Veileder for barne- og ungdomspsykiatri inneholder flere kapitler om angstlidelser. Ill.foto: Colourbox.
Helsebiblioteket har oppdatert sin samling av faglige retningslinjer innen angstlidelser.
I denne artikkelen presenterer vi retningslinjer for å behandle angstlidelser. Hovedvekten i samlingen er lagt på norske retningslinjer, men for psykisk helse er det også lagt inn lenker til utenlandske retningslinjer.
Du finner retningslinjene for angstlidelser under psykisk helsesidene på Helsebiblioteket. Der er det både retningslinjer spesielt rettet mot dem som behandler barn, egne retningslinjer for tvangslidelser, tics og Tourettes, samt PTSD.
Sentrale dokumenter for dem som behandler barn, er:
57 av 232 pasienter sa at de hadde angst- eller depresjonsproblemer. Ill.foto: Colourbox.
Depresjon og angst er utbredt hos pasienter med hjertesykdom og predikerer dårligere prognose, økt dødelighet og redusert etterlevelse av behandling. I nasjonale og internasjonale retningslinjer anbefales rutiner for screening, men det er mangel på studier av slik praksis ved norske sykehus.
Av Torkil Berge, Bente Bull-Hansen, Erik Ekker Solberg, Else Resser Heyerdahl, Kjetil Nordbø Jørgensen, Leif Erik Vinge, Marit Aarønæs, Erik Øie, Ingrid Hyldmo
Hensikten med denne studien var å implementere en enkel metode for screening av symptomer på depresjon og angst hos pasienter med hjertesykdom.
Materiale og metode
Pasienter ved Hjerteseksjonen ved Diakonhjemmet Sykehus med hjerteklaffefeil, takyarytmi, hjerteinfarkt eller hjertesvikt ble screenet for symptomer på depresjon, angst og panikkanfall med fem spørsmål fra spørreskjemaene Patient Health Questionnaire-2 (PHQ-2), Generalized Anxiety Disorder Scale-2 (GAD-2) og Patient Health Questionnaire – Somatic, Anxiety, and Depressive Symptom Scales (PHQ-SADS). Pasientene ble rekruttert fra poliklinikk eller sengepost minimum en måned etter akutt hjertesykdom.
Resultater
I alt 57 av 232 pasienter opplyste om symptomer på depresjon eller angst ved screening. Screeningmetoden var enkel å gjennomføre, men tidspress og usikkerhet rundt rutiner for og effekt av oppfølging av pasientene ble rapportert.
Fortolkning
Det eksisterer gode verktøy og metoder for screening av symptomer på depresjon og angst ved hjertesykdom. Det trengs flere studier av nytteverdien av screening, når i sykdomsforløpet screening eventuelt bør foregå, og om den eventuelt bør være i spesialist- og/eller primærhelsetjenesten.
Mange ungdomar med angstproblem søker aldri hjelp. Ill.foto: Colourbox.
Talet på barn og unge som fekk ein angstdiagnose for første gang, auka frå 2010 til 2015, spesielt blant jenter. Andelen som vart behandla med medisinar var stabilt låg på om lag 1 av 6. Det viser ein studie frå Folkehelseinstituttet.
Angstlidingar er den vanlegaste gruppa psykiske lidingar blant barn og unge. Dei vanlegaste enkeltdiagnosane er spesifikke fobiar, sosial fobi og separasjonsangst. Tvangslidingar (OCD) og posttraumatisk stressliding (PTSD) blir også ofte rekna som angstlidingar, og liknar på andre angstlidingar både i symptom og behandling. Dagens kliniske retningslinjer tilrår hovudsakleg kognitiv åtferdsterapi som førsteval for behandling av angstlidingar, OCD og PTSD hos barn og unge. Medikamentell behandling skal tilbydast berre i dei tilfella der pasienten har så stor grad av funksjonssvikt at det hindrar deltaking i psykoterapi eller der psykoterapi ikkje har gitt resultat.
I 2010 fekk 2 av 1000 jenter i alderen 3-17 år ein angstdiagnose for første gang. I 2015 hadde andelen auka til 4 av 1000. I same periode auka andelen blant gutar frå 1,5 av 1000 til 2 av 1000 (figur 1).
Helga Ask er seniorforskar ved Folkehelseinstituttet. Ho fortel at auken i talet på diagnosar er størst blant ungdom. – Auken i angstdiagnosar blant jenter i ungdomsalderen kan ha fleire forklaringar, seier ho. – Vi veit at mange ungdommar med angstproblem aldri søker hjelp. Auken i diagnosar kan vere ei følgje av auka kunnskap om psykisk helse, eller lågare terskel for å oppsøke lege. Ei anna forklaring kan vere at fleire får angst. Endringa kan også spegle endringar i diagnostiseringspraksisen til legar og psykologer, fortel forskaren. I perioden 2010 til 2015 fekk totalt 19 154 barn og ungdommar (61 prosent jenter) førstegangs angstdiagnose i primærhelsetenesta, som regel hos fastlegen. I same periode fekk 17 115 barn og ungdommar (61 prosent jenter) førstegangs angstdiagnose i spesialisthelsetenesta. Studien som viser dette vart nyleg publisert i det vitskaplege tidsskriftet European Child & Adolescent Psychiatry. Målsettinga med studien var å undersøke tidstrendar i angstdiagnosar, lidingar som førekjem samtidig med angst, og medisinering av angstlidingar blant barn og unge i Noreg.
Tidlig innsats eller forebyggende tiltak er viktige for barn og familiene deres. Ill.foto: Colourbox.
Det transdiagnostiske tiltaket Mestrende barn skal forebygge både angst og depresjon hos barn.
Av Kristin Martinsen
Nesten 30 prosent av barn og unge har symptomer på angst og depresjon, noe som er med på å redusere livskvalitet og daglig funksjon (Balazs et al., 2013). Vi ser også at symptomer på angst og depresjon øker risikoen for at disse problemene utvikler seg til en lidelse (Kovacs & Lopez-Duran, 2010).
Angst- og depresjonssymptomer hos barn er ofte vanskelig å gjenkjenne, selv for voksne som er nær barnet (De Los Reyes et al., 2015), noe som kan bidra til at barna ikke får hjelp (Avenevoli & Steinberg, 2001). Tidlig innsats eller forebyggende tiltak er derfor viktig for barna, familiene – og for samfunnet. I min doktoravhandling har jeg effektevaluert et nytt tiltak for disse barna, kalt Mestrende barn (Martinsen et al., 2018).
Ikke-motoriske symptomer gir ofte hjelpebehov ut over det som tilbys av tradisjonelle nevrologiske poliklinikker. Ill.foto: Colourbox.
Søvnforstyrrelser og psykiske plager som angst og depresjon er vanlig ved Parkinsons sykdom. Både farmakologiske og psykologiske intervensjoner kan være til hjelp.
Av Aleksander H. Erga, Michaela D. Gjerstad, Guido Alves og Kenn Freddy Pedersen
For omtrent 200 år siden publiserte James Parkinson kasusstudien «An essay on the shaking palsy». Essayet fra 1817 var den første systematiske beskrivelsen av det som i dag er kjent som Parkinsons sykdom.
Siden da har forskning gitt oss en grundig beskrivelse av sykdommens epidemiologi og klinikk, mens etiologien fremdeles er ukjent. Parkinson er den nest vanligste nevrodegenerative lidelsen etter Alzheimers sykdom, med en estimert prevalens på 1 prosent hos personer over 60 år (Pringsheim, Jette, Frolkis, & Steeves, 2014). Parkinsons sykdom kjennetegnes primært av tap av dopaminproduserende celler i substantia nigra og funn av lewylegemer (patologiske strukturer av sammenfoldet protein i hjernen). Disse kan sees i gjenværende nevroner i ulike deler av sentralnervesystemet.
Tap av dopamin i hjernen, og endringer i andre nevrotransmittere, gir opphav til motoriske symptomer, som hviletremor, rigiditet, bradykinesi (motorisk treghet) og postural instabilitet (ustabilitet mens stående), og en rekke ikke-motoriske plager. Blant de mest utbredte ikke-motoriske symptomene finner man søvnforstyrrelser og psykiske plager som depresjon, angst og impulskontrollforstyrrelser. Disse symptomene kan ha negativ innvirkning på pasientenes livskvalitet og gir ofte hjelpebehov ut over det som tilbys av tradisjonelle nevrologiske poliklinikker.
På grunn av den store aldersspredningen blant pasienter med sykdommen vil pasienter komme i kontakt med psykologer i store deler av hjelpeapparatet: somatiske avdelinger, alderspsykiatriske poliklinikker, distriktspsykiatriske poliklinikker, privat praksis og førstelinjetjenesten.
I denne artikkelen illustrerer vi gjennom tre kliniske vignetter noen typiske ikke-motoriske symptomer ved tilstanden. Vi vil gi en oppdatert oppsummering av forskningsfeltet og relevante behandlingstilnærminger for depresjon og angst, impulskontrollforstyrrelser og søvnforstyrrelser hos pasienter med Parkinsons sykdom. Av plasshensyn vil ikke hallusinasjoner, psykose, smerte, mild kognitiv svikt og demens dekkes i denne gjennomgangen, til tross for at disse plagene også er utbredt blant pasienter med lidelsen. Det bemerkes at de kliniske vignettene som blir presentert, er fiktive og laget for å illustrere en typisk klinisk presentasjon av denne type symptomer hos personer med Parkinsons sykdom.
En av tre med demens sliter også med angst. Ill.foto: Colourbox.
Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse har i samarbeid med Sykehuset Innlandet forsket på forekomsten og forløpet av angst hos personer med demens.
I forbindelse med dette arbeidet oversatte forskerne det engelske verktøyet RAID-N (Rating Anxiety In Dementia).
Deltakerne i studien var beboere på norske sykehjem, og i alt 298 personer deltok. De ble undersøkt i årene 2014-2015, og så igjen i 2015-2016. RAID-M ble brukt for å kartlegge om deltakerne hadde angst, i tillegg til demens. Studien har resultert i en doktorgrad (se lenke nederst).
Helsebiblioteket har til nå manglet et verktøy som er spesielt utviklet for å fange opp angst hos personer med demens.
Ifølge Aftenposten er det så mange som en av tre med demens som også har angst. Fordi demente ofte har nedsatt hukommelse og dårlig språk, kan det være vanskelig for dem å gi uttrykk for angst. Angst blir ofte forvekslet med depresjon, somatisk sykdom og annet. Et skreddersydd verktøy vil derfor kunne være nyttig i eldreomsorgen.
Kilde: Beboere på 17 sykehjem kartlagt: En av tre med demens har angst. Aftenposten 24.10.2019
Du som arbeider med barn og ungdom kan finne faglig støtte på Helsebiblioteket. Ill.foto: Colourbox.
Helsebiblioteket har bygget opp en samling av retningslinjer for angstlidelser. Du finner lenker til retningslinjene lenger nede i artikkelen.
Angstlidelser omfatter, ved siden av generell angstlidelse og fobier, også panikklidelse, tvangslidelse (obsessiv-kompulsiv lidelse), tilpasningsforstyrrelser, dissosiative lidelser, posttraumatisk stresslidelse og somatoforme lidelser.
For det meste består Helsebibliotekets retningslinjesamling av norske retningslinjer, men på psykisk helse-området er det også lagt inn lenker til utenlandske retningslinjer, og da først og fremst skandinaviske eller engelskspråklige retningslinjer.
Blant retningslinjene for angstlidelser finner du:
Medikamentell behandling ved angst og depresjon hos eldre har beskjeden effekt over tid. Ill.foto: Colourbox.
På tide å teste ut nye metoder? Helsekostnadene assosiert med angst og depresjon hos eldre er høye, mens vellykket behandling bedrer funksjon og reduserer mortalitet.
Av Stian Solem Roger Hagen, Leif Edward Ottesen og Kennair Odin Hjemdal
Metakognitiv terapi kan være et godt alternativ i behandling av generalisert angst og depresjon hos eldre. Forekomst av angst og depresjon øker med alder (Stordal et al., 2001), og verdens befolkning blir stadig eldre. Angst hos eldre (60+) er gjerne kronisk og assosiert med redusert livskvalitet, høy grad av velferdsytelser, redusert funksjonsnivå, økt bruk av medisiner, økt risiko for kognitiv svikt og demens samt økt selvmordsrate (DeLuca et al., 2005; Goncalves, Pachana, & Byrne, 2011; Lenze et al., 2000; Voshar, 2013).
Samtidig ser vi at fysiske sykdommer og psykiske lidelser påvirker hverandre. For eksempel vil hjerteproblemer kunne gi større fare for depresjon og vice versa (Lenze et al., 2001). Helsekostnadene assosiert med angst og depresjon hos eldre er høye (Vasiliadis et al., 2013), mens vellykket behandling bedrer funksjon og reduserer mortalitet (Gallo et al., 2013).
I denne artikkelen vil vi vise til noen sentrale utfordringer ved eksisterende og anbefalte behandlinger for disse tilstandene, peke ut en mulig retning for bedre forståelse og behandling samt gi anbefalinger for videre forskning. Anbefalt behandling for generalisert angstlidelse (GAD) og depresjon er gjerne selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) og kognitiv atferdsterapi (KAT). Medikamentell behandling er mer effektiv enn placebo hos eldre, men effektene er imidlertid beskjedne og varierte (Nelson, Delucchi, & Schneider, 2008). Samtidig er det også utfordringer med KAT, da forskning viser at kun en av tre er kvitt sin depresjon ved 18 måneders oppfølging (Dimidjian et al., 2006), og man finner lignende tall for GAD (Fisher & Durham, 1999). Det er med andre ord behov for å videreutvikle psykoterapeutiske intervensjoner sett i lys av de moderate effektene av medikamentell behandling og KAT.
