Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Diagnostikk og utredning

Bokanmeldelse: Forfatterne gjør både psykoanalysen og uforståelige barn begripelige (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

bokforside
Fullspekket med forskning og klinisk praksis, men også historie og filosofi.

Siden studietida har jeg lidd av moderat lesevegring, og jeg leser i grunnen kun det jeg virkelig må.

Da jeg gikk ut i barselpermisjon fra jobben min i BUP, fikk jeg imidlertid plutselig for meg at jeg ville titte på den relativt nye boka Det uforståelige barnet – kanskje forståelig nok.

Som kommende mamma var jo tittelen i seg selv appellerende. Boka viste seg å være en høydare! Den er fullspekket med forskning og klinisk praksis, men også historie og filosofi. Boka har intet mindre enn 13 kapitler, og retter seg mot både foreldre og oss som jobber med barn. Jeg likte at de gjennomgående holder oppe en undring rundt barnets indre opplevelse.

Anders Flækøy Landmark og Line Indrevoll Stänicke: «Det uforståelig barnet»

Les mer: Forfatterne gjør både psykoanalysen og uforståelige barn begripelige (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Nye diagnosekriterier for insomni og sammenhengen mellom insomni, angst og depresjon (Tidsskrift for Den norske legeforening)

søvnløshet
Sammenhengen mellom insomni, depresjon og angst forsterkes med de nye diagnosekriteriene. Ill.foto: Colourbox.

I klassifikasjonssystemet Diagnostic Statistical Manual of Mental Disorders, versjon 5 (DSM-5) er diagnosekriteriene for insomni endret. De samme endringene ventes i International Classification of Diseases, versjon 11 (ICD-11).

Av Inger Sofie Olufsen, Marie E. Sørensen, Bjørn Bjorvatn

I denne studien ser vi på hvilken effekt endringene i diagnosekriteriene for insomni har på sammenhengen mellom insomni, angst og depresjon.

Materiale og metode

Studien er basert på en spørreundersøkelse med 68 spørsmål som ligger på hjemmesiden til Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer. Undersøkelsen åpnet i 2012, våre data ble hentet ut i 2016. Undersøkelsen inkluderte validerte spørreskjema for insomni, angst og depresjon: Bergen insomniskala og Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS).

Resultater

48 932 deltakere fylte kriteriene for insomni basert på DSM-IV. Av disse fylte 42 873 (87,6 %) kriteriene for insomni også i DSM-5, de resterende 6 059 (12,4 %) fylte ikke de nye kriteriene. Blant deltakere som fylte kriteriene for insomni i henhold til DSM-IV, var det 46 704 som også svarte på spørsmålene om angst og depresjon. Forekomsten av mulig angst (HADS-A ≥ 8) blant dem som fylte de nye kriteriene var 25 708 (62,9 %), mens forekomsten av mulig depresjon (HADS-D ≥ 8) var 15 591 (38,1 %). Blant deltakere som ikke fylte de nye kriteriene, var forekomsten signifikant lavere: mulig angst 2 791 (48,1 %) og mulig depresjon 1 763 (30,4 %) (begge p < 0,001).

Fortolkning

Studien indikerer at de nye diagnosekriteriene for insomni forsterket sammenhengen mellom insomni, angst og depresjon. Dette betyr trolig at flere pasienter med insomni vil ha komorbid psykisk lidelse med de nye diagnosekriteriene.

Les mer: Nye diagnosekriterier for insomni og sammenhengen mellom insomni, angst og depresjon (Tidsskrift for Den norske legeforening)

– Språkanalyse må erstatte empirisk forskning (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

par som leser i parken
Empirisk forskning er ikke den eneste veien til innsikt. Ill.foto: Colourbox.

Overvurderingen av det empiriske og undervurderingen av det selvfølgelige har ført oss inn i teoretiske og metodiske blindgater og til en praktisk lite anvendbar psykologi.

Av Jan Smedslund

Et yrkesliv som akademiker og praktiker har fått meg til å undre over hvor mye og på hvilken måte psykologers reelle viten og ferdigheter har økt de siste hundre årene. Særlig er jeg i tvil om det enorme og stadig stigende antallet empiriske studier gir forventet resultat.

Hvis resultatet faktisk har uteblitt, hvordan kan dette forklares, og hvorfor fortsetter forskningen allikevel i det samme, tilsynelatende ufruktbare sporet? Jeg tror at innsamlingen av data blir holdt ved like av et sosialt belønningssystem (grader og stillinger) og fortsetter fordi man ikke har gjort en tilstrekkelig grundig vurdering av holdbarheten av de forutsetninger man implisitt bygger på, og som ikke tar i betraktning særegne trekk ved psykologiske fenomener.

Den ensidige vektleggingen av empirisk forskning går også parallelt med en manglende erkjennelse av hvor mye som er nødvendig sant i psykologien, og av at det ikke er mulig å finne noe prinsipielt nytt i faget. Psykologi handler om oss selv, og kanskje kan vi ikke oppdage noe grunnleggende nytt om oss selv da vi ikke kan se oss selv utenfra. En analogi er at man ikke kan blåse opp en ballong innenfra.

Les mer: Språkanalyse må erstatte empirisk forskning (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Her finner du skåringsverktøy for schizofreni og psykose

trist mann i silhuett
Personer som viser symptomer på mulig psykoseutvikling, trenger hjelp så tidlig som mulig. Ill.foto: Colourbox.

Mistenker du at pasienten kan ha en psykotisk tilstand? Da kan du ha nytte av skåringsverktøy og tester på Helsebiblioteket.

Flere fritt tilgjengelige tester kan bidra til å avdekke schizofreni og evaluere graden av tilstanden. Du finner du lenker til norskspråklige tester på Helsebibliotekets sider for psykisk helse. Samlingen av skåringsverktøy er blant de best besøkte sidene på hele Helsebiblioteket.

BPRSBrief Psychiatric Rating Scale blir ansett som et godt hjelpemiddel for å kartlegge symptomer hos personer med schizofreni eller andre psykotiske tilstander. Den totale poengskåren angir grad av sykdom. Skalaen er mye brukt i studier av psykoser. Her er bare de spørsmålene som gjelder på psykose, gjengitt.

CDSSThe Calgary Depression Scale for Schizophrenia er copyrightbelagt, men kan brukes gratis av non-profit-organisasjoner som offentlig helsevesen. Tillatelse til å bruke dette skåringsverktøyet kan innhentes ved å sende en mail til Dr. Donald Addington ved Universitetet i Calgary.

M.I.N.I. Mini Internasjonalt Nevropsykiatrisk Intervju er et generelt skåringsverktøy som også omfatter psykotiske lidelser.

HONOSHealth Of the Nation Outcome Scale er også et generelt skåringsverktøy som også omfatter psykotiske lidelser.

AUDIT Alcohol Use Disorder Identification Test. Psykotiske tilstander forekommer ofte sammen med rusmisbruk. Derfor har vi også tatt med en vanlig test for rusmisbruk i denne listen.

Aktuelle lenker:

Skåringsverktøy for schizofreni og psykose hos Helsebiblioteket

Helsebibliotekets sider om schizofreni og psykose

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 30.09.2013.

Relevante søkeord: skåringsverktøy, psykose, schizofreni, tester, psykotisk, diagnostikk

Gratis nettkurs i kartleggingsverktøy (ROP)

skjemautfylling lege med pasient
Bruk av kartleggingsverktøy anbefales. Ill.foto: Colourbox.

Helsetilsynet har avdekket mangelfull kartlegging av ROP-brukere. Nå tilbys gratis nettkurs i sentrale kartleggingsverktøy på ROP-feltet.

Av Frøy Lode Wiig

Nettkurset i kartleggingsverktøy er initiert av Drangedal kommune og utarbeidet i et samarbeid mellom KoRus Sør og Borgestadklinikken. Kurset tar for seg sentrale kartleggingsverktøy på rus- og psykisk helse feltet. Verktøyene som det gis opplæring i er: AUDIT, Alkohol-E, DUDIT, DUDIT-E, SCL-10 og Miniscreen.

Mangelfull kartlegging I det landsomfattende tilsynet av tjenester til mennesker med psykisk lidelse og samtidig rusmiddelproblem, var konklusjonen at «det hadde sviktet i tjenestene i det store flertallet av kommuner og helseforetak.» Ett av funnene som gikk igjen var mangelfull kartlegging og utredning av pasienter. «De som tilbyr tjenester, må sammen med pasientene og brukerne få et mest mulig komplett bilde av den enkeltes samlede lidelser, problemer, livsutfordringer og ressurser, for å kunne gi et helhetlig tilbud,» understreker Helsetilsynet i rapporten. Bruk av kartleggingsverktøy anbefales.

Les mer: Gratis nettkurs i kartleggingsverktøy (ROP)

Tidsskriftpakken PsycARTICLES går ut av Helsebiblioteket

alvorlig mann som leser
Tidsskrifttilbudet fra Helsebiblioteket reduseres fra 1.mars. Ill.foto: Colourbox.

Fra 1. mars 2020 vil Helsebiblioteket ikke lenger kunne tilby tidsskriftpakken PsycARTICLES. Bakgrunnen er økonomiske utfordringer.

Valutasvingninger, prisstigninger på andre avtaler og en prioritering av mest mulig sammenfattet kunnskap er blant årsakene til at pakken går ut.

PsycARTICLES inneholder tidsskriftene til den amerikanske psykologforeningen. Mange regnes som sentrale innen sitt felt. I tillegg til PsycARTICLES sier Helsebiblioteket også opp tidsskriftpakken fra ProQuest.

Fjorårets anbudskonkurranse for oppslagsverk til helsetjenesten resulterte i at Helsebiblioteket fortsetter å tilby tilgang til oppslagsverkene UpToDate, BMJ Best Practice og Micromedex for tre nye år. Dette er sentrale ressurser for helsetjenesten, både for klinikere i helsetjenesten og for studenter på de helsefaglige studiene rundt i landet. Oppslagsverkene BMJ Best Practice og UpToDate inneholder sammenfattet kunnskap om behandling av psykiske lidelser.

Tilbudet gjennom Helsebiblioteket inkluderer fortsatt de bibliografiske databasene fra Ovid og Ebsco, Cochrane Library, retningslinjedatabasen G-I-N og de nevnte kliniske oppslagsverkene. I tillegg gir vi nasjonal tilgang til de store generelle medisinske tidsskriftene som Annals of Internal Medicine, British Medical Journal (BMJ), New England Journal of Medicine og JAMA, samt flere tidsskrifter fra disse utgiverne.

JAMA utgir også JAMA Psychiatry, og dette tidsskriftet tilbyr vi fortsatt med nasjonal tilgang (ingen innlogging nødvendig).

BMJ utgir blant annet disse tidsskriftene som fortsatt er tilgjengelige for alle i Norge:

BMJ (The British Medical Journal) inneholder mye psykisk helse-stoff, og det samme gjelder NEJM (New England Journal of Medicine).

Relevante søkeord: tidsskrifter, PsycARTICLES, Helsebiblioteket, psykologi, psykologitidsskrifter, psykiatri, psykisk helse

Her finner du skåringsverktøy for utredning av barn og ungdom

bekymret tenåringsjente
Bruk Helsebiblioteket for å finne fritt tilgjengelige skåringsverktøy til bruk ved spiseforstyrrelser, stemningslidelser og ADHD. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har samlet fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy for området psykiske lidelser og barn.

Utredning og behandling av barn byr på egne utfordringer, og krever egne skåringsverktøy.

Noen tester som opprinnelig ble laget for voksne, finnes i egne versjoner for barn. Andre er spesielt utviklet fra grunnen av for å brukes med barn.

Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene vi har samlet. De nær 20 verktøyene omhandler temaer så forskjellige som spiseforstyrrelser, stemningslidelser, schizofreni, ADHD og “styrker og svakheter”. Vi har også skåringsverktøy for vurdering av behandlingen som ble gitt. Av de mest kjente verktøyene kan nevnes: 5-15, DAWBA, HONOSCA, Kiddie-SADS, SDQ og SNAP. Du finner dem under Barn og unge på Emnebibliotek for psykisk helse.

For tiden foregår det en vurdering av måleegenskapene ved psykologiske tester som er i bruk ved utredning av barn i Norge. Det er et omfattende prosjekt, og langt fra ferdig, men resultatene legges ut etter som de blir ferdige. I skrivende stund er 64 tester ferdig evaluert, mens ca. 10 er under evaluering.

Aktuelle lenker:

Skåringsverktøy for barn og unge

Helsebibliotekets side om barn og unges psykiske helse

Måleegenskaper ved psykologiske tester (Psyktestbarn)

Dette er en revidert utgave av en artikkel som ble publisert i PsykNytt 15.05.2018.

Nytt kartleggingsverktøy lansert: ROPscreen (ROP)

Ung mann på madrass med røyk og glass
ROPscreen er utviklet for å avdekke psykisk lidelse hos personer med rusmiddelproblemer. Ill.foto: Colourbox

ROPscreen kan være nyttig for både kommune og spesialisthelsetjeneste, som screener for primære psykiske lidelser hos personer med rusmiddelproblemer.

Av Tore Willy Lie

Det er vanlig at personer med rusmiddelproblemer også har psykiske lidelser, men av ulike årsaker er dette ofte ikke avdekket. ROPscreen er utviklet (av oss) for på en god måte å kunne avgjøre om det kan foreligge en psykisk lidelse hos personer med rusmiddelproblemer.

Målet er å gjøre det enkelt og gjennomførbart å oppfylle kravet i anbefaling 17 i ROP-retningslinjen, som sier: «Når en person som er i kontakt med hjelpeapparatet, har rusmiddelproblemer, må psykisk helse kartlegges». Dette gjelder alle deler av hjelpeapparatet i kommunene (inkludert fastlegen og NAV) og spesialisthelsetjenesten.

Les mer: Nytt kartleggingsverktøy lansert: ROPscreen (ROP)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: