Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Angst

Mange veteraner søker ikke hjelp for psykiske lidelser (Dagens Medisin)

Soldat på et jorde
Mange soldater får psykiske seinskader etter oppdrag. Ill.foto: Colourbox.

Nær tre av fire som har tjenestegjort i Afghanistan og som fikk alvorlige psykiske problemer, hadde ikke søkt hjelp.

Lisbeth Nilsen

Det viser en undersøkelse som er publisert i Tidsskriftet for Norsk Psykologforening. Studien omfatter 7155 personer som hadde tjenestegjort i Afghanistan i perioden 2001–2011, og 4053 av disse besvarte spørreundersøkelsen. Blant de 246 som oppfylte kriteriene for en psykisk lidelse, hadde snaut 73 prosent ikke søkt om hjelp. Dette gjaldt over halvparten av dem med depresjon, angst eller posttraumatisk stresslidelse.

Hele 80 prosent av dem med alkoholproblemer hadde ikke vært i kontakt med hjelpeapparatet, og det samme gjaldt nær 65 prosent av med søvnvansker.

Les mer: Mange veteraner søker ikke hjelp for psykiske lidelser (Dagens Medisin)

Angstbehandling spres til utlandet (Dagens Medisin)

Bilde av engstelig kvinne
I Bergen er det utviklet en ny behandling for tvangslidelse. Ill.foto: Don89, istockphoto

Her er nederlandske psykologer i Bergen for å lære om behandlingen som kan kurere tvangstanker på fire dager. Nå spres behandlingsopplegget til andre sykdommer og utover Norges grenser.

Av Målfrid Bordvik

BERGEN: Fem pasienter og fem psykologer ved Kronstad distriktspsykiatriske senter (DPS) i Bergen sitter sammen i et rom.

Alle pasientene sliter med tvangstanker, det vil si påtrengende tanker som tar overhånd og som kan føre til angst og ubehag, som pasienten forsøker å dempe med tvangshandlinger. Mange av pasientene har slitt i årevis og prøvd ulike behandlinger uten å bli friske. Nå er de kommet til professor Gerd Kvale, leder av OCD-teamet i Helse Bergen og psykolog Bjarne Hansen, som sammen har utviklet et konsentrert format for behandling av Obsessive Compulsive Disorder (OCD).

Les mer: Angstbehandling spres til utlandet (Dagens Medisin)

Rask psykisk helsehjelp viser lovende resultater (FHI)

Motiverende intervju. Ill.foto: Colourbox.
Resultatene var positive uavhengige av terapiform. Ill.foto: Colourbox.

2000 voksne med angstlidelser og lettere til moderate nivåer av depresjon fikk rask psykisk helsehjelp. Folkehelseinstituttets evaluering viser at 6 av 10 var friske etter behandlingen.

Prosjektet gjennomføres i et titalls norske kommuner, formålet er å øke tilgangen til behandling for angst og depresjon gjennom korte ventetider, ingen henvisningsplikt og gratis behandling. Evalueringen viser en sterk reduksjon i symptomer på angst og depresjon etter behandling. – 60 prosent av pasientene var friske etter behandlingen, sier forsker Robert Smith ved Folkehelseinstituttet.

Smith forteller at 76,3 prosent av klientene hadde angst og/eller depresjon ved starten av behandlingen. Ved slutten av behandlingen rapporterte 61,6 prosent av disse klientene å være friske igjen.

Skulle øke tilgangen til behandling

Helsedirektoratet startet pilotprosjektet Rask Psykisk Helsehjelp (RPH) i 2012, på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Økt tilgang til kunnskapsbasert behandling for voksne med angstlidelser og lettere til moderate nivåer av depresjon har vært prosjektmålet.

Folkehelseinstituttets evaluering viser at prosjektet har gitt stor reduksjonen i angst og depresjon på tvers av behandlingsformene (veiledet selvhjelp, gruppekurs/terapi, ansikt-til-ansikt-behandling), men noe lavere for klienter som mottok gruppekurs sammenlignet med klienter som mottok veiledet selvhjelp eller ansikt-til-ansikt behandling.

Reduksjonen i angst og depresjon var stor uavhengig av varigheten av behandlingen. De klientene som hadde flest møter og var lengst i behandling, viste størst nedgang i symptomer. Forbedringen kom gradvis i løpet av behandlingen for denne gruppen, en kortere behandlingstid ville derfor ikke ikke vært et godt alternativ for disse. Reduksjoner i sosial angst, agorafobi og søvnproblemer var vesentlig for de som ble plaget av det ved starten av behandlingen. Andelen som var i jobb, hadde økt med 5,6 prosent ved slutten av behandlingen.

Les mer: Rask psykisk helsehjelp viser lovende resultater (FHI)

Ny dansk retningslinje om angst hos barn

Helsebiblioteket har samlet retningslinjer på ett sted. Ill.foto: HelleM, iStockphoto
Helsebiblioteket har samlet retningslinjer innen psykisk helse på ett sted. Ill.foto: HelleM, iStockphoto

Det er stor fart i retningslinjearbeidet i Danmark for tiden. I september lanserte Sundhedsstyrelsen  en ny nasjonal retningslinje for angst hos barn og ungdom.

Retningslinjen inneholder behandlingsanbefalinger for utalgte og velavgrensede kliniske problemstillinger innen behandling av sosial angst, separasjonsangst og generalisert angst hos barn og unge.

Den nye retningslinjen er laget i den norskutviklede forfatterverktøyet Magic App og bruker GRADE aktivt, slik at evidensgrunnlaget blir lett tilgjengelig. GRADE angir både hvor sterke anbefalingene er og hvor god dokumentasjonen for anbefalingene er.

Det betyr også at retningslinjen og dens anbefalinger blir mye kortere, tydeligere og mer forskningsbasert enn det som har vært mulig tidligere.

Det er laget en egen quickguide for retningslinjen som inneholder anbefalingene og evidensgrunnlaget for dem.

Retningslinjen er publisert som en pdf-fil for dem som ønsker å skrive den ut på papir, og hvis du ønsker å se all informasjon om retningslinjen (høringsuttalelser, søkestrategi osv).

Den nyeste norske retningslinjen for behandling av angst hos barn finner du i Pediatriveilederen.

Aktuelle lenker:

Retningslinjer om angst hos Helsebiblioteket

Retningslinjer om barns og unges psykiske helse hos Helsebiblioteket

Foreldres aktive deltakelse hjelper barn med angst (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Barn som leier en mann. Barnehånd i mannehånd
Barn er avhengige av trygg omsorg. Ill.foto: LindaYolanda, iStockphoto

Foreldrenes aktive deltagelse i behandling av barn med angst gir bedre effekt. Veiledning av foreldre øker bevisstheten om hvordan deres egen regulering av angst virker på barnet.

Av Beatrix Nyttingnes og Gunhild Svartdal

Foreldrenes betydning vektlegges ofte ved behandling av ulike typer vansker hos barn og unge. Blant velkjente tilnærminger finner vi COS-veiledning (Circle of Security) av foreldre til barn med atferds- og emosjonelle vansker (Cooper, Hoffman & Powell, 2009), ABFT-behandling (Tilknytningsbasert familieterapi) til ungdom med depresjon (Diamond, Diamond & Levy, 2014) og MST (Multisystemisk terapi) ved atferdsvansker (Christensen & Mauseth, 2007). Også angstlidelser kan ses som et systemisk fenomen. Frykt hos barnet vekker både tilknytningssystemet hos barnet og foreldrenes omsorgssystem (Lebowitz, Omer, Hermes & Scahill, 2014).

Barnet søker trøst og beskyttelse når det er redd, og foreldre ønsker å beskytte og fjerne barnets ubehag. Dette er imidlertid ikke lenger hensiktsmessig dersom barnet beskyttes mot situasjoner som det ut fra alder og utvikling kunne mestret selv (Smith, Flannery-Schroeder, Gorman & Cook, 2014).

Det er enighet om at enkelte typer atferd og angst hos foreldre bidrar til utvikling og opprettholdelse av angst hos barn. Overdreven foreldrekontroll (f.eks. overbeskyttelse, overinvolvering og invadering) har sterk sammenheng med barns angst (Wei & Kendall, 2014).

Spesielt vektlegges foreldreatferd som forsterker barnets unngåelse, og som lar barnets angst styre familien. Men også for lite kontroll kan skape utrygghet og angst hos barn. Foreldreatferd preget av lite varme, avvisning, kritikk, konflikter i familien og utrygg eller desorganisert tilknytningsstil, har også vist sammenheng med angst hos barn (Aydin, 2014; Crawford & Manassis, 2001; Lebowitz et al., 2014; Negreiros & Miller, 2014; Smith et al., 2014; Wei, Cummings, Villabø & Kendall, 2014). Engstelig, overkontrollert og kritisk foreldreatferd har i tillegg vist seg å predikere dårligere behandlingsresultat for barn med angst (Crawford & Manassis, 2001; Lebowitz et al., 2014).

Enkelte typer atferd og angst hos foreldre bidrar til utvikling og opprettholdelse av angst hos barn Foreldreinvolvering gir mulighet til å fokusere direkte på disse faktorene, og dermed adressere potensielle hindringer i behandlingen (Manassis et al., 2014; Negreiros & Miller, 2014; Storch, 2014). Ut fra dette ville det være naturlig å behandle barns angst i et familieperspektiv, der involvering av foreldrene er et viktig element.

Les mer: Stødige steg (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Cochrane Library: Utilstrekkelig dokumentasjon for antidepressiver og benzodiazepiner mot panikklidelse hos voksne

Ill.foto: fstop123, iStockphoto
Panikkanfall gir ofte brystsmerter og mistolkes derfor som hjerteproblemer. Ill.foto: fstop123, iStockphoto

Cochrane Library publiserte i september en systematisk oversikt om antidepressiver og benzodiazepiner ved panikklidelse hos voksne.

Et panikkanfall er en avgrenset periode med frykt eller angst som starter plutselig, når en topp i løpet av ti minutter og der minst fire av 13 karakteristiske symptomer forekommer, deriblant høy puls, brystsmerter, svetting, skjelving, svimmelhet, rødming, kvalme, besvimelse og andpustenhet. Panikklidelse er vanlig i befolkningen, med livstids prevalens på 1-4 prosent.

Forskerne gikk gjennom 35 studier, med 6785 deltakere, der 5365 hadde fått antidepressiver, benzodiazepiner eller placebo som eneste behandling. Siden studiene gjorde mange forskjellige sammenlikninger, var det kun noen få av studiene som gav data for de primære utfallsmålene.

Forskerne konkluderte med at de identifiserte studiene ikke er tilstrekkelig til å svare uttømmende på spørsmålene i denne systematiske oversikten. De fleste studiene hadde et lite antall deltakere og gav ikke data for alle utfallene spesifisert i protokollen. Derfor var det for lite data til en sikker analyse. Den mulige rollen til antidepressiver og benzodiazepiner må vurderes av klinikeren på individuelt grunnlag. Valg av hvilket antidepressivum eller benzodiazepin kan ikke gjøres på grunnlag av denne systematiske oversikten alene.

Les mer: Antidepressants and benzodiazepines for panic disorder in adults

Les spesialtidsskrifter for angst og stress

Generalisert angstlidelse debuterer ofte i ung alder. Foto: jlmatt, iStockphoto
Helsebiblioteket har tidsskrifter med gode artikler om angst, panikklidelse, PTSD og tvangslidelser. Foto: jlmatt, iStockphoto

To av tidsskriftene du finner hos Helsebiblioteket er dedikert til angstlidelser. Langt flere har artikler om angst og stress sammen med annet stoff.

Anxiety, Stress & Coping er et open access spesialtidsskrift for angst og stress.

Tidsskriftet utgis av det kommersielle forlaget Taylor and Francis, men er like fullt gratis tilgjengelig for leserne. Til gjengjeld må forfatterne (forskningsinstitusjonene) betale for å publisere der.

Journal of Anxiety Disorders er et spesialtidsskrift som utgis av Elsevier. Tidsskriftet støtter open access. Det vil si at forfatterne kan velge om artiklene deres skal være gratis tilgjengelige for alle, eller om de bare skal gjøres tilgjengelige for abonnenter og bestemte grupper, som utviklingsland eller pasientgrupper. For at artiklene skal være tilgjengelige for alle, må forfatterne (arbeidsgiverne deres) betale et open access publiseringsgebyr. Publiseringsgebyr er vanlig i open access-tidsskrifter.

Du finner tidsskriftet her: Journal of Anxiety Disorders

Helsebibliotekets abonnementer

Angstlidelser er såpass vanlige at også de store generelle psykologi- og psykiatri-tidsskriftene inneholder mye stoff. Helsebiblioteket abonnerer på de fleste av tidsskriftene til den amerikanske psykologforeningen og en rekke generelle psykiatritidsskrifter.

Tidsskrifter som skriver om angst på Helsebiblioteket

Søk etter tidsskrifter på Helsebiblioteket

 

 

Oppdaterte danske retningslinjer innen psykisk helse og rus

Helsebiblioteket har samlet retningslinjer ett sted. Ill.foto: HelleM, iStockphoto
Nye danske retningslinjer bruker norsk app. Ill.foto: HelleM, iStockphoto

Den danske Sundhedsstyrelsen har det siste året publisert en rekke nye retningslinjer innen psykisk helse og rus og avhengighet.

De nye danske retningslinjene er laget ved hjelp av det norsk-initierte forfatterverktøyet MAGIC app. Dette verktøyet gir mer kortfattede, kunnskapsbaserte retningslinjer som er lettere å bruke.

De ferdige retningslinjene som er lagt ut foreløpig, er:

I tillegg er en høringsversjon av National klinisk retningslinje for behandling af angst hos børn og unge tilgjengelig, og Aarhus Universitetshospital har lagt ut en retningslinje for effekt av behandling for spillavhengighet, eller  Effekten af behandlingsmetoder indenfor ludomani som det heter på dansk.

MAGIC app er et non profit forskningsinitiativ fra norske leger for å lage mer konsise retningslinjer, og akronymet MAGIC står for «MAking Grade an Irrestible Choice». Grade er et system for å vurdere evidens. I dag har MAGIC-prosjektet medarbeidere i en rekke land. MAGIC-prosjektet ledes av den norske legen Per Olav Vandvik.

Aktuell lenker:

MAGIC project

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: