Paradoksal terapi innebærer å oppfordre pasienten til det motsatte av det man ønsker å oppnå. Ill.foto: Johan Anda Aronsen, Tøyen DPS.

Kanskje er det slik at paradoksale elementer inngår i all virksom terapi.

Av Sissel Reichelt Jan Skjerve

Vi har tidligere beskrevet hvordan atferdsanalysen, mot slutten av 1960-årene, skapte et grunnlag for terapeutiske intervensjoner som tok utgangspunkt i å endre problemer her og nå, heller enn ved å fokusere på deres opprinnelse og utvikling (Skjerve & Reichelt, 2019). Et kortfattet credo: «Det er atferden som er problemet.»

I denne artikkelen vil vi rette blikket mot en versjon av paradoksal psykoterapi som ble svært populær i Norge omtrent på samme tid, med credo: «Det er løsningen som er problemet». Den ble introdusert av Paul Watzlawick og medarbeidere, som var knyttet til Mental Research Institute (MRI) i Palo Alto, USA (Watzlawick, Beavin & Jackson, 1967; Watzlawick, Weakland & Fisch, 1974).

Les mer: Paradoksal terapi (Tidsskrift for Norsk psykologforening)