Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Søkeresultater

"røyking"

Nedtrapping av buprenorfin eller metadon for gravide i legemiddelassistert rehabilitering, LAR (FHI)

Gravid mage
Det er usikkert om det er noen forskjell i effekt mellom nedtrapping sammenliknet med uendret dose eller doseøkning. Ill.foto: Colourbox.

Vi har oppsummert forskning om effekter for mor og barn av nedtrapping av buprenorfin eller metadon sammenliknet med fortsatt vedlikeholdsbehandling under svangerskapet.

Norske fagfolk er uenige i spørsmålet om hvorvidt kvinner som blir gravide mens de er i legemiddelassistert rehabilitering (LAR), bør få trappet ned vedlikeholdsmedikamentet (metadon eller buprenorfin), eller om de bør fortsette med vedlikeholdsbehandlingen. Vi har oppsummert forskning om effekter for mor og barn av nedtrapping sammenliknet med fortsatt vedlikeholdsbehandling under svangerskapet.

  • Vi fant tre små (total N=292), kontrollerte kohortstudier av lav metodisk kvalitet
  • Studiene inkluderte utfall hos de nyfødte barna (forekomst av NAS-behandling, NAS og for tidlig fødte, behandlingsvarighet, Finnegan-skåre, Apgar-skåre, fødselsvekt, lengde, hodeomkrets og gestasjonsalder) og hos kvinnene (stoffbruk og røyking)
  • For hvert utfall fant vi et effektestimat som innebar flere sannsynlige muligheter: både en fordelaktig effekt av nedtrapping, en skadelig effekt av nedtrapping eller ingen effekt sammenliknet med uendret eller økt dose
  • Ingen av de inkluderte studiene fulgte mødrene og barna over tid.

Konklusjon:

Det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget er for usikkert til å si om det er noen forskjell i effekt mellom nedtrapping sammenliknet med uendret dose eller doseøkning på neonatale utfall hos barn eller på rusmiddelbruk og røyking blant gravide kvinner i LAR. Framtidige studier bør både ha store nok utvalg, kontrollerte og prospektive design, oppfølging av kvinner og barn over flere år og relevante utfall.

Les mer: Nedtrapping av buprenorfin eller metadon for gravide i legemiddelassistert rehabilitering, LAR (FHI)

Fortsatt viktig å forebygge røyking (Helsedirektoratet)

Nei til sigaretter
En generasjon uten tobakksavhengighet er et mål for regjeringen. Ill.foto: Colourbox.

En svak økning i røyketallene viser at det fortsatt er viktig å jobbe med tobakksforebyggende arbeid, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.

12 prosent av befolkningen røyker daglig, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Dette er en oppgang fra 11 prosent i 2017.

– Vi er mest opptatt av de lange trendene. Den lange trenden er at andelen dagligrøykere går ned, men vi er litt bekymret for den lille økningen, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.

Tobakksfri generasjon

– Men dette viser nødvendigheten av å fortsette det viktige arbeidet med å forebygge røykestart blant unge, og samtidig hjelpe dem som ønsker å slutte, understreker Guldvog. Han er glad for at ny tobakksstrategi med mål om en generasjon uten tobakksavhengighet er et eget punkt i den nye regjeringsplattformen.

Les mer: Fortsatt viktig å forebygge røyking (Helsedirektoratet)

Egen ressursside for deg som jobber med rus- og avhengighetsproblematikk

Trist mann som ser på vinflaske

På Helsebiblioteket finner du tester for alkoholavhengighet. Ill.foto: Colourbox

Klikk deg inn på rus og avhengighet-sidene på Helsebiblioteket. Her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som hjelper folk med rus- og avhengighetsproblemer.

På sidene fins innhold om alkohol, tobakk, narkotika og spillavhengighet. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Retningslinjer

Vi lenker til norske retningslinjer der de finnes:

Der vi mangler oppdaterte norske retningslinjer, har vi lenket til engelske, svenske og danske retningslinjer.

Oppsummert forskning

Under Oppsummert forskning finner du systematiske oversikter, først og fremst fra Cochrane Library. Eksempler:

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy-sidene for rus og avhengighet finner du verktøy både for screening og vurdering av alvorlighetsgrad:

Tidsskrifter

Oversikten over tidsskrifter om rus og avhengighet omfatter rundt 10 titler. Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, så gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter. Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til Medisin eller Psykiatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice er begge omfattende, kunnskapsbaserte oppslagsverk.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: rus, rusmisbruk, rusomsorg, alkohol, narkotika, narkotikamisbruk, abstinens, røyking, tobakk, røykeslutt, røykeavvenning, avrusing, ROP, LAR, legemiddelassistert rusbehandling

Cochrane Library: De mest effektive tiltakene for å redusere sammensatt risikoatferd hos ungdom

Tenåringer som drikker alkohol
Skolebaserte tiltak kan ha effekt på flere typer uønsket atferd. Ill.foto: Colourbox.

Cochrane Library har nylig publisert en systematisk oversikt over de mest effektive tiltakene for å redusere flere typer risikoatferd hos unge mennesker.

Risikoatferd kan ha en uheldig påvirkning av helse i tenårene, men også seinere i livet. Likevel er lite kjent om effekt av tiltak rettet mot flere typer risikoatferd hos barn og ungdommer, eller om forskjellen i virkning mellom generelle eller målrettede tilnærminger. Funn fra systematiske oversikter hittil har vært blandet, og effektene av disse tiltakene har ikke blitt estimert kvantitativt tidligere.

Formål

Formålet med denne systematiske oversikten var  å undersøke effektene av tiltak satt i verk for personer opp til 18 års alder med hensyn til primær- og sekundær-forebygging av sammensatt risikoatferd.

Søkemetoder

Forskerne søkte i 11 databaser og gjorde i tillegg håndsøk i referanselister, kontaktet eksperter på området, gjorde søk etter siteringer og gjennomsøkte relevante organisasjoners nettsteder.

Utvalgskriterier

Forskerne inkluderte randomiserte kontrollerte forsøk (RCTer), inkludert cluster RCTer, som forsøkte å redusere minst to typer risikoatferd. Deltakere var barn og ungdom opp til 18 og/eller deres foresatte.

Resultater

Totalt 34 680 artikler ble identifisert, men bare 70  ble inkludert i oversikten. En stor andel av disse var generelle skolebaserte studier. Atferd som hyppigst ble forsøkt redusert, var:

  • alkoholbruk
  • narkotikabruk
  • tobakksrøyking
  • antisosial oppførsel

Ingen av studiene forsøkte å forhindre selvskading eller gambling sammen med annen atferd.

Forskningen antyder at generelle skolebaserte tiltak var nyttige for å redusere tobakksrøyking og alkoholbruk, og at slike tiltak kan være effektive for å forebygge narkotikabruk og deltakelse i antisosial oppførsel, samt for å stimulere til fysisk aktivitet. Forskningen antyder at enkelte skolebaserte programmer har en positiv påvirkning på mer enn én type atferd.

Dokumentasjonen var mindre sikker for effekten av slike multippel risiko-tiltak for cannabis-bruk, seksuell risikoatferd og usunne matvaner.

Konklusjon

Tilgjengelig dokumentasjon av effekt er sterkest for generelle skolebaserte tiltak som er rettet mot multippel risikoatferd. Tiltakene kan være effektive mot røyking, drikking, narkotikabruk og antisosial atferd. De kan også stimulere til økt fysisk aktivitet.

Forskerne peker på lav kvalitet i dokumentasjonen og ønsker seg mer forskning av høy kvalitet på feltet.

Les mer: Individual‐, family‐, and school‐level interventions targeting multiple risk behaviours in young people

Relevante søkeord: Risikoatferd, atferdsproblemer, atferdsforstyrrelser, ungdom

Kronikk: Mange med alvorlige psykiske lidelser får ikke hjelp for livsstilssykdommer (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

sigarettrøyking

Røyking er en av årsakene til kort forventet levealder. Ill.foto: Colourbox.

Framtidens helsetjenester til personer med alvorlig psykisk sykdom må inkludere tiltak for både somatisk og psykisk helse.

Marianne Storm

Blant personer med alvorlige psykisk lidelser, for eksempel schizofreni, schizoaffektiv- og bipolarlidelse eller alvorlig depresjon, er det flere som dør tidligere. De har ofte somatisk sykdom og behov for å gjennomføre krevende livsstilsendringer. I USA er det utviklet tiltak som fokuserer på både psykisk og somatisk sykdom, vektlegger støtte fra likepersoner og tar i bruk e-helseteknologi. Dette er løsninger framtidens helsetjenester til personer med alvorlig psykisk sykdom i Norge også bør vurdere.

Levekårsstudier de siste årene viser at personer som har en alvorlig psykisk lidelse, har høyere dødelighet og en forventet levealder som er 10-25 år kortere enn befolkningen som helhet.

Store helseutfordringer

Særlig middelaldrende personer i aldersgruppen 54-65 år har fire ganger så stor sannsynlighet for å dø sammenlignet med personer som ikke har alvorlig psykisk lidelse. Hjertekarsykdom er den mest vanlige årsaken til tidlig død. Forklaringene er flere. Personer med alvorlig psykisk lidelse har oftere diabetes type 2, høyt blodtrykk og kolesterol, hjerte- karsykdom, kronisk astma og lungeemfysem. De har også fysiske helseutfordringer som kan knyttes til overvekt, lite fysisk aktivitet, usunt kosthold, røyking, bivirkninger av legemiddelbruk og rusmiddelbruk.

Les mer: Mange med alvorlige psykiske lidelser får ikke hjelp for livsstilssykdommer (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

Rus: Kommunene skal dele ut brukerutstyr (helsedirektoratet.no)

sprøyter
Sterile sprøyter forebygger smitte. Ill.foto: Colourbox.

Utdeling av brukerutstyr til personer med rusmiddelproblemer er et effektivt tiltak for å redusere skader. Mange kommuner deler ut brukerutstyr, men det er fortsatt er en lang vei å gå før vi har full dekning.

Helsedirektoratet har nå sendt et brev til alle landets kommuner der det går frem at kommunene skal ha ordninger som gjør brukerutstyr for injeksjon gratis og enkelt tilgjengelig for alle injiserende stoffmisbrukere som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. – Målet bør være at alle som tar rusmidler med sprøyte i Norge har tilgang på gratis brukerutstyr i egen kommune, sier Martin Blindheim, prosjektleder for Nasjonal overdosestrategi i Helsedirektoratet.

Bakgrunnen for at brevet sendes ut nå, er en kartlegging forskningsinstituttet KORFOR ved Helse vest har utført for Helsedirektoratet. Av kartleggingen går det fram at en fjerdedel av kjente sprøytebrukere i landet bor i kommuner der det ikke er tilgang på sterilt brukerutstyr. Det er god vitenskapelig dokumentasjon for den smitteforebyggende effekten av å dele ut sterile sprøyter, kanyler og røykefolie. Tilgang til røykefolie bidrar til at inntak av heroin kan gjøres ved røyking i stedet for injeksjon. Dette minimerer faren for blodbåren smitte og for overdoser, Les mer i veiviser i lokalt forebyggende arbeid mot overdoser

Les mer: Rus: Kommunene skal dele ut brukerutstyr

Bruk av sentralstimulerende medikamenter til rusavhengige med ADHD (relis.no)

Marihuanarøyking
Det er uklart om sentralstimulerende midler bør gis for ADHD hos rusavhengige, ifølge RELIS. Ill.foto: Cabezonication, istockphoto.

Relis har nylig fått spørsmål om bruk av sentralstimulerende legemidler til rusavhengige pasienter med ADHD. Kan denne pasientgruppen behandles med sentralstimulerende legemidler eller ikke?

Det er mye som ikke er avklart når det gjelder behandling av pasienter med ADHD som også bruker rusmidler («persons with substance use disorder»). I utgangspunktet bør disse pasientene ikke behandles med sentralstimulerende legemidler, blant annet fordi flere av dem har et misbrukspotensiale og er uheldige å bruke i kombinasjon med annet misbruk. Selv om atomoksetin er foretrukket førstevalg til denne pasientgruppen, behandles likevel flere av pasientene med sentralstimulerende medikamenter. Ofte er dette fordi andre gode alternativer ikke foreligger. Ved bruk av sentralstimulerende midler bør hjertefunksjonen monitoreres jevnlig, dette er spesielt viktig der det i tillegg foreligger sidemisbruk med andre stoffer som kan påvirke hjertet.

Les hele artikkelen her: Bruk av sentralstimulerende medikamenter til rusavhengige med ADHD (relis.no)

Effekter av cannabis varer lenger enn antatt (Tidsskrift for Den norske legeforening) 

cannabis-røyking
Bruksmønsteret er viktig når retten til å kjøre bil skal vurderes. Ill.foto: theprint, iStockphoto

Etter jevnlig bruk av mye cannabis kan man gjenfinne den psykoaktive substansen THC i blodet i mange dager. Dette kan ha konsekvenser for cannabisbruk og bilkjøring, enten cannabis brukes medisinsk eller i rushensikt.

Av Jørg Mørland, Jørgen G. Bramness

Rusmidler kan påvirke psykomotoriske ferdigheter så lenge de finnes i kroppen. Ny innsikt i farmakokinetikken til den viktigste psykoaktive substansen i cannabis, Δ9-tetrahydrocannabinol (THC), har endret vårt syn på hvor lenge cannabis kan ha en virkning. Dette kan ha betydning blant annet ved behandling av cannabisavhengighet og ved medisinsk bruk av cannabis. Hva slags råd skal leger gi pasienter om hvor lenge virkningene henger i? I forhold til å kjøre bil er spørsmålet relevant med tanke på edruelighetsbestemmelsen i vegtrafikkloven (§ 34) knyttet til førerkort og helsekravene i førerkortforskriften (§§ 35 og 36).

Den viktigste substansen med hensyn til psykoaktiv påvirkning i cannabis er THC. De kognitive virkningene av cannabis som oppstår kort tid etter inntak, er større jo høyere THC-konsentrasjonen i blodet er. Dette taler for at THC-konsentrasjonen i blodet reflekterer konsentrasjonen i hjernen, i alle fall i den akutte fasen, selv om man i noen studier antyder at THC-nivået kan være høyere og påvises lenger i hjernen enn i blodet.

Les hele artikkelen her: Effekter av cannabis varer lenger enn antatt (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: