Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Barn og ungdom

Nettkurs kan hjelpe foreldre som trenger støtte (FHI)

foreldre og barn med nettbrett og pc
Nettkurs og andre digitale foreldrestøttetiltak kan nå flere familier enn en-til-en-samtaler. Ill.foto: Colourbox.

Nettkurs og andre digitale tilbud kan være til god hjelp for foreldre som trenger støtte i foreldrerollen, eller som har barn med spesielle behov. Det viser en systematisk oversikt fra Folkehelseinstituttet.

Hva er en systematisk oversikt? I systematiske oversikter søker man etter og oppsummerer studier som svarer på konkrete forskningsspørsmål. Studiene blir funnet, vurdert og oppsummert ved å bruke en systematisk og forhåndsbeskrevet fremgangsmåte.

Støttetiltak for foreldre, gitt av helsestasjoner, familievernkontor, flyktningetjenesten, barnevernet eller andre, skal forebygge utvikling av problemer hos barn, gi tryggere foreldre og bidra til at foreldre med særlige behov får hjelp.

Ulike støttetiltak kan også redusere risikoen for omsorgssvikt. Nettkurs og andre digitale foreldrestøttetiltak kan nå flere familier enn en-til-en-samtaler og kurs der deltakerne må møte fram samtidig, for eksempel på helsestasjonen.

Les mer: Nettkurs kan hjelpe foreldre som trenger støtte (FHI)

PhD om tiltak mot angst og depresjon hos barn (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Barn som klatrer i tre
Tidlig innsats eller forebyggende tiltak er viktige for barn og familiene deres. Ill.foto: Colourbox.

Det transdiagnostiske tiltaket Mestrende barn skal forebygge både angst og depresjon hos barn.

Av Kristin Martinsen

Nesten 30 prosent av barn og unge har symptomer på angst og depresjon, noe som er med på å redusere livskvalitet og daglig funksjon (Balazs et al., 2013). Vi ser også at symptomer på angst og depresjon øker risikoen for at disse problemene utvikler seg til en lidelse (Kovacs & Lopez-Duran, 2010).

Angst- og depresjonssymptomer hos barn er ofte vanskelig å gjenkjenne, selv for voksne som er nær barnet (De Los Reyes et al., 2015), noe som kan bidra til at barna ikke får hjelp (Avenevoli & Steinberg, 2001). Tidlig innsats eller forebyggende tiltak er derfor viktig for barna, familiene – og for samfunnet. I min doktoravhandling har jeg effektevaluert et nytt tiltak for disse barna, kalt Mestrende barn (Martinsen et al., 2018).

Les mer: Tidlige tiltak (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Skal bli lettere å lytte til barn og unges erfaringer med psykiatriske tjenester (FHI)

psykolog og pasient i samtale
Å lytte til brukerne er viktig for å kunne forbedre tjenestene. Ill.foto: Colourbox.

Et nytt spørreskjema skal gjøre det lettere å lytte til og bruke barn og unges erfaringer i barne- og ungdomspsykiatriens forbedringsarbeid.

Brukererfaringer er viktige for å måle kvaliteten på helsetjenestene. Det nye spørreskjemaet som Folkehelseinstituttet har utviklet, skal måle hvordan barn og unge har opplevd tjenestene ved de barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikkene.

– Prosjektet er utført på oppdrag fra Helsedirektoratet. Skjemaet består av 28 spørsmål og har både tekst og smilefjes som svaralternativer, sier prosjektleder og forsker Mona Haugum ved Folkehelseinstituttet. I utviklingsarbeidet er det brukt faglitteratur, referansegruppe og kvalitative intervjuer. Skjemaet er testet på ungdommer i alderen 12-18 år som har erfaringer med barne- og ungdomspsykiatriske tjenester. Arbeidet med spørreskjemaet er beskrevet i rapporten Utvikling av spørreskjema for å måle barn og unges erfaringer med barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker 

– Skjemaet er utviklet til bruk i nasjonale undersøkelser, men kan enkelt tilpasses lokale undersøkelser dersom poliklinikker ønsker å undersøke hva brukerne synes er bra, og om det er noe som kan forbedres, sier Haugum. Spørreskjemaet er ment for barn som er 12 år og eldre.

Les mer: Skal bli lettere å lytte til barn og unges erfaringer med psykiatriske tjenester (FHI)

Barn som pårørende etter selvmords­forsøk (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

deprimert barn som slår en murvegg
Det finnes nesten ingen forskning på tiltak for barn av foreldre som har forsøkt å ta sitt eget liv. Ill.foto: Colourbox.

Det er et paradoks at det i årtier er dokumentert at selvmordsforsøk har skadevirkninger for barn som pårørende, men i forsvinnende liten grad finnes litteratur om intervensjoner. Da må klinikere basere seg på kjent utviklingspsykologisk kunnskap, og sørge for et godt samarbeid mellom alle instansene som er involvert i slike saker.

Av Tine K. Grimholt, Ingeborg Lunde og Kristin Frisch Moe

Som behandlere i psykisk helsevern for barn og unge har vi møtt flere barn som har opplevd at én av foreldrene har forsøkt å ta sitt eget liv. Noen ganger har barna vært direkte eksponert for foreldres gjentatte selvmordstrusler og selvmordsforsøk, og slik sett levd med en konstant trussel om at forelderen én dag vil lykkes med å ta livet sitt. Vi foretok en systematisk litteraturgjennomgang og fant tilnærmet ingen forskningsbasert kunnskap om intervensjoner for barn som pårørende ved selvmordsforsøk (Lunde, Myhre Reigstad, Frisch Moe, & Grimholt, 2018).

I dette bidraget retter vi søkelyset mot en gruppe «usynlige» barn som står i fare for alvorlig skjevutvikling. Hva kan vi gjøre for hindre at disse barna selv utvikler selvmordsatferd og andre vansker? I utviklingspsykologisk teori har vi funnet støtte til hvordan vi kan møte disse barna, og vil her dele våre erfaringer fra behandlingen av dem.  Først gir vi en oppdatert oversikt over kunnskapen som eksisterer om selvmordsforsøk og følger for barn som pårørende. Deretter vil vårt møte med «Eline» illustrere hvordan utviklingspsykologiske perspektiver inspirerer våre intervensjoner og kan bidra til at hjelpeinstansene får et samlende perspektiv på hvordan vi sammen kan møte og jobbe med disse barna.

Utviklingspsykologien betoner betydningen av samspillet mellom foreldre og barn for barnets utvikling, og vår erfaring er at oppmerksomhet på foreldrefunksjonen er spesielt viktig i disse sakene.

Les mer: Barn som pårørende etter selvmords­forsøk (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Bokanmeldelse: Utviklingspsykologi – Holder mer enn den lover (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

barn som maler
Boka er forfriskende og utfordrende. Leserne må selv ta stilling. Ill.foto: Colourbox.

Boka gir ikke bare en innføring, men behandler også grunnleggende spørsmål i utviklingspsykologisk tenkning og forståelse.

Anmeldt av Karl Jacobsen

Det som gjør boka spesiell og svært nyttig for folk som trenger innføring i utviklingspsykologi, og for psykologer som trenger å presse sin egen forståelse, er at forfatteren gjennomgående gjennom hele boka tar stilling og plasserer seg faglig i forhold til de spørsmålene som stilles innenfor utviklingspsykologien.

Dette gjør boka svært forfriskende og utfordrende, fordi leseren hele tiden må konferere med sin egen forståelse og hvor den står i forhold til forfatterens standpunkter. Dette er en uvanlig form i en innføringsbok, som vanligvis er mye mer refererende, men en mye bedre og mer appetittvekkende form. Forfatterens standpunkter er alltid empirinære, og bygger på langvarig refleksjon rundt problemstillingene. Man blir faktisk i godt humør på grunn av de klare standpunktene forfatteren tar. Det er også litt hyggelig å ikke slippe unna.

Her får nok psykologer som har jobbet lenge med barn eller innenfor utviklingspsykologi, brynt seg, mens de som har behov for innføring, får dette, pluss grunnleggende empiribasert forståelse.

Les mer: Holder mer enn den lover (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Lars Smith. En kort introduksjon til utviklingspsykologi, Fagbokforlaget, 2018. 153 sider.

Utenfor rekkevidde (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

bekymret tenåringsjente
Det er vanskelig å få hjelpetrengende ungdom til å oppsøke hjelpen. Ill.foto: Colourbox.

Helsevesenets hjelpsøkingsmodell fungerer dårlig for ungdom med psykiske plager. Våre erfaringer forteller både om mulige forklaringer på hvorfor det er slik, og om grep som kan gjøre at flere unge får hjelp.

Av Thormod Idsøe, Serap Keles, Görel Bringedal, Trygve Børve og Terje Ogden 

Denne artikkelen tar opp spørsmålet om hvorfor helsetjenester i liten grad når ut til ungdom med psykiske plager (Helland & Mathiesen, 2009). Resultater fra Ungdata 2017-undersøkelsen viser en økning i selvrapporterte psykiske helseplager blant ungdom, og særlig blant jenter (Bakken, 2017).

Dette er en indikasjon på at det kan være behov for kunnskapsbaserte hjelpetiltak for denne gruppen, der de fleste er i skolealder, og særlig i videregående skole. Det norske helsevesenet jobber hovedsakelig etter en «reaktiv» eller hjelpsøkingsmodell der den som søker hjelp, må erkjenne å ha et problem og deretter søke om hjelp. Denne modellen synes å fungere dårlig for ungdom og fører til at langt færre av de med begynnende psykiske helseproblemer søker og får et tilbud de kan ha utbytte av (Gulliver, Griffiths, & Christensen, 2010; Zachrisson, Rödje, & Mykletun, 2006).

Dette ble en tankevekker for oss som arbeidet med programmet «Depresjonsmestring for ungdom», og i denne artikkelen drøfter vi noen mulige forklaringer, men også løsningsforslag som kan bidra til at flere ungdommer får hjelp.

Les mer: Utenfor rekkevidde (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Vil ha mer fokus på barna av psykisk syke (ROP)

Par som krangler med barn til stede
Behandleren skal vurdere barnas behov. Ill.foto: Colourbox.

Behandlere innen psykisk helsevern følger ikke den lovpålagte plikten om å undersøke om pasienter har barn og å snakke med dem om barnas situasjon og behov, viser en ny undersøkelse.

Av Sissel Drag

Undersøkelsen viser at en tredel av alle pasienter i Norge som får behandling for psykisk sykdom har omsorg for barn under 18 år.  Ifølge norsk lov er behandlere innen psykisk helsevern pålagt å undersøke om en pasient har barn, og å oppgi dette i journalen til pasienten. Videre skal behandleren vurdere barnas behov, og henvise dem til relevante tjenester som for eksempel barnevernet, familierådgivere eller BUP etter behov.  Hvordan står det så til i praksis?

I studien Adult Mental Health Outpatients Who Have Minor Children: Prevalence of Parents, Referrals of Their Children, and Patient Characteristics har norske forskere i samarbeid med australske kolleger kartlagt hva som karakteriserer denne pasientgruppa og hva slags hjelp barna får fra støtteapparatet.

Les: Vil ha mer fokus på barna av psykisk syke (ROP)

Økt mentalisering hos foreldrene gir barnet en bedre start (ROP)

Mor og barn leker
43 småbarnsmødre deltok i en ny studie. Ill.foto: Colourbox.

Småbarnsforeldre med rusmiddelproblemer trenger å trene opp evnen til selvmentalisering og kognitiv fleksibilitet for å gi barnet en bedre oppvekst, anbefaler forsker og kliniker Ulrika Håkansson.

Av Sissel Drag

Å ha rusmiddelproblemer kan svekke evnen til å skjøtte foreldrerollen og ha omsorgen for små barn. En gruppe norske forskere har undersøkt sammenhengen mellom evnen til refleksjon (refleksiv fungering: RF) og evnen til å utøve (eksekutiv fungering: EF) hos småbarnsmødre med rusmiddelproblemer i studien Parental reflective functioning and executive functioning in mothers with substance use disorder.

Førtitre småbarnsmødre med en problematisk bruk av rusmidler deltok i studien. Forskerne brukte et sett med nevropsykologiske tester og verktøyet Parent Development Interview for å vurdere henholdsvis eksekutiv fungering og refleksiv fungering hos deltakerne.

Les mer: Økt mentalisering hos foreldrene gir barnet en bedre start (ROP)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: