Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Akuttpsykiatri

Setter spørsmålstegn ved nødvendigheten av lange opphold på TUD (ROP)

Mann som føres bort med tvang
Forskerne ville kartlegge hvem som får tvangsbehandling uten døgnopphold. Ill.foto: Colourbox

En gruppe forskere har sett på status for bruk av tvang uten døgnopphold i Norge, og fant at enkelte pasienter har svært lange opphold. Er det virkningsfullt? spør en av forskerne bak studien.

Av Sissel Drag

Studien The use of outpatient commitment in Norway: Who are the patients and what does it involve? ble publisert i tidsskriftet International Journal of Law and Psychiatry i året som gikk. Formålet med studien var å kartlegge hvem som får vedtak på tvang uten døgnopphold (TUD) og begrunnelsen for bruken av tiltaket, samt å undersøke sammenhengen mellom pasientkarakteristikker og varigheten av TUD. Forskerne ville også utforske potensielle ulikheter basert på kjønn eller bosted.

Les mer: Setter spørsmålstegn ved nødvendigheten av lange opphold på TUD ( ROP)

Bruk av tvang og grensesetting i barnevernsinstitusjoner og fosterhjem (FHI)

rapportforside
Positive sider av tvang er lite undersøkt.

En ny oversikt fra Folkehelseinstituttet belyser utøvelsen av ulike tvangstiltak, forståelse av tvang, og erfaringer med tvang i barnevernsinstitusjoner blant barn, ungdom og ansatte.

Funnene løfter frem barn og unges negative erfaringer med det å være utsatt for tvang og å være vitne til tvang. Spesielt visse tvangssituasjoner kunne skape frykt, avstand og negative tanker om fremtiden. Ungdommene ønsket gode relasjoner som gir åpning for samtaler i pressede situasjoner.

Gitt mangel på data er spørsmålene om forekomst av tvang og konsekvenser av tvang i kvantitativ forstand ikke besvart. Eventuelle positive sider ved bruk av tvang er også lite undersøkt. Grensetting i fosterhjem, og rommet mellom grensesetting og tvang, er knapt belyst.

Tiltak som skal forebygge eller begrense bruk av tvang er beskrevet, men i liten grad evaluert. Vi ser behov for ytterligere forskning på flere tema: kvantitative studier av forekomst av ulike typer tvang, undersøkelser av grensesetting i fosterhjem og forholdet mellom grensesetting og tvangsbruk, samt evalueringer av tvangsforebyggende tiltak.

Les funnene og rapporten her: Bruk av tvang og grensesetting i barnevernsinstitusjoner og fosterhjem (FHI)

Bokanmeldelse: Akuttpsykiatrisk håndbok (ROP)

bokforside
Det er åtte år siden sist det kom en lærebok i akuttpsykiatri.

Akuttpsykiatrisk håndbok er et hjelpemiddel for klinikere som jobber med akutt og alvorlig psykisk syke pasienter.

Anmeldt av Marte Frimand

Som kliniker i akuttpsykiatrien møter man på mange vanskelige avgjørelser. Hvilken medikamentell behandling skal man velge? Når kan man fatte vedtak om skjerming? Hva med bruk av tester, og hvilken effekt gir det? Og ikke minst, hva sier egentlig lovverket?

I akuttpsykiatrien må disse avgjørelsene tas raskt, og det er viktig ikke å trå feil. Det er åtte år siden sist det kom en lærebok i akuttpsykiatri. Mye er nytt siden den gang. Lovverket har endret seg, det har kommet nye og oppdaterte retningslinjer og nye pakkeforløp. Vi har også mer kunnskap om medisinsk behandling og akutte bivirkninger.

Tore Tveitstul og Siv Elin Pignatiello. Akuttpsykiatrisk håndbok. Gyldendal, 2020.

Les mer: ROP – Akuttpsykiatrisk håndbok

Dødsfall på skjermet avdeling – hva kan forbedres? (ROP)

Trist fengselscelle
Rommet minnet om en fengselscelle. Ill.foto: Mostphotos.

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) har gransket dødsfallet til en ung kvinne som var innlagt på en akuttpsykiatrisk døgnpost.

Obduksjonsrapporten konkluderte med at den unge kvinnen døde som følge av bivirkninger av flere ulike legemidler. Et utfall som muligens kunne vært unngått ved bedre medisinsk oppfølging. Ukom sin analyse utvider imidlertid perspektivet og peker på øvrige forhold som kan ha vært medvirkende årsaker til dødsfallet. Videre kommer kommisjonen med anbefalinger om tiltak som kan bidra til at lignende hendelser kan forebygges og unngås i fremtiden.

Læringspunkter

Granskingen levner liten tvil om at det foreligger forbedringspotensial, og trekker spesielt frem to temaer:

  • Fysiske forhold på skjermingsenheter og gjennomføring av miljøterapeutiske skjermingstiltak
  • Somatisk observasjonskompetanse i psykisk helsevern

Ifølge granskingsrapporten var de fysiske forholdene ved skjermingsenheten svært dårlige og lite egnet for den unge kvinnen, og andre pasienter med lignende lidelser.

Lokalene blir omtalt som fengselslignende. Akustikken var dårlig. Det var ikke noe egnet oppholdsrom. Rommene var skitne og bar preg av ikke å ha bli rengjort på en god stund, og det var nærmest umulig å se ut gjennom vinduene på grunn av væsker som var kastet ut fra etasjen over.

Problemer med støy førte ofte til at pasienter ved enheten ble holdt på rommene sine for ikke å forstyrre andre pasienter. Dette gjaldt også den unge kvinnen som ved flere anledninger skal ha blitt nektet å gå ut av rommet sitt fordi uroen hennes påvirket de andre pasientene. I løpet av de 12 dagene den unge kvinnen var innlagt før hun døde skal hun ha vært utendørs ved to anledninger. Utover det skal hun for det meste av tiden ha oppholdt seg på rommet sitt, et umøblert rom med en madrass på gulvet. Sengen, som var av stål, skal ha blitt fjernet grunnet problemer med støy.

Faglig rådgiver ved NKROP, Bjørn Stensrud, mener rapporten beskriver en oppfølging som i for liten grad ivaretok pasientens situasjon. – Ved psykose er et av symptomene utfordringer med å forstå og forholde seg til en felles virkelighet. I tillegg til medisinering vil god behandling være å tilrettelegge pasientens omgivelser med målsetting om at pasienten skal oppleve økt mestring. De fysiske omgivelsene i skjermingsenheten, og den mangel på kontinuitet i kontakt med helsepersonell som rapporten beskriver, kan sammen med pasienten sårbarhet ha utfordret en slik målsetting.

Les mer: Dødsfall på skjermet avdeling – hva kan forbedres? (ROP)

Kriterier for tvangsinnleggelse – endringer fra 1848 til i dag (Tidsskrift for Den norske legeforening)

lovbøker, vekt og dommerklubbe
Hvis tvangsbegrensningsloven blir vedtatt, vil tvungent psykisk helsevern ikke lenger reguleres i et separat lovverk. Ill.foto: Colourbox.

BAKGRUNN Tvang og tvangsinnleggelse i psykiatrien har de siste årene blitt gjenstand for stor debatt. Sommeren 2019 kom det forslag til en ny lov, tvangsbegrensningsloven, som skal samle all lovgivning om tvang under én lov.

Av Marie-Therese Da Silva Øvregard, Anne Kveim Lie

Blir loven vedtatt, vil det bli et likt rammeverk for bruk av tvang både i somatikken og i psykiatrien. På bakgrunn av dette ønsket vi å undersøke hvordan tvangsinnleggelse har blitt problematisert, debattert og lovfestet tidligere.

Materiale og metode

Vi har sett på de tre sentrale lovene (og forarbeidene til disse) som er vedtatt innen psykisk helsevern i Norge. Særskilt har vi tatt for oss kriteriene for tvangsinnleggelse, som vi har prøvd å forstå i lys av sin samtid.

Resultater og fortolkning

Selve tvangslovgivningen beholdt mange grunnleggende trekk fra 1848 via 1961 til 1999, selv om holdningene til tvang endret seg. Lovendringen fra 2017 viser imidlertid en betydelig endring i synet på tvang i psykisk helsevern. Hvis tvangsbegrensningsloven blir vedtatt, vil tvungent psykisk helsevern ikke lenger reguleres i et separat lovverk.

Les mer: Kriterier for tvangsinnleggelse – endringer fra 1848 til i dag  (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bruk av tvang går ikke vesentlig ned (ROP)

Avvisende kvinne
Tvang var like mye brukt i 2018 som i 2016. Ill.foto: Colourbox.

 I 2017 ble vilkårene for tvangsbruk skjerpet. Men siden den gang har bruken av tvang i psykisk helsevern ikke gått nevneverdig ned, viser nye tall fra Helsedirektoratet.

Av Frøy Lode Wiig

Fra 1. september 2017 ble manglende samtykkekompetanse innført som vilkår for å bruke tvungent vern og tvungen behandling i psykisk helsevern. Vilkåret gjelder alle pasienter som ikke utgjør en fare for eget liv eller andres liv eller helse. Det var forventet at lovendringen ville redusere spesielt varigheten av tvungent vern og tvangsbehandling som vedlikeholdsbehandling.

Status etter lovendringene

Nå viser nye tall fra Helsedirektoratet at bruken av tvang i psykisk helsevern ikke har gått nevneverdig ned. Tallene er presentert i rapporten Tvang i psykisk helsevern – status etter lovendringene i 2017. Rapporten viser at det ikke har vært vesentlige endringer i antall henvisninger til tvungent vern etter lovendringen.  I 2018 ble det gjort nærmere 12 000 henvisninger til tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern. Dette er samme antall henvisninger som i 2016, året før lovendringene trådde i kraft.

Les mer: Bruk av tvang går ikke vesentlig ned (ROP)

Bruken av tvang i psykisk helsevern er ikke vesentlig redusert (Helsedirektoratet)

Tvang
Manglende samtykkekompetanse er et vilkår for å bruke tvang. Ill.foto: Colourbox.

Bruken av tvang i psykisk helsevern er ikke vesentlig redusert etter at vilkårene for bruk av tvang ble innskjerpet i 2017. Det viser en analyse som Helsedirektoratet har gjort på oppdrag for Helse- og omsorgsdepartementet.

Fravær av nedgang kan skyldes større oppmerksomhet på at det skal fattes vedtak hvis pasienten mangler samtykkekompetanse.

Fra 1. september 2017 ble manglende samtykkekompetanse innført som vilkår for å bruke tvungent vern og tvungen behandling i det psykiske helsevernet. Vilkåret gjelder alle pasienter som ikke utgjør en fare for eget liv eller andres liv eller helse. Det var forventet at lovendringen ville redusere spesielt varigheten av tvungent vern og tvangsbehandling som vedlikeholdsbehandling.

Les hele saken: Bruken av tvang i psykisk helsevern er ikke vesentlig redusert (Helsedirektoratet)

Kronikk: Riktig å bruke ressurser til psykiaterne i ACT-teamene (Dagens Medisin)

ung kvinne og eldre mann møtes i døråpning
ACT-teamene er spesialistteam for en avgrenset gruppe pasienter med alvorlig psykisk lidelse. Ill.foto: Colourbox.

Vi mener at Assertive Community Treatment (ACT) er den beste tilnærmingen til målgruppen til ACT-teamene, og at ressursbruken til psykiaterne i disse teamene er riktig og viktig for å gi pasientene et helhetlig tjenestetilbud.

Av Rasoul Izadi og Ida Mørk Snopestad

I ACT GJØR vi det som er nødvendig for å løse pasientens utfordringer der hvor pasienten befinner seg, uavhengig av stilling eller profesjon. Vi er bevisste på rollene våre, og den eneste begrensningen er naturligvis vår faglige kompetanse. ACT-teamene er spesialistteam på en avgrenset målgruppe av pasienter med alvorlig psykisk lidelse innen schizofreni- eller bipolar affektiv lidelse med betydelig tilleggsproblematikk. Hovedkjennetegnet er at et tradisjonelt tjenestetilbud ikke har nådd disse menneskene (Aakerholt, 2013). De mangler det grunnleggende velferdsgodet det er å kunne leve et godt liv og være godt innlemmet i samfunnet de er en del av.

Les mer: Riktig å bruke ressurser til psykiaterne i ACT-teamene (Dagens Medisin)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: