Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Diagnostikk og utredning

Karakteren (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

mimikk
Kroppsspråk og mimikk er en viktig kilde til å forstå andre. Ill.foto: Colourbox.

Karakteren utgjør en bro som overskrider skillet mellom før og nå, indre og ytre, kropp og sinn. I klinisk praksis kan karakterbegrepet utgjøre et nyttig supplement til selv-begrepet.

Av Kenneth Fosse Jørgensen

Pasienters kroppsspråk og væremåte kan være vel så talende som deres verbale ytringer. Denne erfaringen lå til grunn for at Wilhelm Reich (1933/1972) utviklet karakteranalysen. Ved siden av å lytte til det pasientene sa, ble karakteren i form av væremåte, vaner, gester, mimikk, holdning og talemåter vektlagt som en viktig kilde til å forstå den andre. Via ubevisste handlinger og holdninger hevdet Reich at karakteren håndterer konflikter mellom indre behov og de ytre omgivelsenes frustrasjon av behovene (Reich, 1933/1972).

Personen demper sine iboende driftsimpulser og former sin interpersonlige sfære slik at vedkommende beskytter seg mot avvisning fra omgivelsene. Pasientenes karakteristiske væremåter avspeiler slik deres livserfaringer og gir verdifull informasjon om deres utfordringer. Med karakteranalysen var Reich banebrytende med tanke på å fremheve strukturaliserte og nonverbale aspekter ved pasientenes personlighet.

Les mer: Karakteren (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Her ser du hva oppslagsverkene skriver om angst

Lege trøster tenåringsjente.
I Helsebibliotekets oppslagsverk får du gode råd om behandling av angst. Ill.foto: Colourbox

Alle i Norge kan bruke Helsebibliotekets oppslagsverk gratis – les her hva de skriver om angst.

Kortfattet, relevant og pålitelig: Helsebiblioteket abonnerer på kunnskapsbaserte oppslagsverk som gir råd for hvordan psykiske lidelser bør behandles.

Legevakthåndboken

For deg som bare vil ha kortfattet hjelp til akutt behandling, kan Legevakthåndboken være et godt alternativ.  Helsebiblioteket abonnerer både på online-utgaven og mobilappen av Legevakthåndboken. Dette oppslagsverket er mye brukt, både online og som app.

Dersom du vil ha en litt grundigere innføring, er BMJ Best Practice og UpToDate ofte bedre. Disse omfattende kunnskapskildene kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for faglige oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende. Selv om alle disse oppslagsverkene bygger på den beste og mest oppdaterte forskningen, kan de av og til gi forskjellige svar. Det gjelder også angstlidelser. Oppslagsverkene skiller gjerne mellom generalisert angstlidelse, fobier og panikklidelse.

BMJ Best Practice

BMJ Best Practice skiller mellom pasienter som oppfyller DSM5-kriteriene for generalisert angstlidelse og de som ikke gjør det, og mellom gravide og ikke-gravide pasienter. For ikke-gravide, voksne pasienter som oppfyller DSM-kriteriene, og som ikke samtidig har depresjon, sidestiller Best Practice kognitiv atferdsterapi med medikamenter.

For gravide anbefales kognitiv atferdsterapi. Kognitiv atferdsterapi anbefales med anvendt avslapning, trening eller meditasjon som tilleggsbehandling. For barn anbefaler Best Practice kognitiv atferdsterapi som førstevalg. For pasienter med komorbid depresjon anbefaler Best Practice antidepressiver og at psykiater kontaktes. Best Practice har en veldig tydelig inndeling av alle kapitler, slik at det for eksempel er lett å komme inn på differensialdiagnostikk, prognose og så videre.

Pasientbrosjyrene til BMJ Best Practice er oversatt til norsk på Helsebiblioteket.

UpToDate

UpToDate  skiller ikke like klart mellom ulike pasientgrupper som Best Practice gjør. Tjenesten sidestiller medikamentell behandling og psykoterapi, men lister opp medikamentell behandling først. De minner om at generalisert angstlidelse kan være vanskelig å diagnostisere fordi klinikeren må skille mellom angst som normal følelse, angst som er en komponent av andre psykiske lidelser og som del av en generalisert angstlidelse. Generalisert angstlidelse forekommer ofte sammen med andre psykiatriske eller somatiske lidelser. UpToDate angir selektive serotoninreopptakshemmere (SSRIer) og serotonin-noradrenalinreopptakshemmere (SNRIer) som førstelinjebehandling av generalisert angstlidelse.

Helsebibliotekets søk

Helsebibliotekets søkemotor søker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverkene framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket. I tillegg til å søke i oppslagsverkene som Helsebiblioteket abonnerer på, søker Helsebibliotekets søkemotor også i viktige kilder som er gratis tilgjengelige på norsk, som Legemiddelhåndboken, norske retningslinjer og RELIS.

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 06.01.2015.

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Relevante søkeord: angst, angstlidelser, oppslagsverk, Helsebiblioteket

Diagnostikk av hyperkinetisk forstyrrelse hos barn i Norge (Tidsskrift for Den norske legeforening)

gutt som løper bort
Mange flere gutter enn jenter får diagnosen. Ill.foto: Colourbox

Hyperkinetisk forstyrrelse er blant de hyppigst brukte psykiatriske diagnosene hos barn og unge i Norge. Det er tidligere påvist store fylkesvise variasjoner i bruk av diagnosen.

Av Pål Surén, Anne Gjertrud Thorstensen, Marit Tørstad, Petter Espeseth Emhjellen, Kari Furu, Guido Biele, Heidi Aase, Camilla Stoltenberg, Pål Zeiner, Inger Johanne Bakken, Ted Reichborn-Kjennerud

Materiale og metode

Vi beregnet andeler barn med hyperkinetisk forstyrrelse med pasientdata fra Norsk pasientregister og befolkningsdata fra Folkeregisteret. Beregningene ble gjort både for landet som helhet og fylkesvis. Utredning og dokumentasjon av diagnosen ble kartlagt gjennom kobling av Norsk pasientregister og Den norske mor og barn-undersøkelsen. Vi gjennomgikk journaler fra psykisk helsevern for barn og unge og vurderte om diagnosesettingen tilfredsstilte forskningskriteriene for hyperkinetisk forstyrrelse.

Resultater

Ved 12 års alder hadde 5,4 % av norske gutter og 2,1 % av jenter fått diagnosen hyperkinetisk forstyrrelse i spesialisthelsetjenesten. Andelen barn varierte mellom 1,4 % og 5,5 % mellom fylkene. Journalgjennomgang for 549 barn viste at 49 % av diagnosene var sikkert dokumentert i journalen. Viktige årsaker til at diagnosen ikke var dokumentert var mangelfullt samsvar mellom journalopplysninger og diagnosekriterier (38 %) og manglende differensialdiagnostisk vurdering (46 %).

Les mer: Diagnostikk av hyperkinetisk forstyrrelse hos barn i Norge (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Relevante søkeord: ADHD, diagnostikk, hyperaktivitet, hyperkinetisk forstyrrelse, barn

Bokanmeldelse: Helhetlig kunnskap om demensomsorg (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Skrevet for leger og psykologer, men andre helsearbeidere vil også ha glede av denne boken.

Dette er en lærebok skrevet for helsepersonell, psykologer og leger, men som er til nytte og motivasjon for alle som jobber med personer med demens.

Anmeldt av Tora M. Zimmer Stensvold

Innholdet bygger på den femte utgaven av læreboken Demens – Fakta og utfordringer fra 2009, men er revidert og oppdatert med en bredere faglig og praksisnær tilnærming.

Engedal og Haugen, nestorer innen fagområdet, er redaktører med bakgrunn fra klinisk pasientarbeid, forskning og formidling av kunnskap. Medforfatterne har solid faglig forankring og spisskompetanse. Boken vil bidra til en faglig god demensomsorg gjennom hele sykdomsforløpet.

Knut Engedal, Per Kristian Haugen, red. Demens Sykdommer, diagnostikk og behandling. 398 s, tab, ill. Tønsberg: Forlaget aldring og helse, 2018. Pris NOK 480 ISBN 978-82-8061-339-4

Les mer: Helhetlig kunnskap om demensomsorg (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Her finner du retningslinjer for utredning og diagnostikk av demens

eldre par der kvinnen hjelper mannen å spise
Tiltak skal være tilpasset personens behov, interesser og ressurser. Ill.foto: Colourbox.

Helsedirektoratet ga i august ut en ny nasjonal retningslinje for demens. Det er meningen at retningslinjen skal bidra til bedre utredning og at pasienter får tilpasset oppfølging gjennom hele sykdomsforløpet. 

Les retningslinjen.

I dag regner man med at det finnes 80 000 personer i Norge med demens, men mange av disse har ikke fått diagnose. Utredning og diagnostikk er nødvendig for å kunne yte god helsehjelp til en pasient med mistanke om demens. Selv om det ikke finnes noen kur for sykdommen, vil sykdomsforløp og livskvalitet kunne påvirkes positivt gjennom tilpassede tiltak og oppfølging rettet mot personen med demens og pårørende.

Retningslinjen gir blant annet anbefalinger om at:

  • Personer med kognitiv svikt og mistanke om demens skal gis tilbud om demensutredning.
  • Kommunen bør etablere ordninger for å sikre utredning og oppfølging av personer med demens.
  • Personer med demens bør aktivt tilbys oppfølging etter at en demensdiagnose er satt.
  • Tiltak og aktiviteter skal være tilpasset personens behov og ta hensyn til interesser og ressurser.
  • Pårørende bør tilbys oppfølging som tar høyde for deres situasjon og deres reaksjoner i en livssituasjon som kan oppleves krevende.
  • Behandling med legemidler mot demenssymptomer bør som hovedregel skje i kombinasjon med miljømessige og/eller psykososiale tiltak og aktiviteter.
  • En individuell behandlingsplan for legemidler bør utarbeides, som blant annet inneholder avtalte tidspunkter for effekt- og bivirkningskontroll samt plan for prøveseponering.

Utredning av demens foregår både i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Selv om fastlegen oftest har hovedansvaret, er samarbeid viktig for å sikre utredning og oppfølging på riktig nivå for den enkelte pasient.

Helsebibliotekets ressurser om demens

Gjennom Helsebiblioteket kan du finne de dokumentene du trenger til utredningen. Helsebiblioteket samler retningslinjer og veiledere, og har blant annet bygget opp en slik samling for alderspsykiatri. På psykisk helse-området har Helsebiblioteket både norske og utenlandske retningslinjer.

Legemiddelhåndbokas kapittel om demens gir en kortfattet medisinsk introduksjon til diagnostikk og behandling av demens.

For å sette seg inn i det praktiske arbeidet kan det være greit å starte med Demens – utredning og diagnose  (Helsedirektoratet, 2017). Dette er en oversikt der du får lenker både til demensutredningen i kommunehelsetjenesten, håndbok i etablering og drift av demensteam, samt opplysninger om spesielle rettigheter for minoritetsspråklige.

Før man begynner å bruke utredningsverktøyene, vil veilederen Demensutredning i kommunehelsetjenesten (aldringoghelse.no, 2011) være til hjelp. Den beskriver hvordan en del av utredningsverktøyene skal brukes. Selve verktøyene finner du på Utredningsverktøyets enkelte skjemaer for nedlastning, en annen av Aldring og helses sider.

På Helsebibliotekets sider om retningslinjer innen alderspsykiatri, finner du også enkelte utenlandske retningslinjer, som for eksempel Demens i allmenn praksis – klinisk veiledning (dansk, 2006). Dette er veilederen til Dansk Selskab for Almen Medicin.

Du finner også lenker til en rekke engelskspråklige retningslinjer for området alderspsykiatri på Helsebiblioteket.

Aktuelle lenker:

Dette er en oppdatert utgave av artikler som tidligere har stått i PsykNytt.

Relevante søkeord: demens, alderspsykiatri, utredning, diagnostikk, oppfølging, demensutredning

Diagnostisk intervju SCID-5 på norsk (rop.no)

utfylling av skjema
Det er en del forandringer i den nye versjonen. Ill.foto: Colourbox.

Klinikerversjonen av det diagnostiske intervjuet SCID-5 er nå utgitt på norsk.

Av Frøy Lode Wiig

Den nye utgaven av SCID-intervjuet, som nå foreligger på norsk, er kvalitetssikret og oppdatert i tråd med DSM-5. SCID-5 klinikerversjonen er utgitt av Gyldendal Akademisk. SCID-5 intervjuet gir klinikeren en steg-for-steg-veiledning gjennom diagnosearbeidet. Intervjuspørsmål er satt opp parallelt med diagnosekriterier for å gjøre det lettere å vurdere om kriteriet innfris eller ikke.

Mange endringer

Det har skjedd flere endringer fra SCID-I (DSM-IV) til SCID-5 (DSM-5), og det foreligger en oversikt over endringene her.

Les mer: Diagnostisk intervju SCID-5 på norsk (ROP)

Mye nytt i ICD-11

Forlenget sorgreaksjon har nå blitt en diagnose i ICD-systemet. Ill.foto: Runar Eggen

Den engelske versjonen av den internasjonale sykdomsklassifikasjonen ICD-11 ble presentert i juni 2018 (final draft). Det er første gang på over 20 år at en ny versjon publiseres, og det er mye nytt for psykisk helse-feltet. 

Personlighetsforstyrrelser blir i ICD-11 vurdert med en kontinuerlig alvorlighetsskala basert på personlighetstrekk. Undergruppene er fjernet og erstattet av alvorlighetsgrad. Denne endringen har fått mye oppmerksomhet. En oversikt gis i artikkelen Application of the ICD-11 classification of personality disorders i BMC Psychiatry.

Den nye klassifikasjonen hjelper forståelse og behandling, sa Peter Tyrer på Schizofrenidagene 2018.

Forlenget sorgreaksjon blir diagnose

Forlenget sorgreaksjon er en forstyrrelse der man har mistet noen som stod en nær. Det er snakk om en vedvarende og gjennomgripende sorgreaksjon karakterisert ved å lengte etter den avdøde eller vedvarende å være opptatt av den avdøde, ledsaget av intens følelsesmessig smerte (for eksempel tristhet, sinne, fornektelse, bebreidelse, vansker med å akseptere dødsfallet, emosjonell nummenhet eller vansker med å delta i aktiviteter), i unormalt lang tid etter tapet. Tilstanden må vedvare minst seks måneder etter tapet og klart overskride det som forventes ut fra sosiale, kulturelle eller religiøse normer. Du finner en diskusjon av begrepet i artikkelen Prolonged grief disorder for ICD-11: the primacy of clinical utility and international applicability (BMC Psychiatry, open access). Det er skrevet flere artikler om emnet, og et enkelt søk i PubMed vil gi deg referansene.

Dataspill

Avhengighet av dataspill blir diagnose i ICD11 under navnet gaming disorder. Diagnosen blir plassert blant impulskontrollidelser, en gruppe sykdommer som også omfatter pyromani og kleptomani.

Inkludering av dataspillavhengighet i ICD-11 har vært omdiskutert, men et flertall av dem som har deltatt i diskusjonen har landet på at dataspillavhengighet bør inkluderes. Du kan lese om det i denne artikkelen: Including gaming disorder in the ICD-11: The need to do so from a clinical and public health perspective.

Hvis du vil ha en oversikt over diskusjonen, kan du gjøre et enkelt søk i PubMed.

Sexavhengighet

Sexavhengighet (compulsive sexual behavior disorder) har også blitt plassert blant impulskontrollidelser. Det har vært omdiskutert om sexavhengighet skulle være en psykisk lidelse, men nå er den altså offisielt kommet inn i ICD. Du kan lese mer om i denne artikkelen: Compulsive sexual behaviour disorder in the ICD‐11 (World Psychiatry, open access)

Hvis du vil ha en oversikt over diskusjonen, kan du gjøre et enkelt søk i PubMed.

Kjønnsidentitetsforstyrrelse flyttes

Kjønnsidentitetsforstyrrelse (gender incongruence) er ikke lenger klassifisert som en psykisk lidelse, men har blitt flyttet til tilstander relatert til seksualitet.

PTSD-diagnosen innsnevres

Diagnosekriteriene for posttraumatisk stresslidelse (PTSD) har blitt supplert med en ny diagnose, complex PTSD. Flere forskere har skrevet om differensiering mellom PTSD og complex PTSD.

Offisiell godkjenning av ICD-11 er planlagt til WHOs World Health Assembly i 2019.

Aktuelle lenker:

Engelsk ICD11 hos WHO

Relevante søkeord: ICD-11, ICD-10, sykdomsklassifikasjon, International Classification of Diseasec, koding, psykisk helse

 

 

Hva finnes av kunnskap om den nye diagnosen dataspillavhengighet?

Ung gutt som spiller dataspill
Det kan være litt vanskelig å finne kunnskap om dataspillavhengighet. Ill.foto: Colourbox.

Avhengighet av dataspill (gaming disorder) er inkludert i den ellevte versjonen av det internasjonale klassifikasjonssystemet for sykdom (ICD-11). Hvor kan fagfolk hente kunnskap om dataspillavhengighet?

Oppslagsverk

Siden avhengighet av dataspill ikke har blitt en offisiell diagnose ennå, har ikke oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice egne artikler om det ennå. UpToDate har stoff om gambling disorder, men det er ikke helt det samme.

Retningslinjer

Det finnes ingen offisielle norske retningslinjer om dataspill, men Regjeringen har gitt ut  Handlingsplan mot spilleproblemer 2016-2018. Der omtales både pengespill og dataspill uten pengeinnsats.

Oppsummert forskning

Cochrane Library har ingen systematiske oversikter om dataspillavhengighet, men i Cochranes database for randomiserte kontrollerte forsøk er det noen få  studier. Du finner dem ved å gå til www.cochranelibrary.com/search og søke på «game addiction». Dette er altså ikke oppsummeringer, men primærstudier som har blitt registrert hos Cochrane.

Cochrane Library er fritt tilgjengelig for alle i Norge (med norsk IP-adresse), da Helsebiblioteket har kjøpt det fri.

I TRIP-databasen går det fram at det finnes flere systematiske oversikter. Blant dem er:

Disse oversiktene er ikke tilgjengelige i fulltekst gjennom Helsebiblioteket.

Tidsskriftartikler

TRIP-databasen har en del referanser om internet gaming disorder.  Blant annet vil du se at PLOS one har et par artikler som kan være interessante å lese:

Skåringsverktøy på norsk

Jegspiller.no er et verktøy utviklet av Akan kompetansesenter, med finansiering fra Lotteritilsynet. Målsetningen er å bidra til forebygging av problemer knyttet til penge- og dataspill ved hjelp av informasjon, øvelser og muligheten til å følge egen spilling over tid. Programmet inkluderer både pengespill og dataspill. Programmet har ikke vært gjenstand for forskning ennå.

Spesialtidsskrifter

Helsebiblioteket har ikke spesialtidsskrifter om dataspillavhengighet, men Psychology of Addictive Behaviors har mange artikler om emnet.

Pasientinformasjon

Medietilsynet har informative sider om dataspill og dataspillavhengighet. NHI.no og HelseNorge.no har også pasientinformasjon om dataspillavhengighet.

Aktuelle lenker:

http://www.medietilsynet.no/barn-og-medier/dataspill/

Relevante søkeord: internettavhengighet, dataspillavhengighet, dataspill, spilleavhengighet

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: