Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Barn og ungdom

Bokanmeldelse: Oppdatert kunnskap om barn og ungdom i utsatte livssituasjoner (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bokforside
Boken dekker mange ulike områder.

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har vært sentral i forskningen og undervisningen om konsekvenser av opplevd vold og traumer. Forskerne har nå ønsket å gi en oppdatert kunnskap om barn og ungdom som har vært utsatt for ulike traumer, inklusive vold.

Anmeldt av Pål Zeiner  

Forskningen på dette feltet har skutt fart de siste årene, så boken dekker et behov for kunnskapsoppdatering for profesjonelle som kommer i kontakt med barn og ungdom i en utsatt livssituasjon. Boken er bredt anlagt og dekker mange ulike områder. Den er delt inn i fire deler.

I første del, Når katastrofen rammer, tar forfatterne for seg helseplager som følge av traumatiske hendelser, betydningen av foreldres reaksjoner, tidlig intervensjon, forebygging og utviklingsmessige perspektiver etter gjennomgått traume.

Del 2, Å vokse opp med vold, har kapitler om å identifisere barn i utsatte livssituasjoner og prognostiske faktorer etter opplevd traume og ulike belastende livssituasjoner (vansker i samværsordning, ungdom med misbruk, minoritetsbakgrunn o.a.).

I del 3, Å hjelpe det utsatte barnet, omtales ulike aspekter i arbeidet med å hjelpe barn og ungdom i utsatte livssituasjoner, både gjennom generelle perspektiver og i omtale av spesifikke temaer om arbeid i skole, i barnevernet og med enslige unge flyktninger.

I den siste delen, Metoder og perspektiver, tar forfatterne opp begrepsbruk, utviklingspsykologiske momenter og forskningsetiske utfordringer.

Les mer: Oppdatert kunnskap om barn og ungdom i utsatte livssituasjoner (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Carolina Øverlien, Mona-Iren Hauge, Jon-Håkon Schultzred. Barn, vold og traumer Møter med unge i utsatte livssituasjoner.308 s, ill. Oslo: Universitetsforlaget, 2016. Pris NOK 499 ISBN 978-82-15-02641-1

Her finner du retningslinjer for arbeid med asylsøkere, flyktninger og innvandrere

Ill.foto: adl21, iStockphoto
Helsebiblioteket har samlet retningslinjer for arbeid med flyktninger og innvandrere. Ill.foto: adl21, iStockphoto

Her er norske retningslinjer om arbeid for asylsøkere, flyktninger og innvandrere.

Helsebibliotekets samling av retningslinjer inneholder flest norskspråklige retningslinjer, men for psykisk helse-feltet har vi inkludert enkelte retningslinjer på skandinaviske språk eller engelsk. Samlesiden for arbeid med flyktninger og immigranter finner du under emnebibliotek for psykisk helse. Det er laget egne retningslinjer for barn og for voksne.

Blant retningslinjene finner du:

Aktuelle lenker:

Retningslinjer for flyktninger og innvandrere hos Helsebiblioteket

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Aktuelle søkeord: asylsøkere, immigranter, flyktninger, asylanter, innvandrere, retningslinjer

Delt bosted – hva sier forskningen? (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Det er fortsatt uenighet om delt bosted for skilsmissebarn. Ill.foto: Deklofenak, istockphoto

Forskningen gir verken grunnlag for å hevde at delt bosted er skadelig for små barn, at delt bosted er best for barn, eller at ordningen virker konfliktreduserende. Da bør de faglige begrunnelsene og de politiske beslutningene preges av mindre skråsikkerhet.

Av Agnes Andenæs, Peder Kjøs og Odd Arne Tjersland

Bør delt bosted være den foretrukne ordningen for barna når foreldrene deres flytter fra hverandre? Mens dagens barnelov gir foreldre full avtalefrihet og pålegger dem å finne fram til den ordningen som er best for akkurat deres barn, sendte Barne- og likestillingsdepartementet i 2015 ut forslag til endringer i barneloven, med to alternative forslag om delt bosted: at delt bosted enten skulle framheves eller være hovedregel.

I høringsrunden møtte forslaget om delt bosted som lovens hovedregel sterk motstand, og forslaget som ble sendt til Stortinget i september 2016 (Prop. 161 L (2015–2016)), går ut på at delt bosted skal framheves ved å bli nevnt aller først i oversikten over mulige samværsordninger. Liknende forslag har vært tatt opp flere ganger de siste 20 årene, og vekker hver gang stor debatt. Innleggene i debatten om delt bosted viser i stor grad til psykologisk forskning. For eksempel blir det hevdet at forskningen viser at det går bedre med barn som lever med denne ordningen, og at den motvirker konflikter mellom foreldre. Bakgrunnen for dette fagessayet er at vi stiller oss undrende til hvordan argumentet «forskning viser» blir brukt.

Vi vil drøfte påstanden om at psykologisk empiri og teori tilsier at delt bosted bør lovfestes som foretrukken løsning etter brudd, og tar for oss noen bidrag som har fått særlig stor plass i den norske debatten. Deretter vil vi problematisere grunnlaget for og nytteverdien av at fagfolk har introdusert veiledende aldersnormer for delt bosted (se FOSAP, 2014). Diskusjonen illustrerer et generelt poeng: hvor viktig det er å legge omtanke i hvordan forskning og teori formidles. Forskere og fagfolk må være nøye med å vise hvordan kunnskapen de viser til, har framkommet, hva forskningen faktisk sier noe om, og hvor kunnskapen er gyldig.

Les mer: Delt bosted – hva sier forskningen? (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Her er retningslinjene for utredning og behandling ved ADHD

Skoleelev som snur seg.
ADHD er blitt stadig vanligere. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har samlet retningslinjer laget for helsepersonell som hjelper folk med ADHD. Lenkene ligger nederst i denne artiklen.

Ifølge oppslagsverket BMJ Best Practice er vanlige problemer for folk med ADHD manglende oppmerksomhet, i tillegg til hyperaktivitet og impulsivitet. ADHD regnes som en kronisk tilstand og debuterer i tidlig barndom, men fortsetter ofte inn i voksen alder.

Ifølge diagnosekriteriene må barnet ha problemer på to eller flere områder, oftest både på skolen og i hjemmet. ADHD kan hindre akademisk, mellommenneskelig og yrkesmessig utvikling, og kan føre til at den som er rammet tar større risiko og er mer utsatt for ulykker.

Retningslinjer er anbefalinger for å hjelpe helsepersonell og pasienter til å ta gode beslutninger i bestemte kliniske situasjoner. Den nasjonale retningslinjen for utredning, behandling og oppfølging av ADHD ble revidert i januar 2017.

Andre retningslinjer: 

Aktuelle søkeord: retningslinjer, retningslinje, veileder, veiledere, ADHD, Attention deficit hyperactivity disorder, oppmerksomhetsforstyrrelse, hyperaktivitet

Verdens beste tidsskrifter om skole og psykologi – gratis tilgjengelige for deg

Bilde: Skolegutt kaster papirfly mot læreren.
Ikke alle barn finner seg like godt til rette på skolen. Ill.foto: JBryson, iStockphoto

Helsebiblioteket har en rekke tidsskrifter som kan være aktuelle for deg som arbeider med barn og skoleungdom. Flere av de er blant de internasjonalt mest anerkjente publikasjonene.

Skolen har nettopp startet igjen, og ulike problemer og utfordringer hos barna kommer til syne. Helsebiblioteket har tidsskrifter som kan hjelpe deg til å forstå og handle.

Noen barn har begynt på ny skole, andre har vanskelig for å finne seg til rette i klassen eller i læringssituasjonen. Mange har kanskje ikke fått den skoleplassen de ønsket seg.

Hos den amerikanske psykologforeningen APA abonnerer vi på tidsskriftene:

Fra andre leverandører abonnerer vi på:

Du må være logget inn på Helsebiblioteket for å lese disse tidsskriftene.

I tillegg kommer BMC Psychology som er fritt tilgjengelig for alle.

Aktuelle lenker:

Helsebibliotekets tidsskrifter om psykisk helse

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Hvorfor tar det så lang tid å fortelle om seksuelle overgrep? (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Latenstiden er spesielt lang hvis overgriperen hadde en nær relasjon til barnet. Ill.foto: Blue_Cutler, iStockphoto

I gjennomsnitt går det mer enn 17 år fra et barn opplever et seksuelt overgrep til vedkommende forteller noen om dette. Den lange latenstiden skyldes ofte frykt, skyldfølelse, distansering og manglende begrepsapparat.

Av Iris M. Steine, Dagfinn Winje, Inger Hilde Nordhus, Anne Marita Milde, Bjørn Bjorvatn, Janne Grønli og Ståle Pallesen

Innledning

I vår tidligere studie basert på en spørreundersøkelse blant 508 personer som hadde opplevd seksuelle overgrep som barn, kom det frem at det i snitt hadde gått 17,2 år fra første gang de ble utsatt for overgrep til første gang de fortalte noen om overgrepene (Steine et al., 2016).

Årsaker til lang «latenstid» har tidligere blitt undersøkt i kvantitative studier, der man har funnet lengre latenstid når overgrepene involverte vold, trusler, samleie, og der overgriperen var en person man stod i en nær relasjon til (Goodman-Brown, Edelstein, Goodman, Jones, & Gordon, 2003; Hanson et al., 2003; Priebe & Svedin, 2008; Ruggiero et al., 2004; Smith et al., 2000). Kvalitative studier har identifisert faktorer som frykt for at det å fortelle ville ha negative konsekvenser for foreldre eller overgriperen, frykt for ikke å bli tatt på alvor eller trodd, at det var vanskelig å snakke om, og at det aldri kom en riktig anledning til å fortelle (Jensen, Gulbrandsen, Mossige, Reichelt, & Tjersland, 2005). Skyldfølelse har også blitt identifisert som en viktig faktor (Goodman-Brown et al., 2003).

Basert på den lange latenstiden som fremkom i runde 1 av undersøkelsen vår (Steine et al., 2016), gjorde vi en eksplorerende oppfølgingsstudie av respondentenes egenrapporterte årsaker til den lange latenstiden. Denne undersøkelsen er den første i Norge som belyser hva et relativt stort utvalg av overgrepsutsatte selv mener er årsaken til at de ikke betrodde seg til noen om overgrepene før etter så mange år. I runde 2 av LISA-undersøkelsen stilte vi følgende åpne spørsmål: «Dersom du brukte lang tid før du fortalte noen om overgrepene, hva var årsakene til dette?»

Les mer: Hvorfor tar det så lang tid å fortelle om seksuelle overgrep? (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Engstelige unge har dårlig livskvalitet (Dagens Medisin)

Engstelige unge rapporterer bedre trivsel i egen familie enn med venner. Ill.foto: jlmatt, iStockphoto

Ungdommer med angst har ofte dårlig livskvalitet på skolen og sammen med venner, men kan ha det fint sammen med familien.

1719 ungdommer fra ulike deler av landet deltok i undersøkelsen. Engstelige unge rapporterer dårlig livskvalitet på skolen og i samvær med venner, men bedre trivsel i egen familie. Dette kan være av betydning for hvordan man skal finne ut hvilke ungdommer som har behov for hjelp.

Les mer: Engstelige unge har dårlig livskvalitet (Dagens Medisin)

Samspillsterapi på rusinstitusjon (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Mor og barn leker
Samspillsveiledning kan gjøre mødre mer sensitive for barnets behov. Ill.foto: Colourbox.

Tidlig samspillsveiledning styrker foreldrekompetanse hos mødre med rusmisbruk.

Tekst Aniela Wisniewski Woldseth

Foreldrenes kapasitet til å forstå barnet som et separat og differensiert individ med egne tanker og følelser, og til å reflektere over hvordan de selv påvirker barnet, er en essensiell forutsetning for sensitiv omsorg og trygg tilknytning mellom foreldre og barn (Slade, 2006).

En slik refleksiv fungering hos foreldrene bidrar til at barna i sin tur utvikler kompetanse til mentalisering (Brandtzæg, Smith, & Torsteinson, 2011). Mødre med stoffmisbruk viser generelt en svak refleksiv funksjon (Pajulo, Suchman, Kalland, & Mayes, 2006) og svakt utviklet mødresensitivitet (Siqveland, Haabrekke, Wentzel-Larsen, & Moe, 2014).

Ved familieavdelinga på Lade Behandlingssenter jobber vi målrettet med mentalisering, og tenker at dette også gjør foreldre mer sensitive overfor spedbarnas signaler. I denne artikkelen skal jeg presentere et kasus som viser hvordan samspillsveiledning kan fremme foreldrementalisering. Da en sak fra familieavdelinga vil kunne gjenkjennes, har jeg valgt et fiktivt kasus.

Les mer: Samspillsterapi på rusinstitusjon (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: