Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Depresjon og mani

Kartlegging av depressive symptomer ved hjertesykdom (Sykepleien)

Betablokkere har en sentral plass i behandlingen av en rekke kardiovaskulære tilstander, inklusive hypertensjon, angina pectoris, arytmier og hjertesvikt. Ill.foto: fstop123, iStockphoto
Få pasienter med hjertesykdom var deprimerte, men mange hadde milde depresjonssymptomer. Ill.foto: fstop123, iStockphoto

Hjertesykdom øker risikoen for depresjon. Hvordan kan man best fange opp deprimerte hjertepasienter?

Av Torkil Berge, Arnstein Finset, Elin Fjerstad, Lise Søvde Henriksen, Ingrid Hyldmo, Nina Lang, Jorun Vego og Erik Øie

Bakgrunn: Depresjon er forbundet med økt risiko for død ved hjertesykdom og har store konsekvenser for livskvalitet, arbeidsevne og evne til etterlevelse av medisinsk behandling. Derfor anbefaler helsemyndighetene rutiner for å kartlegge depresjon.

Hensikt: Målet med studien var å prøve ut en metode for å kartlegge depressive symptomer hos pasienter med hjertesykdom. Metode: På en hjertemedisinsk sengepost prøvde vi ut en metode ved bruk av spørreskjemaet PHQ-9 for å kartlegge depresjon hos 106 pasienter med hjerte- og karsykdom. Vanligste innleggelsesdiagnose var hjerterytmeforstyrrelse, hjertesvikt eller hjerteklaffefeil.

Resultater: Sammenliknet med tidligere studier fant vi langt færre pasienter som tilfredsstilte kriterier for depresjon og samtidig hjertesykdom. Bare seks av 106 tilfredsstilte disse kriteriene, mens en betydelig undergruppe på 33 pasienter hadde milde depressive symptomer.

Konklusjon: Pasienter med hjertesykdom er i risiko for å utvikle depresjon, og de aktuelle pasientene må identifiseres for at de skal få adekvat helsehjelp. I studien viste det seg at det på en hjertemedisinsk sengepost var mulig å implementere en metode for å kartlegge depressive symptomer ved å bruke skjemaet PHQ-9. Det kan synes for tidlig å kartlegge i en akuttmedisinsk fase av hjertesykdom. Vi gjennomfører nå en studie av kartleggingsprosedyrer under den polikliniske oppfølgingen etter utskrivelsen.

Les mer: Kartlegging av depressive symptomer ved hjertesykdom (Sykepleien)

Mange veteraner søker ikke hjelp for psykiske lidelser (Dagens Medisin)

Soldat på et jorde
Mange soldater får psykiske seinskader etter oppdrag. Ill.foto: Colourbox.

Nær tre av fire som har tjenestegjort i Afghanistan og som fikk alvorlige psykiske problemer, hadde ikke søkt hjelp.

Lisbeth Nilsen

Det viser en undersøkelse som er publisert i Tidsskriftet for Norsk Psykologforening. Studien omfatter 7155 personer som hadde tjenestegjort i Afghanistan i perioden 2001–2011, og 4053 av disse besvarte spørreundersøkelsen. Blant de 246 som oppfylte kriteriene for en psykisk lidelse, hadde snaut 73 prosent ikke søkt om hjelp. Dette gjaldt over halvparten av dem med depresjon, angst eller posttraumatisk stresslidelse.

Hele 80 prosent av dem med alkoholproblemer hadde ikke vært i kontakt med hjelpeapparatet, og det samme gjaldt nær 65 prosent av med søvnvansker.

Les mer: Mange veteraner søker ikke hjelp for psykiske lidelser (Dagens Medisin)

Internettbasert behandling av depresjon (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Ill.foto: mattjeacock, iStockphoto
Behandling over internett sies å kreve lite terapeutinvolvering. Ill.foto: mattjeacock, iStockphoto

Pågangen for å få hjelp innen psykisk helsevern har aldri vært større. Helsetjenesten utfordres til å ta i bruk teknologiske løsninger for mer effektiv behandling.

Stian Solem og Elin Ulleberg

Men ikke alle tiltak understøttes av forskning. Det er et underskudd på forskning på internettbasert behandling av psykiske lidelser. Å levere tjenester av høy kvalitet – ikke effektivitet – må fortsatt være helsetjenestens viktigste oppgave.

Statistikk fra Norsk pasientregister viser at antall pasienter i psykisk helsevern fortsetter å øke. På grunn av denne økningen utfordres helsetjenesten til å utvikle et mer differensiert tilbud samt ta i bruk teknologi som understøtter og gjør behandlingen mer effektiv.

Den teknologiske utviklingen har gitt muligheter for internettbasert kommunikasjon med pasientene som ivaretar informasjonssikkerheten. Internettbasert behandling omfatter helautomatiserte intervensjoner (ikke-guidet selvhjelp) eller terapeutassisterte behandlinger (guidet selvhjelp). De fleste internettbaserte intervensjonene er tekstbaserte, men også videoklipp, lydfiler og interaktive elementer kan være en del av behandlingspakken. Programmene består ofte av en rekke moduler eller kapitler som korresponderer med vanlige behandlingssesjoner (f.eks. innføring i kognitiv atferdsterapi, automatiske tanker og atferdsaktivering). Det blir sagt at denne formen for behandling krever lite terapeutinvolvering, siden terapeutkontakten i rådgivning og tilbakemelding på hjemmeoppgaver tar rundt 10 – 15 minutter per klient i løpet av en uke.

Les mer: Internettbasert behandling av depresjon (Tidsskrift for Den norske legeforening)

McMaster: Behandling av ADHD kan gi økt risiko for mani

Nytt fra den 9. internasjonale konferansen om bipolar lidelse. Ill.foto: Alina555, iStockphoto
Før man starter behandling for ADHD, bør det vurderes om pasienten kan ha bipolar lidelse. Ill.foto: Alina555, iStockphoto

Opp til 20 prosent av bipolar-pasienter har også en ADHD-diagnose. Spørsmålet er om behandling av ADHD kan lede til maniske episoder?

En nylig publisert studie i American Journal of Psychiatry belyser saken. Forskerne forsøkte å bestemme risikoen for mani assosiert med behandling med metylfenidat (Ritalin, Concerta, Equasym, Medikinet), brukt alene eller sammen med stemningsstabiliserende hos ADHD-pasienter med samtidig bipolar lidelse.

Metode

Forskerne brukte svenske registre der 2307 pasienter ble identifisert. Kohorten ble delt i to grupper: de med og de uten stemningsstabiliserende behandling. Det ble justert for konfunderende faktorer som alvorlighet av sykdommen, genetiske forhold, tidlige miljøforhold med mere.

Funn

Pasienter som bare fikk metylfenidat, hadde en økt risiko for maniske episoder i de første tre månedene etter at behandlingen startet, og i de påfølgende månedene.  Pasienter som fikk stemningsstabiliserende medisiner sammen med metylfenidat, hadde derimot lavere risiko for maniske episoder etter at behandlingen startet.

Konklusjon

Ingen evidens for en positiv assosiering mellom metylfenidat og maniske episoder ble funnet blant pasienter som samtidig fikk stemningsstabiliserende legemidler. Dette er klinisk viktig siden opp til 20 prosent av personer med bipolar lidelse også lider av ADHD, heter det i studien. Siden det er betydelig økt risiko for maniske episoder hos bipolar-pasienter som ikke tar stemningsstabiliserende, er grundig evaluering viktig for å utelukke bipolar lidelse før man starter monoterapi med sentralstimulerende midler.

McMaster Plus

Studien ble vurdert både som klinisk svært relevant og nyhetsverdig av McMaster Plus, en tjeneste som vurderer forskningsartikler. McMaster Plus leveres av det kanadiske McMaster-universitetet. McMaster Plus-nettverket består av rundt 2 000 praktiserende klinikere fra hele verden som plukker ut artikler og vurderer dem ut fra pålitelighet, klinisk relevans og nyhetsverdi. Artiklene plukkes ut fra de mest anerkjente tidsskriftene innen medisin og helsefag, samt fra databasen Cochrane Library. Ved å abonnere på McMaster PLUS får du nyhetene rett i e-postkassen. Du velger selv tema og hvor ofte du vil motta nyheter.

Les sammendrag av artikkelen i PubMed: The Risk of Treatment-Emergent Mania With Methylphenidate in Bipolar Disorder.

 

Bruk av litium under graviditet (Relis.no)

Depresjon under graviditet kan ha uheldige konsekvenser. Ill.foto: dcdr, iStockphoto
Kvinner med bipolar lidelse er spesielt sårbare under svangerskapet. Ill.foto: dcdr, iStockphoto

Litium brukes ofte ved behandling av bipolar lidelse hos gravide. Artikkelen oppsummerer tilgjengelig dokumentasjon, samt farmakokinetiske aspekter ved bruk av litium i svangerskapet.

Kilde: Forsdahl S, Nordmo E. Bruk av litium under graviditet. Utposten 2016; 6: 46-47

Graviditet og postpartumperiode er en tid med økt sårbarhet for kvinner med bipolar lidelse, hvor risiko for tilbakefall er høy (1). Seponering av profylaktisk behandling under svangerskapet, særlig ved brå seponering, er den viktigste risikofaktoren for en ny sykdomsepisode (2). Behandling av bipolar lidelse hos gravide kan være utfordrende. Fordelene ved medikamentell behandling må alltid vurderes opp mot risiko for eventuelle uheldige effekter på fosteret. Når profylaktisk legemiddelbehandling er indisert under svangerskapet er ifølge norske retningslinjer litium eller lamotrigin førstevalg. Ved valg av legemiddel bør det legges vekt på tidligere erfaring hos den aktuelle pasienten både i forhold til effekt og bivirkninger (3). Selv om sikkerheten ved bruk av lamotrigin under svangerskapet stort sett er betryggende, foretrekkes litium hos enkelte pasientgrupper på grunn av bedre effekt (4, 5).

Les mer: Bruk av litium under graviditet

Ny røykekutt-behandling for personer med depresjon (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Det er sjelden enkelt å stumpe røyken. Ill.foto: winterling, iStockphoto
Ny behandling kombinerer medisiner med atferdsterapi. Ill.foto: winterling, iStockphoto

Forskere kan nå forklare hvorfor personer med depresjon ikke greier å slutte å røyke, og tilbyr en ny, skreddersydd behandling for denne pasientgruppa. ROP-leder Lars Lien mener det er på høy tid å ta tak i røyking innen psykisk helsefeltet i Norge.

Av Sissel Drag 

Et internasjonalt forskerteam har identifisert hvorfor det er særlig vanskelig for personer med depresjon å slutte å røyke, og prøver i disse dager ut en ny røykekutt-behandling for denne pasientgruppa. I den omfattende oversikten Cigarette smoking and depression comorbidity: systematic review and proposed theoretical model har forskerne fokusert på de psykologiske faktorene som oppmuntrer til røyking og hindrer røykestopp hos personer med depresjon. På grunnlag av funnene har forfatterne utviklet en ny røykekutt-behandling skreddersydd for personer med depresjon, der de kombinerer medisiner med atferdsterapi.

Les mer: Ny røykekutt-behandling for personer med depresjon (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Deprimert av p-piller? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Ill.foto: track5, iStockphoto
Alle typer p-piller gav økt risiko for depresjon. Ill.foto: track5, iStockphoto

I en ny studie har forskere påvist sammenheng mellom bruk av hormonelle prevensjonsmidler og depresjon.

Ketil Slagstad

Flere studier tyder på at hormonelle prevensjonsmidler kan øke risikoen for utvikling av depresjon. I en ny dansk studie ble rundt én million kvinner i alderen 15 – 34 år fulgt i over 14 år fra 2000. Dataene ble så koblet med det nasjonale reseptregisteret. Bruk av kombinasjons-p-piller ga økt risiko for bruk av antidepressiver sammenlignet med dem som ikke brukte slike piller (rateratio 1,23; 95 % KI 1,22 – 1,25). Det samme gjaldt for bruk av progestinpiller, p-plaster (norgestrolmin), p-ring (etonogestrel) og hormonspiral (levonorgestrel).

For alle brukere av hormonelle prevensjonsmidler sett under ett var insidensen («crude incidence rate») for førstegangs bruk av antidepressiver 2,2 per 100 personår, mens den for ikke-brukere var 1,7.

Les mer: Deprimert av p-piller? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Overgang til vintertid gir flere depresjoner (Dagens Medisin)

Høsten kan være vakker, men seinhøstes øker forekomsten av depresjon. Ill.foto: Runar Eggen
Høsten kan være vakker, men seinhøstes øker forekomsten av depresjon. Ill.foto: Runar Eggen

Overgangen fra sommertid til vintertid øker risikoen for å utvikle depresjon, viser ny forskning.

I helgen stilte vi klokken én time tilbake som markerte overgangen til vintertid. En ny, stor dansk registerstudie viser nå at antallet mennesker som får diagnosen depresjon ved landets psykiatriske sykehus, stiger med åtte prosent i måneden etter overgang til vintertid.

– Det er alminnelig kjent at noen mennesker får såkalt vinterdepresjon i løpet av vinteren, men at det skjer et hopp i antallet depresjoner etter overgang til vintertid, er ny viten. Skiftet har simpelthen i seg selv en innvirkning på risikoen for depresjon, sier Søren D. Østergaard ved Aarhus Universitetshospital, til danske Dagens Medicin.

Les mer: Overgang til vintertid gir flere depresjoner (Dagens Medisin)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: