Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

4. januar 2021

Her finner du skåringsverktøy for personlighetsforstyrrelser

person som tar selfie med solnedgang som bakgrunn
Narsissistisk personlighetsforstyrrelse interesserer mange. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har samlet fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy som er relevante ved personlighetsforstyrrelser. Du finner testene her: Skåringsverktøy for personlighetsforstyrrelser.

Utredning og behandling av personlighetsforstyrrelser er vanskelig, og skåringsverktøy kan være til hjelp. Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet. Her er noen eksempler:

PID5BF+ M – Personality Inventory for DSM-5 5 and ICD-11 – Brief Form Modified er et selvrapporteringsverktøy som nylig ble oversatt til norsk.

SIPP er et av de vanligste verktøyene.

Global funksjonsskåring er ett av verktøyene som brukes. Helsebiblioteket har også lenket til screeningverktøyet IPDS-Iowa.

Du finner alle verktøyene samlet under: Personlighetsforstyrrelser – Skåringsverktøy på Helsebibliotekets sider om psykisk helse.

Dersom du kjenner til skåringsverktøy som er fritt tilgjengelige på norsk, og som Helsebiblioteket ikke har med i samlingen, så send gjerne en e-post til nettredaktøren.

Aktuelle lenker:

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 21.10.2019.

Relevante søkeord: skåringsverktøy, tester, personlighetsforstyrrelse, personlighetsforstyrrelser

MAGICs retningslinjer nå inkludert i Helsebibliotekets søkemotor

Helsebiblioteket gjør MAGICs kunnskapsbaserte retningslinjer mer tilgjengelige.  Ill.foto: Colourbox.

Helsebibliotekets søkemotor har nylig inkludert engelskspråklige og skandinaviske retningslinjer fra MAGIC. Grepet gjør det lettere å finne retningslinjer som kan være relevante i norsk praksis.

MAGIC – Making Grade the Irrestible Choice er en stiftelse som lager MAGIC app for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer. MAGIC sprang i sin tid delvis ut fra miljøet rundt kunnskapsbasert praksis ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, men er nå en selvstendig internasjonal stiftelse.

Blant retningslinjene fra MAGIC finner vi blant annet danske retningslinjer for behandling av depresjon.

Også innenfor angst er det både danske og engelske retningslinjer i MAGIC-databasen. Du finner søkemotoren øverst på alle Helsebibliotekets nettsider.

Helsebibliotekets søkemotor søker nå i disse kildene:

  • BMJ Best Practice
  • E-metodebok for seksuell helse
  • Felleskatalogen
  • Folkehelseinstituttet (deler av nettstedet)
  • Frambu
  • Helsebiblioteket.no
  • Helsedirektoratet (deler av nettstedet)
  • Kunnskapsbasertpraksis.no (nå en del av Helsebiblioteket.no)
  • Legemiddelhåndboken
  • Legevakthåndboken
  • MAGIC.org (retningslinjer på engelsk og skandinaviske språk)
  • Mednytt.no (nå en del av Helsebiblioteket.no)
  • Oncolex
  • RELIS-spørsmål og -svar
  • Store medisinske leksikon
  • Tidsskrift for Den norske legeforening (kun oversiktsartikler)
  • UpToDate

Søkemotoren gir gode treff i den øvre delen av Kunnskapspyramiden. Det vil si i oppslagsverk, retningslinjer, veiledere, prosedyrer og konkrete kliniske spørsmål (RELIS og Tidsskriftet). Innenfor psykisk helse dekker søkemotoren også oppsummert forskning.

Store medisinske leksikon er inkludert for å få med definisjoner og forklaringer av medisinske forhold på norsk. Hensikten er at søkemotoren skal gi relevante svar til flere brukergrupper. Store medisinske leksikon vil kunne gi bedre svar til den som vil ha forklaringer og definisjoner av begreper. Tidsskriftets oversiktsartikler og RELIS gir klinisk relevante svar på problemstillinger.

Relevante søkeord: søkemotor, helsebiblioteket

Partnervold betydelig ned med gruppebasert kognitiv terapi (NAPHA)

menn som sitter på stoler i en gruppe
Gruppeterapi ser til å ha effekt, ifølge studien. Ill.foto: Mostphotos.

Psykologisk gruppebehandling for å redusere partnervold virker, og det ganske godt, viser ny studie fra Brøset i Trondheim.

Av Møyfrid Kjølsdal

Utgangspunktet var å se om kognitiv terapi hadde effekt på partnervold i det hele tatt, i en strukturert gruppebehandling. Til nå har det nemlig vært lite forskning på dette, og den har vist liten effekt, sier Merete Berg Nesset, som står bak en ny RCT-studie om dette temaet. Studien er en av fire som inngår i Merete Berg Nessets doktoravhandling «Reducing intimate partner violence through police interventions and group therapy», som hun disputerte med i går.

Les mer: Partnervold betydelig ned med gruppebasert kognitiv terapi (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

Debatt om selvmordsvurderinger (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

unge mennesker som diskuterer
Debatten i Tidsskrift for Norsk psykologforening har fått frem ulike syn på hvordan hjelpe selvmordstruede pasienter. Ill.foto: Colourbox

I Tidsskrift for Norsk psykologforening har det pågått en diskusjon om selvmord, selvmordsvurdering og selvmordsforebygging.

Her er en serie artikler og innlegg fra diskusjonen:

 

Hevder nasjonale standarder strider mot god behandling

– Nasjonale standarder kan stå i veien for god behandling av pasienter som er i selvmordsfare, mener prisvinnende forsker.

Les artikkelen: Hevder nasjonale standarder strider mot god behandling (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

 

Splittet i synet på selvmords­forebygging

Fagmiljøene er splittet i synet på i hvor stor grad psykiske lidelser skal vektlegges som risikofaktor ved forebygging av selvmord.

Les artikkelen: Splittet i synet på selvmords­forebygging (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

 

Selvmords­vurdering er helt nødvendig

Det er avgjørende å vurdere om pasienten er i akutt selvmordsfare. Hvordan skal man ellers kunne iverksette beskyttende tiltak?

Les artikkelen: Selvmords­vurdering er helt nødvendig (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

 

Unnvikende selvmords­forebygging

Hva gjør vi når vi får en umulig oppgave? Vi bytter den ut med en oppgave som er mulig å få til.

Les artikkelen: Unnvikende selvmords­forebygging (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

 

Å forstå psykologien bak selvmord er ingen sjekklisteoppgave Kunnskapsgrunnlaget forteller oss at det er på tide å bevege seg fra en sykdomsmodell til en mer humanistisk måte å snakke om selvmord på.

Les artikkelen: Å forstå psykologien bak selvmord er ingen sjekklisteoppgave (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

 

Myter og fakta om selvmords­forebygging

Kritikere har tegnet et bilde av at selvmordsforebyggingen i Norge er i krise. Det er langt fra sannheten.

Les artikkelen: Myter og fakta om selvmords­forebygging (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

 

Misvisende om selvmordsforebygging

Det kan være ubehagelig å utfordre toneangivende fagfolks «fakta», men det er nødvendig.

Les artikkelen: Misvisende om selvmordsforebygging | Tidsskrift for Norsk psykologforening

 

En korreksjon

De aller fleste fagmiljøer og forskergrupper på det suicidologiske feltet er enige om at psykisk uhelse har stor betydning for risiko for selvmord.

Les artikkelen: En korreksjon (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

 

Ikke diagnose alltid

Loven krever ikke at psykologer alltid skal sette en diagnose, understreker helserettsekspert Anne Kjersti Befring.

Les artikkelen:  Ikke diagnose alltid (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

 

Bok om mors selvmord: Et sint oppgjør med systemsvikt

Jeg håper Mødre og døtre blir mye lest, særlig av fagfolk. Vi har godt av Aakres strenge blikk på oss selv.

Les bokessayet: Et sint oppgjør med systemsvikt (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

 

Norsk studie: Lavt utdannede kvinner har høyere sannsynlighet for å få antidepressiva (Dagens Medisin)

deprimert kvinne med mannen hos psykolog
Norske forskere har sett på utdanningsnivå og behandling med legemidler. Ill.foto: Colourbox.

Høyt utdannede kvinner hadde signifikant større sannsynlighet for ikke å bli behandlet med medisiner mot depresjon, sammenlignet med lavt utdannede kvinner.

Av Anne Grete Storvik

Hver tredje pasient med depresjon får antidepressiva av fastlegen, og det var altså kvinner med lav utdanning som skilte seg spesielt ut da norske forskere så på utdanningsnivå og medisinering. Det er blant hovedfunnene i to studier som utgår fra Allmennmedisinsk forskningsenhet (AFE) i Bergen, NORCE Norwegian Research Centre.

Les mer: Norsk studie: Lavt utdannede kvinner har høyere sannsynlighet for å få antidepressiva (Dagens Medisin)

Bokanmeldelse: Klokt om organisering av helsetjenesten (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Boken handler om behandlingskvalitet og utbrenthet hos helsepersonell.

20 års erfaring fra klinikk, forskning og lederskap ligger til grunn for denne kloke og nyttige boken om hvordan skape arbeidsplasser som er helsefremmende, både for pasienter og helsepersonell.

Anmeldt av Karin Isaksson Rø

Parallelt med klinisk praksis har to nestorer fra Mayo Clinic fordypet seg i henholdsvis behandlingskvalitet og utbrenthet blant helsepersonell.

Det har resultert i en bok som viser hvordan helseledere og helsepersonell i fellesskap kan engasjere seg for å identifisere organisasjonsutfordringer og utvikle strategier for å «hjelpe pasienter … ved å hjelpe profesjonelle».

Les mer: Klokt om organisering av helsetjenesten (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Stephen Swensen, Tait Shanafelt Mayo Clinic Strategies to Reduce Burnout 12 Actions to Create the Ideal Workplace. 336 s, tab, ill. Oxford: Oxford University Press, 2019. Pris GBP 23 ISBN 978-0-19-084896-5

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: