Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

ADHD

For lettvint å gi ADHD-diagnose til voksne? (rop.no)

Rusmisbruk kan gi ADHD-lignende symptomer. Ill.foto: iStockphoto

95 prosent av pasienter som via screening viste symptomer på ADHD i voksen alder, fikk diagnosen omgjort etter mer grundig utredning, viser ny studie. – Utredere må være årvåkne, sier NKROP-leder Lars Lien.

Av Frøy Lode Wiig

I USA har det vært en markant økning i antall unge voksne, uten ADHD-historikk, som oppsøker helsevesenet med plager som konsentrasjonsvansker, manglende impulskontroll og hyperaktivitet. Flere av pasientene ønsker medikamenter. Økningen i forekomst av ADHD i voksen alder bekreftes av amerikanske befolkningsundersøkelser. Befolkningsstudiene rapporterer at mellom to og ti prosent av befolkningen i USA har en form for ADHD som oppstår i tenårene eller voksen alder (late-onset ADHD), og hvor de aller fleste ikke har hatt noen symptomer på ADHD i barndommen.

«Funnene er stikk i strid med flere tiår med forskning som har betegnet ADHD som en kronisk utviklingsforstyrrelse hvor symptomene oppstår før fylte 12 år,» skriver en gruppe amerikanske forskere i en ny studie publisert i The American Journal of Psychiatry.

Screening ikke bra nok

Forskergruppen påpeker at kohortstudiene som viser høy forekomst av lidelsen, bruker screeninginstrumenter til å påvise ADHD i voksen alder. Befolkningsstudiene vurderer ikke alternative årsaker til symptomene.

I studien Late-Onset ADHD Reconsidered With Comprehensive Repeated Assessments Between Ages 10 and 25 viser den amerikanske forskergruppen at 95 prosent av de som møtte diagnosekravet ved screening, ikke møtte diagnosekravet når man utredet alternative årsaker til symptomene.

Studien viser at den mest vanlige årsaken til de ADHD-lignende symptomene var alvorlig rusmisbruk. Forskerne fant ingenting som tyder på at ADHD kan oppstå i voksen alder hvis pasienten ikke tidligere har hatt omfattende psykisk lidelse.

Risikerer falske positive

«Noen tilfeller av voksen-ADHD kan være reelle,» skriver forskerne. Men de konkluderer med at årsaken til symptomene «som oftest skyldes dobbeltdiagnose eller de kognitive effektene av rusmisbruk.» Forskerne advarer videre mot risikoen for «falske positive» tilfeller av voksen-ADHD. Det vil si at pasientene tester positivt på ADHD-symptomer, men egentlig ikke har lidelsen. «Falske positive» kan lett oppstå hvis man ikke gjør en grundig utredning og evaluering, understreker forskerne.

– Utredere må være årvåkne. Det er svært viktig å utrede grundig i bredde og dybde, sier NKROP-leder Lars Lien.

Han minner om anbefalingene i ROP-retningslinjen, som understreker viktigheten av å kartlegge både rus og psykisk lidelse.

– Å undersøke omfang og konsekvenser av rusmiddelbruk bør være en ryggmargrefleks hos utredere, påpeker Lien.

Les mer: For lettvint å gi adhd-diagnose til voksne (rop.no)

Hva skriver verdens ledende oppslagsverk om ADHD?

Lærevansker forekommer ofte sammen med ADHD. Foto: JBryson, iStockphoto

Kortfattet, relevant og pålitelig: Helsebiblioteket abonnerer på kunnskapsbaserte oppslagsverk som gir råd om hvordan psykiske lidelser bør behandles. Alle i Norge kan bruke oppslagsverkene gratis – les hva de skriver om ADHD.

De omfattende kunnskapskildene BMJ Best Practice og UpToDate kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for faglige oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende.

BMJ Best Practice

BMJ Best Practice har separate kapitler om ADHD hos barn og ADHD hos voksne. BMJ Best Practice skriver om ADHD hos barn at det er et problem med uoppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet. Diagnosen er anerkjent i alle land som bruker WHOs diagnosesystem ICD. Et nøkkelement i definisjonen er at barnet skal ha nedsatt funksjonsevne på to eller flere områder, vanligvis på skolen og hjemme. ADHD kan begrense akademisk, mellommenneskelig og yrkessuksess og kan lede til at man tar mer risiko og er mer utsatt for ulykker.

Ifølge Best Practice forekommer ADHD hos rundt 5 prosent av alle barn mellom 3 og 17 år globalt, men i USA anser man at hele 11 prosent av barn mellom 3 og 17 år har ADHD. Medikamentell behandling, og hvor mange barn som har fått dette, har vært omdiskutert.

ADHD har vært assosiert med andre psykiske lidelser og lav sosioøkonomisk status. Flere gutter enn jenter får diagnosen.

UpToDate

UpToDate har også separate kapitler om ADHD hos barn og ADHD hos voksne.  Dette oppslagsverket har flere kapitler om ADHD og behandlingen av den. Du finner dem greiest ved å søke etter dem.

Les mer:

ADHD hos barn (BMJ Best Practice)

ADHD hos voksne (BMJ Best Practice).

ADHD i UpToDate

Helsebibliotekets sider om ADHD

Her er retningslinjene for utredning og behandling ved ADHD

Skoleelev som snur seg.
ADHD er blitt stadig vanligere. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har samlet retningslinjer laget for helsepersonell som hjelper folk med ADHD. Lenkene ligger nederst i denne artiklen.

Ifølge oppslagsverket BMJ Best Practice er vanlige problemer for folk med ADHD manglende oppmerksomhet, i tillegg til hyperaktivitet og impulsivitet. ADHD regnes som en kronisk tilstand og debuterer i tidlig barndom, men fortsetter ofte inn i voksen alder.

Ifølge diagnosekriteriene må barnet ha problemer på to eller flere områder, oftest både på skolen og i hjemmet. ADHD kan hindre akademisk, mellommenneskelig og yrkesmessig utvikling, og kan føre til at den som er rammet tar større risiko og er mer utsatt for ulykker.

Retningslinjer er anbefalinger for å hjelpe helsepersonell og pasienter til å ta gode beslutninger i bestemte kliniske situasjoner. Den nasjonale retningslinjen for utredning, behandling og oppfølging av ADHD ble revidert i januar 2017.

Andre retningslinjer: 

Aktuelle søkeord: retningslinjer, retningslinje, veileder, veiledere, ADHD, Attention deficit hyperactivity disorder, oppmerksomhetsforstyrrelse, hyperaktivitet

Egen ressursside for deg som arbeider med ADHD

Ill.foto: istockphoto
På Helsebiblioteket kan du finne det du trenger om ADHD. Ill.foto: istockphoto

Klikk deg inn på ADHD-sidene på Helsebiblioteket – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med pasienter som har ADHD. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

ADHD finner du blant annet ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse – Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging

Under skåringsverktøy finner du blant annet:

Helsebiblioteket abonnerer på spesialtidsskrifter som:

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først.

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice har begge egne kapitler om ADHD.

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Hvert av disse underemnene gir deg tilgang til viktige faglige ressurser.

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice har gode artikler om psykiske lidelser og behandlingen av dem. Tidsskriftene JAMA Psychiatry og The Journal of nervous and mental disease bringer siste nytt innen faget. Helsebiblioteket abonnerer dessuten på tidsskriftene til den amerikanske psykologforeningen: PsycARTICLES.

Mest ADHD-legemidler blant desember-barna (FHI)

Mønsteret er det samme for både jenter og gutter. Ill.foto: dzigns, iStockphoto.

Barn født på slutten av året får oftere ADHD-legemidler eller ADHD-diagnose enn barn født tidlig på året – og hyppigst er det blant barna født i oktober-desember. Det viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet.

Forskere ved Folkehelseinstituttet har undersøkt ADHD-diagnoser og bruk av legemidler ved ADHD blant 510 000 norske barn i alderen 6–14 år (født i perioden 1998–2006). Analysene viser at både medisinering og diagnostisering av ADHD er mer utbredt blant barn født på slutten av kalenderåret enn blant barn født tidlig på året.

Sammenhengen med fødselsmåned vedvarte gjennom barndommen og inn i ungdomsårene. I niende klassetrinn fikk 3,6 prosent av guttene født i januar til mars ADHD-legemidler.

– Medisineringen økte med fødselsmåned. Blant niendeklassegutter født i oktober til desember fikk 5,1 prosent slike legemidler, sier Kari Furu, forsker ved Folkehelseinstituttet.

– For jenter fant vi det samme mønsteret. Blant niendeklassejenter født i januar til mars fikk 1,1 prosent ADHD-legemidler, mens blant de som er født i oktober til desember fikk 2,1 prosent slike legemidler. Sannsynligheten for å få ADHD-legemidler eller diagnose var 1,4 ganger høyere for gutter født sent på året enn de født tidlig på året. Tilsvarende tall for jenter var 1,8.

Les mer: Mest ADHD-legemidler blant desember-barna (FHI)

Personlighetsforstyrrelser fanges ikke opp hos tenåringer (Dagens Medisin)

Ill.foto: eyecrave, iStockphoto
Personlighetsforstyrrelser kan fanges opp tidlig. Ill.foto: eyecrave, iStockphoto

– Problemet i dag er at de skrives ut ved 18-årsalder med diagnoser som angst og depresjon. For å kunne gi riktig behandling, er det viktig at vi kaller det for det som det er, sier psykiater Hans Ole Korsgaard.

Av Lisbeth Nilsen 

– Ved å unnlate å gi en diagnose, risikerer vi at de som sliter med slike problemer, ikke får behandling, sier Øyvind Urnes, leder av Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, OUS.

Avdelingsoverlege Hans Ole Korsgaard ved Nic Waals Institutt, Lovisenberg Diakonale Sykehus, har gjennomført en undersøkelse omfatter et utvalg av 153 unge i alderen 14–17 år som var henvist til barne- og ungdomspsykiatrisk (BUP) poliklinikk. Hovedfunnene er publisert i BMC Psychiatry.

Den erfarne psykiateren mener det viktigste kliniske budskapet i studien er at det er mulig å fange opp personlighetsforstyrrelser hos både gutter og jenter tidlig.

Les mer: – Underdiagnostiseres hos tenåringer (Dagens Medisin)

McMaster: Behandling av ADHD kan gi økt risiko for mani

Nytt fra den 9. internasjonale konferansen om bipolar lidelse. Ill.foto: Alina555, iStockphoto
Før man starter behandling for ADHD, bør det vurderes om pasienten kan ha bipolar lidelse. Ill.foto: Alina555, iStockphoto

Opp til 20 prosent av bipolar-pasienter har også en ADHD-diagnose. Spørsmålet er om behandling av ADHD kan lede til maniske episoder?

En nylig publisert studie i American Journal of Psychiatry belyser saken. Forskerne forsøkte å bestemme risikoen for mani assosiert med behandling med metylfenidat (Ritalin, Concerta, Equasym, Medikinet), brukt alene eller sammen med stemningsstabiliserende hos ADHD-pasienter med samtidig bipolar lidelse.

Metode

Forskerne brukte svenske registre der 2307 pasienter ble identifisert. Kohorten ble delt i to grupper: de med og de uten stemningsstabiliserende behandling. Det ble justert for konfunderende faktorer som alvorlighet av sykdommen, genetiske forhold, tidlige miljøforhold med mere.

Funn

Pasienter som bare fikk metylfenidat, hadde en økt risiko for maniske episoder i de første tre månedene etter at behandlingen startet, og i de påfølgende månedene.  Pasienter som fikk stemningsstabiliserende medisiner sammen med metylfenidat, hadde derimot lavere risiko for maniske episoder etter at behandlingen startet.

Konklusjon

Ingen evidens for en positiv assosiering mellom metylfenidat og maniske episoder ble funnet blant pasienter som samtidig fikk stemningsstabiliserende legemidler. Dette er klinisk viktig siden opp til 20 prosent av personer med bipolar lidelse også lider av ADHD, heter det i studien. Siden det er betydelig økt risiko for maniske episoder hos bipolar-pasienter som ikke tar stemningsstabiliserende, er grundig evaluering viktig for å utelukke bipolar lidelse før man starter monoterapi med sentralstimulerende midler.

McMaster Plus

Studien ble vurdert både som klinisk svært relevant og nyhetsverdig av McMaster Plus, en tjeneste som vurderer forskningsartikler. McMaster Plus leveres av det kanadiske McMaster-universitetet. McMaster Plus-nettverket består av rundt 2 000 praktiserende klinikere fra hele verden som plukker ut artikler og vurderer dem ut fra pålitelighet, klinisk relevans og nyhetsverdi. Artiklene plukkes ut fra de mest anerkjente tidsskriftene innen medisin og helsefag, samt fra databasen Cochrane Library. Ved å abonnere på McMaster PLUS får du nyhetene rett i e-postkassen. Du velger selv tema og hvor ofte du vil motta nyheter.

Les sammendrag av artikkelen i PubMed: The Risk of Treatment-Emergent Mania With Methylphenidate in Bipolar Disorder.

 

McMaster: Uviss praktisk nytte av EEG theta/beta-power i ADHD-diagnostikk

Tester erstatter ikke klinisk utredning for ADHD. Ill.foto: NWphotoguy, iStockphoto
Tester erstatter ikke klinisk utredning for ADHD. Ill.foto: NWphotoguy, iStockphoto

McMaster Plus – en tjeneste som plukker ut viktige medisinske artikler – fremhever i november en artikkel i tidsskriftet Neurology som kritiserer bruken av styrkeforholdet mellom theta- og beta-bølger på EEG i utredning av  ADHD.

Forskerne ønsket å evaluere evidensen for at styrkeforholdet mellom theta og beta-bølger skulle diagnostistere eller være til hjelp i diagnostikk av ADHD.

Forskerne identifiserte relevante studier og klassifiserte dem ved hjelp av American Academy of Neurology Criteria. Vurdering av styrkeforholdet mellom theta-  og beta-bølger på EEG, og styrken til betabølger i frontallappen, diagnostiserte korrekt 166 av 185 deltakere i to studier. Begge studiene evaluerte styrkeforholdet mellom theta- og beta-bølger på EEG og styrken til betabølger i frontallappen ved mistenkt ADHD eller syndromer som vanligvis inkluderes i en ADHD differensialdiagnose.

Konklusjon

Det er uvisst om en kombinasjon av standard klinisk undersøkelse og EEG theta/beta power ratio øker diagnostisk sikkerhet, sammenliknet med klinisk undersøkelse alene.

Anbefalinger

Klinikere bør informere pasienter med mistenkt ADHD og deres familier om at kombinasjonen EEG theta/beta power ratio og frontal beta power ikke bør erstatte en
en standard klinisk evaluering. Det er fare for betydelig skade på pasienter ved en overdiagnostisering av ADHD.

Klinikere bør informere pasienter med mistenkt ADHD og deres familier om at EEG theta/beta power ratio ikke bør brukes for å bekrefte en ADHD-diagnose eller for å støtte videre testing etter en klinisk evaluering, med mindre videre testing skjer i forskningssammenheng.

McMaster

Studien skårer høyt både på nyhetsverdi og relevans hos McMaster Plus, en tjeneste levert av det kanadiske McMaster-universitetet. McMaster Plus-nettverket består av rundt 2 000 praktiserende klinikere fra hele verden som plukker ut artikler og vurderer dem ut fra pålitelighet, klinisk relevans og nyhetsverdi. Artiklene plukkes ut fra de mest anerkjente tidsskriftene innen medisin og helsefag, samt fra databasen Cochrane Library. Ved å abonnere på McMaster PLUS får du nyhetene rett i e-postkassen. Du velger selv tema og hvor ofte du vil motta nyheter.

Les hele artikkelen her: Practice advisory: The utility of EEG theta/beta power ratio in ADHD diagnosis

Les sammendrag hos PubMed 

Beta- og theta-bølger forklart i Wikipedia

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: