Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Forfatter

Runar Eggen

Er opptatt av helseinformasjon, nett og informasjon generelt. Arbeider til daglig med helseinformasjon.

Les BMJs mange tidsskrifter

Kvinne som leser på lesebrett.
Helsebibliotekets tidsskrifter kan du lese både hjemme og på jobben. Ill.foto: Colourbox

De fleste forbinder BMJ med British Medical Journal og oppslagsverket BMJ Best Practice. Men BMJ er mer enn disse to gode tjenestene.

BMJ publiserer en rekke andre tidsskrifter enn British Medical Journal, og Helsebiblioteket abonnerer på mange av disse. Du kan lese dem uten innlogging og passord. Du finner tidsskriftene på http://journals.bmj.com/content/journals . Flere av tidsskriftene er open access-tidsskrifter, det vil si at de er åpne for alle.

Innenfor psykisk helse vil du blant annet finne:

Innenfor rus og avhengighet vil du blant annet finne:

I alt publiserer BMJ over 60 kvalitetstidsskrifter. De dekker mange fagområder, fra nyfødtmedisin til revmatisme og oftalmologi. Blant BMJ-tidsskriftene som du kan lese uten passord, finner du de kjente Evidence Based-tidsskriftene:

 

Utsatte barn får ikke hjelp (Helsedirektoratet.no)

bekymret tenåringsjente
Mange av barna er redde for at foreldrene skal oppdage at de forteller om problemene. Ill.foto: Colourbox.

Enkelte barn av foreldre med alvorlige rusproblemer blir utsatt for svært grove krenkelser og overgrep uten å få hjelp. – Helsevesenet, skolen og barnevernet må se på hva vi kan gjøre for hjelpe dem, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.

I forskningsstudier har det frem til nå vært vanskelig å nå barn som har de mest utfordrende livssituasjonene, noe som kan føre til at forskning kan gi et skjevt eller forskjønnet bilde av barn og unge som er utsatt for traumatiske hendelser og lever i vanskelige livssituasjoner.

I Norge har om lag 30 000 barn og unge mellom 8 og 18 år foreldre med klart alvorlig rusproblem, mens ytterligere 40 000 barn har foreldre med moderat rusproblem. En ny studie – «Når lyset knapt slipper inn» – basert på ca 750 anonyme chat-logger fra tjenesten BARsnakk.no viser at mange av disse barna ikke blir oppdaget eller får hjelp.

Barna beskriver en hverdag preget av fysisk vold, seksuelle overgrep og mobbing. Forskerne sammenlikner det med å leve i fangenskap. Flere skriver at det hadde vært bedre om de hadde vært døde.

– Dette er svært alvorlig. Disse barna må vite at vi er der for dem, sier helsedirektøren.

Les hele rapporten: Når lyset knapt slipper inn

Oppslagsverk om behandling av eldre med psykisk sykdom

Eldre som trener, har mindre risiko for Alzheimers. Ill.foto: lisafx, istockphoto.
Helsebibliotekets oppslagsverk gir råd for hvordan hjelpe eldre til bedre psykisk helse. Ill.foto: lisafx, istockphoto.

Bruk Helsebibliotekets ressurser og bli bedre til å hjelpe eldre mennesker. 

Helsebiblioteket abonnerer på oppslagsverk, og har også samlet åpent tilgjengelige oppslagsverk slik at det skal bli enkelt for helsepersonell å finne fram.

Generelle oppslagsverk som Up To Date har egne kapitler som handler om geriatri. Demenskapitlene finner du her under nevrologic disease.

BMJ BestPractice har også egne kapitler om geriatri. Der finner du alt fra forstoppelse til demens og overgrep mot eldre.

Eldre mennesker står ofte på mange medisiner, noen ganger flere enn de behøver. Sjekklister for legemidler er derfor viktige. På Helsebiblioteket finner du blant annet NORGEP, START og STOP. Det er også laget en sjekkliste for legemiddelgjennomgang som automatisk søker opp preparatene i Felleskatalogen. Den er basert på ATC-listen og virker slik at ved å klikke på et virkestoff får du opp alle preparatene med samme virkestoff.

Til utredning av demens vil du antakelig trenge skåringsverktøy. Disse er samlet under Psykisk helse -> Alderspsykiatri -> Skåringsverktøy

I 2015 kom Metodebok for sykehjemsleger. Den er utviklet av Bergen kommune og er et gratis oppslagsverk for leger som arbeider i sykehjem. Sykehjemspasienter er en variert gruppe, og den omfatter alt fra relativt friske og unge rehabiliteringspasienter, til folk på korttidsavdeling som ofte skal hjem igjen, og langtidsbeboere med alvorlig somatisk sykdom eller kognitiv svikt. I Metodebok for sykehjemsleger er demens og kognitiv svikt viet stor plass, men hjerte-karsykdommer og infeksjoner er også grundig beskrevet.

 

Aktuelle søkeord: oppslagsverk, eldre, alderspsykiatri, aldring, sykehjemsmedisin, geriatri, demens

Dette er en oppdatert versjon av en artikkel som stod i PsykNytt 12.12.2016.

Cochrane Library: SSRIer kan være nyttige ved sosial angstlidelse

Sosial angst
Konklusjonen om behandling av sosial angst er endret i den nye systematiske oversikten. Ill.foto: Colourbox.

En ny systematisk oversikt vurderer effekten av legemidler i behandlingen av sosial angst hos voksne, og identifiserer faktorer som kan forutsi respons på behandling.

Utvalget ble begrenset til randomiserte, kontrollerte forsøk (RCTer), der legemidler ble sammenliknet med placebo. Ialt 66 studier, med i alt 11597 deltakere, slapp gjennom nåløyet. Evidensen ble vurdert til å være av svært lav til moderat kvalitet.

For endepunktet effekt av behandlingen fant forskerne effekt for SSRIer (selektive serotonin reopptaksinhibitorer) og MAOer (monoaminoksidase-inhibitorer). Disse studiene var av svært lav kvalitet. Også for RIMA-er (reversible inhibitorer av monoaminoksidase) og benzodiazepiner fant forskerne effekt, men også disse studiene var av lav kvalitet.

SSRIer var de eneste legemidlene som ble vist å redusere tilbakefall (middels kvalitet på studiene).

SSRIer gav mer bivirkninger enn placebo, men antallet pasienter som falt ut, var generelt lavt i studiene.

Les mer: Pharmacotherapy for social anxiety disorder (Cochrane Library)

Her er behandlingsanbefalinger for sosial angst i kunnskapsbaserte oppslagsverk på Helsebiblioteket:

Behandling av sosial angstlidelse i BMJ Best Practice

Tilnærming til behandling av sosial angstlidelse i UpToDate

Aktuelle søkeord: Sosial angst, sosial angstlidelse, angstlidelser, agorafobi, fobier, SSRI, legemidler

Hva har helsevesenet lært av meldinger om selvmord hos pasienter i aktiv behandling?

Hender fulle av piller
Overdose med legemidler er en vanlig selvmordsmetode blant kvinner. Ill.foto: Colourbox.

Når meldinger om uønskede hendelser rapporteres til Meldeordningen, blir de samlet, og Helsedirektoratet utarbeider etterhvert et læringsnotat om hendelsene.

Helsedirektoratet har nettopp publisert et læringsnotat om selvmord blant pasienter som er i aktiv psykiatrisk behandling.

I notatet går det fram at Meldeordningen har fått rapport om 58 selvmord og 310 selvmordsforsøk blant innlagte i psykiatrisk helsevern i årene 2015-2016. Blant pasienter på permisjon var det 24 selvmord og 52 selvmordsforsøk.

Overdose av medikamenter var en vanlig metode blant kvinner, men totalt var kvelning (hengning) den vanligste metoden.

Læringsnotatet konkluderer med at fysisk sikring av lokaler, begrenset tilgang på legemidler, retningslinjer for gjennomgang av personlige eiendeler og bedre risikovurdering er nyttige tiltak.

Meldeordningen var tidligere en del av Kunnskapssenteret for helsetjenesten, men er nå flyttet til Helsedirektoratet. Du kan rapportere om uønskede hendelser her: Meld uønsket hendelse.

Les hele notatet: Selvmord og selvmordsforsøk under innleggelse

 

Hva skriver verdens ledende oppslagsverk om ADHD?

Lærevansker forekommer ofte sammen med ADHD. Foto: JBryson, iStockphoto

Kortfattet, relevant og pålitelig: Helsebiblioteket abonnerer på kunnskapsbaserte oppslagsverk som gir råd om hvordan psykiske lidelser bør behandles. Alle i Norge kan bruke oppslagsverkene gratis – les hva de skriver om ADHD.

De omfattende kunnskapskildene BMJ Best Practice og UpToDate kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for faglige oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende.

BMJ Best Practice

BMJ Best Practice har separate kapitler om ADHD hos barn og ADHD hos voksne. BMJ Best Practice skriver om ADHD hos barn at det er et problem med uoppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet. Diagnosen er anerkjent i alle land som bruker WHOs diagnosesystem ICD. Et nøkkelement i definisjonen er at barnet skal ha nedsatt funksjonsevne på to eller flere områder, vanligvis på skolen og hjemme. ADHD kan begrense akademisk, mellommenneskelig og yrkessuksess og kan lede til at man tar mer risiko og er mer utsatt for ulykker.

Ifølge Best Practice forekommer ADHD hos rundt 5 prosent av alle barn mellom 3 og 17 år globalt, men i USA anser man at hele 11 prosent av barn mellom 3 og 17 år har ADHD. Medikamentell behandling, og hvor mange barn som har fått dette, har vært omdiskutert.

ADHD har vært assosiert med andre psykiske lidelser og lav sosioøkonomisk status. Flere gutter enn jenter får diagnosen.

UpToDate

UpToDate har også separate kapitler om ADHD hos barn og ADHD hos voksne.  Dette oppslagsverket har flere kapitler om ADHD og behandlingen av den. Du finner dem greiest ved å søke etter dem.

Les mer:

ADHD hos barn (BMJ Best Practice)

ADHD hos voksne (BMJ Best Practice).

ADHD i UpToDate

Helsebibliotekets sider om ADHD

Helsedirektoratet har kartlagt vold og trusler mot helsepersonell

truende gutt med kniv
Det har vært en økning i rapporterte voldstilfeller i kommunene. Ill.foto: Colourbox.

Omfang av vold og trusler mot helsepersonell og medpasienter, samt hvordan arbeidsgiver ivaretar forebygging, vold og trusler i HMS-arbeidet, har nettopp blitt kartlagt av Helsedirektoratet.

Rapporten beskriver både forholdene i kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Kartleggingen ble utført som en spørreundersøkelse.

Tidligere har SSBs Levekårsundersøkelse vist en økning av vold og trusler mot helsepersonell de siste ti årene. I Helsedirektoratets kartlegging er rapporterte tilfeller av vold og trusler i
helseforetakene lavere enn det som rapporteres i Levekårsundersøkelsen.

En høyere forekomst i befolkningsundersøkelsen enn i kartlegging av meldte avvik er som forventet. I kommunene har rapporterte tilfeller av vold og trusler økt siden 2012. Økningen kan skyldes reell økning i antall hendelser, økning i antall ansatte
eller innbyggere som mottar helse- og omsorgstjenester, samt bedre rapportering eller en
kombinasjon av noen eller alle faktorene. Det har ikke vært mulig å trekke konklusjoner om årsaker.

Det varierer hvor sterkt personalet opplever å ha vært utsatt for vold og trusler. Dette gjør både kartlegging og fortolkning av de rapporterte tilfellene vanskelig. Ulik registreringspraksis gjør det vanskelig å sammenlikne forekomsten av hendelsene. En tydeligere felles forståelse av hva som skal registreres som vold og trusler, og på hvilken måte, er en viktig forutsetning for et nasjonalt sammenlikningsgrunnlag.

Det vil fortsatt være behov for å øke bevisstheten rundt vold og trusler mot helsepersonell samt
å benytte egen og andres erfaringer i det videre arbeid med å forebygge dette. En felles nasjonal forståelse av hva og hvordan vold og trusler mot helsepersonell skal registreres og følges opp, vil kunne bidra til å styrke og harmonisere arbeidet innen dette feltet.

Les mer: Kartlegging av vold mot helsepersonell og medpasienter (Helsedirektoratet)

Aktuell lenke:
Helsebibliotekets sider for voldsrisiko og kriminalitet

Aktuelle søkeord: vold, trusler, helsepersonell, pasienter, medpasienter, kommuner, helseforetak, spesialisthelsetjenesten, DPS

Lett å finne: lover og regler for psykisk helsevern

Skålvekt og dommerklubbe
Alle helseforetak skal gjøre lovverket tilgjengelig for personalet. Foto: jgroup, iStockphoto

Helsebiblioteket har samlet lover og regler for psykisk helsevern på én nettside. Du finner lenke til siden nederst i artikkelen.

Helseforetakene er pålagt å gjøre lov- og regelverk tilgjengelig for helsepersonell, og lovsiden hos Helsebiblioteket skal gjøre det enklere å  imøtekomme dette kravet.

Den viktigste loven for ansatte innen psykisk helsevern er Psykisk helsevernloven. Helsedirektoratet har laget en oversikt med Psykisk helsevernloven og kommentarer. Helsedirektoratet har laget tilsvarende oversikter for Helse- og omsorgstjenesteloven.

Regelsamlingen for psykisk helsevern favner vidt, og Helsebibliotekets side er derfor oppdelt tematisk. Du finner alle lover som gjelder arbeidsforhold, barn, flyktninger og innvandrere, kriminalomsorg, rus, trygd og så videre, samlet. Temaet velger du i rullnedmenyen øverst på siden. For å få opp alle opplysninger Helsebiblioteket har om en lov, klikk på Detaljer-lenken.

Helsebiblioteket har laget en oversikt over regelsamlinger. Hos Helsetilsynet finner du en oversikt over deres tolkningsuttalelser om helse- og omsorgstjenester. Helsetilsynet har også en egen side for regelverk om psykiske lidelser og helsetjenesten.

Helsebibliotekets lovside er delt opp i temaer. Hvis du for eksempel er interessert i Lov om familievernkontorer og andre lover som har med barn og foreldre å gjøre, kan du gå til Barn og unge. Lenkene på lovsiden går til eksterne kilder som Lovdata, Regjeringen.no, NAV, Statens Helsetilsyn, Helsedirektoratet og Regelhjelp.no, så Helsebibliotekets rolle her har kun vært å samle stoffet.

Skulle du savne noe, eller synes noe er overflødig, kan du sende en e-post til nettredaktøren.

Aktuelle lenker:

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 4. mars 2013.

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: