Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Diagnostikk og utredning

Testing av tegnspråklige døve med California verbal learning test-II (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Hender som viser tallsymboler
Testing gjøres best på morsmålet. Ill.foto: Colourbox.

California Verbal Learning Test-II (CVLT-II) er en av de mest brukte nevropsykologiske testene i Norge, men har til nå ikke vært tilpasset personer med tegnspråk. I denne studien har vi oversatt CVLT-II til tegnspråk, og undersøkt testens psykometriske egenskaper.

Av Knut-Petter Sætre Langlo og Ragna Erdal-Aase

Om lag 5000 døve i Norge har tegnspråk som førstespråk, og språket er anerkjent som et fullverdig språk (Stortingsmelding 35, 2007/2008). Blant døve er det en forhøyet prevalens av utviklingsforstyrrelser og nevropsykologiske vansker (Black & Glickman, 2006; Fellinger, Holzinger & Pollard, 2012; Gent, Goedhart & Treffers, 2012).

Utover genetiske årsaker til døvhet kan døvhet skyldes perinatale komplikasjoner og prematuritet, ulike syndromer og sykdommer som meningitt og maternal rubella (Parving, Hauch & Christensen, 2003). Her kan sykdom eller skade forårsake både hørselshemning og kognitiv funksjonssvikt (Taylor & Schatschneider, 2000; Nicholas & Andreassen, 2002).

Hos mange i denne gruppen kan det derfor være aktuelt å gjennomføre en nevropsykologisk undersøkelse av kognitive funksjoner.

Les hele artikkelen her: Testing av tegnspråklige døve med California verbal learning test-II (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Verdens beste psykologi-tidsskrifter gratis tilgjengelige for deg

Med det nye tidsskriftsystemet slipper du brutte lenker. Illustrasjonsfoto: iStockphoto
PsycARTICLES dekker mange fagområder og aldersgrupper. Illustrasjonsfoto: iStockphoto

Helsebiblioteket abonnerer på et stort antall psykologi-tidsskrifter. Blant annet er alle tidsskriftene til den amerikanske psykologforeningen gratis tilgjengelige gjennom biblioteket.

Tidsskriftene handler om forskjellige temaer som spenner fra utviklingspsykologi til drømmeforskning, emosjoner, nevropsykologi, familiepsykologi og aldring.

Her er noen eksempler på tidsskrifter som er tilgjengelige, uten forsinkelser (embargo):

Helsebiblioteket eller gjenkjent på IP-adresse for å lese disse tidsskriftene. Er du på jobben, blir pcen din sannsynligvis gjenkjent på IP-adresse.

Aktuelle lenker:

Alle Helsebibliotekets tidsskrifter om psykologi

PsycARTICLES

Kartleggingsverktøy i rusbehandling – nyttig for bruker og behandler? (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

En forståelse av transdiagnostiske prosesser kan føre til en behandling som er mer spesifikt tilpasset hver klient enn rettet mot den enkelte lidelse pasienten har. Ill. foto: ClarkandCompany, iStockphoto
Skåringsverktøy skal sikre at viktige problemer avdekkes. Ill. foto: ClarkandCompany, iStockphoto

Det er stor grad av enighet blant klinikere og brukere om at Alcohol-E og DUDIT-E er nyttige verktøy. Samtidig synes klinikere og brukere å foretrekke samtalen framfor standardiserte verktøy. Dette gir et interessant grunnlag for videre diskusjon om implementering og bruk av kartleggingsverktøy i rusbehandling.

Av Janne Årstad Sverre Nesvåg og Anne Landheim

Kartlegging av rusens funksjon og motivasjon for endring anbefales gjort med verktøyene Drug Use Disorder Identification Test- Extended (DUDIT-E) og Alcohol Use Disorder Identification Test-Extended (Alcohol-E) (Nasjonale faglige retningslinjer for ROP-lidelser, 2012). Alcohol-E (ved bruk av alkohol) og DUDIT-E (ved bruk av illegale rusmidler og legemidler) er kartleggingsverktøy som brukes med personer som allerede har et identifisert rusmiddelproblem. Verktøyene er hjelpemidler for å innhente informasjon om brukerens rusmiddelbruk og motivasjon for endring, og er ment å være et supplement til andre utredningsmetoder som for eksempel åpne samtaler.

Kartleggingen i DUDIT-E og Alcohol-E skal integreres i behandlingen, og skal på en systematisk måte avdekke og danne grunnlag for videre tiltak. Hensikten med verktøyene er dermed ikke å erstatte andre metoder, men å sikre og legge til rette for at viktige temaer om brukerens rusproblematikk og motivasjon for endring ivaretas og at tiltak iverksettes.

Les hele artikkelen her: Kartleggingsverktøy i rusbehandling – nyttig for bruker og behandler? (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Forsvinner schizofreni? Psykosediagnostikkens fallitt (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Ill.foto: digi_guru, iStockphoto
Ved psykose bryter den indre opplevelsen med virkeligheten. Ill.foto: digi_guru, iStockphoto

Diagnostikken av psykoser har hatt en mangslungen utvikling som i praksis har vært til liten nytte og kan ha vært uheldig. Men positive endringer er i gang.

Per Bergsholm

«Psykose» brukes i dag om psykiske lidelser der realitetsvurderingen svikter slik at egne indre opplevelser bryter med den faktiske virkelighet (Malt et al., 2012; Ottosson, 2010; Tesli & Andreassen, 2013). Psykotiske symptomer viser seg ved ulike blandinger av vrangforestillinger, hallusinasjoner, disorganisert tenkning (slik det kommer fram i tale og noen ganger i skrift) og grovt disorganisert eller abnorm motorisk atferd.

Negative symptomer – svekkede uttrykk for følelser, interesser, vilje og sosial deltagelse – er også vanlig, men uspesifikke (Messinger et al., 2011; Cohen et al., 2012; American Psychiatric Association, 2013). Organiske forstyrrelser i hjernen på grunn av infeksjon, neoplasme, karsykdom, toksiske substanser, autoimmunitet, degenerativ sykdom, endokrin sykdom, metabolske forstyrrelser og hodeskade kan noen ganger utløse psykotiske symptomer.

Når slike årsaker ikke er til stede, snakker man om ikke-organiske eller funksjonelle psykoser, fordi det «bare» dreier seg om en funksjonsforstyrrelse. Genetiske forstyrrelser og subtile medfødte eller tidlig oppståtte hjerneskader kan selvsagt likevel ligge bak (Malt et al., 2012).

Les hele artikkelen her: Forsvinner schizofreni? Psykosediagnostikkens fallitt (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

E-læringskurs om selvmordsrisiko og traumeforståelse tilgjengelig (rop.no)

E-læringskurs kan hjelpe. Ill.foto: profeta, iStockphoto
Mange selvmord skjer uten at omverdenen har oppfattet noen risiko. Ill.foto: profeta, iStockphoto

Nå kan du ta kurs på nett i hvordan forstå traumer og hvordan vurdere selvmordsrisiko.

Nylig ble to nye e-læringskurs lansert. Nasjonalt senter for selvmordsforskning og –forebygging (NSFF) står bak e-læringskurset i selvmordsrisikovurdering. Målet med kurset er å hjelpe fastleger og psykologer ansatt i kommunene få bedre kompetanse i å fange opp pasienter som viser tegn på økt selvmordsrisiko.

Selvmordsstatistikken i Norge er dyster: Årlig tar mer enn 500 personer hvert år sitt eget liv.  – Mange har vært i kontakt med fastlegen eller andre i primærhelsetjenesten i tiden før selvmordet, men uten at selvmordsrisikoen ble fanget opp, sier Lars Mehlum, leder for NSFF, til Napha.  Les også: Intervju om e-læringskurset med Lars Mehlum (NAPHAs nettsider) Se også: E-læringskurset i selvmordsrisikovurdering E-kurs i traumeforståelse Det nettbaserte opplæringsprogrammet «Stø Kurs» skal gi miljøpersonell og behandlere økt forståelse av psykiske traumer. Det er  RVTS Nord i Tromsø som har utarbeidet e-læringskurset, som blant annet tilbyr en rekke fagartikler om emnet. Se også: E-læringskurset «Stø Kurs – Traumeforståelse og behandling»

Kilde: Nye e-læringskurs tilgjengelig / Aktuelt – Nasjonal kompetansetjeneste ROP

Utredning ved mistenkt kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Vanlig sykdom Ill.foto: nyul, iStockphoto
Haukeland har en standardutredning for pasienter henvist for mulig ME.  Ill.foto: nyul, iStockphoto

Kronisk utmattelse er en hyppig problemstilling i så vel primær- som spesialisthelsetjenesten.

Av J F Owe, H Næss, I O Gjerde, J E Bødtker og O-B Tysnes

BAKGRUNN

Nevrologisk avdeling ved Haukeland universitetssykehus har opprettet en standardutredning for pasienter henvist med mistenkt kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati (CFS/ME). I denne studien rapporterer vi diagnoser og funn ved utredning og vurderer nytten av supplerende undersøkelser.

MATERIALE OG METODE

Diagnoser og funn ved undersøkelse av 365 pasienter utredet med spørsmål om kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati er retrospektivt rapportert.

RESULTATER

48 pasienter (13,2 %) fikk diagnosen kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati, mens ytterligere 18 pasienter (4,9 %) fikk diagnosen postinfeksiøs utmattelse. Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser ble diagnostisert hos 169 pasienter (46,3 %) – disse utgjorde den klart største gruppen. Alvorlig ikke-erkjent somatisk sykdom ble avdekket hos to pasienter, mens det hos noen få ble påvist forandringer av usikker betydning ved MR-undersøkelse og spinalpunksjon.

FORTOLKNING

Utmattelse er et vanlig symptom i befolkningen. Grundig somatisk og psykiatrisk utredning i primærhelsetjenesten er nødvendig før henvisning til spesialisthelsetjenesten. Psykiske lidelser og livskrisereaksjoner er hyppige og viktige differensialdiagnoser ved kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati. Lang ventetid i spesialisthelsetjenesten kan medføre forsinket diagnose for disse pasientene.

Les hele artikkelen her: Utredning ved mistenkt kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Nye retningslinjer innen psykisk helse på vei

Helsebiblioteket har samlet retningslinjer ett sted. Ill.foto: HelleM, iStockphoto
Helsebiblioteket har samlet retningslinjer fra flere kilder ett sted. Ill.foto: HelleM, iStockphoto

Helsedirektoratet utvikler for tiden med nye nasjonale retningslinjer for en rekke fagområder innen psykisk helse.

Det er strenge krav til metode når Helsedirektoratet nå lager nye, kunnskapsbaserte nasjonale retningslinjer. Sentrale fagmiljøer og pasienter/brukere er aktivt involvert i arbeidet, men det er Helsedirektoratet som har det endelige ansvaret for retningslinjene.

De nye retningslinjene under arbeid er:

Du finner en oversikt over arbeidet med retningslinjene, krav til kunnskapsgrunnlaget, metode og så videre på Helsedirektoratets nettsider. Der finner du også en oversikt over de ferdige nasjonale retningslinjene.

Helsedirektoratet er imidlertid ikke den eneste utgiveren av retningslinjer. Helsebiblioteket har derfor samlet alle norske retningslinjer ett sted. På fagområdet psykisk helse har vi også samlet engelske og skandinaviske retningslinjer.

Aktuelle lenker:

Retningslinjer innen psykisk helse (Helsebiblioteket)

 

Her finner du retningslinjer for demensutredning

Unge og gamle hender
Alderspsykiatri er et omfattende område. Foto: annedehaas, istockphoto

Bruk Helsebiblioteket til å finne retningslinjer for demensutredning.

Utredning av demens foregår både i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Selv om fastlegen oftest har hovedansvaret, er samarbeid viktig for å sikre utredning og oppfølging på riktig nivå for den enkelte pasient.

Gjennom Helsebiblioteket kan du finne de dokumentene du trenger til utredningen. Helsebiblioteket samler retningslinjer og veiledere, og har blant annet bygget opp en slik samling for alderspsykiatri. På psykisk helse-området har Helsebiblioteket både norske og utenlandske retningslinjer. For tiden utvikler Helsedirektoratet en ny retningslinje for demens, og denne vil du finne lenke til på Helsebibliotekets nettsider når den blir ferdig.

Legemiddelhåndbokas kapittel om demens gir en kortfattet medisinsk introduksjon til diagnostikk og behandling av demens.

For å sette seg inn i det praktiske arbeidet kan det være greit å starte med Demens – utredning og diagnose  (Helsedirektoratet, 2011). Dette er en oversikt der du får lenker både til demensutredningen i kommunehelsetjenesten, håndbok i etablering og drift av demensteam, samt opplysninger om spesielle rettigheter for minoritetsspråklige.

Før man begynner å bruke utredningsverktøyene, vil veilederen Demensutredning i kommunehelsetjenesten (aldringoghelse.no, 2011) være til hjelp. Den beskriver hvordan en del av utredningsverktøyene skal brukes. Selve verktøyene finner du på Utredningsverktøyets enkelte skjemaer for nedlastning, en annen av Aldring og helses sider.

På Helsebibliotekets sider om retningslinjer innen alderspsykiatri, finner du også enkelte utenlandske retningslinjer, som for eksempel Demens i allmenn praksis – klinisk veiledning (dansk, 2006). Dette er veilederen til Dansk Selskab for Almen Medicin.

Du finner også lenker til en rekke engelskspråklige retningslinjer for området alderspsykiatri på Helsebiblioteket.

Aktuelle lenker:

Blogg på WordPress.com. | The Baskerville Theme.

opp ↑

%d bloggers like this: