Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

måned

september 2020

Les UpToDate, Best Practice og Legevakthåndboken om depresjon

Kvinne som går i regnet med paraply
Depresjon kan ramme folk i alle aldersgrupper. Ill.foto: Colourbox.

Kortfattet, relevant og pålitelig: Helsebiblioteket abonnerer på kunnskapsbaserte oppslagsverk som gir råd om hvordan psykiske lidelser bør behandles. Alle i Norge kan bruke oppslagsverkene gratis – les hva de skriver om depresjon.

De omfattende kunnskapskildene BMJ Best Practice og UpToDate kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for faglige oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende.

Selv om de alle bygger på den beste og mest oppdaterte forskningen, kan de tre kildene av og til gi forskjellige svar. Dette er fordi faglige anbefalinger handler like mye om preferanser som kunnskap.

BMJ Best Practice

BMJ Best Practice har et oversiktskapittel der de skiller mellom depresjon hos voksne og barn, dystymi (persistent depressive disorder), PMS, fødselsdepresjon, vinterdepresjon og bipolar lidelse. Differensialdiagnostikk-kapitlet er ganske detaljert og nevner også tester som kan skille mellom de forskjellige lidelsene.

For pasienter med selvmordstanker eller som er psykotiske, anbefaler Best Practice innleggelse, henvisning til psykiater og behandling med antidepressiver.

Egne anbefalinger gis for behandling av depresjon hos barn. I behandlingen av barn er førstevalget støttende terapi og aktiv observasjon. Medikamentell behandling blir kun nevnt som tredjevalg ved milde symptomer og som andrevalg for barn med middels til alvorlige symptomer. Hvis barn er psykotiske eller står i fare for å skade seg selv eller andre, anbefales akuttinnleggelse og psykiatrisk utredning.

I behandlingen av voksne uten psykotiske symptomer eller psykomotorisk retardasjon, og som ikke er suicidale, anbefales nyere antidepressiver som førstevalg, med tillegg av psykoterapi.

Pasientbrosjyrene til BMJ Best Practice er oversatt til norsk på Helsebiblioteket.

UpToDate

UpToDate skiller også mellom ulike pasientgrupper. UpToDate understreker hvor viktig det er å oppdage eventuelle selvmordstanker. I likhet med Best Practice legger de stor vekt på differensialdiagnostikk, å skille depresjon fra bipolar lidelse, sorgreaksjon, alkoholforbruk og andre fenomener som kan gi depresjonsliknende symptomer.

UpToDate sidestiller psykoterapi med antidepressiver som førstevalg for mild til moderat depresjon. Pasienter med alvorlig, kronisk eller tilbakevendende depresjon bør ifølge UpTodate behandles med en kombinasjon av antidepressiver og psykoterapi.

Fra 01.05.2020 krever UpToDate innlogging med personlig bruker. Hvordan man lager en personlig bruker er beskrevet i Tilgang til UpToDate fra 01.5.2020.

Legevakt

Helsebiblioteket har kjøpt fri Legevakthåndboken for alle i Norge (med norsk IP-adresse). For den som vil ha en kort beskrivelse på norsk av hva man bør gjøre, kan Legevakthåndbokens kapittel om depresjon være nyttig. Oslo Universitetssykehus’ Psykiatrisk legevakthåndbok kan også være til stor hjelp.

Helsebibliotekets søk

Helsebibliotekets søkemotor søker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverk framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket. Når du søker i Helsebiblioteket på depresjon, kan du snevre inn søket til å gjelde bare retningslinjer. Du vil da oppdage at det finnes en norsk retningslinje for diagnostisering og behandling av depresjon. Behandler du barn, vil Veileder i barne og ungdomspsykiatri være aktuell.

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som tidligere har stått i PsykNytt  11.02.2019.

Relevante søkeord: depresjon, oppslagsverk, søkemotor, helsebiblioteket

Her finner du skåringsverktøy for spiseforstyrrelser

Ung kvinne som kaster opp
Spiseforstyrrelser rammer som oftest unge kvinner. Ill.foto: Mostphotos.

Det fins flere fritt tilgjengelige skåringsverktøy på norsk til bruk i utredning og behandling av spiseforstyrrelser. Helsebiblioteket har samlet testene.

Mange mennesker kan ha vansker med å erkjenne et problematisk forhold til kropp og vekt, og skåringsverktøy kan være viktige i diagnostikken.

Helsebiblioteket har samlet alle fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy (tester). Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet.

I samlingen finner du blant annet følgende – alle på tross av sine engelskspråklige navn i norsk oversettelse:

  • BCQ – Spørreskjema for kroppssjekking
  • BSQ-14 Body Shape Questionnaire (short form)
  • CIA – Clinical Impairment Assessment Questionnaire (3.0)
  • ChEDE – The Eating Disorder Examination (12.0D/C.3) – Barneversjonen
  • EDE – The Eating Disorder Examination (16.0D)
  • EDE-Q – Eating Disorder Examination Questionnaire (6.0)
  • P-CAN – Fordeler og ulemper med anorexia nervosa

Du finner testene under Spiseforstyrrelser på Emnebibliotek for psykisk helse.

Deler av denne artikkelen har tidligere vært publisert i PsykNytt 18.11.2013.

Relevante søkeord: spiseforstyrrelser, anoreksi, skåringsverktøy, tester, anorexia nervosa

Verktøy for behandling av posttraumatisk stresslidelse (ROP)

flyktninger på grensestasjon
Ett av målene med veilederen er at flere skal bli kjent med hva som er anbefalt behandling av PTSD. Ill.foto: Mostphotos.

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKTVS) har utarbeidet et verktøy som kan støtte terapeuter og ledere i helsetjenestene i behandling av pasienter med posttraumatisk stresslidelse.

Pakkeforløpene inneholder sjelden konkrete anbefalinger om utredning og behandling av enkeltdiagnoser. De skal sikre en struktur som fremmer samhandling mellom tjenestene. Det kan derfor være vanskelig for aktører i helsetjenestene å vite hva de faktisk skal gjøre i et utrednings- og behandlingsløp.

NKTVS har derfor utarbeidet en praktisk behandlingsveileder for tjenester, ledere og terapeuter som skal behandle voksne med posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Målsettingen er at flere i helsetjenestene skal bli kjent med hva som er anbefalt behandling av PTSD, og at pakkeforløpene også kan bidra til god behandling.

I verktøyet beskriver NKTVS spesifikke behandlingsmetoder som de implementerer i spesialisthelsetjenestene, henholdsvis EMDR og CT-PTSD for voksne og TF-CBT for barn.  Verktøyet bygger på de siste internasjonale retningslinjene fra NICE guidelines og ISTSS.

Les mer: Verktøy for behandling av posttraumatisk stresslidelse (ROP)

Dødsfall på skjermet avdeling – hva kan forbedres? (ROP)

Trist fengselscelle
Rommet minnet om en fengselscelle. Ill.foto: Mostphotos.

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) har gransket dødsfallet til en ung kvinne som var innlagt på en akuttpsykiatrisk døgnpost.

Obduksjonsrapporten konkluderte med at den unge kvinnen døde som følge av bivirkninger av flere ulike legemidler. Et utfall som muligens kunne vært unngått ved bedre medisinsk oppfølging. Ukom sin analyse utvider imidlertid perspektivet og peker på øvrige forhold som kan ha vært medvirkende årsaker til dødsfallet. Videre kommer kommisjonen med anbefalinger om tiltak som kan bidra til at lignende hendelser kan forebygges og unngås i fremtiden.

Læringspunkter

Granskingen levner liten tvil om at det foreligger forbedringspotensial, og trekker spesielt frem to temaer:

  • Fysiske forhold på skjermingsenheter og gjennomføring av miljøterapeutiske skjermingstiltak
  • Somatisk observasjonskompetanse i psykisk helsevern

Ifølge granskingsrapporten var de fysiske forholdene ved skjermingsenheten svært dårlige og lite egnet for den unge kvinnen, og andre pasienter med lignende lidelser.

Lokalene blir omtalt som fengselslignende. Akustikken var dårlig. Det var ikke noe egnet oppholdsrom. Rommene var skitne og bar preg av ikke å ha bli rengjort på en god stund, og det var nærmest umulig å se ut gjennom vinduene på grunn av væsker som var kastet ut fra etasjen over.

Problemer med støy førte ofte til at pasienter ved enheten ble holdt på rommene sine for ikke å forstyrre andre pasienter. Dette gjaldt også den unge kvinnen som ved flere anledninger skal ha blitt nektet å gå ut av rommet sitt fordi uroen hennes påvirket de andre pasientene. I løpet av de 12 dagene den unge kvinnen var innlagt før hun døde skal hun ha vært utendørs ved to anledninger. Utover det skal hun for det meste av tiden ha oppholdt seg på rommet sitt, et umøblert rom med en madrass på gulvet. Sengen, som var av stål, skal ha blitt fjernet grunnet problemer med støy.

Faglig rådgiver ved NKROP, Bjørn Stensrud, mener rapporten beskriver en oppfølging som i for liten grad ivaretok pasientens situasjon. – Ved psykose er et av symptomene utfordringer med å forstå og forholde seg til en felles virkelighet. I tillegg til medisinering vil god behandling være å tilrettelegge pasientens omgivelser med målsetting om at pasienten skal oppleve økt mestring. De fysiske omgivelsene i skjermingsenheten, og den mangel på kontinuitet i kontakt med helsepersonell som rapporten beskriver, kan sammen med pasienten sårbarhet ha utfordret en slik målsetting.

Les mer: Dødsfall på skjermet avdeling – hva kan forbedres? (ROP)

Livstilfredshet blant ungdom før og under covid-19-pandemien (Tidsskrift for Den norske legeforening)

gruppe ungdommer under blomstrende trær
Spesielt ressurssterk ungdom var mindre tilfreds. Ill.foto: Mostphotos.

BAKGRUNN Covid-19-pandemien våren 2020 innebar skolestengning og strenge sosiale restriksjoner. Studien belyser om dette påvirket ungdoms livstilfredshet og subjektive livskvalitet.

Av Tilmann von Soest, Anders Bakken, Willy Pedersen, Mira A. Sletten29

Materiale og metode

En elektronisk spørreskjemaundersøkelse blant ungdomsskoleelever i Oslo (N = 8 116, 46 % svar) ble gjennomført i en periode med stengte skoler og strenge tiltak mot smittespredning. Resultatene ble sammenlignet med tilsvarende undersøkelser gjennomført i Oslo i 2018 (N = 13 790, 83 % svar) og i flere fylker i 2020 før covid-19-restriksjonene (N = 19 799, 49 % svar). Livstilfredshet, subjektiv livskvalitet og bakgrunnsfaktorer ble målt på identisk måte. Vi brukte logistisk regresjonsanalyse og korrigerte for sosiodemografiske forskjeller.

Resultater

Blant gutter gikk andelen med høy livstilfredshet (skår 6 eller høyere på en fra skala 0 til 10) tydelig ned, fra 88 % i 2018 og 92 % i 2020 før covid-19-restriksjonene til 71 % under restriksjonene (p < 0,001). Tilsvarende tall for jenter var 78 %, 81 % og 62 % (p < 0,001). Sosial ulikhet i livstilfredshet var mindre under restriksjonene enn ellers. Bekymringer for sykdom og smitte var knyttet til lavere livstilfredshet.

Fortolkning

Reduksjonen i livstilfredshet og subjektiv livskvalitet kan sannsynligvis forklares av en sterk begrensning på aktiviteter som gir trivsel, og av bekymring for smitte. Resultatene tyder også på at ressurssterk ungdom opplevde en spesielt sterk reduksjon i livstilfredshet.

Les mer: Livstilfredshet blant ungdom før og under covid-19-pandemien (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Kan vi snakke om livsenergi? (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

blid og energisk middelaldrende kvinne
Folk flest snakker om at de har energi, men psykologer bruker ikke begrepet faglig. Ill.foto: Mostphotos.

I dagligtalen bruker vi energi som et uttrykk for vårt velbefinnende, men vi trenger også et psykologisk fagspråk som innbefatter studiet av livsenergi.

Av Arild Hafstad

Mennesker som møtes, spør gjerne «Hvordan har du det?». Svaret kan være et «jo takk, det går bra, kjenner jeg har mye energi om dagen» eller «nei, vet du hva, i høst har jeg vært tom for energi». I dagligtalen bruker vi energi som et uttrykk for vårt velbefinnende: Vi har energi-boost, er livlige, kjenner oss unge som foler eller er yre som kviger på grønnbeite. Eller motsatt: energiløse, utladede, har flatt batteri, er på felgen, drar bena etter oss, eller kroppen er blytung.

Slike ord og uttrykk har til felles at de formidler noe vesentlig til andre om hvordan vi opplever vår livstilstand. De andre forstår oss gjerne med letthet. Vi har altså en felles anelse av hvordan det står til med vår livsenergi, og vi har et rikt språk om dette – trolig fordi det føles personlig viktig.

Les mer: Kan vi snakke om livsenergi? (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Nytt spørreskjema for pasientopplevelser ved alderspsykiatriske avdelinger

sykepleier som snakker med sengeliggende eldre pasient
Skjemaet ble utviklet fordi det ikke fantes gode spørreskjemaer for denne gruppen fra før. Ill.foto: Mostphotos.

Akershus universitetssykehus (Ahus) har utviklet et spørreskjema for pasienters opplevelser ved opphold i alderspsykiatriske avdelinger.

Bakgrunnen var at ledelse og ansatte ved alderspsykiatrisk døgnavdeling ønsket å utvikle et pålitelig intervjuskjema, da de eksisterende skjemaene ikke fungerte godt for målgruppen. Ved litteratursøk fant de ikke noe skjema for pasienterfaringer ved alderspsykiatriske avdelinger.

Avdelingen valgte derfor å utvikle et eget skjema for pasienter ved alderspsykiatriske avdelinger. De utviklet et spørreskjema på bakgrunn av litteraturgjennomgang, erfaringene fra utprøvingen av de to eksisterende skjemaene for voksne, diskusjoner i en referansegruppe, samt kunnskap og egne erfaringer med utvikling av spørreskjema/intervjuskjema.

Skjemaet er utviklet av Ingrid Kyte Fjellestad i samarbeid med Torleif Ruud, begge ved Akershus universitetssykehus. Det er gjort tilgjengelig med Creative Commons lisens (lenke nederst på skjemaet) og kan brukes fritt så lenge utvikleren krediteres, at skjemaet ikke distribueres i endret form, og at det ikke brukes kommersielt.

Se skjemaet Pasienters erfaringer fra psykiatriske døgnavdelinger for eldre (PDF)

Les mer: Rapport om utviklingen av skjemaet

 

Les Legevakthåndboken, UpToDate og BMJ Best Practice om psykoselidelser

psykolog og pasient i samtale
Oppslagsverkene gir kortfattet, nyttig informasjon om behandling. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket gir deg tilgang til flere gode oppslagsverk, med ulike innfallsvinkler til psykoselidelser. Her er en kort beskrivelse.

Legevakthåndboken er beregnet på legevaktleger, og er kort i formen. Legevakthåndboken beskriver psykose slik: Psykose er en forstyrrelse i virkelighetsoppfatning kjennetegnet av patologisk tankeinnhold eller persepsjon, og/eller endret tankeform eller -hastighet. Pasienten kan også ha endret psykomotorisk tempo. Psykoser medfører høy risiko for agitasjon, aggresjon, impulsivitet og andre former for atferdsforstyrrelser. Les mer om akutt psykose i Legevakthåndboken.

BMJ Best Practice er beregnet på allmennpraksis og legger stor vekt på å være forskningsbasert. Dette oppslagsverket er godt strukturert, slik at man enkelt kan finne definisjonen på en lidelse, undersøkelser, differensialdiagnose, behandling og prognose.  Behandlingsdelen er tydelig delt opp i førstelinjebehandling, hjelpetiltak og andrelinjebehandling. Primære psykotiske lidelser omfatter schizofreni, vrangforestillingslidelse, schizoaffektiv lidelse og kort psykotisk lidelse, ifølge BMJ Best Practice. Sekundær psykose har mange årsaker, inkludert psykoaktive stoffer og generelle medisinske tilstander. Best Practice har kapitler de kaller Vurderinger (Assessments) av vanlige symptombilder og lidelser. Les om vurderinger av psykose hos BMJ Best Practice.

UpToDate er først og fremst skrevet for sykehusleger. Beskrivelsen av psykose er ikke så forskjellig fra de andre to resssursenes, men forfatterne legger vekt på at pasienter med psykose kan ha forhøyet risiko for opphisset og aggressiv atferd. De viser også til hvordan psykoser kan utløses av somatisk sykdom, traumer, legemidler, rusmidler, og giftige stoffer. UpToDate har et omfattende kapittel om differensialdiagnoser. UpToDate har en egen nyhetstjeneste for psykiatri. Les mer hos UpToDate.

Aktuelle lenker:

Legevakthåndboken

UpToDate

BestPractice

Aktuelle søkeord: psykoselidelser, psykoser, schizofreni, psykose, oppslagsverk, helsebiblioteket

Dette er en revidert utgave av en artikkel som har stått i PsykNytt tidligere.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: