Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

ADHD

McMaster: Behandling av ADHD kan gi økt risiko for mani

Nytt fra den 9. internasjonale konferansen om bipolar lidelse. Ill.foto: Alina555, iStockphoto
Før man starter behandling for ADHD, bør det vurderes om pasienten kan ha bipolar lidelse. Ill.foto: Alina555, iStockphoto

Opp til 20 prosent av bipolar-pasienter har også en ADHD-diagnose. Spørsmålet er om behandling av ADHD kan lede til maniske episoder?

En nylig publisert studie i American Journal of Psychiatry belyser saken. Forskerne forsøkte å bestemme risikoen for mani assosiert med behandling med metylfenidat (Ritalin, Concerta, Equasym, Medikinet), brukt alene eller sammen med stemningsstabiliserende hos ADHD-pasienter med samtidig bipolar lidelse.

Metode

Forskerne brukte svenske registre der 2307 pasienter ble identifisert. Kohorten ble delt i to grupper: de med og de uten stemningsstabiliserende behandling. Det ble justert for konfunderende faktorer som alvorlighet av sykdommen, genetiske forhold, tidlige miljøforhold med mere.

Funn

Pasienter som bare fikk metylfenidat, hadde en økt risiko for maniske episoder i de første tre månedene etter at behandlingen startet, og i de påfølgende månedene.  Pasienter som fikk stemningsstabiliserende medisiner sammen med metylfenidat, hadde derimot lavere risiko for maniske episoder etter at behandlingen startet.

Konklusjon

Ingen evidens for en positiv assosiering mellom metylfenidat og maniske episoder ble funnet blant pasienter som samtidig fikk stemningsstabiliserende legemidler. Dette er klinisk viktig siden opp til 20 prosent av personer med bipolar lidelse også lider av ADHD, heter det i studien. Siden det er betydelig økt risiko for maniske episoder hos bipolar-pasienter som ikke tar stemningsstabiliserende, er grundig evaluering viktig for å utelukke bipolar lidelse før man starter monoterapi med sentralstimulerende midler.

McMaster Plus

Studien ble vurdert både som klinisk svært relevant og nyhetsverdig av McMaster Plus, en tjeneste som vurderer forskningsartikler. McMaster Plus leveres av det kanadiske McMaster-universitetet. McMaster Plus-nettverket består av rundt 2 000 praktiserende klinikere fra hele verden som plukker ut artikler og vurderer dem ut fra pålitelighet, klinisk relevans og nyhetsverdi. Artiklene plukkes ut fra de mest anerkjente tidsskriftene innen medisin og helsefag, samt fra databasen Cochrane Library. Ved å abonnere på McMaster PLUS får du nyhetene rett i e-postkassen. Du velger selv tema og hvor ofte du vil motta nyheter.

Les sammendrag av artikkelen i PubMed: The Risk of Treatment-Emergent Mania With Methylphenidate in Bipolar Disorder.

 

McMaster: Uviss praktisk nytte av EEG theta/beta-power i ADHD-diagnostikk

Tester erstatter ikke klinisk utredning for ADHD. Ill.foto: NWphotoguy, iStockphoto
Tester erstatter ikke klinisk utredning for ADHD. Ill.foto: NWphotoguy, iStockphoto

McMaster Plus – en tjeneste som plukker ut viktige medisinske artikler – fremhever i november en artikkel i tidsskriftet Neurology som kritiserer bruken av styrkeforholdet mellom theta- og beta-bølger på EEG i utredning av  ADHD.

Forskerne ønsket å evaluere evidensen for at styrkeforholdet mellom theta og beta-bølger skulle diagnostistere eller være til hjelp i diagnostikk av ADHD.

Forskerne identifiserte relevante studier og klassifiserte dem ved hjelp av American Academy of Neurology Criteria. Vurdering av styrkeforholdet mellom theta-  og beta-bølger på EEG, og styrken til betabølger i frontallappen, diagnostiserte korrekt 166 av 185 deltakere i to studier. Begge studiene evaluerte styrkeforholdet mellom theta- og beta-bølger på EEG og styrken til betabølger i frontallappen ved mistenkt ADHD eller syndromer som vanligvis inkluderes i en ADHD differensialdiagnose.

Konklusjon

Det er uvisst om en kombinasjon av standard klinisk undersøkelse og EEG theta/beta power ratio øker diagnostisk sikkerhet, sammenliknet med klinisk undersøkelse alene.

Anbefalinger

Klinikere bør informere pasienter med mistenkt ADHD og deres familier om at kombinasjonen EEG theta/beta power ratio og frontal beta power ikke bør erstatte en
en standard klinisk evaluering. Det er fare for betydelig skade på pasienter ved en overdiagnostisering av ADHD.

Klinikere bør informere pasienter med mistenkt ADHD og deres familier om at EEG theta/beta power ratio ikke bør brukes for å bekrefte en ADHD-diagnose eller for å støtte videre testing etter en klinisk evaluering, med mindre videre testing skjer i forskningssammenheng.

McMaster

Studien skårer høyt både på nyhetsverdi og relevans hos McMaster Plus, en tjeneste levert av det kanadiske McMaster-universitetet. McMaster Plus-nettverket består av rundt 2 000 praktiserende klinikere fra hele verden som plukker ut artikler og vurderer dem ut fra pålitelighet, klinisk relevans og nyhetsverdi. Artiklene plukkes ut fra de mest anerkjente tidsskriftene innen medisin og helsefag, samt fra databasen Cochrane Library. Ved å abonnere på McMaster PLUS får du nyhetene rett i e-postkassen. Du velger selv tema og hvor ofte du vil motta nyheter.

Les hele artikkelen her: Practice advisory: The utility of EEG theta/beta power ratio in ADHD diagnosis

Les sammendrag hos PubMed 

Beta- og theta-bølger forklart i Wikipedia

Må ikke glemme jentene med ADHD (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

ROP står for Rus Og Psykisk lidelse. Ill.foto: laartist, iStockphoto
Jenter hadde økt risiko for misbruk av visse stoffer. Ill.foto: laartist, iStockphoto

En stor, dansk undersøkelse viser at ADHD er en like stor risikofaktor for rusavhengighet hos både gutter og jenter. Jenter går stillere i dørene, og kan lett bli glemt, advarer forskere.

Sissel J. Drag

Den omfattende populasjonsbaserte studien fra Danmark viser at barn og unge med en ADHD-diagnose har økt risiko for å utvikle rusmiddelavhengighet, sammenlignet med den øvrige befolkningen. Risikoen er tilnærmet lik for begge kjønn.

Funnene i den danske studien er ikke overraskende, all den tid den bekrefter funn fra tidligere forskning. Imidlertid er det få tidligere studier som har sett på kjønnsforskjeller i sammenhengen mellom ADHD og rusavhengighet, som de danske forskerne nå har gjort.

Den danske studien viser at det ikke er stor forskjell på gutter og jenter når det gjelder koblingen mellom ADHD og økt risiko for rusavhengighet. Forskerne fant imidlertid at blant personer med ADHD uten samtidige lidelser, hadde jenter økt risiko for misbruk av visse substanser. Det samme gjaldt jenter med ADHD og atferdslidelse. Forfatterne peker på at jenter med ADHD kan bli oppfattet som mindre belastet enn gutter på grunn av ulike atferdsmønstre. De understreker at begge kjønn har økt risiko for rusavhengighet, og etterlyser større oppmerksomhet mot jentene. Jenter går ofte stillere i dørene og kan dermed havne under ADHD- og rusradaren, mener forskerne.

Les mer: Må ikke glemme jentene med ADHD (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Store fylkesvise forskjeller i ADHD-diagnose (FHI)

Lærevansker forekommer ofte sammen med ADHD. Foto: JBryson, iStockphoto
Rundt tre prosent av skoleelevene, eller nesten en i hver klasse, har ADHD ifølge statistikken.  Ill.foto: JBryson, iStockphoto

En ny rapport fra Folkehelseinstituttet viser at andelen barn og voksne med ADHD er nesten tre ganger høyere i de fylkene som topper statistikken, sammenlignet med fylkene som ligger lavest.

– Dette skyldes nok ikke reelle forskjeller i forekomst mellom fylkene, men at henvisningspraksis og grunnlaget for å stille diagnoser varierer i spesialisthelsetjenesten, sier avdelingsdirektør Heidi Aase ved Folkehelseinstituttet. Sammen med forskningskolleger ved Folkehelseinstituttet har Aase utarbeidet en statusrapport om ADHD i Norge.

– Målet vårt har vært å gi en oversikt over hvor mange som har ADHD i Norge i dag, hvor mange som har tilleggsdiagnoser og hvor mange som får medikamentell behandling, sier Aase.

Forekomst

I løpet av seksårsperioden 2008-2013 var 4,3 prosent av guttene og 1,7 prosent av jentene i alderen 6 til 17 år registrert med en ADHD-diagnose i Norsk pasientregister minst én gang. Tilsvarende hadde 3 prosent av mennene og 2,2 prosent av kvinnene i alderen 18 til 27 år en ADHD-diagnose.

Les mer: Store fylkesvise forskjeller i ADHD-diagnose (FHI)

Er hvit støy nyttig for skoleelever med ADHD?

Smartnoise-appen tester konsentrasjon og hukommelse.
Smartnoise-appen tester konsentrasjon og hukommelse med og uten støy.

Støy virker distraherende for mange av oss, men for noen kan det være annerledes. Barn med ADHD kan muligens konsentrere seg bedre ved å ha «hvit støy» på øret.

Den svenske forskeren Göran Söderlund har, sammen med andre, i flere forsøk påvist en sammenheng mellom prestasjoner hos barn med ADHD og eksponering for hvit støy. Nå har han utviklet en mobil-app som gir nettopp det: hvit støy.

Appen heter Smartnoise. Den fungerer på Iphone og kan lastes ned gratis fra Appstore. Støyen kan minne om støyen på en FM-radio når den ikke fanger inn noen stasjoner.

PsykNytt har prøvd ut appen. Den tester først ut om du arbeider bedre eller dårligere med bakgrunnsstøy. Dette skjer ved en reaksjonstest og to hukommelsestester. I reaksjonstesten  skal man trykke på figurer med en bestemt farge så fort og riktig som mulig. I hukommelsestesten skal man skal først huske ord, og deretter huske hvor i på skermen fargede prikker vises. Det kan likne på en blanding av de gamle brettspillene Otello og Memory.

Hvis man arbeider bedre uten bakgrunnsstøy, har man sannsynligvis ikke nytte av appen, men hvis testen viser at man reagerer raskere og riktigere, samt husker bedre med støy, kan det være en ide å prøve ut appen videre.

Bakgrunnsstøy i forbindelse med læring har blitt beskrevet i tidsskriftene PLOS ONE og i Behavioral and Brain Functions.

Les mer:

Different Effects of Adding White Noise on Cognitive Performance of Sub-, Normal and Super-Attentive School Children (PLOS ONE)

Neuropsychological and neurophysiological benefits from white noise in children with and without ADHD (Behavioral and Brain Functions)

Elevated Background Noise in Adult Attention Deficit Hyperactivity Disorder Is Associated with Inattention (PLOS ONE)

White Noise og ADHD (Høgskulen i Sogn og Fjordane)

 

 

Bokanmeldelse: Leseverdig bok om AD/HD (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Selv om forfatterne er kritiske til den økte bruken av ADHD-diagnosen, har de ingen klar konklusjon om hvorvidt ADHD finnes eller ei.

Denne boken tar utgangspunkt i at forekomsten av AD/HD (attention deficit/hyperactivity disorder) i befolkningen har økt sterkt de siste 20 år, men det er store geografiske variasjoner.

Anmeldt av Berit Grøholt  

Forfatterne, i hovedsak sosiologer, undrer seg over årsaken og tar opp en diskusjon som man ofte møter blant folk flest. De stiller følgende spørsmål: Er AD/HD-diagnostisering en individuell løsning på et problem som i hovedsak er skapt av individets relasjon til omverdenen, dvs. i sosiale sammenhenger?

Tjora, Aksel Levang, Lisbeth Elvira. ADHD og det disiplinerte samfunn. 123 s, tab. Bergen: Fagbokforlaget, 2016. Pris NOK 279 ISBN 978-82-450-2019-9

Les mer: Leseverdig bok om AD/HD (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Premature har økt risiko for psykiske vansker (Dagens Medisin)

Ill.foto: matt_scherf, iStockphoto
En tredel av ekstremt premature hadde oppmerksomhetsvansker. Ill.foto: matt_scherf, iStockphoto

Ekstremt premature barn, og barn med ekstremt lav fødselsvekt, har økt risiko for psykiske vansker ved 11 års alder.

Målfrid Bordvik

Det viser en norsk studie som nylig er publisert i Pediatrics. Forskerne har fulgt to årskull av ekstremt premature i Norge frem til 11 års alder. Til sammen over 200 premature barn født i 1999 og 2000 er sammenlignet med en kontrollgruppe på 1800 barn i Bergen.

– Cirka en tredjedel av de ekstremt premature hadde oppmerksomhetsvansker, og omtrent like mange hadde sosiale vansker. Dette er de to utfordringene disse barna sliter mest med, sier lege Silje Katrine Elgen Fevang, som er førsteforfatter av studien. Hun er stipendiat ved Universitetet i Bergen, og studien er en del av hennes doktorgradsavhandling.

Les mer: Premature har økt risiko for psykiske vansker (Dagens Medisin)

Atferdsproblemer hos gutter som begår sex-overgrep (Dagens Medisin)

Ill.foto: Colourbox.
Guttene var i gjennomsnitt 14 år da de begikk sitt første overgrep. Ill.foto: Colourbox.

Syv av ti gutter som begår seksuelle overgrep mot barn har også andre typer atferdsproblemer, ifølge en norsk studie.

Og guttene kommer ofte fra familier med mange belastninger. For over 80 prosent av de unge overgriperne er den sosiale fungeringen ifølge artikkelforfatterne bekymringsfull, og bare 17 prosent av guttene som forgriper seg, fungerer vanlig sosialt, skriver Uni Research på sin hjemmeside.

Funnene er hentet fra en studie som inkluderer 56 gutter som ble henvist til Betanien BUP og den kliniske ressursenheten V27 i Helse Vest, i perioden 2004–2013.

Over halvparten av guttene hadde begått to eller flere overgrep, definert enten som kyssing, beføling eller penetrering, og flertallet av de unge overgriperne hadde vært alene om ugjerningen.

Guttene var gjennomsnitt 14 år da de begikk sitt første overgrep.

Les hele saken her: Atferdsproblemer hos gutter som begår sex-overgrep (Dagens Medisin)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: