Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Diagnostikk og utredning

Cochrane: Effekt av samvalgsverktøy

psykolog i samtale med pasient
Pasienter som får samvalgsverktøy, føler seg mer informerte. Ill.foto: Colourbox.

Samvalgsverktøy er verktøy pasienter kan bruke for å ta informerte beslutninger, for eksempel om hvilket behandlingsalternativ de mener er best for seg.

Av Therese Dalsbø og Marita Fønhus

Samvalgsverktøy bidrar til økt kunnskapsnivå blant pasientene og til at de føler seg mer informerte. De får også en klarere bevissthet rundt egne preferanser og verdier. Samvalgsverktøy bidrar trolig til at flere deltar i beslutninger om behandlingsvalg og til en riktigere risikoforståelse av valg som tas. Det viser en Cochrane-oversikt.

Hva sier forskningen?

I systematiske oversikter samles tilgjengelig forskning. I denne systematiske oversikten har forfatterne samlet forskning om og vurdert effekt av samvalgsverktøy sammenlignet med tradisjonell beslutningsprosess hos personer som står ovenfor en beslutning om valg av helsetiltak.

Resultatene viser at personer som får samvalgsverktøy:

  • får mer kunnskap om behandlingsalternativene (stor tillit til resultatet)
  • føler seg mer informerte (stor tillit til resultatet)
  • får en klarere bevissthet om egne preferanser og verdier (stor tillit til resultatet)
  • trolig deltar mer i beslutninger om behandlingsvalg  (middels tillit til resultatet)
  • trolig får en riktigere forståelse av risikoen knyttet til behandlingsalternativene (middels tillit til resultatet)
  • muligens oppnår bedre samsvar mellom  egne verdier og valg av behandling (liten tillit til resultatet)

Resultattabell 1. Hva slags effekt har samvalgsverktøy?

Resultater: hva skjer? Tradisjonell beslutnings-prosess  Samvalgs-verktøy Tillit til resultatet1
Kunnskap

Samvalgsverktøy øker kunnskap om behandlingsalternativene

Kunnskapsnivået var på 56,9 %

(varierte fra 27 % til
85,2 %)

Kunnskaps-nivået var 13,27 % høyere

(fra 11,32 % til 15,23 % høyere)*

 Stor

⊕⊕⊕⊕

Informerte beslutninger

Samvalgsverktøy gjør at man føler seg mer informert

Hvor uinformert man følte seg varierte fra
11,1 % til 61,1 %
Hvor uinformert man følte seg var 9,28 % lavere

(fra 12,2 % til 6,36 % lavere)*

 Stor

⊕⊕⊕⊕

Klargjøring av egne verdier og preferanser

Samvalgsverktøy gjør at man får en klarere bevissthet rundt egne preferanser og verdier

Uklarhet om egne preferanser og verdier varierte fra 15,5 % til
53,2 %
Uklarhet om egne preferanser og verdier var 8,81 % lavere

(fra 11,99 % til 5,63 % lavere)*

 Stor

⊕⊕⊕⊕

* Tallene i parentes viser feilmarginen (95 % konfidensintervall) – et mål på hvor usikkert resultatet er på grunn av tilfeldigheter. 1 Tilliten til resultatet angir hvor sannsynlig det er at forskningsresultatet ligger nær den sanne effekt. Jo større tillit, desto sikrere kan vi være på at resultatet ligger nær den sanne effekt.

Resultattabell 2. Hva slags effekt har samvalgsverktøy?

Resultater: hva skjer? Tradisjonell beslutnings-prosess  Samvalgs-verktøy Tillit til resultatet1
Deltakelse i beslutningsprosessen

Samvalgsverktøy fører trolig til at færre beslutninger styres av helsepersonell

228 per 1000 155 per 1000

(125 til 189 per 1000)*

 Middels

⊕⊕⊕◯

Korrekt risikoforståelse

Samvalgsverktøy fører trolig til at flere har en riktigere forståelse av risikoen knyttet til behandlingsalternativene

269 per 1000 565 per 1000

(447 til 716 per 1000)*

 Middels

⊕⊕⊕◯

Samsvar mellom valg og verdier

Samvalgsverktøy fører muligens til bedre samsvar mellom egne verdier og valgt behandling

289 per 1000 595 per 1000

(422 til 841 per 1000)*

 Liten

⊕⊕◯◯

* Tallene i parentes viser feilmarginen (95 % konfidensintervall) – et mål på hvor usikkert resultatet er på grunn av tilfeldigheter. 1 Tilliten til resultatet angir hvor sannsynlig det er at forskningsresultatet ligger nær den sanne effekt. Jo større tillit, desto sikrere kan vi være på at resultatet ligger nær den sanne effekt.

Bakgrunn

Samvalg handler om å la pasienten ta informerte beslutninger om utredning, behandling og oppfølging i samråd med helsepersonell. Ofte finnes det flere ulike undersøkelser og behandlinger å velge blant, og samvalg innebærer at pasientens verdier og følelser om hva som er viktigst å oppnå inngår i beslutningsprosessen.

Mange beslutninger i helsetjenesten gjøres ut fra en faglig og medisinsk vurdering. Utgangspunktet for samvalg er å veie fordeler og ulemper ved ulike helsetiltak opp mot hverandre. Hvordan hver enkelt pasient avveier fordeler og ulemper varierer.

Samvalgsverktøy er verktøy pasienter kan bruke for å ta informerte beslutninger om hva som er best for vedkommende. Slike verktøy skal bidra til at pasientene får relevant og pålitelig informasjon om sitt helseproblem, og om aktuelle behandlings- eller oppfølgingsalternativ. Det finnes samvalgsverktøy på norsk https://helsenorge.no/samvalg.

Hva er denne informasjonen basert på?

Forfatterne av Cochrane-oversikten gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser i april 2015, og fant 105 studier som de inkluderte i oversikten. Over 31 000 personer deltok. Studiene omfattet 50 forskjellige typer beslutninger. De vanligste beslutningene var innen kirurgi, screening, genetisk testing og medikamentell behandling. Personene i kontrollgruppene fikk vanlig oppfølging med generell eller ingen informasjon. Det var 89 studier som så på effekten av å la pasienter bruke samvalgsverktøy i forberedelse til et møte med helsepersonell, mens i de resterende 16 studiene var pasientene sammen med helsepersonell når de brukte samvalgsverktøyet. Deltakerne i studiene inkluderte blant annet gravide, personer med psykiske lidelser, personer med kreft og personer uten spesielle helseproblemer (personer som skulle velge om de ville delta i screening for eksempel). Studiene var utført hovedsakelig i USA (50 studier). Ellers kom studiene fra Storbritannia (16), Canada (15), Australia (10), Tyskland (6), Finland (2), Nederland (2), Spania (1), Sverige (1), Kina (1) og en studie utført både i Australia og Canada. Studiene var utført både i primær- og i spesialisthelsetjenesten.

Kilde

Stacey D, Légaré F, Lewis K, Barry MJ, Bennett CL, Eden KB, Holmes-Rovner M, Llewellyn-Thomas H, Lyddiatt A, Thomson R, Trevena L. Decision aids for people facing health treatment or screening decisions. Cochrane Database of Systematic Reviews 2017, Issue 4. Art. No.: CD001431. DOI: 10.1002/14651858.CD001431.pub5.

Denne artikkelen har tidligere vært publisert på FHI.no og hos Sykepleien forskning.

Relevante søkeord: Cochrane kort oppsummert, samvalg, samvalgsverktøy

Essay: Tid er humanisme (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

psykolog og pasient i samtale
Forfatteren spør: Går det virkelig an på en meningsfull måte å bestemme på forhånd hvor lang tid en behandling skal ta? Ill.foto: Colourbox.

Hvis vi prøver å ta for mye kontroll over tiden, angriper vi selve terapiens vesen.

Av Torbjørn Liaaen

Det finnes en stor og likevel helt offentlig hemmelighet. Alle mennesker har del i den, alle vet om den, men de færreste skjenker den noen gang en tanke. Folk flest tar den for gitt og synes ikke det er noe spesielt å undre seg over. Denne hemmeligheten er tiden. Det finnes kalendere og klokker til å måle den, men det hjelper ikke stort, for alle vet at en enkelt time kan virke som en evighet, mens den andre ganger kan være over før en får sukk for seg. Det kommer helt an på hva en opplever i løpet av den timen. For tid er liv. Og livet bor i hjertet. (Michael Ende, Momo – eller kampen om tiden (1986, s. 53))

Vi som vokste opp på 70- og 80-tallet, hadde ikke J.K. Rowlings bøker om Harry Potter, vi hadde Michael Endes Den uendelige historien og Momo – eller kampen om tiden. Dette var eventyrlige fortellinger med en ettertenksom og tydelig samfunnskritisk tone – i overkant pedagogisk, vil kanskje noen hevde. Når jeg leser Momo igjen i voksen alder, er det slående hvordan historien om den lille jenta i herrefrakk, som bor i et forlatt amfiteater i utkanten av Roma, fremdeles er aktuell – blant annet innenfor feltet psykisk helse.

Momo har en spesiell evne, hun kan kunsten å lytte. Folk i nærheten kommer til henne med sine livsvansker, men hun gir verken råd eller formaninger, hun lytter. Etter hvert dukker umerkelig de grå herrer fra Tidssparekassen opp, de som stjeler tid fra menneskene gjennom å få dem til å være effektive og spare tid. Den ulykksalige Herr Fusi ender med å dumpe kjæresten, selge undulaten og plassere moren på pleiehjem for å stramme inn på unyttig tidsbruk. Momo blir raskt de grå herrenes fiende, fordi hennes lyttevirksomhet er en trussel mot deres storstilte tidstyveri, som gjør at menneskene ikke lenger holder ut stillheten og slutter å drømme. De grå herrer tar opp kampen med Momo ved å gå etter vennene hennes, Beppo Gatefeier og Gigi Fremmedfører, og sørge for at de blir så opptatte og suksessrike at de ikke lenger har tid til å komme til henne; de angriper altså relasjonene hennes, slik at hun til slutt blir uutholdelig ensom. Etter hvert tar historien en mer fantastisk retning, og i møtet med en skilpadde ved navn Kassiopeia ledes Momo, via Aldrismuget og Ingenstedshuset, til han som styrer tiden, Mester Hora. Slik begynner kampen om å overvinne de grå herrer og deres livstappende prosjekt.

Les mer: Tid er humanisme (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Bokanmeldelse: Praktisk psykiatri (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Brukermedvirkning og Samhandlingsreformen har fått stor plass.

Praktisk psykiatri kom for første gang ut i 2012 og var ifølge redaktørene Aarre og Dahl beregnet på medisinstudenter, ferdige leger og studenter i helse- og sosialfag.

Anmeldt av Jan Ivar Røssberg

I denne reviderte utgaven er fokuset i større grad blitt rettet mot studenter i helse- og sosialfag. Denne utgaven, lik den forrige, ønsker å ta hensyn til endringene som har skjedd i psykiatrien de siste årene, spesielt med tanke på økt brukermedvirkning, samhandlingsreformen og at primærhelsetjenesten har fått en mer fremtredende rolle i behandlingen av psykiske lidelser.

Trond F. Aarre, Alv A. Dahl, red. Praktisk psykiatri 2 utg. 645 s, tab, ill. Bergen: Fagbokforlaget, 2018 Pris NOK 799 ISBN 978-82-450-2657-3

Les mer: Ustabilt om psykiske lidelser (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Det diagnostiske intervjuet PRISM-5 er nå lansert (ROP)

PRISM kan brukes til utredning i flere sammenhenger, ikke bare i rusomsorgen. Ill.foto: Runar Eggen

NK-ROP har nå oppdatert PRISM-intervjuet fra DSM-IV til DSM-5-versjon.

Av Tore Willy Lie

Vi har tilbudt kurs i det diagnostiske intervjuet PRISM (DSM-IV-versjonen) siden 2013, hvor nærmere 150 personer har sertifisert seg som brukere av intervjuet i Norge. Dette opplæringskonseptet videreføres nå med nye PRISM-5.

PRISM-5 er oppdatert med tanke på kriterieendringer fra DSM-IV til DSM-5, samt at det har blitt gjort noen andre praktiske og faglige justeringer. Antall og type seksjoner i intervjuet er de samme som i PRISM-IV. Tid brukt ved gjennomgang av hele intervjuet vil sannsynligvis være omtrent samme lengde som den forrige versjonen.

Det kan være at mange tenker på PRISM som et «TSB-verktøy», men det er like relevant å bruke dette i psykisk helsevern. Det kan være at for eksempel tidligere rusmiddelproblematikk har betydning for hvordan situasjonen er nå og derfor bør kartlegges, eller så kan verktøyet brukes uten at man inkluderer rusmiddeldelene i intervjuet – i tilfeller der man har tilstrekkelig informasjon til å vurdere at det ikke er nødvendig. Når man avgrenser antall seksjoner som skal gjennomgås, vil det naturligvis minske total mengde tid brukt.

PRISM er anbefalt i ROP-retningslinjen og ADHD-retningslinjen. Det kan brukes i de fleste pakkeforløp knyttet til utredning, hvor et unntak kanskje er basis utredning TSB som er på en uke, noe som generelt er lite tid å få gjort diagnostiske vurderinger på uansett hva man tenker er relevant i utredningsplanen.

To skåringsverktøy som kan brukes for å vurdere generell fungering

ung kvinne som gjør husarbeid fra rullestol
WHODAS måler hvor sterkt sykdom hindrer en person i daglige aktiviteter. Ill.foto: Colourbox.

WHODAS (WHO Disability Assessment Schedule) og GFS (Global Funksjonsskåring) kan brukes for å vurdere generell fungering.

WHODAS er World Health Organizations vurdering av grad av uførhet. Mens de fleste andre skåringsverktøy måler i hvor stor grad en person oppfyller vilkårene for en bestemt lidelse eller diagnose, måler WHODAS hvor sterkt lidelsen påvirker dagliglivet og hvor godt personen fungerer i dagliglivet. WHODAS kan brukes istedenfor GAF.

WHODAS finnes i en kortversjon (12 spørsmål) og en lengre versjon (36 spørsmål).

Du kan hente begge versjoner av skåringsverktøyet og skåringsmanualen her: WHODAS 2.0

GFS (Global Funksjonsskåring) brukes for angivelse av en persons generelle funksjonsnivå. Det tas hensyn til psykologisk, sosial og yrkesmessig fungering. GFS fylles ut av intervjueren/terapeuten. Både skåringsverktøy , skåringsmanual og veiledning er lagt ut på Helsebibliotekets nettsider. GFS kan brukes istedenfor GAF.

Helsebiblioteket har en stor samling av skåringsverktøy på psykisk helse-sidene.

Relevante søkeord: tester, psykometri, psykiske tester, skåringsverktøy, scoringsverktøy, fungering, funksjonsnivå, handikap, handicap

WHODAS 2.0 på norsk (ROP.no)

skjemautfylling lege med pasient
WHODAS er et godt alternativ til GAF, ifølge ROP.no. Ill.foto: Colourbox.

To gratis versjoner av WHODAS 2.0, et verktøy som måler begrensninger av helse og funksjon, er nå tilgjengelig på norsk.

av Frøy Lode Wiig 

WHODAS 2.0 er Verdens helseorganisasjon (WHO) sitt måleinstrument på helse- og funksjonsbegrensning. Verktøyet gir en generell oversikt over funksjonsnivå basert på opplevelsen av fungering på seks sentrale livsområder: kognitiv fungering, mobilitet, egenomsorg, sosial fungering, delta i aktiviteter, og samfunnsdeltagelse.

− Verktøyet har brukspotensiale i mange ulike typer helsetjenester, både kommunalt og i spesialisthelsetjenesten, sier faglig rådgiver i NKROP, Tore Willy Lie.

Alternativ til GAF

Verktøyet kan være et alternativ til den norske versjonen av Global funksjonsskåring (GAF). Det har vært spørsmål om norske GAF bryter åndsverkloven, påpeker Lie. Den amerikanske psykiatriforeningen, APA, anbefaler at man tar i bruk WHODAS 2.0 som en mulig erstatning for GAF.

− WHODAS er et godt verktøy som bør få stor utbredelse i norsk helsevesen. Det er mer presist og er enklere å bruke enn GAF og vil derfor ha større verdi som mål for forbedring, anbefaler NKROP leder Lars Lien. Les mer: WHODAS 2.0

Les mer: WHODAS 2.0 på norsk (ROP)

Skåringsverktøyet AD-8 for å oppdage demens (Cochrane Library)

AD-8 gir mange falske positive svar. Ill.foto: Colourbox.

Hvor nøyaktig er skåringsverktøyet AD-8 for å diagnostisere demens i alle helsetjeneste-settinger? Cochrane Library publiserte nylig en systematisk oversikt som undersøkte dette.

Mange mennesker lever med demens, men har aldri fått diagnosen. Å ikke få stilt diagnosen demens når man har sykdommen, kan forhindre at man får tilgang til sosial støtte, legemidler og finansiell bistand. Det forhindrer også den enkelte og dennes familie i å planlegge for framtiden. En feilaktig demensdiagnose kan forårsake frykt og lede til videre undersøkelser som er unødvendige.

Hva er formålet med denne oversikten?

Formålet med denne oversikten var å finne ut hvor nøyaktig skåringsverktøyet AD-8 er for å oppdage demens i alle helsetjeneste-sammenhenger. Forskerne inkluderte 10 studier for å besvare dette spørsmålet, hvorav 9 rapporterte tall som kunne brukes.

Hva ble undersøkt i denne oversikten?

Skåringsverktøyet AD-8 inneholder åtte ja-nei-spørsmål som skal besvares av noen som kjenner personen som skal undersøkes. Dette kan for eksempel være en slektning, en omsorgsperson eller nær venn (noen ganger beskrevet som en informant). Spørsmålene dreier seg om hvorvidt informanten har lagt merke til en endring i pasientens hukommelse og tankeevne over de siste årene.

Et poeng gis for hvert svar hvor informanten mener at pasientens ferdigheter har endret seg. Det gis høyere poengsum jo flere endringer som informanten har merket seg.

AD-8 blir vanligvis ikke brukt for å gi en endelig demensdiagnose, men verktøyet hjelper til å identifisere dem som trenger ytterligere vurdering.

Hva er hovedfunnene i denne oversikten?

Oversikten inkluderte data fra ni relevante studier, med i alt 4045 deltakere.

Sju av studiene brukte en score på to eller flere for å indikere demens. En score på to er den anbefalte cut-off-verdien for AD-8. Resultatene av disse studiene indikerer at, i teorien, hvis AD-8 skulle bli brukt for å diagnostisere demens i en gruppe på 1000 personer, og det er 280 (28 %) av disse som har demens, vil antakelig 517 ha en AD-8-score som indikerer at de har demens. Av disse vil 259 (50 %) ikke ha demens. Av de 483 som har en score som indikerer at de ikke har demens, vil 22 (5 %) likevel ha demens.

Det er mulig at AD-8 fungerer forskjellig i forskjellige situasjoner, for eksempel i sykehus eller hos fastlegen. I spesialisthelsetjenesten gir AD-8 flere falske positive resultater enn når det brukes på fastlegekontorer eller andre lokale kontorer.

Hvor pålitelige er resultatene av studiene i denne oversikten?

I de inkluderte studiene ble diagnosen demens satt ved å vurdere alle pasientene i en detaljert klinisk vurdering. I disse studiene var detaljert klinisk vurdering gullstandarden som AD-8 ble sammenliknet med. Dette er sannsynligvis en pålitelig metode for å vurdere om pasientene virkelig hadde demens.

Det er imidlertid noen problemer med hvordan studiene ble gjennomført. Dette kan ha resultert i at AD-8 ser mer presist ut enn det virkelig er. Tallene som er beskrevet, er et gjennomsnitt på tvers av alle studiene i oversikten. Siden estimatene fra enkeltstudier varierte, kan vi ikke være sikre på at AD-8 alltid vil gi disse resultatene.

Hvem gjelder resultatene av denne oversikten for?

Studiene som ble inkludert i denne oversikten, ble utført i Brasil, Kina, Japan, Singapore, Taiwan, Storbritannia og USA. Studiene inkluderte dem som kom til primær- og spesialisthelsetjenesten og eldre i lokalsamfunnene. Fem av studiene brukte den engelskspråklige utgaven av AD‐8. Prosentandelen av personer med en endelig demensdiagnose var mellom 12 % og 90 % (gjennomsnittlig 38 %).

Hva er implikasjonene av denne oversikten?

De inkluderte studiene i denne oversikten antyder at  AD‐8 kan identifisere voksne som kan ha demens, som ville ha nytte av en spesialistvurdering og diagnose.

Hvis AD‐8 hadde blitt brukt alene for å diagnostisere demens, ville sjansen for feildiagnose ha vært høy (50 %). Dette gjør AD‐8 uegnet som diagnostisk test siden det vil kunne skape angst og ubehag. Sjansen for å gå glipp av en eksisterende demens er mye lavere (5 %). Denne gruppen (falske negative) vil gå glipp av sjanser til å planlegge framtidig behandling. Disse funnene bør bli tatt med når man skal vurdere om man skal bruke AD‐8 til å teste for demens.

Hvor oppdatert er denne oversikten?

Forskerne søkte etter studier publisert inntil juni 2018.

Les mer: AD‐8 for detection of dementia across a variety of healthcare settings (Cochrane Library)

 

Her finner du MINI, GFS og HONOS

Noen tester kan brukes til å måle flere symptomer. Ill.foto: Jirsak, iStockphoto

Helsebiblioteket har samlet fritt tilgjengelige tester og skåringsverktøy som MINI, GFS og HONOS. Du finner lenkene til testene under. 

Hukommelsen er ikke feilfri hos noen. Ved å bruke et strukturert eller semistrukturert intervju sikrer du at du har husket å spørre om og vurdert det som er viktig, i henhold til en sjekkliste. Selv skåringsverktøyene som omhandler mange problemer, tar ikke nødvendigvis lang tid å fylle ut.

Eksempler på brede og sentrale tester er: M.I.N.I., M.I.N.I. Plus, GFS og HONOS.

M.I.N.I. (Mini Internasjonalt Nevropsykiatrisk Intervju)  er et screening-instrument for å utrede psykiske lidelser  med i alt 16 moduler, inkludert suicidalitet, utviklet innen rammen av diagnosesystemet DSM-IV.  Siste versjon er MINI 6.0.0. denne har man tatt ut dystymi og melankoli.

MINI Plus er en utvidet utgave av MINI versjon 5.0.0. M.I.N.I. Plus omfatter flere psykiske lidelser. Den består av i alt 26 moduler. I M.I.N.I. Plus er også rusmisbruk med. M.I.N.I. Plus kan brukes i kombinasjon med moduler i M.I.N.I. når en mer omfattende diagnostikk trengs.

GFS (Global Funksjonsskåring) brukes for angivelse av en persons generelle funksjonsnivå. Det tas hensyn til psykologisk, sosial og yrkesmessig fungering. GFS fylles ut av intervjueren/terapeuten. Både skåringsverktøy , skåringsmanual og veiledning er lagt ut på Helsebibliotekets nettsider.

HoNOS (Health of the Nation Outcome Scale) er det mest brukte utfallsmålet brukt i psykisk helsetjeneste i England. Verktøyet tar også kort for seg generelle helseproblemer og boligforhold. Skåringsinstruksen fins i selve verktøyet.

Vet du om tester som er gratis tilgjengelige på norsk, og som vi mangler, send oss gjerne en e-post.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: