Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Barn og ungdom

Seksuelle overgrep i barndommen og arbeids­uførhet i voksen alder (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

fortvilet jente med tegning
Overgrep gir økt forekomst av en rekke psykiske lidelser. Ill.foto: Mostphotos.

Forekomststudier viser at en betydelig andel av befolkningen rapporterer å ha opplevd seksuelle overgrep i barndommen. Denne studien viser en statistisk sammenheng mellom slike rapporterte overgrep og senere arbeidsuførhet.

Av Iris M. Steine, Bjørn Bjorvatn, Dagfinn Winje, Janne Grønli, Inger Hilde Nordhus, Anne Marita Milde og Ståle Pallesen

Norske forekomststudier viser at en betydelig andel av befolkningen har blitt utsatt for seksuelle overgrep i barne- og ungdomsårene. For eksempel viste en studie fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) i et landsrepresentativt utvalg av 2437 kvinner og 2091 menn i alderen 18–75 år at 21,2 % av kvinnene og 7,8 % av mennene rapporterte å ha blitt utsatt for minst én form for seksuell krenkelse eller overgrep før fylte 18 år. Omtrent én av ti kvinner (10,2 %) og én av tretti menn (3,5 %) hadde blitt utsatt for seksuell kontakt før fylte 13 år (Thoresen & Hjemdal, 2014). Tilsvarende fant en studie utført av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) i et utvalg av 4502 avgangselever i videregående skole (59 % jenter og 41 % gutter) at 29 % av jentene og 7 % av guttene hadde opplevd minst én form for seksuell krenkelse i løpet av oppveksten (Mossige & Stefansen, 2016). Tilsvarende høye forekomsttall har blitt funnet i andre befolkningsutvalg både nasjonalt (Steine et al., 2012) og internasjonalt (Barth, Bermetz, Heim, Trelle, & Tonia, 2013; Stoltenborgh, van Ijzendoorn, Euser, & Bakermans-Kranenburg, 2011).

Omfattende empiri viser at personer som ble utsatt for seksuelle overgrep i barndommen, har en livslang økt risiko for et bredt spekter av psykiske og somatiske helseproblemer. Dette inkluderer selvmord og selvmordsforsøk, posttraumatisk stress, angstlidelser, depresjon, søvnproblemer, spiseforstyrrelser, rusmisbruk, seksuelle problemer, lav selvfølelse, mellommenneskelige problemer, emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (Dworkin, 2018; Dworkin, Menon, Bystrynski, & Allen, 2017; Hailes, Yu, Danese, & Fazel, 2019), psykose (Varese et al., 2012), økt stress-sensitivitet (Kendler, Kuhn, & Prescott, 2004), funksjonelle mage-tarm-problemer, kroniske bekkensmerter, uspesifikke kroniske smertetilstander, psykogene ikke-epileptiske anfall, fedme og generell høy komorbiditet av ulike lidelser (Gilbert et al., 2009; Irish, Kobayashi, & Delahanty, 2010; Maniglio, 2009; Paras et al., 2009). Videre viser resultater fra flere omfattende longitudinelle studier at seksuelle overgrep i barndommen forblir signifikant knyttet til helseproblemer langt inn i voksen alder. Eksempler på slike studier inkluderer en over 45 år lang studie fra en britisk fødselskohort med mer enn 18 500 personer (Clark, Caldwell, Power, & Stansfeld, 2010), en over 30 år lang studie av en fødselskohort av 1265 barn fra Christchurch, New Zealand (Fergusson, McLeod, & Horwood, 2013), en over 30 år lang studie av en fødselskohort av cirka 1000 barn fra Dunedin, New Zealand (van Roode, Dickson, Herbison, & Paul, 2009), en studie av mer enn 1400 tvillingpar i USA (Kendler et al., 2004) og en 23 år lang multi-generasjonsstudie av incestutsatte kvinner og en kontrollgruppe (Trickett, Noll, & Putnam, 2011).

Les hele artikkelen her: Seksuelle overgrep i barndommen og arbeids­uførhet i voksen alder (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Bokanmeldelse: Meldeplikt til barnevernet (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

bokforside
Misforståelser og mistolkninger rundt meldeplikt er et av temaene i boken.

Meldeplikt til barnevernet gir et opplysende og forstemmende innblikk i hva som kan ligge til grunn for en bekymringsmelding til barneverntjenesten.

Anmeldt av Nina Handelsby.

Meldeplikt til barnevernet henvender seg til både fagpersoner og offentlig ansatte med lovpålagt taushetsplikt og meldeplikt, og til foreldre og andre som vil vite mer om regelverket på barnevernfeltet. Boka er skrevet av Bente Ohnstad og Ylve Gudheim, og gitt ut på Ohnstads eget forlag. Ohnstad er førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Høgskolen Innlandet, og står bak flere fagbøker og artikler i forvaltningsrett og helserett. Hun har også vært involvert i grunnlagsarbeidet til helsepersonelloven, som ble vedtatt i 1999. Gudheim er en erfaren frilans- og featurejournalist.

Boka gir et opplysende og forstemmende innblikk i hva som kan ligge til grunn for en bekymringsmelding til barneverntjenesten fra det offentlige. Forfatterne redegjør for rettslige prinsipper og lovintensjoner for blant annet meldeplikten og tar for seg hva misforståelser og mistolkninger rundt meldeplikt i praksis kan føre med seg.

Som psykolog representerer jeg det offentlige og ivaretar dermed de demokratiske rettighetene og menneskerettighetene til mine pasienter og deres familier. Jeg veileder også ansatte på skoler, helsepersonell og andre med taushets- og meldeplikt til barnevernet. Det er derfor helt nødvendig at jeg, og du, kjære kollega, er godt nok innforstått med lovgrunnlaget og vilkårene for når meldeplikten til barnevernet utløses. Vi må også ha kjennskap til hva som faktisk er barnevernets ansvars- og kompetanseområde.

Psykologer bør fra tid til annen tenke gjennom hvordan vi forstår og forvalter denne meldeplikten til barnevernet: Når er bekymringen for et barn stor nok til at jeg må melde? Når skal jeg oppheve taushetsplikten min? Hva er god involvering av barnevernet uten å sende bekymringsmelding?

Bente Ohnstad og Ylve Gudheim, Meldeplikt tilbarnevernet. Er det nok å være bekymret? Ordskifte forlag, 2019, 175 sider

Les hele anmeldelsen her: En juridisk tankevekker (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Livstilfredshet blant ungdom før og under covid-19-pandemien (Tidsskrift for Den norske legeforening)

gruppe ungdommer under blomstrende trær
Spesielt ressurssterk ungdom var mindre tilfreds. Ill.foto: Mostphotos.

BAKGRUNN Covid-19-pandemien våren 2020 innebar skolestengning og strenge sosiale restriksjoner. Studien belyser om dette påvirket ungdoms livstilfredshet og subjektive livskvalitet.

Av Tilmann von Soest, Anders Bakken, Willy Pedersen, Mira A. Sletten29

Materiale og metode

En elektronisk spørreskjemaundersøkelse blant ungdomsskoleelever i Oslo (N = 8 116, 46 % svar) ble gjennomført i en periode med stengte skoler og strenge tiltak mot smittespredning. Resultatene ble sammenlignet med tilsvarende undersøkelser gjennomført i Oslo i 2018 (N = 13 790, 83 % svar) og i flere fylker i 2020 før covid-19-restriksjonene (N = 19 799, 49 % svar). Livstilfredshet, subjektiv livskvalitet og bakgrunnsfaktorer ble målt på identisk måte. Vi brukte logistisk regresjonsanalyse og korrigerte for sosiodemografiske forskjeller.

Resultater

Blant gutter gikk andelen med høy livstilfredshet (skår 6 eller høyere på en fra skala 0 til 10) tydelig ned, fra 88 % i 2018 og 92 % i 2020 før covid-19-restriksjonene til 71 % under restriksjonene (p < 0,001). Tilsvarende tall for jenter var 78 %, 81 % og 62 % (p < 0,001). Sosial ulikhet i livstilfredshet var mindre under restriksjonene enn ellers. Bekymringer for sykdom og smitte var knyttet til lavere livstilfredshet.

Fortolkning

Reduksjonen i livstilfredshet og subjektiv livskvalitet kan sannsynligvis forklares av en sterk begrensning på aktiviteter som gir trivsel, og av bekymring for smitte. Resultatene tyder også på at ressurssterk ungdom opplevde en spesielt sterk reduksjon i livstilfredshet.

Les mer: Livstilfredshet blant ungdom før og under covid-19-pandemien (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Nettbasert tjeneste skal forebygge seksuelle overgrep mot barn (Helsedirektoratet)

To personer på kanten av et stup
«Det finnes hjelp» er ment for voksne som er i fare for å begå overgrep.

Helsedirektoratet har sammen med nasjonale og internasjonale fagmiljøer utviklet en nettbasert lavterskeltjeneste og behandling i poliklinikk for voksne som står i fare for å begå seksuelle overgrep mot barn. Tilbudet har fått navnet Det finnes hjelp.

Det finnes hjelp er et tilbud til voksne som har seksuell interesse for barn og som ønsker hjelp til å unngå å handle på denne interessen.

– Målet med tjenesten er å forebygge seksuelle overgrep mot barn. I denne tjenesten senkes terskelen for å søke hjelp og motta behandling for de som har seksuell interesse for barn eller som står i fare for å begå seksuelle overgrep, sier helsedirektør Bjørn Guldvog og legger til: – Vi må gjøre det vi kan for å hindre at overgrep skjer. Hjelpetilbud til mennesker med seksuell interesse for barn er et viktig tiltak for å hindre overgrep.

Det finnes hjelp er utviklet av Helsedirektoraet i samarbeid med nasjonale og internasjonale fagmiljøer og består av en nettbasert lavterskeltjeneste på Detfinneshjelp.no og et behandlingstilbud i poliklinikk.

Les mer: Skal forebygge seksuelle overgrep mot barn (Helsedirektoratet)

Pakkeforløp for kartlegging og utredning av psykisk helse og rus hos barn og unge i barnevernet (Helsedirektoratet)

Tenåringer som drikker alkohol
Pakkeforløpet retter seg mot dem under 18 år og unge som mottar ettervern fra barnevernet fram til de er 23. Ill.foto: Colourbox.

Målet med pakkeforløpet er at barn og unge i barnevernet blir kartlagt og utredet for eventuelle psykiske vansker og rusmiddelproblemer i helsetjenesten, slik at de kan få nødvendig helsehjelp ved behov.

Pakkeforløpet retter seg mot alle barn og unge under 18 år som mottar hjelp fra barnevernet, og unge som mottar ettervern fra barnevernet inntil fylte 23 år.

Pakkeforløpet inneholder blant annet:

  • beskrivelse av ansvar, oppgaver og samarbeid mellom den kommunale barnevernstjenesten, kommunal helse- og omsorgstjeneste og spesialisthelsetjenesten for barn og unge.
  • råd til hvordan samarbeidet innrettes, slik at tjenestene sammen sikrer tidlig kartlegging og utredning av barn i barnevernet.
  • beskrivelse og aktiviteter som sikrer medvirkning og informasjon til barn og deres familier.

Pakkeforløpet er utarbeidet av Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og  Helsedirektoratet. En arbeidsgruppe med representanter fra brukerorganisasjoner, fagmiljøer og relevante tjenester innen barnevern, psykisk helse og rus har bidratt i utarbeidelsen av pakkeforløpet.

Les mer: Pakkeforløp for kartlegging og utredning av psykisk helse og rus hos barn og unge i barnevernet (Helsedirektoratet)

Foreldres opplevelse av å ha en voksen datter med spiseforstyrrelse (Sykepleien)

engstelig tenåringsjente
Formålet med denne studien var å beskrive foreldres erfaringer med å ha en voksen datter med alvorlig spiseforstyrrelse. Ill.foto: Colourbox.

Bakgrunn: Å ha et familiemedlem med alvorlig spiseforstyrrelse kan ha stor innvirkning på familielivet.  Tidligere forskning viser at foreldrene opplever angst og bekymring samt økt omsorgsbyrde og belastning. Sammenliknet med pårørende til mennesker med andre alvorlige psykiske lidelser har denne gruppen en større omsorgsbyrde. De gir uttrykk for å ha et større behov for informasjon og støtte fra hjelpeapparatet. Det viser seg å være sammenheng mellom varigheten av sykdommen og erfaringene til de pårørende.

Hensikt: Formålet med denne studien var å beskrive foreldres erfaringer med å ha en voksen datter med alvorlig spiseforstyrrelse. Kunnskap om foreldrenes erfaringer kan bedre hjelpetilbudet til familien. Metode: Vi brukte kvalitative dybdeintervjuer med åpne spørsmål for å få frem foreldrenes erfaringer, etterfulgt av Graneheim og Lundmans innholdsanalyse. Deltakerne var fem mødre og seks fedre til en voksen datter (21–23 år) med anoreksi eller bulimi.

Resultater: Tre kategorier ble identifisert: «På tå hev», «Spiseforstyrrelsen tar over hjemmet» og «Ensomhet»

Konklusjon: Funnene viser at disse døtrenes alvorlige spiseforstyrrelse førte til en livssituasjon for foreldrene som besto av stress, angst, skam, maktesløshet, svekket helse og ensomhet. Helsevesenet viste til taushetsplikten og mente at pasienten først og fremst var deres ansvar. Basert på disse funnene kom det frem at foreldrene alltid var «på tå hev». Videre førte situasjonen også til mindre kontakt med familie og venner. Foreldrene følte seg overlatt til seg selv med et ansvar som var overveldende. Det er viktig for helsepersonell å kjenne til foreldres erfaringer for å kunne samtale med dem om pårørenderollen og spiseforstyrrelsen. Slik kunnskap kan også brukes til å utvikle tjenester som imøtekommer pårørende til voksne på en bedre måte.

Les mer: Foreldres opplevelse av å ha en voksen datter med spiseforstyrrelse

Debatt: BUP blir bedre av pakkeforløp (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Venting i kø
Pakkeforløp stiller krav til hvor lang ventetiden maksimalt kan være. Ill.foto: Colourbox.

Pakkefoløpet sikrer at vi sammen med pasienten raskt får blikk for hva som er god behandling. 

Av Rannveig Woll Lothe, Gunhild Svartdal, Anne May Bøe Heggedal, Elisabeth Øverland, Kirsti Jackson, Bettina Tungevåg og Erling Rognli

Mange har ment sitt om pakkeforløp i psykisk helsevern for barn og unge. Våre erfaringer med pakkeforløp – ett år etter at det ble innført – gir noen forsøksvise svar på syv av de spørsmålene vi har oppfattet så langt i debatten.

Fører pakkeforløpet til at vi utreder mer og behandler mindre? Basisutredningen innebærer lite nytt på vår BUP: Vi møter familien, gjør anamneseopptak og kartlegger symptomer. Men først og fremst blir vi kjent med barnet og dets kontekst gjennom dette arbeidet. Utredning behøver heller ikke å ta så mange uker, og til sammen er det stort sett snakk om fire-fem timer. Behandler og pasient kan organisere dette arbeidet slik de selv mener er best, og tilpasse utredningen til alvorlighetsgrad og pasientens jobb og skole. Slik blir vi kjent med familiens utfordringer og ressurser, og kan tilpasse behandlingen til hva familien trenger.

Pakkeforløpenes tidsfrister sikrer at utredning faktisk gjøres, og det tidlig i forløpet. Det bidrar til at vi vet hvilken tilstand vi skal behandle, og hvordan akkurat dette barnet og denne familien best kan hjelpes. Ved alvorlige tilstander starter vi selvsagt behandling umiddelbart, parallelt med eller før utredning. Og gir basisutredningen indikasjoner på det, går vi videre med utvidet utredning.

Ved at vi raskt får avklart pasientens helhetlige tilstand, kan vi tilby riktig og tilpasset behandling. Alternativet kan være å treffe pasienten over lang tid, kanskje utvikle en god relasjon (noe som i seg selv er viktig og potensielt helbredende), men uten at man har kartlagt mulige årsaker til de rapporterte symptomene. Man kan dermed unnlate å gi den behandlingen som er dokumentert viktig og riktig for den aktuelle tilstanden.

Les mer: BUP blir bedre av pakkefoløp (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Her finner du tester for utviklingsforstyrrelser

barn som står i et vindu og ser ut
På Helsebiblioteket finner du blant annet tester for autismespektrumlidelser. Ill.foto: Mostphotos.

Helsebiblioteket har lenket til norskspråklige tester  for utviklingsforstyrrelser. Her er de: Skåringsverktøy for utviklingsforstyrrelser hos Helsebiblioteket

Innenfor dette fagområdet finner du blant annet tilstander som Downs syndrom og autismespekterforstyrrelser.

Helsebibliotekets samling av skåringsverktøy er blant de mest besøkte sidene på hele Helsebiblioteket.

I samlingen av verktøy finner du mye brukte tester, som:

RBUP har et prosjekt for å vurdere tester for barn, psyktestbarn.no. Der blir de psykometriske egenskapene til testene beskrevet.

Tester bør ikke brukes alene for å vurdere pasienter. Det er utarbeidet retningslinjer for bruk av tester. Er det tester du savner, ta gjerne kontakt med Helsebiblioteket.

Aktuelle lenker:

Skåringsverktøy for utviklingsforstyrrelser hos Helsebiblioteket

Psyktest barn

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som tidligere har vært publisert i PsykNytt 20.12.2015.

Relevante søkeord: utviklingsforstyrrelser, psykisk utviklingshemming, autisme, autismespekter, Asperger, Downs syndrom, skåringsverktøy, tester

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: