Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Barn og ungdom

Her finner du skåringsverktøy for utredning av barn og ungdom

bekymret tenåringsjente
Bruk Helsebiblioteket for å finne fritt tilgjengelige skåringsverktøy til bruk ved spiseforstyrrelser, stemningslidelser og ADHD. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har samlet fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy for området psykiske lidelser og barn.

Utredning og behandling av barn byr på egne utfordringer, og krever egne skåringsverktøy.

Noen tester som opprinnelig ble laget for voksne, finnes i egne versjoner for barn. Andre er spesielt utviklet fra grunnen av for å brukes med barn.

Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene vi har samlet. De nær 20 verktøyene omhandler temaer så forskjellige som spiseforstyrrelser, stemningslidelser, schizofreni, ADHD og “styrker og svakheter”. Vi har også skåringsverktøy for vurdering av behandlingen som ble gitt. Av de mest kjente verktøyene kan nevnes: 5-15, DAWBA, HONOSCA, Kiddie-SADS, SDQ og SNAP. Du finner dem under Barn og unge på Emnebibliotek for psykisk helse.

For tiden foregår det en vurdering av måleegenskapene ved psykologiske tester som er i bruk ved utredning av barn i Norge. Det er et omfattende prosjekt, og langt fra ferdig, men resultatene legges ut etter som de blir ferdige. I skrivende stund er 64 tester ferdig evaluert, mens ca. 10 er under evaluering.

Aktuelle lenker:

Skåringsverktøy for barn og unge

Helsebibliotekets side om barn og unges psykiske helse

Måleegenskaper ved psykologiske tester (Psyktestbarn)

Dette er en revidert utgave av en artikkel som ble publisert i PsykNytt 15.05.2018.

ADHD og traumer – Sammenhenger og utfordringer i klinisk praksis med barn (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

trist skolegutt som sitter alene i trapp
Barn med ADHD kan ha symptomer som ligner på traumereaksjoner. Ill.foto: Colourbox.

Sammenhengene mellom ADHD og traumereaksjoner er både komplekse og gjensidige, og offentlige retningslinjer gir få konkrete anbefalinger. Enn så lenge er det derfor den enkelte klinikers kunnskap om tilstandene som sikrer god utredning og behandling.

Av Ragnhild Holm Løwgren og Katrine Lien Evensen

Hyperkinetiske forstyrrelser utgjør den største diagnosekategorien i psykisk helsevern for barn og unge (Helsedirektoratet, 2018). Vi vet også at svært mange barn opplever potensielt traumatiserende hendelser som vold, overgrep og omsorgssvikt uten at dette nevnes i henvisninger til BUP (Ormhaug, Jensen, Hukkelberg, Holt & Egeland, 2012). Mye tyder på at vi møter langt flere av barna som har slike opplevelser, enn vi greier å fange opp (Ormhaug et al., 2012).

Forskning viser at barn med ADHD kan ha symptomer som ligner på traumereaksjoner, og at ADHD og traumelidelser ofte opptrer sammen (Daud & Rydelius, 2009; Ford & Connor, 2009). Også i Norge er det funnet klart forhøyet forekomst av belastende livshendelser hos barn med klinisk grad av ADHD-symptomer (Reigstad & Kvernmo, 2015). Som klinikere i BUP stiller vi oss spørsmålet: Greier vi i tilstrekkelig grad å fange opp og skille mellom ADHD og traumelidelser og gi riktig utredning og behandling?

I denne artikkelen søker vi å belyse forholdet mellom ADHD og traumereaksjoner hos barn og vil drøfte implikasjoner av dette for utredning og behandling i BUP. Av omfangshensyn har vi begrenset oss til kun å se på sammenhenger mellom ADHD og traumereaksjoner og har verken belyst tredjevariabler eller redegjort for andre psykiske lidelser som ofte inngår i differensialdiagnostiske vurderinger.

Les mer: ADHD og traumer (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Her finner du retningslinjer for angstlidelser – samlet

Engstelig ung mann.
Veileder for barne- og ungdomspsykiatri inneholder flere kapitler om angstlidelser. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har oppdatert sin samling av faglige retningslinjer innen angstlidelser.

I denne artikkelen presenterer vi retningslinjer for å behandle angstlidelser. Hovedvekten i samlingen er lagt på norske retningslinjer, men for psykisk helse er det også lagt inn lenker til utenlandske retningslinjer.

Du finner retningslinjene for angstlidelser under psykisk helsesidene på Helsebiblioteket. Der er det både retningslinjer spesielt rettet mot dem som behandler barn, egne retningslinjer for tvangslidelser, tics og Tourettes, samt PTSD.

Sentrale dokumenter for dem som behandler barn, er:

Den norske retningslinjen for angst hos voksne er ganske gammel (2000). Til gjengjeld finner du her en ganske ny retningslinje fra britiske NICE (oppdatert 2019), og vi har også tatt med Norsk Legemiddelhåndboks kapittel om angst (redigeres fortløpende) i samlingen.

Aktuelle lenker:

Retningslinjer om angstlidelser hos Helsebiblioteket

Helsebibliotekets sider om angstlidelser

Helsebibliotekets sider om traumer, stress og overgrep

Dataspill som problem – og løsning (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Ung gutt som spiller dataspill
Det er viktig å skille mellom pengespillavhengighet og dataspillavhengighet. Ill.foto: Colourbox.

«Med ondt skal ondt fordrives», heter det. Ved Oslo universitetssykehus bruker man blant annet dataspill som belønning hos dataspillavhengige og skolevegrende ungdommer.

Av Gaute Godager

Regulering av barn og ungdoms forhold til og bruk av skjerm er en vanlig utfordring for foreldre. Ukentlig skrives det mye om «farlige spill» – som «Fortnite» – i mediene. Bekymringen hos foreldre kan dreie seg om dataspilling som tar overhånd, men også om mobilbruk nattestid, bekymring for dårlig fysisk form og manglende sosial kompetanse, for å nevne noe.

«Spillavhengig» brukes av mange foreldre for å beskrive hvordan barnet deres forholder seg til datamaskinen sin. På skoler landet over organiseres det kurs for foreldre for å forebygge slike og andre tilstander. Men hvordan ville det være å bruke avhengigheten av skjerm og spill til nettopp å motivere skolevegrere til å gå på skolen, til å gå i behandling eller til å delta i egen tilfriskning?

Denne «Fra praksis»-artikkelen vil handle om en slik metode. Vi forsøker å snu problemet til å bli en del av løsningen. Diagnosen «spillavhengighet» handler tradisjonelt om pengespillavhengighet. ICD-10s «F63.0 Patologisk spillelidenskap» (engelsk: «Pathological Gambling») brukes om de som «spiller seg fra gård og grunn». En egen diagnose for dataspillavhengighet er på vei inn med ICD-11, som nå er lansert på engelsk.

Det er uansett et stort behov for å skille mellom pengespillavhengighet og dataspillavhengighet. Det er stort sett forskjellige grupper mennesker, forskjellig prognoser og forskjellige avhengighetsmekanismer.

Nyere forskning kan likevel tyde på at problemdataspilling kan være en forløper for gamblingproblemer. (Molde et al., 2018) Hvordan ville det være å bruke avhengigheten av skjerm og spill til nettopp å motivere skolevegrere til å gå på skolen, til å gå i behandling eller til å delta i egen tilfriskning? I Norge vil likevel de fleste snakke om spillavhengighet når de beskriver et barn som spiller mye. Mange får kanskje fantasier om en «usosial, litt overvektig gutt». Få tenker på at en mor som bare MÅ ta en runde «Candy Crush» på mobilen, kan være avhengig. Årsaken til det er at de fleste forstår at mor går på jobb, er sosial og fikser livet, uavhengig av hvor mye hun bruker mobilen.

Det er med andre ord ikke det å spille mye dataspill som i seg selv er problematisk, men funksjonsfallet du kan få.  En av de mest alvorlige typene funksjonsfall er skolevegring. Skolevegring kan enten handle om å fysisk ikke gå på skolen, ikke klare å være på skolen hele dagen, eller, i noen tilfeller, å være der kun fysisk, men uten å delta. Det er også verdt å nevne at mange av de samme ungdommene som er «vegrere» på barne- og ungdomstrinnet, blir drop-outs i videregående. Du skal ikke ha jobbet lenge i barne- og ungdomsfeltet før du møter skolevegrende og dataspillende unge jenter og gutter. Å hjelpe dem er ofte vanskelig. Å falle ut av skolen er et alvorlig symptom på ting som ikke er bra, og det er ofte sammensatte problemer og diagnoser som ligger bak. Det er ofte ikke behov for en ny diagnose for å gi rett til behandling.

Les mer: Dataspill som problem – og løsning (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Idealitetens sykdommer (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

ung mann som strekker armene i været foran en by
Kristeva plasserer dem som ofrer livet sitt i troen på et paradis, i samme kategori som ungdom som lider av angst, depresjon, selvskading og spiseforstyrrelser. Ill.foto: Colurbox.

Ungdom kjennetegnes av en nesten fundamentalistisk trang til å tro, mener Julia Kristeva. Agnar Mykle skildret den unge guttens storhetsdrømmer og sviende nederlag.

Av Per Are Løkke

I møte mellom psykoanalytikeren Kristeva og forfatteren Mykle trer ungdomsfasens særegne kriser tydelig frem.

Den franske psykoanalytikeren Julia Kristeva hevder at ungdommens ubevisste liv er formet rundt en tro på at paradiset finnes. Paradiset innebærer tilgang til en verden som lover muligheter av absolutt tilfredsstillelse. Hun kaller ungdommens lidelser for idealitetens sykdommer, en patologisk bearbeiding av den skuffelsen og det raseriet som oppstår når de oppdager at paradiset ikke eksisterer.

Kristeva plasserer unge muslimske selvmordsbombere, som ofrer livet sitt i troen på et paradis, i samme kategori som ungdom som lider av angst, depresjon, selvskading og spiseforstyrrelser.

Vår sekulariserte verden forstår ikke lenger troens vesen, derfor forstår vi heller ikke ungdommen, mener hun. I dagens helsevesen blir ungdommens problemer ofte forstått enten ut fra kultur eller barndom, ikke ut fra særtrekk ved ungdomstiden.

Satt på spissen; de lider enten av syke idealer eller av en syk barndom. Julia Kristeva påpeker at vi dermed mister noe vesentlig av syne, nemlig at ungdommen som troende er dømt til å erfare at idealene og drømmene brister. Psykoanalytikeren Kristeva er kjent for å være irriterende teoretisk og uforståelig, men også poetisk, nyskapende og sjeldent innsiktsfull. Jeg vil i dette essayet forsøke å presentere Kristevas skisser til en teori om ungdommen. Samtidig vil jeg peke på noen kulturelle og terapeutiske implikasjoner av hennes perspektiv. Jeg bruker utvalgte passasjer fra Agnar Mykles bøker for å belyse hennes teorier. Mykle er kanskje den forfatteren som grundigst har utforsket den unge mannens psyke i norsk litteratur. I bøkene Lasso Rundt fru Luna, Sangen om den røde rubin og Rubicon utforsker han den unge mannens følelser, fantasier, seire og nederlag i forskjellige faser av ungdomslivet. Mykles beskrivelser konvergerer med Kristevas tanker om ungdommen. I Rubicon (s. 278) skildrer Mykle fremveksten av det han kaller 15-åringens «loveevne», som jeg bruker synonymt med Kristevas bruk av ordet tro. I Lasso rundt fru Luna (s. 27) beskriver han at ungdommen må finne sin individualitet og vei i spennet mellom den «gyldne by» og «ødelandet», mellom idealene og katastrofen. Det er i dette spennet Kristeva hevder at ungdommens drømmer rives i stykker. Agnar Mykles bøker er så rike og mangfoldige at de også viser begrensningene ved enhver teori. Men, gode teorier kan få oss til å se i nye retninger. La oss derfor se hva slags ungdomsfenomener Kristeva peker mot.

Les mer: Idealitetens sykdommer (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Nå på Helsebiblioteket: Skåringsverktøyet Kiddie-SADS basert på DSM-5

barn hos psykologen
Gjennomføringen av intervjuet skal være fleksibel. Ill.foto: Colourbox.

Kiddie-SADS-PL-DSM-5  er et diagnostisk intervju for vurdering av nåværende og tidligere episoder med psykopatologi hos barn og ungdom etter kriterier i diagnosemanualen DSM-5.

DSM-5 er et klassifikasjonssystem for psykiatriske diagnoser utgitt av Den amerikanske psykiatriforeningen. DSM er det mest brukte klassifikasjonssystemet i psykiatrisk forskning.

Verktøyet skårer mange symptomer og trekk hos pasientenem, og rommer spesialverktøy for de enkelte diagnosene. Det er flere tilleggshefter:

  1. Depressive og bipolare lidelser
  2. Schizofrenispektrum og andre psykotiske lidelser
  3. Angst- tvangs- og traumelidelser
  4. Nevrologiske lidelser og utviklingsforstyrrelser
  5. Spiseforstyrrelser og rusmisbruk

Dessuten tilbys et eget screeninghefte.

Kiddie-SADS-PL-DSM-5 er et semistrukturert verktøy. Det betyr at man skal være relativt fleksibel i gjennomføringen av intervjuet. I gjennomsnitt bruker terapeuter halvannen time på å gjennomføre et intervju. Foreldre og barn/ungdom intervjues hver for seg.

Når man bruker Kiddie-SADS, skal følgende gjennomføres:

  1. Et innledende intervju
  2. Screeningintervjuet
  3. Sjekkliste for tilleggsintervjuer
  4. Tilleggsintervjuer, hvis aktuelt
  5. Global vurderingsskala for barn (C-GAS)
  6. Utfylling av diagnoseskjema (eget ark)
Kiddie-SADS basert på DSM-5 står for Schedule for Affective Disorders and Schizophrenia for School Aged Children 6-18 years Present and -time Version DSM-5 2016.
Kiddie-SADS-PL-DSM-5 er oversatt og tilpasset norske forhold av Anne Mari Sund og Marianne Aalber.
Aktuell lenke:

Gå til verktøyet Kiddie-SADS-PL-DSM-5 på Helsebiblioteket

Aktuelle søkeord: Kiddie-SADS, skåringsverktøy, tester, barn, barnepsykologi, barnepsykiatri, diagnostikk, ungdomspsykologi, ungdomspsykiatri

Hva innebærer Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse 2019–2024?

Planen omfatter barn og unge i alderen 0-25 år. Ill.foto: Colourbox.

Innstillingen om Regjeringens Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse for perioden 2019–2024 ble vedtatt i helse- og omsorgskomiteen rett før jul, og nå er den også vedtatt i Stortinget.

Med Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse vil Regjeringen arbeide for at flere skal oppleve god psykisk helse og god livskvalitet, og at de som trenger det, skal få et godt behandlingstilbud. Opptrappingsplanen inneholder både helsefremmende, forebyggende og behandlingsrettede tiltak, og omfatter barn og unge mellom 0–25 år.

Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet.

Opptrappingsplanen er bredt anlagt, og den inneholder et stort antall tiltak. Her er noen av dem:

  • Tidligere hjelp
  • Flere møteplasser mellom gamle og unge (som for eksempel samlokalisering av sykehjem og studentboliger)
  • Inkludere ensomhet i Folkehelselovens paragraf 7

Du finner flere av tiltakene i Vedlegg 1 Tiltak til stortingsproposisjonen.

Les mer: Prop. 121 S (2018–2019) (Regjeringen.no)

Aktuelle søkeord: barn, ungdom, psykisk helse, BUP, barne- og ungdomspsykiatri, opptrappingsplan

Samvær for traumatiserte barn (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Foreldre som krangler
Samvær og behandlingskontakt er ikke det samme. Ill.foto: Colourbox.

Kan møter mellom traumatiserte barn og deres foreldre bidra til reparasjon av barnet, eller er det noe barnet må skånes for? Og kan slike møter skje innenfor de rammer loven gir for samvær mellom barn og foreldre?

Av Eva Steinbakk

Man kan anbefale at barn møter egne foreldre i en behandlingskontakt, selv om foreldrene er de som har påført traumene. Dette er imidlertid ikke det samme som å anbefale at barn og foreldre skal møtes innenfor lovens rammer for samvær.

Rett til familieliv

I oktober 2017 avsa Høyesterett dom i «Jakob-saken». «Jakob» var seks uker da han ved minst to anledninger ble påført til sammen 19 ribbensbrudd av en av foreldrene. Høyesteretts vedtak om at foreldrene skulle ha rett til ett samvær i året av én times varighet, vakte en rekke sterke reaksjoner fra engasjerte fagfolk med større eller mindre innsikt i den konkrete saken. Reaksjonene kom til uttrykk i utsagn av typen «Skal et barn som fortsatt er preget av traumer som foreldrenes (manglende) omsorg har påført dem, pålegges samvær med de samme foreldrene?» og «Samvær vil retraumatisere barnet med store konsekvenser på kort og lang sikt». Stemmene som ga uttrykk for at kontakt mellom barn og foreldre i visse situasjonen kunne være reparerende, møtte motbør.

Risiko for retraumatisering ved samvær er aktuelt å vurdere i mange av sakene der barnevernet har overtatt omsorgen. I Jakob-saken la Høyesterett til grunn at barnets sårbarhet var et særlig forhold som det måtte tas hensyn til når samvær mellom ham og foreldrene skulle fastsettes. Samtidig viste Høyesterett til foreldrenes og barnets rett til respekt for sitt familieliv, en rett som er beskyttet etter Grunnlovens §102 og Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8. For barnets del må det også ses hen til FNs konvensjon om barnets rettigheter (Barnekonvensjonen) artikkel 16 og artikkel 9 nr. 3 om et barns rett til familieliv etter at det offentlige har overtatt omsorgen. Kort sagt: Fylkesnemnda og domstol må forholde seg til at norsk lov sier at foreldre og barn har rett til et familieliv, også i tilfeller der foreldrene har påført barna skader.

Les mer: Samvær for traumatiserte barn (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: