Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Akuttpsykiatri

Fortsatt mager kunnskap om TUD (rop.no)

Porten på Gaustad sykehus
Effekten av økt bruk av tvungent psykisk helsevern er usikker. Ill.foto: Runar Eggen

Mange land bruker tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold (TUD) for personer med alvorlig psykisk sykdom hvor behandlingssamarbeidet ikke har lykkes.

Tilhengerne av tiltaket mener TUD innebærer mindre tvang enn sykehusopphold, og at tiltaket gir stabilitet i livene til alvorlig psykisk syke.

Motstanderne av TUD, derimot, frykter at tiltaket erstatter behandling og støtte med kontroll, tvang og trusler. De mener også at TUD undergraver forholdet mellom pasient og helsepersonell og driver personer med alvorlig psykisk lidelse vekk fra behandlingstjenester.

Forfatterne bak den systematiske oversikten Compulsory community and involuntary outpatient treatment for people with severe mental disorders har samlet og analysert studier som undersøker effekten av TUD.

Les hele artikkelen her: Fortsatt mager kunnskap om TUD (rop.no)

Øker byrden for pårørende (ROP.no)

eldre par
Vi må konsentrere oss om tiltak som minsker bruk av tvang, og sikre at pårørende får nødvendig bistand. Ill.foto: CREATISTA, iStockphoto

Endringene i psykisk helsevernloven som trådte i kraft 1. september vil øke belastningen for pårørende til mennesker med alvorlig psykisk sykdom, skriver ROP-leder Lars Lien og nestleder i Pårørendealliansen Anne-Grethe Terjesen i et debattinnlegg i Aftenposten.

Av Frøy Lode Wiig

I et debattinnlegg i Aftenposten 25.09.2017, skriver Lars Lien, leder av Nasjonal kompetansetjeneste ROP, og Anne-Grethe Terjesen, nestleder i Pårørendealliansen:

Endringene i psykisk helsevernloven som trådte i kraft 1. september vil øke belastningen for pårørende til mennesker med alvorlig psykisk sykdom. Løsningen er imidlertid ikke å kjempe mot lovendringene. Vi må heller konsentrere oss om å iverksette tiltak vi vet minsker bruk av tvang, og sikre at pårørende får nødvendige bistand.

Fra 1. september er det pasientens samtykkekompetanse, altså om pasienten fysisk og psykisk er i stand til å forstå hva han eller hun sier ja eller nei til, som skal avgjøre bruk av tvang i psykisk helsevern. Det vil for eksempel si at en person som lider av schizofreni kan nekte å ta antipsykotiske medisiner, så lenge han eller hun er samtykkekompetent.

Reaksjonene på lovendringen har ikke latt vente på seg. Pårørende er fortvilet, mens fagfolk stiller spørsmål om den nye loven er faglig forsvarlig.

Les mer: Ny psykisk helsevernlov øker byrden for pårørende (ROP.no)

 

 

Endringer i Psykisk helsevernloven trådt i kraft

Skålvekt og dommerklubbe
Loven styrker pasienters rett til å ta beslutninger selv. Ill.foto: jgroup, iStockphoto

Fra 01.09.2017 trådte endringene i Lov om psykisk helsevern i kraft. Endringene gjelder først og fremst bruk av tvang og pasientenes rett til å bestemme om de vil motta hjelp.

Pasientenes rett til å ta beslutninger selv er styrket. Pasienter med samtykkekompetanse vil som hovedregel ikke lenger kunne tvangsbehandles. De skal selv få bestemme om de vil ta imot psykisk helsehjelp eller ikke, og hvilken hjelp de vil motta.

Eget liv, men ikke helse

Endringen gjelder ikke pasienter som er til fare for andres liv og helse eller for eget liv. Tidligere var fare for egen helse et kriterium for å tillate tvangsbehandling, men dette er tatt bort nå.

Ifølge Helsedirektoratet (i invitasjon til informasjonsmøte) vil endringen først og fremst gjelde pasienter som har nytte av behandling, og som derfor har gjenvunnet samtykkekompetansen, men som antas å ville slutte med antipsykotika så snart tvangsbehandling opphører, selv om de raskt blir verre igjen. Disse pasientene skal nå få avslutte behandlingen om de ønsker det.

Rett til 5 timer fri rettshjelp

Pasienter fikk fra 1. juli rett til fem timer fritt rettsråd fra advokat i forbindelse med klage til fylkesmannen over tvangsbehandlingsvedtak. Dette vil typisk være vedtak om tvangsmedisinering med antipsykotika. Denne retten gjelder kun pasienter, ikke pårørende.

Fra før har pasientene rett til fri rettshjelp i forbindelse med klage til kontrollkommisjonen over tvungen observasjon og tvungent vern.

Endringene er beskrevet i rundskriv og fortolkninger fra Helsedirektoratet.

Psykisk helsevernloven (Lovdata)

Rundskriv og fortolkninger (Helsedirektoratet)

Aktuelle søkeord: psykisk helsevernloven, lov om psykisk helsevern, psykiatri, tvang, tvangsbehandling, samtykkekompetanse, akuttpsykiatri

 

Tvangsmedisinering i psykisk helsevern (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Det er store mangler i rapporteringen av tvangsbruk. Ill.foto: Colourbox

Det finnes lite kunnskap om virkninger og opplevelser av tvangsmedisinering i psykisk helsevern. Denne studien er et første skritt i å kartlegge konsekvensene av medisinering ved tvang.

Av Marthe Kirkesæther Brun, Tonje Lossius Husum og Reidar Pedersen

Ifølge norsk helselovgivning skal all helsehjelp i utgangspunktet gis på et frivillig grunnlag. Tvangsmedisinering kan imidlertid gjennomføres for pasienter under tvungent psykisk helsevern, og omfatter behandling med legemidler og ernæring (Behandling – phvl §4–4) (Helse- og omsorgsdepartementet, 1999). Bruk av korttidsvirkende legemidler kan i tillegg anvendes som tvangsmiddel.

Tvungent psykisk helsevern kan videre gjennomføres med eller uten døgnopphold (TUD). Omfanget av vedtak om tvangsbehandling i psykisk helsevern er usikkert. Det er store mangler i rapporteringen fra enkeltinstitusjoner til Norsk pasientregister (NPR), og heller ikke kontrollkommisjonens årsrapporter er komplette (Bremnes, Lilleeng, Pedersen, Cederkvist, & Vesterheim, 2013).

I 2014 ble det rapportert 2362 vedtak om tvangsbehandling med legemidler fordelt på 1502 pasienter, og det ble rapportert om 1080 tvangsmiddelvedtak med korttidsvirkende legemidler fordelt på 564 pasienter. Samme år behandlet fylkesmannen 1058 klager om behandling uten eget samtykke (Bremnes et al., 2016). Det ble også innrapportert 2422 pasienter på TUD dette året, hvilket var en økning fra 2192 året før. Når det gjelder TUD, presiseres det at man må ta forbehold om mangelfull rapportering og dårlig kvalitet på tallene (TvangsForsk, 2016). Det er også store forskjeller mellom foretaksområdene i antall fattede vedtak om tvang og tvangsmedisinering (Bremnes et al., 2013, 2016). Dette kan skyldes ulikheter i hvordan psykisk helsevernloven praktiseres. Geografisk variasjon i bruk av tvangsmedisinering i psykiske helsetjenester antyder at dette er et område der det hersker liten konsensus om når tvangsmedisinering bør brukes (Diseth & Høglend, 2014; Husum, Bjørngaard, Finset, & Ruud, 2010). Geografisk variasjon i bruk av tvangsmedisinering i psykiske helsetjenester antyder at dette er et område der det hersker liten konsensus om når tvangsmedisinering bør brukes.

Hensikten med denne oversiktsartikkelen er å gjennomgå kunnskapsgrunnlaget for tvangsmedisinering gjennom en systematisk litteraturgjennomgang av foreliggende litteratur. Med kunnskapsgrunnlaget mener vi studier (spesifiserer mer i metodedelen) som spesielt tar for seg effekter av tvangsmedisinering, og ikke effekt av medisiner per se, samt brukeres og ansattes opplevelser av tvangsmedisinering. Vårt forskningsspørsmål var: Hva er de positive og negative virkningene og opplevelsene av tvangsmedisinering, slik disse fremkommer i den forskningen som foreligger? Studiene har forskjellige utfallsmål, noe som kommer frem i gjennomgangen av studiene.

Les mer: Tvangsmedisinering i psykisk helsevern (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Legevaktkontakter på grunn av forgiftning i Norge 2006 – 15 (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Full mann lent over bordet, kvinne står bak
Overdoser og akutt alkoholmisbruk ble regnet med som forgiftning. Ill.foto: Colourbox.

Forgiftninger er et alvorlig helseproblem i Norge. Målet med studien var å analysere forgiftningstilfeller på legevakt og eventuelle endringer over en tiårsperiode.

Av Hogne Sandvik og Steinar Hunskår

Materiale og metode

Materialet består av regningskort fra alle legevaktleger i Norge i perioden 2006-15. Forgiftning ble definert som ICPC-diagnosekode A84 (legemiddelforgiftning), A86 (toksisk virkning stoff) eller P16 (akutt alkoholmisbruk).

Resultater

Kontaktraten på grunn av forgiftninger økte fra 221 per 100 000 innbyggere i 2006 til 297 per 100 000 innbyggere i 2015. For aldersgruppen 1-2 år avtok kontaktraten per 100 000 innbyggere fra 469 til 223, for aldersgruppen 15-25 år økte den fra 523 til 719, og for aldersgruppen 53-59 økte den fra 178 til 339. Høyest kontaktrate i 2015 hadde kvinner i alderen 15-25 (785 per 100 000 innbyggere). Denne gruppen hadde også høyest kontaktrate på grunn av legemiddelforgiftning (238 per 100 000 innbyggere). I aldersgruppen 15-25 år fant 63 % av forgiftningstilfellene sted om natten.

Fortolkning

Kontakt med legevakt på grunn av forgiftning viser en økende tendens totalt sett, men det har vært en sterk nedgang hos små barn. Ungdom, særlig unge kvinner, peker seg ut med mange forgiftningstilfeller.

Les mer: Legevaktkontakter på grunn av forgiftning i Norge 2006 – 15 (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Vurdering av mental status hos akutt syke gamle (Tidsskrift for Den norske legeforening)

akuttmottak
Rask vurdering av mental status bør gjøres i akuttmottaket. Ill.foto: Colourbox

Gamle mennesker utgjør en høy andel av dem som innlegges i sykehus.

Rask vurdering av mental status i akuttmottaket er viktig der det er mistanke om sepsis eller annen akutt sykdom. Vi foreslår å bruke 4AT som screeningverktøy til dette formålet.

Les mer: Vurdering av mental status hos akutt syke gamle (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Disputas: Rusmiddelforgiftninger på legevakt (Tidsskrift for Den norske legeforening)

heroinutstyr
Opioidforgiftning var dødsårsak for de to som døde etter å ha blitt sendt hjem. Ill.foto: tolgakolcak, iStockphoto

I Oslo behandles de fleste pasienter med rusmiddelforgiftning ved Legevakten i Oslo, med enkle verktøy for diagnostikk og behandling.

Av Odd Martin Vallersnes

I løpet av ett år registrerte vi alle rusmiddelforgiftninger ved legevakten, kartla oppfølgingen etterpå, registrerte dødsfall, kontakter med spesialisthelsetjeneste og fastlege samt rekontakter ved legevakten. Data ble hentet fra vårt eget journalsystem og nasjonale registre.

Av totalt 2 343 rusmiddelforgiftninger ble pasienten innlagt i sykehus i 17% av tilfellene. Ingen døde ved Legevakten i Oslo. To døde den første uken etter å ha blitt sendt hjem, begge av en ny opioidforgiftning.

Les mer: Rusmiddelforgiftninger på legevakt (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Ny nasjonal retningslinje for elektrokonvulsiv terapi (ECT)

Ved elektrokonvulsiv behandling (ECT) gis en kontrollert mengde strøm gjennom elektroder plassert på hodet som gir et generalisert krampeanfall, et såkalt «grand mal»‐anfall. Pasienten får narkose og muskelavslappende midler før behandlingen.

ECT har blitt brukt til behandling av en rekke psykiske lidelser, men er best
dokumentert for behandling av depressive tilstander. Det er en del faglig uenighet om hvordan
ECT gir symptomlette.

Statistikken for bruk av ECT i Norge er usikker. Tallene knyttet til omfang og hvilke pasientgrupper som får behandling varierer. Teknisk utstyr, rutiner og formell kompetanse knyttet til administrering av ECT varierer også.

Aktuelle søkeord: ECT, elektrosjokk, elektrokonvulsiv terapi, elektrokonvulsiv behandling, retningslinjer

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: