Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Alderspsykiatri

Demenshuskelista – musikkverktøy for deg som arbeider med eldre

Skjermbilde fra Demenshuskelista
Velger du fødselsår 1959, får du musikk fra 1977, da Nazareth og Billy Swan var på topp.

Musikk kan få fram minner og skaper hygge, både hos friske og mennesker med demens. Kjente og kjære låter gjør godt å høre, og Demenshuskelista hjelper deg å finne de låtene som pasienten kjenner fra ungdommen. 

Av Runar Eggen

På oppdrag fra Helsedirektoratet har reklamebyrået Per Høj utviklet tjenesten «Demenshuskelista», som lager en Spotify-spilleliste med de mest populære sangene fra demenspasientens yngre dager, basert på fødselsår. Siden er ment som et verktøy for pårørende og helsepersonell.

– Musikk kan minne oss om gode øyeblikk. Å lytte til favorittlåter fra yngre år er ikke bare hyggelig, det kan også stimulere våre kognitive ressurser, skriver Aldring og helse i en introduksjon til tjenesten.

Man behøver ikke ha demens eller være svært gammel for å ha glede av å bruke https://www.demenshuskelista.no/

Listen dekker tidsrommet fra 1910 til 1982. Den brukes ved at man velger årstall og så trykker på knappen «Lag spilleliste». Man får da opp en liste med de mest populære låtene rundt 18 år etter året man har valgt. Er man født i 1980, og velger dette året, vil man få opp musikk fra rundt 1998, og får låter som «Macarena» og «Un-break my heart».

Relevante søkeord: demens, musikkterapi, spillelister, Spotify

 

Hvordan jobber oppsøkende psykisk helse- og rusteam? (ROP)

kvinne som ringer på dørklokke
Det er i dag få FACT-team som retter seg spesifikt mot unge og eldre. Ill.foto: Mostphotos.

Tre nye filmer gir deg innblikk i hvordan norske FACT-team jobber. Oppsøkende behandlingsteam tilpasses nå også for en yngre og eldre målgruppe.

Av Marte Goplen

Tanken bak oppsøkende behandlingsteam (ACT/FACT) er at behandling av personer som sliter med alvorlige rus- og/eller psykiske lidelser kan flyttes til brukerens hjem og nærmiljø.  Mange personer i denne gruppen sliter med å dra nytte av helse- og omsorgstjenester i sin ordinære form. Det er derfor viktig at helse- og omsorgstjenestene driver oppsøkende virksomhet for å sørge for at disse menneskene får den hjelpen de har krav på.

Nye målgrupper for FACT

Prosjektleder for filmene, spesialkonsulent Camilla Bordevich ved Korus Oslo, sier i et intervju med NAPHA at det er interessant å se hvordan FACT-modellen kan prøves ut mot nye målgrupper. På nåværende tidspunkt finnes det få FACT-team som retter seg mot målgruppen unge og eldre.

– Filmene er ment å inspirere andre til å starte slike team. I tillegg til de tre filmene vi lanserte nå er det laget en til tidligere, som forklarer hva som er viktig for å lykkes med tverrfaglig arbeid på tvers av kommuner, spesialisthelsetjeneste og ulike faggrupper, forteller Bordevich til NAPHA.

Filmene ble lansert under et webinar 11. desember og er nå publisert ut i ulike kanaler.

Her kan du se filmene:

Hva er FACT-team?

FACT Ung

FACT Eldre

Les mer: Hvordan jobber oppsøkende psykisk helse- og rusteam? (ROP)

Én av ti som dør, dør av demens: – Det er en stille krise som pågår (Dagens Medisin)

eldre mann med demens som får trøst
Økningen i antall demenstilfellerer høyst forutsigbar. Ill.foto: Mostphotos.

Hver tiende nordlann som døde i fjor, døde av demens. Og demens er den eneste av de store dødsårsaksgruppene som fortsatt øker. Nå vil Nasjonalforeningen for folkehelsen bruke koronametoder for å stoppe utbredelsen.

Av Siri Gulliksen Tømmerbakke

*Saken er oppdatert med kommentar fra Helse- og omsorgsdepartementet

Nylig kom det nye tall fra studien «Forekomst av demens i Norge» som viste at forekomsten av demens i Norge er 25 prosent høyere enn tidligere antatt. Forskningsgruppen lanserte også et interaktivt norgeskart, som viser hvordan antallet personer med demens helt ned til hver enkelt kommune vil øke i fremtiden.

– Ingen politikere eller beslutningstakere kan komme i 2050, når antall personer med demens har mer enn doblet seg, og si at «vi visste ikke», sier forskningssjef og professor Geir Selbæk ved Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse til NRK. Demenssykdommer er progressive og dødelige, og personer med demens lever betydelig kortere enn befolkningen ellers. Torsdag offentliggjorde Folkehelseinstituttet tall fra dødsårsaksregisteret for 2019 som viser at hver tiende person som døde, døde av demens.

Les mer: Én av ti som dør, dør av demens: – Det er en stille krise som pågår (Dagens Medisin)

Her finner du oppslagsverk om behandling av eldre med psykisk sykdom

eldre par som løfter vekter
Helsebibliotekets oppslagsverk gir råd for hvordan hjelpe eldre til bedre psykisk helse. Ill.foto: Mostphotos.

Helsebibliotekets gir enkel tilgang til oppslagsverk, sjekklister og skåringsverktøy som kan benyttes for bedre utredning og behandling.

Helsebiblioteket abonnerer på oppslagsverk, og har også samlet åpent tilgjengelige oppslagsverk slik at det skal bli enkelt for helsepersonell å finne fram.

Generelle oppslagsverk som Up To Date har egne kapitler som handler om geriatri. Demenskapitlene finner du her under nevrologic disease.

BMJ BestPractice har også egne kapitler om geriatri. Der finner du alt fra forstoppelse til demens og overgrep mot eldre.

Mange eldre bruker flere legemidler, noen ganger flere enn de behøver. Sjekklister for legemidler kan være til hjelp. På Helsebiblioteket finner du blant annet NORGEP, START og STOP. Det er også laget en sjekkliste for legemiddelgjennomgang som automatisk søker opp preparatene i Felleskatalogen. Den er basert på ATC-listen og virker slik at ved å klikke på et virkestoff får du opp alle preparatene med samme virkestoff.

Til utredning av demens vil skåringsverktøy kunne være til hjelp. Disse er samlet under Psykisk helse -> Alderspsykiatri -> Skåringsverktøy

I 2015 kom Metodebok for sykehjemsleger. Den er utviklet av Bergen kommune og er et gratis oppslagsverk for leger som arbeider i sykehjem. Sykehjemspasienter er en variert gruppe, og den omfatter alt fra relativt friske og unge rehabiliteringspasienter, til folk på korttidsavdeling som ofte skal hjem igjen, og langtidsbeboere med alvorlig somatisk sykdom eller kognitiv svikt. I Metodebok for sykehjemsleger er demens og kognitiv svikt viet stor plass, men hjerte-karsykdommer og infeksjoner er også grundig beskrevet.

Aktuelle søkeord: oppslagsverk, eldre, alderspsykiatri, aldring, sykehjemsmedisin, geriatri, demens

Dette er en oppdatert versjon av en artikkel som stod i PsykNytt 04.12.2017.

Her finner du skåringsverktøy for eldres psykiske helse

eldre mann som ser lei seg ut
Mange tester for eldre er gratis tilgjengelige på nettet. Ill.foto: Colourbox.

Norsk geriatrisk forening og Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse har samlet et stort antall psykologiske tester for eldre pasienter.

Det er endel overlapp mellom testene til de to nettstedene. Helsebiblioteket viser til mange av verktøyene på sidene for alderspsykiatri.

Norsk geriatrisk forening har et stort antall ferdighetstester og tester for fysisk fungering. Her finner du tester som Bergs balanseskala og NORGEP (en liste over 36 eksplisitte kriterier over farmakologisk uhensiktsmessig forskrivning til eldre pasienter). Du finner også et skjema for pårørendes vurdering av kjøreferdigheter her.

Hos Aldring og helse finner du flest skåringsverktøy innen psykologi og psykiatri. Testene kan brukes både i kommunal helsetjeneste og i spesialisthelsetjenesten.

Aktuelle lenker:

Tester hos Norsk Geriatrisk forening

Tester hos Aldring og helse

Skåringsverktøy for alderspsykiatri hos Helsebiblioteket

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 11.11.2019

Relevante søkeord: skåringsverktøy, tester, eldre, demens, kjøreferdigheter, bilkjøring, balanse, legemidler, NORGEP

Tester til bruk ved førerkortvurdering av eldre

eldre par som kjører bil
Komparentintervjuer kan være viktige ved førerkortvurdering. Ill.foto: Mostphotos.

Demens og hjerneslag er vanlige årsaker til at eldre mister førerkortet. Helsebiblioteket har samlet de viktigste dokumentene og verktøyene for å vurdere om eldre bør få beholde kortet.

Helsepersonellovens paragraf 34 pålegger lege, psykolog og optiker å melde til fylkesmannen dersom en pasient med førerkort ikke oppfyller helsekravene.

Her er de viktigste dokumentene:

Helsedirektoratet utga i 2013 en veileder for førerkortsaker. Sammen med denne er det også utgitt en publikumsveileder. Helsedirektoratets veileder forteller de ansatte hos fylkesmannen hvordan førerkortsaker skal behandles. Publikumsveilederen kan være til hjelp for pårørende og pasienten selv, mens det finnes et skåringsverktøy (komparentintervju) som kan hjelpe fastlegen i vurderingen av pasientens kjøreferdigheter. Komparentintervju gjøres med en eller flere personer som kjenner pasienten godt.

Selv om funksjonssvikten ikke er klart uforenlig med helsekravene, kan opplysninger om aktuelle og endrede kjøreferdigheter fra personer som kjenner pasienten godt, være viktige i en vurdering av om en person skal få beholde førerkortet. Komparentintervjuet kan gi informasjon om somatiske, kognitive, psykiske og atferdsmessige tegn som bør undersøkes nærmere eller utprøves i en praktisk kjørevurdering.

Folk kan ha trafikkfarlige symptomer selv om kognitive tester og medisinske undersøkelser ikke påviser sikker funksjonssvikt. Svikt i eksekutive og regulerende kognitive funksjoner kan være vanskelig å påvise. Pasienter med frontotemporal demens og frontal affeksjon kan prestere godt nok i en strukturert testsituasjon, men mangle sykdomsinnsikt og opptre ukritisk i trafikken. I slike tilfeller vil komparentopplysninger kunne ha avgjørende betydning.

Skjemaet for komparentintervju har ingen definerte grenseverdier, og svarene må sammenholdes med annen utredning og vurderes samlet i forhold til trafikkrisiko.

Komparentbekymringer skal alltid tas på alvor, men opplysningene har begrensninger. Det kan være vanskelig å vurdere nære slektninger eller venner nøytralt. Dessuten kan komparenten kan ha lite kjennskap til pasientens kjøreferdigheter. Opplysninger innhentet fra ulike komparenter kan også sprike for en gitt pasient.

Dersom legen konkluderer med at helsekravene er oppfylt, men komparentbekymringen likevel består, bør komparentene informeres om muligheten til å henvende seg direkte til politiet. Politiet har rett til (vegtrafikkloven § 34) å tilbakekalle retten til å føre motorkjøretøy når det er grunn til å tro at førerkortinnehaverens kunnskaper eller kjøreferdighet ikke er tilfredsstillende.

Det finnes mulighet for å søke om unntak for helsebestemmelsene for førerkort. Du finner lenker til søknadsskjema og et rundskriv om søknad om unntak på siden for Veileder for behandling av førerkortsaker.

Aktuelle lenker:

Deler av denne artikkelen har tidligere stått i PsykNytt 18.04.2016.

Teknologi som kan hjelpe eldre

eldre kvinne som holder alarmknapp i hendene

Velferdsteknologi må være enkel å bruke. Ill.foto: Mostphotos.[/caption]

Velferdsteknologi har de siste årene vært et kraftig vekstområde, og tilfanget av produkter spenner fra GPS-sporing til brannsikring og hjelpemidler til å huske. Helsedirektoratet gir kommunene anbefalinger om å ta i bruk flere av teknologiene.

Det finnes gode nettsider for å orientere seg, som Oslo kommunes side hvakanhjelpe.no.

Hvakanhjelpe.no viser fram noen av de hjelpemidlene man normalt kan teste ut i visningsleiligheten Almas hus – huset tar på grunn av covid-19 nå bare tar i mot små, forhåndsanmeldte grupper. Nedenfor har vi listet opp produkttyper fra hvakanhjelpe.no.

Holde kontakt med venner og familie

Mange eldre synes det er vanskelig å håndtere små taster og kompliserte mobiler. Hos Hvakanhjelpe.no finner bruker og pårørende enkle mobiler og hjelp til å gjøre den mobilen en har enklere å bruke. Til og med Windows kan man gjøre enklere å bruke.

Huske tid og sted

Det finnes apper som kan hjelpe med å huske tid og sted, og enkelte pasientgrupper kan søke NAV om støtte til slike. Personer som skal ta medisiner til faste tider, vil kunne ha glede av medisindispensere. GPS-teknologi kan være til nytte, både for sykehjemmet som vil vite hvor beboeren er, men også for den eldre selv som har vanskelig for å finne fram. Enkelte produkter er en kombinasjon av dette: Når brukeren trykker på alarmknappen, vil den nøyaktige posisjonen sendes til en forhåndsvalgt kontaktperson.

Trening

Det finnes en rekke treningsapper som er tilpasset eldre. 

Brannsikkerhet

Flere produkter skal bedre brannsikkerhet. Noen er enkle varmesensorer som varsler brukeren, eventuelt alarmsentral, eller skrur av komfyren hvis den blir for varm. Andre er kombinasjoner av komfyrvakt, røykdetektor og bevegelsessensor sammenkoblet. 

Varsling ved bevegelse eller fall

Fall er ofte begynnelsen på en uheldig utvikling for eldre. Fall er derfor viktig å unngå, men også å få hjelp raskt hvis man skulle falle. Fall- og bevegelsessensorer er av mange forskjellige typer

Helsedirektoratet gir anbefalinger

Helsedirektoratet gir anbefalinger om bruk av velferdsteknologi. Der skriver de at gevinstene er tydelige ved bruk av velferdsteknologi i kommunene. Direktoratet lister også opp en rekke teknologier som de anbefaler. Stortinget etablerte i 2013  «Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknolog 2014-2020». Helsedirektoratet skriver om gevinstene ved bruk av velferdsteknologi i en Første gevinstrealiseringsrapport fra 2015 og Andre gevinstrealiseringsrapport fra 2017.

Forskning på velferdsteknologi

Du finner noe, først og fremst norsk, forskning om velferdsteknologi på Omsorgsbiblioteket. Omsorgsbiblioteket er et nettbibliotek om kommunale helse- og omsorgstjenester, redigert av Senter for omsorgsforskning. Omsorgsbiblioteket har også laget en oversikt om velferdsteknologi.

Tidsskriftet Sykepleien hadde i 2019 en artikkel: Hvordan lykkes med velferdsteknologi. Der understreker forskerne viktigheten av samarbeid mellom utvikler, produsent og bruker.  Helsebibliotekets søketjeneste gjorde i 2015 et søk Gir bruk av velferdsteknologi i kommunale tjenester effekt i form av for eksempel økt brukermedvirkning og kostnadseffektivitet. Der vil du kunne finne nyttig informasjon i oppslagsverk, retningslinjer og oppsummert forskning.

Relevante søkeord: velferdsteknologi, alarmer, gps, eldre, demens

 

 

Nytt spørreskjema for pasientopplevelser ved alderspsykiatriske avdelinger

sykepleier som snakker med sengeliggende eldre pasient
Skjemaet ble utviklet fordi det ikke fantes gode spørreskjemaer for denne gruppen fra før. Ill.foto: Mostphotos.

Akershus universitetssykehus (Ahus) har utviklet et spørreskjema for pasienters opplevelser ved opphold i alderspsykiatriske avdelinger.

Bakgrunnen var at ledelse og ansatte ved alderspsykiatrisk døgnavdeling ønsket å utvikle et pålitelig intervjuskjema, da de eksisterende skjemaene ikke fungerte godt for målgruppen. Ved litteratursøk fant de ikke noe skjema for pasienterfaringer ved alderspsykiatriske avdelinger.

Avdelingen valgte derfor å utvikle et eget skjema for pasienter ved alderspsykiatriske avdelinger. De utviklet et spørreskjema på bakgrunn av litteraturgjennomgang, erfaringene fra utprøvingen av de to eksisterende skjemaene for voksne, diskusjoner i en referansegruppe, samt kunnskap og egne erfaringer med utvikling av spørreskjema/intervjuskjema.

Skjemaet er utviklet av Ingrid Kyte Fjellestad i samarbeid med Torleif Ruud, begge ved Akershus universitetssykehus. Det er gjort tilgjengelig med Creative Commons lisens (lenke nederst på skjemaet) og kan brukes fritt så lenge utvikleren krediteres, at skjemaet ikke distribueres i endret form, og at det ikke brukes kommersielt.

Se skjemaet Pasienters erfaringer fra psykiatriske døgnavdelinger for eldre (PDF)

Les mer: Rapport om utviklingen av skjemaet

 

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: