Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Diagnostikk og utredning

Bokanmeldelse: Er tiden inne for å oppdatere seg på psykiske lidelser? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Oppdatert kunnskap med vid målgruppe.

Hva er en psykisk lidelse? Hvordan kan psykiske lidelser best utredes og diagnostiseres? Hvilke kunnskapsbaserte behandlinger er aktuelle?

Anmeldt av Ole Rikard Haavet

Dette er spørsmål de to redaktørene og 23 medforfatterne forsøker å besvare i bokens 14 kapitler. De to første kapitlene handler om sykdomsforståelse og utredning, og de neste handler om tradisjonelle psykiske diagnoser. De siste kapitlene tar for seg søvnlidelser, spiseforstyrrelser, seksuelle forstyrrelser, rus, demens og personlighetsforstyrrelser.

Redaktørene har som et ekstra mål å bygge ned tabuer. Bokens målgruppe er bred, fra mennesker som strever med psykiske lidelser, til forskere. En målgruppe som kan fremstå som en urealistisk spagat.

Les mer: Er tiden inne for å oppdatere seg på psykiske lidelser? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Hagen, Roger og Kennair, Leif Edward Ottesen. Psykiske lidelser. 311 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2016. Pris NOK 499 ISBN 978-82-05-49026-0

– La folk henvise seg selv (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Uten fastlegen som portvokter ville et mer representativt utvalg av befolkningen oppsøkt psykisk helsevern, mener artikkelforfatteren. Ill.foto:iStockphoto.

Offentlig helsehjelp anses som et knapphetsgode, og tilgangen må derfor reguleres. Det gjelder også psykiske helsetjenester, der tilgangen ikke minst forvaltes av fastlegene.

Av Bjørnar Olsen

Samtidig ligger det et demokratisk problem innbakt i denne praksisen. For det er knappest et representativt snitt av befolkningen som anvender tilbudet.

Vi bør gjøre inngangen til psykiske helsetjenester enklere ved å åpne for selvhenvisning Innvandrere rapporterer for eksempel om flere psykiske helseplager enn i befolkningen ellers, men oppsøker sjeldnere hjelp for sine plager.

Og eldre er underrepresentert i psykologiske helsetjenester, samtidig som de er storforbrukere av psykofarmaka, ifølge undersøkelsen til Anette Ræder Brunvold og Linn-Heidi Lunde (se Psykologtidsskriftet, 2/2014). De konkluderte med at «gitt et ideelt tilbud ville fastlegene […] ha henvist 245 eldre i løpet av det siste året, ikke 86 slik de gjorde.»

I England forteller erfaringer fra lavterskeltilbudet Improving Access to Psychological Treatmens (IAPT) om et mottiltak mot dette skjeve forbruket av et offentlig gode. De kuttet det tradisjonelle henvisningsløpet via legekontoret, og lot folk henvise seg selv. Det førte til at tjenestene brukes av en langt mer representativ del av befolkningen, fortalte David Murphy fra Oxford Institute of Clinical Psychology Training på den internasjonale psykologikongressen i Yokohama. Enkelte vil innvende at vi trenger en portvokterfunksjon slik at det kun er personer med reelle helseplager som får hjelp av det offentlige, og at vi må ha en funksjon som prioriterer dem med størst behov for hjelp. Men innenfor IAPT-systemet har personene som henviste seg selv, omtrent det samme lidelsestrykket som de som ble henvist fra lege. Samtidig fant de at så mange som en tredjedel av dem som tok kontakt, aldri hadde oppsøkt legen for sine psykiske plager. Når lidelsestrykket er omtrent det samme og man i tillegg når store befolkningsgrupper som ellers ikke oppsøker psykisk helsehjelp de vil ha nytte av, bør vi gjøre inngangen til psykiske helsetjenester enklere ved å åpne for selvhenvisning. Det er i hvert fall ingen god løsning å opprettholde et system som innebærer at vi behandler folk så ulikt som i dag.

Les mer:  – La folk henvise seg selv (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Personlighetsforstyrrelser fanges ikke opp hos tenåringer (Dagens Medisin)

Ill.foto: eyecrave, iStockphoto
Personlighetsforstyrrelser kan fanges opp tidlig. Ill.foto: eyecrave, iStockphoto

– Problemet i dag er at de skrives ut ved 18-årsalder med diagnoser som angst og depresjon. For å kunne gi riktig behandling, er det viktig at vi kaller det for det som det er, sier psykiater Hans Ole Korsgaard.

Av Lisbeth Nilsen 

– Ved å unnlate å gi en diagnose, risikerer vi at de som sliter med slike problemer, ikke får behandling, sier Øyvind Urnes, leder av Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, OUS.

Avdelingsoverlege Hans Ole Korsgaard ved Nic Waals Institutt, Lovisenberg Diakonale Sykehus, har gjennomført en undersøkelse omfatter et utvalg av 153 unge i alderen 14–17 år som var henvist til barne- og ungdomspsykiatrisk (BUP) poliklinikk. Hovedfunnene er publisert i BMC Psychiatry.

Den erfarne psykiateren mener det viktigste kliniske budskapet i studien er at det er mulig å fange opp personlighetsforstyrrelser hos både gutter og jenter tidlig.

Les mer: – Underdiagnostiseres hos tenåringer (Dagens Medisin)

Kartlegging av depressive symptomer ved hjertesykdom (Sykepleien)

Betablokkere har en sentral plass i behandlingen av en rekke kardiovaskulære tilstander, inklusive hypertensjon, angina pectoris, arytmier og hjertesvikt. Ill.foto: fstop123, iStockphoto
Få pasienter med hjertesykdom var deprimerte, men mange hadde milde depresjonssymptomer. Ill.foto: fstop123, iStockphoto

Hjertesykdom øker risikoen for depresjon. Hvordan kan man best fange opp deprimerte hjertepasienter?

Av Torkil Berge, Arnstein Finset, Elin Fjerstad, Lise Søvde Henriksen, Ingrid Hyldmo, Nina Lang, Jorun Vego og Erik Øie

Bakgrunn: Depresjon er forbundet med økt risiko for død ved hjertesykdom og har store konsekvenser for livskvalitet, arbeidsevne og evne til etterlevelse av medisinsk behandling. Derfor anbefaler helsemyndighetene rutiner for å kartlegge depresjon.

Hensikt: Målet med studien var å prøve ut en metode for å kartlegge depressive symptomer hos pasienter med hjertesykdom. Metode: På en hjertemedisinsk sengepost prøvde vi ut en metode ved bruk av spørreskjemaet PHQ-9 for å kartlegge depresjon hos 106 pasienter med hjerte- og karsykdom. Vanligste innleggelsesdiagnose var hjerterytmeforstyrrelse, hjertesvikt eller hjerteklaffefeil.

Resultater: Sammenliknet med tidligere studier fant vi langt færre pasienter som tilfredsstilte kriterier for depresjon og samtidig hjertesykdom. Bare seks av 106 tilfredsstilte disse kriteriene, mens en betydelig undergruppe på 33 pasienter hadde milde depressive symptomer.

Konklusjon: Pasienter med hjertesykdom er i risiko for å utvikle depresjon, og de aktuelle pasientene må identifiseres for at de skal få adekvat helsehjelp. I studien viste det seg at det på en hjertemedisinsk sengepost var mulig å implementere en metode for å kartlegge depressive symptomer ved å bruke skjemaet PHQ-9. Det kan synes for tidlig å kartlegge i en akuttmedisinsk fase av hjertesykdom. Vi gjennomfører nå en studie av kartleggingsprosedyrer under den polikliniske oppfølgingen etter utskrivelsen.

Les mer: Kartlegging av depressive symptomer ved hjertesykdom (Sykepleien)

Bokanmeldelse: Hvordan fange opp narkotikabruk? (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Bokforside
Oppdatert om nye rusmidler.

Tegn og symptom er en arbeidsteknikk brukt av politiet for å avdekke og forebygge bruk av narkotika.

Av Frøy Lode Wiig

En nyutgitt bok presenterer metoden. Arbeidsteknikken «Tegn og symptom» kan brukes for å ivareta egen eller publikums sikkerhet og i forbindelse med forebyggende arbeid.

Teknikken brukes blant annet i etterforskning og i trafikkovervåkning og kontroll, men er også aktuell for ansatte i kriminalomsorgen, tollvesenet, Forsvaret, helsevesenet, skolen og sjåføropplæringen.

Les mer: Hvordan fange opp narkotikabruk? (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Dette skal alle legespesialistar læra seg (Helsedirektoratet)

ill.foto: Colourbox
Framtidas spesialistar skal ha betre kompetanse i å kommunisere med pasientar. ill.foto: Colourbox

Fyrste del av ny spesialistutdanning for legar trer i kraft 1. mars 2017. I den nye ordninga er det «læringsmål» som definerer det legane skal forstå, kunne og være i stand til å gjere som ferdige spesialistar.

Helsedirektoratet har no vedteke læringsmåla som til saman dekker det grunnleggande sett av kompetansar alle legar må ha for å verte spesialistar. Læringsmåla er utarbeidd i dialog med relevante fagmiljø, og har vore på høyring hos alle aktuelle partar. Frå 1. mars er det mogleg å søke om opptak til fyrste del av den nye utdanningaer.

Les meir og sjå alle læringsmåla her: Ny spesialistutdanning for legar – læringsmål vedtekne (Helsedirektoratet)

E-læringskurs i vurdering av selvmordsrisiko

Ung mann på veibro.
Kurset gjør deg i bedre stand til å vurdere selvmordsrisiko. Ill.foto: Colourbox

Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging har utviklet et e-læringskurs i vurdering av selvmordsrisiko. Kurset retter seg mot leger og psykologer i primærhelsetjenesten.

Kurset er godkjent av legeforeningen som valgfritt kurs (3 timer).

Målet med kurset er å styrke helsepersonells kompetanse i å fange opp pasienter som viser tegn på økt selvmordsrisiko. Kurset gir en innføring i hvordan du kan vurdere selvmordsrisiko og sette i gang behandlingstiltak.

Du må registrere deg for å ta kurset; dette er gratis.

Kurset er tilgjengelig fra http://www.selvmordsrisikovurdering.no.

Sjekkliste for psykiske lidelser har god kvalitet (FHI)

Andelen av psykologer som benytter tester er størst blant 30–39-åringer. Ill.foto: Jirsak, iStockphoto
SCL-90 beskriver symptomnivå generelt og for enkeltlidelser som angst og depresjon. Ill.foto: Jirsak, iStockphoto

I psykisk helsevern benyttes ofte en sjekkliste med 90 spørsmål for å kartlegge symptomer på psykiske lidelser. Den norske utgaven av dette verktøyet, «Symptom Checklist-90-R», har god kvalitet og er godt tilrettelagt for bruk i Norge.

Det viser en vurdering fra Folkehelseinstituttet. Symptom Checklist-90-R (SCL-90-R) inneholder 90 spørsmål om symptomer på psykiske lidelser. Personen selv angir i hvor stor grad symptomene er til stede. Helsepersonell analyserer så personens svar.

Resultatene fra en SCL-90-R-undersøkelse kan deles inn i skalaer som beskriver symptomnivå generelt eller i skalaer knyttet til psykiske lidelser eller problemområder, for eksempel symptomer på depresjon eller ofte å føle angst i møte med andre mennesker.

Godt validert skjema

En gruppe gikk gjennom resultater fra 28 norske studier som hadde brukt skjemaet på personer både med og uten kjente psykiske lidelser og pasienter som var i behandling innen psykisk helsevern. De fant at skjemaet har god kvalitet og konkluderer med at: Den norske utgaven av Symptom Checklist-90-R (SCL-90-R) er et godt validert skjema for kartlegging av symptomer på psykiske lidelser.

– Skjemaet er godt tilrettelagt for bruk i Norge og denne vurderingen gjør oss tryggere på at symptomer som avdekkes ved bruk av SCL-90-R, gir et godt bilde på personens symptomnivå, sier seniorrådgiver Johan Siqveland ved Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet.

Les mer: Sjekkliste for psykiske lidelser har god kvalitet (FHI)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: