Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

22. februar 2021

Nytt fra UpToDate: Depresjon og risiko for hjertesykdom

kvinne med smerte i brystet
Data fra over en halv million personer ble analysert. Ill.foto: Mostphotos.

Depresjon ser ut til å være en risikofaktor for hjerte- og karsykdommer og dødelighet hos ellers friske personer. Det går fram av en oppdatering i oppslagsverket UpToDates tjeneste What’s New in Psychiatry.

En nylig studie analyserte prospektivt innsamlede, individuelle data fra 160 000 deltakere i Emerging Risk Factors Collaboration og 400 000 fra UK Biobank. Deltakerne hadde ikke tidligere hatt kardiovaskulær sykdom. De hadde heller ikke selvrapporterte depressive symptomer, målt med validerte instrumenter. Forfatterne fant at økende depresjonsskår var assosiert med små økninger i senere risiko for dødelig eller ikke-dødelig koronar hjertesykdom og hjerneslag, selv etter justering for andre risikofaktorer. Selv om det ikke er kjent om depresjonsscreening og behandling reduserer risikoen for framtidig hjertesykdom, støtter andre data screening av voksne for depresjon når symptomer er tilstede, for å sikre riktig diagnose og behandling. (Se «Psychosocial factors in acute coronary syndrome», section on ‘Depression’.)

Trenger du hjelp til å tilgang til UpToDate, se Tilgang til UpToDate fra 1.mai 2020.

Her finner du nyhetstjenesten: What’s New in Psychiatry (UpToDate)

Relevante søkeord: kardiovaskulær sykdom, hjerte- og karsykdommer, hjertesykdommer, angina pectoris, depresjon

Skåringsverktøy for utredning av barn og ungdom

bekymret tenåringsjente
Bruk Helsebiblioteket til å finne fritt tilgjengelige skåringsverktøy til bruk ved spiseforstyrrelser, stemningslidelser og ADHD. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har samlet fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy for området psykiske lidelser og barn.

Utredning og behandling av barn byr på egne utfordringer, og krever egne skåringsverktøy.

Noen tester som opprinnelig ble laget for voksne, finnes i egne versjoner for barn. Andre er spesielt utviklet fra grunnen av for å brukes med barn.

Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene vi har samlet. De nær 20 verktøyene omhandler temaer så forskjellige som spiseforstyrrelser, stemningslidelser, schizofreni, ADHD og “styrker og svakheter”. Vi lenker også til skåringsverktøy for vurdering av behandlingen som ble gitt. Av de mest kjente verktøyene kan nevnes: 5-15, DAWBA, HONOSCA, Kiddie-SADS, SDQ og SNAP. Du finner dem under Barn og unge på Emnebibliotek for psykisk helse.

For tiden foregår det en vurdering av måleegenskapene ved psykologiske tester som er i bruk ved utredning av barn i Norge. Det er et omfattende prosjekt, og langt fra ferdig, men resultatene legges ut etter som de blir ferdige. I skrivende stund er 71 tester ferdig evaluert, mens 6 er under evaluering.

Aktuelle lenker:

Skåringsverktøy for barn og unge

Helsebibliotekets side om barn og unges psykiske helse

Måleegenskaper ved psykologiske tester (Psyktestbarn)

Dette er en revidert utgave av en artikkel som ble publisert i PsykNytt 18.02.2020.

Undervisning i psykisk helse, blant unge: Psykiske helseplager fortsatte å øke (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

ungdomsskoleelever i klasserommet
Det ble ikke påvist noen effekt av undervisning om psykisk helse. Ill.foto: Mostphotos.

De lærte seg teknikker for å minske stresset, men undervisningsopplegget UPS forhindret ikke en økning i psykisk uhelse blant ungdomsskoleelevene.

Av Per Halvorsen

25 ukers undervisning i psykisk helse blant niendeklassinger i Trondheim resulterte ikke i signifikante endringer, verken når det gjaldt skoletrivsel, vennskap, sosial støtte eller selvfølelse. Det viser en evaluering av det trondheimsbaserte programmet «Utdanning i psykisk helse», UPS, fra 2018.

Ansvarlig for evalueringen, førsteamanuensis i pedagogisk psykologi ved NTNU, Anne Torhild Klomsten, forteller at elevene skåret høyere på psykiske plager etter undervisningen i psykisk helse. Blant guttene var økningen signifikant.

– Tyder ikke dette på at undervisning i psykisk helse gir elevene tilgang til et sykdomsspråk som vil gjøre det enklere å oppfatte seg selv som syk?

Individuelle mestringsstrategier er svært viktige beskyttelsesfaktorer for psykisk helse Anne Thorild Klomsten – Vi kan ikke utelukke at undervisningen bidrar til at elevene i større grad enn før begynner å «se» etter tegn på depresjon hos seg selv. En alternativ tolkning er at et skoleår med UPS ikke har klart å forhindre den gradvise økningen i psykiske plager som skjer i denne aldersgruppen, fordi andre påvirkningsfaktorer enn de som dekkes av undervisningen, også spiller inn, sier Klomsten.

Les hele saken: Psykiske helseplager fortsatte å øke (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Predikerer alkoholbruk insomni? (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

trist kvinne som drikker rødvin alene
Søvnproblemer predikerer alkoholbruk, men predikerer alkoholbruk søvnproblemer? Ill.foto: Mostphotos.

Resultatene av en litteraturgjennomgang indikerer at alkoholbruk ikke predikerer utvikling av insomni i den generelle befolkningen, i motsetning til kliniske populasjoner med alkoholavhengighet.

Av Hanne Martine Dahlberg Ida Grindahl

Insomni regnes som den vanligste søvnlidelsen (Singareddy et al., 2012). Symptom på lidelsen er problemer med innsovning, å holde seg sovende, og/eller tidlig oppvåkning (Stein & Friedmann, 2005). På grunnlag av undersøkelser fra flere land er det estimert at utbredelsen av insomni blant den voksne delen av befolkningen er på mellom 10 og 15 prosent (Bjorvatn, 2017). Negative følger av insomni er, blant annet, nedsatt sosial og yrkesmessig fungering, psykiske plager, økt behov for helsetjenester og høyere risiko for ulykker (Singareddy et al., 2012). På grunn av den høye utbredelsen og de negative konsekvensene av lidelsen er det viktig å identifisere risikofaktorer for insomni.

Et stort antall studier har undersøkt sammenhengen mellom generelt alkoholbruk og alkoholmisbruk (misbruk definert som inntak av 3-5 dl ren alkohol per dag/gjennomsnittlig alkoholinntaksdager 18 av 30) og insomni (Brower, 2001; Hartwell, Bujarski, Glasner-Edwards & Ray, 2015; Johnson & Breslau, 2001; Pieters, Burk, Var der Vorst, Dahl, Wiers & Engels, 2015). Studiene finner en klar sammenheng, der økt frekvens (antall dager med alkoholkonsum) og økt inntak (større mengder alkohol) er positivt assosiert med forekomst av insomni.

Studier som har undersøkt mulige årsaksforhold, har for det meste fokusert på hvorvidt insomni predikerer alkoholbruk. Denne sammenhengen er blitt bekreftet i flere studier (Bootzin & Stevens, 2005; Brower, 2001; Taylor, Lichstein & Durrence, 2003; Wong, Brower, Fitzgerald & Zucker, 2004).

På den annen side er det få longitudinelle studier som har undersøkt om alkoholbruk predikerer insomni i den generelle befolkningen. I faglitteraturen råder det likevel en oppfatning om at det finnes et slikt årsaksforhold (Bootzin & Stevens, 2005; Wallen et al., 2014).

Les hele saken her: Predikerer alkoholbruk insomni? (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Dårlig samarbeid ved fengslenes rusenheter gir redusert tilbud til innsatte (ROP)

voksne som sitter på stoler og snakker sammen
Styringsformen i fengslene trekkes fram som en årsak til samarbeidsproblemene. Ill.foto: Colourbox.

De forskjellige yrkesgruppene som jobber ved rusmestringsenhetene i fengselet, har store problemer med å samarbeide med hverandre.

Noe av grunnen er fengselets rigide styringsform. Dette går ut over innsattes koordinerte behandlings- og rehabiliteringstilbud som de både ønsker seg, og lovmessig har krav på.

– I tillegg til fengselsbetjentene, jobber også miljøterapeuter og psykologer i fengslene. Noen av disse yrkesgruppene er ansatt i det ordinære tjenesteapparatet utenfor og leverer sine tjenester inn til de innsatte i fengslene, også kalt importmodellen, sier Janne Henriette Ingarsdotter Helgesen. Hun er leder av to seksjoner for politiledelse og sivile gjøremål ved EVU-avdelingen på Politihøgskolen i Oslo. Helgesen har forsket på rus og fangebehandling gjennom Phd-avhandlingen «Straff og velferd i fangebehandling av rusmiddelbrukere – en kvalitativ analyse av empowerment og samarbeid i norske rusmestringsenheter».

Les hele saken her:  Dårlig samarbeid ved fengslenes rusenheter gir redusert tilbud til innsatte (ROP)

Bokanmeldelse: Kvass diagnose – veik kur (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

bokforside
Boka er også en profesjonskritikk.

Er det smart å gjøre sosiale fenomener til psykisk sykdom og løse dem med biokjemiske midler? 

Anmeldt av Bjørn Hofmann

Ikke om du skal tro forfatterne av denne boka. Redaktørene har samlet et knippe kompetente forfattere som ut fra sine ulike faglige perspektiver leverer en kraftfull kritikk av det å gjøre samfunnsmessige og kulturelle utfordringer til individuelle problemer og løse dem med medikamenter. Dermed blir boka Medikalisering av psykososiale problemer både en systemkritikk, rasjonalitetskritikk og profesjonskritikk.

Redaktørene bruker medikaliseringsbegrepet for å beskrive «at problemer som primært er sosiale, relasjonelle, eller eksistensielle, behandles med medikamenter (psykofarmaka) som påvirker hjernens funksjon og struktur samt den biologiske kroppen som helhet, som om problemene eller lidelsene var biologiske eller medisinske» (s. 10). De skiller dermed tilsynelatende skarpt mellom det biologiske og det sosiale. Boka går grundig til verks i å belyse dette kategoriske mistaket fra et historisk, kunnskapsmessig, epidemiologisk, praktisk og personlig perspektiv.

Les hele anmeldelsen: Kvass diagnose – veik kur (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Medikalisering av psykososiale problemer, REDAKTØRER Arnulf Kolstad og Ragnfrid Kogstad,  2019, Abstrakt forlag, 284 s.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: