Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Barn og ungdom

Helsepersonelloven endret – Også søsken skal behandles som pårørende

Barn på en stein i skogen.
Mindreårige søsken likestilles med mindreårige barn av pasienter. Ill.foto: Colourbox.

Helsepersonell har nå plikt til å ivareta mindreårige søsken til pasienter. Mindreårige som etterlatte er også omfattet av loven.

Stortinget vedtok i fjor at søsken som pårørende og barn som etterlatte skal sidestilles med barn som pårørende i Helsepersonelloven. Endringene i Helsepersonelloven trådte i kraft 1. januar 2018.

Helsepersonell har nå plikt til å forsøke å avklare om pasienter har mindreårige barn eller søsken, og hvilket informasjons- eller oppfølgingsbehov disse har. Dette gjelder helsepersonell som har pasienter med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade.

Mange har nok ivaretatt søsken og barn som etterlatte allerede, men nå kreves dette også formelt i lovverket. Helsepersonellovens paragraf 10 a om barn som pårørende har blitt utvidet til også å omfatte søsken. I tillegg er det en ny paragraf 10 b som omfatter etterlatte barn.

Aktuelle lenker:

Helsepersonellovens paragraf 10 a om barn som pårørende (endret)

Helsepersonellovens paragraf 10 b om barn som etterlatte (ny)

Last ned hele lovendringen

Aktuelle søkeord: barn, foreldre, søsken, rus, rusomsorg, psykisk sykdom, helsepersonell, helsepersonelloven, lovverk

Må tørre å gi borderlinediagnose til unge (rop.no)

ungdom som sitter alene
En diagnose vil gjøre det lettere å hjelpe, ifølge Carla Sharp. Ill.foto: Colourbox.

– Vi svikter våre unge pasienter hvis vi ikke tør gi dem borderlinediagnosen når de oppfyller kriteriene. Med riktig diagnose kan de få riktig behandling, fastslår professor Carla Sharp.

Er borderline personlighetsforstyrrelse (BPD) hos ungdom lidelsen «som ikke våger si sitt navn», undret Carla Sharp, psykologiprofessor ved Universitetet i Texas, da hun deltok på Schizofrenidagene i Stavanger i november.

Mye kan tyde på det. Flere studier har vist at borderline underdiagnostiseres hos tenåringer. En nederlandsk undersøkelse blant nesten 600 psykologer viste at rundt 60 prosent av psykologene mente at personlighetsforstyrrelser kan opptre hos unge. Likevel var det kun 8,7 prosent som hadde diagnostisert personlighetsforstyrrelser hos sine unge pasienter. En amerikansk studie har vist at blant ungdom i psykiatrisk behandling hadde kun 28 prosent av ungdommen fått diagnosen BPD, mens hele 75 prosent møtte diagnosekriteriene.

Da professor Sharp tok en (svært) uhøytidelig kartlegging av villigheten blant de mange hundre deltakerne på Schizofrenidagene til å gi BPD-diagnosen til ungdom, viste håndsopprekkingen tydelig at dét er noe man kvier seg for. Hvorfor?

Les hele artikkelen her: Må tørre å gi borderlinediagnose til unge (rop.no)

Råd om seksuell helse

To ungdommer som snakker sammen
Dersom du skal undervise ungdom om sex og samliv, finnes det god hjelp å få. Ill.foto: Colourbox.

Det finnes en rekke nettsteder der du kan finne gode råd om sex og samliv for ungdom. Her er en noen av de mest sentrale.

Helsebiblioteket bygger for tiden opp en egen ressurssamling for seksuell helse. I denne artikkelen viser vi noe av innholdet.

Enkel informasjon finner du på:

Dersom du skal undervise om seksualitet, kan du få hjelp av Medisinstudentenes seksualundervisning eller Sex og samfunn. Adresser finner du på Helsebibliotekets sider for seksuell helse. Sidene er under oppbygging. Dersom du skal undervise funksjonshemmede, kan du få tips og hjelp hos Nettverk Funksjonshemmede, Samliv og Seksualitet.

Oppslagsverk

Sex og Samfunn har utgitt Emetodebok for seksuell helse. Det er et omfattende, men lettlest oppslagsverk om seksuell helse. Det er nyttig både for helsepersonell og legfolk.

Dersom du lurer på hvilke rettsregler som gjelder, vil Helsebibliotekets lovsider ha noen av de viktigste.

Aktuelle søkeord: samliv, sex, seksualitet, ungdom, unge

Bruk av sovemedisiner til barn (ROP.no)

Sovende barn
Færre foreldre sier barnet deres har fått sovemedisin enn de som har fått forskrevet det til barn. Ill.foto: Colourbox.

Rundt 1,5 prosent av norske barn under 1,5 år får minst én resept på sovemedisin. Men mindre enn én prosent av mødrene rapporterer at barnet har brukt medisinen.

Av Frøy Lode Wiig

I en ny undersøkelse om bruk av sovemedisiner hos barn har en forskergruppe fra Universitetet i Oslo, Nasjonalt folkehelseinstitutt og Nasjonal kompetansetjeneste ROP studert bruken av legemiddelet Vallergan. Vallergan ble tidligere brukt som allergimedisin, men brukes i dag mest på grunn av sine egenskaper til å indusere søvn.

Studien Hypnotics use in children 0–18 months: moderate agreement between mother-reported survey data and prescription registry data viser at antall norske småbarn som får resept på Vallergan er høy: Rundt 1,5 prosent av barn under 18 måneder får minst én resept på sovemedisinen. Likevel rapporterer mødrene at bare halvparten så mange av barna – rundt 0,7 prosent – har brukt middelet.

Henter ut, men bruker ikke?

Hva skyldes forskjellen i antall resepter og antall barn som oppgis å ha fått medisinen? Forskerne mener det kan komme av at selv om foreldrene har fått resept og hentet medisinen, blir medisinen ikke brukt. Det kan skyldes sterke fordommer mot bruk av sovemedisiner til barn i Norge. En alternativ forklaring er at det kan være vanskelig å huske medisiner som bare har vært brukt noen få ganger.

Undersøkelsen er publisert i tidsskriftet Journal of Pharmaceutical Policy and Practice og er basert på tall fra Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa) og Reseptregistert.

Stipendiat Ingvild Holdø fra UiO er førsteforfatter av studien, som inngår i hennes doktorgradsarbeid. Holdø har tidligere vist at foreldre som selv bruker sovemedisin i større grad gir slik medisin til barna, sammenlignet med foreldre som ikke bruker sovemedisin. Seniorforsker Jørgen G. Bramness fra N-ROP er Holdøs hovedveileder.

Les mer: Bruk av sovemedisiner til barn (rop.no)

Bokanmeldelse: Oppdatert kunnskap om barn og ungdom i utsatte livssituasjoner (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bokforside
Boken dekker mange ulike områder.

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har vært sentral i forskningen og undervisningen om konsekvenser av opplevd vold og traumer. Forskerne har nå ønsket å gi en oppdatert kunnskap om barn og ungdom som har vært utsatt for ulike traumer, inklusive vold.

Anmeldt av Pål Zeiner  

Forskningen på dette feltet har skutt fart de siste årene, så boken dekker et behov for kunnskapsoppdatering for profesjonelle som kommer i kontakt med barn og ungdom i en utsatt livssituasjon. Boken er bredt anlagt og dekker mange ulike områder. Den er delt inn i fire deler.

I første del, Når katastrofen rammer, tar forfatterne for seg helseplager som følge av traumatiske hendelser, betydningen av foreldres reaksjoner, tidlig intervensjon, forebygging og utviklingsmessige perspektiver etter gjennomgått traume.

Del 2, Å vokse opp med vold, har kapitler om å identifisere barn i utsatte livssituasjoner og prognostiske faktorer etter opplevd traume og ulike belastende livssituasjoner (vansker i samværsordning, ungdom med misbruk, minoritetsbakgrunn o.a.).

I del 3, Å hjelpe det utsatte barnet, omtales ulike aspekter i arbeidet med å hjelpe barn og ungdom i utsatte livssituasjoner, både gjennom generelle perspektiver og i omtale av spesifikke temaer om arbeid i skole, i barnevernet og med enslige unge flyktninger.

I den siste delen, Metoder og perspektiver, tar forfatterne opp begrepsbruk, utviklingspsykologiske momenter og forskningsetiske utfordringer.

Les mer: Oppdatert kunnskap om barn og ungdom i utsatte livssituasjoner (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Carolina Øverlien, Mona-Iren Hauge, Jon-Håkon Schultzred. Barn, vold og traumer Møter med unge i utsatte livssituasjoner.308 s, ill. Oslo: Universitetsforlaget, 2016. Pris NOK 499 ISBN 978-82-15-02641-1

Her finner du retningslinjer for arbeid med asylsøkere, flyktninger og innvandrere

Ill.foto: adl21, iStockphoto
Helsebiblioteket har samlet retningslinjer for arbeid med flyktninger og innvandrere. Ill.foto: adl21, iStockphoto

Her er norske retningslinjer om arbeid for asylsøkere, flyktninger og innvandrere.

Helsebibliotekets samling av retningslinjer inneholder flest norskspråklige retningslinjer, men for psykisk helse-feltet har vi inkludert enkelte retningslinjer på skandinaviske språk eller engelsk. Samlesiden for arbeid med flyktninger og immigranter finner du under emnebibliotek for psykisk helse. Det er laget egne retningslinjer for barn og for voksne.

Blant retningslinjene finner du:

Aktuelle lenker:

Retningslinjer for flyktninger og innvandrere hos Helsebiblioteket

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Aktuelle søkeord: asylsøkere, immigranter, flyktninger, asylanter, innvandrere, retningslinjer

Delt bosted – hva sier forskningen? (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Det er fortsatt uenighet om delt bosted for skilsmissebarn. Ill.foto: Deklofenak, istockphoto

Forskningen gir verken grunnlag for å hevde at delt bosted er skadelig for små barn, at delt bosted er best for barn, eller at ordningen virker konfliktreduserende. Da bør de faglige begrunnelsene og de politiske beslutningene preges av mindre skråsikkerhet.

Av Agnes Andenæs, Peder Kjøs og Odd Arne Tjersland

Bør delt bosted være den foretrukne ordningen for barna når foreldrene deres flytter fra hverandre? Mens dagens barnelov gir foreldre full avtalefrihet og pålegger dem å finne fram til den ordningen som er best for akkurat deres barn, sendte Barne- og likestillingsdepartementet i 2015 ut forslag til endringer i barneloven, med to alternative forslag om delt bosted: at delt bosted enten skulle framheves eller være hovedregel.

I høringsrunden møtte forslaget om delt bosted som lovens hovedregel sterk motstand, og forslaget som ble sendt til Stortinget i september 2016 (Prop. 161 L (2015–2016)), går ut på at delt bosted skal framheves ved å bli nevnt aller først i oversikten over mulige samværsordninger. Liknende forslag har vært tatt opp flere ganger de siste 20 årene, og vekker hver gang stor debatt. Innleggene i debatten om delt bosted viser i stor grad til psykologisk forskning. For eksempel blir det hevdet at forskningen viser at det går bedre med barn som lever med denne ordningen, og at den motvirker konflikter mellom foreldre. Bakgrunnen for dette fagessayet er at vi stiller oss undrende til hvordan argumentet «forskning viser» blir brukt.

Vi vil drøfte påstanden om at psykologisk empiri og teori tilsier at delt bosted bør lovfestes som foretrukken løsning etter brudd, og tar for oss noen bidrag som har fått særlig stor plass i den norske debatten. Deretter vil vi problematisere grunnlaget for og nytteverdien av at fagfolk har introdusert veiledende aldersnormer for delt bosted (se FOSAP, 2014). Diskusjonen illustrerer et generelt poeng: hvor viktig det er å legge omtanke i hvordan forskning og teori formidles. Forskere og fagfolk må være nøye med å vise hvordan kunnskapen de viser til, har framkommet, hva forskningen faktisk sier noe om, og hvor kunnskapen er gyldig.

Les mer: Delt bosted – hva sier forskningen? (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Her er retningslinjene for utredning og behandling ved ADHD

Skoleelev som snur seg.
ADHD er blitt stadig vanligere. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har samlet retningslinjer laget for helsepersonell som hjelper folk med ADHD. Lenkene ligger nederst i denne artiklen.

Ifølge oppslagsverket BMJ Best Practice er vanlige problemer for folk med ADHD manglende oppmerksomhet, i tillegg til hyperaktivitet og impulsivitet. ADHD regnes som en kronisk tilstand og debuterer i tidlig barndom, men fortsetter ofte inn i voksen alder.

Ifølge diagnosekriteriene må barnet ha problemer på to eller flere områder, oftest både på skolen og i hjemmet. ADHD kan hindre akademisk, mellommenneskelig og yrkesmessig utvikling, og kan føre til at den som er rammet tar større risiko og er mer utsatt for ulykker.

Retningslinjer er anbefalinger for å hjelpe helsepersonell og pasienter til å ta gode beslutninger i bestemte kliniske situasjoner. Den nasjonale retningslinjen for utredning, behandling og oppfølging av ADHD ble revidert i januar 2017.

Andre retningslinjer: 

Aktuelle søkeord: retningslinjer, retningslinje, veileder, veiledere, ADHD, Attention deficit hyperactivity disorder, oppmerksomhetsforstyrrelse, hyperaktivitet

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: