Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

1. februar 2021

Nytt fra UpToDate: Ernæringsbehandling ved anoreksi

Trist ung kvinne med liten apetitt
Mat med høyere kaloriinnhold gir raskere stabilisering. Ill.foto: Mostphotos.

Høyere kaloriinnhold i kostbehandlingen ga bedre resultater hos inneliggende pasienter med anoreksi i en amerikansk studie. Konklusjonen er nå inkludert i oppslagsverket UpToDate, som er gratis tilgjengelig for helsepersonell i Norge.

Les fulltekstartikkelen her

Re-ernæring ved anorexia nervosa har gjerne begynt med dietter med lavere kaloriinnhold og å gå frem forsiktig. Årsaken har vært at en ville redusere risikoen for reernærings-syndrom.

En randomisert studie sammenliknet dietter med høyere kaloriinnhold med lavere kaloriinnhold hos 111 underernærte, medisinsk ustabile pasienter med anorexia nervosa. Gjennomsnittsalderen var 16 år. Gruppen med høyere kaloriinnhold begynte med 2000 kalorier per dag og økte med 200 kalorier per dag, mens gruppen med lavere kaloriinnhold begynte med 1400 kalorier per dag og økte med 200 kalorier annenhver dag. Ernæringsbehandlingen med høyt kaloriinnhold reduserte gjennomsnittlig tid til pasienten var stabil fra ti til sju dager, og ga større vektøkning. Forekomsten av elektrolyttavvik var lik for begge gruppene, og det oppstod ikke re-ernæringssyndrom hos noen av de 120 pasientene som deltok.

Den nye kunnskapen er hentet fra tjenesten «What’s new» i oppslagsverket UpToDate, nærmere bestemt fra  «What’s new in psychiatry«.

Se «Anorexia nervosa in adults and adolescents: Nutritional rehabilitation (nutritional support)», avsnitt «Number of calories».

Les denne nyheten i UpToDate

Relevante søkeord: spiseforstyrrelser, anoreksi, spisevegring, anorexia nervosa

Ressurser om fysisk og psykisk helse, sett samlet

Mediterende mann
Meditasjon kan endre hjernebølgene. Ill.foto: Mostphotos.

Klikk deg inn på kropp-og-sinn-sidene på Helsebiblioteket – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med pasienter der sammenhenger mellom kropp og sinn står sentralt. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Under samlebetegnelsen Kropp og sinn har Helsebiblioteket samlet ressurser innen temaer som psykosomatikk, pasienters opplevelse av somatisk sykdom, og psykologiske tiltak ved somatisk sykdom.

Oppsummert forskning

Under Oppsummert forskning finner du systematiske oversikter, først og fremst fra Cochrane Library. Eksempler:

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy-sidene  for kropp og sinn finner du blant annet skåringsverktøy for hvordan folk oppfatter sin sykdom:

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice er begge omfattende, kunnskapsbaserte oppslagsverk med kortfattet, klinisk relevant kunnskap, også for temaer der fysisk og psykisk helse typisk ses samlet.

Covid-19

Covid-19 kan være forbundet med psykiske lidelser. De største medisinske tidsskriftene har gjort alt sitt covid-stoff fritt tilgjengelig. Du finner det her: https://www.helsebiblioteket.no/infeksjon/koronavirus/tidsskrifter

Også APA har gjort sin side APA Coronavirus Resources fritt tilgjengelig.

Det er gjort noe forskning spesifikt på covid og psykiske lidelser, blant annet denne fritt tilgjengelige studien i Lancet: Bidirectional associations between COVID-19 and psychiatric disorder: retrospective cohort studies of 62 354 COVID-19 cases in the USA

Studien har vært omtalt i PsykNytt: Nesten hver femte covid-pasient fikk psykiatrisk diagnose innen tre måneder

Helsebibliotekets søkemotor kan være til god hjelp for å finne litteratur om covid-19 og psykisk helse, for eksempel om ungdoms psykiske helse.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 29.08.2016.

Aktuelle søkeord: psykosomatisk, ME, mindfulness, psykosomatikk, somatisering, smerte, nevrofysiologi, palliasjon, delir, covid-19

Debatt: Foreldreveiledning ved depresjon (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Tenåring som har kranglet med foreldrene
Depresjon hos foreldre er forbundet med utvikling av problemer hos barn. Ill.foto: Mostphotos.

Samtaler om barnas situasjon med foreldre som er deprimerte, er noen av de viktigste samtalene man kan ha som behandler, ikke minst i forebyggende øyemed.

Av Torkil Berge, Ellen Østberg

Foreldrerollen er en av de mest krevende rollene man kan ha. I utgangspunktet opplever foreldre flest at de ofte ikke strekker til. Ideelt sett skal man være en god lytter og problemløser, tålmodig, tilstedeværende og ivaretakende. Slike kvaliteter makter de færreste av oss å utvise konsekvent. Enda vanskeligere kan det bli når man er deprimert.

Vanlige symptomer på depresjon er nedstemthet, redusert energi, tap av motivasjon og initiativ, økt grad av irritasjon, svekket konsentrasjon og hukommelse, og problemer med å ta beslutninger og fullføre oppgaver. Alle disse symptomene kan svekke mestringen av foreldrerollen.

Barn reagerer forskjellig når foreldre er deprimerte. De kan bli stille og innadvendte, utagerende og tverre, bekymrete og rastløse. Små barn kan bli masete og klamre seg til foreldrene. Tenåringen er kanskje sjeldnere hjemme, eller blir selvoppofrende og overinvolvert. Barna kan komme til å få oppgaver som de ikke er modne for. Til en viss grad kan ansvar gi opplevelse av mestring. Men når oppgavene står i veien for barnets utvikling og egne omsorgsbehov, kommer ansvaret med en for stor pris.

Depresjon hos foreldre er forbundet med utvikling av problemer hos barn, også ved oppfølging etter flere år. De negative konsekvensene kan være både psykiske plager og atferdsproblemer, som angstsymptomer, depressive symptomer, svekket selvfølelse, redusert sosial kompetanse og økt aggressivitet.

Les hele artikkelen her: Foreldreveiledning ved depresjon (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Akseptere eller avvise? Sykepleiere og Facebook-vennskap med pasienter (Sykepleien)

ung kvinne som snakker online
Erfarne sykepleiere ble spurt om profesjonelle grenser mellom sykepleiere og pasienter i psykisk helsevern. Ill.foto: Mostphotos.

Reviderte yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere inneholder krav til digital dømmekraft og fremtreden. Facebook-vennskap mellom sykepleiere og pasienter kan utfordre profesjonelle grenser ved å sette personvern og den profesjonelle rollen på spill.

Av Jeanette Varpen Undhjem

Tidligere studier avdekker ulike holdninger til Facebook-vennskap mellom helsepersonell og pasienter, samtidig som helsepersonells erfaringer med sosiale medier er lite utforsket.

Hensikt: Hensikten med studien var å beskrive sykepleieres erfaringer med og refleksjoner om sin egen og kollegers kontakt med pasienter på Facebook.

Metode: Studien er basert på intervjudata fra en doktorgradsstudie om profesjonelle grenser mellom sykepleiere og pasienter i psykisk helsevern. Fjorten erfarne sykepleiere, de fleste med videreutdanning i psykisk helsearbeid, delte erfaringer og refleksjoner rundt sin egen og kollegers bruk av Facebook i individuelle intervjuer. De var elleve kvinner og tre menn i alderen 40 til 60 år. Elleve arbeidet i spesialisthelsetjenesten, mens tre arbeidet i kommunehelsetjenesten.

Resultat: Sykepleierne opplevde at kontakten med pasienter på Facebook kunne utfordre profesjonelle grenser og roller, blant annet fordi den kunne true skillet mellom jobb og privatliv. Det varierte blant kollegene hvorvidt de valgte å bruke Facebook i det hele tatt, og hvordan de i så fall brukte mediet. Sykepleierne beskrev ulike og til dels motstridende holdninger til kontakt med pasienter på Facebook. Alle sykepleierne som brukte Facebook, hadde fått venneforespørsler fra pasienter. Noen sykepleiere valgte å akseptere venneforespørsler og hadde forskjellige grunner til det, som for eksempel at noen ikke anså kontakten på Facebook som særlig personlig.

Konklusjon: Kontakt mellom sykepleiere og pasienter på Facebook kan utfordre profesjonelle, yrkesetiske og juridiske grenser. Digital dømmekraft for sykepleiere må inkludere kritiske vurderinger av hvordan sosiale medier kan virke inn på sykepleier–pasient-forholdet. Slike vurderinger er eksempler på ferdigheter som inngår i læringsutbyttene for teknologi og digital kompetanse i sykepleierutdanningene.

Les mer: Akseptere eller avvise? Sykepleiere og Facebook-vennskap med pasienter (Sykepleien)

Debatt: Cannabis – farligere enn vi trodde? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

marihuanarøyking
Risikoen for å bli avhengig var større enn forventet. Ill.foto: Mostphotos.

Mye tyder på at risikoen for å bli avhengig av cannabis er større enn hva mange har ment.

Av Jørgen G. Bramness, Anne Line Bretteville-Jensen

Man kan bli avhengig av cannabis. Brukere kan utvikle toleranse og oppleve abstinenser når de slutter. Cannabisbruk kan bli prioritert framfor å forfølge andre mål i livet – til tross for at det får negative konsekvenser. I en nylig publisert metaanalyse av studier med estimert forekomst av skadelig bruk eller avhengighet konkluderte man med at tidligere estimater av avhengighetspotensialet for cannabis har vært for lave.

Ved bruk av den videste definisjonen av cannabisbruk, som inkluderer også de som bare har prøvd cannabis, finner de en risiko for skadelig bruk på omkring 13 % (95 % konfidensintervall (KI) 8 til 18 %) og en risiko for avhengighet på omtrent samme nivå. Dette ga en samlet risiko for en cannabisdiagnose på 22 % (95 % KI 18 til 26 %). Risikoen økte hvis man brukte cannabis regelmessig (ukentlig eller oftere). Den samlede risikoen for avhengighet ble da estimert til 18 % (95 % KI 12 til 24 %) og så høyt som 33 % (95 % KI 22 til 44 %) i studier som fulgte personer over tid. Risikoen økte også dersom cannabisbruken startet i ung alder.

Les mer: Cannabis – farligere enn vi trodde? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Virksomme elementer (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

psykoterapi hos Tøyen DPS, psykolog Gine Mekjan
Oppsummert forskning tyder på at manualbaserte program- og tiltakspakker kun har lave til moderate positive effekter. Ill.foto: Johan Anda Aronsen, Tøyen DPS

Vi trenger å vite mer om hvilke elementer i en behandling som er virksomme. Først da kan terapien tilpasses den enkelte klients behov på en effektiv måte.

I Norge og internasjonalt har det de siste tretti årene vært en økning i forskning på manualbaserte program- og tiltakspakker rettet mot å forebygge og behandle psykiske vansker og lidelser hos barn og unge. Selv om enkeltstudier viser at noen slike programmer har god effekt, tyder oppsummert forskning på at tiltakene kun har lave til moderate positive effekter (Weisz et al., 2017). Det betyr at de ikke hjelper så mange som vi kunne ønske. Det ser heller ikke ut til at effektene har økt med tiden. Hvorfor viser ikke programmene bedre effekt?

En mulig årsak kan være at man hovedsakelig har utviklet og evaluert hele programpakker, og i begrenset grad har vært opptatt av effekten av enkeltelementene i tiltakene eller behandlingene. Vi vet for eksempel at foreldretrening har positiv effekt på barns atferdsvansker (Leijten et al., 2019), men vi vet mye mindre om hva det er ved foreldretreningsprogrammene som fører til denne endringen hos barna. Vi vet heller ikke om effekten er avhengig av om programmene gis som en komplett pakke, om rekkefølgen av elementer kan endres, eller om enkelte deler kan tas ut uten at effekten reduseres. Hvis klinikere plukker de bestanddelene de antar er mest nyttige i et behandlingsprogram, risikerer de faktisk å helle barnet ut med badevannet – å ta vekk det som virker.

Les hele artikkelen her: Virksomme elementer (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

 

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: