Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Angst

Cochrane Library: SSRIer kan være nyttige ved sosial angstlidelse

Sosial angst
Konklusjonen om behandling av sosial angst er endret i den nye systematiske oversikten. Ill.foto: Colourbox.

En ny systematisk oversikt vurderer effekten av legemidler i behandlingen av sosial angst hos voksne, og identifiserer faktorer som kan forutsi respons på behandling.

Utvalget ble begrenset til randomiserte, kontrollerte forsøk (RCTer), der legemidler ble sammenliknet med placebo. Ialt 66 studier, med i alt 11597 deltakere, slapp gjennom nåløyet. Evidensen ble vurdert til å være av svært lav til moderat kvalitet.

For endepunktet effekt av behandlingen fant forskerne effekt for SSRIer (selektive serotonin reopptaksinhibitorer) og MAOer (monoaminoksidase-inhibitorer). Disse studiene var av svært lav kvalitet. Også for RIMA-er (reversible inhibitorer av monoaminoksidase) og benzodiazepiner fant forskerne effekt, men også disse studiene var av lav kvalitet.

SSRIer var de eneste legemidlene som ble vist å redusere tilbakefall (middels kvalitet på studiene).

SSRIer gav mer bivirkninger enn placebo, men antallet pasienter som falt ut, var generelt lavt i studiene.

Les mer: Pharmacotherapy for social anxiety disorder (Cochrane Library)

Her er behandlingsanbefalinger for sosial angst i kunnskapsbaserte oppslagsverk på Helsebiblioteket:

Behandling av sosial angstlidelse i BMJ Best Practice

Tilnærming til behandling av sosial angstlidelse i UpToDate

Aktuelle søkeord: Sosial angst, sosial angstlidelse, angstlidelser, agorafobi, fobier, SSRI, legemidler

Engstelige unge har dårlig livskvalitet (Dagens Medisin)

Engstelige unge rapporterer bedre trivsel i egen familie enn med venner. Ill.foto: jlmatt, iStockphoto

Ungdommer med angst har ofte dårlig livskvalitet på skolen og sammen med venner, men kan ha det fint sammen med familien.

1719 ungdommer fra ulike deler av landet deltok i undersøkelsen. Engstelige unge rapporterer dårlig livskvalitet på skolen og i samvær med venner, men bedre trivsel i egen familie. Dette kan være av betydning for hvordan man skal finne ut hvilke ungdommer som har behov for hjelp.

Les mer: Engstelige unge har dårlig livskvalitet (Dagens Medisin)

Vortioksetin mot angst (RELIS)

redd mann
Det er ingen dokumentasjon for at vortioteksetin er effektivt mot angst. Ill.foto: Colourbox.

RELIS (Regionale legemiddelinformasjonssentre) har publisert et stort antall spørsmål og svar på legemiddelspørsmål. Nylig fikk de dette spørsmålet:

SPØRSMÅL: RELIS har tidligere skrevet at effekten av vortioksetin (Brintelix) mot depresjon er lik med andre antidepressiva, eller at det virker mindre. Hvordan er det med effekten av vortioksetin på angst? Det står mye forskjellig på forum på nettet. Det merkelige er at det står ulikt på indikasjon i Felleskatalogen og pasientutgaven der. I pasientutgaven står det at den virker mot angst, men det står kun depressive symptom i den utgaven som helsepersonell bruker.

SVAR: RELIS skrev i 2014 en vurdering av vortioksetin, som da var et nytt legemiddel mot depresjon. Vi konkluderte da med at det ikke er dokumentert at vortioksetin har like god eller bedre effekt mot depresjon sammenlignet med andre antidepressiva på markedet. Effekt på angst ble ikke vurdert i denne artikkelen, da vortioksetin ikke hadde godkjent indikasjon for behandling av angst. Vortioksetin er fortsatt ikke godkjent til behandling av angst, men har indikasjon behandling av depressive episoder hos voksne. I Felleskatalogens pasientutgave står det også at Brintellix er til behandling av depressive episoder hos voksne, men blant typiske symptomer på depresjon som er listet opp er også indre spenninger (angst) nevnt. Det finnes enkelte kliniske studier som har undersøkt effekten av vortioksetin på generalisert angstlidelse (GAD). En metaanalyse publisert i 2016 identifiserte fire kliniske studier, og har sammenfattet funnene i disse. Metaanalysen viste ingen signifikant bedring i GAD ved bruk av vortioksetin, uavhengig av dose (2,5, 5 eller 10 mg daglig), og forfatterne konkluderte med at tilgjengelig dokumentasjon ikke støtter bruk av vortioksetin i behandling av generalisert angstlidelse. Vi har ved oppdaterte litteratursøk ikke lyktes å identifisere kliniske studier publisert etter at denne metaanalysen ble gjennomført.

KONKLUSJON: Angst kan være en del av symptombildet ved depresjon. Vortioksetin har kun godkjent indikasjon til behandling av depresjon, og ikke angst isolert. Kliniske studier har heller ikke vist at vortioksetin har gunstig effekt på behandling av generalisert angstlidelse.

Les mer: Vortioksetin mot angst

Dato for henvendelse: 09.05.2017 RELIS database 2017; spm.nr. 6570, RELIS Midt-Norge

Benzodiazepiner i psykiatri (RELIS)

søvnløs mann
Kontinuerlig bruk av diazepiner frarådes. Ill.foto: Colourbox.

RELIS (Regionale legemiddelinformasjonssentre) har publisert et stort antall spørsmål og svar på legemiddelspørsmål. Nylig fikk de dette spørsmålet:

SPØRSMÅL: Hvordan begrense risiko for avhengighet ved bruk av benzodiazepiner og z-hypnotika i psykiatrien? Hva menes med intermitterende behandling? Det aktuelle spørsmålet reflekterer stadige diskusjoner med inneliggende og polikliniske pasienter hvor pasientene opplever et behov for benzodiazepiner som tilsier fare for avhengighetsutvikling, hvor vi som klinikere må sette grenser. Som spesialister gir vi også anbefaling om videre behandling til fastleger. Ønsker spesielt fokus på klonazepam og z-hypnotika. Fra en psykiater.

SVAR: Generelt Intermitterende bruk av benzodiazepiner anbefales framfor kontinuerlig bruk hvis det foreligger god klinisk indikasjon for å bruke disse legemidlene, og pasienten er egnet for samarbeid om dette. Det samme gjelder bruk av z-hypnotika. Ved intermitterende bruk unngår man toleranseutvikling (manglende effekt hvis ikke dosen økes), men kan erfare seponeringsreaksjoner i form av lette symptomer, rebound eller abstinens. Valg av legemiddel og dosering er viktig innen gruppen på bakgrunn av forskjell mellom de individuelle legemidlene. I henhold til den nasjonale veilederen bør daglig bruk av benzodiazepiner utover 2-4 uker unngås. For øvrig skal intermitterende bruk tilstrebes. Bakgrunn for en slik anbefaling er redusert risiko for toleranseutvikling. Toleranse inntrer gjerne først for den søvngivende virkningen, senere for den angstdempende virkningen. Det er tilsynelatende uenighet om i hvilken grad det utvikles toleranse for den angstdempende virkningen av benzodiazepiner. Muligens er dette individavhengig. Toleranseutvikling kan føre til gjennombruddsangst mellom dosene dersom benzodiazepiner brukes mot angst. Risikoen for gjennombruddsangst vil imidlertid være begrenset med klonazepam som har lang halveringstid.

Merk at de fleste av oss kan oppleve lette seponeringsreaksjoner etter å ha brukt benzodiazepiner (BZ) og z-hypnotika i noen dager, men bortsett fra ubehaget er vi ikke avhengige (ifølge kriterier i ICD 10) med misbruksadferd. Seponerings- og abstinenssymptomer er mest uttalt ved høy jevnlig dosering når legemidler med kort halveringstid (uten aktive metabolitter) bråseponeres. Skifte til langtvirkende (BZ) med aktive metabolitter med påfølgende gradvis seponering er følgelig et tiltak hos pasienter som lett får denne type ubehag. Seponeringssymptom og ubehag er av rebound-karakter: symptomene som først utløste forskrivning kommer tilbake i mer uttalt grad (forverring av grunnsymptomer). Ettersom risiko for toleranseutvikling, avhengighet og misbruk forventes å være sammenlignbart for zopiklon og benzodiazepiner med indikasjon angst, er det tilsynelatende ingen gevinst ved å behandle med zopiklon fremfor for eksempel oksazepam.

Klonazepam og z-hypnotika
Det er riktig at likhetene er større enn forskjellene mellom benzodiazepiner (BZ). De har følgelig mye av de samme bivirkningene, inkludert avhengighet. Innad i gruppen BZ og Z-hypnotika er det allikevel forskjeller. Klonazepam er et meget potent BZ, og har indikasjon epilepsi. Det blir feil å gi anbefalt dose av klonazepam ved epilepsi (f.eks. 8 mg i døgnet) ved angst-problematikk. Klonazepam kan gjerne startes i doser på 0,25 til 0,5 mg x 2. Maksimum dose for denne indikasjonen angis til 2 mg x 2 . Gradvis opptrapping reduserer sedative effekter (3). Zolpidem skiller seg fra zopiklon mht til effekter, hvorav sistnevnte er mer lik BZ mht til effekt . Zolpidem og zaleplon har en litt annen reseptoraffinitet enn zopiklon, og mangler i vanlige doser antikonvulsive og muskelrelakserende egenskaper.

For benzodiazepiner er det store individuelle forskjeller mht toleranseutvikling og avhengighet ved langtidsbruk. Dette gjør det dessverre meget vanskelig å angi grenser for doser, doseringshyppighet og –varighet, og risiko for avhengighet hos en pasient.

For z-hypnotika er det heller ikke noen klar dosestørrelse som gjør at man bør reagere. Det kan like gjerne være snakk om små doser over lang tid. Hvis det skal skilles mellom bruk av z-hypnotika kan zolpidem være å foretrekke til pasienter som kun har innsovningsproblemer. Til pasienter med flere oppvåkninger gjennom natten og/eller våkner tidlig om morgenen kan det anbefales et søvnmiddel med lengre halveringstid, slik som zopiklon. For begge gjelder det at langvarig bruk kan gi avhengighet, og at daglig bruk utover 2-4 uker derfor ikke anbefales.

Lavest mulig effektive dose, intermitterende bruk (legge seg uten tabletter en til tre kvelder i uken) vil redusere seponeringsreaksjoner og abstinens. Informer pasienter om at evt forbigående ubehag når legemiddel går ut av kroppen. Abstinens ved opioider er kortvarig og intens, mens for benzodiazepiner er den mindre intens men langvarig. Seponeringsregimer etter langvarig bruk kan derfor gå over flere mnd.

Antipsykotika med sederende effekt anbefales ikke å bruke ved behandling av søvnvansker uten at det foreligger agiterte psykoser eller hypomanier/manier.

Benzodiazepiner i psykiatri Dato for henvendelse: 20.02.2017

Les mer: Benzodiazepiner i psykiatri

Gruppebasert kognitiv og somatisk intervensjon (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Flere kom tilbake i jobb etter tiltakene. Ill.foto: DZM, iStockphoto

Personer med muskel-skjelettlidelser, depresjon og angst fikk økt arbeidsdeltagelse og bedret helserelatert livskvalitet etter gjennomført gruppebaserte «Raskere tilbake»-tiltak.

Av Karine Bokerød Hansen,  Gro Killi Haugstad, Solveig Grenness, Birgitta Erixon Halck, Arve Opheim og Tor S. Haugstad.

I Norge omfattes omtrent 600 000 personer i arbeidsfør alder av ordningene sykemelding, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Flertallet av disse har diagnoser innenfor muskel-skjelettlidelser og psykiske lidelser (NAV, 2015). «Raskere tilbake»-tiltak har som mål å redusere sykefravær, og det er bevilget betydelige offentlig midler til disse tiltakene siden oppstarten i 2007 (Holmås & Kjerstad, 2010). Det foreligger imidlertid til nå kun tre studier som ser på effekten av tverrfaglige «Raskere tilbake»-tiltak (Andersen & Repål, 2016; Brendbekken, Harris, Ursin, Eriksen, & Tangen 2016; Grotle, Klokk, & Kopperstad, 2016). Tverrfaglige intervensjoner har tidligere vist en positiv effekt på arbeidsgrad (Lærum et al., 2007; Hoefsmit, Houkes, & Nijhuis, 2012) og symptomlette (Scascighini, Toma, Dober-Spielmann, & Sprott, 2008) hos personer med langvarig smerte. Samtidig viste en dansk studie (Netterstrøm, Friebel, & Ladegaard, 2012) at gruppeprogram for behandling av stress hadde bedre effekt på arbeidsgrad enn individuell konsultasjon hos psykolog, mens begge intervensjonene reduserte depresjon.

Poliklinikken «Raskere tilbake» under Sunnaas sykehus er en tverrfaglig poliklinikk der målgruppen er personer som er sykmeldt eller står i fare for å bli sykmeldt grunnet muskel-skjelettlidelser og psykiske symptomer. Poliklinikken har tatt utgangspunkt i et bio-psyko-sosialt perspektiv på sykdom og helse der biologiske, psykiske og sosiale faktorer er tett sammenvevd og påvirker hverandre gjensidig (Malterud, 2010).

Les mer: Gruppebasert kognitiv og somatisk intervensjon (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Norske afghanistanveteraner: stigma, barrierer og helsehjelp (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Risikoen for å utvikle psykiske lidelser henger sammen med hvilke belastninger soldatene har opplevd i tjenesten. Ill.foto: Colourbox.

Norske afghanistanveteraner som har psykiske plager frykter konsekvensene av å søke helsehjelp. Helsepersonell trenger kunnskap om barrierene mot hjelpsøking.

Grethe E. Johnsen og Hans Jakob Bøe

Mer enn 40 000 nordmenn har erfaring fra internasjonale militære operasjoner. Det er en oppgave både for det militære og det sivile helsevesen å tilby disse FN- og NATO-veteranene helsetjenester for å avdekke og behandle psykiske plager etter oppdrag. Vi har imidlertid liten kjennskap til hvordan veteraner med psykiske helseplager benytter våre helsetjenester.

Internasjonal forskning har vist at personer som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner, eksponeres for en rekke alvorlige hendelser og belastninger, og at denne eksponeringen for noen er relatert til psykiske helseplager og behov for helsehjelp (Hoge, Auchterlonie, & Milliken, 2006). Risikoen for å utvikle psykiske lidelser henger sammen med hvilke stressbelastninger personellet opplever under tjeneste (Forsvarets sanitet, 2013; Hoge et al., 2006).

Direkte kamphandlinger, belastningen ved å ta andres liv, vitneopplevelser og risiko for egen død og skade kan inngå i tjenesten. Traumerelaterte plager har imidlertid en sammensatt etiologi, og er forbundet med en rekke risikofaktorer. I en undersøkelse av norske afghanistanveteraner, som også er datagrunnlaget for denne artikkelen, fremsto minst 4,4 % av veteranene med sannsynlig én eller flere psykiske lidelser (Forsvarets sanitet, 2013). Det var således en relativt lav forekomst av psykiske plager.

Les mer: Norske afghanistanveteraner: stigma, barrierer og helsehjelp (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Les hva oppslagsverkene sier om generalisert angstlidelse

RELIS kan redusere usikkerhet om medisinering. Ill.foto: Don89, iStockphoto
I Helsebibliotekets oppslagsverk får du gode råd om behandling av angst. Ill.foto: Don89, iStockphoto

Alle i Norge kan bruke Helsebibliotekets oppslagsverk gratis – les her hva de skriver om generalisert angstlidelse.

Kortfattet, relevant og pålitelig: Helsebiblioteket abonnerer på kunnskapsbaserte oppslagsverk som gir råd for hvordan psykiske lidelser bør behandles.

For deg som bare vil ha kortfattet hjelp til akutt behandling, kan Legevakthåndboken være et godt alternativ.  Helsebiblioteket abonnerer både på online-utgaven og mobilappen av Legevakthåndboken. Dette oppslagsverket er mye brukt, både online og som app.

Dersom du vil ha en litt grundigere innføring, er BMJ Best Practice og UpToDate ofte bedre. Disse omfattende kunnskapskildene kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for faglige oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende. I tillegg har Helsebiblioteket Clinical Evidence som er en mer begrenset tjeneste som oppsummerer effekten av forskjellige behandlinger og som stiller høye krav til forskningsgrunnlaget. Selv om de alle bygger på den beste og mest oppdaterte forskningen, kan de tre kildene av og til gi forskjellige svar. Det gjelder også generalisert angstlidelse.

BMJ Best Practice

BMJ Best Practice skiller mellom pasienter som oppfyller DSM5-kriteriene og de som ikke gjør det, og mellom gravide og ikke-gravide pasienter. For ikke-gravide, voksne pasienter som oppfyller DSM-kriteriene, og som ikke samtidig har depresjon, sidestiller Best Practice kognitiv atferdsterapi med medikamenter.

For gravide anbefales kognitiv atferdsterapi. Kognitiv atferdsterapi anbefales med anvendt avslapning, trening eller meditasjon som tilleggsbehandling. For barn anbefaler Best Practice kognitiv atferdsterapi som førstevalg. For pasienter med komorbid depresjon anbefaler Best Practice antidepressiver og at psykiater kontaktes. Best Practice har en veldig tydelig inndeling av alle kapitler, slik at det for eksempel er lett å komme inn på differensialdiagnostikk, prognose og så videre. Best Practice har også som regel et kapittel om nye behandlingsmetoder, Emerging treatments.

Pasientbrosjyrene til BMJ Best Practice er oversatt til norsk på Helsebiblioteket.

UpToDate

UpToDate  skiller ikke like klart mellom ulike pasientgrupper som Best Practice gjør. Tjenesten sidestiller medikamentell behandling og psykoterapi, men lister opp medikamentell behandling først. De minner om at generalisert angstlidelse kan være vanskelig å diagnostisere fordi klinikeren må skille mellom angst som normal følelse, angst som er en komponent av andre psykiske lidelser og som del av en generalisert angstlidelse. Generalisert angstlidelse forekommer ofte sammen med andre psykiatriske eller somatiske lidelser. UpToDate angir selektive serotoninreopptakshemmere (SSRIer) og serotonin-noradrenalinreopptakshemmere (SNRIer) som førstelinjebehandling av generalisert angstlidelse.

BMJ Clinical Evidence

BMJ Clinical Evidence skiller tydelig mellom generalisert angst hos voksne og hos barn. For barn og ungdom anbefales kognitiv atferdsterapi framfor andre behandlinger.

Helsebibliotekets søk

Helsebibliotekets søkemotor søker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverkene framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket. I tillegg til å søke i oppslagsverkene som Helsebiblioteket abonnerer på, søker Helsebibliotekets søkemotor også i viktige kilder som er gratis tilgjengelige på norsk, som Legemiddelhåndboken, norske retningslinjer og RELIS.

Aktuelle lenker:

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 06.01.2015.

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Mareritt og angst hos små barn kan henge sammen (Dreaming)

Barn som sitter i senga, skummel stemning
Ingen kjønnsforskjeller ble funnet i denne studien av mareritt hos barn. Ill.foto: Colourbox.

 

Denne studien, publisert i tidsskriftet Dreaming, undersøkte forholdet mellom mareritt og angst hos små barn.

Et utvalg av 45 foreldre-barn-par fylte ut et spørreskjema om mareritt. Foreldrene fylte i tillegg ut en angst-skala. Resultatene indikerte at barn rapporterte signifikant mer mareritt og et høyere nivå av angst-ubehag enn foreldrene.

En positiv sammenheng ble funnet mellom foreldres og barns rapportering av hyppigheten av mareritt, men ikke mellom hyppigheten av mareritt og ubehag. Barn som rapporterte å ha hyppigere mareritt, ble også vurdert av foreldrene til å ha mer angst. Ingen kjønnsforskjeller ble funnet.

Helsebiblioteket

Dreaming utgis av den amerikanske psykologforeningen, APA. Gjennom Helsebiblioteket har du tilgang til rundt 60 tidsskrifter som utgis av APA. Du må være pålogget Helsebiblioteket eller befinne deg på jobben for å få lese disse tidsskriftene.

Les mer: Nightmare prevalence, distress, and anxiety among young children (Dreaming)

Relevante søkeord: drømmer, mareritt, småbarn, barn, søvnforstyrrelser, angst, angstlidelser

 

 

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: