Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Forfatter

Redaktøren

Psykiatere velger tvang oftere enn psykologer (Dagens Medisin)

belteseng
– Mye tyder på at bruken av tvang er høy i Norge, og psykiaterne kan nok lære en del av psykologenes tilnærming, mener forsker. Ill.foto: Colourbox.

Psykiatere foreslår oftere tvang der psykologene velger å vente. – Det er store forskjeller mellom yrkesgruppene, sier forsker Olaf G. Aasland.

Av Mari Rian Hanger

En ny studie har tatt for seg holdninger til tvang blant psykiatere, psykologer, sykepleiere, andre fagfolk og annet hjelpepersonell i psykiatrien. Det er størst forskjell på holdningene mellom psykiatere og psykologer.

– Leger ønsker ofte å gjøre noe aktivt og konkret for pasienten; dette er en del av legetradisjonen. Psykologtradisjonen er annerledes, mer lyttende og avventende, sier Aasland, som er lege og jobber i Legeforskningsinstituttet. Han viser til at stadig mer forskning peker på de uheldige sidene ved bruk av tvang.

– Mye tyder på at bruken av tvang i Norge er høy. Jeg tror psykiaterne kunne lære av psykologene og se mer på alternativer til tvang. Det er en naturlig utvikling at man unngår tvang i så stor grad som mulig, ikke minst med økt brukermedvirkning på alle plan i helsevesenet, sier Aasland.

Les mer: Psykiatere velger tvang oftere enn psykologer (Dagens Medisin)

Flere vedtak om tvungen observasjon (Dagens Medisin)

Deprimert mann
Antall innleggelser til tvungen observasjon er stabilt, men antall vedtak har økt . Ill.foto: Colourbox.

Fra 2015 til 2016 økte vedtakene om tvungen observasjon i psykisk helsevern med 18 prosent.

Av Mari Rian Hanger

Det viser en ny rapport fra Helsedirektoratet om kontrollkommisjonenes arbeid . Kontrollkommisjonene kontrollerer alle nye vedtak om tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern.

Observasjon i inntil 10 dager

Antall registrerte vedtak om tvungen observasjon økte fra 3.543 til 4.181 fra 2015 til 2016. Tvungen observasjon kan vare i inntil 10 dager før man må ta stilling til om pasienten for eksempel skal overføres til tvungent psykisk helsevern. Helsedirektoratet sier i rapporten at de vil holde utviklingen i observasjonsinnleggelser under oppsikt.

Flere vedtak

Også antall vedtak om tvungent psykisk helsevern har gått noe opp, med 8 prosent. Men antall innleggelser til tvungent vern er stabilt – det er altså vedtak uten innleggelse som har gått opp.

Les mer: Flere vedtak om tvungen observasjon (Dagens Medisin)

My little brony (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

tenåringsgutter
Gutter som ser på «My little Pony», bryter en del vante forestillinger. Ill.foto: Colourbox.

En kvalitativ undersøkelse av unge menn som ser på animasjonsserien My Little Pony.

Ingvild Jensen Amrud, Ole Jacob Madsen Peder Kjøs

Unge menn som ser på My Little Pony utfordrer stereotype kjønnsroller. Virtuelle teknologiske verdener kan være mer enn kontraproduktive tilfluktssteder for menn i krise. «Bronies» er en betegnelse på gutter og unge voksne menn som er entusiastiske tilhengere av TV-animasjonsserien My Little Pony: Friendship Is Magic (heretter omtalt som MLP) (2010-), hvis målgruppe opphavlig var småjenter (Gilbert, 2015). MLP er satt til en fiktiv verden bestående av personifiserte dyrekarakterer. Hovedkarakterene er seks ponnier, hver med sin unike personlighet og bakgrunnshistorie. Seriens hovedkarakter, den nevrotiske nerden Twilight Sparkle, blir i første episode sendt til den lille landsbyen Ponyville av sin mentor, prinsesse Celestia. Twilight mener at hun ikke har tid til å ha venner, men når Celestias onde, forviste søster Luna vender tilbake, tvinges Twilight til å samarbeide med fem andre ponnier for å overvinne Luna. Twilights nye oppdrag blir å studere vennskapets magi. På slutten av hver episode rapporterer hun om hva hun har lært til Celestia. Serien følger ponniene i hverdagen og på eventyr, og tar for seg ulike aspekter ved vennskapet deres, som sjalusi, konkurranse, avhengighet av andre og samarbeid. Den mannlige tilhengerskaren av MLP – bronies – er de siste årene blitt en populærkulturell kuriositet, som også har blitt møtt med vitenskapelig interesse. Fenomenet utfordrer vante kulturelle forestillinger om alder, kjønn og interesser (Amon, 2016; Burdfield, 2015; Ellis, 2015). Reaksjonene på bronies i amerikanske og internasjonale medier varierer fra fremstillinger av broniene som rebeller mot hegemoniske kjønnsroller, til en patologisering der broniene betraktes som seksuelle og sosiale avvikere (Gilbert, 2015). Særlig interessant for vårt formål er Gilberts funn om at konservative nyhetsmedier betrakter bronyfenomenet som et symptom på en pågående maskulinitetskrise.

Les mer:  My little brony (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Grundig lærebok om vrangforestillinger (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Boka skiller klart mellom årsaksfaktorer og mellomliggende mekanismer for utvikling av vrangforestillinger.

Alv A. Dahl, tidligere professor i psykiatri, har skrevet en meget grundig lærebok om vrangforestillinger – om begrepets utvikling og vitenskapsfilosofiske bakgrunn, om avgrensning, kartlegging, årsaksforhold og behandling.

Anmeldt av Svein Haugsgjerd

Det begynner med to korte kasuistikker, den ene svært kjent og omdiskutert i vårt land, nemlig Arnold Juklerød, den andre om den berømte tyske massemorderen Ernst Wagner fra første del av 1900-tallet. Når det gjelder diagnostisk klassifikasjon og kriterier, argumenterer Alv A. Dahl overbevisende om at DSM-5 er klarest. Han fremstiller også på en oversiktlig måte den dimensjonale forståelsen av vrangforestillinger. De mest innflytelsesrike psykodynamiske teoriene om vrangforestillinger blir også utførlig diskutert. De to kapitlene om psykoselignende erfaringer i befolkningen byr på nye og viktige kunnskaper om ulike typer og grader av paranoid tenkning.

Alv A. Dahl Vrangforestillinger 285 s, tab, ill. Oslo: Cappelen Damm, 2017. Pris NOK 429 ISBN 978-82-02-53798-2

Les mer: Grundig lærebok om vrangforestillinger (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Store forskjeller i holdninger til tvang blant fagfolk i psykiatrien (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Avvisende kvinne
Formålet med studien var å bidra til kunnskap om etiske problemer ved bruk av tvang og håndtering av dem. Ill.foto: Colourbox.

Blant fagfolk i psykisk helsevern avdekker en spørreundersøkelse med tenkte kasuistikker at psykiatere mye oftere ville ha brukt tvang enn psykologer. Mange fagfolk ville bryte loven.

Av Olaf Gjerløw Aasland, Tonje Lossius Husum, Reidun Førde, Reidar Pedersen

Som et ledd i myndighetenes forsøk på å redusere bruk av tvang i psykisk helsevern fikk Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo i 2011 midler til et bredt anlagt prosjekt. Formålet var å bidra til mer kunnskap om etiske utfordringer ved bruk av tvang og hvordan slike best kan håndteres.

Et sentralt delprosjekt for å redusere tvangsbruk var å prøve ut og evaluere etiske refleksjonsgrupper på avdelingsnivå. I samarbeid med Legeforskningsinstituttet (LEFO) var et annet delprosjekt å gjennomføre en nasjonal spørreundersøkelse blant de fem vanligste yrkesgruppene i psykisk helsevern og rusvern; psykiatere, psykologer, sykepleiere, andre fagutdannede og hjelpeyrker, bl.a. for å kartlegge yrkesmessige forskjeller. Et av målene var å undersøke holdninger til tvang.

Den første artikkelen fra dette delprosjektet er nylig publisert , og vi ønsker her å dele resultatene med en bredere offentlighet. Via aktuelle fagorganisasjoner ble det sendt elektroniske spørreskjemaer til alle medlemmer som arbeidet med psykisk helse eller rus, til sammen 15 576 i hele landet. Med denne indirekte utsendelsen var det ikke mulig å purre, og svarprosenten var 7,5 (1 160/15 576).

I spørreskjemaet var det seks kliniske situasjoner hvor bruk av tvang kunne være aktuelt (ramme 1). I hver vignett var det foreslått 3–5 handlingsalternativer, der minst ett innebar bruk av tvang. På to av vignettene (D og E) var noen av alternativene ulovlige, men dette var ikke nevnt i spørreskjemaet.

Les resten av artikkelen her: Store forskjeller i holdninger til tvang blant fagfolk i psykiatrien (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Norsk studie: Schizofreni og alvorlig ruslidelse gir høy risiko for tidlig død (Dagens Medisin)

ung mann med sprøyte
Aller størst risiko har menn med begge diagnosene. Ill.foto: Colourbox

Personer med schizofreni eller alvorlige ruslidelser har henholdsvis fire og syv ganger høyere risiko for tidlig død sammenlignet med andre nordmenn.

Av Anne Grete Storvik

Aller høyest risiko har menn med begge diagnoser. Det viser en norsk studie, nylig publisert i PLOS One, og som dermed bekrefter tidligere funn. Imidlertid er det ikke gjort lignende studier i Norge siden 70-tallet. Personer med schizofreni og – eller – alvorlige ruslidelser har i stor grad økt risiko for tidlig død, sammenlignet med risikoen blant andre nordmenn. Dette gjelder begge kjønn, alle aldersgrupper og alle de vanligste dødsårsakene, og er relativt sett høyest blant pasienter i alderen 20-39 år, viser studien. Blant pasienter som døde i løpet av oppfølgingsperioden var gjennomsnittlig alder ved død lavest hos menn med begge diagnoser, i snitt 45 år.

Source: Norsk studie: Schizofreni og alvorlig ruslidelse gir høy risiko for tidlig død (Dagens Medisin)

Det blir til mellom oss (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

et barns hånd holder fast i en voksen hånd
Når to mennesker møtes, skapes noe nytt. Ill.foto: Colourbox

Ingen blir til uten i samspill med andre. Utviklingsrettet, intersubjektiv terapi vektlegger hvordan selve relasjonen er endringsskapende.

Av Gry Sannem Hustad

Fra første stund er mennesket sosialt og vendt mot andre. Utvikling av selvet og utvikling av relasjoner er to sider av samme sak (Johnsen, Sundet & Torsteinsson, 2000). Beskrivelsen diktet gir av å være alene, gjør intuitivt vondt. Å være i kontakt, bli forstått og føle tilhørighet er helt grunnleggende, og kanskje de viktigste elementene i menneskers psykiske helse – og uhelse. Definisjonen av intersubjektivitet ligger i ordet. Det handler om det som skjer mellom subjekter som møtes. Intersubjektivitet kan defineres som samspillet mellom to ulike subjektive verdener (Benjamin, 1990), eller som et opplevelsesfellesskap mellom to (Hansen, 2012). Når to mennesker møtes, oppstår det noe nytt mellom dem, som er samskapt og noe mer enn individene hver for seg.

Spedbarnsforskningen har gitt empirisk grunnlag for å si at en slik intersubjektiv deling skjer fra det øyeblikket barnet fødes (Stern, 2003). Barn har en medfødt kapasitet til å inngå i samspill, være oppmerksomme på andre og regulere seg i relasjon til andre menneskers intensjoner og følelser. Det er et samspill som handler om gjensidig utveksling og påvirkning av hverandre over tid (Svendsen & Johns, 2016). Perspektivet har i økende grad fått støtte gjennom nevrobiologisk forskning (Hart & Kæreby, 2009). I terapi med barn i et intersubjektivt perspektiv bruker terapeuten kunnskap fra blant annet spedbarnsforskningen som utgangspunkt for å forstå grunnleggende psykologiske og relasjonelle prosesser og hvordan man kan legge til rette for utvikling (se f.eks. Hansen, 2012; Stern, 2003). I terapi søker man å støtte barns utvikling gjennom et fortettet, systematisk og målrettet samspill, med den hensikt å utvikle grunnfunksjoner som selvregulering. Med selvregulering menes å ha kontroll over egne emosjonelle, kognitive, oppmerksomhets-, fysiologiske og relasjonelle prosesser (Braarud & Nordanger, 2011).

Fenomener som synkronisering, imitasjon, affektiv inntoning og felles oppmerksomhet er noe av det som synes å ha effekt for utvikling av selvet og selvregulering både i barns normalutvikling og i terapi (Stern, 2003). Den affektive dialogen tenkes å være av avgjørende betydning for barnets og klientens utvikling (Hansen, 1996). Det er altså ikke først og fremst samtale, lek og det man observerer av aktiviteter, som har virkning. Det er i mikroprosessene som oppstår her og nå i terapirommet, at utviklingen og endringen skjer, i det som Stern (2004) kaller «møte-øyeblikk».

Les mer: Det blir til mellom oss (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Endring i ordningen med varseltrekant (Legemiddelverket)

eldre par som kjører bil
Det er viktig at lege og pasient snakker sammen om hvordan medisinene påvirker evnen til å kjøre bil. Ill.foto: Colourbox.

Legemiddelverket har, på oppdrag fra Helse og- omsorgsdepartementet, samkjørt merking av legemidler med varseltrekant og førerkortforskriftens liste over legemidler der det er gitt detaljerte regler for bilkjøring. Resultatet er varseltrekantlisten.

Varseltrekantlisten er en oversikt over hvilke virkestoff som skal ha varseltrekant (rød trekant). Alle legemidler som inneholder ett av disse virkestoffene skal merkes. Målet er en harmonisering mellom ordningen med varseltrekant og førerkortforskriftens vedlegg 1, kap.14 § 36.

Viktig med dialog

Det er ikke mulig å skille skarpt mellom trafikkfarlige og trafikktrygge legemidler. Varseltrekanten kan virker som en påminnelse om å vurdere kjøreevnen ved bruk av et legemiddel.

– Legemidler med varseltrekant kan i mange tilfeller brukes ved bilkjøring. Samtidig kan legemidler uten varseltrekant gjøre en pasient uegnet til å kjøre bil. Det er derfor svært viktig at lege og pasient snakker sammen om hvordan legemidlet og sykdommen påvirker kjøreevnen, understreker Sigurd Hortemo, overlege ved Statens Legemiddelverk.  Legen må: i de fleste tilfeller gjøre en individuell vurdering basert på kjennskap til pasienten og medisinsk og farmakologisk kunnskap. vite at for noen legemiddelgrupper (vedlegg 1, § 36 til førerkortforskriften) har Helsedirektoratet beskrevet i detalj hvilken bruk som er forenlig med ulike typer førerkort.

Hvilke legemidler skal ha varseltrekant?

Førerkortforskriften har en liste over legemidler der det er gitt detaljerte regler for bilkjøring. Denne er på virkestoffnivå. Varseltrekantlisten er basert på denne lista. Alle legemidler som inneholder ett eller flere av disse virkestoffene skal ha varseltrekant på emballasjen.  Varseltrekant er et nasjonalt «Blue box» element og er gjeldende for alle prosedyrer. Endringer skal utføres innen 1.7.2019. Det betyr at det vil ta tid før alle pakninger er oppdatert.

Les mer: Endring i ordningen med varseltrekant (Legemiddelverket)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: