PsykNytt

Siste nytt for psykisk helse-feltet

Archive for the ‘Diagnostikk og utredning’ Category

Kan Mysterier rommes i et moderne diagnosesystem? DSM-5: Bakgrunn, karakteristika og kontroverser. (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Posted by Redaktøren den 16. mars 2015

 Ill.foto: lisegagne, iStockphoto

Skjønnlitteratur kan vise dyp psykologisk innsikt. Ill.foto: lisegagne, iStockphoto

Debatten rundt nye DSM-5 har vært voldsom. I kulissene står sterke personligheter.

Av Svenn Torgersen

Det der, sier han, det er jo bare nervøsitet det, sier han. Å gud, hvilken komedie av en mann en sådan lege er! Godt. Men dette er jo bare nervøsitet det, sier han. For legens hjerne er det en ting av de og de dimensjoner, så mange tommer i høyden og så mange tommer i bredden, noe man kan legge i neven, god, tykk nervøsitet!

Knut Hamsun, Mysterier (1892), s. 257 modernisert rettskrivning. København: Philipsen.

Hvorfor ble den femte utgaven av Diagnostical and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM-5) slik den ble? For å si noe om dette er det nødvendig å se på den historiske og kulturelle bakgrunn for DSM, prosessen bak utviklingen av DSM-5, hvordan DSM-5 ble, kontroversene, menneskene som influerte prosessen, og kanskje prøve å nærme seg noe av det innebygde problemet i alle utgaver av DSM, så vel som i den mentale seksjonen av ICD (International Classification of Diseases), nemlig forskjellen på ren klassifikasjon og diagnoser.

De moderne klassifikasjonssystemene i medisinen startet i slutten av det nittende århundre med Bertillon Classification of Causes of Death. Som navnet tilsier, var det i realiteten et system for registrering av dødsårsaker. Dette var egentlig et fransk system, men ble etter hvert tatt i bruk internasjonalt. Først i utgave 5 ble mentale forstyrrelser inkludert i en mer rudimentær form. Et mer omfattende system som også inkluderte skader og sykdom, ikke bare død, kom i utgave 6 i 1948, og navnet ble endret til International Classification of Diseases (ICD). Deretter fortsatte det med utgivelser i regi av WHO i årene som fulgte. ICD-10 (The ICD-10 Classification of Mental and Behavioural Disorders) ble publisert i 1993, og i 2015 forventes de første kapitlene av ICD-11, mentale forstyrrelser, å komme.

Les hele artikkelen her: Kan Mysterier rommes i et moderne diagnosesystem? (Tidsskrift for Norsk Psykologforening).

Les Mysterier her: Mysterier i Bokhylla.no (Nasjonalbiblioteket)

Posted in Diagnostikk og utredning, Nytt nummer | Leave a Comment »

Psykiatridiagnosar – ein kunnskapskritikk (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Posted by Redaktøren den 9. mars 2015

møtes med respekt Ill.foto: Colourbox

Psykiatridiagnosar vekker debatt. Ill.foto: Colourbox

Diagnosar er kunnskap, men kva slags kunnskap? Er det samsvar mellom det psykiatridiagnosar gir seg ut for å vere, og den samfunnsfunksjonen dei har?

Tor-Johan Ekeland

Korleis eit samfunn skil mellom psykisk helse og uhelse/sjukdom, normalitet og avvik, har store konsekvensar; for enkeltmenneske og for samfunnet, med juridiske, økonomiske, sosiale og psykologiske implikasjonar. I praksis har vi latt den amerikanske psykiaterforeininga (APA) ta seg av dette vesentlege samfunnsmessige spørsmålet. Påstanden er sett fram vel vitande om at vi i Norge ikkje nyttar det APA-skapte DSM (Diagnostic and statistical manual of mental disorders), men ICD (International classification of diseases, injuries and cause of death) som er tilrådd av WHO. Det er likevel DSM som sidan åttitalet (DSM III) har vore ekspansivt og hegemonisk i vestverda, og som ICD nærmar seg.

Psykiatridiagnosar vekker tidvis debatt. Og debatt og strid var noko av grunnen til at den femte versjonen av DSM (DSM-5), som opphavleg skulle kome i 2010, først kom i 2013. Den viktigaste kritikken kom ikkje frå tradisjonelt psykiatrikritisk hald, men frå innsida, frå vanlegvis DSM-lojale aktørar. Mest oppsikt vekte truleg kritikken frå tidligare redaktør av DSM IV, Allan Frances. Hovudinnvendinga hans er at systemet har ført med seg ei ekspansiv medikalisering, og bidratt til det han omtalar som tre falske epidemiar: ADHD, autisme og bipolar liding hos barn (Frances, 2013). Liberaliseringa og medikaliseringa er delvis også innrømt av sjefen for DSM-III, Robert Spitzer (i Horwitz & Wakefield, 2012). Og kritikken kjem også frå eksplisitt biologisk orientert psykiatri. Til dømes har Nancy Andersen (2007) kritisert utviklinga av DSM for å ha ført til ei teknisk-instrumentell symptomteljing og underminering av brei klinisk kunnskap. Michael Alan Taylor (2013), som også er biologisk orientert, fell ein knusande dom over amerikansk psykiatri og DSM, først og fremst fordi ein ikkje har klart å leve opp til dei forventningane som vart skapte i 1980 (DSM III). Systemet er for lett å bruke, mens validiteten er forskrekkeleg låg. Psykiatrien bør bli meir nevrologi, er Taylors råd. Det er også mangel på validitet og lita evne i DSM-5 til å utvikle ein nosologi i samsvar med biologiske markørar, som har ført til at det amerikanske National Institute of Mental Health (NIMH) vender tommelen ned for DSM-5 (Insel, 2013). Dei har starta sitt eige forskingsprogram for å bøte på desse manglane.

Les hele artikkelen her: Psykiatridiagnosar – ein kunnskapskritikk (Tidsskrift for Norsk Psykologforening).

Posted in Diagnostikk og utredning, Nytt nummer | Leave a Comment »

Epistemologi og psykiatriske diagnoser: nødvendigheten av en fenomenologisk forståelse av psykotisk bevissthet (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Posted by Redaktøren den 9. mars 2015

Ill.foto: digi_guru, iStockphoto

En fenomenologisk tilnærming til psykose kan gjøre tilstanden mer forståelig. Ill.foto: digi_guru, iStockphoto

Epistemologi og psykiatriske diagnoser: nødvendigheten av en fenomenologisk forståelse av psykotisk bevissthet.

av Erling Inge Kvig

Disiplinen psykopatologi har blitt skadelidende ved innføringen av operasjonelle diagnosesystemer. En fenomenologisk tilnærming til psykose kan gjøre tilstanden mer forståelig for klinikere og rettsapparatet.

Året 2013 markerte 100 årsjubileumet for filosofen og psykiateren Karl Jaspers’ første utgave av «Allgemeine Psychopathologie, Ein Leitfaden für Studierende, Ärzte und Psychologen» (Jaspers, 1913; 1963; 1997). Avhandlingen var et forsøk på å gi et filosofisk fundament for vitenskapelig psykiatri/psykologi, og er siden blitt stående som grunnkilden for deskriptiv psykopatologi (Stanghellini & Fuchs, 2013). Verket har hatt stor betydning i europeisk sammenheng (Broome, Harland, Owen & Stringaris, 2013; Huber, 2002; Janzarik, 1998). Jaspers tar til orde for at psykopatologien primært handler om fenomener og forstyrrelser i bevissthet, og sekundært om ekspressive uttrykk og atferd. Han fremholder videre at klinisk psykiatri og psykologi krever en metodepluralisme med både en forstående og en forklarende tilgang for å kunne gi en fullstendig beskrivelse av mentale forstyrrelser. Temaet epistemologi og problematisering av hvordan kunnskap om det «mentale objektet» kan etableres, var et hovedtema i Jaspers’ avhandling. Han advarte spesielt mot en ensidig insistering på en biologisk forklaring av mentale fenomener.

I de siste 30 årene har fagområdet klinisk psykiatri og psykologi imidlertid vært preget av en «operasjonell psykopatologi», der grunntankene fra Jaspers er fraværende. Operasjonalisme, importert fra fysikk og logisk positivisme, fremholder at psykiske lidelser bør klassifiseres ut fra «publicly ascertainable characteristics» for å sikre pålitelighet i målinger (Hempel, 1959). Sykdomsenhetene skal være polytetiske, det vil si defineres av et visst antall symptomer og tegn, og symptomene «standardiseres» i form av entydig definerte kontekstuavhengige, a-teoretiske atferdsbeskrivelser, uttrykt i et dagligdags språk.

Man snakker ikke om psykose som tilstand, men om «psykotiske symptomer»

Til tross for omfattende og intensive forskningsprogrammer som har generert mengder av data, har resultatene om de etiologiske mekanismer bak pykiske lidelser uteblitt (Parnas & Bovet, in press). I en kommentar til denne situasjonen skriver den amerikanske nestoren i psykiatri, Nancy Andreasen, at «Validity has been sacrificed to achieve reliability. DSM has given researchers a common nomenclature, but probably a wrong one» (Andreasen, 2007, s. 111). Hun skriver videre at det i dagens utdanning fokuseres sterkt på standardiserte og eksplisitte diagnoserelevante fenomener, på bekostning av kritisk drøfting av de rikholdige og prototypiske sykdomsbildene man finner i den klassiske litteraturen fra Emil Kraepelin, Eugen Bleuler, Karl Jaspers, Kurt Schneider, Pierre Janet, Eugéne Minkowski med fler.

I denne artikkelen vil vi først ved hjelp av Breiviksaken vise ulike problemer med operasjonell psykopatologi. Deretter vil vi presentere tilnærmingen fenomenologisk psykopatologi med begreper fra Karl Jaspers. Til sist vil vi peke på hvordan en fenomenologisk tilnærming kan benyttes i det kliniske intervju.

Les hele artikkelen her: Epistemologi og psykiatriske diagnoser: nødvendigheten av en fenomenologisk forståelse av psykotisk bevissthet (Tidsskrift for Norsk Psykologforening).

Posted in Diagnostikk og utredning, Nytt nummer, Schizofreni og psykose | Leave a Comment »

Foreslår navnebytte på ME (Dagens Medisin)

Posted by Redaktøren den 9. mars 2015

Kronisk utmattelsessyndrom kan være invalidiserende. Foto: nyul, iStockphoto

SEID blir foreslått som ny betegnelse for ME. Foto: nyul, iStockphoto

Amerikanske ekspertgruppe lanserer nye diagnosekriterier og et nytt navn på ME. Målet er en mer presis forståelse av sykdommen.

I en rapport fra Institute of Medicine (IOM) lanseres et nytt navn på ME. Ekspertgruppen består av 15 forskere, som i løpet av det siste året har gått gjennom over 60 år med ME-forskning.

Ekspertgruppen mener betegnelsene kronisk utmattelsessyndrom eller myalgisk encefalopat, som brukes i dag, er for upresise. De mener navnet «Systemic exertion intolerance disease» (SEID) i større grad får frem alvoret og kompleksiteten i sykdommen.

Til norsk kan dette oversettes som «systemisk påkjenningsintoleranse-sykdom», som understreker at dette rammer hele kroppen og mange organer.

Les hele artikkelen her: Foreslår navnebytte på ME – Dagens Medisin.

Posted in Diagnostikk og utredning, Kropp og sinn, Nytt nummer | Leave a Comment »

Viktig om psykiatrisk diagnostikk (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Posted by Redaktøren den 26. januar 2015

Boka er klinisk svært relevant, mener anmelderen.

Boka er klinisk svært relevant, mener anmelderen.

Denne boken inngår i en serie – International perspectives in philosophy and psychiatry – forfattet av ledende psykiatere og filosofer innen feltet.

Anmeldt av A B H Udal

De tar for seg vitenskapsteoretiske og etiske emner som er sentrale for diagnostikk og behandling av barn og ungdom med psykiske problemer. Formålet er å fremme en mer nyansert diskusjon omkring dette komplekse og kontroversielle temaet. Retorikk og særstandpunkter er befriende fraværende. Man har forsøkt å unngå faguttrykk, slik at boken er lettlest på tross av et vanskelig tema.

Det er åtte generelle kapitler og seks kapitler om spesifikke diagnoser. Seksjonene starter med et introduksjonskapittel hvor man meget behjelpelig presenterer og diskuterer seksjonens øvrige kapitler. I essayene analyserer og diskuterer man, og tilbyr nyanserte, alternative perspektiver på en rekke temaer, f.eks. hva som kan defineres som psykisk sykdom, komorbiditet og overdiagnostikk, og etiske problemer ved bildediagnostikk hos barn.

Les hele anmeldelsen her: Viktig om psykiatrisk diagnostikk (Tidsskrift for Den norske legeforening).

Posted in Barn og ungdom, Diagnostikk og utredning, Nytt nummer | Leave a Comment »

Leger mangler selvtillit i depresjonsbehandling (Dagens Medisin)

Posted by Redaktøren den 12. januar 2015

Ill.foto: AnnettVauteck, iStockphoto

Allmennleger ønsker å gi bedre depresjonsbehandling. Ill.foto: AnnettVauteck, iStockphoto

- Jeg tror allmennlegene undervurderer seg selv og at de sitter på mye god kunnskap de ikke verdsetter.

Dette mener Maja Wilhelmsen, tidligere allmennlege og nå doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Tromsø. Hun har intervjuet fastleger som har deltatt på kurs i et nettbasert selvhjelpsprogram for depresjonsbehandling. Det interaktive programmet MoodGYM bygger på prinsippene ved kognitiv atferdsterapi.

– Allmennleger som anbefaler programmet, får mestringsfølelse i jobben og gir pasientene eierskap til behandlingen. Jeg tror allmennleger generelt mangler selvtillit i depresjonsbehandling, men de har gode samtaleverktøy som med enkle grep kan være noe mer enn empatisk lytting. Fastlegene var ganske frustrert over den behandlingen de ga til vanlig og derfor ønsket de å ta kurset, sier Wilhelmsen.

Les hele artikkelen her: Leger mangler selvtillit i depresjonsbehandling (Dagens Medisin).

Resultatene er publisert i Journal of Medical Internet Research.

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Posted in Depresjon og mani, Diagnostikk og utredning, Nytt nummer, Psykisk helsearbeid | Leave a Comment »

Misfornøyd med DPS-håndtering av henvisninger (Dagens Medisin)

Posted by Redaktøren den 12. januar 2015

Ill.foto: carlofranco, iStockphoto

Allmennlegene er ikke helt fornøyd med DPS-ene. Ill.foto: carlofranco, iStockphoto

Fastlegene er mer misfornøyd med distriktpsykiatriske sentre (DPS) sin håndtering av henvisninger i dag enn for åtte år siden.

Norske fastleger gir også noe lavere skår på ventetid. Men på andre områder, oppnår de distriktspsykiatriske sentrene (DPS-ene) høyere skår i år enn i 2006.

Det viser en undersøkelse Kunnskapssenteret har gjennomført for å kartlegge fastlegenes samarbeidserfaringer med DPS. Svarene er avgitt i år og er sammenlignet med resultatene fra tilsvarende undersøkelser i 2006, 2008 og 2011.Fastlegene er bedt om å svare på 23 spørsmål om erfaringer knyttet til bemanning, kompetanse, veiledning, henvisninger, epikriser, ventetid og akutte situasjoner. Graden av tilfredshet angis på en skala fra 1-100, der 100 er best.

Les hele artikkelen her: Misfornøyd med DPS-håndtering av henvisninger (Dagens Medisin).

Posted in Diagnostikk og utredning, DPS, Nytt nummer | Leave a Comment »

Dette sier oppslagsverkene om psykose og psykotiske lidelser

Posted by Runar Eggen den 15. desember 2014

 Ill.foto: Richardno, iStockphoto

Oppslagsverkene gir et sammensatt bilde av psykose. Ill.foto: Richardno, iStockphoto

Helsebiblioteket gir deg tilgang til flere gode oppslagsverk. Innfallsvinklene er forskjellige. Her er en kort beskrivelse av ressursene.

Legevakthåndboken er beregnet på legevaktleger, og er ganske kort i formen. Legevakthåndboken beskriver psykose slik: Psykose er en forstyrrelse i virkelighetsoppfatning kjennetegnet av patologisk tankeinnhold eller persepsjon, og/eller endret tankeform eller -hastighet. Pasienten kan også ha endret psykomotorisk tempo. Psykoser medfører høy risiko for agitasjon, aggresjon, impulsivitet og andre former for atferdsforstyrrelser. Les mer om akutt psykose i Legevakthåndboken.

Psykoser kan utløses av somatisk sykdom, traumer, legemidler, rusmidler, og giftige stoffer. Les mer hos UpToDate.

BMJ Best Practice er beregnet på allmennpraksis og legger stor vekt på å være forskningsbasert. Dette oppslagsverket er godt strukturert, slik at man enkelt kan finne definisjonen på en lidelse, undersøkelser, differensialdiagnose, behandling og prognose.  Behandlingsdelen er tydelig delt opp i førstelinjebehandling, hjelpetiltak og andrelinjebehandling. Primære psykotiske lidelser omfatter schizofreni, vrangforestillingslidelse, schizoaffektiv lidelse og kort psykotisk lidelse, ifølge BMJ Best Practice. Sekundær psykose har mange årsaker, inkludert psykoaktive stoffer og generelle medisinske tilstander. Best Practice har kapitler de kaller Vurderinger (Assessments) av vanlige symptombilder og lidelser. Les om vurderinger av psykose hos BMJ Best Practice.

UpToDate er først og fremst skrevet for sykehusleger. Beskrivelsen av psykose er ikke så forskjellig fra de andre tos beskrivelser, men legger vekt på at pasienter med psykose kan ha forhøyet risiko for opphisset og aggressiv atferd. UpToDate har et omfattende kapittel om differensialdiagnoser. Les mer hos UpToDate. UpToDate har en egen nyhetstjeneste for psykiatri.

Aktuelle lenker:

Legevakthåndboken

UpToDate

BestPractice

Artikkelen er endret etter publiseringen. Endringene består i at deler av artikkelen er tatt ut.

Posted in Akuttpsykiatri, Diagnostikk og utredning, Psykisk helsearbeid, Schizofreni og psykose | Leave a Comment »

 
%d bloggers like this: