Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Diagnostikk og utredning

Ny utgave av Psykiatrisk legevakthåndbok lagt ut på Helsebiblioteket

Ung deprimert mann trøstes av eldre kvinne.
Håndboka kan også brukes på vanlig legevakt. Ill.foto: Colourbox.

Psykiatrisk legevakthåndbok er nettopp klar i ny utgave. Du kan laste den ned fra Helsebiblioteket.

Det gjør du ved å gå til http://www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse og velge oppslagsverket Psykiatrisk legevakthåndbok. Boka er utgitt av Oslo universitetssykehus og inneholder flere viktige prosedyrer for arbeidet på psykiatrisk legevakt.

Psykiatrisk legevakt har siden 1998 utgitt sin egen håndbok. De siste årene har den blitt oppdatert årlig elektronisk. Det har vært to utgaver av håndboka, en for de ansatte og en for studenter og hospitanter. En del av det som omtales, finnes ikke omtalt i noen vanlig lærebok, og kan også brukes på vanlig legevakt. I den siste utgaven er teksten kortet ned og spisset  ytterligere.

Innenfor noen spesialområder står enkeltpersoner som forfattere.  Dr.med. Jon G Reichelt, sjef for Forsvarets sanitet, skriver om PTSD og panikkangst, psykologspesialist Fredrik A Walby, Nasjonalt senter for selvmordsforebygging og forskning, skriver om selvmordsforebygging og psykologspesialist Eivind Normann-Eide ved Avdeling for personlighetspsykiatri skriver om ustabil personlighetsforstyrrelse. De andre kapitlene står ledelsen ved Psykiatrisk legevakt for. Ewa Ness har vært redaktør.

Les mer: Psykiatrisk legevakthåndbok

Forskningsnyheter i oppslagsverket UpToDate

ung mann som leser på kafé
Det elektroniske oppslagsverket UpToDate gir deg både veletablert praksis og de siste forskningsresultatene. Ill.foto: Colourbox.

Oppslagsverket UpToDate har en nyhetstjeneste som du kanskje ikke har hørt om: «What’s new in psychiatry» tar for seg nye forskningsresultater viktige for psykiatri-faget. 

What’s new in psychiatry er delt opp etter psykiske lidelser. Under bipolar lidelse kan du for eksempel lese om mulige nye behandlingsformer.

Det finnes tilsvarende tjenester for allmennmedisin, dermatologi, pediatri og over 20 andre medisinske spesialiteter.

Går du inn på What’s new in psychiatry, ser du at det har skjedd en del den siste tiden. Innen alle disse områdene har det kommet oppdateringer i løpet av 2018:

Hvis du synes det blir mange oppdateringer, kan du lese bare de med størst betydning for praksis: Practice changing updates.

UpToDate brukes mye av sykehusleger, og er fritt tilgjengelig for alle i Norge (med norsk IP-adresse). Det er Helsebiblioteket som har kjøpt denne tilgangen.

Aktuelle lenker:

What’s new in psychiatry (UpToDate)

Practice changing updates (UpToDate)

Relevante oppslagsord: oppslagsverk, uptodate, nyheter, medisin, psykisk helse, psykiatri, helsebiblioteket

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som har stått tidligere i PsykNytt

Bokanmeldelse: Grundig og dekkende dansk lærebok i psykiatri (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bokforside
Skrevet av flere forfattere, men framstår likevel helhetlig.

Psykiatri er et omfangsrikt fag, og den nye utgaven av Grundbog i psykiatri dekker det meste, fra nevrobiologi og psykofarmakologi til sykdomsklassifikasjoner og grunnleggende psykodynamiske begreper.

Av Ragnar Nesvåg  

Den retter seg mot alle med interesse for faget, men er nok i hovedsak beregnet på leger som er eller skal bli spesialister i psykiatri. Det er seks hoveddeler, som omhandler grunnleggende nevrobiologi og utviklingspsykologi, undersøkelse og diagnostikk, sykdomsgruppene, behandlingsmetoder, spesielle pasientgrupper og psykiatri i et samfunnsmedisinsk perspektiv. Totalt er det 48 kapitler og to vedlegg om psykopatologiske grunnbegreper og klassifikasjonssystemet ICD-10 samt et omfattende register over bidragsytere, stikkord og navn.

Det er ulike forfattere for hvert kapittel, og selv om det innebærer noe overlappende beskrivelser, fremstår boken som enhetlig i form og innhold.

Les mer: Grundig og dekkende dansk lærebok i psykiatri (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Erik Simonsen, Bo Møhlred. Grundbog i psykiatri 2. utg. 1 069 s, tab, ill. København: Hans Reitzels Forlag, 2017. Pris DKK 650 ISBN 978-87-412-6219-2

Psykiatrien – hvor står du, hvor går du? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Økende biologisk kunnskap har endret psykiatrien de siste 15 årene. Ill.foto: Colourbox.

Her drøftes grunnlagsforståelse og tendenser 15 år etter artikkelen Modeller og trender i psykiatri – bør nevrobiologi danne en felles basis?

Av Petter Andreas Ringen

I 2002 skrev jeg i en artikkel sammen med Alv A. Dahl at nevrobiologien kunne danne en felles basis for psykiatrifaget. Dette var på et tidspunkt da psykiatrien i flere tiår hadde lidd under spliden mellom forskjellige leire av sosialpsykiatriske, psykologiske og rent biomedisinske retninger, med lite gjensidig dialog og anerkjennelse leirene imellom. Hovedanliggendet var at ny biologisk innsikt burde kunne nyansere en reduksjonistisk biomedisinsk sykdomsforståelse og styrke en integrerende biopsykososial tilnærming – og dermed gi muligheter for en felles plattform for alle nyttige retninger i psykiatrien. Tankene var blant annet inspirert av nobelprisvinner Eric R. Kandels funn av molekylære mekanismer for læring og hans artikler om biologi og psykoanalyse i American Journal of Psychiatry.

Jeg er blitt invitert til å skrive om hvordan psykiatriens fundament ser ut 15 år etter.  Det er i dag mindre kontroversielt å hevde at biologi er et sine qua non ved psykiske lidelser. Fagfolk i feltet har stort sett forlatt den gamle dikotomien «psyke eller soma», om ikke alltid i praksis, så i hvert fall i teorien. Kandels spådommer om at psykoterapi kunne føre til hjerneendringer, ser ut til å ha slått til. Hjerneforskningen har gitt oss betydelige innsikter i hvordan hjernen fungerer og mange nye metoder for å undersøke den, her til lands tydelig illustrert ved nobelprisen til hjerneforskningsmiljøet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Nevrovitenskap er blitt et stort og selvstendig fagområde i skjæringspunktet mellom biologi, psykologi og medisin. Den økende biologiske kunnskapen i faget begrenser seg imidlertid ikke til hjernefunksjonene. De siste 15 årene har vist at det ved psykiske lidelser også finnes endringer i kroppens immunsystem og tarmflora. Biologisk sett kan derfor psykiske lidelser ses som tilstander som affiserer hele organismen – ikke bare hjernen.

Les mer: Psykiatrien – hvor står du, hvor går du? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bokanmeldelse: Om utbrenthet i hjelperyrkene (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Psykologen ble sintere og mer kranglete av arbeidet over tid.

Per Isdal har arbeidet som psykolog i 30 år. Han ble høsten 2017 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden for sitt pionerarbeid innen Stiftelsen Alternativ til Vold og sitt mangeårige engasjement for å hjelpe voldsutøvere.

Anmeldt av Trond Heir

I Smittet av vold fremhever han at det er et privilegium å få arbeide med mennesker, bety noe for dem og se dem komme ut av vanskene, men at dette også gjør oss sårbare. Møtet med andre menneskers lidelse, fortvilelse og sorg påvirker oss og over tid kan det forandre oss: «We cannot walk through water without getting wet». Forfatteren forteller hvordan han etter mange år i sitt arbeid satte seg ned og forsøkte å skrive ned hvordan han hadde det med seg selv og livet. Han opplevde det som vondt å lese det han selv hadde skrevet. Han var blitt et menneske han helst ikke ville være: Sintere, mer kranglete, mindre omgjengelig og mindre sosial.

Frustrasjonen han kjente tilla han enten andre; de var inkompetente eller idioter, eller egen utilstrekkelighet; han var ikke bra nok, flink nok, takknemlig nok. Det var først etter en grundig selvransakelse at han forsto at dette hadde noe med innholdet i jobben å gjøre: «Det mørket jeg møtte i jobben, ble til mørke i meg. Rundt meg så jeg andre hjelpere på mitt fagfelt som ble enda mer preget av arbeidet enn meg. Noen forsvant, og kom aldri tilbake».

Les mer: Mørket på jobben og mørket i meg (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Per Isdal. Smittet av vold: Om sekundærtraumatisering, compassion fatigue og utbrenthet i hjelperyrkene. 306 s, tab, ill. Bergen: Fagbokforlaget, 2017. Pris NOK 399 ISBN 978-82-450-2202-5

Fagfolk uenige om 19 av 23 henvisninger (Dagens Medisin)

mann og kvinne som diskuterer
Fagfolk er svært uenige om diagnoser og rett til behandling. Ill.foto: Colourbox.

Forsker Per Arne Holman har undersøkt om fagfolk er enige om hvorvidt pasienter i psykisk helsevern har rett på behandling i spesialisthelsetjenesten.

Av Anne Grete Storvik

I kun fire av 23 tilfeller var psykologene helt enige om at pasientene skulle få rett til behandling. Dette viser en gjennomgang av 23 henvisinger til poliklinikker ved distriktspsykiatriske sentre (DPS) som Lovisenberg sykehus under ledelse av forsker Per Arne Holman har gjort.

Stort sprik

De 23 – anonyme – henvisningene ble sendt til 19 poliklinikker i åtte helseforetak, for å se hvordan de vurderte dem. 26 ulike behandlere deltok i undersøkelsen. Henvisningene ble vurdert svært forskjellig av de ulike klinikkene, og også innad i klinikkene, av ulike legene og psykologene.

I kun fire tilfeller kom klinikkene til samme konklusjon: At pasienten skulle gis rett til behandling. I tolv tilfeller var 75 prosent av spesialistene ganske enige. I de 11 øvrige tilfellene var spriket stort. I åtte tilfeller var konklusjonene fra dem som vurderte henvisningene, nærmest delt på midten, og mellom 42 prosent og 62 prosent av pasientene fikk innvilget rett til behandling.

Les mer: Fagfolk uenige om 19 av 23 henvisninger (Dagens Medisin)

AD/HD-medisinering – svakt vitenskapelig grunnlag (Tidsskrift for Den norske legeforening)

barn som skjærer grimaser
Medisineringen har økt kraftig, men det er stor usikkerhet rundt den langvarige effekten. Ill.foto: NWphotoguy, iStockphoto

Nye kunnskapsoppsummeringer viser over tid tynt kunnskapsgrunnlag for bruk av metylfenidat og amfetaminer i behandlingen av barn og unge med diagnosen AD/HD. Det bør få konsekvenser for helsetjenestens oppfølging og forståelse av disse pasientene.

Av Henrik Vogt og Charlotte Lunde

De siste tre tiårene er det internasjonalt skjedd en omdiskutert, sterk økning av diagnostisering og medisinering av AD/HD (hyperkinetisk forstyrrelse, attention deficit/hyperactivity disorder). Økningen tiltok i Norge i 1990-årene. Antallet barn og unge under 19 år som fikk AD/HD-medisiner her i landet økte videre fra 9 263 i 2004 til 18 681 i 2016. Av disse brukte 16 662 amfetaminderivatet metylfenidat (Ritalin, Concerta m.fl.).

Denne økningen kan ikke forstås uten en underliggende sterk tro på farmakologisk intervensjon som effektivt tiltak. Nye publikasjoner tydeliggjør imidlertid at dokumentasjonen for behandlingseffekten er svak, spesielt når det gjelder langtidsbehandling.

Les mer: AD/HD-medisinering – svakt vitenskapelig grunnlag (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bokanmeldelse: Når alt blir «psykisk» (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Debattbok for allmennheten som gjerne kan leses av fagfolk.

«Norges Fotballforbund avsatte tidenes mest framgangsrike landslagssjef, Egil Drillo Olsen, og erstattet ham med Per-Mathias Høgmo som, i motsetning til systemteoretikeren ”Drillo”, viet spillernes ”indre liv” atskillig interesse og introduserte dem for mindfulness.»

Elisabeth Swensen

Sitatet er fra baksideteksten på Ole Jacob Madsens bok og gir et signal om hans kritiske innfallsvinkel til utviklingen av psykologien fra fag til overordnet, fagoverskridende paradigme.

Den terapeutiske kultur retter seg mot den opplyste allmennhet og kan leses først og fremst som en politisk debattbok. Likevel er den særlig interessant for alle som har sitt virke innenfor eller setter premisser for det fagfeltet som upresist går under fellesbetegnelsen «psykisk helse». De fleste leger som snakker med pasienter, faller i denne kategorien, selv om forfatterens eget faglige omdreiningspunkt og kritiske innfallsvinkel handler om psykologi.

Les mer: Når alt blir «psykisk» (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Ole Jacob Madsen. Den terapeutiske kultur 2. utg. 222 s. Oslo: Universitetsforlaget, 2017. Pris NOK 399 ISBN 978-82-15-02861-3

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: