Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Depresjon og mani

Gruppebasert kognitiv og somatisk intervensjon (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Flere kom tilbake i jobb etter tiltakene. Ill.foto: DZM, iStockphoto

Personer med muskel-skjelettlidelser, depresjon og angst fikk økt arbeidsdeltagelse og bedret helserelatert livskvalitet etter gjennomført gruppebaserte «Raskere tilbake»-tiltak.

Av Karine Bokerød Hansen,  Gro Killi Haugstad, Solveig Grenness, Birgitta Erixon Halck, Arve Opheim og Tor S. Haugstad.

I Norge omfattes omtrent 600 000 personer i arbeidsfør alder av ordningene sykemelding, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Flertallet av disse har diagnoser innenfor muskel-skjelettlidelser og psykiske lidelser (NAV, 2015). «Raskere tilbake»-tiltak har som mål å redusere sykefravær, og det er bevilget betydelige offentlig midler til disse tiltakene siden oppstarten i 2007 (Holmås & Kjerstad, 2010). Det foreligger imidlertid til nå kun tre studier som ser på effekten av tverrfaglige «Raskere tilbake»-tiltak (Andersen & Repål, 2016; Brendbekken, Harris, Ursin, Eriksen, & Tangen 2016; Grotle, Klokk, & Kopperstad, 2016). Tverrfaglige intervensjoner har tidligere vist en positiv effekt på arbeidsgrad (Lærum et al., 2007; Hoefsmit, Houkes, & Nijhuis, 2012) og symptomlette (Scascighini, Toma, Dober-Spielmann, & Sprott, 2008) hos personer med langvarig smerte. Samtidig viste en dansk studie (Netterstrøm, Friebel, & Ladegaard, 2012) at gruppeprogram for behandling av stress hadde bedre effekt på arbeidsgrad enn individuell konsultasjon hos psykolog, mens begge intervensjonene reduserte depresjon.

Poliklinikken «Raskere tilbake» under Sunnaas sykehus er en tverrfaglig poliklinikk der målgruppen er personer som er sykmeldt eller står i fare for å bli sykmeldt grunnet muskel-skjelettlidelser og psykiske symptomer. Poliklinikken har tatt utgangspunkt i et bio-psyko-sosialt perspektiv på sykdom og helse der biologiske, psykiske og sosiale faktorer er tett sammenvevd og påvirker hverandre gjensidig (Malterud, 2010).

Les mer: Gruppebasert kognitiv og somatisk intervensjon (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Metylfenidat ved bipolar sykdom – finnes det dokumentasjon? (Relis.no)

Mange med ADHD har også bipolar lidelse. Ill.foto: Alina555, iStockphoto

RELIS (Regionale legemiddelinformasjonssentre) har publisert et stort antall spørsmål og svar på legemiddelspørsmål. Nylig fikk de dette spørsmålet:

SPØRSMÅL: Henvendelse fra lege: Jeg har nylig fått henvist en pasient som ønsker behandling med Concerta (metylfenidat) mot bipolar lidelse. Tidligere alvorlig depresjon og mani er angitt som kontraindikasjon for behandling med metylfenidat. Jeg lurer på om det eksisterer forskning på bruk av metylfenidat ved bipolar lidelse?

SVAR: I preparatomtalen for metylfenidat er diagnostisert eller tidligere alvorlig depresjon, anorexia nervosa/anorektiske forstyrrelser, selvmordstendenser, psykotiske symptomer, alvorlige stemningsleieforstyrrelser, mani, schizofreni og psykopatisk/borderline personlighetsforstyrrelse angitt som kontraindikasjoner. Det angis videre at dette også gjelder bipolar (affektiv) lidelse med episodisk forløp som ikke er godt kontrollert.

Bipolar sykdom og ADHD kan forekomme hos samme pasient. I nasjonal faglig retningslinje for ADHD omtales dette som et av momentene som må vurderes, da enkelte av symptomene på mani og hypomani overlapper med de diagnostiske kriteriene for ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse. Dette gjelder særlig symptomer og tegn som økt energinivå, lett distraksjon og taleflom.

Sentralstimulerende behandling hos pasienter med samtidig bipolar sykdom og ADHD
Mesteparten av dokumentasjonen for bruk av sentralstimulerende medisiner ved bipolar sykdom stammer fra pasienter med komorbiditet, slik som ADHD. Dokumentasjon for sikkerhet og effekt av slik sammenfallende behandling er basert på få studier med få pasienter, men peker i retning av at behandling med sentralstimulerende er effektivt for å kontrollere ADHD-symptomer ved bipolar sykdom. Risikoen for patologiske humørsvingninger ser ikke ut til å øke så lenge pasienten også behandles med stemningstabiliserende (som eksempelvis litium, valproat).

En nylig publisert, svensk registerstudie fant at behandling med metylfenidat er assosiert med mani hos pasienter med bipolar lidelse uten samtidig behandling med stemningsstabiliserende. Blant de som fikk behandling med stemningsstabiliserende var ikke behandling med metylfenidat assosiert med mani. (Resultatene fra denne studien, som ifølge forfatterne er den største gjennomført på risiko for mani, gir holdepunkt for at slik samtidig behandling kan gjennomføres når det er nødvendig.

Metylfenidat som monoterapi ved bipolar sykdom
Vi har ikke funnet randomiserte, kontrollerte studier hvor bruk av metylfenidat som monoterapi ved bipolar sykdom er undersøkt. I et klinisk oppslagsverk vises det ulike mulige behandlinger for bipolar depresjon, men bruk av sentralstimulerende som «forsterkende» behandling er ikke nevnt her.

Ifølge anekdotiske rapporter/kasuistikker/små studier benyttes klassiske sentralstimulerende (herunder amfetamin og metylfenidat) i noen tilfeller ved bipolar depresjon (5, 6(vedlagt)). Med bakgrunn i dette har Mcelroy og medarbeidere nylig gjennomført en randomisert, kontrollert, dobbeltblindet studie (n = 25 ) hvor lisdeksamfetamin ble forsøkt som tilleggsbehandling hos bipolare pasienter med synodromal depresjon ( til tross for optimalisert behandling med stemmingsstabiliserende). De fant ingen forskjell i effekt på depresjon evaluert med det kliniske scoringsverktøyet MADRS, men flere pasienter behandlet med lisdeksamfetamin oppga bedring av depresjon i verktøy for selvrapportering (søvnighet på dagtid, fatique). Studien er begrenset av et lite pasientgrunnlag og kort oppfølgingstid.

Når det gjelder unipolar depresjon er imidlertid ulike sentralstimulerende legemidler (metylfenidat, lisdeksamfetamin, modafinil) forsøkt både som monoterapi og som tillegg til annen behandling. Dokumentasjonen må karakteriseres som svak og motstridene, og kan i følge et oppslagsverk kanskje forsvares hos pasienter med alvorlig og langvarig depresjon.

KONKLUSJON
Vi har ikke funnet dokumentasjon for bruk av metylfenidat som monoterapi ved bipolar sykdom basert på randomiserte, dobbeltblindende studier. Sentralstimulerende behandling har imidlertid vært forsøkt både ved bipolar depresjon og unipolar depresjon hvor andre strategier ikke har ført frem. Tatt i betraktning av at inntil 20 % av pasienter med ADHD også lider av bipolar sykdom, må kontraindikasjonen ansees som relativ ved komorbiditet. Det er holdepunkt i litteraturen for at slik behandling kan gjennomføres.

Les mer: Metylfenidat ved bipolar sykdom – finnes det dokumentasjon?

Dato for henvendelse: 19.01.2017. RELIS database 2017; spm.nr. 4683, RELIS Nord-Norge

Les om stemningslidelser i Helsebibliotekets oppslagsverk og retningslinjer

Depresjon rammer mange. Foto: Yuri_ArcursYuri_Arcurs, iStockphoto
Depresjon kan være en alvorlig sykdom. Ill.foto: Yuri_Arcurs, iStockphoto

Helsebiblioteket har kjøpt inn noen av verdens beste medisinske oppslagsverk og samlet norske og engelskspråklige retningslinjer for depresjon og bipolar lidelse.

Helsebiblioteket prioriterer å gi enkel tilgang til sentrale retningslinjer innenfor psykisk helse. Her er retningslinjer for depresjon og bipolar lidelse:

For voksne:
Nasjonal faglig retningslinje for bipolar lidelse (nynorsk, Helsedirektoratet 2012)
Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten (Helsedirektoratet 2009)
Legemiddelhåndbokas terapikapittel om depresjoner (Legemiddelhåndboka)
Legemiddelhåndbokas terapikapittel om bipolar lidelse (Legemiddelhåndboka)

For barn:
Faglig veileder i barne- og ungdomspsykiatri (Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening) 2012

Du finner også lenker til en rekke engelskspråklige retningslinjer for depresjon og bipolar lidelse på Helsebibliotekets sider. Fram til nylig har retningslinjer gjerne vært publisert som store pdf-filer der det har vært vanskelig å finne den nødvendige informasjonen. Helsebiblioteket arbeider sammen med Helsedirektoratet for at retningslinjene skal bli bedre egnet for publisering på nett.

Oppslagsverk

Helsebiblioteket abonnerer på noen av verdens beste oppslagsverk, og flere av dem har konsis og klinisk relevant informasjon om stemningslidelser.

BMJ Best Practice er først og fremst beregnet på allmennleger. Dette oppslagsverket er spesielt godt på differensialdiagnostikk og til å skille mellom forskjellige pasientgrupper. Best Practice har oversiktskapitler om generelle problemstilling og symptomer, for eksempel Overview of depression gir en oversikt over lidelser som dystymi, fødselsdepresjon, PMS, vinterdepresjon, bipolar lidelse, depresjon hos barn og så videre.

UpToDate er et omfattende oppslagsverk som er svært populært blant sykehusleger. Her kan du enkelt søke etter sykdommer, men du kan også gå via innholdsfortegnelsen for å finne depresjon (Contents->Psychiatry->Depressive disorders) eller bipolar lidelse (Contents->Psychiatry->Bipolar disorders).

Helsebiblioteket abonnerer også på Legevakthåndboken som har et eget kapittel om depresjon. Legevakthåndboken er også gratis tilgjengelig som app for iPhone og Android-telefoner.

Alle Helsebibliotekets oppslagsverk er åpent tilgjengelige for alle i Norge (med norsk IP-adresse). Du trenger altså ikke å logge inn eller registrere deg for å få tilgang til disse.

Aktuelle lenker:

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Små barn våkner oftere om natta hvis mor er deprimert (FHI)

Det finnes hjelp å få for depresjon og søvnproblemer. Foto: monkeybusinessphoto, iStockphoto

Barn på 1,5 år med deprimerte mødre har rundt 70 prosent større sannsynlighet for å våkne om natta enn småbarn som ikke har deprimerte mødre. Forskerne fant ikke denne sammenhengen da barna var seks måneder, viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet.

Forskere ved Folkehelseinstituttet har sammenlignet søvnmønsteret til 15 000 norske søsken som deltar i Den norske mor og barn-undersøkelsen. Analysene viser at når mor er deprimert, kan det føre til at barn som er ett og et halvt år gamle våkner oftere opp om natten sammenlignet med barn av mødre som ikke er deprimerte.

Slik er søvnmønsteret hos barn som er 1,5 år gamle:

  • 37 prosent sover gjennom natten
  • 36 prosent våkner noen få ganger per uke
  • 23 prosent våkner 1-2 ganger per natt omtrent 4 prosent våkner mer enn 3 ganger per natt

Om mor er deprimert, er sannsynligheten 73 prosent større for at barnet våkner mer enn 3 ganger per natt, sammenlignet med om mor ikke hadde vært deprimert på dette tidspunktet. Dermed vil rundt 7 prosent av barna til deprimerte mødre våkne mer enn 3 ganger per natt.

– Heldigvis finnes det gode behandlinger for både depresjon og søvnproblemer. Det er viktig at fastleger, helsestasjoner og sykehus har systemer for å fange opp de deprimerte mødrene også i småbarnsperioden, sier Eivind Ystrøm, en av forskerne bak studien.

Les mer: Små barn våkner oftere om natta hvis mor er deprimert (FHI)

Norske afghanistanveteraner: stigma, barrierer og helsehjelp (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Risikoen for å utvikle psykiske lidelser henger sammen med hvilke belastninger soldatene har opplevd i tjenesten. Ill.foto: Colourbox.

Norske afghanistanveteraner som har psykiske plager frykter konsekvensene av å søke helsehjelp. Helsepersonell trenger kunnskap om barrierene mot hjelpsøking.

Grethe E. Johnsen og Hans Jakob Bøe

Mer enn 40 000 nordmenn har erfaring fra internasjonale militære operasjoner. Det er en oppgave både for det militære og det sivile helsevesen å tilby disse FN- og NATO-veteranene helsetjenester for å avdekke og behandle psykiske plager etter oppdrag. Vi har imidlertid liten kjennskap til hvordan veteraner med psykiske helseplager benytter våre helsetjenester.

Internasjonal forskning har vist at personer som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner, eksponeres for en rekke alvorlige hendelser og belastninger, og at denne eksponeringen for noen er relatert til psykiske helseplager og behov for helsehjelp (Hoge, Auchterlonie, & Milliken, 2006). Risikoen for å utvikle psykiske lidelser henger sammen med hvilke stressbelastninger personellet opplever under tjeneste (Forsvarets sanitet, 2013; Hoge et al., 2006).

Direkte kamphandlinger, belastningen ved å ta andres liv, vitneopplevelser og risiko for egen død og skade kan inngå i tjenesten. Traumerelaterte plager har imidlertid en sammensatt etiologi, og er forbundet med en rekke risikofaktorer. I en undersøkelse av norske afghanistanveteraner, som også er datagrunnlaget for denne artikkelen, fremsto minst 4,4 % av veteranene med sannsynlig én eller flere psykiske lidelser (Forsvarets sanitet, 2013). Det var således en relativt lav forekomst av psykiske plager.

Les mer: Norske afghanistanveteraner: stigma, barrierer og helsehjelp (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

SSRI har effekt (Dagens Medisin)

Motiverende intervju. Ill.foto: Colourbox.
SSRI og psykoterapi har omtrent like stor effekt, og det er derfor lite sannsynlig at ikke SSRI har effekt, mener forfatteren. Ill.foto: Colourbox.

Påstanden om manglende effekt av SSRI er underlig, tatt i betraktning av at den samlede effekten av psykoterapi og SSRI ved depresjoner på gruppebasis er ganske lik.

Skrevet av: Ulrik Fredrik Malt

En dansk analyse har sammenfattet den antidepressive effekten av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) ved å summere opp funn fra alle kontrollerte studier de har funnet. Det konkluderes med at SSRI kan ha («might have») en liten effekt. Mediene har gjengitt konklusjonen uten å lese artikkelen.

Dataene i artikkelen viser imidlertid at sjansen for at SSRI ikke har effekt på depresjoner, er mindre enn 1/1 million. Når forfatterne likevel skriver «kan», er det fordi de mener at når legemiddelfirmaer har finansiert det meste av forskningen, betyr det at vi ikke kan stole på resultatene.

Til å stole på

Ingen myndigheter vil bruke skattepengene våre til legemiddelstudier. Dette har ført til at nesten alle behandlingsstudier av sykdommer, det være seg infeksjoner, hjerte- og karsykdommer, kreftbehandling eller psykiske lidelser, er finansiert av legemiddelprodusenter. Skal man følge forfatternes logikk, betyr dette at ingen behandlinger i medisinen bygger på funn man kan stole på. Det stemmer dårlig med hva leger og pasienter opplever.

Påstanden om manglende effekt av SSRI blir også rimelig underlig, tatt i betraktning av at den samlede effekten av psykoterapi og SSRI ved depresjoner på gruppebasis er ganske lik. Forfatternes tolkning av SSRI-data skulle derfor tilsi at heller ikke psykoterapi har effekt ved depresjoner, noe som ikke passer med klinisk erfaring eller kontrollerte behandlingsstudier.

Les mer: SSRI har effekt (Dagens Medisin)

Hva skiller forlenget sorg-forstyrrelse fra depresjon? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

trist eldre dame
Sorg går ofte i bølger som avtar med tiden. Ill.foto: colourbox

Forlenget sorg-forstyrrelse, som er foreslått som ny diagnose i ICD-11, og depresjon har noen likhetstrekk, men det er også flere sentrale forskjeller.

Pål Kristensen, Kari Dyregrov, Atle Dyregrov 

For å kunne gi riktig hjelp og behandling er det viktig for leger å kunne fastslå om pasienten strever med forlenget sorg eller er blitt deprimert etter tapet av en kjær person. Tapet av en nær og kjær ved død anses som en av livets mest stressfylte hendelser. Likevel klarer de fleste med tiden å takle den smerten tapet medfører og tilpasse seg en ny hverdag uten avdøde.

Noen utvikler imidlertid psykiske vansker som en følge av tapet. Blant de vanligste er forlenget sorg-forstyrrelse (i fortsettelsen kalt forlenget sorg) og depresjon. Studier har vist at forlenget sorg og depresjon har noen likhetstrekk, men at det også erflere sentrale forskjeller. Av diagnostiske og behandlingsmessige grunner er det viktig å kunne skille de to tilstandene.

Formålet med denne artikkelen er således å gi en detaljert oversikt over de viktigste forskjellene mellom forlenget sorg og depresjon. Kunnskapsgrunnlaget er basert på litteratursøk i PubMed og PsychInfo og forfatternes egne erfaringer i arbeid med etterlatte. Artikkelen er begrenset til sorg og depresjon etter dødsfall. Med begrepet «depresjon» refereres det først og fremst til de vanligste typene (depressiv episode/tilbakevendende depressiv lidelse).

Les mer: Hva skiller forlenget sorg-forstyrrelse fra depresjon? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Fødselsdepresjon av mindre betydning for barnet (FHI)

Dataene er hentet fra den norske mor-og-barn-undersøkelsen. Ill.foto: iStockphoto

En ny studie fra Folkehelseinstituttet viser at depresjon hos mor når barnet er i førskolealder har større betydning for barnets psykiske helse enn fødselsdepresjon.

– Det har vært en utbredt oppfatning at fødselsdepresjon hos mor kan øke risikoen for atferds- og emosjonelle problemer hos barnet. Dette ser ikke ut til å stemme, sier forsker Line C. Gjerde ved Folkehelseinstituttet. Atferdsproblemer omfatter både utagerende, regelbrytende og aggressiv atferd mens emosjonelle problemer omfatter symptomer på angst, depresjon og generell tilbaketrekking hos barnet.

Studien er den grundigste som hittil er gjort på sammenhengen mellom depresjonssymptomer hos mor under og etter svangerskapet og senere problemer hos barnet. Dataene er hentet fra Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa). Forskerne har studert nesten 12 000 familier, inkludert 17 830 helsøsken. Alle barna i studien har minst ett biologisk søsken som også er med i MoBa.

Les mer: Fødselsdepresjon av mindre betydning for barnet (FHI)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: