Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

ADHD

ADHD-legemidler og interaksjoner (Relis)

kvinne som studerer
En ny artikkel summerer svarene når 61 leger spurte klinikere om ADHD-midler og interaksjoner. Ill.foto: colourbox

Medarbeidere fra RELIS har nylig publisert en artikkel som belyser interaksjoner knyttet til legemidler brukt i behandling mot ADHD. Vår erfaring er at det hyppig er behov for beslutningsstøtte i klinikken når disse legemidlene kombineres for behandling av ADHD eller komorbide sykdommer eller symptomer.

Kilde: Schjøtt J, Heitmann K et al. Review of Questions Concerning Clinical Drug Interactions in ADHD Treatment From Physicians in Norway. Front Pharmacol 2020; 11.

Spørsmål til RELIS Vest fra de siste 10 årene ble gjennomgått for å identifisere spørsmål-svar-par som omhandlet interaksjoner med ADHD-legemidler. Interaksjonene ble klassifisert med hensyn til alvorlighetsgrad, type/grad av dokumentasjon og anbefalt håndtering i henhold til interaksjonsdatabasen Stockley’s interactions checker (SIC). I tillegg ble rådet fra RELIS sammenlignet med det gitt i SIC.

Totalt 61 spørsmål-svar-par som omhandlet 96 legemiddelkombinasjoner ble inkludert, hvorav 33 potensielle interaksjoner ble identifisert i henhold til SIC. Over 90 % av spørsmålene kom fra spesialister og omhandlet hovedsakelig voksne. Ingen av interaksjonene var kontraindisert og i 75 % av tilfellene var rådet fra RELIS i samsvar med det i SIC. Metylfenidat var det ADHD-legemidlet som oftest var involvert, og interagerende legemiddel var i nærmere 70 % av tilfellene fra ATC-gruppen N.

Hele artikkelen, som inngår i forskningstemaet «Drug Interactions in the Real World», er fritt tilgjengelig på nett.

Les mer: ADHD-legemidler og interaksjoner

Nytt skåringsverktøy på Helsebiblioteket: Weiss-P

På Helsebiblioteket kan du finne det du trenger om ADHD. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har nettopp publisert en norsk oversettelse av skåringsverktøyet Weiss-P. Weiss-verktøyene brukes i vurdering av ADHD-symptomer hos ungdom, og Weiss-P er foreldreversjonen.

Av Runar Eggen

Oversettelsen ble initiert og koordinert av Enhet for fagutvikling, BUP-klinikk, St. Olavs hospital,  med støtte fra Regionalt Fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi, Helse Midt-Norge RHF. Margaret Weiss godkjente den norske oversettelsen 02.06.2016.

Den norske versjonen er validert i en artikkel i Nordic Journal of Psychiatry: Psychometric properties of the Weiss Functional Impairment Rating Scale parent and self-reports ina Norwegian clinical sample of adolescents treated for ADHD

Verktøyet kan brukes fritt i klinisk arbeid. Du finner foreldreverktøyet her: 

WFIRS-P – Weiss Functional Impairment Rating Scale – Foreldrerapport (PDF)

Selvrapporteringsverktøyet finner du her: 

WFIRS-S – Weiss functional impairmaent rating scale – self report (PDF)

Weiss-verktøyene er publisert sammen med andre ADHD-verktøy på Helsebiblioteket.no

Relevante søkeord: ADHD, skåringsverktøy, barn og unge, tenåringer, tester

 

 

 

Oversiktsartikkel om medikamentell behandling av ADHD (NEJM)

skoleelever
Gjennomsnittlig varighet for legemiddelbehandling av barn for ADHD var 136 dager. IIl.foto: Mostphotos.

New England Journal of Medicine publiserte nylig en grundig oversiktsartikkel om behandling av ADHD. Artikkelen beskriver blant annet stor geografisk variasjon. Under følger en oversettelse av første del av artikkelen.

ADHD er en lidelse preget av hyperaktivitet og impulsivitet, av uoppmerksomhet, eller av en kombinasjon av hyperaktivitet, impulsivitet og uoppmerksomhet, som er uforenlig med utviklingsnivå og som svekker den daglige funksjonsevnen. Forstyrrelsen diagnostiseres ofte hos barn. I opptil 70 prosent av barndomstilfellene vedvarer symptomene som fører til funksjonshemning til voksen alder.

Behandling for personer med ADHD kan være medikamentell, psykososial eller begge deler. Medisiner godkjent av amerikanske Food and Drug Administration (FDA) omfatter sentralstimulerende midler (amfetamin og metylfenidat) og ikke-stimulerende midler (atomoksetin, klonidin og guanfacin, de siste to med utvidet frigjøring (extended release)). Stimulerende midler har generelt blitt anbefalt som farmakologisk førstelinjebehandling. Siden rapporten i 1937 om positive effekter av en amfetamin-forbindelse (medikament) på ADHD-symptomer og godkjenningen av metylfenidat av FDA i 1955, har mange studier av farmakoterapi for ADHD blitt publisert. Denne gjennomgangen oppsummerer ny dokumentasjon om legemidler for ADHD som er godkjent av regulerende instanser, men tar ikke for seg hva som er tilrådelig eller ikke ved bruk av disse legemidlene.

En studie som brukte resept-databaser viste geografisk variasjon i utbredelsen av medisinering for ADHD, i 2014 fra 0,39 prosent (i Frankrike) til 5,56 prosent (i USA) blant barn og ungdommer og fra 0,01 prosent (i Hong Kong) til 2,11 prosent (i USA) blant voksne. Utbredelsen av medisinbruk økte fra 2001 til 2015, med en gjennomsnittlig årlig relativ økning fra 2,83 prosent (i USA) til 45,11 prosent (i Canada) blant barn og ungdom og fra 7,94 prosent (i Taiwan) til 75,88 prosent (i Japan) blant voksne. I henhold til databasene som tallene er hentet fra, var medisinbruken ved ADHD betydelig lavere enn den estimerte forekomsten av ADHD i samme periode, bortsett fra i USA og Island.

I en 12-måneders oppfølgingsperiode for ulike studier i en systematisk gjennomgang, var gjennomsnittlig varighet av behandling med sentralstimulerende midler 136 dager hos barn og 230 dager hos voksne. Den høyeste frekvensen av seponering av medisiner ble rapportert hos pasienter som var 15 til 21 år gamle, og årsakene til seponering inkluderte bivirkninger, en opplevelse av manglende effekt, motstand mot å ta medisiner, en beslutning om at behandling ikke var nødvendig, stigma, og problemer med overgangen fra tjenester for barn til tjenester for voksne.

Les hele artikkelen her: Pharmacologic treatment of Attention Deficit–Hyperactivity Disorder (NEJM)

Du kan lese NEJM uten innlogging, da Helsebiblioteket har frikjøpt tidsskriftet for alle i Norge.

Her er hva Legemiddelhåndboken skriver om behandling av ADHD: Hyperkinetiske forstyrrelser (Legemiddelhåndboken)

Relevante søkeord: ADHD, hyperkinetiske forstyrrelser, oppmerksomhetsforstyrrelse, legemidler

Å slutte med legemidler mot ADHD reduserer ikke livskvalitet hos voksne

breakdansende ung gutt
Forekomsten av ADHD er fem til åtte prosent blant barn og unge, mot to til fem prosent blant voksne, i de fleste kulturer. Ill.foto: Colourbox.

Livskvaliteten går ikke sikkert ned hos voksne med ADHD som slutter med legemidler mot lidelsen. Hos barn går livskvaliteten litt ned. Det er konklusjonene i en stor metaanalyse som er fritt tilgjengelig.

Undersøkelsen hadde som mål å sammenligne effekten på livskvalitet hos pasienter med ADHD som enten fortsatte med eller avsluttet medisinering.

Forskerne søkte etter enkeltstudier i de store databasene PubMed, Cochrane Library og Embase-database, for å kunne samle og summere resultatene fra studier med tilstrekkelig kvalitet. De satt igjen med fem studier som målte livskvalitet, og som alle var randomiserte og der en kontrollerte mot placebo. Studiene inkluderte pasienter som hadde respondert positivt på legemidler.

De fant en liten, men statistisk sikker nedgang i livskvaliteten hos barn, men ikke hos voksne. Forskjellene som ble funnet, var på gruppenivå.  Forskerne poengterer at livskvalitet kan brukes til å vurdere om en skal videreføre eller seponere legemidler i individualisert behandling ved ADHD.

Les mer: Effect of Continuing and Discontinuing Medications on Quality of Life After Symptomatic Remission in Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder: A Systematic Review and Meta-Analysis (The Journal of Clinical Psychiatry)

Relevante søkeord: ADHD, legemidler, metylfenidat, seponering, avmedisinering, livskvalitet, meta-analyse, systematisk oversikt

Her finner du skåringsverktøy for ADHD-utredning

Klasserom med elever som rekker opp hånden
Rundt fem prosent av alle barn har ADHD, ifølge oppslagsverket BMJ Best Practice. Ill.foto: Mostphotos.

Helsebiblioteket har samlet fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy, til bruk ved utredning og oppfølging av ADHD. Du finner lenker til verktøyene nederst i denne artikkelen.

Dersom du utreder en pasient for ADHD, kan testene vi har samlet for ADHD-området være til hjelp. Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene på Helsebibliotekets sider.

Ved spørsmål om ADHD skal det gjøres en bred kartlegging av utviklingshistorie, ulike symptomer, funksjonsvansker, belastninger i pasientens liv, somatisk helse, og andre relevante forhold, ifølge Legemiddelhåndboken. Det er altså ingen spesifikke tester som alene kan gi diagnosen ADHD. Diagnosen må bygge på atferdsobservasjon over tid. Det finnes flere intervju- og spørreskjemaer basert på de diagnostiske kriteriene. Oppslagsverket BMJ Best Practice har en grei oversikt over kriterier for å stille diagnosen hos barn og hos voksne. Ifølge BMJ Best Practice har rundt fem prosent av alle barn, eller omtrent en i hver klasse, ADHD.

Verktøyene du kan bruke for pasienter med ADHD omfatter blant annet:

For barn: SNAP-IV (Swanson, Nolan andPelham questionnaire), Kiddie-SADS

For voksne: ASRS VI.I (et selvrapporteringsskjema for voksne), DIVA (intervjuskjema for voksne), WURS (et selvrapporteringsskjema), og M.I.N.I plus (et generelt skåringsverktøy som også omfatter ADHD).

Les mer:

Skåringsverktøy for ADHD

Hele Helsebibliotekets samling av skåringsverktøy

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Denne artikkelen er en oppdatert versjon av en tidligere artikkel på PsykNytt publisert 28.05.2018.

Relevante søkeord: ADHD, skåringsverktøy, tester, atferdsforstyrrelser, hyperaktivitet, barn, diagnostikk, utredning

Teambasert og intensivert utredning av ADHD hos barn og unge (FHI)

kolleger som diskuterer
Det er uvisst om komprimert, teambasert utredning er bedre enn andre utredningsmodeller. Ill.foto: Colourbox

Helsedirektoratet ba oss utarbeide en forenklet kunnskapsoppsummering om teambasert og intensivert ADHD-utredning.

Hovedbudskap: Vi inkluderte tre studier som alle undersøkte erfaringer med utredningsmodeller som ligner på Namsos-modellen, det vil si med intensiverte utredninger utført av team med medlemmer fra ulike yrkesgrupper.

Efron 2010 kartla resultatene av utredningene, og viste at bare 67 % av de som henvises med mistanke om ADHD ender opp med å få en ADHD-diagnose. I tillegg viste studien at mange av barna som fikk ADHD-diagnoser også hadde andre komorbide psykiske lidelser. Forfatterne brukte denne kompleksiteten som argument for at utredningen bør utføres av et team.

Kat 1999 var en pilotstudie som undersøkte de praktiske erfaringene med komprimert utredning i team. Formålet med studien var å evaluere de ulike utredningsaktivitetene for å finne ut hvilke som var nødvendige og hvilke som kunne tas ut.

McGonnell 2009 undersøkte tilfredsheten med utredningsmodellen blant både de ansatte og brukerne av tjenesten. Som brukere definerte de foreldre, allmennpraktiserende leger og lærere. Tilfredsheten med modellen var høy blant både de ansatte og brukerne.   Ingen av studiene sammenlignet utredningsmodellene med andre modeller hvor utredningene ikke ble utført i team, eller hvor utredningene varte over lengre tid. Det var heller ingen av dem som sammenlignet kvaliteten på diagnostikken med ADHD-diagnoser stilt i andre typer utredninger. Det var kun McGonnell 2009 som undersøkte brukertilfredshet.

Som følge av disse manglene, gir studiene ikke grunnlag for å fastslå at komprimerte utredninger i team er å foretrekke fremfor andre utredningsmodeller. Studiene beskriver riktignok mange positive erfaringer med utredningsmodellene, men dette er ikke nok så lenge det ikke er gjort sammenligninger med andre modeller.

Les mer: Teambasert og intensivert utredning av ADHD hos barn og unge (FHI)

Her er retningslinjene for ADHD

Skoleelev som snur seg.
Stadig flere barn får diagnosen ADHD. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har samlet retningslinjer laget for helsepersonell som hjelper folk med ADHD. Lenkene ligger nederst i denne artiklen.

Ifølge oppslagsverket BMJ Best Practice er vanlige problemer for folk med ADHD manglende oppmerksomhet, i tillegg til hyperaktivitet og impulsivitet. ADHD regnes som en kronisk tilstand og debuterer i tidlig barndom, men fortsetter ofte inn i voksen alder.

Ifølge diagnosekriteriene må barnet ha problemer på to eller flere områder, oftest både på skolen og i hjemmet. ADHD kan hindre akademisk, mellommenneskelig og yrkesmessig utvikling, og kan føre til at den som er rammet tar større risiko og er mer utsatt for ulykker.

Retningslinjer er anbefalinger for å hjelpe helsepersonell og pasienter til å ta gode beslutninger i bestemte kliniske situasjoner. Den nasjonale retningslinjen for utredning, behandling og oppfølging av ADHD ble revidert i juni 2018.

Andre retningslinjer: 

Du finner alle disse retningslinjene og flere på www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse/adhd/retningslinjer 

Aktuelle søkeord: retningslinjer, retningslinje, veileder, veiledere, ADHD, Attention deficit hyperactivity disorder, oppmerksomhetsforstyrrelse, hyperaktivitet

Foreldrenes utdanningsnivå påvirker barnas psykiske helse (FHI)

barn og foreldre leser på PC
Høy utdanning hos foreldrene gir gode livsbetingelser for barna. Ill.foto: Colourbox.

Foreldrenes utdanningsnivå kan være en medvirkende årsak til om barna får eller ikke får ADHD-symptomer og/eller problemer på skolen. Trolig er det ikke utdanningsnivået i seg selv som påvirker barna, men livsbetingelsene som utdanningsnivået skaper.

Barn som har foreldre med kort utdanning, vokser opp med livsbetingelser som øker barnas risiko for skoleproblemer og ADHD-symptomer. Det viser en stor studie fra Folkehelseinstituttet.

Barn som har foreldre med kort utdanning, gjør det dårligere på skolen og har oftere symptomer på ADHD og depresjon enn andre barn. Det er kjent kunnskap. I denne nye studien har forskerne prøvd å finne ut hva som er årsaken – kan forskjellen skyldes genetisk sårbarhet eller spesielle miljøfaktorer? Forskerne konkluderer med at foreldrenes utdanningsnivå påvirker barnas ADHD-symptomer og skoleprestasjoner.

– Det er trolig ikke utdanningsnivået i seg selv som påvirker barna, men de sosiale og økonomiske livsbetingelsene som utdanningsnivået skaper, presiserer forsker Fartein Ask Torvik ved Folkehelseinstituttet. Han er førsteforfatter på studien som er publisert i tidsskriftet Journal of Child Psychology and Psychiatry.

Les mer: Foreldrenes utdanningsnivå påvirker barnas psykiske helse (FHI)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: