Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

8. februar 2021

Nytt fra UpToDate: Screening for fødselsdepresjon

Nybakt mor med barn
Metaanalysen bygger på svar fra 9000 kvinner. Ill.foto: Mostphotos.

Retningslinjer anbefaler allerede å screene for fødselsdepresjon, og en ny metaanalyse angir ideell terskelverdi for skåringsverktøy.

Helsebiblioteket har kjøpt tilgang til oppslagsverket UpToDate for helsepersonell i Norge. I en fersk oppdatering skriver det svært omfattende oppslagsverket om ny kunnskap og gir råd om å screene for fødselsdepresjon. Her er et sammendrag:

Retningslinjer for klinisk praksis anbefaler å undersøke alle gravide og kvinner som nettopp har født, for depresjon. Det mest brukte instrumentet er selvrapporterte, 10-spørsmåls Edinburgh Postnatal Depression Scale, som kan fullføres på mindre enn fem minutter. En cutoff-score på 11 ser ut til å gi maksimal følsomhet og spesifisitet for å oppdage alvorlig depresjon. I en nylig metaanalyse av 36 studier som inkluderte data fra over 9000 gravide og postpartum kvinner, ga denne terskelverdien en balanse mellom sensitivitet (0,81) og spesifisitet (0,88). Screening for depresjon under graviditet og inntil seks uker etter fødselen bør implementeres med tjenester på plass for å sikre oppfølging for diagnose og behandling.

Se  «Postpartum unipolar major depression: Epidemiology, clinical features, assessment, and diagnosis», section on ‘Screening’«.

Retningslinjer:

Svangerskapsomsorgen – Nasjonal faglig retningslinje (Helsedirektoratet)

Nytt liv og trygg barseltid for familien – Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen (Helsedirektoratet)

Kvinners psykiske helse under svangerskap og første år etter fødsel: Identifisering, utredning og behandling (NICE)

Koronavaksinasjon: Frykt for sprøyter kan dempes med enkle tiltak (Sykepleien)

lege med sprøyte
De fleste barn er redde for sprøytestikk. Bedøvelseskrem eller bedøvelsesplaster kan hjelpe. Ill.foto: Colourbox.

Grundige forberedelser, godt informert samarbeid og respekt for den enkeltes frykt kan dempe smerteopplevelsen, øke kontrollen og forebygge negative opplevelser hos den som skal vaksineres.

Av Atle Dyregrov, Torkild Berge, Marianne Haagensen Øien, Mads Gilbert

Det vil finnes mennesker med varierende grad av frykt for sprøytestikk – fra engstelse og uro til lammende fobi – blant dem som nå skal vaksineres.

Slik frykt kan medvirke til at mange unnlater å la seg vaksinere. Vi har derfor samlet noen råd som kan brukes nå som mange mennesker snart skal vaksineres mot covid-19 i Norge.

Om frykt for nåler og sprøytefobi

En oversiktsartikkel basert på 119 originalartikler viste at de fleste barn er redde for sprøytestikk. Blant voksne i alderen 20 til 40 år var utbredelsen av frykt for sprøyter fra 20 til 30 prosent.

Frykt for nåler førte til at 16 prosent av de spurte voksne hadde unngått å ta vanlig influensavaksine. Det samme hadde 27 prosent av spurte sykehusarbeidere, 18 prosent av de som jobber i pleieinstitusjoner, og 8 prosent av helsepersonell på sykehus.

Mildere frykt for og motvilje mot å ta sprøyter er altså vanlig. En fjerdedel blant menn og nærmere tre fjerdedeler blant kvinner opplevde frykt for nålestikk i en australsk studie. Blant dem som fryktet nåler, sa 64 prosent at de ville unngå å ta en fremtidig influensavaksine, mot rundt 20 prosent blant de undersøkte som ikke hadde en slik frykt.

For noen blir angsten så sterk og hemmende at den kan betegnes som en fobi. Dette gjelder anslagsvis 3–4 prosent av den voksne befolkningen (4, 5). Hos gravide er det rapportert en forekomst på over 7 prosent (6).

Barn kan lære sprøytefrykt

Opphavet til frykten for nålestikk er ofte vonde opplevelser fra egen vaksinasjon og andre typer sprøytestikk i barndommen. Ikke sjelden har vaksinasjonen skjedd på en unødig brutal og barnefiendtlig måte. Jo mer smerte, desto mer negativt blir minnet om stikket. Barn venner seg heller ikke til smertefulle prosedyrer.

Barn kan også ha lært slik frykt på en indirekte måte ved å se at andre blir redde i situasjonen, eller ved at barnet har blitt fortalt at stikk er farlig og smertefullt. Det er større arvelighet av sprøyte- og blodfobi enn av andre fobier.

Les mer: Koronavaksinasjon: Frykt for sprøyter kan dempes med enkle tiltak (Sykepleien)

 

Bedring med oppfølging av ACT-team (ROP)

ung kvinne og eldre mann møtes i døråpning
Flere fikk en bedre bosituasjon. Ill.foto: Colourbox.

Personer med alvorlige psykiske lidelser opplever bedring når de får oppfølging av aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT-team) viser en ny norsk studie.

Den nylig publiserte studien har undersøkt hvordan det går med personer som har alvorlig psykisk lidelse og som har fått oppfølging av et norsk ACT-team i to år.

– Vi fant at flere personer fikk en bedre bosituasjon, både blant de som hadde alvorlig rusproblemer og de som ikke hadde det. Flere fikk et bedre funksjonsnivå og hadde mindre angst og depressive symptomer, forteller lege og forsker Hanne Kristin Clausen som er hovedforfatter på studien.

Les mer: Bedring med oppfølging av ACT-team (ROP)

Pasienter med psykoselidelser involveres sjelden i sin egen behandling (ROP)

diskusjon med psykolog
Samvalg innebærer at pasienten involveres i sin egen behandling. Ill.foto: Mostphotos.

Pasienter med psykoselidelser involveres sjelden i sin egen behandling Helsepersonell sliter med å samarbeide med pasienter med psykoselidelser om valg av behandling, såkalt samvalg. 

Samvalg innebærer at du som pasient involveres i din egen behandling og helingsprosess.  Du er ekspert på ditt eget liv og skal inviteres til å fortelle helsepersonellet hva som er viktig for deg.

Helsepersonellet på sin side skal bidra med å gi deg informasjon om helsesituasjonen din og ulike behandlingsvalg, samt fordeler og ulemper ved valgene. Sammen kan dere utforske alternativene og sørge for at valgene som tas reflekterer dine verdier og ønsker.

Får informasjon, men sjeldnere presentert alternativer

En ny forskningsartikkel ført i pennen av stipendiat tilknyttet Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP), Espen Woldsengen Haugom, viser at helsepersonell sliter med å inkludere pasienter med psykoselidelser i samvalgsprosesser.

Haugom har, som en del av doktorgradsarbeidet sitt, intervjuet 18 helsearbeidere om deres erfaringer knyttet til samvalg for pasienter med psykoselidelser.

– Denne pasientgruppen får informasjon om helsesituasjonen sin, men får sjelden beskrevet ulike behandlingsalternativer, forteller Haugom.

Finnes det ulike behandlingsalternativer for denne pasientgruppen?

– Ja, det finnes både forskjellige typer antipsykotiske medikamenter, og psykososiale tilnærminger slik som kognitiv terapi og familieterapi. Samvalg er derfor aktuelt for pasienter med psykoselidelser, mener Haugom.

Les mer: Pasienter med psykoselidelser involveres sjelden i sin egen behandling (ROP)

Bokanmeldelse: Praktisk og nyttig om helsepedagogikk (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Batchelorstudenter innen helsefag er den viktigste målgruppen.

Både spesialisthelsetjenesten og de kommunale helsetjenestene er i lovs form pålagt å drive opplæring av pasienter og pårørende. Boka Helsepedagogiske metoder har som siktemål å være en kunnskapsbasert og praktisk lærebok i hvordan helsepersonell kan legge til rette for slik opplæring.

Anmeldt av Jan Henrik Lund

Bachelorstudenter i helsefaglig grunnutdanning er angitt som bokas primære målgruppe, men forfatterne mener at den kan være aktuell for enhver fagperson som arbeider med lærings- og mestringsvirksomhet og i tillegg kan gi nyttig innsikt til brukerrepresentanter og ledere i helse- og omsorgstjenesten.

Boka er inndelt i ti kapitler. Innholdsfortegnelsen er oversiktlig, med forklarende overskrifter og undertitler som gjør det lett å finne frem. I tillegg gis det i innledningskapitlet et kort sammendrag av alle kapitlenes emner og innhold, noe som gir leseren en rask oversikt over stoffet.

André Vågan, red. Helsepedagogiske metoder Teori og praksis. 240 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal, 2020. Pris NOK 339 ISBN 978-82-05-52373-9

Les mer: Praktisk og nyttig om helsepedagogikk (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bokanmeldelse: Kortfattet om behandling av søvnlidelser (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Boken henvender seg direkte til personer med søvnproblemer.

Søvnvansker er et av de vanligste problemene vi møter i helsevesenet, nærmest uavhengig av spesialitet. I Søvnskolen av psykologene Lina Elise Hantveit og Line Rustberggaard blir leseren presentert for behandlingsmetoden mot ikke-organisk insomni, nemlig Kognitiv adferdsterapi for insomni (CBT-i).

Anmeldt av Nikolaj Kahn

Boken henvender seg direkte til mennesker med søvnvansker. Den språklige formen er konsekvent i du-form, og språket er tilpasset slik at det ikke blir for teknisk. Formatet på boken ligger tett opp til selvhjelpslitteratur, der forfatterne på en enkel og lettfattelig måte går gjennom hvordan man definerer søvnvansker, hva behandlingen består i og hva som kreves av dem som skal gå gjennom behandlingen.

Det gis en kort fremstilling av forenklet søvnteori, i tillegg til at boken tar opp viktige tema som motivasjon for endring, hvordan håndtere manglende respons på behandlingen og ikke minst når man ikke skal gjennomføre behandlingen. Det er tydelig at målet er å gjøre en ikke-medikamentell og effektiv behandlingsform mer tilgjengelig for befolkningen.

Lina Elise Hantveit, Line Rustberggaard Søvnskolen 6 uker til god søvn. 134 s. Oslo: Kagge Forlag, 2020. Pris NOK 379 ISBN 978-82-48-92525-5

Les mer: Kortfattet om behandling av søvnlidelser (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: