Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

12. oktober 2020

Å slutte med legemidler mot ADHD reduserer ikke livskvalitet hos voksne

breakdansende ung gutt
Forekomsten av ADHD er fem til åtte prosent blant barn og unge, mot to til fem prosent blant voksne, i de fleste kulturer. Ill.foto: Colourbox.

Livskvaliteten går ikke sikkert ned hos voksne med ADHD som slutter med legemidler mot lidelsen. Hos barn går livskvaliteten litt ned. Det er konklusjonene i en stor metaanalyse som er fritt tilgjengelig.

Undersøkelsen hadde som mål å sammenligne effekten på livskvalitet hos pasienter med ADHD som enten fortsatte med eller avsluttet medisinering.

Forskerne søkte etter enkeltstudier i de store databasene PubMed, Cochrane Library og Embase-database, for å kunne samle og summere resultatene fra studier med tilstrekkelig kvalitet. De satt igjen med fem studier som målte livskvalitet, og som alle var randomiserte og der en kontrollerte mot placebo. Studiene inkluderte pasienter som hadde respondert positivt på legemidler.

De fant en liten, men statistisk sikker nedgang i livskvaliteten hos barn, men ikke hos voksne. Forskjellene som ble funnet, var på gruppenivå.  Forskerne poengterer at livskvalitet kan brukes til å vurdere om en skal videreføre eller seponere legemidler i individualisert behandling ved ADHD.

Les mer: Effect of Continuing and Discontinuing Medications on Quality of Life After Symptomatic Remission in Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder: A Systematic Review and Meta-Analysis (The Journal of Clinical Psychiatry)

Relevante søkeord: ADHD, legemidler, metylfenidat, seponering, avmedisinering, livskvalitet, meta-analyse, systematisk oversikt

Egne sider om behandling ved angst

engstelig kvinne
Helsebiblioteket gir deg enkel tilgang til kunnskap og nyttige verktøy. Ill.foto: Mostphotos.

Klikk deg inn på angst-sidene på Helsebiblioteket – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser til hjelp i behandling ved angstlidelser. På siden finner du også norske fagnyheter for feltet.

På emnesiden for angst finner du blant annet skåringsverktøy

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy finner du blant annet:

Tidsskrifter

Helsebiblioteket har ikke så mange spesialtidsskrifter om angst, men de store generelle tidsskriftene bringer av og til artikler. Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:

Disse tidsskriftene er fritt tilgjengelige uten innlogging for alle i Norge når en benytter norsk IP-adresse.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice har egne kapitler om angstlidelser. Fra 01.05.2020 må du registrere en bruker hos UpToDate for å få tilgang.

Retningslinjer

Den norske retningslinjen for angstlidelser: Angstlidelser – kliniske retningslinjer for utredning og behandling er fra 2000. Legemiddelhåndbokas kapittel om angst ble oppdatert i 2015.

For barn har Veileder i barne- og ungdomspsykiatri (2011) egne kapitler om:

Dette er bare noen smakebiter på hva du finner på sidene med retningslinjer for angstlidelser.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Hvert av disse underemnene gir deg tilgang til viktige faglige ressurser.

Aktuelle søkeord: angstlidelse, angstlidelser, panikklidelse, tvangslidelse, tourettes, tics, obsessiv-kompulsiv lidelse, panikkangst.

 

Antipsykotika – fordeler og ulemper (ROP)

rød og blå pille, en i hver hånd.
Artikkelen oppsummerer fordeler og ulemper med antipsykotika og antidepressiva. Ill.foto: Colourbox.

Bruk av antipsykotiske medikamenter øker risikoen for alvorlig fysisk sykdom, men reduserer samtidig den totale dødeligheten hos personer med alvorlige psykiske lidelser, konkluderer Lancet-kommisjonen.

Av Sissel Drag

Lancet-rapporten fra 2019 oppsummerer den nyeste og tilgjengelige forskningen på sammenhengen mellom psykiatriske medikamenter og fysisk helse. Den gir en oversikt over de viktigste bivirkningene ved bruk av de vanligste legemidlene, og hvilke risikoer for den fysiske helsen slik bruk kan ha.

I tillegg gir Lancet-kommisjonen retningslinjer og forslag til hvordan dette kompliserte forholdet kan og bør håndteres.  Denne artikkelen oppsummerer Lancet-kommisjonens funn når det gjelder fordeler og ulemper knyttet til (i) antipsykotika og (ii) antidepressiva.

Les mer: Antipsykotika – fordeler og ulemper (ROP)

Få mister autorisasjonen som følge av psykisk lidelse (ROP)

lege med eldre mannlig pasient
De fleste helsearbeidere klarer trolig å stå i jobben selv om de skulle ha psykiske lidelser. Ill.foto: Colourbox.

Helsetilsynet sin gjennomgang av tilsynssaker de siste åtte årene viser at tilbakekalling av autorisasjoner fra helsepersonell i svært liten grad skyldes psykisk lidelse. 

Av Marte Goplen

I løpet av åtteårsperioden ble totalt 1083 autorisasjoner fra 1007 helsefagarbeidere trukket tilbake. Helsetilsynet har gått nærmere inn i tallmaterialet og undersøkt hvor mange av disse som skyldes psykisk lidelse.

Tilsynet vurderte å trekke tilbake autorisasjoner fra 63 helsemedarbeidere grunnet psykisk lidelse, men trakk bare tilbake 36 autorisasjoner totalt. Av disse ble 26 autorisasjoner trukket tilbake grunnet alvorlig psykisk sykdom, mens psykisk svekkelse var grunnlaget for tilbaketrekking av autorisasjonen i de 10 øvrige sakene. Helsetilsynet skriver i sin egen tilsynsmelding at gjennomgangen viser at det er svært få som får autorisasjonen sin trukket tilbake på grunn av psykisk lidelse.

Det tyder på at de fleste helsefagarbeidere som har en psykisk lidelse evner å stå i arbeid, også de med alvorlige psykiske lidelser.

Les mer: Få mister autorisasjonen som følge av psykisk lidelse (ROP)

Tabletter og kapsler med 3 mg melatonin på negativlisten (Legemiddelverket)

apoteker leverer ut medisiner
Apoteket kan ekspedere legemidlene på negativlisten før Legemiddelverket har vurdert søknad om godkjenningsfritak. Ill.foto: Colourbox.

Melatonin Orifarm (tablett 3 mg) er godkjent i Norge. Uregistrerte tabletter og kapsler med 3 mg melatonin settes på negativlisten fra 1. september.

Melatonin har lenge vært det mest brukte uregistrerte legemidlet i Norge. I 2019 ble det solgt 15 millioner definerte døgndoser (DDD) gjennom ordningen med godkjenningsfritak. Melatonin Orifarm (3 mg tablett) kom på det norske markedet sommeren 2019. Likevel er salget av uregistrerte tabletter og kapsler med 3 mg melatonin fortsatt betydelig. For å sikre rask overgang til det markedsførte produktet, har Legemiddelverket satt uregistrerte produkter med melatonin 3 mg (kapsel og tablett) på negativlisten fra 1. september. Dette innebærer at apoteket ikke kan ekspedere disse legemidlene før Legemiddelverket har vurdert søknad om godkjenningsfritak. Søknader fra før 1. september som ikke er vurdert av Legemiddelverket er ikke lenger gyldige.

Søknader om godkjenningsfritak for melatonin 3 mg (tablett og kapsel) blir bare godkjent når legen bekrefter at pasienten har forsøkt Melatonin Orifarm 3 mg og at det er medisinske grunner til at det godkjente legemidlet ikke kan brukes, eller legen bekrefter at pasienten har en tilstand som gjør at markedsført produkt ikke kan brukes

Dersom pasienten har vedtak om individuell stønad fra HELFO for uregistrerte tabletter eller kapsler med 3 mg melatonin, vil disse vedtakene også gjelde for Melatonin Orifarm.

Kilde: Tabletter og kapsler med 3 mg melatonin på negativlisten (Legemiddelverket)

Bokanmeldelse: Meldeplikt til barnevernet (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

bokforside
Misforståelser og mistolkninger rundt meldeplikt er et av temaene i boken.

Meldeplikt til barnevernet gir et opplysende og forstemmende innblikk i hva som kan ligge til grunn for en bekymringsmelding til barneverntjenesten.

Anmeldt av Nina Handelsby.

Meldeplikt til barnevernet henvender seg til både fagpersoner og offentlig ansatte med lovpålagt taushetsplikt og meldeplikt, og til foreldre og andre som vil vite mer om regelverket på barnevernfeltet. Boka er skrevet av Bente Ohnstad og Ylve Gudheim, og gitt ut på Ohnstads eget forlag. Ohnstad er førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Høgskolen Innlandet, og står bak flere fagbøker og artikler i forvaltningsrett og helserett. Hun har også vært involvert i grunnlagsarbeidet til helsepersonelloven, som ble vedtatt i 1999. Gudheim er en erfaren frilans- og featurejournalist.

Boka gir et opplysende og forstemmende innblikk i hva som kan ligge til grunn for en bekymringsmelding til barneverntjenesten fra det offentlige. Forfatterne redegjør for rettslige prinsipper og lovintensjoner for blant annet meldeplikten og tar for seg hva misforståelser og mistolkninger rundt meldeplikt i praksis kan føre med seg.

Som psykolog representerer jeg det offentlige og ivaretar dermed de demokratiske rettighetene og menneskerettighetene til mine pasienter og deres familier. Jeg veileder også ansatte på skoler, helsepersonell og andre med taushets- og meldeplikt til barnevernet. Det er derfor helt nødvendig at jeg, og du, kjære kollega, er godt nok innforstått med lovgrunnlaget og vilkårene for når meldeplikten til barnevernet utløses. Vi må også ha kjennskap til hva som faktisk er barnevernets ansvars- og kompetanseområde.

Psykologer bør fra tid til annen tenke gjennom hvordan vi forstår og forvalter denne meldeplikten til barnevernet: Når er bekymringen for et barn stor nok til at jeg må melde? Når skal jeg oppheve taushetsplikten min? Hva er god involvering av barnevernet uten å sende bekymringsmelding?

Bente Ohnstad og Ylve Gudheim, Meldeplikt tilbarnevernet. Er det nok å være bekymret? Ordskifte forlag, 2019, 175 sider

Les hele anmeldelsen her: En juridisk tankevekker (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: