Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Barn og ungdom

Vil ha mer fokus på barna av psykisk syke (ROP)

Par som krangler med barn til stede
Behandleren skal vurdere barnas behov. Ill.foto: Colourbox.

Behandlere innen psykisk helsevern følger ikke den lovpålagte plikten om å undersøke om pasienter har barn og å snakke med dem om barnas situasjon og behov, viser en ny undersøkelse.

Av Sissel Drag

Undersøkelsen viser at en tredel av alle pasienter i Norge som får behandling for psykisk sykdom har omsorg for barn under 18 år.  Ifølge norsk lov er behandlere innen psykisk helsevern pålagt å undersøke om en pasient har barn, og å oppgi dette i journalen til pasienten. Videre skal behandleren vurdere barnas behov, og henvise dem til relevante tjenester som for eksempel barnevernet, familierådgivere eller BUP etter behov.  Hvordan står det så til i praksis?

I studien Adult Mental Health Outpatients Who Have Minor Children: Prevalence of Parents, Referrals of Their Children, and Patient Characteristics har norske forskere i samarbeid med australske kolleger kartlagt hva som karakteriserer denne pasientgruppa og hva slags hjelp barna får fra støtteapparatet.

Les: Vil ha mer fokus på barna av psykisk syke (ROP)

Økt mentalisering hos foreldrene gir barnet en bedre start (ROP)

Mor og barn leker
43 småbarnsmødre deltok i en ny studie. Ill.foto: Colourbox.

Småbarnsforeldre med rusmiddelproblemer trenger å trene opp evnen til selvmentalisering og kognitiv fleksibilitet for å gi barnet en bedre oppvekst, anbefaler forsker og kliniker Ulrika Håkansson.

Av Sissel Drag

Å ha rusmiddelproblemer kan svekke evnen til å skjøtte foreldrerollen og ha omsorgen for små barn. En gruppe norske forskere har undersøkt sammenhengen mellom evnen til refleksjon (refleksiv fungering: RF) og evnen til å utøve (eksekutiv fungering: EF) hos småbarnsmødre med rusmiddelproblemer i studien Parental reflective functioning and executive functioning in mothers with substance use disorder.

Førtitre småbarnsmødre med en problematisk bruk av rusmidler deltok i studien. Forskerne brukte et sett med nevropsykologiske tester og verktøyet Parent Development Interview for å vurdere henholdsvis eksekutiv fungering og refleksiv fungering hos deltakerne.

Les mer: Økt mentalisering hos foreldrene gir barnet en bedre start (ROP)

Skammens ansikter (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

ung mann som skammer seg.
Skam kan være både beskyttende og ødeleggende. Ill.foto: Colourbox.

Hvor skal jeg gjøre av meg? Dette er skammens første reaksjon. Jeg vil gjemme meg. Romaner av samtidsforfattere som Knausgård, Hjorth, Ramslie og Solstad viser oss skammen sett både utenfra og innenfra.

Av Irene Engelstad

Kroppen og selvet er skammens domene. Skammens opphav fins tidlig, i kroppen, i menneskebarnets sårbarhet og hjelpeløshet. Vi er ikke omnipotente, vi erfarer at vi er atskilte individer, avhengig av andre, og etter hvert som vi modnes, erkjenner vi vår egen utilstrekkelighet. Dette er synspunkt som den amerikanske filosofen Martha C. Nussbaum fremmer, med utgangspunkt i psykoanalytisk utviklingspsykologi så vel som i kulturpolitiske og litterære analyser (Nussbaum, 2006). Hun viser hvordan skammen er relatert til andre følelser, som avsky, skyld, sinne og depresjon.

Finn Skårderud har skrevet om skammens komplekse, sammensatte karakter, den er beskyttende, og den kan likevel være ødeleggende (Skårderud, 2001 a, 2001b). Den vondeste skammen er å oppleve at man selv ikke er verdig til å elskes. Som Jean-Paul Sartre knytter han skamfølelsen til selvrefleksjonen; den skiller meg fra jeg, og slik kan jeg se meg selv utenfra, med den andres blikk (Sartre, 1993; 1994).

Les mer: Skammens ansikter (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

JAMA Psychiatry: Autismespektrumlidelser i høy grad arvelige

lite barn som leker med ryggen til
Mer enn to milloner barn ble fulgt fram til september 2016. Ill.foto: Colourbox.

En stor undersøkelse gjort i fem land slår fast at så mye som 80 prosent av tilfellene av autismespektrum-lidelser skyldes arv. Lite tyder på at mødrenes atferd eller å ha blitt utsatt for ytre faktorer spiller en stor rolle.

Studien ble utført på alle barn født i Danmark, Sverige, Finland, Israel og Australia i årene 1998-2011. Det var i alt mer enn to millioner barn, og 22 156 av disse fikk en autismespektrum-diagnose. Barna ble fulgt fram til september 2016.

Den aktuelle kohort-studien evaluerte genetiske og ikke-genetiske faktorers betydning for utviklingen av  autismespekterlidelser. Forskerne undersøkte arvelighet, påvirkning fra moren, samt miljøpåvirkning, både miljøpåvirkning som var delt og som ikke var delt med familiemedlemmer. Påvirkning fra moren var slike ting som svangerskapskomplikasjoner, mors sykdom, medisinering og eksponering for giftige stoffer.

Les mer:  Association of Genetic and Environmental Factors With Autism in a 5-Country Cohort (JAMA Psychiatry)

PsykNytts søsterblogg Mental Elf har omtalt studien her: What causes Autistic Spectrum Disorder?

Alle i Norge har fri tilgang uten innlogging til JAMA Psychiatry, da Helsebiblioteket har kjøpt det fri.

Relevante søkeord: autisme, autismespektrumlidelser, arvelighet

Meir tid på sosiale medium gav litt meir depresjon, åtferdsproblem og drikking (FHI)

tenåringer som tar selfie
Det er liten samanheng mellom bruk av sosiale media og psykiske problem. Ill.foto: Colourbox.

Dersom vanleg norsk ungdom aukar bruken av sosiale medium med tre timar per dag, vil det berre føre til ein liten auke i depresjon, åtferdsproblem og alkoholbruk. Det viser ein studie frå Folkehelseinstituttet.  

– Funna våre tilseier at foreldre i liten grad treng å bekymre seg for at ungdommane deira vil bli deprimerte av å bruke sosiale medium, seier Geir Scott Brunborg, forskar ved Folkehelseinstituttet.

– Ein kunne tenke seg at ungdom vart deprimerte av å samanlikne seg med andre på sosiale medium. Eller vart deprimerte av for lite kontakt med venner ansikt-til-ansikt. Men studien vår fann at samanhengen var svak, seier Brunborg.

Les meir: Meir tid på sosiale medium gav litt meir depresjon, åtferdsproblem og drikking (FHI)

Essay: Dynamisk psykoterapi med ungdom (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

kvinne hos psykolog
Under arbeid med ungdom må det etableres en robust behandlingsrelasjon. Ill.foto: Colourbox.

Psykoanalytiske psykoterapier med barn og ungdom har en mer enn hundreårig historie. Hva kjennetegner tradisjonen i dag?

Av  Anders Zachrisson

Sentralt i all psykodynamisk terapi står etableringen av behandlingssituasjonen, forståelsen av indre konflikter og oppfattelsen av hva som bevirker endring. Spesielt for arbeid med ungdom kan det være vanskelig å etablere en behandlingsrelasjon som tåler den unges sterke svingninger i motivasjon og følelsesliv (se O’Keeffe et al., 2017). Jeg skal her reflektere over psykodynamisk terapi med ungdom, og drøfte hvordan vi kan tilpasse metoden til de utfordringer unge pasienter byr på for oss som hjelpere. Fokus vil være på metodens grunnleggende utforming og begreper.

Utgangspunkt for mine refleksjoner er en enkel grafisk arbeidsmodell for dynamisk psykoterapi. Med den som bakteppe drøfter jeg etableringen av rammer, problemer knyttet til allianse og relativ trygghet i behandlingssituasjonen og til de sentrale dynamiske begrepene overføring, motoverføring og motstand. Deretter drøfter jeg hvilke virkningsmekanismer vi regner med, og til sist tar jeg opp noen spesielle utfordringer i arbeid med ungdom.

Les mer: Dynamisk psykoterapi med ungdom (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Ett av fem barn blir slått, kløpet eller lugget (FHI)

gutt som dras i øret
Folkehelserapporten har et eget kapittel om vold mot barn. Ill.foto: Colourbox.

Færre barn enn tidligere opplever fysisk vold i oppveksten, men fortsatt blir ett av fem lugget, kløpet, ristet eller slått med flat hånd. Om lag ett av tyve barn opplever alvorlig vold.

Blant jenter rapporterer 10-20 prosent om seksuelle overgrep. Dette går det fram av en artikkel i Folkehelserapporten. Folkehelseinstituttet har nå publisert et kapittel om vold og seksuelle overgrep i Folkehelserapporten. Det nye kapitlet oppsummerer kunnskap om vold og seksuelle overgrep i Norge og tar i tillegg for seg helsekonsekvensene av vold samt forebyggende tiltak.

Les mer: Ett av fem barn blir slått, kløpet eller lugget (FHI)

Hyppig bruk av sosiale medier påvirker unge jenters psykiske helse (Dagens Medisin)

Jente som sjekker mobiltelefonen på senga.
Hyppig bruk av sosiale medier gir økt eksponering for netthets, mindre søvn og mindre fysisk aktivitet. Ill.foto: Colourbox.

Jenter som er ofte på sosiale medier har mer psykiske plager enn jenter som ikke er så ofte på nett. Årsakene er primært nettmobbing, mindre søvn og mindre fysisk aktivitet. Det viser en ny undersøkelse.

Av Anne Hafstad

I den nye undersøkelsen, som er publisert i The Lancet Child &Adolescent Health, har forskerne fulgt mer enn 10 000 britiske ungdommer i alderen 13-16 år over tre år. Konklusjonen fra forskerne bak studien, som er den første i sitt slag, er at det er en årsakssammenheng mellom hyppig bruk av sosiale medier og psykisk helse blant unge jenter. Hyppig bruk av sosiale medier gir økt eksponering for netthets og fører også til mindre søvn og mindre fysisk aktivitet.Tidligere forskning har vist at god og tilstrekkelig søvn, samt fysisk aktivitet forebygger psykiske plager. Blant guttene finner ikke forskeren den samme sammenhengen.

Les mer: Hyppig bruk av sosiale medier påvirker unge jenters psykiske helse  (Dagens Medisin)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: