Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Depresjon og mani

Atferdsaktivering for depresjon (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Bilde: Hund på strand
Å holde hund krever en del aktivitet. Ill.foto: Runar Eggen

Atferdsaktivering kan være vel så effektivt for depresjon som andre mer tidkrevende behandlingsformer.

Av Martin Myhre

Depresjon er en hyppig forekommende og kostbar psykisk lidelse som har store konsekvenser for individ og på samfunnsnivå (Luppa, Heinrich, Angermeyer, König, & Riedel-Heller, 2007; Murray & Lopez, 1997). Blant annet trengs enkle, empirisk støttede og kostnadseffektive psykologiske behandlinger av depresjon som kan spres og implementeres bredt. Atferdsaktivering er en samlebetegnelse på atferdsorienterte behandlinger av depresjon. I tilnærmingen fokuserer man på interaksjoner mellom atferd og omgivelsene uten fokus på medierende prosesser, som kognitive skjema eller grunnantagelser. Atferdsbegrepet omfatter her alt et menneske gjør; både observerbar og uobserverbar atferd, som tenking og føling.

Atferdsaktivering er en del av den tredje generasjonen atferdsterapier, sammen med blant annet aksept- og forpliktelsesterapi (ACT; Hayes, Strosahl, & Wilson, 1999) og dialektisk atferdsterapi (DBT; Linehan, 1993). Tredje generasjon atferdsterapi er en samlebetegnelse på atferdsorienterte behandlinger med et fokus på oppmerksom tilstedeværelse og aksept. Behandlingstilnærmingen har fått økt interesse i Norge, men atferdsaktivering har hittil mottatt relativt liten oppmerksomhet. En årsak kan være at det ikke eksisterer etablerte kliniske eller forskningsrettede fagmiljøer i Norge med fokus på atferdsaktivering.

Det sentrale målet med behandlingen er å øke forekomsten av adaptive atferdsmønstre på bekostning av atferdsmønstre som opprettholder eller øker risikoen for depresjon (Dimidjian, Barrera, Martell, Munoz, & Lewinsohn, 2011). Problemer med begrenset tilgang til forsterkning eller atferd under aversiv kontroll vil løses gjennom bruk av intervensjonene beskrevet under. Metaanalyser har indikert at atferdsaktivering er effektiv for behandling av depresjon (Cuijpers, van Straten, & Warmerdam, 2007). Målet med artikkelen er å gi en praktisk introduksjon til hovedkomponentene i atferdsaktivering for depresjon.

Les hele artikkelen her: Atferdsaktivering for depresjon (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

 

Samvalgsverktøy for folk med bipolar lidelse skal teste alternativ til kunstig intelligens (Dagens Medisin)

Skjermbilde fra verktøy
Verktøyet for pasienter med bipolar lidelse gjør det mulig å finne sammenhenger.

Pasientens egne erfaringer og ønsker skal vektlegges når verktøyet foreslår behandling. 

Av Vilde Sundstedt Baugstø

En ny type samhandlingsverktøy som er utviklet av fag- og forskningsmiljøer i Helse Sør-Øst, skal teste alternativer til kunstig intelligens. Samhandlingsverktøyet, som har fått navnet Decide, kombinerer beslutningsanalyse med algoritmer som trekker inn pasientenes erfaringer og personlige prioriteringer. Pasienten legger selv inn sine ønsker og prioriteringer i en app på telefonen. Gjennom bruk av verktøyet skal deretter legen og pasienten finne frem til beste behandling og dosering sammen.

– Ved mange behandlingsvalg er datamengdene så store at leger og pasienter er helt avhengige av maskinhjelp dersom valgene også skal passe med pasientens prioriteringer. Den tiden da vi kun ved egen tankekraft kunne sammenligne behandlinger, er forbi, sier spesialist i psykiatri Øystein Eiring ved Folkehelseinstituttet.

Verktøyet kan testes her: https://decidetreatment.org

Les mer: Samvalgsverktøy skal teste alternativ til kunstig intelligens (Dagens Medisin)

Her finner du retningslinjer innen seksualitet, kjønn og svangerskap

Ill.foto: elemi, iStockphoto
Depresjon kan komme både før og etter fødselen. Ill.foto: elemi, iStockphoto

Her er en oversikt over norske retningslinjer innen temaene kjønn, seksualitet og svangerskap, innen rammen av psykisk helse. Ettersom Norge er et lite land, har vi supplert noe med sentrale utenlandske kilder.

I samlingen for temaer innen og seksualitet finner du således mange britiske retningslinjer. På Helsebiblioteket.no har vi inntil nå plassert kjønn og seksualitet innenfor psykisk helse. Dette er en rent pragmatisk ordning, fordi vi her har den beste muligheten for å behandle temaet grundig.

Temaet er vidt, og favner både psykisk helse-temaer og mer sammensatte temaer som psykisk helse og graviditet, psykisk helse og HIV, samt helseomsorg for transseksuelle.

I samlingen finner du for eksempel:

Vi går jevnlig gjennom samlingen for å holde den oppdatert. Hvis du skulle oppdage nyere retningslinjer enn vi har her, eller andre retningslinjer som du mener vi burde hatt med, kan du sende en e-post til nettredaktøren.

Aktuell lenke:

Retningslinjer om kjønn, seksualitet og psykisk helse (Helsebiblioteket)

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto. Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 23.11.2015.

Rask lysendring om våren ga tidligere bipolar debut (Dagens Medisin)

soloppgang over vann
Raskt skifte i lys kan ha betydning for debut av bipolar lidelse. Ill.foto: Runar Eggen.

Et raskt skifte fra mørke til mye lys om våren, kan medføre at første episode av bipolar lidelse inntreffer tidligere, viser ny, verdensomspennende studie.

Av: Mari Rian Hanger

Det ble innsamlet data fra 5.536 pasienter i 32 land. Forskerne så at det var en signifikant sammenheng mellom økningen i lysmengde om våren, og hvor unge personene med bipolar lidelse var da sykdommen debuterte. Jo raskere endring i lyseksponeringen, jo yngre var personene, viser studien som er publisert i Acta Psychiatrica Scandinavia.

– Slår ut tidligere

– Her i nord får man ofte mer energi og mindre søvnbehov om sommeren, og vi har lange sommerdager med mye lys. Vi tenkte derfor at endring av lysmengde kan være en faktor som gjør at sykdommen slår ut tidligere. Studien viser at det stemmer, forteller psykiater Ole A. Andreassen ved Oslo universitetssykehus, som har deltatt i studien. Effekten var størst hos personer som hadde en familiehistorie med stemningslidelser.

Nord-Norge typisk område

– Nord-Norge, eller land i Sør-Amerika, kan være typiske områder med rask lysendring om våren. Men det er flere ting som spiller inn på lyseksponering enn breddegrad, for eksempel antall soltimer og regndager. Så vi er ikke garantert mye lys om sommeren selv om vi bor i Norge, sier Andreassen. Personer som bor ved kysten kan også være mer utsatt for raske lysendringer. Det er allerede kjent at overbelastning på arbeid eller privat, rusmisbruk, skiftarbeid eller søvnproblemer kan utløse bipolar lidelse hos personer som har en medfødt sårbarhet.

Les mer: Rask lysendring om våren ga tidligere bipolar debut (Dagens Medisin)

Ny nasjonal retningslinje for elektrokonvulsiv terapi (ECT)

Ved elektrokonvulsiv behandling (ECT) gis en kontrollert mengde strøm gjennom elektroder plassert på hodet som gir et generalisert krampeanfall, et såkalt «grand mal»‐anfall. Pasienten får narkose og muskelavslappende midler før behandlingen.

ECT har blitt brukt til behandling av en rekke psykiske lidelser, men er best
dokumentert for behandling av depressive tilstander. Det er en del faglig uenighet om hvordan
ECT gir symptomlette.

Statistikken for bruk av ECT i Norge er usikker. Tallene knyttet til omfang og hvilke pasientgrupper som får behandling varierer. Teknisk utstyr, rutiner og formell kompetanse knyttet til administrering av ECT varierer også.

Aktuelle søkeord: ECT, elektrosjokk, elektrokonvulsiv terapi, elektrokonvulsiv behandling, retningslinjer

Legemiddelfri behandling i psykiatrien

Pasienters rett til medvirkning er lovfestet. Ill.foto: Colourbox.

Bruken av legemidler i psykiatrien er mye diskutert, og det er tatt til orde for helt medisinfri behandling av psykiatriske pasienter.

Helsedirektoratet har laget en nettside for legemiddelfri behandling. Tipsene der er beregnet på vedlikeholdsbehandling og ikke akuttbehandling.

Helse Sør-Øst anbefaler at disse rådene følges:

  • Alle pasienter skal så langt det er mulig og forsvarlig, kunne velge mellom ulike behandlingsalternativer, også medisinfri behandling.
  • Medikalisering av normale livsproblemer bør unngås.
  • Psykofarmaka skal bare forskrives på god indikasjon, og seponeres dersom effekten uteblir.
  • Dersom doseringen overskrider WHOs anbefalinger (definerte døgndoser), må dette begrunnes.
  • Bivirkninger skal monitoreres systematisk.
  • Leger plikter å holde seg oppdatert innenfor psykofarmakologi.
  • Psykofarmakabruk bør registreres ved det enkelte sykehus og sammenliknes med andre sykehus.

Helse- og omsorgsdepartementet ga i et brev til de regionale helseforetakene (RHF) den 26.11 2015  (Regjeringen.no) helseforetakene frist til 1.juni 2016 med å etablere tilbud om medikamentfri behandling/nedtrapping av medikamentell behandling.

Flere sykehus har nå startet tilbud om legemiddelfri behandling. Blant annet har Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo, Telemark sykehus, Sykehuset Vestfold og Ahus etablert slike tilbud, ifølge Fellesaksjonen for medisinfrie tilbud. Fellesaksjonen ble startet av flere brukerorganisasjoner i 2010.

Aktuelle lenker

Hvorfor egne enheter? Artikkel i Dagens medisin.

Medisinfrie behandlingstilbud i en akuttfase – forsvarlig politikk? Artikkel i Dagens medisin.

Kunnskapssenteret gjennomførte i 2015 et systematisk litteratursøk etter Forskning om behandling med musikkterapi uten samtidig behandling med antipsykotiske legemidler (legemiddelfri behandling) hos pasienter med psykoselidelser.

Medisinfrie behandlingstilbud. Artikkel på nettstedet psykosebipolar.no

I Danmark er det utarbeidet en retningslinje for behandling av unipolar depresjon uten medikamenter.

Aktuelle søkeord: legemiddelfri behandling, psykiatri, psykofarmaka

McMaster: Svak virkning av psykologiske og edukasjonstiltak i primærhelsetjenesten for å forebygge depresjon

Forebygging av depresjon hos primærlegen har en liten effekt. Ill.foto: AnnettVauteck, iStockphoto

Annals of Family Medicine publiserte nylig en systematisk oversikt med meta-analyse av studier som undersøker forebygging av depresjon i primærhelsetjenesten med psykologiske tiltak eller opplysningstiltak.

Psykologiske tiltak for å forebygge depresjon har blitt vist å være effektive, men foreløpig har ikke tiltak i primærhelsetjenesten vært nok undersøkt. Forskerne ønsket derfor å finne ut om slike tiltak var effektive når levert i primærhelsetjenesten.

Forskerne inkluderte 14 studier med i alt 7365 pasienter i forskjellige aldre, i den systematiske oversikten. Pasientene var ikke deprimerte da forsøket startet. Det ble ikke avdekket noen bias (skjevhet) i utvalg eller publisering. Effekten var større når man sammenliknet med «usual treatment» enn når man sammenliknet med «placebo».

Effekten av tiltakene ble ansett som liten, men likevel statistisk signifikant.

McMaster Plus

Studien ble vurdert både som klinisk relevant og nyhetsverdig av McMaster Plus, en tjeneste som vurderer forskningsartikler. McMaster Plus leveres av det kanadiske McMaster-universitetet. McMaster Plus-nettverket består av rundt 2 000 praktiserende klinikere fra hele verden som plukker ut artikler og vurderer dem ut fra pålitelighet, klinisk relevans og nyhetsverdi. Artiklene plukkes ut fra de mest anerkjente tidsskriftene innen medisin og helsefag, samt fra databasen Cochrane Library. Ved å abonnere på McMaster PLUS får du nyhetene rett i e-postkassen. Du velger selv tema og hvor ofte du vil motta nyheter.

Les hele artikkelen: Effectiveness of Psychological and Educational Interventions to Prevent Depression in Primary Care: A Systematic Review and Meta-Analysis. (Open access, Annals of Family Medicine)

Avhandling om forløp av depresjon hos eldre (Tidsskrift for Den norske legeforening)

trist eldre dame
Debut av depresjon før fylte 60 år var en negativ prognostisk faktor. Ill.foto: colourbox

For eldre, deprimerte pasienter er tidligere depresjoner i livet, dårligere fysisk helse og demens negative prognostiske faktorer for forløpet av depresjon.

Depresjon og depressive symptomer er vanlig blant eldre og kan ha alvorlige konsekvenser for den enkelte pasient og for samfunnet. Det foreligger få systematiske undersøkelser om eldre og depresjon i Norge. I min avhandling undersøkte vi forløpet og prognostiske faktorer ved depresjon hos eldre i to forskjellige pasientutvalg – eldre deprimerte pasienter innlagt i spesialisthelsetjenesten i alderspsykiatri og et vilkårlig utvalg av sykehjemsbeboere. Demensdiagnose, dårligere fysisk helse og tidligere depressive episoder var negative prognostiske faktorer for forløpet av depresjon i løpet av innleggelse i alderspsykiatrisk avdeling.

Les mer: Forløp av depresjon hos eldre (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: