Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Depresjon og mani

McMaster: Svak virkning av psykologiske og edukasjonstiltak i primærhelsetjenesten for å forebygge depresjon

Forebygging av depresjon hos primærlegen har en liten effekt. Ill.foto: AnnettVauteck, iStockphoto

Annals of Family Medicine publiserte nylig en systematisk oversikt med meta-analyse av studier som undersøker forebygging av depresjon i primærhelsetjenesten med psykologiske tiltak eller opplysningstiltak.

Psykologiske tiltak for å forebygge depresjon har blitt vist å være effektive, men foreløpig har ikke tiltak i primærhelsetjenesten vært nok undersøkt. Forskerne ønsket derfor å finne ut om slike tiltak var effektive når levert i primærhelsetjenesten.

Forskerne inkluderte 14 studier med i alt 7365 pasienter i forskjellige aldre, i den systematiske oversikten. Pasientene var ikke deprimerte da forsøket startet. Det ble ikke avdekket noen bias (skjevhet) i utvalg eller publisering. Effekten var større når man sammenliknet med «usual treatment» enn når man sammenliknet med «placebo».

Effekten av tiltakene ble ansett som liten, men likevel statistisk signifikant.

McMaster Plus

Studien ble vurdert både som klinisk relevant og nyhetsverdig av McMaster Plus, en tjeneste som vurderer forskningsartikler. McMaster Plus leveres av det kanadiske McMaster-universitetet. McMaster Plus-nettverket består av rundt 2 000 praktiserende klinikere fra hele verden som plukker ut artikler og vurderer dem ut fra pålitelighet, klinisk relevans og nyhetsverdi. Artiklene plukkes ut fra de mest anerkjente tidsskriftene innen medisin og helsefag, samt fra databasen Cochrane Library. Ved å abonnere på McMaster PLUS får du nyhetene rett i e-postkassen. Du velger selv tema og hvor ofte du vil motta nyheter.

Les hele artikkelen: Effectiveness of Psychological and Educational Interventions to Prevent Depression in Primary Care: A Systematic Review and Meta-Analysis. (Open access, Annals of Family Medicine)

Avhandling om forløp av depresjon hos eldre (Tidsskrift for Den norske legeforening)

trist eldre dame
Debut av depresjon før fylte 60 år var en negativ prognostisk faktor. Ill.foto: colourbox

For eldre, deprimerte pasienter er tidligere depresjoner i livet, dårligere fysisk helse og demens negative prognostiske faktorer for forløpet av depresjon.

Depresjon og depressive symptomer er vanlig blant eldre og kan ha alvorlige konsekvenser for den enkelte pasient og for samfunnet. Det foreligger få systematiske undersøkelser om eldre og depresjon i Norge. I min avhandling undersøkte vi forløpet og prognostiske faktorer ved depresjon hos eldre i to forskjellige pasientutvalg – eldre deprimerte pasienter innlagt i spesialisthelsetjenesten i alderspsykiatri og et vilkårlig utvalg av sykehjemsbeboere. Demensdiagnose, dårligere fysisk helse og tidligere depressive episoder var negative prognostiske faktorer for forløpet av depresjon i løpet av innleggelse i alderspsykiatrisk avdeling.

Les mer: Forløp av depresjon hos eldre (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Dokumentasjon for behandling med topiramat for bipolar lidelse (RELIS)

Topiramat anbefales ikke ved bipolar lidelse. Ill.foto: hidesy, iStockphoto

RELIS – Regionale legemiddelinformasjonssentre – har publisert et stort antall spørsmål og svar på legemiddelspørsmål. Nylig fikk de dette spørsmålet:

SPØRSMÅL: Er det dokumentert effekt av topiramat (Topimax) ved bipolar lidelse?

SVAR: Vi har søkt i tilgjengelige databaser og sett på tilgjengelig evidensbasert dokumentasjon, vi har ikke funnet dokumentert effekt av topiramat ved bipolar lidelse. Topiramat (Topimax) har godkjenning i Norge for bruk som monoterapi hos voksne med partielle epileptiske anfall, generaliserte tonisk-kloniske anfall eller Lennox-Gastaut syndrom. Videre er det godkjent som profylakse mot migrenehodepine, men ikke som akuttbehandling. I en oversiktsartikkel fra 2016 i Cochrane med seks studier og totalt 1638 delttagere, fem av studiene hadde deltagere med maniske eller manisk-depressive episoder, i den sjette studien oppfylte pasientene kriteriene for depressive episoder. Topiramat ble sammenlignet med placebo og alternativ farmakologiske behandlingsformer (f.eks Litium) både som monoterapi og som tilleggsbehandling.

På bakgrunn av studiene greide man ikke å komme frem til en klar konklusjon om topiramats kliniske effekt ved bipolar lidelse. Litium var klart mer effektiv en topiramat når medikamentet var brukt som monoterapi under behandling av akutte affektive episoder ved bipolar lidelse. Vi har også sett på retningslinjene fra Australia og New Zealand hvor det oppgies at det ikke finnes noen randomiserte kliniske studier som kan danne bakgrunn for bruk av topiramat for pasienter med bipolar lidelse. I en oversiktsartikkel fra 2017 i International journal of Neuropsychopharmacology refereres det til 4 studier som viste negativ effekt av topiramat ved maniske episoder. Det anbefales i artikkelen å unngå bruk av topiramat hos pasienter med depressive perioder som kan forverres og indusere suicidalitet.

Les mer: Dokumentasjon for behandling med topiramat (Topamax) for bipolar lidelse

Dato for henvendelse: 09.05.2017 RELIS database 2017; spm.nr. 8470, RELIS Sør-Øst 

Gruppebasert kognitiv og somatisk intervensjon (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Flere kom tilbake i jobb etter tiltakene. Ill.foto: DZM, iStockphoto

Personer med muskel-skjelettlidelser, depresjon og angst fikk økt arbeidsdeltagelse og bedret helserelatert livskvalitet etter gjennomført gruppebaserte «Raskere tilbake»-tiltak.

Av Karine Bokerød Hansen,  Gro Killi Haugstad, Solveig Grenness, Birgitta Erixon Halck, Arve Opheim og Tor S. Haugstad.

I Norge omfattes omtrent 600 000 personer i arbeidsfør alder av ordningene sykemelding, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Flertallet av disse har diagnoser innenfor muskel-skjelettlidelser og psykiske lidelser (NAV, 2015). «Raskere tilbake»-tiltak har som mål å redusere sykefravær, og det er bevilget betydelige offentlig midler til disse tiltakene siden oppstarten i 2007 (Holmås & Kjerstad, 2010). Det foreligger imidlertid til nå kun tre studier som ser på effekten av tverrfaglige «Raskere tilbake»-tiltak (Andersen & Repål, 2016; Brendbekken, Harris, Ursin, Eriksen, & Tangen 2016; Grotle, Klokk, & Kopperstad, 2016). Tverrfaglige intervensjoner har tidligere vist en positiv effekt på arbeidsgrad (Lærum et al., 2007; Hoefsmit, Houkes, & Nijhuis, 2012) og symptomlette (Scascighini, Toma, Dober-Spielmann, & Sprott, 2008) hos personer med langvarig smerte. Samtidig viste en dansk studie (Netterstrøm, Friebel, & Ladegaard, 2012) at gruppeprogram for behandling av stress hadde bedre effekt på arbeidsgrad enn individuell konsultasjon hos psykolog, mens begge intervensjonene reduserte depresjon.

Poliklinikken «Raskere tilbake» under Sunnaas sykehus er en tverrfaglig poliklinikk der målgruppen er personer som er sykmeldt eller står i fare for å bli sykmeldt grunnet muskel-skjelettlidelser og psykiske symptomer. Poliklinikken har tatt utgangspunkt i et bio-psyko-sosialt perspektiv på sykdom og helse der biologiske, psykiske og sosiale faktorer er tett sammenvevd og påvirker hverandre gjensidig (Malterud, 2010).

Les mer: Gruppebasert kognitiv og somatisk intervensjon (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Metylfenidat ved bipolar sykdom – finnes det dokumentasjon? (Relis.no)

Mange med ADHD har også bipolar lidelse. Ill.foto: Alina555, iStockphoto

RELIS (Regionale legemiddelinformasjonssentre) har publisert et stort antall spørsmål og svar på legemiddelspørsmål. Nylig fikk de dette spørsmålet:

SPØRSMÅL: Henvendelse fra lege: Jeg har nylig fått henvist en pasient som ønsker behandling med Concerta (metylfenidat) mot bipolar lidelse. Tidligere alvorlig depresjon og mani er angitt som kontraindikasjon for behandling med metylfenidat. Jeg lurer på om det eksisterer forskning på bruk av metylfenidat ved bipolar lidelse?

SVAR: I preparatomtalen for metylfenidat er diagnostisert eller tidligere alvorlig depresjon, anorexia nervosa/anorektiske forstyrrelser, selvmordstendenser, psykotiske symptomer, alvorlige stemningsleieforstyrrelser, mani, schizofreni og psykopatisk/borderline personlighetsforstyrrelse angitt som kontraindikasjoner. Det angis videre at dette også gjelder bipolar (affektiv) lidelse med episodisk forløp som ikke er godt kontrollert.

Bipolar sykdom og ADHD kan forekomme hos samme pasient. I nasjonal faglig retningslinje for ADHD omtales dette som et av momentene som må vurderes, da enkelte av symptomene på mani og hypomani overlapper med de diagnostiske kriteriene for ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse. Dette gjelder særlig symptomer og tegn som økt energinivå, lett distraksjon og taleflom.

Sentralstimulerende behandling hos pasienter med samtidig bipolar sykdom og ADHD
Mesteparten av dokumentasjonen for bruk av sentralstimulerende medisiner ved bipolar sykdom stammer fra pasienter med komorbiditet, slik som ADHD. Dokumentasjon for sikkerhet og effekt av slik sammenfallende behandling er basert på få studier med få pasienter, men peker i retning av at behandling med sentralstimulerende er effektivt for å kontrollere ADHD-symptomer ved bipolar sykdom. Risikoen for patologiske humørsvingninger ser ikke ut til å øke så lenge pasienten også behandles med stemningstabiliserende (som eksempelvis litium, valproat).

En nylig publisert, svensk registerstudie fant at behandling med metylfenidat er assosiert med mani hos pasienter med bipolar lidelse uten samtidig behandling med stemningsstabiliserende. Blant de som fikk behandling med stemningsstabiliserende var ikke behandling med metylfenidat assosiert med mani. (Resultatene fra denne studien, som ifølge forfatterne er den største gjennomført på risiko for mani, gir holdepunkt for at slik samtidig behandling kan gjennomføres når det er nødvendig.

Metylfenidat som monoterapi ved bipolar sykdom
Vi har ikke funnet randomiserte, kontrollerte studier hvor bruk av metylfenidat som monoterapi ved bipolar sykdom er undersøkt. I et klinisk oppslagsverk vises det ulike mulige behandlinger for bipolar depresjon, men bruk av sentralstimulerende som «forsterkende» behandling er ikke nevnt her.

Ifølge anekdotiske rapporter/kasuistikker/små studier benyttes klassiske sentralstimulerende (herunder amfetamin og metylfenidat) i noen tilfeller ved bipolar depresjon (5, 6(vedlagt)). Med bakgrunn i dette har Mcelroy og medarbeidere nylig gjennomført en randomisert, kontrollert, dobbeltblindet studie (n = 25 ) hvor lisdeksamfetamin ble forsøkt som tilleggsbehandling hos bipolare pasienter med synodromal depresjon ( til tross for optimalisert behandling med stemmingsstabiliserende). De fant ingen forskjell i effekt på depresjon evaluert med det kliniske scoringsverktøyet MADRS, men flere pasienter behandlet med lisdeksamfetamin oppga bedring av depresjon i verktøy for selvrapportering (søvnighet på dagtid, fatique). Studien er begrenset av et lite pasientgrunnlag og kort oppfølgingstid.

Når det gjelder unipolar depresjon er imidlertid ulike sentralstimulerende legemidler (metylfenidat, lisdeksamfetamin, modafinil) forsøkt både som monoterapi og som tillegg til annen behandling. Dokumentasjonen må karakteriseres som svak og motstridene, og kan i følge et oppslagsverk kanskje forsvares hos pasienter med alvorlig og langvarig depresjon.

KONKLUSJON
Vi har ikke funnet dokumentasjon for bruk av metylfenidat som monoterapi ved bipolar sykdom basert på randomiserte, dobbeltblindende studier. Sentralstimulerende behandling har imidlertid vært forsøkt både ved bipolar depresjon og unipolar depresjon hvor andre strategier ikke har ført frem. Tatt i betraktning av at inntil 20 % av pasienter med ADHD også lider av bipolar sykdom, må kontraindikasjonen ansees som relativ ved komorbiditet. Det er holdepunkt i litteraturen for at slik behandling kan gjennomføres.

Les mer: Metylfenidat ved bipolar sykdom – finnes det dokumentasjon?

Dato for henvendelse: 19.01.2017. RELIS database 2017; spm.nr. 4683, RELIS Nord-Norge

Les om stemningslidelser i Helsebibliotekets oppslagsverk og retningslinjer

Depresjon rammer mange. Foto: Yuri_ArcursYuri_Arcurs, iStockphoto
Depresjon kan være en alvorlig sykdom. Ill.foto: Yuri_Arcurs, iStockphoto

Helsebiblioteket har kjøpt inn noen av verdens beste medisinske oppslagsverk og samlet norske og engelskspråklige retningslinjer for depresjon og bipolar lidelse.

Helsebiblioteket prioriterer å gi enkel tilgang til sentrale retningslinjer innenfor psykisk helse. Her er retningslinjer for depresjon og bipolar lidelse:

For voksne:
Nasjonal faglig retningslinje for bipolar lidelse (nynorsk, Helsedirektoratet 2012)
Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten (Helsedirektoratet 2009)
Legemiddelhåndbokas terapikapittel om depresjoner (Legemiddelhåndboka)
Legemiddelhåndbokas terapikapittel om bipolar lidelse (Legemiddelhåndboka)

For barn:
Faglig veileder i barne- og ungdomspsykiatri (Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening) 2012

Du finner også lenker til en rekke engelskspråklige retningslinjer for depresjon og bipolar lidelse på Helsebibliotekets sider. Fram til nylig har retningslinjer gjerne vært publisert som store pdf-filer der det har vært vanskelig å finne den nødvendige informasjonen. Helsebiblioteket arbeider sammen med Helsedirektoratet for at retningslinjene skal bli bedre egnet for publisering på nett.

Oppslagsverk

Helsebiblioteket abonnerer på noen av verdens beste oppslagsverk, og flere av dem har konsis og klinisk relevant informasjon om stemningslidelser.

BMJ Best Practice er først og fremst beregnet på allmennleger. Dette oppslagsverket er spesielt godt på differensialdiagnostikk og til å skille mellom forskjellige pasientgrupper. Best Practice har oversiktskapitler om generelle problemstilling og symptomer, for eksempel Overview of depression gir en oversikt over lidelser som dystymi, fødselsdepresjon, PMS, vinterdepresjon, bipolar lidelse, depresjon hos barn og så videre.

UpToDate er et omfattende oppslagsverk som er svært populært blant sykehusleger. Her kan du enkelt søke etter sykdommer, men du kan også gå via innholdsfortegnelsen for å finne depresjon (Contents->Psychiatry->Depressive disorders) eller bipolar lidelse (Contents->Psychiatry->Bipolar disorders).

Helsebiblioteket abonnerer også på Legevakthåndboken som har et eget kapittel om depresjon. Legevakthåndboken er også gratis tilgjengelig som app for iPhone og Android-telefoner.

Alle Helsebibliotekets oppslagsverk er åpent tilgjengelige for alle i Norge (med norsk IP-adresse). Du trenger altså ikke å logge inn eller registrere deg for å få tilgang til disse.

Aktuelle lenker:

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Små barn våkner oftere om natta hvis mor er deprimert (FHI)

Det finnes hjelp å få for depresjon og søvnproblemer. Foto: monkeybusinessphoto, iStockphoto

Barn på 1,5 år med deprimerte mødre har rundt 70 prosent større sannsynlighet for å våkne om natta enn småbarn som ikke har deprimerte mødre. Forskerne fant ikke denne sammenhengen da barna var seks måneder, viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet.

Forskere ved Folkehelseinstituttet har sammenlignet søvnmønsteret til 15 000 norske søsken som deltar i Den norske mor og barn-undersøkelsen. Analysene viser at når mor er deprimert, kan det føre til at barn som er ett og et halvt år gamle våkner oftere opp om natten sammenlignet med barn av mødre som ikke er deprimerte.

Slik er søvnmønsteret hos barn som er 1,5 år gamle:

  • 37 prosent sover gjennom natten
  • 36 prosent våkner noen få ganger per uke
  • 23 prosent våkner 1-2 ganger per natt omtrent 4 prosent våkner mer enn 3 ganger per natt

Om mor er deprimert, er sannsynligheten 73 prosent større for at barnet våkner mer enn 3 ganger per natt, sammenlignet med om mor ikke hadde vært deprimert på dette tidspunktet. Dermed vil rundt 7 prosent av barna til deprimerte mødre våkne mer enn 3 ganger per natt.

– Heldigvis finnes det gode behandlinger for både depresjon og søvnproblemer. Det er viktig at fastleger, helsestasjoner og sykehus har systemer for å fange opp de deprimerte mødrene også i småbarnsperioden, sier Eivind Ystrøm, en av forskerne bak studien.

Les mer: Små barn våkner oftere om natta hvis mor er deprimert (FHI)

Norske afghanistanveteraner: stigma, barrierer og helsehjelp (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Risikoen for å utvikle psykiske lidelser henger sammen med hvilke belastninger soldatene har opplevd i tjenesten. Ill.foto: Colourbox.

Norske afghanistanveteraner som har psykiske plager frykter konsekvensene av å søke helsehjelp. Helsepersonell trenger kunnskap om barrierene mot hjelpsøking.

Grethe E. Johnsen og Hans Jakob Bøe

Mer enn 40 000 nordmenn har erfaring fra internasjonale militære operasjoner. Det er en oppgave både for det militære og det sivile helsevesen å tilby disse FN- og NATO-veteranene helsetjenester for å avdekke og behandle psykiske plager etter oppdrag. Vi har imidlertid liten kjennskap til hvordan veteraner med psykiske helseplager benytter våre helsetjenester.

Internasjonal forskning har vist at personer som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner, eksponeres for en rekke alvorlige hendelser og belastninger, og at denne eksponeringen for noen er relatert til psykiske helseplager og behov for helsehjelp (Hoge, Auchterlonie, & Milliken, 2006). Risikoen for å utvikle psykiske lidelser henger sammen med hvilke stressbelastninger personellet opplever under tjeneste (Forsvarets sanitet, 2013; Hoge et al., 2006).

Direkte kamphandlinger, belastningen ved å ta andres liv, vitneopplevelser og risiko for egen død og skade kan inngå i tjenesten. Traumerelaterte plager har imidlertid en sammensatt etiologi, og er forbundet med en rekke risikofaktorer. I en undersøkelse av norske afghanistanveteraner, som også er datagrunnlaget for denne artikkelen, fremsto minst 4,4 % av veteranene med sannsynlig én eller flere psykiske lidelser (Forsvarets sanitet, 2013). Det var således en relativt lav forekomst av psykiske plager.

Les mer: Norske afghanistanveteraner: stigma, barrierer og helsehjelp (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: