Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

9. mars 2020

Oppdatert samling av retningslinjer for søvnforstyrrelser

søvnløshet
Søvnapné oppdages gjerne først av partneren. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har samlet retningslinjer på norsk, skandinaviske språk og engelsk innen psykisk helse-feltet. Her er retningslinjene for søvnforstyrrelser.

Søvnvansker kan arte seg forskjellig. Noen har problemer med at de ikke klarer å sovne, noen våkner for tidlig, og andre har en tendens til å falle i søvn når som helst. Ofte er søvnvanskene et symptom på underliggende problemer. Søvnforstyrrelser kan ha mange årsaker, så det er viktig med en grundig utredning før man starter behandling.

I Norge har vi et nasjonalt kompetansesenter for søvnforstyrrelser. Det kalles for SOVno.no og holder fysisk til på Haukeland universitetssykehus. Senteret utgir et tidsskrift, Søvn, som kommer ut to ganger i året. SOVno driver formidling, forskning og fagutvikling innen søvn, og de har laget en veileder om søvnproblemer som vi har lenket til: Søvnproblemer – hvordan skal de behandles

Hvis du skal behandle barn med søvnproblemer, har Veileder i barne- og ungdomspsykiatri et kapittel om søvnproblemer. Er det aktuelt med legemiddelbehandling, vil Legemiddelhåndboka være naturlig å slå opp i. Der er det også et eget kapittel om søvnvansker.

Insomni

Helsebiblioteket har lenket til disse retningslinjene:

Narkolepsi

Har pasienten din narkolepsi, finnes det en norsk veileder og et kapittel i oppslagsverket UpToDate:

PTSD

Mennesker med posttraumatisk stresslidelse vil ofte ha problemer med søvnen. Vi har derfor inkludert en retningslinje for PTSD her:

Post-traumatic stress disorder: the management of PTSD in adults and children in primary and secondary care

Aktuelle lenker:

Retningslinjer for søvnforstyrrelser hos Helsebiblioteket

Relevante søkeord: søvnløshet, søvnproblemer, insomni, parasomni, narkolepsi, ptsd, søvnlidelser, søvnvansker

Dette er en oppdatert utgave av  en artikkel som tidligere har stått i PsykNytt 03.02.2014.

Her finner du skåringsverktøy for rusproblemer

ung narkoman mann
Helsebiblioteket har samlet tester for forskjellige typer avhengighet. Ill.foto: Colourbox.

Behandler du pasienter med rus- og avhengighetsproblemer? Da kan du ha nytte av skåringsverktøy og tester på Helsebiblioteket.

Helsebiblioteket har samlet skåringsverktøy som er fritt tilgjengelige på norsk. Slike tester finnes for de fleste områder innen psykisk helse. Skåringsverktøy er blant Helsebibliotekets mest brukte ressurser.

Rus- og avhengighetstestene finner du på sidene for rus og avhengighet. Her finner du mye brukte tester som AUDIT, DUDIT, TWEAK, Bendep-SRQ med flere. DUDIT finnes også i en samisk versjon.

Testene dekker i skrivende stund temaene:

For barn og ungdom finnes det et eget tilleggshefte av Kiddie-SARS som vurder rusmisbruk.

Det finnes et eget skåringsverktøy for å vurdere bedring av rusmisbruk: SURE – Substance Use Recovery Evaluator.

Testene skal kun brukes av fagfolk med tilstrekkelig kompetanse. Selvutfyllingsskjemaer kan utfylles av pasienter veiledet av kyndig fagperson.

Vet du om tester som er gratis tilgjengelige på norsk og som vi mangler? Send oss gjerne en mail.

Aktuelle lenker:

Alle skåringsverktøy om rus på Helsebiblioteket

Helsebibliotekets sider for rus og avhengighet

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som tidligere har vært publisert i PsykNytt 18.04.2016.

Svar på spørsmål om legemidler og bipolar lidelse (RELIS)

forskjellige ansiktsuttrykk i samme ansikt
Mange legemidler kan være aktuelle ved bipolar lidelse. Ill.foto: Colourbox.

Relis er en nasjonal tjeneste som gir helsepersonell svar på spørsmål om legemidler. Her er svarene Relis har gitt om bipolar lidelse det siste året:

Foreldrenes utdanningsnivå påvirker barnas psykiske helse (FHI)

barn og foreldre leser på PC
Høy utdanning hos foreldrene gir gode livsbetingelser for barna. Ill.foto: Colourbox.

Foreldrenes utdanningsnivå kan være en medvirkende årsak til om barna får eller ikke får ADHD-symptomer og/eller problemer på skolen. Trolig er det ikke utdanningsnivået i seg selv som påvirker barna, men livsbetingelsene som utdanningsnivået skaper.

Barn som har foreldre med kort utdanning, vokser opp med livsbetingelser som øker barnas risiko for skoleproblemer og ADHD-symptomer. Det viser en stor studie fra Folkehelseinstituttet.

Barn som har foreldre med kort utdanning, gjør det dårligere på skolen og har oftere symptomer på ADHD og depresjon enn andre barn. Det er kjent kunnskap. I denne nye studien har forskerne prøvd å finne ut hva som er årsaken – kan forskjellen skyldes genetisk sårbarhet eller spesielle miljøfaktorer? Forskerne konkluderer med at foreldrenes utdanningsnivå påvirker barnas ADHD-symptomer og skoleprestasjoner.

– Det er trolig ikke utdanningsnivået i seg selv som påvirker barna, men de sosiale og økonomiske livsbetingelsene som utdanningsnivået skaper, presiserer forsker Fartein Ask Torvik ved Folkehelseinstituttet. Han er førsteforfatter på studien som er publisert i tidsskriftet Journal of Child Psychology and Psychiatry.

Les mer: Foreldrenes utdanningsnivå påvirker barnas psykiske helse (FHI)

Bruk av sovemedisiner hos barn øker risiko for ADHD (ROP)

barn som sover
Sovemiddelet alimemazin (Vallergan) er relativt hyppig brukt i Norge på barn mellom 0 og 3 år. Ill.foto: Colourbox.

Barn under tre år som bruker søvnmiddelet alimemazin har økt risiko for å utvikle ADHD i skolealder, viser Ingvild Holdøs doktorgrad. NKROPs seniorforsker Jørgen Bramness er hovedveileder for prosjektet.

Av Frøy Lode Wiig

Ph.d.-stipendiat Ingvild Holdø skal forsvare sin doktorgradsavhandling om bruk av søvnmiddelet alimemazin hos barn under tre år. Avhandlingen har tittelen “Use of Alimemazine and Other Hypnotics in Infants and Toddlers. A pharmacoepidemiological study”. Holdø disputerer ved Universitetet i Oslo fredag 17. januar. Praktisk om disputasen Tid: Fredag 17. januar, kl. 13.15. Sted: Gamle festsal, Domus Academica, UiO Prøveforelesning: Kl. 10.15 over oppgitt tema: ‘Globalt og regionalt varierende forekomst og behandling av ADHD – mulige forklaringer.’    Sovemiddelet alimemazin (Vallergan) er relativt hyppig brukt i Norge på barn mellom 0 og 3 år, men man vet lite medikamentets effekt på søvnproblemer hos små barn.   Holdøs doktorgradsarbeidet viser at barn som ble gitt alimemazin i sine tre første leveår hadde høyere sannsynlighet for å bli diagnostisert med ADHD i skolealder enn barn som ikke brukte søvnmiddelet. Blant jenter som hadde fått to eller flere forskrivninger av alimemazin før fylte tre år var risikoen for en ADHD-diagnose i skolealder tredoblet.

Les mer: Bruk av sovemedisiner hos barn øker risiko for ADHD (ROP)

Red.anm.: Denne saken ble publisert på ROP.no 15.01.2020. Vi anså saken som viktig, så vi har tatt den med selv om disputasen har funnet sted.

– Språkanalyse må erstatte empirisk forskning (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

par som leser i parken
Empirisk forskning er ikke den eneste veien til innsikt. Ill.foto: Colourbox.

Overvurderingen av det empiriske og undervurderingen av det selvfølgelige har ført oss inn i teoretiske og metodiske blindgater og til en praktisk lite anvendbar psykologi.

Av Jan Smedslund

Et yrkesliv som akademiker og praktiker har fått meg til å undre over hvor mye og på hvilken måte psykologers reelle viten og ferdigheter har økt de siste hundre årene. Særlig er jeg i tvil om det enorme og stadig stigende antallet empiriske studier gir forventet resultat.

Hvis resultatet faktisk har uteblitt, hvordan kan dette forklares, og hvorfor fortsetter forskningen allikevel i det samme, tilsynelatende ufruktbare sporet? Jeg tror at innsamlingen av data blir holdt ved like av et sosialt belønningssystem (grader og stillinger) og fortsetter fordi man ikke har gjort en tilstrekkelig grundig vurdering av holdbarheten av de forutsetninger man implisitt bygger på, og som ikke tar i betraktning særegne trekk ved psykologiske fenomener.

Den ensidige vektleggingen av empirisk forskning går også parallelt med en manglende erkjennelse av hvor mye som er nødvendig sant i psykologien, og av at det ikke er mulig å finne noe prinsipielt nytt i faget. Psykologi handler om oss selv, og kanskje kan vi ikke oppdage noe grunnleggende nytt om oss selv da vi ikke kan se oss selv utenfra. En analogi er at man ikke kan blåse opp en ballong innenfra.

Les mer: Språkanalyse må erstatte empirisk forskning (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: