Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

måned

august 2020

Norskspråklige tester for søvnvansker

eldre mann som sover på sofa med medisiner på salongbordet
Søvnløshet kan ha mange årsaker. Ill.foto: Colourbox.

Har du pasienter som er plaget med mareritt, søvnløshet eller søvnapné? Helsebiblioteket har samlet alle fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy om søvnforstyrrelser.

Det finnes mange skåringsverktøy på norsk for å utrede og behandle søvnvansker. Helsebiblioteket har laget en oversikt over og lenket til 35 av dem. Her er lenken til samtlige tester.

En rekke undertemaer er dekket:

  • Søvnvansker hos barn og unge
  • Døgnrytme
  • Insomni (søvnløshet)
  • Parasomnier (mareritt og annet)
  • Søvnighet

Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet.

Av de mest kjente verktøyene kan nevnes: Bendep-SRQ (benzodiazepinavhengighet), PSQI (Pittsburgh Sleep Quality Index) og UNS (Ullanlinna Narcolepsi-Skala). En del mer generelle skåringsverktøy brukes også for å avdekke søvnforstyrrelser. Du finner alle disse verktøyene samlet ett sted: Søvnforstyrrelser – Skåringsverktøy på Helsebibliotekets sider om søvnforstyrrelser.

Hvis du skulle vite om skåringsverktøy som er fritt tilgjengelige på norsk, og som Helsebiblioteket ikke har med i samlingen, send gjerne en e-post til nettredaktøren.

Aktuelle lenker:

Skåringsverktøy for søvnforstyrrelser

Relevante søkeord: søvnforstyrrelser, søvnproblemer, søvnvansker, søvnløshet, insomni, skåringsverktøy, tester

 

Her finner du pasientbrosjyrer om traumer, stress og overgrep

bombet motorveibro
Helsebiblioteket har nyttig informasjon for folk som har levd med langvarig frykt for krigshandlinger.  Ill.foto: Runar Eggen

Personer som har vært involvert i, eller vitne til, livstruende eller svært dramatiske hendelser, kan rammes av posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Helsebiblioteket har en egen side med informasjon om temaet, for pasienter.

Hendelsene kan være svært forskjellige, fra krigsopplevelser til vold i hjemmet eller seksuelle overgrep. Spesielt hvis slike alvorlige påkjenninger har foregått over lengre tid, kan det resultere i posttraumatisk stresslidelse (PTSD), som er en alvorlig angstlidelse. Det finnes behandling for lidelsen.

Helsebiblioteket har en egen side med pasientinformasjon for mennesker som har opplevd traumer og overgrep. Der finner du adresser til flere organisasjoner som arbeider for personer som har opplevd traumer, og pasientbrosjyrer. Helsebiblioteket har oversatt pasientbrosjyrer fra det anerkjente oppslagsverket BMJ Best Practice, og tilpasset disse til norske forhold. Denne pasientinformasjonen bygger på den beste tilgjengelige forskningen. Helsebiblioteket har også oversatt og tilpasset en brosjyre om PTSD (posttraumatisk stresslidelse) fra det anerkjente oppslagsverket BMJ Best Practice. På Helsebiblioteket finner du også informasjon til foresatte om traumer hos barn eller overgrep mot barn.

Den offentlige pasientportalen Helsenorge.no inneholder omfattende informasjon om vold og overgrep og hvor man kan få hjelp.

Amerikanske MedlinePlus har informasjon om vold og overgrep på engelsk og spansk. Hvis du leter etter pasientinformasjon på et annet språk, kan du for eksempel gå til den engelske Wikipedia-artikkelen om PTSD og følge på språklenkene i venstremargen.

PsykNytt har en egen artikkel om pasientinformasjon om psykisk helse på fremmedspråk.

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 18.3.2020.

Relevante søkeord: traumer, , vold, voldtekt, seksuelle overgrep, pasientinformasjon, pasientbrosjyrer

 

Sykdomsskam (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

fortvilet mann med ansiktet i hendene
35 pasienter med ulike sykdommer ble intervjuet om det å leve med sykdom. Ill.foto: Mostphotos.

Skam er et dårlig utgangspunkt for å leve godt med sykdom. Kanskje det aller dårligste. 

Av Elin Fjerstad, Torkil Berge og Bente Bull-Hansen

Sykdom er ikke noe å skamme seg over. Likevel gjør mange det. Skammen kan være forbundet med opplevelsen av ikke å strekke til og ikke mestre det man før fikk til. Den kan være knyttet til tanker om å være til bry eller om å være annerledes. Skammen kan komme innenfra og ha dype røtter, men den kan også komme fra samfunnets holdninger, som stemmer utenifra.

Ved Diakonhjemmet Sykehus intervjuet vi 35 pasienter med ulike sykdommer om det å leve med sykdom, og om hva som gir medvind og motvind for mestring. Enkelte av pasientene fortalte om skamfølelse. Hos noen lå skammen å lese mellom linjene.

Skam og sykdom

Skam er intens selvbevissthet der vi føler oss dumme, små og mindre verd. Er skamfølelsen sterk, får vi behov for å skjule oss og synke i jorden. Skam spiller likevel en viktig rolle i regulering av vår relasjon til andre. Den varsler om at vår anseelse, vårt gode navn og rykte, er i fare. Mennesket er et flokkdyr, og uten flokken overlever vi ikke. Skammen gjør oss oppmerksom på at andre kan danne seg en negativ oppfatning av oss, og at vi bør foreta oss noe for ikke å bli utstøtt av flokken. Evolusjonsmessig trenger vi derfor en slik følelse for å overleve (Aakvaag, 2018), men den kan også svekke vår tilpasningsevne og livskvalitet.

Les mer: Sykdomsskam (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Allmennlegers erfaringer med pasienter med spiseforstyrrelser (Tidsskrift for Den norske legeforening)

deprimert ung jente hos helsesøster
Fem allmennleger deltok i undersøkelsen. Illustrasjonsfoto: Colourbox.

BAKGRUNN Allmennlegen spiller en nøkkelrolle i å utrede, diagnostisere og behandle spiseforstyrrelser. Denne rollen utfordres av kliniske særtrekk ved pasientgruppen, legenes arbeidshverdag og samarbeidsforhold med spesialisthelsetjenesten.

Av Mia Holtet Aalmen, Jan H. Rosenvinge, Andreas Holund, Gunn Pettersen

Hensikten med denne studien var å få mer kunnskap om hvordan allmennleger møter slike utfordringer.

MATERIALE OG METODE Fem allmennleger fra Nordland fylke deltok. Alle hadde minst tre års erfaring som allmennlege og relevant klinisk erfaring med pasientgruppen. Deltagerne ble intervjuet om sine erfaringer med pasienter med spiseforstyrrelser, særlig knyttet til ansvar for identifisering og oppfølging. Gjennomføringen av intervjuene medførte ikke risiko for at legene brøt taushetsplikten. Intervjuene ble tatt opp på bånd, transkribert og analysert gjennom systematisk tekstkondensering.

RESULTATER Allmennlegene hadde få pasienter med spiseforstyrrelser. Ingen angav spesifikke problemer med å identifisere pasienter, men etterlyste både kompetanseheving og screeningverktøy. Det var utfordrende å snakke med pasienter som hadde møtt opp på grunn av andres bekymringsmeldinger, samt generelt å rydde plass til lengre konsultasjoner. Erfaringene med spesialisthelsetjenesten var noe variert.

FORTOLKNING Resultatene må sees i lys av begrensninger som følge av utvalgsstørrelse og kontekstavhengighet, men erfaringene gjenspeiler utfordringer som kan knyttes både til kliniske problemstillinger og til rammebetingelser for allmennpraksis. Deltagerne etterlyste tiltak for å øke allmennlegers kliniske kompetanse om spiseforstyrrelser.

Les mer: Allmennlegers erfaringer med pasienter med spiseforstyrrelser (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Debatt: BUP blir bedre av pakkeforløp (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Venting i kø
Pakkeforløp stiller krav til hvor lang ventetiden maksimalt kan være. Ill.foto: Colourbox.

Pakkefoløpet sikrer at vi sammen med pasienten raskt får blikk for hva som er god behandling. 

Av Rannveig Woll Lothe, Gunhild Svartdal, Anne May Bøe Heggedal, Elisabeth Øverland, Kirsti Jackson, Bettina Tungevåg og Erling Rognli

Mange har ment sitt om pakkeforløp i psykisk helsevern for barn og unge. Våre erfaringer med pakkeforløp – ett år etter at det ble innført – gir noen forsøksvise svar på syv av de spørsmålene vi har oppfattet så langt i debatten.

Fører pakkeforløpet til at vi utreder mer og behandler mindre? Basisutredningen innebærer lite nytt på vår BUP: Vi møter familien, gjør anamneseopptak og kartlegger symptomer. Men først og fremst blir vi kjent med barnet og dets kontekst gjennom dette arbeidet. Utredning behøver heller ikke å ta så mange uker, og til sammen er det stort sett snakk om fire-fem timer. Behandler og pasient kan organisere dette arbeidet slik de selv mener er best, og tilpasse utredningen til alvorlighetsgrad og pasientens jobb og skole. Slik blir vi kjent med familiens utfordringer og ressurser, og kan tilpasse behandlingen til hva familien trenger.

Pakkeforløpenes tidsfrister sikrer at utredning faktisk gjøres, og det tidlig i forløpet. Det bidrar til at vi vet hvilken tilstand vi skal behandle, og hvordan akkurat dette barnet og denne familien best kan hjelpes. Ved alvorlige tilstander starter vi selvsagt behandling umiddelbart, parallelt med eller før utredning. Og gir basisutredningen indikasjoner på det, går vi videre med utvidet utredning.

Ved at vi raskt får avklart pasientens helhetlige tilstand, kan vi tilby riktig og tilpasset behandling. Alternativet kan være å treffe pasienten over lang tid, kanskje utvikle en god relasjon (noe som i seg selv er viktig og potensielt helbredende), men uten at man har kartlagt mulige årsaker til de rapporterte symptomene. Man kan dermed unnlate å gi den behandlingen som er dokumentert viktig og riktig for den aktuelle tilstanden.

Les mer: BUP blir bedre av pakkefoløp (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Bokanmeldelse: Psykologiske aspekter ved pandemier (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bokforside
Populær bok.

Boken gir en bred innføring i de psykologiske kreftene som trer inn i forbindelse med en pandemi. Målgruppen er helsepersonell, myndigheter og andre interesserte.

Anmeldt av Ewa Ness

Boken er utsolgt, men tilgjengelig på Kindle for $19,99. I pandemier spiller befolkningens psykologiske reaksjoner en viktig rolle både i spredningen og i håndteringen av sykdommen. Helsemyndighetene har i liten grad tatt det på alvor. Dette er forfatterens motivasjon for å ha skrevet boken.

Den består av 12 kapitler og favner bredt, alt fra psykologiske behandlingstilnærminger ved helseangst til konspirasjonsteorier. Forfatteren er professor, klinisk psykolog og spesialist på helseangst. Han bruker kunnskap fra flere fagområder, og boken har en meget omfattende litteraturliste.

Les mer: Psykologiske aspekter ved pandemier (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Steven Taylor. The Psychology of Pandemics Preparing for the next global outbreak of infectious disease. 178 s. Newcastle upon Tyne: Cambridge Scholars Publishing, 2019. Pris GBP 59 ISBN 978-1-5275-3959-4

Dette er nytt i oppslagsverkene

ung mann som leser på kafé
Oppslagsverkenes Recent updates og What’s new gjør det mulig å følge med, selv om du har kort tid til rådighet. Illfoto: Colourbox.

Oppslagsverkene BMJ Best Practice og UpToDate har egne kapitler for nye behandlinger.

BMJ Best Practice

I Best Practice finner du et generelt kapittel som heter Recent updates. Der publiseres de siste oppdateringene. Ser du øverst på denne siden finner du Important updates og Updates by specialty.  På hver enkelt diagnose, for eksempel Depresjon hos voksne, finnes det alltid et avsnitt som heter Emerging. Der finner du behandlinger som er under utvikling.

BMJ Best Practice er fritt tilgjengelig for alle med norsk IP-adresse, uten noen form for innlogging. Det er Helsebiblioteket som har kjøpt denne tilgangen.

UptoDate

I UpToDate finnes tjenesten What’s new.  Her finner du både What’s new in psychiatry og What’s new in sleep medicine. Hvis du synes det blir mange oppdateringer, kan du lese bare de med størst betydning for praksis: Practice changing updates.

Etter 1.5.2020 må norske brukere være registrert hos UpToDate. Hvordan dette gjøres ser du her: Tilgang til UpToDate fra 1. mai 2020

Etter at du er registrert har du fri tilgang til UpToDate i tre måneder av gangen, fra hvor som helst i verden. Det er Helsebiblioteket som har kjøpt denne tilgangen.

Relevante oppslagsord: oppslagsverk, uptodate, BMJ Best Practice, nyheter, medisin, psykisk helse, psykiatri, helsebiblioteket

Her finner du tester for utviklingsforstyrrelser

barn som står i et vindu og ser ut
På Helsebiblioteket finner du blant annet tester for autismespektrumlidelser. Ill.foto: Mostphotos.

Helsebiblioteket har lenket til norskspråklige tester  for utviklingsforstyrrelser. Her er de: Skåringsverktøy for utviklingsforstyrrelser hos Helsebiblioteket

Innenfor dette fagområdet finner du blant annet tilstander som Downs syndrom og autismespekterforstyrrelser.

Helsebibliotekets samling av skåringsverktøy er blant de mest besøkte sidene på hele Helsebiblioteket.

I samlingen av verktøy finner du mye brukte tester, som:

RBUP har et prosjekt for å vurdere tester for barn, psyktestbarn.no. Der blir de psykometriske egenskapene til testene beskrevet.

Tester bør ikke brukes alene for å vurdere pasienter. Det er utarbeidet retningslinjer for bruk av tester. Er det tester du savner, ta gjerne kontakt med Helsebiblioteket.

Aktuelle lenker:

Skåringsverktøy for utviklingsforstyrrelser hos Helsebiblioteket

Psyktest barn

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som tidligere har vært publisert i PsykNytt 20.12.2015.

Relevante søkeord: utviklingsforstyrrelser, psykisk utviklingshemming, autisme, autismespekter, Asperger, Downs syndrom, skåringsverktøy, tester

Psyken og magen (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

overvektig mann i T-skjorte
Kampen mot overvekt er vanskelig og krever stadig oppfølging, da kroppen motsetter seg vektendringer. Ill.foto: Colourbox.

Teorien om at overvekt opprettholdes på grunn av psykologiske prosesser og mangel på viljestyrke, mangler empirisk støtte.

Behandling av voksne pasienter med overvekt med psykoterapi eller basert på atferdsendringer fungerer ikke. Slik konkluderte vi i en nylig publisert litteraturoppsummering i tidsskriftet Obesity Reviews (Nordmo, Danielsen & Nordmo, 2019).

Vi undersøkte godt designede studier, med lite frafall og ingen tiltak i oppfølgingsperioden, og fant at den gjennomsnittlige deltageren ikke har noen effekt av behandlingen, enten den består av dietter, trening eller kognitiv atferdsterapi. Disse nedslående resultatene indikerer at kroppsvekt er under sterk fysiologisk kontroll, og at en folkehelsestrategi som baserer seg på slanking, ikke vil lykkes.

Les mer: Psyken og magen (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: