Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Alderspsykiatri

Teknologi som kan hjelpe eldre

eldre kvinne som holder alarmknapp i hendene

Velferdsteknologi må være enkel å bruke. Ill.foto: Mostphotos.[/caption]

Velferdsteknologi har de siste årene vært et kraftig vekstområde, og tilfanget av produkter spenner fra GPS-sporing til brannsikring og hjelpemidler til å huske. Helsedirektoratet gir kommunene anbefalinger om å ta i bruk flere av teknologiene.

Det finnes gode nettsider for å orientere seg, som Oslo kommunes side hvakanhjelpe.no.

Hvakanhjelpe.no viser fram noen av de hjelpemidlene man normalt kan teste ut i visningsleiligheten Almas hus – huset tar på grunn av covid-19 nå bare tar i mot små, forhåndsanmeldte grupper. Nedenfor har vi listet opp produkttyper fra hvakanhjelpe.no.

Holde kontakt med venner og familie

Mange eldre synes det er vanskelig å håndtere små taster og kompliserte mobiler. Hos Hvakanhjelpe.no finner bruker og pårørende enkle mobiler og hjelp til å gjøre den mobilen en har enklere å bruke. Til og med Windows kan man gjøre enklere å bruke.

Huske tid og sted

Det finnes apper som kan hjelpe med å huske tid og sted, og enkelte pasientgrupper kan søke NAV om støtte til slike. Personer som skal ta medisiner til faste tider, vil kunne ha glede av medisindispensere. GPS-teknologi kan være til nytte, både for sykehjemmet som vil vite hvor beboeren er, men også for den eldre selv som har vanskelig for å finne fram. Enkelte produkter er en kombinasjon av dette: Når brukeren trykker på alarmknappen, vil den nøyaktige posisjonen sendes til en forhåndsvalgt kontaktperson.

Trening

Det finnes en rekke treningsapper som er tilpasset eldre. 

Brannsikkerhet

Flere produkter skal bedre brannsikkerhet. Noen er enkle varmesensorer som varsler brukeren, eventuelt alarmsentral, eller skrur av komfyren hvis den blir for varm. Andre er kombinasjoner av komfyrvakt, røykdetektor og bevegelsessensor sammenkoblet. 

Varsling ved bevegelse eller fall

Fall er ofte begynnelsen på en uheldig utvikling for eldre. Fall er derfor viktig å unngå, men også å få hjelp raskt hvis man skulle falle. Fall- og bevegelsessensorer er av mange forskjellige typer

Helsedirektoratet gir anbefalinger

Helsedirektoratet gir anbefalinger om bruk av velferdsteknologi. Der skriver de at gevinstene er tydelige ved bruk av velferdsteknologi i kommunene. Direktoratet lister også opp en rekke teknologier som de anbefaler. Stortinget etablerte i 2013  «Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknolog 2014-2020». Helsedirektoratet skriver om gevinstene ved bruk av velferdsteknologi i en Første gevinstrealiseringsrapport fra 2015 og Andre gevinstrealiseringsrapport fra 2017.

Forskning på velferdsteknologi

Du finner noe, først og fremst norsk, forskning om velferdsteknologi på Omsorgsbiblioteket. Omsorgsbiblioteket er et nettbibliotek om kommunale helse- og omsorgstjenester, redigert av Senter for omsorgsforskning. Omsorgsbiblioteket har også laget en oversikt om velferdsteknologi.

Tidsskriftet Sykepleien hadde i 2019 en artikkel: Hvordan lykkes med velferdsteknologi. Der understreker forskerne viktigheten av samarbeid mellom utvikler, produsent og bruker.  Helsebibliotekets søketjeneste gjorde i 2015 et søk Gir bruk av velferdsteknologi i kommunale tjenester effekt i form av for eksempel økt brukermedvirkning og kostnadseffektivitet. Der vil du kunne finne nyttig informasjon i oppslagsverk, retningslinjer og oppsummert forskning.

Relevante søkeord: velferdsteknologi, alarmer, gps, eldre, demens

 

 

Nytt spørreskjema for pasientopplevelser ved alderspsykiatriske avdelinger

sykepleier som snakker med sengeliggende eldre pasient
Skjemaet ble utviklet fordi det ikke fantes gode spørreskjemaer for denne gruppen fra før. Ill.foto: Mostphotos.

Akershus universitetssykehus (Ahus) har utviklet et spørreskjema for pasienters opplevelser ved opphold i alderspsykiatriske avdelinger.

Bakgrunnen var at ledelse og ansatte ved alderspsykiatrisk døgnavdeling ønsket å utvikle et pålitelig intervjuskjema, da de eksisterende skjemaene ikke fungerte godt for målgruppen. Ved litteratursøk fant de ikke noe skjema for pasienterfaringer ved alderspsykiatriske avdelinger.

Avdelingen valgte derfor å utvikle et eget skjema for pasienter ved alderspsykiatriske avdelinger. De utviklet et spørreskjema på bakgrunn av litteraturgjennomgang, erfaringene fra utprøvingen av de to eksisterende skjemaene for voksne, diskusjoner i en referansegruppe, samt kunnskap og egne erfaringer med utvikling av spørreskjema/intervjuskjema.

Skjemaet er utviklet av Ingrid Kyte Fjellestad i samarbeid med Torleif Ruud, begge ved Akershus universitetssykehus. Det er gjort tilgjengelig med Creative Commons lisens (lenke nederst på skjemaet) og kan brukes fritt så lenge utvikleren krediteres, at skjemaet ikke distribueres i endret form, og at det ikke brukes kommersielt.

Se skjemaet Pasienters erfaringer fra psykiatriske døgnavdelinger for eldre (PDF)

Les mer: Rapport om utviklingen av skjemaet

 

Gentestet pasientene – endret medikament eller dose hos syv av ti (Dagens Medisin)

blodprøvetaking
En CYP-test kan fortelle om pasientene vil ha effekt av enkelte legemidler. Ill.foto: Mostphotos.

Nordlandssykehuset innførte CYP-testing av innlagte i alderspsykiatrisk avdeling i 2018. Resultatet ble endringer i medikament eller medisindosen hos 70 prosent av paseintene.

Gjennom en enkel blodprøve, en såkalt CYP-test, kan man avdekke om pasientene har en genfordeling som er av betydning for legemiddelomsetningen hos den enkelte. Et eksempel er paracetamol/kodein (Paralgin forte), hvor sju til ti prosent av befolkningen har en genprofil som gjør at medikamentet ikke har effekt. Et annet er metadon, som av samme årsak vil ha varierende effekt på enkeltpasienter og kan gi flere bivirkninger.

– Mange legemidler vi bruker mot psykiske lidelser og også somatiske tilstander omdannes gjennom CYP-systemet i levra. Med denne blodprøven vil vi se hvordan den enkelte pasient omdanner ulike medikamenter og i hvilken grad de vil være mottakelige for ulike typer medisiner, avhengig av om de er langsomme eller raske omdannere av legemiddelet, forklarer Hedda Soløy-Nilsen, som er klinikksjef for Psykisk helse- og rusklinikken i Nordlandssykehuset.

Les mer: Gentestet pasientene – endret medikament eller dose hos syv av ti (Dagens Medisin)

God lærebok i alderspsykiatri (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Helsepersonell som arbeider med eldre, er målgruppe for denne boka.

Knut Engedal og Marit Tveito har vært redaktører for en lærebok i alderspsykiatri. Redaktørene har selv skrevet mange av kapitlene, men har i tillegg fått bidrag fra 18 medforfattere.

Anmeldt av  Ole Kristian Grønli

Boken er ikke en revidert utgave av Alderspsykiatri i praksis, som kom ut i 2008, men fremstår som en helt ny og mer omfattende lærebok.

Målgruppen er både leger og psykologer som arbeider med alderspsykiatri, samt sykehjemsleger og helsepersonell med bachelorgrad som arbeider med eldre. Fastleger og geriatere vil også finne boken nyttig, vil jeg anta.

Boken er delt inn i syv deler, som hver har flere kapitler. Boken har få illustrasjoner, men en del viktige momenter er satt opp punktvis i rammer. Teksten er også tidvis brutt opp ved at det er brukt korte kasuistikker for å illustrere tema som tas opp. Dette bidrar til å knytte tema nærmere klinisk arbeid. Alle kapitler er belagt med et stort antall referanser.

Les mer: God lærebok i alderspsykiatri (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Knut Engedal, Marit Tveito, red. Alderspsykiatri 474 s, tab, ill. Tønsberg: Aldring og helse, 2019. Pris NOK 650 ISBN 978-82-8061-385-1

Personer med hjerneslag får trolig noe bedre hukommelse med kognitiv rehabilitering (FHI)

pleier og eldre kvinnelig pasient ved bord, med nettbrett
Bra på kort sikt, men mer usikker effekt på lenger sikt. Ill.foto: Colourbox.

Kognitiv rehabilitering kan gi noe bedre hukommelse på kort sikt for personer som har hatt hjerneslag.

Kognitiv rehabilitering har trolig liten eller ingen effekt på hukommelse på lang sikt eller på opplevd livskvalitet. Det viser en Cochrane-oversikt.

Hva sier forskningen? I systematiske oversikter samles og vurderes tilgjengelig forskning. I denne systematiske oversikten har forfatterne samlet forskning om effekt av kognitiv rehabilitering hos personer med hjerneslag sammenlignet med ingen behandling. Resultatene viser at, sammenlignet med vanlig behandling, vil kognitiv rehabilitering:

  • trolig føre til noe bedre hukommelse på kort sikt
  • muligens ha liten eller ingen effekt på hukommelse på lang sikt

Les mer: Personer med hjerneslag får trolig noe bedre hukommelse med kognitiv rehabilitering (FHI)

Tilrettelagte tiltak for at eldre med demens skal kunne bo lengre hjemme (FHI)

engstelig eldre mann hos legen
Tilrettelagte tiltak ser ut til å virke. Ill.foto: Colourbox.

Sammensatte og individuelt tilrettelagte tiltak kan være effektive for unngå innleggelse på sykehjem for personer med demens. Det viser en systematisk oversikt fra 2019.

Hva sier forskningen? Forfatterne av en nylig publisert systematisk oversikt konkluderte med at sammensatte og individuelt tilrettelagte tiltak kan redusere innleggelser på sykehjem for eldre med og uten demens. Det ser ikke ut til at tiltakene fører til økt dødelighet.

I en systematisk oversikt samles og vurderes tilgjengelig forskning. Denne systematiske oversikten oppsummerer funn fra studier som har undersøkt effekten av ulike kommunale tiltak for at eldre skal kunne bo lengre hjemme. Oversikten inkluderte eldre hjemmeboende med ulike sykdommer eller utfordringer.

Nedenfor viser vi resultatene for sammensatte og individuelt tilrettelagte tiltak til hjemmeboende eldre med demens. Antall innleggelser på sykehjem ble registret i den perioden studiene pågikk. Det vil si i et tidsrom fra seks måneder til to år. Resultatene viser at sammensatte og individuelt tilrettelagte tiltak sammenlignet med vanlig behandling trolig reduserer antall eldre med demens som legges inn på sykehjem.

Les mer: Tilrettelagte tiltak for at eldre med demens skal kunne bo lengre hjemme (FHI)

Etiske dilemmaer ved suicidalitet hos pasienter med kort forventet levetid (Tidsskrift for Den norske legeforening)

intensivavdeling
I den akutte fasen umiddelbart etter selvmordsforsøk vil det være rimelig å gjennomføre livreddende tiltak, skriver artikkelforfatterne. Ill.foto: Colourbox.

Enkelte pasienter i palliativ fase med kort forventet levetid gir uttrykk for selvmordsplaner eller utfører alvorlige selvmordsforsøk. I denne situasjonen reises utfordrende etiske spørsmål.

Av Olav Magnus S. Fredheim, Morten Magelssen

Er det rett med tvangstiltak i denne pasientgruppen? Bør det ytes livreddende livsforlengende behandling i etterkant av et selvmordsforsøk?

Materiale og metode

Problemstillingen analyseres ved hjelp av en etablert metode for analyse av medisinsk-etiske dilemmaer i seks trinn.

Resultater

Respekt for pasientens autonomi taler for å avstå fra tvangstiltak for å forebygge selvmord hos pasienter i palliativ fase med kort forventet levetid. Siden gjenstående levetid uansett er kort, veier velgjørenhetsprinsippet mindre tungt her enn i andre situasjoner. Dersom alle relevante palliative tiltak allerede er gjennomført, kan også ikke-skade-prinsippet tale for å avstå fra tvangstiltak som kan forlenge en tilstand pasienten opplever som utålelig. Hensyn til pårørende, helsepersonell og samfunnet er ikke tilstrekkelig tungtveiende til å begrunne tvangstiltak. I den akutte fasen umiddelbart etter selvmordsforsøk vil det være rimelig å gjennomføre livreddende tiltak, men når pasienten gjenvinner bevissthet og samtykkekompetanse, bør pasientens eventuelle ønske om å avstå fra videre livsforlengende behandling respekteres på samme måte som hos andre pasienter.

Fortolkning

Prinsippet om respekt for pasientens autonomi bør stå sterkt i situasjoner med kort forventet levetid. Det taler mot bruk av tvangstiltak samt livsforlengende tiltak mot pasientens ønske.

Les mer: Etiske dilemmaer ved suicidalitet hos pasienter med kort forventet levetid (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Her finner du pasientinformasjon om demens og delir

Eldre dame som ser oppmerksomt på noe
Informasjon til pasient og omsorgsperson er viktig. Ill.foto Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har oversatt og tilpasset en pasientbrosjyre fra oppslagsverket BMJ Best Practice for demens.

BMJ Best Practice er i stor grad kunnskapsbasert, det vil si at konklusjonene bygger på den best tilgjengelige forskningen. Oversettelsen ble gjort i regi av Helsebiblioteket, og alle oversettelsene ble kvalitetssjekket av fagspesialister.

Alzheimers og andre typer demens (oversatt fra BMJ Best Practice)

Eldre mennesker er spesielt utsatt for akutt forvirring etter operasjoner, som følge av medisinering, eller etter infeksjoner. Dette blir også kalt akutt delir eller konfusjon. Delir er ikke noen egen sykdom, men et symptom på annen akutt sykdom.

Ofte vil det være behov for brosjyrer om en sykdom på andre språk enn norsk. En god kilde for pasientbrosjyrer på flere språk kan være amerikanske MedlinePlus som utgis av National Library of Medicine, men samlingen der er ikke komplett.

Utviklingssenter for sykehjemstjenester i Oslo har laget brosjyrer på noen få forskjellige språk. Hos svenske Vårdgivare Skåne finner du brosjyrer på flere språk.

Pasienter og pårørende som har spørsmål, kan ringe Demenslinjen 81533032.

Eldre kan være utsatt for overgrep. Det finnes en egen kontakttelefon for dette: 800 30 196. For pårørende kan det være mye nyttig informasjon å hente fra retningslinjer.

Aktuell lenke:

Helsebibliotekets sider for pasientinformasjon

Relevante søkeord: demens, delir, pasientinformasjon, alderspsykiatri

 

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: