Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

ADHD

Her er retningslinjene for utredning og behandling ved ADHD

Skoleelev som snur seg.
ADHD er blitt stadig vanligere. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har samlet retningslinjer laget for helsepersonell som hjelper folk med ADHD. Lenkene ligger nederst i denne artiklen.

Ifølge oppslagsverket BMJ Best Practice er vanlige problemer for folk med ADHD manglende oppmerksomhet, i tillegg til hyperaktivitet og impulsivitet. ADHD regnes som en kronisk tilstand og debuterer i tidlig barndom, men fortsetter ofte inn i voksen alder.

Ifølge diagnosekriteriene må barnet ha problemer på to eller flere områder, oftest både på skolen og i hjemmet. ADHD kan hindre akademisk, mellommenneskelig og yrkesmessig utvikling, og kan føre til at den som er rammet tar større risiko og er mer utsatt for ulykker.

Retningslinjer er anbefalinger for å hjelpe helsepersonell og pasienter til å ta gode beslutninger i bestemte kliniske situasjoner. Den nasjonale retningslinjen for utredning, behandling og oppfølging av ADHD ble revidert i januar 2017.

Andre retningslinjer: 

Aktuelle søkeord: retningslinjer, retningslinje, veileder, veiledere, ADHD, Attention deficit hyperactivity disorder, oppmerksomhetsforstyrrelse, hyperaktivitet

Egen ressursside for deg som arbeider med ADHD

Ill.foto: istockphoto
På Helsebiblioteket kan du finne det du trenger om ADHD. Ill.foto: istockphoto

Klikk deg inn på ADHD-sidene på Helsebiblioteket – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med pasienter som har ADHD. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

ADHD finner du blant annet ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse – Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging

Under skåringsverktøy finner du blant annet:

Helsebiblioteket abonnerer på spesialtidsskrifter som:

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først.

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice har begge egne kapitler om ADHD.

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Hvert av disse underemnene gir deg tilgang til viktige faglige ressurser.

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice har gode artikler om psykiske lidelser og behandlingen av dem. Tidsskriftene JAMA Psychiatry og The Journal of nervous and mental disease bringer siste nytt innen faget. Helsebiblioteket abonnerer dessuten på tidsskriftene til den amerikanske psykologforeningen: PsycARTICLES.

Mest ADHD-legemidler blant desember-barna (FHI)

Mønsteret er det samme for både jenter og gutter. Ill.foto: dzigns, iStockphoto.

Barn født på slutten av året får oftere ADHD-legemidler eller ADHD-diagnose enn barn født tidlig på året – og hyppigst er det blant barna født i oktober-desember. Det viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet.

Forskere ved Folkehelseinstituttet har undersøkt ADHD-diagnoser og bruk av legemidler ved ADHD blant 510 000 norske barn i alderen 6–14 år (født i perioden 1998–2006). Analysene viser at både medisinering og diagnostisering av ADHD er mer utbredt blant barn født på slutten av kalenderåret enn blant barn født tidlig på året.

Sammenhengen med fødselsmåned vedvarte gjennom barndommen og inn i ungdomsårene. I niende klassetrinn fikk 3,6 prosent av guttene født i januar til mars ADHD-legemidler.

– Medisineringen økte med fødselsmåned. Blant niendeklassegutter født i oktober til desember fikk 5,1 prosent slike legemidler, sier Kari Furu, forsker ved Folkehelseinstituttet.

– For jenter fant vi det samme mønsteret. Blant niendeklassejenter født i januar til mars fikk 1,1 prosent ADHD-legemidler, mens blant de som er født i oktober til desember fikk 2,1 prosent slike legemidler. Sannsynligheten for å få ADHD-legemidler eller diagnose var 1,4 ganger høyere for gutter født sent på året enn de født tidlig på året. Tilsvarende tall for jenter var 1,8.

Les mer: Mest ADHD-legemidler blant desember-barna (FHI)

Personlighetsforstyrrelser fanges ikke opp hos tenåringer (Dagens Medisin)

Ill.foto: eyecrave, iStockphoto
Personlighetsforstyrrelser kan fanges opp tidlig. Ill.foto: eyecrave, iStockphoto

– Problemet i dag er at de skrives ut ved 18-årsalder med diagnoser som angst og depresjon. For å kunne gi riktig behandling, er det viktig at vi kaller det for det som det er, sier psykiater Hans Ole Korsgaard.

Av Lisbeth Nilsen 

– Ved å unnlate å gi en diagnose, risikerer vi at de som sliter med slike problemer, ikke får behandling, sier Øyvind Urnes, leder av Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, OUS.

Avdelingsoverlege Hans Ole Korsgaard ved Nic Waals Institutt, Lovisenberg Diakonale Sykehus, har gjennomført en undersøkelse omfatter et utvalg av 153 unge i alderen 14–17 år som var henvist til barne- og ungdomspsykiatrisk (BUP) poliklinikk. Hovedfunnene er publisert i BMC Psychiatry.

Den erfarne psykiateren mener det viktigste kliniske budskapet i studien er at det er mulig å fange opp personlighetsforstyrrelser hos både gutter og jenter tidlig.

Les mer: – Underdiagnostiseres hos tenåringer (Dagens Medisin)

McMaster: Behandling av ADHD kan gi økt risiko for mani

Nytt fra den 9. internasjonale konferansen om bipolar lidelse. Ill.foto: Alina555, iStockphoto
Før man starter behandling for ADHD, bør det vurderes om pasienten kan ha bipolar lidelse. Ill.foto: Alina555, iStockphoto

Opp til 20 prosent av bipolar-pasienter har også en ADHD-diagnose. Spørsmålet er om behandling av ADHD kan lede til maniske episoder?

En nylig publisert studie i American Journal of Psychiatry belyser saken. Forskerne forsøkte å bestemme risikoen for mani assosiert med behandling med metylfenidat (Ritalin, Concerta, Equasym, Medikinet), brukt alene eller sammen med stemningsstabiliserende hos ADHD-pasienter med samtidig bipolar lidelse.

Metode

Forskerne brukte svenske registre der 2307 pasienter ble identifisert. Kohorten ble delt i to grupper: de med og de uten stemningsstabiliserende behandling. Det ble justert for konfunderende faktorer som alvorlighet av sykdommen, genetiske forhold, tidlige miljøforhold med mere.

Funn

Pasienter som bare fikk metylfenidat, hadde en økt risiko for maniske episoder i de første tre månedene etter at behandlingen startet, og i de påfølgende månedene.  Pasienter som fikk stemningsstabiliserende medisiner sammen med metylfenidat, hadde derimot lavere risiko for maniske episoder etter at behandlingen startet.

Konklusjon

Ingen evidens for en positiv assosiering mellom metylfenidat og maniske episoder ble funnet blant pasienter som samtidig fikk stemningsstabiliserende legemidler. Dette er klinisk viktig siden opp til 20 prosent av personer med bipolar lidelse også lider av ADHD, heter det i studien. Siden det er betydelig økt risiko for maniske episoder hos bipolar-pasienter som ikke tar stemningsstabiliserende, er grundig evaluering viktig for å utelukke bipolar lidelse før man starter monoterapi med sentralstimulerende midler.

McMaster Plus

Studien ble vurdert både som klinisk svært relevant og nyhetsverdig av McMaster Plus, en tjeneste som vurderer forskningsartikler. McMaster Plus leveres av det kanadiske McMaster-universitetet. McMaster Plus-nettverket består av rundt 2 000 praktiserende klinikere fra hele verden som plukker ut artikler og vurderer dem ut fra pålitelighet, klinisk relevans og nyhetsverdi. Artiklene plukkes ut fra de mest anerkjente tidsskriftene innen medisin og helsefag, samt fra databasen Cochrane Library. Ved å abonnere på McMaster PLUS får du nyhetene rett i e-postkassen. Du velger selv tema og hvor ofte du vil motta nyheter.

Les sammendrag av artikkelen i PubMed: The Risk of Treatment-Emergent Mania With Methylphenidate in Bipolar Disorder.

 

McMaster: Uviss praktisk nytte av EEG theta/beta-power i ADHD-diagnostikk

Tester erstatter ikke klinisk utredning for ADHD. Ill.foto: NWphotoguy, iStockphoto
Tester erstatter ikke klinisk utredning for ADHD. Ill.foto: NWphotoguy, iStockphoto

McMaster Plus – en tjeneste som plukker ut viktige medisinske artikler – fremhever i november en artikkel i tidsskriftet Neurology som kritiserer bruken av styrkeforholdet mellom theta- og beta-bølger på EEG i utredning av  ADHD.

Forskerne ønsket å evaluere evidensen for at styrkeforholdet mellom theta og beta-bølger skulle diagnostistere eller være til hjelp i diagnostikk av ADHD.

Forskerne identifiserte relevante studier og klassifiserte dem ved hjelp av American Academy of Neurology Criteria. Vurdering av styrkeforholdet mellom theta-  og beta-bølger på EEG, og styrken til betabølger i frontallappen, diagnostiserte korrekt 166 av 185 deltakere i to studier. Begge studiene evaluerte styrkeforholdet mellom theta- og beta-bølger på EEG og styrken til betabølger i frontallappen ved mistenkt ADHD eller syndromer som vanligvis inkluderes i en ADHD differensialdiagnose.

Konklusjon

Det er uvisst om en kombinasjon av standard klinisk undersøkelse og EEG theta/beta power ratio øker diagnostisk sikkerhet, sammenliknet med klinisk undersøkelse alene.

Anbefalinger

Klinikere bør informere pasienter med mistenkt ADHD og deres familier om at kombinasjonen EEG theta/beta power ratio og frontal beta power ikke bør erstatte en
en standard klinisk evaluering. Det er fare for betydelig skade på pasienter ved en overdiagnostisering av ADHD.

Klinikere bør informere pasienter med mistenkt ADHD og deres familier om at EEG theta/beta power ratio ikke bør brukes for å bekrefte en ADHD-diagnose eller for å støtte videre testing etter en klinisk evaluering, med mindre videre testing skjer i forskningssammenheng.

McMaster

Studien skårer høyt både på nyhetsverdi og relevans hos McMaster Plus, en tjeneste levert av det kanadiske McMaster-universitetet. McMaster Plus-nettverket består av rundt 2 000 praktiserende klinikere fra hele verden som plukker ut artikler og vurderer dem ut fra pålitelighet, klinisk relevans og nyhetsverdi. Artiklene plukkes ut fra de mest anerkjente tidsskriftene innen medisin og helsefag, samt fra databasen Cochrane Library. Ved å abonnere på McMaster PLUS får du nyhetene rett i e-postkassen. Du velger selv tema og hvor ofte du vil motta nyheter.

Les hele artikkelen her: Practice advisory: The utility of EEG theta/beta power ratio in ADHD diagnosis

Les sammendrag hos PubMed 

Beta- og theta-bølger forklart i Wikipedia

Må ikke glemme jentene med ADHD (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

ROP står for Rus Og Psykisk lidelse. Ill.foto: laartist, iStockphoto
Jenter hadde økt risiko for misbruk av visse stoffer. Ill.foto: laartist, iStockphoto

En stor, dansk undersøkelse viser at ADHD er en like stor risikofaktor for rusavhengighet hos både gutter og jenter. Jenter går stillere i dørene, og kan lett bli glemt, advarer forskere.

Sissel J. Drag

Den omfattende populasjonsbaserte studien fra Danmark viser at barn og unge med en ADHD-diagnose har økt risiko for å utvikle rusmiddelavhengighet, sammenlignet med den øvrige befolkningen. Risikoen er tilnærmet lik for begge kjønn.

Funnene i den danske studien er ikke overraskende, all den tid den bekrefter funn fra tidligere forskning. Imidlertid er det få tidligere studier som har sett på kjønnsforskjeller i sammenhengen mellom ADHD og rusavhengighet, som de danske forskerne nå har gjort.

Den danske studien viser at det ikke er stor forskjell på gutter og jenter når det gjelder koblingen mellom ADHD og økt risiko for rusavhengighet. Forskerne fant imidlertid at blant personer med ADHD uten samtidige lidelser, hadde jenter økt risiko for misbruk av visse substanser. Det samme gjaldt jenter med ADHD og atferdslidelse. Forfatterne peker på at jenter med ADHD kan bli oppfattet som mindre belastet enn gutter på grunn av ulike atferdsmønstre. De understreker at begge kjønn har økt risiko for rusavhengighet, og etterlyser større oppmerksomhet mot jentene. Jenter går ofte stillere i dørene og kan dermed havne under ADHD- og rusradaren, mener forskerne.

Les mer: Må ikke glemme jentene med ADHD (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Store fylkesvise forskjeller i ADHD-diagnose (FHI)

Lærevansker forekommer ofte sammen med ADHD. Foto: JBryson, iStockphoto
Rundt tre prosent av skoleelevene, eller nesten en i hver klasse, har ADHD ifølge statistikken.  Ill.foto: JBryson, iStockphoto

En ny rapport fra Folkehelseinstituttet viser at andelen barn og voksne med ADHD er nesten tre ganger høyere i de fylkene som topper statistikken, sammenlignet med fylkene som ligger lavest.

– Dette skyldes nok ikke reelle forskjeller i forekomst mellom fylkene, men at henvisningspraksis og grunnlaget for å stille diagnoser varierer i spesialisthelsetjenesten, sier avdelingsdirektør Heidi Aase ved Folkehelseinstituttet. Sammen med forskningskolleger ved Folkehelseinstituttet har Aase utarbeidet en statusrapport om ADHD i Norge.

– Målet vårt har vært å gi en oversikt over hvor mange som har ADHD i Norge i dag, hvor mange som har tilleggsdiagnoser og hvor mange som får medikamentell behandling, sier Aase.

Forekomst

I løpet av seksårsperioden 2008-2013 var 4,3 prosent av guttene og 1,7 prosent av jentene i alderen 6 til 17 år registrert med en ADHD-diagnose i Norsk pasientregister minst én gang. Tilsvarende hadde 3 prosent av mennene og 2,2 prosent av kvinnene i alderen 18 til 27 år en ADHD-diagnose.

Les mer: Store fylkesvise forskjeller i ADHD-diagnose (FHI)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: