Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

7. september 2020

Oppsummert forskning innen psykisk helse oppdatert

kolleger som diskuterer
Oppsummering av forskning innebærer mange avveininger. Ill.foto: Colourbox

Helsebibliotekets samling av oppsummert forskning innen psykisk helse-feltet er oppdatert. Kildene er Cochrane Library, og norske kilder som FHI. 

Cochrane Library er, forenklet fortalt, et internasjonalt samarbeid om systematisk registrering av randomiserte, kontrollerte studier (RCT) og oppsummering av dem. Resultatet av oppsummeringene kalles systematiske oversikter, og noen av disse er også meta-analyser, som betyr at en kan gjøre et tallmessig sammendrag av studiene. Oppsummering av forskning er et omfattende samarbeid, med mange avveininger.

Vi lenker til systematiske oversikter innen alle underområdene til psykisk helse, slik at du enkelt kan finne alt som gjelder barn, alt som gjelder rus og avhengighet eller alderspsykiatri, for eksempel.

Vi oversetter engelskspråklige titler til norsk for at det skal være enklere å søke etter systematiske oversikter. Selv om nordmenn er gode til å forstå engelsk, er det ikke gitt at vi er like gode til å skrive engelsk.

For eksempel vil Inpatient versus outpatient care, partial hospitalisation and waiting list for people with eating disorders være oversatt til Innlegging sammenliknet med poliklinisk behandling, delvis innlegging og venteliste for personer med spiseforstyrrelser. Både den engelske og den norske teksten er søkbar i Helsebiblioteket.

Relevante søkeord: oppsummert forskning, psykisk helse, systematiske oversikter, metaanalyser, RCT, Helsebiblioteket

Her finner du pasientinformasjon om søvnvansker

Eldre mann som ikke får sove.
Eldre sover ofte for lite. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har oversatt og tilpasset pasientbrosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice om søvnvansker. Pasienter kan benytte disse fritt, og helsepersonell kan vise til brosjyrene og la dem understøtte muntlig informasjon til pasienter.

Som søvnforstyrrelser regnes blant annet søvnløshet, mareritt, parasomnier og narkolepsi. Anbefalinger og innhold i det britiske oppslagsverket BMJ Best Practice bygger på systematisk innhentet kunnskap fra forskning. Du finner alle pasientbrosjyrene for søvnforstyrrelser under psykisk helse – søvnforstyrrelser.

Oppslagsverket inneholder også brosjyrer for pasienter, og Helsebiblioteket har oversatt disse til norsk og også gjort enkle tilpasninger. Alle oversettelsene er kvalitetssjekket av fagspesialister.

Hos Helsebiblioteket finner du blant annet disse brosjyrene fra BMJ Best Practice:

Søvnforstyrrelser hos barn er dessuten lettfattelig og grundig beskrevet i Generell veileder i pediatri.

Helse Bergen har skrevet om søvnproblemer ved psykisk sykdom, mens Helsedirektoratet har skrevet råd om hvordan sove godt.

Aktuell lenke: Pasientinformasjon om søvnforstyrrelser hos Helsebiblioteket

Relevante søkeord: søvnforstyrrelser, søvnproblemer, søvnvansker, søvnløshet, insomni, pasientbrosjyrer, pasientinformasjon

Pakkeforløp for kartlegging og utredning av psykisk helse og rus hos barn og unge i barnevernet (Helsedirektoratet)

Tenåringer som drikker alkohol
Pakkeforløpet retter seg mot dem under 18 år og unge som mottar ettervern fra barnevernet fram til de er 23. Ill.foto: Colourbox.

Målet med pakkeforløpet er at barn og unge i barnevernet blir kartlagt og utredet for eventuelle psykiske vansker og rusmiddelproblemer i helsetjenesten, slik at de kan få nødvendig helsehjelp ved behov.

Pakkeforløpet retter seg mot alle barn og unge under 18 år som mottar hjelp fra barnevernet, og unge som mottar ettervern fra barnevernet inntil fylte 23 år.

Pakkeforløpet inneholder blant annet:

  • beskrivelse av ansvar, oppgaver og samarbeid mellom den kommunale barnevernstjenesten, kommunal helse- og omsorgstjeneste og spesialisthelsetjenesten for barn og unge.
  • råd til hvordan samarbeidet innrettes, slik at tjenestene sammen sikrer tidlig kartlegging og utredning av barn i barnevernet.
  • beskrivelse og aktiviteter som sikrer medvirkning og informasjon til barn og deres familier.

Pakkeforløpet er utarbeidet av Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og  Helsedirektoratet. En arbeidsgruppe med representanter fra brukerorganisasjoner, fagmiljøer og relevante tjenester innen barnevern, psykisk helse og rus har bidratt i utarbeidelsen av pakkeforløpet.

Les mer: Pakkeforløp for kartlegging og utredning av psykisk helse og rus hos barn og unge i barnevernet (Helsedirektoratet)

Foreldres opplevelse av å ha en voksen datter med spiseforstyrrelse (Sykepleien)

engstelig tenåringsjente
Formålet med denne studien var å beskrive foreldres erfaringer med å ha en voksen datter med alvorlig spiseforstyrrelse. Ill.foto: Colourbox.

Bakgrunn: Å ha et familiemedlem med alvorlig spiseforstyrrelse kan ha stor innvirkning på familielivet.  Tidligere forskning viser at foreldrene opplever angst og bekymring samt økt omsorgsbyrde og belastning. Sammenliknet med pårørende til mennesker med andre alvorlige psykiske lidelser har denne gruppen en større omsorgsbyrde. De gir uttrykk for å ha et større behov for informasjon og støtte fra hjelpeapparatet. Det viser seg å være sammenheng mellom varigheten av sykdommen og erfaringene til de pårørende.

Hensikt: Formålet med denne studien var å beskrive foreldres erfaringer med å ha en voksen datter med alvorlig spiseforstyrrelse. Kunnskap om foreldrenes erfaringer kan bedre hjelpetilbudet til familien. Metode: Vi brukte kvalitative dybdeintervjuer med åpne spørsmål for å få frem foreldrenes erfaringer, etterfulgt av Graneheim og Lundmans innholdsanalyse. Deltakerne var fem mødre og seks fedre til en voksen datter (21–23 år) med anoreksi eller bulimi.

Resultater: Tre kategorier ble identifisert: «På tå hev», «Spiseforstyrrelsen tar over hjemmet» og «Ensomhet»

Konklusjon: Funnene viser at disse døtrenes alvorlige spiseforstyrrelse førte til en livssituasjon for foreldrene som besto av stress, angst, skam, maktesløshet, svekket helse og ensomhet. Helsevesenet viste til taushetsplikten og mente at pasienten først og fremst var deres ansvar. Basert på disse funnene kom det frem at foreldrene alltid var «på tå hev». Videre førte situasjonen også til mindre kontakt med familie og venner. Foreldrene følte seg overlatt til seg selv med et ansvar som var overveldende. Det er viktig for helsepersonell å kjenne til foreldres erfaringer for å kunne samtale med dem om pårørenderollen og spiseforstyrrelsen. Slik kunnskap kan også brukes til å utvikle tjenester som imøtekommer pårørende til voksne på en bedre måte.

Les mer: Foreldres opplevelse av å ha en voksen datter med spiseforstyrrelse

Selvhjelpsverktøy mot depresjon lagt ut gratis for alle (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

Koronavirus
Koronaviruset er en viktig årsak til at iFightDepression nå legges ut åpent for alle. Ill.foto: Mostphotos.

Det forskningsbaserte selvhjelpsverktøyet iFightDepression er nå lagt ut åpent og gratis, og kan brukes uten veiledning fra behandler.

Av Kristin Mjåset Hjertø

– Når negative tanker aktiveres i hverdagslivet, kan man gå rett inn i programmet og skrive det inn med én gang. På den måten kan man jobbe med det som er vanskelig når det oppstår, istedenfor å måtte vente til man har samtale med sin behandler slik det er i ordinær behandling. Det gir en mer aktiv deltakelse i egen behandling, sier psykolog Hanne Sofie Wernø Nilsson.

Åpnet på grunn av korona

Sammen med Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF) har hun jobbet med implementering av selvhjelpsverktøyet iFightDepression siden 2016, og har selv brukt det i behandling av pasienter ved Allmennpsykiatrisk poliklinikk ved Diakonhjemmet sykehus. Det er et gratis, nettbasert selvhjelpsverktøy for voksne og ungdommer med depresjonssymptomer. I utgangspunktet er det et veiledet selvhjelpsverktøy man kan få tilgang til via sin fastlege, psykolog eller andre helsearbeidere. Behandleren veileder da pasienten i bruken av verktøyet. På grunn av korona-situasjonen har NSSF nå åpnet for bruk uten veiledning. Dette for å nå ut til grupper som av ulike grunner ikke får helsehjelp, for eksempel på grunn av isolasjon eller avslag i helsetjenestene. Det betyr at verktøyet nå er tilgjengelig og gratis å bruke for alle.

– Verktøyet er nå gjort klart til å brukes som selvhjelpsverktøy uten veiledning fra fagperson, og det er gjort tydelig for brukerne hvilke muligheter og begrensninger det gir, sier Nilsson.

Les mer: Selvhjelpsverktøy mot depresjon lagt ut gratis for alle (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

Takst for sårbare grupper lite brukt (Dagens Medisin)

Lege som skriver
Det er store geografiske forskjeller i hvor hyppig fastlegene bruker denne taksten. Ill.foto: Mostphotos.

Det finnes en takst for årskontroll av sårbare grupper som mange leger ikke vet om eller ikke bruker av andre årsaker. I alle fall skal vi tro fersk statistikk fra Helsedirektoratet, som viser at koden benyttes veldig sjelden og at det er store geografiske forskjeller.

Av Siri Gulliksen Tømmerbakke

Takst 660 er navnet på koden som skal benyttes ved «Merarbeid ved årlig, fullstendig undersøkelse av utviklingshemmede, demente og pasienter med kroniske psykoser som behandles med psykofarmika med behov for tverrfaglig oppfølging.

Undersøkelsen skal omfatte forhold av sosial, kognitiv og sansemessig karakter. Taksten kan brukes inntil én gang per år», ifølge Normaltariff for fastleger og legevakt 2019-2020. Men den brukes knapt og det er store geografiske forskjeller i hvor hyppig landets fastlegers benytter taksten.

Les mer: Taksten skal ivareta de mest sårbare gruppene, men nesten ingen bruker den (Dagens Medisin)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: