Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Angst

Virtuell virkelighet virker mot sosial angstlidelse (British Journal of Psychiatry)

mikrofon og forsamling
Det er enklere å simulere tale til en stor forsamling enn å gjøre det i virkeligheten. Ill.foto: Colourbox

Virtuell virkelighet ser ut til å kunne virke like godt som virkelig virkelighet.

British Journal of Psychiatry publiserte i desember 2016 en randomisert, kontrollert studie der spørsmålet var om eksponering i en virtuell virkelighet-applikasjon (VR) kan være like effektivt som eksponering i virkeligheten (in vivo).

Bakgrunn

Folk med sosial angstlidelse (SAD) er redde for sosial interaksjon og kan være tilbakeholdne med å søke behandling som innebærer eksponering for sosiale situasjoner. Sosial eksponering i virtuell virkelighet (VR) som del av individuell kognitiv atferdsterapi (CBT) kan være en løsning.

Formål med studien

For å vise at å gjennomføre VR-eksponering i CBT for SAD er effektiv og mer praktisk for terapeuter enn å gjennomføre eksponering i det virkelige liv.

Metode

Deltakerne ble randomisert til å motta enten VR eksponering (n=17), in vivo-eksponering (n=22) eller venteliste (n=20). Deltakerne i de aktive armene mottok indivudell CBT i 14 ukentlige konsultasjoner, og utfall ble målt med spørreskjemaer og en test på unnvikende atferd.

Resultater

Forbedringer ble funnet på det primære utfallsmålet (Liebowitz Social Anxiety Scale) og alle fem sekundære utfallsmål i begge CBT-gruppene, sammenliknet med ventelistegruppen. Å gjennomføre eksponering i VR var mer effektivt enn in vivo på det primære utfallsmålet og på et sekundærmål. Forbedringer ble opprettholdt ved 6-måneders oppfølging  VR var signifikant mer praktisk for terapeutene enn in vivo-eksponering.

Konklusjoner

Å bruke VR kan være mer fordelaktig enn standard CBT som en løsning for unnvikelse av behandling og som en effektiv, kostnadseffektiv og praktisk eksponeringsmetode.

McMaster Plus

Studien ble vurdert både som klinisk svært relevant og nyhetsverdig av McMaster Plus, en tjeneste som vurderer forskningsartikler. McMaster Plus leveres av det kanadiske McMaster-universitetet. McMaster Plus-nettverket består av rundt 2 000 praktiserende klinikere fra hele verden som plukker ut artikler og vurderer dem ut fra pålitelighet, klinisk relevans og nyhetsverdi. Artiklene plukkes ut fra de mest anerkjente tidsskriftene innen medisin og helsefag, samt fra databasen Cochrane Library. Ved å abonnere på McMaster PLUS får du nyhetene rett i e-postkassen. Du velger selv tema og hvor ofte du vil motta nyheter.

Artikkelforfatterne er konsulenter og deleiere i et selskap som utvikler virtuell virkelighet-applikasjoner, men dette selskapet var ikke involvert i programvaren som ble brukt i denne studien.

Les sammendrag av artikkelen: Virtual reality compared with in vivo exposure in the treatment of social anxiety disorder: a three-arm randomised controlled trial.

 

Personlighetsforstyrrelser fanges ikke opp hos tenåringer (Dagens Medisin)

Ill.foto: eyecrave, iStockphoto
Personlighetsforstyrrelser kan fanges opp tidlig. Ill.foto: eyecrave, iStockphoto

– Problemet i dag er at de skrives ut ved 18-årsalder med diagnoser som angst og depresjon. For å kunne gi riktig behandling, er det viktig at vi kaller det for det som det er, sier psykiater Hans Ole Korsgaard.

Av Lisbeth Nilsen 

– Ved å unnlate å gi en diagnose, risikerer vi at de som sliter med slike problemer, ikke får behandling, sier Øyvind Urnes, leder av Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, OUS.

Avdelingsoverlege Hans Ole Korsgaard ved Nic Waals Institutt, Lovisenberg Diakonale Sykehus, har gjennomført en undersøkelse omfatter et utvalg av 153 unge i alderen 14–17 år som var henvist til barne- og ungdomspsykiatrisk (BUP) poliklinikk. Hovedfunnene er publisert i BMC Psychiatry.

Den erfarne psykiateren mener det viktigste kliniske budskapet i studien er at det er mulig å fange opp personlighetsforstyrrelser hos både gutter og jenter tidlig.

Les mer: – Underdiagnostiseres hos tenåringer (Dagens Medisin)

Mange veteraner søker ikke hjelp for psykiske lidelser (Dagens Medisin)

Soldat på et jorde
Mange soldater får psykiske seinskader etter oppdrag. Ill.foto: Colourbox.

Nær tre av fire som har tjenestegjort i Afghanistan og som fikk alvorlige psykiske problemer, hadde ikke søkt hjelp.

Lisbeth Nilsen

Det viser en undersøkelse som er publisert i Tidsskriftet for Norsk Psykologforening. Studien omfatter 7155 personer som hadde tjenestegjort i Afghanistan i perioden 2001–2011, og 4053 av disse besvarte spørreundersøkelsen. Blant de 246 som oppfylte kriteriene for en psykisk lidelse, hadde snaut 73 prosent ikke søkt om hjelp. Dette gjaldt over halvparten av dem med depresjon, angst eller posttraumatisk stresslidelse.

Hele 80 prosent av dem med alkoholproblemer hadde ikke vært i kontakt med hjelpeapparatet, og det samme gjaldt nær 65 prosent av med søvnvansker.

Les mer: Mange veteraner søker ikke hjelp for psykiske lidelser (Dagens Medisin)

Angstbehandling spres til utlandet (Dagens Medisin)

Bilde av engstelig kvinne
I Bergen er det utviklet en ny behandling for tvangslidelse. Ill.foto: Don89, istockphoto

Her er nederlandske psykologer i Bergen for å lære om behandlingen som kan kurere tvangstanker på fire dager. Nå spres behandlingsopplegget til andre sykdommer og utover Norges grenser.

Av Målfrid Bordvik

BERGEN: Fem pasienter og fem psykologer ved Kronstad distriktspsykiatriske senter (DPS) i Bergen sitter sammen i et rom.

Alle pasientene sliter med tvangstanker, det vil si påtrengende tanker som tar overhånd og som kan føre til angst og ubehag, som pasienten forsøker å dempe med tvangshandlinger. Mange av pasientene har slitt i årevis og prøvd ulike behandlinger uten å bli friske. Nå er de kommet til professor Gerd Kvale, leder av OCD-teamet i Helse Bergen og psykolog Bjarne Hansen, som sammen har utviklet et konsentrert format for behandling av Obsessive Compulsive Disorder (OCD).

Les mer: Angstbehandling spres til utlandet (Dagens Medisin)

Rask psykisk helsehjelp viser lovende resultater (FHI)

Motiverende intervju. Ill.foto: Colourbox.
Resultatene var positive uavhengige av terapiform. Ill.foto: Colourbox.

2000 voksne med angstlidelser og lettere til moderate nivåer av depresjon fikk rask psykisk helsehjelp. Folkehelseinstituttets evaluering viser at 6 av 10 var friske etter behandlingen.

Prosjektet gjennomføres i et titalls norske kommuner, formålet er å øke tilgangen til behandling for angst og depresjon gjennom korte ventetider, ingen henvisningsplikt og gratis behandling. Evalueringen viser en sterk reduksjon i symptomer på angst og depresjon etter behandling. – 60 prosent av pasientene var friske etter behandlingen, sier forsker Robert Smith ved Folkehelseinstituttet.

Smith forteller at 76,3 prosent av klientene hadde angst og/eller depresjon ved starten av behandlingen. Ved slutten av behandlingen rapporterte 61,6 prosent av disse klientene å være friske igjen.

Skulle øke tilgangen til behandling

Helsedirektoratet startet pilotprosjektet Rask Psykisk Helsehjelp (RPH) i 2012, på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Økt tilgang til kunnskapsbasert behandling for voksne med angstlidelser og lettere til moderate nivåer av depresjon har vært prosjektmålet.

Folkehelseinstituttets evaluering viser at prosjektet har gitt stor reduksjonen i angst og depresjon på tvers av behandlingsformene (veiledet selvhjelp, gruppekurs/terapi, ansikt-til-ansikt-behandling), men noe lavere for klienter som mottok gruppekurs sammenlignet med klienter som mottok veiledet selvhjelp eller ansikt-til-ansikt behandling.

Reduksjonen i angst og depresjon var stor uavhengig av varigheten av behandlingen. De klientene som hadde flest møter og var lengst i behandling, viste størst nedgang i symptomer. Forbedringen kom gradvis i løpet av behandlingen for denne gruppen, en kortere behandlingstid ville derfor ikke ikke vært et godt alternativ for disse. Reduksjoner i sosial angst, agorafobi og søvnproblemer var vesentlig for de som ble plaget av det ved starten av behandlingen. Andelen som var i jobb, hadde økt med 5,6 prosent ved slutten av behandlingen.

Les mer: Rask psykisk helsehjelp viser lovende resultater (FHI)

Ny dansk retningslinje om angst hos barn

Helsebiblioteket har samlet retningslinjer på ett sted. Ill.foto: HelleM, iStockphoto
Helsebiblioteket har samlet retningslinjer innen psykisk helse på ett sted. Ill.foto: HelleM, iStockphoto

Det er stor fart i retningslinjearbeidet i Danmark for tiden. I september lanserte Sundhedsstyrelsen  en ny nasjonal retningslinje for angst hos barn og ungdom.

Retningslinjen inneholder behandlingsanbefalinger for utalgte og velavgrensede kliniske problemstillinger innen behandling av sosial angst, separasjonsangst og generalisert angst hos barn og unge.

Den nye retningslinjen er laget i den norskutviklede forfatterverktøyet Magic App og bruker GRADE aktivt, slik at evidensgrunnlaget blir lett tilgjengelig. GRADE angir både hvor sterke anbefalingene er og hvor god dokumentasjonen for anbefalingene er.

Det betyr også at retningslinjen og dens anbefalinger blir mye kortere, tydeligere og mer forskningsbasert enn det som har vært mulig tidligere.

Det er laget en egen quickguide for retningslinjen som inneholder anbefalingene og evidensgrunnlaget for dem.

Retningslinjen er publisert som en pdf-fil for dem som ønsker å skrive den ut på papir, og hvis du ønsker å se all informasjon om retningslinjen (høringsuttalelser, søkestrategi osv).

Den nyeste norske retningslinjen for behandling av angst hos barn finner du i Pediatriveilederen.

Aktuelle lenker:

Retningslinjer om angst hos Helsebiblioteket

Retningslinjer om barns og unges psykiske helse hos Helsebiblioteket

Foreldres aktive deltakelse hjelper barn med angst (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Barn som leier en mann. Barnehånd i mannehånd
Barn er avhengige av trygg omsorg. Ill.foto: LindaYolanda, iStockphoto

Foreldrenes aktive deltagelse i behandling av barn med angst gir bedre effekt. Veiledning av foreldre øker bevisstheten om hvordan deres egen regulering av angst virker på barnet.

Av Beatrix Nyttingnes og Gunhild Svartdal

Foreldrenes betydning vektlegges ofte ved behandling av ulike typer vansker hos barn og unge. Blant velkjente tilnærminger finner vi COS-veiledning (Circle of Security) av foreldre til barn med atferds- og emosjonelle vansker (Cooper, Hoffman & Powell, 2009), ABFT-behandling (Tilknytningsbasert familieterapi) til ungdom med depresjon (Diamond, Diamond & Levy, 2014) og MST (Multisystemisk terapi) ved atferdsvansker (Christensen & Mauseth, 2007). Også angstlidelser kan ses som et systemisk fenomen. Frykt hos barnet vekker både tilknytningssystemet hos barnet og foreldrenes omsorgssystem (Lebowitz, Omer, Hermes & Scahill, 2014).

Barnet søker trøst og beskyttelse når det er redd, og foreldre ønsker å beskytte og fjerne barnets ubehag. Dette er imidlertid ikke lenger hensiktsmessig dersom barnet beskyttes mot situasjoner som det ut fra alder og utvikling kunne mestret selv (Smith, Flannery-Schroeder, Gorman & Cook, 2014).

Det er enighet om at enkelte typer atferd og angst hos foreldre bidrar til utvikling og opprettholdelse av angst hos barn. Overdreven foreldrekontroll (f.eks. overbeskyttelse, overinvolvering og invadering) har sterk sammenheng med barns angst (Wei & Kendall, 2014).

Spesielt vektlegges foreldreatferd som forsterker barnets unngåelse, og som lar barnets angst styre familien. Men også for lite kontroll kan skape utrygghet og angst hos barn. Foreldreatferd preget av lite varme, avvisning, kritikk, konflikter i familien og utrygg eller desorganisert tilknytningsstil, har også vist sammenheng med angst hos barn (Aydin, 2014; Crawford & Manassis, 2001; Lebowitz et al., 2014; Negreiros & Miller, 2014; Smith et al., 2014; Wei, Cummings, Villabø & Kendall, 2014). Engstelig, overkontrollert og kritisk foreldreatferd har i tillegg vist seg å predikere dårligere behandlingsresultat for barn med angst (Crawford & Manassis, 2001; Lebowitz et al., 2014).

Enkelte typer atferd og angst hos foreldre bidrar til utvikling og opprettholdelse av angst hos barn Foreldreinvolvering gir mulighet til å fokusere direkte på disse faktorene, og dermed adressere potensielle hindringer i behandlingen (Manassis et al., 2014; Negreiros & Miller, 2014; Storch, 2014). Ut fra dette ville det være naturlig å behandle barns angst i et familieperspektiv, der involvering av foreldrene er et viktig element.

Les mer: Stødige steg (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Cochrane Library: Utilstrekkelig dokumentasjon for antidepressiver og benzodiazepiner mot panikklidelse hos voksne

Ill.foto: fstop123, iStockphoto
Panikkanfall gir ofte brystsmerter og mistolkes derfor som hjerteproblemer. Ill.foto: fstop123, iStockphoto

Cochrane Library publiserte i september en systematisk oversikt om antidepressiver og benzodiazepiner ved panikklidelse hos voksne.

Et panikkanfall er en avgrenset periode med frykt eller angst som starter plutselig, når en topp i løpet av ti minutter og der minst fire av 13 karakteristiske symptomer forekommer, deriblant høy puls, brystsmerter, svetting, skjelving, svimmelhet, rødming, kvalme, besvimelse og andpustenhet. Panikklidelse er vanlig i befolkningen, med livstids prevalens på 1-4 prosent.

Forskerne gikk gjennom 35 studier, med 6785 deltakere, der 5365 hadde fått antidepressiver, benzodiazepiner eller placebo som eneste behandling. Siden studiene gjorde mange forskjellige sammenlikninger, var det kun noen få av studiene som gav data for de primære utfallsmålene.

Forskerne konkluderte med at de identifiserte studiene ikke er tilstrekkelig til å svare uttømmende på spørsmålene i denne systematiske oversikten. De fleste studiene hadde et lite antall deltakere og gav ikke data for alle utfallene spesifisert i protokollen. Derfor var det for lite data til en sikker analyse. Den mulige rollen til antidepressiver og benzodiazepiner må vurderes av klinikeren på individuelt grunnlag. Valg av hvilket antidepressivum eller benzodiazepin kan ikke gjøres på grunnlag av denne systematiske oversikten alene.

Les mer: Antidepressants and benzodiazepines for panic disorder in adults

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: