Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

30. mars 2020

Retningslinjer om psykoselidelser samlet

dobbelteksponering mann som holder hendene foran ansiktet
Helsebiblioteket har både norske og skandinaviske retningslinjer om psykoselidelser. Ill.foto: MostPhoto.com.

Helsebiblioteket har en egen samling av retningslinjer for schizofreni og psykoser. Du finner lenker til retningslinjene lenger nede i artikkelen.

For det meste består Helsebibliotekets retningslinjesamlinger av norske retningslinjer, men på psykisk helse-området er det også lagt inn lenker til utenlandske retningslinjer, da først og fremst skandinaviske eller engelskspråklige retningslinjer.

Den gjeldende norske retningslinjen er fra 2013, mens den danske er et par år nyere, fra 2015. Du finner lenker til dem på Helsebibliotekets sider for schizofreni og psykose.

Du finner også lenker til retningslinjer og råd for fagområdet schizofreni og psykose fra britiske NICE. Hvis du vil følge med på hva som kommer av behandlinger i det engelske språkområdet, kan du sjekke hvilke BMJ Best Practice anbefaler, for eksempel om kommende behandlinger for schizofreni.

Aktuelle lenker:

Aktuelle søkeord: retningslinje, retningslinjer, psykose, schizofreni, psykoselidelser, psykoselidingar

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som tidligere har stått i PsykNytt 30.10.2017.

Kliniske råd for nedtrapping av legemidler (ROP)

mann som holder en tablett mellom fingrene
Forfatterne understreker at noen pasienter vil ha behov for langvarig medisinering. Ill.foto: Colourbox.

Kliniske råd for hvordan man kan trappe ned og eventuelt seponere antipsykotiske legemidlerfor voksne, utgitt av Norsk psykiatrisk forening.

Av Frøy Lode Wiig

NKROP seniorforsker Jørgen G. Bramness har ledet arbeidsgruppen som står bak rådgiveren Kliniske råd for nedtrapping og seponering av antipsykotiske legemidler. Forfatterne understreker at antipsykotiske legemidler er en viktig og nødvendig del av behandling for pasienter med psykose og ved en rekke andre lidelser.

Data fra Reseptregisteret viser at i underkant av 125 000 nordmenn hentet ut minst én resept på antipsykotiske legemidler i 2017. Dette inkluderer også litium, som brukes i behandling av bipolar lidelse. Arbeidsgruppen har gjennomgått eksisterende forskning for å gi svar på spørsmålet: Hvordan bør nedtrapping av antipsykotiske legemidler foregå.

Forfatterne understreker at noen pasienter vil ha behov for langvarig, kanskje livslang medisinering med antipsykotiske legemidler. De kliniske rådene om nedtrapping og seponering som nå er utgitt gjelder der hvor man har bestemt at nedtrapping skal gjøres.

Les mer: Kliniske råd for nedtrapping av legemidler (ROP)

Psykiske problem kombinert med høgt alkoholinntak aukar risikoen for tidleg død (FHI)

Trist mann som ser på vinflaske
Kombinasjon av psykisk sjukdom og høgt alkoholkonsum gir ekstra risiko. Ill.foto: Colourbox

Psykiske problem kombinert med høgt alkoholinntak aukar risikoen for tidleg død.

Risikoen for tidleg død doblar seg dersom ein har psykiske problem og drikk meir enn to glas vin per dag i gjennomsnitt. Det viser ein studie som Folkehelseinstituttet har leidd.

– Konklusjonen vår er at høg alkoholbruk og psykiske problem er sterkare knytt til negative helseutfall når dei opptrer saman enn kvar for seg, seier forskar Eirik Degerud.

Ei gruppe forskarar frå Folkehelseinstituttet, Universitetet i Oslo og University of Bristol har talfesta sjansen for å døy blant personar som rapporterer ulike kombinasjonsnivå av alkoholbruk og mentale helseproblem. Forskarane studerte rundt 200 000 nordmenn i 40-åra ved bruk av helseundersøkingar og Dødsårsaksregisteret. Dei undersøkte dødelegheita blant desse personane gjennom to tiår. I løpet av omlag 20 år døydde rundt 20 000 av dei 200 000 som vart studerte, altså rundt 10 prosent. Blant dei 400 som oppga at dei hadde psykiske problem kombinert med høgt alkoholinntak,  døydde rundt 100 personar, meir enn 20 prosent. Sjansen for å døy var altså dobbelt så høg i denne gruppa samanlikna med forventa dødelegheit i heile gruppa.

Les meir: Psykiske problem kombinert med høgt alkoholinntak aukar risikoen for tidleg død (FHI)

Hver tiende som dør i selvmord har vært til rusbehandling (NAPHA)

Rusmisbruker gjør klar heroin i en skje
Ti prosent av alle selvmord i Norge skjedde under eller etter behandling i Tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Ill.foto: Colourbox

Hver tiende som dør i selvmord har vært til rusbehandling -En stor og viktig gruppe å nå for å klare å forebygge flere selvmord, mener forsker og psykologspesialist Fredrik Walby.

Av Roald Lund Fleiner

Han ledet arbeidet med en ny rapport, som viser at 480 selvmord i perioden 2009-2017 skjedde under eller etter behandling i Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).

– Dette utgjør 10 prosent av alle selvmord i Norge i samme periode. Det er en stor og viktig gruppe å nå for å klare å forebygge flere selvmord. Selvmordsforebygging må integreres i alle tjenester, sier Walby, som er forsker og psykologspesialist ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging.

– Overgangen må planlegges bedre

Han mener det har vært for lite fokus på å forebygge selvmord blant mennesker som er eller har vært i behandling for rusproblemer. Han peker på behov for bedre hjelp i overgangen etter utskrivning fra opphold i TSB.

– De kommer fra tett oppfølging, og over i en situasjon der de selv må håndtere ruskontroll, angst, depresjon og mange andre problemer. Det er viktig at denne overgangen planlegges mer systematisk, i samarbeid mellom TSB og de som skal følge opp videre, som ofte vil være kommunen, sier Walby.

Les mer: Hver tiende som dør i selvmord har vært til rusbehandling (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

Bokanmeldelse: Treffsikkert om traumebehandling (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

bokforside
Traumeinteresserte terapeuter vil sette pris på denne boka.

Traumefokusert kognitiv adferdsterapi (TF-CBT) bør også kunne gi terapeuter uten erfaring med modellen selvtillit til å prøve den ut.

Av Lise Tveter

Mange psykologer i barne- og ungdomsfeltet kjenner til traumefokusert kognitiv adferdsterapi (TF-CBT) gjennom studier, videreutdanning eller implementeringsprosjektet til Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Selv leste jeg første engelske utgave av boken på profesjonsstudiet, og har siden fått TF-CBT-trening via implementeringsprosjektet.

Etter at andre utgave kom ut i 2017, er boken nå oversatt til norsk, noe BUP-er i implementeringsprosjektet og traumeinteresserte terapeuter nok vil sette pris på.

Praktisk verktøy i terapi

Behandling av traumer og traumatisk sorg gir en systematisk opplæring i en terapiform som har et godt evidensgrunnlag, er vel gjennomtenkt og har en logisk oppbygging. Forfatterne gir en grundig innføring i traumer og traumereaksjoner, før det gis en steg-for-steg-oppskrift på hvordan man kan jobbe med behandling i en komponentbasert TF-CBT-modell. Komponentene fungerer på et vis som puslespillbrikker som kan brukes som separate og nyttige deler, men der alle må på plass for å oppnå det beste resultatet. Gjennomgangen er grundig og ryddig, og burde også kunne gi terapeuter uten tidligere erfaring med TF-CBT kunnskap og selvtillit til å prøve ut modellen.

Judith A. Cohen, Esther Deblinger, Anthony P. Mannarino. Behandling av traumer og traumatisk sorg hos barn og ungdom. Universitetsforlaget, 2018. 392 sider

Les mer: Treffsikkert om traumebehandling (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Bokanmeldelse: Forfatterne gjør både psykoanalysen og uforståelige barn begripelige (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

bokforside
Fullspekket med forskning og klinisk praksis, men også historie og filosofi.

Siden studietida har jeg lidd av moderat lesevegring, og jeg leser i grunnen kun det jeg virkelig må.

Da jeg gikk ut i barselpermisjon fra jobben min i BUP, fikk jeg imidlertid plutselig for meg at jeg ville titte på den relativt nye boka Det uforståelige barnet – kanskje forståelig nok.

Som kommende mamma var jo tittelen i seg selv appellerende. Boka viste seg å være en høydare! Den er fullspekket med forskning og klinisk praksis, men også historie og filosofi. Boka har intet mindre enn 13 kapitler, og retter seg mot både foreldre og oss som jobber med barn. Jeg likte at de gjennomgående holder oppe en undring rundt barnets indre opplevelse.

Anders Flækøy Landmark og Line Indrevoll Stänicke: «Det uforståelig barnet»

Les mer: Forfatterne gjør både psykoanalysen og uforståelige barn begripelige (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: