Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Barn og ungdom

Gode råd om barns søvn (BMJ)

Sovende baby

Ikke alle barn sover like mye. Ill.foto: Colourbox.

BMJ har publisert en oversiktsartikkel som beskriver evaluering og initiell behandling av mistenkt søvnforstyrrelse hos barn. 

Artikkelen går gjennom de vanligste årsakene til kronisk søvnløshet hos barn:

  • Atferdsbestemt insomni er den vanligste årsaken hos barn, og av den finnes det to underkategorier: Søvnløshet forbundet med grensesetting og søvnløshet forbundet med assosiasjoner ved innsovning.
  • Psykofysiologisk insomni er karakterisert ved angst ved sengetid og bekymring for ikke å sovne. Denne typen insomni er vanligere hos ungdom og voksne enn hos barn.
  • Insomni som følge av en annen kronisk fysisk eller psykisk sykdom er den tredje formen. Årsakene kan for eksempel være depresjon eller sykdommer som gir smerter.

Artikkelen viser grafisk hvor mye søvn barn trenger i forskjellige aldre. Den går også gjennom hvor ofte barn i forskjellig alder vanligvis våkner om natten. Artikkelen går skjematisk gjennom forskjellige søvnproblemer og mulige løsninger på dem.

Denne artikkelen kan være til hjelp for helsepersonell som skal gi råd til foreldre om barns søvnbehov. Den kan også være til hjelp ved initiell behandling av søvnforstyrrelser.

Helsebiblitoeket har kjøpt fri BMJ, slik at dette tidsskriftet er tilgjengelig for alle i Norge (med norsk IP-adresse).

Les mer: Assessment and initial management of suspected behavioural insomnia in pre-adolescent children (BMJ)

Relevante søkeord: søvn, søvnforstyrrelser, søvnproblemer, barn, insomni, søvnhygiene

Nytten av tilbakemeldinger (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

mann med notatblokk og kvinne i samtale
Vi trenger alle en trygg person å snakke med. Ill.foto: Colourbox.

Vi må vite når behandlingen vi gir til barn og unge, er virksom. Flere titalls tiltak og programmer har blitt implementert for å behandle og forebygge psykiske vansker hos barn i Norge.

Av John Kjøbli, Thomas K. Tollefsen, Sør Reidar Jakobsen, André Baraldsnes, Bjørn Brunborg og Kyrre Breivik

I kjølvannet av implementeringen av nye og effektive tiltak og programmer dukker det opp et viktig spørsmål – forvalter vi disse tiltakene og programmene på en effektiv måte? Beklageligvis er nok svaret nei. For at et tiltak skal kunne kalles evidensbasert, må det ha en dokumentert effekt gjennom en nøye planlagt studie, der tiltaket implementeres og gjennomføres i henhold til strenge krav.

Både forskning og erfaring synes dessverre å vise at man har hatt begrenset suksess med å implementere og gjennomføre forskningsbaserte tiltak i praksis og på skoler slik tiltakene opprinnelig var tenkt. I denne artikkelen vil vi beskrive en av de faktorene som kan bidra til at virksomme tiltak når ut på en tilfredsstillende måte, nemlig tilbakemeldingssystemer (heretter forkortet TS; omtales ofte som Measurement Feedback Systems [MFS] på engelsk; Bickman, 2008). Med TS mener vi systemer der man systematisk samler inn data før, under og etter en tiltaksperiode. Vi vil også gå inn på hvorfor bruken av TS kan være nyttig, samt komme med eksempler på forskjellige TS med ulike bruksområder.

Les mer: Nytten av tilbakemeldinger (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Dosering av metylfenidat utover anbefalt døgndose (RELIS)

kvinne som studerer
Lekselesing og studier krever høy grad av konsentrasjon. Ill.foto: colourbox

Flere pasienter som står på sentralstimulerende ADHD-midler, opplever at de ikke får tilstrekkelig effekt av maksimalt anbefalte døgndoser. I tillegg kan preparatene ha kortere virketid enn forventet.

Depotpreparatene som i utgangspunktet skal gi effekt helt frem til ettermiddag/kveld, kan ha begrenset effekt når enkelte skal konsentrere seg om lekser og jobb på ettermiddagen. Vi får flere henvendelser om hvor høyt metylfenidat kan doseres, og om legemidlet kan doseres to ganger daglig. I denne saken har vi tatt utgangspunkt i metylfenidat depottabletter (Concerta), som mange spør om. Indikasjon for bruk og dosering av Concerta Concerta er indisert som del av et omfattende behandlingsprogram hos barn med ADHD fra og med seks år. Det er ikke indikasjon for å gi Concerta til barn under seks år og eldre pasienter, dette fordi sikkerhet og effekt ikke er fastlagt i disse aldersgruppene. Hos ungdom som har vedvarende symptomer i voksen alder og som har vist klar nytte av behandlingen, kan behandlingen fortsettes inn i voksenlivet. Oppstart av Concerta hos voksne anbefales ikke ifølge preparatomtalen. I preparatomtalen er det angitt at maksimal daglig dose av Concerta er 54 mg. Maksimale døgndoser for Concerta godkjent av FDA (U.S. Food and Drug Administration) er henholdsvis 54 mg per døgn for barn (6-12 år) og 72 mg per døgn for ungdom. Noen eksperter anbefaler likevel doser opp til 108 mg per døgn for pasienter som veier mer enn 50 kg.

Det bør foreligge spesielle grunner dersom man velger å gi Concerta i mer enn maksimalt anbefalte døgndoser. Det er mangelfull kunnskap når det gjelder effekt og bivirkninger når doser utover anbefalingene brukes. Legen har et særskilt ansvar ved forskrivning utenfor godkjent markedsføringstillatelse og må følge pasienten tett med tanke på effekt og bivirkninger.

Les mer: Dosering av metylfenidat utover anbefalt døgndose (RELIS)

Publisert hos RELIS: 02.07.2018

Cochrane Library: De mest effektive tiltakene for å redusere sammensatt risikoatferd hos ungdom

Tenåringer som drikker alkohol
Skolebaserte tiltak kan ha effekt på flere typer uønsket atferd. Ill.foto: Colourbox.

Cochrane Library har nylig publisert en systematisk oversikt over de mest effektive tiltakene for å redusere flere typer risikoatferd hos unge mennesker.

Risikoatferd kan ha en uheldig påvirkning av helse i tenårene, men også seinere i livet. Likevel er lite kjent om effekt av tiltak rettet mot flere typer risikoatferd hos barn og ungdommer, eller om forskjellen i virkning mellom generelle eller målrettede tilnærminger. Funn fra systematiske oversikter hittil har vært blandet, og effektene av disse tiltakene har ikke blitt estimert kvantitativt tidligere.

Formål

Formålet med denne systematiske oversikten var  å undersøke effektene av tiltak satt i verk for personer opp til 18 års alder med hensyn til primær- og sekundær-forebygging av sammensatt risikoatferd.

Søkemetoder

Forskerne søkte i 11 databaser og gjorde i tillegg håndsøk i referanselister, kontaktet eksperter på området, gjorde søk etter siteringer og gjennomsøkte relevante organisasjoners nettsteder.

Utvalgskriterier

Forskerne inkluderte randomiserte kontrollerte forsøk (RCTer), inkludert cluster RCTer, som forsøkte å redusere minst to typer risikoatferd. Deltakere var barn og ungdom opp til 18 og/eller deres foresatte.

Resultater

Totalt 34 680 artikler ble identifisert, men bare 70  ble inkludert i oversikten. En stor andel av disse var generelle skolebaserte studier. Atferd som hyppigst ble forsøkt redusert, var:

  • alkoholbruk
  • narkotikabruk
  • tobakksrøyking
  • antisosial oppførsel

Ingen av studiene forsøkte å forhindre selvskading eller gambling sammen med annen atferd.

Forskningen antyder at generelle skolebaserte tiltak var nyttige for å redusere tobakksrøyking og alkoholbruk, og at slike tiltak kan være effektive for å forebygge narkotikabruk og deltakelse i antisosial oppførsel, samt for å stimulere til fysisk aktivitet. Forskningen antyder at enkelte skolebaserte programmer har en positiv påvirkning på mer enn én type atferd.

Dokumentasjonen var mindre sikker for effekten av slike multippel risiko-tiltak for cannabis-bruk, seksuell risikoatferd og usunne matvaner.

Konklusjon

Tilgjengelig dokumentasjon av effekt er sterkest for generelle skolebaserte tiltak som er rettet mot multippel risikoatferd. Tiltakene kan være effektive mot røyking, drikking, narkotikabruk og antisosial atferd. De kan også stimulere til økt fysisk aktivitet.

Forskerne peker på lav kvalitet i dokumentasjonen og ønsker seg mer forskning av høy kvalitet på feltet.

Les mer: Individual‐, family‐, and school‐level interventions targeting multiple risk behaviours in young people

Relevante søkeord: Risikoatferd, atferdsproblemer, atferdsforstyrrelser, ungdom

Uviss verdi av ehelse-tiltak ved angst og depresjon hos barn og unge med fysisk sykdom

barn i sykehusseng blir undersøkt med stetoskop
Barn med kroniske luftveissykdommer var en av gruppene som deltok i studien. Ill.foto: Colourbox.

Langvarig somatisk sykdom rammer 10-12 prosent av barn og ungdommer i verden. Disse har større risiko for å utvikle psykiske problemer, spesielt angst og depresjon. 

Bakgrunn

Fysisk tilgang til psykologisk hjelp for slike problemer er ofte svært begrenset, og tilgjengelige tiltak har ofte ikke blitt testet på denne befolkningsgruppen. Stadig bedre teknologi har muliggjort e-helse-tiltak som muligens kan oppfylle  behovene denne gruppen unge mennesker har for psykologisk hjelp.

Formål

Formålet med denne systematiske oversikten var å vurdere effekten av ehelsetiltak sammenliknet med placebo, vanlig behandling, venteliste-kontrollgruppe, eller ikke-psykologisk behandling for å behandle angst og depresjon hos barn og ungdom med langvarig somatisk sykdom.

Søkemetoder

Forskerne søkte i databasene Cochrane Common Mental Disorders Group’s Controlled Trials Register (CCMDTR, Cochrane Central Register of Controlled Trials (CENTRAL) Web of Science og Ovid MEDLINE, Embase, PsycINFO. De håndsøkte relevante konferansepublikasjoner, referanselister i inkluderte artikler og grå litteratur. De søkte også i internasjonale registre for å identifisere upubliserete eller pågående studier.

Resultater

Forskerne inkluderte fem studier av tre tiltak (Breathe Easier Online, Web‐MAP og multimodal kognitiv atferdsterapi (CBT)). Studiene inkluderte 463 deltakere i alderen 10 til 18 år. Studiene involverte barn og ungdommer med langvarige sykdommer som kronisk hodepine, andre kroniske smertetilstander, kroniske luftveissykdommer (som astma, cystisk fibrose mm.) og symptomer på angst eller depresjon. Deltakerne ble rekruttert blant dagpasienter og innlagte pasienter i høyinntektsland.

Dokumentasjonen av effekt, både for depresjons- og angstsymptomer var av svært lav kvalitet. Dokumentasjonen av effekt for livskvalitet var også av svært lav kvalitet. Ingen bivirkninger ble rapportert.

Forskernes konklusjoner

Dette feltet er foreløpig lite utforsket, og dette sammen med den lave kvaliteten på dokumentasjonen gjør at effekten av ehelse-tiltak er uviss, spesielt for barn under ti år.

Selv om det er for tidlig å anbefale ehelsetiltak for denne gruppen barn og unge, synes det å være rom for utvikling og evaluering av akseptable og effektive teknologibaserte behandlinger for barn og unge med langvarig sykdom.

Les mer: E-Health interventions for anxiety and depression in children and adolescents with long-term physical conditions.

McMaster Plus

Studien ble vurdert både som klinisk relevant og nyhetsverdig av McMaster Plus, en tjeneste som vurderer forskningsartikler. McMaster Plus leveres av det kanadiske McMaster-universitetet. McMaster Plus-nettverket består av rundt 2 000 praktiserende klinikere fra hele verden som plukker ut artikler og vurderer dem ut fra pålitelighet, klinisk relevans og nyhetsverdi. Artiklene plukkes ut fra de mest anerkjente tidsskriftene innen medisin og helsefag, samt fra databasen Cochrane Library. Ved å abonnere på McMaster PLUS får du nyhetene rett i e-postkassen. Du velger selv tema og hvor ofte du vil motta nyheter.

Relevante søkeord: ehelsetiltak, psykoterapi, depresjon, angst, ungdom, barn, unge

Langt flere tenåringer bruker antidepressiva (Dagens Medisin)

ung jente som tar piller
Spesielt unge jenter tar mer antidepressiva nå enn før. Ill.foto: Colourbox.

Ingen andre aldersgrupper har de siste ti årene hatt så stor økning i bruken av antidepressiva som tenåringer i aldersgruppen 15-19 år.

Av Lisbeth Nilsen

Tall fra Folkehelseinstituttets nasjonale reseptregister viser at det ikke har vært noen nevneverdig økning i befolkningens bruk av antidepressive de siste ti årene. I 2008 var det 288.414 personer som hentet ut minst én resept på antidepressiva. I fjor økte antallet til 332.053 brukere. Regnet i bruk per tusen innbyggere, er økningen på fire prosent.

I samme periode har derimot bruken av antidepressiva økt betraktelig blant eldre tenåringer, ifølge tallene fra Reseptregisteret. I aldersgruppen 15-19 år var økningen, justert for endring i antallet innbyggere, på hele 48 prosent.

Les mer: Langt flere tenåringer bruker antidepressiva (Dagens Medisin)

Helsesøstre har blitt helsesykepleiere

deprimert ung jente hos helsesøster
Helsesykepleierne har arbeidet grundig med navneendringen. Illustrasjonsfoto: Colourbox.

Helseminister Bent Høie og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland kunngjorde 12. september at helsesøstre fra nå av skal hete helsesykepleiere.

Det er lenge siden sykesøstre ble sykepleiere, og etter tittelendringen ble det vanligere for menn å bli sykepleiere. Det har hittil vært få menn som har valgt  å bli helsesøstre, men rekrutteringen av menn håper man skal endre seg når tittelen endres. Helsesøstrene har arbeidet grundig med navneendringen, og det er en omfattende prosess bak NSFs forslag.

Landsgruppen for helsesøstre har diskutert tittelen på sine generalforsamlinger siden 60-tallet. På NSFs Landsmøte i 2015 ble det vedtatt at man skulle få kjønnsnøytrale titler for spesialsykepleiere. Forbundsstyret nedsatte i september 2017 en bredt sammensatt arbeidsgruppe som skulle vurdere helsesøstertittelen.

Ikke alle vet at helsesøstre er sykepleiere

Mange er uvitende om hvor omfattende utdanning helsesøstre har. Helsesøstre er ikke bare sykepleiere, men har et års videreutdanning på toppen av dette. Endringen av yrkestittelen kan dermed være med å øke yrkets anseelse.

Les mer hos Sykepleierforbundet

Relevante søkeord: sykepleiere, helsesykepleiere, helsesøstre, helsebrødre, skolehelsetjeneste, ungdom, helsesøster, helsebror, helsesykepleier

 

My little brony (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

tenåringsgutter
Gutter som ser på «My little Pony», bryter en del vante forestillinger. Ill.foto: Colourbox.

En kvalitativ undersøkelse av unge menn som ser på animasjonsserien My Little Pony.

Ingvild Jensen Amrud, Ole Jacob Madsen Peder Kjøs

Unge menn som ser på My Little Pony utfordrer stereotype kjønnsroller. Virtuelle teknologiske verdener kan være mer enn kontraproduktive tilfluktssteder for menn i krise. «Bronies» er en betegnelse på gutter og unge voksne menn som er entusiastiske tilhengere av TV-animasjonsserien My Little Pony: Friendship Is Magic (heretter omtalt som MLP) (2010-), hvis målgruppe opphavlig var småjenter (Gilbert, 2015). MLP er satt til en fiktiv verden bestående av personifiserte dyrekarakterer. Hovedkarakterene er seks ponnier, hver med sin unike personlighet og bakgrunnshistorie. Seriens hovedkarakter, den nevrotiske nerden Twilight Sparkle, blir i første episode sendt til den lille landsbyen Ponyville av sin mentor, prinsesse Celestia. Twilight mener at hun ikke har tid til å ha venner, men når Celestias onde, forviste søster Luna vender tilbake, tvinges Twilight til å samarbeide med fem andre ponnier for å overvinne Luna. Twilights nye oppdrag blir å studere vennskapets magi. På slutten av hver episode rapporterer hun om hva hun har lært til Celestia. Serien følger ponniene i hverdagen og på eventyr, og tar for seg ulike aspekter ved vennskapet deres, som sjalusi, konkurranse, avhengighet av andre og samarbeid. Den mannlige tilhengerskaren av MLP – bronies – er de siste årene blitt en populærkulturell kuriositet, som også har blitt møtt med vitenskapelig interesse. Fenomenet utfordrer vante kulturelle forestillinger om alder, kjønn og interesser (Amon, 2016; Burdfield, 2015; Ellis, 2015). Reaksjonene på bronies i amerikanske og internasjonale medier varierer fra fremstillinger av broniene som rebeller mot hegemoniske kjønnsroller, til en patologisering der broniene betraktes som seksuelle og sosiale avvikere (Gilbert, 2015). Særlig interessant for vårt formål er Gilberts funn om at konservative nyhetsmedier betrakter bronyfenomenet som et symptom på en pågående maskulinitetskrise.

Les mer:  My little brony (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: