Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

15. februar 2021

Her ser du hva oppslagsverkene skriver om behandling av depresjon

Kvinne som går i regnet med paraply
Depresjon kan ramme folk i alle aldersgrupper. Ill.foto: Colourbox.

Kortfattet, relevant og pålitelig: Helsebiblioteket abonnerer på kunnskapsbaserte oppslagsverk som gir råd om hvordan psykiske lidelser bør behandles. Alle i Norge kan bruke oppslagsverkene gratis – les hva de skriver om depresjon.

De omfattende kunnskapskildene BMJ Best Practice og UpToDate kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for faglige oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende. Helsebiblioteket abonnerer også på den norske Legevakthåndboken.

Selv om de alle bygger på den beste og mest oppdaterte forskningen, kan de tre kildene av og til gi forskjellige svar. Dette er fordi faglige anbefalinger handler like mye om preferanser som kunnskap.

BMJ Best Practice

BMJ Best Practice har et oversiktskapittel der de skiller mellom depresjon hos voksne og barn, dystymi (persistent depressive disorder), PMS, fødselsdepresjon, vinterdepresjon og bipolar lidelse. Differensialdiagnostikk-kapitlet er ganske detaljert og nevner også tester som kan skille mellom de forskjellige lidelsene.

For pasienter med selvmordstanker eller som er psykotiske, anbefaler Best Practice innleggelse, henvisning til psykiater og behandling med antidepressiver.

Egne anbefalinger gis for behandling av depresjon hos barn. I behandlingen av barn er førstevalget støttende terapi og aktiv observasjon. Medikamentell behandling blir kun nevnt som tredjevalg ved milde symptomer og som andrevalg for barn med middels til alvorlige symptomer. Hvis barn er psykotiske eller står i fare for å skade seg selv eller andre, anbefales akuttinnleggelse og psykiatrisk utredning.

I behandlingen av voksne uten psykotiske symptomer eller psykomotorisk retardasjon, og som ikke er suicidale, anbefales nyere antidepressiver som førstevalg, med tillegg av psykoterapi.

Pasientbrosjyrene til BMJ Best Practice er oversatt til norsk på Helsebiblioteket.

UpToDate

UpToDate skiller også mellom ulike pasientgrupper. UpToDate understreker hvor viktig det er å oppdage eventuelle selvmordstanker. I likhet med Best Practice legger de stor vekt på differensialdiagnostikk, å skille depresjon fra bipolar lidelse, sorgreaksjon, alkoholforbruk og andre fenomener som kan gi depresjonsliknende symptomer.

UpToDate sidestiller psykoterapi med antidepressiver som førstevalg for mild til moderat depresjon. Pasienter med alvorlig, kronisk eller tilbakevendende depresjon bør ifølge UpTodate behandles med en kombinasjon av antidepressiver og psykoterapi.

Legevakt

Helsebiblioteket har kjøpt fri Legevakthåndboken for alle i Norge (med norsk IP-adresse). For den som vil ha en kort beskrivelse på norsk av hva man bør gjøre, kan Legevakthåndbokens kapittel om depresjon være nyttig. Oslo Universitetssykehus’ Psykiatrisk legevakthåndbok kan også være til stor hjelp.

Helsebibliotekets søk

Helsebibliotekets søkemotor søker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverk framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket. Når du søker i Helsebiblioteket på depresjon, vil du oppdage at det finnes en norsk retningslinje for diagnostisering og behandling av depresjon. Behandler du barn, vil Veileder i barne og ungdomspsykiatri være aktuell.

Her finner du skåringsverktøy for bruk innen akuttpsykiatri

forvirret ung kvinne
Skåringsverktøy kan være til hjelp ved journalopptak i akuttpsykiatrien. Ill.foto: Mostphotos.

En rekke skåringsverktøy er aktuelle når pasienter blir innlagt til akutt psykiatrisk behandling. Helsebiblioteket har samlet lenker til aktuelle verktøy som er fritt tilgjengelig på norsk.

Pasienter som blir lagt inn til akutt psykiatrisk behandling, kan i større eller mindre grad være i stand til å svare på spørsmål fra skåringsverktøy. Det kan være god grunn til å vente noen dager. Når pasienten er klar for det, er en rekke skåringsverktøy aktuelle.

Helsebiblioteket har samlet et knippe fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy som kan være nyttige i dette arbeidet. Her er de:  skåringsverktøy – akuttpsykiatri Skriv gjerne ut!

Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet.

Av de mest kjente verktøyene nevner vi:

  • BVC – Brøset Violence Checklist,
  • M.I.N.I. Mini International Neuropsychiatric Interview
  • MADRS – Montgomery and Åsberg Depression Rating Scale

Hvis du kjenner til relevante skåringsverktøy som er fritt tilgjengelige på norsk, og som Helsebiblioteket ikke har med i samlingen, send gjerne en e-post til nettredaktøren.

Aktuell lenke:

Akuttpsykiatri – Skåringsverktøy

Voldelige psykiatriske pasienter er ofte selv voldsofre (Sifer.no)

gutt som klypes i øret
Det har hittil vært forsket lite på vold og traumer i oppveksten til voldelige sikkerhetspasienter. Ill.foto: Colourbox.

Det bekrefter ny forskning fra Sikkerhetsseksjonen ved Psykiatrisk avdeling Blakstad. Forskningen er basert på et større samarbeidsprosjekt mellom Vestre Viken og Regionalt kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri (SIFER Sør-Øst).

Sikkerhetsseksjonen er for pasienter med alvorlig psykisk lidelse der faren for voldsbruk er overhengende. Så godt som alle pasientene her har utøvd vold mot andre. Men hva er egentlig bakgrunnen til denne spesielle pasientgruppa med denne voldshistorikken?

Det ønsket forskere og klinikere ved Klinikk for psykisk helse og rus å utforske nærmere. De gikk derfor inn for å undersøke om de med mest voldsatferd var de som selv hadde vært utsatt for mest vold og traumer i oppveksten.

Det er naturlig å tenke seg at slike sammenhenger finnes. Likevel har det vært forsket lite på vold og traumer i oppveksten til voldelige sikkerhetspasienter. Det har også hatt lite fokus i behandlingen som tilbys i sikkerhetspsykiatrien.

Det vi har visst er at vold i familien i en generasjon gjerne følges av vold også i den neste generasjonen («cycle of violence»). Vi har også sett at ved psykoselidelser, som er vanlig blant sikkerhetspasientene, forekommer traumer hyppigere enn i befolkningen generelt.

For å fylle kunnskapshullet som er her har forskerteamet studert historikken til 52 mannlige pasienter ved Sikkerhetsavdelingen. De så på omfanget av vold utøvd mot andre mennesker i samfunnet før innleggelse. Og de så på omfanget av relasjonstraumer og omsorgssvikt i oppveksten.

De fant at nesten alle pasientene hadde utøvd vold mot andre. De hadde vel og merke oftere utøvd vold hvis de selv hadde vært utsatt for enten fysiske overgrep, emosjonelle overgrep, fysisk eller emosjonell neglisjering, eller mobbing. I tillegg fant de at jo flere former for traumer pasientene hadde vært utsatt for i oppveksten, jo oftere hadde de selv utøvd vold mot andre.

Les mer: Voldelige psykiatriske pasienter er ofte selv voldsofre (Sifer)

Barn og unge har mer kontakt med psykiske helsetjenester i 2020 (Helsedirektoratet)

barn mobiltelefon
Polikliniske konsultasjoner for barn og unge i psykisk helsevern gikk opp 7 prosent i 2020. Ill.foto: Mostphotos.

Antall polikliniske konsultasjoner og døgnopphold innen psykisk helsevern for barn og unge økte i 2020 sammenlignet med året før. Det var også flere barn og unge som kontaktet fastlegen for psykiske problemer i siste halvdel av 2020 enn i samme periode i 2019.

Antall polikliniske konsultasjoner innen psykisk helsevern for voksne økte også, men her gikk antall døgnopphold noe ned.

Dette fremkommer i rapporten Aktivitetsutvikling 2020 per desember – Foreløpige tall (pdf)

Flere polikliniske konsultasjoner og flere øyeblikkelig-hjelpsopphold i psykisk helsevern for barn og unge

Det ble utført syv prosent flere  polikliniske konsultasjoner for barn og unge i psykisk helsevern i 2020 sammenlignet med 2019. Totalt ble det utført nær 900 000 slike konsultasjoner i 2020. Tallene for november og desember understøtter det bildet.

Antall døgnopphold har også vært høyere i 2020 enn i 2019. I november og desember var det henholdsvis 28 og 6 prosent flere døgnopphold enn i tilsvarende periode året før.

Samlet for 2020 var antallet døgnopphold åtte prosent høyere enn i 2019, og dette var i hovedsak knyttet til flere døgnopphold som øyeblikkelig hjelp i andre halvår.

Les mer: Barn og unge har mer kontakt med psykiske helsetjenester i 2020 (Helsedirektoratet)

Finner sammenheng mellom bruk av rusmidler og psykiske lidelser (ROP)

Rusmisbruker gjør klar heroin i en skje
Pasientene ble rekruttert fra spesialisert rusbehandling. Ill.foto: Colourbox

NKROP-stipendiat Arne Jan Hjemsæter har fulgt opp en gruppe personer som var til rusbehandling i 1997 og 1998. Resultatene viser at de som fortsetter å ruse seg over lang tid også opplever høyere symptomtrykk på psykiske helseplager over tid enn de som ikke ruser seg.

Av Marte Frimand

ROP-studien er en longitudinell kohortstudie, der de samme menneskene er fulgt opp over 18 år, med psykisk helse som målevariabel. Dette er ikke tidligere blitt gjort over så lang tid med mennesker rekruttert fra spesialisert rusbehandling. Opprinnelig var 291 pasienter med i prosjektet. Deltakerne har blitt målt tre ganger: Først i 1997/98, så i 2004, og til slutt gjennomførte Hjemsæter sin datainnsamling i 2015. Da var 91 av de opprinnelige personene med.

– Som forventet, ser vi en samvariasjon over tid mellom bruk av rusmidler og grad av psykiske helseplager. Det synes å være en sammenheng mellom pågående problematisk stoffbruk og varige psykiske helseplager. De som slutter og ruse seg, ruser seg mindre, eller de som hadde mindre omfang fra start, har lavere symptomtrykk på psykiske helseplager over tid. I tillegg ser vi at de som hadde høyere grad av symptomtrykk, og flere alvorlige psykiske lidelser ved studiestart, fortsetter å ha høyere symptomtrykk på psykiske helseplager hele tiden. For hver tilleggsfaktor og tilleggsbelastning, får vi en additiv effekt, sier Hjemsæter.

Les mer: Finner sammenheng mellom bruk av rusmidler og psykiske lidelser (ROP)

Debatt: Trygge familiebånd – også etter skilsmisse (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Foreldre som krangler
Lov om barn og foreldre skal revideres snart, og det er særlig én bestemmelse som bør endres. Ill.foto: Mostphotos.

Forskningen viser at mest mulig gjensidig foreldrekontakt er til det beste for barnet. Det bør norsk lovgivning gjenspeile.

Av Eivind Meland Dag Furuholmen

Bekymringen for barns helse og velferd etter skilsmisse er velbegrunnet på tvers av motsetninger om delt omsorg og lik omsorgstid fra foreldre. Vi foreslår endringer i rettspraksis som kan trygge dem som mener vi må begrense omsorg fra skadelige foreldre, samtidig som vi sikrer barn rett til gjensidig omsorg fra «gode nok» foreldre. Barn ønsker at foreldre skal holde sammen. Barn som har foreldre som skiller seg, ønsker å få omsorg og kjærlighet fra begge foreldre. Hvordan kan vi sikre en lovgivning som gjør dette mulig? Når de aller fleste er enige om at barna våre vet sitt eget beste, hvorfor er det så vanskelig å enes?

Lov om barn og foreldre skal revideres snart. Etter vår oppfatning er det særlig barnelovens § 36, 2. ledd som er problematisk, fordi den begrenser domstolenes mulighet til å velge delt bosted (gjensidig bestemmelsesrett over egne barn) og likeverdig botid.

Les hele innlegget: Trygge familiebånd – også etter skilsmisse (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: