Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

ADHD

ADHD og traumer – Sammenhenger og utfordringer i klinisk praksis med barn (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

trist skolegutt som sitter alene i trapp
Barn med ADHD kan ha symptomer som ligner på traumereaksjoner. Ill.foto: Colourbox.

Sammenhengene mellom ADHD og traumereaksjoner er både komplekse og gjensidige, og offentlige retningslinjer gir få konkrete anbefalinger. Enn så lenge er det derfor den enkelte klinikers kunnskap om tilstandene som sikrer god utredning og behandling.

Av Ragnhild Holm Løwgren og Katrine Lien Evensen

Hyperkinetiske forstyrrelser utgjør den største diagnosekategorien i psykisk helsevern for barn og unge (Helsedirektoratet, 2018). Vi vet også at svært mange barn opplever potensielt traumatiserende hendelser som vold, overgrep og omsorgssvikt uten at dette nevnes i henvisninger til BUP (Ormhaug, Jensen, Hukkelberg, Holt & Egeland, 2012). Mye tyder på at vi møter langt flere av barna som har slike opplevelser, enn vi greier å fange opp (Ormhaug et al., 2012).

Forskning viser at barn med ADHD kan ha symptomer som ligner på traumereaksjoner, og at ADHD og traumelidelser ofte opptrer sammen (Daud & Rydelius, 2009; Ford & Connor, 2009). Også i Norge er det funnet klart forhøyet forekomst av belastende livshendelser hos barn med klinisk grad av ADHD-symptomer (Reigstad & Kvernmo, 2015). Som klinikere i BUP stiller vi oss spørsmålet: Greier vi i tilstrekkelig grad å fange opp og skille mellom ADHD og traumelidelser og gi riktig utredning og behandling?

I denne artikkelen søker vi å belyse forholdet mellom ADHD og traumereaksjoner hos barn og vil drøfte implikasjoner av dette for utredning og behandling i BUP. Av omfangshensyn har vi begrenset oss til kun å se på sammenhenger mellom ADHD og traumereaksjoner og har verken belyst tredjevariabler eller redegjort for andre psykiske lidelser som ofte inngår i differensialdiagnostiske vurderinger.

Les mer: ADHD og traumer (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Her finner du god pasientinformasjon om ADHD hos barn

to tenåringsgutter i jeans
God informasjon er viktig både for pasienten selv og for å forstå ham. Ill.foto: Colourbox.

ADHD er en diagnose stadig flere mange barn får. Lidelsen kan skape problemer for barnet på skolen og andre steder.

Det kan være vanskelig å være pårørende til folk som har ADHD. Samtidig kan pårørende være til stor hjelp for pasienten. God informasjon både til foreldre og andre som har med barnet å gjøre, er viktig.

Helsebiblioteket har oversatt to brosjyrer om ADHD: en om selve lidelsen og en om behandling for den. Denne pasientinformasjonen bygger på den beste tilgjengelige forskningen. Oversettelsen ble sist oppdatert i oktober 2017.

Den offentlige pasientportalen Helsenorge.no inneholder omfattende informasjon om ADHD.

Pasientorganisasjonen ADHD Norge har brosjyrer om ADHD hos forskjellige grupper, som for eksempel voksne, og kvinner. ADHD Norge har også brosjyrer på innvandrerspråk. Amerikanske MedlinePlus har brosjyre om ADHD på spansk. Hvis du leter etter pasientinformasjon på et annet språk, kan du gå til den engelske Wikipedia-artikkelen om ADHD og følge på språklenkene i venstremargen. Engelske Wikipedia holder et høyt nivå på medisinske artikler, mens informasjonkvaliteten på andre språk, varierer.

Nasjonalt kompetansesenter for ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi har utarbeidet en veileder for hvordan håndtere urolige småbarn.

Aktuelle lenker:

Helsenorge om ADHD

ADHD – hva er det?

Behandlinger for ADHD

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 15.04.2013

Nyttig kurs for voksne med ADHD (ROP)

voksne som sitter på stoler og snakker sammen
PEGASUS er et psykoedukativt gruppekurs. Ill.foto: Colourbox.

PEGASUS er et psykoedukativt kurs for voksne som nylig har fått ADHD-diagnose, og deres nærstående. Psykiatrisk sykepleier Merete Møller har gode erfaringer med kurset fra DPS Halden-Sarpsborg, Sykehuset i Østfold.

Av Frøy Lode Wiig

Ifølge Nasjonal faglig retningslinje for ADHD er første trinn i behandlingen at personen med ADHD skal få informasjon og opplæring om diagnosen. Da psykiatrisk sykepleier Merete Møller og hennes kollegaer ved Sykehuset i Østfold begynte å lete etter et passende kurstilbud, ble de raskt begeistret for PEGASUS, utviklet ved Karolinska Institutet i Stockholm.

PEGASUS er et psykoedukativt gruppekurs som er ment å gi generell kunnskap om ADHD og relaterte utfordringer, samt informasjon om tilgjengelig behandling og ulike støtteordninger.

− Vi ønsket et gjennomført, systematisk opplæringstilbud som i tillegg var kunnskapsbasert. Vi mente det ikke kunne være opp til den enkelte behandler hva slags informasjon og opplæring som ble gitt, forklarer Møller. PEGASUS er manualbasert. Det fins en egen kursbok for kursansvarlig og egen kursbok for deltagere. I tillegg er annet praktisk kursmateriale tilgjengelig digitalt.

Les mer: Nyttig kurs for voksne med ADHD (ROP)

Nye anbefalinger ved serumkonsentrasjonsmålinger av sentralstimulerende legemidler (Tidsskrift for Den norske legeforening)

kvinne som studerer
Det har vært store forskjeller i referanseområdene for sentralstimulerende midler i behandlingen av ADHD. Ill.foto: colourbox

Sentralstimulerende legemidler brukes i økende grad innen behandling av ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse i Norge. Måling av serumkonsentrasjonen kan være aktuelt for å evaluere terapieffekter, etterlevelse og eventuelt misbruk.

Av Joachim Frost, Jean-Paul Bernard, Erik Sveberg Dietrichs, Kari Kjeldstadli, Bettina Riedel, Ragnhild Bergene Skråstad, Merete Vevelstad, Arne Helland

Det er nå kommet nye nasjonale referanseområder for de hyppigst brukte ADHD-midlene. Terapeutisk legemiddelmonitorering benyttes som beslutningsstøtte for dosering av en rekke legemidler. Ulike analyselaboratorier i Norge opererer tidvis med forskjellige referanseområder for legemidlers konsentrasjonsnivå. Innen gruppene sentralstimulerende legemidler/ADHD-midler har det vært store forskjeller i og uklart grunnlag for referanseområdene.

Norsk forening for klinisk farmakologi lanserte i februar 2015 Farmakologiportalen som en felles nasjonal nettportal for farmakologiske og toksikologiske analyser. Laboratoriene som er representert i portalen, bør bruke de samme referanseområdene. En slik harmonisering sikrer en mer entydig og faglig kvalitetssikret tilbakemelding til rekvirentene, uavhengig av hvor analysen er utført. Felles nasjonale referanseområder er så langt blitt etablert for antiepileptika, antikoagulantia, benzodiazepiner, z-hypnotika og opioider (2–4). I 2017 opprettet Norsk forening for klinisk farmakologi en arbeidsgruppe som skulle utarbeide forslag til felles referanseområder for de hyppigst brukte sentralstimulerende legemidlene ved behandling av ADHD, det vil si metylfenidat, amfetamin og atomoksetin. Arbeidsgruppen har nå ferdigstilt sin sluttrapport.

Les mer: Nye anbefalinger ved serumkonsentrasjonsmålinger av sentralstimulerende legemidler (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Meir tid på sosiale medium gav litt meir depresjon, åtferdsproblem og drikking (FHI)

tenåringer som tar selfie
Det er liten samanheng mellom bruk av sosiale media og psykiske problem. Ill.foto: Colourbox.

Dersom vanleg norsk ungdom aukar bruken av sosiale medium med tre timar per dag, vil det berre føre til ein liten auke i depresjon, åtferdsproblem og alkoholbruk. Det viser ein studie frå Folkehelseinstituttet.  

– Funna våre tilseier at foreldre i liten grad treng å bekymre seg for at ungdommane deira vil bli deprimerte av å bruke sosiale medium, seier Geir Scott Brunborg, forskar ved Folkehelseinstituttet.

– Ein kunne tenke seg at ungdom vart deprimerte av å samanlikne seg med andre på sosiale medium. Eller vart deprimerte av for lite kontakt med venner ansikt-til-ansikt. Men studien vår fann at samanhengen var svak, seier Brunborg.

Les meir: Meir tid på sosiale medium gav litt meir depresjon, åtferdsproblem og drikking (FHI)

Les gratis: Helsebibliotekets tidsskrifter om ADHD

breakdansende ung gutt
Fysisk aktivitet blir diskutert som en mulig hjelp for folk med ADHD. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har en rekke tidsskrifter som kan være aktuelle for deg som arbeider med ADHD hos barn og voksne. Flere av dem er blant de internasjonalt mest anerkjente publikasjonene.

Hos den amerikanske psykologforeningen APA abonnerer vi på:

Fra andre leverandører har vi:

Du må være logget inn på Helsebiblioteket for å lese disse tidsskriftene. Er du på jobben, blir du sannsynligvis gjenkjent på IP-adresse og slipper å logge inn.

Aktuelle lenker:

Helsebibliotekets tidsskrifter om psykisk helse

Relevante søkeord: Helsebiblioteket, ADHD, tidsskrifter

 

Egne ressurssider for deg som arbeider med ADHD

På Helsebiblioteket kan du finne det du trenger om ADHD. Ill.foto: Colourbox.

Klikk deg inn på ADHD-sidene på Helsebiblioteket – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med pasienter som har ADHD. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

ADHD finner du blant annet ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse – Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging

Under skåringsverktøy finner du blant annet:

Helsebiblioteket abonnerer på spesialtidsskrifter som:

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først.

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice har begge egne kapitler om ADHD. BMJ Best Practice har delt inn i ADHD hos barn og ADHD hos voksne.

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet. Hvert av disse underemnene gir deg tilgang til viktige faglige ressurser.

Relevante søkeord: ADHD, oppmerksomhetsforstyrrelser, atferdsforstyrrelser

Dette er en revidert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 16.04.2018.

Metylfenidat og alkohol (RELIS)

Tenåringer som drikker alkohol
Alkohol er ikke kontraindisert ved samtidig bruk av metylfenidat, men generelt måtehold er anbefalt. Ill.foto: Colourbox.

SPØRSMÅL: Henvendelse fra en helsesøster vedrørende bruk av metylfenidat (Equasym depot) og alkoholinntak. Det gjelder en gutt i øvre tenårene som bruker metylfenidat mot ADHD og som ønsker å kunne drikke alkohol på en kommende fest. Han vurderer å pause behandlingen noen dager før og under helgen.

SVAR: Equasym depot inneholder metylfenidat og har en depoteffekt. Det er vanlig å ta legemidlet en gang på morgenen. Mye av virkestoffet vil være ute av kroppen til kvelden, men det kan ta flere dager før alt er ute (1). Kombinasjonen metylfenidat og alkohol gjelder sikkert flere ungdommer, med ulike utfordringer både med sin ADHD og alkoholforbruk. Det er ikke lett å si noe som kan gjelde alle. Alkohol er ikke kontraindisert ved samtidig bruk av metylfenidat, men generelt måtehold er anbefalt (2, 3). Noen er vant ved medikamentpauser i sin behandling av ADHD, mens andre vil få store utfordringer av å pause ADHD-behandlingen og eventuelt kan dette potensere risikoadferd relatert til alkoholinntak. Det må vurderes individuelt. RELIS har tidligere fått flere henvendelser om å kombinere metylfenidat med alkohol. Spørsmålsstiller fikk tilsendt noen lenker til tidligere utredninger. Forskningen gjelder fremfor alt høye doser sentralstimulerende midler og alkohol. Risikoer som trekkes frem er fare for skadelige kardiovaskulære effekter og forsterkede CNS-effekter (2 ,3). Vi er ikke kjent med forskning med fokus på ungdommers behov. Spørsmålsstiller ble oppfordret til å henvende seg igjen ved behov for mer informasjon.

Les mer: Metylfenidat og alkohol

Dato for henvendelse: 15.02.2019 RELIS database 2019; spm.nr. 13110, RELIS Vest

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: