Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Depresjon og mani

Fødselsdepresjon av mindre betydning for barnet (FHI)

Dataene er hentet fra den norske mor-og-barn-undersøkelsen. Ill.foto: iStockphoto

En ny studie fra Folkehelseinstituttet viser at depresjon hos mor når barnet er i førskolealder har større betydning for barnets psykiske helse enn fødselsdepresjon.

– Det har vært en utbredt oppfatning at fødselsdepresjon hos mor kan øke risikoen for atferds- og emosjonelle problemer hos barnet. Dette ser ikke ut til å stemme, sier forsker Line C. Gjerde ved Folkehelseinstituttet. Atferdsproblemer omfatter både utagerende, regelbrytende og aggressiv atferd mens emosjonelle problemer omfatter symptomer på angst, depresjon og generell tilbaketrekking hos barnet.

Studien er den grundigste som hittil er gjort på sammenhengen mellom depresjonssymptomer hos mor under og etter svangerskapet og senere problemer hos barnet. Dataene er hentet fra Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa). Forskerne har studert nesten 12 000 familier, inkludert 17 830 helsøsken. Alle barna i studien har minst ett biologisk søsken som også er med i MoBa.

Les mer: Fødselsdepresjon av mindre betydning for barnet (FHI)

Usikkert hva som hjelper mot depresjon hos barn og unge (FHI)

Antidepressiva sammenlignet med psykoterapi er bare forsket på hos barn mellom 11 og 18 år. Ill.foto: Colourbox.

Flere tiltak mot depresjon kan ha effekt, men det råder stor usikkerhet om hvilke som er best for barn og unge. Det viser en ny systematisk oversikt fra Folkehelseinstituttet.

Anslagsvis ett av 20 barn opplever å få depresjon, og det er viktig å sette inn dokumentert effektive tiltak. Folkehelseinstituttet har derfor undersøkt hvilken forskning som finnes om dette, og vurdert kvaliteten på forskningen

– Forskningen har betydelige svakheter

Forskerne fant ingen tydelige effektforskjeller da de gjennomgikk forskningsgrunnlaget som har sammenlignet ulike tiltak mot depresjon hos barn og unge.

– Problemet er at forskningen har betydelige svakheter, og at vi dermed har svært liten tillit til effektestimatene, sier prosjektleder Therese Kristine Dalsbø ved Folkehelseinstituttet.

Usikkert hva som er best for de minste

Antidepressiva sammenlignet med psykologisk terapi er bare forsket på hos barn mellom 11 og 18 år. Det er derfor usikkert hva som er best for de minste barna.

– Alle resultatene vi kom fram til må tolkes med forsiktighet, ettersom eventuell ny forskning vil kunne gi oss mer sikre konklusjoner, avslutter Therese Kristine Dalsbø. Denne systematiske oversikten er utarbeidet på oppdrag fra Helsedirektoratet. Oppdraget gikk ut på å oppdatere en Cochrane-oversikt fra 2014.

Les mer: Usikkert hva som hjelper mot depresjon (FHI)

SSRIer ved alvorlig depresjon kan ha liten effekt (BMC Psychiatry)

En ny systematisk oversikt kaster nytt lys over effektene av SSRIer. (Ill.foto: iStockphoto)

En stor systematisk oversikt og metaanalyse publisert i BMC Psychiatry nylig viste liten effekt av SSRI og at bivirkningene oppveide mulig positiv effekt.

Effekten av selektive serotonin reopptaks-hemmere mot alvorlig depresjon har vært omdiskutert.

Formål

Formålet med studien var å gjennomføre en systematisk oversikt som vurderte virkningen av SSRIer sammenliknet med placebo, «aktiv» placebo eller ingen tiltak hos voksne deltakere med alvorlig depresjon. Det ble søkt etter kliniske studier i The Cochrane Library, PubMed, EMBASE, PsycLIT, PsycINFO, Science Citation Index Expanded, clinical trial registers of Europe and USA, farmasøytiske selskapers nettsteder, the U.S. Food and Drug Administration (FDA) og Det europeiske legemiddelkontoret (EMA) fram til januar 2016.

Resultater

Totalt 131 randomiserte, placebo-kontrollerte studier med i alt 27 422 deltakere ble inkludert. Ingen av studiene brukte «aktiv» placebo eller ingen tiltak som kontrolltiltak. Alle studiene hadde høy risiko for skjevhet. SSRIer reduserte signifikant Hamilton Depression Rating Scale (HDRS)-score med 1,94 poeng ved avslutning av behandlingen. Effektestimatet var imidlertid under den forhåndsdefinerte terskelen for klinisk relevans (3 HDRS-poeng).

SSRIer økte signifikant risiko for alvorlige uønskede hendelser og mindre alvorlige uønskede hendelser. Det var nesten ingen data om suicidalitet, livskvalitet eller langtids effekt.

Konklusjon

SSRIer kan ha statistisk signifikant effekt på depresjonssymptomer, men alle studiene hadde høy risiko for skjevhet, og den kliniske signifikansen synes diskutabel. SSRIer øker signifikant risiko for både alvorlige og ikke-alvorlige bivirkninger. Den potensielt lille nytten ser ut til å bli oppveid av skadevirkninger.

Les mer: Selective serotonin reuptake inhibitors versus placebo in patients with major depressive disorder. A systematic review with meta-analysis and Trial Sequential Analysis

 

Skåringsverktøy ved demens – så god er presisjonen (J Am Ger Soc)

Det finnes flere verktøy med høy presisjon for å avdekke depresjon ved demens. Ill.foto: Jirsak, iStockphoto

Journal of the American Geriatric Society publiserte nylig en systematisk oversikt og meta-analyse om den diagnostiske presisjonen til en rekke skåringsverktøy for hjemmeboende eldre voksne med demens.

Formålet med studien var å sammenlikne den diagnostiske presisjonen diagnostiske verktøy med standard kriterier hos dagpasienter med demens.

Metode

Systematisk oversikt og meta-analyse av studier av eldre dagpasienter med demens.
Studien omfattet 3035 eldre dagpasienter med demens deltok. Prevalens av alvorlig depresjon og diagnostisk nøyaktighetsmål inkludert sensitivitet, spesifisitet og sannsynlighet.

Resultater

20 studier ble inkludert i en kvalitativ syntese og 15 i metaanalyse. Skåringsverktøy som ble brukt, var Montgomery Asberg Depression Rating Scale, Cornell Scale for Depression in Dementia (CSDD), Geriatric Depression Scale (GDS), Center for Epidemiologic Studies Depression Scale (CES-D), Hamilton Depression Rating Scale (HDRS), Single Question, Nijmegen Observer-Rated Depression Scale, samt Even Briefer Assessment Scale-Depression. Prevalensen av depresjon hos personer med demens var 30,3 % (95% CI = 22.1-38.5). Gjennomsnittsalder var 75,2 (95% CI = 71.7-78.7), og gjennomsnitts MMS-score var mellom 11,2 og 24.

Konklusjon

Det er mange validerte verktøy for avdekking av depresjon hos personer med demens. Verktøy som inkluderer et legeintervju med pasienten, CSDD og HDRS, har høyere sensitivitet, noe som sikrer færre falske negative.

Les omtale av studien hos PubMed

Personlighetsforstyrrelser fanges ikke opp hos tenåringer (Dagens Medisin)

Ill.foto: eyecrave, iStockphoto
Personlighetsforstyrrelser kan fanges opp tidlig. Ill.foto: eyecrave, iStockphoto

– Problemet i dag er at de skrives ut ved 18-årsalder med diagnoser som angst og depresjon. For å kunne gi riktig behandling, er det viktig at vi kaller det for det som det er, sier psykiater Hans Ole Korsgaard.

Av Lisbeth Nilsen 

– Ved å unnlate å gi en diagnose, risikerer vi at de som sliter med slike problemer, ikke får behandling, sier Øyvind Urnes, leder av Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, OUS.

Avdelingsoverlege Hans Ole Korsgaard ved Nic Waals Institutt, Lovisenberg Diakonale Sykehus, har gjennomført en undersøkelse omfatter et utvalg av 153 unge i alderen 14–17 år som var henvist til barne- og ungdomspsykiatrisk (BUP) poliklinikk. Hovedfunnene er publisert i BMC Psychiatry.

Den erfarne psykiateren mener det viktigste kliniske budskapet i studien er at det er mulig å fange opp personlighetsforstyrrelser hos både gutter og jenter tidlig.

Les mer: – Underdiagnostiseres hos tenåringer (Dagens Medisin)

Diett-støtte kan hjelpe ved depresjon (BMC Medicine)

Forbedring av kosthold kan hjelpe mot depresjon. Ill.foto: Colourbox.
Forbedring av kosthold kan hjelpe mot depresjon. Ill.foto: Colourbox.

To australske forskere har gjennomført en  randomisert kontrollert studie der deltakerne ble randomisert til å motta kostholdsråd fra dietetiker som et tillegg til vanlig depresjonsbehandling.

Kontrollgruppen fikk konsultasjoner med sosial støtte av samme varighet som kostholdsrådene. Studien foregikk over 12 uker og var «enkelt-blindet», det vil si at vurdererne var blindet. Depresjonssymptomer var det viktigste utfallsmålet, målt med MADRS. Sekundære utfallsmål var remisjon og endringer i symptomer, stemning og angst. 67 personer ble inkludert i studien.

Forskerne konkluderte med at forbedring av kosthold kan være en effektiv og lett tilgjengelig tilleggsmåte å behandle depresjon på. Tiltaket vil samtidig kunne bidra i behandling av vanlige problemer som opptrer sammen med depresjon, som for eksempel fedme.

Studien ble publisert i BMC Medicine, et anerkjent open access, open peer-review generelt medisinsk tidsskrift. BMC Mediccine publiserer god og innflytelsesrik forskning innen alle områder av klinisk praksis, implementering, samfunnsmedisin, folkehelse og generelle artikler av interesse for fagfolk innen biomedisin.

Les mer:  A randomised controlled trial of dietary improvement for adults with major depression (the ‘SMILES’ trial) (BMC Medicine)

Kartlegging av depressive symptomer ved hjertesykdom (Sykepleien)

Betablokkere har en sentral plass i behandlingen av en rekke kardiovaskulære tilstander, inklusive hypertensjon, angina pectoris, arytmier og hjertesvikt. Ill.foto: fstop123, iStockphoto
Få pasienter med hjertesykdom var deprimerte, men mange hadde milde depresjonssymptomer. Ill.foto: fstop123, iStockphoto

Hjertesykdom øker risikoen for depresjon. Hvordan kan man best fange opp deprimerte hjertepasienter?

Av Torkil Berge, Arnstein Finset, Elin Fjerstad, Lise Søvde Henriksen, Ingrid Hyldmo, Nina Lang, Jorun Vego og Erik Øie

Bakgrunn: Depresjon er forbundet med økt risiko for død ved hjertesykdom og har store konsekvenser for livskvalitet, arbeidsevne og evne til etterlevelse av medisinsk behandling. Derfor anbefaler helsemyndighetene rutiner for å kartlegge depresjon.

Hensikt: Målet med studien var å prøve ut en metode for å kartlegge depressive symptomer hos pasienter med hjertesykdom. Metode: På en hjertemedisinsk sengepost prøvde vi ut en metode ved bruk av spørreskjemaet PHQ-9 for å kartlegge depresjon hos 106 pasienter med hjerte- og karsykdom. Vanligste innleggelsesdiagnose var hjerterytmeforstyrrelse, hjertesvikt eller hjerteklaffefeil.

Resultater: Sammenliknet med tidligere studier fant vi langt færre pasienter som tilfredsstilte kriterier for depresjon og samtidig hjertesykdom. Bare seks av 106 tilfredsstilte disse kriteriene, mens en betydelig undergruppe på 33 pasienter hadde milde depressive symptomer.

Konklusjon: Pasienter med hjertesykdom er i risiko for å utvikle depresjon, og de aktuelle pasientene må identifiseres for at de skal få adekvat helsehjelp. I studien viste det seg at det på en hjertemedisinsk sengepost var mulig å implementere en metode for å kartlegge depressive symptomer ved å bruke skjemaet PHQ-9. Det kan synes for tidlig å kartlegge i en akuttmedisinsk fase av hjertesykdom. Vi gjennomfører nå en studie av kartleggingsprosedyrer under den polikliniske oppfølgingen etter utskrivelsen.

Les mer: Kartlegging av depressive symptomer ved hjertesykdom (Sykepleien)

Mange veteraner søker ikke hjelp for psykiske lidelser (Dagens Medisin)

Soldat på et jorde
Mange soldater får psykiske seinskader etter oppdrag. Ill.foto: Colourbox.

Nær tre av fire som har tjenestegjort i Afghanistan og som fikk alvorlige psykiske problemer, hadde ikke søkt hjelp.

Lisbeth Nilsen

Det viser en undersøkelse som er publisert i Tidsskriftet for Norsk Psykologforening. Studien omfatter 7155 personer som hadde tjenestegjort i Afghanistan i perioden 2001–2011, og 4053 av disse besvarte spørreundersøkelsen. Blant de 246 som oppfylte kriteriene for en psykisk lidelse, hadde snaut 73 prosent ikke søkt om hjelp. Dette gjaldt over halvparten av dem med depresjon, angst eller posttraumatisk stresslidelse.

Hele 80 prosent av dem med alkoholproblemer hadde ikke vært i kontakt med hjelpeapparatet, og det samme gjaldt nær 65 prosent av med søvnvansker.

Les mer: Mange veteraner søker ikke hjelp for psykiske lidelser (Dagens Medisin)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: