Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Depresjon og mani

Slik kan du finne open access-artikler i PubMed

PubMed-søk
I venstremargen kan du velge artikler med gratis fulltekst. Du kan også velge å se bare oversiktsartikler.

Selv om Norge nylig har undertegnet avtaler de fire største forskningsforlagene om open access-publisering, er det langt fram til alle forskningsartikler blir fritt tilgjengelige. Her er et tre «triks» for å finne det som faktisk er fritt tilgjengelig. 

Av Runar Eggen

Bakgrunn

Norge undertegnet nylig avtaler med de fire største forskningsforlagene om open access-publisering. De fire er Elsevier, Wiley, Springer Nature og Taylor & Francis.

Det betyr at forskningsartikler med norsk førsteforfatter, altså som norske forskningsinstitusjoner har betalt for, blir fritt tilgjengelige for alle i hele verden å lese. Mange av de største tidsskriftene inneholder nå en blanding av open access-artikler og artikler man må betale for. Det er imidlertid langt fram til at alle forskningsartikler blir fritt tilgjengelige. Men etter hvert som flere land får tilsvarende avtaler, vil mange nye artikler bli tilgjengelige for alle.

I mellomtiden finnes det noen enkle tricks du kan bruke.

Første triks – open access

Velg PubMed – fulltekst fra Helsebibliotekets forside. I eksempelet vårt søker vi på depresjon. Vi kan selvfølgelig gjøre et mer presist søk, men siden dette er et eksempel for å illustrere framgangsmåten, holder vi det enkelt. Etter å ha søkt på depresjon, klikker vi på Free fulltext i venstremargen. Vi får da se kun de artiklene som er gratis å lese.

Andre triks – oversiktsartikler

Siden ikke all forskning er av høy kvalitet, kan det være nyttig å begrense søket til oversiktsartikler. Vi klikker derfor på Reviews i venstremargen. Da får vi oversiktsartikler om depresjon, og alle artiklene er fritt tilgjengelige.

PubMed har flere filtre som man kan bruke. I tillegg til filtrene for artikkeltyper, tilgjengelighet, publiseringsdato, og art (mennesket/andre arter), kan man velge Show additional filters.

Tredje triks – Helsebibliotek-metoden

Velg PubMed – fulltekst fra Helsebibliotekets forside. I eksempelet vårt søker vi fortsatt på depresjon. Etter å ha søkt på depresjon, klikker vi på teksten The Norwegian Electronic Health Library (Helsebiblioteket). Da får vi opp artikler fra de tidsskriftene som Helsebiblioteket har kjøpt fri for lesere i Norge, samt open access-artikler.

Relevante søkeord: artikkelsøk, litteratursøk, PubMed, databaser, Helsebiblioteket

 

Ny elektrosjokk-forskning forkaster tidligere teori (Dagens Medisin)

utsnittsbilde av en menneskehjerne
Målet med studien var å undersøke hvordan ECT påvirker hjernens struktur. Ill.foto: Colourbox

I en ny studie viser bergensforskere at elektrosjokk-behandling mot depresjon virker på flere områder i hjernen.

Av Målfrid Bordvik

– Studien vår viser at effekten av elektrokonvulsiv terapi (ECT) på hjernen er mindre spesifikk enn vi har trodd. Det gjør at vi må tenke nytt om hvordan ECT virker, sier Olga Therese Ousdal, konstituert overlege og forsker ved radiologisk avdeling på Haukeland universitetssjukehus. Hun er også førsteforfatter på en studie som nylig ble publisert i tidsskriftet Biological Psychiatry. Studien er den største i sitt slag, og inkluderer 328 pasienter fra 14 ulike institusjoner.

Effektiv behandling

Artikkelen utgår fra et internasjonalt samarbeid, ledet fra Bergen av radiolog og førsteamanuensis Leif Oltedal. Prosjektet undersøker hvordan elektrokonvulsiv terapi, også kalt elektrosjokkbehandling, virker ved depresjon.

Elektrosjokkbehandling er regnet som den mest effektive for pasienter med alvorlig depresjon, og brukes oftest i de tilfellene hvor andre behandlinger ikke har vist god nok effekt.

– Målet med studien var å undersøke hvordan behandlingen påvirker hjernens struktur, og om behandlingseffekten kan tilskrives slike strukturelle endringer, forteller Ousdal.

Les mer: Ny elektrosjokk-forskning forkaster tidligere teori (Dagens Medisin)

Skammens ansikter (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

ung mann som skammer seg.
Skam kan være både beskyttende og ødeleggende. Ill.foto: Colourbox.

Hvor skal jeg gjøre av meg? Dette er skammens første reaksjon. Jeg vil gjemme meg. Romaner av samtidsforfattere som Knausgård, Hjorth, Ramslie og Solstad viser oss skammen sett både utenfra og innenfra.

Av Irene Engelstad

Kroppen og selvet er skammens domene. Skammens opphav fins tidlig, i kroppen, i menneskebarnets sårbarhet og hjelpeløshet. Vi er ikke omnipotente, vi erfarer at vi er atskilte individer, avhengig av andre, og etter hvert som vi modnes, erkjenner vi vår egen utilstrekkelighet. Dette er synspunkt som den amerikanske filosofen Martha C. Nussbaum fremmer, med utgangspunkt i psykoanalytisk utviklingspsykologi så vel som i kulturpolitiske og litterære analyser (Nussbaum, 2006). Hun viser hvordan skammen er relatert til andre følelser, som avsky, skyld, sinne og depresjon.

Finn Skårderud har skrevet om skammens komplekse, sammensatte karakter, den er beskyttende, og den kan likevel være ødeleggende (Skårderud, 2001 a, 2001b). Den vondeste skammen er å oppleve at man selv ikke er verdig til å elskes. Som Jean-Paul Sartre knytter han skamfølelsen til selvrefleksjonen; den skiller meg fra jeg, og slik kan jeg se meg selv utenfra, med den andres blikk (Sartre, 1993; 1994).

Les mer: Skammens ansikter (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Meir tid på sosiale medium gav litt meir depresjon, åtferdsproblem og drikking (FHI)

tenåringer som tar selfie
Det er liten samanheng mellom bruk av sosiale media og psykiske problem. Ill.foto: Colourbox.

Dersom vanleg norsk ungdom aukar bruken av sosiale medium med tre timar per dag, vil det berre føre til ein liten auke i depresjon, åtferdsproblem og alkoholbruk. Det viser ein studie frå Folkehelseinstituttet.  

– Funna våre tilseier at foreldre i liten grad treng å bekymre seg for at ungdommane deira vil bli deprimerte av å bruke sosiale medium, seier Geir Scott Brunborg, forskar ved Folkehelseinstituttet.

– Ein kunne tenke seg at ungdom vart deprimerte av å samanlikne seg med andre på sosiale medium. Eller vart deprimerte av for lite kontakt med venner ansikt-til-ansikt. Men studien vår fann at samanhengen var svak, seier Brunborg.

Les meir: Meir tid på sosiale medium gav litt meir depresjon, åtferdsproblem og drikking (FHI)

Langtids behandling med antidepressiva gir trolig færre tilbakefall (FHI, Cochrane Library)

Folk som bruker antidepressiva har trolig lavere risiko for å få tilbakefall. Ill.foto:Johan Anda Aronsen, Tøyen DPS

Vedlikeholdsbehandling med antidepressiva fører trolig til at færre får tilbakefall til depresjon. Det er muligens liten eller ingen endring i frafall fra behandling og uønskede hendelser. Det viser en Cochrane-oversikt.

Omtalt av Therese Kristine Dalsbø og Kristin Thuve Dahm (Cochrane Norge i Folkehelseinstituttet)

Hva sier forskningen?

I systematiske oversikter samles og vurderes tilgjengelig forskning. I denne systematiske Cochrane-oversikten var spørsmålet: Hva er effekten av vedlikeholdsbehandling (opptil to år) hos personer som har klinisk depresjon sammenlignet med narrepille (placebo).

Resultatene viser at vedlikeholdsbehandling med antidepressiva:

  • trolig reduserer antall personer som får tilbakefall til depresjon igjen
  • muligens gir liten eller ingen endring i uheldige eller uønskede hendelser
  • muligens gir liten eller ingen endring i frafall fra behandlingen

 

Hva skjer? Placebo Antidepressiva Tillit til resultatet1
Tilbakefall til depresjon

Antidepressiva reduserer trolig antall personer som får tilbakefall til depresjon igjen

338 per 1000 personer 139 per 1000 personer.

(71 til 267)*

 

 

Middels

 

Uheldige/uønskede hendelser

Antidepressiva gir muligens liten eller ingen forskjell i uheldige eller uønskede hendelser

738 per 1000 personer 806 per 1000 personer

(664 til 897)*

 

 

Liten

 

Frafall

Antidepressiva gir muligens liten eller ingen forskjell i frafall fra behandlingen

255 per 1000 personer 230 per 1000 personer

(99 til 538)*

 

 

Liten

 

* Tallene i parentes viser feilmarginen (95 % konfidensintervall) – et mål på hvor usikkert resultatet er på grunn av tilfeldigheter. 1 Tilliten til resultatet handler om hvor trygge vi kan være på at resultatet gjenspeiler virkeligheten.

Bakgrunn

Depresjon kan føre til følelser som å være nedstemt mesteparten av døgnet, noen mister interesse for nesten alle aktiviteter, er trøtte og/eller mangler initiativ. Vanlige kjennetegn på depresjon er nedsatt konsentrasjon og oppmerksomhet, dårligere selvfølelse, skyldfølelse, skam og verdiløshet, dårlig nattesøvn, vektøkning eller vekttap og selvmordstanker- og handlinger. Diagnosen klinisk depresjon klassifiseres (i henhold til det internasjonale diagnosesystemet ICD-10) som mild, moderat eller alvorlig etter antall symptomer og grad av funksjonsnedsettelse https://helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/depresjon/depresjon-voksne. Vi vet ikke helt sikkert hva som er årsaken til depresjon.

Depresjon behandles vanligvis med samtaleterapi og/eller antidepressive legemidler (antidepressiva). Ved mild til moderat depresjon anbefales det i retningslinjer å tilby samtaleterapi som førstevalg, fremfor legemidler. Kombinasjonsbehandling med begge deler fungerer best for dem med alvorlig depresjon. https://helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/depresjon/depresjon-voksne Det er ikke utviklet norske samvalgsverktøy for behandling av depresjon.

Hva er denne informasjonen basert på?

Forfatterne av Cochrane-oversikten gjorde et søk i aktuelle forskningsdatabaser september 2018, og fant ti randomiserte kontrollerte studier med til sammen 840 personer med klinisk depresjon.  I resultattabellen viser vi funn fra fem studier som sammenlignet vedlikeholdsbehandling med antidepressiva og narrepille. De andre studiene sammenlignet ulike antidepressiva eller antidepressiva i kombinasjon med psykoterapi. Vedlikeholdsbehandlingen varte fra fire måneder til to år. Hovedgrunn til at tilliten er gradert ned til middels og liten er at det var risiko for systematiske skjevheter i effektestimatene.  Noen studier rapporterte også resultater om sosial fungering og alvorlighetsgrad av depresjon. Livskvalitet var ikke rapportert i noen av studiene.

Systematisk oversikt

I systematiske oversikter søker man etter og oppsummerer studier som svarer på et konkret forskningsspørsmål. Studiene blir funnet, vurdert og oppsummert ved å bruke en systematisk og forhåndbeskrevet fremgangsmåte (les mer Cochrane Consumer Network).

Tillit til resultatet (GRADE)

Når vi oppsummerer studier og presenterer et resultat, så er det viktig å si noe om hvor mye tillit vi kan ha til dette. Det handler om hvor trygge vi kan være på at resultatet gjenspeiler virkeligheten. GRADE er et system vi bruker for å kunne bedømme tilliten til resultatet. I GRADE vurderer vi blant annet:

  • hvor godt studiene er gjennomført
  • om studiene er store nok
  • om studiene er like nok
  • hvor relevante studiene er
  • om alle relevante studier er fanget opp

Les mer: Comparative effectiveness of continuation and maintenance treatments for persistent depressive disorder in adults (Cochrane Library)

Relevante søkeord: depresjon, antidepressiva, psykoterapi, vedlikeholdsbehandling, langvarig behandling

Kan lamotrigin og kvetiapin kombineres ved bipolar lidelse? (RELIS)

Deprimert mann
RELIS anbefaler å monitorere konsentrasjonen av kvetiapin i blodet og være oppmerksom på eventuelle tegn til manglende effekt av legemiddelet. Ill.foto: Colourbox.

Legemidlene lamotrigin og kvetiapin interagerer med hverandre. Kan de kombineres?

SPØRSMÅL: Spørsmålet gjelder en pasient med depresjon som utredes for bipolar lidelse. Pasienten behandles nå med Seroquel Depot (kvetiapin) 300 mg x 1 og Wellbutrin (bupropion) 300 mg x 1. Legen ønsker nå å legge et stemningsstabiliserende legemiddel til behandlingen.

Lamotrigin er foreslått, fordi valproat og litium av ulike årsaker ikke er aktuelle å bruke i behandlingen av denne pasienten. Legen har lest at det foreligger en interaksjon mellom lamotrigin og kvetiapin som medfører lavere serumkonsentrasjon av kvetiapin, og lurer derfor på om disse to legemidlene i det hele tatt lar seg kombinere. Legen lurer også på om lamotrigin gir økt QTc-tid.

SVAR: Oppsummert er det en mulig interaksjon mellom kvetiapin og lamotrigin, der serumkonsentrasjonen av kvetiapin kan reduseres ved samtidig behandling med lamotrigin. Dataene er motstridende, og det er uklart hvorvidt interaksjonen er klinisk relevant. Studiene som danner grunnlaget er gjort på laboratoriedata fra et mindre antall pasienter, og det er ikke kjent om pasientene opplevde manglende effekt av kvetiapin. Vi synes ikke det er grunnlag for å fraråde kombinasjonen dersom den er indisert, men anbefaler å monitorere serumkonsentrasjonen av kvetiapin og være oppmerksom på eventuelle tegn til manglende effekt av legemiddelet.

Ved søk i tre interaksjonsdatabaser fremkommer det at lamotrigin kan redusere serumkonsentrasjonen av kvetiapin når legemidlene brukes i kombinasjon. Litteraturgrunnlaget for dette er det samme i de tre databasene, og er basert på studier av serumkonsentrasjonsmålinger hos pasienter som behandles med begge legemidler: I en av studiene fant forfatterne en 17 % reduksjon i ratioen mellom serumkonsentrasjonen og dosen av kvetiapin (C/D-ratio) hos pasienter som også fikk lamotrigin (n = 147). Forfatterne skrev at denne effekten ikke trenger å tas hensyn til når kombinasjonsbehandling er indisert. I en annen studie undersøkte forskerne tilsvarende ratioer hos 22 pasienter som ble behandlet med begge legemidlene, og sammenliknet dem med pasienter som kun ble behandlet med kvetiapin. De fant en C/D-ratio som i gjennomsnitt var 58 % lavere hos pasientene med kombinasjonsbehandling, og diskuterte om dette kunne skyldes påvirkning av lamotrigin på glukuronideringen av kvetiapin, som dog er en mindre viktig metabolismevei for kvetiapin. I en tredje studie sammenliknet forfatterne C/D-ratioer for kvetiapin hos pasienter som i tillegg ble behandlet med lamotrigin (n = 16) og ratioer for pasienter som kun fikk kvetiapin (n = 35). De fant ingen signifikante forskjeller mellom gruppene. Det er ikke beskrevet interaksjoner mellom bupropion og lamotrigin ved søk i flere interaksjonsdatabaser. Det er ikke kjent at lamotrigin gir QTc-forlengelse.

Les mer: Interaksjon mellom kvetiapin og lamotrigin (RELIS)

Dato for henvendelse: 15.02.2019 RELIS database 2019; spm.nr. 11147, RELIS Sør-Øst

To skåringsverktøy som kan brukes for å vurdere generell fungering

ung kvinne som gjør husarbeid fra rullestol
WHODAS måler hvor sterkt sykdom hindrer en person i daglige aktiviteter. Ill.foto: Colourbox.

WHODAS (WHO Disability Assessment Schedule) og GFS (Global Funksjonsskåring) kan brukes for å vurdere generell fungering.

WHODAS er World Health Organizations vurdering av grad av uførhet. Mens de fleste andre skåringsverktøy måler i hvor stor grad en person oppfyller vilkårene for en bestemt lidelse eller diagnose, måler WHODAS hvor sterkt lidelsen påvirker dagliglivet og hvor godt personen fungerer i dagliglivet. WHODAS kan brukes istedenfor GAF.

WHODAS finnes i en kortversjon (12 spørsmål) og en lengre versjon (36 spørsmål).

Du kan hente begge versjoner av skåringsverktøyet og skåringsmanualen her: WHODAS 2.0

GFS (Global Funksjonsskåring) brukes for angivelse av en persons generelle funksjonsnivå. Det tas hensyn til psykologisk, sosial og yrkesmessig fungering. GFS fylles ut av intervjueren/terapeuten. Både skåringsverktøy , skåringsmanual og veiledning er lagt ut på Helsebibliotekets nettsider. GFS kan brukes istedenfor GAF.

Helsebiblioteket har en stor samling av skåringsverktøy på psykisk helse-sidene.

Relevante søkeord: tester, psykometri, psykiske tester, skåringsverktøy, scoringsverktøy, fungering, funksjonsnivå, handikap, handicap

Ekstrapyramidale bivirkninger ved behandling med antidepressiva (Relis.no)

deprimert ung mann i skogen
Den konkrete virkningsmekanismen bak motoriske bivirkninger av antidepressiva er ikke kjent. Ill.foto: Colourbox.

Ekstrapyramidale bivirkninger er en fellesbetegnelse for motoriske bivirkninger som parkinsonisme, akatisi (sterk indre uro), akutt dystoni eller tardive dyskinesier. Tardive dyskinesier er ufrivillige bevegelser i ansiktet, overkropp eller ekstremiteter, der tungen og leppene spesielt ofte er involvert.

I henhold til den klassiske definisjonen av tardive dyskinesier skal behandlingen ha vart i minst tre måneder før symptomene debuterer (én måned dersom pasienten er over 60 år). Behandling med antipsykotiske medikamenter er en velkjent årsak til ekstrapyramidale bivirkninger. Antipsykotika blokkerer effektene av dopamin i sentralnervesystemet, og motoriske bivirkninger er trolig direkte relatert til denne virkningsmekanismen. Det er kanskje mindre kjent at ekstrapyramidale bivirkninger også kan forekomme ved behandling med en rekke andre legemidler, blant disse antidepressiva. Dette gjelder både monoaminoksidasehemmere  (MAO-hemmere), selektive serotoninopptakshemmere (SSRI) og selektive serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere (SNRI). De motoriske bivirkningene er trolig relatert til indirekte effekt på dopaminerge systemer, mens den konkrete mekanismen ikke er kjent.

Les mer: Ekstrapyramidale bivirkninger ved behandling med antidepressiva (RELIS.no)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: