Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

11. januar 2021

Du har fortsatt tilgang til forskningsartikler fra BMJ

ung mann med pc
Fortvil ikke: Du har fortsatt tilgang til forskningsartikler fra BMJ og mange andre tidsskrifter. Ill.foto: Mostphotos.

Selv om Helsebiblioteket ikke lenger abonnerer på British Medical Journal, kan du fortsatt lese alle forskningsartiklene fra tidsskriftet, og fra 44 undertidsskrifter. Vi viser deg hvordan.

Helsebiblioteket måtte fra 1. januar 2021 si opp abonnementet på BMJ og deres undertidsskrifter. Det betyr at vi ikke lenger kan tilby hele tidsskriftene. Den gode nyheten er at du fortsatt kan lese forskningsartiklene, ettersom BMJ legger disse ut med åpen tilgang (open access). 

Slik finner du artiklene: 

  1. Gå til http://www.bmj.com og klikk på Research. Da kommer de nyeste artiklene opp.
  2. Skroll nedover på denne siden – nederst til venstre finner du lenken Continue to all research articles.  Her ligger samtlige forskningsartikler i fulltekst – om siden først er tom så klikk på den blå knappen «Submit». 

PubMed-databasen

Å finne en bestemt artikkel på denne siden er tungvint, ettersom det mangler en god søkefunksjon. Men PubMed-databasen  (National Library of Medicine) gjør det mulig. Der kan du hente fram alle artikler fra BMJ ved å skrive inn «BMJ» [journal]. Da får du over 80 000 treff. Deretter klikker du på filteret Free Full Text. Da får du rundt 40 000 treff, nemlig alle de artiklene fra BMJ som er fritt tilgjengelige. Så kan du søke på det temaet du er interessert i, for eksempel «depression«. Standard-sorteringen er «relevans», men du kan også velge å se de nyeste først

BMJ har to spesialtidsskrifter innen psykiatri, nemlig Evidence Based Mental Health og General Psychiatry. General Psychiatry er et open access-tidsskrift i sin helhet, mens Evidence-Based Mental Health kaller seg en Plan S compliant Transformative Journal. Akkurat som for modertidsskriftet BMJ kan man gjøre pubmedsøk etter artikler i Evidence Based Mental Health og General Psychiatry i PubMed. 

Et alternativ er PubMed Central fra National Library of Medicine. Her finner du PMC Journal List der du kan hente fram open access-artikler fra svært mange tidsskrifter. Per i dag er 44 av BMJs tidsskrifter inkludert i PubMed Centrals ordning. 

Mer enn forskning

Å få tilgang til forskningsartiklene er ingen fullgod erstatning for tilgang til hele tidsskriftet, som jo også inneholder kommentarartikler, ledere, og annet som gjør tidsskrifter til god og forståelig lesning, og som gir det en egen identitet. Men å publisere all forskning fritt er et stort skritt i riktig retning.

BMJ skriver selv i en artikkel om denne publiseringsmodellen:

«All research papers in The BMJ are published with open access, and this also fulfils the requirements of the US National Institutes of Health, the UK Medical Research Council, the Wellcome Trust, and other funding bodies by making the full text of publicly funded research freely available to all on bmj.com and sending it directly to PubMed Central, the National Library of Medicine’s full text archive.»

Relevante søkeord: tidsskrifter, open access, forskning, BMJ, Helsebiblioteket

 

Ressursside for schizofreni og psykose

par som leser i parken
Helsebiblioteket gir tilgang til mange ressurser innen psykologi og psykiatri. Ill.foto: Colourbox.

Klikk deg inn på schizofreni og psykose – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og mange andre ressurser for deg som jobber med pasienter med schizofreni eller psykose.

Retningslinjer

schizofreni og psykose-sidene finner du blant annet Nasjonal retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser, og flere andre retningslinjer.

Skåringsverktøy

Blant skåringsverktøyene finner du:

Oppslagsverk

BMJ Best Practice har et kapittel som heter Assessment of psychoses som kan være et godt utgangspunkt. Schizofreni har fått et eget kapittel.

UpToDate har flere kapitler om psykose. Oppslagsverket har også et eget kapittel om schizofreni.

Helsebiblioteket og psykisk helse

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Hvert av disse underemnene gir deg tilgang til viktige faglige ressurser.

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice har gode artikler om psykiske lidelser og behandlingen av dem.

Relevante søkeord: schizofreni, psykose, psykoser, retningslinjer, oppslagsverk, tester

Dette er en revidert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 15. mai 2017.

Flere sliter med ensomhet og psykiske plager, men framtidsoptimismen er høy (FHI)

sliten kvinnelig student
En av tre studenter er ensomme, ifølge undersøkelsen. Ill.foto: Colourbox.

Flere sliter med ensomhet og psykiske plager. Unge og aleneboende sliter mest. En av tre studenter er ensomme. Men framtidsoptimismen er likevel høy, viser en spørreundersøkelse fra fire fylker i november-desember i år.

– Psykisk helse og livskvalitet preges av smitteverntiltakene. Men framtidsoptimismen er høy, sannsynligvis fordi folk vet at situasjonen er midlertidig, og de gleder seg til det blir bedre, sier seniorforsker Ragnhild Bang Nes ved Folkehelseinstituttet.

I perioden 18 november – 4 desember ble vel 58 000 voksne i aldersgruppen 18 år og over invitert til en omfattende spørreundersøkelse om smitteverntiltak, livskvalitet og psykisk helse. Undersøkelsen ble gjennomført i Oslo, Agder, Nordland og Vestland. Over 26 000 har svart på undersøkelsen. Dette tilsvarer en svarprosent på 44 prosent. En del av deltakerne deltok også i folkehelseundersøkelser det siste året før koronapandemien. Derfor var det mulig å følge endringer i livskvalitet og psykisk helse for de samme personene fra året før pandemien kom og fram til november-desember 2020.

Resultater

Resultatene viser at:

  • Flere sliter med ensomhet og psykiske plager, unge og aleneboende sliter mest.
  • 1 av 4 er ikke fornøyd med livet.
  • 1 av 3 studenter er ensomme.

Den psykiske belastningen er størst i Bergen og Oslo hvor smitteverntiltakene har vært mest omfattende.

Les mer: Flere sliter med ensomhet og psykiske plager, men framtidsoptimismen er høy (FHI)

«Sykdomsfokus» hos unge kan gjøre mer skade enn gagn (Dagens Medisin)

Ung kvinne med mange uttrykk
Kan variasjon i diagnosepraksis påvirke hvordan det går med unge mennesker? Ill.foto: Mostphotos.

Det er store variasjoner i hvordan kommunene diagnostiserer unge med psykiske lidelser. Det kan få konsekvenser for både utdanning og arbeidsliv. Og vil gi flere unge på uføretrygd, mener forskere.

Av Siri Gulliksen Tømmerbakke

– Våre analyser kan tyde på at det kan være et reelt problem. At man litt for lett tyr til diagnoseblokka for å håndtere ungdommelige problemer, sier Knut Røed, dr.polit. i samfunnsøkonomi og seniorforsker ved Frischsenteret til Dagens Medisin. – Vi kan ikke være helt sikre, men vi mener det er sterke indisier for at sykeliggjøring av ungdom får negative konsekvenser, legger han til.

Sammen med Simen Markussen, Ph.d. i samfunnsøkonomi, har Røed forsøkt å finne svar på om lokale variasjoner i diagnosepraksis for unge med psykiske helseplager påvirker hvordan det går med ungdommene i utdanning og arbeid senere i livet.

Les mer: «Sykdomsfokus» hos unge kan gjøre mer skade enn gagn (Dagens Medisin)

Kronikk: Selvmordssatsingen er på stedet hvil (Dagens Medisin)

fortvilet mann
Syv av ti som tar sitt eget liv er menn. Ill.foto: Mostphotos.

Festtalene om prioritert og målrettet innsats for selvmordsforebygging bærer foreløpig ingen spor av praktisk effekt.

Av Tove Gundersen, generalsekretær Rådet for psykisk helse

TOTALT VAR DET 650 mennesker som døde i selvdrap i 2019. Det er kun 24 færre enn toppåret 2018. Mange av disse selvmordene kunne vært forhindret dersom vi tok i bruk kunnskapen vi allerede har om hva som virker. Det er en stor skuffelse at det selvmordsforebyggende arbeidet i Norge så langt ikke har effekt på tallene.

Dødsårsaksregisteret viser at 465 menn og 185 kvinner tok sitt eget liv i fjor, og at svingningen i hovedsak ligger i at det var 17 færre kvinner som tok selvmord. 34 mennesker under 19 år, en økning på tre fra året før, og 51 mennesker mellom 20-14 år, en nedgang på seks, tok sitt eget liv. Bak hvert av disse tallene ligger det enorme personlige lidelser og pårørende som opplever at livet imploderer.

Det er en dobbel tragedie når vi ikke klarer å fange opp og hjelpe så unge mennesker og møte deres behov på en måte som virker. Totalt tok 57 gutter og 28 jenter fra 0-24 år selvmord i 2019.

Les mer: Selvmordssatsingen er på stedet hvil (Dagens Medisin)

Bokanmeldelse: Diffust om døden (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

bokforside
Selv om det kan være vanskelig å snakke om døden, bør vi gjøre det, hevder forfatterne.

Boken Alt som lever, må dø presenterer alternativer til en medisinsk forståelse av døden, men skaper distanse til temaet.

Anmeldt av Eirin Kolberg 

Det er grunnleggende og ufravikelig. Likevel kan det være vanskelig å snakke om. Ikke bare fordi det tapet døden innebærer, kan være skremmende og sårt, men fordi det er utfordrende å skulle omtale noe som er så allment og samtidig så personlig. Redaktørene av denne antologien fra 2019 tar til orde for at vi likevel skal gjøre nettopp det – snakke om det.

Birgitte Haga Gripsrud er førsteamanuensis ved Avdeling for omsorg og etikk på Universitetet i Stavanger, og Lisbeth Thoresen er førsteamanuensis ved Avdeling for tverrfaglig helsevitenskap på Universitetet i Oslo. De har med seg representanter fra flere fagområder som skriver om vår egen død, andres død, døden som fagfelt, og som utgangspunkt for å si noe om hvem vi er. Forskere innen sosiologi, teologi, filosofi, helsefag, kulturstudier, psykososiale studier, idéhistorie og litteraturvitenskap stiller spørsmålet: «Hvordan skal vi snakke om døden?»

Les mer: Diffust om døden (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Alt som lever, må dø – Døden som tverrfaglig kunnskapsfelt av Birgitta Haga Gripsrud og Lisbeth Thoresen (red.), 2019, Scandinavian academic press, 286 sider.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: