Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

14. september 2020

Les om angst i UpToDate, BMJ Best Practice og andre oppslagsverk

Lege trøster tenåringsjente.
I Helsebibliotekets oppslagsverk får du gode råd om behandling av angst. Ill.foto: Colourbox

Alle i Norge kan bruke Helsebibliotekets oppslagsverk gratis – les her hva de skriver om angst.

Helsebiblioteket abonnerer på kunnskapsbaserte oppslagsverk som gir råd for hvordan psykiske lidelser bør behandles. De to største oppslagsverkene er UpToDate og BMJ Best Practice. Begge er på grunn av Helsebibliotekets innkjøp fritt tilgjengelige for helsepersonell i Norge, men etter 01.05.2020 krever UpToDate innlogging med personlig bruker. Hvordan man lager en personlig bruker er beskrevet i Tilgang til UpToDate fra 01.5.2020.

De største oppslagsverkene

Både BMJ Best Practice og UpToDate har god dekning av psykisk helse. Disse omfattende kunnskapskildene kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for faglige oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende. Selv om begge disse oppslagsverkene bygger på den beste og mest oppdaterte forskningen, kan de av og til gi forskjellige svar. Det gjelder også angstlidelser. Oppslagsverkene skiller gjerne mellom generalisert angstlidelse, fobier og panikklidelse.

BMJ Best Practice

For lidelsen generalisert angstlidelse skiller BMJ Best Practice mellom pasienter som oppfyller DSM5-kriteriene for generalisert angstlidelse og de som ikke gjør det, og mellom gravide og ikke-gravide pasienter. For ikke-gravide, voksne pasienter som oppfyller DSM-kriteriene, og som ikke samtidig har depresjon, sidestiller Best Practice kognitiv atferdsterapi med medikamenter.

For gravide anbefales kognitiv atferdsterapi. Kognitiv atferdsterapi anbefales med anvendt avslapning, trening eller meditasjon som tilleggsbehandling. For barn anbefaler Best Practice kognitiv atferdsterapi som førstevalg. For pasienter med komorbid depresjon anbefaler Best Practice antidepressiver og at psykiater kontaktes. Best Practice har en veldig tydelig inndeling av alle kapitler, slik at det for eksempel er lett å komme inn på differensialdiagnostikkprognose og så videre.

Pasientbrosjyrene til BMJ Best Practice er oversatt til norsk på Helsebiblioteket.

UpToDate

UpToDate  skiller ikke like klart mellom ulike pasientgrupper som Best Practice gjør. Dette oppslagsverket sidestiller medikamentell behandling og psykoterapi. De minner om at generalisert angstlidelse kan være vanskelig å diagnostisere fordi klinikeren må skille mellom angst som normal følelse, angst som er en komponent av andre psykiske lidelser og som del av en generalisert angstlidelse. Generalisert angstlidelse forekommer ofte sammen med andre psykiatriske eller somatiske lidelser. UpToDate angir selektive serotoninreopptakshemmere (SSRIer) og serotonin-noradrenalinreopptakshemmere (SNRIer) som førstelinjebehandling av generalisert angstlidelse.

Legevakthåndboken

For deg som vil ha kortfattet hjelp til akutt behandling ved, kan Legevakthåndboken være et godt alternativ. Helsebiblioteket abonnerer både på online-utgaven og mobilappen av Legevakthåndboken. Dette oppslagsverket er mye brukt, både online og som app.

Helsebibliotekets søk

Helsebibliotekets søkemotor søker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverkene framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket. I tillegg til å søke i oppslagsverkene som Helsebiblioteket abonnerer på, søker Helsebibliotekets søkemotor også i viktige kilder som er gratis tilgjengelige på norsk, som Legemiddelhåndboken, norske retningslinjer og RELIS.

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 04.02.2019.

Relevante søkeord: angst, angstlidelser, oppslagsverk, Helsebiblioteket

Covid-19: Helsepersonell vil heller ha hvile og beskyttelsesutstyr enn psykologhjelp

lege med munnbind, ansiktsskjold og hansker
PPE var mer etterspurt enn psykologhjelp. Ill.foto: Mostphotos.

Forskere ved FHI har nylig publisert en systematisk hurtigoversikt over covid-19-pandemiens virkning på helsepersonell og tiltak for å hjelpe dem. Hurtigoversikten er publisert i tidsskriftet Psychiatric Research.

59 studier ble inkludert, inkludert 40 undersøkelser fra Kina, 4 fra Europa og 3 fra USA. Nesten ingen av studiene sammenlignet psykisk helse hos helsepersonell før covid med psykisk helse under corona, men svært mange beskrev nåværende psykisk helse-plager, preferanser, samt faktorer som hang sammen med plager.

Tiltakene for å hjelpe helsepersonell ser ikke ut til å samsvare hva de egentlig trenger eller ønsker. De fleste faktorer som hang sammen med angst, stress, depresjon og søvnproblemer, var av jobbmessig art. Eksempler var nok personlig beskyttelsesutstyr, å måtte jobbe lange vakter eller ikke å ha fått tilstrekkelig opplæring om smittevern.

Kun to tiltak var av organisatorisk art. Disse tiltakene var:

  • Tilgang til et hotell der helsepersonell kunne bo mens de jobbet, slik at de slapp å risikere å smitte familien hjemme.
  • Færre arbeidstimer per uke eller færre sammenhengende arbeidstimer

Les mer: The mental health impact of the covid-19 pandemic on healthcare workers, and interventions to help them: A rapid systematic review (Psychiatric Research)

Relevante søkeord: covid-19, beskyttelsesutstyr, munnbind, PPE, personal protective equipment, psykoterapi, arbeidsforhold, helsepersonell

 

 

Nytt verktøy for å utrede patologiske personlighetstrekk (ROP)

ung kvinne med flere ansiktsuttrykk
Verktøyet kan ikke brukes alene for å stille diagnose. Ill.foto: Colourbox.

Selvrapporteringsskjemaet PID5BF+ M måler de 6 trekkdomenene i DSM-5 AMPD og ICD-11.

Av Tore Willy Lie

The Personality Inventory for DSM-5 and ICD-11 – Brief Form Modified (PID5BF+ M) er i praksis en kortversjon (36 utsagn) av originalen Personality Inventory for DSM-5 (PID-5) (American Psychiatric Association) med 220 utsagn. Verktøyet er en modifisert utgave av et annet verktøy med nesten helt likt navn, PID5BF+ av Kerber et al, 2019. PID-5 ble oversatt til norsk i 2014 av Øyvind Urnes, Geir Pedersen, Merete Johansen, Sigmund Karterud, Theresa Wilberg, og Elfrida H. Kvarstein.

Oversettelsen ble brukt i en norsk studie om en kortversjon av PID-5 (Thimm, Jordan & Bach, 2016).  Last ned gratis: PID5BF+ M (PDF)

Trekkdomenene i PID5BF+ M er negativ affektivitet, distansering, antagonisme, disinhibisjon, anankasti og psykotisisme – og er dermed egnet til utredning av de seks domenene kombinert fra DSM-5 AMPD og ICD-11. Verktøyet kan være nyttig i forbindelse med henvisning til spesialisthelsetjenesten, tidlig i en utredning (basis pakkeforløp) eller i forbindelse med å tilpasse behandling med tanke på aktuelle trekkfasetter. Det kan også være at kommunalt ansatte med kompetanse på personlighetsproblematikk kan ha nytte av PID5PF+ M i oppfølgingen de gir. For eksempel for å utforske og få en bedre forståelse av selv- og interpersonlig fungering, som kan være av betydning for å gi mer tilpasset oppfølging. Se også: Crosswalk ICD-10 PF-kategorier og ICD-11 trekkdomener (Bach & First, 2018) Samtidig er det viktig å være klar over at selvrapporteringsskjemaer kan ha sine begrensninger (se for eksempel Oltmanns & Turkheimer, 2006). Flere faktorer kan spille inn under utfyllingen. I en utredning er det derfor nødvendig å innhente informasjon fra andre kilder, blant annet komparentopplysninger, observasjoner og diagnostisk intervju. Skal man gjøre diagnostikk av personlighetsforstyrrelser bør SCID-5-PF benyttes, i hvertfall inntil det foreligger et diagnotisk intervju for ICD-11. PID5BF+ M kan derfor ikke benyttes alene som grunnlag for å sette en personlighetsforstyrrelse-diagnose, men kan gi nyttige indikasjoner med tanke på videre utforsking av personlighetsproblematikk.

Les mer: Nytt verktøy for å utrede patologiske personlighetstrekk (ROP)

Paradoksal terapi (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Paradoksal terapi innebærer å oppfordre pasienten til det motsatte av det man ønsker å oppnå. Ill.foto: Johan Anda Aronsen, Tøyen DPS.

Kanskje er det slik at paradoksale elementer inngår i all virksom terapi.

Av Sissel Reichelt Jan Skjerve

Vi har tidligere beskrevet hvordan atferdsanalysen, mot slutten av 1960-årene, skapte et grunnlag for terapeutiske intervensjoner som tok utgangspunkt i å endre problemer her og nå, heller enn ved å fokusere på deres opprinnelse og utvikling (Skjerve & Reichelt, 2019). Et kortfattet credo: «Det er atferden som er problemet.»

I denne artikkelen vil vi rette blikket mot en versjon av paradoksal psykoterapi som ble svært populær i Norge omtrent på samme tid, med credo: «Det er løsningen som er problemet». Den ble introdusert av Paul Watzlawick og medarbeidere, som var knyttet til Mental Research Institute (MRI) i Palo Alto, USA (Watzlawick, Beavin & Jackson, 1967; Watzlawick, Weakland & Fisch, 1974).

Les mer: Paradoksal terapi (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Nesespray med esketamin skal kun utleveres fra sykehus og DPS (Dagens Medisin)

Eldre kvinne som bruker nesespray
Esketamin brukes mot behandlingsresistent klinisk depresjon. Ill.foto: Mostphotos.

Statens legemiddelverk (SLV) har vedtatt at kun sykehus og distriktspsykiatriske senter (DPS) skal kunne rekvirere og utlevere esketamin (Spravato).

Av Lasse Moe

Bakgrunnen for avgjørelsen er at administrasjonen skal overvåkes, og at legemiddelet har misbrukspotensial, skriver SLV om vedtaket.

Esketamin er et legemiddel som er godkjent i Europa for behandlingsresistent klinisk depresjon. Legemiddelet er klassifisert som et A-preparat, noe som tilsier at legemiddelet er sterkt vanedannende og å betrakte som narkotika.

Gjennomførte høring

Legemiddelmyndigheten EMA hadde i sin markedsføringsgodkjenning av medikamentet en forutsetning om at pasientene må overvåkes av helsepersonell når de inntar nesesprayen.

Det var imidlertid opp til enkelte land å finne ut hvordan dette skulle løses praktisk, og SLV gjennomførte derfor en høring.

Les mer: Nesespray med esketamin skal kun utleveres fra sykehus og DPS (Dagens Medisin)

Foreslår å opprette en spesialitet i rettsmedisin for leger (Helsedirektoratet)

Patolog som ser i mikroskop
Mange har bekymret seg for at det er for stor variasjon i kvaliteten på rettsmedisinsk arbeid. Ill.foto: Mostphotos.

På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har Helsedirektoratet utredet status og lagt frem tiltak for å sikre tilstrekkelig tilgang til rettsmedisinsk kompetanse.

Et av tiltakene som Helsedirektoratet foreslår er å opprette en spesialitet i rettsmedisin for leger. Helsedirektoratet foreslår også å utrede etablering av et videreutdanningstilbud som omfatter rettsmedisinske oppgaver for sykepleiere og annet relevant personell.

De senere årene har helsemyndighetene fått flere henvendelser om behovet for en formell godkjenning av kompetanse i rettsmedisin for å sikre kvalitet på rettsmedisinsk sakkyndigarbeid og tilstrekkelig rekruttering til faget. Flere muligheter har vært foreslått, blant annet ny spesialitet for leger, etablering av kompetanseområde i rettsmedisin, sertifisering av rettsmedisinere og akkreditering av enheter som driver rettsmedisinske undersøkelser.

Mange har også uttrykt bekymring for rekrutteringen til fagområdet og for stor variasjon i kvaliteten på rettsmedisinsk arbeid. Konsekvensene kan bli store dersom rettsmedisinske undersøkelser og erklæringer ikke holder tilstrekkelig kvalitet til bruk i etterforskning og rettssaker knyttet til drap, vold og overgrep.

Les mer: Foreslår å opprette en spesialitet i rettsmedisin for leger (Helsedirektoratet)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: