Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Angst

To skåringsverktøy som kan brukes for å vurdere generell fungering

ung kvinne som gjør husarbeid fra rullestol
WHODAS måler hvor sterkt sykdom hindrer en person i daglige aktiviteter. Ill.foto: Colourbox.

WHODAS (WHO Disability Assessment Schedule) og GFS (Global Funksjonsskåring) kan brukes for å vurdere generell fungering.

WHODAS er World Health Organizations vurdering av grad av uførhet. Mens de fleste andre skåringsverktøy måler i hvor stor grad en person oppfyller vilkårene for en bestemt lidelse eller diagnose, måler WHODAS hvor sterkt lidelsen påvirker dagliglivet og hvor godt personen fungerer i dagliglivet. WHODAS kan brukes istedenfor GAF.

WHODAS finnes i en kortversjon (12 spørsmål) og en lengre versjon (36 spørsmål).

Du kan hente begge versjoner av skåringsverktøyet og skåringsmanualen her: WHODAS 2.0

GFS (Global Funksjonsskåring) brukes for angivelse av en persons generelle funksjonsnivå. Det tas hensyn til psykologisk, sosial og yrkesmessig fungering. GFS fylles ut av intervjueren/terapeuten. Både skåringsverktøy , skåringsmanual og veiledning er lagt ut på Helsebibliotekets nettsider. GFS kan brukes istedenfor GAF.

Helsebiblioteket har en stor samling av skåringsverktøy på psykisk helse-sidene.

Relevante søkeord: tester, psykometri, psykiske tester, skåringsverktøy, scoringsverktøy, fungering, funksjonsnivå, handikap, handicap

Sosial angst øker risiko for skadelig alkoholbruk (ROP)

Sosial angst
Behandling av sosial angst kan sannsynligvis redusere risiko for seinere skadelig alkoholbruk. Ill.foto: Colourbox.

Sosial angst øker risiko for skadelig alkoholbruk Det er en sterk sammenheng mellom sosial angst og alkoholbrukslidelser, viser en ny studie. Forskerne understreker at behandling av sosial angst kan ha positiv effekt også på alkoholbruken.

Av Frøy Lode Wiig

At det er en sterk sammenheng mellom ulike angstlidelser og skadelig alkoholbruk er velkjent. Tidligere studier har vist at opptil halvparten av personer med sosial angst også har en alkoholbrukslidelse. Imidlertid vet man ikke hva som kommer først; angst- eller alkoholbrukslidelsen.

I studien Explaining the association between anxiety disorders and alcohol use disorder: A twin study viser et knippe forskere at sammenhengen mellom sosial angst og alkoholbrukslidelser er sterkere enn for andre typer angstlidelser. Videre tyder resultatene på at sammenhengen går FRA angstlidelsen TIL skadelig alkoholbruk.

Artikkelen er nylig publisert i tidsskriftet «Depression & Anxiety». NKROP seniorforsker Jørgen Bramness er en av forfatterne. Alkohol som mestringsstrategi Forskerne forklarer sammenhengen mellom sosial angst og skadelig alkoholbruk blant annet med at alkohol kan brukes som en mestringsstrategi for å håndtere sosial angst. De understreker at dersom man lykkes med å behandle den sosiale angsten, vil det sannsynligvis også ha en positiv effekt på det skadelige alkoholbruket. Behandling av andre typer angstlidelser har ikke vist tilsvarende effekt på alkoholbruk.

Les mer: Sosial angst øker risiko for skadelig alkoholbruk (ROP.no)

Sosial angst kan auke risikoen for alkoholmisbruk (FHI)

Tenåringer som drikker alkohol
Alkoholmisbruk er vanlegare hos personar med sosial angst enn hos personar utan slik angst. Ill.foto: Colourbox.

Personar med sosial angst har auka risiko for alkoholmisbruk. Det viser ein studie frå Folkehelseinstituttet. Mens sosial angst ofte startar i 14-årsalderen, startar alkoholproblem i 19-årsalderen.

Personar som har sosial angst, føler seg usikre i sosiale samanhengar og gruar seg ofte seg til daglegdagse situasjonar der dei skal møte ukjente menneske eller føler seg vurdert av andre. Nokre bruker alkohol for å dempe angsten.

– Med denne studien kan vi i større grad enn tidlegare slå fast at sosial angst er ei årsak til alkoholmisbruk, mens andre angstlidingar i liten grad er det, seier forskar Fartein Ask Torvik ved Folkehelseinstituttet.

Fleire studiar viser at alkoholmisbruk oftare førekjem hos personar med sosial angst enn hos personar utan slik angst. Men forskarane har vore usikre på kva som er samanhengen. Er det eigentleg noko spesielt med sosial angst, eller er det ein slags merkelapp for generelle angstproblem? Fører angst til alkoholmisbruk, eller er det omvendt – at alkoholmisbruk gir angst? Det kan også vere at sårbarheit i genetikk eller personlegdom fører til både sosial angst og alkoholmisbruk.

Les meir: Sosial angst kan auke risikoen for alkoholmisbruk (FHI)

Ny metaanalyse om behandling av refraktær tvangslidelse (J Neurol Neurosurg Psychiatry)

grundig håndvask
Tvangsmessig frykt for smitte og overdreven håndvask er vanlige tegn på tvangslidelse. Ill.foto: Colourbox.

Sikkerhet og effekt av nevroablasjon (ABL), sammenliknet med dyp hjernestimulering (DBS) for behandling av refraktær tvangslidelse (behandlingsresistent tvangslidelse) har ikke blitt undersøkt tidligere. Denne studien forsøkte å skape en effekt-modell for å sammenlikne disse behandlingene.

Metoder

Forskerne søkte i EMBASE og PubMed etter engelskspråklige fagfellevurderte artikler om ABL og DBS i januar 2018. Endringer i livskvalitet ble kvantifisert basert på Yale-Brown Obsessive Compulsive Scale (Y-BOCS), og virkningene av komplikasjoner på livskvalitet ble vurdert.

Funn

I 56 studier, med totalt 681 tilfeller (367 ABL og 314 DBS) viste ABL større total nytte enn DBS.

Tolkning

Generelt var nytten av ABL større enn av DBS, og ABL viste en større prosentvis bedring på Y-BOCS-skalaen enn DBS. Disse funnene bidrar til å guide terskelverdier for suksess i framtidige kliniske studier av refraktær tvangslidelse.

Les mer: Comparative effectiveness of neuroablation and deep brain stimulation for treatment-resistant obsessive-compulsive disorder: a meta-analytic study (J Neurol Neurosurg Psychiatry)

Denne artikkelen vurderes som viktig av McMaster-nettverket, som går gjennom de 120 viktigste medisinske tidsskriftene og vurderer dem med hensyn til faglig relevans og nyhetsverdi. Alle i Norge har tilgang til artikkelen i fulltekst, uten innlogging, da Helsebiblioteket har kjøpt nasjonal tilgang til Journal of neurology, neurosurgery and psychiatry.

Relevante søkeord: refraktær obsessiv-kompulsiv lidelse, dyp hjernestimulering, nerveablasjon

 

Mors angst kan gi psykiske problemer hos barna (FHI)

mor som bærer på barn
Angst er vanlig under og etter svangerskapet. Ill.foto: Colourbox.

Mors angst når barnet er i førskolealder er mer skadelig for barnet enn mors angst under svangerskapet, viser en fersk studie fra Folkehelseinstituttet basert på data fra Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa).

Angstlidelser og symptomer på angst er vanlige under og etter svangerskapet. For om lag 5 prosent av kvinner i MoBa er disse plagene så store at de går ut over fungeringen i hverdagen. I denne studien så forskerne på mengden symptomer hos deltakerne, også de som hadde lite eller ingen symptomer.

Resultatene fra studien viser at det å leve med en mor som var engstelig da barnet var i førskolealder, har sammenheng med redusert psykisk helse hos barnet i form av noe økt risiko for emosjonelle problemer. Symptomer på emosjonelle problemer kan være angst, tristhet, bekymring, gråt og magesmerter.

Felles gener er viktig

Det viktigste aspektet ved studien var at forskerne ønsket å forstå hvorfor det er en slik sammenheng. Ved å sammenligne søsken av samme mor, men med forskjellige nivåer av angst gjennom det såkalte søskendesignet, kunne de finne ut om mors angst var knyttet til barnets psykiske problemer på grunn av faktorer som er felles for mor og barn (som felles gener) – eller på grunn av at barnet levde med en engstelig mor.

Forskerne oppdaget at når faktorer som delte gener og familiemiljø ble tatt i betraktning, var mors angst under graviditet og seks måneder etter fødselen ikke lenger knyttet til psykiske problemer hos barna. Dette er i tråd med tidligere studier om sammenhengen mellom mors angst i tiden rundt fødsel og barns adferd.

Sammenhengen mellom mors angst og barnets emosjonelle problemer i førskolealderen (5 år) var derimot likevel tilstede, selv etter at forskerne kontrollerte for disse delte faktorene.

Les mer: Mors angst kan gi psykiske problemer hos barna (FHI)

Terapeutveiledet internettbehandling ved psykiske lidelser – en fullstendig metodevurdering (FHI)

Engstelig ung mann.
Terapeutveiledet internettbehandling ved angstlidelser ga bedre effekt enn ingen behandling. Ill.foto: Colourbox.

Folkehelseinstituttet fikk i oppdrag fra Bestillerforum RHF å utarbeide en fullstendig metodevurdering om bruken av veiledet internettbehandling ved psykiske lidelser (eMeistring). Bestillerforum RHF ba om ett samlet produkt i to deler; effekt av tiltaket og en budsjettkonsekvensanalyse.

Psykiske lidelser og rusbrukslidelser er utbredt i den norske befolkningen. Kun et fåtall søker behandling for lidelsene. Behandling via internett åpner for at flere personer som har behov for det søker hjelp.

Våre funn viser at terapeutveiledet internettbehandling for angst hos voksne ved studieslutt ga:

  • Bedre effekt, vurdert som klinisk viktig bedring og reduksjon av angstspesifikke symptomer (lav tillit), og bedre livskvalitet (middels tillit) enn ingen behandling.
  • Ingen forskjell i effekt (svært lav tillit) og litt bedre livskvalitet (svært lav tillit) sammenlignet med ikke-terapeutveiledet internettbehandling.
  • Ingen forskjell i effekt (lav tillit) og litt bedre livskvalitet (lav tillit) sammenlignet med ansikt til ansikt-behandling.
  • Pasientene var i hovedsak fornøyde med behandlingen.
  • Negative effekter var mangelfullt rapportert.

Internettbehandling med og uten terapeutkontakt sammenlignet med ingen behandling ga ved studieslutt:

  • Bedre effekt på symptomlindring og funksjonsnivå enn ingen behandling hos voksne med depresjon, angst eller søvnforstyrrelser og psykisk helse hos barn og unge. Dette var også tilfelle for studenter som misbrukte alkohol, men ikke hos voksne som misbrukte alkohol. Vi har fra middels til svært lav tillit til disse effektestimatene.

For å sette resultatene i en norsk kontekst, utførte vi en kostnadsminimeringsanalyse for det terapeutveiledede programmet «eMeistring» som tilbys i Helse Vest RHF sammenlignet med ansikt til ansikt-behandling.

Les mer: Terapeutveiledet internettbehandling ved psykiske lidelser – en fullstendig metodevurdering (FHI)

Mangel på Sobril tabletter (Legemiddelverket)

sovende kvinne
Det finnes alternative virkestoffer som er tilgjengelige. Ill.foto: Colourbox.

Det er forventet mangel på Sobril tabletter «Pfizer» på grunn av begrenset tilgang på virkestoff.

Sobril inneholder virkestoffet oksazepam og er et angstdempende og muskelavslappende legemiddel. Det brukes ved for eksempel angst, uro og spenningstilstander, samt ved søvnvansker.​

Leverandøren melder at de vil gå tom for alle styrker og pakningsstørrelser innen kort tid. Sobril leveres i pakninger med 25, 49 og 100 tabletter i styrkene 10 mg, 15 mg og 25 mg. Ny forsyning ventes mot slutten av mars.

Andre benzodiazepiner slik som diazepam (Stesolid, Vival, Valium) er tilgjengelig.

Legemiddelverket har bestemt at apotek inntil videre kan levere ut oksazepam 10 mg, 15 mg og 25 mg tabletter i utenlandske pakninger fra EU-/EØS-land. Vedtaket er gyldig inntil norske pakninger med Sobril igjen kan leveres, foreløpig satt til 01.05.2019.

Les mer: Mangel på Sobril tabletter (Legemiddelverket)

Her ser du hva oppslagsverkene skriver om angst

Lege trøster tenåringsjente.
I Helsebibliotekets oppslagsverk får du gode råd om behandling av angst. Ill.foto: Colourbox

Alle i Norge kan bruke Helsebibliotekets oppslagsverk gratis – les her hva de skriver om angst.

Kortfattet, relevant og pålitelig: Helsebiblioteket abonnerer på kunnskapsbaserte oppslagsverk som gir råd for hvordan psykiske lidelser bør behandles.

Legevakthåndboken

For deg som bare vil ha kortfattet hjelp til akutt behandling, kan Legevakthåndboken være et godt alternativ.  Helsebiblioteket abonnerer både på online-utgaven og mobilappen av Legevakthåndboken. Dette oppslagsverket er mye brukt, både online og som app.

Dersom du vil ha en litt grundigere innføring, er BMJ Best Practice og UpToDate ofte bedre. Disse omfattende kunnskapskildene kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for faglige oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende. Selv om alle disse oppslagsverkene bygger på den beste og mest oppdaterte forskningen, kan de av og til gi forskjellige svar. Det gjelder også angstlidelser. Oppslagsverkene skiller gjerne mellom generalisert angstlidelse, fobier og panikklidelse.

BMJ Best Practice

BMJ Best Practice skiller mellom pasienter som oppfyller DSM5-kriteriene for generalisert angstlidelse og de som ikke gjør det, og mellom gravide og ikke-gravide pasienter. For ikke-gravide, voksne pasienter som oppfyller DSM-kriteriene, og som ikke samtidig har depresjon, sidestiller Best Practice kognitiv atferdsterapi med medikamenter.

For gravide anbefales kognitiv atferdsterapi. Kognitiv atferdsterapi anbefales med anvendt avslapning, trening eller meditasjon som tilleggsbehandling. For barn anbefaler Best Practice kognitiv atferdsterapi som førstevalg. For pasienter med komorbid depresjon anbefaler Best Practice antidepressiver og at psykiater kontaktes. Best Practice har en veldig tydelig inndeling av alle kapitler, slik at det for eksempel er lett å komme inn på differensialdiagnostikk, prognose og så videre.

Pasientbrosjyrene til BMJ Best Practice er oversatt til norsk på Helsebiblioteket.

UpToDate

UpToDate  skiller ikke like klart mellom ulike pasientgrupper som Best Practice gjør. Tjenesten sidestiller medikamentell behandling og psykoterapi, men lister opp medikamentell behandling først. De minner om at generalisert angstlidelse kan være vanskelig å diagnostisere fordi klinikeren må skille mellom angst som normal følelse, angst som er en komponent av andre psykiske lidelser og som del av en generalisert angstlidelse. Generalisert angstlidelse forekommer ofte sammen med andre psykiatriske eller somatiske lidelser. UpToDate angir selektive serotoninreopptakshemmere (SSRIer) og serotonin-noradrenalinreopptakshemmere (SNRIer) som førstelinjebehandling av generalisert angstlidelse.

Helsebibliotekets søk

Helsebibliotekets søkemotor søker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverkene framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket. I tillegg til å søke i oppslagsverkene som Helsebiblioteket abonnerer på, søker Helsebibliotekets søkemotor også i viktige kilder som er gratis tilgjengelige på norsk, som Legemiddelhåndboken, norske retningslinjer og RELIS.

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 06.01.2015.

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Relevante søkeord: angst, angstlidelser, oppslagsverk, Helsebiblioteket

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: