Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Depresjon og mani

Antidepressiva og warfarin (RELIS)

lege med middelaldrende kvinnelig pasient
Flere studier viser at blødningsrisikoen øker ved samtidig bruk av SSRI og warfarin. Ill.foto: Colourbox

SPØRSMÅL: Lege vurderer oppstart med antidepressiva, helst venlafaksin (Efexor) eller eventuelt escitalopram (Cipralex) hos marevanisert pasient. Lege spør om pasienten bør gå litt ned i warfarindose ved oppstart.

SVAR: Oppsummering/vurdering RELIS kan ikke gi noen klar anbefaling om eventuell doseendring av warfarin hos enkeltpasienter når vi har begrenset bakgrunnsinformasjon. Det er viktig å være klar over at den mulige platehemmende effekten av SSRI/SNRI ikke beskytter mot tromboser på samme måte som antikoagulasjonsbehandling med warfarin. En eventuell reduksjon i warfarindose vil derfor kunne føre til økt tromboserisiko, selv om pasienten samtidig bruker et SSRI/SNRI.

Noen studier, men ikke alle, tyder på at blødningsrisikoen er økt ved samtidig bruk av SSRI og warfarin. Pasienter bør derfor gjøres oppmerksom på tidlige tegn på blødninger, som neseblødning og blåmerker, ved kombinasjon av disse medikamentene. Dersom det skal gjøres endringer i warfarindoseringen ved oppstart av SSRI/SNRI hos denne pasienten, må dette gjøres i samråd med behandlende kardiolog. Nedenfor oppsummeres informasjonen som ligger til grunn for vår vurdering. SSRI/SNRI, warfarin og økt blødningsrisiko RELIS har tidligere omtalt interaksjonen mellom SSRI/SNRI og warfarin og økt blødningsrisiko (1-3). Det er antatt at selv terapeutiske doser av SSRI kan gi økt blødningstendens ved å hemme serotoninopptaket og føre til serotoninmangel i blodplater, som igjen fører til nedsatt serotoninmediert trombocyttaggregasjon. Det antas at også SNRI kan påvirke blødningsrisikoen via tilsvarende mekanismer. En eventuell platehemming i kombinasjon med antikoagulasjonsmidler vil kunne gi en økt blødningsrisiko (1-3). Noen studier, men ikke alle, tyder på at blødningsrisikoen er økt ved samtidig bruk av SSRI og warfarin (4). Det er spekulert i om risikoen for blødning øker med økende dose og grad av serotoninhemming. Av de ulike SSRI-preparatene har fluoksetin, paroksetin og sertralin sterkest serotoninhemming. Fluvoksamin, citalopram og escitalopram har intermediær serotoninhemming. Av andre antidepressiva har klomipramin høyest serotoninhemming, venlafaksin, amitriptylin og imipramin intermediær serotoninhemming og mirtazapin, mianserin, bupropion, nortriptylin og desipramin lavest serotoninhemming (1-3).

Les mer: Antidepressiva og warfarin RELIS

Dato for henvendelse: 15.02.2019 RELIS database 2019; spm.nr. 11150, RELIS Sør-Øst

Arytmier av amitriptylin i kombinasjon med escitalopram (RELIS)

mann som har brystsmerter
Kombinasjon av escitalopram og amitriptylin bør unngås, ifølge RELIS. Ill.foto: Colourbox.

SPØRSMÅL: En pasient har brukt 20 mg amitriptylin (Sarotex) om kvelden og 20 mg escitalopram (Cipralex) om morgenen i mange år. I tillegg bruker pasienten 2,5 mg naratriptan (Naramig) 3-4 ganger ukentlig samt daglig inntak av kodeintabletter.

Ved rekvirering oppdages interaksjon mellom amitriptylin og escitalopram med risiko for alvorlige hjerterytmeforstyrrelser. Ved nedtrapping av amitriptylin eller escitalopram blir pasienten suicidal. Spesialisthelsetjenesten er forsøkt uten hell. Hva slags arytmier er det snakk om? Hvor stor er risikoen for at disse arytmiene inntreffer etter mange års bruk av amitriptylin og escitalopram? Finnes det andre alternativer som kombinerer den samlede effekten som pasienten har av escitalopram og amitriptylin uten at pasienten settes i fare for alvorlige arytmier?

SVAR: 

RELIS har tidligere utredet flere lignende spørsmål. Ved oppdatert litteratursøk består svar fra tidligere utredninger og utdrag fra sakene gjengis under:

Som spørsmålsstiller påpeker er det en kjent interaksjon mellom escitalopram og amitriptylin som gir økt risiko for arytmier (1). RELIS har tidligere vurdert samtidig behandling med esitalopram og amitriptylin og konkludert med at kombinasjonen bør unngås. Både escitalopram og amitriptylin kan gi forlengelse av QT-tiden, og escitalopram er kontraindisert ved samtidig bruk av legemidler som er kjent for QT-forlengelse (som amitriptylin) (2). Forlenget QT-tid er forbundet med økt risiko for en form for ventrikkeltakykardi, torsades de pointes, som kan gå over til ventrikkelflimmer og føre til død. Dokumenterte og mulige risikofaktorer for forlenget QT-intervall og utvikling av torsades de pointes ved bruk av legemidler er blant annet bærerskap av gen som gir lang QT-tid syndrom, høy alder, kvinnelig kjønn, kjent hjertesykdom (bradykardi, kardiovaskulær sykdom og hjertesvikt), hypokalemi, hypomagnesemi, hypokalsemi, kombinasjonsbehandling av legemidler som hver for seg gir forlenget QT-tid og høye serumkonsentrasjoner av det aktuelle legemidlet (3).

Den aktuelle pasienten er en kvinne. Ut fra opplysningene som foreligger har ikke pasienten andre kjente risikofaktorer for forlenget QT-tid og arytmier enn bruk av escitalopram og amitriptylin. Legen anbefales å forhøre seg med pasienten om hvorvidt det foreligger tilfeller av plutselig hjertedød i familien og om pasienten har opplevd synkoper, nærsynkoper eller hjerterytmeforstyrrelser (3).

Det er vanskelig å vurdere sannsynligheten for om den aktuelle pasienten vil oppleve forlengelse av QT-tiden etter flere års bruk av amitriptylin og escitalopram. Generelt er bivirkninger mest vanlig ved oppstart av legemidler eller ved doseøkning, men det er heller ikke ukjent at bivirkninger kan oppstå lenge etter oppstart med et legemiddel. Risikoen for bivirkninger vil også øke ved økende alder.

Les mer: Arytmier av amitriptylin i kombinasjon med escitalopram (RELIS)

Parestesier som bivirkning av mirtazapin (RELIS)

vondt i håndleddet
Mirtazepin kan gi parestesier, men andre årsaker til parestesier kan ikke utelukkes. Ill.foto: Colorbox.

SPØRSMÅL: En pasient har brukt mirtazapin (Remeron) i opptrappende dose siste halvår mot depresjon og søvnplager. Etter flere måneder utviklet pasienten parestesier i ekstremitetene, som kommer og går.

Mirtazapinbehandling ble avsluttet, men det har så langt ikke endret pasientens plager. Lege spør om slike bivirkninger som oppstår så sent etter oppstart av behandling og vedvarer er beskrevet for mirtazapin.

Svar

Parestesier er en kjent, men mindre vanlig bivirkning ved bruk av mirtazapin. Parestesiene kan derfor være bivirkning av mirtazapin. Andre årsaker til parestesier hos aktuelle pasient kan likevel ikke utelukkes. Vi har ikke funnet litteratur som sier noe sikkert om forløpet av denne bivirkningen.

Bakgrunn

Parestesier er i flere kilder oppgitt å være en mindre vanlig bivirkning ved bruk av mirtazapin. Bivirkningen forekommer hos færre en 1/100 og flere enn 1/1000 (1,2).

RELIS har tidligere svart på spørsmål vedrørende parestesier/nummenhet ved bruk av mirtazapin. I et tilfelle avtok plagene etter seponering, men det var fortsatt restplager 1,5 måneder etter at behandling var avsluttet (3).

Ved søk andre anerkjente kilder har vi ikke funnet nærmere opplysninger om forløp av parestesier ved bruk av mirtazapin.

Les mer: Parestesier som bivirkning av mirtazapin (RELIS)

Parestesi (Store medisinske leksikon)

Les hva oppslagsverkene skriver om behandling av depresjon

Kvinne som går i regnet med paraply
Depresjon kan ramme folk i alle aldersgrupper. Ill.foto: Colourbox.

Kortfattet, relevant og pålitelig: Helsebiblioteket abonnerer på kunnskapsbaserte oppslagsverk som gir råd om hvordan psykiske lidelser bør behandles. Alle i Norge kan bruke oppslagsverkene gratis – les hva de skriver om depresjon.

De omfattende kunnskapskildene BMJ Best Practice og UpToDate kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for faglige oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende.

Selv om de alle bygger på den beste og mest oppdaterte forskningen, kan de tre kildene av og til gi forskjellige svar. Dette er fordi faglige anbefalinger handler like mye om preferanser som kunnskap.

BMJ Best Practice

BMJ Best Practice har et oversiktskapittel der de skiller mellom depresjon hos voksne og barn, dystymi (persistent depressive disorder), PMS, fødselsdepresjon, vinterdepresjon og bipolar lidelse. Differensialdiagnostikk-kapitlet er ganske detaljert og nevner også tester som kan skille mellom de forskjellige lidelsene.

For pasienter med selvmordstanker eller som er psykotiske, anbefaler Best Practice innleggelse, henvisning til psykiater og behandling med antidepressiver.

Egne anbefalinger gis for behandling av depresjon hos barn. I behandlingen av barn er førstevalget støttende terapi og aktiv observasjon. Medikamentell behandling blir kun nevnt som tredjevalg ved milde symptomer og som andrevalg for barn med middels til alvorlige symptomer. Hvis barn er psykotiske eller står i fare for å skade seg selv eller andre, anbefales akuttinnleggelse og psykiatrisk utredning.

I behandlingen av voksne uten psykotiske symptomer eller psykomotorisk retardasjon, og som ikke er suicidale, anbefales nyere antidepressiver som førstevalg, med tillegg av psykoterapi.

Pasientbrosjyrene til BMJ Best Practice er oversatt til norsk på Helsebiblioteket.

UpToDate

UpToDate skiller også mellom ulike pasientgrupper. UpToDate understreker hvor viktig det er å oppdage eventuelle selvmordstanker. I likhet med Best Practice legger de stor vekt på differensialdiagnostikk, å skille depresjon fra bipolar lidelse, sorgreaksjon, alkoholforbruk og andre fenomener som kan gi depresjonsliknende symptomer.

UpToDate sidestiller psykoterapi med antidepressiver som førstevalg for mild til moderat depresjon. Pasienter med alvorlig, kronisk eller tilbakevendende depresjon bør ifølge UpTodate behandles med en kombinasjon av antidepressiver og psykoterapi.

Legevakt

Helsebiblioteket har kjøpt fri Legevakthåndboken for alle i Norge (med norsk IP-adresse). For den som vil ha en kort beskrivelse på norsk av hva man bør gjøre, kan Legevakthåndbokens kapittel om depresjon være nyttig. Oslo Universitetssykehus’ Psykiatrisk legevakthåndbok kan også være til stor hjelp.

Helsebibliotekets søk

Helsebibliotekets søkemotor søker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverk framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket. Når du søker i Helsebiblioteket på depresjon, vil du oppdage at det finnes en norsk retningslinje for diagnostisering og behandling av depresjon. Behandler du barn, vil Veileder i barne og ungdomspsykiatri være aktuell.

Barnas alder ved skilsmisse har betydning for bruk av antidepressiva i voksen alder (FHI)

Par som krangler med barn til stede
De yngste barna ser ut til å være mer utsatt ved skilsmisse. Ill.foto: Colourbox.

Er barna mellom 15 og 19 år når foreldrene skiller seg, er det mindre sannsynlig at de bruker antidepressiva som voksne, sammenlignet med barn som var under 4 år da foreldrene skilte seg.

Skilsmisser er vanlige i Norge. Hvis dagens årlige skilsmissefrekvenser opprettholdes, er det 40 prosent sannsynlighet for at et ekteskap blir oppløst. Samboerforhold er enda mindre stabile. Derfor er det mange barn som opplever at foreldrene går fra hverandre.

– Det er gjort svært mange analyser av hvordan brudd mellom foreldrene påvirker barna, men det er likevel svært mye vi ikke vet. I denne studien har vi undersøkt om barnas alder ved skilsmissen påvirker deres senere bruk av antidepressiva, sier førsteforfatter Øystein Kravdal. Han er forskningsleder ved Senter for fruktbarhet og helse ved Folkehelseinstituttet og professor i demografi på Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo.

Sammenligner søsken

Forskjellen på søsken, foreldrenes ressurser, holdninger og mange andre faktorer kan påvirke både barnas helse på lang sikt og sannsynligheten for at ekteskapet blir dårlig og til slutt oppløses.  Det er et stort problem i skilsmisseforskningen at det er vanskelig å få gode opplysninger om og ta hensyn til slike bakenforliggende forhold. I denne analysen sammenliknes søsken. På den måten får man i alle fall tatt hensyn til bakenforliggende forhold som er felles for søsken.

Studien viser at barn som opplever skilsmisse når de er 0-4 år, har 12 prosent høyere sannsynlighet for å bruke antidepressiva i voksen alder (20-44 år) enn barn som opplever skilsmisse når de er 15-19 år. Når 0-4-åringene sammenliknes med de som var over 20 år da foreldrene skilte seg, øker den forskjellen til 19 prosent.

Les mer: Barnas alder ved foreldrenes skilsmisse har betydning for bruk av antidepressiva i voksen alder (FHI)

Trettiårene er tristest (Dagens Medisin)

trettiårig kvinne i rød kjole
Kvinner i trettiårene var mer utsatt for depresjon. Ill.foto: Colourbox.

De mellom 30 og 39 år oppgir at de er nedstemte oftere enn de som er eldre. Personer over 60 år sliter sjeldnere med nedstemthet.

Psykedeliske stoffer i behandling av angst, depresjon og avhengighet (Tidsskrift for Den norske legeforening)

deprimert ung mann i skogen
Forskning rundt bruk av psykedeliske stoffer har gitt lovende resultater mot angst og depresjon ved livstruende sykdom. Ill.foto: Colourbox.

Det er økt interesse for psykedeliske stoffer til bruk i behandling av psykiske lidelser. Stoffene regnes som trygge når de gis innenfor en klinisk ramme.

Av Tor-Morten Kvam, Lowan H. Stewart, Ole A. Andreassen

Eldre studier fra før 1970 har metodologiske svakheter, men i de senere år har det kommet lovende resultater fra bruk ved unipolar depresjon, depresjon ved livstruende sykdom, angst og avhengighet. Formålet med denne litteraturgjennomgangen er å gi en oversikt over nyere resultater og disse studienes begrensninger.

Kunnskapsgrunnlag

Vi søkte i databasen PubMed etter kliniske studier fra perioden 1990–2017 med søkeordene angst, depresjon, avhengighet og psykedeliske stoffer. Kvaliteten på studiene ble så vurdert ut ifra metode og styrkeberegning.

Resultater

Søket ga 424 artikler, hvorav ni ble inkludert (fire om angst og depresjon ved livstruende sykdom, to om depresjon, to om avhengighetslidelse og én om tvangslidelse). To dobbeltblinde, randomiserte, kontrollerte fase II-studier med et moderat antall pasienter fant umiddelbar, markert og vedvarende effekt av én enkeltdose psilocybin mot angst og depresjon ved livstruende sykdom. De andre studiene hadde mer usikre resultater. Det var ingen alvorlige bivirkninger eller rapportering om avhengighet.

Fortolkning

Psykedeliske stoffer i behandling av flere psykiske lidelser har vist lovende resultater, men studiene er små og har metodologiske utfordringer. Det er behov for systematiske kliniske studier for å skaffe solid dokumentasjon for effekt og etablere rutiner for overvåkning av mulige bivirkninger.

Les mer: Psykedeliske stoffer i behandling av angst, depresjon og avhengighet (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Stemningsstabilisatorer og risiko for hjerneslag hos personer med bipolar lidelse

Iskemis hjerneslag, scan
Karbamazepin var assosiert med iskemisk hjerneslag. Ill.foto: Colourbox.

Det er begrenset med forskning på risiko for hjerneslag ved bruk av stemningsstabiliserende legemidler. British Journal of Psychiatry har nettopp publisert en stor retrospektiv kohortstudie av slagrisiko hos denne pasientgruppen.

Forskerne samlet inn data for 19433 pasienter med bipolar lidelse og 609 pasienter som hadde fått hjerneslag i perioden 1999-2012. Dataene ble hentet fra Taiwans nasjonale helseforsikrings forskningsdatabase. De brukte en case crossover design der de vurderte den akutte eksponeringen av forskjellige stemningsstabiliserende legemidler med hensyn til risiko for hjerneslag hos pasienter med bipolar lidelse. Hjerneslag måtte ha inntruffet inntil 14 dager etter bruken av legemiddelet for at det skulle regnes som sammenfallende med bruk av legemiddelet.

Resultater

Stemningsstabiliserende legemidler som gruppe ble signifikant assosiert med økt risiko for hjerneslag hos pasienter med bipolar lidelse. Av de enkelte stemningsstabilisatorene hadde karbamezipin høyest slagrisiko, særlig risiko for iskemisk hjerneslag. I tillegg ga akutt eksponering for valproinsyre økt risiko for hemoragisk hjerneslag. Derimot ga ikke eksponering for litium eller lamotrigin signifikant økning i noen type hjerneslag.

Konklusjoner

Forskerne konkluderte med at bruk av karbamazepin og valproinsyre (valproat), men ikke litium eller lamotrigin, er assosiert med økt risiko for hjerneslag hos pasienter med bipolar lidelse.

Les engelsk sammendrag: Mood stabilisers and risk of stroke in bipolar disorder (Br J of Psychiatry).

Relevante søkeord: risiko for hjerneslag, stemningsstabiliserende legemidler, bipolar lidelse

 

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: