Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

måned

oktober 2020

Håndtering av søvnproblemer hos barn med utviklingsforstyrrelser (UpToDate)

sovende barn
Atferdstiltak kan bedre barns søvn. Ill.foto: Mostphotos.

Oppslagsverket UpToDate på Helsebiblioteket har en nyhetsspalte som heter «What’s new». I oktober 2020 bringer de ny kunnskap om hvordan enkle tiltak som søvnhygiene, stimuluskontroll og søvnplanlegging kan bedre søvnen hos barn med utviklingsforstyrrelser.

Barn med nevrologiske lidelser og utviklingsforstyrrelser som ADHD og autismespektrumforstyrrelse har økt risiko for søvnløshet. Søvnløsheten kan være forårsaket av forstyrrelser i søvn-våkensykluser, ubehag på grunn av komorbiditet, legemidlder eller atferd.

En nylig metaanalyse av ni randomiserte studier med 690 barn med nevrologiske og nevroutviklingsforstyrrelser fant moderat dokumentasjon for at atferdsbaserte søvntiltak (blant annet søvnhygiene, stimuluskontroll, søvnplanlegging) forbedrer søvnutfall, inkludert selvrapporterte søvnforstyrrelser og søvnmønstre.

Disse dataene gir ytterligere støtte til atferdstiltak for søvnproblemer hos barn med utviklingsforstyrrelser.

Les mer: «Medical disorders resulting in problem sleeplessness in children», avsnittet ‘Behavioral management’ (UpToDate).

Relevante søkeord: søvnforstyrrelser, utviklingsforstyrrelser, ADHD, autisme, autismespektrumforstyrrelser, barn, søvnhygiene, atferdstiltak

Tester til bruk ved førerkortvurdering av eldre

eldre par som kjører bil
Komparentintervjuer kan være viktige ved førerkortvurdering. Ill.foto: Mostphotos.

Demens og hjerneslag er vanlige årsaker til at eldre mister førerkortet. Helsebiblioteket har samlet de viktigste dokumentene og verktøyene for å vurdere om eldre bør få beholde kortet.

Helsepersonellovens paragraf 34 pålegger lege, psykolog og optiker å melde til fylkesmannen dersom en pasient med førerkort ikke oppfyller helsekravene.

Her er de viktigste dokumentene:

Helsedirektoratet utga i 2013 en veileder for førerkortsaker. Sammen med denne er det også utgitt en publikumsveileder. Helsedirektoratets veileder forteller de ansatte hos fylkesmannen hvordan førerkortsaker skal behandles. Publikumsveilederen kan være til hjelp for pårørende og pasienten selv, mens det finnes et skåringsverktøy (komparentintervju) som kan hjelpe fastlegen i vurderingen av pasientens kjøreferdigheter. Komparentintervju gjøres med en eller flere personer som kjenner pasienten godt.

Selv om funksjonssvikten ikke er klart uforenlig med helsekravene, kan opplysninger om aktuelle og endrede kjøreferdigheter fra personer som kjenner pasienten godt, være viktige i en vurdering av om en person skal få beholde førerkortet. Komparentintervjuet kan gi informasjon om somatiske, kognitive, psykiske og atferdsmessige tegn som bør undersøkes nærmere eller utprøves i en praktisk kjørevurdering.

Folk kan ha trafikkfarlige symptomer selv om kognitive tester og medisinske undersøkelser ikke påviser sikker funksjonssvikt. Svikt i eksekutive og regulerende kognitive funksjoner kan være vanskelig å påvise. Pasienter med frontotemporal demens og frontal affeksjon kan prestere godt nok i en strukturert testsituasjon, men mangle sykdomsinnsikt og opptre ukritisk i trafikken. I slike tilfeller vil komparentopplysninger kunne ha avgjørende betydning.

Skjemaet for komparentintervju har ingen definerte grenseverdier, og svarene må sammenholdes med annen utredning og vurderes samlet i forhold til trafikkrisiko.

Komparentbekymringer skal alltid tas på alvor, men opplysningene har begrensninger. Det kan være vanskelig å vurdere nære slektninger eller venner nøytralt. Dessuten kan komparenten kan ha lite kjennskap til pasientens kjøreferdigheter. Opplysninger innhentet fra ulike komparenter kan også sprike for en gitt pasient.

Dersom legen konkluderer med at helsekravene er oppfylt, men komparentbekymringen likevel består, bør komparentene informeres om muligheten til å henvende seg direkte til politiet. Politiet har rett til (vegtrafikkloven § 34) å tilbakekalle retten til å føre motorkjøretøy når det er grunn til å tro at førerkortinnehaverens kunnskaper eller kjøreferdighet ikke er tilfredsstillende.

Det finnes mulighet for å søke om unntak for helsebestemmelsene for førerkort. Du finner lenker til søknadsskjema og et rundskriv om søknad om unntak på siden for Veileder for behandling av førerkortsaker.

Aktuelle lenker:

Deler av denne artikkelen har tidligere stått i PsykNytt 18.04.2016.

Hvordan oppleves veiledet internettbehandling for pasienter og terapeuter?  (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

ung mann med pc
84 prosent av Norges befolkning at de er positive til bruk av ny teknologi innen helse og omsorg. Ill.foto: Mostphotos.

Hvordan oppleves veiledet internettbehandling for pasienter og terapeuter? 

Av Tine Nordgreen Gunn Elise Sætre Stine Hope Spjeld Hanne Lund Gulbransen Kristin Hogstad Bruvik

Vi vet at forekomsten av psykiske lidelser overstiger helsetilbudet innen psykisk helse. Vi vet også at det er begrenset tilgang på psykologisk behandling til store pasientgrupper ettersom kun 20-25 % av de med angst og depresjon får den hjelpen de trenger 1). Vi vet også at det er store individuelle, sosiale og samfunnsmessige kostnader knyttet til det å ha en psykisk lidelse. På samme tid har befolkningen liten tillit til at psykologiske helsetjenester er tilgjengelige når man har behov for det, og de erfarer at kvaliteten i tilbudene er lave 2). Manglende tilgang på gode og effektive psykologiske helsetjenester, i et langstrakt land med store geografiske avstander, gjør at den tradisjonelle modellen med ukentlige ansikt til ansikt psykologtimer ikke kan fortsette å være den rådende modellen for psykologisk behandling i årene fremover. Dette med avstand er aktualisert i den spesielle situasjonen vi er i nå, med korona-pandemi, der hele befolkningen må bidra til å redusere kontaktpunkt, og dermed redusere/utsette antall smittede i befolkningen. I denne situasjonen foretar eMeistring inntaks- og oppfølgingssamtaler via Skype for business og tilbyr som vanlig selve behandlingen på nett.

Det er mange pasienter, studenter, helsepersonell, organisasjoner, politikere og helsetjenesteleverandører som leter etter gode måter for hvordan vi kan øke tilgangen på god og effektiv psykologisk behandling. I tillegg ligger det føringer fra helsemyndighetene og forventninger i befolkningen om økt bruk av teknologi i helsetjenestene 3). For eksempel rapporterer 84 % av Norges befolkning at de er positive til bruk av ny teknologi innen helse og omsorg, og 53 % av de spurte forteller at de alltid prøver å finne helserelatert informasjon på nettet heller enn å utelukkende stole på det legen forteller dem.

Vi ønsker i denne artikkelen å vise hvordan vi i klinikken kan tilby kvalitetssikret psykologisk behandling i form av veiledet internettbehandling. Metoden har de siste årene fått mye oppmerksomhet, og har blitt løftet frem som et eksempel på økt tilgjengelighet av psykologisk behandling. Ved bruk av veiledet internettbehandling kan man 1) tilby pasientene den samme forskningsbaserte behandlingen uavhengig av hvor de bor, 2) fremme en aktiv pasientrolle der pasientens medvirkning og kontroll over egen helse står sentralt, 3) øke tilgjengelighet og bedre ressursbruk. Pasientene oppnår redusert reisetid og tid borte fra jobb og studier. I klinikken kan terapeuter i eMeistring behandle tre ganger så mange pasienter per dag sammenlignet med tradisjonell behandling. I januar 2019 ble metoden vurdert til å ha tilsvarende effekt som behandling ansikt til ansikt, og på dette grunnlag godkjent som ny metode i spesialisthelsetjenesten av Beslutningsforum. Den 17. oktober 2019 kom det ny takst/særkode for veiledet internettbehandling, en takst som langt på vei sidestiller veiledet internettbehandling med tradisjonell behandling ansikt til ansikt i psykisk helsevern. Dette er to milepæler som bidrar til å fremme digital teknologi i psykologisk behandling.

Les hele artikkelen her: Bak skjermen | Tidsskrift for Norsk psykologforening

Bruk av tvang og grensesetting i barnevernsinstitusjoner og fosterhjem (FHI)

rapportforside
Positive sider av tvang er lite undersøkt.

En ny oversikt fra Folkehelseinstituttet belyser utøvelsen av ulike tvangstiltak, forståelse av tvang, og erfaringer med tvang i barnevernsinstitusjoner blant barn, ungdom og ansatte.

Funnene løfter frem barn og unges negative erfaringer med det å være utsatt for tvang og å være vitne til tvang. Spesielt visse tvangssituasjoner kunne skape frykt, avstand og negative tanker om fremtiden. Ungdommene ønsket gode relasjoner som gir åpning for samtaler i pressede situasjoner.

Gitt mangel på data er spørsmålene om forekomst av tvang og konsekvenser av tvang i kvantitativ forstand ikke besvart. Eventuelle positive sider ved bruk av tvang er også lite undersøkt. Grensetting i fosterhjem, og rommet mellom grensesetting og tvang, er knapt belyst.

Tiltak som skal forebygge eller begrense bruk av tvang er beskrevet, men i liten grad evaluert. Vi ser behov for ytterligere forskning på flere tema: kvantitative studier av forekomst av ulike typer tvang, undersøkelser av grensesetting i fosterhjem og forholdet mellom grensesetting og tvangsbruk, samt evalueringer av tvangsforebyggende tiltak.

Les funnene og rapporten her: Bruk av tvang og grensesetting i barnevernsinstitusjoner og fosterhjem (FHI)

Fant en sammenheng mellom cannabisbruk og psykiske lidelser (ROP)

marihuanarøyking
Folk som har røykt cannabis, kan ha større risiko for å forskrevet psykofarmaka seinere. Ill.foto: Mostphotos.

Har du brukt cannabis, øker sjansen for at du på et senere tidspunkt får forskrevet legemidler som antipsykotika, stemningsregulerende midler eller antidepressiva. Det antyder en ny norsk studie.

Av Sissel Drag

Norske forskere har sammenlignet data om cannabisbruk og forskrivning av legemidler for ulike psykiske lidelser. Studien viser at bruk av cannabis øker risikoen for senere å få forskrevet antipsykotika, stemningsstabiliserende midler og antidepressiva. Dette er legemidler som brukes mot lidelsene psykose, bipolar lidelse og depresjon.

Eline Borger Rognli, hovedforfatter bak studien, er likevel rask med å påpeke at dette ikke betyr det samme som at cannabis øker risikoen for psykiske lidelser hos flertallet: – Blant alle de som bruker cannabis som rekreasjon, er det noen få som kan få alvorlige konsekvenser av det, som avhengighet eller psykiske lidelser. Men de aller fleste går det bra med, understreker psykologen og rusforskeren. Forskerne bak studien understreker at dette er målt ved medisinbruk, som bare kan ses som en indikasjon på psykisk lidelse.

Koblet data fra Ung i Norge-undersøkelsen og reseptregisteret

Forfatterne hentet data om cannabisbruk fra undersøkelsen Ung i Norge. Opplysninger fra i alt 2602 personer, innhentet i fire omganger i perioden 1992 til 2006, ble inkludert i studien. Informasjon om forskrivninger av psykofarmaka i perioden 2007 til 2015 ble innhentet fra Reseptregisteret, og koblet med dataene fra Ung i Norge-undersøkelsen.

Avdekket sammenhenger

Forskerne fant en sammenheng mellom cannabisbruk det siste, foregående året og forskrivninger av antipsykotika, stemningsregulerende midler og antidepressiva på et senere tidspunkt. De fant ingen sammenheng mellom cannabisbruk og forskrivning av angstdempende midler. Analysen tok høyde for sosiodemografiske variabler, atferdsproblemer, bruk av andre stoffer, psykisk stress og forskrivninger året før cannabisbruken ble målt.

Trenger mer kunnskap

Forskerne Eline Borger Rognli, Jørgen Bramness og Tilmann von Soest gjennomførte den longitudinelle studien med utgangspunkt i et ønske om å forstå sammenheng mellom cannabis og psykiske lidelser.

– Det er relativt godt dokumentert at cannabisbruk øker risikoen for schizofreni. Men fortsatt vet vi for lite om denne sammenhengen. Handler det om mengden cannabis, styrken på cannabisen, en sårbarhet for psykose hos personen som bruker, eller en blanding av alt dette? Det er fortsatt mye vi ikke forstår godt nok, understreker Borger Rognli.

Les mer: Fant en sammenheng mellom cannabisbruk og psykiske lidelser (ROP)

Identifisering av psykiske helse­vansker hos personer med autisme­spekter­forstyrrelser og psykisk utviklings­hemming (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Det finnes tre verktøy på norsk. Foto:Jirsak, iStockphoto

Psykiske helsevansker er utbredt ved autismespekterforstyrrelser (ASF), men kan være vanskelig å kartlegge. Det finnes tre måleinstrumenter på norsk som er utviklet for å identifisere slike vansker hos personer med ASF og utviklingshemming. Vi undersøkte instrumentenes egnethet i klinikken.

Marianne Halvorsen, Sissel Berge Helverschou Autismespekterforstyrrelser (ASF) er gjennomgripende utviklingsforstyrrelser kjennetegnet av vedvarende vansker i sosial kommunikasjon og begrenset, repetitiv eller uvanlig sensorisk-motorisk atferd (APA, 2013). ASF forekommer ofte sammen med andre tilstander, som utviklingshemming (ca. 45 %; Lai, Lombardo, & Baron-Cohen, 2014), epilepsi (8-30 %; Lai et al., 2014) og hyperkinetisk atferdsforstyrrelse (ADHD) (28-44 %; Lai et al., 2014). Psykiske tilleggsvansker er utbredt (16-72 %; Helverschou, Bakken, & Martinsen, 2011). Ubehandlet utgjør de psykiske tilleggsvanskene en stor samfunnsbyrde, i form av økt bruk av helsetjenester og sykefravær, i tillegg til nedsatt funksjonsnivå og livskvalitet for den berørte personen og familien (Buescher, Cidav, Knapp, & Mandell, 2014; Halvorsen et al., 2019; Herring et al., 2006). De vanligste tilleggsvanskene er angst, depresjon, tvangslidelse (OCD) og atferdsvansker (Helverschou et al., 2011). Disse tilleggsvanskene er det viktig å identifisere, da behandling er tilgjengelig. Utfordringer i identifikasjon av psykiske helsevansker Forskning på psykiske helsevansker ved ASF er relativt ny. De nyeste diagnosemanualene (DSM-5 og ICD-11) anerkjenner for første gang viktigheten av å identifisere psykiske tilleggsvansker ved ASF (APA, 2013, WHO, 2018). Identifisering og diagnostikk av psykiske helsevansker ved ASF er komplisert og krevende av flere grunner. Først og fremst har ASF og psykiske tilleggsvansker sammenfallende symptomer, det vil si at det er begrepsmessig overlapp mellom symptomer. For eksempel kan kjernesymptomer ved ASF som repetitiv atferd og begrensede interesser være vanskelig å skille fra OCD, vansker i sosiale samspill fra sosial fobi og uvanlige/stereotype interesser fra psykose (Helverschou et al., 2011). I tillegg har mange med ASF og psykisk utviklingshemming også språklige vansker / kommunikasjonsvansker og klarer ikke å sette ord på tanker og følelser, samt atypiske symptomer (f.eks. selvskading og aggressiv atferd ved alvorligere utviklingshemming, Bakken et al., 2016; Helverschou, 2010). Disse grunnene, i tillegg til mangel på egnede instrumenter for å identifisere psykiske helsevansker i denne gruppen, forklarer noe av den store variasjonen i forekomsttall av psykiske helsevansker ved ASF (16-72 %; Lai et al., 2014). I dag er det ingen gullstandard for eller universell enighet om prosedyrer og diagnostiske kriterier for å identifisere psykiske helsevansker ved ASF Et sentralt kjennetegn ved studier som rapporterer de høyeste forekomsttallene av psykiske tilleggsvansker (> 70 %), er at de benyttet seg av måleinstrumenter som opprinnelig er utviklet for den generelle befolkningen (Bakken et al., 2016). Ved å bruke instrumenter som ikke er utviklet for personer med ASF, og som derfor ikke skiller begrepsmessig mellom ASF og andre tilstander, er det stor sannsynlighet for at vanlige ASF-symptomer feilaktig tolkes som tegn på psykiske tilleggsvansker (Helverschou, 2010). Studier med lave forekomsttall har derimot benyttet strenge kriterier for å skille mellom ASF og psykiske tilleggsvansker. For å kvalifisere som en psykisk tilleggslidelse krevde Bolton og medarbeidere (2011) tilstedeværelse av en tilstand som utgjorde

Les mer: Identifisering av psykiske helse­vansker hos personer med autisme­spekter­forstyrrelser og psykisk utviklings­hemming (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Egen side for deg som arbeider med spiseforstyrrelser

jente med anoreksi som ser seg i speilet
19 På Helsebiblioteket finner du blant annet skåringsverktøy for spiseforstyrrelser. Ill.foto: Colourbox.

Klikk deg inn på Spiseforstyrrelser-sidene på Helsebiblioteket. Her finner du retningslinjer, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med spiseforstyrrelser. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Retningslinjer

Vi lenker til eksisterende norske retningslinjer. Der vi mangler oppdaterte norske retningslinjer, har vi lenket til engelskspråklige, svenske og danske retningslinjer.

Den norske retningslinjen er helt tilbake fra år 2000. Både Veileder for barne- og ungdomspsykiatri (over) og den danske retningslinjen for bulimi (over) er mer oppdatert.

Oppsummert forskning

Under Oppsummert forskning finner du systematiske oversikter, først og fremst fra Cochrane Library. Eksempler:

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy-sidene for spiseforstyrrelser finner du blant annet:

Det finnes flere spesialverktøy i listen, men også et generelt verktøy som M.I.N.I. inneholder spørsmål om spiseforstyrrelser.

Tidsskrifter

Oversikten over tidsskrifter om spiseforstyrrelser omfatter ikke så mange titler. På Helsebiblioteket finner du først og fremst Biomed Central-tidsskriftet

Det finnes noen flere spesialtidsskrifter, men de er bare delvis open access. I tillegg vil generelle psykologi- og psykiatri-tidsskrifter ha artikler om spiseforstyrrelser.

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, så gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter. Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til Medisin eller Psykiatri.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice er begge omfattende, kunnskapsbaserte oppslagsverk. Begge har egne kapitler om spiseforstyrrelser.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: spiseforstyrrelser, anoreksi, anorexia nervosa, bulimi, bulimia nervosa, ortoreksi, anorektisk, anorektiker, bulimisk, bulimiker

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 12.03.2019.

Seksuelle overgrep i barndommen og arbeids­uførhet i voksen alder (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

fortvilet jente med tegning
Overgrep gir økt forekomst av en rekke psykiske lidelser. Ill.foto: Mostphotos.

Forekomststudier viser at en betydelig andel av befolkningen rapporterer å ha opplevd seksuelle overgrep i barndommen. Denne studien viser en statistisk sammenheng mellom slike rapporterte overgrep og senere arbeidsuførhet.

Av Iris M. Steine, Bjørn Bjorvatn, Dagfinn Winje, Janne Grønli, Inger Hilde Nordhus, Anne Marita Milde og Ståle Pallesen

Norske forekomststudier viser at en betydelig andel av befolkningen har blitt utsatt for seksuelle overgrep i barne- og ungdomsårene. For eksempel viste en studie fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) i et landsrepresentativt utvalg av 2437 kvinner og 2091 menn i alderen 18–75 år at 21,2 % av kvinnene og 7,8 % av mennene rapporterte å ha blitt utsatt for minst én form for seksuell krenkelse eller overgrep før fylte 18 år. Omtrent én av ti kvinner (10,2 %) og én av tretti menn (3,5 %) hadde blitt utsatt for seksuell kontakt før fylte 13 år (Thoresen & Hjemdal, 2014). Tilsvarende fant en studie utført av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) i et utvalg av 4502 avgangselever i videregående skole (59 % jenter og 41 % gutter) at 29 % av jentene og 7 % av guttene hadde opplevd minst én form for seksuell krenkelse i løpet av oppveksten (Mossige & Stefansen, 2016). Tilsvarende høye forekomsttall har blitt funnet i andre befolkningsutvalg både nasjonalt (Steine et al., 2012) og internasjonalt (Barth, Bermetz, Heim, Trelle, & Tonia, 2013; Stoltenborgh, van Ijzendoorn, Euser, & Bakermans-Kranenburg, 2011).

Omfattende empiri viser at personer som ble utsatt for seksuelle overgrep i barndommen, har en livslang økt risiko for et bredt spekter av psykiske og somatiske helseproblemer. Dette inkluderer selvmord og selvmordsforsøk, posttraumatisk stress, angstlidelser, depresjon, søvnproblemer, spiseforstyrrelser, rusmisbruk, seksuelle problemer, lav selvfølelse, mellommenneskelige problemer, emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (Dworkin, 2018; Dworkin, Menon, Bystrynski, & Allen, 2017; Hailes, Yu, Danese, & Fazel, 2019), psykose (Varese et al., 2012), økt stress-sensitivitet (Kendler, Kuhn, & Prescott, 2004), funksjonelle mage-tarm-problemer, kroniske bekkensmerter, uspesifikke kroniske smertetilstander, psykogene ikke-epileptiske anfall, fedme og generell høy komorbiditet av ulike lidelser (Gilbert et al., 2009; Irish, Kobayashi, & Delahanty, 2010; Maniglio, 2009; Paras et al., 2009). Videre viser resultater fra flere omfattende longitudinelle studier at seksuelle overgrep i barndommen forblir signifikant knyttet til helseproblemer langt inn i voksen alder. Eksempler på slike studier inkluderer en over 45 år lang studie fra en britisk fødselskohort med mer enn 18 500 personer (Clark, Caldwell, Power, & Stansfeld, 2010), en over 30 år lang studie av en fødselskohort av 1265 barn fra Christchurch, New Zealand (Fergusson, McLeod, & Horwood, 2013), en over 30 år lang studie av en fødselskohort av cirka 1000 barn fra Dunedin, New Zealand (van Roode, Dickson, Herbison, & Paul, 2009), en studie av mer enn 1400 tvillingpar i USA (Kendler et al., 2004) og en 23 år lang multi-generasjonsstudie av incestutsatte kvinner og en kontrollgruppe (Trickett, Noll, & Putnam, 2011).

Les hele artikkelen her: Seksuelle overgrep i barndommen og arbeids­uførhet i voksen alder (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: