Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Alderspsykiatri

Fysisk aktivitet bremser ikke kognitiv svikt (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Eldre mann som trener
Treningen gav bedre fysisk form, men ingen bedring i daglige aktiviteter eller kognitiv funksjon. Ill.foto: Colourbox

Høyintensitetstrening bedrer ikke kognitiv funksjon hos pasienter med demens. Det viser en ny studie.

Av Ketil Slagstad

Effekten av trening på kognitiv funksjon hos pasienter med demens er uviss, og det er behov for randomiserte, kontrollerte studier. I en ny studie publisert i tidsskriftet BMJ, ble nesten 500 personer med mild til moderat demens randomisert til enten et treningsopplegg eller vanlig oppfølging. Gjennomsnittsalderen var 77 år. Gruppen som ble randomisert til treningsprogram, fikk trening opptil halvannen time to ganger per uke over fire måneder. Treningen besto av fem minutters oppvarming, etterfulgt av moderat til hard sykling på spinningsykkel og ulike styrkeøvelser, inkludert trening med manualer. Fire alvorlige komplikasjoner ble registrert i treningsgruppen, inkludert angina og fallskader. Etter 12 måneder skåret treningsgruppen noe dårligere på et skåringsverktøy for kognitiv funksjon enn kontrollgruppen. Det var ingen forskjell i antall fall eller i livskvalitet mellom gruppene.

– Studien er større enn tidligere randomiserte, kontrollerte studier på fysisk aktivitet ved demens, og den er godt gjennomført, sier Anette Hylen Ranhoff, som er overlege ved Diakonhjemmet Sykehus og professor i geriatri ved Universitetet i Bergen.

– Intervensjonsgruppen ble i litt bedre fysisk form. Dette kan være en gevinst, men det er skuffende at det ikke ble vist effekt på funksjon i dagliglivet. De fleste pasientene hadde Alzheimers sykdom, som tyder på at progredieringen av denne sykdommen er lite påvirkelig av fysisk trening, sier Ranhoff.

Les mer: Fysisk aktivitet bremser ikke kognitiv svikt (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Ny kampanje om eldre og alkohol (ROP)

eldre par som drikker rødvin
Eldre tåler alkohol dårligere, og samtidig blir drikkesituasjonene flere. Ill.foto: Colourbox.

Hvor mye er én alkoholenhet? Hvilke helseeffekter har alkohol for eldre? En ny kampanje rettet mot folk over 60 stiller spørsmål og gir svar.

Av Frøy Lode Wiig

De nasjonale kompetansetjenestene for aldring og helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) har gått sammen og laget en ny informasjonskampanje om alkohol. Målgruppen for kampanjen er mennesker over 60 år. Kampanjen består av tre korte filmer: «Det gode liv», «Vendepunktet» og «Barndomsminner».

I tiden som kommer, vil filmene blant annet vil bli vist på legekontorenes elektroniske informasjonstavler og i sosiale medier. Det er også laget en nettside til kampanjen: www.mestrerus.no.

Alkohol viktig sosialt

Kampanjen tar utgangspunkt i at alkohol er viktig for mange eldre, særlig i sosiale sammenhenger. Eldre vurderer ofte seg selv som ansvarlige alkoholkonsumenter med god kontroll, men kampanjen stiller spørsmål om folk vet hva anbefalt alkoholinntak er for mennesker over en viss alder, med et visst medisinbruk og andre helsefaktorer. Utfordringen er at samtidig som eldre tåler alkohol dårligere, blir gjerne drikkesituasjonene flere, og man har høye forventninger til hvilke opplevelser og kvaliteter pensjonisttilværelsen skal fylles med. Dette dilemmaet problematiseres i kampanjens tre filmer.

Gir råd om alkoholforbruk

På kampanjens nettside, http://www.mestrerus.no, finner man filmene, samt verktøy for å måle eget forbruk, sjekke mulige uheldige kombinasjoner mellom medikamenter og alkohol og generelle råd om å drikke alkohol. Kampanjen minner om at påståtte positive helseeffekter av alkohol hos eldre er svært dårlig dokumentert. Det kan også være lett å forveksle effekten av et høyt alkoholinntak med generelle aldringssymptomer. Til å utvikle kampanjen har Nasjonal kompetansetjeneste Aldring og Helse og Nasjonal kompetansetjeneste TSB fått støtte av Extrastiftelsen gjennom søkerorganisasjonen Mental helse.

Les mer: Ny kampanje om eldre og alkohol (ROP)

Smertestillende hjalp ikke på depresjonen hos demensrammede (Dagens Medisin)

forvirret eldre mann som ser på kalender
De som fikk placebo, ble bedre av depresjonen, men ikke de som fikk smertestillende. Ill.foto: Colourbox

Det smertestillende medikamentet buprenorfin reduserte ikke depresjon hos personer med demens. Faktisk var de mer deprimerte enn de som fikk placebo.

Av Mari Rian Hanger

Forskerne ville se om smertestillende behandling med paracetamol eller buprenorfin kunne redusere depresjon hos personer med moderat til alvorlig demens.

– Vi ville undersøke om depresjonssymptomene kunne være et uttrykk for ubehandlede smerter, sier førsteforfatter Ane Erdal, farmasøyt og universitetslektor ved Universitetet i Bergen.

Ble ikke bedre

Resultatene tyder på at smertelindringen ikke reduserte depresjonen, mens de som fikk placebo ble bedre av depresjonen. Studien er publisert i Drugs & Aging. 162 pasienter deltok i studien, som ble gjennomført ved Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB.

Depressive symptomer

– Pasientene som ble inkludert hadde demens og depressive symptomer, sier Erdal. Det er usikkert om pasientene hadde smerter, siden mange personer med demens har redusert evne til å uttrykke seg. Men pasienter med tydelig sterke smerter ble ekskludert fra studien, fordi det ville vært uetisk å randomisere dem til smertebehandling eller placebo.

Les mer: Smertestillende hjalp ikke på depresjonen hos demensrammede (Dagens Medisin)

Systematisk oversikt: Psykologiske tiltak kan virke mot kronisk smerte hos eldre

Middelaldrende kvinne med smerter
For smertereduksjon ble det påvist en effekt også etter seks måneder. Ill.foto: Colourbox.

JAMA Internal Medicine publiserte nylig en systematisk oversikt som viser at psykologiske tiltak kan ha effekt mot kronisk smerte hos eldre.

Den systematiske oversikten inkluderte 22 studier med 2608 deltakere. Kognitiv atferdsterapi var assosiert med statistisk signifikant bedring i smerter og katastrofetenkning, samt at pasientene ble mer selvhjulpne med hensyn til smertehåndtering.

Bedringen var liten og den ble dokumentert ved fullføring av behandlingen. Med unntak av smertereduksjon, mangler det dokumentasjon for at effekten fortsatt er til stede etter 6 måneder eller seinere.

Gjennom Helsebiblioteket har alle i Norge tilgang til JAMA Internal Medicine uten innlogging, så du kan lese hele artikkelen her:

Association Between Psychological Interventions and Chronic Pain Outcomes in Older Adults: A Systematic Review and Meta-analysis

Egne fagsider for deg som arbeider med alderspsykiatri

Eldre par i helsestudio
Helsebiblioteket ønsker å gjøre jobben lettere for deg. Ill.foto: Colourbox.

Klikk deg inn på alderspsykiatri-sidene på Helsebiblioteket – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med eldre pasienter. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

alderspsykiatri finner du blant annet retningslinjer som Veileder for demensutredning i primærhelsetjenesten. Til utredningen fins det ulike utredningsverktøy. Helsebiblioteket har også lenket til Veileder for behandling av førerkortsaker fra alderspsykiatri-sidene.

Dette er bare noen smakebiter av hva du finner ved hjelp av sidene med retningslinjer for alderspsykiatri.

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy finner du blant annet:

Tidsskrifter

Det finnes en del spesialtidsskrifter om alderspsykiatri  men de kan være litt vanskelige å finne. Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter.  Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til Medisin-Geriatri eller Psykiatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice har begge mye stoff om alderspsykiatri.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: alderspsykiatri, aldring, demens, bilkjøring, utredning, eldre, psykisk helse.

Psykose etter hjerneslag

Ordsky av hjerne
Hjerneslag kan gi psykiske ettervirkninger. Ill.: Colourbox.

Journal of Neurology, Neurosurgery and Psychiatry har nylig publisert en systematisk oversikt om psykose etter hjerneslag.

Nevropsykiatriske utfall etter hjerneslag er vanlige og har alvorlig innvirkning på livskvaliteten. Til tross for at dette er et viktig klinisk problem, har det ikke tidligere vært publisert systematiske oversikter om temaet.

Forskerne søkte i CINAHL, MEDLINE og PsychINFO etter studier om psykose etter slag, publisert i årene 1975-2016. De fant 76 studier som tilfredsstilte utvalgskriteriene. Det var vanlig at psykose debuterte en stund etter hjerneslaget.

Den vanligste formen for psykose var vrangforestillinger, fulgt av schizofreni-liknende psykose og stemningslidelse med psykotiske trekk. Estimert prevalens av vrangforestillinger og hallusinasjoner var cirka 5 prosent.

Psykose etter hjerneslag var assosiert med dårlige funksjonelle utfall og høyere dødelighet. Forsinket debut antyder at det finnes et mulig vindu for tidlig behandling.

Det er et sterkt behov for studier av sikkerhet og effekt av antipsykotika hos denne befolkningsgruppen.

Les mer: Poststroke psychosis: a systematic review (Journal of Neurology, Neurosurgery and Psychiatry)

Journal of Neurology, Neurosurgery and Psychiatry er en del av tidsskriftpakken som Helsebiblioteket kjøper fra BMJ. Alle tidsskriftene vi kjøper fra BMJ er tilgjengelige uten innlogging for alle i Norge (med norsk IP-adresse).

Samtykkekompetanse og tvungen helsehjelp

Strenge krav: En internasjonal ekspertgruppe har laget retningslinjer for vitnepsykologisk arbeid. Ill.foto: aluxum, iStockphoto
Psykisk helsehjelp må gis med hjemmel i Psykisk helsevernloven. Ill.foto: aluxum, iStockphoto

Tvungen helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse har hjemmel i ulike lover. Vi har samlet noen av de mest sentrale kunnskapsressursene.

Tvang ved demens er et av mange eksempler på krevende avgjørelser helsepersonell møter når pasienter mangler samtykkekompetanse. Da Fylkesmannen i Møre og Romsdal opphevet et vedtak om tvungen psykisk helsehjelp til en person med demens, var begrunnelsen at helsehjelpen lå utenfor virkeområdet til Pasient- og brukerrettighetsloven. Bestemmelsene i Pasient- og brukerrettighetslovens paragraf 4A gjelder somatisk helsehjelp til personer med demens, utviklingshemning og fysiske og psykiske lidelser.

Tvungen helsehjelp kan gis til personer uten samtykkekompetanse, med hjemmel i Pasient- og brukerrettighetsloven, men tvangsbehandling for psykiske lidelser må gis med hjemmel i Psykisk helsevernloven. I forarbeidene til Pasient- og brukerrettighetsloven går det tydelig fram at lovgiver ønsket å unngå et dobbelt sett med tvangsregler for undersøkelse og behandling av psykiske lidelser.

Hvis du ønsker å sette deg grundigere inn i pasientrettigheter og samtykkekompetanse, har Helsedirektoratet fyldige sider om temaet. Helsebiblioteket har også omfattende dekning av pasient- og brukerrettigheter.

Aktuelle lenker:

Helsedirektoratets side om samtykkekompetanse

Helsedirektoratets side om psykisk helsevernloven

Helsebibliotekets side om pasient- og brukerrettigheter

Rundskriv om Pasient- og brukerrettighetslovens kapittel 4A

 Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 23.09.2014

Ny svensk retningslinje for pleie og omsorg ved demenssykdom

Mannlig lege med eldre kvinnelig pasient.
Ved mistanke om demenssykdom skal flere andre sykdommer utelukkes før diagnose stilles. Ill.foto: Colourbox.

Retningslinjen fokuserer spesielt på anbefalinger som anses som viktige i styrings- og ledelsesperspektiv.

Derfor omhandler den først og fremst kontroversielle områder og tiltak der det er store forskjeller i praksis eller der behovet for kvalitetsutvikling er stort.

En del av de tiltakene som ble tatt opp i tidligere retningslinjer er nå rutinetiltak i svensk helse- og sosialvesen, og de inngår derfor ikke i de reviderte retningslinjene. At et tiltak har utgått fra retningslinjene betyr ikke at tiltaket ikke bør tilbys pasientene.

Les mer: Nationella riktlinjer för vård och omsorg vid demenssjukdom

 

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: