Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Forfatter

Runar Eggen

Er opptatt av helseinformasjon, nett og informasjon generelt. Arbeider til daglig med helseinformasjon.

Oppslagsverket Dynamed gratis tilgjengelig i Norge ut året

skjermdump
Søkefeltet dominerer startbildet i Dynamed.

Det store engelskspråklige medisinske oppslagsverket Dynamed er gratis tilgjengelig for alle med norsk IP-adresse ut året. Dynamed gjør dette i håp om å komme inn på det norske markedet.

Dynamed er en konkurrent til UpToDate og BMJ Best Practice. Oppslagsverket har en omfattende dekning av psykiatri.

Konsist

Dynamed har korte, oversiktlige tekster, så det er ganske raskt å navigere i. Søkefeltet dominerer startsiden.

Søkehjelp

Oppslagsverket gir deg hjelp til å søke riktig. Når du for eksempel begynner å skrive inn depression, får du forslag om depresjon hos barn, hos eldre, alvorlig depresjon, fødselsdepresjon. Dette kan være til hjelp for å finne det du er ute etter raskt. Har du trykket Enter i søkefeltet, får du valg mellom å gå direkte til en artikkel med søkeordene i tittelfeltet eller å gjøre et generelt søk på ordene du har skrevet inn.

Bilder

Dynamed har en masse illustrasjoner. Søker du for eksempel på anxiety disorder, får du se PET-scan-bilder av hjernen til en person med tvangslidelse. Bildene kan være mer nyttige for somatiske sykdommer som hudlidelser eller brannskader, for eksempel.

Legemidler

Dynamed har informasjon om de enkelte legemidlene (virkestoffene), med avsnitt blant annet om dosering for voksne og barn, indikasjoner, kontraindikasjoner og interaksjoner. Søker du for eksempel på SSRI, får du en liste over forskjellige SSRI-er. Preparatnavn finnes for USA, Canada, Storbritannia og Australia.

Skåringsverktøy og kalkulatorer

Dynamed har skåringsverktøy lett tilgjengelig for de enkelte tilstandene. Søker du for eksempel på depression, har du tilgang til flere skåringsverktøy.

Oppslagsverket har generelle medisinske kalkulatorer, statistikkalkulatorer, mattekalkulator og beslutningsstøtteverktøy (beslutningstrær, algoritmer). Som en kuriositet kan nevnes at de også har en amortiseringskalkulator for studielån (hvor mye må man betale tilbake per år eller måned, gitt en viss lånesum og rente).

Blant kalkulatorene finner du også en liste over forkortelser med forklaringer.

Aktuell lenke:

http://www.dynamed.com/

Kalkulatorer i Dynamed

Aktuelle søkeord: oppslagsverk, skåringsverktøy, kalkulatorer, dynamed

 

 

 

McMaster: Svak virkning av psykologiske og edukasjonstiltak i primærhelsetjenesten for å forebygge depresjon

Forebygging av depresjon hos primærlegen har en liten effekt. Ill.foto: AnnettVauteck, iStockphoto

Annals of Family Medicine publiserte nylig en systematisk oversikt med meta-analyse av studier som undersøker forebygging av depresjon i primærhelsetjenesten med psykologiske tiltak eller opplysningstiltak.

Psykologiske tiltak for å forebygge depresjon har blitt vist å være effektive, men foreløpig har ikke tiltak i primærhelsetjenesten vært nok undersøkt. Forskerne ønsket derfor å finne ut om slike tiltak var effektive når levert i primærhelsetjenesten.

Forskerne inkluderte 14 studier med i alt 7365 pasienter i forskjellige aldre, i den systematiske oversikten. Pasientene var ikke deprimerte da forsøket startet. Det ble ikke avdekket noen bias (skjevhet) i utvalg eller publisering. Effekten var større når man sammenliknet med «usual treatment» enn når man sammenliknet med «placebo».

Effekten av tiltakene ble ansett som liten, men likevel statistisk signifikant.

McMaster Plus

Studien ble vurdert både som klinisk relevant og nyhetsverdig av McMaster Plus, en tjeneste som vurderer forskningsartikler. McMaster Plus leveres av det kanadiske McMaster-universitetet. McMaster Plus-nettverket består av rundt 2 000 praktiserende klinikere fra hele verden som plukker ut artikler og vurderer dem ut fra pålitelighet, klinisk relevans og nyhetsverdi. Artiklene plukkes ut fra de mest anerkjente tidsskriftene innen medisin og helsefag, samt fra databasen Cochrane Library. Ved å abonnere på McMaster PLUS får du nyhetene rett i e-postkassen. Du velger selv tema og hvor ofte du vil motta nyheter.

Les hele artikkelen: Effectiveness of Psychological and Educational Interventions to Prevent Depression in Primary Care: A Systematic Review and Meta-Analysis. (Open access, Annals of Family Medicine)

Kodein (Paralgin Forte) og bilkjøring (RELIS)

Samtidig bruk av flere legemidler vil gi innvirkning på kjøreevnen også i lavere doser enn de doser som gir trafikkfare for ett enkelt legemiddel. Ill.foto: Colourbox.

RELIS (Regionale legemiddelinformasjonssentre) har publisert et stort antall spørsmål og svar på legemiddelspørsmål. Nylig fikk de dette spørsmålet:

SPØRSMÅL: En pasient i 30-årene med smerteproblematikk behandles regelmessig med paracetamol/kodein (Paralgin Forte) gjennomsnittlig fire tabletter/dag. Kan hun kjøre bil?

SVAR: I Helsedirektoratets «Veileder ved behandling av førerkortsaker» angis at ved oppstart av behandling med opioider og ved hver doseøkning vil føreretten ikke være oppfylt i minst to uker. Legen har derfor plikt til å gjøre pasienten oppmerksom på dette. Hvis medikamentet brukes over tid i fast døgndose som tilsvarer inntil 300 mg morfinekvivalenter peroralt, og på klar medisinsk indikasjon, vil tilvenning skje slik at førerkortforskriftens helsekrav er oppfylt. Fylkesmennene gir råd og veiledning om helsekravene i førerkortsaker og kan også gi dispensasjon etter søknad i enkelte tilfeller selv om helsekravene ikke er oppfylt.

På grunn av farmakokinetiske forskjeller (primært CYP2D6-polymorfisme) finnes det individuelle forskjeller i ekvipotens mellom kodein og morfin, men normalt forventer man at 18-20 mg kodein tilført peroralt tilsvarer 3-4 mg morfin (2-4). I dette aktuelle tilfellet vil da 30 mg kodein (per tablett) tilsvare omtrent 5 mg morfin, og følgelig 20 mg morfinekvivalenter/døgn. Fast dosering av vanlige doser med paracetamol/kodein vil altså ikke komme opp i doser som overstiger 300 morfinekvivalenter/døgn. Ved behovsforskrivning av beroligende, bedøvende og stimulerende midler kan uheldige effekter relevante for bilkjøring inntre selv ved lave doser, og helsekravene er da ofte ikke oppfylt. Variabel dosering vil i prinsipp bety doseøkninger på de dager man bruker mer enn foregående dag og i så måte vil helsekravene ikke være oppfylt i de neste to uker. I slike tilfeller kan pasienten søke fylkesmannen om dispensasjon og behandlende lege fyller ut en helseattest som følger en slik søknad.

Samtidig bruk av flere legemidler vil gi innvirkning på kjøreevnen også i lavere doser enn de doser som er vurdert å kunne gi trafikkfare for ett enkelt legemiddel. Dispensasjon ved de legemiddeldoser som gir trafikkfare, skal bare gis når det er godtgjort at legemiddelpåvirkningen ikke har uakseptable innvirkninger på kjøreevnen i den aktuelle saken. Særlig ved kombinasjoner av legemidler skal det vises forsiktighet med å gi dispensasjon. Vanligvis må veiledende doser for de legemidlene som er angitt å kunne redusere årvåkenhet eller kjøreevne halveres dersom pasienten bruker to slike legemidler samtidig for å oppfylle helsekravene (1).

Påvirkningsgraden av legemidler er avhengig av blant annet vekt, alder, sykdom, omfanget av legemiddelbruken, om smertestillende behandling står i forhold til smertene som behandles, og andre individuelle forhold. Personer med samme legemiddeldose kan være påvirket i svært ulik grad. Legen bør derfor informere om maksimale døgndoser av legemidler forenlig med bilkjøring til den enkelte pasient (1). Nye helsekrav til førerrett trer i kraft fra 1. juli 2016. Det forventes at de nye helsekravene vil innebære en innstramming i muligheten til å kunne kjøre bil ved bruk av vanedannende legemidler (5).

Vurdering
For opioider (som kodein som omdannes til morfin i kroppen) i fast, relativt lav dosering er det vurdert at man over tid vil ha en tilvenning slik at helsekravene vil være oppfylt, men også dette forutsetter at man ikke samtidig bruker andre legemidler som påvirker kjøreevnen. Slik regelverket er utformet per i dag er det i prinsipp slik at variabel døgndose av opioider kan tolkes som sporadiske doseøkninger, noe som vil medføre at helsekravene kan vurderes som ikke oppfylt i to uker etter hver gang. En generell regel er likevel at det endelige ansvaret for om man bør kjøre bil eller ikke ligger hos pasienten og dersom man opplever at man har redusert årvåkenhet eller kjøreevne skal man ikke kjøre bil. Pasienten kan søke fylkesmannen om dispensasjon med helseattest utstedt av behandlende lege.

Aktuelle lenker:

Søk på bilkjøring i RELIS https://relis.no/sok/#?query=bilkj%C3%B8ring

Kodein og bilkjøring: https://relis.no/sporsmal_og_svar/4-5895?source=relisdb

 

Egen ressursside for deg som arbeider med ADHD

Ill.foto: istockphoto
På Helsebiblioteket kan du finne det du trenger om ADHD. Ill.foto: istockphoto

Klikk deg inn på ADHD-sidene på Helsebiblioteket – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med pasienter som har ADHD. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

ADHD finner du blant annet ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse – Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging

Under skåringsverktøy finner du blant annet:

Helsebiblioteket abonnerer på spesialtidsskrifter som:

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først.

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice har begge egne kapitler om ADHD.

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Hvert av disse underemnene gir deg tilgang til viktige faglige ressurser.

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice har gode artikler om psykiske lidelser og behandlingen av dem. Tidsskriftene JAMA Psychiatry og The Journal of nervous and mental disease bringer siste nytt innen faget. Helsebiblioteket abonnerer dessuten på tidsskriftene til den amerikanske psykologforeningen: PsycARTICLES.

Valbenazin kan hjelpe mot tardiv dyskinesi (American Journal of Psychiatry)

Både lave og høye doser bedret symptomene. Ill.foto: subtik, iStockphoto

American Journal of Psychiatry, som Helsebiblioteket har frikjøpt for alle i Norge, publiserte nylig en fase 3-studie av valbenazin til behandling av tardiv dyskinesi. Artikkelen ble høyt vurdert av McMaster Plus, en tjeneste som vurderer medisinske forskningsartikler.

Tardiv dyskinesi er en persisterende bevegelsesforstyrrelse som induseres av dopamin reseptorblokkere, inklusive antipsykotika.  Valbenazin (NBI-98854) er et nytt, svært selektiv vesikulær monoamin transporter 2-hemmer som har vist lovende resultater i fase 2-studier.

Forskerne gjennomførte et 6 ukers randomisert kontrollert forsøk med 225 deltakere (205 fullførte behandlingen). Deltakerne ble fordelt på 40 mg/dag, 80 mg/dag og placebo. 65 prosent av deltakerne hadde schizofreni eller schizoaffektiv lidelse, og 85,5 prosent var medisinert med antipsykotika.

Både i 40 mg-gruppen og i 80 mg-gruppen var det reduserte dyskinesi-symptomer. Forskerne konkluderte med at valbenazin kan være nyttig for tardiv kinesi. Forsøk over lengre tid er nødvendige for å forstå langtidsvirkningen av valbenazin hos pasienter med tardiv dyskinesi.

Les abstract (PubMed)

Les hele artikkelen: KINECT 3: A Phase 3 Randomized, Double-Blind, Placebo-Controlled Trial of Valbenazine for Tardive Dyskinesia (American Journal of Psychiatry)

Helse og bilkjøring – her er reglene

Å bli fratatt førerkortet kan ha store konsekvenser for enkeltpersonen. Foto: ImageegamI, iStockphoto

Her er viktige kunnskapsressurser om bilkjøring og helse. 

Den nye førerkortveiederen ble gjort gjeldende fra 1.10.2016. Alle som skal søke om førerkort, må fylle ut en egenerklæring om helse på trafikkstasjonen.

Hvis man har en sykdom eller tilstand som kan virke inn på kjøreevnen, må man i tillegg få helseattest fra lege. Dette gjelder blant annet diabetes, hjerte- og karsykdommer, samt søvnforstyrrelser som søvnapné og narkolepsi. Psykiske lidelser som bipolar lidelse og schizofreni vil også kreve helseattest fra lege. Førerkortveilederen gir bestemmelser om hver enkelt sykdom. Førerkortveilederen bygger på bestemmelsene i Førerkortforskriften, som ble endret 1.10.2016. Gangen i søknad om førerkort er gjort rede for i Helsedirektoratets flytskjema for saksgangen.

Rusmidler, sovemidler og doping

Hvor lenge etter at man har tatt bestemte typer legemidler eller rusmidler, må man være forsiktig med å kjøre bil? Oslo Universitetssykehus har lagt ut en oversikt over hvor lenge forskjellige rusmidler fortsatt er i kroppen. Mens promillegrensen for alkohol er ganske velkjent (0,2 promille for bilkjøring), er det ikke så mange som kjenner «promillegrensene» for andre rusmidler. Disse finner du i listen som OUS har lagt ut.

Legemidler

En rekke legemidler kan ha uheldig innvirkning på evnen til å kjøre bil. RELIS (Regionale legemiddelinformasjonssentre) har behandlet mange spørsmål om bilkjøring og legemidler. NHI.no har lagt ut nyttig informasjon om legemidler en tabell over legemidler med innvirkning på evnen til å kjøre bil.

Aktuelle lenker:

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/forerkortveilederen (Førerkortveilederen)

https://helsedirektoratet.no/forerkort (Helsekrav til førerkort)

Aktuelle søkeord: sertifikat, legemidler, narkotika, bilkjøring, førerkort, førerkortvurdering

 

 

Bruk av psykofarmaka fortsetter selv om sykehjemspasienter blir bedre (BMC Geriatrics)

Antipsykotika-behandling bør ikke foregå lengre enn nødvendig. Ill.foto: gizos, iStockphoto

Selv om risiko for bivirkninger av slike legemidler kan være større hos eldre enn hos andre pasientgrupper, fortsetter ofte medisineringen etter at pasientene har vist bedring.

Norske forskere har publisert en artikkel om psykofarmaka-bruk på sykehjem i det anerkjente open access-tidsskriftet BMC Geriatrics.

Metode

1163 beboere på sykehjem ble inkludert i en 72 måneders longitudinell studie med fem vurderinger underveis. Bruk av psykofarmaka, nevropsykiatriske symptomer, alvorlighetsgrad av demens og fysisk helse ble vurdert hver gang.

Funn

Prevalens over tid og vedvarende bruk av antipsykotika, antidepressiva, angstdempende legemidler og sedativer ved to påfølgende målinger var høy både hos beboere med demens og beboere uten demens. Det var en assosiasjon mellom bruk av psykofarmaka ved den første målingen og fortsatt bruk av disse legemidlene. Lengre botid økte sjansene for vedvarende bruk av antipsykotika.

Konklusjon

Psykofarmaka brukes ofte som langtidsbehandling av sykehjemsbeboere, og bruken av disse legemidlene er assosiert med alvorlighetsgraden av nevropsykiatriske symptomer, men ikke med alvorlighetsgraden av demens. Mer oppmerksomhet bør vies til oppfølging av psykofarmakabehandling, og spesielt av langtidsbruk av antipsykotika, siden varigheten av slik behandling bør være så kort som mulig.

Les mer: Persistent use of psychotropic drugs in nursing home residents in Norway

Aktuelle lenker:

Helsebibliotekets sider om alderspsykiatri.

Tidsskrifter om alderspsykiatri (Helsebiblioteket)

Intervju med førsteforfatter av artikkelen i BMC Geriatrics (Gemini.no)

Aktuelle søkeord: psykofarmaka, eldre, demens, sykehjem, legemidler

British Journal of Psychiatry: Skåringsverktøy av liten verdi for å forutsi selvskading

Pasienter og behandlere er bedre til å vurdere risiko enn skåringsverktøyene. Ill.foto: Colourbox.

En studie publisert i British Journal of Psychiatry nylig er kritisk til bruken av skåringsverktøy for å vurdere faren for gjentatt selvskading. Studien vurderes høyt av McMaster Plus, en tjeneste som vurderer forskningsartikler.

Skåringsverktøy brukes ofte i psykiatriske vurderinger etter selvskading. Robust dokumentasjon for verktøyenes diagnostiske verdi har manglet.

Metode

Forskerne studerte i en multisenter prospektiv kohortstudie hvor korrekte verktøyene Manchester Self-Harm Rule, ReACT Self-Harm Rule, SAD PERSONS scale, Modified SAD PERSONS scale og Barratt Impulsiveness Scale var i å forutsi gjentatt selvskading de neste 6 månedene. Skåringsverktøyene ble sammenliknet med pasientenes og behandlernes vurderinger.

Funn

483 episoder med selvskading ble inkludert, og 30 prosent av disse gjentok selvskading i løpet av 6 måneder. Sensitiviteten varierte fra 1 prosent for SAD Persons Scale til 97 prosent for Manchester Self-Harm Rule. Positiv prediktiv verdi rangerte fra 13 prosent for Modified SAD PERSONS Scale til 47 prosent for behandlerens vurdering av risiko.

Konklusjon

Sensitivitet og evne til å forutsi selvskading varierte sterkt, men de fleste testene hadde begrenset brukbarhet og var betydelig mindre presise enn klinikernes og pasientenes vurderinger. Risikoskalaer bør ikke brukes for å vurdere risiko for selvskading.

Les hele artikkelen: Predictive accuracy of risk scales following self-harm: multicentre, prospective cohort study (British Journal of Psychiatry)

Sammendrag i PubMed

Aktuelle søkeord: Skåringsverktøy, screening, selvmordsrisiko, selvskading, selvmordsforebygging, selvmord

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: