Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Depresjon og mani

PhD om tiltak mot angst og depresjon hos barn (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Barn som klatrer i tre
Tidlig innsats eller forebyggende tiltak er viktige for barn og familiene deres. Ill.foto: Colourbox.

Det transdiagnostiske tiltaket Mestrende barn skal forebygge både angst og depresjon hos barn.

Av Kristin Martinsen

Nesten 30 prosent av barn og unge har symptomer på angst og depresjon, noe som er med på å redusere livskvalitet og daglig funksjon (Balazs et al., 2013). Vi ser også at symptomer på angst og depresjon øker risikoen for at disse problemene utvikler seg til en lidelse (Kovacs & Lopez-Duran, 2010).

Angst- og depresjonssymptomer hos barn er ofte vanskelig å gjenkjenne, selv for voksne som er nær barnet (De Los Reyes et al., 2015), noe som kan bidra til at barna ikke får hjelp (Avenevoli & Steinberg, 2001). Tidlig innsats eller forebyggende tiltak er derfor viktig for barna, familiene – og for samfunnet. I min doktoravhandling har jeg effektevaluert et nytt tiltak for disse barna, kalt Mestrende barn (Martinsen et al., 2018).

Les mer: Tidlige tiltak (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Skåringsverktøyet DIEPPS for vurdering av ekstrapyramidale bivirkninger oversatt til norsk

skjemautfylling lege med pasient
Det kreves en del kunnskaper for å bruke DIEPPS. Ill.foto: Colourbox.

DIEPPS, et skåringsverktøy for ekstrapyramidale symptomer som kan oppstå som bivirkning av behandling med antipsykotika, har blitt oversatt til norsk. ROP, Nasjonalt kompetansesenter for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse, har lagt det ut fritt tilgjengelig på Internett.

Skåringsverktøyet vurderer alvorligheten av medikamentinduserte ekstrapyramidale symptomer.

For å bruke skalaen, bør man ha klinisk erfaring og tilstrekkelig kunnskap om vurdering av nevrologiske symptomer, og man skal også ha tilstrekkelig opplæring og kunnskap i hvordan skalaen skal brukes for å kunne sikre sammenlignbare data. Skalaen er fritt tilgjengelig for ikke-kommersiell bruk.

Skåringsverktøyet ble oversatt i forbindelse med studien Drug-Induced Extrapyramidal Symptoms Scale of the Norwegian version: inter-rater and test–retest reliability

Les mer: DIEPPS skala og bruksanvisning

Relevante søkeord: skåringsverktøy, ekstrapyramidale symptomer, bivirkninger, antipsykotika

Usikkert om lysterapi hjelper eldre med demens (FHI)

Eldre dame som ser oppmerksomt på noe
Oppsummeringen er basert på 11 randomiserte kontrollerte studier med til sammen 465 personer med demens. Ill.foto: Colourbox.

Lysterapi har muligens liten eller ingen effekt på agitasjon, depresjonssymptomer, søvn og kognisjon hos personer med demens. Det viser en Cochrane-oversikt.

Omtalt av Kristin Thuve Dahm og Lillebeth Larun, område for helsetjenester, Folkehelseinstituttet.

Hva sier forskningen?

I systematiske oversikter samles og vurderes tilgjengelig forskning. I denne systematiske oversikten har forfatterne samlet forskning om effekten av ulike belysningstiltak for personer med demens.

Resultatene viser at sammenlignet med vanlig behandling vil lysterapi:

  • muligens ha liten eller ingen effekt på agitasjon
  • muligens ha liten eller ingen effekt på grad av depresjonssymptomer
  • muligens ha liten eller ingen effekt på søvnlengde
  • muligens ha liten eller ingen effekt på kognisjon
Resultater: hva skjer? Hvor stor forskjell? Tillit til resultatet1 Tallene bak
Agitasjon

Lysterapi har muligens liten eller ingen effekt på agitasjon.

Liten eller ingen  Liten

 

-0,01 SMD2 mindre agitasjon

(-0,31 til +0,29)*

Depresjonssymptomer

Lysterapi har muligens liten eller ingen effekt på grad av depresjonssymptomer.

Liten eller ingen  Liten

 

0,09 SMD2 økt grad av depresjonssymptomer

(-0,54 til 0,73)*

Søvn

Lysterapi har muligens liten eller ingen effekt på søvnlengde.

Målt i antall minutter nattesøvn over en periode fra 10 dager til 10 uker.

Liten eller ingen  Liten

 

-1,07 minutt kortere nattesøvn

(-35,47 til 33,33)*

Kognisjon

Lysterapi har muligens liten eller ingen effekt på kognisjon.

Målt på en skala fra 0 til 30, der høyere betyr bedre kognisjon.

Liten eller ingen  Liten

 

1,24 poeng bedre kognisjon

(-0,81 til +3,28)*

* Tallene i parentes viser feilmarginen (95 % konfidensintervall) – et mål på hvor usikkert resultatet er på grunn av tilfeldigheter. 1 Tilliten til resultatet angir hvor sannsynlig det er at forskningsresultatet ligger nær den sanne effekten. Jo større tillit, desto sikrere kan vi være på at resultatet ligger nær den sanne effekten.
2 Forfatterne laget metaanalyser av effekt og brukte Standardised Mean Difference (SMD). Når vi forenkler tolkningen av SMD er 0,2 en «liten effekt», 0,5 er en «moderat effekt» og 0,8 er en «stor effekt».

Bakgrunn

Forekomsten av demens øker i takt med den økende andelen eldre i befolkningen. Det er omlag 80 000 il 100 000 personer som lever med demens i Norge i dag. Demens er en progredierende sykdom og personer med demens utgjør en stor brukergruppe i omsorgstjenesten. Undersøkelser viser at i overkant av 80 % av beboerne på sykehjem har en demenslidelse og at over 40 % av dem over 70 år som mottar hjemmetjenester, har demens.

Mange med demens er plaget med agitasjon, depresjon, søvnproblemer og kognitiv svikt. Søvnrytmen endres vanligvis med alderen og kan føre til mindre sammenhengende nattesøvn og vanskeligheter med å holde seg våken om dagen. Noe som igjen kan føre til irritasjon, forvirring og ubehag. Døgnrytmen er fleksibel og er følsom overfor lys. Lyseksponering før sengetid kan forskyve døgnrytmen fremover og føre til at personen sover lengre om morgenen. Motsatt vil lyseksponering før oppvåkning kunne føre til at man våkner tidligere. Pasienter på sykehjem er ofte lite ute og blir mindre eksponert for dagslys. Lysterapi kan foregå på ulike måter, men oftest ved at lyskilden plasseres i nærheten av pasienten i høyde med hodet. Lyset kan også brukes til å simulere naturlig utelys kalt «dawn dusk». Studiene i oversikten benyttet forskjellige belysningstiltak.

Lysterapi er ikke foreslått som tilbud for behandling av demens og/eller atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens i den norske nasjonale retningslinjen Det er usikkert i hvor stor grad sykehjem i Norge tilbyr lysterapi. Vi kjenner til at det har vært gjennomført en studie ved åtte kommunale sykehjem i Bergen. Sterkt lys ble montert i taket for å simulere dagslys, i dagligstuene på sykehjemmene. Studien hadde ingen kontrollgruppe og foregikk i en seksmånedersperiode med lite dagslys.

Hva er denne informasjonen basert på?

Forfatterne av Cochrane-oversikten gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser i januar 2014 og fant 11 randomiserte kontrollerte studier med til sammen 465 personer med demens. Denne oversikten var en oppdatering av en tidligere oversikt. De fant ingen nye studier og det er heller ingenting som tyder på at det pågår relevant forskning om dette lenger. Studiene undersøkte ulike belysningstiltak. Personene hadde ulik alvorlighetsgrad av demens og alle bodde på sykehjem.

I åtte av studiene var en sterk lyskilde plassert i nærheten av personen med demens. De fikk lysterapi fra en til to timer om morgenen og/eller om kvelden over en periode fra ti dager til to måneder. Lysstyrken varierte fra 2500 til 10000 lux. Kontrollgruppen fikk dimmet lys (300 lux). En studie med 94 personer undersøkte effekten av sterkt lys, montert i taket i et oppholdsrom, sammenlignet med svakt lys. Studien varte i ett år, og det ble gjort målinger underveis. En annen studie med 23 personer, undersøkte effekten av sterkt lys montert på hodet til personen sammenlignet med svakt rødt lys. Den siste studien med 13 personer undersøkte effekten av sterkt lys for å simulere naturlig utelys.

Målingene ble gjort rett etter at belysningstiltaket var avsluttet. Fire studier (250 personer) målte agitasjon. Studiene brukte ulike måleinstrumenter for eksempel Cohen-Mansfield Agitation Inventory (CMAI). Tre studier (161 personer) målte grad av depresjonssymptomer og brukte blant annet Cornell Scale for Depression (CSDD). Resultatene for både agitasjon og depresjon ble rapportert som standardisert gjennomsnittsforskjell (SMD). Seks studier (221 personer) målte minutter nattesøvn over en periode fra 10 dager til 10 uker. Tre studier (156 personer) målte kognisjon og brukte Mini Mental Scale Examination (MMSE). De fleste studiene rapporterte ikke uønskede hendelser. Studiene var gjennomført i England, Nederland, Sveits, Østerrike, USA og Japan. Vi har liten tillit til resultatene fordi studiene ikke var like nok og store nok.

Systematisk oversikt

I systematiske oversikter søker man etter og oppsummerer studier som svarer på et konkret forskningsspørsmål. Studiene blir funnet, vurdert og oppsummert ved å bruke en systematisk og forhåndbeskrevet fremgangsmåte (les mer hos Cochrane Consumer Network).

Tillit til resultatet (GRADE)

Når vi oppsummerer studier og presenterer et resultat, så er det viktig å si noe om hvor mye tillit vi kan ha til dette. Det handler om hvor trygge vi kan være på at resultatet gjenspeiler virkeligheten. GRADE er et system vi bruker for å kunne bedømme tilliten til resultatet. I GRADE vurderer vi blant annet:

  • hvor godt studiene er gjennomført
  • om studiene er store nok
  • om studiene er like nok
  • hvor relevante studiene er
  • om alle relevante studier er fanget opp

KILDE

Forbes D, Blake CM, Thiessen EJ, Peacock S, Hawranik P. Light therapy for improving cognition, activities of daily living, sleep, challenging behaviour, and psychiatric disturbances in dementia. Cochrane Database Syst Rev 2014; (2):CD003946.

Les hele Cochrane-oversikten: Light therapy for improving cognition, activities of daily living, sleep, challenging behaviour, and psychiatric disturbances in dementia

Relevante søkeord: vinterdepresjon, demens, lysterapi, depresjon, kognisjon, alderspsykiatri, agitasjon

Psykologisk behandling av ikke-motoriske symptomer ved Parkinsons sykdom (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

eldre mann som sover på sofa med medisiner på salongbordet
Ikke-motoriske symptomer gir ofte hjelpebehov ut over det som tilbys av tradisjonelle nevrologiske poliklinikker. Ill.foto: Colourbox.

Søvnforstyrrelser og psykiske plager som angst og depresjon er vanlig ved Parkinsons sykdom. Både farmakologiske og psykologiske intervensjoner kan være til hjelp.

Av Aleksander H. Erga, Michaela D. Gjerstad, Guido Alves og Kenn Freddy Pedersen

For omtrent 200 år siden publiserte James Parkinson kasusstudien «An essay on the shaking palsy». Essayet fra 1817 var den første systematiske beskrivelsen av det som i dag er kjent som Parkinsons sykdom.

Siden da har forskning gitt oss en grundig beskrivelse av sykdommens epidemiologi og klinikk, mens etiologien fremdeles er ukjent. Parkinson er den nest vanligste nevrodegenerative lidelsen etter Alzheimers sykdom, med en estimert prevalens på 1 prosent hos personer over 60 år (Pringsheim, Jette, Frolkis, & Steeves, 2014). Parkinsons sykdom kjennetegnes primært av tap av dopaminproduserende celler i substantia nigra og funn av lewylegemer (patologiske strukturer av sammenfoldet protein i hjernen). Disse kan sees i gjenværende nevroner i ulike deler av sentralnervesystemet.

Tap av dopamin i hjernen, og endringer i andre nevrotransmittere, gir opphav til motoriske symptomer, som hviletremor, rigiditet, bradykinesi (motorisk treghet) og postural instabilitet (ustabilitet mens stående), og en rekke ikke-motoriske plager. Blant de mest utbredte ikke-motoriske symptomene finner man søvnforstyrrelser og psykiske plager som depresjon, angst og impulskontrollforstyrrelser. Disse symptomene kan ha negativ innvirkning på pasientenes livskvalitet og gir ofte hjelpebehov ut over det som tilbys av tradisjonelle nevrologiske poliklinikker.

På grunn av den store aldersspredningen blant pasienter med sykdommen vil pasienter komme i kontakt med psykologer i store deler av hjelpeapparatet: somatiske avdelinger, alderspsykiatriske poliklinikker, distriktspsykiatriske poliklinikker, privat praksis og førstelinjetjenesten.

I denne artikkelen illustrerer vi gjennom tre kliniske vignetter noen typiske ikke-motoriske symptomer ved tilstanden. Vi vil gi en oppdatert oppsummering av forskningsfeltet og relevante behandlingstilnærminger for depresjon og angst, impulskontrollforstyrrelser og søvnforstyrrelser hos pasienter med Parkinsons sykdom. Av plasshensyn vil ikke hallusinasjoner, psykose, smerte, mild kognitiv svikt og demens dekkes i denne gjennomgangen, til tross for at disse plagene også er utbredt blant pasienter med lidelsen. Det bemerkes at de kliniske vignettene som blir presentert, er fiktive og laget for å illustrere en typisk klinisk presentasjon av denne type symptomer hos personer med Parkinsons sykdom.

Les mer: Psykologisk behandling av ikke-motoriske symptomer ved Parkinsons sykdom ( Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Slik kan du finne open access-artikler i PubMed

PubMed-søk
I venstremargen kan du velge artikler med gratis fulltekst. Du kan også velge å se bare oversiktsartikler.

Selv om Norge nylig har undertegnet avtaler de fire største forskningsforlagene om open access-publisering, er det langt fram til alle forskningsartikler blir fritt tilgjengelige. Her er et tre «triks» for å finne det som faktisk er fritt tilgjengelig. 

Av Runar Eggen

Bakgrunn

Norge undertegnet nylig avtaler med de fire største forskningsforlagene om open access-publisering. De fire er Elsevier, Wiley, Springer Nature og Taylor & Francis.

Det betyr at forskningsartikler med norsk førsteforfatter, altså som norske forskningsinstitusjoner har betalt for, blir fritt tilgjengelige for alle i hele verden å lese. Mange av de største tidsskriftene inneholder nå en blanding av open access-artikler og artikler man må betale for. Det er imidlertid langt fram til at alle forskningsartikler blir fritt tilgjengelige. Men etter hvert som flere land får tilsvarende avtaler, vil mange nye artikler bli tilgjengelige for alle.

I mellomtiden finnes det noen enkle tricks du kan bruke.

Første triks – open access

Velg PubMed – fulltekst fra Helsebibliotekets forside. I eksempelet vårt søker vi på depresjon. Vi kan selvfølgelig gjøre et mer presist søk, men siden dette er et eksempel for å illustrere framgangsmåten, holder vi det enkelt. Etter å ha søkt på depresjon, klikker vi på Free fulltext i venstremargen. Vi får da se kun de artiklene som er gratis å lese.

Andre triks – oversiktsartikler

Siden ikke all forskning er av høy kvalitet, kan det være nyttig å begrense søket til oversiktsartikler. Vi klikker derfor på Reviews i venstremargen. Da får vi oversiktsartikler om depresjon, og alle artiklene er fritt tilgjengelige.

PubMed har flere filtre som man kan bruke. I tillegg til filtrene for artikkeltyper, tilgjengelighet, publiseringsdato, og art (mennesket/andre arter), kan man velge Show additional filters.

Tredje triks – Helsebibliotek-metoden

Velg PubMed – fulltekst fra Helsebibliotekets forside. I eksempelet vårt søker vi fortsatt på depresjon. Etter å ha søkt på depresjon, klikker vi på teksten The Norwegian Electronic Health Library (Helsebiblioteket). Da får vi opp artikler fra de tidsskriftene som Helsebiblioteket har kjøpt fri for lesere i Norge, samt open access-artikler.

Relevante søkeord: artikkelsøk, litteratursøk, PubMed, databaser, Helsebiblioteket

 

Ny elektrosjokk-forskning forkaster tidligere teori (Dagens Medisin)

utsnittsbilde av en menneskehjerne
Målet med studien var å undersøke hvordan ECT påvirker hjernens struktur. Ill.foto: Colourbox

I en ny studie viser bergensforskere at elektrosjokk-behandling mot depresjon virker på flere områder i hjernen.

Av Målfrid Bordvik

– Studien vår viser at effekten av elektrokonvulsiv terapi (ECT) på hjernen er mindre spesifikk enn vi har trodd. Det gjør at vi må tenke nytt om hvordan ECT virker, sier Olga Therese Ousdal, konstituert overlege og forsker ved radiologisk avdeling på Haukeland universitetssjukehus. Hun er også førsteforfatter på en studie som nylig ble publisert i tidsskriftet Biological Psychiatry. Studien er den største i sitt slag, og inkluderer 328 pasienter fra 14 ulike institusjoner.

Effektiv behandling

Artikkelen utgår fra et internasjonalt samarbeid, ledet fra Bergen av radiolog og førsteamanuensis Leif Oltedal. Prosjektet undersøker hvordan elektrokonvulsiv terapi, også kalt elektrosjokkbehandling, virker ved depresjon.

Elektrosjokkbehandling er regnet som den mest effektive for pasienter med alvorlig depresjon, og brukes oftest i de tilfellene hvor andre behandlinger ikke har vist god nok effekt.

– Målet med studien var å undersøke hvordan behandlingen påvirker hjernens struktur, og om behandlingseffekten kan tilskrives slike strukturelle endringer, forteller Ousdal.

Les mer: Ny elektrosjokk-forskning forkaster tidligere teori (Dagens Medisin)

Skammens ansikter (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

ung mann som skammer seg.
Skam kan være både beskyttende og ødeleggende. Ill.foto: Colourbox.

Hvor skal jeg gjøre av meg? Dette er skammens første reaksjon. Jeg vil gjemme meg. Romaner av samtidsforfattere som Knausgård, Hjorth, Ramslie og Solstad viser oss skammen sett både utenfra og innenfra.

Av Irene Engelstad

Kroppen og selvet er skammens domene. Skammens opphav fins tidlig, i kroppen, i menneskebarnets sårbarhet og hjelpeløshet. Vi er ikke omnipotente, vi erfarer at vi er atskilte individer, avhengig av andre, og etter hvert som vi modnes, erkjenner vi vår egen utilstrekkelighet. Dette er synspunkt som den amerikanske filosofen Martha C. Nussbaum fremmer, med utgangspunkt i psykoanalytisk utviklingspsykologi så vel som i kulturpolitiske og litterære analyser (Nussbaum, 2006). Hun viser hvordan skammen er relatert til andre følelser, som avsky, skyld, sinne og depresjon.

Finn Skårderud har skrevet om skammens komplekse, sammensatte karakter, den er beskyttende, og den kan likevel være ødeleggende (Skårderud, 2001 a, 2001b). Den vondeste skammen er å oppleve at man selv ikke er verdig til å elskes. Som Jean-Paul Sartre knytter han skamfølelsen til selvrefleksjonen; den skiller meg fra jeg, og slik kan jeg se meg selv utenfra, med den andres blikk (Sartre, 1993; 1994).

Les mer: Skammens ansikter (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Meir tid på sosiale medium gav litt meir depresjon, åtferdsproblem og drikking (FHI)

tenåringer som tar selfie
Det er liten samanheng mellom bruk av sosiale media og psykiske problem. Ill.foto: Colourbox.

Dersom vanleg norsk ungdom aukar bruken av sosiale medium med tre timar per dag, vil det berre føre til ein liten auke i depresjon, åtferdsproblem og alkoholbruk. Det viser ein studie frå Folkehelseinstituttet.  

– Funna våre tilseier at foreldre i liten grad treng å bekymre seg for at ungdommane deira vil bli deprimerte av å bruke sosiale medium, seier Geir Scott Brunborg, forskar ved Folkehelseinstituttet.

– Ein kunne tenke seg at ungdom vart deprimerte av å samanlikne seg med andre på sosiale medium. Eller vart deprimerte av for lite kontakt med venner ansikt-til-ansikt. Men studien vår fann at samanhengen var svak, seier Brunborg.

Les meir: Meir tid på sosiale medium gav litt meir depresjon, åtferdsproblem og drikking (FHI)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: