Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

måned

april 2020

Smittevernfaglig veileder for psykologer er klar

mann med ansiktsmaske
Dersom en pasient utvikler symptomer på akutt luftveisinfeksjon under behandling skal pasienten få på seg munnbind og behandling avsluttes. Ill.foto: Mostphotos.

Helsedirektoratet har publisert en veileder for smittevernfaglig forsvarlig drift i helsevirksomheter med en-til-en kontakt. Denne gjelder blant annet psykologer.

Veilederen er førende for innholdet i de grunnleggende kravene til smittevern som gjelder for virksomheter inkludert i § 16 i Covid-19-forskriften:

  • fysioterapeuter, herunder manuellterapeuter
  • kiropraktorer
  • optikere
  • fotterapeuter
  • logopeder
  • psykologer
  • virksomheter som tilbyr alternativ behandling
  • andre virksomheter utenfor spesialisthelsetjenesten som tilbyr tjenester som ikke anses som nødvendig helsehjelp

Veilederen gjelder også for tannhelsepersonell, og her er det i tillegg utarbeidet egne anbefalinger for tannhelsetjenesten, publisert i koronavirus-veilederen.

Veilederen stiller krav til ledere og gir råd om:

  • oppmøte og avstand i lokalene.
  • personlig hygiene og fysisk kontakt
  • venterom
  • rengjøring
  • bruk av beskyttelsesutstyr
  • behandlere som selv er i risikogruppe

Les mer: Smittevernfaglig forsvarlig drift i helsevirksomheter med en-til-en kontakt covid-19 (Helsedirektoratet)

Relevante søkeord: koronavirus, covid-19, smittevern, psykologer, fysioterapeuter

Viktig at kommunene ivaretar utviklingshemmedes behov (Helsedirektoratet)

kvinne som ringer på dørklokke
Besøksbegrensning må skje basert på frivillighet. Ill.foto: Mostphotos.

Kommunene har ikke anledning til å innføre generelle besøksforbud og lignende i hjemmene til personer med utviklingshemming.

Helsedirektoratet har via Likestillings- og diskrimineringsombudet, NFU Norge og andre fått kjennskap til at enkelte kommuner har innført generelle besøksforbud og lignende i hjemmene til personer med utviklingshemming.

– Helsedirektoratet minner om at besøksbegrensning i private hjem, som for eksempel leiligheter som leies av personer med utviklingshemming i et bofellesskap, må skje basert på frivillighet og i dialog med tjenestemottakere og eventuelle pårørende, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.

–Det er viktig å ivareta smittevernet, men den beste måten å gjøre det på er gjennom dialog og samarbeid. For enkelte er pårørende en viktig og nødvendig samarbeidspartner og ressurs når smittevernstiltak og tjenestetilbud skal planlegges, sier Guldvog.

Helsedirektoratet viser til anbefalinger om dette i vår veileder under avsnittet om smittevern i tjenester til personer med utviklingshemming.

Vi vil også minne om at barn som bor i barneboliger og liknende har rett til å se sine foreldre og at kommunen må legge til rette for dette.

Les mer: Viktig at kommunene ivaretar utviklingshemmedes behov (Helsedirektoratet)

 

Bruk av tvang går ikke vesentlig ned (ROP)

Avvisende kvinne
Tvang var like mye brukt i 2018 som i 2016. Ill.foto: Colourbox.

 I 2017 ble vilkårene for tvangsbruk skjerpet. Men siden den gang har bruken av tvang i psykisk helsevern ikke gått nevneverdig ned, viser nye tall fra Helsedirektoratet.

Av Frøy Lode Wiig

Fra 1. september 2017 ble manglende samtykkekompetanse innført som vilkår for å bruke tvungent vern og tvungen behandling i psykisk helsevern. Vilkåret gjelder alle pasienter som ikke utgjør en fare for eget liv eller andres liv eller helse. Det var forventet at lovendringen ville redusere spesielt varigheten av tvungent vern og tvangsbehandling som vedlikeholdsbehandling.

Status etter lovendringene

Nå viser nye tall fra Helsedirektoratet at bruken av tvang i psykisk helsevern ikke har gått nevneverdig ned. Tallene er presentert i rapporten Tvang i psykisk helsevern – status etter lovendringene i 2017. Rapporten viser at det ikke har vært vesentlige endringer i antall henvisninger til tvungent vern etter lovendringen.  I 2018 ble det gjort nærmere 12 000 henvisninger til tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern. Dette er samme antall henvisninger som i 2016, året før lovendringene trådde i kraft.

Les mer: Bruk av tvang går ikke vesentlig ned (ROP)

Fysisk aktivitet og sunt kosthald påverkar både psykisk og fysisk helse (FHI)

tre personer som løper i parken
Ein ny studie kastar lys over helsefremmande tiltak ved depresjon, angstlidingar, schizofreni, bipolar liding og andre psykiske lidingar.. Ill.foto: Mostphoto.

Hos personar med psykiske lidingar kan fysisk aktivitet og andre helsefremmande tiltak betre livskvaliteten og redusere symptom på depresjon, viser ein studie frå Folkehelseinstituttet.

Samanlikna med den allmenne befolkninga har personar med psykiske lidingar omtrent dobbelt så stor risiko for død av alle årsaker. Tapte leveår har hovudsakleg samanheng med hjarte- og karsjukdommar, diabetes type 2, kreft og kols (kronisk obstruktiv lungesjukdom).

På oppdrag frå Kreftforeninga har forskarar ved Folkehelseinstituttet utarbeidd ei oversikt over forsking på helsefremmande tiltak hos personar som har depresjon, angstlidingar, schizofreni, bipolar liding eller andre psykiske lidingar.

Tiltaka vart gitt som individuell behandling, gruppebehandling eller via internett. Ulike tiltak var samanlikna med ingen behandling eller ulike behandlingsmetodar.

Betre livskvalitet og betring av symptom på depresjon

Eit av hovudfunna var at helsefremmande tiltak for å førebygge kroppslege sjukdommar kanskje gir betre livskvalitet og betring av symptom på depresjon.

– Derimot har vi ikkje funne forsking som viser om helsefremmande tiltak kan redusere sjukelegheit og dødelegheit hos personar med psykiske lidingar, seier Eva Denison, seniorforskar ved Folkehelseinstituttet.

Les meir: Fysisk aktivitet og sunt kosthald påverkar både psykisk og fysisk helse (FHI)

Rapporten: Helsefremmende tiltak for å forebygge somatiske sykdommer hos personer med psykiske lidelser. Oversikt over systematiske oversikter Dei helsefremmande tiltaka var hovudsakleg tiltak for å fremme sunt kosthald og fysisk aktivitet.

Multisystemisk terapi og traumepsykologi kan forenes (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

kvinne hos psykolog
Multisystemisk terapi (MST) er utviklet for atferdsvansker. Ill.foto: Colourbox.

Multisystemisk terapi (MST) lar seg forene med anbefalinger fra litteraturen om utviklingstraumer. Gjennom multisystemisk terapi kan ungdom få hjelp til å regulere seg på flere sosiale arenaer samtidig.

Av Ida I. Lange-Nielsen og Per Øyvind Svenkerud 

Multisystemisk terapi (MST) er utviklet for atferdsvansker, i en tradisjon som av mange oppfattes å ligge et stykke unna den tradisjonelle traumepsykologien. Tiltaket er kortvarig, familie- og nærmiljøbasert, ofte omtalt som atferdsregulerende, og har vist seg å gi gode resultater i arbeid med ungdom med alvorlige atferdsvansker (Ogden & Hagen, 2006). Behandlingen retter seg mot de sosiale omgivelsene, eller den sosiale økologien, som det heter i MST (Henggeler, Schoenwald, Borduin, Rowland & Cunningham, 2013). Som MST-veiledere får vi ofte høre historier om krenkelser, traumeerfaringer og en barndom uten sensitiv omsorg. Likevel er det skrevet lite om hvordan man i MST arbeider med denne gruppen, og litteraturen MST bygger på, har i liten grad anerkjent traumer som mulig årsak til atferdsvanskene. Det er derfor forståelig at kolleger og samarbeidspartnere er usikre på om MST er egnet for ungdom med traumeerfaringer.

Les mer: Multisystemisk terapi og traumepsykologi kan forenes (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Bokanmeldelse: Følelsenes frelse (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

bokforside
Det er nok emosjonelt sprengstoff i denna boka for mange ukers eller måneders bearbeiding, mener anmelderen.

Klok på følelser er en velskrevet og lettlest introduksjon til følelser og deres betydning. Join the revolution! Eller er det lov å flørte med denne nye religionen uten å bli helt frelst?

Anmeldt av  Ragnhild B. Lygre 

«Disclaimer»: Jeg er ingen anmelder. Selv er jeg livredd for å bli anmeldt. Derfor er dette bare min opplevelse av boka. Eller mine følelser, om du vil.

Emosjonsfokusert terapi er terapifeltets nye snakkis. Boka Klok på følelser er en velskrevet og pedagogisk gjennomgang av grunnlaget for retningen. Forfatterne Jan Reidar Stiegler, Aksel Inge Sinding og Leslie Greenberg skriver om hvordan perspektivet er nyttig i forståelse og arbeid med parforholdet, foreldrerollen og mest av alt hvordan du kan øke din egen emosjonelle kompetanse.

Sinding har de siste årene gjort en god og sympatisk figur i media, noe som gjorde meg umiddelbart positivt innstilt til boka. Som svært bedagelig anlagt elsker jeg tynne bøker (under 300 sider), men her blir jeg dessverre «lurt». Selv om boka er på tilsynelatende bedagelige 221 sider, er det nok emosjonelt sprengstoff her for mange ukers eller måneders bearbeiding. Anse dette som en vennlig advarsel. Dette er ikke nødvendigvis en bok man bare leser, men en man jobber seg igjennom, da den stimulerer til refleksjon rundt egen følelsesmessig fungering.

Les mer: Følelsenes frelse (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Jan Reidar Stiegler, Aksel Inge Sinding, Leslie Greenberg. Klok på følelser – Det følelsene prøver å fortelle deg, Gyldendal, 2018.

Koronaepidemien – en litteraturgjennomgang av psykiske helseplager og tiltak (OUS)

mor og barn med ansiktsmasker spritvasker hendene
Barn er en av de gruppene som vil kunne ha økt risiko for psykiske plager under koronapandemien. Ill.foto: Mostphotos.

Professor Petter Andreas Ringen har, sammen med spesialbibliotekar Eldbjørg Nåheim Eien, laget en litteraturgjennomgang over psykiske helseplager og psykologisk-psykiatriske tiltak ved alvorlige epidemier.

Begge er ansatt ved Forsknings- og innovasjonsavdelingen, Klinikk psykisk helse og avhengighet, Oslo universitetssykehus. Gjennomgangen gjør rede for metoden som er brukt og to typer funn: Psykiske helseplager og tiltak (intervensjoner). 

Dette ble gjort for fire grupper: 1) Befolkningen generelt, 2) personer som er smittet eller i karantene, 3) pasienter med psykiske lidelser og 4) helsepersonell i spesialisthelsetjenesten.

Noen grupper  synes å peke seg ut som spesielt utsatte for psykiske reaksjoner. Et eksempel er personer i risikogrupper for alvorlig infeksjon, som vil kunne ha reell grunn til bekymring og dermed større risiko for angstreaksjoner. Også andre grupper ser ut til å kunne ha større risiko.

I oversikten inngår også en skjønnsmessig oppsummering av funnene – forhold uten belegg i den aktuelle litteraturgjennomgangen er satt i kursiv:

Grupper med økt risiko for psykiske plager:

  • Smittede og syke
  • Pårørende til syke
  • Mennesker i risikosone for alvorlig infeksjon, spesielt eldre
  • Mennesker i karantene
  • Mennesker med psykiske lidelser
  • Migranter, mennesker uten fast bopel
  • Helsepersonell med vedvarende og omfattende eksponering for pasienter med smitte
  • Barn
  • Rusmisbrukere

Generelle tiltak (for hele befolkningen)

  • Korrekt og oppdatert kunnskapsformidling som når alle
  • Regelmessige informasjonsoppdateringer
  • Identifisering av personer i risikosone for å utvikle psykiske lidelser

Tiltak rettet mot risikogrupper

  • Screening for psykiske helseplager, eventuelt via elektroniske medier
  • Spesifikke psykologiske intervensjoner via elektroniske medier
  • Multidisiplinære psykiatriske helseteam
  • Stressmestringstiltak, konkrete mestringstiltak

Tiltak rettet mot psykiatriske pasienter

  • Kompenserende tiltak for frafall av vanlige kontaktarenaer, via digitale plattformer eller oppsøkende tjenester
  • Tilpasset og korrekt informasjon
  • Fokus på å bevare etterlevelse av eksisterende behandlingsplaner, med tydelig kommunikasjon mellom samarbeidspartnere
  • Oppmerksomhet på interaksjonsproblematikk med legemidler
  • Hyppige reevalueringer, vurdering av behov for mer behandlingsinnsats
  • Flere av pasientene vil ha somatiske tilstander som gir ekstra risiko ved smitte. Disse må følges spesielt nøye opp somatisk

Tiltak rettet mot helsearbeidere i spesialisthelsetjenesten

  • Øvelse på arbeid under epidemier, stressmestringsstrategier
  • Oppdatert smittevernberedskap, tilstrekkelig opplæring og utstyr
  • God helsemessig oppfølging
  • Enkle muligheter forå søke psykososial hjelp og støtte, hos kollegaer og hos profesjonelle
  • Tiltak rettet spesifikt mot «frontlinjearbeiderne»
  • Fokus på hvile/søvn og individuelle muligheter for avlastning og tilpasning
  • Vurdere bruk av spesifikke eksisterende programmer for psykososial støtte

Les mer: Litteraturgjennomgang ved covid-19: psykiske helseplager og psykologisk-psykiatriske intervensjoner ved alvorlige epidemier (Oslo universitetssykehus/Legeforeningen)

Her finner du retningslinjer for voldsforebygging og kriminalomsorg

Demonstrasjon mot vold mot kvinner
Arbeidet mot vold foregår på flere plan. Ill.foto: Mostphotos.

Du finner retningslinjer for voldsrisikovurdering og forebygging av voldsutøvelse ved å klikke deg inn på Helsebibliotekets sider for psykisk helse og deretter voldsrisiko og kriminalitet

Helsebibliotekets samling av retningslinjer inneholder flest norskspråklige retningslinjer, men for psykisk helse-feltet har vi inkludert enkelte retningslinjer på skandinaviske språk eller engelsk. Samlesiden for retningslinjene innenfor voldsrisiko og kriminalitet inneholder flest norske retningslinjer.

Der finner du blant annet:

Det finnes også retningslinjer for samarbeidet mellom helsetjenesten og rettspleien/kriminalomsorgen:

Norske myndigheter har vedtatt en Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021)

Aktuelle søkeord: retningslinjer, vold, kriminalitet, voldsrisiko, voldsforebygging, voldsrisikovurdering, kriminalomsorg, kriminelle, psykiatri

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: