Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Forfatter

Redaktøren

Nytt kartleggingsverktøy lansert: ROPscreen (ROP)

Ung mann på madrass med røyk og glass
ROPscreen er utviklet for å avdekke psykisk lidelse hos personer med rusmiddelproblemer. Ill.foto: Colourbox

ROPscreen kan være nyttig for både kommune og spesialisthelsetjeneste, som screener for primære psykiske lidelser hos personer med rusmiddelproblemer.

Av Tore Willy Lie

Det er vanlig at personer med rusmiddelproblemer også har psykiske lidelser, men av ulike årsaker er dette ofte ikke avdekket. ROPscreen er utviklet (av oss) for på en god måte å kunne avgjøre om det kan foreligge en psykisk lidelse hos personer med rusmiddelproblemer.

Målet er å gjøre det enkelt og gjennomførbart å oppfylle kravet i anbefaling 17 i ROP-retningslinjen, som sier: «Når en person som er i kontakt med hjelpeapparatet, har rusmiddelproblemer, må psykisk helse kartlegges». Dette gjelder alle deler av hjelpeapparatet i kommunene (inkludert fastlegen og NAV) og spesialisthelsetjenesten.

Les mer: Nytt kartleggingsverktøy lansert: ROPscreen (ROP)

ADHD og traumer – Sammenhenger og utfordringer i klinisk praksis med barn (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

trist skolegutt som sitter alene i trapp
Barn med ADHD kan ha symptomer som ligner på traumereaksjoner. Ill.foto: Colourbox.

Sammenhengene mellom ADHD og traumereaksjoner er både komplekse og gjensidige, og offentlige retningslinjer gir få konkrete anbefalinger. Enn så lenge er det derfor den enkelte klinikers kunnskap om tilstandene som sikrer god utredning og behandling.

Av Ragnhild Holm Løwgren og Katrine Lien Evensen

Hyperkinetiske forstyrrelser utgjør den største diagnosekategorien i psykisk helsevern for barn og unge (Helsedirektoratet, 2018). Vi vet også at svært mange barn opplever potensielt traumatiserende hendelser som vold, overgrep og omsorgssvikt uten at dette nevnes i henvisninger til BUP (Ormhaug, Jensen, Hukkelberg, Holt & Egeland, 2012). Mye tyder på at vi møter langt flere av barna som har slike opplevelser, enn vi greier å fange opp (Ormhaug et al., 2012).

Forskning viser at barn med ADHD kan ha symptomer som ligner på traumereaksjoner, og at ADHD og traumelidelser ofte opptrer sammen (Daud & Rydelius, 2009; Ford & Connor, 2009). Også i Norge er det funnet klart forhøyet forekomst av belastende livshendelser hos barn med klinisk grad av ADHD-symptomer (Reigstad & Kvernmo, 2015). Som klinikere i BUP stiller vi oss spørsmålet: Greier vi i tilstrekkelig grad å fange opp og skille mellom ADHD og traumelidelser og gi riktig utredning og behandling?

I denne artikkelen søker vi å belyse forholdet mellom ADHD og traumereaksjoner hos barn og vil drøfte implikasjoner av dette for utredning og behandling i BUP. Av omfangshensyn har vi begrenset oss til kun å se på sammenhenger mellom ADHD og traumereaksjoner og har verken belyst tredjevariabler eller redegjort for andre psykiske lidelser som ofte inngår i differensialdiagnostiske vurderinger.

Les mer: ADHD og traumer (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Bruk av narkotika forbudt, men ikke straffbart (ROP)

mann som røyker marihuana
Rusreformen innebærer ikke forslag om legalisering av omsetning av narkotika. Ill.foto: Colourbox.

Mange mener mye om forslaget til ny rusreform. Hvilke endringer har Rusreformutvalget foreslått og hvorfor?

Av Frøy Lode Wiig

For å kunne forsvare bruk av straff, må vi være sikre på at straff har ønsket effekt. Vi mener straff er feil virkemiddel for å redusere narkotikabruk, sa Runar Torgersen da han presenterte Rusreformen på Fagrådets Høringskonferanse i Oslo i slutten av januar. Torgersen er førstestatsadvokat og har ledet Rusreformutvalget.

Utvalgets mandat var å undersøke hvordan man kan overføre samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk fra justissektoren til helsetjenesten. Kongstanken bak reformen er at mennesker som bruker illegale rusmidler skal bli møtt med tilbud om hjelp, ikke straff.

− All befatning med narkotika vil fortsatt være forbudt. Rusreformen innebærer ikke forslag om legalisering av omsetning av narkotika, fastslo utvalgsleder Torgersen.

Les mer: Bruk av narkotika er forbudt, men ikke straffbart (ROP)

Bokanmeldelse: Praktisk håndbok for møter mellom mennesker (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
En praktisk bok med vekt på styrkende faktorer, skriver anmelderen. Ill.foto: Colourbox.

Fire prosent av Norges befolkning har flyktningbakgrunn. I årene 2015–16 økte andelen av syriske flyktninger i Norge, mange av dem var enslige mindreårige asylsøkere.

Anmeldt av Hanne Heszlein-Lossius 

De som har nådd våre grenser i nord, er ressurssterke mennesker. Men både motstandsevne og menneskelige ressurser kan påvirkes av flukt og etablering i et nytt hjemland. Hvordan kan vi best tilrettelegge for egenmestring hos dem som kommer hit?

Siden 2015 har mange nordmenn vært involvert i mottak og integrering av mennesker med flyktningbakgrunn i Norge: noen i sitt daglige arbeid, andre som frivillige. Forfatternes mål har derfor vært å samle og systematisere tilgjengelig kunnskap og erfaringer fra nettopp dette arbeidet. Resultatet er en praktisk bok som ikke bare omhandler flyktningers og asylsøkeres psykiske helse, men som i tillegg vektlegger de styrkende faktorene som finnes i møter mellom mennesker.

Les mer: Praktisk håndbok for møter mellom mennesker (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Lars Lien, Ragnhild Dybdal, Harald Siem et al., red. Asylsøkere og flyktninger – Psykisk helse og livsmestring. 322 s. Oslo: Universitetsforlaget, 2019. Pris NOK 449 ISBN 978-82-15-03151-4

Kompleks post-traumatisk stresslidelse (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Middelaldrende mann som ikke husker
PTSD-begrepet defineres ulikt i diagnosesystemene. Ill.foto: Colourbox.

En tradisjonell forståelse av kompleks PTSD innebærer at symptomer betraktes som en konsekvens av diagnosen. I en nettverksforståelse ses kompleks PTSD som et kausalt nettverk av observerbare variabler.

Av Sverre Urnes Johnson Miriam Sinkerud Johnson Peter Sele Asle Hoffart

Begrepet kompleks PTSD har siden 1990-tallet blitt anvendt i kliniske fagmiljøer og i faglitteraturen som en enhetlig, diagnostisk kategori. Imidlertid var det først i 2018 at kompleks PTSD ble anerkjent som en egen diagnose i The International Classification of Diseases (ICD-11) (Maercker et al., 2013b). ICD-11 definerer kompleks PTSD som en ensartet diagnose som er relatert til, men allikevel distinkt forskjellig fra post-traumatisk stresslidelse (PTSD) (Cloitre, Garvert, Brewin, Bryant & Maercker, 2013; Maercker et al., 2013a; 2013b). DSM-5 (American Psychiatric Association, 2013) har på sin side landet på en mer vidtfavnende PTSD-diagnose, der kompleks PTSD foreløpig ikke anses som en egenartet diagnostisk kategori (Resick et al., 2012).

Ulik forståelse av kompleks PTSD er følgelig nær knyttet til at PTSD-begrepet defineres forskjellig i diagnosesystemene. Videre vil valg av forståelsesramme ha betydning for forståelsen av psykiske lidelser som for eksempel PTSD og kompleks PTSD (Borsboom, 2017). Psykologiske diagnoser, som PTSD, er abstrakte fenomener som ikke er direkte observerbare og målbare. Å gjøre slike begreper målbare fordrer at begrepene postuleres som hypotetiske enheter som forårsaker observerbare tanker, følelser og atferd (Borsboom, 2017; Borsboom et al., 2016).

En slik tilnærming til forståelse av psykiske lidelser omtales som en reflektiv målemodell. Nettverksperspektivet tilbyr en alternativ tilnærming til forståelsen og konseptualiseringen av symptomenes rolle i psykiske lidelser (Borsboom, 2017). I henhold til nettverksperspektivet oppstår psykiske lidelser som en følge av samspillet mellom ulike komponenter (symptomer) i et nettverk. I dette nettverket står symptomer i et gjensidig påvirkningsforhold til hverandre, snarere enn at en underliggende lidelse forårsaker symptomer.

Vi vil i denne artikkelen redegjøre for begrepet kompleks PTSD og diskutere ulike differensialdiagnostiske utfordringer ved å henvise til relevant forskning på feltet. Dernest vil vi drøfte begrensninger ved forståelsen av kompleks PTSD som en underliggende lidelse, og presentere nettverksperspektivet som en alternativ forståelsesramme. Den kliniske nytteverdien av nettverksperspektivet drøftes med utgangspunkt i en kasusbeskrivelse.

Les mer: Kompleks post-traumatisk stresslidelse (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Nettkurs: Hvordan involvere pårørende? (ROP)

Det anbefales at hver enkelt medarbeider gjennomgår en modul for så å ha en felles gjennomgang med en kollega. Ill.foto: Colourbox

KoRus-Øst og Divisjon psykisk helsevern i Sykehuset Innlandet har utviklet et nettkurs for å styrke samarbeidet mellom pårørende og helse- og omsorgstjenestene. Nettkurset er åpent tilgjengelig.

Av Tore Willy Lie

Det er tydelige føringer på at pårørende i større grad skal involveres av helse- og omsorgstjenestene.  Ved å involvere pårørende kan helsepersonell gi mer målrettet behandling og oppfølging, pasient/bruker får bedre hjelp, pårørende blir hørt og får kunnskap og støtte de trenger for å være en ressurs.

KoRus-Øst og Divisjon psykisk helsevern i Sykehuset Innlandet utviklet et nettkurs for å styrke pårørendearbeid. Målgruppen for nettkurset er ansatte i helse- og omsorgstjenester, særlig innen rus- og psykisk helsearbeid, men mye er overførbart til andre sektorer.

Fire moduler

Programmet er inndelt i fire moduler:

  • Hvorfor pårørendeinvolvering er viktig
  • Pårørendes rettigheter og helsepersonells plikter
  • Hvordan få til et godt pårørendearbeid
  • Lovverk og nyttige ressurser

Hver modul har et læringsmål og tema egnet for refleksjon og samtale. Det anbefales at hver enkelt medarbeider gjennomgår en modul for så å ha en felles gjennomgang med en kollega. Lederforankring er viktig for at dette skal fungere. Spørsmål om kurset? Ta kontakt med Lise Hellum-Håkestad (KoRus-Øst).

Les mer: Nettkurs: Hvordan involvere pårørende? (ROP)

Dataspill som problem – og løsning (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Ung gutt som spiller dataspill
Det er viktig å skille mellom pengespillavhengighet og dataspillavhengighet. Ill.foto: Colourbox.

«Med ondt skal ondt fordrives», heter det. Ved Oslo universitetssykehus bruker man blant annet dataspill som belønning hos dataspillavhengige og skolevegrende ungdommer.

Av Gaute Godager

Regulering av barn og ungdoms forhold til og bruk av skjerm er en vanlig utfordring for foreldre. Ukentlig skrives det mye om «farlige spill» – som «Fortnite» – i mediene. Bekymringen hos foreldre kan dreie seg om dataspilling som tar overhånd, men også om mobilbruk nattestid, bekymring for dårlig fysisk form og manglende sosial kompetanse, for å nevne noe.

«Spillavhengig» brukes av mange foreldre for å beskrive hvordan barnet deres forholder seg til datamaskinen sin. På skoler landet over organiseres det kurs for foreldre for å forebygge slike og andre tilstander. Men hvordan ville det være å bruke avhengigheten av skjerm og spill til nettopp å motivere skolevegrere til å gå på skolen, til å gå i behandling eller til å delta i egen tilfriskning?

Denne «Fra praksis»-artikkelen vil handle om en slik metode. Vi forsøker å snu problemet til å bli en del av løsningen. Diagnosen «spillavhengighet» handler tradisjonelt om pengespillavhengighet. ICD-10s «F63.0 Patologisk spillelidenskap» (engelsk: «Pathological Gambling») brukes om de som «spiller seg fra gård og grunn». En egen diagnose for dataspillavhengighet er på vei inn med ICD-11, som nå er lansert på engelsk.

Det er uansett et stort behov for å skille mellom pengespillavhengighet og dataspillavhengighet. Det er stort sett forskjellige grupper mennesker, forskjellig prognoser og forskjellige avhengighetsmekanismer.

Nyere forskning kan likevel tyde på at problemdataspilling kan være en forløper for gamblingproblemer. (Molde et al., 2018) Hvordan ville det være å bruke avhengigheten av skjerm og spill til nettopp å motivere skolevegrere til å gå på skolen, til å gå i behandling eller til å delta i egen tilfriskning? I Norge vil likevel de fleste snakke om spillavhengighet når de beskriver et barn som spiller mye. Mange får kanskje fantasier om en «usosial, litt overvektig gutt». Få tenker på at en mor som bare MÅ ta en runde «Candy Crush» på mobilen, kan være avhengig. Årsaken til det er at de fleste forstår at mor går på jobb, er sosial og fikser livet, uavhengig av hvor mye hun bruker mobilen.

Det er med andre ord ikke det å spille mye dataspill som i seg selv er problematisk, men funksjonsfallet du kan få.  En av de mest alvorlige typene funksjonsfall er skolevegring. Skolevegring kan enten handle om å fysisk ikke gå på skolen, ikke klare å være på skolen hele dagen, eller, i noen tilfeller, å være der kun fysisk, men uten å delta. Det er også verdt å nevne at mange av de samme ungdommene som er «vegrere» på barne- og ungdomstrinnet, blir drop-outs i videregående. Du skal ikke ha jobbet lenge i barne- og ungdomsfeltet før du møter skolevegrende og dataspillende unge jenter og gutter. Å hjelpe dem er ofte vanskelig. Å falle ut av skolen er et alvorlig symptom på ting som ikke er bra, og det er ofte sammensatte problemer og diagnoser som ligger bak. Det er ofte ikke behov for en ny diagnose for å gi rett til behandling.

Les mer: Dataspill som problem – og løsning (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Idealitetens sykdommer (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

ung mann som strekker armene i været foran en by
Kristeva plasserer dem som ofrer livet sitt i troen på et paradis, i samme kategori som ungdom som lider av angst, depresjon, selvskading og spiseforstyrrelser. Ill.foto: Colurbox.

Ungdom kjennetegnes av en nesten fundamentalistisk trang til å tro, mener Julia Kristeva. Agnar Mykle skildret den unge guttens storhetsdrømmer og sviende nederlag.

Av Per Are Løkke

I møte mellom psykoanalytikeren Kristeva og forfatteren Mykle trer ungdomsfasens særegne kriser tydelig frem.

Den franske psykoanalytikeren Julia Kristeva hevder at ungdommens ubevisste liv er formet rundt en tro på at paradiset finnes. Paradiset innebærer tilgang til en verden som lover muligheter av absolutt tilfredsstillelse. Hun kaller ungdommens lidelser for idealitetens sykdommer, en patologisk bearbeiding av den skuffelsen og det raseriet som oppstår når de oppdager at paradiset ikke eksisterer.

Kristeva plasserer unge muslimske selvmordsbombere, som ofrer livet sitt i troen på et paradis, i samme kategori som ungdom som lider av angst, depresjon, selvskading og spiseforstyrrelser.

Vår sekulariserte verden forstår ikke lenger troens vesen, derfor forstår vi heller ikke ungdommen, mener hun. I dagens helsevesen blir ungdommens problemer ofte forstått enten ut fra kultur eller barndom, ikke ut fra særtrekk ved ungdomstiden.

Satt på spissen; de lider enten av syke idealer eller av en syk barndom. Julia Kristeva påpeker at vi dermed mister noe vesentlig av syne, nemlig at ungdommen som troende er dømt til å erfare at idealene og drømmene brister. Psykoanalytikeren Kristeva er kjent for å være irriterende teoretisk og uforståelig, men også poetisk, nyskapende og sjeldent innsiktsfull. Jeg vil i dette essayet forsøke å presentere Kristevas skisser til en teori om ungdommen. Samtidig vil jeg peke på noen kulturelle og terapeutiske implikasjoner av hennes perspektiv. Jeg bruker utvalgte passasjer fra Agnar Mykles bøker for å belyse hennes teorier. Mykle er kanskje den forfatteren som grundigst har utforsket den unge mannens psyke i norsk litteratur. I bøkene Lasso Rundt fru Luna, Sangen om den røde rubin og Rubicon utforsker han den unge mannens følelser, fantasier, seire og nederlag i forskjellige faser av ungdomslivet. Mykles beskrivelser konvergerer med Kristevas tanker om ungdommen. I Rubicon (s. 278) skildrer Mykle fremveksten av det han kaller 15-åringens «loveevne», som jeg bruker synonymt med Kristevas bruk av ordet tro. I Lasso rundt fru Luna (s. 27) beskriver han at ungdommen må finne sin individualitet og vei i spennet mellom den «gyldne by» og «ødelandet», mellom idealene og katastrofen. Det er i dette spennet Kristeva hevder at ungdommens drømmer rives i stykker. Agnar Mykles bøker er så rike og mangfoldige at de også viser begrensningene ved enhver teori. Men, gode teorier kan få oss til å se i nye retninger. La oss derfor se hva slags ungdomsfenomener Kristeva peker mot.

Les mer: Idealitetens sykdommer (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: