Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Barn og ungdom

Fødselsdepresjon av mindre betydning for barnet (FHI)

Dataene er hentet fra den norske mor-og-barn-undersøkelsen. Ill.foto: iStockphoto

En ny studie fra Folkehelseinstituttet viser at depresjon hos mor når barnet er i førskolealder har større betydning for barnets psykiske helse enn fødselsdepresjon.

– Det har vært en utbredt oppfatning at fødselsdepresjon hos mor kan øke risikoen for atferds- og emosjonelle problemer hos barnet. Dette ser ikke ut til å stemme, sier forsker Line C. Gjerde ved Folkehelseinstituttet. Atferdsproblemer omfatter både utagerende, regelbrytende og aggressiv atferd mens emosjonelle problemer omfatter symptomer på angst, depresjon og generell tilbaketrekking hos barnet.

Studien er den grundigste som hittil er gjort på sammenhengen mellom depresjonssymptomer hos mor under og etter svangerskapet og senere problemer hos barnet. Dataene er hentet fra Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa). Forskerne har studert nesten 12 000 familier, inkludert 17 830 helsøsken. Alle barna i studien har minst ett biologisk søsken som også er med i MoBa.

Les mer: Fødselsdepresjon av mindre betydning for barnet (FHI)

Usikkert hva som hjelper mot depresjon hos barn og unge (FHI)

Antidepressiva sammenlignet med psykoterapi er bare forsket på hos barn mellom 11 og 18 år. Ill.foto: Colourbox.

Flere tiltak mot depresjon kan ha effekt, men det råder stor usikkerhet om hvilke som er best for barn og unge. Det viser en ny systematisk oversikt fra Folkehelseinstituttet.

Anslagsvis ett av 20 barn opplever å få depresjon, og det er viktig å sette inn dokumentert effektive tiltak. Folkehelseinstituttet har derfor undersøkt hvilken forskning som finnes om dette, og vurdert kvaliteten på forskningen

– Forskningen har betydelige svakheter

Forskerne fant ingen tydelige effektforskjeller da de gjennomgikk forskningsgrunnlaget som har sammenlignet ulike tiltak mot depresjon hos barn og unge.

– Problemet er at forskningen har betydelige svakheter, og at vi dermed har svært liten tillit til effektestimatene, sier prosjektleder Therese Kristine Dalsbø ved Folkehelseinstituttet.

Usikkert hva som er best for de minste

Antidepressiva sammenlignet med psykologisk terapi er bare forsket på hos barn mellom 11 og 18 år. Det er derfor usikkert hva som er best for de minste barna.

– Alle resultatene vi kom fram til må tolkes med forsiktighet, ettersom eventuell ny forskning vil kunne gi oss mer sikre konklusjoner, avslutter Therese Kristine Dalsbø. Denne systematiske oversikten er utarbeidet på oppdrag fra Helsedirektoratet. Oppdraget gikk ut på å oppdatere en Cochrane-oversikt fra 2014.

Les mer: Usikkert hva som hjelper mot depresjon (FHI)

Psykososiale tiltak for røykeslutt kan hjelpe gravide og barnet (Cochrane Library)

Depresjon under graviditet kan ha uheldige konsekvenser. Ill.foto: dcdr, iStockphoto
Andelen for tidlig fødte barn kan reduseres med psykososiale tiltak mot røyking. Ill.foto: dcdr, iStockphoto

Tiltak mot røyking kan øke andelen kvinner som slutter å røyke seint i svangerskapet, og redusere andelen barn født før termin eller med lav fødselsvekt.

Cochrane Library har nylig oppdatert sin systematiske oversikt for psykososiale tiltak for å hjelpe gravide med å slutte å røyke.

Formålet med studiene var å finne ut om tiltakene var effektive for å få kvinner til å slutte å røyke og om tiltakene hadde gunstige perinatale helseutfall.

Forskerne gjennomgikk studier registrert i Cochrane Pregnancy and Childbirth Group’s studieregister, sjekket litteraturlistene og kontaktet forfatterne for å finne fram til studier som ikke var inkludert i tidligere systematiske oversikter. Denne systematiske oversikten har blitt oppdatert fire ganger før.

Randomiserte, kontrollerte forsøk (RCTer),  clusterrandomiserte studier, randomiserte crossover-studier og kvasi-randomiserte studier ble inkludert. I alt ble 86 studier inkludert i oversikten, hvorav 77 studier (med over 29 000 kvinner) gav data om røykeslutt i siste del av svangerskapet.

Forskerne konkluderte med at tiltakene kan øke andelen kvinner som slutter å røyke seint i svangerskapet, og at de kunne redusere andelen barn født før termin eller med lav fødselsvekt. Tiltak som inkluderte incentiver, var mest effektive for å få kvinner til å slutte å røyke.

Les mer: Psychosocial interventions for supporting women to stop smoking in pregnancy (Cochrane Library)

Personlighetsforstyrrelser fanges ikke opp hos tenåringer (Dagens Medisin)

Ill.foto: eyecrave, iStockphoto
Personlighetsforstyrrelser kan fanges opp tidlig. Ill.foto: eyecrave, iStockphoto

– Problemet i dag er at de skrives ut ved 18-årsalder med diagnoser som angst og depresjon. For å kunne gi riktig behandling, er det viktig at vi kaller det for det som det er, sier psykiater Hans Ole Korsgaard.

Av Lisbeth Nilsen 

– Ved å unnlate å gi en diagnose, risikerer vi at de som sliter med slike problemer, ikke får behandling, sier Øyvind Urnes, leder av Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, OUS.

Avdelingsoverlege Hans Ole Korsgaard ved Nic Waals Institutt, Lovisenberg Diakonale Sykehus, har gjennomført en undersøkelse omfatter et utvalg av 153 unge i alderen 14–17 år som var henvist til barne- og ungdomspsykiatrisk (BUP) poliklinikk. Hovedfunnene er publisert i BMC Psychiatry.

Den erfarne psykiateren mener det viktigste kliniske budskapet i studien er at det er mulig å fange opp personlighetsforstyrrelser hos både gutter og jenter tidlig.

Les mer: – Underdiagnostiseres hos tenåringer (Dagens Medisin)

Mobbing skader helsa (rop.no)

Mobbing er dårlig for alt. Ill.foto: Colourbox.
Familierelasjoner, godt skolemiljø og sosial støtte fra jevnaldrende kan redusere konsekvenser av mobbing. Ill.foto: Colourbox.

Å bli mobbet kan føre til et utall helseproblemer og sosiale vansker, viser en ny kunnskapsoppsummering fra Helsedirektoratet. 

Frøy Lode Wiig

Mobbing er dårlig for alt, fastslår en ny kunnskapsoppsummering fra Helsedirektoratet. Å bli utsatt for mobbing kan ha en rekke negative konsekvenser for både fysisk og psykisk helse. Nedsatt selvtillit, ensomhet, selvmordstanker og søvnproblemer kan være noen av følgene av mobbing. Hodepine og generelle smerter er også vanlig. I tillegg kan mobbing lede til psykotiske symptomer, atferdsproblemer og rusmiddelbruk.

Går ut over skolen

Mobbing kan også ha skolerelaterte konsekvenser som høyt fravær og lave karakterer. – Helsekonsekvensene for dem som blir mobbet er veldig alvorlige, både på kort og lang sikt. Vi er ganske gode på å forebygge og avdekke mobbing i Norge, men det er behov for tettere oppfølging av dem som blir mobbet for å motvirke helseskader, sier avdelingsdirektør Ellen Margrethe Carlsen i en pressemelding. Kunnskapsoppsummeringen viser at skadene av mobbing varer lengre enn selve mobbingen.

Reduserer risiko

Forskning viser at det fins faktorer som kan redusere risikoen for negative konsekvenser av mobbing, blant annet gode familierelasjoner og sosial støtte fra jevnaldrende. Et godt skolemiljø og gode relasjoner til skolens personale er også viktig for å minske konsekvensene av mobbing.

Les mer: Mobbing skader helsa (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Følg med i Helsebibliotekets tidsskrifter om familiepsykologi og familieterapi!

Barn som leier en mann. Barnehånd i mannehånd
Barn er avhengige av trygg omsorg. Ill.foto: LindaYolanda, iStockphoto

Helsebiblioteket abonnerer på viktige spesialtidsskrifter innen fagområdene familiepsykologi og familieterapi – logg inn på Helsebiblioteket og les tidsskriftene gratis!

Helsebiblioteket abonnerer på rundt 60 tidsskrifter fra den amerikanske psykologforeningen (APA). Tidsskriftene dekker en rekke områder. Områdene familiepsykologi og familieterapi ligger på sidene om «psykisk helsearbeid».  Du må være innlogget på Helsebiblioteket for å lese APA-tidsskriftene.

Flere av tidsskriftene inneholder relevant fagstoff for deg som arbeider med familier:

Couple and Family Psychology: Research and Practice. Her finner du forskningsartikler om par- og familiepsykologi.

Families, Systems & Health. Her finner du artikler om den psykologiske betydningen av helseproblemer for pasienten selv og for familiemedlemmer.

Journal of Family Psychology. Her finner du artikler om familierelaterte emner som for eksempel barneoppdragelse, skilsmisse og traumatiske opplevelsers betydning for familielivet. De fleste av artiklene er oversiktsartikler og kan dermed ha interesse for mange.

Cultural Diversity and Ethnic Minority Psychology. Selv om det meste av innholdet her ikke handler om familieforhold, fins flere artikler som kan være nyttige for deg som arbeider med innvandrerfamilier.

Journal of Marital and Family Therapy. Her finner du artikler om parterapi og familieterapi. Tidsskriftet har stort opplag. Det blir levert gjennom Proquest, og er ikke en del av APA-pakken.

Work and Family Life. Artiklene handler mer om familiespørsmål enn om arbeidslivet. Tidsskriftet blir levert gjennom Proquest, og er ikke en del av APA-pakken.

Du kan søke i alle APA-tidsskriftene samlet, men husk at du må være logget inn på Helsebiblioteket. Bruker du Helsebiblioteket fra jobben, vil du sannsynligvis bli automatisk gjenkjent på IP-adresse og slipper innlogging.

Aktuelle lenker:

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Dette er en revidert utgave av en artikkel publisert i PsykNytt 1.10.2013.

– Du har hjernevasket meg (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Kynisme kan være en godt kamuflert frykt. Ill.foto: stacey_newman, iStockphoto
EMDR er mer enn øyebevegelser. Ill.foto: stacey_newman, iStockphoto

Første gangen jeg møtte Gunnar, var han sint og avvisende. Siste gangen jeg så ham, mente han at jeg hadde hjernevasket ham – på en god måte.

Av Kjersti Berge Evensen 

EMDR-terapi (Eye Movement Desensitization Reprocessing) med en gutt med Aspergers syndrom viste seg virksomt. Barn med Aspergers syndrom har ofte vansker med å dra nytte av tradisjonell psykoterapi. En årsak kan være vansker med å sette ord på følelser.

Dette er historien om hvordan EMDR-terapi kan fungere som et nyttig alternativ for denne pasientgruppen.

Gunnar

Gunnar (13) ble henvist til BUP av fastlegen sin med ønske om utredning av Aspergers syndrom og behandling av en mulig posttraumatisk lidelse (PTSL) etter langvarig mobbing på skolen. Gunnar var ikke selv klar over mistanken om Aspergers syndrom, han trodde han var henvist til BUP for å få hjelp til å håndtere de vonde minnene etter mobbingen.

Foreldrene fortalte i inntakssamtalen at Gunnar alltid hadde hatt sosiale vansker; han hadde hatt vansker med å forstå sosiale koder og situasjoner. Han forsto ikke ironi, og utviste i svært vekslende grad empatiske evner. Han hadde alltid blitt opplevd som litt annerledes av omgivelsene; han var veslevoksen, søkte aldri trøst hos voksne, avviste nærkontakt og søkte alltid mye oppmerksomhet uten å vurdere om den var positiv eller negativ. Han ble opplevd som rigid og kunne være helt fastlåst i situasjoner som plutselig endret seg. Han hadde få venner.

Han hadde også et veldig voksent språk, og foreldrene beskrev ham som litt professoraktig, samtidig som de var usikre på om det han sa, var forankret i en genuin forståelse av det han pratet om.

Les mer: – Du har hjernevasket meg (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Les Helsebibliotekets tidsskrifter om barn og unges psykiske helse!

Bilde av et barn og en ung mann som leser.
Helsebiblioteketet abonnerer på mange helsefaglige tidsskrifter om barn og unges psykiske helse. Ill. foto: mammamaart, iStockphoto

Arbeider du med barn og unge og vil holde deg faglig oppdatert, har du mange tidsskrifter å velge mellom.

Helsebiblioteket har kjøpt inn en rekke engelskspråklige tidsskrifter som du har fri tilgang til. Av Helsebibliotekets abonnementer kan vi trekke frem

Du finner tidsskriftene på samlesiden Tidskrifter om Barn og ungdom. Du må være innlogget på Helsebiblioteket eller på jobben for å lese disse tidsskriftene. Det er gratis og helt uforpliktende å registrere seg som personlig bruker av Helsebiblioteket.
I tillegg finnes også lenker til en rekke skandinaviske gratis-tidsskrifter på Helsebiblioteket. Et eksempel er danske Børn og unge.

Aktuelle lenker:

Helsebibliotekets sider om barn og psykisk helse

Tidsskrifter om barn og psykisk helse

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Dette er en revidert utgave av en artikkel som ble publisert i PsykNytt 16. januar 2012.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: