Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Diagnostikk og utredning

Ny prosedyre om selvmordsrisiko fra Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer

Karin Borgen er prosjektleder for Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer.
Karin Borgen leder for Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer.

En ny prosedyre om kartlegging og vurdering av selvmordsrisiko er publisert innen rammen av Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer. I denne artikkelen lærer du mer om nettverket, som har som oppgave å lage kunnskapsbaserte prosedyrer for helsevesenet. 

Du finner prosedyren her: fagprosedyre for kartlegging og vurdering av selvmordsrisiko

I det norske helsevesenet finnes et utall av prosedyrer, og mange av dem omhandler de samme oppgavene. Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer ble opprettet for å redusere villnisset av prosedyrer og bedre kvaliteten på dem. En viktig del av kvalitetshevingen består i at det gjøres et systematisk litteratursøk i forbindelse med utviklingen av prosedyren, og at de som utvikler prosedyren kritisk vurderer de forskningsartiklene man finner. På denne måten vil helsepersonell i større grad kunne bruke den gode forskningen som finnes på området, om prosedyren godkjennes for bruk i deres helseforetak/kommune.

Mindre dobbeltarbeid betyr også at helseforetakene kan utnytte ressursene bedre.

Nettverket ledes av Karin Borgen og driftes i Avdeling for kunnskapsbasert praksis i Kunnskapssenteret, og Helsebiblioteket. Det er deltakerne i nettverket som utvikler prosedyrene. Arbeidet med å lage selve prosedyrene gjøres ute i helseforetakene, som har stor innvirkning på utviklingen av en bedre delekultur.Den nye prosedyren er laget ved Sykehuset Innlandet. Publiseringen gjøres av Helsebiblioteket.

Kontinuerlig utvikling

Arbeidet med en ny fagprosedyre starter med at det meldes inn et behov for den til nettverket. Ofte er det de som har meldt inn behovet som får oppgaven med å lage prosedyren, men det er i utgangspunktet uforpliktende å melde inn et behov.

Den organisasjonen som har tildelt oppgaven med å lage prosedyren, vil først gjøre et litteratursøk. Det tar gjerne et år før den ferdige prosedyren publiseres. Etter tre år skal det gjøres det et nytt søk, og prosedyren blir gjennomgått på nytt.

Når du leser fagprosedyren for kartlegging og vurdering av selvmordsrisiko, vil du se at søket ble gjort i 2013, mens prosedyren skal revurderes i 2016. Kunnskapsgrunnlaget for alle fagprosedyrer skal gjennomgås hvert tredje år. Samtidig vil høring av prosedyrene også sørge for at erfaringskunnskap fra de gode fagmiljøene i Norge supplerer prosedyrene, spesielt der det ikke finnes forskning.

Flere nye prosedyrer

Ønsker du å følge med på hvilke nye fagprosedyrer som publiseres, kan du gå inn på nettsiden Nye og oppdaterte prosedyrer under http://www.fagprosedyrer.no.

Du får en oversikt over alle prosedyrene som er laget, ved å gå til www.fagprosedyrer.no og så velge menypunktet Fagprosedyrer. For deg som arbeider med psykisk helse, vil det være de fagprosedyrene som er merket med emne Psykisk helse eller Barn og ungdom som er mest aktuelle.

Det er i dag flere fagmiljøer innen psykisk helse i Norge som ønsker å bistå med at vi får flere prosedyrer innen dette fagfeltet. I Oslo universitetssykehus vil for eksempel alle avdelingsledere innen Klinikk for psykisk helse og avhengighet lage en kunnskapsbasert prosedyre både i 2015 og i 2016. Disse vil bli meldt inn til www.fagprosedyrer slik at andre fagmiljøer kan se hvilke de går i gang med under Påbegynte fagprosedyrer.

Aktuelle lenker:

www.fagprosedyrer.no (fagprosedyresiden på Helsebiblioteket)

Fagprosedyre for kartlegging og vurdering av selvmordsrisiko

 

Advarer mot uautoriserte tester (Dagens Medisin)

Helsebiblioteket har en stor samling tester. Ill.foto: sxc.hu
Helsebiblioteket har en stor samling tester. Ill.foto: sxc.hu

Psykologforeningen advarer mot den utstrakte bruken av uautoriserte psykologiske tester og kartleggingsverktøy.

– I verste fall kan det føre til at testresultater feiltolkes, sier fagsjef i Norsk psykologforening, Andreas Høstmælingen.

Psykologforeningens testpolitiske utvalg (TPU) sendte 13. februar et notat til Helse- og omsorgsdepartementet. Her advarer utvalget mot utstrakt bruk av psykologiske tester og kartleggingsverktøy som ikke er godt nok kvalitetssikret ved at de ikke er autorisert og lisensiert av testutgiver.

Les hele saken her:

Advarer mot uautoriserte tester (Dagens Medisin).

Depresjon vanlig ved psykose (Dagens Medisin)

. Ill.foto: VikaValter, iStockphoto
Det er lett å overse depresjon hos pasienter med psykose. Ill.foto: VikaValter, iStockphoto

Depressive symptomer forekommer hyppig det første året hos pasienter med førstegangspsykose.

Pasienter som diagnostiseres med psykose for første gang, har ofte symptomer på depresjon det første året, men symptomene avtar parallelt med behandlingen av psykosen. Det viser en ny doktoravhandling.

– Det er lett å overse depressive symptomer hos personer med psykose, spesielt i en akuttfase da psykotiske symptomer tar hele oppmerksomheten, sier psykologspesialist Nasrettin Sönmez i en pressemelding fra Universitetet i Oslo. Sönmez disputerte 29. mai.

Les hele saken her:

Depresjon vanlig ved psykose (Dagens Medisin).

Helsebibliotekets samling av skåringsverktøy (psykologiske tester) er oppdatert

Ill.foto: Jirsak, iStockphoto
Skåringsverktøy kan være til hjelp både ved screening og diagnostikk. Ill.foto: Jirsak, iStockphoto

Helsebiblioteket lar deg enkelt finne fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy. Nå er samlingen oppdatert – kanskje finner du akkurat det verktøyet du er ute etter?

Helt fra begynnelsen har Helsebiblioteket samlet og lenket til fritt tilgjengelige skåringsverktøy på norsk. Noen få skåringsverktøy er også lagt ut på nett av Helsebiblioteket. Dette har resultert i en stor samling, og som med alle store samlinger, blir det over tid behov for luking og oppdatering. Vi har nettopp gått gjennom hele samlingen og oppdatert lenkene.

Gå rett til samlesiden for skåringsverktøy.

Her finner du testene

Du finner skåringsverktøyene ved å gå til det aktuelle fagområdet og så velge Skåringsverktøy i venstremargen. For depresjon og mani går du for eksempel til Helsebiblioteket>Psykisk helse>Depresjon og mani og velger der Skåringsverktøy. Du kan også gå direkte til samlesiden for skåringsverktøy og velge fagområde der. Vet du testens navn, er det raskest å bruke Helsebibliotekets søk.

I noen tilfeller har Helsebiblioteket lenket til andres store samlinger innenfor ett bestemt fagområde. Det gjelder for eksempel innen alderspsykiatri, der Nasjonalt kompetansesenter for Aldring og helse har publisert de fleste av skåringsverktøyene. Innenfor spilleavhengighet har KORUS Øst en stor samling av kartleggingsverktøy. Helsebiblioteket har lenket til disse verktøyene, men av og til vil slike spesialsamlinger være mer oppdaterte enn Helsebibliotekets. Innenfor søvnforstyrrelser har sovno.no (hjemmehørende på Haukeland universitetssykehus) en oppdatert samling.

Måleegenskaper og retningslinjer

Det pågår for tiden to prosjekter for å vurdere skåringsverktøy i Norge. Prosjektet for vurdering av tester for voksne ligger hos Kunnskapssenteret (psyktest.no), mens tester for barn ligger hos RBUP (psyktestbarn.no). Det finnes en internasjonal retningslinje for bruk av tester som Norsk psykologforening har sluttet seg til.

Skåringsverktøy er blant det mest brukte innholdet på Helsebiblioteket. Spesielt mye brukt er testene for personlighetsforstyrrelser, depresjon og angstlidelser. Dersom du skulle oppdage lenker som ikke virker eller tester som vi ikke har lenket til, setter vi pris på om du sier fra til oss.

Aktuelle lenker:

Alle skåringsverktøy (Helsebiblioteket)

 

En annerledes lærebok for leger i spesialisering i psykiatri (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Boken diskuterer holdninger grundig.
Boken diskuterer holdninger grundig.

I forordet skriver forfatteren at boken særlig henvender seg til yngre kolleger i psykiatri og barne- og ungdomspsykiatri, men at den også kan være av interesse for medisinske studenter og andre faggrupper i psykisk helsevern.

Anmeldt av T S Høifødt

Boken er innholdsrik, men ikke direkte lettlest. Den er delt inn i fire deler: Psykiaterens rolle og identitet, psykiateren som person, psykiateren som behandler og psykiateren som veileder, forsker og formidler.

Forfatteren har usedvanlig lang og bred erfaring som dobbeltspesialist i barne- og ungdomspsykiatri og voksenpsykiatri, klinisk veileder, psykoterapiveileder, lærer, forsker, lærebokforfatter og forfatter, og boken vitner om en forfatter med stort engasjement for utdanning, utdanningskandidater og sitt fag. Forfatteren bruker seg selv og sin egen historie for å illustrere enkelte temaer, noe som passer godt i en slik bok.

Les hele anmeldelsen her:

En annerledes lærebok for leger i spesialisering i psykiatri (Tidsskrift for Den norske legeforening).

Psykiske lidingar og kulturell variasjon (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Ill.foto: duncan1890, iStockphoto
Tolking av symptomar har mye å si for diagnostikk. Ill.foto: duncan1890, iStockphoto

Betyr historisk og kulturell variasjon i psykiske lidingar at diagnosar er relative?

av Steinar Bøyum

Ein kan nærme seg fundamentale spørsmål om psykiske lidingar ved å reflektere over historisk og kulturell variasjon. Me treng ikkje reise langt tilbake eller langt bort for å finne slik variasjon. Dei siste tiåra har me til dømes sett ein auke i behandling av psykiske lidingar (Brofoss, Larsen og Friis, 2009). I møte med slik endring kan ein reagere ulikt. Nokre vil hevde at meir behandling speglar ein reell auke i førekomst: Det er rett og slett fleire med psykiske lidingar enn før (Torrey og Miller, 2001). Andre vil hevde at det er tilgangen på og søkinga etter behandling som har auka (Kessler et al., 2005). Men ingen av desse forklaringane stiller grunnleggjande spørsmål ved diagnosar. Dei føreset begge at me kan ha objektiv kunnskap om førekomsten av psykiske lidingar på ulike tidspunkt.

Det finst ein tredje reaksjon på historisk og kulturell variasjon, som trekkjer meir radikale konklusjonar. I dette perspektivet blir variasjon brukt til å understøtte eit relativistisk syn på psykiske lidingar (Fabrega, 1989). Essensen i dette synet er at slike lidingar er sosialt eller kulturelt konstruerte (Mallon, 2007): «Changing definitions and explanations of mental illness provide evidence for a cultural and social constructionist perspective» (Agbayani-Siewert et al., 1999, s. 20). Medan det reknast som eit objektivt faktum om ein person i ein annan kultur har kreft eller ikkje, uavhengig av korleis han sjølv eller samfunnet rundt han ser på saka, så er det ikkje eit objektivt faktum om den same personen har ei viss psykisk liding. Det kjem an på korleis kulturen han høyrer til, fortolkar tilstanden. Implikasjonen verkar å vere at det er uråd med epidemiologiske undersøkingar av psykiske lidingar på tvers av kulturar.

Les heile artikkelen her: Psykiske lidingar og kulturell variasjon (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Hinsides sant eller falskt: En undersøkelse av Ian Hackings teori om mentale lidelsers sosiale dynamikk (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Psykiske lidelser kan ses både som naturvitenskapelige fenomener og som sosiokulturelle fenomener. Ill.foto: Istockphoto.
Psykiske lidelser kan ses både som naturvitenskapelige fenomener og som sosiokulturelle fenomener. Ill.foto: Istockphoto.

Sant-falskt-dikotomien er lite egnet for å forstå kompleksiteten til fenomener som psykiatriske diagnoser. Ian Hackings teori om mentale lidelsers sosiale dynamikk kan utstyre psykologer med et «tykkere» fortolkningsapparat.

Av Ole Jacob Madsen

Det er blitt sagt om psykologi at faget mer enn noen annen vitenskap rommer C. P. Snows (1959/2002) berømte skille mellom «de to kulturer», det vil si naturvitenskapene og humanvitenskapene (se f.eks. Ekeland, 2012). Kan det være slik at denne indre spenningen framprovoserer en polarisering hver gang spørsmål om ulike psykiatriske diagnosegruppers status dukker opp, slik at man motvillig blir stående fast i kategoriske oppfatninger om at de enten må korrespondere med sannheten eller er «falske epidemier» (se f.eks. Frances, 2013)? Filosofen Dominic Murphy (2001) hevder sågar at forsøkene på å forstå mentale lidelser fram til nå har bestått av to mønstergyldige, men gjensidig mistenksomme tilnærminger. Tilhengerne av den «medisinske modellen» forstår psykopatologi som rotfestet i avvikende tilstander i hjernen, og vitenskapene man gjerne ser til, er livsvitenskaper som nevrovitenskap, biokjemi og farmakologi. Sympatisørene av den «sosiokulturelle modellen» forstår mentale lidelser som sosialt konstruerte, og utslag av menneskers reaksjoner på sosiale belastninger. For å forklare mentale lidelser ser man her til menneskevitenskapene, der patologi gjerne blir forklart med kulturbestemte spenninger. Er det så mulig for disse to atskilte undersøkelsestradisjonene å nærme seg hverandre? Forsøket på en forsoning hva angår diagnoser, kan også tjene som en utprøving av om det er mulig for psykologiens «to kulturer» å oppnå tettere kunnskapsutvikling, slik blant andre psykologen Hanne Haavind (2009) ber om, eller om de i framtiden like gjerne kan skille lag.

Et fag som psykologi driver derfor i høyeste grad i ‘making up people’-bransjen

En mulighet kan være å dele de mentale lidelsene mellom seg, da det kan se ut som det er noen lidelser «den medisinske modellen» best kan forklare, som schizofreni, og noen lidelser «den sosiokulturelle modellen» best kan forklare, som spiseforstyrrelser (Murphy, 2001). Dette alternativet er imidlertid utilfredsstillende om man har håp om en endelig forsoning. Et mer ambisiøst utgangspunkt er derfor å forstå alle lidelser ut fra begge perspektivene slik at de utfyller hverandre. Dette alternativet er dessuten mer i tråd med mentale lidelsers kompleksitet, da man i de fleste tilfeller må forutsette både biologiske og sosiologiske aspekter, foruten det psykologiske, for å forstå deres fulle natur. Et slikt «forsoningsarbeid» tilbyr den kanadiske vitenskapsfilosofen Ian Hackings teori om mental lidelsers sosiale dynamikk, som jeg nå vil presentere og evaluere nytten av for vår forståelse av diagnostiske kategorier.

Les hele artikkelen her: Hinsides sant eller falskt (Tidsskrift for Norsk Psykologforening).

Bedre behandling når pasienten skriver selv (napha.no)

Ill.foto: dra_schwartz, iStockphoto
– La heller pasienten selv skrive i journalen. Ill.foto: dra_schwartz, iStockphoto

Når pasientene formulerer sine tanker i journalen, kan det gi bedre behandling. Det er erfaringen både behandlere og pasienter sitter igjen med etter et pionerprosjekt i Tromsø.

Utfylling av pasientjournal har tradisjonelt vært en oppgave for helsepersonell. Prosjektet i regi av Psykiatrisk senter for Tromsø og Omegn og Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST). har undersøkt hva som skjer når pasientene selv dokumenterer.

– Vil bli innført på sikt

Til NRK radio Troms og Finnmark sier fagutviklingssykepleier Dora Schmidt Stendal at hun har tro på at brukerstyrte pasientjournaler på sikt vil bli innført ved flere avdelinger rundt omkring.

– Det gir meg mye bedre forståelse for hva det egentlig er som er vanskelig. Fordi det har noe å gjøre med hvem som forteller historien, hvilket språk som blir brukt når historien blir fortalt. Det er et annet perspektiv enn mitt faglige. Pasienten har det opplevde perspektiv. Jeg får jo en bedre beskrivelse av det da, sier Stendal til NRK P1s morgensending.

Les hele artikkelen her: -Bedre behandling når pasienten skriver selv (napha.no).

Blogg på WordPress.com. | The Baskerville Theme.

Up ↑

%d bloggers like this: