Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Diagnostikk og utredning

Legemidler og førerkort (Relis.no)

hender på ratt
Leger har et ansvar for å vurdere om pasientene deres fyller helsekravene for å kjøre bil. Ill.foto: Colourbox.

Bilkjøring og betjening av maskiner er et fast punkt i legemidlers preparatomtaler (punkt 4.7).

For svært mange legemidler oppgis det at substansene kan påvirke evnen til å kjøre bil og betjene maskiner. Eksempelvis vil vi i preparatomtalen til det antiepileptiske medikamentet valproat (Orfiril) finne at: «Valproat kan påvirke evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner. Forsiktighet må utvises inntil pasientenes reaksjon på midlet er klarlagt».

Leger er tillagt et særlig ansvar for å vurdere om en person fyller helsekravene for å inneha førerkort, og har ifølge lovverket plikt til å varsle offentlige myndigheter dersom kravene ikke fylles. Er det angitt noe sted hvilke doser eller serumkonsentrasjoner av ulike legemidler som er forenlige med å kjøre bil? Finnes det noen enkle regler leger kan benytte i vurderingen av om helsekravene er oppfylt?

Les hele artikkelen her: Legemidler og førerkort

Her finner du skåringsverktøy for ADHD-utredning

To til fem prosent av alle barn, eller nesten en i hver klasse, har ADHD, ifølge oppslagsverket BMJ Best Practice. Ill.foto: Solphoto, iStockphoto

Helsebiblioteket har samlet fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy, til bruk ved utredning og oppfølging av ADHD. Du finner lenker til verktøyene nederst i denne artikkelen.

Dersom du utreder en pasient for ADHD, kan testene vi har samlet for ADHD-området, være til hjelp. Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene på Helsebibliotekets sider.

Ifølge Legemiddelhåndboka finnes det ingen spesifikke tester som alene kan gi diagnosen ADHD. Diagnosen må bygge på atferdsobservasjon over tid. Det finnes flere intervju- og spørreskjemaer basert på de diagnostiske kriteriene. Oppslagsverket BMJ Best Practice har en grei oversikt over kriterier for å stille diagnosen hos barn og hos voksne.

Verktøyene du kan bruke for pasienter med ADHD omfatter blant annet:

For barn: SNAP-IV (Swanson, Nolan andPelham questionnaire)

For voksne: ASRS VI.I (et selvrapporteringsskjema for voksne), DIVA (intervjuskjema for voksne), WURS (et selvrapporteringsskjema), M.I.N.I plus (et generelt skåringsverktøy som også omfatter ADHD).

Les mer:

Skåringsverktøy for ADHD

Hele Helsebibliotekets samling av skåringsverktøy

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Denne artikkelen er en oppdatert versjon av en tidligere artikkel på PsykNytt publisert 21. september 2015.

Relevante søkeord: ADHD, skåringsverktøy, tester, atferdsforstyrrelser, hyperaktivitet, barn, diagnostikk, utredning

Ny utgave av Psykiatrisk legevakthåndbok lagt ut på Helsebiblioteket

Ung deprimert mann trøstes av eldre kvinne.
Håndboka kan også brukes på vanlig legevakt. Ill.foto: Colourbox.

Psykiatrisk legevakthåndbok er nettopp klar i ny utgave. Du kan laste den ned fra Helsebiblioteket.

Det gjør du ved å gå til http://www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse og velge oppslagsverket Psykiatrisk legevakthåndbok. Boka er utgitt av Oslo universitetssykehus og inneholder flere viktige prosedyrer for arbeidet på psykiatrisk legevakt.

Psykiatrisk legevakt har siden 1998 utgitt sin egen håndbok. De siste årene har den blitt oppdatert årlig elektronisk. Det har vært to utgaver av håndboka, en for de ansatte og en for studenter og hospitanter. En del av det som omtales, finnes ikke omtalt i noen vanlig lærebok, og kan også brukes på vanlig legevakt. I den siste utgaven er teksten kortet ned og spisset  ytterligere.

Innenfor noen spesialområder står enkeltpersoner som forfattere.  Dr.med. Jon G Reichelt, sjef for Forsvarets sanitet, skriver om PTSD og panikkangst, psykologspesialist Fredrik A Walby, Nasjonalt senter for selvmordsforebygging og forskning, skriver om selvmordsforebygging og psykologspesialist Eivind Normann-Eide ved Avdeling for personlighetspsykiatri skriver om ustabil personlighetsforstyrrelse. De andre kapitlene står ledelsen ved Psykiatrisk legevakt for. Ewa Ness har vært redaktør.

Les mer: Psykiatrisk legevakthåndbok

Her finner du skåringsverktøy for utredning av barn og ungdoms psykiske helse

bekymret tenåringsjente
Utredning av barn og ungdom krever egne tester, og i noen tilfeller er det laget tilpasninger av tester for voksne. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har samlet alle fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy for området psykiske lidelser og barn.

Utredning og behandling av barn byr på egne utfordringer, og krever egne skåringsverktøy.

Noen tester som opprinnelig ble laget for voksne, finnes i egne versjoner for barn. Andre er spesielt utviklet fra grunnen av for å brukes med barn.

Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene vi har samlet. De nær 20 verktøyene omhandler temaer så forskjellige som spiseforstyrrelser, stemningslidelser, schizofreni, ADHD og “styrker og svakheter”. Vi har også skåringsverktøy for vurdering av behandlingen som ble gitt. Av de mest kjente verktøyene kan nevnes: 5-15, DAWBA, HONOSCA, Kiddie-SADS, SDQ og SNAP. Du finner dem under Barn og unge på Emnebibliotek for psykisk helse.

For tiden foregår det en vurdering av måleegenskapene ved psykologiske tester som er i bruk ved utredning av barn i Norge. Det er et omfattende prosjekt, og langt fra ferdig, men resultatene legges ut etter som de blir ferdige. I skrivende stund er 25 tester ferdig evaluert, mens ca. 30 er under evaluering.

Aktuelle lenker:

Skåringsverktøy for barn og unge

Helsebibliotekets side om barn og unges psykiske helse

Måleegenskaper ved psykologiske tester

Dette er en revidert utgave av en artikkel som ble publisert i PsykNytt 7.10.2014.

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Forskningsnyheter i oppslagsverket UpToDate

ung mann som leser på kafé
Det elektroniske oppslagsverket UpToDate gir deg både veletablert praksis og de siste forskningsresultatene. Ill.foto: Colourbox.

Oppslagsverket UpToDate har en nyhetstjeneste som du kanskje ikke har hørt om: «What’s new in psychiatry» tar for seg nye forskningsresultater viktige for psykiatri-faget. 

What’s new in psychiatry er delt opp etter psykiske lidelser. Under bipolar lidelse kan du for eksempel lese om mulige nye behandlingsformer.

Det finnes tilsvarende tjenester for allmennmedisin, dermatologi, pediatri og over 20 andre medisinske spesialiteter.

Går du inn på What’s new in psychiatry, ser du at det har skjedd en del den siste tiden. Innen alle disse områdene har det kommet oppdateringer i løpet av 2018:

Hvis du synes det blir mange oppdateringer, kan du lese bare de med størst betydning for praksis: Practice changing updates.

UpToDate brukes mye av sykehusleger, og er fritt tilgjengelig for alle i Norge (med norsk IP-adresse). Det er Helsebiblioteket som har kjøpt denne tilgangen.

Aktuelle lenker:

What’s new in psychiatry (UpToDate)

Practice changing updates (UpToDate)

Relevante oppslagsord: oppslagsverk, uptodate, nyheter, medisin, psykisk helse, psykiatri, helsebiblioteket

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som har stått tidligere i PsykNytt

Bokanmeldelse: Grundig og dekkende dansk lærebok i psykiatri (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bokforside
Skrevet av flere forfattere, men framstår likevel helhetlig.

Psykiatri er et omfangsrikt fag, og den nye utgaven av Grundbog i psykiatri dekker det meste, fra nevrobiologi og psykofarmakologi til sykdomsklassifikasjoner og grunnleggende psykodynamiske begreper.

Av Ragnar Nesvåg  

Den retter seg mot alle med interesse for faget, men er nok i hovedsak beregnet på leger som er eller skal bli spesialister i psykiatri. Det er seks hoveddeler, som omhandler grunnleggende nevrobiologi og utviklingspsykologi, undersøkelse og diagnostikk, sykdomsgruppene, behandlingsmetoder, spesielle pasientgrupper og psykiatri i et samfunnsmedisinsk perspektiv. Totalt er det 48 kapitler og to vedlegg om psykopatologiske grunnbegreper og klassifikasjonssystemet ICD-10 samt et omfattende register over bidragsytere, stikkord og navn.

Det er ulike forfattere for hvert kapittel, og selv om det innebærer noe overlappende beskrivelser, fremstår boken som enhetlig i form og innhold.

Les mer: Grundig og dekkende dansk lærebok i psykiatri (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Erik Simonsen, Bo Møhlred. Grundbog i psykiatri 2. utg. 1 069 s, tab, ill. København: Hans Reitzels Forlag, 2017. Pris DKK 650 ISBN 978-87-412-6219-2

Psykiatrien – hvor står du, hvor går du? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Økende biologisk kunnskap har endret psykiatrien de siste 15 årene. Ill.foto: Colourbox.

Her drøftes grunnlagsforståelse og tendenser 15 år etter artikkelen Modeller og trender i psykiatri – bør nevrobiologi danne en felles basis?

Av Petter Andreas Ringen

I 2002 skrev jeg i en artikkel sammen med Alv A. Dahl at nevrobiologien kunne danne en felles basis for psykiatrifaget. Dette var på et tidspunkt da psykiatrien i flere tiår hadde lidd under spliden mellom forskjellige leire av sosialpsykiatriske, psykologiske og rent biomedisinske retninger, med lite gjensidig dialog og anerkjennelse leirene imellom. Hovedanliggendet var at ny biologisk innsikt burde kunne nyansere en reduksjonistisk biomedisinsk sykdomsforståelse og styrke en integrerende biopsykososial tilnærming – og dermed gi muligheter for en felles plattform for alle nyttige retninger i psykiatrien. Tankene var blant annet inspirert av nobelprisvinner Eric R. Kandels funn av molekylære mekanismer for læring og hans artikler om biologi og psykoanalyse i American Journal of Psychiatry.

Jeg er blitt invitert til å skrive om hvordan psykiatriens fundament ser ut 15 år etter.  Det er i dag mindre kontroversielt å hevde at biologi er et sine qua non ved psykiske lidelser. Fagfolk i feltet har stort sett forlatt den gamle dikotomien «psyke eller soma», om ikke alltid i praksis, så i hvert fall i teorien. Kandels spådommer om at psykoterapi kunne føre til hjerneendringer, ser ut til å ha slått til. Hjerneforskningen har gitt oss betydelige innsikter i hvordan hjernen fungerer og mange nye metoder for å undersøke den, her til lands tydelig illustrert ved nobelprisen til hjerneforskningsmiljøet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Nevrovitenskap er blitt et stort og selvstendig fagområde i skjæringspunktet mellom biologi, psykologi og medisin. Den økende biologiske kunnskapen i faget begrenser seg imidlertid ikke til hjernefunksjonene. De siste 15 årene har vist at det ved psykiske lidelser også finnes endringer i kroppens immunsystem og tarmflora. Biologisk sett kan derfor psykiske lidelser ses som tilstander som affiserer hele organismen – ikke bare hjernen.

Les mer: Psykiatrien – hvor står du, hvor går du? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bokanmeldelse: Om utbrenthet i hjelperyrkene (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Psykologen ble sintere og mer kranglete av arbeidet over tid.

Per Isdal har arbeidet som psykolog i 30 år. Han ble høsten 2017 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden for sitt pionerarbeid innen Stiftelsen Alternativ til Vold og sitt mangeårige engasjement for å hjelpe voldsutøvere.

Anmeldt av Trond Heir

I Smittet av vold fremhever han at det er et privilegium å få arbeide med mennesker, bety noe for dem og se dem komme ut av vanskene, men at dette også gjør oss sårbare. Møtet med andre menneskers lidelse, fortvilelse og sorg påvirker oss og over tid kan det forandre oss: «We cannot walk through water without getting wet». Forfatteren forteller hvordan han etter mange år i sitt arbeid satte seg ned og forsøkte å skrive ned hvordan han hadde det med seg selv og livet. Han opplevde det som vondt å lese det han selv hadde skrevet. Han var blitt et menneske han helst ikke ville være: Sintere, mer kranglete, mindre omgjengelig og mindre sosial.

Frustrasjonen han kjente tilla han enten andre; de var inkompetente eller idioter, eller egen utilstrekkelighet; han var ikke bra nok, flink nok, takknemlig nok. Det var først etter en grundig selvransakelse at han forsto at dette hadde noe med innholdet i jobben å gjøre: «Det mørket jeg møtte i jobben, ble til mørke i meg. Rundt meg så jeg andre hjelpere på mitt fagfelt som ble enda mer preget av arbeidet enn meg. Noen forsvant, og kom aldri tilbake».

Les mer: Mørket på jobben og mørket i meg (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Per Isdal. Smittet av vold: Om sekundærtraumatisering, compassion fatigue og utbrenthet i hjelperyrkene. 306 s, tab, ill. Bergen: Fagbokforlaget, 2017. Pris NOK 399 ISBN 978-82-450-2202-5

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: