Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Alderspsykiatri

Hva er Demens 2020?

eldre par som bader i basseng
I svømmebassenget kan vi glemme sykdommen. Ill.foto: Colourbox.

Demens 2020 er Regjeringens tredje demensplan. Det viktigste målet i denne planen er å skape et samfunn der mennesker med demens kan være deltakere i eget liv.

Når man er i svømmehallen, på kino, mater endene eller deltar i andre aktiviteter, kan man glemme at man har demens. Dagaktivitetstilbud og undervisning av pårørende slik at de bedre kan støtte pasienten er derfor viktige deler av planen. Det er mye man kan være med på selv om hodet ikke er helt som det var.

Demens 2020 skal forbedre det kommunale helsetilbudet til personer med demens og deres familier. Forebygging, diagnostisering til rett tid og oppfølging etter at diagnosen er sentrale punkter i planen.

Forebygging

Sunt levesett og sunt kosthold kan redusere risikoen for demens. Kunnskap om demens skal bedres. Regjeringen vil legge til rette for at eldre skal få forebyggende hjemmebesøk, og man vil arbeide aktivt for å unngå fallulykker blant eldre.

Diagnostisering

Det er sannsynlig at mange som har utviklet demens, ikke har fått en diagnose ennå. Det forhindrer at tiltak kan settes i verk for å hjelpe pasienten og familien. Den enkelte skal sikres utredning dersom det er mistanke om demens.

Oppfølging

Pasienten skal få tilbud om en fast koordinator og individuell plan. Det vil bli prøvet ut tjenester til hjemmeboende som har langt framskreden demens. Personer med demens skal møtes med respekt. Helse- og omsorgs tjenesteloven skal endres slik at den fastsetter en plikt for kommunene til å tilby et dagaktivitetstilbud til hjemmeboende med demens.

Enkelte av tiltakene, som for eksempel utarbeidelse av Nasjonal faglig retningslinje om demens, er allerede gjennomført.

For deg som vil ha en kort oversikt, finnes det en kortversjon av Demensplan 2020 hos Regjeringen.no.

Les mer: Demensplan 2020 (Regjeringen.no)

 

Her finner du retningslinjer for utredning av demens

eldre par der kvinnen hjelper mannen å spise
Tiltak skal være tilpasset personens behov, interesser og ressurser. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har samlet retningslinjer innen demensområdet. Her er en oversikt over ressursene.

I dag regner man med at det finnes 80 000 personer i Norge med demens, men mange av disse har ikke fått diagnose. Utredning og diagnostikk er nødvendig for å kunne yte god helsehjelp til en pasient med mulig demens. Selv om det ikke finnes noen kur for sykdommen, vil sykdomsforløp og livskvalitet kunne påvirkes positivt gjennom tilpassede tiltak og oppfølging rettet mot personen med demens og pårørende.

Helsedirektoratet ga i fjor ut en ny nasjonal retningslinje for demens. Det er meningen at retningslinjen skal bidra til bedre utredning og at pasienter får tilpasset oppfølging gjennom hele sykdomsforløpet.

Les retningslinjen (du må akseptere betingelsene til Magic App)

Legemiddelhåndbokas kapittel om demens gir en kortfattet medisinsk introduksjon til diagnostikk og behandling av demens.

For å sette seg inn i det praktiske arbeidet kan det være greit å starte med Demens – utredning og diagnose  (Helsedirektoratet, 2017). Dette er en oversikt der du får lenker både til demensutredningen i kommunehelsetjenesten, håndbok i etablering og drift av demensteam, samt opplysninger om spesielle rettigheter for minoritetsspråklige.

Før man begynner å bruke utredningsverktøyene, vil veilederen Demensutredning i kommunehelsetjenesten (aldringoghelse.no, 2011) være til hjelp. Den beskriver hvordan en del av utredningsverktøyene skal brukes. Selve verktøyene finner du på Utredningsverktøyets enkelte skjemaer for nedlastning, en annen av Aldring og helses sider.

På Helsebibliotekets sider om retningslinjer innen alderspsykiatri, finner du også enkelte utenlandske retningslinjer, som for eksempel Demens i allmenn praksis – klinisk veiledning (dansk, 2006). Dette er veilederen til Dansk Selskab for Almen Medicin.

Du finner også lenker til en rekke engelskspråklige retningslinjer for området alderspsykiatri på Helsebiblioteket.

Aktuelle lenker:

Dette er en oppdatert utgave av artikler som tidligere har stått i PsykNytt.

Relevante søkeord: demens, alderspsykiatri, utredning, diagnostikk, oppfølging, demensutredning

Her er Helsebibliotekets tidsskrifter om alderspsykiatri

Alderspsykiatri er godt dekket i Helsebiblioteket. Foto: annedehaas, iStockphoto
Alderspsykiatri er godt dekket i Helsebiblioteket. Ill.foto: annedehaas, iStockphoto

Helsebiblioteket abonnerer på viktige spesialtidsskrifter innen alderspsykiatri. Følg lenkene og les siste forskningsnytt på feltet!

Tidsskriftene dekker mange områder. Du finner dem på emnesidene for alderspsykiatri. Noen av dem må du være innlogget på Helsebiblioteket for å lese.

Noen smakebiter:

Alzheimer Disease and Associated Disorders er et ledende internasjonalt tidsskrift om forskningsfunn og nye tilnærminger til diagnostikk og behandling. Artiklene henter temaer fra alle relevante felter og kliniske spesialiteter, blant annet nevrobiologi, nevrokjemi, molekylærbiologi, nevrologi og nevropatologi.

American Journal of Geriatric Psychiatry fremstår som en ledende aktør innen det raskt voksende fagfeltet alderspsykiatri. Tidsskriftet publiserer forskningsartikler om diagnostikk, epidemiologi, psykisk helse og kognitive prosesser. I tillegg kommer forskning om psykofarmakologi og andre somatiske behandlinger for eldre psykiatriske pasienter. Tidsskriftet henvender seg til forskere og klinikere innen geriatrisk psykiatri.

GeroPsych er et fagfellevurdert internasjonalt forskningstidsskrift som publiserer ny forskning innen områdene alderspsykiatri, geriatri og alderspsykologi. Artiklene kan handle om normal, optimal eller patologisk aldring.

Psychology and Aging publiserer originalartikler om utvikling og aldring hos voksne. Artiklene omfatter anvendt forskning, atferdsforskning, klinisk forskning, forskning innen utdanning, eksperimentell forskning, samt metodiske og psykososiale studier.

Aktuelle lenker:

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Deler av denne artikkelen har tidligere vært publisert i PsykNytt  28. mai 2012.

Her finner du tester og skåringsverktøy for eldres helse

eldre mann som ser lei seg ut
Mange tester for eldre er gratis tilgjengelige på nettet. Ill.foto: Colourbox.

Norsk geriatrisk forening og Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse har samlet et stort antall psykologiske tester for eldre pasienter.

Det er endel overlapp mellom testene til de to nettstedene. Helsebiblioteket har samlet mange av hjelpemidlene, men langt fra alle, på sine sider for alderspsykiatri.

Norsk geriatrisk forening har også et stort antall ferdighetstester og tester for fysisk fungering. Her finner du tester som Bergs balanseskala og NORGEP (en liste over 36 eksplisitte kriterier over farmakologisk uhensiktsmessige forskrivninger til eldre pasienter). Du finner også et skjema for pårørendes vurdering av kjøreferdigheter her. Functional Reach er et nyttig skjema som du finner på nettstedet fysio.no.

Hos Aldring og helse finner du flest skåringsverktøy om psykiske aspekter. Testene kan brukes både i kommunal helsetjeneste og i spesialisthelsetjenesten.

Aktuelle lenker:

Tester hos Norsk Geriatrisk forening

Tester hos Aldring og helse

Skåringsverktøy for alderspsykiatri hos Helsebiblioteket

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 06.10.2014

Relevante søkeord: skåringsverktøy, tester, eldre, demens, kjøreferdigheter, bilkjøring, balanse, legemidler, NORGEP

Psykologisk behandling av ikke-motoriske symptomer ved Parkinsons sykdom (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

eldre mann som sover på sofa med medisiner på salongbordet
Ikke-motoriske symptomer gir ofte hjelpebehov ut over det som tilbys av tradisjonelle nevrologiske poliklinikker. Ill.foto: Colourbox.

Søvnforstyrrelser og psykiske plager som angst og depresjon er vanlig ved Parkinsons sykdom. Både farmakologiske og psykologiske intervensjoner kan være til hjelp.

Av Aleksander H. Erga, Michaela D. Gjerstad, Guido Alves og Kenn Freddy Pedersen

For omtrent 200 år siden publiserte James Parkinson kasusstudien «An essay on the shaking palsy». Essayet fra 1817 var den første systematiske beskrivelsen av det som i dag er kjent som Parkinsons sykdom.

Siden da har forskning gitt oss en grundig beskrivelse av sykdommens epidemiologi og klinikk, mens etiologien fremdeles er ukjent. Parkinson er den nest vanligste nevrodegenerative lidelsen etter Alzheimers sykdom, med en estimert prevalens på 1 prosent hos personer over 60 år (Pringsheim, Jette, Frolkis, & Steeves, 2014). Parkinsons sykdom kjennetegnes primært av tap av dopaminproduserende celler i substantia nigra og funn av lewylegemer (patologiske strukturer av sammenfoldet protein i hjernen). Disse kan sees i gjenværende nevroner i ulike deler av sentralnervesystemet.

Tap av dopamin i hjernen, og endringer i andre nevrotransmittere, gir opphav til motoriske symptomer, som hviletremor, rigiditet, bradykinesi (motorisk treghet) og postural instabilitet (ustabilitet mens stående), og en rekke ikke-motoriske plager. Blant de mest utbredte ikke-motoriske symptomene finner man søvnforstyrrelser og psykiske plager som depresjon, angst og impulskontrollforstyrrelser. Disse symptomene kan ha negativ innvirkning på pasientenes livskvalitet og gir ofte hjelpebehov ut over det som tilbys av tradisjonelle nevrologiske poliklinikker.

På grunn av den store aldersspredningen blant pasienter med sykdommen vil pasienter komme i kontakt med psykologer i store deler av hjelpeapparatet: somatiske avdelinger, alderspsykiatriske poliklinikker, distriktspsykiatriske poliklinikker, privat praksis og førstelinjetjenesten.

I denne artikkelen illustrerer vi gjennom tre kliniske vignetter noen typiske ikke-motoriske symptomer ved tilstanden. Vi vil gi en oppdatert oppsummering av forskningsfeltet og relevante behandlingstilnærminger for depresjon og angst, impulskontrollforstyrrelser og søvnforstyrrelser hos pasienter med Parkinsons sykdom. Av plasshensyn vil ikke hallusinasjoner, psykose, smerte, mild kognitiv svikt og demens dekkes i denne gjennomgangen, til tross for at disse plagene også er utbredt blant pasienter med lidelsen. Det bemerkes at de kliniske vignettene som blir presentert, er fiktive og laget for å illustrere en typisk klinisk presentasjon av denne type symptomer hos personer med Parkinsons sykdom.

Les mer: Psykologisk behandling av ikke-motoriske symptomer ved Parkinsons sykdom ( Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Nytt skåringsverktøy for angst ved demens oversatt til norsk

Eldre mann og kvinne, han engstelig
En av tre med demens sliter også med angst. Ill.foto: Colourbox.

Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse har i samarbeid med Sykehuset Innlandet forsket på forekomsten og forløpet av angst hos personer med demens.

I forbindelse med dette arbeidet oversatte forskerne det engelske verktøyet RAID-N (Rating Anxiety In Dementia).

Deltakerne i studien var beboere på norske sykehjem, og i alt 298 personer deltok. De ble undersøkt i årene 2014-2015, og så igjen i 2015-2016. RAID-M ble  brukt for å kartlegge om deltakerne hadde angst, i tillegg til demens. Studien har resultert i en doktorgrad (se lenke nederst).

Helsebiblioteket har til nå manglet et verktøy som er spesielt utviklet for å fange opp angst hos personer med demens.

Ifølge Aftenposten er det så mange som en av tre med demens som også har angst. Fordi demente ofte har nedsatt hukommelse og dårlig språk, kan det være vanskelig for dem å gi uttrykk for angst. Angst blir ofte forvekslet med depresjon, somatisk sykdom og annet. Et skreddersydd verktøy vil derfor kunne være nyttig i eldreomsorgen.

Kilde:  Beboere på 17 sykehjem kartlagt: En av tre med demens har angst. Aftenposten 24.10.2019

Se kartleggingsverktøyet RAID-N (Rating Anxiety In Dementia)

Doktorgradsavhandling: Anxiety in people with dementia: A common, but unidentified and underestimated, condition

 

Kognitiv atferds­behandling av generalisert angstlidelse og depresjon hos eldre (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

engstelig eldre mann hos legen
Medikamentell behandling ved angst og depresjon hos eldre har beskjeden effekt over tid. Ill.foto: Colourbox.

På tide å teste ut nye metoder? Helsekostnadene assosiert med angst og depresjon hos eldre er høye, mens vellykket behandling bedrer funksjon og reduserer mortalitet.

Av Stian Solem Roger Hagen, Leif Edward Ottesen og Kennair Odin Hjemdal

Metakognitiv terapi kan være et godt alternativ i behandling av generalisert angst og depresjon hos eldre. Forekomst av angst og depresjon øker med alder (Stordal et al., 2001), og verdens befolkning blir stadig eldre. Angst hos eldre (60+) er gjerne kronisk og assosiert med redusert livskvalitet, høy grad av velferdsytelser, redusert funksjonsnivå, økt bruk av medisiner, økt risiko for kognitiv svikt og demens samt økt selvmordsrate (DeLuca et al., 2005; Goncalves, Pachana, & Byrne, 2011; Lenze et al., 2000; Voshar, 2013).

Samtidig ser vi at fysiske sykdommer og psykiske lidelser påvirker hverandre. For eksempel vil hjerteproblemer kunne gi større fare for depresjon og vice versa (Lenze et al., 2001). Helsekostnadene assosiert med angst og depresjon hos eldre er høye (Vasiliadis et al., 2013), mens vellykket behandling bedrer funksjon og reduserer mortalitet (Gallo et al., 2013).

I denne artikkelen vil vi vise til noen sentrale utfordringer ved eksisterende og anbefalte behandlinger for disse tilstandene, peke ut en mulig retning for bedre forståelse og behandling samt gi anbefalinger for videre forskning. Anbefalt behandling for generalisert angstlidelse (GAD) og depresjon er gjerne selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) og kognitiv atferdsterapi (KAT). Medikamentell behandling er mer effektiv enn placebo hos eldre, men effektene er imidlertid beskjedne og varierte (Nelson, Delucchi, & Schneider, 2008). Samtidig er det også utfordringer med KAT, da forskning viser at kun en av tre er kvitt sin depresjon ved 18 måneders oppfølging (Dimidjian et al., 2006), og man finner lignende tall for GAD (Fisher & Durham, 1999). Det er med andre ord behov for å videreutvikle psykoterapeutiske intervensjoner sett i lys av de moderate effektene av medikamentell behandling og KAT.

Les mer: Kognitiv atferds­behandling av generalisert angstlidelse og depresjon hos eldre (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Cochrane: Personer med demens kan få det bedre med musikkterapi

Eldre mann som spiller akustisk gitar for to kvinner
Musikkterapi ledes av en musikkterapeut og kan gis i gruppe eller individuelt, ofte integrert med vanlig omsorg. Ill.foto: Colourbox.

Musikkterapi fører trolig til noe mindre atferdsproblemer og symptomer på depresjon hos personer med demens. Det ser også ut til at musikkterapi kan føre til litt bedre livskvalitet og kognisjon og redusere symptomer på angst. Musikkterapi har trolig liten eller ingen effekt på aggresjon. Det viser en Cochrane-oversikt.

Omtalt av Kristin Thuve Dahm og Lillebeth Larun, område for helsetjenester, Folkehelseinstituttet

Hva sier forskningen?

I systematiske oversikter samles og vurderes tilgjengelig forskning. I denne systematiske oversikten har forfatterne samlet forskning om effekt av musikkterapi hos personer med demens sammenlignet med vanlig behandling/oppfølging eller annen aktivitet som lesegruppe, kognitiv trening, puslespill eller matlaging.

Resultatene viser at sammenlignet med vanlig behandling vil musikkterapi:

  • trolig føre til noe mindre atferdsproblemer
  • trolig ha liten eller ingen effekt på aggresjon
  • muligens føre til noe bedre livskvalitet og velvære
  • trolig føre til noe mindre depresjonssymptomer
  • muligens føre til mindre angstsymptomer
  • muligens føre til noe bedre kognisjon
Resultater: hva skjer? Hvor stor forskjell? Tillit til resultatet1 Tallene bak
Atferdsproblemer

Musikkterapi fører trolig til noe mindre atferdsproblemer

Liten  Middels

 

 

0,23 SMD2 mindre atferdsproblemer

(-0,46 til -0,01) *

Agitasjon/aggresjon

Musikkterapi fører trolig til liten eller ingen endring i agitasjon eller aggresjon

Liten eller ingen  Middels

 

0,07 SMD2 mindre agitasjon/aggresjon

(-0,24 til +0,10) *

Velvære/livskvalitet

Musikkterapi fører muligens til noe bedre livskvalitet og velvære

Liten  Liten

 

0,32 SMD2 mer velvære/livskvalitet

(-0,02 til +0,62) *

Grad av depresjonssymptomer

Musikkterapi fører trolig til noe mindre depresjonssymptomer

Liten  Middels

 

0,27 SMD2 mindre depresjonssymptomer

(-0,45 til -0,09) *

Grad av angstsymptomer

Musikkterapi fører muligens til noe mindre angstsymptomer

Moderat  Liten

 

0,43 SMD2 mindre angstsymptomer

(-0,72 til -0,14) *

Kognisjon

Musikkterapi fører muligens til noe bedre kognisjon

Liten  Liten

 

0,15 SMD2 bedre kognisjon

(-0,06 til +0,36) *

* Tallene i parentes viser feilmarginen (95 prosent konfidensintervall) – et mål på hvor usikkert resultatet er på grunn av tilfeldigheter. 1 Tilliten til resultatet angir hvor sannsynlig det er at forskningsresultatet ligger nær den sanne effekt. Jo større tillit, desto sikrere kan vi være på at resultatet ligger nær den sanne effekt. 2 Forfatterne laget metaanalyser av effekt og brukte Standardized Mean Difference (SMD). SMD er brukt fordi primærstudiene har målt utfallene på ulike måter. Når vi forenkler tolkningen av SMD er 0,2 er en «liten effekt», 0,5 er en «moderat effekt» og 0,8 er en «stor effekt».

Bakgrunn

Forekomsten av demens øker i takt med den økende andelen eldre i befolkningen. Det er omlag 80 000 til 100 000 personer som lever med demens i Norge i dag. Demens er en progredierende sykdom, og personer med demens utgjør en stor brukergruppe i omsorgstjenesten. Undersøkelser viser at i overkant av 80 prosent av beboerne på sykehjem har en demenslidelse og at over 40 prosent av dem over 70 år som mottar hjemmetjenester har demens.

Behovet for pleie og omsorg vil variere over tid og avhenger blant annet av graden av kognitiv svikt, fysisk funksjonsnedsettelse og støtte fra familie og venner. Hvilken behandling som gis avhenger blant annet av personens evne til å kommunisere. Dersom en person med demens har mistet evnen til å snakke og til å forstå, kan musikk være et alternativ til verbal kommunikasjon. Musikkterapi ledes av en musikkterapeut og kan gis i gruppe eller individuelt tilpasset den enkelte, ofte integrert med vanlig pleie og omsorg. Terapien kan bestå av aktive elementer som sangimprovisasjon, bevegelse, dans og bruk av instrumenter eller passive teknikker som musikklytting, fantasireiser og avspenning. Utdannelse til musikkterapeut er i Norge fem år med fagområder som psykologi, psykiatri, musikkpedagogikk, spesialpedagogikk og neurologi. Det er usikkert i hvor stor grad sykehus og sykehjem i Norge tilbyr musikkterapi.

Hva er denne informasjonen basert på?

Forfatterne av Cochrane-oversikten gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser i juni 2017 og fant 22 studier med til sammen 1097 personer som de inkluderte i oversikten. Studiene undersøkte ulike musikkterapi til personer med demens. Personene hadde ulik alvorlighetsgrad av demens, men alle var på sykehjem eller på sykehus.

Musikkterapi ble gitt i gruppe i fjorten av studiene og i åtte ble musikkterapi gitt individuelt. Ti av studiene sammenlignet musikkterapi med en aktiv intervensjon. Musikkterapien bestod både av musikk, sang og bevegelse som klapping og dans. Varighet av musikkterapien var gjennomsnittlig 12 ganger, to ganger per uke. Varigheten av hver enkelt sesjon varierte fra 30 minutter til to timer. De fleste studiene var gjennomført i Europa og én av studiene var gjennomført i Norge. Studien inkluderte 42 sykehjemsbeboere med demens fra ulike sykehjem i Norge og Danmark. Pasientene fikk individuell musikkterapi to ganger i uken i 12 uker. Hver sesjon varte gjennomsnittlig 30 minutter. Kontrollgruppen fikk standard behandling.

Ti studier med til sammen 442 personer med demens ble inkludert. Studiene undersøkte effekten av musikkterapi sammenlignet med standard behandling eller annen aktiv behandling på atferdsproblemer. Studiene målte generelle atferdsproblemer og brukte Nevropsykiatrisk evalueringsguide (NPI) og Behavioral Pathology in Alzheimers´Disease (BEHAVE-AD). Fjorten studier med til sammen 626 personer med demens undersøkte effekten på agitasjon og aggresjon. Studiene brukte ulike måleverktøy, slik som Cohen-Mansfield Agitation inventory (CMAI) og underskalaer av NPI og BEHAVE-AD for agitasjon og aggresjon. Resultatene ble rapportert som standardisert gjennomsnitts- forskjell (SMD), hvor 0,2 = liten effekt, 0,5 = moderat effekt, 0,8 = stor effekt, se tabell). Alle målingene ble gjort rett etter at musikkterapien var avsluttet. Noen studier hadde også oppfølging fire uker eller mer etter at musikkterapien var avsluttet, langtidseffekten er usikker.

Tilliten til resultatene for atferdsproblemer, agitasjon/aggresjon eller depresjonssymptomer ble vurdert til å være middels på grunn av manglende blinding av pasienter, personell og uklarheter rundt blinding av utfallsmåler. For de andre utfallene ble tilliten ytterligere svekket på grunn av brede konfidensintervall som skyltes få personer eller fordi resultatene var ulike på tvers av studiene (heterogenitet).

Systematisk oversikt

I systematiske oversikter søker man etter og oppsummerer studier som svarer på et konkret forskningsspørsmål. Studiene blir funnet, vurdert og oppsummert ved å bruke en systematisk og forhåndbeskrevet fremgangsmåte (les mer Cochrane Consumer Network systematic review).

Tillit til resultatet (GRADE)

Når vi oppsummerer studier og presenterer et resultat, så er det viktig å si noe om hvor mye tillit vi kan ha til dette. Det handler om hvor trygge vi kan være på at resultatet gjenspeiler virkeligheten. GRADE er et system vi bruker for å kunne bedømme tilliten til resultatet. I GRADE vurderer vi blant annet:

  • hvor godt studiene er gjennomført
  • om studiene er store nok
  • om studiene er like nok
  • hvor relevante studiene er
  • om alle relevante studier er fanget opp

Les mer:

van der Steen JT, van Soest-Poortvliet MC, van der Wouden JC, Bruinsma MS, Scholten RJPM, Vink AC. (2018). Music-based therapeutic interventions for people with dementia. Cochrane Database Syst Rev, (7), CD003477.

Cochrane Library er fritt tilgjengelig for alle i Norge, da Helsebiblioteket har kjøpt det fri.

Relevante søkeord: Cochrane kort oppsummert, musikkterapi, demens

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: