Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Barn og ungdom

Hvordan jobber oppsøkende psykisk helse- og rusteam? (ROP)

kvinne som ringer på dørklokke
Det er i dag få FACT-team som retter seg spesifikt mot unge og eldre. Ill.foto: Mostphotos.

Tre nye filmer gir deg innblikk i hvordan norske FACT-team jobber. Oppsøkende behandlingsteam tilpasses nå også for en yngre og eldre målgruppe.

Av Marte Goplen

Tanken bak oppsøkende behandlingsteam (ACT/FACT) er at behandling av personer som sliter med alvorlige rus- og/eller psykiske lidelser kan flyttes til brukerens hjem og nærmiljø.  Mange personer i denne gruppen sliter med å dra nytte av helse- og omsorgstjenester i sin ordinære form. Det er derfor viktig at helse- og omsorgstjenestene driver oppsøkende virksomhet for å sørge for at disse menneskene får den hjelpen de har krav på.

Nye målgrupper for FACT

Prosjektleder for filmene, spesialkonsulent Camilla Bordevich ved Korus Oslo, sier i et intervju med NAPHA at det er interessant å se hvordan FACT-modellen kan prøves ut mot nye målgrupper. På nåværende tidspunkt finnes det få FACT-team som retter seg mot målgruppen unge og eldre.

– Filmene er ment å inspirere andre til å starte slike team. I tillegg til de tre filmene vi lanserte nå er det laget en til tidligere, som forklarer hva som er viktig for å lykkes med tverrfaglig arbeid på tvers av kommuner, spesialisthelsetjeneste og ulike faggrupper, forteller Bordevich til NAPHA.

Filmene ble lansert under et webinar 11. desember og er nå publisert ut i ulike kanaler.

Her kan du se filmene:

Hva er FACT-team?

FACT Ung

FACT Eldre

Les mer: Hvordan jobber oppsøkende psykisk helse- og rusteam? (ROP)

«Sykdomsfokus» hos unge kan gjøre mer skade enn gagn (Dagens Medisin)

Ung kvinne med mange uttrykk
Kan variasjon i diagnosepraksis påvirke hvordan det går med unge mennesker? Ill.foto: Mostphotos.

Det er store variasjoner i hvordan kommunene diagnostiserer unge med psykiske lidelser. Det kan få konsekvenser for både utdanning og arbeidsliv. Og vil gi flere unge på uføretrygd, mener forskere.

Av Siri Gulliksen Tømmerbakke

– Våre analyser kan tyde på at det kan være et reelt problem. At man litt for lett tyr til diagnoseblokka for å håndtere ungdommelige problemer, sier Knut Røed, dr.polit. i samfunnsøkonomi og seniorforsker ved Frischsenteret til Dagens Medisin. – Vi kan ikke være helt sikre, men vi mener det er sterke indisier for at sykeliggjøring av ungdom får negative konsekvenser, legger han til.

Sammen med Simen Markussen, Ph.d. i samfunnsøkonomi, har Røed forsøkt å finne svar på om lokale variasjoner i diagnosepraksis for unge med psykiske helseplager påvirker hvordan det går med ungdommene i utdanning og arbeid senere i livet.

Les mer: «Sykdomsfokus» hos unge kan gjøre mer skade enn gagn (Dagens Medisin)

Oversiktsartikkel om medikamentell behandling av ADHD (NEJM)

skoleelever
Gjennomsnittlig varighet for legemiddelbehandling av barn for ADHD var 136 dager. IIl.foto: Mostphotos.

New England Journal of Medicine publiserte nylig en grundig oversiktsartikkel om behandling av ADHD. Artikkelen beskriver blant annet stor geografisk variasjon. Under følger en oversettelse av første del av artikkelen.

ADHD er en lidelse preget av hyperaktivitet og impulsivitet, av uoppmerksomhet, eller av en kombinasjon av hyperaktivitet, impulsivitet og uoppmerksomhet, som er uforenlig med utviklingsnivå og som svekker den daglige funksjonsevnen. Forstyrrelsen diagnostiseres ofte hos barn. I opptil 70 prosent av barndomstilfellene vedvarer symptomene som fører til funksjonshemning til voksen alder.

Behandling for personer med ADHD kan være medikamentell, psykososial eller begge deler. Medisiner godkjent av amerikanske Food and Drug Administration (FDA) omfatter sentralstimulerende midler (amfetamin og metylfenidat) og ikke-stimulerende midler (atomoksetin, klonidin og guanfacin, de siste to med utvidet frigjøring (extended release)). Stimulerende midler har generelt blitt anbefalt som farmakologisk førstelinjebehandling. Siden rapporten i 1937 om positive effekter av en amfetamin-forbindelse (medikament) på ADHD-symptomer og godkjenningen av metylfenidat av FDA i 1955, har mange studier av farmakoterapi for ADHD blitt publisert. Denne gjennomgangen oppsummerer ny dokumentasjon om legemidler for ADHD som er godkjent av regulerende instanser, men tar ikke for seg hva som er tilrådelig eller ikke ved bruk av disse legemidlene.

En studie som brukte resept-databaser viste geografisk variasjon i utbredelsen av medisinering for ADHD, i 2014 fra 0,39 prosent (i Frankrike) til 5,56 prosent (i USA) blant barn og ungdommer og fra 0,01 prosent (i Hong Kong) til 2,11 prosent (i USA) blant voksne. Utbredelsen av medisinbruk økte fra 2001 til 2015, med en gjennomsnittlig årlig relativ økning fra 2,83 prosent (i USA) til 45,11 prosent (i Canada) blant barn og ungdom og fra 7,94 prosent (i Taiwan) til 75,88 prosent (i Japan) blant voksne. I henhold til databasene som tallene er hentet fra, var medisinbruken ved ADHD betydelig lavere enn den estimerte forekomsten av ADHD i samme periode, bortsett fra i USA og Island.

I en 12-måneders oppfølgingsperiode for ulike studier i en systematisk gjennomgang, var gjennomsnittlig varighet av behandling med sentralstimulerende midler 136 dager hos barn og 230 dager hos voksne. Den høyeste frekvensen av seponering av medisiner ble rapportert hos pasienter som var 15 til 21 år gamle, og årsakene til seponering inkluderte bivirkninger, en opplevelse av manglende effekt, motstand mot å ta medisiner, en beslutning om at behandling ikke var nødvendig, stigma, og problemer med overgangen fra tjenester for barn til tjenester for voksne.

Les hele artikkelen her: Pharmacologic treatment of Attention Deficit–Hyperactivity Disorder (NEJM)

Du kan lese NEJM uten innlogging, da Helsebiblioteket har frikjøpt tidsskriftet for alle i Norge.

Her er hva Legemiddelhåndboken skriver om behandling av ADHD: Hyperkinetiske forstyrrelser (Legemiddelhåndboken)

Relevante søkeord: ADHD, hyperkinetiske forstyrrelser, oppmerksomhetsforstyrrelse, legemidler

Svak vekst i antall årsverk innen psykisk helse- og rusarbeid i kommunene fra 2019-2020 (Helsedirektoratet)

deprimert ung jente hos helsesykepleier
For barn og unge stod helsestasjons- og skolehelsetjenesten for nesten halvparten av årsverkene. Illustrasjonsfoto: Colourbox.

Antall årsverk innen psykisk helse- og rusarbeid i kommunene økte med 1 prosent fra 2019 til 2020. Tilbudet til barn og unge utgjorde 32 årsverk per 10 000 innbyggere yngre enn 18 år, mens for voksne var kapasiteten på 31 årsverk per 10 000 voksne innbyggere.

Dette fremkommer i SINTEF-rapporten Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid 2020 (PDF). For barn og unge var årsverkene fordelt på helsestasjons- og skolehelsetjenesten (46 %), behandling, oppfølging, rehabilitering og miljøarbeid (46 %) og aktivitet, kultur og fritidstiltak (8 %). Økningen fra 2019 var knyttet til helsestasjons- og skolehelsetjeneste.

De fleste årsverkene i tilbudet til voksne var rettet mot boliger med fast personell (40 %), tjenester til hjemmeboende personer (20 %) og behandling, oppfølging og koordinering (27 %), og for alle disse tre områdene var det en økning i antall årsverk det siste året. Årsverk rettet mot aktivitetssentra og kommunalt tilrettelagte arbeidstiltak utgjorde 12 % av årsverkene og det har blitt noen færre årsverk til disse områdene siden 2019.

Les mer: Svak vekst i antall årsverk innen psykisk helse- og rusarbeid i kommunene fra 2019-2020 – Helsedirektoratet

Slik har pandemien påvirket helsetjenesten (Dagens Medisin)

Færre barn har gått til fastlegen under pandemien. ill.foto: Colourbox

Flere barn har fått p-diagnoser hos fastlegen under pandemien, til tross for at færre har gått til fastlegen. Det er blant funnene i en fersk rapport fra Statens helsetilsyn der man har gjennomgått koronakonsekvenser i ulike deler av helsetjenesten.

Av Siri Gulliksen Tømmerbakke

Som et ledd i Helsetilsynets oppfølging av koronapandemien ble det våren 2020 etablert en arbeidsgruppe som ble gitt i oppdrag å utarbeide en oversikt over kunnskapskilder og systematisert informasjon om håndtering av koronapandemien samt konsekvensene av tiltak.

En rapport, som nylig er publisert, beskriver konsekvensene pandemien har hatt for varselordningen for alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten, kommunale helse- og omsorgstjenester, somatiske spesialisthelsetjenester og psykisk helsevern, samt rusbehandling i spesialisthelsetjenesten. I tillegg beskrives en egen del om e-konsultasjoner.

Les mer: Slik har pandemien påvirket helsetjenesten (Dagens Medisin)

Økende cannabisbruk blant ungdom (FHI)

jente som røyker
Undersøkelsen av ungdoms cannabisbruk blir gjennomført hvert fjerde år. Ill.foto: Mostphotos.

Antallet 10-klassinger som sier de har prøvd cannabis, øker. Færre tror det er stor skade forbundet med bruken.

Etter nesten 10 år med stabil bruk av cannabis blant norske 10-klassinger (15-16 åringer), var det i 2019 en økning i andelen unge som rapporterte slik bruk. Det viser en spørreundersøkelse blant over 4300 norske 10-klassinger. Undersøkelsen er blitt gjennomført hvert fjerde år siden 1995.

– I årene 2007 til 2015 svarte i gjennomsnitt 6,2 prosent av ungdommene at de hadde prøvd cannabis noen gang, mens i 2019 svarte 8,7 prosent det samme, sier Elin Bye, forsker ved Folkehelseinstituttet.

Les mer: Økende cannabisbruk blant ungdom (FHI)

Cannabis kan gi lavere fødselsvekt (FHI)

veiing av spedbarn
Forskere fant ny kunnskap om fødselsvekt når mor hadde  brukt cannabis i kortere eller lengre tid under svangerskapet. Ill.foto: Colourbox.

Langvarig bruk av cannabis under svangerskapet kan føre til lavere fødselsvekt hos nyfødte, viser en fersk studie basert på data fra Den norske mor-, far- og barnundersøkelsen (MoBa) ved FHI.

100 000 kvinner som deltar i MoBa-studien har blitt spurt om de har brukt cannabis før og under graviditet. Svarene deres har blitt brukt til å studere hvilken sammenheng det er mellom mors bruk av cannabis i svangerskapet og fødselsutfall. Studien er et samarbeid mellom FHI, NTNU, Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) ved Universitetet i Oslo og Charles universitet i Tsjekkia.

200 gram lavere fødselsvekt ved langvarig bruk

Et svangerskap deles inn i tre tremåneders perioder, der hver periode kalles et trimester.  – Funnene våre viser en signifikant nedgang i fødselsvekt hvis mor har brukt cannabis over lengre tid i svangerskapet, det vil si over mer enn ett trimester.

– Vi vet fra tidligere studier at lav fødselsvekt kan ha uheldige effekter senere i livet, sier forsker Svetlana Ondrasova Skurtveit ved FHI. Forskere har sett på nyfødtes vekt, hodeomkrets og lengde og koblet dette opp mot mors cannabisvaner under svangerskapet. Kun for fødselsvekten vises det en signifikant sammenheng.

– Langvarig bruk av cannabis under svangerskapet reduserer fødselsvekten på nyfødte med i gjennomsnitt 200 gram. Det er en betydelig nedgang, forteller Skurtveit. Forskerne har sett på både kortvarig bruk, definert som bruk i løpet av ett trimester, og langvarig bruk, definert som bruk i mer enn ett trimester. Justert for andre faktorer som for eksempel tobakksrøyking, viser funnene at kortvarig bruk av cannabis under graviditet ikke påvirker utfall ved fødsel.

Les mer: Cannabis kan gi lavere fødselsvekt (FHI)

Håndtering av søvnproblemer hos barn med utviklingsforstyrrelser (UpToDate)

sovende barn
Atferdstiltak kan bedre barns søvn. Ill.foto: Mostphotos.

Oppslagsverket UpToDate på Helsebiblioteket har en nyhetsspalte som heter «What’s new». I oktober 2020 bringer de ny kunnskap om hvordan enkle tiltak som søvnhygiene, stimuluskontroll og søvnplanlegging kan bedre søvnen hos barn med utviklingsforstyrrelser.

Barn med nevrologiske lidelser og utviklingsforstyrrelser som ADHD og autismespektrumforstyrrelse har økt risiko for søvnløshet. Søvnløsheten kan være forårsaket av forstyrrelser i søvn-våkensykluser, ubehag på grunn av komorbiditet, legemidlder eller atferd.

En nylig metaanalyse av ni randomiserte studier med 690 barn med nevrologiske og nevroutviklingsforstyrrelser fant moderat dokumentasjon for at atferdsbaserte søvntiltak (blant annet søvnhygiene, stimuluskontroll, søvnplanlegging) forbedrer søvnutfall, inkludert selvrapporterte søvnforstyrrelser og søvnmønstre.

Disse dataene gir ytterligere støtte til atferdstiltak for søvnproblemer hos barn med utviklingsforstyrrelser.

Les mer: «Medical disorders resulting in problem sleeplessness in children», avsnittet ‘Behavioral management’ (UpToDate).

Relevante søkeord: søvnforstyrrelser, utviklingsforstyrrelser, ADHD, autisme, autismespektrumforstyrrelser, barn, søvnhygiene, atferdstiltak

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: