Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Søkeresultater

"røyking"

Kronikk: Mange med alvorlige psykiske lidelser får ikke hjelp for livsstilssykdommer (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

sigarettrøyking

Røyking er en av årsakene til kort forventet levealder. Ill.foto: Colourbox.

Framtidens helsetjenester til personer med alvorlig psykisk sykdom må inkludere tiltak for både somatisk og psykisk helse.

Marianne Storm

Blant personer med alvorlige psykisk lidelser, for eksempel schizofreni, schizoaffektiv- og bipolarlidelse eller alvorlig depresjon, er det flere som dør tidligere. De har ofte somatisk sykdom og behov for å gjennomføre krevende livsstilsendringer. I USA er det utviklet tiltak som fokuserer på både psykisk og somatisk sykdom, vektlegger støtte fra likepersoner og tar i bruk e-helseteknologi. Dette er løsninger framtidens helsetjenester til personer med alvorlig psykisk sykdom i Norge også bør vurdere.

Levekårsstudier de siste årene viser at personer som har en alvorlig psykisk lidelse, har høyere dødelighet og en forventet levealder som er 10-25 år kortere enn befolkningen som helhet.

Store helseutfordringer

Særlig middelaldrende personer i aldersgruppen 54-65 år har fire ganger så stor sannsynlighet for å dø sammenlignet med personer som ikke har alvorlig psykisk lidelse. Hjertekarsykdom er den mest vanlige årsaken til tidlig død. Forklaringene er flere. Personer med alvorlig psykisk lidelse har oftere diabetes type 2, høyt blodtrykk og kolesterol, hjerte- karsykdom, kronisk astma og lungeemfysem. De har også fysiske helseutfordringer som kan knyttes til overvekt, lite fysisk aktivitet, usunt kosthold, røyking, bivirkninger av legemiddelbruk og rusmiddelbruk.

Les mer: Mange med alvorlige psykiske lidelser får ikke hjelp for livsstilssykdommer (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

Rus: Kommunene skal dele ut brukerutstyr (helsedirektoratet.no)

sprøyter
Sterile sprøyter forebygger smitte. Ill.foto: Colourbox.

Utdeling av brukerutstyr til personer med rusmiddelproblemer er et effektivt tiltak for å redusere skader. Mange kommuner deler ut brukerutstyr, men det er fortsatt er en lang vei å gå før vi har full dekning.

Helsedirektoratet har nå sendt et brev til alle landets kommuner der det går frem at kommunene skal ha ordninger som gjør brukerutstyr for injeksjon gratis og enkelt tilgjengelig for alle injiserende stoffmisbrukere som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. – Målet bør være at alle som tar rusmidler med sprøyte i Norge har tilgang på gratis brukerutstyr i egen kommune, sier Martin Blindheim, prosjektleder for Nasjonal overdosestrategi i Helsedirektoratet.

Bakgrunnen for at brevet sendes ut nå, er en kartlegging forskningsinstituttet KORFOR ved Helse vest har utført for Helsedirektoratet. Av kartleggingen går det fram at en fjerdedel av kjente sprøytebrukere i landet bor i kommuner der det ikke er tilgang på sterilt brukerutstyr. Det er god vitenskapelig dokumentasjon for den smitteforebyggende effekten av å dele ut sterile sprøyter, kanyler og røykefolie. Tilgang til røykefolie bidrar til at inntak av heroin kan gjøres ved røyking i stedet for injeksjon. Dette minimerer faren for blodbåren smitte og for overdoser, Les mer i veiviser i lokalt forebyggende arbeid mot overdoser

Les mer: Rus: Kommunene skal dele ut brukerutstyr

Bruk av sentralstimulerende medikamenter til rusavhengige med ADHD (relis.no)

Marihuanarøyking
Det er uklart om sentralstimulerende midler bør gis for ADHD hos rusavhengige, ifølge RELIS. Ill.foto: Cabezonication, istockphoto.

Relis har nylig fått spørsmål om bruk av sentralstimulerende legemidler til rusavhengige pasienter med ADHD. Kan denne pasientgruppen behandles med sentralstimulerende legemidler eller ikke?

Det er mye som ikke er avklart når det gjelder behandling av pasienter med ADHD som også bruker rusmidler («persons with substance use disorder»). I utgangspunktet bør disse pasientene ikke behandles med sentralstimulerende legemidler, blant annet fordi flere av dem har et misbrukspotensiale og er uheldige å bruke i kombinasjon med annet misbruk. Selv om atomoksetin er foretrukket førstevalg til denne pasientgruppen, behandles likevel flere av pasientene med sentralstimulerende medikamenter. Ofte er dette fordi andre gode alternativer ikke foreligger. Ved bruk av sentralstimulerende midler bør hjertefunksjonen monitoreres jevnlig, dette er spesielt viktig der det i tillegg foreligger sidemisbruk med andre stoffer som kan påvirke hjertet.

Les hele artikkelen her: Bruk av sentralstimulerende medikamenter til rusavhengige med ADHD (relis.no)

Effekter av cannabis varer lenger enn antatt (Tidsskrift for Den norske legeforening) 

cannabis-røyking
Bruksmønsteret er viktig når retten til å kjøre bil skal vurderes. Ill.foto: theprint, iStockphoto

Etter jevnlig bruk av mye cannabis kan man gjenfinne den psykoaktive substansen THC i blodet i mange dager. Dette kan ha konsekvenser for cannabisbruk og bilkjøring, enten cannabis brukes medisinsk eller i rushensikt.

Av Jørg Mørland, Jørgen G. Bramness

Rusmidler kan påvirke psykomotoriske ferdigheter så lenge de finnes i kroppen. Ny innsikt i farmakokinetikken til den viktigste psykoaktive substansen i cannabis, Δ9-tetrahydrocannabinol (THC), har endret vårt syn på hvor lenge cannabis kan ha en virkning. Dette kan ha betydning blant annet ved behandling av cannabisavhengighet og ved medisinsk bruk av cannabis. Hva slags råd skal leger gi pasienter om hvor lenge virkningene henger i? I forhold til å kjøre bil er spørsmålet relevant med tanke på edruelighetsbestemmelsen i vegtrafikkloven (§ 34) knyttet til førerkort og helsekravene i førerkortforskriften (§§ 35 og 36).

Den viktigste substansen med hensyn til psykoaktiv påvirkning i cannabis er THC. De kognitive virkningene av cannabis som oppstår kort tid etter inntak, er større jo høyere THC-konsentrasjonen i blodet er. Dette taler for at THC-konsentrasjonen i blodet reflekterer konsentrasjonen i hjernen, i alle fall i den akutte fasen, selv om man i noen studier antyder at THC-nivået kan være høyere og påvises lenger i hjernen enn i blodet.

Les hele artikkelen her: Effekter av cannabis varer lenger enn antatt (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Standard tobakksinnpakning kan gi lavere tobakksbruk (Cochrane Library)

Røyking skal miste appell. Ill.foto: winterling, iStockphoto.

Cochrane Library har nettopp publisert en systematisk oversikt om standardiserte pakningers påvirkning av folks røykevaner.Tobakksbruk er den viktigste enkeltårsak til sykdom og død som enkelt kan unngås. 

Standardiserte tobakkspakninger er et tiltak for å gjøre tobakk mindre fristende. Standardiserte pakninger kan ha samme farge, form og størrelse, og kan være uten logo.

Australia var i 2012 det første landet som innførte standard tobakkspakninger. Frankrike innførte standard pakninger i 2017, og flere andre land planlegger innføring av standard pakninger.

Forskerne fant 51 studier som inkluderte rundt 800 000 deltakere. Studiene varierte betraktelig,

Funnene tilsier at standardiserte pakninger kan redusere forekomst (prevalens) av røyking. Bare ett land hadde innført standardiserte pakninger da studien ble gjennomført, så dataene kommer fra én stor observasjonsstudie som gir dokumentasjon for denne effekten.  En reduksjon i røyking støttes av rutinemessig innsamlede data fra australske myndigheter.

Data om effekt av standardiserte pakninger på utfall som ikke er direkte atferd, som for eksempel røykpakkenes appell er klarere og sannsynliggjør en effekt som tilsvarer den observerte nedgangen i forekomst av røyking. I de inkluderte studiene mente forsøkspersonene at standardiserte pakninger var mindre tiltalende enn merkevarepakninger. Ingen av funnene tydet på at standardiserte pakninger ville øke tobakksbruk.

Les mer: Tobacco packaging design for reducing tobacco use 

Psykososiale tiltak for røykeslutt kan hjelpe gravide og barnet (Cochrane Library)

Depresjon under graviditet kan ha uheldige konsekvenser. Ill.foto: dcdr, iStockphoto
Andelen for tidlig fødte barn kan reduseres med psykososiale tiltak mot røyking. Ill.foto: dcdr, iStockphoto

Tiltak mot røyking kan øke andelen kvinner som slutter å røyke seint i svangerskapet, og redusere andelen barn født før termin eller med lav fødselsvekt.

Cochrane Library har nylig oppdatert sin systematiske oversikt for psykososiale tiltak for å hjelpe gravide med å slutte å røyke.

Formålet med studiene var å finne ut om tiltakene var effektive for å få kvinner til å slutte å røyke og om tiltakene hadde gunstige perinatale helseutfall.

Forskerne gjennomgikk studier registrert i Cochrane Pregnancy and Childbirth Group’s studieregister, sjekket litteraturlistene og kontaktet forfatterne for å finne fram til studier som ikke var inkludert i tidligere systematiske oversikter. Denne systematiske oversikten har blitt oppdatert fire ganger før.

Randomiserte, kontrollerte forsøk (RCTer),  clusterrandomiserte studier, randomiserte crossover-studier og kvasi-randomiserte studier ble inkludert. I alt ble 86 studier inkludert i oversikten, hvorav 77 studier (med over 29 000 kvinner) gav data om røykeslutt i siste del av svangerskapet.

Forskerne konkluderte med at tiltakene kan øke andelen kvinner som slutter å røyke seint i svangerskapet, og at de kunne redusere andelen barn født før termin eller med lav fødselsvekt. Tiltak som inkluderte incentiver, var mest effektive for å få kvinner til å slutte å røyke.

Les mer: Psychosocial interventions for supporting women to stop smoking in pregnancy (Cochrane Library)

Rekordfå unge røyker (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Kunnskapen om virkningene av tobakksrøyk vokser. Ill.foto: MauroScarone, iStockphoto
Få røyker, men snusforbruket øker. Ill.foto: MauroScarone, iStockphoto

Ungdomsrøykingen i Norge er rekordlav, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå. Kun tre prosent av unge mellom 16 og 24 røyker daglig.

Av Frøy Lode Wiig

For 15 år siden røykte en av tre unge mellom 16 og 24 daglig. Siden den gang har pilene pekt rett nedover. Nå viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå at i 2016 er bare tre prosent av aldersgruppen dagligrøykere. I befolkningen som helhet røyker tretten prosent daglig, mens ti prosent snuser daglig.

Les mer: Rekordfå unge røyker (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Tiltak for røykeslutt hos personer i behandling for stoffmisbruk (Cochrane Library)

Den vanligste inntaksmåten av syntetiske cannabinoider er røyking. Ill.foto: theprint, iStockphoto
Røykeslutt-tiltak forverrrer ikke resultatene av rusavvenning. Ill.foto: theprint, iStockphoto

Hjelper røykesluttiltak som gis under rusavvenning eller under rekonvalesens røykere til å slutte? Dette er temaet for en systematisk oversikt publisert i  databasen Cochrane Library i november 2016.

Tobakksbruk er en viktig og unngåelig årsak til dødsfall i hele verden, og utbredelsen av røyking er spesielt høy blant folk som er avhengige av alkohol eller narkotika. Folk som behandles for slik avhengighet, har vanligvis ikke blitt tilbudt behandling for å slutte å røyke samtidig.

Det har vært bekymring for at å prøve å slutte å røyke kan gjøre det mindre sannsynlig at folk i avhengighetsbehandling klarer å komme seg ut av rusavhengigheten.

Metode

Forskerne så etter studier som inkluderte røykere som enten var i behandling eller hadde fullført behandling for stoffmisbruk, på sykehus, som dagpasienter eller i primærhelsetjenesten, og randomiserte dem til enten røykesluttbehandling eller en kontrollgruppe. De fant 34 studier. Røykesluttbehandlinger inkluderte rådgiving, atferdsterapi, legemidler, eller en kombinasjon av rådgivning og legemidler. Personene i kontrollgruppen mottok standard behandling, kortfattet råd om røykeslutt, eller ble satt på en venteliste for å få behandling seinere.

De fleste studiene vurderte antallet personer som hadde sluttet å røyke minst seks måneder etter at de begynte behandlingen, men også studier som gikk over kortere tid, ble inkludert.

Resultater

Elleve studier med 1808 personer testet effekten av forskjellige typer legemidler. Det ble funnet dokumentasjon for at folk som hadde mottatt legemidler, hadde hatt større suksess i å slutte å røyke.

Tolv studier med 2229 personer testet behandlinger som kombinerte legemidler og rådgivning. Det ble funnet dokumentasjon for at folk som hadde fått kombinert behandling hadde hatt større suksess i å slutte å røyke.

Elleve studier med 1759 personer testet effekten av rådgivning sammenliknet med vanlig behandling. Det ble ikke funnet noen effekt av rådgivning alene.

Elleve studier med 2231 personer rapporterte om folk hadde klart å holde seg unna alkohol og narkotika. Røykeslutt-tiltak så ikke ut til å ha fått deltakerne til å vende tilbake til alkohol- eller annet rusmisbruk.

Forskerne fant ingen dokumentasjon for at det utgjorde noen forskjell om folk ble gitt røykesluttbehandling samtidig som de startet rusavvenning eller at de var i remisjon.

Resultatene var de samme enten folk ble behandlet for alkoholavhengighet eller andre stoffer som heroin.

Studiekvalitet

Forskerne anslo kvaliteten på studiene til å være lav. Mange studier gav ikke nok detaljer om metodene de brukte. Studiene så på svært forskjellige typer behandling, noe som gjorde sammenlikninger vanskelige.

Cochrane Library

Cochrane Library er en database over oppsummert medisinsk forskning som produseres gjennom et internasjonalt samarbeid, Cochrane Collaboration. Helsebiblioteket har kjøpt fri tilgang for alle med norsk IP-adresse

Les mer: Interventions for tobacco use cessation in people in treatment for or recovery from substance use disorders

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: