Å støtte barna i gradvis å eksponere seg for angstframkallende situasjoner kan gi gode langsiktige resultater. Ill.foto: Colourbox.
Fedre deltar sjeldnere enn mødre i behandling av barn og unge med angst. Hvorfor? Vi fant at fedre deltok i større grad i utredning og timer med psykoedukasjon enn i behandlingstimer.
Av Gry Hamre, Reidunn Huus, Bente Storm Mowatt Haugland og Ingvar Bjelland
Ingen av de øvrige faktorene vi undersøkte, var imidlertid signifikant relatert til fedrenes deltagelse. Involvering av foreldre i utredning og behandling av barn og unge er viktig i klinisk arbeid i barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP).
Mange evidensbaserte behandlingsprogrammer i BUP i dag vektlegger stor grad av foreldreinvolvering, for eksempel Parent Management Training – Oregon (Serketich & Dumas, 1996), Friends For Life (Barret, 2004), Chilled (Lyneham, Schniering, Wignall, & Rappee, 2006), traumefokusert kognitiv atferdsterapi (Cohen, Mannarino, & Deblinger, 2006) og familiebasert behandling for spiseforstyrrelser (Lock & Le Grange, 2013).
Flere metaanalyser (Barmish & Kendall, 2005; In-Albon & Schneider, 2007) viser at det ikke er sammenheng mellom foreldres deltagelse i kognitiv atferdsterapi (KAT) og økt effekt av behandling av barn med angstlidelser. En meta-analyse av Manassis og medarbeidere (2014) viser imidlertid at foreldreinvolvering i noen sammenhenger bidrar til å opprettholde langtidseffekter av KAT.
Vi ser mer stabile effekter over tid når terapeutene overfører kontroll og grunnleggende ferdigheter i behandlingen til foreldrene, og veileder dem i strategier som støtter barna i å gradvis eksponere seg for angstprovoserende situasjoner.
Barn er en av de gruppene som vil kunne ha økt risiko for psykiske plager under koronapandemien. Ill.foto: Mostphotos.
Professor Petter Andreas Ringen har, sammen med spesialbibliotekar Eldbjørg Nåheim Eien, laget en litteraturgjennomgang over psykiske helseplager og psykologisk-psykiatriske tiltak ved alvorlige epidemier.
Begge er ansatt ved Forsknings- og innovasjonsavdelingen, Klinikk psykisk helse og avhengighet, Oslo universitetssykehus. Gjennomgangen gjør rede for metoden som er brukt og to typer funn: Psykiske helseplager og tiltak (intervensjoner).
Dette ble gjort for fire grupper: 1) Befolkningen generelt, 2) personer som er smittet eller i karantene, 3) pasienter med psykiske lidelser og 4) helsepersonell i spesialisthelsetjenesten.
Noen grupper synes å peke seg ut som spesielt utsatte for psykiske reaksjoner. Et eksempel er personer i risikogrupper for alvorlig infeksjon, som vil kunne ha reell grunn til bekymring og dermed større risiko for angstreaksjoner. Også andre grupper ser ut til å kunne ha større risiko.
I oversikten inngår også en skjønnsmessig oppsummering av funnene – forhold uten belegg i den aktuelle litteraturgjennomgangen er satt i kursiv:
Grupper med økt risiko for psykiske plager:
Smittede og syke
Pårørende til syke
Mennesker i risikosone for alvorlig infeksjon, spesielt eldre
Mennesker i karantene
Mennesker med psykiske lidelser
Migranter, mennesker uten fast bopel
Helsepersonell med vedvarende og omfattende eksponering for pasienter med smitte
Barn
Rusmisbrukere
Generelle tiltak (for hele befolkningen)
Korrekt og oppdatert kunnskapsformidling som når alle
Regelmessige informasjonsoppdateringer
Identifisering av personer i risikosone for å utvikle psykiske lidelser
Tiltak rettet mot risikogrupper
Screening for psykiske helseplager, eventuelt via elektroniske medier
Spesifikke psykologiske intervensjoner via elektroniske medier
Multidisiplinære psykiatriske helseteam
Stressmestringstiltak, konkrete mestringstiltak
Tiltak rettet mot psykiatriske pasienter
Kompenserende tiltak for frafall av vanlige kontaktarenaer, via digitale plattformer eller oppsøkende tjenester
Tilpasset og korrekt informasjon
Fokus på å bevare etterlevelse av eksisterende behandlingsplaner, med tydelig kommunikasjon mellom samarbeidspartnere
Oppmerksomhet på interaksjonsproblematikk med legemidler
Hyppige reevalueringer, vurdering av behov for mer behandlingsinnsats
Flere av pasientene vil ha somatiske tilstander som gir ekstra risiko ved smitte. Disse må følges spesielt nøye opp somatisk
Tiltak rettet mot helsearbeidere i spesialisthelsetjenesten
Øvelse på arbeid under epidemier, stressmestringsstrategier
Oppdatert smittevernberedskap, tilstrekkelig opplæring og utstyr
God helsemessig oppfølging
Enkle muligheter forå søke psykososial hjelp og støtte, hos kollegaer og hos profesjonelle
Tiltak rettet spesifikt mot «frontlinjearbeiderne»
Fokus på hvile/søvn og individuelle muligheter for avlastning og tilpasning
Vurdere bruk av spesifikke eksisterende programmer for psykososial støtte
Rask hjelp gjorde flere friske. Ill.foto: Colourbox
6 av 10 personer med lett eller moderat angst eller depresjon ble friske gjennom det kommunale tilbudet «Rask psykisk helsehjelp». Det viser en studie ledet av Folkehelseinstituttet.
Resultatene fra studien ble nylig publisert i «Psychotherapy & Psychosomatics», et av de ledende vitenskapelige tidsskriftene på feltet. 3 av 10 ble friske i kontrollgruppen.
– Til sammenligning ble 32 prosent av klientene i kontrollgruppen regnet som friske etter seks måneder, sier Robert Smith, forsker ved Folkehelseinstituttet. Kontrollgruppen fikk normal kommunal oppfølging, for eksempel fra fastlege eller psykolog, andre tilbud i kommunen eller ingen behandling.
Fedres involvering blir ansett som viktig av mange. Ill.foto: Colourbox.
Fedre deltar sjeldnere enn mødre i behandling av barn og unge med angst. Hvorfor? Vi fant at fedre deltok i større grad i utredning og timer med psykoedukasjon enn i behandlingstimer.
Ingen av de øvrige faktorene vi undersøkte, var imidlertid signifikant relatert til fedrenes deltagelse. Involvering av foreldre i utredning og behandling av barn og unge er viktig i klinisk arbeid i barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP). Mange evidensbaserte behandlingsprogrammer i BUP i dag vektlegger stor grad av foreldreinvolvering, for eksempel Parent Management Training – Oregon (Serketich & Dumas, 1996), Friends For Life (Barret, 2004), Chilled (Lyneham, Schniering, Wignall, & Rappee, 2006), traumefokusert kognitiv atferdsterapi (Cohen, Mannarino, & Deblinger, 2006) og familiebasert behandling for spiseforstyrrelser (Lock & Le Grange, 2013).
Flere metaanalyser (Barmish & Kendall, 2005; In-Albon & Schneider, 2007) viser at det ikke er sammenheng mellom foreldres deltagelse i kognitiv atferdsterapi (KAT) og økt effekt av behandling av barn med angstlidelser. En meta-analyse av Manassis og medarbeidere (2014) viser imidlertid at foreldreinvolvering i noen sammenhenger bidrar til å opprettholde langtidseffekter av KAT. Vi ser mer stabile effekter over tid når terapeutene overfører kontroll og grunnleggende ferdigheter i behandlingen til foreldrene, og veileder dem i strategier som støtter barna i å gradvis eksponere seg for angstprovoserende situasjoner.
Sammenhengen mellom insomni, depresjon og angst forsterkes med de nye diagnosekriteriene. Ill.foto: Colourbox.
I klassifikasjonssystemet Diagnostic Statistical Manual of Mental Disorders, versjon 5 (DSM-5) er diagnosekriteriene for insomni endret. De samme endringene ventes i International Classification of Diseases, versjon 11 (ICD-11).
Av Inger Sofie Olufsen, Marie E. Sørensen, Bjørn Bjorvatn
I denne studien ser vi på hvilken effekt endringene i diagnosekriteriene for insomni har på sammenhengen mellom insomni, angst og depresjon.
Materiale og metode
Studien er basert på en spørreundersøkelse med 68 spørsmål som ligger på hjemmesiden til Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer. Undersøkelsen åpnet i 2012, våre data ble hentet ut i 2016. Undersøkelsen inkluderte validerte spørreskjema for insomni, angst og depresjon: Bergen insomniskala og Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS).
Resultater
48 932 deltakere fylte kriteriene for insomni basert på DSM-IV. Av disse fylte 42 873 (87,6 %) kriteriene for insomni også i DSM-5, de resterende 6 059 (12,4 %) fylte ikke de nye kriteriene. Blant deltakere som fylte kriteriene for insomni i henhold til DSM-IV, var det 46 704 som også svarte på spørsmålene om angst og depresjon. Forekomsten av mulig angst (HADS-A ≥ 8) blant dem som fylte de nye kriteriene var 25 708 (62,9 %), mens forekomsten av mulig depresjon (HADS-D ≥ 8) var 15 591 (38,1 %). Blant deltakere som ikke fylte de nye kriteriene, var forekomsten signifikant lavere: mulig angst 2 791 (48,1 %) og mulig depresjon 1 763 (30,4 %) (begge p < 0,001).
Fortolkning
Studien indikerer at de nye diagnosekriteriene for insomni forsterket sammenhengen mellom insomni, angst og depresjon. Dette betyr trolig at flere pasienter med insomni vil ha komorbid psykisk lidelse med de nye diagnosekriteriene.
Generalisert angstlidelse debuterer ofte i ung alder. Ill.foto: Colourbox.
Helsebiblioteket har lagt ut oversatte pasientbrosjyrer om angstlidelser. Du finner lenker til brosjyrene nederst i artikkelen.
Generalisert angstlidelse
Generalisert angstlidelse (GAD) er en ganske vanlig lidelse som ofte oppstår i barndommen eller i tenårene. Sykdommen kjennetegnes ved overdreven engstelse som forårsaker ubehag eller hindrer normal fungering over et halvt års tid eller mer, ifølge BMJ Best Practice. Generalisert angstlidelse forekommer ofte sammen med andre psykiske lidelser. Diagnosen blir oftere stilt for kvinner enn for menn. I USA anslår man at fem prosent av befolkningen får generalisert angstlidelse en eller flere ganger i løpet av livet.
Panikklidelse
Panikklidelse kjennetegnes, ifølge BMJ Best Practice, av tilbakevendende forventede eller uventede panikkanfall, bekymring for framtidige angrep, samt endringer i atferd som en konsekvens av angrepene. Tilstanden varer må vare mer en måneds periode for at diagnosekriteriene skal oppfylles. Hyppigheten av panikkanfall kan variere betydelig.
Tvangslidelse
BMJ Best Practice beskriver tvangslidelse som tvangspregede tanker, følelser, eller atferd som forårsaker markert ubehag, er tidkrevende (tar mer enn 1 time per dag) eller vesentlig forstyrrer vesentlig personens normale rutiner, yrkesaktivitet, vanlige sosiale aktiviteter eller forhold.
God pasientinformasjon viktig
God pasientinformasjon kan være viktig, både for at pasienten selv skal kunne forstå hva som skjer og kanskje forebygge de mest ekstreme utslagene, og for at pårørende skal kunne være til hjelp. Helsebiblioteket har oversatt pasientbrosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice og tilpasset dem til norske forhold. Denne pasientinformasjonen bygger på den beste tilgjengelige forskningen. Flere av brosjyrene handler om angstlidelser.
Veileder for barne- og ungdomspsykiatri inneholder flere kapitler om angstlidelser. Ill.foto: Colourbox.
Helsebiblioteket har oppdatert sin samling av faglige retningslinjer innen angstlidelser.
I denne artikkelen presenterer vi retningslinjer for å behandle angstlidelser. Hovedvekten i samlingen er lagt på norske retningslinjer, men for psykisk helse er det også lagt inn lenker til utenlandske retningslinjer.
Du finner retningslinjene for angstlidelser under psykisk helsesidene på Helsebiblioteket. Der er det både retningslinjer spesielt rettet mot dem som behandler barn, egne retningslinjer for tvangslidelser, tics og Tourettes, samt PTSD.
Sentrale dokumenter for dem som behandler barn, er:
57 av 232 pasienter sa at de hadde angst- eller depresjonsproblemer. Ill.foto: Colourbox.
Depresjon og angst er utbredt hos pasienter med hjertesykdom og predikerer dårligere prognose, økt dødelighet og redusert etterlevelse av behandling. I nasjonale og internasjonale retningslinjer anbefales rutiner for screening, men det er mangel på studier av slik praksis ved norske sykehus.
Av Torkil Berge, Bente Bull-Hansen, Erik Ekker Solberg, Else Resser Heyerdahl, Kjetil Nordbø Jørgensen, Leif Erik Vinge, Marit Aarønæs, Erik Øie, Ingrid Hyldmo
Hensikten med denne studien var å implementere en enkel metode for screening av symptomer på depresjon og angst hos pasienter med hjertesykdom.
Materiale og metode
Pasienter ved Hjerteseksjonen ved Diakonhjemmet Sykehus med hjerteklaffefeil, takyarytmi, hjerteinfarkt eller hjertesvikt ble screenet for symptomer på depresjon, angst og panikkanfall med fem spørsmål fra spørreskjemaene Patient Health Questionnaire-2 (PHQ-2), Generalized Anxiety Disorder Scale-2 (GAD-2) og Patient Health Questionnaire – Somatic, Anxiety, and Depressive Symptom Scales (PHQ-SADS). Pasientene ble rekruttert fra poliklinikk eller sengepost minimum en måned etter akutt hjertesykdom.
Resultater
I alt 57 av 232 pasienter opplyste om symptomer på depresjon eller angst ved screening. Screeningmetoden var enkel å gjennomføre, men tidspress og usikkerhet rundt rutiner for og effekt av oppfølging av pasientene ble rapportert.
Fortolkning
Det eksisterer gode verktøy og metoder for screening av symptomer på depresjon og angst ved hjertesykdom. Det trengs flere studier av nytteverdien av screening, når i sykdomsforløpet screening eventuelt bør foregå, og om den eventuelt bør være i spesialist- og/eller primærhelsetjenesten.
