Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Alderspsykiatri

Cochrane: Personer med demens kan få det bedre med musikkterapi

Eldre mann som spiller akustisk gitar for to kvinner
Musikkterapi ledes av en musikkterapeut og kan gis i gruppe eller individuelt, ofte integrert med vanlig omsorg. Ill.foto: Colourbox.

Musikkterapi fører trolig til noe mindre atferdsproblemer og symptomer på depresjon hos personer med demens. Det ser også ut til at musikkterapi kan føre til litt bedre livskvalitet og kognisjon og redusere symptomer på angst. Musikkterapi har trolig liten eller ingen effekt på aggresjon. Det viser en Cochrane-oversikt.

Omtalt av Kristin Thuve Dahm og Lillebeth Larun, område for helsetjenester, Folkehelseinstituttet

Hva sier forskningen?

I systematiske oversikter samles og vurderes tilgjengelig forskning. I denne systematiske oversikten har forfatterne samlet forskning om effekt av musikkterapi hos personer med demens sammenlignet med vanlig behandling/oppfølging eller annen aktivitet som lesegruppe, kognitiv trening, puslespill eller matlaging.

Resultatene viser at sammenlignet med vanlig behandling vil musikkterapi:

  • trolig føre til noe mindre atferdsproblemer
  • trolig ha liten eller ingen effekt på aggresjon
  • muligens føre til noe bedre livskvalitet og velvære
  • trolig føre til noe mindre depresjonssymptomer
  • muligens føre til mindre angstsymptomer
  • muligens føre til noe bedre kognisjon
Resultater: hva skjer? Hvor stor forskjell? Tillit til resultatet1 Tallene bak
Atferdsproblemer

Musikkterapi fører trolig til noe mindre atferdsproblemer

Liten  Middels

 

 

0,23 SMD2 mindre atferdsproblemer

(-0,46 til -0,01) *

Agitasjon/aggresjon

Musikkterapi fører trolig til liten eller ingen endring i agitasjon eller aggresjon

Liten eller ingen  Middels

 

0,07 SMD2 mindre agitasjon/aggresjon

(-0,24 til +0,10) *

Velvære/livskvalitet

Musikkterapi fører muligens til noe bedre livskvalitet og velvære

Liten  Liten

 

0,32 SMD2 mer velvære/livskvalitet

(-0,02 til +0,62) *

Grad av depresjonssymptomer

Musikkterapi fører trolig til noe mindre depresjonssymptomer

Liten  Middels

 

0,27 SMD2 mindre depresjonssymptomer

(-0,45 til -0,09) *

Grad av angstsymptomer

Musikkterapi fører muligens til noe mindre angstsymptomer

Moderat  Liten

 

0,43 SMD2 mindre angstsymptomer

(-0,72 til -0,14) *

Kognisjon

Musikkterapi fører muligens til noe bedre kognisjon

Liten  Liten

 

0,15 SMD2 bedre kognisjon

(-0,06 til +0,36) *

* Tallene i parentes viser feilmarginen (95 prosent konfidensintervall) – et mål på hvor usikkert resultatet er på grunn av tilfeldigheter. 1 Tilliten til resultatet angir hvor sannsynlig det er at forskningsresultatet ligger nær den sanne effekt. Jo større tillit, desto sikrere kan vi være på at resultatet ligger nær den sanne effekt. 2 Forfatterne laget metaanalyser av effekt og brukte Standardized Mean Difference (SMD). SMD er brukt fordi primærstudiene har målt utfallene på ulike måter. Når vi forenkler tolkningen av SMD er 0,2 er en «liten effekt», 0,5 er en «moderat effekt» og 0,8 er en «stor effekt».

Bakgrunn

Forekomsten av demens øker i takt med den økende andelen eldre i befolkningen. Det er omlag 80 000 til 100 000 personer som lever med demens i Norge i dag. Demens er en progredierende sykdom, og personer med demens utgjør en stor brukergruppe i omsorgstjenesten. Undersøkelser viser at i overkant av 80 prosent av beboerne på sykehjem har en demenslidelse og at over 40 prosent av dem over 70 år som mottar hjemmetjenester har demens.

Behovet for pleie og omsorg vil variere over tid og avhenger blant annet av graden av kognitiv svikt, fysisk funksjonsnedsettelse og støtte fra familie og venner. Hvilken behandling som gis avhenger blant annet av personens evne til å kommunisere. Dersom en person med demens har mistet evnen til å snakke og til å forstå, kan musikk være et alternativ til verbal kommunikasjon. Musikkterapi ledes av en musikkterapeut og kan gis i gruppe eller individuelt tilpasset den enkelte, ofte integrert med vanlig pleie og omsorg. Terapien kan bestå av aktive elementer som sangimprovisasjon, bevegelse, dans og bruk av instrumenter eller passive teknikker som musikklytting, fantasireiser og avspenning. Utdannelse til musikkterapeut er i Norge fem år med fagområder som psykologi, psykiatri, musikkpedagogikk, spesialpedagogikk og neurologi. Det er usikkert i hvor stor grad sykehus og sykehjem i Norge tilbyr musikkterapi.

Hva er denne informasjonen basert på?

Forfatterne av Cochrane-oversikten gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser i juni 2017 og fant 22 studier med til sammen 1097 personer som de inkluderte i oversikten. Studiene undersøkte ulike musikkterapi til personer med demens. Personene hadde ulik alvorlighetsgrad av demens, men alle var på sykehjem eller på sykehus.

Musikkterapi ble gitt i gruppe i fjorten av studiene og i åtte ble musikkterapi gitt individuelt. Ti av studiene sammenlignet musikkterapi med en aktiv intervensjon. Musikkterapien bestod både av musikk, sang og bevegelse som klapping og dans. Varighet av musikkterapien var gjennomsnittlig 12 ganger, to ganger per uke. Varigheten av hver enkelt sesjon varierte fra 30 minutter til to timer. De fleste studiene var gjennomført i Europa og én av studiene var gjennomført i Norge. Studien inkluderte 42 sykehjemsbeboere med demens fra ulike sykehjem i Norge og Danmark. Pasientene fikk individuell musikkterapi to ganger i uken i 12 uker. Hver sesjon varte gjennomsnittlig 30 minutter. Kontrollgruppen fikk standard behandling.

Ti studier med til sammen 442 personer med demens ble inkludert. Studiene undersøkte effekten av musikkterapi sammenlignet med standard behandling eller annen aktiv behandling på atferdsproblemer. Studiene målte generelle atferdsproblemer og brukte Nevropsykiatrisk evalueringsguide (NPI) og Behavioral Pathology in Alzheimers´Disease (BEHAVE-AD). Fjorten studier med til sammen 626 personer med demens undersøkte effekten på agitasjon og aggresjon. Studiene brukte ulike måleverktøy, slik som Cohen-Mansfield Agitation inventory (CMAI) og underskalaer av NPI og BEHAVE-AD for agitasjon og aggresjon. Resultatene ble rapportert som standardisert gjennomsnitts- forskjell (SMD), hvor 0,2 = liten effekt, 0,5 = moderat effekt, 0,8 = stor effekt, se tabell). Alle målingene ble gjort rett etter at musikkterapien var avsluttet. Noen studier hadde også oppfølging fire uker eller mer etter at musikkterapien var avsluttet, langtidseffekten er usikker.

Tilliten til resultatene for atferdsproblemer, agitasjon/aggresjon eller depresjonssymptomer ble vurdert til å være middels på grunn av manglende blinding av pasienter, personell og uklarheter rundt blinding av utfallsmåler. For de andre utfallene ble tilliten ytterligere svekket på grunn av brede konfidensintervall som skyltes få personer eller fordi resultatene var ulike på tvers av studiene (heterogenitet).

Systematisk oversikt

I systematiske oversikter søker man etter og oppsummerer studier som svarer på et konkret forskningsspørsmål. Studiene blir funnet, vurdert og oppsummert ved å bruke en systematisk og forhåndbeskrevet fremgangsmåte (les mer Cochrane Consumer Network systematic review).

Tillit til resultatet (GRADE)

Når vi oppsummerer studier og presenterer et resultat, så er det viktig å si noe om hvor mye tillit vi kan ha til dette. Det handler om hvor trygge vi kan være på at resultatet gjenspeiler virkeligheten. GRADE er et system vi bruker for å kunne bedømme tilliten til resultatet. I GRADE vurderer vi blant annet:

  • hvor godt studiene er gjennomført
  • om studiene er store nok
  • om studiene er like nok
  • hvor relevante studiene er
  • om alle relevante studier er fanget opp

Les mer:

van der Steen JT, van Soest-Poortvliet MC, van der Wouden JC, Bruinsma MS, Scholten RJPM, Vink AC. (2018). Music-based therapeutic interventions for people with dementia. Cochrane Database Syst Rev, (7), CD003477.

Cochrane Library er fritt tilgjengelig for alle i Norge, da Helsebiblioteket har kjøpt det fri.

Relevante søkeord: Cochrane kort oppsummert, musikkterapi, demens

Egen ressursside for deg som arbeider med alderspsykiatri

Eldre par i helsestudio
Helsebiblioteket prøver å gjøre jobben lettere for deg. Ill.foto: Colourbox.

Klikk deg inn på alderspsykiatri-sidene på Helsebiblioteket – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med eldre pasienter.

På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Retningsleder

alderspsykiatri finner du blant annet retningslinjer som Veileder for demensutredning i primærhelsetjenesten. Til utredningen fins det ulike utredningsverktøy. Helsebiblioteket har også lenket til Veileder for behandling av førerkortsaker fra alderspsykiatri-sidene.

Dette er bare noen smakebiter av hva du finner ved hjelp av sidene med retningslinjer for alderspsykiatri.

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy finner du blant annet:

Tidsskrifter

Det finnes en del spesialtidsskrifter om alderspsykiatri  men de kan være litt vanskelige å finne. Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter.  Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til Medisin-Geriatri eller Psykiatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice har begge mye stoff om alderspsykiatri.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: alderspsykiatri, aldring, demens, bilkjøring, utredning, eldre, psykisk helse.

Dette er en oppdatert versjon av en artikkel som stod i PsykNytt 30.04.2018

Skåringsverktøyet AD-8 for å oppdage demens (Cochrane Library)

AD-8 gir mange falske positive svar. Ill.foto: Colourbox.

Hvor nøyaktig er skåringsverktøyet AD-8 for å diagnostisere demens i alle helsetjeneste-settinger? Cochrane Library publiserte nylig en systematisk oversikt som undersøkte dette.

Mange mennesker lever med demens, men har aldri fått diagnosen. Å ikke få stilt diagnosen demens når man har sykdommen, kan forhindre at man får tilgang til sosial støtte, legemidler og finansiell bistand. Det forhindrer også den enkelte og dennes familie i å planlegge for framtiden. En feilaktig demensdiagnose kan forårsake frykt og lede til videre undersøkelser som er unødvendige.

Hva er formålet med denne oversikten?

Formålet med denne oversikten var å finne ut hvor nøyaktig skåringsverktøyet AD-8 er for å oppdage demens i alle helsetjeneste-sammenhenger. Forskerne inkluderte 10 studier for å besvare dette spørsmålet, hvorav 9 rapporterte tall som kunne brukes.

Hva ble undersøkt i denne oversikten?

Skåringsverktøyet AD-8 inneholder åtte ja-nei-spørsmål som skal besvares av noen som kjenner personen som skal undersøkes. Dette kan for eksempel være en slektning, en omsorgsperson eller nær venn (noen ganger beskrevet som en informant). Spørsmålene dreier seg om hvorvidt informanten har lagt merke til en endring i pasientens hukommelse og tankeevne over de siste årene.

Et poeng gis for hvert svar hvor informanten mener at pasientens ferdigheter har endret seg. Det gis høyere poengsum jo flere endringer som informanten har merket seg.

AD-8 blir vanligvis ikke brukt for å gi en endelig demensdiagnose, men verktøyet hjelper til å identifisere dem som trenger ytterligere vurdering.

Hva er hovedfunnene i denne oversikten?

Oversikten inkluderte data fra ni relevante studier, med i alt 4045 deltakere.

Sju av studiene brukte en score på to eller flere for å indikere demens. En score på to er den anbefalte cut-off-verdien for AD-8. Resultatene av disse studiene indikerer at, i teorien, hvis AD-8 skulle bli brukt for å diagnostisere demens i en gruppe på 1000 personer, og det er 280 (28 %) av disse som har demens, vil antakelig 517 ha en AD-8-score som indikerer at de har demens. Av disse vil 259 (50 %) ikke ha demens. Av de 483 som har en score som indikerer at de ikke har demens, vil 22 (5 %) likevel ha demens.

Det er mulig at AD-8 fungerer forskjellig i forskjellige situasjoner, for eksempel i sykehus eller hos fastlegen. I spesialisthelsetjenesten gir AD-8 flere falske positive resultater enn når det brukes på fastlegekontorer eller andre lokale kontorer.

Hvor pålitelige er resultatene av studiene i denne oversikten?

I de inkluderte studiene ble diagnosen demens satt ved å vurdere alle pasientene i en detaljert klinisk vurdering. I disse studiene var detaljert klinisk vurdering gullstandarden som AD-8 ble sammenliknet med. Dette er sannsynligvis en pålitelig metode for å vurdere om pasientene virkelig hadde demens.

Det er imidlertid noen problemer med hvordan studiene ble gjennomført. Dette kan ha resultert i at AD-8 ser mer presist ut enn det virkelig er. Tallene som er beskrevet, er et gjennomsnitt på tvers av alle studiene i oversikten. Siden estimatene fra enkeltstudier varierte, kan vi ikke være sikre på at AD-8 alltid vil gi disse resultatene.

Hvem gjelder resultatene av denne oversikten for?

Studiene som ble inkludert i denne oversikten, ble utført i Brasil, Kina, Japan, Singapore, Taiwan, Storbritannia og USA. Studiene inkluderte dem som kom til primær- og spesialisthelsetjenesten og eldre i lokalsamfunnene. Fem av studiene brukte den engelskspråklige utgaven av AD‐8. Prosentandelen av personer med en endelig demensdiagnose var mellom 12 % og 90 % (gjennomsnittlig 38 %).

Hva er implikasjonene av denne oversikten?

De inkluderte studiene i denne oversikten antyder at  AD‐8 kan identifisere voksne som kan ha demens, som ville ha nytte av en spesialistvurdering og diagnose.

Hvis AD‐8 hadde blitt brukt alene for å diagnostisere demens, ville sjansen for feildiagnose ha vært høy (50 %). Dette gjør AD‐8 uegnet som diagnostisk test siden det vil kunne skape angst og ubehag. Sjansen for å gå glipp av en eksisterende demens er mye lavere (5 %). Denne gruppen (falske negative) vil gå glipp av sjanser til å planlegge framtidig behandling. Disse funnene bør bli tatt med når man skal vurdere om man skal bruke AD‐8 til å teste for demens.

Hvor oppdatert er denne oversikten?

Forskerne søkte etter studier publisert inntil juni 2018.

Les mer: AD‐8 for detection of dementia across a variety of healthcare settings (Cochrane Library)

 

Tvangsbehandling av somatisk sykdom ved psykisk lidelse (Tidsskrift for Den norske legeforening)

eldre deprimert kvinne
Bruk av tvang i helsehjelpen er et unntak fra hovedregelen om at pasienten skal samtykke til helsehjelp. Ill.foto: Colourbox.

Psykisk syke pasienter makter ikke alltid å ivareta sin somatiske helse. Når kan det være riktig å behandle somatisk sykdom under tvang?

Av Ingun Katharina Hoel Bjorå, Jacob Jorem, Marit Tveito

Vi drøfter aktuelt lovverk i lys av en kasuistikk. En kvinne i 80-årene med paranoid schizofreni og fastlåste vrangforestillinger ble henvist til en frivillig innleggelse på en alderspsykiatrisk avdeling. Kvinnen hadde bodd på en ordinær sykehjemsavdeling i mange år. Den siste tiden hadde hun hatt et stort funksjonsfall.

Kvinnen isolerte seg, utviste et minimum av personlig hygiene og spiste svært ensidig. I henvisningen ble det opplyst om at pasienten hadde dårlig syn grunnet katarakt, og at hun hadde takket nei til en kataraktoperasjon under opphold på en alderspsykiatrisk avdeling for flere år siden.

Les mer: Tvangsbehandling av somatisk sykdom ved psykisk lidelse (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Delirium og kognitiv svikt blant eldre i norske akuttmottak (Tidsskrift for Den norske legeforening)

eldre kvinne i sykehusseng
Eldre pasienter i ti norske akuttmottak ble undersøkt. Ill.foto: Colourbox.

Delirium er vanlig og underdiagnostisert blant pasienter på sykehus og er assosiert med komplikasjoner, økt dødelighet, demensutvikling og behov for sykehjemsplass. Kognitiv svikt av andre årsaker er også vanlig blant sykehusinnlagte eldre og er en viktig risikofaktor for delirium.

Av Sigurd Evensen, Ingvild Saltvedt, Anette Hylen Ranhoff, Marius Myrstad, Christian Myrstad, Marte Mellingsæter, Marte Sofie Wang-Hansen, Bjørn Erik Neerland

Da det ikke er gjort kartlegging av tilstandene i norske sykehus, undersøkte vi forekomsten av delirium og kognitiv svikt blant eldre pasienter i norske akuttmottak på World Delirium Awareness Day 14.3.2018.

Materiale og metode

Vi inkluderte pasienter ≥ 75 år som ankom ti norske akuttmottak mellom kl 8 og 22 denne dagen. Vi undersøkte delirium og kognitiv svikt ved hjelp av screeningverktøyet «4AT» og registrerte alder, kjønn, innleggelsessykehus og innleggelsesavdeling (indremedisin, kirurgi, ortopedi, «andre»).

Resultater

Av 118 inkluderte pasienter hadde 20 (17 %) tegn til delirium og 36 (30 %) tegn til annen kognitiv svikt. Alle sykehus og alle kategorier avdelinger mottok pasienter med slike tegn.

Fortolkning

Både delirium og andre former for kognitiv svikt er vanlig blant eldre pasienter i norske akuttmottak. Våre tall tyder på at alle sykehusavdelinger som behandler eldre pasienter regelmessig ser disse problemstillingene. Alle avdelinger bør derfor ha rutiner for å identifisere og håndtere pasienter med delirium og kognitiv svikt.

Les mer: Delirium og kognitiv svikt blant eldre i norske akuttmottak (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Legemidler mot Alzheimer (RELIS)

forvirret eldre mann som ser på kalender
De tilgjengelige legemidlene betraktes som symptomatisk behandling og anses ikke for å endre det underliggende sykdomsforløpet. Ill.foto: Colourbox

SPØRSMÅL: Henvendelse fra farmasøyt: Er det noen av legemidlene mot Alzheimer som gir bedre effekt enn de andre?

SVAR: Kolinesterasehemmere og memantin er de eneste tilgjengelige symptomatiske medisinene for kognisjon og global funksjon hos pasienter med demens. Kolinesterasehemmere har mild til moderat grad av Alzheimer demens som godkjent indikasjon, mens memantin har moderat til alvorlig grad som godkjent indikasjon. De betraktes som symptomatisk behandling og anses ikke for å være nevrobeskyttende eller for å endre det underliggende sykdomsforløpet. Forventet effekt er beskjeden, og behandlingen bør ikke fortsette på ubestemt tid hos pasienter som ikke ser ut til å ha nytte av behandlingen eller som har signifikante bivirkninger.

Nasjonal faglig retningslinje om demens anbefaler symptomatisk legemiddelbehandling ut fra hvilken grad av Alzheimer pasienten har (6):

Mild sykdomsgrad: Pasienten bør tilbys symptomatisk behandling med et legemiddel mot demens, fortrinnsvis en kolinesterasehemmer (donepezil, rivastigmin eller galantamin). Dersom en kolinesterasehemmer ikke tolereres eller er uten effekt, anbefales det å bytte til en annen type kolinesterasehemmer. Memantin foreslås unntaksvis tilbudt pasienter som ikke tolererer eller ikke har effekt av kolinesterasehemmere.

Moderat sykdomsgrad: Pasienten bør tilbys behandling med en kolinesterasehemmer (donepezil, rivastigmin eller galantamin). Dersom én kolinesterasehemmer ikke tolereres eller er uten effekt, anbefales det å bytte til en annen type kolinesterasehemmer. I de tilfeller der kolinesterasehemmere ikke gir tilfredsstillende resultat anbefales å tilby memantin i stedet for kolinesterasehemmer.

Alvorlig sykdomsgrad: Dersom pasienter ikke allerede behandles med en kolinesterasehemmer, foreslås det å tilby memantin heller enn en kolinesterasehemmer. For pasienter som bruker en kolinesterasehemmer, kan det vurderes å skifte til memantin i stedet for kolinesterasehemmer. Nasjonal faglig retningslinje om demens anbefaler ikke noen spesifikke kolinesterasehemmere fremfor andre. En oversiktsartikkel i UpToDate om kolinesterasehemmere angir at effekten innad i gruppen ser ut til å være lik, og valget mellom donepezil, galantamin og rivastigmin kan derfor baseres på brukervennlighet, individuell pasienttoleranse (litt ulik bivirkningsprofil), kostnad, samt lege og pasients preferanse.

En systematisk gjennomgang av Cochrane fra noen år tilbake konkluderer også med at det ikke foreligger dokumentasjon på forskjell i effekt mellom de ulike kolinesterasehemmerne. Både terapeutisk effekt og bivirkninger av kolinesterasehemmerne er relatert til de kolinerge effektene.

KONKLUSJON: Legemidler mot Alzheimer anses som symptomatisk behandling og forventet effekt er beskjeden. Kolinesterasehemmere brukes ved lett til moderat sykdomsgrad og memantin ved moderat til alvorlig sykdomsgrad. Effekten ser ut til å være lik innad i gruppen av kolinesterasehemmere.

Les mer: Legemidler mot Alzheimer

Dato for henvendelse: 15.02.2019 RELIS database 2019; spm.nr. 5578, RELIS Nord-Norge

Spennende video om hjernens plastisitet (TED.com)

Michael Merzenich hos TED
Kunnskap om hvordan hjernen utvikler seg kan brukes til å hjelpe barn med lærevansker og eldre. Foto: TED.com

Michael M. Merzenich, professor emeritus fra University of California, San Francisco, beskriver i denne videoen (fra 2004) hvordan vi som personer er resultat av fysisk endring i hjernen.

Han beskriver hvordan barnets hjerne utvikler seg fra det første årets passive mottak av lydimpulser til den mer aktive språkutviklingen seinere. Kunnskapen om hvordan hjernen utvikler seg gjennom livet og hvordan vi kan påvirke det, kan brukes til trening av barn med læringsproblemer.

Merzenich viser til dyreforsøk der dyr har blitt utsatt for meningsløs støy og hvordan disse har utviklet seg forskjellig fra dyr som har fått vanlige og meningsfylte lydimpulser.

Han beskriver også hvordan barn som var født med ganespalte tidligere ofte ikke utviklet seg normalt, simpelthen fordi hørselen deres ble hindret av at lydsignaler ble dempet. Kanalene som drenerer væske fra mellomøret, var som regel fulle. Da man begynte å operere disse barna tidlig, forsvant også problemet med forsinket språklig og intellektuell utvikling.

Merzenich forteller i videoen hvordan vi med spesialisert lyttetrening kan hjelpe mange barn med læringsvansker og eldre som begynner å miste ferdigheter.

Se videoen Growing evidence of brain plasticity (TED.com)

Relevante søkeord: hjernen, hjerne, plastisitet, utvikling, hørsel, lyttetrening, lærevansker, aldring

Cochrane Library: Uviss eller ingen effekt av vitaminer eller mineraltilskudd for å forebygge demens

eldre kvinne trøster eldre mann
Vitaminer og kosttilskudd ser ikke ut til å ha effekt. Ill.foto: Colourbox.

Cochrane Library har nylig publisert to systematiske oversikter over effekten av vitaminer eller mineraltilskudd for å forebygge kognitiv svekkelse og demens.

Den ene oversikten handlet om vitaminer eller mineraltilskudd til mennesker med kognitiv svekkelse. Den andre dreide seg om vitaminer eller mineraltilskudd til friske middelaldrende eller eldre.

Vitaminer og kosttilskudd til personer med mild kognitiv svekkelse

Forskerne søkte i flere databaser etter randomiserte kontrollerte studier der deltakerne hadde mild kognitiv  svekkelse og der insidens av demens eller kognitive utfall ble vurdert. Fem studier med ialt 879 mennesker ble inkludert. Vitamin B6, B12, folsyre og vitamin E ble undersøkt. Antallet studier og deltakere var lavt, og enkelte av stoffene ble bare undersøkt i én studie. Kun kognitiv funksjon ble vurdert, de fleste studiene målte ikke forekomst av demens.

Kvaliteten på evidensen var lav. Forskerne konkluderte med at evidensen var begrenset, men at vitamin E sannsynligvis ikke ga noe bedret utfall med hensyn til utvikling av demens. For de andre vitaminene og mineraltilskuddene var det ikke god nok evidens til å trekke sikre slutninger. Det var ingen evidens for nytte med hensyn til kognisjon ved bruk av B-vitaminer.

Les mer: Vitamin and mineral supplementation for preventing dementia or delaying cognitive decline in people with mild cognitive impairment

Vitaminer og kosttilskudd til friske mennesker

Den andre oversikten handlet om vitaminer eller mineraltilskudd til friske middelaldrende eller eldre mennesker. Forskerne søkte i flere databaser etter kontrollerte studier der deltakerne var over 40 år og hadde tatt vitaminer eller mineraltilskudd de siste tre månedene. Vitaminer og mineraltilskudd ble vurdert separat, og vitaminene dreide seg stort sett om B-vitaminer, anti-oksidanter eller begge. 28 studier med ialt 83 000 deltakere ble inkludert. De fleste av studiene var kortvarige, men 10 studier gikk over mer enn fem år. De fleste deltakerne deltok i studier som ikke primært var satt opp til å vurdere kognisjon.

Forskernes konklusjon

Forskerne fant ingen god evidens for at middelaldrende eller eldre mennsker kan bevare kognitiv funksjon eller forebygge demens ved å ta vitaminer eller mineraltilskudd. Det var noen få positive resultater med langtids bruk av antioksidanter, spesielt beta-karoten og vitamin C, men effektene var små. Videre forskning kan være nyttig.

Les mer: Vitamin and mineral supplementation for maintaining cognitive function in cognitively healthy people in mid and late life

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: