Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Akuttpsykiatri

Psykiatere velger tvang oftere enn psykologer (Dagens Medisin)

belteseng
– Mye tyder på at bruken av tvang er høy i Norge, og psykiaterne kan nok lære en del av psykologenes tilnærming, mener forsker. Ill.foto: Colourbox.

Psykiatere foreslår oftere tvang der psykologene velger å vente. – Det er store forskjeller mellom yrkesgruppene, sier forsker Olaf G. Aasland.

Av Mari Rian Hanger

En ny studie har tatt for seg holdninger til tvang blant psykiatere, psykologer, sykepleiere, andre fagfolk og annet hjelpepersonell i psykiatrien. Det er størst forskjell på holdningene mellom psykiatere og psykologer.

– Leger ønsker ofte å gjøre noe aktivt og konkret for pasienten; dette er en del av legetradisjonen. Psykologtradisjonen er annerledes, mer lyttende og avventende, sier Aasland, som er lege og jobber i Legeforskningsinstituttet. Han viser til at stadig mer forskning peker på de uheldige sidene ved bruk av tvang.

– Mye tyder på at bruken av tvang i Norge er høy. Jeg tror psykiaterne kunne lære av psykologene og se mer på alternativer til tvang. Det er en naturlig utvikling at man unngår tvang i så stor grad som mulig, ikke minst med økt brukermedvirkning på alle plan i helsevesenet, sier Aasland.

Les mer: Psykiatere velger tvang oftere enn psykologer (Dagens Medisin)

Flere vedtak om tvungen observasjon (Dagens Medisin)

Deprimert mann
Antall innleggelser til tvungen observasjon er stabilt, men antall vedtak har økt . Ill.foto: Colourbox.

Fra 2015 til 2016 økte vedtakene om tvungen observasjon i psykisk helsevern med 18 prosent.

Av Mari Rian Hanger

Det viser en ny rapport fra Helsedirektoratet om kontrollkommisjonenes arbeid . Kontrollkommisjonene kontrollerer alle nye vedtak om tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern.

Observasjon i inntil 10 dager

Antall registrerte vedtak om tvungen observasjon økte fra 3.543 til 4.181 fra 2015 til 2016. Tvungen observasjon kan vare i inntil 10 dager før man må ta stilling til om pasienten for eksempel skal overføres til tvungent psykisk helsevern. Helsedirektoratet sier i rapporten at de vil holde utviklingen i observasjonsinnleggelser under oppsikt.

Flere vedtak

Også antall vedtak om tvungent psykisk helsevern har gått noe opp, med 8 prosent. Men antall innleggelser til tvungent vern er stabilt – det er altså vedtak uten innleggelse som har gått opp.

Les mer: Flere vedtak om tvungen observasjon (Dagens Medisin)

Store forskjeller i holdninger til tvang blant fagfolk i psykiatrien (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Avvisende kvinne
Formålet med studien var å bidra til kunnskap om etiske problemer ved bruk av tvang og håndtering av dem. Ill.foto: Colourbox.

Blant fagfolk i psykisk helsevern avdekker en spørreundersøkelse med tenkte kasuistikker at psykiatere mye oftere ville ha brukt tvang enn psykologer. Mange fagfolk ville bryte loven.

Av Olaf Gjerløw Aasland, Tonje Lossius Husum, Reidun Førde, Reidar Pedersen

Som et ledd i myndighetenes forsøk på å redusere bruk av tvang i psykisk helsevern fikk Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo i 2011 midler til et bredt anlagt prosjekt. Formålet var å bidra til mer kunnskap om etiske utfordringer ved bruk av tvang og hvordan slike best kan håndteres.

Et sentralt delprosjekt for å redusere tvangsbruk var å prøve ut og evaluere etiske refleksjonsgrupper på avdelingsnivå. I samarbeid med Legeforskningsinstituttet (LEFO) var et annet delprosjekt å gjennomføre en nasjonal spørreundersøkelse blant de fem vanligste yrkesgruppene i psykisk helsevern og rusvern; psykiatere, psykologer, sykepleiere, andre fagutdannede og hjelpeyrker, bl.a. for å kartlegge yrkesmessige forskjeller. Et av målene var å undersøke holdninger til tvang.

Den første artikkelen fra dette delprosjektet er nylig publisert , og vi ønsker her å dele resultatene med en bredere offentlighet. Via aktuelle fagorganisasjoner ble det sendt elektroniske spørreskjemaer til alle medlemmer som arbeidet med psykisk helse eller rus, til sammen 15 576 i hele landet. Med denne indirekte utsendelsen var det ikke mulig å purre, og svarprosenten var 7,5 (1 160/15 576).

I spørreskjemaet var det seks kliniske situasjoner hvor bruk av tvang kunne være aktuelt (ramme 1). I hver vignett var det foreslått 3–5 handlingsalternativer, der minst ett innebar bruk av tvang. På to av vignettene (D og E) var noen av alternativene ulovlige, men dette var ikke nevnt i spørreskjemaet.

Les resten av artikkelen her: Store forskjeller i holdninger til tvang blant fagfolk i psykiatrien (Tidsskrift for Den norske legeforening)

ACT-ansattes erfaringer med bruk av tvang (ROP)

Mann som føres bort med tvang
Antall tvangsinnleggelser og oppholdsdøgn ble redusert med 50 prosent etter at pasientene ble med i ACT-team Ill.foto: Colourbox

Ansatte og vedtaksansvarlige i norske ACT-team erfarer bruk av tvang som et «ansvar med motstridende målsettinger», viser ny studie fra NKROP forsker Hanne Kilen Stuen.

Frøy Lode Wiig

I sitt doktorgradsarbeid undersøker NKROPs Ph.d.-stipendiat Hanne Kilen Stuen hvordan bruk av tvang uten døgnopphold (TUD) i norske ACT-team erfares av pasienter, teamansatte og vedtaksansvarlige. Nylig ble den andre artikkelen fra prosjektet publisert i tidsskriftet BMC Health Services Research: «Responsibilities with conflicting priorities: a qualitative study of ACT providers’ experiences with community treatment orders».

Fakta om ACT-team

Aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT-team) er et tilbud til personer med alvorlige psykiske lidelser og andre utfordringer som ikke klarer å gjøre nytte av ordinære helsetjenester. Teamene er tverrfaglig sammensatt. Kongstanken bak ACT-modellen er at teamene skal jobbe oppsøkende og møte pasientene på pasientens egne arenaer. Den nasjonale evaluering av ACT-team viste en halvering i antall tvangsinnleggelser og oppholdsdøgn etter at pasientene ble med i ACT-team. Denne artikkelen kartlegger ansattes og vedtaksansvarliges erfaringer med TUD.

Her intervjuet Stuen åtte vedtaksansvarlige og gjennomførte fokusgruppeintervjuer med i alt tjue behandlere. Tvang og autonomi Hovedfunnet i artikkelen er at ansatte og vedtaksansvarlige opplever at de er i et landskap med konkurrerende målsettinger. Å bruke tvang samtidig som man arbeider for å styrke pasientens autonomi ble fremhevet som problematisk. Samtidig så de ansatte og vedtaksansvarlige få alternativer til bruk av tvang for å sikre behandling over tid for enkelte av pasientene i ACT-team. Deltakerne i studien sa også at de mente ACT-modellen ga dem mulighet til å tilpasse behandling og tjenester til pasientene, slik at den enkelte pasient fikk det han eller hun trengte.

Les mer: ACT-ansattes erfaringer med bruk av tvang (ROP)

Kontroll av tvangsbruk i psykisk helsevern 2016 (Helsedirektoratet)

Porten på Gaustad sykehus
Økningen i tvangsbruk gjaldt tvungent vern uten døgnopphold. Det var ingen økning i antall innleggelser. Ill.foto: Runar Eggen

Det er store regionale forskjeller i hvor mange som klager på tvangsinnleggelsene i psykisk helsevern. Det er også store forskjeller i hvor stor andel av klagene som får medhold i kontrollkommisjonene.

​Det går frem av rapporten Kontroll av tvangsbruk i psykisk helsevern i 2016. Rapporten gjennomgår kontrollkommisjonenes kontroll med, og behandling av, klager på bruk av tvang og fylkesmennenes behandling av klager på vedtak om tvangsbehandling.

Kontrollkommisjonene

Kontrollkommisjonene skal kontrollere alle nye vedtak om tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern. I 2016 kontrollerte kontrollkommisjonene 4 090 vedtak om tvungent psykisk helsevern, mot 3 783 vedtak året før, en økning på 8 prosent. Økningen er i sin helhet knyttet til kontroller av tvungent vern uten døgnopphold. Det er altså ingen økning i antall innleggelser til tvungent vern. Sett i forhold til folketallet er det store forskjeller i antall vedtak mellom helseforetakene.

Det ble fremmet 2 315 klager på etablering eller opprettholdelse av tvungent vern. Av klagerne fikk 7 prosent medhold. Holdes saker som ble trukket eller avvist utenfor, fikk 13 prosent medhold. I 47 prosent av sakene fikk klageren avslag. I 44 prosent av sakene ble klagen trukket. Det er også store forskjeller mellom foretakene i antall og andel vedtak om tvungent vern som blir påklaget, og i andel av klagene som får medhold. Noen av disse forskjellene kan være uttrykk for tilfeldige variasjoner fra år til år, men de kan også skyldes ulik praktisering av psykisk helsevernloven. Det er registrert en betydelig økning i antall kontroll av vedtak om tvungen observasjon. Noe av økningen kan sannsynligvis føres tilbake til bedre rapportering fra kontrollkommisjonene. Helsedirektoratet vil holde utviklingen i observasjonsvedtak under oppsikt.

Les mer: Kontroll av tvangsbruk i psykisk helsevern 2016

Ny utgave av Psykiatrisk legevakthåndbok lagt ut på Helsebiblioteket

Ung deprimert mann trøstes av eldre kvinne.
Håndboka kan også brukes på vanlig legevakt. Ill.foto: Colourbox.

Psykiatrisk legevakthåndbok er nettopp klar i ny utgave. Du kan laste den ned fra Helsebiblioteket.

Det gjør du ved å gå til http://www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse og velge oppslagsverket Psykiatrisk legevakthåndbok. Boka er utgitt av Oslo universitetssykehus og inneholder flere viktige prosedyrer for arbeidet på psykiatrisk legevakt.

Psykiatrisk legevakt har siden 1998 utgitt sin egen håndbok. De siste årene har den blitt oppdatert årlig elektronisk. Det har vært to utgaver av håndboka, en for de ansatte og en for studenter og hospitanter. En del av det som omtales, finnes ikke omtalt i noen vanlig lærebok, og kan også brukes på vanlig legevakt. I den siste utgaven er teksten kortet ned og spisset  ytterligere.

Innenfor noen spesialområder står enkeltpersoner som forfattere.  Dr.med. Jon G Reichelt, sjef for Forsvarets sanitet, skriver om PTSD og panikkangst, psykologspesialist Fredrik A Walby, Nasjonalt senter for selvmordsforebygging og forskning, skriver om selvmordsforebygging og psykologspesialist Eivind Normann-Eide ved Avdeling for personlighetspsykiatri skriver om ustabil personlighetsforstyrrelse. De andre kapitlene står ledelsen ved Psykiatrisk legevakt for. Ewa Ness har vært redaktør.

Les mer: Psykiatrisk legevakthåndbok

Tvungent psykisk ettervern kan hindre pasientenes bedring (Sykepleien)

Mann som føres bort med tvang
Avhengigheten av helsepersonells vurderinger førte til at pasientene i mindre grad prøvde ut sin egen mestringsevne. Ill.foto: Colourbox

Mennesker utskrevet fra sykehus på tvungent psykisk ettervern opplever ordningen som en hindring når de skal mestre sin egen hverdag, skriver Bjørn Stensrud.

Av Bjørn Stensrud

Tvungent psykisk ettervern (heretter forkortet TUD: tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold på sykehus) brukes for mennesker med en alvorlig psykisk lidelse og gjentatte tilbakefall grunnet manglende behandlingssamarbeid. Ordningen innebærer at mennesker er underlagt en tvungen oppfølging mens de bor i sin egen bolig. TUD kan i praksis dreie seg om ulike typer oppfølging, men knyttes i hovedsak til oppfølging av en medikamentell behandling. Forskningsbasert kunnskap om ordningen har vært mangelfull i Norge. Særlig savnes de berørtes erfaringer.

En nyere studie har brakt kunnskap til fagområdet. Tvangen farger hverdagen Intervjuer med mennesker underlagt TUD viste at de opplevde ordningen som en hindring når de skulle mestre egen hverdag. Brukerne opplevde å bli møtt med et sykdomsfokus som ikke vektla deres friske og velfungerende sider. De følte seg usikre på hvilke områder TUD berørte. Særlig belastende var opplevelsen av å mangle informasjon om hva som var frivillig, og hva som var tvang.

Manglende informasjonen og rigide ordninger bidro til at det var vanskeligere selv å ta kontroll over egen hverdag. Brukerne erfarte at helsepersonell vektla den medisinske oppfølgingen, selv der behandlingen hadde usikker eller liten effekt. Særlig belastende var opplevelsen av å mangle informasjon om hva som var frivillig, og hva som var tvang. Den medisinske behandlingskonteksten ble et hinder for deres bedringsprosess og overgang til en mer selvstendig hverdag. Mange oppfattet medisineringen som tvungen, selv om det ikke var fattet vedtak om dette. Selv om få brukere hadde erfaring med fysisk tvang, opplevde de fleste at trusselen om tvang lå implisitt i behandlingskontakten de hadde. Selv om brukerne var utskrevet, følte de seg fortsatt som pasienter og avhengige av helsepersonells vurderinger.

Avhengigheten førte til at de i mindre grad prøvde ut sin egen mestringsevne. Opplevelsen av tvang var derfor ikke bare knyttet til enkeltsituasjoner, den farget hele hverdagen.

Les mer: Tvungent psykisk ettervern kan hindre pasientenes bedring (Sykepleien)

Ambulant akutteam i psykisk helsevern (Tidsskrift for Den norske legeforening)

kvinne som trøster mann
Ambulante team skal redusere tvang. Ill.foto: Colourbox

Ambulante akutteam kan senke terskelen for å oppsøke hjelp og forkorte responstiden innen psykisk helsevern. Her presenteres erfaringer fra Jæren DPS og noen forslag til grunnleggende krav til akutteam.

Av Stig Heskestad

I Norge ble de første akutteamene i psykisk helsevern etablert rundt år 2000 etter inspirasjon fra de engelske «crisis resolution team». I 2012 var det etablert i alt 61 slike team.

I Helsedirektoratets veileder er målsettingen med akutteam å redusere bruk av tvang, unngå unødvendige innleggelser og bidra til økt tilgjengelighet og brukermedvirkning. I veilederen oppfordres det til videre evaluering av akutteamenes virksomhet for å skaffe et mer solid kunnskapsgrunnlag til forbedring av driften. Her presenteres erfaringer etter ti års drift av ambulant akutteam ved Jæren distriktspsykiatriske senter (Jæren DPS). En vesentlig faglig uenighet mellom akutteamene i vårt land er spørsmålet om man skal ta imot uselekterte, direkte henvendelser fra befolkningen. I en avstemning om dette spørsmålet i en ekspertgruppe delte gruppen seg på midten.

Andre områder hvor det er betydelig sprik mellom akutteamene i Norge gjelder bruk av spesialistressurser (psykiater, psykolog) og åpningstider, noe som også berører spørsmålet om turnusarbeid.

Les mer: Ambulant akutteam i psykisk helsevern (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Veileder: Organisering og praksis i ambulante akutteam ved distriktspsykiatriske sentre (DPS) (Helsedirektoratet)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: