Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Diagnostikk og utredning

Hvorfor varierer tvangsbruken, og hva kan vi gjøre med det? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Elektrosjokk brukes forskjellig i forskjellige land. Ill.foto: jtyler, iStockphoto
Elektrosjokk er ikke nevnt som lovlig tvangsmiddel i Psykisk helsevernloven. Ill.foto: jtyler, iStockphoto

Både gjennomføring og dokumentasjon av bruk av tvang innen psykisk helsevern varierer i altfor stor grad. Årsakene til varierende tvangsbruk er mange, og vi mangler kunnskap.

A K Bergem

Det er gledelig at rettssikkerheten til mennesker med psykisk sykdom opptar fagpersoner utenfor klinisk virksomhet. Marie Hovland presenterer i denne utgaven av Tidsskriftet juridiske betraktninger om hvorfor tvangsbruk varierer rundt omkring i landet.

Undertegnede er invitert av Tidsskriftet til å kommentere artikkelen. Jeg vil først kommentere Hovlands punkter, før jeg diskuterer andre mulige årsaker til variasjon i tvangsbruk.

Alvorlig sinnslidelse

Hovland påpeker at psykoselidelser sidestilles med ikke-psykotiske tilstander, eksempelvis alvorlig spiseforstyrrelse og alvorlig personlighetsforstyrrelse. En persons fungering og realitetsvurdering kan være så nedsatt at tilstanden rent klinisk ligner en psykose. Ettersom klinikere må gjøre nettopp kliniske vurderinger, vil ikke pasientens tilstand nødvendigvis tilsvare det juridiske begrepet «alvorlig sinnslidelse».

Samtykkekompetanse

Hovland berører ikke hvorvidt vurdering av samtykkekompetanse virker inn på tvangsbruk. I pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4a, som regulerer tvangsbruk mot pasienter i somatisk helsetjeneste, står det at vedtak skal fattes dersom pasienten ikke er samtykkekompetent og motsetter seg intervensjoner. Hvis pasienten ikke motsetter seg intervensjoner, fattes ikke vedtak.

I psykisk helsevern er det neppe enhetlig praksis for hva man gjør når pasienten ikke motsetter seg innleggelse, men samtidig mangler samtykkekompetanse. Pasienter som er katatone eller svært forvirrede, vil kunne underkaste seg undersøkelse og innleggelse uten aktiv protest. Men vil vedkommendes rettssikkerhet være ivaretatt under en frivillig innleggelse? Praksis vil noen steder være at pasienter som ikke aktivt samtykker, tas imot under tvang for nettopp å sikre at pasientens klagemuligheter ivaretas. En juridisk betenkning rundt denne problemstillingen er ønsket.

Les mer:  Hvorfor varierer tvangsbruken, og hva kan vi gjøre med det? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Aktuelle lenker:

Psykisk helsevernloven paragraf 4.8

Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 5

Flere pasienter i psykiatrien blir satt i utrednings-kø (Dagens Medisin)

Retningslinjene for barn og unge sier noe om akseptabel ventetid . Ill.foto: jsmith, iStockphoto
Færre i kø til behandling, men flere i kø til utredning. Ill.foto: jsmith, iStockphoto

I 2015 var det halvparten så mange som ble satt i kø til behandling, som i 2011. Helseministeren sier han vil be Helsedirektoratet se på saken.

I 2011 ble syv av ti psykiatripasienter plassert i kø for behandling. Fire år senere står syv av ti i kø for utredning.

Tallene snudde

I 2011 ble det henvist 64910 pasienter til voksenpsykiatrien (VOP). Av disse ble 70 prosent satt i kø til behandling, og 30 prosent til utredning. Dette forholdstallet holder seg stabilt til og med 2014. Da er snus situasjonen på hodet: I 2015 blir kun 30 prosent satt i kø til behandling – og 70 prosent i kø til utredning. Det viser tall som Norsk pasientregister (NPR) har utarbeidet for Dagens Medisin.

Som vi nylig skrev, vurderes færre til sykehusbehandling, og flere blir satt i kø til utredning. En liknende endring ser man altså også innen psykisk helsevern for voksne.

Les mer: Flere psykiatripasienter blir satt i utrednings-kø (Dagens Medisin)

Bokanmeldelse: Enkelt om funksjonelle lidelser (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Funktionelle lidelser kan også være nyttig for pårørende, som kan innse at pasienten er ekte lidende.
Funktionelle lidelser kan også være nyttig for pårørende, som kan innse at pasienten er ekte lidende.

Dette er en beskrivelse av behandlingsopplegget ved Avdeling for funktionelle lidelser ved Aarhus Universitetshospital, utviklet under ledelse av professor Per Fink. Forfatteren er overlege ved avdelingen.

Anmeldt av I Wilhelmsen

Hensikten er å gi en stemme til dem som enten har en funksjonell lidelse eller er pårørende. Man bruker «bodily distress syndrome» som diagnose. Pasientene har mange uforklarlige fysiske symptomer og sterk funksjonsnedsettelse. Diagnosen finnes ikke i DSM- eller ICD-systemene, men brukes i forskning og omfatter somatisering, kronisk tretthetssyndrom, irritabel tarm, fibromyalgi etc. Formålet med utgivelsen er at pasienter skal kjenne seg igjen og at helsevesenet skal møte dem på en måte som gjør tilstanden håndterbar for både behandler og pasient. Avdelingen har for øvrig en utmerket hjemmeside (www.funktionellelidelser.dk).

Les hele anmeldelsen her: Enkelt om funksjonelle lidelser (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Lene H. S. Toscano Funktionelle lidelser 196 s, ill. København: FADL’s Forlag, 2015. Pris DKK 350 ISBN 978-87-7749-853-4

En modell for bedre samarbeid mellom fastlege og psykiater (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Påminnelse fra Statens legemiddelverk. Foto: iStockphoto
Allmennleger etterspør mer veiledning fra psykiater. Foto: iStockphoto

Omfanget av psykiske plager og lidelser i samfunnet er stort. Det fører til redusert livskvalitet og uførhet for store grupper. 

Av I M Dahlbom

Hver tredje pasient oppsøker allmennlegen på grunn av psykiske problemer, og det kan være vanskelig å sortere ut dem som trenger behandling av spesialist. Ett tiltak kan være felleskonsultasjon med psykiater og fastlege – det kan gi bedre veiledning av fastlegene, riktigere henvisningspraksis og bedre behandling av pasientene.

Fastlegen er gjerne pasientens første kontakt med helsevesenet, og det er fastlegen som avgjør om pasienten har behov for spesialistbehandling. I Prioriteringsveileder – psykisk helsevern for voksne er det definert hvilke pasienter som har rett til behandling i spesialisthelsetjenesten. Men allmennlegene opplever at pasienter de henviser, blir avvist ved distriktspsykiatrisk senter (DPS). Ved uklare henvisninger har senteret plikt til å innhente supplerende opplysninger for å belyse saken bedre. De har også ansvar for å veilede fastlegen i oppfølging av pasienten.

Allmennleger over hele landet etterspør mer veiledning fra psykiater. En undersøkelse blant 100 fastleger i Bergen fra 2010 illustrerer behovet for kontakt med spesialister i psykiatri og mer samarbeid mellom nivåene. Allmennlegene er villige til å ta større behandlingsansvar hvis de har tilgang til veiledning fra psykiater.

Veiledningsbehovet bekreftes i Kunnskapssenterets rapporter om fastlegenes tilfredshet med de distriktspsykiatriske sentrene i perioden 2006 – 14. Fastlegenes vurdering av kvaliteten på disse er blitt en del av det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet. Allmennlegene er gjennomgående minst fornøyd med veiledningen de får. De er mest fornøyd med de sentrene som gir et undervisningstilbud lokalt.

Les hele saken her: En modell for bedre samarbeid mellom fastlege og psykiater (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bokanmeldelse: Dette gikk galt hos legen (Dagens Medisin)

Boken er særlig rettet mot legestudenter som en del av opplæringen i pasientkommunikasjon, men også annet helsepersonell. Ill.foto: Cimmerian, iStockphoto
Boken er særlig rettet mot legestudenter, men også annet helsepersonell. Ill.foto: Cimmerian, iStockphoto

Psykiater Brit Haver har i en bok samlet 90 historier som viser hva som ofte går galt i dialogen mellom lege og pasient.

I boken «Hva gikk galt hos legen? Når dialogen svikter» formidler forfatteren 90 pasienthistorier om hvordan dialogen mellom lege og pasient ikke skal foregå.

– Ideen til boken kom da jeg var på en konferanse på Hawai sammen med kvinnelige kolleger. Alle hadde vi opplevd veldig merkelige konsultasjoner, og da tenkte jeg at dette ikke kunne være noen sjeldenhet, sier Brit Haver, som har vært psykiater i 40 år og er professor emeritus ved Universitetet i Bergen.

Håper leger kan lære

– Det som vanligvis blir publisert, er de gode historiene. Men forskning viser at leger ikke er spesielt gode til å kommunisere. De aller fleste vil ha nytte av å forbedre sine kommunikative evner, ikke bare i studietiden, men også videre i legetilværelsen, sier Haver, som understreker at hun tror dagens leger er flinkere på dette enn den forrige generasjonen.

I boken presenteres anonyme pasienthistorier om hva som gikk galt i legebesøket, samtidig som den rommer forslag til alternative måter å håndtere de ulike situasjonene på. Med seg til å bedømme konsultasjonene har hun hatt professor Pål Gulbrandsen, LIS-lege Line Iden Berge og gynekolog Yngvild Skåtun Hannestad.

Les hele saken her: Dette gikk galt hos legen (Dagens Medisin)

Nytt verktøy for å ta lærdom av selvmord blant barn og ungdom

Kommunene har mulighet for å forhindre unges problemer fra å eskalere. Ill.foto: diane39, iStockphoto
Kommunehelsetjenesten kan ha mulighet for å forhindre at unge menneskers problemer eskalerer. Ill.foto: diane39, iStockphoto

Analyse av hendelsene forut for et selvmord kan være til hjelp for å forhindre at andre pasienter tar sitt eget liv.

Folkhälsomyndigheten og Socialstyrelsen i Sverige står bak støttemateriale for kommuner som vil analysere hendelsene rundt selvmord. Støttematerialet hjelper til å skaffe innsikt i selvmordsrisiko blant barn og ungdom, og kan være til hjelp for å avdekke områder der det trengs forbedringer.

Hendelseanalyse kan være til hjelp for pårørende, personalgruppen og andre som har mistet noen i selvmord. Støttematerialet henvender seg i første rekke til beslutningstakere i  kommunale virksomheter.

Les hele rapporten her: Att utreda självmord bland barn och unga genom händelseanalyser.

En snarvei i diagnostikken av personlighetsforstyrrelser? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Utfylling av skjema
Screeninginstrumenter beregnet på psykiatriske pasienter er ikke nødvendigvis egnet for screening av befolkningen. Ill.foto: Jirsak, iStockphoto

Innføring av pakkeforløp for en rekke lidelser er gjennom standardisert utredning og behandling tenkt å sikre et effektivt og likeverdig tilbud. Det kan medføre økt bruk av screeninginstrumenter i diagnostisk arbeid.

Av S G Selvik, O Kristiansen, B Hummelen og H I Solhaug

Hvilken rolle bør screeninginstrumenter spille i utredningen av komplekse og heterogene lidelser som personlighetsforstyrrelser? Personlighetsforstyrrelser omfatter vedvarende atferdsmønstre som kommer til uttrykk gjennom rigide reaksjoner på et bredt spekter av personlige og sosiale situasjoner. De representerer betydelige avvik i hvordan man opplever, tenker, føler og forholder seg til andre individer.

Forekomsten av personlighetsforstyrrelser varierer innenfor normalbefolkningen mellom 5 % og 14,8 %. Innenfor en populasjon av psykiatriske pasienter varierer forekomsten fra 45,2 % til 80 % (3, 4). Prevalensen er altså svært avhengig av populasjonen man undersøker.

Les hele saken her: En snarvei i diagnostikken av personlighetsforstyrrelser? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

McMaster: Screening for autismespektrum-lidelser hos små barn

Lav fødselsvekt kan forutsi sykdom, både umiddelbart etter fødselen og senere i livet. Ill.foto: Nadeika, iStockphoto
Det er uvisst hvilken effekt screening av alle småbarn vil ha. Ill.foto: Nadeika, iStockphoto

En systematisk oversikt om nytten av å screene små barn for autismespektrumlidelser konkluderer med at det trengs mer forskning før en eventuelt innfører et slikt tiltak.

Amerikanske Centers for Disease Control and Prevention anslår at ett av 68 barn har en autismespektrum-lidelse, og at de fleste av disse barna ikke får diagnosen før etter at de har fylt fire år.

Lidelsen oppdages av og til på bakgrunn av henvendelser fra bekymrede foreldre. Flere har argumentert for systematisk screening for å avdekke avdekke autismespektrum-lidelser.

En ny systematisk oversikten identifiserte 17 studier om screening, og den ble vurdert som svært relevant og lesverdig for både psykiatri og allmennmedisin. Formålet med oversikten var å vurdere om screening for autismespektrum-lidelser i allmennpraksis var nyttig eller ikke.

Det screening-verktøyet som ble oftest brukt, var the Modified Checklist for Autism in Toddlers (M-CHAT). M-CHAT kan forutsi omtrent halvparten av tilfellene når det brukes på barn i alderen 16-30 måneder i allmennpraksis. Det finnes flere intensive tiltak som kan gi signifikant bedring i kognitive og språklige funksjoner. Studiene var generelt små, og ikke alle barn hadde effekt av tiltakene som ble testet. Ingen studier sammenliknet direkte langtidseffektene for barn som hadde blitt screenet og barn som ikke hadde blitt screenet.

Mer forskning trengs for å bestemme nytte- og skadevirkninger av å screene alle småbarn.

Aktuelle lenker:

Screening for Autism Spectrum Disorder in Young Children: A Systematic Evidence Review for the U.S. Preventive Services Task Force (McMaster)

Les hele artikkelen (gratis gjennom PubMed Health)

Skåringsverktøyet M-CHAT

Autisme hos ettåringer (foreldreveiledning fra Autismeforeningen)

Eye-tracking for å avsløre autisme hos spedbarn (TED.com)

 

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: