Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Diagnostikk og utredning

For lettvint å gi ADHD-diagnose til voksne? (rop.no)

Rusmisbruk kan gi ADHD-lignende symptomer. Ill.foto: iStockphoto

95 prosent av pasienter som via screening viste symptomer på ADHD i voksen alder, fikk diagnosen omgjort etter mer grundig utredning, viser ny studie. – Utredere må være årvåkne, sier NKROP-leder Lars Lien.

Av Frøy Lode Wiig

I USA har det vært en markant økning i antall unge voksne, uten ADHD-historikk, som oppsøker helsevesenet med plager som konsentrasjonsvansker, manglende impulskontroll og hyperaktivitet. Flere av pasientene ønsker medikamenter. Økningen i forekomst av ADHD i voksen alder bekreftes av amerikanske befolkningsundersøkelser. Befolkningsstudiene rapporterer at mellom to og ti prosent av befolkningen i USA har en form for ADHD som oppstår i tenårene eller voksen alder (late-onset ADHD), og hvor de aller fleste ikke har hatt noen symptomer på ADHD i barndommen.

«Funnene er stikk i strid med flere tiår med forskning som har betegnet ADHD som en kronisk utviklingsforstyrrelse hvor symptomene oppstår før fylte 12 år,» skriver en gruppe amerikanske forskere i en ny studie publisert i The American Journal of Psychiatry.

Screening ikke bra nok

Forskergruppen påpeker at kohortstudiene som viser høy forekomst av lidelsen, bruker screeninginstrumenter til å påvise ADHD i voksen alder. Befolkningsstudiene vurderer ikke alternative årsaker til symptomene.

I studien Late-Onset ADHD Reconsidered With Comprehensive Repeated Assessments Between Ages 10 and 25 viser den amerikanske forskergruppen at 95 prosent av de som møtte diagnosekravet ved screening, ikke møtte diagnosekravet når man utredet alternative årsaker til symptomene.

Studien viser at den mest vanlige årsaken til de ADHD-lignende symptomene var alvorlig rusmisbruk. Forskerne fant ingenting som tyder på at ADHD kan oppstå i voksen alder hvis pasienten ikke tidligere har hatt omfattende psykisk lidelse.

Risikerer falske positive

«Noen tilfeller av voksen-ADHD kan være reelle,» skriver forskerne. Men de konkluderer med at årsaken til symptomene «som oftest skyldes dobbeltdiagnose eller de kognitive effektene av rusmisbruk.» Forskerne advarer videre mot risikoen for «falske positive» tilfeller av voksen-ADHD. Det vil si at pasientene tester positivt på ADHD-symptomer, men egentlig ikke har lidelsen. «Falske positive» kan lett oppstå hvis man ikke gjør en grundig utredning og evaluering, understreker forskerne.

– Utredere må være årvåkne. Det er svært viktig å utrede grundig i bredde og dybde, sier NKROP-leder Lars Lien.

Han minner om anbefalingene i ROP-retningslinjen, som understreker viktigheten av å kartlegge både rus og psykisk lidelse.

– Å undersøke omfang og konsekvenser av rusmiddelbruk bør være en ryggmargrefleks hos utredere, påpeker Lien.

Les mer: For lettvint å gi adhd-diagnose til voksne (rop.no)

Her finner du riktig skjema eller blankett

Hold orden på pulten med Helsebibliotekets "virtuelle kontor". Foto: SilviaJansen, iStockphoto
Hold orden på pulten med Helsebibliotekets «virtuelle kontor». Foto: SilviaJansen, iStockphoto

Leter du ofte etter riktig skjema? Her er en oversikt som kan spare tid.

Helsebiblioteket har samlet skjemaer som leger og andre helsearbeidere tradisjonelt har hatt i nærheten av skrivebordet sitt. Et slikt “virtuelt kontor” finnes på Emnebibliotek psykisk helse. Der finner du, på én arbeidsflate, både skåringsverktøy, skjemaer, regelverk og retningslinjer.

Trenger du å skrive ut en legeerklæring om tvungent psykisk helsevern, finner du det her. Ønsker du å henvise en pasient til BUP, er dette skjemaet lett tilgjengelig.

Ønsker du å sende en bekymringsmelding for et barn finner du lenke til det hos Helsebiblioteket.

Tanken bak samlingen er rett og slett å gjøre det daglige arbeidet litt enklere og skrivebordet litt ryddigere. Samlingen inneholder alt fra skjema for oppfølging av antipsykotika til Krav om grunnstønad.

Med Helsebibliotekets samling av blanketter og skjemaer er skjemaene aldri mer enn noen museklikk unna. Oppdager du lenker som ikke virker,  skjemaer som er vanskelige å forstå, eller vet du om skjemaer på nett vi burde lenke til, så ta gjerne kontakt med nettredaktøren. Er det skåringsverktøy du er ute etter, har Helsebiblioteket en stor samling.

Aktuelle lenker:

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt i 2015.

Samvalgsverktøy for folk med bipolar lidelse skal teste alternativ til kunstig intelligens (Dagens Medisin)

Skjermbilde fra verktøy
Verktøyet for pasienter med bipolar lidelse gjør det mulig å finne sammenhenger.

Pasientens egne erfaringer og ønsker skal vektlegges når verktøyet foreslår behandling. 

Av Vilde Sundstedt Baugstø

En ny type samhandlingsverktøy som er utviklet av fag- og forskningsmiljøer i Helse Sør-Øst, skal teste alternativer til kunstig intelligens. Samhandlingsverktøyet, som har fått navnet Decide, kombinerer beslutningsanalyse med algoritmer som trekker inn pasientenes erfaringer og personlige prioriteringer. Pasienten legger selv inn sine ønsker og prioriteringer i en app på telefonen. Gjennom bruk av verktøyet skal deretter legen og pasienten finne frem til beste behandling og dosering sammen.

– Ved mange behandlingsvalg er datamengdene så store at leger og pasienter er helt avhengige av maskinhjelp dersom valgene også skal passe med pasientens prioriteringer. Den tiden da vi kun ved egen tankekraft kunne sammenligne behandlinger, er forbi, sier spesialist i psykiatri Øystein Eiring ved Folkehelseinstituttet.

Verktøyet kan testes her: https://decidetreatment.org

Les mer: Samvalgsverktøy skal teste alternativ til kunstig intelligens (Dagens Medisin)

Bokanmeldelse: Grundig og nyansert om medikalisering (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Livets inngang og utgang skjer i sykehus og sykehjem, og ikke der vi lever.

Dette er en antologi, og redaktørene er alle ansatt ved Universitetet i Oslo. Det er 13 andre bidragsytere fra Norge, Sverige og Danmark, bl.a. Bjørn Hofmann.

Anmeldt av  Gisle Roksund

Målgruppen er ikke eksplisitt formulert, men boken er etter min oppfatning interessant for alle som er opptatt av medikalisering og overdiagnostikk i et bredt perspektiv.

Antologien består av 12 artikler, alle skrevet av personer med tilknytning til universiteter i Norge, Sverige og Danmark. Temaene spenner over en rekke områder, som medikalisering i et sosiokulturelt perspektiv, AD/HD, håndtering av vold i skolen, psykiske lidelser hos ungdom, bruk av antidepressiver, kosthold, gentesting og terminal pleie.

Les mer: Grundig og nyansert om medikalisering | Tidsskrift for Den norske legeforening

Hilde Bondevik, Ole Jacob Madsen, Kari Nyheim Solbrækkered. Snart er vi alle pasienter Medikalisering i Norden. 384 s, tab. Oslo: Spartacus forlag/Scandinavian Academic Press, 2017. Pris NOK 399 ISBN 978-82-304-0185-9

Psykiaterne: – Systemsvikt (Dagens Medisin)

Psykiatere har ikke samme mulighet for å henvise videre som leger i somatikken har. Ill.foto: AlexRaths, iStockphoto

En historie i media om en pasient som holder på å dø på grunn av en alvorlig psykisk lidelse og hvor det mangler spesialister i psykiatri, utløser ikke midler, sier leder av Norsk psykiatrisk forening.

Av Anne Grete Storvik og Lisbeth Nilsen

Tall fra Helsedirektoratet viser at 30 prosent av henvisningene til behandling av voksne i psykisk helsevern for voksne blir avvist – og det er store geografiske forskjeller fra 46,6 prosent, til 2 prosent andel som avvises uten at pasientene er blitt undersøkt. Leder av Norsk psykiatrisk forening, Ulrik Fredrik Malt, sier samspillet mellom den psykiatriske helsetjenesten og fastleger kan forbedres, men viser også til at leger i psykisk helsevern ikke har samme muligheter for henvise videre, som leger i somatikken har.

Ressursmangel

– Ideelt sett skulle alle pasienter som vurderes å trenge psykiatrisk behandling bli vurdert av det psykiske helsevern. Det lar seg ikke gjøre med dagens ressurser, mener Ulrik Fr. Malt, leder av Norsk psykiatrisk forening.

– Vanlige psykiatriske poliklinikker sitter med endel svært vanskelige pasienter over lang tid uten mulighet til viderehenvisning til høyspesialiserte enheter som kunne avlaste poliklinikkene – slik det er muligheter for innen somatisk medisin, sier Malt til Dagens Medisin.

Ikke som i somatikken

Han viser til flere forskjeller mellom psykisk helsevern og somatikken: – Én historie i media om en kreftpasient i terminal fase som ikke tilbys ekstremt dyr medisin kan være nok til å utløse millioner av kroner. Derimot vil én historie om en pasient som holder på å dø på grunn av en alvorlig psykisk lidelse og hvor det er mangel på superspesialister i psykiatri, ikke utløse midler i det hele tatt, sier psykiaterlederen og legger til: – Det er også mangel på leger i psykiatrien. Det medfører at biologiske årsaker til psykiske lidelser kan forbli uoppdaget og behandling kan bli suboptimal eller endog feil. Det er systemsvikt. Det står i kontrast til politikeres utsagn om at man ønsker å prioritere kvalitativ god psykiatri.

Les hele saken her: Psykiaterne: – Systemsvikt (Dagens Medisin)

Her finner du spesialtidsskrifter om utredning og diagnostikk

Kvinne som leser på lesebrett.
Helsebibliotekets tidsskrifter kan du lese både hjemme og på jobben. Ill.foto: Colourbox

Helsebiblioteket abonnerer på et stort antall psykologiske og psykiatriske tidsskrifter. Du kan lese dem gratis, enten du er på jobb eller hjemme.

Tidsskrifter om psykiatrisk utredning og diagnostikk finner du ved å gå inn på Diagnostikk og utredning og deretter på Tidsskrifter. Helsebiblioteket abonnerer på blant annet:

Hvis du ikke er på jobben, må du logge på Helsebiblioteket for å lese disse tidsskriftene. Dersom du ikke finner tidsskriftet du er ute etter, kan du gå inn på søkesiden for tidsskrifter.

Aktuelle søkeord: tidsskrifter, psykologisk utredning, psykiatrisk utredning, diagnostikk

Verdens beste tidsskrifter om skole og psykologi – gratis tilgjengelige for deg

Bilde: Skolegutt kaster papirfly mot læreren.
Ikke alle barn finner seg like godt til rette på skolen. Ill.foto: JBryson, iStockphoto

Helsebiblioteket har en rekke tidsskrifter som kan være aktuelle for deg som arbeider med barn og skoleungdom. Flere av de er blant de internasjonalt mest anerkjente publikasjonene.

Skolen har nettopp startet igjen, og ulike problemer og utfordringer hos barna kommer til syne. Helsebiblioteket har tidsskrifter som kan hjelpe deg til å forstå og handle.

Noen barn har begynt på ny skole, andre har vanskelig for å finne seg til rette i klassen eller i læringssituasjonen. Mange har kanskje ikke fått den skoleplassen de ønsket seg.

Hos den amerikanske psykologforeningen APA abonnerer vi på tidsskriftene:

Fra andre leverandører abonnerer vi på:

Du må være logget inn på Helsebiblioteket for å lese disse tidsskriftene.

I tillegg kommer BMC Psychology som er fritt tilgjengelig for alle.

Aktuelle lenker:

Helsebibliotekets tidsskrifter om psykisk helse

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Én av ti konsultasjoner gjelder psykiske plager (Dagens Medisin)

Eldre kvinne hos legen
Psykiske problemer er den vanligste enkeltårsak til legebesøk. Ill.foto: AnnettVauteck, iStockphoto

I fjor tok fastleger og legevakt i Norge hånd om over 1,4 millioner konsultasjoner som gjaldt psykiske lidelser.

Lisbeth Nilsen

Det viser nye tall for allmennhelsetjenesten fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Antallet innrapporterte konsultasjoner fra fastlegene og legevaktene i 2016 var på over 14,1 millioner. Syv av ti i Norges befolkning gikk minst én gang til fastlegen i fjor, mens 17 prosent hadde vært på legevakten. I gjennomsnitt oppsøkte folk fastlegen 2,7 ganger. Ikke overraskende hadde eldre flere besøk, med over 5 i gjennomsnitt for 80-åringene og drøyt 4 for dem i alderen 67-79 år. Psykiske plager eller psykisk sykdom var den hyppigste årsaken til at folk oppsøkte legevakt eller fastlege.

Les mer: Én av ti konsultasjoner gjelder psykiske plager (Dagens Medisin)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: