Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Barn og ungdom

Følg med i Helsebibliotekets tidsskrifter om familiepsykologi og familieterapi!

Barn som leier en mann. Barnehånd i mannehånd
Barn er avhengige av trygg omsorg. Ill.foto: LindaYolanda, iStockphoto

Helsebiblioteket abonnerer på viktige spesialtidsskrifter innen fagområdene familiepsykologi og familieterapi – logg inn på Helsebiblioteket og les tidsskriftene gratis!

Helsebiblioteket abonnerer på rundt 60 tidsskrifter fra den amerikanske psykologforeningen (APA). Tidsskriftene dekker en rekke områder. Områdene familiepsykologi og familieterapi ligger på sidene om «psykisk helsearbeid».  Du må være innlogget på Helsebiblioteket for å lese APA-tidsskriftene.

Flere av tidsskriftene inneholder relevant fagstoff for deg som arbeider med familier:

Couple and Family Psychology: Research and Practice. Her finner du forskningsartikler om par- og familiepsykologi.

Families, Systems & Health. Her finner du artikler om den psykologiske betydningen av helseproblemer for pasienten selv og for familiemedlemmer.

Journal of Family Psychology. Her finner du artikler om familierelaterte emner som for eksempel barneoppdragelse, skilsmisse og traumatiske opplevelsers betydning for familielivet. De fleste av artiklene er oversiktsartikler og kan dermed ha interesse for mange.

Cultural Diversity and Ethnic Minority Psychology. Selv om det meste av innholdet her ikke handler om familieforhold, fins flere artikler som kan være nyttige for deg som arbeider med innvandrerfamilier.

Journal of Marital and Family Therapy. Her finner du artikler om parterapi og familieterapi. Tidsskriftet har stort opplag. Det blir levert gjennom Proquest, og er ikke en del av APA-pakken.

Work and Family Life. Artiklene handler mer om familiespørsmål enn om arbeidslivet. Tidsskriftet blir levert gjennom Proquest, og er ikke en del av APA-pakken.

Du kan søke i alle APA-tidsskriftene samlet, men husk at du må være logget inn på Helsebiblioteket. Bruker du Helsebiblioteket fra jobben, vil du sannsynligvis bli automatisk gjenkjent på IP-adresse og slipper innlogging.

Aktuelle lenker:

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Dette er en revidert utgave av en artikkel publisert i PsykNytt 1.10.2013.

– Du har hjernevasket meg (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Kynisme kan være en godt kamuflert frykt. Ill.foto: stacey_newman, iStockphoto
EMDR er mer enn øyebevegelser. Ill.foto: stacey_newman, iStockphoto

Første gangen jeg møtte Gunnar, var han sint og avvisende. Siste gangen jeg så ham, mente han at jeg hadde hjernevasket ham – på en god måte.

Av Kjersti Berge Evensen 

EMDR-terapi (Eye Movement Desensitization Reprocessing) med en gutt med Aspergers syndrom viste seg virksomt. Barn med Aspergers syndrom har ofte vansker med å dra nytte av tradisjonell psykoterapi. En årsak kan være vansker med å sette ord på følelser.

Dette er historien om hvordan EMDR-terapi kan fungere som et nyttig alternativ for denne pasientgruppen.

Gunnar

Gunnar (13) ble henvist til BUP av fastlegen sin med ønske om utredning av Aspergers syndrom og behandling av en mulig posttraumatisk lidelse (PTSL) etter langvarig mobbing på skolen. Gunnar var ikke selv klar over mistanken om Aspergers syndrom, han trodde han var henvist til BUP for å få hjelp til å håndtere de vonde minnene etter mobbingen.

Foreldrene fortalte i inntakssamtalen at Gunnar alltid hadde hatt sosiale vansker; han hadde hatt vansker med å forstå sosiale koder og situasjoner. Han forsto ikke ironi, og utviste i svært vekslende grad empatiske evner. Han hadde alltid blitt opplevd som litt annerledes av omgivelsene; han var veslevoksen, søkte aldri trøst hos voksne, avviste nærkontakt og søkte alltid mye oppmerksomhet uten å vurdere om den var positiv eller negativ. Han ble opplevd som rigid og kunne være helt fastlåst i situasjoner som plutselig endret seg. Han hadde få venner.

Han hadde også et veldig voksent språk, og foreldrene beskrev ham som litt professoraktig, samtidig som de var usikre på om det han sa, var forankret i en genuin forståelse av det han pratet om.

Les mer: – Du har hjernevasket meg (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Les Helsebibliotekets tidsskrifter om barn og unges psykiske helse!

Bilde av et barn og en ung mann som leser.
Helsebiblioteketet abonnerer på mange helsefaglige tidsskrifter om barn og unges psykiske helse. Ill. foto: mammamaart, iStockphoto

Arbeider du med barn og unge og vil holde deg faglig oppdatert, har du mange tidsskrifter å velge mellom.

Helsebiblioteket har kjøpt inn en rekke engelskspråklige tidsskrifter som du har fri tilgang til. Av Helsebibliotekets abonnementer kan vi trekke frem

Du finner tidsskriftene på samlesiden Tidskrifter om Barn og ungdom. Du må være innlogget på Helsebiblioteket eller på jobben for å lese disse tidsskriftene. Det er gratis og helt uforpliktende å registrere seg som personlig bruker av Helsebiblioteket.
I tillegg finnes også lenker til en rekke skandinaviske gratis-tidsskrifter på Helsebiblioteket. Et eksempel er danske Børn og unge.

Aktuelle lenker:

Helsebibliotekets sider om barn og psykisk helse

Tidsskrifter om barn og psykisk helse

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Dette er en revidert utgave av en artikkel som ble publisert i PsykNytt 16. januar 2012.

Mest tenåringsdrikking i lavere sosiale lag (FHI)

Tenåringer som drikker alkohol
Lav sosial status var også forbundet med større aksept for tenåringsdrikking fra foreldrenes side. Ill.foto: Colourbox.

Ungdom i lavere sosiale lag drikker mer enn andre. Forskjeller i foreldrenes oppdragelsesstil og alkoholvaner er mulige forklaringer på sammenhengen, ifølge en studie som nylig ble publisert i tidsskriftet Addiction.

Studien bygger på en spørreundersøkelse av snaut 18.000 ungdommer i alderen 13-18 år. Deltakerne var elever ved 82 forskjellige skoler, fordelt på 16 norske kommuner i ulike landsdeler.

– Vi fant et tydelig mønster: Tenåringer med lavt utdannede foreldre drakk alkohol hyppigere og var langt oftere fulle enn andre. De hadde også en tidligere alkoholdebut, sier Hilde Pape, forsker ved Folkehelseinstituttet. Det samme gjaldt tenåringer med arbeidsledige eller trygdede foreldre. I studien som Pape har utført sammen med Thor Norström (Stockholms universitet/Folkehelseinstituttet) og Ingeborg Rossow (Folkehelseinstituttet), ble også kjennetegn ved foreldre i ulike sosiale lag kartlagt.

– Vi fokuserte på foreldrenes generelle og alkohol-relaterte oppdragelsesstil, og på det å være beruset i nærvær av egne tenåringsbarn, sier Pape. Hensikten var å finne mulige forklaringer på de sosiale forskjellene i de unges bruk av alkohol.

Les mer: Mest tenåringsdrikking i lavere sosiale lag (FHI)

McMaster: Sykelighet hos nyfødte etter eksponering for antidepressiver

Risiko for sykdom var noe forhøyet for barn av mødre som tok SSRI. Ill.foto: Colourbox.
Risiko for sykdom var noe forhøyet for barn av mødre som tok SSRI. Ill.foto: Colourbox.

En stor svensk studie publisert i Pediatrics viser økt sykelighet hos spedbarn når mødrene hadde tatt SSRIer under svangerskapet. Den absolutte risikoen for alvorlig sykdom var imidlertid lav.

Formålet med studien var å anslå hyppigheten av innleggelser på nyfødtmedisinsk avdeling, spedbarnets sykelighet og inngrep etter eksponering for antidepressiver i mors liv.

Metoder

Data om svangerskap, fødsler, forskrevne legemidler og helsetilstand for nyfødte barn ble innhentet fra det svenske fødselsregisteret, legemiddelregisteret og det svenske nyfødtmedisinske kvalitetsregisteret. 741 040 barn født mellom 1.juli 2006 og 31. desember 2012 ble inkludert.

2,4 prosent av barna hadde mødre som brukte SSRI i løpet av svangerskapet. Spedbarn som ble eksponert for SSRI, ble sammenliknet med barn som ikke hadde blitt eksponert. Barn som bare ble eksponert tidlig i svangerskapet ble sammenliknet med barn som ble eksponert seint i svangerskapet. Resultatene ble analysert med logistisk regresjonsanalyse.

Resultater

13,7 prosent av barna som ble eksponert for SSRI ble innlagt på nyfødtmedisinsk avdeling, sammenliknet med  8,2 prosent i hele populasjonen. Blant dem som var blitt eksponert seint i svangerskapet var det 16,5 prosent som ble innlagt, mot 10,8 prosent av dem som bare ble eksponert for SSRI tidlig i svangerskapet.

Respirasjonsproblemer, sykdommer i sentralnervesystemet og hypoglykemi var vanligere etter at mødrene hadde brukt SSRI.

Konklusjoner

Mødres bruk av antidepressiva under svangerskapet var assosiert med økt sykelighet og høyere andel som ble lagt inn på nyfødtavdelinger. Absolutt risiko for alvorlig sykdom var imidlertid lav.

McMaster Plus

Studien ble vurdert både som klinisk svært relevant og nyhetsverdig av McMaster Plus, en tjeneste som vurderer forskningsartikler. McMaster Plus leveres av det kanadiske McMaster-universitetet. McMaster Plus-nettverket består av rundt 2 000 praktiserende klinikere fra hele verden som plukker ut artikler og vurderer dem ut fra pålitelighet, klinisk relevans og nyhetsverdi. Artiklene plukkes ut fra de mest anerkjente tidsskriftene innen medisin og helsefag, samt fra databasen Cochrane Library. Ved å abonnere på McMaster PLUS får du nyhetene rett i e-postkassen. Du velger selv tema og hvor ofte du vil motta nyheter.

Les sammendrag i PubMed

Les hele artikkelen i Pediatrics

Skole og jobb på resept i Stavanger

Helsebiblioteket har også et tilbud til deg som er interessert i arbeidspsykologi. Ill.foto: DZM, iStockphoto
Deltakerne får reell erfaring fra  bedrifter. Ill.foto: DZM, iStockphoto

I Stavanger-området blir arbeid og skole foreskrevet som et tilbud tidlig i behandlingen for ungdom mellom 16 og 30.

Å falle utenfor jobb og skole er en risikofaktor for den psykiske helsen, og i Stavanger har de tatt konsekvensen av dette i behandlingen av psykisk syke. Hver enkelt får hjelp til reell arbeidserfaring i ordinære bedrifter gjennom Skole- og Jobbresept-prosjektet. Alle unge har rett til å delta i Jobbresept-prosjektet, og deltakerne blir fulgt opp underveis.

Prosjektet er et samarbeid mellom helsevesenet, NAV, skolen og bedrifter. Helsevesenet gir helsefaglig veiledning til skoler og bedrifter og følger opp deltakerne. Skole- og jobbresept startet i Stavanger i 2007, og ble utvidet til Nord-Rogaland (Haugalandet) i 2012. Prosjektet har vært en suksess, og ifølge NAPHA (2015) har over 380 unge fått hjelp.

Du finner mer informasjon om prosjektet på Helse Stavangers nettsider

 

Psykogene ikke-epileptiske anfall hos barn (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Mange unge med psykiske plager trekker seg unna istedenfor å søke hjelp. Foto: iStockphoto
Denne typen anfall er bedre kjent hos voksne enn hos barn og ungdom. Ill.foto: iStockphoto

Psykogene ikke-epileptiske anfall er anfall av epilepsilignende karakter som ikke har et hjerneorganisk korrelat. Som navnet indikerer, antar man at psykologiske prosesser spiller en rolle.

Av Morten I. Lossius, Antonia Villagran, Hilde N. Karterud, Oliver Henning og Karl O. Nakken.

Vårt inntrykk ved Spesialsykehuset for epilepsi er at forekomsten av slike anfall blant barn og unge har økt de siste årene. Psykogene ikke-epileptiske anfall, i internasjonal litteratur gjerne forkortet PNES (psychogenic non-epileptic seizures), er som den viktigste differensialdiagnosen til epilepsi godt kjent i voksennevrologien og er tidligere omtalt i Tidsskriftet. Vårt inntrykk er at slike anfall er mindre kjent blant pediatere, skoleleger og fastleger. Man antar at psykogene ikke-epileptiske anfall hovedsakelig er et symptom på en konversjonslidelse. I diagnoseklassifikasjonssystemene DSM-5 og ICD-10 blir tilstanden kategorisert som henholdsvis en konversjons- og dissosiasjonstilstand. I motsetning til i ICD-10 kreves det ikke at man har holdepunkter for en psykisk årsak for å sette diagnosen i det nylig reviderte amerikanske DSM-5. Klinisk kan det, særlig i den første utredningsfasen, være vanskelig å oppdage bakenforliggende psykiske belastninger.

Anfallene ses noe sjeldnere hos barn enn hos voksne. De er imidlertid en stor belastning ikke bare for den det gjelder, men også for familie, skole og samfunn. Barna er ofte gjenstand for gjentatte akuttinnleggelser og mange unødvendige undersøkelser. Mange får dessuten etter hvert et stort forbruk av lite virksomme legemidler. Psykogene ikke-epileptiske anfall hos barn skiller seg fra slike anfall hos voksne på flere måter, blant annet er de bakenforliggende årsakene, anfallsutformingen og prognosen noe forskjellig. Hensikten med denne artikkelen er å gi en kort oversikt over forekomst, risikofaktorer, ytringsformer, diagnostikk og behandling av slike anfall hos barn. Artikkelen er basert på søk i PubMed med søkeordet «psychogenic non-epileptic seizures» og forfatternes kliniske erfaring.

Les mer: Psykogene ikke-epileptiske anfall hos barn (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Er det så ille å bli spurt om traumer? (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Generalisert angstlidelse debuterer ofte i ung alder. Foto: jlmatt, iStockphoto
Vi vet lite om hvordan barn og ungdom synes det er å bli spurt om traumer. Foto: jlmatt, iStockphoto

Mange klinikere vegrer seg for å spørre barn om traumer av frykt for at de skal bli opprørte. Vi finner ikke støtte for denne antagelsen i vår studie.

Av Nancy Ellen Dos Santos, Tine K. Jensen og Silje Mørup Ormhaug

De siste årene har media og politikere rettet fokus mot forekomst og avdekking av vold og seksuelle overgrep (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, 2014). To nye omfangsstudier har vist at så mange som mellom 9 og 30 % rapporterer om vold i hjemmet i barndommen, og rundt 10,2 % kvinner og 3,5 % menn rapporter om seksuelle overgrep før fylte 13 år i Norge (Myhre, Thoresen, & Hjemdal, 2015; Thoresen & Hjemdal, 2014). Selv om mange klarer seg bra etter å ha vært eksponert for traumer, viser en metastudie at i gjennomsnitt 15,9 % utvikler posttraumatisk stresslidelse, og vil ha behov for behandling (Alisic et al., 2014).

Behandlingsstudier viser at barn og ungdom som har utviklet traumerelaterte plager, har god nytte av traumespesifikk behandling (de Arellano et al., 2014; Silverman et al., 2008), men for å lage en godt tilpasset behandlingsplan trenger terapeuter å vite om barnets livserfaringer og hverdagsliv. Dette innebærer også å vite om de er, eller har vært, utsatt for traumer, og om de har plager knyttet til dette (Pine & Cohen, 2002; Silverman et al., 2008).

Kunnskap om traumer og relaterte plager kan gi verdifull diagnostisk informasjon som danner grunnlag for en behandlingsplan, og minsker risikoen for feildiagnostisering (Reigstad & Kvernmo, 2015). Vi vet imidlertid lite om barnas opplevelse av å bli spurt om traumeerfaringer. I denne studien har vi undersøkt hvordan barn og ungdom i BUP opplevde å bli spurt om sine traumeopplevelser.

Les mer: Er det så ille å bli spurt om traumer? (Tidsskrift for norsk psykologforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: