Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Diagnostikk og utredning

Tidsskriftpakken PsycARTICLES går ut av Helsebiblioteket

alvorlig mann som leser
Tidsskrifttilbudet fra Helsebiblioteket reduseres fra 1.mars. Ill.foto: Colourbox.

Fra 1. mars 2020 vil Helsebiblioteket ikke lenger kunne tilby tidsskriftpakken PsycARTICLES. Bakgrunnen er økonomiske utfordringer.

Valutasvingninger, prisstigninger på andre avtaler og en prioritering av mest mulig sammenfattet kunnskap er blant årsakene til at pakken går ut.

PsycARTICLES inneholder tidsskriftene til den amerikanske psykologforeningen. Mange regnes som sentrale innen sitt felt. I tillegg til PsycARTICLES sier Helsebiblioteket også opp tidsskriftpakken fra ProQuest.

Fjorårets anbudskonkurranse for oppslagsverk til helsetjenesten resulterte i at Helsebiblioteket fortsetter å tilby tilgang til oppslagsverkene UpToDate, BMJ Best Practice og Micromedex for tre nye år. Dette er sentrale ressurser for helsetjenesten, både for klinikere i helsetjenesten og for studenter på de helsefaglige studiene rundt i landet. Oppslagsverkene BMJ Best Practice og UpToDate inneholder sammenfattet kunnskap om behandling av psykiske lidelser.

Tilbudet gjennom Helsebiblioteket inkluderer fortsatt de bibliografiske databasene fra Ovid og Ebsco, Cochrane Library, retningslinjedatabasen G-I-N og de nevnte kliniske oppslagsverkene. I tillegg gir vi nasjonal tilgang til de store generelle medisinske tidsskriftene som Annals of Internal Medicine, British Medical Journal (BMJ), New England Journal of Medicine og JAMA, samt flere tidsskrifter fra disse utgiverne.

JAMA utgir også JAMA Psychiatry, og dette tidsskriftet tilbyr vi fortsatt med nasjonal tilgang (ingen innlogging nødvendig).

BMJ utgir blant annet disse tidsskriftene som fortsatt er tilgjengelige for alle i Norge:

BMJ (The British Medical Journal) inneholder mye psykisk helse-stoff, og det samme gjelder NEJM (New England Journal of Medicine).

Relevante søkeord: tidsskrifter, PsycARTICLES, Helsebiblioteket, psykologi, psykologitidsskrifter, psykiatri, psykisk helse

Her finner du skåringsverktøy for utredning av barn og ungdom

bekymret tenåringsjente
Bruk Helsebiblioteket for å finne fritt tilgjengelige skåringsverktøy til bruk ved spiseforstyrrelser, stemningslidelser og ADHD. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har samlet fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy for området psykiske lidelser og barn.

Utredning og behandling av barn byr på egne utfordringer, og krever egne skåringsverktøy.

Noen tester som opprinnelig ble laget for voksne, finnes i egne versjoner for barn. Andre er spesielt utviklet fra grunnen av for å brukes med barn.

Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene vi har samlet. De nær 20 verktøyene omhandler temaer så forskjellige som spiseforstyrrelser, stemningslidelser, schizofreni, ADHD og “styrker og svakheter”. Vi har også skåringsverktøy for vurdering av behandlingen som ble gitt. Av de mest kjente verktøyene kan nevnes: 5-15, DAWBA, HONOSCA, Kiddie-SADS, SDQ og SNAP. Du finner dem under Barn og unge på Emnebibliotek for psykisk helse.

For tiden foregår det en vurdering av måleegenskapene ved psykologiske tester som er i bruk ved utredning av barn i Norge. Det er et omfattende prosjekt, og langt fra ferdig, men resultatene legges ut etter som de blir ferdige. I skrivende stund er 64 tester ferdig evaluert, mens ca. 10 er under evaluering.

Aktuelle lenker:

Skåringsverktøy for barn og unge

Helsebibliotekets side om barn og unges psykiske helse

Måleegenskaper ved psykologiske tester (Psyktestbarn)

Dette er en revidert utgave av en artikkel som ble publisert i PsykNytt 15.05.2018.

Nytt kartleggingsverktøy lansert: ROPscreen (ROP)

Ung mann på madrass med røyk og glass
ROPscreen er utviklet for å avdekke psykisk lidelse hos personer med rusmiddelproblemer. Ill.foto: Colourbox

ROPscreen kan være nyttig for både kommune og spesialisthelsetjeneste, som screener for primære psykiske lidelser hos personer med rusmiddelproblemer.

Av Tore Willy Lie

Det er vanlig at personer med rusmiddelproblemer også har psykiske lidelser, men av ulike årsaker er dette ofte ikke avdekket. ROPscreen er utviklet (av oss) for på en god måte å kunne avgjøre om det kan foreligge en psykisk lidelse hos personer med rusmiddelproblemer.

Målet er å gjøre det enkelt og gjennomførbart å oppfylle kravet i anbefaling 17 i ROP-retningslinjen, som sier: «Når en person som er i kontakt med hjelpeapparatet, har rusmiddelproblemer, må psykisk helse kartlegges». Dette gjelder alle deler av hjelpeapparatet i kommunene (inkludert fastlegen og NAV) og spesialisthelsetjenesten.

Les mer: Nytt kartleggingsverktøy lansert: ROPscreen (ROP)

Kompleks post-traumatisk stresslidelse (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Middelaldrende mann som ikke husker
PTSD-begrepet defineres ulikt i diagnosesystemene. Ill.foto: Colourbox.

En tradisjonell forståelse av kompleks PTSD innebærer at symptomer betraktes som en konsekvens av diagnosen. I en nettverksforståelse ses kompleks PTSD som et kausalt nettverk av observerbare variabler.

Av Sverre Urnes Johnson Miriam Sinkerud Johnson Peter Sele Asle Hoffart

Begrepet kompleks PTSD har siden 1990-tallet blitt anvendt i kliniske fagmiljøer og i faglitteraturen som en enhetlig, diagnostisk kategori. Imidlertid var det først i 2018 at kompleks PTSD ble anerkjent som en egen diagnose i The International Classification of Diseases (ICD-11) (Maercker et al., 2013b). ICD-11 definerer kompleks PTSD som en ensartet diagnose som er relatert til, men allikevel distinkt forskjellig fra post-traumatisk stresslidelse (PTSD) (Cloitre, Garvert, Brewin, Bryant & Maercker, 2013; Maercker et al., 2013a; 2013b). DSM-5 (American Psychiatric Association, 2013) har på sin side landet på en mer vidtfavnende PTSD-diagnose, der kompleks PTSD foreløpig ikke anses som en egenartet diagnostisk kategori (Resick et al., 2012).

Ulik forståelse av kompleks PTSD er følgelig nær knyttet til at PTSD-begrepet defineres forskjellig i diagnosesystemene. Videre vil valg av forståelsesramme ha betydning for forståelsen av psykiske lidelser som for eksempel PTSD og kompleks PTSD (Borsboom, 2017). Psykologiske diagnoser, som PTSD, er abstrakte fenomener som ikke er direkte observerbare og målbare. Å gjøre slike begreper målbare fordrer at begrepene postuleres som hypotetiske enheter som forårsaker observerbare tanker, følelser og atferd (Borsboom, 2017; Borsboom et al., 2016).

En slik tilnærming til forståelse av psykiske lidelser omtales som en reflektiv målemodell. Nettverksperspektivet tilbyr en alternativ tilnærming til forståelsen og konseptualiseringen av symptomenes rolle i psykiske lidelser (Borsboom, 2017). I henhold til nettverksperspektivet oppstår psykiske lidelser som en følge av samspillet mellom ulike komponenter (symptomer) i et nettverk. I dette nettverket står symptomer i et gjensidig påvirkningsforhold til hverandre, snarere enn at en underliggende lidelse forårsaker symptomer.

Vi vil i denne artikkelen redegjøre for begrepet kompleks PTSD og diskutere ulike differensialdiagnostiske utfordringer ved å henvise til relevant forskning på feltet. Dernest vil vi drøfte begrensninger ved forståelsen av kompleks PTSD som en underliggende lidelse, og presentere nettverksperspektivet som en alternativ forståelsesramme. Den kliniske nytteverdien av nettverksperspektivet drøftes med utgangspunkt i en kasusbeskrivelse.

Les mer: Kompleks post-traumatisk stresslidelse (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Idealitetens sykdommer (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

ung mann som strekker armene i været foran en by
Kristeva plasserer dem som ofrer livet sitt i troen på et paradis, i samme kategori som ungdom som lider av angst, depresjon, selvskading og spiseforstyrrelser. Ill.foto: Colurbox.

Ungdom kjennetegnes av en nesten fundamentalistisk trang til å tro, mener Julia Kristeva. Agnar Mykle skildret den unge guttens storhetsdrømmer og sviende nederlag.

Av Per Are Løkke

I møte mellom psykoanalytikeren Kristeva og forfatteren Mykle trer ungdomsfasens særegne kriser tydelig frem.

Den franske psykoanalytikeren Julia Kristeva hevder at ungdommens ubevisste liv er formet rundt en tro på at paradiset finnes. Paradiset innebærer tilgang til en verden som lover muligheter av absolutt tilfredsstillelse. Hun kaller ungdommens lidelser for idealitetens sykdommer, en patologisk bearbeiding av den skuffelsen og det raseriet som oppstår når de oppdager at paradiset ikke eksisterer.

Kristeva plasserer unge muslimske selvmordsbombere, som ofrer livet sitt i troen på et paradis, i samme kategori som ungdom som lider av angst, depresjon, selvskading og spiseforstyrrelser.

Vår sekulariserte verden forstår ikke lenger troens vesen, derfor forstår vi heller ikke ungdommen, mener hun. I dagens helsevesen blir ungdommens problemer ofte forstått enten ut fra kultur eller barndom, ikke ut fra særtrekk ved ungdomstiden.

Satt på spissen; de lider enten av syke idealer eller av en syk barndom. Julia Kristeva påpeker at vi dermed mister noe vesentlig av syne, nemlig at ungdommen som troende er dømt til å erfare at idealene og drømmene brister. Psykoanalytikeren Kristeva er kjent for å være irriterende teoretisk og uforståelig, men også poetisk, nyskapende og sjeldent innsiktsfull. Jeg vil i dette essayet forsøke å presentere Kristevas skisser til en teori om ungdommen. Samtidig vil jeg peke på noen kulturelle og terapeutiske implikasjoner av hennes perspektiv. Jeg bruker utvalgte passasjer fra Agnar Mykles bøker for å belyse hennes teorier. Mykle er kanskje den forfatteren som grundigst har utforsket den unge mannens psyke i norsk litteratur. I bøkene Lasso Rundt fru Luna, Sangen om den røde rubin og Rubicon utforsker han den unge mannens følelser, fantasier, seire og nederlag i forskjellige faser av ungdomslivet. Mykles beskrivelser konvergerer med Kristevas tanker om ungdommen. I Rubicon (s. 278) skildrer Mykle fremveksten av det han kaller 15-åringens «loveevne», som jeg bruker synonymt med Kristevas bruk av ordet tro. I Lasso rundt fru Luna (s. 27) beskriver han at ungdommen må finne sin individualitet og vei i spennet mellom den «gyldne by» og «ødelandet», mellom idealene og katastrofen. Det er i dette spennet Kristeva hevder at ungdommens drømmer rives i stykker. Agnar Mykles bøker er så rike og mangfoldige at de også viser begrensningene ved enhver teori. Men, gode teorier kan få oss til å se i nye retninger. La oss derfor se hva slags ungdomsfenomener Kristeva peker mot.

Les mer: Idealitetens sykdommer (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Nå på Helsebiblioteket: Skåringsverktøyet Kiddie-SADS basert på DSM-5

barn hos psykologen
Gjennomføringen av intervjuet skal være fleksibel. Ill.foto: Colourbox.

Kiddie-SADS-PL-DSM-5  er et diagnostisk intervju for vurdering av nåværende og tidligere episoder med psykopatologi hos barn og ungdom etter kriterier i diagnosemanualen DSM-5.

DSM-5 er et klassifikasjonssystem for psykiatriske diagnoser utgitt av Den amerikanske psykiatriforeningen. DSM er det mest brukte klassifikasjonssystemet i psykiatrisk forskning.

Verktøyet skårer mange symptomer og trekk hos pasientenem, og rommer spesialverktøy for de enkelte diagnosene. Det er flere tilleggshefter:

  1. Depressive og bipolare lidelser
  2. Schizofrenispektrum og andre psykotiske lidelser
  3. Angst- tvangs- og traumelidelser
  4. Nevrologiske lidelser og utviklingsforstyrrelser
  5. Spiseforstyrrelser og rusmisbruk

Dessuten tilbys et eget screeninghefte.

Kiddie-SADS-PL-DSM-5 er et semistrukturert verktøy. Det betyr at man skal være relativt fleksibel i gjennomføringen av intervjuet. I gjennomsnitt bruker terapeuter halvannen time på å gjennomføre et intervju. Foreldre og barn/ungdom intervjues hver for seg.

Når man bruker Kiddie-SADS, skal følgende gjennomføres:

  1. Et innledende intervju
  2. Screeningintervjuet
  3. Sjekkliste for tilleggsintervjuer
  4. Tilleggsintervjuer, hvis aktuelt
  5. Global vurderingsskala for barn (C-GAS)
  6. Utfylling av diagnoseskjema (eget ark)
Kiddie-SADS basert på DSM-5 står for Schedule for Affective Disorders and Schizophrenia for School Aged Children 6-18 years Present and -time Version DSM-5 2016.
Kiddie-SADS-PL-DSM-5 er oversatt og tilpasset norske forhold av Anne Mari Sund og Marianne Aalber.
Aktuell lenke:

Gå til verktøyet Kiddie-SADS-PL-DSM-5 på Helsebiblioteket

Aktuelle søkeord: Kiddie-SADS, skåringsverktøy, tester, barn, barnepsykologi, barnepsykiatri, diagnostikk, ungdomspsykologi, ungdomspsykiatri

Bokanmeldelse: Differensial­diagnostisk koldtbord (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

bokforside
Vi skal behandle mennesker, ikke lidelser, fremholder forfatteren.

Nancy McWilliams imponerer i en nyoversatt bok om nytteverdien av psykoanalytisk personlighetsdiagnostikk.

Vi skal behandle pasienter – ikke lidelser, er Nancy McWilliams mantra i boken Psykoanalytisk diagnostikk – personlighetsstrukturer i terapiprosessen fra 2018. Formålet er å hjelpe terapeuter til å bli mer sensitive for de «dypere» aspektene ved pasientens personlighet. Hun starter derfor boken med å definere hvilke områder av personligheten hun mener er mest klinisk relevante.

Dernest anfører hun hvordan individuelle forskjeller fordeler seg langs noen dimensjoner. Til slutt drøfter hun forskjellen mellom en sunn og en patologisk personlighet. For det gir ingen mening å ta stilling til om noe er et avvik, om en ikke også har et begrep om hva som er friskt eller normalt.

Les mer: Differensial­diagnostisk koldtbord (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Screening for symptomer på depresjon og angst ved en hjertemedisinsk avdeling (Tidsskrift for Den norske legeforening)

hjertepasient
57 av 232 pasienter sa at de hadde angst- eller depresjonsproblemer. Ill.foto: Colourbox.

Depresjon og angst er utbredt hos pasienter med hjertesykdom og predikerer dårligere prognose, økt dødelighet og redusert etterlevelse av behandling. I nasjonale og internasjonale retningslinjer anbefales rutiner for screening, men det er mangel på studier av slik praksis ved norske sykehus.

Av Torkil Berge, Bente Bull-Hansen, Erik Ekker Solberg, Else Resser Heyerdahl, Kjetil Nordbø Jørgensen, Leif Erik Vinge, Marit Aarønæs, Erik Øie, Ingrid Hyldmo

Hensikten med denne studien var å implementere en enkel metode for screening av symptomer på depresjon og angst hos pasienter med hjertesykdom.

Materiale og metode

Pasienter ved Hjerteseksjonen ved Diakonhjemmet Sykehus med hjerteklaffefeil, takyarytmi, hjerteinfarkt eller hjertesvikt ble screenet for symptomer på depresjon, angst og panikkanfall med fem spørsmål fra spørreskjemaene Patient Health Questionnaire-2 (PHQ-2), Generalized Anxiety Disorder Scale-2 (GAD-2) og Patient Health Questionnaire – Somatic, Anxiety, and Depressive Symptom Scales (PHQ-SADS). Pasientene ble rekruttert fra poliklinikk eller sengepost minimum en måned etter akutt hjertesykdom.

Resultater

I alt 57 av 232 pasienter opplyste om symptomer på depresjon eller angst ved screening. Screeningmetoden var enkel å gjennomføre, men tidspress og usikkerhet rundt rutiner for og effekt av oppfølging av pasientene ble rapportert.

Fortolkning

Det eksisterer gode verktøy og metoder for screening av symptomer på depresjon og angst ved hjertesykdom. Det trengs flere studier av nytteverdien av screening, når i sykdomsforløpet screening eventuelt bør foregå, og om den eventuelt bør være i spesialist- og/eller primærhelsetjenesten.

Les mer: Screening for symptomer på depresjon og angst ved en hjertemedisinsk avdeling (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: