Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Alderspsykiatri

Delir assosiert med kognitiv svekkelse seint i livet (JAMA Psychiatry)

Ill.foto: AlexRaths, iStockphoto
Delir ser ut til å virke uavhengig og forsterkende på patologiske prosesser ved demens. Ill.foto: AlexRaths, iStockphoto

JAMA Psychiatry publiserte i januar 2017 en studie av hvordan delir og de patologiske prosessene ved demens henger sammen hos eldre. Du kan lese hele artikkelen gratis på Helsebiblioteket.

Det var på forhånd kjent at delir og kognitiv svekkelse kan være assosiert med hverandre, men spørsmålet har vært hvor sterkt de er assosiert.

I en kohort med 987 dissekerte hjerner fra pasienter i 3 populasjonsbaserte kohort-studier var delir og de patologiske prosessene ved demens assosiert med kognitiv svekkelse. Men kombinasjonen av delir og de patologiske prosessene ved demens interagerte slik at de ga raskere forløp av kognitiv svekkelse.

Hos eldre pasienter med kognitiv svekkelse ser delir ut til å virke uavhengig og forsterkende på de nevropatologiske prosessene ved klassisk demens.

Les mer: Association of Delirium With Cognitive Decline in Late Life: A Neuropathologic Study of 3 Population-Based Cohort Studies (JAMA Psychiatry)

JAMA-tidsskriftene hos Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har kjøpt fri tilgang til alle JAMA-tidsskriftene (unntatt JAMA Cardiology og JAMA Oncology) for enhver med norsk IP-adresse. Uansett hvor du er i Norge har du altså gratis tilgang til: JAMA, JAMA Dermatology, JAMA Facial Plastic Surgery, JAMA Internal Medicine, JAMA Neurology, JAMA Ophthalmology, JAMA Otolaryngology – Head & Neck Surgery, JAMA Pediatrics, JAMA Psychiatry og JAMA Surgery.

 

Bokanmeldelse: Motiverende samtaler i eldreomsorgen (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bokforside
Motiverende samtale kan bidra til økt selvbestemmelse og bedre forståelse hos hjelperne.

Dette er en viktig bok. Målet med boken er å stimulere til bruk av motiverende samtale (Motivational Interviewing på engelsk, forkortelsen MI brukes også på norsk) som strategi for å styrke livskvalitet og mestring hos eldre i ulike deler av eldreomsorgen.

Anmeldt av Torgeir Gilje Lid 

Forfatterne, to svenske psykologer, henvender seg i innledningen til alle aktører i eldreomsorgen, inkludert pårørende og frivillige, men de glemmer legene. Men på tross av denne utelatelsen er dette en viktig bok også for leger.

Begrunnelsen for dette er at forfatterne forklarer og viser med utallige eksempler hvordan motiverende samtaler kan bidra til økt selvbestemmelse for pasientene, økt forståelse hos de ulike hjelperne og, gjennom dette, bedret livskvalitet og mestring.

Eksemplene i boken spenner vidt og omfatter blant annet livsstilsfaktorer som røyking og alkohol, deltagelse i sosialt liv og viktige beslutninger om boforhold og det å ta imot hjelp. Boken gir også gode eksempler på bruk av motiverende samtaler ved kognitiv svikt og demens.

Les mer: Motiverende samtaler i eldreomsorgen (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Ivarsson, Barbro Holm og Ortiz, Liria. MI – Motiverende samtaler:  En praktisk håndbok for eldreomsorgen. 115 s, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2016. Pris NOK 299 ISBN 978-82-05-49242-4

Ny veileder for støtte til pårørende med store omsorgsoppgaver

Ill.foto: deanm1974, iStockphoto
Demens er en sykdom som kan være svært krevende for pårørende. Ill.foto: deanm1974, iStockphoto

Helsedirektoratet har nylig oppdatert veilederen for støtte til pårørende til personer med alvorlige og langvarige helseproblemer.

Veilederen er organisert som korte, strukturerte tekster, slik at det skal være lett å navigere i den, men det er også mulig å lese den samlet, som en pdf-fil.

Veilederen nevner en rekke eksempler på hvordan involvering av pårørende kan skje på tjenestenivå:

  • etablering av bruker- og pårørendeutvalg
  • åpne allmøter for alle pasienter/brukere og pårørende
  • temavise arbeidsgrupper med pasienter/brukere og pårørende
  • systematisk innsamling av informasjon om brukeropplevd kvalitet
  • forslagskasse, gjennomgang av klager, tilbakemeldingsskjema

Informasjon om pårørende som er nødvendig for å gi helsehjelp til pasienten, skal dokumenteres og videreformidles. Dette er kommunens eller helseforetakets ansvar. Tilgjengeligheten av informasjon om pårørende bør sikres ved å samle opplysninger om pårørende på ett sted i journal, både i kommuner og i helseforetak.

Nødvendig og relevant informasjon om pårørende bør inkluderes i korrespondanse mellom kommuner og helseforetak, for eksempel ved henvisninger, epikriser, og individuell plan.

«Skal, bør og kan»

Veilederen er organisert i korte tekster med lovkrav og anbefalinger. Når det står «skal» eller «må» i teksten betyr det at noe er lov- eller forskriftsfestet, eller så klart faglig forankret at det sjelden vilvære forsvarlig ikke å gjøre som beskrevet. Ordet «bør» betyrat det er en sterk anbefaling fra Helsedirektoratet. Ordet «kan» brukes om eksempler eller anbefalte forslag til hvordan man kan handle for å oppnå et lovkrav eller en sterk anbefaling.

Les mer: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/parorendeveileder/

Oppslagsverk for deg som arbeider med eldre mennesker

Eldre som trener, har mindre risiko for Alzheimers. Ill.foto: lisafx, istockphoto.
På Helsebiblioteket finner du oppslagsverk som kan hjelpe deg til å gjøre jobben lettere og bedre. Ill.foto: lisafx, istockphoto.

Bruk ressurser på Helsebiblioteket og bli bedre til å hjelpe eldre mennesker.

Helsebiblioteket abonnerer på oppslagsverk, og har også samlet åpent tilgjengelige oppslagsverk slik at det skal bli enkelt for helsepersonell å finne fram.

I 2015 kom Metodebok for sykehjemsleger. Den er utviklet av Bergen kommune og er et gratis oppslagsverk for leger som arbeider i sykehjem. Sykehjemspasienter er en variert gruppe, og den omfatter alt fra relativt friske og unge rehabiliteringspasienter, til folk på korttidsavdeling som ofte skal hjem igjen, og langtidsbeboere med alvorlig somatisk sykdom eller kognitiv svikt. I Metodebok for sykehjemsleger er demens og kognitiv svikt viet stor plass, men hjerte-karsykdommer og infeksjoner er også grundig beskrevet.

Sjekklister for legemidler til eldre

Eldre mennesker står ofte på mange medisiner, noen ganger flere enn de behøver. Sjekklister for legemidler er derfor viktige. På Helsebiblioteket finner du blant annet NORGEP, START og STOP. Det er også laget en sjekkliste for legemiddelgjennomgang som automatisk søker opp preparatene i Felleskatalogen. Den er basert på ATC-listen og virker slik at ved å klikke på et virkestoff får du opp alle preparatene med samme virkestoff.

Generelle oppslagsverk

Generelle oppslagsverk som Up To Date har egne kapitler som handler om geriatri. Demenskapitlene finner du her under nevrologic disease.

BMJ BestPractice har også egne kapitler om geriatri. Der finner du alt fra forstoppelse til demens og overgrep mot eldre.

Skåringsverktøy til utredning

Til utredning av demens vil du antakelig trenge skåringsverktøy. Disse er samlet under Psykisk helse -> Alderspsykiatri -> Skåringsverktøy

Cochrane-oversikt: Legemidler for søvnforstyrrelser ved demens

Kronisk søvnløshet kan ha vidtrekkende konsekvenser for helsa. Ill.foto: duncan1890, iStockphoto
Nytten av vanlig brukte sovemidler er dårlig dokumentert. Ill.foto: duncan1890, iStockphoto

Cochrane Library har nylig publisert en systematisk oversikt om bruk av legemidler for søvnforstyrrelser hos personer med demens.

Forskerne inkluderte studier med tre legemidler, melatonin (fire studier), trazodon (én studie) og ramelteon (én studie), men studiene var få, små og en av dem inneholdt begrenset informasjon.

Forskerne oppdaget en klar mangel på dokumentasjon som kan gi råd om medikamentell behandling av søvnproblemer hos personer med demens. Spesielt fant de at det ikke fantes RCTer av flere legemidler som ofte forskrives til demens-pasienter med søvnproblemer, deriblant både benzodiazepin-baserte sovemidler og ikke-benzodiazepin-baserte sovemidler.  Dette til tross for at det er betydelig usikkerhet om balansen mellom fordeler og risiko assosiert med disse vanlige behandlingene.

I studiene identifisert i denne oversikten fant forskerne ingen dokumentasjon for at melatonin (opp til 10 mg) hadde noen virkning på søvnproblemer hos pasienter med moderat til alvorlig demens (Alzheimers sykdom). Det var noe dokumentasjon for å støtte bruken av en lav dose trazodon, selv om en større dose er nødvendig for å tillate en mer definitiv konklusjon med hensyn til balansering av nytte og risiko. Det var ingen dokumentasjon av noen effekt av ramelteon på søvn hos pasienter med moderat til alvorlig demens (Alzheimers sykdom).

Forskerne skriver i sin konklusjon at dette er et område med et stort behov for pragmatiske studier, spesielt av de legemidlene som er mye brukt klinisk for søvnproblemer ved demens. Systematisk vurdering av bivirkninger er spesielt viktig.

Les mer: Pharmacotherapies for sleep disturbances in dementia

Bokanmeldelse: Demens: Kunsten å være uten sinn (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bokforside
Boken er krydret med illustrerende anekdoter.

Det er naturligvis ikke en kunst å være uten sinn, rettere omtalt som å ha demens. Det å bli rammet av demens er unormalt og alltid tegn på sykdom.

Anmeldt av Tor Rosness  

Dette minner en av landets fremste demensspesialister oss på når han tar pennen fatt og leverer en fengende og lettlest bok om demenssykdommer. Boken er en fin innføring for ufaglærte i de fleste områder som berører demensrammende og de som står dem nær, enten de er pårørende eller helsepersonell.

Boken er krydret med illustrerende anekdoter fra en stødig skribent om hvor vanskelig det kan være å diagnostisere personer med demens når de tilsynelatende virker friske. Viktigheten av å skille mellom mentale endringer ved normal aldring og ved en begynnende demenssykdom blir grundig poengtert fra flere ståsteder og i en oppsummerende tabell.

Kapitlet hvor forfatteren tar for seg antallet demenssyke nasjonalt og internasjonalt ville nok blitt styrket hvis han hadde nevnt enda mer konkret utfordringene som venter grunnet det økende antallet i befolkningen som vil bli rammet.

Engedal, Knut. En bok om demens : Husk meg når jeg glemmer. 236 s, ill. Oslo: Pax Forlag, 2016. Pris NOK 299 ISBN 978-82-530-3825-5

Les mer: Kunsten å være uten sinn | Tidsskrift for Den norske legeforening

Her får du gode råd om behandling av akutt delir

Akutt forvirring kan gjerne oppstå etter store påkjenning. Ill.foto: ImageegamI, istockphoto
Akutt forvirring kan gjerne oppstå etter store påkjenninger. Ill.foto: ImageegamI, istockphoto

Les om akutt delir i BMJ Best Practice, Legemiddel- og Legevakthåndboken, eller bruk pasientforløp utviklet ved norske sykehus.

Oppslagsverket BMJ Best Practice beskriver delir som en akutt, svingende endring i mental status, med uoppmerksomhet, disorganisert tenking og endret bevissthetsnivå. Det er en potensielt livstruende tilstand.

Mange av symptomene som man ser ved delir, kan også ses ved andre tilstander, og differensialdiagnosen er svært viktig. BMJ Best Practice deler inn differensialdiagnosene i de vanlige og de mindre vanlige, med de vanligste listet først.

De norske oppslagsverkene Legevakthåndboken og Legemiddelhåndboken har egne kapitler om delir.

Også det store oppslagsverket UpToDate har gode råd om delir.

Pasientforløp (behandlingslinjer)

Stavanger Universitetssykehus og Sykehuset Innlandet har laget pasientforløp (behandlingslinjer) for akutt delir:

Helsebiblioteket har egne sider for retningslinjer innen akuttpsykiatri og  retningslinjer innen alderspsykiatri.

 

Sensorisk stimulering for personer med demens (Sykepleien)

Det er forventet stor økning i nye tilfeller av demens i årene som kommer, og det er derfor viktig å utvikle gyldige og enkle diagnostiske prosedyrer. Ill.foto: CREATISTA, iStockphoto
Mange former for sensorisk stimulering ble studert. Ill.foto: CREATISTA, iStockphoto

Sensorisk stimulering brukes for å øke årvåkenheten, redusere uroen og bedre livskvaliteten til eldre personer med demens. Nå vet vi mer om effekten den har.

OPPSUMMERT FORSKNING Hvordan personer med demens tolker det de ser, hører, smaker, føler og lukter, endrer seg på grunn av sykdommen og påvirkes av alvorlighetsgraden av demenssykdommen. Ulike former for sensorisk stimulering blir benyttet for personer med demens for å øke årvåkenhet, redusere uro og bedre livskvalitet.

Imidlertid er effekten av disse tiltakene ikke klarlagt. Det er heller ikke egenskapene ved ulike former for stimulering. Forskning har vist at det særlig er stimulering av smaks- og luktesansen som har gitt positiv effekt fordi disse sansene endres mest når demenssykdommen utvikler seg.

Det ble gjort et systematisk søk i databasene CINAHL, PubMed, Cochrane og PsycINFO. Alle inkluderte studier ble kritisk vurdert med skjemaer fra CASP (Critical Appraisal Skills Program).  55 studier ble inkludert og dekket følgende områder av sensorisk stimulering: musikk, lysterapi, akupressur/refleksologi, massasje, dukker/leker/kjæledyr og multisensorisk stimulering. 30 av studiene dokumenterte signifikant effekt, og da særlig musikkterapi i gruppe med andre.

Multisensorisk stimulering reduserte uro, men bare én studie viste effekt på livskvalitet. Mange av studiene beskrev ikke hvilken teori de bygget intervensjonen på. Det kan gjøre implementeringen i praksis problematisk fordi sykepleiere trenger kunnskap om hvorfor noe virker eller ikke virker for personer med demens. Det er også behov for mer kunnskap om hvilke typer stimulering som har effekt etter alvorlighetsgrad av demenssykdommen.

Les mer: Sensorisk stimulering for personer med demens (Sykepleien)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: