Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

ADHD

En tredjedel av LAR-brukere har ADHD (ROP.no)

Narkoman kvinne som varmer narkotika på toalett.
Ruspasienter med ADHD fikk en dårligere livssituasjon etter å ha gått inn i LAR. Ill.foto: Colourbox.

En ny norsk studie bekrefter at mange LAR-pasienter har ADHD, og at det ikke går så bra med denne gruppa i behandling.

Av Sissel Drag

– Vi visste fra før at ADHD forekommer ofte blant personer med rusavhengighet, men det var en overraskelse for oss å se hvor dårlig det går med denne pasientgruppa i LAR-behandling, sier seniorforsker ved NROP, Jørgen Bramness.

Bramness er del av forskergruppa som står bak studien «Attention Deficit Hyperactivity Disorder Symptoms are Common in Patients in Opioid Maintenance Treatment», som ble publisert i tidsskriftet European Addiction Research tidligere i år. Seniorforskeren forteller at kartlegging av ADHD blant brukere av legemiddelassistert rusbehandling er gjort i blant annet USA. Han er godt fornøyd med at dette nå er dokumentert også i Norge.

Studiens metode

Forfatterne intervjuet 175 personer i LAR-behandling i to runder i årene mellom 2012 og 2016. Deltakerne rapporterte selv om symptomer på ADHD ved hjelp av ASRS-skjemaet (Adult ADHD Self-Report Scale). Psykiske plager ble målt ved hjelp av kartleggingsverktøyet GSI (General Symptom Index) som måler angst og depressive symptomer.  ADHD hos en tredjedel I alt 33 prosent av deltakerne skåret positivt for ADHD. Deltakerne som skåret høyt var yngre enn de som skåret lavt for ADHD-symptomer. Høye skår på ASRS-skjemaet var forbundet med tyngre rusbruk og flere psykiske plager.   «Funnene våre framhever behovet for et mer systematisk fokus på ADHD blant LAR-pasienter for å kunne legge opp behandlingen på en hensiktsmessig måte», skriver forfatterne i konklusjonen.  Deltakerne som skåret positivt for ADHD, oppga at livssituasjonen deres ble verre da de gikk inn i LAR. De opplevde at de ikke fikk det nødvendige tilbudet om tiltak til å håndtere ADHD-lidelsen.  Bramness vil på ingen måte si at LAR er grunnen til at det går dårlig med brukergruppa, men tror rapportene kan tyde på at det ikke tas ekstra hensyn til diagnosen når de kommer inn i LAR. Blant annet kunne man vurdere medikamentell behandling av ADHD-lidelsen.

Les mer: En tredjedel av LAR-brukere har ADHD (ROP.no)

Her finner du skåringsverktøy for ADHD-utredning

To til fem prosent av alle barn, eller nesten en i hver klasse, har ADHD, ifølge oppslagsverket BMJ Best Practice. Ill.foto: Solphoto, iStockphoto

Helsebiblioteket har samlet fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy, til bruk ved utredning og oppfølging av ADHD. Du finner lenker til verktøyene nederst i denne artikkelen.

Dersom du utreder en pasient for ADHD, kan testene vi har samlet for ADHD-området, være til hjelp. Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene på Helsebibliotekets sider.

Ifølge Legemiddelhåndboka finnes det ingen spesifikke tester som alene kan gi diagnosen ADHD. Diagnosen må bygge på atferdsobservasjon over tid. Det finnes flere intervju- og spørreskjemaer basert på de diagnostiske kriteriene. Oppslagsverket BMJ Best Practice har en grei oversikt over kriterier for å stille diagnosen hos barn og hos voksne.

Verktøyene du kan bruke for pasienter med ADHD omfatter blant annet:

For barn: SNAP-IV (Swanson, Nolan andPelham questionnaire)

For voksne: ASRS VI.I (et selvrapporteringsskjema for voksne), DIVA (intervjuskjema for voksne), WURS (et selvrapporteringsskjema), M.I.N.I plus (et generelt skåringsverktøy som også omfatter ADHD).

Les mer:

Skåringsverktøy for ADHD

Hele Helsebibliotekets samling av skåringsverktøy

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Denne artikkelen er en oppdatert versjon av en tidligere artikkel på PsykNytt publisert 21. september 2015.

Relevante søkeord: ADHD, skåringsverktøy, tester, atferdsforstyrrelser, hyperaktivitet, barn, diagnostikk, utredning

Egne fagsider for deg som arbeider med ADHD

Ill.foto: istockphoto
På Helsebiblioteket kan du finne det du trenger om ADHD. Ill.foto: istockphoto

Klikk deg inn på ADHD-sidene på Helsebiblioteket – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med pasienter som har ADHD. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

ADHD finner du blant annet ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse – Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging

Under skåringsverktøy finner du blant annet:

Helsebiblioteket abonnerer på spesialtidsskrifter som:

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først.

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice har begge egne kapitler om ADHD.

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet. Hvert av disse underemnene gir deg tilgang til viktige faglige ressurser.

Relevante søkeord: ADHD, oppmerksomhetsforstyrrelser, atferdsforstyrrelser

Dette er en revidert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 02.05.2016.

Ny viten om sammenhengen mellom ADHD og ruslidelser (ROP)

deprimert kvinne med whiskyflaske
Det ser ut til å være en genetisk sammenheng mellom ADHD og ruslidelser. Ill.foto: Colourbox

En ny omfattende studie kaster mer lys over hvordan rus og ADHD henger sammen genetisk.
– Oppklarende funn, mener NKROPs seniorforsker Jørgen Bramness.

Av Sissel Drag

«Den gjensidige påvirkningen mellom ADHD og rusmisbruk ser ut til å komme av sterke genetiske lenker mellom de to lidelsene». Slik oppsummerer forfatterne funnene i studien «Examining the association between attention deficit hyperactivity disorder and substance use disorders: A familial risk analysis».

Studien er en omfattende arvelighetsundersøkelse der forskerne har undersøkt risikoen for ruslidelser hos slektninger av personer med ADHD.

Funnene

Studien omfattet 404 gutter og jenter i alderen 6 til 17 år, hvorav 208 hadde ADHD og 196 utgjorde kontrollgruppa, og deres 1336 søsken. Analysen viste at ruslidelser hos barnet med en ADHD-diagnose økte risikoen for ruslidelser hos søsknene, uansett om søsknene hadde ADHD eller ikke. Forskerne fant også at selv om familiemedlemmet med ADHD ikke hadde en ruslidelse, hadde søsknene likevel økt risiko for ruslidelser. I tillegg viste analysen at kjønnet til barnet med ADHD ikke spilte noen rolle når det gjaldt sammenhengen mellom rus og ADHD innen familien.

Les mer: Ny viten om sammenhengen mellom ADHD og ruslidelser (ROP)

Tiltak ved kortvarig effekt av sentralstimulerende medikamenter (Relis.no)

Skoleelev som snur seg.
Mange barn medisineres for ADHD, og RELIS får mange spørsmål om dette. Ill.foto: Colourbox.

RELIS har den siste tiden fått flere spørsmål angående bruk av metylfenidat og lisdeksamfetamin mot ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse hos både barn og voksne, der effekten av medikamentene har vært god, men har avtatt flere timer før forventet.

Spørsmålene har omhandlet forslag til laboratorieprøver og/eller aktuelle medikamentelle tiltak i slike situasjoner. Teksten under er ment som en oppsummering av de råd RELIS har gitt rundt denne problemstillingen.

Behandling av ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse

I den nasjonale faglige retningslinjen for behandling av ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse er det oppgitt at dersom det er indikasjon for utprøving av legemiddelbehandling ved ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse, bør sentralstimulerende legemidler være førstevalget, med mindre ulike forhold tilsier utprøving med annet legemiddel. Ved en klar bedring av symptomer og funksjoner i hverdagen anbefales fortsatt behandling med sentralstimulerende legemidler etter utprøvingsperioden. Ved bivirkninger og/eller manglende nytte seponeres behandlingen og andre behandlingsalternativer vurderes. Av sentralstimulerende medikamenter finnes legemidler inneholdende virkestoffet metylfenidat og ulike amfetamin-preparater.

Teksten under baserer seg på spørsmål RELIS har mottatt som gjelder lisdeksamfetamin og metylfenidat, og det er derfor hovedsakelig disse medikamentene som omtales. Det finnes imidlertid også annen aktuell medikamentell behandling mot ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse, som ikke nevnes her. Det er kun Ritalin (metylfenidat) kapsler som er forhåndsgodkjent til bruk hos voksne med ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse i Norge, men i praksis brukes de fleste av de nevnte sentralstimulerende medikamentene i ulik grad hos både voksne og barn.

Metylfenidat

Metylfenidat finnes både som vanlige tabletter, kapsler med modifisert frisetting og depottabletter. Ved bruk av korttidsvirkende metylfenidat (Ritalin tabletter) oppnås maksimal plasmakonsentrasjon etter ca. 1-2 timer, og virketiden er på 3-4 timer. Ritalin kapsler med modifisert frisetting er bygget opp slik at det hurtigvirkende granulatet oppløses raskt og gir en initial maksimal plasmakonsentrasjon innen 1-2 timer. Det modifiserte granulatet løses opp etter noen timer og gir en ny topp i plasmakonsentrasjon 5-7 timer etter administrering. Virketiden for disse kapslene er 6-8 timer. Et annet depotpreparat av metylfenidat (Concerta) har antatt effekt som varer i inntil 12 timer. Det finnes også flere andre varianter av de ulike formuleringene av metylfenidat fra forskjellige produsenter. For å få den forventede virketiden av depotpreparatene, må medikamentene tas som anbefalt. En eventuell knusing eller tygging av depottablettene kan teoretisk føre til at en større andel av legemiddelet absorberes på kortere tid.

Les mer: Tiltak ved kortvarig effekt av sentralstimulerende medikamenter

AD/HD-medisinering – svakt vitenskapelig grunnlag (Tidsskrift for Den norske legeforening)

barn som skjærer grimaser
Medisineringen har økt kraftig, men det er stor usikkerhet rundt den langvarige effekten. Ill.foto: NWphotoguy, iStockphoto

Nye kunnskapsoppsummeringer viser over tid tynt kunnskapsgrunnlag for bruk av metylfenidat og amfetaminer i behandlingen av barn og unge med diagnosen AD/HD. Det bør få konsekvenser for helsetjenestens oppfølging og forståelse av disse pasientene.

Av Henrik Vogt og Charlotte Lunde

De siste tre tiårene er det internasjonalt skjedd en omdiskutert, sterk økning av diagnostisering og medisinering av AD/HD (hyperkinetisk forstyrrelse, attention deficit/hyperactivity disorder). Økningen tiltok i Norge i 1990-årene. Antallet barn og unge under 19 år som fikk AD/HD-medisiner her i landet økte videre fra 9 263 i 2004 til 18 681 i 2016. Av disse brukte 16 662 amfetaminderivatet metylfenidat (Ritalin, Concerta m.fl.).

Denne økningen kan ikke forstås uten en underliggende sterk tro på farmakologisk intervensjon som effektivt tiltak. Nye publikasjoner tydeliggjør imidlertid at dokumentasjonen for behandlingseffekten er svak, spesielt når det gjelder langtidsbehandling.

Les mer: AD/HD-medisinering – svakt vitenskapelig grunnlag (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Tidsskrifter for deg som er interessert i ADHD

Bilde: Skolegutt kaster papirfly mot læreren.
Ikke alle barn finner seg like godt til rette på skolen. Ill.foto: JBryson, iStockphoto

Helsebiblioteket har en rekke tidsskrifter som kan være aktuelle for deg som arbeider med ADHD hos barn og voksne. Flere av dem er blant de internasjonalt mest anerkjente publikasjonene.

Hos den amerikanske psykologforeningen APA abonnerer vi på:

Fra andre leverandører har vi:

Du må være logget inn på Helsebiblioteket for å lese disse tidsskriftene. Er du på jobben, blir du sannsynligvis gjenkjent på IP-adressse og slipper å logge inn.

Aktuelle lenker:

Helsebibliotekets tidsskrifter om psykisk helse

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Bruk av sentralstimulerende medikamenter til rusavhengige med ADHD (relis.no)

Marihuanarøyking
Det er uklart om sentralstimulerende midler bør gis for ADHD hos rusavhengige, ifølge RELIS. Ill.foto: Cabezonication, istockphoto.

Relis har nylig fått spørsmål om bruk av sentralstimulerende legemidler til rusavhengige pasienter med ADHD. Kan denne pasientgruppen behandles med sentralstimulerende legemidler eller ikke?

Det er mye som ikke er avklart når det gjelder behandling av pasienter med ADHD som også bruker rusmidler («persons with substance use disorder»). I utgangspunktet bør disse pasientene ikke behandles med sentralstimulerende legemidler, blant annet fordi flere av dem har et misbrukspotensiale og er uheldige å bruke i kombinasjon med annet misbruk. Selv om atomoksetin er foretrukket førstevalg til denne pasientgruppen, behandles likevel flere av pasientene med sentralstimulerende medikamenter. Ofte er dette fordi andre gode alternativer ikke foreligger. Ved bruk av sentralstimulerende midler bør hjertefunksjonen monitoreres jevnlig, dette er spesielt viktig der det i tillegg foreligger sidemisbruk med andre stoffer som kan påvirke hjertet.

Les hele artikkelen her: Bruk av sentralstimulerende medikamenter til rusavhengige med ADHD (relis.no)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: