Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Alderspsykiatri

Spennende video om hjernens plastisitet (TED.com)

Michael Merzenich hos TED
Kunnskap om hvordan hjernen utvikler seg kan brukes til å hjelpe barn med lærevansker og eldre. Foto: TED.com

Michael M. Merzenich, professor emeritus fra University of California, San Francisco, beskriver i denne videoen (fra 2004) hvordan vi som personer er resultat av fysisk endring i hjernen.

Han beskriver hvordan barnets hjerne utvikler seg fra det første årets passive mottak av lydimpulser til den mer aktive språkutviklingen seinere. Kunnskapen om hvordan hjernen utvikler seg gjennom livet og hvordan vi kan påvirke det, kan brukes til trening av barn med læringsproblemer.

Merzenich viser til dyreforsøk der dyr har blitt utsatt for meningsløs støy og hvordan disse har utviklet seg forskjellig fra dyr som har fått vanlige og meningsfylte lydimpulser.

Han beskriver også hvordan barn som var født med ganespalte tidligere ofte ikke utviklet seg normalt, simpelthen fordi hørselen deres ble hindret av at lydsignaler ble dempet. Kanalene som drenerer væske fra mellomøret, var som regel fulle. Da man begynte å operere disse barna tidlig, forsvant også problemet med forsinket språklig og intellektuell utvikling.

Merzenich forteller i videoen hvordan vi med spesialisert lyttetrening kan hjelpe mange barn med læringsvansker og eldre som begynner å miste ferdigheter.

Se videoen Growing evidence of brain plasticity (TED.com)

Relevante søkeord: hjernen, hjerne, plastisitet, utvikling, hørsel, lyttetrening, lærevansker, aldring

Cochrane Library: Uviss eller ingen effekt av vitaminer eller mineraltilskudd for å forebygge demens

eldre kvinne trøster eldre mann
Vitaminer og kosttilskudd ser ikke ut til å ha effekt. Ill.foto: Colourbox.

Cochrane Library har nylig publisert to systematiske oversikter over effekten av vitaminer eller mineraltilskudd for å forebygge kognitiv svekkelse og demens.

Den ene oversikten handlet om vitaminer eller mineraltilskudd til mennesker med kognitiv svekkelse. Den andre dreide seg om vitaminer eller mineraltilskudd til friske middelaldrende eller eldre.

Vitaminer og kosttilskudd til personer med mild kognitiv svekkelse

Forskerne søkte i flere databaser etter randomiserte kontrollerte studier der deltakerne hadde mild kognitiv  svekkelse og der insidens av demens eller kognitive utfall ble vurdert. Fem studier med ialt 879 mennesker ble inkludert. Vitamin B6, B12, folsyre og vitamin E ble undersøkt. Antallet studier og deltakere var lavt, og enkelte av stoffene ble bare undersøkt i én studie. Kun kognitiv funksjon ble vurdert, de fleste studiene målte ikke forekomst av demens.

Kvaliteten på evidensen var lav. Forskerne konkluderte med at evidensen var begrenset, men at vitamin E sannsynligvis ikke ga noe bedret utfall med hensyn til utvikling av demens. For de andre vitaminene og mineraltilskuddene var det ikke god nok evidens til å trekke sikre slutninger. Det var ingen evidens for nytte med hensyn til kognisjon ved bruk av B-vitaminer.

Les mer: Vitamin and mineral supplementation for preventing dementia or delaying cognitive decline in people with mild cognitive impairment

Vitaminer og kosttilskudd til friske mennesker

Den andre oversikten handlet om vitaminer eller mineraltilskudd til friske middelaldrende eller eldre mennesker. Forskerne søkte i flere databaser etter kontrollerte studier der deltakerne var over 40 år og hadde tatt vitaminer eller mineraltilskudd de siste tre månedene. Vitaminer og mineraltilskudd ble vurdert separat, og vitaminene dreide seg stort sett om B-vitaminer, anti-oksidanter eller begge. 28 studier med ialt 83 000 deltakere ble inkludert. De fleste av studiene var kortvarige, men 10 studier gikk over mer enn fem år. De fleste deltakerne deltok i studier som ikke primært var satt opp til å vurdere kognisjon.

Forskernes konklusjon

Forskerne fant ingen god evidens for at middelaldrende eller eldre mennsker kan bevare kognitiv funksjon eller forebygge demens ved å ta vitaminer eller mineraltilskudd. Det var noen få positive resultater med langtids bruk av antioksidanter, spesielt beta-karoten og vitamin C, men effektene var små. Videre forskning kan være nyttig.

Les mer: Vitamin and mineral supplementation for maintaining cognitive function in cognitively healthy people in mid and late life

Bokanmeldelse: Helhetlig kunnskap om demensomsorg (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Skrevet for leger og psykologer, men andre helsearbeidere vil også ha glede av denne boken.

Dette er en lærebok skrevet for helsepersonell, psykologer og leger, men som er til nytte og motivasjon for alle som jobber med personer med demens.

Anmeldt av Tora M. Zimmer Stensvold

Innholdet bygger på den femte utgaven av læreboken Demens – Fakta og utfordringer fra 2009, men er revidert og oppdatert med en bredere faglig og praksisnær tilnærming.

Engedal og Haugen, nestorer innen fagområdet, er redaktører med bakgrunn fra klinisk pasientarbeid, forskning og formidling av kunnskap. Medforfatterne har solid faglig forankring og spisskompetanse. Boken vil bidra til en faglig god demensomsorg gjennom hele sykdomsforløpet.

Knut Engedal, Per Kristian Haugen, red. Demens Sykdommer, diagnostikk og behandling. 398 s, tab, ill. Tønsberg: Forlaget aldring og helse, 2018. Pris NOK 480 ISBN 978-82-8061-339-4

Les mer: Helhetlig kunnskap om demensomsorg (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Her finner du retningslinjer for utredning og diagnostikk av demens

eldre par der kvinnen hjelper mannen å spise
Tiltak skal være tilpasset personens behov, interesser og ressurser. Ill.foto: Colourbox.

Helsedirektoratet ga i august ut en ny nasjonal retningslinje for demens. Det er meningen at retningslinjen skal bidra til bedre utredning og at pasienter får tilpasset oppfølging gjennom hele sykdomsforløpet. 

Les retningslinjen.

I dag regner man med at det finnes 80 000 personer i Norge med demens, men mange av disse har ikke fått diagnose. Utredning og diagnostikk er nødvendig for å kunne yte god helsehjelp til en pasient med mistanke om demens. Selv om det ikke finnes noen kur for sykdommen, vil sykdomsforløp og livskvalitet kunne påvirkes positivt gjennom tilpassede tiltak og oppfølging rettet mot personen med demens og pårørende.

Retningslinjen gir blant annet anbefalinger om at:

  • Personer med kognitiv svikt og mistanke om demens skal gis tilbud om demensutredning.
  • Kommunen bør etablere ordninger for å sikre utredning og oppfølging av personer med demens.
  • Personer med demens bør aktivt tilbys oppfølging etter at en demensdiagnose er satt.
  • Tiltak og aktiviteter skal være tilpasset personens behov og ta hensyn til interesser og ressurser.
  • Pårørende bør tilbys oppfølging som tar høyde for deres situasjon og deres reaksjoner i en livssituasjon som kan oppleves krevende.
  • Behandling med legemidler mot demenssymptomer bør som hovedregel skje i kombinasjon med miljømessige og/eller psykososiale tiltak og aktiviteter.
  • En individuell behandlingsplan for legemidler bør utarbeides, som blant annet inneholder avtalte tidspunkter for effekt- og bivirkningskontroll samt plan for prøveseponering.

Utredning av demens foregår både i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Selv om fastlegen oftest har hovedansvaret, er samarbeid viktig for å sikre utredning og oppfølging på riktig nivå for den enkelte pasient.

Helsebibliotekets ressurser om demens

Gjennom Helsebiblioteket kan du finne de dokumentene du trenger til utredningen. Helsebiblioteket samler retningslinjer og veiledere, og har blant annet bygget opp en slik samling for alderspsykiatri. På psykisk helse-området har Helsebiblioteket både norske og utenlandske retningslinjer.

Legemiddelhåndbokas kapittel om demens gir en kortfattet medisinsk introduksjon til diagnostikk og behandling av demens.

For å sette seg inn i det praktiske arbeidet kan det være greit å starte med Demens – utredning og diagnose  (Helsedirektoratet, 2017). Dette er en oversikt der du får lenker både til demensutredningen i kommunehelsetjenesten, håndbok i etablering og drift av demensteam, samt opplysninger om spesielle rettigheter for minoritetsspråklige.

Før man begynner å bruke utredningsverktøyene, vil veilederen Demensutredning i kommunehelsetjenesten (aldringoghelse.no, 2011) være til hjelp. Den beskriver hvordan en del av utredningsverktøyene skal brukes. Selve verktøyene finner du på Utredningsverktøyets enkelte skjemaer for nedlastning, en annen av Aldring og helses sider.

På Helsebibliotekets sider om retningslinjer innen alderspsykiatri, finner du også enkelte utenlandske retningslinjer, som for eksempel Demens i allmenn praksis – klinisk veiledning (dansk, 2006). Dette er veilederen til Dansk Selskab for Almen Medicin.

Du finner også lenker til en rekke engelskspråklige retningslinjer for området alderspsykiatri på Helsebiblioteket.

Aktuelle lenker:

Dette er en oppdatert utgave av artikler som tidligere har stått i PsykNytt.

Relevante søkeord: demens, alderspsykiatri, utredning, diagnostikk, oppfølging, demensutredning

Fysisk aktivitet bremser ikke kognitiv svikt (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Eldre mann som trener
Treningen gav bedre fysisk form, men ingen bedring i daglige aktiviteter eller kognitiv funksjon. Ill.foto: Colourbox

Høyintensitetstrening bedrer ikke kognitiv funksjon hos pasienter med demens. Det viser en ny studie.

Av Ketil Slagstad

Effekten av trening på kognitiv funksjon hos pasienter med demens er uviss, og det er behov for randomiserte, kontrollerte studier. I en ny studie publisert i tidsskriftet BMJ, ble nesten 500 personer med mild til moderat demens randomisert til enten et treningsopplegg eller vanlig oppfølging. Gjennomsnittsalderen var 77 år. Gruppen som ble randomisert til treningsprogram, fikk trening opptil halvannen time to ganger per uke over fire måneder. Treningen besto av fem minutters oppvarming, etterfulgt av moderat til hard sykling på spinningsykkel og ulike styrkeøvelser, inkludert trening med manualer. Fire alvorlige komplikasjoner ble registrert i treningsgruppen, inkludert angina og fallskader. Etter 12 måneder skåret treningsgruppen noe dårligere på et skåringsverktøy for kognitiv funksjon enn kontrollgruppen. Det var ingen forskjell i antall fall eller i livskvalitet mellom gruppene.

– Studien er større enn tidligere randomiserte, kontrollerte studier på fysisk aktivitet ved demens, og den er godt gjennomført, sier Anette Hylen Ranhoff, som er overlege ved Diakonhjemmet Sykehus og professor i geriatri ved Universitetet i Bergen.

– Intervensjonsgruppen ble i litt bedre fysisk form. Dette kan være en gevinst, men det er skuffende at det ikke ble vist effekt på funksjon i dagliglivet. De fleste pasientene hadde Alzheimers sykdom, som tyder på at progredieringen av denne sykdommen er lite påvirkelig av fysisk trening, sier Ranhoff.

Les mer: Fysisk aktivitet bremser ikke kognitiv svikt (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Ny kampanje om eldre og alkohol (ROP)

eldre par som drikker rødvin
Eldre tåler alkohol dårligere, og samtidig blir drikkesituasjonene flere. Ill.foto: Colourbox.

Hvor mye er én alkoholenhet? Hvilke helseeffekter har alkohol for eldre? En ny kampanje rettet mot folk over 60 stiller spørsmål og gir svar.

Av Frøy Lode Wiig

De nasjonale kompetansetjenestene for aldring og helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) har gått sammen og laget en ny informasjonskampanje om alkohol. Målgruppen for kampanjen er mennesker over 60 år. Kampanjen består av tre korte filmer: «Det gode liv», «Vendepunktet» og «Barndomsminner».

I tiden som kommer, vil filmene blant annet vil bli vist på legekontorenes elektroniske informasjonstavler og i sosiale medier. Det er også laget en nettside til kampanjen: www.mestrerus.no.

Alkohol viktig sosialt

Kampanjen tar utgangspunkt i at alkohol er viktig for mange eldre, særlig i sosiale sammenhenger. Eldre vurderer ofte seg selv som ansvarlige alkoholkonsumenter med god kontroll, men kampanjen stiller spørsmål om folk vet hva anbefalt alkoholinntak er for mennesker over en viss alder, med et visst medisinbruk og andre helsefaktorer. Utfordringen er at samtidig som eldre tåler alkohol dårligere, blir gjerne drikkesituasjonene flere, og man har høye forventninger til hvilke opplevelser og kvaliteter pensjonisttilværelsen skal fylles med. Dette dilemmaet problematiseres i kampanjens tre filmer.

Gir råd om alkoholforbruk

På kampanjens nettside, http://www.mestrerus.no, finner man filmene, samt verktøy for å måle eget forbruk, sjekke mulige uheldige kombinasjoner mellom medikamenter og alkohol og generelle råd om å drikke alkohol. Kampanjen minner om at påståtte positive helseeffekter av alkohol hos eldre er svært dårlig dokumentert. Det kan også være lett å forveksle effekten av et høyt alkoholinntak med generelle aldringssymptomer. Til å utvikle kampanjen har Nasjonal kompetansetjeneste Aldring og Helse og Nasjonal kompetansetjeneste TSB fått støtte av Extrastiftelsen gjennom søkerorganisasjonen Mental helse.

Les mer: Ny kampanje om eldre og alkohol (ROP)

Smertestillende hjalp ikke på depresjonen hos demensrammede (Dagens Medisin)

forvirret eldre mann som ser på kalender
De som fikk placebo, ble bedre av depresjonen, men ikke de som fikk smertestillende. Ill.foto: Colourbox

Det smertestillende medikamentet buprenorfin reduserte ikke depresjon hos personer med demens. Faktisk var de mer deprimerte enn de som fikk placebo.

Av Mari Rian Hanger

Forskerne ville se om smertestillende behandling med paracetamol eller buprenorfin kunne redusere depresjon hos personer med moderat til alvorlig demens.

– Vi ville undersøke om depresjonssymptomene kunne være et uttrykk for ubehandlede smerter, sier førsteforfatter Ane Erdal, farmasøyt og universitetslektor ved Universitetet i Bergen.

Ble ikke bedre

Resultatene tyder på at smertelindringen ikke reduserte depresjonen, mens de som fikk placebo ble bedre av depresjonen. Studien er publisert i Drugs & Aging. 162 pasienter deltok i studien, som ble gjennomført ved Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB.

Depressive symptomer

– Pasientene som ble inkludert hadde demens og depressive symptomer, sier Erdal. Det er usikkert om pasientene hadde smerter, siden mange personer med demens har redusert evne til å uttrykke seg. Men pasienter med tydelig sterke smerter ble ekskludert fra studien, fordi det ville vært uetisk å randomisere dem til smertebehandling eller placebo.

Les mer: Smertestillende hjalp ikke på depresjonen hos demensrammede (Dagens Medisin)

Systematisk oversikt: Psykologiske tiltak kan virke mot kronisk smerte hos eldre

Middelaldrende kvinne med smerter
For smertereduksjon ble det påvist en effekt også etter seks måneder. Ill.foto: Colourbox.

JAMA Internal Medicine publiserte nylig en systematisk oversikt som viser at psykologiske tiltak kan ha effekt mot kronisk smerte hos eldre.

Den systematiske oversikten inkluderte 22 studier med 2608 deltakere. Kognitiv atferdsterapi var assosiert med statistisk signifikant bedring i smerter og katastrofetenkning, samt at pasientene ble mer selvhjulpne med hensyn til smertehåndtering.

Bedringen var liten og den ble dokumentert ved fullføring av behandlingen. Med unntak av smertereduksjon, mangler det dokumentasjon for at effekten fortsatt er til stede etter 6 måneder eller seinere.

Gjennom Helsebiblioteket har alle i Norge tilgang til JAMA Internal Medicine uten innlogging, så du kan lese hele artikkelen her:

Association Between Psychological Interventions and Chronic Pain Outcomes in Older Adults: A Systematic Review and Meta-analysis

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: