Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

måned

januar 2021

Du har gratis tilgang til mange av artiklene i Lancet

ung mann som leser på kafé
Her har du oppskrifter på hvordan lese Lancet-artikler gratis. Ill.foto: Mostphotos.

Mange av artiklene i Lancet-tidsskriftene er fritt tilgjengelige seks måneder etter utgivelse. Dette gjelder dessverre ikke hele tidsskriftene, men såpass mange artikler omfattes av ordningen at det kan være verdt å prøve å skaffe artikkelen på denne måten.

Det er flere måter å finne fulltekstartikler på:

  1. Alt stoff om covid-19 er fritt tilgjengelig på COVID-19 Resource Centre
  2. Du kan finne fram open access-artikler fra The Lancet i PubMed. Etter å ha søkt opp tidsskriftet Lancet i PubMed, kan du lete opp artikler, for eksempel om depression. Deretter kan du velge filteret Free fulltext og voilà: Gratis tilgang til artikler om depresjon i Lancet! Ulempen er at svært få av artiklene i Lancet er publisert som open access, iallfall slik det framgår i PubMed.
  3. Lancet har en side for alle utgaver. Klikk deg inn på den og velg en utgave som er eldre enn 6 måneder, så vil du se at du har fullteksttilgang til en del av artiklene.

Lancet Psychiatry

Lancet har sitt eget psykiatri-tidsskrift: Lancet Psychiatry. Søk det opp i PubMed ved å skrive inn «Lancet Psychiatry»[journal]. Derfra kan du søke på emnet du er interessert i, for eksempel depression. Og vips: Gratis tilgang til artikler om depresjon i Lancet Psychiatry!

Open access-ordninger

Lancet innførte for noen år siden lanserte en ny open-access-strategi. Der går det fram at forfattere kan velge mellom «gull-standard»  og «grønn open access» for «all RCUK-funded research papers». Gull-standard gir fri tilgang fra publiseringsdato, mens grønn open access hos Lancet gir fri tilgang til forskning støttet av RCUK etter seks måneder eller mulighet for at forfatteren selv legger artikkelen i et såkalt åpent arkiv.

Lancet uttrykker dette slik: “Green open access solution—where authors can deposit the final accepted version of their paper in any repository they choose 6 months after publication—for all RCUK-funded research papers submitted after April 1. In addition, for the “green” open access solution we will also make the published paper free to access on our websites 6 months after publication.»

Tidsskrifter er mer enn forskning

Å få tilgang til forskningsartiklene er selvfølgelig ingen fullgod erstatning for tilgang til hele tidsskriftet. En går glipp av kommentarartikler, ledere, og mye av det som gjør tidsskriftet til god og forståelig lesning. Tidsskriftets «atmosfære», eller «ånd» får man ikke. Men likevel: tilgang til forskningen er et stort skritt i riktig retning.

JAMA Network Open – fritt tilgjengelig tidsskrift av høy kvalitet

åpen hengelås
Den åpne hengelåsen forteller at artikkelen er åpent tilgjengelig – open access. Ill.: Wikimedia/PLOS

American Medical Association har et tidsskrift som heter JAMA Network Open. Der publiseres også mange gode psykiatriartikler.

JAMA Network Open 

JAMA Network Open er et månedlig medisinsk tidsskrift med åpen tilgang som blir utgitt av American Medical Association (AMA). Tidsskriftet ble startet i 2018, og dekker alle aspekter av biomedisinsk vitenskap. 

JAMA Network Open finansieres av publiseringsavgifter, og de fleste artiklene er tilgjengelige under en Creative Commons Licence. Ifølge Journal Citation Reports har tidsskriftet en svært høy impact factor  på 5.032, og det rangeres som nr 19 av 165 i kategorien «Medicine, General & Internal». Blant open access-tidsskriftene i kategorien blir JAMA Network Open rangert som nummer 4 (Kilde: Wikipedia). 

Andre tidsskrifter fra AMA

Også de andre tidsskriftene fra AMA publiserer mange open access-artikler. Vi har tidligere skrevet i PsykNytt at du i PubMed Central (National Library of Medicine) kan hente fram alle artikler med filter open access fra BMJ og fortsette å søke mer spesifikt. Noe liknende kan du gjøre for å søke fram open access-artikler fra JAMA. Etter å ha søkt opp tidsskriftet JAMA i PubMed  kan du søke opp artikler, for eksempel om depression. Deretter kan du velge filter Free fulltext og voilà: Gratis tilgang til artikler om depresjon i JAMA!

Gratis artikler om covid-19

Alle artikler om covid-19 i JAMA er gratis tilgjengelige, og JAMA har en egen startside for covid-19.  

Forskning er ikke alt

Fra PMC Journal List kan du hente fram open access-artikler fra svært mange tidsskrifter. Flere tidsskrifter har en open access-policy på forskningsartikler.

Men å få tilgang til forskningsartiklene er selvfølgelig ingen fullgod erstatning for tilgang til hele tidsskriftet. Vi går glipp av kommentarartikler, ledere, og mye av det som gjør tidsskriftet til god og forståelig lesning. Forskningsartikler er tunge å lese, og ofte er det nødvendig med tolkninger eller forklaringer av konsekvenser av forskningsresultatene. Tidsskriftets «atmosfære», eller «ånd» får man ikke. Men likevel: tilgang til forskningen er et stort skritt i riktig retning.

Relevante søkeord: open access, tidsskrifter, jama network open, covid-19, forskning

ADHD-legemidler og interaksjoner (Relis)

kvinne som studerer
En ny artikkel summerer svarene når 61 leger spurte klinikere om ADHD-midler og interaksjoner. Ill.foto: colourbox

Medarbeidere fra RELIS har nylig publisert en artikkel som belyser interaksjoner knyttet til legemidler brukt i behandling mot ADHD. Vår erfaring er at det hyppig er behov for beslutningsstøtte i klinikken når disse legemidlene kombineres for behandling av ADHD eller komorbide sykdommer eller symptomer.

Kilde: Schjøtt J, Heitmann K et al. Review of Questions Concerning Clinical Drug Interactions in ADHD Treatment From Physicians in Norway. Front Pharmacol 2020; 11.

Spørsmål til RELIS Vest fra de siste 10 årene ble gjennomgått for å identifisere spørsmål-svar-par som omhandlet interaksjoner med ADHD-legemidler. Interaksjonene ble klassifisert med hensyn til alvorlighetsgrad, type/grad av dokumentasjon og anbefalt håndtering i henhold til interaksjonsdatabasen Stockley’s interactions checker (SIC). I tillegg ble rådet fra RELIS sammenlignet med det gitt i SIC.

Totalt 61 spørsmål-svar-par som omhandlet 96 legemiddelkombinasjoner ble inkludert, hvorav 33 potensielle interaksjoner ble identifisert i henhold til SIC. Over 90 % av spørsmålene kom fra spesialister og omhandlet hovedsakelig voksne. Ingen av interaksjonene var kontraindisert og i 75 % av tilfellene var rådet fra RELIS i samsvar med det i SIC. Metylfenidat var det ADHD-legemidlet som oftest var involvert, og interagerende legemiddel var i nærmere 70 % av tilfellene fra ATC-gruppen N.

Hele artikkelen, som inngår i forskningstemaet «Drug Interactions in the Real World», er fritt tilgjengelig på nett.

Les mer: ADHD-legemidler og interaksjoner

Psykisk helse hos ungdom under covid-19 (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

gruppe ungdom som holder rundt hverandres skuldre
I ungdomstiden spiller jevnaldrende en særlig viktig rolle for sosialisering, nærhet, intimitet og fortrolighet. Ill.foto: Colourbox.

Stengte skoler og rådet om sosial distansering skulle hindre smitte under covid-19-pandemien. Men hvordan påvirket sosial distansering deres psykiske helse?

Den 12. mars 2020 vedtok myndighetene de sterkeste begrensningene for sosial samhandling i fredstid, for å bekjempe covid-19-pandemien. Alle skoler i Norge ble stengt, og det meste av organiserte fritidsaktiviteter kunne ikke gjennomføres som en følge av restriksjonene. I tillegg ble det innført svært strenge regler om sosial distansering. Samlet sett har tiltakene mot spredning av viruset ført til store inngrep i hverdagslivet for alle i Norge. Dette gjelder i stor grad også for ungdom. Fra før av finnes det lite forskningsbasert kunnskap om hvordan sosial distansering påvirker ungdoms mentale helse (Lee, 2020). Det er derfor av interesse å kartlegge hvordan det går med ungdom under slike ekstreme forhold vi har hatt under covid-19-pandemien våren 2020.

Restriksjonene under covid-19-pandemien, med vekt på sosial distansering, kan for mange ha ført til en betydelig innsnevring av viktige sosiale kontakter. Sosial distansering er vanskelig, da mennesker har et grunnleggende behov for å opprettholde stabile nære relasjoner til andre (Baumester & Leary, 1995). Dette gjelder ikke minst for ungdommer, fordi ungdomstiden er karakterisert av sterke sosiale relasjoner med jevnaldrende, og jevnaldrende spiller en særlig viktig rolle for sosialisering, nærhet, intimitet og fortrolighet (Bukowski, Newcomb & Hartup, 1996; Vitaro, Boivin & Bukowski, 2009). Ifølge Ungdata (Bakken, 2019) rapporterer 89 % av ungdom på videregående skole at de vanligvis deltar i en aller annen organisert aktivitet, og 40 % av ungdom på videregående skole i Norge er aktive i idrettslag. De strenge innskrenkningene i hverdagen har imidlertid gjort det umulig for ungdom å delta i mesteparten av disse aktivitetene under covid-19-pandemien.

Les mer: Psykisk helse hos ungdom under covid-19 (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Et økende antall kommuner sørger for rent brukerutstyr til rusmiddelbrukere (Helsedirektoratet)

Ung kvinne som setter sprøyte på seg selv.
Kommunene har plikt til å forebygge smitte av blodbårne sykdommer. Ill.foto: Colourbox.

Utdeling av brukerutstyr til personer med rusmiddelproblemer er et effektivt tiltak for å redusere helseskader og smittsomme sykdommer knyttet til rusmiddelbruk. I Nasjonal overdosestrategi 2019-2022 og i Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016-2020) er sikring av tilgang på rent brukerutstyr i kommunene et viktig tiltak.

Det er mange gevinster ved å dele ut slikt utstyr. I tillegg til å forhindre helseskader som infeksjoner og overføring av smittsomme sykdommer, bidrar utdeling av brukerutstyr til å knytte kontakt mellom bruker og hjelpeapparat.

Etter lov om vern mot smittsomme sykdommer § 7-1 er kommunene pliktige til å forebygge smitte av blodbårne sykdommer. Dette innebærer at kommunene skal ha ordning for utdeling av rent utstyr for alle injiserende rusmiddelbrukere som bor eller oppholder seg i kommunen.

For å få oversikt over hva kommunene deler ut av utstyr gjennomføres det årlige spørreundersøkelser i alle norske kommuner i perioden 2016-2022. Det er KORFOR, Stavanger Universitetssykehus, som gjennomfører undersøkelsene på oppdrag fra Helsedirektoratet. Årets rapport viser resultatet fra hva kommunene delte ut i 2019 og er den fjerde rapporten som utgis.

Oppsummeringen av hovedtrekkene i rapporten er positive, men det er bekymringsfullt at det fortsatt er kommuner, også større kommuner (+ 15 000 innbyggere), som ikke sørger for å ha nødvendig utstyr tilgjengelig for sine brukere.

148 kommuner delte i 2019 ut utstyr for skadereduksjon ved rusmiddelbruk

Det er et økende antall kommuner som deler ut utstyr. 40 kommuner har i løpet av 2018/2019 startet utstyrsutdeling.

Tall fra BrukerPlan viser at andel injiserende rusavhengige som har tilgang på sprøyteutdeling i sin kommune har økt fra 77 prosent i 2016 til 92 prosent i 2019.

30 kommuner som deler ut utstyr for injisering mangler returordning for brukt utstyr.

141 kommuner svarer at de ikke deler ut utstyr. I disse kommunene har det i perioden 2015-2018 vært til sammen 79 narkotikautløste dødsfall.

Her finner du rapporten

Les mer: Et økende antall kommuner sørger for rent brukerutstyr til rusmiddelbrukere ifølge ny rapport fra KORFOR om utdeling av utstyr for skadereduksjon ved rusmiddelbruk ( Helsedirektoratet)

Bokanmeldelse: Cannabis-kunnskap (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

bokforside
Nyttig bakgrunnskunnskap for psykologer.

Bretteville-Jensen og Bramness planter cannabisen i kulturen i en leservennlig og solid antologi.

Cannabisboka er en bredt anlagt artikkelsamling, der norske forfattere skriver om cannabis, hovedsakelig ut fra et samfunnsperspektiv. Redaktørene Anne Line Bretteville- Jensen og Jørgen G. Bramness er kjente og anerkjente forskere, og står bak en rekke forskningsarbeider og publikasjoner om cannabis og andre rusmidler.

Kapitler om jus, mediedebatt samt utbredelse av bruk i Norge og andre land gir en bred oversikt over cannabisens funksjon i samfunnet. Det kliniske perspektivet kommer også inn gjennom kapitler om behandlingsmetoder, cannabiskultur og skadevirkninger. Medisinsk bruk, trafikkfarlighet og syntetiske cannabinoider har fått egne kapitler. Disse er grundige og opplysende ut fra ny forskning.

Boka er nyttig bakgrunnskunnskap for psykologers praksis og generelt for å forstå dagens mediedebatt om cannabisbruk. For en som har arbeidet lenge med rusbehandling og formidling av cannabiskunnskap i spesialisthelsetjenesten, gir boka god oppdatering.

Les mer: Cannabis-kunnskap (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Demenshuskelista – musikkverktøy for deg som arbeider med eldre

Skjermbilde fra Demenshuskelista
Velger du fødselsår 1959, får du musikk fra 1977, da Nazareth og Billy Swan var på topp.

Musikk kan få fram minner og skaper hygge, både hos friske og mennesker med demens. Kjente og kjære låter gjør godt å høre, og Demenshuskelista hjelper deg å finne de låtene som pasienten kjenner fra ungdommen. 

Av Runar Eggen

På oppdrag fra Helsedirektoratet har reklamebyrået Per Høj utviklet tjenesten «Demenshuskelista», som lager en Spotify-spilleliste med de mest populære sangene fra demenspasientens yngre dager, basert på fødselsår. Siden er ment som et verktøy for pårørende og helsepersonell.

– Musikk kan minne oss om gode øyeblikk. Å lytte til favorittlåter fra yngre år er ikke bare hyggelig, det kan også stimulere våre kognitive ressurser, skriver Aldring og helse i en introduksjon til tjenesten.

Man behøver ikke ha demens eller være svært gammel for å ha glede av å bruke https://www.demenshuskelista.no/

Listen dekker tidsrommet fra 1910 til 1982. Den brukes ved at man velger årstall og så trykker på knappen «Lag spilleliste». Man får da opp en liste med de mest populære låtene rundt 18 år etter året man har valgt. Er man født i 1980, og velger dette året, vil man få opp musikk fra rundt 1998, og får låter som «Macarena» og «Un-break my heart».

Relevante søkeord: demens, musikkterapi, spillelister, Spotify

 

Oversiktsartikkel om trening for depresjon hos barn og unge

gutt som løfter seg opp på skranke
Gruppebasert trening har en mulig positiv effekt ved depresjon hos barn og unge. Ill.foto: Mostphotos.

En oversiktsartikkel om trening ved depresjon hos barn og unge ble nylig publisert i Child and Adolescent Mental Health. Artikkelen konkluderer med at trening kan redusere depresjon hos ungdom. Imidlertid er tilliten til resultatene begrenset, og det er behov for større studier av høy kvalitet.

Av Sølvi Biedilæ og Brynhildur Axelsdottir 

Depresjon er et stort folkehelseproblem og en av de vanligste psykiatriske lidelsene hos barn og unge. Tilstanden kan påvirke sosial funksjon blant venner og i familielivet, lede til skolefrafall og senere deltakelse i arbeidslivet. Etablerte behandlinger for barn og unge med depresjon er psykologiske terapier og i alvorlige tilfeller antidepressiva. Disse behandlingene gir imidlertid moderate positive effekter, høy tilbakefallsrisiko og kan være uakseptable eller utilgjengelige for pasienter. Antidepressiva kan føre med seg bivirkninger, som selvmordsadferd. Det er derfor viktig å undersøke alternative behandlinger. Trening er et tiltak som har vært foreslått for personer med depresjon.

Oversikten inkluderte kun studier der alle deltakerne hadde depresjon. Fire studier ble inkludert. Deltakerne var mellom 12 og 18 år, flest jenter. I alle studiene var treningen gruppebasert med en instruktør. Resultatet viste moderat effekt til fordel for trening på depresjon. Andre resultater, inkludert utfall som uønskede hendelser, psykisk velvære og sosial funksjon, ble ikke evaluert i studiene.

Basert på funn i denne oversiktsartikkelen kan trening muligens forbedre helsen til barn og unge med depresjon.

Les mer: https://acamh.onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/camh.12438

Relevante søkeord: depresjon, trening

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: