Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Depresjon og mani

Nesespray med esketamin skal kun utleveres fra sykehus og DPS (Dagens Medisin)

Eldre kvinne som bruker nesespray
Esketamin brukes mot behandlingsresistent klinisk depresjon. Ill.foto: Mostphotos.

Statens legemiddelverk (SLV) har vedtatt at kun sykehus og distriktspsykiatriske senter (DPS) skal kunne rekvirere og utlevere esketamin (Spravato).

Av Lasse Moe

Bakgrunnen for avgjørelsen er at administrasjonen skal overvåkes, og at legemiddelet har misbrukspotensial, skriver SLV om vedtaket.

Esketamin er et legemiddel som er godkjent i Europa for behandlingsresistent klinisk depresjon. Legemiddelet er klassifisert som et A-preparat, noe som tilsier at legemiddelet er sterkt vanedannende og å betrakte som narkotika.

Gjennomførte høring

Legemiddelmyndigheten EMA hadde i sin markedsføringsgodkjenning av medikamentet en forutsetning om at pasientene må overvåkes av helsepersonell når de inntar nesesprayen.

Det var imidlertid opp til enkelte land å finne ut hvordan dette skulle løses praktisk, og SLV gjennomførte derfor en høring.

Les mer: Nesespray med esketamin skal kun utleveres fra sykehus og DPS (Dagens Medisin)

Selvhjelpsverktøy mot depresjon lagt ut gratis for alle (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

Koronavirus
Koronaviruset er en viktig årsak til at iFightDepression nå legges ut åpent for alle. Ill.foto: Mostphotos.

Det forskningsbaserte selvhjelpsverktøyet iFightDepression er nå lagt ut åpent og gratis, og kan brukes uten veiledning fra behandler.

Av Kristin Mjåset Hjertø

– Når negative tanker aktiveres i hverdagslivet, kan man gå rett inn i programmet og skrive det inn med én gang. På den måten kan man jobbe med det som er vanskelig når det oppstår, istedenfor å måtte vente til man har samtale med sin behandler slik det er i ordinær behandling. Det gir en mer aktiv deltakelse i egen behandling, sier psykolog Hanne Sofie Wernø Nilsson.

Åpnet på grunn av korona

Sammen med Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF) har hun jobbet med implementering av selvhjelpsverktøyet iFightDepression siden 2016, og har selv brukt det i behandling av pasienter ved Allmennpsykiatrisk poliklinikk ved Diakonhjemmet sykehus. Det er et gratis, nettbasert selvhjelpsverktøy for voksne og ungdommer med depresjonssymptomer. I utgangspunktet er det et veiledet selvhjelpsverktøy man kan få tilgang til via sin fastlege, psykolog eller andre helsearbeidere. Behandleren veileder da pasienten i bruken av verktøyet. På grunn av korona-situasjonen har NSSF nå åpnet for bruk uten veiledning. Dette for å nå ut til grupper som av ulike grunner ikke får helsehjelp, for eksempel på grunn av isolasjon eller avslag i helsetjenestene. Det betyr at verktøyet nå er tilgjengelig og gratis å bruke for alle.

– Verktøyet er nå gjort klart til å brukes som selvhjelpsverktøy uten veiledning fra fagperson, og det er gjort tydelig for brukerne hvilke muligheter og begrensninger det gir, sier Nilsson.

Les mer: Selvhjelpsverktøy mot depresjon lagt ut gratis for alle (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

Dette er nytt i oppslagsverkene

ung mann som leser på kafé
Oppslagsverkenes Recent updates og What’s new gjør det mulig å følge med, selv om du har kort tid til rådighet. Illfoto: Colourbox.

Oppslagsverkene BMJ Best Practice og UpToDate har egne kapitler for nye behandlinger.

BMJ Best Practice

I Best Practice finner du et generelt kapittel som heter Recent updates. Der publiseres de siste oppdateringene. Ser du øverst på denne siden finner du Important updates og Updates by specialty.  På hver enkelt diagnose, for eksempel Depresjon hos voksne, finnes det alltid et avsnitt som heter Emerging. Der finner du behandlinger som er under utvikling.

BMJ Best Practice er fritt tilgjengelig for alle med norsk IP-adresse, uten noen form for innlogging. Det er Helsebiblioteket som har kjøpt denne tilgangen.

UptoDate

I UpToDate finnes tjenesten What’s new.  Her finner du både What’s new in psychiatry og What’s new in sleep medicine. Hvis du synes det blir mange oppdateringer, kan du lese bare de med størst betydning for praksis: Practice changing updates.

Etter 1.5.2020 må norske brukere være registrert hos UpToDate. Hvordan dette gjøres ser du her: Tilgang til UpToDate fra 1. mai 2020

Etter at du er registrert har du fri tilgang til UpToDate i tre måneder av gangen, fra hvor som helst i verden. Det er Helsebiblioteket som har kjøpt denne tilgangen.

Relevante oppslagsord: oppslagsverk, uptodate, BMJ Best Practice, nyheter, medisin, psykisk helse, psykiatri, helsebiblioteket

Behandling av komplisert sorg (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Ungt par som sørger
Sorgreaksjoner vil hos de fleste avta med tiden. Ill.foto: Mostphotos.

Sorg er en naturlig reaksjon på tap, men for noen kan sorgen utvikle seg til en psykisk lidelse. Hvilken behandling bør de få?

Å miste en nær person kan være en av de mest smertefulle opplevelsene i livet. Normale sorgreaksjoner omfatter et bredt spekter av følelser, kognisjoner og atferd, som for eksempel tristhet, sinne, lengsel, nummenhet, vantro, forvirring, søvnforstyrrelser og sosial tilbaketrekning (Worden, 2008). De fleste som opplever sorg, går gjennom en vond, men naturlig sorgprosess, der de sorgrelaterte reaksjonene gradvis avtar over tid (Jordan & Litz, 2014).

For noen blir imidlertid sorgen et alvorlig psykisk helseproblem når den ikke går over (Prigerson et al., 2009). Denne tilstanden har blitt kalt, blant annet, komplisert sorg (Shear et al., 2011) eller forlenget sorgforstyrrelse (Prigerson et al., 2009). I det følgende brukes begrepene «komplisert sorg» og «forlenget sorgforstyrrelse» om hverandre.

Tilstanden karakteriseres av intens sorg som varer lenger enn forventet ut ifra sosiale og kulturelle normer (Prigerson et al., 2009). Kjernesymptomer ved komplisert sorg er separasjonsubehag med vedvarende lengsel og overopptatthet av den avdøde (Dyregrov, Dyregrov, & Kristensen, 2014). Videre innebærer komplisert sorg ofte påtrengende tanker om eller bilder av den avdøde, vantro, manglende evne til å akseptere tapet og intense og smertefulle emosjoner (Prigerson, Vanderwerker, & Maciejewski, 2008; Shear, 2015). Tilstanden medfører et betydelig psykisk ubehag og funksjonsnedsettelse og kan være forbundet med suicidalitet og utvikling av alvorlige sykdommer. (Prigerson et al., 2009; Simon, 2013).

Les mer: Behandling av komplisert sorg (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Kronikk: Kan vi redde flere liv? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Ung mann med selvmordstanker
Ubehandlet alvorlig depresjon har dårlig prognose, men riktig og individuelt tilpasset behandling kan bedre denne betraktelig. Ill.foto: Colourbox.

Psykotisk depresjon representerer en betydelig risiko for selvmord. Vår gjennomgang av varsler etter selvmord viser at symptomer på psykotisk depresjon ofte beskrives, men er blitt oppfattet som noe annet. Det er avgjørende at denne potensielt livstruende tilstanden oppdages og behandles.  

Av Ewa Ness, Jon Ragnar Skotte, Tore Buer Christensen, Jan Fredrik Andresen

Siden varselordningen etter spesialisthelsetjenesteloven § 3–3a ble etablert i 2010, har Statens helsetilsyn mottatt og håndtert 4 505 varsler. 2 113 kom fra psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, og over halvparten av disse ble avsluttet etter innledende undersøkelser. De fleste varsler gjelder selvmord eller selvmordsforsøk.

Det kan se ut til at det foreligger utilstrekkelig diagnostisk kompetanse på psykotisk depresjon. Det helt grunnleggende i all helsehjelp er at pasientens tilstand og behandlingsbehov avklares så raskt som mulig. Ubehandlet alvorlig depresjon har dårlig prognose. Med riktig og individuelt tilpasset behandling vil imidlertid prognosen vanligvis være vesentlig bedre. I vår gjennomgang av varsler har vi funnet en rekke eksempler på at de som har kartlagt og vurdert pasientene, tilsynelatende har manglet tilstrekkelig kunnskap om psykotisk depresjon. I noen saker fant vi at så godt som alle kjernesymptomer på psykotisk depresjon var beskrevet – uten at diagnosen ble stilt.

De sakene vi har undersøkt, fordeler seg jevnt på ulike helseforetak i hele landet. I de fleste sakene har pasienten vært behandlet av mange fagpersoner, inkludert psykiatere og psykologspesialister. Ofte har pasienten vært i behandling over flere uker, både poliklinisk og i døgnavdeling.

Les mer: Kan vi redde flere liv? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Her er testene for depresjon

Depresjon kan ramme folk i alle aldre. Ill.foto: Colourbox.

Flere fritt tilgjengelige tester kan hjelpe helsepersonell med å avdekke depresjon og med å vurdere graden av tilstanden. Helsebiblioteket har lenket til norskspråklige tester som er aktuelle ved depresjon og mani.

Helsebibliotekets samling av skåringsverktøy er blant de mest besøkte sidene på hele Helsebiblioteket.

I samlingen av verktøy finner du mye brukte depresjonstester som:

Det finnes egne tester for barn (Kiddie-SADS), eldre (GDS) og for pasienter som har schizofreni. Alle testene er på norsk og gratis å bruke.  For kvinner som nettopp har født, kan EPDS (Edinburgh Postnatal Depression Scale) være aktuell.

Tester bør ikke brukes alene for å vurdere depresjoner. Det er utarbeidet retningslinjer for bruk av tester. Er det tester du savner, ta gjerne kontakt med Helsebiblioteket.

Aktuelle lenker:

Tester for depresjon og mani hos Helsebiblioteket

Psyktest barn

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som tidligere har vært publisert i PsykNytt 22.08.2018

Relevante søkeord: tester, test, skåringsverktøy, scoringsverktøy, depresjon, bipolar lidelse, depressiv, stemningslidelser, stemningslidelse

Rutinemessig kartlegging av fødselsdepresjon setter psykisk helse på dagsordenen (Sykepleien)

Nybakt mor med barn
Obligatorisk kartlegging bidrar til at det blir lettere å ta opp mental helse Ill.foto: Mostphotos.

Bakgrunn: Dette forskningsprosjektet ble utarbeidet med bakgrunn i implementeringen av Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS) som rutine i plan for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Trondheim kommune.

Av Eva Langvik, Cathrine Hystad Håberg og Helene Høve Storholt

Hensikt:

Vi gjennomførte intervjuer med åtte helsesykepleiere for å undersøke hvordan de opplever å bruke EPDS som verktøy for å kartlegge fødselsdepresjon hos nybakte mødre.

Metode:

Kvalitativ tilnærming og tematisk analyse ble benyttet.

Resultat:

I analyseprosessen identifiserte vi fire sentrale temaer: opplevelsen av at «kartlegging setter mors psykiske helse på dagsordenen», at det skjer en «ufarliggjøring gjennom at ʻalle får detʼ, at «EPDS fanger opp det magefølelsen ikke gjør», og at «klinisk skjønn brukes som et viktig tilleggsverktøy» i EPDS-kartleggingen.

Konklusjon:

Funnene fra denne studien støtter tidligere forskning i at EPDS er et verdifullt verktøy i arbeidet med å kartlegge fødselsdepresjon, og at obligatorisk kartlegging bidrar til at det blir lettere å ta opp temaer knyttet til mental helse. Videre påpeker denne studien hvor viktig det er at helsesykepleierne bruker klinisk skjønn i arbeidet med å kartlegge fødselsdepresjon.

Les mer: Rutinemessig kartlegging av fødselsdepresjon setter psykisk helse på dagsordenen (Sykepleien)

Her finner du retningslinjer om psykisk helse i forbindelse med seksualitet, svangerskap og fødsel

Gravid mage
For dette fagfeltet har vi hentet mange utenlandske retningslinjer. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket samler retningslinjer  og har bygget opp en stor samling av retningslinjer innen psykisk helse. 

De fleste retningslinjene i samlingen er norske, men for psykisk helse er det også lagt inn lenker til utenlandske retningslinjer. På feltet psykisk helse i forbindelse med seksualitet, svangerskap og fødsel er det mest utenlandske retningslinjer. Blant de sentrale dokumentene finner vi:

Du finner retningslinjesamlingen ved å klikke deg inn på www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse  og derfra velge kjønn og seksualitet og retningslinjer. Du kan der velge å se retningslinjer for seksuell dysfunksjon, graviditet, fødsel, HIV og AIDS, transseksualitet, voldsrisiko, samt rus og avhengighet.

Relevante søkeord: fødsel, graviditet, psykisk helse, fødselsdepresjon, rusomsorg, voldsrisiko, retningslinjer, legemiddelassistert rehabilitering, kvinner

Fysisk aktivitet og sunt kosthald påverkar både psykisk og fysisk helse (FHI)

tre personer som løper i parken
Ein ny studie kastar lys over helsefremmande tiltak ved depresjon, angstlidingar, schizofreni, bipolar liding og andre psykiske lidingar.. Ill.foto: Mostphoto.

Hos personar med psykiske lidingar kan fysisk aktivitet og andre helsefremmande tiltak betre livskvaliteten og redusere symptom på depresjon, viser ein studie frå Folkehelseinstituttet.

Samanlikna med den allmenne befolkninga har personar med psykiske lidingar omtrent dobbelt så stor risiko for død av alle årsaker. Tapte leveår har hovudsakleg samanheng med hjarte- og karsjukdommar, diabetes type 2, kreft og kols (kronisk obstruktiv lungesjukdom).

På oppdrag frå Kreftforeninga har forskarar ved Folkehelseinstituttet utarbeidd ei oversikt over forsking på helsefremmande tiltak hos personar som har depresjon, angstlidingar, schizofreni, bipolar liding eller andre psykiske lidingar.

Tiltaka vart gitt som individuell behandling, gruppebehandling eller via internett. Ulike tiltak var samanlikna med ingen behandling eller ulike behandlingsmetodar.

Betre livskvalitet og betring av symptom på depresjon

Eit av hovudfunna var at helsefremmande tiltak for å førebygge kroppslege sjukdommar kanskje gir betre livskvalitet og betring av symptom på depresjon.

– Derimot har vi ikkje funne forsking som viser om helsefremmande tiltak kan redusere sjukelegheit og dødelegheit hos personar med psykiske lidingar, seier Eva Denison, seniorforskar ved Folkehelseinstituttet.

Les meir: Fysisk aktivitet og sunt kosthald påverkar både psykisk og fysisk helse (FHI)

Rapporten: Helsefremmende tiltak for å forebygge somatiske sykdommer hos personer med psykiske lidelser. Oversikt over systematiske oversikter Dei helsefremmande tiltaka var hovudsakleg tiltak for å fremme sunt kosthald og fysisk aktivitet.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: