Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

16. mars 2020

Koronavirus og psykisk helse: råd til helsepersonell, befolkning og andre fra WHO

Koronavirus
De strenge smitteverntiltakene mot koronaviruset gjør det svært viktig også å ta vare på den mentale helsen. Ill.foto: Mostphotos.

WHO utga 12. mars 31 råd om koronavirus og psykisk helse. Rådene gjelder pasienter, helsepersonell, ledere, omsorgspersoner til barn, eldre, pasienter med underliggende sykdom og personer i isolasjon. 

Her er noen av anbefalingene:

  • Helsepersonell må få nok hvile, mosjon og ernæring, og opprettholde kontakt med familie og venner.
  • Befolkningen forøvrig anbefales å innhente informasjon en eller to ganger daglig for å unngå for mye bekymring.
  • Ledere må sikre at kolleger har mulighet for å gi hverandre sosial støtte.
  • Omsorgspersoner for barn anbefales å opprettholde familiens daglige rutiner så mye som mulig, eller finne nye rutiner.
  • Eldre og personer med underliggende sykdom anbefales enkel, daglig fysisk trening for å opprettholde mobilitet og forebygge kjedsomhet.

Du finner alle rådene her: Mental Health and Psychosocial Considerations During COVID-19 Outbreak

Relevante søkeord: coronavirus, koronavirus, COVID-19, COVID19, psykisk helse

 

Her finner du skåringsverktøy for seksualfunksjon

ungt par i senga
Rapporten inneholder tester for både kvinner og menn. Ill.foto: Mostphotos.

I den systematiske oversikten Effekter av seksualterapeutiske intervensjoner for seksuelle problemer finner du en rekke skåringsverktøy for seksualfunksjon. 

Skåringsverktøyene dekker temaer som impotens, for tidlig sædavgang, endringer i seksualfunksjon, lubrikasjon, seksuell lyst, manglende seksuell lyst og orgasme, samt seksuell dysfunksjon hos kvinner. Rapporten ble publisert i 2012 av det daværende Kunnskapssenteret for helsetjensten og er publisert som en pdf-fil hos Folkehelseinstituttet.

Blant skåringsverktøyene for menn finner du:

  • Kort seksuell symptomliste (Brief sexual symptom checklist, s. 160)
  • IIEF-5 International Index of Erectile Function (kortversjon s.161)
  • IIEF-15 International Index of Erectile Function (s. 162)
  • IPE Index of Premature Ejaculation (s. 164)
  • PEDT Premature Ejaculation Diagnostic Tool (s. 165)

Blant skåringsverktøyene for kvinner finner du:

  • Kort screening test for seksuell dysfunksjon hos kvinner (s. 166)
  • DSDS – screening for hypoaktiv seksuell dysfunksjon hos kvinner (s. 167)
  • FSDS-R Female sexual distress scale – revised (s. 168)
  • FSFI seksuell funksjonsindeks kvinner (s. 169)
  • BISF Brief Index of Sexual Function (women s. 175)

Det finnes også skåringsverktøy for begge kjønn:

  • CSFQ-1 Forandring i seksualfunksjon (s. 171)

Aktuelle lenker:

Les rapporten og finn testene (FHI)

Helsebibliotekets sider for:

Psykisk helse, kjønn og seksualitet

Seksuell helse

Aktuelle søkeord: seksualfunksjon, seksuell dysfunksjon, impotens, skåringsverktøy, tester

Pakkeforløp for psykisk helse får stryk i ny rapport (Dagens Medisin)

Venting i kø
Pakkeforløp stiller krav til hvor lang ventetiden maksimalt kan være. Ill.foto: Colourbox.

– Innføring av pakkeforløp ser ikke ut til å gi nevneverdig utslag på tid brukt på samhandling, verken med henviser eller kommunen, heter det i den første evalueringen av pakkeforløp for psykisk helse og rus. – Alvorlig, mener Psykologforeningen.

Pakkeforløp for psykisk helse og rusbehandling ble formelt innført for ett år siden. Den første evalueringen, utført av Sintef, offentliggjøres fredag. Den tar for seg fagfolks erfaringer etter det første året: De ansatte er svært kritiske til hvordan det hele fungerer, viser den.

Blant annet oppgir 68 prosent av de spurte, at pakkeforløpet i liten grad, eller ikke i det hele tatt, har bidratt til mer sammenhengende og koordinerte forløp. Å bedre dette var poenget med at man innførte pakkeforløpene.

Les hele artikkelen her: Pakkeforløp for psykisk helse får stryk i ny rapport (Dagens Medisin)

Nye diagnosekriterier for insomni og sammenhengen mellom insomni, angst og depresjon (Tidsskrift for Den norske legeforening)

søvnløshet
Sammenhengen mellom insomni, depresjon og angst forsterkes med de nye diagnosekriteriene. Ill.foto: Colourbox.

I klassifikasjonssystemet Diagnostic Statistical Manual of Mental Disorders, versjon 5 (DSM-5) er diagnosekriteriene for insomni endret. De samme endringene ventes i International Classification of Diseases, versjon 11 (ICD-11).

Av Inger Sofie Olufsen, Marie E. Sørensen, Bjørn Bjorvatn

I denne studien ser vi på hvilken effekt endringene i diagnosekriteriene for insomni har på sammenhengen mellom insomni, angst og depresjon.

Materiale og metode

Studien er basert på en spørreundersøkelse med 68 spørsmål som ligger på hjemmesiden til Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer. Undersøkelsen åpnet i 2012, våre data ble hentet ut i 2016. Undersøkelsen inkluderte validerte spørreskjema for insomni, angst og depresjon: Bergen insomniskala og Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS).

Resultater

48 932 deltakere fylte kriteriene for insomni basert på DSM-IV. Av disse fylte 42 873 (87,6 %) kriteriene for insomni også i DSM-5, de resterende 6 059 (12,4 %) fylte ikke de nye kriteriene. Blant deltakere som fylte kriteriene for insomni i henhold til DSM-IV, var det 46 704 som også svarte på spørsmålene om angst og depresjon. Forekomsten av mulig angst (HADS-A ≥ 8) blant dem som fylte de nye kriteriene var 25 708 (62,9 %), mens forekomsten av mulig depresjon (HADS-D ≥ 8) var 15 591 (38,1 %). Blant deltakere som ikke fylte de nye kriteriene, var forekomsten signifikant lavere: mulig angst 2 791 (48,1 %) og mulig depresjon 1 763 (30,4 %) (begge p < 0,001).

Fortolkning

Studien indikerer at de nye diagnosekriteriene for insomni forsterket sammenhengen mellom insomni, angst og depresjon. Dette betyr trolig at flere pasienter med insomni vil ha komorbid psykisk lidelse med de nye diagnosekriteriene.

Les mer: Nye diagnosekriterier for insomni og sammenhengen mellom insomni, angst og depresjon (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Personer med hjerneslag får trolig noe bedre hukommelse med kognitiv rehabilitering (FHI)

pleier og eldre kvinnelig pasient ved bord, med nettbrett
Bra på kort sikt, men mer usikker effekt på lenger sikt. Ill.foto: Colourbox.

Kognitiv rehabilitering kan gi noe bedre hukommelse på kort sikt for personer som har hatt hjerneslag.

Kognitiv rehabilitering har trolig liten eller ingen effekt på hukommelse på lang sikt eller på opplevd livskvalitet. Det viser en Cochrane-oversikt.

Hva sier forskningen? I systematiske oversikter samles og vurderes tilgjengelig forskning. I denne systematiske oversikten har forfatterne samlet forskning om effekt av kognitiv rehabilitering hos personer med hjerneslag sammenlignet med ingen behandling. Resultatene viser at, sammenlignet med vanlig behandling, vil kognitiv rehabilitering:

  • trolig føre til noe bedre hukommelse på kort sikt
  • muligens ha liten eller ingen effekt på hukommelse på lang sikt

Les mer: Personer med hjerneslag får trolig noe bedre hukommelse med kognitiv rehabilitering (FHI)

Bokanmeldelse: Gruppeterapiens frigjørende potensial (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

bokforside
Gruppeterapi som behandlingsmetode møter ofte skepsis.

Jeg skulle ønske denne boka hadde vært tilgjengelig da jeg selv var fersk gruppeterapeut.

Anmeldt av  Lene Zander Løkken

“I en terapitime jeg hadde sammen med moren din, sa jeg at jeg hadde funnet en metode, og at den fungerte, og at jeg ikke ville eller torde å endre på den. Terapeuten sa med et smil at metoden nettopp ikke fungerte, siden jeg var et dypt ensomt menneske. Men hvis det føles bra å være ensom, da? sa jeg. Det er aldri bra å være ensom, sa hun. Jeg tror hun tar feil, men det kan hende jeg gjør det fordi det truer fortellingen min, hvem jeg er for meg selv, som jeg holder fast ved gjennom all slags vær og alle årstider, selv om den innebærer at jeg er nedtrykt hver eneste morgen jeg våkner, og selv om jeg er kontinuerlig jaget av skyld og skam, for tross alt fungerer det, slik skallet fungerer for krabben der den krabber sidelengs i mørket på havets bunn (…)” Karl Ove Knausgård, Om sommeren, 2016

Karl Ove Knausgårds varemerke er det grenseløst selvutleverende. Han beskriver usikkerhet, selvforakt og eksistensiell ensomhet med en kjølig distanse, og kommer ubehagelig nær. Synnøve Ness Bjerkes lærebok om gruppeterapi har også fokus på ensomhet, relasjoner og skammens begrensninger, men beskrivelsen av forsøkene på å frigjøre seg og komme nær er diametralt motsatte.

Forfatteren, som er psykiater, gruppeanalytiker, veileder og undervisningsleder ved Institutt for gruppeanalyse i Oslo, innleder med det første hinderet gruppeterapi som behandlingsmetode ofte møter, nemlig skepsis. Et paradoks, når ensomhet er et større problem for folkehelsen i vestlige land i dag enn eksempelvis summen av problemer knyttet til overvekt, røyking og alkoholbruk. Hun plasserer mennesket biologisk og sosialt som et «gruppedyr», med beskrivelser av gruppers grunnleggende betydning for identitet. Hun belyser de sterke positive kreftene i grupper, så vel som de potensielt destruktive via gruppeterapiens historie.

Les mer: Gruppeterapiens frigjørende potensial (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Synnøve Ness Bjerke. Gruppeterapi. Grunnleggende om  hvorfor og hvordan, Gyldendal, 2018.  304 sider

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: