Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Forfatter

Runar Eggen

Er opptatt av helseinformasjon, nett og informasjon generelt. Arbeider til daglig med helseinformasjon.

E-læringskurs i bruk av skåringsverktøyet HoNOS

skjemautfylling lege med pasient
HoNOS er et enkelt skjema å fylle ut og dekker mange problemområder. Ill.foto: Colourbox.

Helse SørØst har utviklet et e-læringskurs i bruk av HoNOS som måleverktøy i psykisk helsevern. Dette e-kurset gjøres nå tilgjengelig for alle helseregioner, helseforetak, kommuner og andre ved de to lenkene nedenfor.

HoNOS (Health of the Nation Outcome Scales) er et skåringsskjema med 12 skalaer for skåring av alvorlighetsgrad innen sentrale problemområder ved psykiske lidelser. Det er et av de mest brukte måleverktøy for rutinemessig bruk ved utredning og behandling for psykiske plager. Her i Norge har det i flere år vært tilgjengelig fra Helsebiblioteket. Det tar noen få minutter å skåre HoNOS når en kjenner pasientens tilstand. E-kurset tar omtrent 45 minutter.

Lenke til HoNOS e-læringskurs for ansatte i helseforetak: HoNOS – Innføring i skåringsverktøy

Lenke til HoNOS e-læringskurs for ansatte i kommuner og for alle andre interesserte: HoNOS hos Kompetansebroen

 

Her finner du pasientinformasjon om traumer, stress og overgrep

bombet motorveibro
Helsebiblioteket har nyttig informasjon for folk som har levd med langvarig frykt for krigshandlinger.  Ill.foto: Runar Eggen

Personer som har vært involvert i, eller vitne til, livstruende eller svært dramatiske hendelser, plages ofte med det etterpå. Selve hendelsene kan være svært forskjellige, fra krigsopplevelser til vold i hjemmet eller seksuelle overgrep. 

Spesielt hvis slike alvorlige påkjenninger har foregått over lengre tid, kan de resultere i posttraumatisk stresslidelse (PTSD), som er en alvorlig angstlidelse. Det finnes behandling for lidelsen.

Helsebiblioteket har en egen side med pasientinformasjon for mennesker som har opplevd traumer og overgrep. Der finner du adresser til flere organisasjoner som arbeider for personer som har opplevd traumer.

På denne siden finner du blant annet pasientbrosjyrer. Helsebiblioteket har oversatt pasientbrosjyrer fra det anerkjente oppslagsverket BMJ Best Practice, og tilpasset dem til norske forhold. Denne pasientinformasjonen bygger på den beste tilgjengelige forskningen. Helsebiblioteket har oversatt en brosjyre om PTSD (posttraumatisk stresslidelse).

Helsebiblioteket har samlet ganske mye informasjon om seksuelle overgrep. På Helsebiblioteket finner du også informasjon til foresatte om traumer hos barn eller overgrep mot barn.

Helsebiblioteket har vært med på å redigere den norske Wikipediaartikkelen om PTSD.

Den offentlige pasientportalen Helsenorge.no inneholder omfattende informasjon om vold og overgrep og hvor man kan få hjelp.

Amerikanske MedlinePlus har informasjon om vold og overgrep på engelsk og spansk. Hvis du leter etter pasientinformasjon på et annet språk, kan du for eksempel gå til den engelske Wikipedia-artikkelen om PTSD og følge på språklenkene i venstremargen. Engelske Wikipedia holder et høyt nivå på medisinske artikler, mens informasjonkvaliteten på andre språk varierer.

PsykNytt har en egen artikkel om pasientinformasjon om psykisk helse på fremmedspråk.

 

Egen ressursside for deg som arbeider med spiseforstyrrelser

jente med anoreksi som ser seg i speilet
På Helsebiblioteket finner du blant annet skåringsverktøy for spiseforstyrrelser. Ill.foto: Colourbox.

Klikk deg inn på Spiseforstyrrelser-sidene på Helsebiblioteket. Her finner du retningslinjer, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med spiseforstyrrelser. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Retningslinjer

Vi lenker til norske retningslinjer, når de finnes. Der vi mangler oppdaterte norske retningslinjer, har vi lenket til engelske, svenske og danske retningslinjer.

Som det framgår over, er den norske retningslinjen temmelig gammel (fra 2000). Både Veileder for barne- og ungdomspsykiatri og den danske retningslinjen for bulimi er mer oppdatert.

Oppsummert forskning

Under Oppsummert forskning finner du systematiske oversikter, først og fremst fra Cochrane Library. Eksempler:

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy-sidene for spiseforstyrrelser finner du blant annet:

Det finnes flere spesialverktøy i listen, men også et generelt verktøy som M.I.N.I. inneholder spørsmål om spiseforstyrrelser.

Tidsskrifter

Oversikten over tidsskrifter om spiseforstyrrelser omfatter ikke så mange titler. På Helsebiblioteket finner du først og fremst Biomed Central-tidsskriftet

Det finnes noen flere spesialtidsskrifter, men de er bare delvis open access. I tillegg vil generelle psykologi- og psykiatri-tidsskrifter ha artikler om spiseforstyrrelser.

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, så gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter. Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til Medisin eller Psykiatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice er begge omfattende, kunnskapsbaserte oppslagsverk. Begge har egne kapitler om spiseforstyrrelser.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: spiseforstyrrelser, anoreksi, anorexia nervosa, bulimi, bulimia nervosa, ortoreksi, anorektisk, anorektiker, bulimisk, bulimiker

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 2016.

Ny metaanalyse om behandling av refraktær tvangslidelse (J Neurol Neurosurg Psychiatry)

grundig håndvask
Tvangsmessig frykt for smitte og overdreven håndvask er vanlige tegn på tvangslidelse. Ill.foto: Colourbox.

Sikkerhet og effekt av nevroablasjon (ABL), sammenliknet med dyp hjernestimulering (DBS) for behandling av refraktær tvangslidelse (behandlingsresistent tvangslidelse) har ikke blitt undersøkt tidligere. Denne studien forsøkte å skape en effekt-modell for å sammenlikne disse behandlingene.

Metoder

Forskerne søkte i EMBASE og PubMed etter engelskspråklige fagfellevurderte artikler om ABL og DBS i januar 2018. Endringer i livskvalitet ble kvantifisert basert på Yale-Brown Obsessive Compulsive Scale (Y-BOCS), og virkningene av komplikasjoner på livskvalitet ble vurdert.

Funn

I 56 studier, med totalt 681 tilfeller (367 ABL og 314 DBS) viste ABL større total nytte enn DBS.

Tolkning

Generelt var nytten av ABL større enn av DBS, og ABL viste en større prosentvis bedring på Y-BOCS-skalaen enn DBS. Disse funnene bidrar til å guide terskelverdier for suksess i framtidige kliniske studier av refraktær tvangslidelse.

Les mer: Comparative effectiveness of neuroablation and deep brain stimulation for treatment-resistant obsessive-compulsive disorder: a meta-analytic study (J Neurol Neurosurg Psychiatry)

Denne artikkelen vurderes som viktig av McMaster-nettverket, som går gjennom de 120 viktigste medisinske tidsskriftene og vurderer dem med hensyn til faglig relevans og nyhetsverdi. Alle i Norge har tilgang til artikkelen i fulltekst, uten innlogging, da Helsebiblioteket har kjøpt nasjonal tilgang til Journal of neurology, neurosurgery and psychiatry.

Relevante søkeord: refraktær obsessiv-kompulsiv lidelse, dyp hjernestimulering, nerveablasjon

 

Egen ressurssamling om forebygging av selvmord og selvskading

Ung mann på veibro.
På Helsebiblioteket finner du nyttig stoff om selvmordsforebygging. Ill.foto: Colourbox

Klikk deg inn på selvmord- og selvskading-sidene på Helsebiblioteket. Her finner du retningslinjer, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som hjelper pasienter med selvmords- og selvskadingsproblematikk. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Retningslinjer

Vi lenker til norske retningslinjer, når de finnes:

Der vi mangler oppdaterte norske retningslinjer, har vi lenket til engelske, svenske og danske retningslinjer.

Oppsummert forskning

Under Oppsummert forskning finner du systematiske oversikter, først og fremst fra Cochrane Library. Eksempler:

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy-sidene for selvmord og selvskading ligger følgende verktøy:

Tidsskrifter

Oversikten over tidsskrifter om selvmord og selvskading omfatter et titalls titler. Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, så gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter. Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til Medisin eller Psykiatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice er begge omfattende, kunnskapsbaserte oppslagsverk.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: selvmord, selvmordsforebygging, selvskading, egenskade, selvskade, forebygging

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som tidligere har stått i PsykNytt 17.10.2016.

Her finner du pasientbrosjyrer om kjønn, seksualitet og psykisk helse

To par føtter i seng
Du kan trygt bruke pasient-brosjyrene fra Helsebiblioteket. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har samlet pasientinformasjon som tematiserer kvinner og menns psykiske og seksuelle helse. Brosjyrene handler om temaer som fødselsdepresjon, seksuelle problemer og overgrep.

Her finner du blant annet brosjyrer om:

Noen av brosjyrene er oversatt og tilpasset pasientbrosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice. Anbefalinger og innhold i denne nettbaserte tjenesten bygger på systematisk innhentet kunnskap fra forskning. Alle oversettelsene ble kvalitetssjekket av fagspesialister.

Ofte vil det være behov for brosjyrer om en sykdom på andre språk enn norsk. En god kilde for dette kan være amerikanske MedlinePlus som utgis av National Library of Medicine.

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Relevante søkeord: seksualitet, kjønn, pasientinformasjon, gutter, jenter

Arytmier av amitriptylin i kombinasjon med escitalopram (RELIS)

mann som har brystsmerter
Kombinasjon av escitalopram og amitriptylin bør unngås, ifølge RELIS. Ill.foto: Colourbox.

SPØRSMÅL: En pasient har brukt 20 mg amitriptylin (Sarotex) om kvelden og 20 mg escitalopram (Cipralex) om morgenen i mange år. I tillegg bruker pasienten 2,5 mg naratriptan (Naramig) 3-4 ganger ukentlig samt daglig inntak av kodeintabletter.

Ved rekvirering oppdages interaksjon mellom amitriptylin og escitalopram med risiko for alvorlige hjerterytmeforstyrrelser. Ved nedtrapping av amitriptylin eller escitalopram blir pasienten suicidal. Spesialisthelsetjenesten er forsøkt uten hell. Hva slags arytmier er det snakk om? Hvor stor er risikoen for at disse arytmiene inntreffer etter mange års bruk av amitriptylin og escitalopram? Finnes det andre alternativer som kombinerer den samlede effekten som pasienten har av escitalopram og amitriptylin uten at pasienten settes i fare for alvorlige arytmier?

SVAR: 

RELIS har tidligere utredet flere lignende spørsmål. Ved oppdatert litteratursøk består svar fra tidligere utredninger og utdrag fra sakene gjengis under:

Som spørsmålsstiller påpeker er det en kjent interaksjon mellom escitalopram og amitriptylin som gir økt risiko for arytmier (1). RELIS har tidligere vurdert samtidig behandling med esitalopram og amitriptylin og konkludert med at kombinasjonen bør unngås. Både escitalopram og amitriptylin kan gi forlengelse av QT-tiden, og escitalopram er kontraindisert ved samtidig bruk av legemidler som er kjent for QT-forlengelse (som amitriptylin) (2). Forlenget QT-tid er forbundet med økt risiko for en form for ventrikkeltakykardi, torsades de pointes, som kan gå over til ventrikkelflimmer og føre til død. Dokumenterte og mulige risikofaktorer for forlenget QT-intervall og utvikling av torsades de pointes ved bruk av legemidler er blant annet bærerskap av gen som gir lang QT-tid syndrom, høy alder, kvinnelig kjønn, kjent hjertesykdom (bradykardi, kardiovaskulær sykdom og hjertesvikt), hypokalemi, hypomagnesemi, hypokalsemi, kombinasjonsbehandling av legemidler som hver for seg gir forlenget QT-tid og høye serumkonsentrasjoner av det aktuelle legemidlet (3).

Den aktuelle pasienten er en kvinne. Ut fra opplysningene som foreligger har ikke pasienten andre kjente risikofaktorer for forlenget QT-tid og arytmier enn bruk av escitalopram og amitriptylin. Legen anbefales å forhøre seg med pasienten om hvorvidt det foreligger tilfeller av plutselig hjertedød i familien og om pasienten har opplevd synkoper, nærsynkoper eller hjerterytmeforstyrrelser (3).

Det er vanskelig å vurdere sannsynligheten for om den aktuelle pasienten vil oppleve forlengelse av QT-tiden etter flere års bruk av amitriptylin og escitalopram. Generelt er bivirkninger mest vanlig ved oppstart av legemidler eller ved doseøkning, men det er heller ikke ukjent at bivirkninger kan oppstå lenge etter oppstart med et legemiddel. Risikoen for bivirkninger vil også øke ved økende alder.

Les mer: Arytmier av amitriptylin i kombinasjon med escitalopram (RELIS)

Egen ressursside for deg som arbeider med psykoterapi

psykolog i samtale med pasient
På Helsebiblioteket finner du verktøy for å vurdere resultatene av samtaleterapi. Ill.foto: Colourbox.

Klikk deg inn på psykoterapi-sidene på Helsebiblioteket! Her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som driver med psykoterapi. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Psykoterapi-sidene har innhold innen områdene kognitiv atferdsterapi, psykodynamisk terapi, familieterapi, interpersonlig terapi og mange andre. Temaene kan være aktuelle for flere yrkesgrupper, fra psykologer og psykiatere til allmennleger og familieterapeuter.

Retningslinjer

Vi lenker til norske retningslinjer når de finnes:

Der det mangler norske retningslinjer, har vi lenket til engelske, svenske og danske retningslinjer.

Oppsummert forskning

Under Oppsummert forskning finner du systematiske oversikter, først og fremst fra Cochrane Library. Eksempler:

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy-sidene for psykoterapi finner du verktøy for vurdering av pasienten før psykoterapi og vurdering av terapien i etterkant. Her er noen eksempler:

Tidsskrifter

Det finnes mange spesialtidsskrifter om psykoterapi. Oversikten over tidsskrifter om psykoterapi omfatter over 20 titler. Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, så gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter. Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til Psykologi, Medisin eller Psykiatri. Helsebiblioteket abonnerer på et stort antall tidsskrifter fra den amerikanske psykologforeningen, APA.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice er begge omfattende, kunnskapsbaserte oppslagsverk som også har relevant innhold innenfor psykoterapi og psykologi.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: psykoterapi, CBT, kognitiv atferdsterapi, samtaleterapi, interpersonlig psykoterapi, hypnoterapi, psykoanalyse, hypnose, gestaltterapi, familierådgiving, skolepsykologi.

Dette er en oppdatert versjon av en artikkel som ble publisert på 26.09.2016

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: