Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

16. november 2020

Her finner du pakkeforløp for psykisk helse og rus

Venting i kø
Pakkeforløp stiller krav til hvor lang ventetiden maksimalt kan være. Ill.foto: Colourbox.

Helsedirektoratet innførte pakkeforløp for psykisk helse i 2019. Det er så langt publisert åtte pakkeforløp, samt en plan for innføring av pakkeforløp for psykisk helse og rus.

Begrepet pakkeforløp kommer fra Danmark. Pakkeforløp angir:

  • Et standard forløp for behandlingen av en bestemt sykdom
  • Undersøkelser og behandlinger som er bestemt og beskrevet på forhånd
  • De enkelte delene av behandlingen er tilrettelagt etter faste forløpstider

Pakkeforløp skal gi bedre forutsigbarhet og trygghet for pasienter og pårørende. De omfatter utredning, behandling, oppfølging og eventuell behandling av tilbakefall.

Du finner pakkeforløpene nederst på siden https://www.helsedirektoratet.no/tema/psykisk-helse

De åtte pakkeforløpene er:

Pakkeforløpene er planlagt innført i perioden 2018-2020, ifølge Nasjonal plan implementering av pakkeforløp.

En rapport publisert av SINTEF i januar konkluderte med at det er mange utfordringer rundt innføring av pakkeforløpene så langt. Rapporten pekte blant annet på at kommunene for å finne sin plass i pakkeforløpene, og at det er behov for større fleksibilitet rundt frister. Det er for tidlig til å si noe om sammenhengene her, men evalueringen vil følge utviklingen også på dette delmålet. SINTEF gjennomfører evaluering også i 2020 og 2021.

Relevante søkeord: pakkeforløp, psykiske lidelser, rus

Nye kilder i Helsebibliotekets søkemotor skal gi bedre norske svar

Søkemotoren skal nå gi gode svar til flere brukergrupper.  Ill.foto: Colourbox

Helsebibliotekets søkemotor blir utviklet fortløpende. Det siste året har motoren fått nye kilder. Dette skal gi bedre svar på spørsmål som ikke gjelder diagnoser eller legemidler.

Før vi la til nye kilder, analyserte Helsebiblioteket hva brukere søker mest på. Informasjonskilder, skåringsverktøy, psykiske problemer, diagnoser, symptomer og legemidler var som forventet vanlige søk. Her ga søkemotoren gode resultater.

Mange spørsmål gjaldt også behandlinger som ikke er legemidler, samt helseproblemer eller tiltak som vi ikke fant i de generelle engelskspråklig medisinske oppslagsverkene. Noen av søkene gjaldt også særnorske forhold. Her ga ikke søkemotoren så gode svar, og derfor valgte vi å ta med flere gode norske kilder. Disse kildene var:

  • Store medisinske leksikon
  • Oversiktsartiklene til Tidsskrift for Den norske legeforening
  • Bestemte typer dokumenter fra Helsedirektoratet.no

Dokumentene fra Helsedirektoratet omfatter:

  • Retningslinjer
  • Faglige råd
  • Pakkeforløp
  • Rapporter
  • Rundskriv
  • Statistikk
  • Veiledere

Hensikten er at søkemotoren skal gi relevante svar til flere brukergrupper. Store medisinske leksikon vil kunne gi bedre svar til den som vil ha forklaringer og definisjoner av begreper. Tidsskriftets oversiktsartikler gir klinisk relevante svar på problemstillinger.

Ettersom de aller fleste brukere av Helsebiblioteket søker på norsk, var det viktig å få inn norske kilder. Søkemotoren oversetter de enkle men ikke de kompliserte søkene til engelsk. Norskspråklige kilder vil derfor kunne gi bedre svar så lenge brukeren har søkt på norsk.

Her er noen eksempler på søk som skal gi bedre svar etter at nye kilder nå er inkludert:

Å inkludere flere kilder gir brukeren mer å velge mellom, men kan gjøre søkemotoren litt vanskeligere å bruke. Vi tror imidlertid dette oppveies av at Helsebiblioteket nå kan peke til gode svar på flere spørsmål enn før.

Relevante søkeord: søkemotor, helsebiblioteket

Økende cannabisbruk blant ungdom (FHI)

jente som røyker
Undersøkelsen av ungdoms cannabisbruk blir gjennomført hvert fjerde år. Ill.foto: Mostphotos.

Antallet 10-klassinger som sier de har prøvd cannabis, øker. Færre tror det er stor skade forbundet med bruken.

Etter nesten 10 år med stabil bruk av cannabis blant norske 10-klassinger (15-16 åringer), var det i 2019 en økning i andelen unge som rapporterte slik bruk. Det viser en spørreundersøkelse blant over 4300 norske 10-klassinger. Undersøkelsen er blitt gjennomført hvert fjerde år siden 1995.

– I årene 2007 til 2015 svarte i gjennomsnitt 6,2 prosent av ungdommene at de hadde prøvd cannabis noen gang, mens i 2019 svarte 8,7 prosent det samme, sier Elin Bye, forsker ved Folkehelseinstituttet.

Les mer: Økende cannabisbruk blant ungdom (FHI)

Fant flere gevinster med å ha psykolog på fastlegekontoret (Dagens Medisin)

psykolog i samtale med pasient
Psykologene gav legene avlastning fordi de kunne ta selvstendige beslutninger. Ill.foto: Colourbox.

Med en psykolog til stede på fastlegekontoret får pasientene raskere hjelp, fastlegene skriver bedre henvisninger til DPS og psykologene får større forståelse for fastlegenes travle hverdag.

Av Siri Gulliksen Tømmerbakke

Det viser fastlegenes egne erfaringer fra utprøving av en samarbeidsmodell med psykolog lokalisert på fastlegekontoret, summert opp i en artikkel i BMC Health Service Research.

Førsteforfatter Jorun Rugkåsa, professor ved Senter for omsorgsforskning, Universitetet i Sør-Øst Norge og seniorforsker ved Avdeling for helsetjenesteforskning, Akershus universitetssykehus (Ahus) har intervjuet både leger, psykologer og pasienter om erfaringene med denne nye samarbeidsmodellen:

– Fastlegene sa at modellen var ekstremt nyttig og ga dem en reell avlastning fordi psykologspesialistene kunne ta egne avgjørelser og sette i gang utredning og behandling allerede fra første eller andre konsultasjon, forteller Rugkåsa til Forskningsnytt ved Allmennmedisinsk forskningsfond (AMFF). Noen fastleger fortalte at psykologene også bidro til at henvisningene til DPS ble bedre.

Les mer: Fant flere gevinster med å ha psykolog på fastlegekontoret (Dagens Medisin)

Kartlegging av rus- og psykisk lidelse på kommunalt nivå (ROP)

heroinbruker liggende på gulvet
En ruslidelse er ofte svært synlig og kan overskygge andre problemer. Ill.foto: Colourbox

Skal et problem løses må man først vite hva problemet består av. Få tips til hvordan god kartlegging av personer med rus og/eller psykisk lidelse kan utføres på kommunalt nivå.

Av Tore Willy Lie

Helsetilsynet hadde i 2017/18 et landsomfattende ROP-tilsyn. Et av mange viktige elementer i tjenesteytingen og i dette tilsynet, var om kommunene ivaretar kravene til kartlegging, noe det var en rekke avvik på.

Vurder mer enn det umiddelbare

Vi kjenner først og fremst igjen ting vi er vant til å se. En ruslidelse er ofte svært synlig og kan overskygge mye, blant annet primære psykiske lidelser. Dette er kjent problematikk og reiser behovet for gode rutiner knyttet til helhetlig kartlegging. Konsekvenser av vedvarende rusmiddelbruk kan ta mye fokus og ressurser i hjelpeapparatet. Dette gir en sårbarhet for at rusmiddelbruk kan forstås ensidig (og feilaktig) å være årsaken til de fleste plagene og utfordringene en person har. Utfordringsbildet til den enkelte er ofte mer sammensatt. Det er derfor viktig å holde på en utforskende og undrende biopsykososial-eksistensiell tilnærming.  Det er viktig at kommune- og og spesialisthelsetjenesten kombinerer en systematisk og strukturert tilnærming med en fenomenologisk stil, hvor individets egen beskrivelse og opplevelse av seg selv og omgivelsene vektlegges.

Det krever i praksis at vi søker å få tak på mange typer opplysninger som gir et så godt grunnlag som mulig for å tilpasse den kommunale oppfølgingen. God kartlegging kan indikere behov for henvisning til spesialisthelsetjenesten, og det står lengre beskrivelser i pakkeforløpene om hvilke detaljkrav det er til innholdet i henvisningen. I tillegg kan kartleggingen være bidragsytende til at personen får integrert behandling (god samhandling mellom tjenestene, og samtidig oppfølging av rus og psykisk lidelse).

Les mer: Viktigheten av god kommunal kartlegging (ROP)

Veileder for smittevern i kollektivtransport gjelder nå også for transport av pasienter/brukere (Helsedirektoratet)

to unge busspassasjerer med munnbind
Pasienter har et selvstendig ansvar for å følge gjeldende smittevernråd. Ill.foto: Mostphotos.

Veilederen for smittevern i kollektivtransport (buss, tog, trikk mv.) gjelder nå også for transport av pasienter/brukere og er oppdatert med råd for gjennomføring av slik transport.

Transportselskapet skal etablere rutiner for hvordan transport skal foregå. De skal videre sikre at alle ansatte er kjent med disse rutinene og har fått opplæring i gjeldende rutiner. Den enkelte sjåfør skal selv sørge for å gjøre seg kjent med gjeldende rutiner for transport av pasienter/brukere under covid-19 pandemien. Sjåføren skal bistå passasjerer slik at de kan etterleve smittevernrådene.

Pasienten/brukeren har et selvstendig ansvar for å følge gjeldende smittevernråd angitt av transportselskapet under hele transporten. Alle råd for transport av pasienter/brukere finner du i Veileder for smittevern i kollektivtransport (buss, tog, trikk mv.) (covid-19)

Veileder for smittevern i kollektivtransport er laget i fellesskap av Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet, der Folkehelseinstituttet har hovedansvar for det smittevernfaglige innholdet. Helsedirektoratet er utgiver. Få varsel om endringer i veilederne Nederst på forsiden i hver veileder fra Helsedirektoratet kan du legge inn e-post adresse og få varsel hver gang vi oppdaterer eller legger inn nytt innhold i den aktuelle veilederen.

Les mer: Veileder for smittevern i kollektivtransport gjelder nå også for transport av pasienter/brukere (Helsedirektoratet)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: