Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Forfatter

Redaktøren

KVARUS offisielt åpnet (ROP.no)

Ung mann på madrass med røyk og glass
Det nye registeret skal være med å sette fart på å forbedre tjenestene til rusavhengige. Ill.foto: Colourbox

Kvalitetsregister for behandling av skadelig bruk eller avhengighet av rusmidler ble offisielt åpnet 4. februar 2019.

Av Frøy Lode Wiig

− Å finne ut om det vi gjør virker, og hvorfor og hvordan det virker, er like viktig for å forbedre pasientbehandlingen som mer penger og mer personell, sa helseminister Bent Høie da han deltok på den offisielle åpningen av KVARUS 4. februar.  Kvalitetsregisteret KVARUS inkluderer pasienter som mottar behandling for skadelig bruk eller avhengighet av rusmidler innenfor tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB).  Rusregisteret er lagt til Helse Stavanger (KORFOR), og ledes av Sverre Nesvåg. Helseminister Bent Høie var tilstede da KVARUS ble offisielt åpnet 4. februar.

Etablere faglig enighet

I Helsedirektoratets begrunnelse for å etablere et nasjonal register fremkommer det at pasientgruppen er ressurskrevende og risikerer stort prognosetap uten vellykket behandling. Videre mener Helsedirektoratet at det er behov for å etablere faglig konsensus om diagnostikk og behandling. Det er også et stort potensial for forbedringsarbeid.

− Det nye registeret, de nye pakkeforløpene og opptrappingsplanen vil sette fart på arbeidet med å forbedre tjenestene til personer som er rusavhengige, sa helseministeren på åpningen.

Les mer: KVARUS offisielt åpnet (ROP.no)

Masochismens gåte (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

håndjern
Mange terapeuter har erfart hvordan den masochistiske dragningen kan være en sterk motkraft i arbeidet for endring og utvikling. Ill.foto: Colourbox.

Den selvpåførte smerten og ydmykelsen utfordrer både psykologien og psykoanalysen. For hvordan kan vi forstå at mennesker aktivt søker smerte, underkastelse og fornedrelse?

Av Sølvi Kristiansen

Det var den østerrikske forfatteren Leopold von Sacher-Masochs liv og fortellinger som var modell da betegnelsen masochisme ble innført av Richard von Krafft-Ebing i hans toneangivende verk om seksualitet, Psykopathia Sexualis (1886). Særlig kortromanen Venus i pels (1870/2002) har blitt stående som en litterær prototyp på den masochistiske personlighet, relasjon og seksualitet. Masochismebegrepet, som opprinnelig var avgrenset til seksuelle fantasier og handlinger, har etter hvert kommet til å bli et samlebegrep for ulike tilstander der smerte, ydmykelse og underkastelse er indre motivert og ønsket. Den selvpåførte smerten og ydmykelsen utfordrer både psykologien og psykoanalysen.

For hvordan kan vi forstå at mennesker aktivt søker smerte, underkastelse og fornedrelse? Hva motiverer flagellanten som stadig anklager seg selv for å være for dårlig, selvskaderen som påfører seg fysisk smerte, den asketiske religiøse som nekter seg all nytelse, den som aldri kan tillate seg selv å lykkes – og den seksuelle masochisten som trenger smerte og underkastelse for å kjenne seksuell lyst? Spørsmålet har ikke bare teoretisk interesse. Mange terapeuter har erfart hvordan den masochistiske dragningen kan være en sterk motkraft i arbeidet for endring og utvikling, og hvor standhaftig denne tendensen kan være. Når positive endringsprosesser, i form av bedre selvrepresentasjon og autonomi, systematisk etterfølges av selvsabotering og selvstraff, når pasienten gjentakende havner i ydmykende og underdanige posisjoner, blir spørsmålet om masochismens dynamikk både konkret og prekær.

Les mer: Masochismens gåte (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Psykoanalytisk perspektiv på psykoser (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

psykoterapi
Vi har fremdeles ingen omforent, detaljert forklaringsmodell for psykosenes etiologi og patogenese. Ill.foto: Colourbox.

Hvilken utvikling har skjedd innenfor psykoanalysen når det gjelder hvordan vi kan forstå og møte psykotiske tilstander?

Av Svein Haugsgjerd

Helsedepartementet har startet prosjektet «medisinfrie tilbud». I sine styringsdokumenter spesifiserer to av de regionale helseforetakene psykoselidelsene som en målgruppe for tilbudet, og alle de fire helseforetakene presiserer at psykoterapi inngår som et viktig behandlingstiltak. Medisinfri behandling av psykoselidelser vil utvilsomt by på store utfordringer, men skaper også muligheter for ny fagutvikling på dette området.

Vi har fremdeles ingen omforent, detaljert forklaringsmodell for psykosenes etiologi og patogenese, en modell som knytter sammen nevrobiologiske og psykososiale aspekter. I behandlingsarbeidet må vi ta utgangspunkt i erfaringene fra kognitiv og psykodynamisk tradisjon. At psykodynamisk terapi kan føre til overbevisende bedring for enkelte schizofrene, er blant annet dokumentert i Cullberg og Levanders (1991) etterundersøkelse. I det store danske schizofreniprosjektet fant man en klart større bedring etter to år hos dem som hadde fått psykodynamisk psykoterapi, enn hos dem som hadde fått standard behandling (Rosenbaum et al., 2012). Etterundersøkelsen av de 27 første schizofrene pasientene ved Kastanjebakken, Gaustad Sykehus, viste det samme (Varvin, 1991).

Les mer: Psykoanalytisk perspektiv på psykoser (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Bokanmeldelse: Innsiktsfullt om hjelp og tvang (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Barns rettigheter og foreldres samtykke er blant temaene for denne boken.

I denne boken drøftes ulike sider ved problematikken rundt selvbestemmelse og tvang i helse- og omsorgstjenesten. Den er et samarbeid mellom norske og danske rettsforskere, og inneholder både prinsipielle drøftinger og avklaring av mer konkrete problemstillinger.

Anmeldt av Bente Ohnstad

Forfatterne er tilknyttet Universitetet i Bergen og Aarhus Universitet. Hensynet til å verne den hjelpetrengende og hensynet til pasientautonomi kan ofte komme i konflikt med hverandre. Dette belyses og drøftes i ni artikler. Kapitlene er tematiske og kan leses hver for seg. Problematikken er særlig aktuell overfor personer med psykisk funksjonssvikt, og dette er også et gjennomgangstema. I tillegg behandles barns rettigheter, herunder foreldresamtykke ved behandling av barn med interkjønn, og verdikonflikten ved forskning på barn og myndige personer uten samtykkekompetanse.

Les mer: Innsiktsfullt om hjelp og tvang (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bjørn Henning Østenstad, Caroline Adolphsen, Eva Naur et al., red Selvbestemmelse og tvang i helse- og omsorgstjenesten 302 s. Bergen: Fagbokforlaget, 2018. Pris NOK 479 ISBN 978-82-450-1982-7

 

Mer bruk av legemidler for psykisk lidelse blant barnevernsbarn (ROP.no)

skeptisk jente som ser på medisiner
Jenter og eldre ungdommer brukte mer medisiner enn andre. Ill.foto: Colourbox.

Sammenlignet med andre barn bruker barn og unge plassert i barnevernsinstitusjon mer legemidler mot psykisk sykdom, men mindre mot somatisk sykdom, viser undersøkelse gjennomført av NKROP.

Av Frøy Lode Wiig

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har nylig publisert rapporten «Legemidler og deres håndtering i barnevernsinstitusjoner». Rapporten er utarbeidet av Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP), i samarbeid med Høgskolen i Innlandet Lillehammer, på oppdrag for Bufdir.

Formålet var å undersøke bruk og håndtering av medisiner blant barn og unge i barnevernsinstitusjoner, samt å kartlegge hvordan ulike institusjoner håndterer bruk av legemidler. Studien består av to deler: En studie med data fra Reseptregisteret og en spørreundersøkelse (se under).

Mest mot psykiske lidelser

Studien koblet sammen en oversikt fra BUFDIR over rundt 2500 barn og ungdom som var plassert på institusjon i en kortere eller lengre periode i 2016 med data fra Nasjonalt reseptbasert legemiddelregister (Reseptregisteret). Registerstudien viser at: Det var vanligst for barn og unge plassert i barneverninstitusjon å få skrevet ut legemidler til behandling av psykiske lidelser som angst, depresjon og ADHD. Barn og unge plassert i barneverninstitusjon bruker mer legemidler enn andre barn og unge mot psykisk sykdom, og da spesielt antipsykotika, SSRI antidepressiver, sentralstimulerende midler og ikke-vanedannende sovemidler. De som fikk forskrevet mest legemidler, hadde ett eller flere av følgende kjennetegn: De var blant de eldste ungdommene, var oftere jenter, var fra region sør, hadde atferdsforstyrrelse eller rusproblematikk som grunnlag for plassering i institusjon og/eller var institusjonsplassert hos en privat kommersiell aktør. Barn og unge plassert i barneverninstitusjon får forskrevet mindre legemidler enn andre barn og unge mot somatiske plager.

− Vår studie gir grunn til å tro at barn og unge på barnevernsinstitusjon får mindre oppmerksomhet omkring somatisk sykdom enn andre. Forskjellen gjelder særlig for de minste barna, sier Lars Lien, leder i NKROP, i en kommentar til studien. Han har ledet arbeidet med undersøkelsen.

Les mer: Mer bruk av legemidler for psykisk lidelse blant barnevernsbarn (ROP.no)

Karakteren (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

mimikk
Kroppsspråk og mimikk er en viktig kilde til å forstå andre. Ill.foto: Colourbox.

Karakteren utgjør en bro som overskrider skillet mellom før og nå, indre og ytre, kropp og sinn. I klinisk praksis kan karakterbegrepet utgjøre et nyttig supplement til selv-begrepet.

Av Kenneth Fosse Jørgensen

Pasienters kroppsspråk og væremåte kan være vel så talende som deres verbale ytringer. Denne erfaringen lå til grunn for at Wilhelm Reich (1933/1972) utviklet karakteranalysen. Ved siden av å lytte til det pasientene sa, ble karakteren i form av væremåte, vaner, gester, mimikk, holdning og talemåter vektlagt som en viktig kilde til å forstå den andre. Via ubevisste handlinger og holdninger hevdet Reich at karakteren håndterer konflikter mellom indre behov og de ytre omgivelsenes frustrasjon av behovene (Reich, 1933/1972).

Personen demper sine iboende driftsimpulser og former sin interpersonlige sfære slik at vedkommende beskytter seg mot avvisning fra omgivelsene. Pasientenes karakteristiske væremåter avspeiler slik deres livserfaringer og gir verdifull informasjon om deres utfordringer. Med karakteranalysen var Reich banebrytende med tanke på å fremheve strukturaliserte og nonverbale aspekter ved pasientenes personlighet.

Les mer: Karakteren (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Talende taushet (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Mann som får psykoterapi
Hensikten er at pasienten blir bevisst hva han faktisk føler. Ill.foto: Colourbox

Når pasientens yndlingsfortelling ikke bekreftes av terapeuten, får en annen historie mulighet til å vokse frem.

Av Siri Erika Gullestad  

Jeg skal i denne artikkelen diskutere hvordan en psykoanalytisk orientert terapeut kan lytte og intervenere med henblikk på å skape en åpnende samtale som gjør det mulig å få tak i sentrale behov, følelser og fantasier. I psykoanalytisk terapi er det terapeutiske forståelses- og tolkningsperspektivet rettet mot ubevisste konflikter, holdninger og relasjonsmønstre, og den affektive kvaliteten i relasjonen mellom terapeut og pasient utgjør en avgjørende terapeutisk faktor. Det dreier seg ikke om å administrere psykologiske teknikker, men om å kommentere pasientens materiale, blant annet ut fra en forståelse av det komplekse emosjonelle samspillet i den terapeutiske situasjonen. Terapeuten gir ikke hjelp i form av instruksjoner eller råd – og spørsmål besvares ikke uten videre på «face value».

I dette perspektivet representerer psykoanalytisk terapi en ukonvensjonell dialog. Hensikten er at pasienten blir bevisst hva hun faktisk føler, og vinner økt frihet i eget liv. I det følgende skal jeg diskutere hvordan en uventet terapeutisk respons bidrar til å åpne materialet og bringe pasienten i kontakt med underliggende affekt. Jeg søker å beskrive hvordan psykoanalytisk metode kan bidra til å bevisstgjøre underteksten i terapidialogen. En tanke om forskjellige nivåer av relasjon formuleres gjennom begrepet relasjonens topografi. Avslutningsvis diskuterer jeg terapeutens relasjonelle kompetanse.

Les mer: Talende taushet (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Bokanmeldelse: En bred juridisk gjennomgang (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Både somatikk og psykiatri, primær- og spesialisthelsetjeneste er omtalt.

Helse- og omsorgsrett er først og fremst skrevet som lærebok for helsefagstudenter, men er ment å kunne leses av alle som jobber innen helse- og omsorgsfag.

Anmeldt av Jørgen Dahlberg

Den dekker et vidt spekter av aktuelle temaer, som trolig med rette kan sies å omfatte de viktigste temaene innen helse- og omsorgsretten. Gjennomgangen fremstår pedagogisk med innledende generelle kapitler etterfulgt av mer spesifikke temaer, som så avsluttes med noen avgrensede kapitler rundt ulike temaer om forvaltning, klage, straff osv. Både somatikk og psykiatri, primær- og spesialisthelsetjeneste er omtalt, og et flertall av de klassiske juridiske temaene som selvbestemmelse, tvang, forsvarlighet og taushetsplikt er godt behandlet.

Les mer: En bred juridisk gjennomgang (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Anne Kjersti C. Befring Helse- og omsorgsrett Jus og etikk. 261 s, ill. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 2017. Pris NOK 398 ISBN 978-82-02-42501-2

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: