Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

ADHD

Nye anbefalinger ved serumkonsentrasjonsmålinger av sentralstimulerende legemidler (Tidsskrift for Den norske legeforening)

kvinne som studerer
Det har vært store forskjeller i referanseområdene for sentralstimulerende midler i behandlingen av ADHD. Ill.foto: colourbox

Sentralstimulerende legemidler brukes i økende grad innen behandling av ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse i Norge. Måling av serumkonsentrasjonen kan være aktuelt for å evaluere terapieffekter, etterlevelse og eventuelt misbruk.

Av Joachim Frost, Jean-Paul Bernard, Erik Sveberg Dietrichs, Kari Kjeldstadli, Bettina Riedel, Ragnhild Bergene Skråstad, Merete Vevelstad, Arne Helland

Det er nå kommet nye nasjonale referanseområder for de hyppigst brukte ADHD-midlene. Terapeutisk legemiddelmonitorering benyttes som beslutningsstøtte for dosering av en rekke legemidler. Ulike analyselaboratorier i Norge opererer tidvis med forskjellige referanseområder for legemidlers konsentrasjonsnivå. Innen gruppene sentralstimulerende legemidler/ADHD-midler har det vært store forskjeller i og uklart grunnlag for referanseområdene.

Norsk forening for klinisk farmakologi lanserte i februar 2015 Farmakologiportalen som en felles nasjonal nettportal for farmakologiske og toksikologiske analyser. Laboratoriene som er representert i portalen, bør bruke de samme referanseområdene. En slik harmonisering sikrer en mer entydig og faglig kvalitetssikret tilbakemelding til rekvirentene, uavhengig av hvor analysen er utført. Felles nasjonale referanseområder er så langt blitt etablert for antiepileptika, antikoagulantia, benzodiazepiner, z-hypnotika og opioider (2–4). I 2017 opprettet Norsk forening for klinisk farmakologi en arbeidsgruppe som skulle utarbeide forslag til felles referanseområder for de hyppigst brukte sentralstimulerende legemidlene ved behandling av ADHD, det vil si metylfenidat, amfetamin og atomoksetin. Arbeidsgruppen har nå ferdigstilt sin sluttrapport.

Les mer: Nye anbefalinger ved serumkonsentrasjonsmålinger av sentralstimulerende legemidler (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Meir tid på sosiale medium gav litt meir depresjon, åtferdsproblem og drikking (FHI)

tenåringer som tar selfie
Det er liten samanheng mellom bruk av sosiale media og psykiske problem. Ill.foto: Colourbox.

Dersom vanleg norsk ungdom aukar bruken av sosiale medium med tre timar per dag, vil det berre føre til ein liten auke i depresjon, åtferdsproblem og alkoholbruk. Det viser ein studie frå Folkehelseinstituttet.  

– Funna våre tilseier at foreldre i liten grad treng å bekymre seg for at ungdommane deira vil bli deprimerte av å bruke sosiale medium, seier Geir Scott Brunborg, forskar ved Folkehelseinstituttet.

– Ein kunne tenke seg at ungdom vart deprimerte av å samanlikne seg med andre på sosiale medium. Eller vart deprimerte av for lite kontakt med venner ansikt-til-ansikt. Men studien vår fann at samanhengen var svak, seier Brunborg.

Les meir: Meir tid på sosiale medium gav litt meir depresjon, åtferdsproblem og drikking (FHI)

Les gratis: Helsebibliotekets tidsskrifter om ADHD

breakdansende ung gutt
Fysisk aktivitet blir diskutert som en mulig hjelp for folk med ADHD. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har en rekke tidsskrifter som kan være aktuelle for deg som arbeider med ADHD hos barn og voksne. Flere av dem er blant de internasjonalt mest anerkjente publikasjonene.

Hos den amerikanske psykologforeningen APA abonnerer vi på:

Fra andre leverandører har vi:

Du må være logget inn på Helsebiblioteket for å lese disse tidsskriftene. Er du på jobben, blir du sannsynligvis gjenkjent på IP-adresse og slipper å logge inn.

Aktuelle lenker:

Helsebibliotekets tidsskrifter om psykisk helse

Relevante søkeord: Helsebiblioteket, ADHD, tidsskrifter

 

Egne ressurssider for deg som arbeider med ADHD

På Helsebiblioteket kan du finne det du trenger om ADHD. Ill.foto: Colourbox.

Klikk deg inn på ADHD-sidene på Helsebiblioteket – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med pasienter som har ADHD. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

ADHD finner du blant annet ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse – Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging

Under skåringsverktøy finner du blant annet:

Helsebiblioteket abonnerer på spesialtidsskrifter som:

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først.

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice har begge egne kapitler om ADHD. BMJ Best Practice har delt inn i ADHD hos barn og ADHD hos voksne.

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet. Hvert av disse underemnene gir deg tilgang til viktige faglige ressurser.

Relevante søkeord: ADHD, oppmerksomhetsforstyrrelser, atferdsforstyrrelser

Dette er en revidert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 16.04.2018.

Metylfenidat og alkohol (RELIS)

Tenåringer som drikker alkohol
Alkohol er ikke kontraindisert ved samtidig bruk av metylfenidat, men generelt måtehold er anbefalt. Ill.foto: Colourbox.

SPØRSMÅL: Henvendelse fra en helsesøster vedrørende bruk av metylfenidat (Equasym depot) og alkoholinntak. Det gjelder en gutt i øvre tenårene som bruker metylfenidat mot ADHD og som ønsker å kunne drikke alkohol på en kommende fest. Han vurderer å pause behandlingen noen dager før og under helgen.

SVAR: Equasym depot inneholder metylfenidat og har en depoteffekt. Det er vanlig å ta legemidlet en gang på morgenen. Mye av virkestoffet vil være ute av kroppen til kvelden, men det kan ta flere dager før alt er ute (1). Kombinasjonen metylfenidat og alkohol gjelder sikkert flere ungdommer, med ulike utfordringer både med sin ADHD og alkoholforbruk. Det er ikke lett å si noe som kan gjelde alle. Alkohol er ikke kontraindisert ved samtidig bruk av metylfenidat, men generelt måtehold er anbefalt (2, 3). Noen er vant ved medikamentpauser i sin behandling av ADHD, mens andre vil få store utfordringer av å pause ADHD-behandlingen og eventuelt kan dette potensere risikoadferd relatert til alkoholinntak. Det må vurderes individuelt. RELIS har tidligere fått flere henvendelser om å kombinere metylfenidat med alkohol. Spørsmålsstiller fikk tilsendt noen lenker til tidligere utredninger. Forskningen gjelder fremfor alt høye doser sentralstimulerende midler og alkohol. Risikoer som trekkes frem er fare for skadelige kardiovaskulære effekter og forsterkede CNS-effekter (2 ,3). Vi er ikke kjent med forskning med fokus på ungdommers behov. Spørsmålsstiller ble oppfordret til å henvende seg igjen ved behov for mer informasjon.

Les mer: Metylfenidat og alkohol

Dato for henvendelse: 15.02.2019 RELIS database 2019; spm.nr. 13110, RELIS Vest

Valg av metylfenidat-formulering til voksen med ADHD (RELIS)

apoteker leverer ut medisiner
Det er bare metylfenidat med modifisert frisetting som er godkjent for bruk hos voksne med ADHD. Ill.foto: Colourbox.

SPØRSMÅL: En pasient som ble diagnostisert med ADHD i voksen alder har i flere år blitt behandlet med Ritalin (metylfenidat) tabletter. Dosen er 20 mg morgen og 30 mg formiddag, og noen ganger 20 mg på ettermiddagen ved spesielle behov.

Fastlegen har lest at tabletter bare er beregnet for behandling av ADHD hos barn, mens kapsler med modifisert frisetting anbefales ved behandling av voksne. Stemmer dette? Hvis pasienten bør bytte, hvordan bør behandlingsregimet bli?

SVAR: Vurdering

For voksne er det bare metylfenidat med modifisert frisetting som er godkjent for bruk hos voksne med ADHD. Bruk av tabletter til voksne er utenfor godkjent indikasjon (off-label), og krever spesiell begrunnelse. Ved overgang fra tabletter erstattes døgndosen med samme kapseldose (i mg) tatt en gang daglig. Hos denne pasienten tilsvarer dette å bytte direkte til 50 mg om morgenen.

Bakgrunn

Metylfenidat tabletter er ikke godkjent for bruk hos voksne med ADHD, mens Ritalin kapsler med modifisert frisetting er indisert til behandling av ADHD hos voksne som del av et omfattende behandlingsprogram. I preparatomtalen (SPC) for kapsler er det henvisninger til flere kliniske studier som underbygger bruken av metylfenidat med modifisert frisetting hos voksne. For Concerta, en depotformulering av metylfenidat, er det ikke anbafalt oppstart hos voksne på grunn av manglende dokumentasjon på sikkerhet og effekt.

Bruk av metylfenidat-tabletter til voksne er med andre ord utenfor godkjent indikasjon (off-label). Dette innebærer at forskriver påtar seg et særlig ansvar, inkludert å informere pasienten om at behandlingen formelt sett ikke er godkjent. Slik bruk er tillatt, og dersom det vurderes som forsvarlig og mest hensiktsmessig, kan behandlingen fortsette.

Les mer: Valg av metylfenidat-formulering til voksen med ADHD (RELIS)

RELIS database 2018; spm.nr. 10459

Diagnostikk av hyperkinetisk forstyrrelse hos barn i Norge (Tidsskrift for Den norske legeforening)

gutt som løper bort
Mange flere gutter enn jenter får diagnosen. Ill.foto: Colourbox

Hyperkinetisk forstyrrelse er blant de hyppigst brukte psykiatriske diagnosene hos barn og unge i Norge. Det er tidligere påvist store fylkesvise variasjoner i bruk av diagnosen.

Av Pål Surén, Anne Gjertrud Thorstensen, Marit Tørstad, Petter Espeseth Emhjellen, Kari Furu, Guido Biele, Heidi Aase, Camilla Stoltenberg, Pål Zeiner, Inger Johanne Bakken, Ted Reichborn-Kjennerud

Materiale og metode

Vi beregnet andeler barn med hyperkinetisk forstyrrelse med pasientdata fra Norsk pasientregister og befolkningsdata fra Folkeregisteret. Beregningene ble gjort både for landet som helhet og fylkesvis. Utredning og dokumentasjon av diagnosen ble kartlagt gjennom kobling av Norsk pasientregister og Den norske mor og barn-undersøkelsen. Vi gjennomgikk journaler fra psykisk helsevern for barn og unge og vurderte om diagnosesettingen tilfredsstilte forskningskriteriene for hyperkinetisk forstyrrelse.

Resultater

Ved 12 års alder hadde 5,4 % av norske gutter og 2,1 % av jenter fått diagnosen hyperkinetisk forstyrrelse i spesialisthelsetjenesten. Andelen barn varierte mellom 1,4 % og 5,5 % mellom fylkene. Journalgjennomgang for 549 barn viste at 49 % av diagnosene var sikkert dokumentert i journalen. Viktige årsaker til at diagnosen ikke var dokumentert var mangelfullt samsvar mellom journalopplysninger og diagnosekriterier (38 %) og manglende differensialdiagnostisk vurdering (46 %).

Les mer: Diagnostikk av hyperkinetisk forstyrrelse hos barn i Norge (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Relevante søkeord: ADHD, diagnostikk, hyperaktivitet, hyperkinetisk forstyrrelse, barn

Ny systematisk oversikt om legemidler for ADHD (Lancet Psychiatry)

to tenåringsgutter i jeans
Denne systematiske oversikten gir grundig dokumentasjon om hva som virker. Ill.foto: Colourbox.

Lancet Psychiatry publiserte nylig en omfattende systematisk oversikt og nettverks-metaanalyse om legemidler til behandling av ADHD.

Oversikten konkluderte med å støtte bruk av metylfenidat til barn og ungdom til korttidsbehandling og bruk av amfetaminer til voksne som korttidsbehandling av ADHD.

Samtidig påviser denne artikkelen også mangel på randomiserte studier ut over 12 uker. Den peker på et behov for å finansiere studier av langtidseffekten av disse legemidlene. Videre bør videre forsking inkludere individuelle pasientdata i nettverk metaanalyser av ADHD-medikamenter, noe som vil gjøre det mulig med mer reliabel beregning av prediktorer for individuell respons.

Oversikten ble gjennomgått av PsykNytts britiske søsterblogg Mental Elf. Du finner en lenke til denne gjennomgangen og til originalartikkelen nedenfor.

Les mer: Medication for ADHD: what works for adults, adolescents and children (Mental Elf)

Les originalartikkelen (publisert som open access): Comparative efficacy and tolerability of medications for attention-deficit hyperactivity disorder in children, adolescents, and adults: a systematic review and network meta-analysis (Lancet Psychiatry)

 

 

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: