Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Barn og ungdom

Langvarig taushet om seksuelle overgrep (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Mange forteller aldri om overgrep de har vært utsatt for som barn. Ill.foto: iStockphoto

Mange overgrepsutsatte bruker lang tid før de forteller om overgrepene. Denne første norske studien på området gir kunnskap om hvilke faktorer som har betydning for latenstid.

Av Iris M. Steine, Dagfinn Winje, Inger Hilde Nordhus, Anne Marita Milde, Bjørn Bjorvatn, Janne Grønli og Ståle Pallesen

Mange overgrepsutsatte bruker lang tid før de forteller om overgrepene. Denne første norske studien på området gir kunnskap om hvilke faktorer som har betydning for latenstid. Mange som har opplevd seksuelle overgrep i barndommen, forteller aldri noen om dette, eller venter svært lenge før de forteller det til noen. En stor landsrepresentativ studie i USA fant at 27,8 % av dem som hadde blitt utsatt for seksuelle overgrep som barn, aldri hadde fortalt noen om overgrepene (Ruggiero et al., 2004; Smith et al., 2000).

Lignende resultater ble funnet i et representativt utvalg i Sverige (Priebe & Svedin, 2008). I denne studien benytter vi begrepet «latenstid» om tiden det gikk fra første gang man ble utsatt for overgrep til første gang man fortalte noen om overgrepet/-ene. Studier har funnet lengre latenstid der overgrepene involverte vold og trusler (Hanson et al., 2003), samleie (Priebe & Svedin, 2008), tvang (Ruggiero et al., 2004), og der overgriperen var en person man hadde en nær relasjon til (f.eks. et familiemedlem) (Smith et al., 2000).

Det finnes også indikasjoner på at terskelen for å fortelle om overgrep er ytterligere forhøyet for dem som har hatt en kvinnelig overgriper (Denov, 2003), men betydningen av å ha hatt en kvinnelig versus mannlig overgriper har generelt blitt lite studert (Haugland, Nygaard, Vik, & Lindstrøm, 2011).

Et fåtall studier har undersøkt sammenhengen mellom lang latenstid og senere psykologiske vansker hos den utsatte. Studiene viser at de som aldri hadde fortalt, eller som hadde ventet svært lenge før de fortalte noen om overgrepene, hadde flere symptomer på posttraumatisk stresslidelse, alvorlig depresjon (Ruggiero et al., 2004), mellommenneskelige problemer og seksuelle problemer (Wyatt & Newcomb, 1990). Økt kunnskap om hvilke faktorer som har betydning for latenstid, kan gi en indikasjon på hvilke tiltak som kan øke mulighetene for at overgrep mot barn kan bli avslørt på et tidligere tidspunkt. Formålene med denne studien var derfor å undersøke: 1) latenstiden fra første gang man opplevde overgrep til første gang man fortalte noen om overgrepene, 2) latenstidens sammenheng med symptomskårer, 3) sammenheng mellom alder da overgrepene startet og varigheten av overgrepene, og 4) prediktorer for forskjeller i latenstid. Så vidt oss bekjent, er dette den første norske studien på denne tematikken.

Les mer: Langvarig taushet om seksuelle overgrep (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Små barn våkner oftere om natta hvis mor er deprimert (FHI)

Det finnes hjelp å få for depresjon og søvnproblemer. Foto: monkeybusinessphoto, iStockphoto

Barn på 1,5 år med deprimerte mødre har rundt 70 prosent større sannsynlighet for å våkne om natta enn småbarn som ikke har deprimerte mødre. Forskerne fant ikke denne sammenhengen da barna var seks måneder, viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet.

Forskere ved Folkehelseinstituttet har sammenlignet søvnmønsteret til 15 000 norske søsken som deltar i Den norske mor og barn-undersøkelsen. Analysene viser at når mor er deprimert, kan det føre til at barn som er ett og et halvt år gamle våkner oftere opp om natten sammenlignet med barn av mødre som ikke er deprimerte.

Slik er søvnmønsteret hos barn som er 1,5 år gamle:

  • 37 prosent sover gjennom natten
  • 36 prosent våkner noen få ganger per uke
  • 23 prosent våkner 1-2 ganger per natt omtrent 4 prosent våkner mer enn 3 ganger per natt

Om mor er deprimert, er sannsynligheten 73 prosent større for at barnet våkner mer enn 3 ganger per natt, sammenlignet med om mor ikke hadde vært deprimert på dette tidspunktet. Dermed vil rundt 7 prosent av barna til deprimerte mødre våkne mer enn 3 ganger per natt.

– Heldigvis finnes det gode behandlinger for både depresjon og søvnproblemer. Det er viktig at fastleger, helsestasjoner og sykehus har systemer for å fange opp de deprimerte mødrene også i småbarnsperioden, sier Eivind Ystrøm, en av forskerne bak studien.

Les mer: Små barn våkner oftere om natta hvis mor er deprimert (FHI)

Verktøy avdekker psykiske lidelser og rus blant barn og unge i akuttavdelinger

Oversikten gir konkrete råd om hvilke instrumenter som bør brukes. Ill.foto: Jirsak, iStockphoto

McMaster Plus – en tjeneste som plukker ut viktige medisinske artikler – fremhever  en systematisk oversikt over skåringsverktøy som kan avdekke psykiske lidelser og rusproblemer hos barn og ungdom som er innlagt på akuttavdelinger. Artikkelen ble publisert i Academic Emergency Medicine.

Spesialiserte instrumenter for å screene og diagnostisere psykiske problemer hos barn og ungdom er ikke ennå standardkomponenter i kliniske vurderinger i akuttavdelinger. Forskerne gjennomførte en systematisk oversikt for å undersøke psykometriske egenskaper, spesifisitet og effektiviteten til skåringsverktøy som ble brukt i akuttavdelingene for å avdekke psykisk helse-problemer og rusproblemer.

Forskerne søkte i sju databaser og «grå litteratur» etter studier som vurderte instrumenter for å screene eller diagnostisere psykiske lidelser, emosjonelle problemer, atferdsproblemer eller rusproblemer.

Studiene måtte inkludere barn eller ungdommer med psykisk helse-problemer eller positiv screening for rusmidler. To reviewere screenet, uavhengig av hverandre, studiene for relevans og kvalitet.

Av de  4 832 referansene som ble screenet, var det 14 som tilfredsstilte inklusjonskriteriene. De inkluderte studiene evaluerte om 18 instrumenter identifiserer selvmordsrisiko (seks studier), alkoholproblemer  (seks studier), stemningslidelser (en studie) og beslutningstaking i akuttavdeling (behov for vurdering, innleggelse; en studie). Ni studier inkluderte en psykometrisk fokus, men kvaliteten varierer, og ingen studier tilfredsstiller helt kriterier for reliabilitet, validitet og anvendelighet.

Utfra tilgjengelig forskning anbefaler forskerne at akuttavdelingspersonale bruker:

1) HEADS-ED for å vurdere akutt innleggelse for pediatriske pasienter som kommer for en vurdering av psykisk helseproblemer

2) ASQ for å ekskludere selvmordsrisiko for pediatriske pasienter som kommer til akuttavdelingen av hvilken som helst årsak

3)  DSM-IV to-spørsmåls instrument for å inkludere/utelukke alkoholproblemer hos pediatriske pasienter som bruker alkohol.

Disse instrumentene krever minimal opplæring og øvelse. Forskerne anbefaler også at klinikere gjør seg kjent med hvert instruments psykometriske egenskaper for å forstå kvaliteten av dokumentasjonen. I denne oversikten har imidlertid forskerne identifisert metodologiske begrensninger i dokumentasjonen. For å utvikle robust dokumentasjon trengs mer forskning.

McMaster

Studien skårer høyt både på nyhetsverdi og relevans hos McMaster Plus, en tjeneste levert av det kanadiske McMaster-universitetet. McMaster Plus-nettverket består av rundt 2 000 praktiserende klinikere fra hele verden som plukker ut artikler og vurderer dem ut fra pålitelighet, klinisk relevans og nyhetsverdi. Artiklene plukkes ut fra de mest anerkjente tidsskriftene innen medisin og helsefag, samt fra databasen Cochrane Library. Ved å abonnere på McMaster PLUS får du nyhetene rett i e-postkassen. Du velger selv tema og hvor ofte du vil motta nyheter.

Les sammendrag på engelsk: A Systematic Review of Instruments to Identify Mental Health and Substance Use Problems Among Children in the Emergency Department. (Academic Emergency Medicine)

Kronisk utmattelsessyndrom og affektbevissthet hos ungdom (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Diagnosen ME stilles ikke ut fra objektive funn, men ut fra symptomer, funksjonssvikt og etter å ha utelukket andre sykdommer. Ill.foto: VikaValter, iStockphoto

Stadig flere ungdommer rammes av kronisk utmattelsessyndrom. Forskning på stress og affektbevissthet kan utvide forståelsen av tilstanden.

Av Linn Rødevand og Henrik Børsting Jacobsen

Kronisk utmattelsessyndrom (CFS) eller myalgisk encefalopati (ME) er en omstridt betegnelse på langvarig og funksjonsnedsettende utmattelse (Clayton, 2015). Det diskuteres stadig om CFS/ME er en fysisk eller psykisk lidelse (Stubhaug, 2008), og denne diskusjonen gir ofte inntrykk av at fysiske og mentale prosesser er to atskilte størrelser.

En slik dualistisk forståelse bestrides av forskning som viser hvor tett forbundet mentale og kroppslige prosesser er. Som eksempler nevnes viktigheten av forventning for opplevelsen av smerte (Beauregard, 2007) og at posttraumatisk stress øker betennelsesreaksjoner (Passos et al., 2015). Dette misforståtte skillet mellom kropp og psyke hindrer en god forståelse av CFS/ME (Marshall, 1999).

I tillegg til uklare årsaksforhold diskuteres det hvordan CFS/ME best kan diagnostiseres. Det finnes per nå ingen objektive funn som kan brukes til diagnostisering. Derfor stilles diagnosen på bakgrunn av symptomer, funksjonssvikt og utelukkelse av andre sykdommer (Norsk helseinformatikk, 2015). Det finnes flere ulike kriteriesett for å diagnostisere CFS/ME, men vi mangler et vitenskapelig grunnlag for å hevde at noen kriteriesett er mer presise enn andre (Brurberg, Fønhus, Larun, Flottorp, & Malterud, 2014; Institute of Medicine, 2015).

Les mer: Kronisk utmattelsessyndrom og affektbevissthet hos ungdom (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Mareritt og angst hos små barn kan henge sammen (Dreaming)

Barn som sitter i senga, skummel stemning
Ingen kjønnsforskjeller ble funnet i denne studien av mareritt hos barn. Ill.foto: Colourbox.

 

Denne studien, publisert i tidsskriftet Dreaming, undersøkte forholdet mellom mareritt og angst hos små barn.

Et utvalg av 45 foreldre-barn-par fylte ut et spørreskjema om mareritt. Foreldrene fylte i tillegg ut en angst-skala. Resultatene indikerte at barn rapporterte signifikant mer mareritt og et høyere nivå av angst-ubehag enn foreldrene.

En positiv sammenheng ble funnet mellom foreldres og barns rapportering av hyppigheten av mareritt, men ikke mellom hyppigheten av mareritt og ubehag. Barn som rapporterte å ha hyppigere mareritt, ble også vurdert av foreldrene til å ha mer angst. Ingen kjønnsforskjeller ble funnet.

Helsebiblioteket

Dreaming utgis av den amerikanske psykologforeningen, APA. Gjennom Helsebiblioteket har du tilgang til rundt 60 tidsskrifter som utgis av APA. Du må være pålogget Helsebiblioteket eller befinne deg på jobben for å få lese disse tidsskriftene.

Les mer: Nightmare prevalence, distress, and anxiety among young children (Dreaming)

Relevante søkeord: drømmer, mareritt, småbarn, barn, søvnforstyrrelser, angst, angstlidelser

 

 

Fødselsdepresjon av mindre betydning for barnet (FHI)

Dataene er hentet fra den norske mor-og-barn-undersøkelsen. Ill.foto: iStockphoto

En ny studie fra Folkehelseinstituttet viser at depresjon hos mor når barnet er i førskolealder har større betydning for barnets psykiske helse enn fødselsdepresjon.

– Det har vært en utbredt oppfatning at fødselsdepresjon hos mor kan øke risikoen for atferds- og emosjonelle problemer hos barnet. Dette ser ikke ut til å stemme, sier forsker Line C. Gjerde ved Folkehelseinstituttet. Atferdsproblemer omfatter både utagerende, regelbrytende og aggressiv atferd mens emosjonelle problemer omfatter symptomer på angst, depresjon og generell tilbaketrekking hos barnet.

Studien er den grundigste som hittil er gjort på sammenhengen mellom depresjonssymptomer hos mor under og etter svangerskapet og senere problemer hos barnet. Dataene er hentet fra Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa). Forskerne har studert nesten 12 000 familier, inkludert 17 830 helsøsken. Alle barna i studien har minst ett biologisk søsken som også er med i MoBa.

Les mer: Fødselsdepresjon av mindre betydning for barnet (FHI)

Usikkert hva som hjelper mot depresjon hos barn og unge (FHI)

Antidepressiva sammenlignet med psykoterapi er bare forsket på hos barn mellom 11 og 18 år. Ill.foto: Colourbox.

Flere tiltak mot depresjon kan ha effekt, men det råder stor usikkerhet om hvilke som er best for barn og unge. Det viser en ny systematisk oversikt fra Folkehelseinstituttet.

Anslagsvis ett av 20 barn opplever å få depresjon, og det er viktig å sette inn dokumentert effektive tiltak. Folkehelseinstituttet har derfor undersøkt hvilken forskning som finnes om dette, og vurdert kvaliteten på forskningen

– Forskningen har betydelige svakheter

Forskerne fant ingen tydelige effektforskjeller da de gjennomgikk forskningsgrunnlaget som har sammenlignet ulike tiltak mot depresjon hos barn og unge.

– Problemet er at forskningen har betydelige svakheter, og at vi dermed har svært liten tillit til effektestimatene, sier prosjektleder Therese Kristine Dalsbø ved Folkehelseinstituttet.

Usikkert hva som er best for de minste

Antidepressiva sammenlignet med psykologisk terapi er bare forsket på hos barn mellom 11 og 18 år. Det er derfor usikkert hva som er best for de minste barna.

– Alle resultatene vi kom fram til må tolkes med forsiktighet, ettersom eventuell ny forskning vil kunne gi oss mer sikre konklusjoner, avslutter Therese Kristine Dalsbø. Denne systematiske oversikten er utarbeidet på oppdrag fra Helsedirektoratet. Oppdraget gikk ut på å oppdatere en Cochrane-oversikt fra 2014.

Les mer: Usikkert hva som hjelper mot depresjon (FHI)

Psykososiale tiltak for røykeslutt kan hjelpe gravide og barnet (Cochrane Library)

Depresjon under graviditet kan ha uheldige konsekvenser. Ill.foto: dcdr, iStockphoto
Andelen for tidlig fødte barn kan reduseres med psykososiale tiltak mot røyking. Ill.foto: dcdr, iStockphoto

Tiltak mot røyking kan øke andelen kvinner som slutter å røyke seint i svangerskapet, og redusere andelen barn født før termin eller med lav fødselsvekt.

Cochrane Library har nylig oppdatert sin systematiske oversikt for psykososiale tiltak for å hjelpe gravide med å slutte å røyke.

Formålet med studiene var å finne ut om tiltakene var effektive for å få kvinner til å slutte å røyke og om tiltakene hadde gunstige perinatale helseutfall.

Forskerne gjennomgikk studier registrert i Cochrane Pregnancy and Childbirth Group’s studieregister, sjekket litteraturlistene og kontaktet forfatterne for å finne fram til studier som ikke var inkludert i tidligere systematiske oversikter. Denne systematiske oversikten har blitt oppdatert fire ganger før.

Randomiserte, kontrollerte forsøk (RCTer),  clusterrandomiserte studier, randomiserte crossover-studier og kvasi-randomiserte studier ble inkludert. I alt ble 86 studier inkludert i oversikten, hvorav 77 studier (med over 29 000 kvinner) gav data om røykeslutt i siste del av svangerskapet.

Forskerne konkluderte med at tiltakene kan øke andelen kvinner som slutter å røyke seint i svangerskapet, og at de kunne redusere andelen barn født før termin eller med lav fødselsvekt. Tiltak som inkluderte incentiver, var mest effektive for å få kvinner til å slutte å røyke.

Les mer: Psychosocial interventions for supporting women to stop smoking in pregnancy (Cochrane Library)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: