Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Akuttpsykiatri

Ny utgave av Psykiatrisk legevakthåndbok lagt ut på Helsebiblioteket

Ung deprimert mann trøstes av eldre kvinne.
Håndboka kan også brukes på vanlig legevakt. Ill.foto: Colourbox.

Psykiatrisk legevakthåndbok er nettopp klar i ny utgave. Du kan laste den ned fra Helsebiblioteket.

Det gjør du ved å gå til http://www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse og velge oppslagsverket Psykiatrisk legevakthåndbok. Boka er utgitt av Oslo universitetssykehus og inneholder flere viktige prosedyrer for arbeidet på psykiatrisk legevakt.

Psykiatrisk legevakt har siden 1998 utgitt sin egen håndbok. De siste årene har den blitt oppdatert årlig elektronisk. Det har vært to utgaver av håndboka, en for de ansatte og en for studenter og hospitanter. En del av det som omtales, finnes ikke omtalt i noen vanlig lærebok, og kan også brukes på vanlig legevakt. I den siste utgaven er teksten kortet ned og spisset  ytterligere.

Innenfor noen spesialområder står enkeltpersoner som forfattere.  Dr.med. Jon G Reichelt, sjef for Forsvarets sanitet, skriver om PTSD og panikkangst, psykologspesialist Fredrik A Walby, Nasjonalt senter for selvmordsforebygging og forskning, skriver om selvmordsforebygging og psykologspesialist Eivind Normann-Eide ved Avdeling for personlighetspsykiatri skriver om ustabil personlighetsforstyrrelse. De andre kapitlene står ledelsen ved Psykiatrisk legevakt for. Ewa Ness har vært redaktør.

Les mer: Psykiatrisk legevakthåndbok

Tvungent psykisk ettervern kan hindre pasientenes bedring (Sykepleien)

Mann som føres bort med tvang
Avhengigheten av helsepersonells vurderinger førte til at pasientene i mindre grad prøvde ut sin egen mestringsevne. Ill.foto: Colourbox

Mennesker utskrevet fra sykehus på tvungent psykisk ettervern opplever ordningen som en hindring når de skal mestre sin egen hverdag, skriver Bjørn Stensrud.

Av Bjørn Stensrud

Tvungent psykisk ettervern (heretter forkortet TUD: tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold på sykehus) brukes for mennesker med en alvorlig psykisk lidelse og gjentatte tilbakefall grunnet manglende behandlingssamarbeid. Ordningen innebærer at mennesker er underlagt en tvungen oppfølging mens de bor i sin egen bolig. TUD kan i praksis dreie seg om ulike typer oppfølging, men knyttes i hovedsak til oppfølging av en medikamentell behandling. Forskningsbasert kunnskap om ordningen har vært mangelfull i Norge. Særlig savnes de berørtes erfaringer.

En nyere studie har brakt kunnskap til fagområdet. Tvangen farger hverdagen Intervjuer med mennesker underlagt TUD viste at de opplevde ordningen som en hindring når de skulle mestre egen hverdag. Brukerne opplevde å bli møtt med et sykdomsfokus som ikke vektla deres friske og velfungerende sider. De følte seg usikre på hvilke områder TUD berørte. Særlig belastende var opplevelsen av å mangle informasjon om hva som var frivillig, og hva som var tvang.

Manglende informasjonen og rigide ordninger bidro til at det var vanskeligere selv å ta kontroll over egen hverdag. Brukerne erfarte at helsepersonell vektla den medisinske oppfølgingen, selv der behandlingen hadde usikker eller liten effekt. Særlig belastende var opplevelsen av å mangle informasjon om hva som var frivillig, og hva som var tvang. Den medisinske behandlingskonteksten ble et hinder for deres bedringsprosess og overgang til en mer selvstendig hverdag. Mange oppfattet medisineringen som tvungen, selv om det ikke var fattet vedtak om dette. Selv om få brukere hadde erfaring med fysisk tvang, opplevde de fleste at trusselen om tvang lå implisitt i behandlingskontakten de hadde. Selv om brukerne var utskrevet, følte de seg fortsatt som pasienter og avhengige av helsepersonells vurderinger.

Avhengigheten førte til at de i mindre grad prøvde ut sin egen mestringsevne. Opplevelsen av tvang var derfor ikke bare knyttet til enkeltsituasjoner, den farget hele hverdagen.

Les mer: Tvungent psykisk ettervern kan hindre pasientenes bedring (Sykepleien)

Ambulant akutteam i psykisk helsevern (Tidsskrift for Den norske legeforening)

kvinne som trøster mann
Ambulante team skal redusere tvang. Ill.foto: Colourbox

Ambulante akutteam kan senke terskelen for å oppsøke hjelp og forkorte responstiden innen psykisk helsevern. Her presenteres erfaringer fra Jæren DPS og noen forslag til grunnleggende krav til akutteam.

Av Stig Heskestad

I Norge ble de første akutteamene i psykisk helsevern etablert rundt år 2000 etter inspirasjon fra de engelske «crisis resolution team». I 2012 var det etablert i alt 61 slike team.

I Helsedirektoratets veileder er målsettingen med akutteam å redusere bruk av tvang, unngå unødvendige innleggelser og bidra til økt tilgjengelighet og brukermedvirkning. I veilederen oppfordres det til videre evaluering av akutteamenes virksomhet for å skaffe et mer solid kunnskapsgrunnlag til forbedring av driften. Her presenteres erfaringer etter ti års drift av ambulant akutteam ved Jæren distriktspsykiatriske senter (Jæren DPS). En vesentlig faglig uenighet mellom akutteamene i vårt land er spørsmålet om man skal ta imot uselekterte, direkte henvendelser fra befolkningen. I en avstemning om dette spørsmålet i en ekspertgruppe delte gruppen seg på midten.

Andre områder hvor det er betydelig sprik mellom akutteamene i Norge gjelder bruk av spesialistressurser (psykiater, psykolog) og åpningstider, noe som også berører spørsmålet om turnusarbeid.

Les mer: Ambulant akutteam i psykisk helsevern (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Veileder: Organisering og praksis i ambulante akutteam ved distriktspsykiatriske sentre (DPS) (Helsedirektoratet)

Samtykkekompetanse og tvungen helsehjelp

Strenge krav: En internasjonal ekspertgruppe har laget retningslinjer for vitnepsykologisk arbeid. Ill.foto: aluxum, iStockphoto
Psykisk helsehjelp må gis med hjemmel i Psykisk helsevernloven. Ill.foto: aluxum, iStockphoto

Tvungen helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse har hjemmel i ulike lover. Vi har samlet noen av de mest sentrale kunnskapsressursene.

Tvang ved demens er et av mange eksempler på krevende avgjørelser helsepersonell møter når pasienter mangler samtykkekompetanse. Da Fylkesmannen i Møre og Romsdal opphevet et vedtak om tvungen psykisk helsehjelp til en person med demens, var begrunnelsen at helsehjelpen lå utenfor virkeområdet til Pasient- og brukerrettighetsloven. Bestemmelsene i Pasient- og brukerrettighetslovens paragraf 4A gjelder somatisk helsehjelp til personer med demens, utviklingshemning og fysiske og psykiske lidelser.

Tvungen helsehjelp kan gis til personer uten samtykkekompetanse, med hjemmel i Pasient- og brukerrettighetsloven, men tvangsbehandling for psykiske lidelser må gis med hjemmel i Psykisk helsevernloven. I forarbeidene til Pasient- og brukerrettighetsloven går det tydelig fram at lovgiver ønsket å unngå et dobbelt sett med tvangsregler for undersøkelse og behandling av psykiske lidelser.

Hvis du ønsker å sette deg grundigere inn i pasientrettigheter og samtykkekompetanse, har Helsedirektoratet fyldige sider om temaet. Helsebiblioteket har også omfattende dekning av pasient- og brukerrettigheter.

Aktuelle lenker:

Helsedirektoratets side om samtykkekompetanse

Helsedirektoratets side om psykisk helsevernloven

Helsebibliotekets side om pasient- og brukerrettigheter

Rundskriv om Pasient- og brukerrettighetslovens kapittel 4A

 Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 23.09.2014

Mindre tvang med bruk av kriseplan (FHI)

Seng med reimer
Seng med reimer. Ill.foto: Colourbox.

Bruk av kriseplan reduserer trolig antall tvangsinnleggelser for polikliniske pasienter i psykisk helsevern. Systematisk risikovurdering av aggressiv og voldelig atferd hos pasienter på akuttpsykiatrisk avdeling, og rådgivning og støtte fra personalet på sikkerhetsavdeling kan også ha effekt.

Det viser en ny systematisk oversikt fra Folkehelseinstituttet.

Kunnskapssenteret, som fra 2016 ble innlemmet i Folkehelseinstituttet, gav i 2012 ut en systematisk oversikt om effekt av tiltak for å redusere bruk av tvang i psykisk helsevern. Folkehelseinstituttet har nå oppdatert denne oversikten på oppdrag fra Helsedirektoratet. Oversikten skal støtte arbeidet med et pakkeforløp for riktig og redusert bruk av tvang.

– Vi har inkludert åtte nye studier, men dette endrer i liten grad konklusjonene fra 2012, sier forsker Kristin Thuve Dahm ved Folkehelseinstituttet.

Høyere tillit til resultater om bruk av kriseplan

På ett punkt avviker resultatene noe fra 2012-oversikten: Forskerne uttrykker denne gangen høyere tillit til resultatene som handler om bruk av kriseplan for polikliniske pasienter enn for fem år siden.

– Denne gangen utførte vi en metaanalyse av to nye og en tidligere inkludert studie. Vi fant at bruk av kriseplan trolig reduserer antall tvangsinnleggelser for polikliniske pasienter, sier Thuve Dahm. Målet med en kriseplan er å styrke pasientens medbestemmelse, samtidig som det er lettere å påvise tilbakefall og sette i gang behandling. Å utarbeide en kriseplan krever et nøye samarbeid mellom pasient, pårørende og helsepersonell.

– Vi trenger videre forskning for å kunne uttale oss med større sikkerhet om effekt. Mer forskning er også nødvendig for å avklare hvilke faktorer som styrker et slikt samarbeid og hvilke sammenhenger som har betydning for et så sammensatt tiltak, fortsetter Thuve Dahm.

Systematisk vurdering og rådgivning kan ha effekt

To andre tiltak ser ut til å kunne redusere bruk av tvangsmidler: 1) systematisk vurdering av risiko for aggressiv og voldelig atferd hos pasienter på akuttpsykiatrisk avdeling, og 2) rådgivning og støtte av personalet på sikkerhetsavdeling.

– Vi har noe mindre tillit til effekten av disse tiltakene, fordi dokumentasjonen er av lavere kvalitet enn for bruk av kriseplan, forklarer forskeren. Forskerne så også på andre tiltak som er i bruk i Norge, for eksempel aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT-team), akutt kriseteam og behandlingskontrakter. For disse tiltakene er den forskningsmessige dokumentasjonen om effekt mer usikker.

Les mer: Mindre tvang med bruk av kriseplan (FHI)

Den besværlige tvangen (Tidsskrift for Den norske legeforening)

dommerklubbe på papirbunke
En fersk doktoravhandling kom fram til at pasientenes menneskerettigheter ofte brytes. Ill.foto: aluxum, iStockphoto

Endringene i den nye psykisk helsevernloven gir pasientene mer innflytelse på helsehjelpen de får. Innskrenket adgang til bruk av tvang hilses velkommen, men kan by på noen utfordringer.

Av Geir Wenberg Jacobsen

For leger og annet helsepersonell er bruk av tvang uløselig knyttet til håndteringen av personer med alvorlig psykisk sykdom. En påstått overdreven bruk av innleggelse og behandling ved tvang har møtt til dels betydelig kritikk. Det helsepolitiske mantraet om å redusere tvangsbruken i psykiatrien bifalles av offentligheten og fagfolk i feltet.

I endringene i loven om psykisk helsevern som trådte i kraft 1. september i år, tar man sikte på å snu bildet. Lovendringene støtter seg først og fremst på en økt vektlegging av selvbestemmelse, ikke-diskriminering og retten til selv å ta beslutninger som har konsekvenser for egen helse. Dette passer inn i bildet av det helseministeren kaller pasientens helsetjeneste.

De viktigste endringene er at samtykkekompetente pasienter kan motsette seg ethvert tilbud om observasjon, utredning og behandling ved tvang. Behandlingskriteriet – at en mulig positiv effekt av behandlingen kan gå til spille – gjelder ikke uten at pasienten samtykker. Tvang brukt mot en pasient uten samtykkekompetanse skal vurderes på nytt hvis kompetansen gjenvinnes.

Les mer: Den besværlige tvangen (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Fortsatt mager kunnskap om TUD (rop.no)

Porten på Gaustad sykehus
Effekten av økt bruk av tvungent psykisk helsevern er usikker. Ill.foto: Runar Eggen

Mange land bruker tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold (TUD) for personer med alvorlig psykisk sykdom hvor behandlingssamarbeidet ikke har lykkes.

Tilhengerne av tiltaket mener TUD innebærer mindre tvang enn sykehusopphold, og at tiltaket gir stabilitet i livene til alvorlig psykisk syke.

Motstanderne av TUD, derimot, frykter at tiltaket erstatter behandling og støtte med kontroll, tvang og trusler. De mener også at TUD undergraver forholdet mellom pasient og helsepersonell og driver personer med alvorlig psykisk lidelse vekk fra behandlingstjenester.

Forfatterne bak den systematiske oversikten Compulsory community and involuntary outpatient treatment for people with severe mental disorders har samlet og analysert studier som undersøker effekten av TUD.

Les hele artikkelen her: Fortsatt mager kunnskap om TUD (rop.no)

Øker byrden for pårørende (ROP.no)

eldre par
Vi må konsentrere oss om tiltak som minsker bruk av tvang, og sikre at pårørende får nødvendig bistand. Ill.foto: CREATISTA, iStockphoto

Endringene i psykisk helsevernloven som trådte i kraft 1. september vil øke belastningen for pårørende til mennesker med alvorlig psykisk sykdom, skriver ROP-leder Lars Lien og nestleder i Pårørendealliansen Anne-Grethe Terjesen i et debattinnlegg i Aftenposten.

Av Frøy Lode Wiig

I et debattinnlegg i Aftenposten 25.09.2017, skriver Lars Lien, leder av Nasjonal kompetansetjeneste ROP, og Anne-Grethe Terjesen, nestleder i Pårørendealliansen:

Endringene i psykisk helsevernloven som trådte i kraft 1. september vil øke belastningen for pårørende til mennesker med alvorlig psykisk sykdom. Løsningen er imidlertid ikke å kjempe mot lovendringene. Vi må heller konsentrere oss om å iverksette tiltak vi vet minsker bruk av tvang, og sikre at pårørende får nødvendige bistand.

Fra 1. september er det pasientens samtykkekompetanse, altså om pasienten fysisk og psykisk er i stand til å forstå hva han eller hun sier ja eller nei til, som skal avgjøre bruk av tvang i psykisk helsevern. Det vil for eksempel si at en person som lider av schizofreni kan nekte å ta antipsykotiske medisiner, så lenge han eller hun er samtykkekompetent.

Reaksjonene på lovendringen har ikke latt vente på seg. Pårørende er fortvilet, mens fagfolk stiller spørsmål om den nye loven er faglig forsvarlig.

Les mer: Ny psykisk helsevernlov øker byrden for pårørende (ROP.no)

 

 

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: