Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Depresjon og mani

Her ser du hva oppslagsverkene skriver om behandling av depresjon

Kvinne som går i regnet med paraply
Depresjon kan ramme folk i alle aldersgrupper. Ill.foto: Colourbox.

Kortfattet, relevant og pålitelig: Helsebiblioteket abonnerer på kunnskapsbaserte oppslagsverk som gir råd om hvordan psykiske lidelser bør behandles. Alle i Norge kan bruke oppslagsverkene gratis – les hva de skriver om depresjon.

De omfattende kunnskapskildene BMJ Best Practice og UpToDate kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for faglige oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende. Helsebiblioteket abonnerer også på den norske Legevakthåndboken.

Selv om de alle bygger på den beste og mest oppdaterte forskningen, kan de tre kildene av og til gi forskjellige svar. Dette er fordi faglige anbefalinger handler like mye om preferanser som kunnskap.

BMJ Best Practice

BMJ Best Practice har et oversiktskapittel der de skiller mellom depresjon hos voksne og barn, dystymi (persistent depressive disorder), PMS, fødselsdepresjon, vinterdepresjon og bipolar lidelse. Differensialdiagnostikk-kapitlet er ganske detaljert og nevner også tester som kan skille mellom de forskjellige lidelsene.

For pasienter med selvmordstanker eller som er psykotiske, anbefaler Best Practice innleggelse, henvisning til psykiater og behandling med antidepressiver.

Egne anbefalinger gis for behandling av depresjon hos barn. I behandlingen av barn er førstevalget støttende terapi og aktiv observasjon. Medikamentell behandling blir kun nevnt som tredjevalg ved milde symptomer og som andrevalg for barn med middels til alvorlige symptomer. Hvis barn er psykotiske eller står i fare for å skade seg selv eller andre, anbefales akuttinnleggelse og psykiatrisk utredning.

I behandlingen av voksne uten psykotiske symptomer eller psykomotorisk retardasjon, og som ikke er suicidale, anbefales nyere antidepressiver som førstevalg, med tillegg av psykoterapi.

Pasientbrosjyrene til BMJ Best Practice er oversatt til norsk på Helsebiblioteket.

UpToDate

UpToDate skiller også mellom ulike pasientgrupper. UpToDate understreker hvor viktig det er å oppdage eventuelle selvmordstanker. I likhet med Best Practice legger de stor vekt på differensialdiagnostikk, å skille depresjon fra bipolar lidelse, sorgreaksjon, alkoholforbruk og andre fenomener som kan gi depresjonsliknende symptomer.

UpToDate sidestiller psykoterapi med antidepressiver som førstevalg for mild til moderat depresjon. Pasienter med alvorlig, kronisk eller tilbakevendende depresjon bør ifølge UpTodate behandles med en kombinasjon av antidepressiver og psykoterapi.

Legevakt

Helsebiblioteket har kjøpt fri Legevakthåndboken for alle i Norge (med norsk IP-adresse). For den som vil ha en kort beskrivelse på norsk av hva man bør gjøre, kan Legevakthåndbokens kapittel om depresjon være nyttig. Oslo Universitetssykehus’ Psykiatrisk legevakthåndbok kan også være til stor hjelp.

Helsebibliotekets søk

Helsebibliotekets søkemotor søker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverk framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket. Når du søker i Helsebiblioteket på depresjon, vil du oppdage at det finnes en norsk retningslinje for diagnostisering og behandling av depresjon. Behandler du barn, vil Veileder i barne og ungdomspsykiatri være aktuell.

Nytt fra UpToDate: Screening for fødselsdepresjon

Nybakt mor med barn
Metaanalysen bygger på svar fra 9000 kvinner. Ill.foto: Mostphotos.

Retningslinjer anbefaler allerede å screene for fødselsdepresjon, og en ny metaanalyse angir ideell terskelverdi for skåringsverktøy.

Helsebiblioteket har kjøpt tilgang til oppslagsverket UpToDate for helsepersonell i Norge. I en fersk oppdatering skriver det svært omfattende oppslagsverket om ny kunnskap og gir råd om å screene for fødselsdepresjon. Her er et sammendrag:

Retningslinjer for klinisk praksis anbefaler å undersøke alle gravide og kvinner som nettopp har født, for depresjon. Det mest brukte instrumentet er selvrapporterte, 10-spørsmåls Edinburgh Postnatal Depression Scale, som kan fullføres på mindre enn fem minutter. En cutoff-score på 11 ser ut til å gi maksimal følsomhet og spesifisitet for å oppdage alvorlig depresjon. I en nylig metaanalyse av 36 studier som inkluderte data fra over 9000 gravide og postpartum kvinner, ga denne terskelverdien en balanse mellom sensitivitet (0,81) og spesifisitet (0,88). Screening for depresjon under graviditet og inntil seks uker etter fødselen bør implementeres med tjenester på plass for å sikre oppfølging for diagnose og behandling.

Se  «Postpartum unipolar major depression: Epidemiology, clinical features, assessment, and diagnosis», section on ‘Screening’«.

Retningslinjer:

Svangerskapsomsorgen – Nasjonal faglig retningslinje (Helsedirektoratet)

Nytt liv og trygg barseltid for familien – Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen (Helsedirektoratet)

Kvinners psykiske helse under svangerskap og første år etter fødsel: Identifisering, utredning og behandling (NICE)

Debatt: Foreldreveiledning ved depresjon (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Tenåring som har kranglet med foreldrene
Depresjon hos foreldre er forbundet med utvikling av problemer hos barn. Ill.foto: Mostphotos.

Samtaler om barnas situasjon med foreldre som er deprimerte, er noen av de viktigste samtalene man kan ha som behandler, ikke minst i forebyggende øyemed.

Av Torkil Berge, Ellen Østberg

Foreldrerollen er en av de mest krevende rollene man kan ha. I utgangspunktet opplever foreldre flest at de ofte ikke strekker til. Ideelt sett skal man være en god lytter og problemløser, tålmodig, tilstedeværende og ivaretakende. Slike kvaliteter makter de færreste av oss å utvise konsekvent. Enda vanskeligere kan det bli når man er deprimert.

Vanlige symptomer på depresjon er nedstemthet, redusert energi, tap av motivasjon og initiativ, økt grad av irritasjon, svekket konsentrasjon og hukommelse, og problemer med å ta beslutninger og fullføre oppgaver. Alle disse symptomene kan svekke mestringen av foreldrerollen.

Barn reagerer forskjellig når foreldre er deprimerte. De kan bli stille og innadvendte, utagerende og tverre, bekymrete og rastløse. Små barn kan bli masete og klamre seg til foreldrene. Tenåringen er kanskje sjeldnere hjemme, eller blir selvoppofrende og overinvolvert. Barna kan komme til å få oppgaver som de ikke er modne for. Til en viss grad kan ansvar gi opplevelse av mestring. Men når oppgavene står i veien for barnets utvikling og egne omsorgsbehov, kommer ansvaret med en for stor pris.

Depresjon hos foreldre er forbundet med utvikling av problemer hos barn, også ved oppfølging etter flere år. De negative konsekvensene kan være både psykiske plager og atferdsproblemer, som angstsymptomer, depressive symptomer, svekket selvfølelse, redusert sosial kompetanse og økt aggressivitet.

Les hele artikkelen her: Foreldreveiledning ved depresjon (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Oversiktsartikkel om trening for depresjon hos barn og unge

gutt som løfter seg opp på skranke
Gruppebasert trening har en mulig positiv effekt ved depresjon hos barn og unge. Ill.foto: Mostphotos.

En oversiktsartikkel om trening ved depresjon hos barn og unge ble nylig publisert i Child and Adolescent Mental Health. Artikkelen konkluderer med at trening kan redusere depresjon hos ungdom. Imidlertid er tilliten til resultatene begrenset, og det er behov for større studier av høy kvalitet.

Av Sølvi Biedilæ og Brynhildur Axelsdottir 

Depresjon er et stort folkehelseproblem og en av de vanligste psykiatriske lidelsene hos barn og unge. Tilstanden kan påvirke sosial funksjon blant venner og i familielivet, lede til skolefrafall og senere deltakelse i arbeidslivet. Etablerte behandlinger for barn og unge med depresjon er psykologiske terapier og i alvorlige tilfeller antidepressiva. Disse behandlingene gir imidlertid moderate positive effekter, høy tilbakefallsrisiko og kan være uakseptable eller utilgjengelige for pasienter. Antidepressiva kan føre med seg bivirkninger, som selvmordsadferd. Det er derfor viktig å undersøke alternative behandlinger. Trening er et tiltak som har vært foreslått for personer med depresjon.

Oversikten inkluderte kun studier der alle deltakerne hadde depresjon. Fire studier ble inkludert. Deltakerne var mellom 12 og 18 år, flest jenter. I alle studiene var treningen gruppebasert med en instruktør. Resultatet viste moderat effekt til fordel for trening på depresjon. Andre resultater, inkludert utfall som uønskede hendelser, psykisk velvære og sosial funksjon, ble ikke evaluert i studiene.

Basert på funn i denne oversiktsartikkelen kan trening muligens forbedre helsen til barn og unge med depresjon.

Les mer: https://acamh.onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/camh.12438

Relevante søkeord: depresjon, trening

Flere sliter med ensomhet og psykiske plager, men framtidsoptimismen er høy (FHI)

sliten kvinnelig student
En av tre studenter er ensomme, ifølge undersøkelsen. Ill.foto: Colourbox.

Flere sliter med ensomhet og psykiske plager. Unge og aleneboende sliter mest. En av tre studenter er ensomme. Men framtidsoptimismen er likevel høy, viser en spørreundersøkelse fra fire fylker i november-desember i år.

– Psykisk helse og livskvalitet preges av smitteverntiltakene. Men framtidsoptimismen er høy, sannsynligvis fordi folk vet at situasjonen er midlertidig, og de gleder seg til det blir bedre, sier seniorforsker Ragnhild Bang Nes ved Folkehelseinstituttet.

I perioden 18 november – 4 desember ble vel 58 000 voksne i aldersgruppen 18 år og over invitert til en omfattende spørreundersøkelse om smitteverntiltak, livskvalitet og psykisk helse. Undersøkelsen ble gjennomført i Oslo, Agder, Nordland og Vestland. Over 26 000 har svart på undersøkelsen. Dette tilsvarer en svarprosent på 44 prosent. En del av deltakerne deltok også i folkehelseundersøkelser det siste året før koronapandemien. Derfor var det mulig å følge endringer i livskvalitet og psykisk helse for de samme personene fra året før pandemien kom og fram til november-desember 2020.

Resultater

Resultatene viser at:

  • Flere sliter med ensomhet og psykiske plager, unge og aleneboende sliter mest.
  • 1 av 4 er ikke fornøyd med livet.
  • 1 av 3 studenter er ensomme.

Den psykiske belastningen er størst i Bergen og Oslo hvor smitteverntiltakene har vært mest omfattende.

Les mer: Flere sliter med ensomhet og psykiske plager, men framtidsoptimismen er høy (FHI)

Norsk studie: Lavt utdannede kvinner har høyere sannsynlighet for å få antidepressiva (Dagens Medisin)

deprimert kvinne med mannen hos psykolog
Norske forskere har sett på utdanningsnivå og behandling med legemidler. Ill.foto: Colourbox.

Høyt utdannede kvinner hadde signifikant større sannsynlighet for ikke å bli behandlet med medisiner mot depresjon, sammenlignet med lavt utdannede kvinner.

Av Anne Grete Storvik

Hver tredje pasient med depresjon får antidepressiva av fastlegen, og det var altså kvinner med lav utdanning som skilte seg spesielt ut da norske forskere så på utdanningsnivå og medisinering. Det er blant hovedfunnene i to studier som utgår fra Allmennmedisinsk forskningsenhet (AFE) i Bergen, NORCE Norwegian Research Centre.

Les mer: Norsk studie: Lavt utdannede kvinner har høyere sannsynlighet for å få antidepressiva (Dagens Medisin)

Oversiktsartikkel om bipolar lidelse (NEJM)

 

deprimert mann
Bipolar II kjennetegnes av episoder med depresjon, men veksler med hypomani i stedet for mani. Ill.foto: Mostphotos.

New England Journal of Medicine publiserte nylig en grundig oversiktsartikkel om bipolar lidelse. Artikkelen går blant annet gjennom de forskjellige undertypene og behandling av dem.

Humørsvingninger er vanlige i den normale hverdagen, i tråd med enten stressende eller hyggelige hendelser. Imidlertid kan alvorlige og vedvarende humørsvingninger som resulterer i psykisk ubehag og atferdssvikt være symptomatisk for en underliggende affektiv lidelse. Affektive lidelser klassifiseres i et spektrum fra unipolare depressive lidelser til bipolar lidelse type II og I.

Bipolar lidelse som en tydelig enhet ble først beskrevet av Falret i 1850-årene. Den nåværende, amerikanske, Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, femte utgave (DSM-5), inkluderer kategorien “bipolare og beslektede lidelser,” som omfatter bipolar II, bipolar I, og cyklotyme lidelser. Atypiske bipolar-lignende fenomener som ikke passer i de kanoniske undertypene er inkludert i kategorien «annen spesifisert og bipolar relatert lidelse». Den nylig utgitte internasjonale klassifiseringen av sykdommer, 11. revisjon (ICD-11),  inneholder også et avsnitt om bipolare lidelser.

Hovedkjennetegnet som skiller bipolare lidelser fra andre affektive lidelser, er tilstedeværelsen av tilbakevendende maniske eller hypomane episoder som kan veksle med depressive episoder. Bipolar I er definert av tilstedeværelsen av åpenbare maniske episoder med en rekke manifestasjoner, inkludert grandiositet, snakkesalighet, ekstrem mangel på hemninger, irritabilitet, redusert søvnbehov og svært forhøyet stemningsleie. Psykotiske symptomer som vrangforestillinger og hallusinasjoner forekommer i opptil 75 prosent av maniske episoder, og episoder av hvilken som helst alvorlighetsgrad kan gå ut over psykososial funksjon også i den grad at innleggelse er nødvendig. Bipolar II-lidelse kjennetegnes hovedsakelig av episoder med depresjon, men veksler med hypomani i stedet for mani. Tilstedeværelsen av minst en hypoman episode i et livsløp anses å være i samsvar med diagnosen bipolar II lidelse.

Cyklotym lidelse er preget av tilbakevendende depressive og hypomane tilstander, som varer i minst to år, og som ikke oppfyller de diagnostisk kriteriene for alvorlig affektiv episode.

Les mer: Bipolar disorder – review article (NEJM)

Relevante søkeord: bipolar lidelse, manisk-depressiv lidelse

Antidepressiver – ikke antidepressiva (Tidsskrift for Den norske legeforening)

ung mann som skriver
Antidepressiver er forskjellige fra mange andre legemidler. Ill.foto: Mostphotos.

Ofte brukes betegnelsen antidepressiva for antidepressive legemidler, men denne skrivemåten er ikke i samsvar med norsk rettskrivning. 

Av Erlend Hem 

Antidepressivum, antidepressiva?

Mange tror nok at antidepressiver i entall er et antidepressivum. Det er ikke så rart. Det heter slik på både dansk og tysk, og også på norsk ender mange fremmedord med -um. Stort sett er dette fremmedord fra latin eller nydannelser etter latinsk mønster. En mulig bøyningsmåte av slike ord er antibiotikum – antibiotikumet – antibiotika – antibiotikaene. Antiseptikum og narkotikum bøyes på samme måte Navn på mange andre legemiddelgrupper ender også på -a, slik som antiadrenergika, antiallergika, antiarytmika, antiastmatika osv. Det er derfor nærliggende å anta at dette mønsteret også gjelder for antidepressive medikamenter, slik at antidepressivum blir antidepressiva i ubestemt flertall. Men dette er altså feil. Entallsformen som står i ordbøkene, er et antidepressiv, og derfor blir flertallsformen antidepressiver.

Les mer: Antidepressiver – ikke antidepressiva (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: