Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

23. mars 2020

Korona-krisen og psykisk helsearbeid (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

tom restaurant
Stenging av serveringssteder er ett av de mange tiltakene som kan øke sosial isolasjon. Ill.foto: Mostphotos.

Koronavirus-epidemien og tiltakene for å stoppe spredning får konsekvenser for de med psykisk helse og rusutfordringer. NAPHA har opprettet en temaside om situasjonen for de kommunale psykisk helse og rustjenestene. Denne oppdateres daglig.

NAPHA vil bidra til godt psykisk helsearbeid i kommuene i unntakstilstanden vi alle er i. På denne siden samler vi informasjon som kan være nyttig for tjenestene akkurat nå.

Helsedirektoratets anbefalinger

Følg med på informasjon fra Helsedirektoratet, som har oppdaterte anbefalinger og informasjonsmateriell for helsepersonell og andre offentlige aktører.

Søndag 15. mars kom retningslinjer for å ivareta personer med rus- og psykiske lidelser i kommunene. Disse har vi omtalt på napha.no.

NAPHA heier på dere i de kommunale psykisk helse- og rustjenestene. Vi vil synligjøre situasjonen brukere av tjenestene, pårørende og dere står i i disse dager. Vi vil undersøke og forstå konsekvenser, og fange opp gode tiltak.

Brukere av tjenestene

Krisen innebærer en ny usikkerhet for mange brukere av tilbud og behandling i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Solveig Kjus, medforsker i NAPHA, skriver om dette i innlegget Jeg kjenner på en snikende redsel.

Les mer: Korona-krisen og psykisk helsearbeid (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

Klozapin og koronavirusinfeksjon (Relis.no)

blodprøvetaking
Hyppig blodprøvetaking kan være en risikofaktor. Ill.foto: Mostphotos.

SPØRSMÅL: Mange psykiatriske pasienter behandles med klozapin (Leponex). Agranulocytose, noe som kan redusere bakterieforsvaret, er en kjent bivirkning av klozapin.

Vil klozapin også redusere virusforsvaret? Er noe kjent om koronavirusinfeksjoner hos pasienter behandlet med klozapin? Er disse pasientene ekstra utsatt for å få viruset? Kan de få et mer alvorlig forløp? Bør eventuelt pasienter med risiko for å bli smittet avslutte behandlingen med klozapin?

Svar

En avdeling av National Health Service (NHS) i England har utgitt en kort anbefaling til pasienter som behandles med klozapin. De skriver at dersom du bruker klozapin er det viktig at du fortsetter å ta medisinen. Det er ingen konkret evidens for at det å behandles med klozapin gir større risiko for å bli smittet av koronavirus eller et mer alvorlig forløp av koronavirus-sykdom, Covid-19. Folkehelseinstituttet (FHI) angir at det er mulig at personer med nedsatt immunforsvar (også der det skyldes medikamentell behandling) har økt risiko for alvorlig forløp av Covid-19. Det er likevel ikke grunnlag for å fraråde oppstart eller stoppe pågående immunsupprimerende behandling. Dersom personer som bruker immunsupprimerende behandling blir syke, anbefales det å kontakte egen lege for råd med hensyn til medisinering, prøvetagning og undersøkelse. Oppdatert informasjon om endring av anbefalinger finnes fortløpende på FHI sine nettsider. Behov for hyppig (blod)prøvetagning kan øke smitterisiko, men dette må vurderes opp mot behov for oppfølging og tiltak som gjennomføres i forbindelse med prøvetagningen. Personer som røyker har mulig også en høyere risiko for alvorlig forløp av Covid-19 . Hos pasienter med schizofreni er andelen røykere spesielt høy, over 80 %. Et vesentlig poeng for klozapin er at behandlingen er indisert til pasienter med alvorlig sykdom, som ofte ikke har gode alternativer.

Konklusjon

Det foreligger ingen konkret evidens for at det å behandles med klozapin gir større risiko med hensyn til koronavirus. Vi kan ikke utelukke at pasienter som er immunsupprimert på grunn av medikamentindusert agranulocytose har økt risiko for å bli smittet med koronavirus eller økt risiko for et mer alvorlig forløp av Covid-19, men det er ikke grunnlag for å fraråde oppstart eller stoppe pågående behandling med klozapin. Eventuell risiko for Covid-19 eller et alvorlig forløp må veies mot risikoen for tilbakefall eller forverring av pasientens schizofreni/psykose.

Dato for henvendelse: 20.03.2020 RELIS database 2020; spm.nr. 8034, RELIS Midt-Norge

Les mer: Klozapin og koronavirusinfeksjon (RELIS)

6 av 10 friske med rask psykisk helsehjelp (FHI)

Tvillinger i vinterlandskap
Rask hjelp gjorde flere friske. Ill.foto: Colourbox

6 av 10 personer med lett eller moderat angst eller depresjon ble friske gjennom det kommunale tilbudet «Rask psykisk helsehjelp». Det viser en studie ledet av Folkehelseinstituttet.

Resultatene fra studien ble nylig publisert i «Psychotherapy & Psychosomatics», et av de ledende vitenskapelige tidsskriftene på feltet. 3 av 10 ble friske i kontrollgruppen.

– Til sammenligning ble 32 prosent av klientene i kontrollgruppen regnet som friske etter seks måneder, sier Robert Smith, forsker ved Folkehelseinstituttet. Kontrollgruppen fikk normal kommunal oppfølging, for eksempel fra fastlege eller psykolog, andre tilbud i kommunen eller ingen behandling.

Les mer: 6 av 10 friske med rask psykisk helsehjelp (FHI)

Bruken av tvang i psykisk helsevern er ikke vesentlig redusert (Helsedirektoratet)

Tvang
Manglende samtykkekompetanse er et vilkår for å bruke tvang. Ill.foto: Colourbox.

Bruken av tvang i psykisk helsevern er ikke vesentlig redusert etter at vilkårene for bruk av tvang ble innskjerpet i 2017. Det viser en analyse som Helsedirektoratet har gjort på oppdrag for Helse- og omsorgsdepartementet.

Fravær av nedgang kan skyldes større oppmerksomhet på at det skal fattes vedtak hvis pasienten mangler samtykkekompetanse.

Fra 1. september 2017 ble manglende samtykkekompetanse innført som vilkår for å bruke tvungent vern og tvungen behandling i det psykiske helsevernet. Vilkåret gjelder alle pasienter som ikke utgjør en fare for eget liv eller andres liv eller helse. Det var forventet at lovendringen ville redusere spesielt varigheten av tvungent vern og tvangsbehandling som vedlikeholdsbehandling.

Les hele saken: Bruken av tvang i psykisk helsevern er ikke vesentlig redusert (Helsedirektoratet)

Fedres deltagelse i utredning og behandling av barn og ungdom med angstlidelse (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

far og sønn som fisker
Fedres involvering blir ansett som viktig av mange. Ill.foto: Colourbox.

Fedre deltar sjeldnere enn mødre i behandling av barn og unge med angst. Hvorfor? Vi fant at fedre deltok i større grad i utredning og timer med psykoedukasjon enn i behandlingstimer.

Ingen av de øvrige faktorene vi undersøkte, var imidlertid signifikant relatert til fedrenes deltagelse. Involvering av foreldre i utredning og behandling av barn og unge er viktig i klinisk arbeid i barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP). Mange evidensbaserte behandlingsprogrammer i BUP i dag vektlegger stor grad av foreldreinvolvering, for eksempel Parent Management Training – Oregon (Serketich & Dumas, 1996), Friends For Life (Barret, 2004), Chilled (Lyneham, Schniering, Wignall, & Rappee, 2006), traumefokusert kognitiv atferdsterapi (Cohen, Mannarino, & Deblinger, 2006) og familiebasert behandling for spiseforstyrrelser (Lock & Le Grange, 2013).

Flere metaanalyser (Barmish & Kendall, 2005; In-Albon & Schneider, 2007) viser at det ikke er sammenheng mellom foreldres deltagelse i kognitiv atferdsterapi (KAT) og økt effekt av behandling av barn med angstlidelser. En meta-analyse av Manassis og medarbeidere (2014) viser imidlertid at foreldreinvolvering i noen sammenhenger bidrar til å opprettholde langtidseffekter av KAT. Vi ser mer stabile effekter over tid når terapeutene overfører kontroll og grunnleggende ferdigheter i behandlingen til foreldrene, og veileder dem i strategier som støtter barna i å gradvis eksponere seg for angstprovoserende situasjoner.

Les mer: Fedres deltagelse i utredning og behandling av barn og ungdom med angstlidelse  (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Bokanmeldelse: Brudd på heteronormen – de store perspektivene (Tidsskrift for Den norske legeforening)

To menn med armene rundt hverandre
Boka er spesielt nyttig for leger som jobber internasjonalt, mener anmelderen. Ill.foto: Colourbox

Historielesing er spennende, ikke bare fordi den gir oss innsikt i hva som har skjedd, men også et perspektiv på hva som kunne gått annerledes.

Anmeldt av Berit Austveg   

Det gjelder ikke minst historikken om hvordan medisinere, lovgivere, språkvitere, kulturhistorikere, religiøse ledere og andre har sett på sex som ikke har fulgt heteronormen. Boken har nok «den opplyste allmennhet» som målgruppe, men bør også være av interesse for leger fordi seksualitet er så sentralt for helsen. Jeg tror den vil være særlig nyttig for leger som har et globalt eller internasjonalt perspektiv i arbeidet sitt. I slikt arbeid kan vi møte syn som kan virke fremmed, men som har vært gjengs i vårt eget land i fjern eller nær fortid.

Les mer: Brudd på heteronormen – de store perspektivene (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Hanne Marie Johansen. Skeive linjer i norsk historie frå norrøn tid til i dag 247 s. Oslo: Samlaget, 2019. Pris NOK 389 ISBN 978-82-521-9481-4

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: