Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Barn og ungdom

Bokanmeldelse: Innsiktsfullt om hjelp og tvang (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Barns rettigheter og foreldres samtykke er blant temaene for denne boken.

I denne boken drøftes ulike sider ved problematikken rundt selvbestemmelse og tvang i helse- og omsorgstjenesten. Den er et samarbeid mellom norske og danske rettsforskere, og inneholder både prinsipielle drøftinger og avklaring av mer konkrete problemstillinger.

Anmeldt av Bente Ohnstad

Forfatterne er tilknyttet Universitetet i Bergen og Aarhus Universitet. Hensynet til å verne den hjelpetrengende og hensynet til pasientautonomi kan ofte komme i konflikt med hverandre. Dette belyses og drøftes i ni artikler. Kapitlene er tematiske og kan leses hver for seg. Problematikken er særlig aktuell overfor personer med psykisk funksjonssvikt, og dette er også et gjennomgangstema. I tillegg behandles barns rettigheter, herunder foreldresamtykke ved behandling av barn med interkjønn, og verdikonflikten ved forskning på barn og myndige personer uten samtykkekompetanse.

Les mer: Innsiktsfullt om hjelp og tvang (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bjørn Henning Østenstad, Caroline Adolphsen, Eva Naur et al., red Selvbestemmelse og tvang i helse- og omsorgstjenesten 302 s. Bergen: Fagbokforlaget, 2018. Pris NOK 479 ISBN 978-82-450-1982-7

 

Mer bruk av legemidler for psykisk lidelse blant barnevernsbarn (ROP.no)

skeptisk jente som ser på medisiner
Jenter og eldre ungdommer brukte mer medisiner enn andre. Ill.foto: Colourbox.

Sammenlignet med andre barn bruker barn og unge plassert i barnevernsinstitusjon mer legemidler mot psykisk sykdom, men mindre mot somatisk sykdom, viser undersøkelse gjennomført av NKROP.

Av Frøy Lode Wiig

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har nylig publisert rapporten «Legemidler og deres håndtering i barnevernsinstitusjoner». Rapporten er utarbeidet av Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP), i samarbeid med Høgskolen i Innlandet Lillehammer, på oppdrag for Bufdir.

Formålet var å undersøke bruk og håndtering av medisiner blant barn og unge i barnevernsinstitusjoner, samt å kartlegge hvordan ulike institusjoner håndterer bruk av legemidler. Studien består av to deler: En studie med data fra Reseptregisteret og en spørreundersøkelse (se under).

Mest mot psykiske lidelser

Studien koblet sammen en oversikt fra BUFDIR over rundt 2500 barn og ungdom som var plassert på institusjon i en kortere eller lengre periode i 2016 med data fra Nasjonalt reseptbasert legemiddelregister (Reseptregisteret). Registerstudien viser at: Det var vanligst for barn og unge plassert i barneverninstitusjon å få skrevet ut legemidler til behandling av psykiske lidelser som angst, depresjon og ADHD. Barn og unge plassert i barneverninstitusjon bruker mer legemidler enn andre barn og unge mot psykisk sykdom, og da spesielt antipsykotika, SSRI antidepressiver, sentralstimulerende midler og ikke-vanedannende sovemidler. De som fikk forskrevet mest legemidler, hadde ett eller flere av følgende kjennetegn: De var blant de eldste ungdommene, var oftere jenter, var fra region sør, hadde atferdsforstyrrelse eller rusproblematikk som grunnlag for plassering i institusjon og/eller var institusjonsplassert hos en privat kommersiell aktør. Barn og unge plassert i barneverninstitusjon får forskrevet mindre legemidler enn andre barn og unge mot somatiske plager.

− Vår studie gir grunn til å tro at barn og unge på barnevernsinstitusjon får mindre oppmerksomhet omkring somatisk sykdom enn andre. Forskjellen gjelder særlig for de minste barna, sier Lars Lien, leder i NKROP, i en kommentar til studien. Han har ledet arbeidet med undersøkelsen.

Les mer: Mer bruk av legemidler for psykisk lidelse blant barnevernsbarn (ROP.no)

Her finner du pasientbrosjyrer om kjønn, seksualitet og psykisk helse

To par føtter i seng
Du kan trygt bruke pasient-brosjyrene fra Helsebiblioteket. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har samlet pasientinformasjon som tematiserer kvinner og menns psykiske og seksuelle helse. Brosjyrene handler om temaer som fødselsdepresjon, seksuelle problemer og overgrep.

Her finner du blant annet brosjyrer om:

Noen av brosjyrene er oversatt og tilpasset pasientbrosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice. Anbefalinger og innhold i denne nettbaserte tjenesten bygger på systematisk innhentet kunnskap fra forskning. Alle oversettelsene ble kvalitetssjekket av fagspesialister.

Ofte vil det være behov for brosjyrer om en sykdom på andre språk enn norsk. En god kilde for dette kan være amerikanske MedlinePlus som utgis av National Library of Medicine.

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Relevante søkeord: seksualitet, kjønn, pasientinformasjon, gutter, jenter

Behandling i pakkeforløp også for psykose, spiseforstyrrelse og tvangslidelse, OCD (Helsedirektoratet)

venterom med voksne og barn
Å unngå unødvendig ventetid er ett av målene med pakkeforløp.  Ill.foto: Colorbox

Tre pakkeforløp for psykisk helse og rus er allerede tatt i bruk i tjenesten. Fra 15. februar gjelder tre nye pakkeforløp.

De nye forløpene er:

  • Spiseforstyrrelser hos barn og unge
  • Mistanke om psykoseutvikling og psykoselidelser for barn, unge og voksne
  • Utredning og behandling av tvangslidelse (OCD)

Rask oppstart av helsehjelp er spesielt viktig når det gjelder barn og unge med alvorlig spiseforstyrrelser og for pasienter med mistanke om psykoseutvikling eller psykoselidelse. Pakkeforløpene skal gi raskere oppstart av helsehjelp enn det prioriteringsveilederne for spesialisthelsetjenesten legger til grunn.

Målene med Pakkeforløp for psykisk helse og rus er:

  • Økt brukermedvirkning og brukertilfredshet
  • Sammenhengende og koordinerte pasientforløp
  • Unngå faglig ubegrunnet ventetid for utredning, behandling og oppfølging
  • Likeverdig tilbud til pasienter og pårørende uavhengig av hvor i landet de bor
  • Bedre ivaretakelse av somatisk helse og gode levevaner

Psykisk helse, rusmiddelproblemer og somatisk helse henger sammen og bør behandles under ett. Somatisk helse og tilrettelegging for gode levevaner er derfor inkludert i forløpene. Behandlingsplan Alle pasienter skal ha en behandlingsplan som utvikles sammen med pasienten og/eller foreldre, eventuelt pårørende. Dette vil gi en mer målrettet behandling som er tilpasset behovene til den enkelte pasient. Innhold i henvisning En god henvisning, i tråd med anbefalingene i pakkeforløpet, gir bedre grunnlag for vurdering av henvisningen og kan gi flere rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Dersom pasienten får avslag på henvisning, skal spesialisthelsetjenesten i tilbakemeldingen gi sin vurdering av pasientens behov for videre tiltak. I det enkelte pakkeforløpet og i NEL finnes en oversikt over hva som bør være med i en henvisning, hvilken kartlegging som bør gjennomføres og forventninger til dialog med pasient og pårørende. Henvisning foregår på vanlig måte. Det er nå gjort noen oppdateringer på de generelle pakkeforløpene. Du finner ferdigstilte pakkeforløp for psykisk helse og rus på Helsedirektoratets nettsider.

Les mer: Behandling i pakkeforløp også for psykose, spiseforstyrrelse og tvangslidelse (OCD)

Her finner du pasientbrosjyrer om psykisk helse hos barn og unge

barn og foreldre leser på PC
På Helsebiblioteket finner du pasientbrosjyrer, også om barn og psykisk helse. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har oversatt og tilpasset pasientbrosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice om barns psykiske helse.

Anbefalinger og innhold i det britiske oppslagsverket BMJ Best Practice bygger på systematisk innhentet kunnskap fra forskning. Oppslagsverket inneholder også brosjyrer til pasienter, og Helsebiblioteketet har oversatt disse til norsk og også gjort enkle tilpasninger. Alle oversettelsene er kvalitetssjekket av fagspesialister.

Hos Helsebiblioteket finner du blant annet brosjyrer om:

Ofte vil det være behov for brosjyrer om en sykdom på andre språk enn norsk. En god kilde for dette kan være amerikanske MedlinePlus som utgis av National Library of Medicine.

Barneombudet har en spørsmål- og svartjeneste som heter Klar melding. Barn og ungdom under 18 år kan sende inn hva de har på hjertet og få svar fra fagfolk. Nettstedet Ung.no er beregnet på unge. Der finner du også nummeret til en alarmtelefon for barn og ungdom.

Aktuelle lenker:

Pasientinformasjon om barn og unges psykiske helse hos Helsebiblioteket

Barneombudets Klar melding-tjeneste

Alarmtelefonen for barn og ungdom

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som tidligere har vært publisert i PsykNytt 3.6.2013. Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Relevante søkeord: barn, ungdom, unge, pasientinformasjon, psykisk helse

Mors angst kan gi psykiske problemer hos barna (FHI)

mor som bærer på barn
Angst er vanlig under og etter svangerskapet. Ill.foto: Colourbox.

Mors angst når barnet er i førskolealder er mer skadelig for barnet enn mors angst under svangerskapet, viser en fersk studie fra Folkehelseinstituttet basert på data fra Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa).

Angstlidelser og symptomer på angst er vanlige under og etter svangerskapet. For om lag 5 prosent av kvinner i MoBa er disse plagene så store at de går ut over fungeringen i hverdagen. I denne studien så forskerne på mengden symptomer hos deltakerne, også de som hadde lite eller ingen symptomer.

Resultatene fra studien viser at det å leve med en mor som var engstelig da barnet var i førskolealder, har sammenheng med redusert psykisk helse hos barnet i form av noe økt risiko for emosjonelle problemer. Symptomer på emosjonelle problemer kan være angst, tristhet, bekymring, gråt og magesmerter.

Felles gener er viktig

Det viktigste aspektet ved studien var at forskerne ønsket å forstå hvorfor det er en slik sammenheng. Ved å sammenligne søsken av samme mor, men med forskjellige nivåer av angst gjennom det såkalte søskendesignet, kunne de finne ut om mors angst var knyttet til barnets psykiske problemer på grunn av faktorer som er felles for mor og barn (som felles gener) – eller på grunn av at barnet levde med en engstelig mor.

Forskerne oppdaget at når faktorer som delte gener og familiemiljø ble tatt i betraktning, var mors angst under graviditet og seks måneder etter fødselen ikke lenger knyttet til psykiske problemer hos barna. Dette er i tråd med tidligere studier om sammenhengen mellom mors angst i tiden rundt fødsel og barns adferd.

Sammenhengen mellom mors angst og barnets emosjonelle problemer i førskolealderen (5 år) var derimot likevel tilstede, selv etter at forskerne kontrollerte for disse delte faktorene.

Les mer: Mors angst kan gi psykiske problemer hos barna (FHI)

Barnas alder ved skilsmisse har betydning for bruk av antidepressiva i voksen alder (FHI)

Par som krangler med barn til stede
De yngste barna ser ut til å være mer utsatt ved skilsmisse. Ill.foto: Colourbox.

Er barna mellom 15 og 19 år når foreldrene skiller seg, er det mindre sannsynlig at de bruker antidepressiva som voksne, sammenlignet med barn som var under 4 år da foreldrene skilte seg.

Skilsmisser er vanlige i Norge. Hvis dagens årlige skilsmissefrekvenser opprettholdes, er det 40 prosent sannsynlighet for at et ekteskap blir oppløst. Samboerforhold er enda mindre stabile. Derfor er det mange barn som opplever at foreldrene går fra hverandre.

– Det er gjort svært mange analyser av hvordan brudd mellom foreldrene påvirker barna, men det er likevel svært mye vi ikke vet. I denne studien har vi undersøkt om barnas alder ved skilsmissen påvirker deres senere bruk av antidepressiva, sier førsteforfatter Øystein Kravdal. Han er forskningsleder ved Senter for fruktbarhet og helse ved Folkehelseinstituttet og professor i demografi på Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo.

Sammenligner søsken

Forskjellen på søsken, foreldrenes ressurser, holdninger og mange andre faktorer kan påvirke både barnas helse på lang sikt og sannsynligheten for at ekteskapet blir dårlig og til slutt oppløses.  Det er et stort problem i skilsmisseforskningen at det er vanskelig å få gode opplysninger om og ta hensyn til slike bakenforliggende forhold. I denne analysen sammenliknes søsken. På den måten får man i alle fall tatt hensyn til bakenforliggende forhold som er felles for søsken.

Studien viser at barn som opplever skilsmisse når de er 0-4 år, har 12 prosent høyere sannsynlighet for å bruke antidepressiva i voksen alder (20-44 år) enn barn som opplever skilsmisse når de er 15-19 år. Når 0-4-åringene sammenliknes med de som var over 20 år da foreldrene skilte seg, øker den forskjellen til 19 prosent.

Les mer: Barnas alder ved foreldrenes skilsmisse har betydning for bruk av antidepressiva i voksen alder (FHI)

Spennende video om hjernens plastisitet (TED.com)

Michael Merzenich hos TED
Kunnskap om hvordan hjernen utvikler seg kan brukes til å hjelpe barn med lærevansker og eldre. Foto: TED.com

Michael M. Merzenich, professor emeritus fra University of California, San Francisco, beskriver i denne videoen (fra 2004) hvordan vi som personer er resultat av fysisk endring i hjernen.

Han beskriver hvordan barnets hjerne utvikler seg fra det første årets passive mottak av lydimpulser til den mer aktive språkutviklingen seinere. Kunnskapen om hvordan hjernen utvikler seg gjennom livet og hvordan vi kan påvirke det, kan brukes til trening av barn med læringsproblemer.

Merzenich viser til dyreforsøk der dyr har blitt utsatt for meningsløs støy og hvordan disse har utviklet seg forskjellig fra dyr som har fått vanlige og meningsfylte lydimpulser.

Han beskriver også hvordan barn som var født med ganespalte tidligere ofte ikke utviklet seg normalt, simpelthen fordi hørselen deres ble hindret av at lydsignaler ble dempet. Kanalene som drenerer væske fra mellomøret, var som regel fulle. Da man begynte å operere disse barna tidlig, forsvant også problemet med forsinket språklig og intellektuell utvikling.

Merzenich forteller i videoen hvordan vi med spesialisert lyttetrening kan hjelpe mange barn med læringsvansker og eldre som begynner å miste ferdigheter.

Se videoen Growing evidence of brain plasticity (TED.com)

Relevante søkeord: hjernen, hjerne, plastisitet, utvikling, hørsel, lyttetrening, lærevansker, aldring

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: