Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Barn og ungdom

Bokanmeldelse: Forfatterne gjør både psykoanalysen og uforståelige barn begripelige (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

bokforside
Fullspekket med forskning og klinisk praksis, men også historie og filosofi.

Siden studietida har jeg lidd av moderat lesevegring, og jeg leser i grunnen kun det jeg virkelig må.

Da jeg gikk ut i barselpermisjon fra jobben min i BUP, fikk jeg imidlertid plutselig for meg at jeg ville titte på den relativt nye boka Det uforståelige barnet – kanskje forståelig nok.

Som kommende mamma var jo tittelen i seg selv appellerende. Boka viste seg å være en høydare! Den er fullspekket med forskning og klinisk praksis, men også historie og filosofi. Boka har intet mindre enn 13 kapitler, og retter seg mot både foreldre og oss som jobber med barn. Jeg likte at de gjennomgående holder oppe en undring rundt barnets indre opplevelse.

Anders Flækøy Landmark og Line Indrevoll Stänicke: «Det uforståelig barnet»

Les mer: Forfatterne gjør både psykoanalysen og uforståelige barn begripelige (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Fedres deltagelse i utredning og behandling av barn og ungdom med angstlidelse (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

far og sønn som fisker
Fedres involvering blir ansett som viktig av mange. Ill.foto: Colourbox.

Fedre deltar sjeldnere enn mødre i behandling av barn og unge med angst. Hvorfor? Vi fant at fedre deltok i større grad i utredning og timer med psykoedukasjon enn i behandlingstimer.

Ingen av de øvrige faktorene vi undersøkte, var imidlertid signifikant relatert til fedrenes deltagelse. Involvering av foreldre i utredning og behandling av barn og unge er viktig i klinisk arbeid i barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP). Mange evidensbaserte behandlingsprogrammer i BUP i dag vektlegger stor grad av foreldreinvolvering, for eksempel Parent Management Training – Oregon (Serketich & Dumas, 1996), Friends For Life (Barret, 2004), Chilled (Lyneham, Schniering, Wignall, & Rappee, 2006), traumefokusert kognitiv atferdsterapi (Cohen, Mannarino, & Deblinger, 2006) og familiebasert behandling for spiseforstyrrelser (Lock & Le Grange, 2013).

Flere metaanalyser (Barmish & Kendall, 2005; In-Albon & Schneider, 2007) viser at det ikke er sammenheng mellom foreldres deltagelse i kognitiv atferdsterapi (KAT) og økt effekt av behandling av barn med angstlidelser. En meta-analyse av Manassis og medarbeidere (2014) viser imidlertid at foreldreinvolvering i noen sammenhenger bidrar til å opprettholde langtidseffekter av KAT. Vi ser mer stabile effekter over tid når terapeutene overfører kontroll og grunnleggende ferdigheter i behandlingen til foreldrene, og veileder dem i strategier som støtter barna i å gradvis eksponere seg for angstprovoserende situasjoner.

Les mer: Fedres deltagelse i utredning og behandling av barn og ungdom med angstlidelse  (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Foreldrenes utdanningsnivå påvirker barnas psykiske helse (FHI)

barn og foreldre leser på PC
Høy utdanning hos foreldrene gir gode livsbetingelser for barna. Ill.foto: Colourbox.

Foreldrenes utdanningsnivå kan være en medvirkende årsak til om barna får eller ikke får ADHD-symptomer og/eller problemer på skolen. Trolig er det ikke utdanningsnivået i seg selv som påvirker barna, men livsbetingelsene som utdanningsnivået skaper.

Barn som har foreldre med kort utdanning, vokser opp med livsbetingelser som øker barnas risiko for skoleproblemer og ADHD-symptomer. Det viser en stor studie fra Folkehelseinstituttet.

Barn som har foreldre med kort utdanning, gjør det dårligere på skolen og har oftere symptomer på ADHD og depresjon enn andre barn. Det er kjent kunnskap. I denne nye studien har forskerne prøvd å finne ut hva som er årsaken – kan forskjellen skyldes genetisk sårbarhet eller spesielle miljøfaktorer? Forskerne konkluderer med at foreldrenes utdanningsnivå påvirker barnas ADHD-symptomer og skoleprestasjoner.

– Det er trolig ikke utdanningsnivået i seg selv som påvirker barna, men de sosiale og økonomiske livsbetingelsene som utdanningsnivået skaper, presiserer forsker Fartein Ask Torvik ved Folkehelseinstituttet. Han er førsteforfatter på studien som er publisert i tidsskriftet Journal of Child Psychology and Psychiatry.

Les mer: Foreldrenes utdanningsnivå påvirker barnas psykiske helse (FHI)

Bruk av sovemedisiner hos barn øker risiko for ADHD (ROP)

barn som sover
Sovemiddelet alimemazin (Vallergan) er relativt hyppig brukt i Norge på barn mellom 0 og 3 år. Ill.foto: Colourbox.

Barn under tre år som bruker søvnmiddelet alimemazin har økt risiko for å utvikle ADHD i skolealder, viser Ingvild Holdøs doktorgrad. NKROPs seniorforsker Jørgen Bramness er hovedveileder for prosjektet.

Av Frøy Lode Wiig

Ph.d.-stipendiat Ingvild Holdø skal forsvare sin doktorgradsavhandling om bruk av søvnmiddelet alimemazin hos barn under tre år. Avhandlingen har tittelen “Use of Alimemazine and Other Hypnotics in Infants and Toddlers. A pharmacoepidemiological study”. Holdø disputerer ved Universitetet i Oslo fredag 17. januar. Praktisk om disputasen Tid: Fredag 17. januar, kl. 13.15. Sted: Gamle festsal, Domus Academica, UiO Prøveforelesning: Kl. 10.15 over oppgitt tema: ‘Globalt og regionalt varierende forekomst og behandling av ADHD – mulige forklaringer.’    Sovemiddelet alimemazin (Vallergan) er relativt hyppig brukt i Norge på barn mellom 0 og 3 år, men man vet lite medikamentets effekt på søvnproblemer hos små barn.   Holdøs doktorgradsarbeidet viser at barn som ble gitt alimemazin i sine tre første leveår hadde høyere sannsynlighet for å bli diagnostisert med ADHD i skolealder enn barn som ikke brukte søvnmiddelet. Blant jenter som hadde fått to eller flere forskrivninger av alimemazin før fylte tre år var risikoen for en ADHD-diagnose i skolealder tredoblet.

Les mer: Bruk av sovemedisiner hos barn øker risiko for ADHD (ROP)

Red.anm.: Denne saken ble publisert på ROP.no 15.01.2020. Vi anså saken som viktig, så vi har tatt den med selv om disputasen har funnet sted.

Her finner du pasientbrosjyrer om angstlidelser

engstelig jente
Generalisert angstlidelse debuterer ofte i ung alder. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har lagt ut oversatte pasientbrosjyrer om angstlidelser. Du finner lenker til brosjyrene nederst i artikkelen.

Generalisert angstlidelse

Generalisert angstlidelse (GAD) er en ganske vanlig lidelse som ofte oppstår  i barndommen eller i tenårene. Sykdommen kjennetegnes ved overdreven engstelse som forårsaker ubehag eller hindrer normal fungering over et halvt års tid eller mer, ifølge BMJ Best Practice. Generalisert angstlidelse forekommer ofte sammen med andre psykiske lidelser. Diagnosen blir oftere stilt for kvinner enn for menn. I USA anslår man at fem prosent av befolkningen får generalisert angstlidelse en eller flere ganger i løpet av livet.

Panikklidelse

Panikklidelse kjennetegnes, ifølge BMJ Best Practice, av tilbakevendende forventede eller uventede panikkanfall, bekymring for framtidige angrep, samt endringer i atferd som en konsekvens av angrepene. Tilstanden varer må vare mer en måneds periode for at diagnosekriteriene skal oppfylles. Hyppigheten av panikkanfall kan variere betydelig.

Tvangslidelse

BMJ Best Practice beskriver tvangslidelse som tvangspregede tanker, følelser, eller atferd som forårsaker markert ubehag, er tidkrevende (tar mer enn 1 time per dag) eller vesentlig forstyrrer vesentlig personens normale rutiner, yrkesaktivitet, vanlige sosiale aktiviteter eller forhold.

God pasientinformasjon viktig

God pasientinformasjon kan være viktig, både for at pasienten selv skal kunne forstå hva som skjer og kanskje forebygge de mest ekstreme utslagene, og for at pårørende skal kunne være til hjelp. Helsebiblioteket har oversatt pasientbrosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice og tilpasset dem til norske forhold. Denne pasientinformasjonen bygger på den beste tilgjengelige forskningen. Flere av brosjyrene handler om angstlidelser.

Du finner brosjyrene om angstlidelser her:

Generalisert angstlidelse (sist oppdatert i mars 2018)
Panikkanfall (Panikklidelse, panikkangst)
Tvangslidelse (Obsessiv kompulsiv lidelse)

Relevante søkeord: angst, generalisert angstlidelse, panikklidelse, tvangslidelse, OCD, obsessiv-kompulsiv lidelse

Debatt: Læreren er nøkkelen (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

lærer og elev
15 til 20 prosent av unge opplever psykiske plager som går ut over skoledagene. Ill.foto: Colourbox.

Når psykisk helse blir en del av skolens grunnopplæring, er det en gruppe vi ikke kommer utenom: lærerstanden.

Av Anne Torhild Klomsten og Marit Uthus

Fra 2020 innføres nye læreplaner for norsk offentlig grunnskole, og endelig blir folkehelse og livsmestring (FoL) sentrale tema for opplæringen til alle barn og unge (Utdanningsdirektoratet, 2018). At bedre folkehelse og økt livsmestring prioriteres i grunnopplæringen her i landet, må ses i sammenheng med den samfunnsutfordringen som ligger i det høye antallet unge mennesker som sliter med psykiske plager.

I Norge er det estimert at 15–20 prosent av ungdom opplever psykiske plager som går utover deres daglige fungering, livskvalitet og motivasjon for læring i skolen (Myklestad, Røysamb & Tambs, 2012).

Les mer: Læreren er nøkkelen (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Her finner du skåringsverktøy for utredning av barn og ungdom

bekymret tenåringsjente
Bruk Helsebiblioteket for å finne fritt tilgjengelige skåringsverktøy til bruk ved spiseforstyrrelser, stemningslidelser og ADHD. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har samlet fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy for området psykiske lidelser og barn.

Utredning og behandling av barn byr på egne utfordringer, og krever egne skåringsverktøy.

Noen tester som opprinnelig ble laget for voksne, finnes i egne versjoner for barn. Andre er spesielt utviklet fra grunnen av for å brukes med barn.

Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene vi har samlet. De nær 20 verktøyene omhandler temaer så forskjellige som spiseforstyrrelser, stemningslidelser, schizofreni, ADHD og “styrker og svakheter”. Vi har også skåringsverktøy for vurdering av behandlingen som ble gitt. Av de mest kjente verktøyene kan nevnes: 5-15, DAWBA, HONOSCA, Kiddie-SADS, SDQ og SNAP. Du finner dem under Barn og unge på Emnebibliotek for psykisk helse.

For tiden foregår det en vurdering av måleegenskapene ved psykologiske tester som er i bruk ved utredning av barn i Norge. Det er et omfattende prosjekt, og langt fra ferdig, men resultatene legges ut etter som de blir ferdige. I skrivende stund er 64 tester ferdig evaluert, mens ca. 10 er under evaluering.

Aktuelle lenker:

Skåringsverktøy for barn og unge

Helsebibliotekets side om barn og unges psykiske helse

Måleegenskaper ved psykologiske tester (Psyktestbarn)

Dette er en revidert utgave av en artikkel som ble publisert i PsykNytt 15.05.2018.

ADHD og traumer – Sammenhenger og utfordringer i klinisk praksis med barn (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

trist skolegutt som sitter alene i trapp
Barn med ADHD kan ha symptomer som ligner på traumereaksjoner. Ill.foto: Colourbox.

Sammenhengene mellom ADHD og traumereaksjoner er både komplekse og gjensidige, og offentlige retningslinjer gir få konkrete anbefalinger. Enn så lenge er det derfor den enkelte klinikers kunnskap om tilstandene som sikrer god utredning og behandling.

Av Ragnhild Holm Løwgren og Katrine Lien Evensen

Hyperkinetiske forstyrrelser utgjør den største diagnosekategorien i psykisk helsevern for barn og unge (Helsedirektoratet, 2018). Vi vet også at svært mange barn opplever potensielt traumatiserende hendelser som vold, overgrep og omsorgssvikt uten at dette nevnes i henvisninger til BUP (Ormhaug, Jensen, Hukkelberg, Holt & Egeland, 2012). Mye tyder på at vi møter langt flere av barna som har slike opplevelser, enn vi greier å fange opp (Ormhaug et al., 2012).

Forskning viser at barn med ADHD kan ha symptomer som ligner på traumereaksjoner, og at ADHD og traumelidelser ofte opptrer sammen (Daud & Rydelius, 2009; Ford & Connor, 2009). Også i Norge er det funnet klart forhøyet forekomst av belastende livshendelser hos barn med klinisk grad av ADHD-symptomer (Reigstad & Kvernmo, 2015). Som klinikere i BUP stiller vi oss spørsmålet: Greier vi i tilstrekkelig grad å fange opp og skille mellom ADHD og traumelidelser og gi riktig utredning og behandling?

I denne artikkelen søker vi å belyse forholdet mellom ADHD og traumereaksjoner hos barn og vil drøfte implikasjoner av dette for utredning og behandling i BUP. Av omfangshensyn har vi begrenset oss til kun å se på sammenhenger mellom ADHD og traumereaksjoner og har verken belyst tredjevariabler eller redegjort for andre psykiske lidelser som ofte inngår i differensialdiagnostiske vurderinger.

Les mer: ADHD og traumer (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: