Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Forfatter

Runar Eggen

Er opptatt av helseinformasjon, nett og informasjon generelt. Arbeider til daglig med helseinformasjon.

Her finner du skåringsverktøy for angstlidelser

Engstelig mann
Flere tester kan hjelp i å avdekke angstlidelser. Ill.foto: Colourbox.

Det fins en rekke skåringsverktøy for å avdekke eller vurdere angstproblemer. Helsebiblioteket har samlet de testene som er gratis tilgjengelige på norsk.

Her er tester du kan bruke:

Du finner oversikt over alle tilgjengelige tester på Emnebibliotek for psykisk helse.

Det finnes norske vurderinger av egenskaper ved tester som brukes på barn. Disse finner du på www.psyktestbarn.no/

Aktuelle lenker:

Skåringsverktøy for angst

Helsebibliotekets sider om angst

Psyktest Barn

Relevante søkeord: angst, angstlidelser, tester, skåringsverktøy

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Egen fagside for deg som jobber med flyktninger

Ill.foto: jurgenfr, iStockphoto
Flyktninger kan slite med traumer. Ill.foto: jurgenfr, iStockphoto

Klikk deg inn på Flyktninger og innvandrere-sidene på Helsebiblioteket – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser. 

Viktige ressurser på sidene er blant annet:

Råd om hvordan helsepersonell bør forholde seg når flyktningebarn har vært utsatt for vold og overgrep finner du her:

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har utarbeidet retningslinjer for hvordan helsepersonell skal forholde seg til innvandrerkvinner som har blitt utsatt for vold og andre overgrep.

Helsebiblioteket har også lenket opp til en del utenlandske retningslinjer, i hovedsak fra Storbritannia, Sverige og Danmark. Sidene holdes løpende oppdatert.

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy finner du blant annet:

I tillegg finner du noen vanlige generelle verktøy som:

Tidsskrifter

Det finnes flere spesialtidsskrifter om flyktningers og innvandreres psykiske helse og forhold til storsamfunnet, men du vil også kunne finne artikler om dette i generelle psykologi- og psykiatri-tidsskrifter.  Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:
Helsebiblioteket abonnerer på over 30 tidsskrifter fra den amerikanske psykologforeningen APA (PsycARTICLES).

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter.  Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til pediatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverket BMJ Best Practice har ikke stoff spesielt beregnet på psykisk og fysisk helse hos flyktninger, men UpToDate har noe stoff spesielt rettet mot denne gruppen.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: flyktninger, innvandrere, asylsøkere, innvandrerkvinner, omskjæring, psykisk helse, traumer, ptsd, posttraumatisk stresslidelse, vold, overgrep

Dette er en oppdatert versjon av en artikkel som stod i PsykNytt 13.06.2016.

Egen fagside om kjønn, seksualitet og psykisk helse

Sexavhengighet eller bare sterk seksualdrift? Foto: Stockphoto4u, iStockphoto
Helsebiblioteket har sentrale kunnskapskilder innen feltet helse og seksualitet. Foto: Stockphoto4u, iStockphoto

Klikk deg inn på kjønn og seksualitet-sidene under psykisk helse på Helsebiblioteket – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med problematikk rundt kjønn, seksualitet og psykisk helse. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Retningslinjer

På siden for kjønn og seksualitet finner du retningslinjer som Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder. Der vi mangler norske retningslinjer, har vi lenket til engelske retningslinjer. For eksempel:

Dette er noe av det du finner på sidene med retningslinjer innen kjønn og seksualitet.

Oppsummert forskning

Kunnskapssenterets rapport Effekter av seksualterapeutiske intervensjoner for seksuelle problemer går gjennom virkningen av terapi for forskjellige seksuelle problemer hos mange forskjellige pasientgrupper.

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy finner du blant annet:

Tidsskrifter

Det finnes en del spesialtidsskrifter om temaet hos eldre men de kan være litt vanskelige å finne. Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:

AIDS and behavior
Tilgjengelig: 1999-
Forsinkelse: 365 dager

Basic and clinical andrology
Tilgjengelig: 2014-

Journal of men’s studies
Tilgjengelig: 1992-

Journal of reproduction & infertility
Tilgjengelig: 2000-

Psychology of men & masculinity
Tilgjengelig: 2000 –

Psychology of sexual orientation and gender diversity
Tilgjengelig: 2013-

Sexual health
Tilgjengelig: 2014-

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter.  Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til Medisin eller Psykiatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice har begge mye stoff om seksualitet.

Helsebiblioteket

Psykisk helse er naturligvis bare ett aspekt av fagområdet kjønn og seksualitet. For spørsmål knyttet til kvinnehelse, graviditet og fødsel, kan du finne mye godt stoff på Gynekologi og fødsel-sidene. Helsebiblioteket har også egne sider for seksuell helse uavhengig av psykisk helse og fødsel. Her finner du artikler om prevensjon, sex hos eldre, funksjonshemmede og sex, ungdom og sex med mere.

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: seksualitet, seksuell helse, kjønn, sex, homoseksualitet, seksuell orientering, andrologi, gynekologi, reproduksjon, fertilitet, infertilitet, impotens, seksuell dysfunksjon.

Gode råd om behandling av panikkangst og andre angstlidelser

Generalised anxiety disorder is a chronic or relapsing condition characterised by persistent and pervasive worrying and tension. Foto: mattjeacock, iStockphoto
Panikkangst kan være lammende. Ill.foto: mattjeacock, iStockphoto

Helsebiblioteket har samlet retningslinjer for angstlidelser fra Norge, Sverige og Danmark

Panikklidelse kjennetegnes av anfall med angst og hjertebank, pustebesvær, svimmelhet og andre somatiske symptomer. Pasienter kan tolke dette som symptomer på kroppslig sykdom, og oppsøker det somatiske helsevesenet. Rundt 5 prosent av alle kvinner og 2 prosent av alle menn får en gang i løpet av livet panikkangst. Omtrent halvparten av disse har i tillegg agorafobi. Panikkangst debuterer vanligvis mellom 13 og 40 års alder.

Dette ifølge den norske retningslinjen for angstlidelser, som ikke er oppdatert etter 1999. Et av kapitlene handler om panikkangst. Den svenske retningslinjen Behandlingsrekommendation vid depresjon, ångestsyndrom och tvångssyndrom hos barn och vuxna utgitt i 2016 og det danske Referenceprogram for angstlidelser hos voksne fra 2007 har også kapitler om panikkangst. Angstlidelser hos barn og unge er beskrevet i Veileder for barne- og ungdomspsykiatri.

Siden de skandinaviske retningslinjene er såpass gamle, kan det være klokt å sjekke et av oppslagsverkene våre for å finne oppdatert behandling for angst. BMJ Best Practice har et eget kapittel om panikkangst  og andre angstlidelser. Best Practice har også gode kapitler om diagnostikk. Både diagnostikk- og behandlingskapitlene er delt inn trinn-for-trinn. Behandlingskapitlet skiller mellom behandling av angstlidelsen alene og panikkangst med andre lidelser i tillegg. Best Practice er rask og lett å finne fram i og kan være et naturlig førstevalg.

Aktuelle lenker:

Panikkangst hos Best Practice

Helsebibliotekets retningslinjer for angstlidelser

Retningslinjer for angstlidelser hos barn og unge

Psykiatri hos Best Practice

Dette er en revidert utgave av en artikkel som tidligere har stått i PsykNytt 07.10.2013.

Egen ressursside om barn og unges psykiske helse

To fjellklatrere
På Helsebiblioteket kan du få hjelp til arbeidet med barn og unge. Ill.foto: ongap, iStockphoto

Klikk deg inn på Barn og unge-sidene på Helsebiblioteket – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med barn og unge. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Barn og unge finner du blant annet retningslinjer som Veileder i barne- og ungdomspsykiatri. Veilederen inneholder egne kapitler om spesifikke lidelser som blant annet:

Det finnes ikke norske retningslinjer for alle tilstandene, så sidene om barn og unges psykiske helse peker også til utenlandske retningslinjer. Her er noen av dem:

Sidene holdes løpende oppdatert.

En rekke lover regulerer arbeid med barn.

Fagprosedyrer

Helsebiblioteket har publisert en rekke fagprosedyrer for arbeid med barn. Spesielt de prosedyrene som handler om traumer kan være aktuelle for folk som arbeider med psykisk helse.

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy finner du blant annet:

Tidsskrifter

Det finnes mange spesialtidsskrifter om barne- og ungdomspsykologi og -psykiatri,  men de kan være litt vanskelige å finne. Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:
Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter.  Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til pediatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene BMJ Best Practice og UpToDate har begge mye stoff om behandling av barn.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: ungdomspsykiatri, barnepsykologi, familiepsykologi, skolepsykologi, barne- og ungdomspsykiatri, BUP.

Ny viten om diagnostisering og evaluering av autismespektrumforstyrrelser

liten jente med nettbrett
Ett kjennetegn på autismespektrumforstyrrelse er manglende blikkontakt. Ill.foto: Colourbox.

Autismespektrumforstyrrelser (ASD) kan ha mange årsaker, og kan gi betydelig funksjonshemning gjennom hele livet. En systematisk oversikt publisert i BMJ oppsummerer ny viten om diagnostikk og evaluering. Du kan lese artikkelen gratis her.

Den systematisk oversikten beskriver ny viten om tidlige atferdsmessige og biologiske markører. Blant annet har forskerne klart å avdekke tidlige atferdsmønstre hos dem som seinere får diagnosen autismespektrumforstyrrelse.

Hos barn i første leveår fant forskerne et mønster som beskrives som en forløper til autismespektrumfortyrrelser. Mønsteret inkluderte redusert motorisk kontroll, redusert oppmerksomhet, redusert emosjonell kontroll og repetitiv atferd.

I andre leveår fant forskerne redusert reaksjon på navn, fravær innen atferd som krever felles oppmerksomhet, og mindre positive følelser.

Selv om forskerne har fått bedre forståelse for risikofaktorer for ASD, er gjennomsnittsalderen for pasienter når de får diagnosen fortsatt fire til fem år. Metoder for gode vurderinger av pasienter tilgjengelig men metodene er ressurskrevende.

Helsebiblioteket har frikjøpt BMJ, slik at alle i Norge (med norsk IP-adresse) har fri tilgang uten innlogging til dette tidsskriftet.

Les mer: Autism spectrum disorder: advances in diagnosis and evaluation (BMJ)

Relevante søkeord: autismespektrumlidelser, autismespektrumlidelser, autisme, asperger, diagnostisering, diagnostikk, diagnose, biomarkører, atferd, ASD

Her finner du skåringsverktøy for ADHD-utredning

To til fem prosent av alle barn, eller nesten en i hver klasse, har ADHD, ifølge oppslagsverket BMJ Best Practice. Ill.foto: Solphoto, iStockphoto

Helsebiblioteket har samlet fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy, til bruk ved utredning og oppfølging av ADHD. Du finner lenker til verktøyene nederst i denne artikkelen.

Dersom du utreder en pasient for ADHD, kan testene vi har samlet for ADHD-området, være til hjelp. Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene på Helsebibliotekets sider.

Ifølge Legemiddelhåndboka finnes det ingen spesifikke tester som alene kan gi diagnosen ADHD. Diagnosen må bygge på atferdsobservasjon over tid. Det finnes flere intervju- og spørreskjemaer basert på de diagnostiske kriteriene. Oppslagsverket BMJ Best Practice har en grei oversikt over kriterier for å stille diagnosen hos barn og hos voksne.

Verktøyene du kan bruke for pasienter med ADHD omfatter blant annet:

For barn: SNAP-IV (Swanson, Nolan andPelham questionnaire)

For voksne: ASRS VI.I (et selvrapporteringsskjema for voksne), DIVA (intervjuskjema for voksne), WURS (et selvrapporteringsskjema), M.I.N.I plus (et generelt skåringsverktøy som også omfatter ADHD).

Les mer:

Skåringsverktøy for ADHD

Hele Helsebibliotekets samling av skåringsverktøy

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Denne artikkelen er en oppdatert versjon av en tidligere artikkel på PsykNytt publisert 21. september 2015.

Relevante søkeord: ADHD, skåringsverktøy, tester, atferdsforstyrrelser, hyperaktivitet, barn, diagnostikk, utredning

Cochrane Library: Tidlige intensive atferdstiltak ved autisme kan ha effekt

mor med barn gjør gymnastikkøvelser
De som tilbyr atferdstiltak bør søke familiens innspill. Ill.foto: Colourbox.

Cochrane Library har nylig publisert en systematisk oversikt om tidlige, intensive atferdstiltak for barn med autisme. Konklusjonen er at tiltakene kan ha effekt, men forskningen er svak.

Formålet med tidlige, intensive atferdstiltak er å øke funksjonell atferd og ferdigheter, minske alvorlighet av autisme og øke intelligens og kommunikasjonsferdigheter for små barn med autismespektrumforstyrrelser. Formålet med den systematiske oversikten var å vurdere om tiltakene hadde effekt på disse utfallene og hvor stor effekten eventuelt var.

Cochrane Library skriver at det fins svak dokumentasjon for at tidlige, intensive atferdstiltak kan være effektiv behandling for noen barn med autismespektrumforstyrrelser. Styrken på forskninen i denne systematiske oversikten er svak fordi den hovedsakelig kommer fra små studier som ikke har optimalt design. Fordi ikke-randomiserte studier har blitt inkludert, er det stor risiko for bias (skjevhet), og den generelle kvaliteten på evidensen ble vurdert som «lav» eller «veldig lav» ved hjelp av GRADE-systemet. Dette betyr at ytterligere forskning sannsynligvis vil få innvirkning på tilliten til estimatet av effekt og sannsynligvis vil endre estimatet.

I den systematiske oversikten poengterer at tilbydere av tidlige intensive atferdstiltak må være oppmerksomme på dagens dokumentasjon og bruker kliniske retningslinjer for beslutningsprosesser. Tilbydere bør også søke familiens innspill og utnytte tidligere klinisk erfaring, når de gir anbefalinger til foresatte om bruken av tidlige intensive atferdstiltak. Ytterligere studier som bruker strenge forskningsdesign er nødvendig for å få sterkere konklusjoner om effekten av tidlige, intensive atferdstiltak for barn med autismespektrumforstyrrelser.

Les mer: Early intensive behavioral intervention (EIBI) for young children with autism spectrum disorders (Cochrane Library)

Relevante søkeord: autisme, autismespektrumlidelser, barn, småbarn, atferdstiltak, foreldre, asperger

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: