Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Alderspsykiatri

Gentestet pasientene – endret medikament eller dose hos syv av ti (Dagens Medisin)

blodprøvetaking
En CYP-test kan fortelle om pasientene vil ha effekt av enkelte legemidler. Ill.foto: Mostphotos.

Nordlandssykehuset innførte CYP-testing av innlagte i alderspsykiatrisk avdeling i 2018. Resultatet ble endringer i medikament eller medisindosen hos 70 prosent av paseintene.

Gjennom en enkel blodprøve, en såkalt CYP-test, kan man avdekke om pasientene har en genfordeling som er av betydning for legemiddelomsetningen hos den enkelte. Et eksempel er paracetamol/kodein (Paralgin forte), hvor sju til ti prosent av befolkningen har en genprofil som gjør at medikamentet ikke har effekt. Et annet er metadon, som av samme årsak vil ha varierende effekt på enkeltpasienter og kan gi flere bivirkninger.

– Mange legemidler vi bruker mot psykiske lidelser og også somatiske tilstander omdannes gjennom CYP-systemet i levra. Med denne blodprøven vil vi se hvordan den enkelte pasient omdanner ulike medikamenter og i hvilken grad de vil være mottakelige for ulike typer medisiner, avhengig av om de er langsomme eller raske omdannere av legemiddelet, forklarer Hedda Soløy-Nilsen, som er klinikksjef for Psykisk helse- og rusklinikken i Nordlandssykehuset.

Les mer: Gentestet pasientene – endret medikament eller dose hos syv av ti (Dagens Medisin)

God lærebok i alderspsykiatri (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Helsepersonell som arbeider med eldre, er målgruppe for denne boka.

Knut Engedal og Marit Tveito har vært redaktører for en lærebok i alderspsykiatri. Redaktørene har selv skrevet mange av kapitlene, men har i tillegg fått bidrag fra 18 medforfattere.

Anmeldt av  Ole Kristian Grønli

Boken er ikke en revidert utgave av Alderspsykiatri i praksis, som kom ut i 2008, men fremstår som en helt ny og mer omfattende lærebok.

Målgruppen er både leger og psykologer som arbeider med alderspsykiatri, samt sykehjemsleger og helsepersonell med bachelorgrad som arbeider med eldre. Fastleger og geriatere vil også finne boken nyttig, vil jeg anta.

Boken er delt inn i syv deler, som hver har flere kapitler. Boken har få illustrasjoner, men en del viktige momenter er satt opp punktvis i rammer. Teksten er også tidvis brutt opp ved at det er brukt korte kasuistikker for å illustrere tema som tas opp. Dette bidrar til å knytte tema nærmere klinisk arbeid. Alle kapitler er belagt med et stort antall referanser.

Les mer: God lærebok i alderspsykiatri (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Knut Engedal, Marit Tveito, red. Alderspsykiatri 474 s, tab, ill. Tønsberg: Aldring og helse, 2019. Pris NOK 650 ISBN 978-82-8061-385-1

Personer med hjerneslag får trolig noe bedre hukommelse med kognitiv rehabilitering (FHI)

pleier og eldre kvinnelig pasient ved bord, med nettbrett
Bra på kort sikt, men mer usikker effekt på lenger sikt. Ill.foto: Colourbox.

Kognitiv rehabilitering kan gi noe bedre hukommelse på kort sikt for personer som har hatt hjerneslag.

Kognitiv rehabilitering har trolig liten eller ingen effekt på hukommelse på lang sikt eller på opplevd livskvalitet. Det viser en Cochrane-oversikt.

Hva sier forskningen? I systematiske oversikter samles og vurderes tilgjengelig forskning. I denne systematiske oversikten har forfatterne samlet forskning om effekt av kognitiv rehabilitering hos personer med hjerneslag sammenlignet med ingen behandling. Resultatene viser at, sammenlignet med vanlig behandling, vil kognitiv rehabilitering:

  • trolig føre til noe bedre hukommelse på kort sikt
  • muligens ha liten eller ingen effekt på hukommelse på lang sikt

Les mer: Personer med hjerneslag får trolig noe bedre hukommelse med kognitiv rehabilitering (FHI)

Tilrettelagte tiltak for at eldre med demens skal kunne bo lengre hjemme (FHI)

engstelig eldre mann hos legen
Tilrettelagte tiltak ser ut til å virke. Ill.foto: Colourbox.

Sammensatte og individuelt tilrettelagte tiltak kan være effektive for unngå innleggelse på sykehjem for personer med demens. Det viser en systematisk oversikt fra 2019.

Hva sier forskningen? Forfatterne av en nylig publisert systematisk oversikt konkluderte med at sammensatte og individuelt tilrettelagte tiltak kan redusere innleggelser på sykehjem for eldre med og uten demens. Det ser ikke ut til at tiltakene fører til økt dødelighet.

I en systematisk oversikt samles og vurderes tilgjengelig forskning. Denne systematiske oversikten oppsummerer funn fra studier som har undersøkt effekten av ulike kommunale tiltak for at eldre skal kunne bo lengre hjemme. Oversikten inkluderte eldre hjemmeboende med ulike sykdommer eller utfordringer.

Nedenfor viser vi resultatene for sammensatte og individuelt tilrettelagte tiltak til hjemmeboende eldre med demens. Antall innleggelser på sykehjem ble registret i den perioden studiene pågikk. Det vil si i et tidsrom fra seks måneder til to år. Resultatene viser at sammensatte og individuelt tilrettelagte tiltak sammenlignet med vanlig behandling trolig reduserer antall eldre med demens som legges inn på sykehjem.

Les mer: Tilrettelagte tiltak for at eldre med demens skal kunne bo lengre hjemme (FHI)

Etiske dilemmaer ved suicidalitet hos pasienter med kort forventet levetid (Tidsskrift for Den norske legeforening)

intensivavdeling
I den akutte fasen umiddelbart etter selvmordsforsøk vil det være rimelig å gjennomføre livreddende tiltak, skriver artikkelforfatterne. Ill.foto: Colourbox.

Enkelte pasienter i palliativ fase med kort forventet levetid gir uttrykk for selvmordsplaner eller utfører alvorlige selvmordsforsøk. I denne situasjonen reises utfordrende etiske spørsmål.

Av Olav Magnus S. Fredheim, Morten Magelssen

Er det rett med tvangstiltak i denne pasientgruppen? Bør det ytes livreddende livsforlengende behandling i etterkant av et selvmordsforsøk?

Materiale og metode

Problemstillingen analyseres ved hjelp av en etablert metode for analyse av medisinsk-etiske dilemmaer i seks trinn.

Resultater

Respekt for pasientens autonomi taler for å avstå fra tvangstiltak for å forebygge selvmord hos pasienter i palliativ fase med kort forventet levetid. Siden gjenstående levetid uansett er kort, veier velgjørenhetsprinsippet mindre tungt her enn i andre situasjoner. Dersom alle relevante palliative tiltak allerede er gjennomført, kan også ikke-skade-prinsippet tale for å avstå fra tvangstiltak som kan forlenge en tilstand pasienten opplever som utålelig. Hensyn til pårørende, helsepersonell og samfunnet er ikke tilstrekkelig tungtveiende til å begrunne tvangstiltak. I den akutte fasen umiddelbart etter selvmordsforsøk vil det være rimelig å gjennomføre livreddende tiltak, men når pasienten gjenvinner bevissthet og samtykkekompetanse, bør pasientens eventuelle ønske om å avstå fra videre livsforlengende behandling respekteres på samme måte som hos andre pasienter.

Fortolkning

Prinsippet om respekt for pasientens autonomi bør stå sterkt i situasjoner med kort forventet levetid. Det taler mot bruk av tvangstiltak samt livsforlengende tiltak mot pasientens ønske.

Les mer: Etiske dilemmaer ved suicidalitet hos pasienter med kort forventet levetid (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Her finner du pasientinformasjon om demens og delir

Eldre dame som ser oppmerksomt på noe
Informasjon til pasient og omsorgsperson er viktig. Ill.foto Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har oversatt og tilpasset en pasientbrosjyre fra oppslagsverket BMJ Best Practice for demens.

BMJ Best Practice er i stor grad kunnskapsbasert, det vil si at konklusjonene bygger på den best tilgjengelige forskningen. Oversettelsen ble gjort i regi av Helsebiblioteket, og alle oversettelsene ble kvalitetssjekket av fagspesialister.

Alzheimers og andre typer demens (oversatt fra BMJ Best Practice)

Eldre mennesker er spesielt utsatt for akutt forvirring etter operasjoner, som følge av medisinering, eller etter infeksjoner. Dette blir også kalt akutt delir eller konfusjon. Delir er ikke noen egen sykdom, men et symptom på annen akutt sykdom.

Ofte vil det være behov for brosjyrer om en sykdom på andre språk enn norsk. En god kilde for pasientbrosjyrer på flere språk kan være amerikanske MedlinePlus som utgis av National Library of Medicine, men samlingen der er ikke komplett.

Utviklingssenter for sykehjemstjenester i Oslo har laget brosjyrer på noen få forskjellige språk. Hos svenske Vårdgivare Skåne finner du brosjyrer på flere språk.

Pasienter og pårørende som har spørsmål, kan ringe Demenslinjen 81533032.

Eldre kan være utsatt for overgrep. Det finnes en egen kontakttelefon for dette: 800 30 196. For pårørende kan det være mye nyttig informasjon å hente fra retningslinjer.

Aktuell lenke:

Helsebibliotekets sider for pasientinformasjon

Relevante søkeord: demens, delir, pasientinformasjon, alderspsykiatri

 

Eldre med depresjon – oppfølging over tre år (Tidsskrift for Den norske legeforening)

trist eldre kvinne
Eldre med depresjon har ugunstig prognose med hensyn til utvikling av demens, men årsakssammenhengen er fortsatt usikker. Ill.foto: Colourbox.

Forekomsten av depresjon hos eldre på diagnosenivå er 1–5 %. Depresjon hos eldre kan være kronisk og er assosiert med økt risiko for demensutvikling.

Av Tom Borza, Knut Engedal, Sverre Bergh og Geir Selbæk

Det foreligger ingen norske longitudinelle undersøkelser av depresjon hos eldre.

Materiale og metode

Vi har utført en multisenter, longitudinell observasjonsstudie av 160 pasienter ≥ 60 år behandlet for depresjon i norske alderspsykiatriske sengeavdelinger. Pasientene har vært fulgt med fire kartlegginger over en treårsperiode.

Resultater

Av de 131 som fullførte studien, var 24 (18,3 %) uten depresjon og depressive symptomer ved oppfølgingstidspunktene etter innleggelsen, 55 (42,0 %) hadde vist depressive symptomer og 51 (38,9 %) hadde hatt minst ett alvorlig tilbakefall eller vært kontinuerlig syke av en depresjonstilstand. Andelen personer med demens økte fra 14 av 160 (8,8 %) ved studiestart til 40 av 131 (30,5 %) etter tre år.

Fortolkning

Eldre med depresjon behandlet i spesialisthelsetjenesten for alderspsykiatri har en ugunstig prognose med tanke på forløp av depresjon og utvikling av demens over en treårsperiode.

Les mer: Eldre med depresjon – oppfølging over tre år (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Færre eldre som bor hjemme, får antipsykotika (Dagens Medisin)

Eldre kvinne som tar tabletter
Eldre kvinner bruker litt mindre antipsykotika nå. Ill.foto: Colourbox.

Hjemmeboende eldre får sjeldnere antipsykotiske legemidler av legen nå enn for ti år siden. Men for én gruppe har forskrivningsgraden endret seg de siste årene. 

Det viser en ny kartlegging av forskrivning av legemidler mot alvorlig psykisk lidelse til eldre personer i perioden 2006 til 2018. For kvinner var det en reduksjon på 15 promillepoeng, fra 53 til 38 per 1 000 innbyggere og for menn var reduksjonen på 9 promillepoeng fra 35 til 26 per 1 000 innbyggere.

– Det er positivt at legemiddelbruken er redusert, ettersom den trolig har vært høyere enn nødvendig. Men det er mulig at bruken fortsatt er større enn den bør være, sier forsker Marit Tveito, som er førsteforfatter av en artikkel som er publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening.

Dataene i kartleggingen er hentet fra Reseptregisteret og viser hvor mange av de hjemmeboende eldre som har fått resept på minst ett antipsykotisk legemiddel i utvalgte år i perioden. Forskerne har undersøkt forskrivning fordelt på kjønn for alle over 65 år, og sammenlignet forskrivningen til aldersgruppene 65–74 år, 75–84 år og 85 år og eldre.

Les mer: Færre eldre som bor hjemme får antipsykotika (Dagens Medisin)

Positiv, men usikker effekt av sansehager for personer med demens (FHI)

eldre kvinne vanner blomster i hage
Det er ikke gjort mye forskning på sansehager for personer med demens. Ill.foto: Colourbox.

Sansehager kan gi bedre psykisk helse for personer med demens. Det viser en systematisk oversikt fra 2018.

Omtalt av Kristin Thuve Dahm og Lillebeth Larun, område for helsetjenester, Folkehelseinstituttet. Forskningsomtalen er gjort på oppdrag fra Kunnskapskommunen Helse og Omsorg Vest. 

Forfatterne av en nylig publisert systematisk oversikt konkluderte med at sansehager kan ha positiv innvirkning på psykisk helse hos personer med demens. Oversikten inkluderte få og små studier, og de fleste studiene manglet kontrollgruppe, som betyr at tilliten til resultatene blir svært liten. I en systematiske oversikt samles og vurderes tilgjengelig forskning. I denne systematiske oversikten var et av spørsmålene: Hva er effekten av sansehager for personer med demens?

Les mer: Sansehager for personer med demens (FHI)

 

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: