Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Depresjon og mani

Stemningsstabilisatorer og risiko for hjerneslag hos personer med bipolar lidelse

Iskemis hjerneslag, scan
Karbamazepin var assosiert med iskemisk hjerneslag. Ill.foto: Colourbox.

Det er begrenset med forskning på risiko for hjerneslag ved bruk av stemningsstabiliserende legemidler. British Journal of Psychiatry har nettopp publisert en stor retrospektiv kohortstudie av slagrisiko hos denne pasientgruppen.

Forskerne samlet inn data for 19433 pasienter med bipolar lidelse og 609 pasienter som hadde fått hjerneslag i perioden 1999-2012. Dataene ble hentet fra Taiwans nasjonale helseforsikrings forskningsdatabase. De brukte en case crossover design der de vurderte den akutte eksponeringen av forskjellige stemningsstabiliserende legemidler med hensyn til risiko for hjerneslag hos pasienter med bipolar lidelse. Hjerneslag måtte ha inntruffet inntil 14 dager etter bruken av legemiddelet for at det skulle regnes som sammenfallende med bruk av legemiddelet.

Resultater

Stemningsstabiliserende legemidler som gruppe ble signifikant assosiert med økt risiko for hjerneslag hos pasienter med bipolar lidelse. Av de enkelte stemningsstabilisatorene hadde karbamezipin høyest slagrisiko, særlig risiko for iskemisk hjerneslag. I tillegg ga akutt eksponering for valproinsyre økt risiko for hemoragisk hjerneslag. Derimot ga ikke eksponering for litium eller lamotrigin signifikant økning i noen type hjerneslag.

Konklusjoner

Forskerne konkluderte med at bruk av karbamazepin og valproinsyre (valproat), men ikke litium eller lamotrigin, er assosiert med økt risiko for hjerneslag hos pasienter med bipolar lidelse.

Les engelsk sammendrag: Mood stabilisers and risk of stroke in bipolar disorder (Br J of Psychiatry).

Relevante søkeord: risiko for hjerneslag, stemningsstabiliserende legemidler, bipolar lidelse

 

Den subjektive opplevelsen av emosjoner: et fryktsomt overblikk (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Ung deprimert mann trøstes av eldre kvinne.
Frykt har blitt studert mer enn andre emosjoner. Ill.foto: Colourbox.

Subjektive tilbakemeldinger om frykt og angst er pålitelige mål på tilstandene. Fremtidig forskning bør på nytt utforske forholdet mellom subjektive fortellinger om frykt og angst og de atferdsmessige og fysiologiske reaksjonene knyttet til disse emosjonene.

Av Joseph E. LeDoux , Stefan G. Hofmann

Det engelske ordet «emosjon» kommer av det latinske ordet emovere, som betyr «å bevege seg bort fra». Da det først ble brukt om psykologiske fenomener på 1600-tallet, viste det til en aktivert tilstand som forårsaker bevegelse (atferd). I dagligtale er dette fortsatt den vanligste betydningen av ordet. I vitenskapelige diskusjoner viser substantivet «emosjon» eller adjektivet «emosjonell» derimot til alt fra subjektive opplevelser, atferdsmessige bevegelser, fysiologiske responser og/eller kognisjoner som bidrar til noen av tilstandene nevnt ovenfor. Gitt denne varierte bruken av begrepet eksisterer det naturlig nok både debatt og forvirring om hva emosjoner egentlig er.

I denne artikkelen argumenterer vi for å avgrense bruken av begrepet «emosjon» til subjektive opplevelser, og for å ta alternative begreper i bruk når vi beskriver objektive responser som ofte korrelerer med emosjonelle opplevelser. Dette vil kunne bidra til klarhet i den konseptuelle forvirringen. I argumentasjonen vår for dette diskuterer vi flere ulike konseptuelle tilnærminger til subjektive emosjonelle opplevelser og hvilke hjernekretser som i disse tilnærmingene antas å ligge til grunn for slike opplevelser.

Fordi emosjonen frykt har blitt studert mer enn andre emosjoner, særlig i forbindelse med hjernekretser, og fordi frykt har vært i sentrum for mye av kontroversen om hva subjektivt opplevde emosjoner er, retter vi oppmerksomheten mot frykt. Argumentasjonen i artikkelen gjelder både frykt og angst, og vi kommer derfor ikke til å skille mellom disse to begrepene (for en diskusjon om forskjellen, se [6]). Å måle subjektive opplevelser Før vi vurderer ulike tilnærminger til subjektive opplevelser, er det viktig å diskutere hvordan disse ikke-observerbare indre hendelsene studeres. Vitenskapelige undersøkelser av indre opplevelser avhenger av en form for egenrapportering. Folk kan for eksempel gi en verbal eller ikke-verbal rapport om informasjon de har introspektiv tilgang til, mens de ikke kan rapportere verbalt om informasjon som bare er prosessert ubevisst. Brudd mellom bevisste og ubevisste prosesser som vises i verbale og ikke-verbale responser, har derfor spilt en nøkkelrolle i studiet av introspektiv bevissthet hos mennesker.

Selv om andre rapporteringsmetoder som ikke krever verbal rapportering, har blitt foreslått, avhenger disse også av introspeksjon. Verbal selvrapportering er fortsatt gullstandarden i studiet av bevissthet Verbal selvrapportering er fortsatt gullstandarden i studiet av bevissthet. Slik rapportering er bedre egnet til å vurdere innholdet i umiddelbare opplevelser enn opplevelser som må gjenskapes fra hukommelsen, og egner seg i mindre grad til vurdering av motivasjonen som ligger til grunn for handlinger, siden den ofte ikke er bevisst tilgjengelig eller verbaliserbar. Fordi ikke-verbal rapportering er den eneste muligheten hos ikke-verbale (ikke-menneskelige) organismer, er det vanskelig å vurdere om andre dyr har bevisste, subjektive opplevelser.

Les mer: Den subjektive opplevelsen av emosjoner: et fryktsomt overblikk (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Tester for depresjon samlet på Helsebiblioteket

Depresjon kan ramme folk i alle aldre. Ill.foto: Colourbox.

Flere fritt tilgjengelige tester kan hjelpe helsepersonell med å avdekke depresjon og med å vurdere graden av tilstanden. Helsebiblioteket har lenket til norskspråklige tester som er aktuelle ved depresjon og mani.

Helsebibliotekets samling av skåringsverktøy er blant de mest besøkte sidene på hele Helsebiblioteket.

I samlingen av verktøy finner du mye brukte depresjonstester som:

Det finnes egne tester for barn (Kiddie-SADS), eldre (GDS) og for pasienter som har schizofreni. Alle testene er på norsk og gratis å bruke.  For kvinner som nettopp har født, kan EPDS (Edinburgh Postnatal Depression Scale) være aktuell.

Tester bør ikke brukes alene for å vurdere depresjoner. Det er utarbeidet retningslinjer for bruk av tester. Er det tester du savner, ta gjerne kontakt med Helsebiblioteket.

Aktuelle lenker:

Tester for depresjon og mani hos Helsebiblioteket

Psyktest barn

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som tidligere har vært publisert i PsykNytt 29.04.2013.

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Relevante søkeord: tester, test, skåringsverktøy, scoringsverktøy, depresjon, bipolar lidelse, depressiv, stemningslidelser, stemningslidelse

Les gode forskningsoversikter om asylsøkeres og flyktningers helse i Europa

flyktningleir
Livet på flukt gjør folk utsatte for infeksjoner og psykiske lidelser. Ill.foto: Colourbox.

Cochrane Library oppsummerer den beste forskningen innen helse og har en spesialsamling av oppsummert forskning om asylsøkeres og flyktningers helse.

I spesialsamlingen finner du systematiske oversikter om sykdommer som kan forebygges med vaksiner, samt om temaer som hudinfeksjoner, tuberkulose, vold, PTSD og depresjon. Alle artiklene er gratis tilgjengelige for alle i Norge. Spesialsamlingen Helsen til flyktninger og asylsøkere i Europa har vært en del av Cochrane Librarys tilbud siden 2016.

Cochrane Library har flere spesialsamlinger. Du finner spesialsamlingene ved å gå til www.cochranelibrary.com og der klikke på Cochrane Reviews. Det er i skrivende stund 24 slike spesialsamlinger.

Cochrane Library er det viktigste internasjonale samarbeidet om oppsummert medisinsk forskning. Helsebiblioteket har kjøpt fri Cochrane Library for alle med norsk IP-adresse, så du kan fritt bruke det uten innlogging og passord.

Gå til spesialsamlingen: Health of refugees and asylum seekers in Europe

 

Nyhetstjeneste om psykiatri i oppslagsverket UpToDate

ungdom som ser gjennom avisa
Oppslagsverket UpToDate gir deg både veletablert praksis og de siste forskningsresultatene. Ill. foto: Colourbox.

Oppslagsverket UpToDate har en nyhetstjeneste som du kanskje ikke har hørt om. «What’s new in psychiatry» tar for seg nye forskningsresultater som har fått eller er i ferd med å få betydning for psykiatri-faget. 

What’s new in psychiatry er delt opp etter psykiske lidelser. Under depressive disorders kan du for eksempel lese at ECT ikke fører til demens eller at det har kommet en ny metode for transkraniell stimulering.

Det finnes tilsvarende tjenester for allmennmedisin, dermatologi, pediatri og over 20 andre medisinske spesialiteter.

Hvis du synes det blir mange oppdateringer, kan du lese bare det aller nødvendigste: Practice changing updates.

UpToDate brukes mye av sykehusleger, og er fritt tilgjengelig for alle i Norge (med norsk IP-adresse). Det er Helsebiblioteket som har kjøpt denne tilgangen.

Aktuelle lenker:

What’s new in psychiatry (UpToDate)

Practice changing updates (UpToDate)

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 4.4.2016.

 

Uviss verdi av ehelse-tiltak ved angst og depresjon hos barn og unge med fysisk sykdom

barn i sykehusseng blir undersøkt med stetoskop
Barn med kroniske luftveissykdommer var en av gruppene som deltok i studien. Ill.foto: Colourbox.

Langvarig somatisk sykdom rammer 10-12 prosent av barn og ungdommer i verden. Disse har større risiko for å utvikle psykiske problemer, spesielt angst og depresjon. 

Bakgrunn

Fysisk tilgang til psykologisk hjelp for slike problemer er ofte svært begrenset, og tilgjengelige tiltak har ofte ikke blitt testet på denne befolkningsgruppen. Stadig bedre teknologi har muliggjort e-helse-tiltak som muligens kan oppfylle  behovene denne gruppen unge mennesker har for psykologisk hjelp.

Formål

Formålet med denne systematiske oversikten var å vurdere effekten av ehelsetiltak sammenliknet med placebo, vanlig behandling, venteliste-kontrollgruppe, eller ikke-psykologisk behandling for å behandle angst og depresjon hos barn og ungdom med langvarig somatisk sykdom.

Søkemetoder

Forskerne søkte i databasene Cochrane Common Mental Disorders Group’s Controlled Trials Register (CCMDTR, Cochrane Central Register of Controlled Trials (CENTRAL) Web of Science og Ovid MEDLINE, Embase, PsycINFO. De håndsøkte relevante konferansepublikasjoner, referanselister i inkluderte artikler og grå litteratur. De søkte også i internasjonale registre for å identifisere upubliserete eller pågående studier.

Resultater

Forskerne inkluderte fem studier av tre tiltak (Breathe Easier Online, Web‐MAP og multimodal kognitiv atferdsterapi (CBT)). Studiene inkluderte 463 deltakere i alderen 10 til 18 år. Studiene involverte barn og ungdommer med langvarige sykdommer som kronisk hodepine, andre kroniske smertetilstander, kroniske luftveissykdommer (som astma, cystisk fibrose mm.) og symptomer på angst eller depresjon. Deltakerne ble rekruttert blant dagpasienter og innlagte pasienter i høyinntektsland.

Dokumentasjonen av effekt, både for depresjons- og angstsymptomer var av svært lav kvalitet. Dokumentasjonen av effekt for livskvalitet var også av svært lav kvalitet. Ingen bivirkninger ble rapportert.

Forskernes konklusjoner

Dette feltet er foreløpig lite utforsket, og dette sammen med den lave kvaliteten på dokumentasjonen gjør at effekten av ehelse-tiltak er uviss, spesielt for barn under ti år.

Selv om det er for tidlig å anbefale ehelsetiltak for denne gruppen barn og unge, synes det å være rom for utvikling og evaluering av akseptable og effektive teknologibaserte behandlinger for barn og unge med langvarig sykdom.

Les mer: E-Health interventions for anxiety and depression in children and adolescents with long-term physical conditions.

McMaster Plus

Studien ble vurdert både som klinisk relevant og nyhetsverdig av McMaster Plus, en tjeneste som vurderer forskningsartikler. McMaster Plus leveres av det kanadiske McMaster-universitetet. McMaster Plus-nettverket består av rundt 2 000 praktiserende klinikere fra hele verden som plukker ut artikler og vurderer dem ut fra pålitelighet, klinisk relevans og nyhetsverdi. Artiklene plukkes ut fra de mest anerkjente tidsskriftene innen medisin og helsefag, samt fra databasen Cochrane Library. Ved å abonnere på McMaster PLUS får du nyhetene rett i e-postkassen. Du velger selv tema og hvor ofte du vil motta nyheter.

Relevante søkeord: ehelsetiltak, psykoterapi, depresjon, angst, ungdom, barn, unge

Langt flere tenåringer bruker antidepressiva (Dagens Medisin)

ung jente som tar piller
Spesielt unge jenter tar mer antidepressiva nå enn før. Ill.foto: Colourbox.

Ingen andre aldersgrupper har de siste ti årene hatt så stor økning i bruken av antidepressiva som tenåringer i aldersgruppen 15-19 år.

Av Lisbeth Nilsen

Tall fra Folkehelseinstituttets nasjonale reseptregister viser at det ikke har vært noen nevneverdig økning i befolkningens bruk av antidepressive de siste ti årene. I 2008 var det 288.414 personer som hentet ut minst én resept på antidepressiva. I fjor økte antallet til 332.053 brukere. Regnet i bruk per tusen innbyggere, er økningen på fire prosent.

I samme periode har derimot bruken av antidepressiva økt betraktelig blant eldre tenåringer, ifølge tallene fra Reseptregisteret. I aldersgruppen 15-19 år var økningen, justert for endring i antallet innbyggere, på hele 48 prosent.

Les mer: Langt flere tenåringer bruker antidepressiva (Dagens Medisin)

Mulig ny behandling av fødselsdepresjon

trist mor med baby ved sjøen
Bedring i depresjon ble målt med skåringsverktøyet HAM-D. Ill.foto: Colourbox.

Bedre legemiddelbehandling har vært etterlengtet ved fødselsdepresjon. Det anerkjente tidsskriftet Lancet publiserte nylig en artikkel om en mulig legemiddelbehandling for lidelsen.

Forskerne testet injeksjon med brexanolon (tidligere SAGE-547), for behandling av moderat til alvorlig fødselsdepresjon.

Forskerne gjorde to dobbeltblindede, randomiserte, placebo-kontrollerte, fase 3-studier ved 30 kliniske forskningssentre og spesialiserte psykiatriske enheter i USA. Pasientene var kvinner mellom 18 og 45, som hadde født for 6 måneder siden da screeningen fant sted, og som hadde fødselsdepresjon og en Hamilton-score på 26 eller høyere for studie 1 og 20-25 i studie 2.

Injeksjon med brexanolone resulterte i klinisk signifikant reduksjon i depresjon målt ved skåringsverktøyet HAM-D etter 60 timer, sammenliknet med placebo. Virkningen var rask og varig i studieperioden. Forskerne tolket resultatene dithen at en injeksjon med brexanolone potensielt kan bedre behandlingen for kvinner med fødselsdepresjon.

Les mer: Meltzer-Brody S, Colquhoun H, Riesenberg R, et al. Brexanolone injection in post-partum depression: two multicentre, double-blind, randomised, placebo-controlled, phase 3 trials. Lancet. 2018 Aug 31. pii: S0140-6736(18)31551-4. doi: 10.1016/S0140-6736(18)31551-4. (Original Study) PMID: 30177236

Artikkelen ble vurdert av McMaster-nettverket til å ha stor nyhetsverdi (7/7) og være svært relevant (7/7) for psykiatri-faget. McMaster-nettverket går gjennom 120 av de mest sentrale tidsskriftene innen medisin, sykepleie og farmasi og vurderer artikler.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: