Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

ADHD

Dosering av metylfenidat utover anbefalt døgndose (RELIS)

kvinne som studerer
Lekselesing og studier krever høy grad av konsentrasjon. Ill.foto: colourbox

Flere pasienter som står på sentralstimulerende ADHD-midler, opplever at de ikke får tilstrekkelig effekt av maksimalt anbefalte døgndoser. I tillegg kan preparatene ha kortere virketid enn forventet.

Depotpreparatene som i utgangspunktet skal gi effekt helt frem til ettermiddag/kveld, kan ha begrenset effekt når enkelte skal konsentrere seg om lekser og jobb på ettermiddagen. Vi får flere henvendelser om hvor høyt metylfenidat kan doseres, og om legemidlet kan doseres to ganger daglig. I denne saken har vi tatt utgangspunkt i metylfenidat depottabletter (Concerta), som mange spør om. Indikasjon for bruk og dosering av Concerta Concerta er indisert som del av et omfattende behandlingsprogram hos barn med ADHD fra og med seks år. Det er ikke indikasjon for å gi Concerta til barn under seks år og eldre pasienter, dette fordi sikkerhet og effekt ikke er fastlagt i disse aldersgruppene. Hos ungdom som har vedvarende symptomer i voksen alder og som har vist klar nytte av behandlingen, kan behandlingen fortsettes inn i voksenlivet. Oppstart av Concerta hos voksne anbefales ikke ifølge preparatomtalen. I preparatomtalen er det angitt at maksimal daglig dose av Concerta er 54 mg. Maksimale døgndoser for Concerta godkjent av FDA (U.S. Food and Drug Administration) er henholdsvis 54 mg per døgn for barn (6-12 år) og 72 mg per døgn for ungdom. Noen eksperter anbefaler likevel doser opp til 108 mg per døgn for pasienter som veier mer enn 50 kg.

Det bør foreligge spesielle grunner dersom man velger å gi Concerta i mer enn maksimalt anbefalte døgndoser. Det er mangelfull kunnskap når det gjelder effekt og bivirkninger når doser utover anbefalingene brukes. Legen har et særskilt ansvar ved forskrivning utenfor godkjent markedsføringstillatelse og må følge pasienten tett med tanke på effekt og bivirkninger.

Les mer: Dosering av metylfenidat utover anbefalt døgndose (RELIS)

Publisert hos RELIS: 02.07.2018

Cochrane Library: De mest effektive tiltakene for å redusere sammensatt risikoatferd hos ungdom

Tenåringer som drikker alkohol
Skolebaserte tiltak kan ha effekt på flere typer uønsket atferd. Ill.foto: Colourbox.

Cochrane Library har nylig publisert en systematisk oversikt over de mest effektive tiltakene for å redusere flere typer risikoatferd hos unge mennesker.

Risikoatferd kan ha en uheldig påvirkning av helse i tenårene, men også seinere i livet. Likevel er lite kjent om effekt av tiltak rettet mot flere typer risikoatferd hos barn og ungdommer, eller om forskjellen i virkning mellom generelle eller målrettede tilnærminger. Funn fra systematiske oversikter hittil har vært blandet, og effektene av disse tiltakene har ikke blitt estimert kvantitativt tidligere.

Formål

Formålet med denne systematiske oversikten var  å undersøke effektene av tiltak satt i verk for personer opp til 18 års alder med hensyn til primær- og sekundær-forebygging av sammensatt risikoatferd.

Søkemetoder

Forskerne søkte i 11 databaser og gjorde i tillegg håndsøk i referanselister, kontaktet eksperter på området, gjorde søk etter siteringer og gjennomsøkte relevante organisasjoners nettsteder.

Utvalgskriterier

Forskerne inkluderte randomiserte kontrollerte forsøk (RCTer), inkludert cluster RCTer, som forsøkte å redusere minst to typer risikoatferd. Deltakere var barn og ungdom opp til 18 og/eller deres foresatte.

Resultater

Totalt 34 680 artikler ble identifisert, men bare 70  ble inkludert i oversikten. En stor andel av disse var generelle skolebaserte studier. Atferd som hyppigst ble forsøkt redusert, var:

  • alkoholbruk
  • narkotikabruk
  • tobakksrøyking
  • antisosial oppførsel

Ingen av studiene forsøkte å forhindre selvskading eller gambling sammen med annen atferd.

Forskningen antyder at generelle skolebaserte tiltak var nyttige for å redusere tobakksrøyking og alkoholbruk, og at slike tiltak kan være effektive for å forebygge narkotikabruk og deltakelse i antisosial oppførsel, samt for å stimulere til fysisk aktivitet. Forskningen antyder at enkelte skolebaserte programmer har en positiv påvirkning på mer enn én type atferd.

Dokumentasjonen var mindre sikker for effekten av slike multippel risiko-tiltak for cannabis-bruk, seksuell risikoatferd og usunne matvaner.

Konklusjon

Tilgjengelig dokumentasjon av effekt er sterkest for generelle skolebaserte tiltak som er rettet mot multippel risikoatferd. Tiltakene kan være effektive mot røyking, drikking, narkotikabruk og antisosial atferd. De kan også stimulere til økt fysisk aktivitet.

Forskerne peker på lav kvalitet i dokumentasjonen og ønsker seg mer forskning av høy kvalitet på feltet.

Les mer: Individual‐, family‐, and school‐level interventions targeting multiple risk behaviours in young people

Relevante søkeord: Risikoatferd, atferdsproblemer, atferdsforstyrrelser, ungdom

Bør barn med ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse ha ferie fra sentralstimulerende behandling? (RELIS)

gutt som stuper
Pauser fra behandling er vanlig i klinisk praksis. Ill.foto: Colourbox.

På engelsk brukes begrepet «drug holiday» om midlertid seponering av sentralstimulerende legemidler mot ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse. Konseptet inkluderer både kortvarig seponering, som i helger, og lengre pause som skoleferien om sommeren.

Slike pauser fra behandlingen er utbredt i klinisk praksis. Hvilken dokumentasjon finnes for drug holidays og har man retningslinjer eller råd for praktisk gjennomføring av disse? RELIS får jevnlig henvendelser om bruk av sentralstimulerende legemidler til barn og ungdom med ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse. Blant problemstillingene som dukker opp, er behov for opp- og nedtrapping av dose og praktisk gjennomføring av kort eller langvarig pause i medikamentell behandling.

For å best mulig kunne håndtere slike problemstillinger kreves både kjennskap til sykdomsbildet hos den enkelte pasient, og kunnskap om de farmakologiske egenskapene til legemidlene. ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse er karakterisert ved et atferdsmønster med konsentrasjonsproblemer, hyperaktivitet og/eller impulsivitet. Symptomene er tilstede over tid i ulike situasjoner, og kan utvikle seg forskjellig fra person til person.

Hos den enkelte pasient kan symptomene være tilstede i varierende grad. Symptomene er vanligvis til stede fra førskolealder, men kan hos noen først bli tydelig i sen barnealder. Det finnes ikke noen objektiv markør for sykdommen, og diagnosen kan ikke stilles på basis av en test, en blodprøve eller en undersøkelse med CT, MR eller liknende. Diagnosen stilles på bakgrunn av en grundig utredning som inkluderer ulike spørreskjemaer, psykiatriske intervjuer, normerte sjekklister, tester og observasjon i forskjellige situasjoner.

En stor andel av pasientene har tilleggslidelser, som gjerne kommer senere, og etter at diagnosen ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse er satt. Hovedgrupper av differensialdiagnostiske sykdommer og tilleggstilstander er blant annet somatiske sykdommer som ulike typer epilepsi og nevrologiske sykdommer, søvnproblemer, utviklingsforstyrrelser og lærevansker, psykiske lidelser av alle typer og ytre belastninger som for eksempel traumer og mobbing.

Les mer: Bør barn med ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse ha ferie fra sentralstimulerende behandling?

Publisert hos RELIS 20.08.2018

Kan miljøgifter i mor ha samanheng med ADHD hos barnet? (FHI)

gravid
Risikoen for ADHD hos barnet auka med aukande mengde DEHP hos mor. Ill.foto: Colourbox.

Dersom gravide har mykje av ein type plastmykgjerar (ftalat) i kroppen, aukar risiko for ADHD hos barnet. Det viser resultata i ein ny studie frå Folkehelseinstituttet.

Det er ikkje klarlagt om plastmykgjeraren er ei direkte årsak til ADHD, eller om samanhengen kan ha andre forklaringar.

Forskarane målte mengda av ulike plastmykgjerarar (ftalat) i urinen hos i alt 850 gravide. Resultatet viser at høge nivå av ftalatet DEHP var forbunde med høgare risiko for ADHD hos barnet. Dei gravide blei delt i fem grupper etter mengde ftalat i urinen.

For DEHP fann forskarane at risikoen for ADHD auka med aukande mengde DEHP hos mor. I gruppa med mest DEHP var risikoen nesten tre gonger høgare enn i gruppa med minst DEHP. Det var ikkje funn for dei andre ftalata. Det var ingen forskjell på risikoen mellom gutar og jenter.

Les meir: Kan miljøgifter i mor ha samanheng med ADHD hos barnet? (FHI)

En tredjedel av LAR-brukere har ADHD (ROP.no)

Narkoman kvinne som varmer narkotika på toalett.
Ruspasienter med ADHD fikk en dårligere livssituasjon etter å ha gått inn i LAR. Ill.foto: Colourbox.

En ny norsk studie bekrefter at mange LAR-pasienter har ADHD, og at det ikke går så bra med denne gruppa i behandling.

Av Sissel Drag

– Vi visste fra før at ADHD forekommer ofte blant personer med rusavhengighet, men det var en overraskelse for oss å se hvor dårlig det går med denne pasientgruppa i LAR-behandling, sier seniorforsker ved NROP, Jørgen Bramness.

Bramness er del av forskergruppa som står bak studien «Attention Deficit Hyperactivity Disorder Symptoms are Common in Patients in Opioid Maintenance Treatment», som ble publisert i tidsskriftet European Addiction Research tidligere i år. Seniorforskeren forteller at kartlegging av ADHD blant brukere av legemiddelassistert rusbehandling er gjort i blant annet USA. Han er godt fornøyd med at dette nå er dokumentert også i Norge.

Studiens metode

Forfatterne intervjuet 175 personer i LAR-behandling i to runder i årene mellom 2012 og 2016. Deltakerne rapporterte selv om symptomer på ADHD ved hjelp av ASRS-skjemaet (Adult ADHD Self-Report Scale). Psykiske plager ble målt ved hjelp av kartleggingsverktøyet GSI (General Symptom Index) som måler angst og depressive symptomer.  ADHD hos en tredjedel I alt 33 prosent av deltakerne skåret positivt for ADHD. Deltakerne som skåret høyt var yngre enn de som skåret lavt for ADHD-symptomer. Høye skår på ASRS-skjemaet var forbundet med tyngre rusbruk og flere psykiske plager.   «Funnene våre framhever behovet for et mer systematisk fokus på ADHD blant LAR-pasienter for å kunne legge opp behandlingen på en hensiktsmessig måte», skriver forfatterne i konklusjonen.  Deltakerne som skåret positivt for ADHD, oppga at livssituasjonen deres ble verre da de gikk inn i LAR. De opplevde at de ikke fikk det nødvendige tilbudet om tiltak til å håndtere ADHD-lidelsen.  Bramness vil på ingen måte si at LAR er grunnen til at det går dårlig med brukergruppa, men tror rapportene kan tyde på at det ikke tas ekstra hensyn til diagnosen når de kommer inn i LAR. Blant annet kunne man vurdere medikamentell behandling av ADHD-lidelsen.

Les mer: En tredjedel av LAR-brukere har ADHD (ROP.no)

Her finner du skåringsverktøy for ADHD-utredning

To til fem prosent av alle barn, eller nesten en i hver klasse, har ADHD, ifølge oppslagsverket BMJ Best Practice. Ill.foto: Solphoto, iStockphoto

Helsebiblioteket har samlet fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy, til bruk ved utredning og oppfølging av ADHD. Du finner lenker til verktøyene nederst i denne artikkelen.

Dersom du utreder en pasient for ADHD, kan testene vi har samlet for ADHD-området, være til hjelp. Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene på Helsebibliotekets sider.

Ifølge Legemiddelhåndboka finnes det ingen spesifikke tester som alene kan gi diagnosen ADHD. Diagnosen må bygge på atferdsobservasjon over tid. Det finnes flere intervju- og spørreskjemaer basert på de diagnostiske kriteriene. Oppslagsverket BMJ Best Practice har en grei oversikt over kriterier for å stille diagnosen hos barn og hos voksne.

Verktøyene du kan bruke for pasienter med ADHD omfatter blant annet:

For barn: SNAP-IV (Swanson, Nolan andPelham questionnaire)

For voksne: ASRS VI.I (et selvrapporteringsskjema for voksne), DIVA (intervjuskjema for voksne), WURS (et selvrapporteringsskjema), M.I.N.I plus (et generelt skåringsverktøy som også omfatter ADHD).

Les mer:

Skåringsverktøy for ADHD

Hele Helsebibliotekets samling av skåringsverktøy

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Denne artikkelen er en oppdatert versjon av en tidligere artikkel på PsykNytt publisert 21. september 2015.

Relevante søkeord: ADHD, skåringsverktøy, tester, atferdsforstyrrelser, hyperaktivitet, barn, diagnostikk, utredning

Egne fagsider for deg som arbeider med ADHD

Ill.foto: istockphoto
På Helsebiblioteket kan du finne det du trenger om ADHD. Ill.foto: istockphoto

Klikk deg inn på ADHD-sidene på Helsebiblioteket – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med pasienter som har ADHD. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

ADHD finner du blant annet ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse – Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging

Under skåringsverktøy finner du blant annet:

Helsebiblioteket abonnerer på spesialtidsskrifter som:

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først.

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice har begge egne kapitler om ADHD.

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet. Hvert av disse underemnene gir deg tilgang til viktige faglige ressurser.

Relevante søkeord: ADHD, oppmerksomhetsforstyrrelser, atferdsforstyrrelser

Dette er en revidert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 02.05.2016.

Ny viten om sammenhengen mellom ADHD og ruslidelser (ROP)

deprimert kvinne med whiskyflaske
Det ser ut til å være en genetisk sammenheng mellom ADHD og ruslidelser. Ill.foto: Colourbox

En ny omfattende studie kaster mer lys over hvordan rus og ADHD henger sammen genetisk.
– Oppklarende funn, mener NKROPs seniorforsker Jørgen Bramness.

Av Sissel Drag

«Den gjensidige påvirkningen mellom ADHD og rusmisbruk ser ut til å komme av sterke genetiske lenker mellom de to lidelsene». Slik oppsummerer forfatterne funnene i studien «Examining the association between attention deficit hyperactivity disorder and substance use disorders: A familial risk analysis».

Studien er en omfattende arvelighetsundersøkelse der forskerne har undersøkt risikoen for ruslidelser hos slektninger av personer med ADHD.

Funnene

Studien omfattet 404 gutter og jenter i alderen 6 til 17 år, hvorav 208 hadde ADHD og 196 utgjorde kontrollgruppa, og deres 1336 søsken. Analysen viste at ruslidelser hos barnet med en ADHD-diagnose økte risikoen for ruslidelser hos søsknene, uansett om søsknene hadde ADHD eller ikke. Forskerne fant også at selv om familiemedlemmet med ADHD ikke hadde en ruslidelse, hadde søsknene likevel økt risiko for ruslidelser. I tillegg viste analysen at kjønnet til barnet med ADHD ikke spilte noen rolle når det gjaldt sammenhengen mellom rus og ADHD innen familien.

Les mer: Ny viten om sammenhengen mellom ADHD og ruslidelser (ROP)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: