Egne sider om behandling ved angst

Helsebiblioteket gir deg enkel tilgang til kunnskap og nyttige verktøy. Ill.foto: Mostphotos.

Klikk deg inn på angst-sidene på Helsebiblioteket – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser til hjelp i behandling ved angstlidelser. På siden finner du også norske fagnyheter for feltet.

På emnesiden for angst finner du blant annet skåringsverktøy

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy finner du blant annet:

• CHOCI – Child Obsessive – Compulsive Inventory 
• M.I.N.I. – Mini Internasjonalt Nevropsykiatrisk Intervju 

Tidsskrifter

Helsebiblioteket har ikke så mange spesialtidsskrifter om angst, men de store generelle tidsskriftene bringer av og til artikler. Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:

• Anxiety, Stress and Coping (Open access)
• JAMA Psychiatry (Archives of Psychiatry)
• Journal of Anxiety (Open access)

Disse tidsskriftene er fritt tilgjengelige uten innlogging for alle i Norge når en benytter norsk IP-adresse.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice har egne kapitler om angstlidelser. Fra 01.05.2020 må du registrere en bruker hos UpToDate for å få tilgang.

Retningslinjer

Den norske retningslinjen for angstlidelser: Angstlidelser – kliniske retningslinjer for utredning og behandling er fra 2000. Legemiddelhåndbokas kapittel om angst ble oppdatert i 2015.

For barn har Veileder i barne- og ungdomspsykiatri (2011) egne kapitler om:

• Angstlidelser
• Posttraumatisk stressforstyrrelse (PTSD)
• Tvangslidelser. I: Veileder for barne- og ungdomspsykiatri
• Tics og Tourettes syndrom. I: Veileder for barne- og ungdomspsykiatri

Dette er bare noen smakebiter på hva du finner på sidene med retningslinjer for angstlidelser.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Hvert av disse underemnene gir deg tilgang til viktige faglige ressurser.

Aktuelle søkeord: angstlidelse, angstlidelser, panikklidelse, tvangslidelse, tourettes, tics, obsessiv-kompulsiv lidelse, panikkangst.

 

Les om angst i UpToDate, BMJ Best Practice og andre oppslagsverk

I Helsebibliotekets oppslagsverk får du gode råd om behandling av angst. Ill.foto: Colourbox

Alle i Norge kan bruke Helsebibliotekets oppslagsverk gratis – les her hva de skriver om angst.

Helsebiblioteket abonnerer på kunnskapsbaserte oppslagsverk som gir råd for hvordan psykiske lidelser bør behandles. De to største oppslagsverkene er UpToDate og BMJ Best Practice. Begge er på grunn av Helsebibliotekets innkjøp fritt tilgjengelige for helsepersonell i Norge, men etter 01.05.2020 krever UpToDate innlogging med personlig bruker. Hvordan man lager en personlig bruker er beskrevet i Tilgang til UpToDate fra 01.5.2020.

De største oppslagsverkene

Både BMJ Best Practice og UpToDate har god dekning av psykisk helse. Disse omfattende kunnskapskildene kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for faglige oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende. Selv om begge disse oppslagsverkene bygger på den beste og mest oppdaterte forskningen, kan de av og til gi forskjellige svar. Det gjelder også angstlidelser. Oppslagsverkene skiller gjerne mellom generalisert angstlidelse, fobier og panikklidelse.

BMJ Best Practice

For lidelsen generalisert angstlidelse skiller BMJ Best Practice mellom pasienter som oppfyller DSM5-kriteriene for generalisert angstlidelse og de som ikke gjør det, og mellom gravide og ikke-gravide pasienter. For ikke-gravide, voksne pasienter som oppfyller DSM-kriteriene, og som ikke samtidig har depresjon, sidestiller Best Practice kognitiv atferdsterapi med medikamenter.

For gravide anbefales kognitiv atferdsterapi. Kognitiv atferdsterapi anbefales med anvendt avslapning, trening eller meditasjon som tilleggsbehandling. For barn anbefaler Best Practice kognitiv atferdsterapi som førstevalg. For pasienter med komorbid depresjon anbefaler Best Practice antidepressiver og at psykiater kontaktes. Best Practice har en veldig tydelig inndeling av alle kapitler, slik at det for eksempel er lett å komme inn på differensialdiagnostikk,  prognose og så videre.

Pasientbrosjyrene til BMJ Best Practice er oversatt til norsk på Helsebiblioteket.

UpToDate

UpToDate  skiller ikke like klart mellom ulike pasientgrupper som Best Practice gjør. Dette oppslagsverket sidestiller medikamentell behandling og psykoterapi. De minner om at generalisert angstlidelse kan være vanskelig å diagnostisere fordi klinikeren må skille mellom angst som normal følelse, angst som er en komponent av andre psykiske lidelser og som del av en generalisert angstlidelse. Generalisert angstlidelse forekommer ofte sammen med andre psykiatriske eller somatiske lidelser. UpToDate angir selektive serotoninreopptakshemmere (SSRIer) og serotonin-noradrenalinreopptakshemmere (SNRIer) som førstelinjebehandling av generalisert angstlidelse.

Legevakthåndboken

For deg som vil ha kortfattet hjelp til akutt behandling ved, kan Legevakthåndboken være et godt alternativ. Helsebiblioteket abonnerer både på online-utgaven og mobilappen av Legevakthåndboken. Dette oppslagsverket er mye brukt, både online og som app.

Helsebibliotekets søk

Helsebibliotekets søkemotor søker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverkene framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket. I tillegg til å søke i oppslagsverkene som Helsebiblioteket abonnerer på, søker Helsebibliotekets søkemotor også i viktige kilder som er gratis tilgjengelige på norsk, som Legemiddelhåndboken, norske retningslinjer og RELIS.

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 04.02.2019.

Relevante søkeord: angst, angstlidelser, oppslagsverk, Helsebiblioteket

Samlet oversikt over skåringsverktøy for angstlidelser

Flere tester kan være til hjelp i å avdekke angstlidelser. Ill.foto: Colourbox.

Det fins en rekke skåringsverktøy for å avdekke og vurdere angst. Helsebiblioteket har samlet de testene som er gratis tilgjengelige på norsk.

Her er tester du kan bruke:

• M.I.N.I. – Mini Internasjonalt Nevropsykiatrisk Intervju
• Kiddie-SADS-PL 2009 – tilleggshefte 3 – angstlidelser
• CHOCI – Child Obsessive – Compulsive Inventory

Du finner oversikt over alle tilgjengelige tester på Emnebibliotek for psykisk helse.

Det finnes norske vurderinger av egenskaper ved tester som brukes på barn. Disse finner du på www.psyktestbarn.no/

Aktuelle lenker:

Skåringsverktøy for angst

Helsebibliotekets sider om angst

Psyktest Barn

Relevante søkeord: angst, angstlidelser, tester, skåringsverktøy

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 18.06.2018.

Fedres deltagelse i utredning og behandling av barn og ungdom med angstlidelse (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Å støtte barna i gradvis å eksponere seg for angstframkallende situasjoner kan gi gode langsiktige resultater. Ill.foto: Colourbox.

Fedre deltar sjeldnere enn mødre i behandling av barn og unge med angst. Hvorfor? Vi fant at fedre deltok i større grad i utredning og timer med psykoedukasjon enn i behandlingstimer.

Av Gry Hamre, Reidunn Huus, Bente Storm Mowatt Haugland og Ingvar Bjelland

Ingen av de øvrige faktorene vi undersøkte, var imidlertid signifikant relatert til fedrenes deltagelse. Involvering av foreldre i utredning og behandling av barn og unge er viktig i klinisk arbeid i barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP).

Mange evidensbaserte behandlingsprogrammer i BUP i dag vektlegger stor grad av foreldreinvolvering, for eksempel Parent Management Training – Oregon (Serketich & Dumas, 1996), Friends For Life (Barret, 2004), Chilled (Lyneham, Schniering, Wignall, & Rappee, 2006), traumefokusert kognitiv atferdsterapi (Cohen, Mannarino, & Deblinger, 2006) og familiebasert behandling for spiseforstyrrelser (Lock & Le Grange, 2013).

Flere metaanalyser (Barmish & Kendall, 2005; In-Albon & Schneider, 2007) viser at det ikke er sammenheng mellom foreldres deltagelse i kognitiv atferdsterapi (KAT) og økt effekt av behandling av barn med angstlidelser. En meta-analyse av Manassis og medarbeidere (2014) viser imidlertid at foreldreinvolvering i noen sammenhenger bidrar til å opprettholde langtidseffekter av KAT.

Vi ser mer stabile effekter over tid når terapeutene overfører kontroll og grunnleggende ferdigheter i behandlingen til foreldrene, og veileder dem i strategier som støtter barna i å gradvis eksponere seg for angstprovoserende situasjoner.

Les mer: Fedres deltagelse i utredning og behandling av barn og ungdom med angstlidelse  ( Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Koronaepidemien – en litteraturgjennomgang av psykiske helseplager og tiltak (OUS)

Barn er en av de gruppene som vil kunne ha økt risiko for psykiske plager under koronapandemien. Ill.foto: Mostphotos.

Professor Petter Andreas Ringen har, sammen med spesialbibliotekar Eldbjørg Nåheim Eien, laget en litteraturgjennomgang over psykiske helseplager og psykologisk-psykiatriske tiltak ved alvorlige epidemier.

Begge er ansatt ved Forsknings- og innovasjonsavdelingen, Klinikk psykisk helse og avhengighet, Oslo universitetssykehus. Gjennomgangen gjør rede for metoden som er brukt og to typer funn: Psykiske helseplager og tiltak (intervensjoner). 

Dette ble gjort for fire grupper: 1) Befolkningen generelt, 2) personer som er smittet eller i karantene, 3) pasienter med psykiske lidelser og 4) helsepersonell i spesialisthelsetjenesten.

Noen grupper  synes å peke seg ut som spesielt utsatte for psykiske reaksjoner. Et eksempel er personer i risikogrupper for alvorlig infeksjon, som vil kunne ha reell grunn til bekymring og dermed større risiko for angstreaksjoner. Også andre grupper ser ut til å kunne ha større risiko.

I oversikten inngår også en skjønnsmessig oppsummering av funnene – forhold uten belegg i den aktuelle litteraturgjennomgangen er satt i kursiv:

Grupper med økt risiko for psykiske plager:

• Smittede og syke
• Pårørende til syke
• Mennesker i risikosone for alvorlig infeksjon, spesielt eldre
• Mennesker i karantene
• Mennesker med psykiske lidelser
• Migranter, mennesker uten fast bopel
• Helsepersonell med vedvarende og omfattende eksponering for pasienter med smitte
• Barn
• Rusmisbrukere

Generelle tiltak (for hele befolkningen)

• Korrekt og oppdatert kunnskapsformidling som når alle
• Regelmessige informasjonsoppdateringer
• Identifisering av personer i risikosone for å utvikle psykiske lidelser

Tiltak rettet mot risikogrupper

• Screening for psykiske helseplager, eventuelt via elektroniske medier
• Spesifikke psykologiske intervensjoner via elektroniske medier
• Multidisiplinære psykiatriske helseteam
• Stressmestringstiltak, konkrete mestringstiltak

Tiltak rettet mot psykiatriske pasienter

• Kompenserende tiltak for frafall av vanlige kontaktarenaer, via digitale plattformer eller oppsøkende tjenester
• Tilpasset og korrekt informasjon
• Fokus på å bevare etterlevelse av eksisterende behandlingsplaner, med tydelig kommunikasjon mellom samarbeidspartnere
• Oppmerksomhet på interaksjonsproblematikk med legemidler
• Hyppige reevalueringer, vurdering av behov for mer behandlingsinnsats
• Flere av pasientene vil ha somatiske tilstander som gir ekstra risiko ved smitte. Disse må følges spesielt nøye opp somatisk

Tiltak rettet mot helsearbeidere i spesialisthelsetjenesten

• Øvelse på arbeid under epidemier, stressmestringsstrategier
• Oppdatert smittevernberedskap, tilstrekkelig opplæring og utstyr
• God helsemessig oppfølging
• Enkle muligheter forå søke psykososial hjelp og støtte, hos kollegaer og hos profesjonelle
• Tiltak rettet spesifikt mot «frontlinjearbeiderne»
• Fokus på hvile/søvn og individuelle muligheter for avlastning og tilpasning
• Vurdere bruk av spesifikke eksisterende programmer for psykososial støtte

Les mer: Litteraturgjennomgang ved covid-19: psykiske helseplager og psykologisk-psykiatriske intervensjoner ved alvorlige epidemier (Oslo universitetssykehus/Legeforeningen)

6 av 10 friske med rask psykisk helsehjelp (FHI)

Rask hjelp gjorde flere friske. Ill.foto: Colourbox

6 av 10 personer med lett eller moderat angst eller depresjon ble friske gjennom det kommunale tilbudet «Rask psykisk helsehjelp». Det viser en studie ledet av Folkehelseinstituttet.

Resultatene fra studien ble nylig publisert i «Psychotherapy & Psychosomatics», et av de ledende vitenskapelige tidsskriftene på feltet. 3 av 10 ble friske i kontrollgruppen.

– Til sammenligning ble 32 prosent av klientene i kontrollgruppen regnet som friske etter seks måneder, sier Robert Smith, forsker ved Folkehelseinstituttet. Kontrollgruppen fikk normal kommunal oppfølging, for eksempel fra fastlege eller psykolog, andre tilbud i kommunen eller ingen behandling.

Les mer: 6 av 10 friske med rask psykisk helsehjelp (FHI)

Fedres deltagelse i utredning og behandling av barn og ungdom med angstlidelse (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Fedres involvering blir ansett som viktig av mange. Ill.foto: Colourbox.

Fedre deltar sjeldnere enn mødre i behandling av barn og unge med angst. Hvorfor? Vi fant at fedre deltok i større grad i utredning og timer med psykoedukasjon enn i behandlingstimer.

Ingen av de øvrige faktorene vi undersøkte, var imidlertid signifikant relatert til fedrenes deltagelse. Involvering av foreldre i utredning og behandling av barn og unge er viktig i klinisk arbeid i barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP). Mange evidensbaserte behandlingsprogrammer i BUP i dag vektlegger stor grad av foreldreinvolvering, for eksempel Parent Management Training – Oregon (Serketich & Dumas, 1996), Friends For Life (Barret, 2004), Chilled (Lyneham, Schniering, Wignall, & Rappee, 2006), traumefokusert kognitiv atferdsterapi (Cohen, Mannarino, & Deblinger, 2006) og familiebasert behandling for spiseforstyrrelser (Lock & Le Grange, 2013).

Flere metaanalyser (Barmish & Kendall, 2005; In-Albon & Schneider, 2007) viser at det ikke er sammenheng mellom foreldres deltagelse i kognitiv atferdsterapi (KAT) og økt effekt av behandling av barn med angstlidelser. En meta-analyse av Manassis og medarbeidere (2014) viser imidlertid at foreldreinvolvering i noen sammenhenger bidrar til å opprettholde langtidseffekter av KAT. Vi ser mer stabile effekter over tid når terapeutene overfører kontroll og grunnleggende ferdigheter i behandlingen til foreldrene, og veileder dem i strategier som støtter barna i å gradvis eksponere seg for angstprovoserende situasjoner.

Les mer: Fedres deltagelse i utredning og behandling av barn og ungdom med angstlidelse  (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Nye diagnosekriterier for insomni og sammenhengen mellom insomni, angst og depresjon (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Sammenhengen mellom insomni, depresjon og angst forsterkes med de nye diagnosekriteriene. Ill.foto: Colourbox.

I klassifikasjonssystemet Diagnostic Statistical Manual of Mental Disorders, versjon 5 (DSM-5) er diagnosekriteriene for insomni endret. De samme endringene ventes i International Classification of Diseases, versjon 11 (ICD-11).

Av Inger Sofie Olufsen, Marie E. Sørensen, Bjørn Bjorvatn

I denne studien ser vi på hvilken effekt endringene i diagnosekriteriene for insomni har på sammenhengen mellom insomni, angst og depresjon.

Materiale og metode

Studien er basert på en spørreundersøkelse med 68 spørsmål som ligger på hjemmesiden til Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer. Undersøkelsen åpnet i 2012, våre data ble hentet ut i 2016. Undersøkelsen inkluderte validerte spørreskjema for insomni, angst og depresjon: Bergen insomniskala og Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS).

Resultater

48 932 deltakere fylte kriteriene for insomni basert på DSM-IV. Av disse fylte 42 873 (87,6 %) kriteriene for insomni også i DSM-5, de resterende 6 059 (12,4 %) fylte ikke de nye kriteriene. Blant deltakere som fylte kriteriene for insomni i henhold til DSM-IV, var det 46 704 som også svarte på spørsmålene om angst og depresjon. Forekomsten av mulig angst (HADS-A ≥ 8) blant dem som fylte de nye kriteriene var 25 708 (62,9 %), mens forekomsten av mulig depresjon (HADS-D ≥ 8) var 15 591 (38,1 %). Blant deltakere som ikke fylte de nye kriteriene, var forekomsten signifikant lavere: mulig angst 2 791 (48,1 %) og mulig depresjon 1 763 (30,4 %) (begge p < 0,001).

Fortolkning

Studien indikerer at de nye diagnosekriteriene for insomni forsterket sammenhengen mellom insomni, angst og depresjon. Dette betyr trolig at flere pasienter med insomni vil ha komorbid psykisk lidelse med de nye diagnosekriteriene.

Les mer: Nye diagnosekriterier for insomni og sammenhengen mellom insomni, angst og depresjon (Tidsskrift for Den norske legeforening)