Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Barn og ungdom

Hold deg oppdatert med Helsebibliotekets tidsskrifter om barne- og ungdomspsykologi

gutt som leser
Helsebiblioteketet abonnerer på mange helsefaglige tidsskrifter om barn og unges psykiske helse. Ill.foto: Colourbox.

Arbeider du med barn og unge og vil holde deg faglig oppdatert, har du mange tidsskrifter å velge mellom på Helsebiblioteket.

Helsebiblioteket har kjøpt inn en rekke engelskspråklige tidsskrifter som du har fri tilgang til. Av Helsebibliotekets abonnementer kan vi trekke fram:

Du finner tidsskriftene på samlesiden Tidskrifter om Barn og ungdom. Du må være innlogget på Helsebiblioteket eller gjennom arbeidsplassen for å lese disse tidsskriftene. Det er gratis og helt uforpliktende å registrere seg som personlig bruker av Helsebiblioteket.
I tillegg finnes også lenker til en rekke skandinaviske gratis-tidsskrifter på Helsebiblioteket. Et eksempel er danske Børn og unge.

Aktuelle lenker:

Helsebibliotekets sider om barn og psykisk helse

Tidsskrifter om barn og psykisk helse

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Dette er en revidert utgave av en artikkel som ble publisert i PsykNytt 16. januar 2012.

Høyt alkoholkonsum hos tenåringer kan knyttes til depresjon (ROP.no)

Tenåringer som drikker alkohol
Tenåringene ble fulgt over lang tid. Ill.foto: Colourbox.

Intet nytt under solen i en norsk undersøkelse om ungdom, alkohol og depresjon: Jo høyere alkoholforbruk i alderen 13 til 18 år og jo tidligere debut, desto større er risikoen for å rammes av depresjon.

Av Sissel Drag

Kunnskapen om hvordan alkohol og depresjon henger sammen er fortsatt begrenset, men forskning har vist at en tidlig alkoholdebut og høyt forbruk henger sammen med dårligere psykisk helse og sosiale og økonomiske problemer senere i livet. En gruppe norske forskere står bak studienTrajectories of alcohol use and association with symptoms of depression from early to late adolescence: The Norwegian Longitudinal Health Behaviour Study, som ble publisert i tidsskriftet Drug and Alcohol Review i mai 2016.

Hensikten med studien var å kartlegge hvordan alkoholforbruket til tenåringer utvikler seg, og å undersøke om eller hvordan de ulike utviklingsmønstrene kunne knyttes til symptomer på depresjon hos ungdommer i alderen 13 til 18 år.

Longitudinell studie

Forfatterne brukte data fra den store norske helseundersøkelsen, en longitudinell kohortundersøkelse som fulgte en gruppe tenåringer fra de var 13 år til de var 30. Antall deltakere var 1242, hvorav 45,5 prosent var jenter. Data ble innhentet ved hjelp av spørreundersøkelser, som i de første rundene ble delt ut til tenåringene på skolen, og senere ble sendt til dem i posten. I denne studien har forfatterne brukt dataene fra tidsrommet 1990 til 1995, fra deltakerne var 13 og fram til de fylte 18.

Forskjellige utviklingsmønstre

Forfatterne kartla fire ulike mønstre for alkoholforbruket blant norske tenåringer:

  • Vedvarende lavt forbruk eller avhold
  • Sen start
  • Tidlig start og vedvarende høyt forbruk
  • Tidlig start og gradvis økende forbruk

Funnene viste at tidlig start og høyt alkoholforbruk var forbundet med økt risiko for depresjon. Forskerne foreslår at forebyggende tiltak bør rettes mot tenåringer som begynner å drikke tidlig, og helst når de er i 13-årsalderen eller yngre.

Les mer: Høyt alkoholkonsum hos tenåringer kan knyttes til depresjon (ROP)

Effekten av indikerte tiltak for forebygging av angst og depresjon hos barn og unge (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

tenåringer som leker i snøen
Et nytt forskningsprosjekt skal se på tiltak som forebygger angst og depresjon hos unge. Ill.foto: Colourbox.

Virker indikert forebygging av angst og depresjon hos barn og ungdom? I forberedelsen av et større forskningsprosjekt innenfor forebygging av emosjonelle lidelser hos barn har vi gjennomgått litteraturen for å danne oss en oversikt over dette arbeids- og forskningsfeltet.

Av Simon-Peter Neumer, Alexandra Costache, Roger Hagen

Denne artikkelen undersøker effekten av indikerte tiltak for forebygging av angst og depresjon hos barn og ungdom, og eventuelle mediatorer eller moderatorer knyttet til effekten av disse.

Angst og depresjon hos barn og unge

Hos barn og unge er angst og depresjon de hyppigst forekommende psykiske lidelsene. De er assosiert med betydelig nedsatt livskvalitet og andre negative effekter som blant annet nedsatte skoleprestasjoner, problemer med mellommenneskelige relasjoner, alkohol- og rusmisbruk, sosial isolasjon, selvskading og selvmord (Cox et al., 2012; James et al., 2013; Kendall, Safford, Flannery-Schroeder, & Webb, 2004). Problemene kan være betydelige også ved mildere angst og depressive plager (Lewinsohn, Solomon, Seeley, & Zeiss, 2000). Subkliniske depresjonssymptomer i ungdomsårene predikerer senere depresjon og selvmordsatferd i voksen alder (Fergusson, Horwood, Ridder, & Beautrais, 2005; Fombonne, Wostear, Cooper, Harrington, & Rutter, 2001), og angstlidelse i tidlig skolealder predikerer en angstlidelse fem år senere (Costello, Angold, & Keeler, 1999). Ungdom med angst eller depresjon har 2–3 ganger høyere risiko enn andre for å ha en angstlidelse eller en depresjon også i voksen alder (Pine, Cohen, Gurley, Brook, & Ma, 1998).

Angitt forekomst av angst- og depressive lidelser varierer noe mellom ulike studier, men det estimeres at 15–20 prosent av personer under 18 år i Norge på et tidspunkt i livet har oppfylt kliniske kriterier for depresjon, og omkring 20 prosent har hatt en angstlidelse i løpet av oppveksten. Opp mot halvparten av disse vil ha en betydelig funksjonsnedsettelse som følge av dette (Mathiesen et al., 2007). For mange av barna som viser symptomer på angst og depresjon i ung alder, vedvarer symptomene i mange år, ofte helt til voksen alder (Keller et al., 1992). Angstlidelser utvikles som regel tidligere enn depresjon (Mykletun et al., 2009). Det er også vanlig med blandede symptomer, særlig ved de mindre alvorlige tilfellene, som ofte ses i primærhelsetjenesten (Verdens helseorganisasjon, 1999).

Les mer: Effekten av indikerte tiltak for forebygging av angst og depresjon hos barn og unge (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Traumefokusert kognitiv atferdsterapi og komplekse traumer (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Tenåringsjente i terapisamtale med mannlig psykolog. Ill.foto: Colourbox.
Nesten halvparten av henviste barn og unge hadde opplevd potensielt traumatiserende hendelser. Ill.foto: Colourbox.

Mangfoldet i traumeerfaringene til barn i BUP gjør at klinikeren trenger fleksible metoder som kan tilpasses den unges opplevelser. Traumefokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT) er én slik metode.

Av Else Merete Fagermoen, Tale Østensjø, Cecilie Ursin Skagemo, Gertrud Marie Moen, Gry Kristina Husebø

Norske omfangsstudier dokumenterer at mange barn og unge utsettes for traumer (se Mossige & Stefansen, 2007; Myhre, Thoresen & Hjemdal,2015; Steine et al., 2012; Thoresen & Hjemdal, 2014). Noen utsettes for det som kalles komplekse traumer. Det kan være traumer som er forårsaket av ekstreme, vedvarende eller gjentagende hendelser som oppleves som svært truende og vanskelige å unnslippe, som emosjonell vold, alvorlig omsorgssvikt, seksuelt og fysisk misbruk, å være vitne til vold i hjemmet eller å vokse opp under krig.

Ved komplekse traumer blir ofte utviklingsmessige ressurser brukt til å håndtere et ustabilt og skremmende oppvekstmiljø, på bekostning av normale utviklingsoppgaver. Komplekse traumer er derfor gjerne assosiert med vansker med tilknytning, affektregulering, biologisk regulering, dissosiasjon, regulering av atferd, kognisjon og selvbilde (Cook et al., 2005; Goldbeck & Jensen, 2017).

En norsk studie indikerer at nesten halvparten av henviste barn og unge (heretter kalt barn) i psykisk helsevern for barn og unge (BUP) hadde opplevd en potensielt traumatiserende hendelse. I snitt rapporterte barna å ha opplevd flere enn tre typer traumer. Dette inkluderte både enkelthendelser, som bilulykker og plutselig tap av nære omsorgspersoner, og interpersonlige traumer, som vold og overgrep (Ormhaug, Jensen, Hukkelberg, Holt & Egeland, 2012). Siden det er så mange barn med ulike traumeerfaringer som henvises til BUP, bør behandlere beherske fleksible metoder som kan benyttes for hele spekteret av traumetyper man møter i den kliniske hverdagen.

Traumefokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT) er én slik metode. Metoden er evidens- og manualbasert, og behandlingseffekten er veldokumentert for barn med ulike typer traumer og komorbide tilstandsbilder (Arellano et al., 2014; Cary & McMillen, 2012; NICE, 2005) og på tvers av land og kulturer (Goldbeck, Muche, Sachser, Tutus & Rosner, 2016; Jensen et al., 2013; Murray et al., 2013; O’Callaghan, McMullen, Shannon, Rafferty & Black, 2013).

Les mer: Traumefokusert kognitiv atferdsterapi og komplekse traumer (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Stor selvmordsrisiko blant enslige mindreårige asylsøkere (Dagens Medisin)

Ung mann som står i jernbanespor.
Nesten alle enslige mindreårige asylsøkere som begikk selvmord var unge gutter fra Afghanistan. Ill.foto: Colourbox.

Selvmordsrisikoen blant enslige mindreårige asylsøkere i Sverige var i 2017 ni ganger høyere enn tilsvarende tall for svenske innbyggere, viser ny rapport.

Av Mari Rian Hanger

Rapporten er skrevet på oppdrag av Socialstyrelsen, og utført av forskere ved Karolinska Institutet. I 2017 fant forskerne 12 bekreftede selvmord i alderen 10-21 år. Det tilsvarer 51,2 selvmord per 100.000 individer, ni ganger høyere enn jevnaldrende i Sveriges befolkning. Bare helt sikre selvmord er tatt med i statistikken.

Gutter fra Afghanistan

Rapporten viser at alle som begikk selvmord var gutter, og nesten alle kom fra Afghanistan. De fleste av dem hadde en asylsøknad som var under behandling. Noen få av de som døde hadde fått avslag, og noen få hadde fått innvilget søknaden sin.

– Overraskende høye tall

Forsker og psykiater Marianne Jakobsen ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) sier disse svenske tallene for selvmord er veldig høye.

– Slik sett er dette overraskende, sier Jakobsen til Dagens Medisin. Hun sier vi ikke har tall for selvmord blant unge asylsøkere i Norge. – Men vi har den samme problematikken som i Sverige med estimering av offisiell alder og avslag på asylsøknader, så det er grunn til å tro at mange av barna blir fortvilet, sier Jakobsen.

Les mer: Stor selvmordsrisiko blant enslige mindreårige asylsøkere (Dagens Medisin)

Traumebevissthet i barnevernet (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Gråtende gutt
Barnevernsansatte skal bli bedre til å forstå traumatiserte barn. Ill.foto: Colourbox.

To kompetansehevingsprogrammer for barnevernet er med på å skape et felles språk om utviklingstraumatiserte barn og unge.

Av Mari Kjølseth Bræin, Anette Andersen og Ane Heiberg Simonsen

Marius kaster seg i sengen og holder hendene foran øynene i fortvilelse. Han er tilbake i volden han levde med før han ble plassert i fosterhjemmet. Synet av fosterfar som skjærer brød med en stor kniv, gjør at han stormer fra middagsbordet. Slik møter vi Marius i en av undervisningsfilmene til RVTS Øst.

Hvordan skal fosterforeldrene forstå atferden hans? Hva trenger Marius? I likhet med Marius har mange av barna under barnevernets omsorg vært utsatt for potensielt traumatiserende hendelser som vold, overgrep og forsømmelse. En høy andel av barn i fosterhjem og på institusjoner utvikler omfattende psykiske plager og oppfyller kriteriene for flere psykiske lidelser (Kayed, 2015; Lehmann, 2013). Likevel får de ofte ikke tilstrekkelig psykiatrisk behandling (Kayed, 2015). Ansatte i barnevernet har derfor behov for kunnskap om hva vold og traumer gjør med barn – og hvordan de skal hjelpe utsatte barn, foreldre og fosterforeldre.

HandleKraft og Traumesensitivt barnevern er to kompetansehevingsprogrammer utviklet av RVTS med målsetting om å styrke traumekompetansen for ansatte i barnevernet. Gjennom å endre spørsmålet fra «hva feiler det deg?» til «hva har skjedd med deg?», ønsker vi å fremheve sammenhengen mellom barnets bakgrunn og nåværende fungering.

RVTS har som hovedoppgave å være en brobygger mellom kunnskapsfelt og praksisfelt  (RVTS Øst strategiplan, RVTS Sør strategimelding). Hovedutfordringen er å gjøre teoretisk kunnskap praktisk anvendbar for de hjelperne som møter traumatiserte gjennom sitt arbeid: psykologer, barnevernspedagoger, lærere, helsesøstre, miljøarbeidere og fosterforeldre. I denne artikkelen vil vi vise hvordan vi gjennom kompetanseprogrammene Traumesensitivt barnevern og HandleKraft prøver å få til nettopp dette. I tillegg vil vi si noe om erfaringer fra implementering av programmene.

Les mer: Traumebevissthet i barnevernet (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Hver fjerde ungdom med førstegangsdepresjon behandles med antidepressiva (FHI)

De fleste deprimerte ungdommer blir henvist til spesialist. Ill.foto: Colourbox.

Bare én av fire 13–17-åringer som får en depresjonsdiagnose for første gang, behandles med antidepressiva. Denne andelen har vært stabil de siste årene.

Økningen i bruk av antidepressiva, særlig blant unge jenter, ser hovedsakelig ut til å skyldes at flere jenter går til lege og blir diagnostisert med depresjon. Det viser en ny studie fra FHI.

– En del medieoppslag har skapt inntrykk av at leger i svært stor grad behandler depresjon hos unge jenter med antidepressiva som eneste behandling. Vår studie viser at dette ikke er tilfelle, sier Marte Handal, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet. Hun forteller at de fleste ungdommer ikke får antidepressiva ved første gangs depresjon.

Fastlege henviser nesten alle til spesialist

Nesten alle som fikk depresjonsdiagnose hos fastlege, så ut til å være henvist til spesialist.  Og over 90 prosent har gjentatt kontakt med spesialisthelsetjenesten det første året etter at de fikk sin depresjonsdiagnose, uavhengig av om de ble behandlet med antidepressiva eller ikke.

– Det at flere blir diagnostisert med depresjon kan skyldes at flere ungdommer i befolkningen er deprimert nå enn tidligere, men det kan også ha flere andre forklaringer, sier forskeren. Hun mener at mer kunnskap om psykisk sykdom, mer åpenhet og mindre stigma, samt at flere unge jenter kontakter lege, kan være noen mulige forklaringer. Tallene i undersøkelsen tyder nemlig på at flere unge jenter hadde vært i kontakt med fastlegen sin uavhengig av årsak de siste årene av studien enn i begynnelsen.

Les mer: Hver fjerde ungdom med førstegangsdepresjon behandles med antidepressiva (FHI)

Bokanmeldelse: Foreldreguide til trygge barn (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bokforside
Anekdoter og sitater gjør budskapet tydeligere.

Denne innføringen i Trygghetssirkelen (Circle of Security, COS) er skrevet av modellens grunnleggere. Boken er primært rettet mot omsorgspersoner, men kan like gjerne leses av fagpersoner som jobber med barn og familier.

Anmeldt av Astrid R. Seim  

Forfatternes mål er å «gi foreldre et veikart til trygg tilknytning», basert på kunnskap om at det er essensielt for barns utvikling på mange viktige livsområder. Boken har to hoveddeler, hver med sine underkapitler, og strukturen gir en jevn progresjon i innsikt og selvrefleksjon.

I del 1 presenterer forfatterne forståelsesrammen for Trygghetssirkelen, og temaet er hvordan man skal forstå tilknytning, og hvor viktig det er med trygghet. I del 2 har de rettet søkelyset mot hvordan man kan være større, sterkere, klokere – og god nok som omsorgsperson.

Språket preges til dels av å være oversatt fra engelsk. Budskapet presenteres likevel på en interessant og lettfattelig måte. Eksempler, anekdoter og sitater fra personer som har gjennomført opplæring verden over, bidrar til å tydeliggjøre essensen, og ulike utfordringer vi kan oppleve som omsorgspersoner, normaliseres.

Les mer: Foreldreguide til trygge barn (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Kent Hoffman, Glen Cooper, Bert Powell Trygge barn 306 s, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2017. Pris NOK 399 ISBN 978-82-05-50083-9

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: