Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Alderspsykiatri

Avhandling om forløp av depresjon hos eldre (Tidsskrift for Den norske legeforening)

trist eldre dame
Debut av depresjon før fylte 60 år var en negativ prognostisk faktor. Ill.foto: colourbox

For eldre, deprimerte pasienter er tidligere depresjoner i livet, dårligere fysisk helse og demens negative prognostiske faktorer for forløpet av depresjon.

Depresjon og depressive symptomer er vanlig blant eldre og kan ha alvorlige konsekvenser for den enkelte pasient og for samfunnet. Det foreligger få systematiske undersøkelser om eldre og depresjon i Norge. I min avhandling undersøkte vi forløpet og prognostiske faktorer ved depresjon hos eldre i to forskjellige pasientutvalg – eldre deprimerte pasienter innlagt i spesialisthelsetjenesten i alderspsykiatri og et vilkårlig utvalg av sykehjemsbeboere. Demensdiagnose, dårligere fysisk helse og tidligere depressive episoder var negative prognostiske faktorer for forløpet av depresjon i løpet av innleggelse i alderspsykiatrisk avdeling.

Les mer: Forløp av depresjon hos eldre (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Helse og bilkjøring – her er reglene

Å bli fratatt førerkortet kan ha store konsekvenser for enkeltpersonen. Foto: ImageegamI, iStockphoto

Her er viktige kunnskapsressurser om bilkjøring og helse. 

Den nye førerkortveiederen ble gjort gjeldende fra 1.10.2016. Alle som skal søke om førerkort, må fylle ut en egenerklæring om helse på trafikkstasjonen.

Hvis man har en sykdom eller tilstand som kan virke inn på kjøreevnen, må man i tillegg få helseattest fra lege. Dette gjelder blant annet diabetes, hjerte- og karsykdommer, samt søvnforstyrrelser som søvnapné og narkolepsi. Psykiske lidelser som bipolar lidelse og schizofreni vil også kreve helseattest fra lege. Førerkortveilederen gir bestemmelser om hver enkelt sykdom. Førerkortveilederen bygger på bestemmelsene i Førerkortforskriften, som ble endret 1.10.2016. Gangen i søknad om førerkort er gjort rede for i Helsedirektoratets flytskjema for saksgangen.

Rusmidler, sovemidler og doping

Hvor lenge etter at man har tatt bestemte typer legemidler eller rusmidler, må man være forsiktig med å kjøre bil? Oslo Universitetssykehus har lagt ut en oversikt over hvor lenge forskjellige rusmidler fortsatt er i kroppen. Mens promillegrensen for alkohol er ganske velkjent (0,2 promille for bilkjøring), er det ikke så mange som kjenner «promillegrensene» for andre rusmidler. Disse finner du i listen som OUS har lagt ut.

Legemidler

En rekke legemidler kan ha uheldig innvirkning på evnen til å kjøre bil. RELIS (Regionale legemiddelinformasjonssentre) har behandlet mange spørsmål om bilkjøring og legemidler. NHI.no har lagt ut nyttig informasjon om legemidler en tabell over legemidler med innvirkning på evnen til å kjøre bil.

Aktuelle lenker:

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/forerkortveilederen (Førerkortveilederen)

https://helsedirektoratet.no/forerkort (Helsekrav til førerkort)

Aktuelle søkeord: sertifikat, legemidler, narkotika, bilkjøring, førerkort, førerkortvurdering

 

 

Bruk av psykofarmaka fortsetter selv om sykehjemspasienter blir bedre (BMC Geriatrics)

Antipsykotika-behandling bør ikke foregå lengre enn nødvendig. Ill.foto: gizos, iStockphoto

Selv om risiko for bivirkninger av slike legemidler kan være større hos eldre enn hos andre pasientgrupper, fortsetter ofte medisineringen etter at pasientene har vist bedring.

Norske forskere har publisert en artikkel om psykofarmaka-bruk på sykehjem i det anerkjente open access-tidsskriftet BMC Geriatrics.

Metode

1163 beboere på sykehjem ble inkludert i en 72 måneders longitudinell studie med fem vurderinger underveis. Bruk av psykofarmaka, nevropsykiatriske symptomer, alvorlighetsgrad av demens og fysisk helse ble vurdert hver gang.

Funn

Prevalens over tid og vedvarende bruk av antipsykotika, antidepressiva, angstdempende legemidler og sedativer ved to påfølgende målinger var høy både hos beboere med demens og beboere uten demens. Det var en assosiasjon mellom bruk av psykofarmaka ved den første målingen og fortsatt bruk av disse legemidlene. Lengre botid økte sjansene for vedvarende bruk av antipsykotika.

Konklusjon

Psykofarmaka brukes ofte som langtidsbehandling av sykehjemsbeboere, og bruken av disse legemidlene er assosiert med alvorlighetsgraden av nevropsykiatriske symptomer, men ikke med alvorlighetsgraden av demens. Mer oppmerksomhet bør vies til oppfølging av psykofarmakabehandling, og spesielt av langtidsbruk av antipsykotika, siden varigheten av slik behandling bør være så kort som mulig.

Les mer: Persistent use of psychotropic drugs in nursing home residents in Norway

Aktuelle lenker:

Helsebibliotekets sider om alderspsykiatri.

Tidsskrifter om alderspsykiatri (Helsebiblioteket)

Intervju med førsteforfatter av artikkelen i BMC Geriatrics (Gemini.no)

Aktuelle søkeord: psykofarmaka, eldre, demens, sykehjem, legemidler

Cochrane Library: Ingen god dokumentasjon for effekt av danseterapi ved demens

Eldre par som danser
Det trengs bedre forskning for å si hvor stor effekt dans har. Ill.foto: Colourbox.

The Cochrane Library publiserte i februar 2017 en rapport der de hadde gått gjennom studier av danseterapi for personer med demens.

Demens er en samlebetegnelse for forskjellige degenerative hjernesyndromer som rammer svært mange mennesker. Det finnes en økende mengde faglitteratur som anerkjenner kompleksiteten i sykdomsbildet og fremmer helhetlig behandling av pasientene, inkludert deres fysiske, emosjonelle, sosiale og sosiale prosesser. Danseterapi er et tiltak som kan påvirke flere av disse prosessene, men effekten av slik behandling er uklar.

Forskerne søkte i 2016 gjennom relevante databaser og andre kilder etter randomiserte, kontrollerte studier, inkludert cross-over-studier og cluster-randomiserte studier. Et annet inklusjonskriterium var at danseterapien skulle være utført av en utøver som hadde gått gjennom opplæring som danseterapi eller var ansett for å være kvalifisert i landet der studien ble gjennomført.

Forskerne fant bare tre studier der danseterapi var nevnt, men ikke i noen av dem var danseterapien levert av en kvalifisert danseterapeut. Forskerne konkluderte med at det trengs studier av høy metodisk kvalitet, store utvalg og klar beskrivelse av tiltakene for å vurdere om danseterapi er et effektivt tiltak ved demens.

Helsebiblioteket og The Cochrane Library

The Cochrane Library regnes som den mest ansette databasen for systematiske oversikter innen medisinske fag. Cochrane Library lages av den internasjonale organisasjonen Cochrane Collaboration. Helsebiblioteket har kjøpt fri Cochrane Library for alle med norsk IP-adresse.

Les mer: Dance movement therapy for dementia (Cochrane Library)

Bokanmeldelse: En milepæl i musikkterapi og eldreomsorg (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Helhetlig bok selv om den er skrevet av mange bidragsytere.

Brynjulf Stige og Hanne Mette Ridder er ledende skikkelser i musikkterapifaget. Denne fagoversikten inneholder tekster fra flere av de fremste forskerne og utøverne innen musikkterapi og eldreomsorg i Norge og Danmark.

Anmeldt av Audun Myskja 

Bidrag fra profilerte medisinere som Knut Engedal, Are Brean og Geir Olve Skeie illustrerer at bokens målgruppe går utover musikkterapifaget. Jeg har selv vært med på flere antologier innen tilgrensende fagområder. Slike oversikter med ulike kapittelforfattere er ofte belemret med sprikende tilnærminger og ujevn kvalitet.

Denne samlingen gir derimot fra første stund et helhetlig inntrykk. Den første delen belyser grunnlaget for å bruke musikk, både i et nevrobiologisk og et sosiokulturelt perspektiv. Del 2 viser bruken av musikk i samvær- og hverdagspraksis. Del 3 gir innblikk i musikkterapeutisk praksis tilpasset kliniske problemstillinger. Del 4 tar for seg tverrfaglig samarbeid og fagutvikling. De fire delene belyser hverandre gjensidig, og tar faget musikkterapi ut av et ensidig profesjonsfokus og inn i en større økologisk sammenheng i helsevesen og samfunn.

Stige, Brynjulf Ridder, Hanne Mette Musikkterapi og eldrehelse 280 s, tab, ill. Oslo: Universitetsforlaget, 2016. Pris NOK 399 ISBN 978-82-15-02463-9

Les hele anmeldelsen her: En milepæl i musikkterapi og eldreomsorg (Tidsskrift for Den norske legeforening)

 

Skåringsverktøy ved demens – så god er presisjonen (J Am Ger Soc)

Det finnes flere verktøy med høy presisjon for å avdekke depresjon ved demens. Ill.foto: Jirsak, iStockphoto

Journal of the American Geriatric Society publiserte nylig en systematisk oversikt og meta-analyse om den diagnostiske presisjonen til en rekke skåringsverktøy for hjemmeboende eldre voksne med demens.

Formålet med studien var å sammenlikne den diagnostiske presisjonen diagnostiske verktøy med standard kriterier hos dagpasienter med demens.

Metode

Systematisk oversikt og meta-analyse av studier av eldre dagpasienter med demens.
Studien omfattet 3035 eldre dagpasienter med demens deltok. Prevalens av alvorlig depresjon og diagnostisk nøyaktighetsmål inkludert sensitivitet, spesifisitet og sannsynlighet.

Resultater

20 studier ble inkludert i en kvalitativ syntese og 15 i metaanalyse. Skåringsverktøy som ble brukt, var Montgomery Asberg Depression Rating Scale, Cornell Scale for Depression in Dementia (CSDD), Geriatric Depression Scale (GDS), Center for Epidemiologic Studies Depression Scale (CES-D), Hamilton Depression Rating Scale (HDRS), Single Question, Nijmegen Observer-Rated Depression Scale, samt Even Briefer Assessment Scale-Depression. Prevalensen av depresjon hos personer med demens var 30,3 % (95% CI = 22.1-38.5). Gjennomsnittsalder var 75,2 (95% CI = 71.7-78.7), og gjennomsnitts MMS-score var mellom 11,2 og 24.

Konklusjon

Det er mange validerte verktøy for avdekking av depresjon hos personer med demens. Verktøy som inkluderer et legeintervju med pasienten, CSDD og HDRS, har høyere sensitivitet, noe som sikrer færre falske negative.

Les omtale av studien hos PubMed

Delir assosiert med kognitiv svekkelse seint i livet (JAMA Psychiatry)

Ill.foto: AlexRaths, iStockphoto
Delir ser ut til å virke uavhengig og forsterkende på patologiske prosesser ved demens. Ill.foto: AlexRaths, iStockphoto

JAMA Psychiatry publiserte i januar 2017 en studie av hvordan delir og de patologiske prosessene ved demens henger sammen hos eldre. Du kan lese hele artikkelen gratis på Helsebiblioteket.

Det var på forhånd kjent at delir og kognitiv svekkelse kan være assosiert med hverandre, men spørsmålet har vært hvor sterkt de er assosiert.

I en kohort med 987 dissekerte hjerner fra pasienter i 3 populasjonsbaserte kohort-studier var delir og de patologiske prosessene ved demens assosiert med kognitiv svekkelse. Men kombinasjonen av delir og de patologiske prosessene ved demens interagerte slik at de ga raskere forløp av kognitiv svekkelse.

Hos eldre pasienter med kognitiv svekkelse ser delir ut til å virke uavhengig og forsterkende på de nevropatologiske prosessene ved klassisk demens.

Les mer: Association of Delirium With Cognitive Decline in Late Life: A Neuropathologic Study of 3 Population-Based Cohort Studies (JAMA Psychiatry)

JAMA-tidsskriftene hos Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har kjøpt fri tilgang til alle JAMA-tidsskriftene (unntatt JAMA Cardiology og JAMA Oncology) for enhver med norsk IP-adresse. Uansett hvor du er i Norge har du altså gratis tilgang til: JAMA, JAMA Dermatology, JAMA Facial Plastic Surgery, JAMA Internal Medicine, JAMA Neurology, JAMA Ophthalmology, JAMA Otolaryngology – Head & Neck Surgery, JAMA Pediatrics, JAMA Psychiatry og JAMA Surgery.

 

Bokanmeldelse: Motiverende samtaler i eldreomsorgen (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bokforside
Motiverende samtale kan bidra til økt selvbestemmelse og bedre forståelse hos hjelperne.

Dette er en viktig bok. Målet med boken er å stimulere til bruk av motiverende samtale (Motivational Interviewing på engelsk, forkortelsen MI brukes også på norsk) som strategi for å styrke livskvalitet og mestring hos eldre i ulike deler av eldreomsorgen.

Anmeldt av Torgeir Gilje Lid 

Forfatterne, to svenske psykologer, henvender seg i innledningen til alle aktører i eldreomsorgen, inkludert pårørende og frivillige, men de glemmer legene. Men på tross av denne utelatelsen er dette en viktig bok også for leger.

Begrunnelsen for dette er at forfatterne forklarer og viser med utallige eksempler hvordan motiverende samtaler kan bidra til økt selvbestemmelse for pasientene, økt forståelse hos de ulike hjelperne og, gjennom dette, bedret livskvalitet og mestring.

Eksemplene i boken spenner vidt og omfatter blant annet livsstilsfaktorer som røyking og alkohol, deltagelse i sosialt liv og viktige beslutninger om boforhold og det å ta imot hjelp. Boken gir også gode eksempler på bruk av motiverende samtaler ved kognitiv svikt og demens.

Les mer: Motiverende samtaler i eldreomsorgen (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Ivarsson, Barbro Holm og Ortiz, Liria. MI – Motiverende samtaler:  En praktisk håndbok for eldreomsorgen. 115 s, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2016. Pris NOK 299 ISBN 978-82-05-49242-4

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: