Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

2. november 2020

Siste nytt om depresjonsbehandling (UpToDate)

Gravid mage
Duloksetin øker sannsynligvis ikke risikoen for misdannelser hos fosteret. Ill.foto: Colourbox.

Oppslagsverket UpToDate har flere nyheter om depresjonsbehandling denne høsten. Du finner dem i spalten What’s new

To av nyhetene synes å være relevante for depresjonsbehandling i Norge.

Esketamin ved unipolar depresjon

Esketamin er et preparat med misbrukspotensiale som fikk markedsføringstillatelse for behandlingsresistent depresjon i Norge i januar 2020. Det gis som nesespray, og kan gi effekt allerede etter en til to dager.

FDA, som er ansvarlig for godkjenning av legemidler i USA, godkjente tidligere i år esketamin for behandling av akutte selvmordstanker eller suicidal atferd, hos voksne med unipolar alvorlig depresjon.

UpToDate skrev i august at selv om om det beslektede stoffet ketamin har dokumentert effekt for å lindre selvmordstanker, er forskningen som støtter bruk av esketamin blandet, der én studie har vist enkelte positive resultater for selvmordstanker mens to større studier ikke har vist noen fordel. På grunn av bekymringer rundt sikkerhet, inkludert misbruk og at midlet kan komme ut på det illegale markedet, skal esketamin typisk være reservert for pasienter med behandlingsresistent, unipolar, alvorlig depresjon uten psykotiske symptomer. Dersom selvmordstankene forbedres etter en startdose med esketamin, så bør pasienten fortsatt vurderes med tanke på om sykehusinnleggelse er klinisk berettiget.

Les mer: Suicidal ideation and behavior in adults, avsnitt ‘Pharmacotherapy (UpToDate)

Duloksetin og fosterskader

Duloksetin kan i Norge brukes ved depresjon og ved generalisert angstlidelse. Legemidlet er et SNRI, som hemmer reopptaket av serotonin og noradrenalin. Det fins begrenset dokumentasjon for at duloksetin gitt under svangerskapet sannsynligvis ikke øker risikoen for alvorlige, medfødte misdannelser.

UpToDate beskrev i mai 2020 en ny studie publisert i BMJ, der forskere benyttet et datasett fra mer enn 2500 gravide som ble behandlet med duloksetin under første trimester, og 1,2 millioner som ikke ble behandlet. Risikoen for store, medfødte misdannelser var lik for begge grupper, etter å ha justert for bakenforliggende faktorer (confounders). For gravide kvinner med unipolar alvorlig depresjon som foretrekker farmakoterapi, og som ikke responderer på selektive serotonin-reopptakshemmere, er duloksetin et fornuftig neste trinn i behandlingen, mener UpToDate.

Les mer: «Antenatal use of antidepressants and risks of teratogenicity and adverse pregnancy outcomes: Drugs other than selective serotonin reuptake inhibitors», avsnittet om ‘Teratogenicity’.)

Relevante søkeord: samarbeidspleie, diabetes, depresjon, selvmordstanker, suicidal atferd, esketamin, duloksetin, fosterutvikling, svangerskap

Skåringsverktøy for traumer, stress og overgrep samlet

skremt gutt
Du finner mange nyttige skåringsverktøy for traumer på Helsebiblioteket. Ill.foto: Mostphotos.

Det fins flere fritt tilgjengelige skåringsverktøy til bruk i utredning og behandling av mennesker som har vært utsatt for traumer, stress og overgrep. Helsebiblioteket har samlet de norskspråklige testene.

Det kan være vanskelig å avdekke psykiske plager som skyldes traumer og overgrep. I arbeid med flyktninger kan traumebehandling være av stor betydning for hvor bra det går seinere.

Helsebiblioteket har samlet alle fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy (tester). Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet.

I samlingen finner du blant annet følgende – alle på tross av sine engelskspråklige navn i norsk oversettelse:

  • CAPS-5 – Klinikeradministrert PTSD-skala for DSM-5
  • M.I.N.I. Mini Internasjonalt Nevropsykiatrisk Intervju
  • M.I.N.I. Screen
  • SDQ-20 Somatoform Dissociation Questionnaire
  • TEC Traumatic Experiences Checklist
  • TRAPS – Traume og PTSD-screening

Du finner testene under Traumer, stress og overgrep på Emnebibliotek for psykisk helse.

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 18.11.2019.

Relevante søkeord: traumer, stress og overgrep, PTSD, skåringsverktøy, tester, Helsebiblioteket

Nytt nasjonalt ernæringsnettverk (ROP)

Et nytt nettverk er åpent for alle som brenner for temaet. Ill.foto: Colourbox

Over-, under- og feilernæring er en kjent problematikk hos personer med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer. Nå opprettes det et eget nasjonalt ernæringsnettverk for kompetanseheving og erfaringsdeling på feltet.

Av Marte Goplen

Brukergruppen som sliter med psykisk lidelse og/eller rus, har ofte mangelfull kunnskap og ferdigheter knyttet til ernæring. Samtidig er det kun et fåtall kommuner som har tilsatt kliniske ernæringsfysiologer. Det opprettes derfor et nasjonalt ernæringsnettverk for kompetanseheving og erfaringsdeling.  Nettverket er åpent for alle som brenner for faget og målgruppen.  Første samling finner sted 15. desember 2020 kl. 10.00 – 11.00 digitalt på plattformen Teams.  Påmeldingsfrist er 7. desember 2020. Les mer om ernæringsnettverket og meld deg på.

Les mer: Nytt nasjonalt ernæringsnettverk (ROP)

Kronikk: Kvetiapinmisbruk – myte eller realitet? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

sovende eldre kvinne
Kvetiapin forskrives også som sovemiddel. Ill.foto: Mostphotos.

Kvetiapin blir i økende grad brukt som beroligende og søvngivende middel, særlig innen behandling av ruslidelser. Enkelte har advart mot slik praksis. En gjennomgang av forskningslitteraturen gir imidlertid liten støtte til advarslene.

Av Helge Waal, Jørn Henrik Vold og Svetlana Ondrasova Skurtveit 

Avhengighetsfare begrenser bruken av sedativer og hypnotika, særlig til sårbare pasienter. Antihistaminer, antidepressiver og antipsykotiske midler forskrives derfor ofte i stedet, men bivirkninger begrenser nytteverdien. Annengenerasjons antipsykotika har vesentlig mindre parkinsonistiske bivirkninger og har fått en økende bruk. Dette gjelder særlig kvetiapin. En rekke artikler i Tidsskriftet advarer mot denne økningen. Midlene er godkjent for behandling av stemningslidelser og psykoser, men doseringene indikerer bruk mot insomni og andre søvnvansker. Vi har en ønsket nedgang i forskrivningen av antipsykotika, særlig til eldre, men forskrivningen av kvetiapin øker. Det er kommet rapporter som gir mistanke om at økningen kan skyldes at pasienter krever eller ønsker slik forskrivning.

Kvetiapin i rusbehandling

Pasienter med ruslidelser har en høy forekomst av uro, angst, depresjon og ikke minst søvnvansker. Komorbide lidelser som angstlidelser og depresjoner er hyppige, både på grunn av genetiske forhold og på grunn av ulike belastninger. Benzodiazepiner og z-hypnotika forsterker imidlertid ruseffektene og kan gi tenning og økt rusbrukstendens. Dessuten øker komplikasjonsfaren, inklusive faren for overdosedødsfall. Mange pasienter vegrer seg mot å bruke midler uten misbrukspotensiale, blant annet på grunn av bivirkninger. Nyere antipsykotiske midler aksepteres generelt bedre av pasientene, og de senere årene er det særlig kvetiapin som er blitt forskrevet.

Misbruksfare?

Rapporter fra flere land viser at bruken av kvetiapin øker, og at en betydelig del av forskrivningen skjer utenfor godkjent indikasjon («off label»). Spørsmålet er hva dette er uttrykk for, og hvordan det bør vurderes. Termer som abuse og misuse brukes i stor grad i denne litteraturen. En rapport bruker betegnelsen recreational abuse. Evoy og medarbeidere bruker termen abuse related events. Termene defineres imidlertid ikke med diagnostiske kriterier for ruslidelse, men bygger enten på bruk utenfor godkjent indikasjon eller på ulike kriterier for innleggelser på grunn av forgiftninger og andre kriser. Rustilstander og avvenningsproblemer beskrives lite eller ikke. Enkeltstående rapporter beskriver knusing av tabletter til sniffing eller injeksjon, og noen kasuistikker beskriver dosestigning og seponeringsvansker hvor det er vanskelig å avgjøre om dette skyldes problemutvikling eller utilstrekkelig effekt. Evidensen for misbruksfare ved kvetiapin er samlet sett nokså svak sett i lys av at dypt avhengige rusmiddelbrukere har tendens til å prøve bruk av mange typer midler. Seponeringsvansker er dessuten vanlig ved bruk av alle typer psykofarmaka som antidepressiver og antipsykotika.

Sentralt står derfor spørsmålet om atypiske antipsykotiske midler er ettertraktet for sine euforiserende virkninger. Klinisk beskrives dette sjelden eller ikke, og den farmakologiske profilen til kvetiapin gjør det lite sannsynlig. Rapportene diskuterer mulige mekanismer med referanse til virkningsmekanismene og metaboliseringen av kvetiapin. Dette bærer preg av teoretiseringer som ikke er bekreftet i dyre- eller menneskestudier. Vi står derfor overfor antakelser som i realiteten synes å være begrunnet i bekymring for økt bruk. Artiklene skiller utilstrekkelig mellom bruk utenfor godkjent indikasjon og misbruk. Dersom bruken og eventuell doseøkning er begrunnet i en reduksjon av vansker og plager, er dette ikke i seg selv misbruk.

Les mer: Kvetiapinmisbruk – myte eller realitet? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Økt bruk av sterke smertestillende medisiner med opioider (FHI)

mann som holder en tablett mellom fingrene
Det er usikkert hvor god effekt langvarig behandling med opioider har på smertelindring. Ill.foto: Colourbox.

Flere og flere får sterke smertestillende med opioider på blå resept i Norge. Bekymringsfullt, mener forskere. Nesten halvparten av pasientene som får opioider på blå resept mot kroniske smerter, blir langvarige brukere. Flere pasienter får høyere doser enn anbefalt. Det viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet. 

Buprenorfin, tramadol og oksykodon – kjenner du igjen navnene? Dette er sterke smertestillende medisiner som inneholder opioider. Opioider påvirker sentralnervesystemet, blant annet lindrer de smerte. De kan enten være stoffer som finnes naturlig i opium, som morfin og heroin, eller kunstig fremstilt, slik som kodein. I 2008 ble blåreseptordningen endret for at alle pasienter med langvarige kraftige smerter kunne få forskrevet opioider på blå resept.

Nå viser en ny studie at antall pasienter som får dette, har økt etter endringen i 2008 – og mange av pasientene går på opioidene år etter år.

Økt langtidsbruk

Av de som startet med opioider på blå resept i 2009, fortsatte nesten halvparten med behandlingen i ni år. Flere fikk også høyere doser enn hva blåreseptordningen tillater. Andelen som brukte opioider økte med alderen, og dobbelt så mange kvinner som menn brukte opioider mot langvarige smerter.

– Det er usikkert hvor god effekt langvarig behandling med opioider har på smertelindring. Samtidig vet vi at langvarig opioidbruk kan gi økt risiko for blant annet avhengighet, fallskader og nedsatt kognitiv funksjon. Derfor er det foruroligende at så mange blir langtidsbrukere av opioider, sier en av forskerne bak studien, Svetlana Skurtveit ved FHI.

Les mer: Økt bruk av sterke smertestillende medisiner med opioider (FHI)

Faktorer som henger sammen med økt risiko for arbeidsuførhet blant personer utsatt for seksuelle overgrep i barndommen (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Ung jente som er lei seg
Flertallet av overgrepsutsatte er ikke arbeidsuføre. Ill.foto: Mostphotos

Det er fortsatt mye vi ikke vet om sammenhengen mellom seksuelle overgrep i barndommen og senere arbeidsuførhet. Denne studien ser på om forhold ved overgrepet og overgriperen kan øke sannsynligheten for arbeidsuførhet.

Av Iris M. Steine Bjørn Bjorvatn Dagfinn Winje Janne Grønli Inger Hilde Nordhus og Anne Marita Milde Ståle Pallesen

Både internasjonale og norske studier viser at å bli utsatt for seksuelle overgrep i barndommen øker risikoen for senere arbeidsuførhet. For eksempel har studier basert på befolkningsutvalg i USA, Irland og Norge rapportert en sammenheng mellom seksuelle overgrep i barndommen og henholdsvis lavere deltagelse i arbeidslivet (Lee & Tolman, 2006) og økt risiko for syke- og uføretrygd (Barrett, Kamiya, & Sullivan, 2014; Pinto Pereira, Li, & Power, 2016; Steine et al., 2020).

Selv om sammenhengen mellom seksuelle overgrep i barndommen og arbeidsuførhet i voksen alder har blitt funnet på tvers av ulike utvalg og landegrenser, viser disse studiene samtidig at flertallet av overgrepsutsatte ikke er arbeidsuføre. For eksempel viste en nylig studie i et norsk befolkningsutvalg at hele 83,9 % av dem som rapporterte at de hadde blitt utsatt for seksuelle overgrep (definert som før den seksuelle lavalderen på 16 år), ikke var arbeidsuføre (Steine et al., 2020). For å øke grunnforståelsen for individuelle forskjeller i arbeidsuførhet blant overgrepsutsatte er det relevant å identifisere faktorer knyttet til overgrepene, overgriper og den utsatte som er assosiert med ulik risiko for arbeidsuførhet. Dette er imidlertid lite studert.

En rekke studier har derimot undersøkt betydningen av spesifikke forhold ved overgrepene og overgriperen for individuelle forskjeller i alvorlighetsgraden av symptomer blant overgrepsutsatte (for eksempel sannsynligheten for posttraumatisk stresslidelse, depresjon, angst, rusmisbruk, og selvmordsforsøk). Disse studiene har funnet mer alvorlige symptomer på lang sikt når overgrepene involverte penetrering (vaginal, anal, oral), når overgriperen var en person den utsatte hadde en nær relasjon til (spesielt biologiske foreldre), og når man ble utsatt for fysisk vold og trusler fra overgriperen (Beichtman, Zucker, Hood, DaCosta, & Akman, 1991; Beichtman et al., 1992; Feehan, Nada-Raja, Martin, & Langley, 2001; Fergusson, McLeod, & Horwood, 2013; Hulme & Agrawal, 2004; Kendall-Tackett, Williams, & Finkelhor, 1993; Kendler et al., 2000; Leserman, 2005; Nelson, Heath, Madden, & et al., 2002; Tremblay, Hébert, & Piché, 1999; Trickett, Reiffman, Horowitz, & Putnam, 1997; Tyler, 2002). Det kan derfor tenkes at disse forholdene også vil være knyttet til individuelle forskjeller i arbeidsuførhet blant overgrepsutsatte, ettersom arbeidsuførhet blant overgrepsutsatte delvis kan forklares av økte mentale helseproblemer (Lee & Tolman, 2006).

Les mer: Faktorer som henger sammen med økt risiko for arbeidsuførhet blant personer utsatt for seksuelle overgrep i barndommen (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: