Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Forfatter

Redaktøren

Ekstrapyramidale bivirkninger ved behandling med antidepressiva (Relis.no)

deprimert ung mann i skogen
Den konkrete virkningsmekanismen bak motoriske bivirkninger av antidepressiva er ikke kjent. Ill.foto: Colourbox.

Ekstrapyramidale bivirkninger er en fellesbetegnelse for motoriske bivirkninger som parkinsonisme, akatisi (sterk indre uro), akutt dystoni eller tardive dyskinesier. Tardive dyskinesier er ufrivillige bevegelser i ansiktet, overkropp eller ekstremiteter, der tungen og leppene spesielt ofte er involvert.

I henhold til den klassiske definisjonen av tardive dyskinesier skal behandlingen ha vart i minst tre måneder før symptomene debuterer (én måned dersom pasienten er over 60 år). Behandling med antipsykotiske medikamenter er en velkjent årsak til ekstrapyramidale bivirkninger. Antipsykotika blokkerer effektene av dopamin i sentralnervesystemet, og motoriske bivirkninger er trolig direkte relatert til denne virkningsmekanismen. Det er kanskje mindre kjent at ekstrapyramidale bivirkninger også kan forekomme ved behandling med en rekke andre legemidler, blant disse antidepressiva. Dette gjelder både monoaminoksidasehemmere  (MAO-hemmere), selektive serotoninopptakshemmere (SSRI) og selektive serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere (SNRI). De motoriske bivirkningene er trolig relatert til indirekte effekt på dopaminerge systemer, mens den konkrete mekanismen ikke er kjent.

Les mer: Ekstrapyramidale bivirkninger ved behandling med antidepressiva (RELIS.no)

Psykisk utviklingshemming hos rusavhengige blir ikke fanget opp (ROP)

sprøytenarkoman
Mange ruspasienter kan ha hatt lærevansker før rusproblemet, uten at dette ble oppdaget. Ill.foto: Colourbox.

Andelen personer med nedsatt evnenivå og psykisk utviklingshemning er større blant pasienter i rusbehandling enn hos andre, viser en fersk doktorgrad. Forskning viser også at generelle lærevansker ikke blir fanget opp, til tross for hyppig kontakt med hjelpeapparatet i løpet av oppveksten.

Av Sissel Johanne Drag

– Mitt budskap til klinikere er å begynne å undersøke for lærevansker og nedsatt funksjonsnivå hos ruspasienter, slik at vi kan tilby denne pasientgruppen behandlingsopplegg som faktisk kan fungere for dem. Oppfordringen kommer fra psykologspesialist og forsker Kirsten Braatveit, som disputerte med avhandlingen «Intellectual disability among in-patients with substance use disorders» i oktober i fjor.

Braatveit har kartlagt nedsatt evnenivå og psykisk utviklingshemning blant rusmiddelavhengige i behandling. Hennes funn viser at personer med psykisk utviklingshemning eller omfattende generelle lærevansker er overrepresentert blant ruspasienter i behandling.

Les mer: Psykisk utviklingshemming hos rusavhengige blir ikke fanget opp (ROP)

Småbarn med utviklingsvansker utsettes oftere for krenkelser og erting (FHI)

liten jente med nettbrett
Risikoen for erting er mer enn doblet blant barn med utviklingsvansker. Ill.foto: Colourbox.

Risiko for å bli utsatt for gjentatte krenkelser og erting øker i takt med hvor mange vansker barnet har. Det viser en studie av over 41 000 femåringer i Den norske mor og barn-undersøkelsen.

Resultatene fra studien viser at: ett av tolv (8 prosent) barn med utviklingsvansker, emosjonelle vansker eller atferdsvansker er utsatt for gjentatte krenkelser og erting, mot 1 av 36 (2,8 prosent) blant småbarn uten slike vansker. Barn med fem eller flere vansker har 17 ganger høyere risiko for å utsettes for erting og krenkelser sammenlignet med barn uten vansker. Vanskene forskerne inkluderte var autistiske trekk, emosjonelle vansker, atferdsvansker, generelle lærevansker, oppmerksomhetsvansker og impulsiv atferd, motoriske vansker, språkvansker og og/eller hørsels- og synsvansker. Alle typer vansker øker risikoen for å utsettes for gjentatte krenkelser og erting.

Les mer: Småbarn med utviklingsvansker utsettes oftere for krenkelser og erting (FHI)

Sosial angst øker risiko for skadelig alkoholbruk (ROP)

Sosial angst
Behandling av sosial angst kan sannsynligvis redusere risiko for seinere skadelig alkoholbruk. Ill.foto: Colourbox.

Sosial angst øker risiko for skadelig alkoholbruk Det er en sterk sammenheng mellom sosial angst og alkoholbrukslidelser, viser en ny studie. Forskerne understreker at behandling av sosial angst kan ha positiv effekt også på alkoholbruken.

Av Frøy Lode Wiig

At det er en sterk sammenheng mellom ulike angstlidelser og skadelig alkoholbruk er velkjent. Tidligere studier har vist at opptil halvparten av personer med sosial angst også har en alkoholbrukslidelse. Imidlertid vet man ikke hva som kommer først; angst- eller alkoholbrukslidelsen.

I studien Explaining the association between anxiety disorders and alcohol use disorder: A twin study viser et knippe forskere at sammenhengen mellom sosial angst og alkoholbrukslidelser er sterkere enn for andre typer angstlidelser. Videre tyder resultatene på at sammenhengen går FRA angstlidelsen TIL skadelig alkoholbruk.

Artikkelen er nylig publisert i tidsskriftet «Depression & Anxiety». NKROP seniorforsker Jørgen Bramness er en av forfatterne. Alkohol som mestringsstrategi Forskerne forklarer sammenhengen mellom sosial angst og skadelig alkoholbruk blant annet med at alkohol kan brukes som en mestringsstrategi for å håndtere sosial angst. De understreker at dersom man lykkes med å behandle den sosiale angsten, vil det sannsynligvis også ha en positiv effekt på det skadelige alkoholbruket. Behandling av andre typer angstlidelser har ikke vist tilsvarende effekt på alkoholbruk.

Les mer: Sosial angst øker risiko for skadelig alkoholbruk (ROP.no)

Fengsel – en god arena for bedre helse hos rusavhengige? (ROP.no)

Et fengsel sett utenfra
Et fengselsopphold kan være bra for å holde seg borte fra rusmidler. Ill.foto: Colourbox.

En ny, norsk undersøkelse viser at innsatte med rusproblemer stumper røyken og begynner å trene mens de sitter i fengsel. Kan fengslene bidra til bedre helsevaner for denne gruppa? spør forskerne.

Av Sissel Johanne Drag

«Dersom fengslene ble brukt som en arena for å legge til rette for sunn atferd, kunne helsefordelene for rusmiddelavhengige innsatte være betydelige», skriver forskerne bak studien Inmates with Harmful Substance Use Increase Both Exercise and Nicotine Use Under Incarceration. Studien, som ble publisert i tidsskriftet International Journal of Environmental Research and Public Health i november i fjor, er en analyse av egenrapporter fra 1464 innsatte i norske fengsler om rusmiddelbruk, helse, trening og røykevaner før og under fengselsoppholdet.

Kartlegger innsatte

Studien er en analyse av egenrapporterte data hentet fra en større kohortstudie, «The Norwegian Offender Mental Health and Addiction Study (NorMA)». Prosjektet ledes av Anne Bukten og er finansiert av Helse Sør-Øst og Senter for rus og avhengighetsforskning (SERAF).   Denne studien hadde som målsetning å kartlegge rusmiddelbruk og helse blant innsatte i norske fengsler, samt å undersøke hvordan det gikk med innsatte etter løslatelse. Spørreskjemaundersøkelsen ble gjennomført i perioden 2013-2014.

Les mer: Fengsel – en god arena for bedre helse hos rusavhengige? (ROP.no)?

Alkoholbruk tidlig i svangerskap antagelig ikke årsaken til småbarns atferdsproblemer (FHI)

to unge kvinner som drikker øl eller brus på stranden.
En ny studie gir kunnskap som kan være en lettelse for mødre som drakk alkohol uten å vite at de var gravide, og som nå har barn med emosjonelle problemer eller atferdsproblemer. Ill.foto: Colourbox.

Alkoholbruk tidlig i svangerskapet er trolig ikke årsak til emosjonelle problemer eller atferdsproblemer blant barn mellom 1,5 og 5 år. Det viser en studie fra Folkehelseinstituttet, basert på Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa).

Flere tidligere studier har funnet en sammenheng mellom mors alkoholbruk de tre første månedene av svangerskapet og emosjonelle problemer eller atferdsproblemer hos barnet. Forskere har antatt at sammenhengen skyldtes mors alkoholbruk. I en ny studie, har forskere ved Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo studert sammenhengen mellom kvinners alkoholkonsum i løpet av første trimester av graviditet og emosjonelle og atferdsproblemer hos barna når de er 1,5, 3 og 5 år gamle. Funn fra den nye studien peker mot at det ikke er en årsakssammenheng mellom mors alkoholbruk i første trimester og barnas emosjonelle og atferdsproblemer.

– For mødre som opplever skyld når de tenker tilbake på at de drakk før de visste at de var gravide – og som nå har barn med emosjonelle eller atferdsproblemer – kan det være en hjelp å vite at det sannsynligvis ikke var alkoholbruken som er årsaken, sier Ingunn Olea Lund, forsker ved Folkehelseinstituttet. Lund mener dette er kunnskap som lege og helsepersonell kan formidle til mor. Samtidig understreker hun at funnene fra denne studien ikke betyr at det er trygt å drikke mens en er gravid. Forskning har vist at høyt alkoholkonsum i svangerskapet henger sammen med andre alvorlige utfall, slik som føtalt alkoholsyndrom.

Les mer: Alkoholbruk tidlig i svangerskap antagelig ikke årsaken til småbarns atferdsproblemer (FHI)

Forsterket innsats mot overdosedødsfall (Helsedirektoratet)

heroinavhengig mann
Det er færre overdosedødsfall nå i kommuner der nesespray ble utdelt. Ill.foto: Colourbox.

Nalokson nesespray skal bli tilgjengelig i alle kommuner med sprøytebruk og det skal lages et eget pakkeforløp for oppfølging etter ikke-dødelige overdoser.

Det er noen av tiltakene i ny nasjonal overdosestrategi som skal forsterke innsatsen mot overdosedødsfall.

– Selv om det de to siste årene har vært en nedgang i antall overdosedødsfall, er det fortsatt behov for forsterket innsats. Hvert dødsfall er ett for mye, sier avdelingsdirektør Mette Garvoll i Helsedirektoratet.

Fra 2016 til 2017 gikk antall overdosedødsfall ned med 13 prosent. Nedgangen fant sted i kommuner der det er satt inn ekstra innsats med blant annet deltagelse i læringsnettverk og utdeling av nalokson nesespray, som er en motgift mot overdose. I resten av landet var det en svak økning i overdosedødsfall. Regjeringen har styrket Nalokson-prosjektet med fem millioner i 2019 for å sikre at flere kommuner tar nesesprayen i bruk. Det er en endring i hvilke stoffer folk dør av. I 2006 skyldtes nærmere halvparten av overdosedødsfallene i Norge heroin. Ti år senere, i 2016 skyldtes et flertall av overdosedødsfallene andre opioider, blant annet sterke smertestillende medisiner som oksykodon. Antall personer som fikk forskrevet oksykodon én gang økte fra 9000 i 2005 til 56 000 personer i 2017. Om overdosedødsfallene har en sammenheng med økt forskrivning eller om det kommer av endring i bruksmønstre og det illegale markedet vil være et av områdene Helsedirektoratet vil ha fokus på fremover.

Les mer: Forsterket innsats mot overdosedødsfall (Helsedirektoratet

Debatt: Benzodiazepiner i akuttpsykiatrisk behandling (Tidsskrift for Den norske legeforening)

mann som holder en tablett mellom fingrene
Medikamentell tvangsbehandling skal kun gjennomføres når det sannsynligvis fører til bedring av sykdommen eller at pasienten unngår forverring. Ill.foto: Colourbox.

Helsedirektoratets vedtak om at benzodiazepiner ikke kan brukes i akuttpsykiatrisk behandling uten pasientens samtykke, fører til dårligere behandling for pasientene.

I et brev til fylkesmennene orienterer Helsedirektoratet om at vedtak etter psykisk helsevernloven § 4–4 ikke omfatter benzodiazepiner. For det første viser direktoratet til risiko for toleranse- og avhengighetsutvikling, for det andre at medikamentell tvangsbehandling kun kan igangsettes og gjennomføres når det med stor sannsynlighet kan føre til helbredelse, vesentlig bedring av sykdommen eller at pasienten unngår vesentlig forverring. Det kreves derfor mer enn alminnelig sannsynlighetsovervekt for positiv effekt på den alvorlige sinnslidelsen (psykosen). Helsedirektoratet har det syn at benzodiazepiner gjennomgående ikke oppfyller dette strenge kravet.

De skriver at benzodiazepiner ikke behandler psykosesymptomene direkte, men brukes mot symptomer som angst, uro, søvnvansker og agitasjon. Realiteten i en psykiatrisk hverdag er at mesteparten av pasientene legges inn med sammensatte psykiatriske tilstander. Pasientene er ofte preget av akutte livskriser komplisert av rusmiddelbruk, abstinens og polyfarmasi, og de har ofte flere psykiatriske og somatiske problemstillinger. Halvparten av pasientene som akuttinnlegges i psykiatriske avdelinger, er påvirket av flere rusmidler samtidig.

Les mer: Benzodiazepiner i akuttpsykiatrisk behandling (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: