Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Akuttpsykiatri

Færre tvangsinnleggelser i psykisk helsevern? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Tvang
Tvangsinnleggelser målt som rate av voksenbefolkningen sank betraktelig fra 2010 til 2017. Ill.foto: Colourbox.

I en tidligere studie ble det påvist en sterk økning i antall akuttinnleggelser i Østfold fra 2000 til 2010, mens antall tvangsinnleggelser var uendret. Dette betød en nedgang i den prosentvise andelen av tvangsinnleggelser.

Av Espen Bjerke, Kari Gjelstad, Torleif Ruud

Tvangsinnleggelsesraten, dvs. antall tvangsinnleggelser i forhold til folketallet, var derimot uendret. Denne artikkelen tar for seg forholdet mellom de to indikatorene for måling av tvangsinnleggelser de siste årene.

Materiale og metode

I denne artikkelen presenteres tvangsinnleggelsesdata fra 2017 og sammenlignes med tilsvarende tidsrom i 2010. Materialet er samlet inn i perioden 1. september–30. november i 2017. Vi så på andel (av alle innleggelser) og rate (i forhold til folketallet) av tvangsinnleggelser, slik dette har vært definert i Helsedirektoratets nasjonale kvalitetsindikatorer for tvang innen psykisk helsevern.

Resultater

Andel tvangsinnleggelser i forhold til totalt antall innleggelser var 27 % og nærmest uendret fra 2010. Tvangsinnleggelsesraten var 1,66 per 1 000 voksne innbyggere per år, en sterk nedgang fra 2010 (p < 0,001).

Fortolkning

Andel tvangsinnleggelser i forhold til innleggelser totalt var uendret fra 2010 til 2017. Tvangsinnleggelser målt som rate av voksenbefolkningen sank betraktelig. Helsetilsynets kvalitetsindikator på tvangsinnleggelser i psykisk helsevern bør primært måle rate og ikke andel.

Les mer: Færre tvangsinnleggelser i psykisk helsevern? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Små endringar i bruk av tvang (Helsedirektoratet)

Mann som føres bort med tvang
Tida pasientane er under tvungent psykisk helsevern vert korta ned. Ill.foto: Colourbox

Frå 2016 til 2017 var det ein liten nedgang i tvangsinnleggingar i psykisk helsevern. Tala viser samstundes at det er små endringar over tid.

Omfanget av tvangsinnleggingar i 2017 er om lag på same nivå som i 2013. Kontrollkommisjonane handsama fleire klagar i 2017 enn i 2016.

Dette går fram av to nye rapportar frå Helsedirektoratet – Tvang i psykisk helsevern og Kontroll av tvangsbruk 2017.

– Vi ser ein tendens til at tida pasientane er under tvungent psykisk helsevern vert korta ned. Færre vert og overført til tvang utan døgnopphald, og tal frå kontrollkommisjonane sine kontrollar av tvungent psykisk helsevern etter tre månader og eitt år viser nedgang i talet på pasientar som har vore lenge under tvangsvern, seier avdelingsdirektør Torunn Janbu i Helsedirektoratet.

– I tillegg vart færre pasientar behandla med legemiddel utan sjølv å ha samtykt. – Dette er ei positiv utvikling, seier Janbu.

For bruk av tvangsmiddel viser tala ei dreiing mot auka bruk av kortvarig fasthalding og isolasjon, medan færre pasientar vart behandla med mekaniske tvangsmiddel og korttidsverkande legemiddel i 2017 enn i 2016 .

Les meir: Små endringar i bruk av tvang (Helsedirektoratet)

Bokanmeldelse: Innsiktsfullt om hjelp og tvang (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Barns rettigheter og foreldres samtykke er blant temaene for denne boken.

I denne boken drøftes ulike sider ved problematikken rundt selvbestemmelse og tvang i helse- og omsorgstjenesten. Den er et samarbeid mellom norske og danske rettsforskere, og inneholder både prinsipielle drøftinger og avklaring av mer konkrete problemstillinger.

Anmeldt av Bente Ohnstad

Forfatterne er tilknyttet Universitetet i Bergen og Aarhus Universitet. Hensynet til å verne den hjelpetrengende og hensynet til pasientautonomi kan ofte komme i konflikt med hverandre. Dette belyses og drøftes i ni artikler. Kapitlene er tematiske og kan leses hver for seg. Problematikken er særlig aktuell overfor personer med psykisk funksjonssvikt, og dette er også et gjennomgangstema. I tillegg behandles barns rettigheter, herunder foreldresamtykke ved behandling av barn med interkjønn, og verdikonflikten ved forskning på barn og myndige personer uten samtykkekompetanse.

Les mer: Innsiktsfullt om hjelp og tvang (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bjørn Henning Østenstad, Caroline Adolphsen, Eva Naur et al., red Selvbestemmelse og tvang i helse- og omsorgstjenesten 302 s. Bergen: Fagbokforlaget, 2018. Pris NOK 479 ISBN 978-82-450-1982-7

 

Bruk av tvang i psykisk helsevern – dilemmaer i beslutningsprosessen (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Tvang

Det bør gis rom for etisk og faglig refleksjon omkring vurderinger av bruk av tvang. Ill.foto: Colourbox.

Bruk av tvungent psykisk helsevern bryter med prinsippet om frivillig undersøkelse og behandling. Samtidig skal personer i akutt fare kunne få påtrengende nødvendig helsehjelp.

Torkil Berge, Kjersti Sunniva Bjøntegård, Petter Ekern, Martin Furan, Nils Inge Landrø, Grete J. Sølvberg Larsen, Kåre Osnes, Inger Selvaag, Anne Helene Vedlog

Materiale og metode

Etter 37 øyeblikkelig hjelp-samtaler på poliklinikker i psykisk helsevern hvor bruk av tvungent psykisk helsevern ble vurdert, ble det foretatt intervjuer av de øyeblikkelig hjelp-ansvarlige.

Resultater

Studien inkluderer samtaler som resulterte i tvangsinnleggelse (n = 15), tvungen observasjon (n = 2), frivillig innleggelse (n = 14) og poliklinisk oppfølging (n = 6). Viktige faktorer i vurdering av bruk av tvang var alvorligheten av psykotiske symptomer, suicidalfare og fare for andre samt vanskelige sosiale forhold. Tre firedeler av de øyeblikkelig hjelp-ansvarlige var i tvil i større eller mindre grad, og 16 av 37 opplevde ubehag under vurderingen. Med tanke på om pasienten opplevde å ha blitt møtt med respekt, vektla de øyeblikkelig hjelp-ansvarlige om pasientens mening ble hørt. Der de øyeblikkelig hjelp-ansvarlige var i tvil, ble det pekt på en rekke faglige og etiske problemstillinger frem til beslutning ble tatt.

Diskusjon

Det bør gis rom for etisk og faglig refleksjon omkring vurderinger av bruk av tvang i den kliniske hverdagen og opplæring i tiltak for å styrke pasientens opplevelse av delaktighet under samtalen.

Les hele saken: Bruk av tvang i psykisk helsevern – dilemmaer i beslutningsprosessen | Tidsskrift for Den norske legeforening

Psykiatere velger tvang oftere enn psykologer (Dagens Medisin)

belteseng
– Mye tyder på at bruken av tvang er høy i Norge, og psykiaterne kan nok lære en del av psykologenes tilnærming, mener forsker. Ill.foto: Colourbox.

Psykiatere foreslår oftere tvang der psykologene velger å vente. – Det er store forskjeller mellom yrkesgruppene, sier forsker Olaf G. Aasland.

Av Mari Rian Hanger

En ny studie har tatt for seg holdninger til tvang blant psykiatere, psykologer, sykepleiere, andre fagfolk og annet hjelpepersonell i psykiatrien. Det er størst forskjell på holdningene mellom psykiatere og psykologer.

– Leger ønsker ofte å gjøre noe aktivt og konkret for pasienten; dette er en del av legetradisjonen. Psykologtradisjonen er annerledes, mer lyttende og avventende, sier Aasland, som er lege og jobber i Legeforskningsinstituttet. Han viser til at stadig mer forskning peker på de uheldige sidene ved bruk av tvang.

– Mye tyder på at bruken av tvang i Norge er høy. Jeg tror psykiaterne kunne lære av psykologene og se mer på alternativer til tvang. Det er en naturlig utvikling at man unngår tvang i så stor grad som mulig, ikke minst med økt brukermedvirkning på alle plan i helsevesenet, sier Aasland.

Les mer: Psykiatere velger tvang oftere enn psykologer (Dagens Medisin)

Flere vedtak om tvungen observasjon (Dagens Medisin)

Deprimert mann
Antall innleggelser til tvungen observasjon er stabilt, men antall vedtak har økt . Ill.foto: Colourbox.

Fra 2015 til 2016 økte vedtakene om tvungen observasjon i psykisk helsevern med 18 prosent.

Av Mari Rian Hanger

Det viser en ny rapport fra Helsedirektoratet om kontrollkommisjonenes arbeid . Kontrollkommisjonene kontrollerer alle nye vedtak om tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern.

Observasjon i inntil 10 dager

Antall registrerte vedtak om tvungen observasjon økte fra 3.543 til 4.181 fra 2015 til 2016. Tvungen observasjon kan vare i inntil 10 dager før man må ta stilling til om pasienten for eksempel skal overføres til tvungent psykisk helsevern. Helsedirektoratet sier i rapporten at de vil holde utviklingen i observasjonsinnleggelser under oppsikt.

Flere vedtak

Også antall vedtak om tvungent psykisk helsevern har gått noe opp, med 8 prosent. Men antall innleggelser til tvungent vern er stabilt – det er altså vedtak uten innleggelse som har gått opp.

Les mer: Flere vedtak om tvungen observasjon (Dagens Medisin)

Store forskjeller i holdninger til tvang blant fagfolk i psykiatrien (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Avvisende kvinne
Formålet med studien var å bidra til kunnskap om etiske problemer ved bruk av tvang og håndtering av dem. Ill.foto: Colourbox.

Blant fagfolk i psykisk helsevern avdekker en spørreundersøkelse med tenkte kasuistikker at psykiatere mye oftere ville ha brukt tvang enn psykologer. Mange fagfolk ville bryte loven.

Av Olaf Gjerløw Aasland, Tonje Lossius Husum, Reidun Førde, Reidar Pedersen

Som et ledd i myndighetenes forsøk på å redusere bruk av tvang i psykisk helsevern fikk Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo i 2011 midler til et bredt anlagt prosjekt. Formålet var å bidra til mer kunnskap om etiske utfordringer ved bruk av tvang og hvordan slike best kan håndteres.

Et sentralt delprosjekt for å redusere tvangsbruk var å prøve ut og evaluere etiske refleksjonsgrupper på avdelingsnivå. I samarbeid med Legeforskningsinstituttet (LEFO) var et annet delprosjekt å gjennomføre en nasjonal spørreundersøkelse blant de fem vanligste yrkesgruppene i psykisk helsevern og rusvern; psykiatere, psykologer, sykepleiere, andre fagutdannede og hjelpeyrker, bl.a. for å kartlegge yrkesmessige forskjeller. Et av målene var å undersøke holdninger til tvang.

Den første artikkelen fra dette delprosjektet er nylig publisert , og vi ønsker her å dele resultatene med en bredere offentlighet. Via aktuelle fagorganisasjoner ble det sendt elektroniske spørreskjemaer til alle medlemmer som arbeidet med psykisk helse eller rus, til sammen 15 576 i hele landet. Med denne indirekte utsendelsen var det ikke mulig å purre, og svarprosenten var 7,5 (1 160/15 576).

I spørreskjemaet var det seks kliniske situasjoner hvor bruk av tvang kunne være aktuelt (ramme 1). I hver vignett var det foreslått 3–5 handlingsalternativer, der minst ett innebar bruk av tvang. På to av vignettene (D og E) var noen av alternativene ulovlige, men dette var ikke nevnt i spørreskjemaet.

Les resten av artikkelen her: Store forskjeller i holdninger til tvang blant fagfolk i psykiatrien (Tidsskrift for Den norske legeforening)

ACT-ansattes erfaringer med bruk av tvang (ROP)

Mann som føres bort med tvang
Antall tvangsinnleggelser og oppholdsdøgn ble redusert med 50 prosent etter at pasientene ble med i ACT-team Ill.foto: Colourbox

Ansatte og vedtaksansvarlige i norske ACT-team erfarer bruk av tvang som et «ansvar med motstridende målsettinger», viser ny studie fra NKROP forsker Hanne Kilen Stuen.

Frøy Lode Wiig

I sitt doktorgradsarbeid undersøker NKROPs Ph.d.-stipendiat Hanne Kilen Stuen hvordan bruk av tvang uten døgnopphold (TUD) i norske ACT-team erfares av pasienter, teamansatte og vedtaksansvarlige. Nylig ble den andre artikkelen fra prosjektet publisert i tidsskriftet BMC Health Services Research: «Responsibilities with conflicting priorities: a qualitative study of ACT providers’ experiences with community treatment orders».

Fakta om ACT-team

Aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT-team) er et tilbud til personer med alvorlige psykiske lidelser og andre utfordringer som ikke klarer å gjøre nytte av ordinære helsetjenester. Teamene er tverrfaglig sammensatt. Kongstanken bak ACT-modellen er at teamene skal jobbe oppsøkende og møte pasientene på pasientens egne arenaer. Den nasjonale evaluering av ACT-team viste en halvering i antall tvangsinnleggelser og oppholdsdøgn etter at pasientene ble med i ACT-team. Denne artikkelen kartlegger ansattes og vedtaksansvarliges erfaringer med TUD.

Her intervjuet Stuen åtte vedtaksansvarlige og gjennomførte fokusgruppeintervjuer med i alt tjue behandlere. Tvang og autonomi Hovedfunnet i artikkelen er at ansatte og vedtaksansvarlige opplever at de er i et landskap med konkurrerende målsettinger. Å bruke tvang samtidig som man arbeider for å styrke pasientens autonomi ble fremhevet som problematisk. Samtidig så de ansatte og vedtaksansvarlige få alternativer til bruk av tvang for å sikre behandling over tid for enkelte av pasientene i ACT-team. Deltakerne i studien sa også at de mente ACT-modellen ga dem mulighet til å tilpasse behandling og tjenester til pasientene, slik at den enkelte pasient fikk det han eller hun trengte.

Les mer: ACT-ansattes erfaringer med bruk av tvang (ROP)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: