Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

4. mai 2020

Telemedisinsk behandling kan være godt alternativ for psykisk helse-feltet

mann med headset
Koronapandemien har gjort det mer aktuelt med digitale konsultasjoner.

Telemedisinsk behandling kan være et godt alternativ når man ikke kan treffe pasientene personlig. Covid-19-epidemien har gjort dette spesielt aktuelt. 

Klinikk psykisk helse og avhengighet, ved Oslo universitetssykehus, har samlet kunnskap om telemedisin siden det ikke var mulig med fysiske konsultasjoner på poliklinikkene. På kort tid har Forsknings- og innovasjonsavdelingen (FIA) samlet relevante publikasjoner som omhandler telemedisin (avstandsbehandling) på psykisk helse og rusavhengighet i ett dokument.

Formålet var å samle tilgjengelig evidens for avstandsbehandling av psykiske lidelser, som del av et beslutningsgrunnlag og som hjelp til å utvikle tilbudet. Les hele litteraturlisten her.

Petter Andreas Ringen, leder av Forsknings – og innovasjonsavdelingen i Klinikk PHA, forteller på OUS sine nettsider:

– I Forsknings- og innovasjonsavdelingen er det flere miljøer som har forholdt seg aktivt til dette feltet i lengre tid. Vi samlet inn publikasjoner fra disse miljøene som var vurdert som nyttige, dette ble så organisert tematisk.innovasjonsavdelingen i Klinikk PHA.

Les mer hos OUS: Telemedisinsk behandling: Et godt alternativ

Relevante søkeord: koronavirus, covid-19, psykisk helse, telemedisin, digital konsultasjon, forskning, oppsummert forskning

 

 

Her finner du retningslinjer om psykisk helse i forbindelse med seksualitet, svangerskap og fødsel

Gravid mage
For dette fagfeltet har vi hentet mange utenlandske retningslinjer. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket samler retningslinjer  og har bygget opp en stor samling av retningslinjer innen psykisk helse. 

De fleste retningslinjene i samlingen er norske, men for psykisk helse er det også lagt inn lenker til utenlandske retningslinjer. På feltet psykisk helse i forbindelse med seksualitet, svangerskap og fødsel er det mest utenlandske retningslinjer. Blant de sentrale dokumentene finner vi:

Du finner retningslinjesamlingen ved å klikke deg inn på www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse  og derfra velge kjønn og seksualitet og retningslinjer. Du kan der velge å se retningslinjer for seksuell dysfunksjon, graviditet, fødsel, HIV og AIDS, transseksualitet, voldsrisiko, samt rus og avhengighet.

Relevante søkeord: fødsel, graviditet, psykisk helse, fødselsdepresjon, rusomsorg, voldsrisiko, retningslinjer, legemiddelassistert rehabilitering, kvinner

Korona: Slik kommer du i gang med videokonsultasjon (E-helsedirektoratet)

kvinne med headset
Det finnes egne løsninger for forskjellige yrkesgrupper. Ill.foto: Colourbox.

Direktoratets hovedanbefaling er at du som helsepersonell benytter deg av en videoløsning som allerede er i bruk i helsesektoren.

Løsninger for ulike helsepersonellgrupper

Som hjelp på veien har direktoratet satt opp en oversikt over løsninger som allerede er i bruk i helsesektoren og som tilbyr video, enten fra EPJ-systemet eller frittstående.

Ta kontakt med leverandøren av videoløsningen, så hjelper de deg i gang.

Du kan også kontakte EPJ-leverandøren din for hjelp til å finne en egnet videoløsning. Enkelte leverandører tilbyr integrasjon med Helsenorge, tilrettelegging for fristilte videoløsninger og utvidet pasientplattform som inkluderer videokonsultasjon.

Merk: Denne artikkelen er ment som en veiledning for å hjelpe helsepersonell i gang med video og listen over videoløsninger under er ikke nødvendigvis uttømmende. Oversikten oppdateres fortløpende.

Les mer: Korona: Slik kommer du i gang med videokonsultasjon (Ehelsedirektoratet)

Er det ok å bli spurt om alkoholvaner? (ROP)

mann som skjenker øl i et glass
Mange helsearbeidere kvier seg for å spørre pasienter om alkoholvaner. Ill.foto: Mostphotos.

De fleste pasienter som er innlagt på somatisk avdeling, mener det er greit å bli spurt om alkoholvaner, viser ny norsk studie.

av Frøy Lode Wiig

Tidligere forskning har vist at alkohol er primærårsak til rundt 60 forskjellige somatiske sykdommer. I tillegg er alkohol ofte en faktor i skader og traumer. Det er ingen tvil om at for høyt alkoholforbruk er en viktig årsak til økt sykelighet og dødelig.

Likevel er det mange som kvier seg for å spørre pasienter på somatisk avdeling om deres alkoholforbruk. Det til tross for at norske sykehus er pålagt å fange opp og treffe nødvendige tiltak når alkoholvaner kan være medvirkende til pasientens helseproblem.

Siden 2008 har Stavanger universitetssjukehus hatt en ruskonsulentordning. Målet er å fange opp og tilby hjelp for underliggende rusproblemer, og dermed bedre behandlingskvaliteten. I dag arbeider en sykepleier og en sosionom som ruskonsulenter.  Men hvordan opplever pasienter uten tidligere kjent rusproblem å få henvisning til og samtale med ruskonsulent? Det er tema for en ny studie fra ruskonsulentene og forskere ved Stavanger universitetssjukehus.

Les mer: Er det ok å bli spurt om alkoholvaner? (ROP)

Fedres deltagelse i utredning og behandling av barn og ungdom med angstlidelse (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

engstelig sønn og far
Å støtte barna i gradvis å eksponere seg for angstframkallende situasjoner kan gi gode langsiktige resultater. Ill.foto: Colourbox.

Fedre deltar sjeldnere enn mødre i behandling av barn og unge med angst. Hvorfor? Vi fant at fedre deltok i større grad i utredning og timer med psykoedukasjon enn i behandlingstimer.

Av Gry Hamre, Reidunn Huus, Bente Storm Mowatt Haugland og Ingvar Bjelland

Ingen av de øvrige faktorene vi undersøkte, var imidlertid signifikant relatert til fedrenes deltagelse. Involvering av foreldre i utredning og behandling av barn og unge er viktig i klinisk arbeid i barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP).

Mange evidensbaserte behandlingsprogrammer i BUP i dag vektlegger stor grad av foreldreinvolvering, for eksempel Parent Management Training – Oregon (Serketich & Dumas, 1996), Friends For Life (Barret, 2004), Chilled (Lyneham, Schniering, Wignall, & Rappee, 2006), traumefokusert kognitiv atferdsterapi (Cohen, Mannarino, & Deblinger, 2006) og familiebasert behandling for spiseforstyrrelser (Lock & Le Grange, 2013).

Flere metaanalyser (Barmish & Kendall, 2005; In-Albon & Schneider, 2007) viser at det ikke er sammenheng mellom foreldres deltagelse i kognitiv atferdsterapi (KAT) og økt effekt av behandling av barn med angstlidelser. En meta-analyse av Manassis og medarbeidere (2014) viser imidlertid at foreldreinvolvering i noen sammenhenger bidrar til å opprettholde langtidseffekter av KAT.

Vi ser mer stabile effekter over tid når terapeutene overfører kontroll og grunnleggende ferdigheter i behandlingen til foreldrene, og veileder dem i strategier som støtter barna i å gradvis eksponere seg for angstprovoserende situasjoner.

Les mer: Fedres deltagelse i utredning og behandling av barn og ungdom med angstlidelse  ( Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Bokanmeldelse om den interaktive hjernen hos barn og unge (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Boka beskriiv eit vidt spekter av kliniske diagnosar, som cerebral parese, adhd, rusmiddelavhenge, lærevanskar, traume og dissosiative tilstandar.

Boka er ifølge forlaget egna som lærebok for fleire utdanningar, frå medisin og psykologi til pedagogikk og miljøterapi.

Anmeldt av Knut Asbjørn Ulstein

Fleire erfarne forfattarar knytta til ulike fagmiljø og profesjonar har bidratt i boka. Boka er bygd opp av to hovuddeler, ein generell og ein klinisk del, med 33 enkeltkapittel som femner om dei fleste synsvinklar på barn og unges utvikling. Vi får oppdatert kunnskap om hjernen sin oppbygning og plastisitet, oppsummering av utredningsmetoder og behandlingsformer.

Siste 200 sider er sette av til eit vidt spekter av kliniske diagnosar, som cerebral parese, adhd, rusmiddelavhenge, lærevanskar, traume og dissosiative tilstandar. Innhaldsoversikta er på 14 sider og bidrar til at boka fungerer som eit oppslagsverk.

Les meir: Ei etterlengta oppslagsbok (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Anne-Grethe Urnes, red. Den interaktive hjernen hos barn og unge Forståing og tiltak ved nevroutviklingsforstyrrelser og nevropsykiatriske tilstander. 394 s. Oslo: Gyldendal, 2018. Pris NOK 519 ISBN 978-82-05-51093-7

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: