Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Depresjon og mani

Kronikk: Kan vi redde flere liv? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Ung mann med selvmordstanker
Ubehandlet alvorlig depresjon har dårlig prognose, men riktig og individuelt tilpasset behandling kan bedre denne betraktelig. Ill.foto: Colourbox.

Psykotisk depresjon representerer en betydelig risiko for selvmord. Vår gjennomgang av varsler etter selvmord viser at symptomer på psykotisk depresjon ofte beskrives, men er blitt oppfattet som noe annet. Det er avgjørende at denne potensielt livstruende tilstanden oppdages og behandles.  

Av Ewa Ness, Jon Ragnar Skotte, Tore Buer Christensen, Jan Fredrik Andresen

Siden varselordningen etter spesialisthelsetjenesteloven § 3–3a ble etablert i 2010, har Statens helsetilsyn mottatt og håndtert 4 505 varsler. 2 113 kom fra psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, og over halvparten av disse ble avsluttet etter innledende undersøkelser. De fleste varsler gjelder selvmord eller selvmordsforsøk.

Det kan se ut til at det foreligger utilstrekkelig diagnostisk kompetanse på psykotisk depresjon. Det helt grunnleggende i all helsehjelp er at pasientens tilstand og behandlingsbehov avklares så raskt som mulig. Ubehandlet alvorlig depresjon har dårlig prognose. Med riktig og individuelt tilpasset behandling vil imidlertid prognosen vanligvis være vesentlig bedre. I vår gjennomgang av varsler har vi funnet en rekke eksempler på at de som har kartlagt og vurdert pasientene, tilsynelatende har manglet tilstrekkelig kunnskap om psykotisk depresjon. I noen saker fant vi at så godt som alle kjernesymptomer på psykotisk depresjon var beskrevet – uten at diagnosen ble stilt.

De sakene vi har undersøkt, fordeler seg jevnt på ulike helseforetak i hele landet. I de fleste sakene har pasienten vært behandlet av mange fagpersoner, inkludert psykiatere og psykologspesialister. Ofte har pasienten vært i behandling over flere uker, både poliklinisk og i døgnavdeling.

Les mer: Kan vi redde flere liv? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Her er testene for depresjon

Depresjon kan ramme folk i alle aldre. Ill.foto: Colourbox.

Flere fritt tilgjengelige tester kan hjelpe helsepersonell med å avdekke depresjon og med å vurdere graden av tilstanden. Helsebiblioteket har lenket til norskspråklige tester som er aktuelle ved depresjon og mani.

Helsebibliotekets samling av skåringsverktøy er blant de mest besøkte sidene på hele Helsebiblioteket.

I samlingen av verktøy finner du mye brukte depresjonstester som:

Det finnes egne tester for barn (Kiddie-SADS), eldre (GDS) og for pasienter som har schizofreni. Alle testene er på norsk og gratis å bruke.  For kvinner som nettopp har født, kan EPDS (Edinburgh Postnatal Depression Scale) være aktuell.

Tester bør ikke brukes alene for å vurdere depresjoner. Det er utarbeidet retningslinjer for bruk av tester. Er det tester du savner, ta gjerne kontakt med Helsebiblioteket.

Aktuelle lenker:

Tester for depresjon og mani hos Helsebiblioteket

Psyktest barn

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som tidligere har vært publisert i PsykNytt 22.08.2018

Relevante søkeord: tester, test, skåringsverktøy, scoringsverktøy, depresjon, bipolar lidelse, depressiv, stemningslidelser, stemningslidelse

Rutinemessig kartlegging av fødselsdepresjon setter psykisk helse på dagsordenen (Sykepleien)

Nybakt mor med barn
Obligatorisk kartlegging bidrar til at det blir lettere å ta opp mental helse Ill.foto: Mostphotos.

Bakgrunn: Dette forskningsprosjektet ble utarbeidet med bakgrunn i implementeringen av Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS) som rutine i plan for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Trondheim kommune.

Av Eva Langvik, Cathrine Hystad Håberg og Helene Høve Storholt

Hensikt:

Vi gjennomførte intervjuer med åtte helsesykepleiere for å undersøke hvordan de opplever å bruke EPDS som verktøy for å kartlegge fødselsdepresjon hos nybakte mødre.

Metode:

Kvalitativ tilnærming og tematisk analyse ble benyttet.

Resultat:

I analyseprosessen identifiserte vi fire sentrale temaer: opplevelsen av at «kartlegging setter mors psykiske helse på dagsordenen», at det skjer en «ufarliggjøring gjennom at ʻalle får detʼ, at «EPDS fanger opp det magefølelsen ikke gjør», og at «klinisk skjønn brukes som et viktig tilleggsverktøy» i EPDS-kartleggingen.

Konklusjon:

Funnene fra denne studien støtter tidligere forskning i at EPDS er et verdifullt verktøy i arbeidet med å kartlegge fødselsdepresjon, og at obligatorisk kartlegging bidrar til at det blir lettere å ta opp temaer knyttet til mental helse. Videre påpeker denne studien hvor viktig det er at helsesykepleierne bruker klinisk skjønn i arbeidet med å kartlegge fødselsdepresjon.

Les mer: Rutinemessig kartlegging av fødselsdepresjon setter psykisk helse på dagsordenen (Sykepleien)

Her finner du retningslinjer om psykisk helse i forbindelse med seksualitet, svangerskap og fødsel

Gravid mage
For dette fagfeltet har vi hentet mange utenlandske retningslinjer. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket samler retningslinjer  og har bygget opp en stor samling av retningslinjer innen psykisk helse. 

De fleste retningslinjene i samlingen er norske, men for psykisk helse er det også lagt inn lenker til utenlandske retningslinjer. På feltet psykisk helse i forbindelse med seksualitet, svangerskap og fødsel er det mest utenlandske retningslinjer. Blant de sentrale dokumentene finner vi:

Du finner retningslinjesamlingen ved å klikke deg inn på www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse  og derfra velge kjønn og seksualitet og retningslinjer. Du kan der velge å se retningslinjer for seksuell dysfunksjon, graviditet, fødsel, HIV og AIDS, transseksualitet, voldsrisiko, samt rus og avhengighet.

Relevante søkeord: fødsel, graviditet, psykisk helse, fødselsdepresjon, rusomsorg, voldsrisiko, retningslinjer, legemiddelassistert rehabilitering, kvinner

Fysisk aktivitet og sunt kosthald påverkar både psykisk og fysisk helse (FHI)

tre personer som løper i parken
Ein ny studie kastar lys over helsefremmande tiltak ved depresjon, angstlidingar, schizofreni, bipolar liding og andre psykiske lidingar.. Ill.foto: Mostphoto.

Hos personar med psykiske lidingar kan fysisk aktivitet og andre helsefremmande tiltak betre livskvaliteten og redusere symptom på depresjon, viser ein studie frå Folkehelseinstituttet.

Samanlikna med den allmenne befolkninga har personar med psykiske lidingar omtrent dobbelt så stor risiko for død av alle årsaker. Tapte leveår har hovudsakleg samanheng med hjarte- og karsjukdommar, diabetes type 2, kreft og kols (kronisk obstruktiv lungesjukdom).

På oppdrag frå Kreftforeninga har forskarar ved Folkehelseinstituttet utarbeidd ei oversikt over forsking på helsefremmande tiltak hos personar som har depresjon, angstlidingar, schizofreni, bipolar liding eller andre psykiske lidingar.

Tiltaka vart gitt som individuell behandling, gruppebehandling eller via internett. Ulike tiltak var samanlikna med ingen behandling eller ulike behandlingsmetodar.

Betre livskvalitet og betring av symptom på depresjon

Eit av hovudfunna var at helsefremmande tiltak for å førebygge kroppslege sjukdommar kanskje gir betre livskvalitet og betring av symptom på depresjon.

– Derimot har vi ikkje funne forsking som viser om helsefremmande tiltak kan redusere sjukelegheit og dødelegheit hos personar med psykiske lidingar, seier Eva Denison, seniorforskar ved Folkehelseinstituttet.

Les meir: Fysisk aktivitet og sunt kosthald påverkar både psykisk og fysisk helse (FHI)

Rapporten: Helsefremmende tiltak for å forebygge somatiske sykdommer hos personer med psykiske lidelser. Oversikt over systematiske oversikter Dei helsefremmande tiltaka var hovudsakleg tiltak for å fremme sunt kosthald og fysisk aktivitet.

Koronaepidemien – en litteraturgjennomgang av psykiske helseplager og tiltak (OUS)

mor og barn med ansiktsmasker spritvasker hendene
Barn er en av de gruppene som vil kunne ha økt risiko for psykiske plager under koronapandemien. Ill.foto: Mostphotos.

Professor Petter Andreas Ringen har, sammen med spesialbibliotekar Eldbjørg Nåheim Eien, laget en litteraturgjennomgang over psykiske helseplager og psykologisk-psykiatriske tiltak ved alvorlige epidemier.

Begge er ansatt ved Forsknings- og innovasjonsavdelingen, Klinikk psykisk helse og avhengighet, Oslo universitetssykehus. Gjennomgangen gjør rede for metoden som er brukt og to typer funn: Psykiske helseplager og tiltak (intervensjoner). 

Dette ble gjort for fire grupper: 1) Befolkningen generelt, 2) personer som er smittet eller i karantene, 3) pasienter med psykiske lidelser og 4) helsepersonell i spesialisthelsetjenesten.

Noen grupper  synes å peke seg ut som spesielt utsatte for psykiske reaksjoner. Et eksempel er personer i risikogrupper for alvorlig infeksjon, som vil kunne ha reell grunn til bekymring og dermed større risiko for angstreaksjoner. Også andre grupper ser ut til å kunne ha større risiko.

I oversikten inngår også en skjønnsmessig oppsummering av funnene – forhold uten belegg i den aktuelle litteraturgjennomgangen er satt i kursiv:

Grupper med økt risiko for psykiske plager:

  • Smittede og syke
  • Pårørende til syke
  • Mennesker i risikosone for alvorlig infeksjon, spesielt eldre
  • Mennesker i karantene
  • Mennesker med psykiske lidelser
  • Migranter, mennesker uten fast bopel
  • Helsepersonell med vedvarende og omfattende eksponering for pasienter med smitte
  • Barn
  • Rusmisbrukere

Generelle tiltak (for hele befolkningen)

  • Korrekt og oppdatert kunnskapsformidling som når alle
  • Regelmessige informasjonsoppdateringer
  • Identifisering av personer i risikosone for å utvikle psykiske lidelser

Tiltak rettet mot risikogrupper

  • Screening for psykiske helseplager, eventuelt via elektroniske medier
  • Spesifikke psykologiske intervensjoner via elektroniske medier
  • Multidisiplinære psykiatriske helseteam
  • Stressmestringstiltak, konkrete mestringstiltak

Tiltak rettet mot psykiatriske pasienter

  • Kompenserende tiltak for frafall av vanlige kontaktarenaer, via digitale plattformer eller oppsøkende tjenester
  • Tilpasset og korrekt informasjon
  • Fokus på å bevare etterlevelse av eksisterende behandlingsplaner, med tydelig kommunikasjon mellom samarbeidspartnere
  • Oppmerksomhet på interaksjonsproblematikk med legemidler
  • Hyppige reevalueringer, vurdering av behov for mer behandlingsinnsats
  • Flere av pasientene vil ha somatiske tilstander som gir ekstra risiko ved smitte. Disse må følges spesielt nøye opp somatisk

Tiltak rettet mot helsearbeidere i spesialisthelsetjenesten

  • Øvelse på arbeid under epidemier, stressmestringsstrategier
  • Oppdatert smittevernberedskap, tilstrekkelig opplæring og utstyr
  • God helsemessig oppfølging
  • Enkle muligheter forå søke psykososial hjelp og støtte, hos kollegaer og hos profesjonelle
  • Tiltak rettet spesifikt mot «frontlinjearbeiderne»
  • Fokus på hvile/søvn og individuelle muligheter for avlastning og tilpasning
  • Vurdere bruk av spesifikke eksisterende programmer for psykososial støtte

Les mer: Litteraturgjennomgang ved covid-19: psykiske helseplager og psykologisk-psykiatriske intervensjoner ved alvorlige epidemier (Oslo universitetssykehus/Legeforeningen)

6 av 10 friske med rask psykisk helsehjelp (FHI)

Tvillinger i vinterlandskap
Rask hjelp gjorde flere friske. Ill.foto: Colourbox

6 av 10 personer med lett eller moderat angst eller depresjon ble friske gjennom det kommunale tilbudet «Rask psykisk helsehjelp». Det viser en studie ledet av Folkehelseinstituttet.

Resultatene fra studien ble nylig publisert i «Psychotherapy & Psychosomatics», et av de ledende vitenskapelige tidsskriftene på feltet. 3 av 10 ble friske i kontrollgruppen.

– Til sammenligning ble 32 prosent av klientene i kontrollgruppen regnet som friske etter seks måneder, sier Robert Smith, forsker ved Folkehelseinstituttet. Kontrollgruppen fikk normal kommunal oppfølging, for eksempel fra fastlege eller psykolog, andre tilbud i kommunen eller ingen behandling.

Les mer: 6 av 10 friske med rask psykisk helsehjelp (FHI)

Nye diagnosekriterier for insomni og sammenhengen mellom insomni, angst og depresjon (Tidsskrift for Den norske legeforening)

søvnløshet
Sammenhengen mellom insomni, depresjon og angst forsterkes med de nye diagnosekriteriene. Ill.foto: Colourbox.

I klassifikasjonssystemet Diagnostic Statistical Manual of Mental Disorders, versjon 5 (DSM-5) er diagnosekriteriene for insomni endret. De samme endringene ventes i International Classification of Diseases, versjon 11 (ICD-11).

Av Inger Sofie Olufsen, Marie E. Sørensen, Bjørn Bjorvatn

I denne studien ser vi på hvilken effekt endringene i diagnosekriteriene for insomni har på sammenhengen mellom insomni, angst og depresjon.

Materiale og metode

Studien er basert på en spørreundersøkelse med 68 spørsmål som ligger på hjemmesiden til Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer. Undersøkelsen åpnet i 2012, våre data ble hentet ut i 2016. Undersøkelsen inkluderte validerte spørreskjema for insomni, angst og depresjon: Bergen insomniskala og Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS).

Resultater

48 932 deltakere fylte kriteriene for insomni basert på DSM-IV. Av disse fylte 42 873 (87,6 %) kriteriene for insomni også i DSM-5, de resterende 6 059 (12,4 %) fylte ikke de nye kriteriene. Blant deltakere som fylte kriteriene for insomni i henhold til DSM-IV, var det 46 704 som også svarte på spørsmålene om angst og depresjon. Forekomsten av mulig angst (HADS-A ≥ 8) blant dem som fylte de nye kriteriene var 25 708 (62,9 %), mens forekomsten av mulig depresjon (HADS-D ≥ 8) var 15 591 (38,1 %). Blant deltakere som ikke fylte de nye kriteriene, var forekomsten signifikant lavere: mulig angst 2 791 (48,1 %) og mulig depresjon 1 763 (30,4 %) (begge p < 0,001).

Fortolkning

Studien indikerer at de nye diagnosekriteriene for insomni forsterket sammenhengen mellom insomni, angst og depresjon. Dette betyr trolig at flere pasienter med insomni vil ha komorbid psykisk lidelse med de nye diagnosekriteriene.

Les mer: Nye diagnosekriterier for insomni og sammenhengen mellom insomni, angst og depresjon (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Svar på spørsmål om legemidler og bipolar lidelse (RELIS)

forskjellige ansiktsuttrykk i samme ansikt
Mange legemidler kan være aktuelle ved bipolar lidelse. Ill.foto: Colourbox.

Relis er en nasjonal tjeneste som gir helsepersonell svar på spørsmål om legemidler. Her er svarene Relis har gitt om bipolar lidelse det siste året:

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: