Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Barn og ungdom

Her finner du god pasientinformasjon om ADHD hos barn

to tenåringsgutter i jeans
God informasjon er viktig både for pasienten selv og for å forstå ham. Ill.foto: Colourbox.

ADHD er en diagnose stadig flere mange barn får. Lidelsen kan skape problemer for barnet på skolen og andre steder.

Det kan være vanskelig å være pårørende til folk som har ADHD. Samtidig kan pårørende være til stor hjelp for pasienten. God informasjon både til foreldre og andre som har med barnet å gjøre, er viktig.

Helsebiblioteket har oversatt to brosjyrer om ADHD: en om selve lidelsen og en om behandling for den. Denne pasientinformasjonen bygger på den beste tilgjengelige forskningen. Oversettelsen ble sist oppdatert i oktober 2017.

Den offentlige pasientportalen Helsenorge.no inneholder omfattende informasjon om ADHD.

Pasientorganisasjonen ADHD Norge har brosjyrer om ADHD hos forskjellige grupper, som for eksempel voksne, og kvinner. ADHD Norge har også brosjyrer på innvandrerspråk. Amerikanske MedlinePlus har brosjyre om ADHD på spansk. Hvis du leter etter pasientinformasjon på et annet språk, kan du gå til den engelske Wikipedia-artikkelen om ADHD og følge på språklenkene i venstremargen. Engelske Wikipedia holder et høyt nivå på medisinske artikler, mens informasjonkvaliteten på andre språk, varierer.

Nasjonalt kompetansesenter for ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi har utarbeidet en veileder for hvordan håndtere urolige småbarn.

Aktuelle lenker:

Helsenorge om ADHD

ADHD – hva er det?

Behandlinger for ADHD

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 15.04.2013

Ressurssamling for deg som jobber med folk med utviklingsforstyrrelser

liten jente med nettbrett
På Helsebiblioteket finner du retningslinjer for autisme. Ill.foto: Colourbox.

Klikk deg inn på utviklingsforstyrrelse-sidene på Helsebiblioteket. Her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med pasienter der utviklingshemming og andre utviklingsforstyrrelser er en del av bildet. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Retningslinjer

Vi lenker til norske retningslinjer, når de finnes:

Der vi mangler norske retningslinjer, har vi lenket til engelske, svenske og danske retningslinjer.

Oppsummert forskning

Under Oppsummert forskning finner du systematiske oversikter, først og fremst fra Cochrane Library. Eksempler:

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy-sidene for personlighetsforstyrrelser finner du verktøy både for screening og vurdering av alvorlighetsgrad:

Tidsskrifter

Oversikten over tidsskrifter om utviklingshemming og utviklingsforstyrrelser omfatter under 10 titler. Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, så gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter. Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til Medisin eller Psykiatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice er begge omfattende, kunnskapsbaserte oppslagsverk.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: utviklingsforstyrrelser, psykisk utviklingshemming, utviklingshemming, autismespektrum, autismespektrumlidelser, autismespektrumforstyrrelser, autismespekterforstyrrelser, autisme, asperger, asberger

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 19.09.2016

Nytt e-læringskurs om barn som er pårørende (Helsedirektoratet)

Barn med syk far
BarnsBeste har på oppdrag fra Helsedirektoratet laget et nytt e-læringskurs om barn som pårørende. Ill.foto: Colourbox.

Det er utviklet et nytt e-læringskurs som skal gi ansatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten bedre kompetanse på å følge opp barn som pårørende.

– Vi vet at mange barn strever når foreldre eller søsken er alvorlig syke eller rusavhengige. For at disse barna skal fanges opp og få informasjon og oppfølging trenger helse- og omsorgspersonell økt kompetanse, sier avdelingsdirektør i Helsedirektoratet Helga Katharina Haug. BarnsBeste har på oppdrag fra Helsedirektoratet laget et nytt e-læringskurs om barn som pårørende.

Det korte kurset kan brukes i kompetanseheving og utvikling av ferdigheter hos de ansatte i helse- og omsorgstjenestene i kommunen. Kurset gir en innføring i temaet, eksempler, quiz-oppgaver og refleksjonsoppgaver.

– For å oppnå et felles kompetanseløft i tjenesten, bør leder sørge for at de ansatte tar kurset omtrent på samme tid, sier Helga Katharina Haug. Hun oppfordrer også ledelsen til å sørge for felles refleksjon rundt eksemplene der barn er pårørende og helse- og omsorgspersonellet har en viktig rolle.

Les mer: Nytt e-læringskurs om barn som er pårørende (Helsedirektoratet)

Nettkurs kan hjelpe foreldre som trenger støtte (FHI)

foreldre og barn med nettbrett og pc
Nettkurs og andre digitale foreldrestøttetiltak kan nå flere familier enn en-til-en-samtaler. Ill.foto: Colourbox.

Nettkurs og andre digitale tilbud kan være til god hjelp for foreldre som trenger støtte i foreldrerollen, eller som har barn med spesielle behov. Det viser en systematisk oversikt fra Folkehelseinstituttet.

Hva er en systematisk oversikt? I systematiske oversikter søker man etter og oppsummerer studier som svarer på konkrete forskningsspørsmål. Studiene blir funnet, vurdert og oppsummert ved å bruke en systematisk og forhåndsbeskrevet fremgangsmåte.

Støttetiltak for foreldre, gitt av helsestasjoner, familievernkontor, flyktningetjenesten, barnevernet eller andre, skal forebygge utvikling av problemer hos barn, gi tryggere foreldre og bidra til at foreldre med særlige behov får hjelp.

Ulike støttetiltak kan også redusere risikoen for omsorgssvikt. Nettkurs og andre digitale foreldrestøttetiltak kan nå flere familier enn en-til-en-samtaler og kurs der deltakerne må møte fram samtidig, for eksempel på helsestasjonen.

Les mer: Nettkurs kan hjelpe foreldre som trenger støtte (FHI)

PhD om tiltak mot angst og depresjon hos barn (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Barn som klatrer i tre
Tidlig innsats eller forebyggende tiltak er viktige for barn og familiene deres. Ill.foto: Colourbox.

Det transdiagnostiske tiltaket Mestrende barn skal forebygge både angst og depresjon hos barn.

Av Kristin Martinsen

Nesten 30 prosent av barn og unge har symptomer på angst og depresjon, noe som er med på å redusere livskvalitet og daglig funksjon (Balazs et al., 2013). Vi ser også at symptomer på angst og depresjon øker risikoen for at disse problemene utvikler seg til en lidelse (Kovacs & Lopez-Duran, 2010).

Angst- og depresjonssymptomer hos barn er ofte vanskelig å gjenkjenne, selv for voksne som er nær barnet (De Los Reyes et al., 2015), noe som kan bidra til at barna ikke får hjelp (Avenevoli & Steinberg, 2001). Tidlig innsats eller forebyggende tiltak er derfor viktig for barna, familiene – og for samfunnet. I min doktoravhandling har jeg effektevaluert et nytt tiltak for disse barna, kalt Mestrende barn (Martinsen et al., 2018).

Les mer: Tidlige tiltak (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Skal bli lettere å lytte til barn og unges erfaringer med psykiatriske tjenester (FHI)

psykolog og pasient i samtale
Å lytte til brukerne er viktig for å kunne forbedre tjenestene. Ill.foto: Colourbox.

Et nytt spørreskjema skal gjøre det lettere å lytte til og bruke barn og unges erfaringer i barne- og ungdomspsykiatriens forbedringsarbeid.

Brukererfaringer er viktige for å måle kvaliteten på helsetjenestene. Det nye spørreskjemaet som Folkehelseinstituttet har utviklet, skal måle hvordan barn og unge har opplevd tjenestene ved de barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikkene.

– Prosjektet er utført på oppdrag fra Helsedirektoratet. Skjemaet består av 28 spørsmål og har både tekst og smilefjes som svaralternativer, sier prosjektleder og forsker Mona Haugum ved Folkehelseinstituttet. I utviklingsarbeidet er det brukt faglitteratur, referansegruppe og kvalitative intervjuer. Skjemaet er testet på ungdommer i alderen 12-18 år som har erfaringer med barne- og ungdomspsykiatriske tjenester. Arbeidet med spørreskjemaet er beskrevet i rapporten Utvikling av spørreskjema for å måle barn og unges erfaringer med barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker 

– Skjemaet er utviklet til bruk i nasjonale undersøkelser, men kan enkelt tilpasses lokale undersøkelser dersom poliklinikker ønsker å undersøke hva brukerne synes er bra, og om det er noe som kan forbedres, sier Haugum. Spørreskjemaet er ment for barn som er 12 år og eldre.

Les mer: Skal bli lettere å lytte til barn og unges erfaringer med psykiatriske tjenester (FHI)

Barn som pårørende etter selvmords­forsøk (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

deprimert barn som slår en murvegg
Det finnes nesten ingen forskning på tiltak for barn av foreldre som har forsøkt å ta sitt eget liv. Ill.foto: Colourbox.

Det er et paradoks at det i årtier er dokumentert at selvmordsforsøk har skadevirkninger for barn som pårørende, men i forsvinnende liten grad finnes litteratur om intervensjoner. Da må klinikere basere seg på kjent utviklingspsykologisk kunnskap, og sørge for et godt samarbeid mellom alle instansene som er involvert i slike saker.

Av Tine K. Grimholt, Ingeborg Lunde og Kristin Frisch Moe

Som behandlere i psykisk helsevern for barn og unge har vi møtt flere barn som har opplevd at én av foreldrene har forsøkt å ta sitt eget liv. Noen ganger har barna vært direkte eksponert for foreldres gjentatte selvmordstrusler og selvmordsforsøk, og slik sett levd med en konstant trussel om at forelderen én dag vil lykkes med å ta livet sitt. Vi foretok en systematisk litteraturgjennomgang og fant tilnærmet ingen forskningsbasert kunnskap om intervensjoner for barn som pårørende ved selvmordsforsøk (Lunde, Myhre Reigstad, Frisch Moe, & Grimholt, 2018).

I dette bidraget retter vi søkelyset mot en gruppe «usynlige» barn som står i fare for alvorlig skjevutvikling. Hva kan vi gjøre for hindre at disse barna selv utvikler selvmordsatferd og andre vansker? I utviklingspsykologisk teori har vi funnet støtte til hvordan vi kan møte disse barna, og vil her dele våre erfaringer fra behandlingen av dem.  Først gir vi en oppdatert oversikt over kunnskapen som eksisterer om selvmordsforsøk og følger for barn som pårørende. Deretter vil vårt møte med «Eline» illustrere hvordan utviklingspsykologiske perspektiver inspirerer våre intervensjoner og kan bidra til at hjelpeinstansene får et samlende perspektiv på hvordan vi sammen kan møte og jobbe med disse barna.

Utviklingspsykologien betoner betydningen av samspillet mellom foreldre og barn for barnets utvikling, og vår erfaring er at oppmerksomhet på foreldrefunksjonen er spesielt viktig i disse sakene.

Les mer: Barn som pårørende etter selvmords­forsøk (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Bokanmeldelse: Utviklingspsykologi – Holder mer enn den lover (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

barn som maler
Boka er forfriskende og utfordrende. Leserne må selv ta stilling. Ill.foto: Colourbox.

Boka gir ikke bare en innføring, men behandler også grunnleggende spørsmål i utviklingspsykologisk tenkning og forståelse.

Anmeldt av Karl Jacobsen

Det som gjør boka spesiell og svært nyttig for folk som trenger innføring i utviklingspsykologi, og for psykologer som trenger å presse sin egen forståelse, er at forfatteren gjennomgående gjennom hele boka tar stilling og plasserer seg faglig i forhold til de spørsmålene som stilles innenfor utviklingspsykologien.

Dette gjør boka svært forfriskende og utfordrende, fordi leseren hele tiden må konferere med sin egen forståelse og hvor den står i forhold til forfatterens standpunkter. Dette er en uvanlig form i en innføringsbok, som vanligvis er mye mer refererende, men en mye bedre og mer appetittvekkende form. Forfatterens standpunkter er alltid empirinære, og bygger på langvarig refleksjon rundt problemstillingene. Man blir faktisk i godt humør på grunn av de klare standpunktene forfatteren tar. Det er også litt hyggelig å ikke slippe unna.

Her får nok psykologer som har jobbet lenge med barn eller innenfor utviklingspsykologi, brynt seg, mens de som har behov for innføring, får dette, pluss grunnleggende empiribasert forståelse.

Les mer: Holder mer enn den lover (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Lars Smith. En kort introduksjon til utviklingspsykologi, Fagbokforlaget, 2018. 153 sider.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: