Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Diagnostikk og utredning

Bokanmeldelse: Helhetlig kunnskap om demensomsorg (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Skrevet for leger og psykologer, men andre helsearbeidere vil også ha glede av denne boken.

Dette er en lærebok skrevet for helsepersonell, psykologer og leger, men som er til nytte og motivasjon for alle som jobber med personer med demens.

Anmeldt av Tora M. Zimmer Stensvold

Innholdet bygger på den femte utgaven av læreboken Demens – Fakta og utfordringer fra 2009, men er revidert og oppdatert med en bredere faglig og praksisnær tilnærming.

Engedal og Haugen, nestorer innen fagområdet, er redaktører med bakgrunn fra klinisk pasientarbeid, forskning og formidling av kunnskap. Medforfatterne har solid faglig forankring og spisskompetanse. Boken vil bidra til en faglig god demensomsorg gjennom hele sykdomsforløpet.

Knut Engedal, Per Kristian Haugen, red. Demens Sykdommer, diagnostikk og behandling. 398 s, tab, ill. Tønsberg: Forlaget aldring og helse, 2018. Pris NOK 480 ISBN 978-82-8061-339-4

Les mer: Helhetlig kunnskap om demensomsorg (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Her finner du retningslinjer for utredning og diagnostikk av demens

eldre par der kvinnen hjelper mannen å spise
Tiltak skal være tilpasset personens behov, interesser og ressurser. Ill.foto: Colourbox.

Helsedirektoratet ga i august ut en ny nasjonal retningslinje for demens. Det er meningen at retningslinjen skal bidra til bedre utredning og at pasienter får tilpasset oppfølging gjennom hele sykdomsforløpet. 

Les retningslinjen.

I dag regner man med at det finnes 80 000 personer i Norge med demens, men mange av disse har ikke fått diagnose. Utredning og diagnostikk er nødvendig for å kunne yte god helsehjelp til en pasient med mistanke om demens. Selv om det ikke finnes noen kur for sykdommen, vil sykdomsforløp og livskvalitet kunne påvirkes positivt gjennom tilpassede tiltak og oppfølging rettet mot personen med demens og pårørende.

Retningslinjen gir blant annet anbefalinger om at:

  • Personer med kognitiv svikt og mistanke om demens skal gis tilbud om demensutredning.
  • Kommunen bør etablere ordninger for å sikre utredning og oppfølging av personer med demens.
  • Personer med demens bør aktivt tilbys oppfølging etter at en demensdiagnose er satt.
  • Tiltak og aktiviteter skal være tilpasset personens behov og ta hensyn til interesser og ressurser.
  • Pårørende bør tilbys oppfølging som tar høyde for deres situasjon og deres reaksjoner i en livssituasjon som kan oppleves krevende.
  • Behandling med legemidler mot demenssymptomer bør som hovedregel skje i kombinasjon med miljømessige og/eller psykososiale tiltak og aktiviteter.
  • En individuell behandlingsplan for legemidler bør utarbeides, som blant annet inneholder avtalte tidspunkter for effekt- og bivirkningskontroll samt plan for prøveseponering.

Utredning av demens foregår både i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Selv om fastlegen oftest har hovedansvaret, er samarbeid viktig for å sikre utredning og oppfølging på riktig nivå for den enkelte pasient.

Helsebibliotekets ressurser om demens

Gjennom Helsebiblioteket kan du finne de dokumentene du trenger til utredningen. Helsebiblioteket samler retningslinjer og veiledere, og har blant annet bygget opp en slik samling for alderspsykiatri. På psykisk helse-området har Helsebiblioteket både norske og utenlandske retningslinjer.

Legemiddelhåndbokas kapittel om demens gir en kortfattet medisinsk introduksjon til diagnostikk og behandling av demens.

For å sette seg inn i det praktiske arbeidet kan det være greit å starte med Demens – utredning og diagnose  (Helsedirektoratet, 2017). Dette er en oversikt der du får lenker både til demensutredningen i kommunehelsetjenesten, håndbok i etablering og drift av demensteam, samt opplysninger om spesielle rettigheter for minoritetsspråklige.

Før man begynner å bruke utredningsverktøyene, vil veilederen Demensutredning i kommunehelsetjenesten (aldringoghelse.no, 2011) være til hjelp. Den beskriver hvordan en del av utredningsverktøyene skal brukes. Selve verktøyene finner du på Utredningsverktøyets enkelte skjemaer for nedlastning, en annen av Aldring og helses sider.

På Helsebibliotekets sider om retningslinjer innen alderspsykiatri, finner du også enkelte utenlandske retningslinjer, som for eksempel Demens i allmenn praksis – klinisk veiledning (dansk, 2006). Dette er veilederen til Dansk Selskab for Almen Medicin.

Du finner også lenker til en rekke engelskspråklige retningslinjer for området alderspsykiatri på Helsebiblioteket.

Aktuelle lenker:

Dette er en oppdatert utgave av artikler som tidligere har stått i PsykNytt.

Relevante søkeord: demens, alderspsykiatri, utredning, diagnostikk, oppfølging, demensutredning

Diagnostisk intervju SCID-5 på norsk (rop.no)

utfylling av skjema
Det er en del forandringer i den nye versjonen. Ill.foto: Colourbox.

Klinikerversjonen av det diagnostiske intervjuet SCID-5 er nå utgitt på norsk.

Av Frøy Lode Wiig

Den nye utgaven av SCID-intervjuet, som nå foreligger på norsk, er kvalitetssikret og oppdatert i tråd med DSM-5. SCID-5 klinikerversjonen er utgitt av Gyldendal Akademisk. SCID-5 intervjuet gir klinikeren en steg-for-steg-veiledning gjennom diagnosearbeidet. Intervjuspørsmål er satt opp parallelt med diagnosekriterier for å gjøre det lettere å vurdere om kriteriet innfris eller ikke.

Mange endringer

Det har skjedd flere endringer fra SCID-I (DSM-IV) til SCID-5 (DSM-5), og det foreligger en oversikt over endringene her.

Les mer: Diagnostisk intervju SCID-5 på norsk (ROP)

Mye nytt i ICD-11

Forlenget sorgreaksjon har nå blitt en diagnose i ICD-systemet. Ill.foto: Runar Eggen

Den engelske versjonen av den internasjonale sykdomsklassifikasjonen ICD-11 ble presentert i juni 2018 (final draft). Det er første gang på over 20 år at en ny versjon publiseres, og det er mye nytt for psykisk helse-feltet. 

Personlighetsforstyrrelser blir i ICD-11 vurdert med en kontinuerlig alvorlighetsskala basert på personlighetstrekk. Undergruppene er fjernet og erstattet av alvorlighetsgrad. Denne endringen har fått mye oppmerksomhet. En oversikt gis i artikkelen Application of the ICD-11 classification of personality disorders i BMC Psychiatry.

Den nye klassifikasjonen hjelper forståelse og behandling, sa Peter Tyrer på Schizofrenidagene 2018.

Forlenget sorgreaksjon blir diagnose

Forlenget sorgreaksjon er en forstyrrelse der man har mistet noen som stod en nær. Det er snakk om en vedvarende og gjennomgripende sorgreaksjon karakterisert ved å lengte etter den avdøde eller vedvarende å være opptatt av den avdøde, ledsaget av intens følelsesmessig smerte (for eksempel tristhet, sinne, fornektelse, bebreidelse, vansker med å akseptere dødsfallet, emosjonell nummenhet eller vansker med å delta i aktiviteter), i unormalt lang tid etter tapet. Tilstanden må vedvare minst seks måneder etter tapet og klart overskride det som forventes ut fra sosiale, kulturelle eller religiøse normer. Du finner en diskusjon av begrepet i artikkelen Prolonged grief disorder for ICD-11: the primacy of clinical utility and international applicability (BMC Psychiatry, open access). Det er skrevet flere artikler om emnet, og et enkelt søk i PubMed vil gi deg referansene.

Dataspill

Avhengighet av dataspill blir diagnose i ICD11 under navnet gaming disorder. Diagnosen blir plassert blant impulskontrollidelser, en gruppe sykdommer som også omfatter pyromani og kleptomani.

Inkludering av dataspillavhengighet i ICD-11 har vært omdiskutert, men et flertall av dem som har deltatt i diskusjonen har landet på at dataspillavhengighet bør inkluderes. Du kan lese om det i denne artikkelen: Including gaming disorder in the ICD-11: The need to do so from a clinical and public health perspective.

Hvis du vil ha en oversikt over diskusjonen, kan du gjøre et enkelt søk i PubMed.

Sexavhengighet

Sexavhengighet (compulsive sexual behavior disorder) har også blitt plassert blant impulskontrollidelser. Det har vært omdiskutert om sexavhengighet skulle være en psykisk lidelse, men nå er den altså offisielt kommet inn i ICD. Du kan lese mer om i denne artikkelen: Compulsive sexual behaviour disorder in the ICD‐11 (World Psychiatry, open access)

Hvis du vil ha en oversikt over diskusjonen, kan du gjøre et enkelt søk i PubMed.

Kjønnsidentitetsforstyrrelse flyttes

Kjønnsidentitetsforstyrrelse (gender incongruence) er ikke lenger klassifisert som en psykisk lidelse, men har blitt flyttet til forstyrrelser relatert til seksualitet.

PTSD-diagnosen innsnevres

Diagnosekriteriene for posttraumatisk stresslidelse (PTSD) har blitt supplert med en ny diagnose, complex PTSD. Flere forskere har skrevet om differensiering mellom PTSD og complex PTSD.

Offisiell godkjenning av ICD-11 er planlagt til WHOs World Health Assembly i 2019.

Aktuelle lenker:

Engelsk ICD11 hos WHO

Relevante søkeord: ICD-11, ICD-10, sykdomsklassifikasjon, International Classification of Diseasec, koding, psykisk helse

 

 

Hva finnes av kunnskap om den nye diagnosen dataspillavhengighet?

Ung gutt som spiller dataspill
Det kan være litt vanskelig å finne kunnskap om dataspillavhengighet. Ill.foto: Colourbox.

Avhengighet av dataspill (gaming disorder) er inkludert i den ellevte versjonen av det internasjonale klassifikasjonssystemet for sykdom (ICD-11). Hvor kan fagfolk hente kunnskap om dataspillavhengighet?

Oppslagsverk

Siden avhengighet av dataspill ikke har blitt en offisiell diagnose ennå, har ikke oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice egne artikler om det ennå. UpToDate har stoff om gambling disorder, men det er ikke helt det samme.

Retningslinjer

Det finnes ingen offisielle norske retningslinjer om dataspill, men Regjeringen har gitt ut  Handlingsplan mot spilleproblemer 2016-2018. Der omtales både pengespill og dataspill uten pengeinnsats.

Oppsummert forskning

Cochrane Library har ingen systematiske oversikter om dataspillavhengighet, men i Cochranes database for randomiserte kontrollerte forsøk er det noen få  studier. Du finner dem ved å gå til www.cochranelibrary.com/search og søke på «game addiction». Dette er altså ikke oppsummeringer, men primærstudier som har blitt registrert hos Cochrane.

Cochrane Library er fritt tilgjengelig for alle i Norge (med norsk IP-adresse), da Helsebiblioteket har kjøpt det fri.

I TRIP-databasen går det fram at det finnes flere systematiske oversikter. Blant dem er:

Disse oversiktene er ikke tilgjengelige i fulltekst gjennom Helsebiblioteket.

Tidsskriftartikler

TRIP-databasen har en del referanser om internet gaming disorder.  Blant annet vil du se at PLOS one har et par artikler som kan være interessante å lese:

Skåringsverktøy på norsk

Jegspiller.no er et verktøy utviklet av Akan kompetansesenter, med finansiering fra Lotteritilsynet. Målsetningen er å bidra til forebygging av problemer knyttet til penge- og dataspill ved hjelp av informasjon, øvelser og muligheten til å følge egen spilling over tid. Programmet inkluderer både pengespill og dataspill. Programmet har ikke vært gjenstand for forskning ennå.

Spesialtidsskrifter

Helsebiblioteket har ikke spesialtidsskrifter om dataspillavhengighet, men Psychology of Addictive Behaviors har mange artikler om emnet.

Pasientinformasjon

Medietilsynet har informative sider om dataspill og dataspillavhengighet. NHI.no og HelseNorge.no har også pasientinformasjon om dataspillavhengighet.

Aktuelle lenker:

http://www.medietilsynet.no/barn-og-medier/dataspill/

Relevante søkeord: internettavhengighet, dataspillavhengighet, dataspill, spilleavhengighet

Forskningsintervju: Mens vi venter på ICD-11 (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Sigmund Karterud
Professor Sigmund Karterud har vært tett på det innledende komitéarbeidet om personlighetsforstyrrelser i ICD-11. Foto: Privat

Personlighetsforstyrrelser er prototyper, ikke sykdomskategorier, argumenterer Sigmund Karterud. I løpet av 2018 kommer ICD-11, og diskusjonen om diagnostisering av personlighetsforstyrrelser fortsetter.

Tekst Kjersti Gulliksen

De to internasjonale diagnosesystemene som brukes i forskning, utredning og behandling av psykiske lidelser, har begge vært gjenstand for utvikling og revidering over tid. Både det ferdigstilte revideringsarbeidet av DSM-4, som foregikk i mer enn 20 år, og det pågående arbeidet med å revidere ICD-10 har utløst omfattende debatter. Felles for debattene er spørsmålet om hvor skillet skal gå mellom hva som er normal og unormal atferd, hva som skal kjennetegnes som sykt eller friskt, og hvorvidt en kategorisk eller dimensjonal forståelse bør ligge til grunn for beskrivelsen av psykiske lidelser.

I en kategorisk modell, slik som i DSM-4 og ICD-10, er diagnoser separate og distinkt adskilte tilstander. Det er imidlertid uklare grenser mellom kategoriene, og mange uttrykk for psykisk lidelse lar seg ikke like godt plassere innenfor slike avgrensede kategorier. Et alternativ til den kategoriske tenkningen er en mer dimensjonal forståelse, der psykiske lidelser befinner seg på et kontinuum av en underliggende sårbarhet, og der overgangene mellom de enkelte diagnosene er mer glidende enn absolutte. Ved revideringen av kapitlene om personlighetsforstyrrelser i DSM-5 og i ICD-11 ble spørsmålet om dimensjoner eller kategorier særlig heftig debattert, og i en vitenskapelig artikkel i denne utgaven (se side 262) beskriver Tor Erik Nysæter og kolleger personlighetsforstyrrelser som et «diagnostisk problembarn».

Professor i psykiatri Sigmund Karterud har forsket på personlighet og personlighetsforstyrrelser i en årrekke, og vært tett på det innledende komitéarbeidet om personlighetsforstyrrelser i ICD-11, som lanseres i løpet av inneværende år. Karterud har lest artikkelen til Nysæter og kolleger, og i en e-post fra skiferie i Alpene sier han seg enig i at personlighetsforstyrrelser representerer en diagnostisk utfordring. – Ja, mange har nok oppfattet personlighetsforstyrrelser som et «diagnostisk problembarn», sier Karterud. Han forteller at det etter hvert kom massiv kritikk mot systematiseringen av personlighetsforstyrrelser i separate kategorier, som emosjonelt ustabil og unnvikende personlighetsforstyrrelse.

Les mer: Mens vi venter på ICD-11 (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Nye bøker: Barn som pårørende, resiliens og mindre medisin (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

kvinne som ligger på sofa og snakker med psykolog
– Vi bør nærme oss psykiske lidelser fra en annen synsvinkel enn den medisinske, mener en av forfatterne. Ill.foto: Colourbox.

Trond Aarre ønsker en mindre medisinsk psykiatri, Anne Kristine Bergem gir råd for å hjelpe barn av foreldre som sliter, og Anne Borge skriver om å greie seg bra tross risiko og stress.

Anmeldt av Roald Lund

– Det er ikke i molekylene det gjør vondt, det er mellom mennesker, skriver psykiater Trond Aarre i sin nye bok En mindre medisinsk psykiatri.

– Lite treffende

Aarre mener innføringen av diagnosemanualen DSM 3 på 1980-tallet førte til blant annet en omfattende diagnostisering av plager som tidligere ikke ble oppfattet som uttrykk for psykiske lidelser, og mer bruk av legemidler.

– Vi bør nærme oss psykiske lidelser fra en annen synsvinkel enn den medisinske. De viktigste argumentene for dette er at den den medisinske sykdomsmodellen er lite treffende for de fleste problemene vi møter i psykisk helsevern, at diagnostikken ikke gir oss den samme veiledningen som ellers i medisinen, at sykdomsmodellen ikke fører til spesielt effektive tiltak, og at tjenester som er organisert ut fra den medisinske modellen blir sentraliserte, lite tjenlige og svært kostbare, skriver han i boka.

– Kontekstuell modell bedre

Han mener det han kaller en kontekstuell modell er et bedre alternativ. Det vil si å jobbe med de omkringliggende faktorene som er med på å skape de psykiske problemene. Som eksempel bruker han depresjon og angst.

– For eksempel kan personen leve i uløselige konflikter eller være uten tilgang til det som gir livet innhold og mening for de fleste, som for eksempel ektefelle, arbeid og venner. Det kan hende at helsefremmende tiltak, for eksempel sysselsetting og mer sosial omgang, er like nyttig som medisiner eller samtaleterapi rettet inn mot depresjonssymptomene, mener Aarre. Boka er en oppfølger til Manifest for psykisk helsevern, som kom ut i 2010.

Les mer: Nye bøker: Barn som pårørende, resiliens og mindre medisin (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

Psykiske lidelser har i stor grad felles genetiske sårbarhetsfaktorer (FHI)

trist eldre dame
Psykiske lidelser har mange felles genetiske sårbarhetsfaktorer. Ill.foto: colourbox

De samme genetiske faktorene øker i stor grad sårbarheten for ulike typer psykiske lidelser. Dagens diagnostiske kategorier fanger ikke opp denne likheten.

Det viser en studie Folkehelseinstituttet har bidratt til. Psykiske lidelser som schizofreni og bipolar lidelse går ofte igjen i familier, og tidligere studier har vist at dette hovedsakelig skyldes genetiske faktorer.

I et nytt, stort, internasjonalt samarbeid har forskere fra en rekke land undersøkt sammenhengen mellom de genetiske sårbarhetsfaktorene for vanlige psykiske lidelser, og for nevrologiske sykdommer som Parkinson, Alzheimer og multippel sklerose. Datamaterialet er vesentlig større enn ved tidligere studier.

Forskergruppen fant at psykiske lidelser hadde mange felles genetiske sårbarhetsfaktorer (mønster av DNA-kombinasjoner), mens nevrologiske sykdommer ser ut til å ha genetiske risikofaktorer som er mer spesifikke for hver enkelt lidelse. Studien, som er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Science, er den hittil mest omfattende undersøkelsen av hvordan genetisk variasjon henger sammen med sykdommer og forstyrrelser i hjernefunksjonen. Resultatene viser at psykiske lidelser ser ut til å ha viktige likhetspunkter når det gjelder genetisk sårbarhet, som ikke fanges opp av vårt nåværende diagnosesystem.

Les mer: Psykiske lidelser har i stor grad felles genetiske sårbarhetsfaktorer (FHI)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: