mann med headset
Koronapandemien har flyttet mange pasientsamtaler over på telefon eller videomøter.

I en tid preget av mye usikkerhet, er det viktig å ivareta så mye forutsigbarhet som mulig i behandling av mennesker med personlighetsforstyrrelser.  

​Individual- og gruppeterapi er for flere med personlighetsforstyrrelser en viktig del av den ukentlige rutinen. Da strengere tiltak for smittevern ble iverksatt, opplevde mange at behandlingsopplegget endret seg over natta. Møtet med behandleren ble flyttet over til telefon- eller video, mens gruppeterapi ble satt på vent med umiddelbar virkning.

Hvordan bevare forutsigbarhet? Vi vet at mennesker med personlighetsforstyrrelser er ekstra sårbare i denne tiden med mange og raske endringer. Forutsigbarhet, struktur og klare rammer er et grunnleggende prinsipp i all behandling for personlighetsforstyrrelser.

Avklar behandlingstilbud: Pasienten bør i den grad det lar seg gjøre, informeres i god tid før endringer innføres og ha klarhet i hvordan behandlingstilbudet ser ut fremover. Gruppeterapi bør ikke avlyses en uke av gangen – det kan gi forhåpninger som gjentatte ganger blir brutt. Dette kan medføre en ekstra byrde for pasienten, med økt risiko for tilbakefall og drop-out.

Faste tidspunkt for telefon- eller videosamtaler: Det kan være en fordel å ha faste tidspunkt for telefon- eller videosamtaler. Her kan det kanskje være bedre med 30 minutter to ganger i uka, enn 45 minutters samtale en gang i uken. Forberedelse: Det kan være nyttig at pasienten setter av tid til å forberede seg,– f.eks. å ta en 15 minutters tur ut før samtalen og tenke igjennom hva en har behov for å snakke om. Likeledes kan en tur ut i etterkant bidra til at samtalen tas inn og fordøyes mentalt sett.

Struktur:  Bli enig med pasienten om agenda for samtalen og fokus. Ha tid til spørsmål og en tydelig avslutningsfase for timen der en f.eks kan oppsummere og avrunde, samt repetere tidspunkt for neste time.

Noe behandling er bedre enn ingen

Aktuelle målsetninger i denne perioden vil i hovedsak være å stabilisere og hindre tilbakefall. Tilbakefall kan innebære selvskading, rusmisbruk, pågang på legevaktene og innleggelser. Det kan være pasienter som opplever bedring i en tid som dette, men det er usikkert hvorvidt vi kan forvente fremgang under slike forhold. Gruppe- og individualterapi har alene også vist god effekt for behandling av personlighetsforstyrrelse. Kombinasjonsbehandlingen synes mest optimal, spesielt for de dårligst fungerende pasientene med personlighetsforstyrrelse. I mangel av randomiserte studier som sammenlikner de ulike modalitetene, er det usikkert hvor stor betydningen hver av disse har i kombinasjonsbehandling.

Les mer: Behandling av mennesker med personlighetsforstyrrelse i en ekstraordinær tid (Oslo universitetssykehus)