Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

måned

desember 2020

Oversiktsartikkel om bipolar lidelse (NEJM)

 

deprimert mann
Bipolar II kjennetegnes av episoder med depresjon, men veksler med hypomani i stedet for mani. Ill.foto: Mostphotos.

New England Journal of Medicine publiserte nylig en grundig oversiktsartikkel om bipolar lidelse. Artikkelen går blant annet gjennom de forskjellige undertypene og behandling av dem.

Humørsvingninger er vanlige i den normale hverdagen, i tråd med enten stressende eller hyggelige hendelser. Imidlertid kan alvorlige og vedvarende humørsvingninger som resulterer i psykisk ubehag og atferdssvikt være symptomatisk for en underliggende affektiv lidelse. Affektive lidelser klassifiseres i et spektrum fra unipolare depressive lidelser til bipolar lidelse type II og I.

Bipolar lidelse som en tydelig enhet ble først beskrevet av Falret i 1850-årene. Den nåværende, amerikanske, Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, femte utgave (DSM-5), inkluderer kategorien “bipolare og beslektede lidelser,” som omfatter bipolar II, bipolar I, og cyklotyme lidelser. Atypiske bipolar-lignende fenomener som ikke passer i de kanoniske undertypene er inkludert i kategorien «annen spesifisert og bipolar relatert lidelse». Den nylig utgitte internasjonale klassifiseringen av sykdommer, 11. revisjon (ICD-11),  inneholder også et avsnitt om bipolare lidelser.

Hovedkjennetegnet som skiller bipolare lidelser fra andre affektive lidelser, er tilstedeværelsen av tilbakevendende maniske eller hypomane episoder som kan veksle med depressive episoder. Bipolar I er definert av tilstedeværelsen av åpenbare maniske episoder med en rekke manifestasjoner, inkludert grandiositet, snakkesalighet, ekstrem mangel på hemninger, irritabilitet, redusert søvnbehov og svært forhøyet stemningsleie. Psykotiske symptomer som vrangforestillinger og hallusinasjoner forekommer i opptil 75 prosent av maniske episoder, og episoder av hvilken som helst alvorlighetsgrad kan gå ut over psykososial funksjon også i den grad at innleggelse er nødvendig. Bipolar II-lidelse kjennetegnes hovedsakelig av episoder med depresjon, men veksler med hypomani i stedet for mani. Tilstedeværelsen av minst en hypoman episode i et livsløp anses å være i samsvar med diagnosen bipolar II lidelse.

Cyklotym lidelse er preget av tilbakevendende depressive og hypomane tilstander, som varer i minst to år, og som ikke oppfyller de diagnostisk kriteriene for alvorlig affektiv episode.

Les mer: Bipolar disorder – review article (NEJM)

Relevante søkeord: bipolar lidelse, manisk-depressiv lidelse

Nytt skåringsverktøy på Helsebiblioteket: Weiss-P

På Helsebiblioteket kan du finne det du trenger om ADHD. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har nettopp publisert en norsk oversettelse av skåringsverktøyet Weiss-P. Weiss-verktøyene brukes i vurdering av ADHD-symptomer hos ungdom, og Weiss-P er foreldreversjonen.

Av Runar Eggen

Oversettelsen ble initiert og koordinert av Enhet for fagutvikling, BUP-klinikk, St. Olavs hospital,  med støtte fra Regionalt Fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi, Helse Midt-Norge RHF. Margaret Weiss godkjente den norske oversettelsen 02.06.2016.

Den norske versjonen er validert i en artikkel i Nordic Journal of Psychiatry: Psychometric properties of the Weiss Functional Impairment Rating Scale parent and self-reports ina Norwegian clinical sample of adolescents treated for ADHD

Verktøyet kan brukes fritt i klinisk arbeid. Du finner foreldreverktøyet her: 

WFIRS-P – Weiss Functional Impairment Rating Scale – Foreldrerapport (PDF)

Selvrapporteringsverktøyet finner du her: 

WFIRS-S – Weiss functional impairmaent rating scale – self report (PDF)

Weiss-verktøyene er publisert sammen med andre ADHD-verktøy på Helsebiblioteket.no

Relevante søkeord: ADHD, skåringsverktøy, barn og unge, tenåringer, tester

 

 

 

Debatt rundt diagnostisering (Tidsskrift for norsk psykologforening)

ung mann som skriver
Hvem skal stille diagnose, og må den stilles? Ill.foto: Mostphotos.

Innholdet i Tidsskrift for norsk psykologforening blir fritt tilgjengelig etter seks måneder. I nylige publiserte utgaver pågår en interessant debatt om psykologi og diagnostisering. 

Det opprinnelige innlegget hadde tittelen «Påtvungne diagnoser». Under følger originalartikkelen og så tre tilsvar.

Påtvungne diagnoser

Å stille som behandlingsbetingelse at psykologen skal sette diagnose, står i motstrid til psykologetikken og pasientens interesser.

Les artikkelen: Ikke opp til pasienten (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Diagnoser, fag og etikk

Som profesjon må vi fremme ny kunnskap selv om den går imot helsemyndighetenes systemer og retningslinjer.

Les artikkelen: Diagnoser, fag og etikk (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Kan handle mot pasientens vilje

Det er ikke nødvendigvis i strid med fagetikken å utføre en handling som pasienten motsetter seg.

Les artikkelen: Kan handle mot pasientens vilje (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Ikke opp til pasienten 

Det er ikke opp til pasienten å avgjøre hvilken diagnose som skal eller ikke skal stå i pasientjournalen.

Les artikkelen: Ikke opp til pasienten (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Om skam: Blikket utenfra (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

skamfølelse
– Med ett blir jeg bevisst meg selv på en ubehagelig måte. Ill.foto: Mostphotos.

Kamp for skamløshet kan ha et frigjørende potensial. Samtidig er det grunn til å minne om skammens regulerende funksjon i menneskelig samvær.

Av Siri Erika Gullestad

Vi kjenner den alle – følelsen av rødme som skyller over ansiktet. Skamrødmen. Den kommer plutselig, som en ubehagelig gjest, en påminner om at jeg har gjort noe eller vært på en måte som jeg ikke synes jeg skal være.

Ofte dreier det seg om hverdagslige situasjoner. Jeg er i et selskap, argumenterer høyt og ivrig for en sak – «drar til»– møter plutselig blikket til en på motsatt side av bordet. Et litt avventende blikk, vanskelig å lese. Med ett blir jeg bevisst meg selv på en ubehagelig måte, selvbevisstheten hugger til. Skal du ha all oppmerksomhet rundt dette bordet her? Er det plass til andre her i det hele tatt? Er det ikke det dette avventende blikket formidler, uten ord?

Følelsen kommer før tanken: Jeg skammer meg. Nå ble jeg altfor dominerende! Kan jeg ikke slutte å være så intens? Så pinlig! Jeg slokner, får bare lyst til å gjemme meg.

Les hele artikkelen her: Blikket utenfra (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Viktig endring om direkte oppgjør og refusjon til pasienter (Helsedirektoratet)

Lege som støtter pasient
Alle behandlere må heretter informere pasientene om de har direkte oppgjør med Helfo eller ikke. Ill.foto Mostphotos.

Fra 1. januar 2021 må helseaktører ha avtale om direkte oppgjør med Helfo hvis pasienten skal få dekket utgifter til behandling. Dette er en endring i folketrygdloven som Stortinget vedtok 24. november.

Alle fastleger og de fleste behandlere har direkte oppgjør i dag, og pasienten betaler da bare en fastsatt egenandel og eventuell egenbetaling for bandasjemateriell o.l. Lovendringen innebærer at behandlere som gir helsehjelp med rett til refusjon fra folketrygden, får plikt til direkte oppgjør med Helfo. Oppgjøret skal skje digitalt.

Fram til nå har en del pasienter selv måttet kreve refusjon fra Helfo for helsetjenester hos behandlere uten direkte oppgjør. Alle behandlere må heretter informere pasientene om de har direkte oppgjør med Helfo eller ikke. Pasienten er selv ansvarlig for å velge en behandler med direkte oppgjør. Etter helsepersonelloven § 6 har helsepersonell en plikt til ikke å påføre pasienten unødige kostnader. Av det følger en forventning om at behandlere opplyser pasienten om kostnader ved behandlingen på en slik måte at pasienten kan forstå og ta stilling til kostnadene. «Dette er en forenkling av lovverket som styrker pasientenes rettigheter, og er mer effektiv for alle parter.

Ingen pasienter behøver lenger å tenke på om de har råd til behandlingen. For behandlerne blir det mindre administrasjon og raskere oppgjør med en digital løsning. Helfo sparer også tid og kostnader i den nye ordningen, både fordi prosessene blir heldigitalisert og fordi det blir færre parter å forholde seg til. Oppgjøret skal nå skje mellom profesjonelle parter som har bedre rutine og kompetanse på slike oppgjør enn det pasientene har,» sier avdelingsdirektør Steinar Mathisen i Helsedirektoratet Her kan du lese om Stortingets behandling av saken

Les mer: Viktig endring om direkte oppgjør og refusjon til pasienter (Helsedirektoratet)

Bokanmeldelse: En praktisk-psykiatrisk gavepakke (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Målgruppen er primært medisinstudenter og nyutdannede leger.

Den danske Psykiatriske cases er skrevet av tre leger i spesialisering i psykiatri. Boken er ment som et pedagogisk redskap for å levendegjøre fagstoffet, og er ikke en selvstendig lærebok.

Anmeldt av Petter Andreas Ringen

Forfatterne er inspirert av FADL forlags Medicinske og kirurgiske cases, som de selv har brukt på medisinstudiet. Målgruppen er primært medisinstudenter og nyutdannede leger. Flere erfarne danske psykiatere har bidratt som referenter. Boken inneholder en samling av 44 pasienthistorier (case), delt inn i tre aldersgrupper (unge, voksne og eldre pasienter) samt et kort stikkordregister.

Historiene starter med en kort beskrivelse av en klinisk setting for en underordnet lege. Leseren blir deretter stilt spørsmål som «hvilke differensialdiagnoser overveier du?» eller «hvilke opplysninger har du bruk for i din anamnese?». Forfatterne gir så en kort «fasit» før man ledes videre i behandlingen av den aktuelle pasienten, med nye spørsmål, svar og supplerende opplysninger fra sykehistorien. En faktaboks om den aktuelle lidelsen avslutter hver historie.

Les mer: En praktisk-psykiatrisk gavepakke | Tidsskrift for Den norske legeforening

Mikkel Højlund, Christina Blanner Wagner, Julie Eg Frøkjær Psykiatriske cases 187 s. København: FADL’s forlag, 2020. Pris DKK 250 ISBN 978-87-93590-92-2

Her finner du psykiatri-artikler i de store tidsskriftene

ung mann som leser på kafé
Disse tidsskriftene er tilgjengelige i hele Norge – uten innlogging. Ill.foto: Colourbox.

Flere av verdens ledende tidsskrifter innen medisin er fortsatt tilgjengelige på Helsebiblioteket. Her er noen av høstens artikler som er relevante for arbeid innen psykisk helse. 

På tross av at tilbudet på Helsebiblioteket nå er redusert, kan du fortsatt lese nye og viktige studier innen psykologi, psykiatri og avhengighetsproblematikk i de gjenværende tidsskriftene.

New England Journal of Medicine (NEJM)

Dette er ett av verdens mest anerkjente tidsskrifter. NEJM har et eget tema (topic) Psychiatry – general som har flere gode artikler. I høst har de for eksempel hatt oversiktsartiklene

NEJM har også Addiction som eget tema. NEJM er fortsatt fritt tilgjengelig uten innlogging for alle i Norge.

Journal of the American Medical Journal (JAMA)

JAMA har et eget psykiatri-tidsskrift: JAMA Psychiatry . Der finner vi i november blant annet disse systematiske oversiktene:

BMJ

Helsebiblioteket abonnerer på flere av BMJ-tidsskriftene. I tillegg finnes open access-tidsskriftet General Psychiatry.  Her finner vi for eksempel:

Alle disse tidsskriftene er fritt tilgjengelige for alle i Norge (med norsk IP-adresse).

Relevante søkeord: Helsebiblioteket, tidsskrifter, psykiatri psykologi

Oversiktsartikkel om medikamentell behandling av ADHD (NEJM)

skoleelever
Gjennomsnittlig varighet for legemiddelbehandling av barn for ADHD var 136 dager. IIl.foto: Mostphotos.

New England Journal of Medicine publiserte nylig en grundig oversiktsartikkel om behandling av ADHD. Artikkelen beskriver blant annet stor geografisk variasjon. Under følger en oversettelse av første del av artikkelen.

ADHD er en lidelse preget av hyperaktivitet og impulsivitet, av uoppmerksomhet, eller av en kombinasjon av hyperaktivitet, impulsivitet og uoppmerksomhet, som er uforenlig med utviklingsnivå og som svekker den daglige funksjonsevnen. Forstyrrelsen diagnostiseres ofte hos barn. I opptil 70 prosent av barndomstilfellene vedvarer symptomene som fører til funksjonshemning til voksen alder.

Behandling for personer med ADHD kan være medikamentell, psykososial eller begge deler. Medisiner godkjent av amerikanske Food and Drug Administration (FDA) omfatter sentralstimulerende midler (amfetamin og metylfenidat) og ikke-stimulerende midler (atomoksetin, klonidin og guanfacin, de siste to med utvidet frigjøring (extended release)). Stimulerende midler har generelt blitt anbefalt som farmakologisk førstelinjebehandling. Siden rapporten i 1937 om positive effekter av en amfetamin-forbindelse (medikament) på ADHD-symptomer og godkjenningen av metylfenidat av FDA i 1955, har mange studier av farmakoterapi for ADHD blitt publisert. Denne gjennomgangen oppsummerer ny dokumentasjon om legemidler for ADHD som er godkjent av regulerende instanser, men tar ikke for seg hva som er tilrådelig eller ikke ved bruk av disse legemidlene.

En studie som brukte resept-databaser viste geografisk variasjon i utbredelsen av medisinering for ADHD, i 2014 fra 0,39 prosent (i Frankrike) til 5,56 prosent (i USA) blant barn og ungdommer og fra 0,01 prosent (i Hong Kong) til 2,11 prosent (i USA) blant voksne. Utbredelsen av medisinbruk økte fra 2001 til 2015, med en gjennomsnittlig årlig relativ økning fra 2,83 prosent (i USA) til 45,11 prosent (i Canada) blant barn og ungdom og fra 7,94 prosent (i Taiwan) til 75,88 prosent (i Japan) blant voksne. I henhold til databasene som tallene er hentet fra, var medisinbruken ved ADHD betydelig lavere enn den estimerte forekomsten av ADHD i samme periode, bortsett fra i USA og Island.

I en 12-måneders oppfølgingsperiode for ulike studier i en systematisk gjennomgang, var gjennomsnittlig varighet av behandling med sentralstimulerende midler 136 dager hos barn og 230 dager hos voksne. Den høyeste frekvensen av seponering av medisiner ble rapportert hos pasienter som var 15 til 21 år gamle, og årsakene til seponering inkluderte bivirkninger, en opplevelse av manglende effekt, motstand mot å ta medisiner, en beslutning om at behandling ikke var nødvendig, stigma, og problemer med overgangen fra tjenester for barn til tjenester for voksne.

Les hele artikkelen her: Pharmacologic treatment of Attention Deficit–Hyperactivity Disorder (NEJM)

Du kan lese NEJM uten innlogging, da Helsebiblioteket har frikjøpt tidsskriftet for alle i Norge.

Her er hva Legemiddelhåndboken skriver om behandling av ADHD: Hyperkinetiske forstyrrelser (Legemiddelhåndboken)

Relevante søkeord: ADHD, hyperkinetiske forstyrrelser, oppmerksomhetsforstyrrelse, legemidler

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: