Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Depresjon og mani

Les gode forskningsoversikter om asylsøkeres og flyktningers helse i Europa

flyktningleir
Livet på flukt gjør folk utsatte for infeksjoner og psykiske lidelser. Ill.foto: Colourbox.

Cochrane Library oppsummerer den beste forskningen innen helse og har en spesialsamling av oppsummert forskning om asylsøkeres og flyktningers helse.

I spesialsamlingen finner du systematiske oversikter om sykdommer som kan forebygges med vaksiner, samt om temaer som hudinfeksjoner, tuberkulose, vold, PTSD og depresjon. Alle artiklene er gratis tilgjengelige for alle i Norge. Spesialsamlingen Helsen til flyktninger og asylsøkere i Europa har vært en del av Cochrane Librarys tilbud siden 2016.

Cochrane Library har flere spesialsamlinger. Du finner spesialsamlingene ved å gå til www.cochranelibrary.com og der klikke på Cochrane Reviews. Det er i skrivende stund 24 slike spesialsamlinger.

Cochrane Library er det viktigste internasjonale samarbeidet om oppsummert medisinsk forskning. Helsebiblioteket har kjøpt fri Cochrane Library for alle med norsk IP-adresse, så du kan fritt bruke det uten innlogging og passord.

Gå til spesialsamlingen: Health of refugees and asylum seekers in Europe

 

Nyhetstjeneste om psykiatri i oppslagsverket UpToDate

ungdom som ser gjennom avisa
Oppslagsverket UpToDate gir deg både veletablert praksis og de siste forskningsresultatene. Ill. foto: Colourbox.

Oppslagsverket UpToDate har en nyhetstjeneste som du kanskje ikke har hørt om. «What’s new in psychiatry» tar for seg nye forskningsresultater som har fått eller er i ferd med å få betydning for psykiatri-faget. 

What’s new in psychiatry er delt opp etter psykiske lidelser. Under depressive disorders kan du for eksempel lese at ECT ikke fører til demens eller at det har kommet en ny metode for transkraniell stimulering.

Det finnes tilsvarende tjenester for allmennmedisin, dermatologi, pediatri og over 20 andre medisinske spesialiteter.

Hvis du synes det blir mange oppdateringer, kan du lese bare det aller nødvendigste: Practice changing updates.

UpToDate brukes mye av sykehusleger, og er fritt tilgjengelig for alle i Norge (med norsk IP-adresse). Det er Helsebiblioteket som har kjøpt denne tilgangen.

Aktuelle lenker:

What’s new in psychiatry (UpToDate)

Practice changing updates (UpToDate)

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 4.4.2016.

 

Uviss verdi av ehelse-tiltak ved angst og depresjon hos barn og unge med fysisk sykdom

barn i sykehusseng blir undersøkt med stetoskop
Barn med kroniske luftveissykdommer var en av gruppene som deltok i studien. Ill.foto: Colourbox.

Langvarig somatisk sykdom rammer 10-12 prosent av barn og ungdommer i verden. Disse har større risiko for å utvikle psykiske problemer, spesielt angst og depresjon. 

Bakgrunn

Fysisk tilgang til psykologisk hjelp for slike problemer er ofte svært begrenset, og tilgjengelige tiltak har ofte ikke blitt testet på denne befolkningsgruppen. Stadig bedre teknologi har muliggjort e-helse-tiltak som muligens kan oppfylle  behovene denne gruppen unge mennesker har for psykologisk hjelp.

Formål

Formålet med denne systematiske oversikten var å vurdere effekten av ehelsetiltak sammenliknet med placebo, vanlig behandling, venteliste-kontrollgruppe, eller ikke-psykologisk behandling for å behandle angst og depresjon hos barn og ungdom med langvarig somatisk sykdom.

Søkemetoder

Forskerne søkte i databasene Cochrane Common Mental Disorders Group’s Controlled Trials Register (CCMDTR, Cochrane Central Register of Controlled Trials (CENTRAL) Web of Science og Ovid MEDLINE, Embase, PsycINFO. De håndsøkte relevante konferansepublikasjoner, referanselister i inkluderte artikler og grå litteratur. De søkte også i internasjonale registre for å identifisere upubliserete eller pågående studier.

Resultater

Forskerne inkluderte fem studier av tre tiltak (Breathe Easier Online, Web‐MAP og multimodal kognitiv atferdsterapi (CBT)). Studiene inkluderte 463 deltakere i alderen 10 til 18 år. Studiene involverte barn og ungdommer med langvarige sykdommer som kronisk hodepine, andre kroniske smertetilstander, kroniske luftveissykdommer (som astma, cystisk fibrose mm.) og symptomer på angst eller depresjon. Deltakerne ble rekruttert blant dagpasienter og innlagte pasienter i høyinntektsland.

Dokumentasjonen av effekt, både for depresjons- og angstsymptomer var av svært lav kvalitet. Dokumentasjonen av effekt for livskvalitet var også av svært lav kvalitet. Ingen bivirkninger ble rapportert.

Forskernes konklusjoner

Dette feltet er foreløpig lite utforsket, og dette sammen med den lave kvaliteten på dokumentasjonen gjør at effekten av ehelse-tiltak er uviss, spesielt for barn under ti år.

Selv om det er for tidlig å anbefale ehelsetiltak for denne gruppen barn og unge, synes det å være rom for utvikling og evaluering av akseptable og effektive teknologibaserte behandlinger for barn og unge med langvarig sykdom.

Les mer: E-Health interventions for anxiety and depression in children and adolescents with long-term physical conditions.

McMaster Plus

Studien ble vurdert både som klinisk relevant og nyhetsverdig av McMaster Plus, en tjeneste som vurderer forskningsartikler. McMaster Plus leveres av det kanadiske McMaster-universitetet. McMaster Plus-nettverket består av rundt 2 000 praktiserende klinikere fra hele verden som plukker ut artikler og vurderer dem ut fra pålitelighet, klinisk relevans og nyhetsverdi. Artiklene plukkes ut fra de mest anerkjente tidsskriftene innen medisin og helsefag, samt fra databasen Cochrane Library. Ved å abonnere på McMaster PLUS får du nyhetene rett i e-postkassen. Du velger selv tema og hvor ofte du vil motta nyheter.

Relevante søkeord: ehelsetiltak, psykoterapi, depresjon, angst, ungdom, barn, unge

Langt flere tenåringer bruker antidepressiva (Dagens Medisin)

ung jente som tar piller
Spesielt unge jenter tar mer antidepressiva nå enn før. Ill.foto: Colourbox.

Ingen andre aldersgrupper har de siste ti årene hatt så stor økning i bruken av antidepressiva som tenåringer i aldersgruppen 15-19 år.

Av Lisbeth Nilsen

Tall fra Folkehelseinstituttets nasjonale reseptregister viser at det ikke har vært noen nevneverdig økning i befolkningens bruk av antidepressive de siste ti årene. I 2008 var det 288.414 personer som hentet ut minst én resept på antidepressiva. I fjor økte antallet til 332.053 brukere. Regnet i bruk per tusen innbyggere, er økningen på fire prosent.

I samme periode har derimot bruken av antidepressiva økt betraktelig blant eldre tenåringer, ifølge tallene fra Reseptregisteret. I aldersgruppen 15-19 år var økningen, justert for endring i antallet innbyggere, på hele 48 prosent.

Les mer: Langt flere tenåringer bruker antidepressiva (Dagens Medisin)

Mulig ny behandling av fødselsdepresjon

trist mor med baby ved sjøen
Bedring i depresjon ble målt med skåringsverktøyet HAM-D. Ill.foto: Colourbox.

Bedre legemiddelbehandling har vært etterlengtet ved fødselsdepresjon. Det anerkjente tidsskriftet Lancet publiserte nylig en artikkel om en mulig legemiddelbehandling for lidelsen.

Forskerne testet injeksjon med brexanolon (tidligere SAGE-547), for behandling av moderat til alvorlig fødselsdepresjon.

Forskerne gjorde to dobbeltblindede, randomiserte, placebo-kontrollerte, fase 3-studier ved 30 kliniske forskningssentre og spesialiserte psykiatriske enheter i USA. Pasientene var kvinner mellom 18 og 45, som hadde født for 6 måneder siden da screeningen fant sted, og som hadde fødselsdepresjon og en Hamilton-score på 26 eller høyere for studie 1 og 20-25 i studie 2.

Injeksjon med brexanolone resulterte i klinisk signifikant reduksjon i depresjon målt ved skåringsverktøyet HAM-D etter 60 timer, sammenliknet med placebo. Virkningen var rask og varig i studieperioden. Forskerne tolket resultatene dithen at en injeksjon med brexanolone potensielt kan bedre behandlingen for kvinner med fødselsdepresjon.

Les mer: Meltzer-Brody S, Colquhoun H, Riesenberg R, et al. Brexanolone injection in post-partum depression: two multicentre, double-blind, randomised, placebo-controlled, phase 3 trials. Lancet. 2018 Aug 31. pii: S0140-6736(18)31551-4. doi: 10.1016/S0140-6736(18)31551-4. (Original Study) PMID: 30177236

Artikkelen ble vurdert av McMaster-nettverket til å ha stor nyhetsverdi (7/7) og være svært relevant (7/7) for psykiatri-faget. McMaster-nettverket går gjennom 120 av de mest sentrale tidsskriftene innen medisin, sykepleie og farmasi og vurderer artikler.

Smertestillende hjalp ikke på depresjonen hos demensrammede (Dagens Medisin)

forvirret eldre mann som ser på kalender
De som fikk placebo, ble bedre av depresjonen, men ikke de som fikk smertestillende. Ill.foto: Colourbox

Det smertestillende medikamentet buprenorfin reduserte ikke depresjon hos personer med demens. Faktisk var de mer deprimerte enn de som fikk placebo.

Av Mari Rian Hanger

Forskerne ville se om smertestillende behandling med paracetamol eller buprenorfin kunne redusere depresjon hos personer med moderat til alvorlig demens.

– Vi ville undersøke om depresjonssymptomene kunne være et uttrykk for ubehandlede smerter, sier førsteforfatter Ane Erdal, farmasøyt og universitetslektor ved Universitetet i Bergen.

Ble ikke bedre

Resultatene tyder på at smertelindringen ikke reduserte depresjonen, mens de som fikk placebo ble bedre av depresjonen. Studien er publisert i Drugs & Aging. 162 pasienter deltok i studien, som ble gjennomført ved Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB.

Depressive symptomer

– Pasientene som ble inkludert hadde demens og depressive symptomer, sier Erdal. Det er usikkert om pasientene hadde smerter, siden mange personer med demens har redusert evne til å uttrykke seg. Men pasienter med tydelig sterke smerter ble ekskludert fra studien, fordi det ville vært uetisk å randomisere dem til smertebehandling eller placebo.

Les mer: Smertestillende hjalp ikke på depresjonen hos demensrammede (Dagens Medisin)

Kognitiv atferdsterapi reduserer ikke depresjon for de fleste epilepsipasienter

Deprimert mann
Rundt en tredel av deprimerte epilepsipasienter ble bedre av CBT. Ill.foto: Colourbox.

Psykologisk behandling blir ofte anbefalt mot depresjon og angst hos epilepsipasienter. En første systematiske oversikten evaluerer nå den kliniske relevansen av symptomendring som behandlingen gir pasienter.

Databasesøket inkluderte relevante artikler om voksne fram til mars 2017. Studiekvaliteten ble evaluert og artikkelforfatterne ble spurt om deltakernes plager før og etter behandling. Databasesøket ga 580 unike artikler, men bare 8 artikler ble funnet relevante og inkludert. Individuelle deltakerdata ble mottatt for 5 av studiene, og dette omfattet 398 pasienter (85 prosent av de 470 deltakerne).

Depresjon var primært utfallsmål i alle studiene, angst sekundært utfallsmål i én studie.

Resultatene tydet på en sannsynlig pålitelig bedring i depresjonssymtomer for pasientene som fikk kognitiv atferdsterapi, men graden av bedring var liten. Depresjonssymptomene has de fleste deltakerne (66,9 prosent) var «uendret», og 2,9 prosent ble verre. Bare 30,4 prosent ble pålitelig bedre. I kontrollgruppen hadde 10,2 prosent blitt pålitelig bedre uten behandling.

Det har vært gjort lite forskning på feltet, og forfatterne av oversikten konkluderer med at det er behov for flere store og gode studier.

Les mer:

Cognitive-behavioural therapy does not meaningfully reduce depression in most people with epilepsy: a systematic review of clinically reliable improvement. (J Neurol Neurosurg Psychiatry)

Journal of Neurology, Neurosurgery and Psychiatry utgis av BMJ. Tidsskriftet er tilgjengelig for alle i Norge uten innlogging, da Helsebiblioteket har kjøpt det fri for alle med norsk IP-adresse.

 

Litium – et metall til glede og besvær? (Relis.no)

deprimert ung mann
Litium kan forebygge mani bedre enn depresjon. Ill.foto: Colourbox.

RELIS hadde i 2017 vel femti henvendelser om litium fra helsepersonell, i hovedsak fra leger. Spørsmålene dreide seg om valg av dose, endring av dosering (morgen og kveld eller bare én gang om dagen), formulering (depot versus konvensjonell), interaksjoner med andre legemidler, maraton(!) og dehydrering, bivirkninger også videre.

I denne artikkelen gjør vi en gjennomgang av et utvalg av egenskaper ved dette unike alkalimetallet samt noen prinsipper som kan være greit å ha kunnskap om i forbindelse med doseendring og monitorering av effekt/bivirkninger.

Egenskaper ved litium

Litium gis i form av et salt; litiumkarbonat, -sitrat eller -sulfat. Det har både antimanisk, antidepressiv og stemningsstabiliserende effekt. I tillegg forsterker litium virkningen av antidepressiva og kan virke antisuicidalt. Litium påvirker omsetningen av intracellulære «budbringere» slik som inositolfosfat, som igjen er involvert i signalkaskaden til eksempelvis serotonin. Hvordan dette konkret gir den farmakoterapeutiske effekten er ukjent (1-3).

Indikasjon

Primær indikasjon for litium er profylakse mot bipolar affektiv sykdom hvor litium reduserer både antall og alvorlighetsgrad av tilbakefall. Litium er mer effektivt i å forebygge tilbakefall av manisk versus depressiv sykdom. Litium brukes også i noen tilfeller i akutt behandling av mani, men denne indikasjonen begrenses av at det kan ta inntil én uke å oppnå respons, noe som delvis skyldes at det tar tid å oppnå terapeutisk nivå i serum (og CNS). I tillegg kan det være vanskelig å monitorere serumkonsentrasjon med tanke på toksisitet hos en pasient som i mindre grad samarbeider. Som nevnt benyttes litium også ved unipolar depresjon, særlig som augmentering av andre antidepressiva hvor monoterapi ikke har gitt tilfredsstillende klinisk effekt (3-4).

Les mer: Litium – et metall til glede og besvær?

Kilde: Nilsen T, Nordmo E, Årnes L. Litium – et metall til glede og bevær. Utposten 2018 (1): 44-6.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: