Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Diagnostikk og utredning

Sjekkliste for psykiske lidelser har god kvalitet (FHI)

Andelen av psykologer som benytter tester er størst blant 30–39-åringer. Ill.foto: Jirsak, iStockphoto
SCL-90 beskriver symptomnivå generelt og for enkeltlidelser som angst og depresjon. Ill.foto: Jirsak, iStockphoto

I psykisk helsevern benyttes ofte en sjekkliste med 90 spørsmål for å kartlegge symptomer på psykiske lidelser. Den norske utgaven av dette verktøyet, «Symptom Checklist-90-R», har god kvalitet og er godt tilrettelagt for bruk i Norge.

Det viser en vurdering fra Folkehelseinstituttet. Symptom Checklist-90-R (SCL-90-R) inneholder 90 spørsmål om symptomer på psykiske lidelser. Personen selv angir i hvor stor grad symptomene er til stede. Helsepersonell analyserer så personens svar.

Resultatene fra en SCL-90-R-undersøkelse kan deles inn i skalaer som beskriver symptomnivå generelt eller i skalaer knyttet til psykiske lidelser eller problemområder, for eksempel symptomer på depresjon eller ofte å føle angst i møte med andre mennesker.

Godt validert skjema

En gruppe gikk gjennom resultater fra 28 norske studier som hadde brukt skjemaet på personer både med og uten kjente psykiske lidelser og pasienter som var i behandling innen psykisk helsevern. De fant at skjemaet har god kvalitet og konkluderer med at: Den norske utgaven av Symptom Checklist-90-R (SCL-90-R) er et godt validert skjema for kartlegging av symptomer på psykiske lidelser.

– Skjemaet er godt tilrettelagt for bruk i Norge og denne vurderingen gjør oss tryggere på at symptomer som avdekkes ved bruk av SCL-90-R, gir et godt bilde på personens symptomnivå, sier seniorrådgiver Johan Siqveland ved Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet.

Les mer: Sjekkliste for psykiske lidelser har god kvalitet (FHI)

Hvordan skille rus og psykopatologi? (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Skåringsverktøyet PRISM kan fylles ut digitalt. Ill.foto: Colourbox.
Skåringsverktøyet PRISM kan fylles ut digitalt. Ill.foto: Colourbox.

Diagnoseintervjuet PRISM, som er elektronisk tilgjengelig på norsk, kan bidra til å avgjøre om det er rus eller psykiske lidelser som best forklarer pasientens plager.

Av Frøy Lode Wiig 

I det nyeste nummeret av Tidsskrift for Norsk psykologforening presenterer flere forskere tilknyttet Kompetansetjenesten ROP diagnoseintervjuet PRISM, som nå er tilgjengelig i elektronisk versjon på norsk.  Eline Borger Rognli, Tore Willy Lie, Lars Linderoth, Jørgen G. Bramness (alle tilknyttet Kompetansetjenesten ROP), ROP-leder Lars Lien og ROP-forskningsleder Anne Signe Landheim, samt Peter Krajci fra Oslo universitetssykehus har skrevet fagessayet. Målet med essayet er å beskrive PRISM-intervjuet med et praktisk og klinisk fokus.

Les mer: Hvordan skille rus og psykopatologi? (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Les mer om diagnoseintervjuet PRISM

Bokanmeldelse: Kommunikasjon med og uten alternativ (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bokforside
Godt formulert og kortfattet bok.

Du kan trygt lese videre, selv om boken er skrevet for alternativmedisinere.

Anmeldt av Edvin Schei 

Selv om eksemplene er fra terapeutiske tradisjoner som «vi» verken kjenner eller har tro på, er den rik på verktøy for å forstå mennesker og lykkes i hjelperrelasjoner.

Boken er kortfattet, stort sett godt formulert, og forfatteren presenterer leseren for ideer og metoder som kan anvendes i en hvilken som helst klinisk hverdag. Hvis leger hadde mer av den kunnskapen som formidles her, ville kvaliteten vært høyere i helsevesenet, fordi god klinisk kommunikasjon øker legers diagnostiske og terapeutiske kraft.

De to avgjørende oppgavene i pasientkommunikasjon er de samme for alle helbredere, og like vanskelige i alle tradisjoner: å bygge en tillitsfull relasjon og å forstå hvem pasienten er og hva han eller hun faktisk har erfart, vil oppnå og føler og tenker i sakens anledning.

Les mer: Kommunikasjon med og uten alternativ | Tidsskrift for Den norske legeforening

Aalberg, Thore K. Kunsten å kommunisere med pasienter 220 s, ill. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 2016. Pris NOK 369 ISBN 978-82-02-52718-1

McMaster: Uviss praktisk nytte av EEG theta/beta-power i ADHD-diagnostikk

Tester erstatter ikke klinisk utredning for ADHD. Ill.foto: NWphotoguy, iStockphoto
Tester erstatter ikke klinisk utredning for ADHD. Ill.foto: NWphotoguy, iStockphoto

McMaster Plus – en tjeneste som plukker ut viktige medisinske artikler – fremhever i november en artikkel i tidsskriftet Neurology som kritiserer bruken av styrkeforholdet mellom theta- og beta-bølger på EEG i utredning av  ADHD.

Forskerne ønsket å evaluere evidensen for at styrkeforholdet mellom theta og beta-bølger skulle diagnostistere eller være til hjelp i diagnostikk av ADHD.

Forskerne identifiserte relevante studier og klassifiserte dem ved hjelp av American Academy of Neurology Criteria. Vurdering av styrkeforholdet mellom theta-  og beta-bølger på EEG, og styrken til betabølger i frontallappen, diagnostiserte korrekt 166 av 185 deltakere i to studier. Begge studiene evaluerte styrkeforholdet mellom theta- og beta-bølger på EEG og styrken til betabølger i frontallappen ved mistenkt ADHD eller syndromer som vanligvis inkluderes i en ADHD differensialdiagnose.

Konklusjon

Det er uvisst om en kombinasjon av standard klinisk undersøkelse og EEG theta/beta power ratio øker diagnostisk sikkerhet, sammenliknet med klinisk undersøkelse alene.

Anbefalinger

Klinikere bør informere pasienter med mistenkt ADHD og deres familier om at kombinasjonen EEG theta/beta power ratio og frontal beta power ikke bør erstatte en
en standard klinisk evaluering. Det er fare for betydelig skade på pasienter ved en overdiagnostisering av ADHD.

Klinikere bør informere pasienter med mistenkt ADHD og deres familier om at EEG theta/beta power ratio ikke bør brukes for å bekrefte en ADHD-diagnose eller for å støtte videre testing etter en klinisk evaluering, med mindre videre testing skjer i forskningssammenheng.

McMaster

Studien skårer høyt både på nyhetsverdi og relevans hos McMaster Plus, en tjeneste levert av det kanadiske McMaster-universitetet. McMaster Plus-nettverket består av rundt 2 000 praktiserende klinikere fra hele verden som plukker ut artikler og vurderer dem ut fra pålitelighet, klinisk relevans og nyhetsverdi. Artiklene plukkes ut fra de mest anerkjente tidsskriftene innen medisin og helsefag, samt fra databasen Cochrane Library. Ved å abonnere på McMaster PLUS får du nyhetene rett i e-postkassen. Du velger selv tema og hvor ofte du vil motta nyheter.

Les hele artikkelen her: Practice advisory: The utility of EEG theta/beta power ratio in ADHD diagnosis

Les sammendrag hos PubMed 

Beta- og theta-bølger forklart i Wikipedia

Krever kvalitetsregistre innen psykisk helsevern (Dagens Medisin)

Pakkeforløp skal sikre at alle får den behandlingen de har krav på. Ill.foto: iStockphoto.
Mental helse mener nasjonale kvalitetsregistre kan være avgjørende for å sikre økt kvalitet. Ill.foto: iStockphoto.

Organisasjonen Mental Helse mener det er svært viktig å utvikle en mer systematisk og ansvarlig sikring av behandlingskvaliteten innen dette psykisk helsevern.

Lisbeth Nilsen 

På landsmøtet til medlemsorganisasjonen Mental Helse nylig ble det formulert tre resolusjoner. Én av dem var en anbefaling til myndighetene om å opprette nasjonale medisinske kvalitetsregistre innen psykisk helsevern.

Mental Helse viser til at det i dag er 54 nasjonale kvalitetsregistre, men bare ett knyttet til behandling innen psykisk helse og rus.

Avgjørende redskap

Nasjonale medisinske kvalitetsregistre kan være et avgjørende redskap for å sikre økt kvalitet på behandlingstilbudet innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, mener organisasjonen. I resolusjonen vises til at det i dag ofte benyttes betegnelser som «tilstrekkelig», «nødvendig» og «forsvarlig» om behandlingstilbud i psykisk helsevern. Mental Helse mener disse betegnelsene bygger på subjektive vurderinger som tilpasses budsjettrammene, og ikke registrering av faglige eller egenrapporterte behandlingsresultater.

Les mer: Krever kvalitetsregistre innen psykisk helsevern (Dagens Medisin)

Nye markører for påvisning av alkoholbruk (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Sjåfør som drikker
Noen av  de nye markørene kan brukes i førerkortsaker. Ill.foto: Colourbox.

Alkoholmisbruk har betydelige medisinske, sosiale og samfunnsøkonomiske konsekvenser. Alkoholmarkører kan være et nyttig hjelpemiddel for å identifisere individer med overforbruk av alkohol, både i rent medisinske og i medisinsk-juridiske (sanksjonære) sammenhenger.

Av Rachel Aakerøy, Ragnhild Bergene Skråstad, Arne Helland, Thor Hilberg, Trond Aamo, Roar Dyrkorn og Olav Spigset

Et høyt alkoholkonsum er en risikofaktor for å utvikle en rekke psykiske og somatiske sykdommer, for å bli utsatt for ulykker og for å begå og bli rammet av kriminelle handlinger. Hvor grensen går mellom et ufarlig forbruk og et forbruk som disponerer for skadevirkninger og avhengighet, vet man ikke sikkert. Helsedirektoratet anbefaler at alkoholinntaket ikke overstiger 10 g per dag for kvinner og 20 g per dag for menn. Alkoholinntak måles gjerne i alkoholenheter, der én enhet etter norsk definisjon tilsvarer 12,8 g etanol.

De mest brukte biomarkørene for alkoholinntak og deres viktigste egenskaper presenteres i tabell 1. Noen av disse kan brukes til å identifisere et skadelig forhøyet alkoholkonsum over tid, andre indikerer at alkohol nylig er inntatt. Disse er derfor egnet for hyppige kontroller av at en avtale om totalavhold overholdes. Alkoholmarkører kan brukes i medisinsk øyemed, for eksempel i forbindelse med diagnostikk og oppfølging av alkoholavhengighet og alkoholrelaterte lidelser.

En stor andel av dem som har psykiske og somatiske sykdommer som følge av et skadelig høyt alkoholinntak, vil ikke gi nøyaktige opplysninger om sitt konsum. Da er objektive mål som alkoholmarkører nyttig. I behandling av alkoholavhengighet og alkoholrelaterte lidelser er reduksjon eller avhold sentralt, og dette kan monitoreres med alkoholmarkørmåling. Alkoholmarkører kan også brukes i medisinsk-juridiske sammenhenger, for eksempel i førerkortsaker eller omsorgssaker. I disse tilfellene tas prøven etter egne retningslinjer for å sikre beviskjeden, og et eventuelt positivt svar bekreftes med en ekstra analyse. Slike prøver kalles gjerne sanksjonære.

Hensikten med denne artikkelen er å presentere de nyeste og mest aktuelle biomarkørene for etanolinntak som er tilgjengelige som rutineanalyser i Norge: karbohydratfattig transferrin (carbohydrate deficient transferrin, CDT), etylglukuronid (EtG), etylsulfat (EtS) og fosfatidyletanol (PEth). Vi kommer med anbefalinger om hvordan disse best kan benyttes til diagnostikk og behandling samt i medisinsk-juridisk sammenheng. Artikkelen bygger på litteratursøk i PubMed samt forfatternes egne erfaringer med analysene.

Les mer: Nye markører for påvisning av alkoholbruk (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Overgang til vintertid gir flere depresjoner (Dagens Medisin)

Høsten kan være vakker, men seinhøstes øker forekomsten av depresjon. Ill.foto: Runar Eggen
Høsten kan være vakker, men seinhøstes øker forekomsten av depresjon. Ill.foto: Runar Eggen

Overgangen fra sommertid til vintertid øker risikoen for å utvikle depresjon, viser ny forskning.

I helgen stilte vi klokken én time tilbake som markerte overgangen til vintertid. En ny, stor dansk registerstudie viser nå at antallet mennesker som får diagnosen depresjon ved landets psykiatriske sykehus, stiger med åtte prosent i måneden etter overgang til vintertid.

– Det er alminnelig kjent at noen mennesker får såkalt vinterdepresjon i løpet av vinteren, men at det skjer et hopp i antallet depresjoner etter overgang til vintertid, er ny viten. Skiftet har simpelthen i seg selv en innvirkning på risikoen for depresjon, sier Søren D. Østergaard ved Aarhus Universitetshospital, til danske Dagens Medicin.

Les mer: Overgang til vintertid gir flere depresjoner (Dagens Medisin)

Hvor godt predikerer to spørsmål barns risiko for problematferd? (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

 Ill.foto: Renphoto, iStockphoto
Foreldres trivsel i mor-/far-rollen kan være viktig for barns utvikling. Ill.foto: Renphoto, iStockphoto

Kartlegging av barns risiko for å utvikle atferdsproblemer kan begynne med to enkle spørsmål som kan stilles til alle foreldre. Svarene står i en klar sammenheng med resultatene av en mer omfattende utredning.

Av Anette Arnesen Grønlie, Anett Apeland, Elisabeth Askeland og Terje Christiansen

Mange barn som har utviklet eller som er i risiko for å utvikle atferdsproblemer, blir ikke fanget opp tidlig nok (Folkehelseinstituttet, rapport 2013:4). Tidlig kartlegging av atferdsvansker hos barn vil kunne gi store samfunnsøkonomiske og utviklingsmessige gevinster dersom kartleggingen leder til effektiv intervensjon på rett omsorgsnivå (Moffitt, Caspi, Harrington & Milne, 2002; Rambøll, 2012).

I denne studien undersøker vi om to enkle spørsmål kan predikere risiko for atferdsproblemer. Forebyggings- og behandlingsprogrammet Tidlig Innsats for Barn i Risiko (TIBIR) (Solholm, Kjøbli & Christiansen, 2013) har en flerportal kartleggingstilnærming, det vil si et kartleggingssystem der opplysninger hentes ut i ulike portaler og trinn (Walker, Small, Severson, Seeley & Feil, 2014).

Den første portalen består av to spørsmål som stilles til foreldrene: (1) «Hvordan trives du i rollen som mor/far?» og (2) «Har du noen utfordringer og/eller bekymringer i forhold til barnet i rollen som mor/far?»

Les mer: Hvor godt predikerer to spørsmål barns risiko for problematferd? (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: