Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

ADHD

Egne fagsider for deg som arbeider med ADHD

Ill.foto: istockphoto
På Helsebiblioteket kan du finne det du trenger om ADHD. Ill.foto: istockphoto

Klikk deg inn på ADHD-sidene på Helsebiblioteket – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med pasienter som har ADHD. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

ADHD finner du blant annet ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse – Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging

Under skåringsverktøy finner du blant annet:

Helsebiblioteket abonnerer på spesialtidsskrifter som:

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først.

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice har begge egne kapitler om ADHD.

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet. Hvert av disse underemnene gir deg tilgang til viktige faglige ressurser.

Relevante søkeord: ADHD, oppmerksomhetsforstyrrelser, atferdsforstyrrelser

Dette er en revidert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 02.05.2016.

Ny viten om sammenhengen mellom ADHD og ruslidelser (ROP)

deprimert kvinne med whiskyflaske
Det ser ut til å være en genetisk sammenheng mellom ADHD og ruslidelser. Ill.foto: Colourbox

En ny omfattende studie kaster mer lys over hvordan rus og ADHD henger sammen genetisk.
– Oppklarende funn, mener NKROPs seniorforsker Jørgen Bramness.

Av Sissel Drag

«Den gjensidige påvirkningen mellom ADHD og rusmisbruk ser ut til å komme av sterke genetiske lenker mellom de to lidelsene». Slik oppsummerer forfatterne funnene i studien «Examining the association between attention deficit hyperactivity disorder and substance use disorders: A familial risk analysis».

Studien er en omfattende arvelighetsundersøkelse der forskerne har undersøkt risikoen for ruslidelser hos slektninger av personer med ADHD.

Funnene

Studien omfattet 404 gutter og jenter i alderen 6 til 17 år, hvorav 208 hadde ADHD og 196 utgjorde kontrollgruppa, og deres 1336 søsken. Analysen viste at ruslidelser hos barnet med en ADHD-diagnose økte risikoen for ruslidelser hos søsknene, uansett om søsknene hadde ADHD eller ikke. Forskerne fant også at selv om familiemedlemmet med ADHD ikke hadde en ruslidelse, hadde søsknene likevel økt risiko for ruslidelser. I tillegg viste analysen at kjønnet til barnet med ADHD ikke spilte noen rolle når det gjaldt sammenhengen mellom rus og ADHD innen familien.

Les mer: Ny viten om sammenhengen mellom ADHD og ruslidelser (ROP)

Tiltak ved kortvarig effekt av sentralstimulerende medikamenter (Relis.no)

Skoleelev som snur seg.
Mange barn medisineres for ADHD, og RELIS får mange spørsmål om dette. Ill.foto: Colourbox.

RELIS har den siste tiden fått flere spørsmål angående bruk av metylfenidat og lisdeksamfetamin mot ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse hos både barn og voksne, der effekten av medikamentene har vært god, men har avtatt flere timer før forventet.

Spørsmålene har omhandlet forslag til laboratorieprøver og/eller aktuelle medikamentelle tiltak i slike situasjoner. Teksten under er ment som en oppsummering av de råd RELIS har gitt rundt denne problemstillingen.

Behandling av ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse

I den nasjonale faglige retningslinjen for behandling av ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse er det oppgitt at dersom det er indikasjon for utprøving av legemiddelbehandling ved ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse, bør sentralstimulerende legemidler være førstevalget, med mindre ulike forhold tilsier utprøving med annet legemiddel. Ved en klar bedring av symptomer og funksjoner i hverdagen anbefales fortsatt behandling med sentralstimulerende legemidler etter utprøvingsperioden. Ved bivirkninger og/eller manglende nytte seponeres behandlingen og andre behandlingsalternativer vurderes. Av sentralstimulerende medikamenter finnes legemidler inneholdende virkestoffet metylfenidat og ulike amfetamin-preparater.

Teksten under baserer seg på spørsmål RELIS har mottatt som gjelder lisdeksamfetamin og metylfenidat, og det er derfor hovedsakelig disse medikamentene som omtales. Det finnes imidlertid også annen aktuell medikamentell behandling mot ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse, som ikke nevnes her. Det er kun Ritalin (metylfenidat) kapsler som er forhåndsgodkjent til bruk hos voksne med ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse i Norge, men i praksis brukes de fleste av de nevnte sentralstimulerende medikamentene i ulik grad hos både voksne og barn.

Metylfenidat

Metylfenidat finnes både som vanlige tabletter, kapsler med modifisert frisetting og depottabletter. Ved bruk av korttidsvirkende metylfenidat (Ritalin tabletter) oppnås maksimal plasmakonsentrasjon etter ca. 1-2 timer, og virketiden er på 3-4 timer. Ritalin kapsler med modifisert frisetting er bygget opp slik at det hurtigvirkende granulatet oppløses raskt og gir en initial maksimal plasmakonsentrasjon innen 1-2 timer. Det modifiserte granulatet løses opp etter noen timer og gir en ny topp i plasmakonsentrasjon 5-7 timer etter administrering. Virketiden for disse kapslene er 6-8 timer. Et annet depotpreparat av metylfenidat (Concerta) har antatt effekt som varer i inntil 12 timer. Det finnes også flere andre varianter av de ulike formuleringene av metylfenidat fra forskjellige produsenter. For å få den forventede virketiden av depotpreparatene, må medikamentene tas som anbefalt. En eventuell knusing eller tygging av depottablettene kan teoretisk føre til at en større andel av legemiddelet absorberes på kortere tid.

Les mer: Tiltak ved kortvarig effekt av sentralstimulerende medikamenter

AD/HD-medisinering – svakt vitenskapelig grunnlag (Tidsskrift for Den norske legeforening)

barn som skjærer grimaser
Medisineringen har økt kraftig, men det er stor usikkerhet rundt den langvarige effekten. Ill.foto: NWphotoguy, iStockphoto

Nye kunnskapsoppsummeringer viser over tid tynt kunnskapsgrunnlag for bruk av metylfenidat og amfetaminer i behandlingen av barn og unge med diagnosen AD/HD. Det bør få konsekvenser for helsetjenestens oppfølging og forståelse av disse pasientene.

Av Henrik Vogt og Charlotte Lunde

De siste tre tiårene er det internasjonalt skjedd en omdiskutert, sterk økning av diagnostisering og medisinering av AD/HD (hyperkinetisk forstyrrelse, attention deficit/hyperactivity disorder). Økningen tiltok i Norge i 1990-årene. Antallet barn og unge under 19 år som fikk AD/HD-medisiner her i landet økte videre fra 9 263 i 2004 til 18 681 i 2016. Av disse brukte 16 662 amfetaminderivatet metylfenidat (Ritalin, Concerta m.fl.).

Denne økningen kan ikke forstås uten en underliggende sterk tro på farmakologisk intervensjon som effektivt tiltak. Nye publikasjoner tydeliggjør imidlertid at dokumentasjonen for behandlingseffekten er svak, spesielt når det gjelder langtidsbehandling.

Les mer: AD/HD-medisinering – svakt vitenskapelig grunnlag (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Tidsskrifter for deg som er interessert i ADHD

Bilde: Skolegutt kaster papirfly mot læreren.
Ikke alle barn finner seg like godt til rette på skolen. Ill.foto: JBryson, iStockphoto

Helsebiblioteket har en rekke tidsskrifter som kan være aktuelle for deg som arbeider med ADHD hos barn og voksne. Flere av dem er blant de internasjonalt mest anerkjente publikasjonene.

Hos den amerikanske psykologforeningen APA abonnerer vi på:

Fra andre leverandører har vi:

Du må være logget inn på Helsebiblioteket for å lese disse tidsskriftene. Er du på jobben, blir du sannsynligvis gjenkjent på IP-adressse og slipper å logge inn.

Aktuelle lenker:

Helsebibliotekets tidsskrifter om psykisk helse

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Bruk av sentralstimulerende medikamenter til rusavhengige med ADHD (relis.no)

Marihuanarøyking
Det er uklart om sentralstimulerende midler bør gis for ADHD hos rusavhengige, ifølge RELIS. Ill.foto: Cabezonication, istockphoto.

Relis har nylig fått spørsmål om bruk av sentralstimulerende legemidler til rusavhengige pasienter med ADHD. Kan denne pasientgruppen behandles med sentralstimulerende legemidler eller ikke?

Det er mye som ikke er avklart når det gjelder behandling av pasienter med ADHD som også bruker rusmidler («persons with substance use disorder»). I utgangspunktet bør disse pasientene ikke behandles med sentralstimulerende legemidler, blant annet fordi flere av dem har et misbrukspotensiale og er uheldige å bruke i kombinasjon med annet misbruk. Selv om atomoksetin er foretrukket førstevalg til denne pasientgruppen, behandles likevel flere av pasientene med sentralstimulerende medikamenter. Ofte er dette fordi andre gode alternativer ikke foreligger. Ved bruk av sentralstimulerende midler bør hjertefunksjonen monitoreres jevnlig, dette er spesielt viktig der det i tillegg foreligger sidemisbruk med andre stoffer som kan påvirke hjertet.

Les hele artikkelen her: Bruk av sentralstimulerende medikamenter til rusavhengige med ADHD (relis.no)

Langvarig paracetamol hos gravide kan øke ADHD-risiko (fhi.no)

Gravid kvinne som tar en tablett
Det er helt greit å ta paracetamol et par dager, ifølge Eivind Ystrøm ved FHI. Ill.foto: Colourbox.

Bruk av det smertestillende legemiddelet paracetamol i 29 dager eller mer i svangerskapet dobler risikoen for at barnet blir diagnostisert med ADHD, viser ny studie.

En forskergruppe ved Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo har undersøkt sammenhengen mellom paracetamolbruk i svangerskapet og ADHD-diagnoser blant 112 973 barn i Den norske mor og barn-undersøkelsen, inkludert 2 246 barn med ADHD-diagnose.

Gruppen fant at korttidsbruk av paracetamol ved for eksempel feber i svangerskapet, er ufarlig. Men barn som var blitt eksponert for paracetamol i mors mage i 29 dager eller mer, fikk ADHD-diagnose dobbelt så ofte som barn som ikke var blitt utsatt for dette legemidlet.

Eivind Ystrøm er forsker ved Folkehelseinstituttet. Han forteller at rundt halvparten av de gravide i studien hadde brukt paracetamol 1-7 dager i svangerskapet. Dette mener han er fornuftig og ufarlig bruk.

– Vi fant at det var trygt å bruke paracetamol et par dager, for eksempel dersom man har feber. Det kan til og med være bra, fordi det reduserer perioden fosteret blir utsatt for høy temperatur, sier Ystrøm.

For bruk i mer enn 7 dager, viste studien at risikoen for at barnet blir diagnostisert med ADHD øker jo lengre det er utsatt for paracetamol.

Rundt 4 prosent av norske 13-åringer er diagnostisert med ADHD. Blant barna i studien som var blitt eksponert for paracetamol i 29 dager eller mer, hadde rundt 8 prosent diagnosen.

– Gravide som trenger smertelindring over lengre perioder i svangerskapet bør gjøre det i samråd med lege, sier Ystrøm.

Dersom man for eksempel har migrene og tenker å bruke paracetamol over lengre perioder, bør man snakke med legen sin om dette, mener forskeren.

Les hele artikkelen her: Langtidsbruk av paracetamol i svangerskapet kan øke risikoen for at barnet får ADHD (fhi.no)

For lettvint å gi ADHD-diagnose til voksne? (rop.no)

Rusmisbruk kan gi ADHD-lignende symptomer. Ill.foto: iStockphoto

95 prosent av pasienter som via screening viste symptomer på ADHD i voksen alder, fikk diagnosen omgjort etter mer grundig utredning, viser ny studie. – Utredere må være årvåkne, sier NKROP-leder Lars Lien.

Av Frøy Lode Wiig

I USA har det vært en markant økning i antall unge voksne, uten ADHD-historikk, som oppsøker helsevesenet med plager som konsentrasjonsvansker, manglende impulskontroll og hyperaktivitet. Flere av pasientene ønsker medikamenter. Økningen i forekomst av ADHD i voksen alder bekreftes av amerikanske befolkningsundersøkelser. Befolkningsstudiene rapporterer at mellom to og ti prosent av befolkningen i USA har en form for ADHD som oppstår i tenårene eller voksen alder (late-onset ADHD), og hvor de aller fleste ikke har hatt noen symptomer på ADHD i barndommen.

«Funnene er stikk i strid med flere tiår med forskning som har betegnet ADHD som en kronisk utviklingsforstyrrelse hvor symptomene oppstår før fylte 12 år,» skriver en gruppe amerikanske forskere i en ny studie publisert i The American Journal of Psychiatry.

Screening ikke bra nok

Forskergruppen påpeker at kohortstudiene som viser høy forekomst av lidelsen, bruker screeninginstrumenter til å påvise ADHD i voksen alder. Befolkningsstudiene vurderer ikke alternative årsaker til symptomene.

I studien Late-Onset ADHD Reconsidered With Comprehensive Repeated Assessments Between Ages 10 and 25 viser den amerikanske forskergruppen at 95 prosent av de som møtte diagnosekravet ved screening, ikke møtte diagnosekravet når man utredet alternative årsaker til symptomene.

Studien viser at den mest vanlige årsaken til de ADHD-lignende symptomene var alvorlig rusmisbruk. Forskerne fant ingenting som tyder på at ADHD kan oppstå i voksen alder hvis pasienten ikke tidligere har hatt omfattende psykisk lidelse.

Risikerer falske positive

«Noen tilfeller av voksen-ADHD kan være reelle,» skriver forskerne. Men de konkluderer med at årsaken til symptomene «som oftest skyldes dobbeltdiagnose eller de kognitive effektene av rusmisbruk.» Forskerne advarer videre mot risikoen for «falske positive» tilfeller av voksen-ADHD. Det vil si at pasientene tester positivt på ADHD-symptomer, men egentlig ikke har lidelsen. «Falske positive» kan lett oppstå hvis man ikke gjør en grundig utredning og evaluering, understreker forskerne.

– Utredere må være årvåkne. Det er svært viktig å utrede grundig i bredde og dybde, sier NKROP-leder Lars Lien.

Han minner om anbefalingene i ROP-retningslinjen, som understreker viktigheten av å kartlegge både rus og psykisk lidelse.

– Å undersøke omfang og konsekvenser av rusmiddelbruk bør være en ryggmargrefleks hos utredere, påpeker Lien.

Les mer: For lettvint å gi adhd-diagnose til voksne (rop.no)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: