Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Barn og ungdom

Nye pakkeforløp for psykisk helse-feltet ferdige

Barn som leker i snø
Flere av pakkeforløpene handler om barn. Ill.foto: Colourbox.

Fire pakkeforløp for psykisk helse-feltet trådte i kraft 1.1.2019. I tillegg er det utviklet nye forløp som skal tre i kraft 15. februar.

Pakkeforløp skal gi bedre forutsigbarhet og trygghet for pasienter og pårørende. De omfatter utredning, behandling, oppfølging og eventuell behandling av tilbakefall. Det finnes en overordnet plan for pakkeforløp innen psykisk helse og rus for perioden 2018-2020.

De pakkeforløpene som trådte i kraft 1. januar, er:

Fra 15. februar trer disse i kraft:

Relevante søkeord: pakkeforløp, psykisk lidelse, psykiske lidelser, rusmisbruk, helse, rusmiddelproblemer, rusomsorg, rusbehandling, rus

Britiske leger vil ha samfunnsutvikling som fremmer psykisk helse

barn på byggeplass
Oppvekstmiljø har betydning for både fysisk og mental helse. Ill.foto: Colourbox.

Den britiske legeforeningen (BMA) vil ha en «Helse i all politikk»-tilnærming, det vil si at det skal være obligatorisk for alle myndighetsorganer å vurdere virkningen av politiske vedtak på helse. Dette går fram av en rapport publisert nylig. 

Legene er bekymret for utbredelsen av psykisk helse-problemer i Storbritannia og for at behovet for psykiatriske helsetjenester skal vokse fortere enn ressursene til å håndtere behovet.

Likevel er mange av faktorene som påvirker folks psykiske helse utenfor legenes daglige innflytelse. Disse faktorene omfatter blant annet oppvekstforhold, levekår, boforhold, arbeidsforhold og hvordan det er å bli gammel i samfunnet. Å støtte forbedring i mental helse krever derfor en omfattende samfunnsmedisinsk tilnærming som forhindrer utvikling av framtidige psykisk helse-problemer, reduserer stigmatisering rundt psykisk sykdom og støtter tilfriskning fra psykisk sykdom.

The British Medical Association går inn for  ‘health in all policies’, altså å gjøre det pålagt for alle myndigheter å foreta en vurdering av virkningen av alle nye politiske planer og policy-endringer på psykisk helse.

Les mer: Tackling the causes: Promoting public mental health and investing in prevention (British Medical Association)

Relevante søkeord: psykisk helse, politikk, oppvekstforhold, levekår, miljø, folkehelse

Hver fjerde student sliter psykisk (fhi.no)

sliten kvinnelig student
Andelen studenter som rapporterer om psykiske problemer, øker kraftig. Ill.foto: Colourbox

Mer enn en av fire studenter opplever alvorlige psykiske plager. Det viser en undersøkelse om studenters helse og trivsel som Folkehelseinstituttet har gjennomført for tre studentsamskipnader.

Mer enn 50 000 studenter har deltatt i Norges største undersøkelse om studenters helse og trivsel. Hver fjerde deltager oppgir at de sliter psykisk. Da undersøkelsen ble gjort i 2010 var denne andelen en av seks, i 2014 var det en av fem, og nå er den mer enn en av fire.

– Dette må vi ta på største alvor, sier prosjektleder ved Folkehelseinstituttet, professor Børge Sivertsen. Folkehelseinstituttet gjennomførte undersøkelsen på oppdrag fra studentsamskipnadene Sammen, Sit og SiO. De tre studentsamskipnadene for Oslo, Trondheim, Bergen, Gjøvik og Ålesund presenterte resultatene under et møte i Oslo den 5. september. Undersøkelsen kalles SHoT (Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse).

Les mer: Hver fjerde student sliter psykisk (FHI)

Cochrane Library: Usikker effekt av kommunikasjonstiltak hos lite verbale barn med autisme

barn som øver ferdigheter
Få studier tilfredsstilte inklusjonskriteriene. IIl.foto: Colourbox.

Cochrane Library har nylig publisert en systematisk oversikt om effekten av kommunikasjonstiltak for autismespektrumlidelser hos barn som er lite verbale.

Autismespektrumlidelser har en antatt prevalens på rundt 1,7 prosent av befolkningen. Personer med autismespektrumlidelser har ofte språkvansker, og 25 til 30 prosent av barna med autismespektrumlidelser utvikler ikke funksjonelt språk, eller de er minimalt verbale.

Tidligere har de fleste studier undersøkt kommunikasjonstiltak for verbale barn. Vi kan ikke anta at de samme tiltakene vil fungere for minimalt verbale barn med autismespektrumlidelser.

Hensikt med studien

Å vurdere effektene av kommunikasjonstiltak for autismespektrumlidelser  hos minimalt verbale barn.

Søkemetoder

Forskerne søkte i CENTRAL, MEDLINE,  Embase og 12 andre databaser, samt tre registre over studier i november 2017. De sjekket også referanselistene i alle inkluderte studier og kontaktet eksperter og forfattere.

Utvalgskriterier

Randomiserte kontrollerte forsøk (RCTer) kommunikasjonstiltak for barn under 12 år med en autismespektrumlidelse-diagnose og som hadde minimalt språk (mindre enn 30 funksjonelle ord eller ute av stand til å bruke tale alene for å kommunisere). Kommunikasjonstiltakene ble sammenliknet med ingen behandling, ventelistekontroll eller standard behandling.

Resultater

Denne oversikten inkluderer to RCTer (med 154 barn i alderen 32 måneder til 11 år). En RCT brukte et verbalt basert tiltak (focused playtime intervention; FPI) administrert av foreldre i hjemmet, mens den andre studien brukte en alternativ og forsterket kommunikasjon (AAC, Picture Exchange Communication System; PECS) administrert av lærere på skolen.

Begge de inkluderte studiene hadde høy eller uklar risk of bias. Kvaliteten på evidensen ble vurdert som lav etter GRADE-kriteriene. (små populasjoner, vide konfidensintervaller og fordi det var bare én studie av hvert tiltak).

FPI-studien fant ingen signifikant forbedring i verbal kommunikasjon. PECS-studien fant at barna hadde signifikant større sannsynlighet for å initiere verbal kommunikasjon og PECS-symbolene umiddelbart etter tiltaket, men effekten var borte 10 måneder seinere. Det var ingen dokumentasjon for at barna brukte tale oftere, fikk mer ekspressivt ordforråd eller bedre sosial kommunikasjon. Ingen av tiltakene (FPI eller PECS) resulterte i varige forbedringer i verbal eller nonverbal kommunikasjon hos de fleste barna.

Studiene rapporterte ikke om bivirkninger, andre kommunikasjonsferdigheter, livskvalitet eller atferdsutfall.

Konklusjon

Forskerne konkluderte med at det er lite evidens for effekt av kommunikasjonstiltak for denne pasientgruppen. Til tross for at det er gjort mange studier, var det bare to som tilfredsstilte inklusjonskriteriene. Kvaliteten på studiene ble vurdert som svært lav. Forskerne anbefaler at det gjøres RCTer som sammenlikner to tiltak og inkluderer en kontrollgruppe.

Les mer: Communication interventions for autism spectrum disorder in minimally verbal children (Cochrane Library)

Cochrane Library er verdens største database for oppsummert medisinsk forskning. Databasen er kjøpt fri for alle i Norge av Helsebiblioteket, slik at du kan bruke den gratis uten å logge inn.

Relevante søkeord: autisme, autismespektrum, autismespektrumlidelser, kommunikasjon, språk, språkutvikling, språktrening

Eldre drikker oftere enn yngre (fhi.no)

Eldre dirkker mer enn ungdom. Ill.farge
De over 65 drikker nesten dobbelt så ofte som 20-åringene. Ill. foto: Colourbox.

Desto eldre vi er, jo oftere drikker vi alkohol, viser ny rapport.

Spørreundersøkelser viser at 20-åringer i gjennomsnitt drikker alkohol 33 ganger i året. 60-åringer drikker oftere, i gjennomsnitt 53 ganger.

– Eldre drikker oftere enn yngre, men de drikker mindre om gangen, og de har et mindre risikofylt drikkemønster, sier Elin K. Bye, forsker ved Folkehelseinstituttet. Eldre drikker i større grad på ukedager og de drikker hovedsakelig vin, utdyper Bye. Yngre drikker seg oftere fulle i helgene, et drikkemønster som er forbundet med mer alkoholrelaterte skader.

Les mer: Eldre drikker oftere enn yngre  (FHI)

Hva finnes av kunnskap om den nye diagnosen dataspillavhengighet?

Ung gutt som spiller dataspill
Det kan være litt vanskelig å finne kunnskap om dataspillavhengighet. Ill.foto: Colourbox.

Avhengighet av dataspill (gaming disorder) er inkludert i den ellevte versjonen av det internasjonale klassifikasjonssystemet for sykdom (ICD-11). Hvor kan fagfolk hente kunnskap om dataspillavhengighet?

Oppslagsverk

Siden avhengighet av dataspill ikke har blitt en offisiell diagnose ennå, har ikke oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice egne artikler om det ennå. UpToDate har stoff om gambling disorder, men det er ikke helt det samme.

Retningslinjer

Det finnes ingen offisielle norske retningslinjer om dataspill, men Regjeringen har gitt ut  Handlingsplan mot spilleproblemer 2016-2018. Der omtales både pengespill og dataspill uten pengeinnsats.

Oppsummert forskning

Cochrane Library har ingen systematiske oversikter om dataspillavhengighet, men i Cochranes database for randomiserte kontrollerte forsøk er det noen få  studier. Du finner dem ved å gå til www.cochranelibrary.com/search og søke på «game addiction». Dette er altså ikke oppsummeringer, men primærstudier som har blitt registrert hos Cochrane.

Cochrane Library er fritt tilgjengelig for alle i Norge (med norsk IP-adresse), da Helsebiblioteket har kjøpt det fri.

I TRIP-databasen går det fram at det finnes flere systematiske oversikter. Blant dem er:

Disse oversiktene er ikke tilgjengelige i fulltekst gjennom Helsebiblioteket.

Tidsskriftartikler

TRIP-databasen har en del referanser om internet gaming disorder.  Blant annet vil du se at PLOS one har et par artikler som kan være interessante å lese:

Skåringsverktøy på norsk

Jegspiller.no er et verktøy utviklet av Akan kompetansesenter, med finansiering fra Lotteritilsynet. Målsetningen er å bidra til forebygging av problemer knyttet til penge- og dataspill ved hjelp av informasjon, øvelser og muligheten til å følge egen spilling over tid. Programmet inkluderer både pengespill og dataspill. Programmet har ikke vært gjenstand for forskning ennå.

Spesialtidsskrifter

Helsebiblioteket har ikke spesialtidsskrifter om dataspillavhengighet, men Psychology of Addictive Behaviors har mange artikler om emnet.

Pasientinformasjon

Medietilsynet har informative sider om dataspill og dataspillavhengighet. NHI.no og HelseNorge.no har også pasientinformasjon om dataspillavhengighet.

Aktuelle lenker:

http://www.medietilsynet.no/barn-og-medier/dataspill/

Relevante søkeord: internettavhengighet, dataspillavhengighet, dataspill, spilleavhengighet

Gode råd om barns søvn (BMJ)

Sovende baby

Ikke alle barn sover like mye. Ill.foto: Colourbox.

BMJ har publisert en oversiktsartikkel som beskriver evaluering og initiell behandling av mistenkt søvnforstyrrelse hos barn. 

Artikkelen går gjennom de vanligste årsakene til kronisk søvnløshet hos barn:

  • Atferdsbestemt insomni er den vanligste årsaken hos barn, og av den finnes det to underkategorier: Søvnløshet forbundet med grensesetting og søvnløshet forbundet med assosiasjoner ved innsovning.
  • Psykofysiologisk insomni er karakterisert ved angst ved sengetid og bekymring for ikke å sovne. Denne typen insomni er vanligere hos ungdom og voksne enn hos barn.
  • Insomni som følge av en annen kronisk fysisk eller psykisk sykdom er den tredje formen. Årsakene kan for eksempel være depresjon eller sykdommer som gir smerter.

Artikkelen viser grafisk hvor mye søvn barn trenger i forskjellige aldre. Den går også gjennom hvor ofte barn i forskjellig alder vanligvis våkner om natten. Artikkelen går skjematisk gjennom forskjellige søvnproblemer og mulige løsninger på dem.

Denne artikkelen kan være til hjelp for helsepersonell som skal gi råd til foreldre om barns søvnbehov. Den kan også være til hjelp ved initiell behandling av søvnforstyrrelser.

Helsebiblitoeket har kjøpt fri BMJ, slik at dette tidsskriftet er tilgjengelig for alle i Norge (med norsk IP-adresse).

Les mer: Assessment and initial management of suspected behavioural insomnia in pre-adolescent children (BMJ)

Relevante søkeord: søvn, søvnforstyrrelser, søvnproblemer, barn, insomni, søvnhygiene

Nytten av tilbakemeldinger (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

mann med notatblokk og kvinne i samtale
Vi trenger alle en trygg person å snakke med. Ill.foto: Colourbox.

Vi må vite når behandlingen vi gir til barn og unge, er virksom. Flere titalls tiltak og programmer har blitt implementert for å behandle og forebygge psykiske vansker hos barn i Norge.

Av John Kjøbli, Thomas K. Tollefsen, Sør Reidar Jakobsen, André Baraldsnes, Bjørn Brunborg og Kyrre Breivik

I kjølvannet av implementeringen av nye og effektive tiltak og programmer dukker det opp et viktig spørsmål – forvalter vi disse tiltakene og programmene på en effektiv måte? Beklageligvis er nok svaret nei. For at et tiltak skal kunne kalles evidensbasert, må det ha en dokumentert effekt gjennom en nøye planlagt studie, der tiltaket implementeres og gjennomføres i henhold til strenge krav.

Både forskning og erfaring synes dessverre å vise at man har hatt begrenset suksess med å implementere og gjennomføre forskningsbaserte tiltak i praksis og på skoler slik tiltakene opprinnelig var tenkt. I denne artikkelen vil vi beskrive en av de faktorene som kan bidra til at virksomme tiltak når ut på en tilfredsstillende måte, nemlig tilbakemeldingssystemer (heretter forkortet TS; omtales ofte som Measurement Feedback Systems [MFS] på engelsk; Bickman, 2008). Med TS mener vi systemer der man systematisk samler inn data før, under og etter en tiltaksperiode. Vi vil også gå inn på hvorfor bruken av TS kan være nyttig, samt komme med eksempler på forskjellige TS med ulike bruksområder.

Les mer: Nytten av tilbakemeldinger (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: