Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Akuttpsykiatri

Kritiserer henvisningsplikt til akutt-team (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

fortvilet mann
Ekspertrådet ønsker å understreke at det er pasienten som har definisjonsretten til eget problem. Ill.foto: JonGorr, iStockphoto

– Henvisningsplikten til ambulante akutt-team er uheldig, mener Ekspertrådet i Kompetansetjenesten ROP.

Av Frøy Lode Wiig

Ambulante team skal være et reelt alternativ til innleggelse for mennesker i krise. Henvisningsplikten og krav om egenandel blir til hinder for dette, skriver Ekspertrådet i Kompetansetjenesten ROP i en uttalelse på NAPHAs nettsider. Artikkelen er skrevet av Liv Jerven, enhetsleder i Sykehuset Innlandet, Morten Brodahl, erfaringskonsulent i Kompetansetjenesten ROP og Harald Aasen fra Norsk Psykologforening på vegne av Kompetansetjenesten ROPs ekspertråd.

Her er uttalelsen i sin helhet:   «Ambulante akutt-team innenfor psykisk helse skal, som navnet tilsier, gi akutt hjelp til mennesker i krise. Det er snakk om pasienter som er så dårlige at det vil være fare for liv og helse om de ikke får den hjelpen de trenger der og da. I tillegg har den det gjelder ofte en kaotisk hverdag og dårlig økonomi. Ekspertrådet i Nasjonal kompetansetjeneste ROP mener at henvisningsplikt til akutt-teamet og krav om egenandel for behandling fra teamet svekker helsetilbudet til en svært sårbar gruppe.

Les mer: Kritiserer henvisningsplikt til akutt-team (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Reduksjon av tvangsinnleggelser fra legevakt (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Ill.foto: 1001nights, iStockphoto
Fokuserte tiltak førte til holdningsendring hos personalet. Ill.foto: 1001nights, iStockphoto.

Gjennom fokuserte tiltak reduserte Psykiatrisk legevakt i Oslo andelen tvangsinnleggelser fra 80 til 42 prosent. Antallet innleggelser ble samtidig redusert med 43 prosent.

Ewa Ness, Ole Steen, Jon G. Reichelt og Fredrik A. Walby

Hensikten med denne artikkelen er 1) å beskrive de ulike tiltakene vi iverksatte ved Psykiatrisk legevakt i tidsrommet 2001 til 2013 for å redusere antall tvangsinnleggelser, og 2) å beskrive utviklingen i antallet innleggelser fra Psykiatrisk legevakt til sykehus i samme periode. Vi er ikke kjent med andre undersøkelser som har vist reduksjon i tvangsinnleggelser.

Les mer: Reduksjon av tvangsinnleggelser fra legevakt (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Effekten av komplementær ytre regulering (KYR) på tvangstiltak (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Ill.foto: Casarsa, iStockphoto
Bruken av tvang har ikke gått ned til tross for økt oppmerksomhet. Ill.foto: Casarsa, iStockphoto

Implementering av komplementær ytre regulering ved en langtidsseksjon for psykoser og sammensatte lidelser ble fulgt av en markant nedgang i bruken av tvang overfor kvinnelige pasienter. I psykisk helsevern er bruk av tvang hjemlet i psykisk helsevernloven (1999).

Av Jan Hammer,  Roar Fosse, Åse Lyngstad, Paul Møller og Didrik Heggdal

Innleggelser i døgnseksjoner kan skje frivillig (§ 2.1), ved tvungen observasjon (§ 3.2) eller tvungent psykisk helsevern (§ 3.3). De vanligste tvangstiltakene ved døgnopphold er mekaniske tvangsmidler (§ 4–8a), korttidsvirkende legemidler (§ 4–8c), kortvarig fysisk holding (§ 4–8d) og skjerming på pasientens rom eller i eget avsnitt (§ 4–3) (Helsedirektoratet, 2016). Slike tvangstiltak kan øke helsepersonells trygghetsfølelse og vurderes som nødvendige for å ivareta sikkerhet og pasientens helse (Happell & Harrow, 2010; Wynn, 2003), men de kan også oppleves som belastende for pasienter og helsepersonell (Bonner, Lowe, Rawcliffe, & Wellman, 2002; Happell & Harrow, 2010). På bakgrunn av en «vedvarende tverrpolitisk bekymring over omfanget av tvang i psykisk helsevern» lanserte Helse- og omsorgsdepartementet i 2012 Nasjonal strategi for økt frivillighet i psykiske helsetjenester (Helse- og omsorgsdepartementet, 2012, s. 8). Strategiens visjon var at «de psykiske helsetjenestene skal understøtte den enkelte brukers autonomi, verdighet og mestring av eget liv og være basert på frivillighet og respekt for den enkeltes ønsker og behov» (Helse- og omsorgsdepartementet, 2012, s. 6). Til tross for økt bevissthet rundt bruken av tvang og alternativer til tvang har omfanget av tvangsbruken ikke gått ned (Helsedirektoratet, 2016).

Les mer: Effekten av komplementær ytre regulering (KYR) på tvangstiltak (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Flere barn og unge akuttinnlegges for psykisk sykdom (Dagens Medisin)

Tenåringsjente i terapisamtale med mannlig psykolog. Ill.foto: Colourbox.
Det har vært en økning i depressive symptomer blant jenter i alderen 15-19.  Ill.foto: Colourbox

I fjor utgjorde andelen øyeblikkelig hjelp innleggelser 61 prosent av alle innleggelser. Det er en økning fra 47 prosent i 2012.

Lisbeth Nilsen 

Fra 2012 til 2015 økte raten av øyeblikkelig-hjelp innleggelser (ø-hjelpsraten) i psykisk helsevern for barn og unge i alderen 0-17 år (BUP) fra 11 til 16 per 10.000 innbyggere. Det er en økning på 45 prosent. Raten uttrykker ø-hjelpinnleggelser i forhold til antall innbyggere i aktuell alder. Det viser Helsedirektoratets nye Samdata-tall for spesialisthelsetjenesten 2015.

Les mer: Flere barn og unge akuttinnlegges for psykisk sykdom (Dagens Medisin)

Hvordan oppleves tvungent psykisk helsevern? (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Kognitiv atferdsterapi i gruppe kan hjelpe personer som lider av depresjon. Ill.foto: endopack, iStockphoto
Alle de spurte sa at livet var satt på vent mens de var underlagt TUD. Ill.foto: endopack, iStockphoto

Et nytt doktorgradsprosjekt har undersøkt hvordan pasienter, pårørende og helsepersonell opplever tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold (TUD).

Av Sissel Johanne Drag

Manglende medvirkning, lite informasjon og konflikt rundt medisinering er blant temaene som nevnes.

−  Blir tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold (TUD) for ofte brukt som erstatning for adekvat behandling? spør doktorgradstipendiat Bjørn Stensrud, som også er faglig rådgiver ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (ROP).

Stensrud har i sitt doktorgradsarbeid gjennomført en kvalitativ intervjustudie om hvordan TUD oppleves av de involverte: pasienter, pårørende og helsepersonell.

Les mer: Hvordan oppleves tvungent psykisk helsevern? (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Altoverskyggende tvang (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Ill.foto: Colourbox
Det er forskjell på hvordan helsepersonell, pasienter og pårørende opplever TUD-ordningen. Ill.foto: Colourbox

− For pasientene ser det ut til at opplevelsen av tvang er altoverskyggende. De forteller om «et liv på vent», sier doktorgradsstipendiat Bjørn Stensrud.

Av Sissel Johanne Drag

Han har undersøkt hvordan ulike parter opplever tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold (TUD).

− Det er tankevekkende at personene som er underlagt TUD forteller om et liv på vent, mener stipendiat Bjørn Stensrud, faglig rådgiver ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse. I sitt doktorgradsarbeid har Stensrud undersøkt hvordan pasienter, pårørende og helsepersonell opplever tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold (TUD).

Oppleves som begrensning

Stensrud viser til at TUD-ordningen er ment å skulle bidra til å integrere mennesker med alvorlige psykiske helseplager tilbake til samfunnet, men at størstedelen av pasientene i studien oppga at de opplever ordningen som tvang, devaluering og begrensning:

− For pasientene ser det ut til at opplevelsen av tvang er altoverskyggende. Mangel på informasjon og medvirkning later til å forsterke denne følelsen, sier stipendiaten.

Les mer: Altoverskyggende tvang (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Her får du gode råd om behandling av akutt delir

Akutt forvirring kan gjerne oppstå etter store påkjenning. Ill.foto: ImageegamI, istockphoto
Akutt forvirring kan gjerne oppstå etter store påkjenninger. Ill.foto: ImageegamI, istockphoto

Les om akutt delir i BMJ Best Practice, Legemiddel- og Legevakthåndboken, eller bruk pasientforløp utviklet ved norske sykehus.

Oppslagsverket BMJ Best Practice beskriver delir som en akutt, svingende endring i mental status, med uoppmerksomhet, disorganisert tenking og endret bevissthetsnivå. Det er en potensielt livstruende tilstand.

Mange av symptomene som man ser ved delir, kan også ses ved andre tilstander, og differensialdiagnosen er svært viktig. BMJ Best Practice deler inn differensialdiagnosene i de vanlige og de mindre vanlige, med de vanligste listet først.

De norske oppslagsverkene Legevakthåndboken og Legemiddelhåndboken har egne kapitler om delir.

Også det store oppslagsverket UpToDate har gode råd om delir.

Pasientforløp (behandlingslinjer)

Stavanger Universitetssykehus og Sykehuset Innlandet har laget pasientforløp (behandlingslinjer) for akutt delir:

Helsebiblioteket har egne sider for retningslinjer innen akuttpsykiatri og  retningslinjer innen alderspsykiatri.

 

Rettstryggleik for den psykisk sjuke (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Skålvekt og dommerklubbe
Det finst juridiske fallgruver ved bruk av paragraf 3-3 i Psykisk helsevernlova. Foto: jgroup, iStockphoto

Det er eit stort sprik i bruk av tvang i dei psykiatriske institusjonane og kontrollkommisjonane i landet. Sett frå eitt juridisk synspunkt kan årsaka vere ulik tolking og bruk av psykisk helsevernlov.

M Hovland

Dette utgjer ein risiko for rettstryggleiken til pasientane.  Undersøkingar viser at det er stor skilnad mellom tal på vedtak som vert treft om tvungent psykisk helsevern etter psykisk helsevernlova § 3-3, alt etter kor ein er i landet eller kva lege som er på vakt.

Dette trass i at lovvilkåra for å etablere tvungent psykisk helsevern er strenge, og at det er teke grep for å sikre rettstryggleiken til dei psykiatriske pasientane. Kontrollkommisjonar skal overprøve avgjerdene til den fagleg ansvarlege, og avgjerdene til kontrollkommisjonane kan bringast inn for domstolane etter tvistelova. Lova gjev retten kompetanse til å prøve alle sider av vedtaket og hurtig saksgang. I 2008 vart det lovfesta at retten skulle setjast med ein fagkyndig meddommar, noko som tidlegare var opp til retten sjølv å vurdere. Dette skulle styrke avgjerdene til retten i tvangssakar.

Dei aller fleste vedtak om tvungent psykisk helsevern vert likevel treft av fagleg ansvarleg på institusjonar omkring i landet. Desse er skulert i ei anna type tenking enn juristar. Skilnaden i praksis mellom kontrollkommisjonane tyder på at sjølv meir øvde juristar kan ha problem med heimelen. Psykisk helsevernlova § 3-3 inneheld eitt hovudvilkår. I tillegg lyt eitt av to tilleggsvilkår vere oppfylt for at ein person skal kunne verte underlagt tvungent psykisk helsevern. I det vidare vil eg vise til tre fallgruver som ligg klar ved bruk av paragrafen, med rettsbruksprosessen som utgangspunkt. Rettsbruksprosessen er eitt namn på juridisk metode og tenkemåte.

Les meir: Rettstryggleik for den psykisk sjuke (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: