Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Forfatter

Redaktøren

Legemidler og førerkort (Relis.no)

hender på ratt
Leger har et ansvar for å vurdere om pasientene deres fyller helsekravene for å kjøre bil. Ill.foto: Colourbox.

Bilkjøring og betjening av maskiner er et fast punkt i legemidlers preparatomtaler (punkt 4.7).

For svært mange legemidler oppgis det at substansene kan påvirke evnen til å kjøre bil og betjene maskiner. Eksempelvis vil vi i preparatomtalen til det antiepileptiske medikamentet valproat (Orfiril) finne at: «Valproat kan påvirke evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner. Forsiktighet må utvises inntil pasientenes reaksjon på midlet er klarlagt».

Leger er tillagt et særlig ansvar for å vurdere om en person fyller helsekravene for å inneha førerkort, og har ifølge lovverket plikt til å varsle offentlige myndigheter dersom kravene ikke fylles. Er det angitt noe sted hvilke doser eller serumkonsentrasjoner av ulike legemidler som er forenlige med å kjøre bil? Finnes det noen enkle regler leger kan benytte i vurderingen av om helsekravene er oppfylt?

Les hele artikkelen her: Legemidler og førerkort

Pregabalin (Lyrica) flyttes til reseptgruppe B (Legemiddelverket)

Lege trøster tenåringsjente.
Pregabalin brukes ved nevropatisk smerte, epilepsi og generell angstlidelse. Ill.foto: Colourbox

Legemiddelverket flytter pregabalin fra reseptgruppe C til reseptgruppe B fra 1. juni 2018. Hensikten er å minne leger om risikoen for avhengighet ved bruk av pregabalin.

Allerede i 2007 var det 21 000 pasienter som brukte pregabalin. Antall brukere har siden vært stabilt.

Godkjente indikasjoner:

  • Perifer og sentral nevropatisk smerte hos voksne.
  • Tilleggsbehandling ved epilepsi hos voksne med partielle anfall med eller uten sekundær generalisering.
  • Generalisert angstlidelse (GAD) hos voksne.

I Legemiddelhåndboken står det: «Pregabalin er en GABA-analog uten direkte GABA‑erg effekt. Den virker ved å binde seg til en komponent av spenningsavhengige kalsiumkanaler i CNS. Det er påvist effekt ved fokale anfall med eller uten generalisering og ved nevrogen smerte. Effekt er også dokumentert ved angsttilstander» . Virkestoffet ble satt på overvåkingslisten i 2010 på grunn av rapporter om avhengighet, misbruk og seponeringseaksjoner. Etter en omfattende utredning har Legemiddelverket bestemt at pregabalin nå flyttes til reseptgruppe B.

Pregabalin på hvit resept

Når pregabalin blir «B-preparat» innebærer det at legen ikke lenger kan reiterere hvite resepter på legemidlet. Som en overgangsordning er det bestemt at reiterering av resepter på pregabalin utstedt før 1. juni likevel er gyldig.

Les mer: Pregabalin (Lyrica) flyttes til reseptgruppe B (Legemiddelverket)

Pasienter med rusproblematikk reinnlegges oftere enn andre pasienter i psykisk helsevern (Helsedirektoratet)

Rusmisbruker gjør klar heroin i en skje
Det er viktig å være oppmerksom på rusproblematikk, ikke minst etter utskrivning fra døgnbehandling. Ill.foto: Colourbox

Pasienter i behandling i psykisk helsevern for voksne havner oftere raskt tilbake i behandling etter utskrivning dersom de har rusproblematikk i tillegg til den psykiske lidelsen.

Denne pasientgruppen har kortere døgnopphold, er oftere innlagt som øyeblikkelig hjelp og har oftere poliklinisk kontakt med tjenesten etter utskrivning enn pasienter som ikke har rusproblematikk. Samlet sett ble 17 prosent av de avsluttede døgnbehandlingene i psykisk helsevern for voksne etterfulgt av en øyeblikkelig hjelp-innleggelse (reinnleggelse) innen 30 dager. For pasienter i behandling for personlighetsforstyrrelser ble om lag en tredjedel av utskrivningene etterfulgt av en reinnleggelse. For disse pasientene økte omfanget av reinnleggelser fra 2012-13 til 2015-16. I 2015-2016 ble 8 prosent av utskrivningene fra psykisk helsevern for voksne etterfulgt av en ny innleggelse (ikke øyeblikkelig hjelp) innen 30 dager. Ytterligere 44 prosent hadde kontakt med en poliklinikk. Dette er en økning på 4 prosentpoeng fra 2012-2013. Når det gjelder pasienter utskrevet fra tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) har to tredjedeler av pasientene en ny kontakt med TSB eller psykisk helsevern innen 30 dager. Analysene viser at andelen med ny kontakt økte med åtte prosentpoeng fra perioden 2012-13 til årene 2015-16. Økningen gjaldt særlig poliklinisk kontakt med TSB etter utskrivning. Geografisk ser vi at det er mindre poliklinisk kontakt etter utskrivning i Helse Nord enn i de andre regionene. Dette gjelder både for psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

– Dette understreker behovet for å ha oppmerksomhet på rusproblematikk blant pasientene i psykisk helsevern; både med hensyn til å avdekke rusproblemene og ikke minst oppfølgingen av denne pasientgruppene etter utskrivning fra døgnbehandling, sier divisjonsdirektør Johan Torgersen i Helsedirektoratet.

Les mer i analysenotatene:

Forløp etter utskrivning fra tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) (Helsedirektoratet)

Forløp etter utskrivning fra psykisk helsevern for voksne (Helsedirektoratet)

Les mer: Pasienter med rusproblematikk reinnlegges oftere enn andre pasienter i psykisk helsevern

Forebygging av vold: Utredning av risiko ved alvorlig psykisk lidelse (Helsedirektoratet)

Ansvaret for mulige voldelige personer ligger hos flere etater. Ill.foto.: Colourbox.

For å forebygge mulige voldshandlinger bør helsepersonell bruke strukturert klinisk vurdering av voldsrisiko. Det er hovedanbefalingen i «Faglige råd ved utredning av risiko for vold ved alvorlig psykisk lidelse», som nå er revidert.

De faglige rådene beskriver hvordan helsepersonell kan gjøre risikoutredninger og hvilke strukturerte kliniske verktøy som anbefales for å identifisere risiko og for å forebygge mulig voldshandlinger.

Faglige råd ved utredning av risiko for vold ved alvorlig psykisk lidelse

Når risiko er identifisert, bør individuelt utformede tiltak, oppfølgingsrutiner og intervensjoner iverksettes for å forebygge nye voldshandlinger. Rådene gjelder psykisk helsevern for ungdom og voksne, og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).

Ved utskrivning fra døgnavdeling i spesialisthelsetjenesten til bolig i kommunen, anbefales et tett samarbeid mellom tjenestene for å sikre samtidige og helhetlige tjenester. Ansvaret for mulige voldelige personer ligger hos flere etater, og omfatter både politi- og justismyndighet, kommunale helse- og omsorgstjenester, spesialisthelsetjenesten, arbeids- og velferdsforvaltningen og barnevernstjenesten.  En gjensidig samarbeidsplikt ligger nedfelt i lovverket for alle tjenestene. Vellykket forebygging av tilbakefall til vold forutsetter samarbeid mellom alle involverte parter.

Les mer: Forebygging av vold: Utredning av risiko ved alvorlig psykisk lidelse (Helsedirektoratet)

Kontroll av tvangsbruk i psykisk helsevern 2016 (Helsedirektoratet)

Porten på Gaustad sykehus
Økningen i tvangsbruk gjaldt tvungent vern uten døgnopphold. Det var ingen økning i antall innleggelser. Ill.foto: Runar Eggen

Det er store regionale forskjeller i hvor mange som klager på tvangsinnleggelsene i psykisk helsevern. Det er også store forskjeller i hvor stor andel av klagene som får medhold i kontrollkommisjonene.

​Det går frem av rapporten Kontroll av tvangsbruk i psykisk helsevern i 2016. Rapporten gjennomgår kontrollkommisjonenes kontroll med, og behandling av, klager på bruk av tvang og fylkesmennenes behandling av klager på vedtak om tvangsbehandling.

Kontrollkommisjonene

Kontrollkommisjonene skal kontrollere alle nye vedtak om tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern. I 2016 kontrollerte kontrollkommisjonene 4 090 vedtak om tvungent psykisk helsevern, mot 3 783 vedtak året før, en økning på 8 prosent. Økningen er i sin helhet knyttet til kontroller av tvungent vern uten døgnopphold. Det er altså ingen økning i antall innleggelser til tvungent vern. Sett i forhold til folketallet er det store forskjeller i antall vedtak mellom helseforetakene.

Det ble fremmet 2 315 klager på etablering eller opprettholdelse av tvungent vern. Av klagerne fikk 7 prosent medhold. Holdes saker som ble trukket eller avvist utenfor, fikk 13 prosent medhold. I 47 prosent av sakene fikk klageren avslag. I 44 prosent av sakene ble klagen trukket. Det er også store forskjeller mellom foretakene i antall og andel vedtak om tvungent vern som blir påklaget, og i andel av klagene som får medhold. Noen av disse forskjellene kan være uttrykk for tilfeldige variasjoner fra år til år, men de kan også skyldes ulik praktisering av psykisk helsevernloven. Det er registrert en betydelig økning i antall kontroll av vedtak om tvungen observasjon. Noe av økningen kan sannsynligvis føres tilbake til bedre rapportering fra kontrollkommisjonene. Helsedirektoratet vil holde utviklingen i observasjonsvedtak under oppsikt.

Les mer: Kontroll av tvangsbruk i psykisk helsevern 2016

Litium – et metall til glede og besvær? (Relis.no)

deprimert ung mann
Litium kan forebygge mani bedre enn depresjon. Ill.foto: Colourbox.

RELIS hadde i 2017 vel femti henvendelser om litium fra helsepersonell, i hovedsak fra leger. Spørsmålene dreide seg om valg av dose, endring av dosering (morgen og kveld eller bare én gang om dagen), formulering (depot versus konvensjonell), interaksjoner med andre legemidler, maraton(!) og dehydrering, bivirkninger også videre.

I denne artikkelen gjør vi en gjennomgang av et utvalg av egenskaper ved dette unike alkalimetallet samt noen prinsipper som kan være greit å ha kunnskap om i forbindelse med doseendring og monitorering av effekt/bivirkninger.

Egenskaper ved litium

Litium gis i form av et salt; litiumkarbonat, -sitrat eller -sulfat. Det har både antimanisk, antidepressiv og stemningsstabiliserende effekt. I tillegg forsterker litium virkningen av antidepressiva og kan virke antisuicidalt. Litium påvirker omsetningen av intracellulære «budbringere» slik som inositolfosfat, som igjen er involvert i signalkaskaden til eksempelvis serotonin. Hvordan dette konkret gir den farmakoterapeutiske effekten er ukjent (1-3).

Indikasjon

Primær indikasjon for litium er profylakse mot bipolar affektiv sykdom hvor litium reduserer både antall og alvorlighetsgrad av tilbakefall. Litium er mer effektivt i å forebygge tilbakefall av manisk versus depressiv sykdom. Litium brukes også i noen tilfeller i akutt behandling av mani, men denne indikasjonen begrenses av at det kan ta inntil én uke å oppnå respons, noe som delvis skyldes at det tar tid å oppnå terapeutisk nivå i serum (og CNS). I tillegg kan det være vanskelig å monitorere serumkonsentrasjon med tanke på toksisitet hos en pasient som i mindre grad samarbeider. Som nevnt benyttes litium også ved unipolar depresjon, særlig som augmentering av andre antidepressiva hvor monoterapi ikke har gitt tilfredsstillende klinisk effekt (3-4).

Les mer: Litium – et metall til glede og besvær?

Kilde: Nilsen T, Nordmo E, Årnes L. Litium – et metall til glede og bevær. Utposten 2018 (1): 44-6.

Helsesøster: Vær tilgjengelig og bli kjent med elevene tidlig (Sykepleien)

deprimert ung jente hos helsesøster
Det kan være lettere å ta kontakt for fysiske plager enn for psykiske plager. Tilgjengelighet og elevenes tillit er to av helsesøstres store fortrinn når det gjelder tidlig oppdagelse. Illustrasjonsfoto: Colourbox.

Helsesøstre har muligheten til å oppdage skoleelevers problemer tidlig, og det gjør de best ved å bli kjent med elevene allerede i 8. klasse. Ungdom prøver gjerne å skjule vanskene sine, og derfor er det viktig å se etter forandringer og være oppmerksom på at elevene ofte kommer til helsesøster for noe annet enn det de først sier at de kommer for. 

Dette skriver Tove Ingeborg Sand , Lisbeth G. Kvarme om i en artikkel i Sykepleien 20.5.2018:

Mange skoleelever har symptomer på depresjon, men signalene kan være vanskelig å tyde. Det er derfor viktig å være oppmerksom på endringer i følelsesuttrykk og funksjonsnivå.

HOVEDBUDSKAP Ungdoms selvrapporterte psykiske helse viser at mer enn 20 prosent av elevene på ungdomsskolen har psykiske plager. Funn viser at det kan være vanskelig å oppdage at ungdom ikke har det bra fordi de ofte skjuler det.

Nedstemtheten kan påvirke deres helse og evne til å følge opp skolen. Tidlig intervensjon, tett oppfølging og tverrfaglig samarbeid kan forhindre at en psykisk vanske utvikler seg til psykisk lidelser. Det er gjort en kvalitativ studie med intervju av helsesøstre på ungdomsskolen. Målet med studien har vært å undersøke hvordan helsesøster kan bidra til å fange opp nedstemthet hos ungdom tidlig.

Den siste nasjonale Ungdata-undersøkelsen (2016) viser at én av fire til fem elever i ungdomsskolen har følt seg ulykkelig, trist eller deprimert. 82 prosent av elevene besvarte undersøkelsen. Andre undersøkelser viser at på ethvert tidspunkt har 15–20 prosent av barn og unge i Norge psykiske vansker i form av atferdsproblemer, angst og depresjon. Symptomene er så tydelige at de går ut over trivsel, læring, daglige gjøremål og samvær med andre. Angst og depresjon er de mest utbredte vanskene/lidelsene generelt i samfunnet og forekomsten øker i ungdomsalderen. Angst og depresjon er lettest og mest lønnsomt å forebygge. Forebyggende tiltak og tidlig intervensjon i den kommunale primærhelsetjenesten vil kunne forkorte sykdomsforløp og redusere utbredelsen av sykdom og funksjonstap.

Risikofaktorer for å utvikle psykiske vansker hos individet beskrives, av Major og medarbeidere, som lav selvfølelse, manglende opplevelse av kontroll over eget liv og manglende mestringsevne. Mobbing er en sterk risikofaktor for psykiske problemer hos barn og unge. Innsats for å fjerne risikofaktorer vil derfor kunne forebygge utvikling av psykiske vansker og lidelser.

Tidlig håndtering

Selv lette psykiske problemer kan gi større risiko for psykisk sykdom senere i livet. Derfor må psykiske vansker håndteres tidlig. Tidlig oppdagelse er et mål og forebygging er et førende prinsipp i Samhandlingsreformen. Dersom forebygging skal få stor effekt, må hovedinnsatsen rettes mot arenaer utenfor helsevesenet, fordi helse i stor grad blir påvirket av forhold som ligger utenfor helsetjenestens kontroll. For barn og ungdom er det her snakk om skolen. Forebygging betyr i praksis å redusere antall nye tilfeller av sykdom før de oppstår. Ifølge nye retningslinjer for skolehelsetjenesten bør helsesøster konsentrere seg om å oppdage psykiske plager og lidelser hos barn og ungdom som et ledd i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Studien er kvalitativ og det er gjort tre fokusgruppeintervjuer av ni helsesøstre som jobber på ungdomsskolen. For å analysere data ble Kvales tre nivåer av fortolkning benyttet.

TRE HOVEDTEMAER

Ut fra analysen var det tre hovedtema som ble identifisert ut i fra intervjuene:

  • Det er vanskelig å oppdage depressive symptomer hos ungdom
  • Konsekvenser av vanskene ved depressive symptomer
  • Tverrfaglig samarbeid og tilrettelegging for elever med depressive symptomer

Resultater og diskusjon

Helsesøstrene forteller at det kan være vanskelig å fange opp depressive symptomer hos ungdom fordi de ofte skjuler at de strever overfor omgivelsene. De «setter på seg en maske og et smil». Ungdom er i en brytningsfase og noe av symptombildet kan oppfattes av omgivelsene som normale tenåringssvingninger. Det er viktig å se etter endringer hos ungdommer for å fange opp tidlige symptomer på nedstemthet. En av informantene sier: «Og så tenker jeg … det med ungdommer og depresjon … de kan ofte smile. De kan være glad utad på en annen måte enn voksne, at det mer er sånn amperhet, tomhet eller … De har kanskje også mer problem med å kommunisere helt hvordan de har det. Og utad så kan det se veldig sånn vanlig og greit ut.»

Les mer: Slik kan helsesøstre oppdage og forebygge psykiske plager hos ungdom (Sykepleien)

Bokanmeldelse: Grundig om autisme og aldring i ny fagbok (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

bokforside
Det er lite forskning på eldre med autismespekterdiagnose.

I denne boka presenterer og vurderer Nils Kaland den nyeste forskning på voksne og eldre personer med en autismespekterdiagnose (ASD) – sett i et utviklingsperspektiv.

Anmeldt av Gustav Koi

Boka «Autisme og aldring i et utviklingsperspektiv – Hva vet vi om voksne og eldre med en autismespekterdiagnose», utgitt på Fagbokforlaget (2018) er skrevet av Nils Kaland. Den består av 19 kapitler, fordelt på litt over 400 hundre sider, og inneholder et stort antall referanser. Et langt forord av forfatteren Gro Dahle «krydrer» boka.

Kaland antyder at autismeforskere synes å ha «glemt» at personer med autismespekterdiagnose blir eldre med årene. Det foreligger store mengder forskning på barn, noe på voksne, men forholdsvis lite på eldre mennesker med autismespekterdiagnose. Man kan spørre seg om eldre mennesker eventuelt er mindre interessante å forske på?

Asperger syndrom og Autismespekterdiagnose

I et tidlig kapittel i boken blir vi bedre kjent med barnelegene Leo Kanner og Hans Asperger, som på første halvdel av 1900-tallet lanserte diagnoser for henholdsvis autisme og Asperer syndrom (AS). Selv om Asperger syndrom er blitt sett på som en selvstendig diagnose, sorterer den under begrepet «autismespekterdiagnose» (ASD) i boken, for det er et stort spenn i funksjonsnivå innenfor autismespekteret. I den nedre enden av spekteret finner man dem med autisme og sterk utviklingshemning, mens man i den øvre enden finner de forholdsvis intelligente og høyt fungerende personene med autismespekterdiagnose, med mer eller mindre samspillproblemer.

Les mer: Grundig om autisme og aldring i ny fagbok (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: