Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Diagnostikk og utredning

«Sykdomsfokus» hos unge kan gjøre mer skade enn gagn (Dagens Medisin)

Ung kvinne med mange uttrykk
Kan variasjon i diagnosepraksis påvirke hvordan det går med unge mennesker? Ill.foto: Mostphotos.

Det er store variasjoner i hvordan kommunene diagnostiserer unge med psykiske lidelser. Det kan få konsekvenser for både utdanning og arbeidsliv. Og vil gi flere unge på uføretrygd, mener forskere.

Av Siri Gulliksen Tømmerbakke

– Våre analyser kan tyde på at det kan være et reelt problem. At man litt for lett tyr til diagnoseblokka for å håndtere ungdommelige problemer, sier Knut Røed, dr.polit. i samfunnsøkonomi og seniorforsker ved Frischsenteret til Dagens Medisin. – Vi kan ikke være helt sikre, men vi mener det er sterke indisier for at sykeliggjøring av ungdom får negative konsekvenser, legger han til.

Sammen med Simen Markussen, Ph.d. i samfunnsøkonomi, har Røed forsøkt å finne svar på om lokale variasjoner i diagnosepraksis for unge med psykiske helseplager påvirker hvordan det går med ungdommene i utdanning og arbeid senere i livet.

Les mer: «Sykdomsfokus» hos unge kan gjøre mer skade enn gagn (Dagens Medisin)

Debatt rundt diagnostisering (Tidsskrift for norsk psykologforening)

ung mann som skriver
Hvem skal stille diagnose, og må den stilles? Ill.foto: Mostphotos.

Innholdet i Tidsskrift for norsk psykologforening blir fritt tilgjengelig etter seks måneder. I nylige publiserte utgaver pågår en interessant debatt om psykologi og diagnostisering. 

Det opprinnelige innlegget hadde tittelen «Påtvungne diagnoser». Under følger originalartikkelen og så tre tilsvar.

Påtvungne diagnoser

Å stille som behandlingsbetingelse at psykologen skal sette diagnose, står i motstrid til psykologetikken og pasientens interesser.

Les artikkelen: Ikke opp til pasienten (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Diagnoser, fag og etikk

Som profesjon må vi fremme ny kunnskap selv om den går imot helsemyndighetenes systemer og retningslinjer.

Les artikkelen: Diagnoser, fag og etikk (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Kan handle mot pasientens vilje

Det er ikke nødvendigvis i strid med fagetikken å utføre en handling som pasienten motsetter seg.

Les artikkelen: Kan handle mot pasientens vilje (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Ikke opp til pasienten 

Det er ikke opp til pasienten å avgjøre hvilken diagnose som skal eller ikke skal stå i pasientjournalen.

Les artikkelen: Ikke opp til pasienten (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Bokanmeldelse: En praktisk-psykiatrisk gavepakke (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Målgruppen er primært medisinstudenter og nyutdannede leger.

Den danske Psykiatriske cases er skrevet av tre leger i spesialisering i psykiatri. Boken er ment som et pedagogisk redskap for å levendegjøre fagstoffet, og er ikke en selvstendig lærebok.

Anmeldt av Petter Andreas Ringen

Forfatterne er inspirert av FADL forlags Medicinske og kirurgiske cases, som de selv har brukt på medisinstudiet. Målgruppen er primært medisinstudenter og nyutdannede leger. Flere erfarne danske psykiatere har bidratt som referenter. Boken inneholder en samling av 44 pasienthistorier (case), delt inn i tre aldersgrupper (unge, voksne og eldre pasienter) samt et kort stikkordregister.

Historiene starter med en kort beskrivelse av en klinisk setting for en underordnet lege. Leseren blir deretter stilt spørsmål som «hvilke differensialdiagnoser overveier du?» eller «hvilke opplysninger har du bruk for i din anamnese?». Forfatterne gir så en kort «fasit» før man ledes videre i behandlingen av den aktuelle pasienten, med nye spørsmål, svar og supplerende opplysninger fra sykehistorien. En faktaboks om den aktuelle lidelsen avslutter hver historie.

Les mer: En praktisk-psykiatrisk gavepakke | Tidsskrift for Den norske legeforening

Mikkel Højlund, Christina Blanner Wagner, Julie Eg Frøkjær Psykiatriske cases 187 s. København: FADL’s forlag, 2020. Pris DKK 250 ISBN 978-87-93590-92-2

Kartlegging av rus- og psykisk lidelse på kommunalt nivå (ROP)

heroinbruker liggende på gulvet
En ruslidelse er ofte svært synlig og kan overskygge andre problemer. Ill.foto: Colourbox

Skal et problem løses må man først vite hva problemet består av. Få tips til hvordan god kartlegging av personer med rus og/eller psykisk lidelse kan utføres på kommunalt nivå.

Av Tore Willy Lie

Helsetilsynet hadde i 2017/18 et landsomfattende ROP-tilsyn. Et av mange viktige elementer i tjenesteytingen og i dette tilsynet, var om kommunene ivaretar kravene til kartlegging, noe det var en rekke avvik på.

Vurder mer enn det umiddelbare

Vi kjenner først og fremst igjen ting vi er vant til å se. En ruslidelse er ofte svært synlig og kan overskygge mye, blant annet primære psykiske lidelser. Dette er kjent problematikk og reiser behovet for gode rutiner knyttet til helhetlig kartlegging. Konsekvenser av vedvarende rusmiddelbruk kan ta mye fokus og ressurser i hjelpeapparatet. Dette gir en sårbarhet for at rusmiddelbruk kan forstås ensidig (og feilaktig) å være årsaken til de fleste plagene og utfordringene en person har. Utfordringsbildet til den enkelte er ofte mer sammensatt. Det er derfor viktig å holde på en utforskende og undrende biopsykososial-eksistensiell tilnærming.  Det er viktig at kommune- og og spesialisthelsetjenesten kombinerer en systematisk og strukturert tilnærming med en fenomenologisk stil, hvor individets egen beskrivelse og opplevelse av seg selv og omgivelsene vektlegges.

Det krever i praksis at vi søker å få tak på mange typer opplysninger som gir et så godt grunnlag som mulig for å tilpasse den kommunale oppfølgingen. God kartlegging kan indikere behov for henvisning til spesialisthelsetjenesten, og det står lengre beskrivelser i pakkeforløpene om hvilke detaljkrav det er til innholdet i henvisningen. I tillegg kan kartleggingen være bidragsytende til at personen får integrert behandling (god samhandling mellom tjenestene, og samtidig oppfølging av rus og psykisk lidelse).

Les mer: Viktigheten av god kommunal kartlegging (ROP)

Her finner du skåringsverktøy for eldres psykiske helse

eldre mann som ser lei seg ut
Mange tester for eldre er gratis tilgjengelige på nettet. Ill.foto: Colourbox.

Norsk geriatrisk forening og Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse har samlet et stort antall psykologiske tester for eldre pasienter.

Det er endel overlapp mellom testene til de to nettstedene. Helsebiblioteket viser til mange av verktøyene på sidene for alderspsykiatri.

Norsk geriatrisk forening har et stort antall ferdighetstester og tester for fysisk fungering. Her finner du tester som Bergs balanseskala og NORGEP (en liste over 36 eksplisitte kriterier over farmakologisk uhensiktsmessig forskrivning til eldre pasienter). Du finner også et skjema for pårørendes vurdering av kjøreferdigheter her.

Hos Aldring og helse finner du flest skåringsverktøy innen psykologi og psykiatri. Testene kan brukes både i kommunal helsetjeneste og i spesialisthelsetjenesten.

Aktuelle lenker:

Tester hos Norsk Geriatrisk forening

Tester hos Aldring og helse

Skåringsverktøy for alderspsykiatri hos Helsebiblioteket

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 11.11.2019

Relevante søkeord: skåringsverktøy, tester, eldre, demens, kjøreferdigheter, bilkjøring, balanse, legemidler, NORGEP

CORE – fritt tilgjengelig test for vurdering av psykoterapi

utfylling av skjema
CORE kan måle effekt av psykoterapi. Ill.foto: Colourbox.

Skåringsverktøyet CORE – Clinical Outcome in Routine Evaluation – brukes for å vurdere pasientens behov for psykoterapi, hvor godt terapien virker underveis, samt resultatet ved avslutning av terapien.

Kan terapeuter som arbeider i forskjellige miljøer og med forskjellig teoretisk bakgrunn, bruke samme skåringsverktøy for å vurdere arbeidet sitt? Et slikt verktøy må måle en felles kjerne (core) i terapien.  Clinical Outcomes in Routine Evaluation (CORE) gjør nettopp det. CORE er kort og lett å bruke. Det dekker velvære, problemer, fungering i livet og risiko for pasienten selv og andre. Verktøyet måler forskjell ved begynnelsen og avslutningen av behandlingen. CORE har blitt analysert på bakgrunn av 2000 svar, og verktøyet viser god reliabilitet og validitet. Det har høy sensivitet for endring.

CORE består av tre deler: CORE Vurdering for terapi, CORE-OM (selvutfylling) og CORE Avslutning av terapi. De tre delene gir til sammen en oversikt over problemer og plager pasienten har, en skår for grad av symptomer og plager, og en oppsummering av hva slags behandling som er gitt.

CORE-OM er selvutfylling for pasienten, og hvis den brukes ved innledning og avslutning av terapien angir den grad av endring i symptomer og plager fra start til avslutning. Man får ut en totalskår, og 4 subdimensjoner: Funksjon, problem, velvære og risiko – for skade på seg selv og andre. Kort skåringsmanual er vedlagt.

CORE er gratis å bruke. CORE-OM må ikke endres, men de to andre skjemaene kan endres utfra hva som passer best for den enkelte poliklinikk. Den godkjente norske oversettelsen er gjort av prof. dr. med. Vidje Hansen, Universitetet i Tromsø.

Aktuelle lenker:

Skåringsverktøy for psykoterapi (Helsebiblioteket)

Les mer om CORE

Relevante søkeord: CORE, skåringsverktøy, psykoterapi

Dette er en oppdatert oppgave av en artikkel som tidligere har stått i Psyknytt 29.10.2013.

Her finner du skåringsverktøy for spiseforstyrrelser

Ung kvinne som kaster opp
Spiseforstyrrelser rammer som oftest unge kvinner. Ill.foto: Mostphotos.

Det fins flere fritt tilgjengelige skåringsverktøy på norsk til bruk i utredning og behandling av spiseforstyrrelser. Helsebiblioteket har samlet testene.

Mange mennesker kan ha vansker med å erkjenne et problematisk forhold til kropp og vekt, og skåringsverktøy kan være viktige i diagnostikken.

Helsebiblioteket har samlet alle fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy (tester). Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet.

I samlingen finner du blant annet følgende – alle på tross av sine engelskspråklige navn i norsk oversettelse:

  • BCQ – Spørreskjema for kroppssjekking
  • BSQ-14 Body Shape Questionnaire (short form)
  • CIA – Clinical Impairment Assessment Questionnaire (3.0)
  • ChEDE – The Eating Disorder Examination (12.0D/C.3) – Barneversjonen
  • EDE – The Eating Disorder Examination (16.0D)
  • EDE-Q – Eating Disorder Examination Questionnaire (6.0)
  • P-CAN – Fordeler og ulemper med anorexia nervosa

Du finner testene under Spiseforstyrrelser på Emnebibliotek for psykisk helse.

Deler av denne artikkelen har tidligere vært publisert i PsykNytt 18.11.2013.

Relevante søkeord: spiseforstyrrelser, anoreksi, skåringsverktøy, tester, anorexia nervosa

Les om angst i UpToDate, BMJ Best Practice og andre oppslagsverk

Lege trøster tenåringsjente.
I Helsebibliotekets oppslagsverk får du gode råd om behandling av angst. Ill.foto: Colourbox

Alle i Norge kan bruke Helsebibliotekets oppslagsverk gratis – les her hva de skriver om angst.

Helsebiblioteket abonnerer på kunnskapsbaserte oppslagsverk som gir råd for hvordan psykiske lidelser bør behandles. De to største oppslagsverkene er UpToDate og BMJ Best Practice. Begge er på grunn av Helsebibliotekets innkjøp fritt tilgjengelige for helsepersonell i Norge, men etter 01.05.2020 krever UpToDate innlogging med personlig bruker. Hvordan man lager en personlig bruker er beskrevet i Tilgang til UpToDate fra 01.5.2020.

De største oppslagsverkene

Både BMJ Best Practice og UpToDate har god dekning av psykisk helse. Disse omfattende kunnskapskildene kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for faglige oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende. Selv om begge disse oppslagsverkene bygger på den beste og mest oppdaterte forskningen, kan de av og til gi forskjellige svar. Det gjelder også angstlidelser. Oppslagsverkene skiller gjerne mellom generalisert angstlidelse, fobier og panikklidelse.

BMJ Best Practice

For lidelsen generalisert angstlidelse skiller BMJ Best Practice mellom pasienter som oppfyller DSM5-kriteriene for generalisert angstlidelse og de som ikke gjør det, og mellom gravide og ikke-gravide pasienter. For ikke-gravide, voksne pasienter som oppfyller DSM-kriteriene, og som ikke samtidig har depresjon, sidestiller Best Practice kognitiv atferdsterapi med medikamenter.

For gravide anbefales kognitiv atferdsterapi. Kognitiv atferdsterapi anbefales med anvendt avslapning, trening eller meditasjon som tilleggsbehandling. For barn anbefaler Best Practice kognitiv atferdsterapi som førstevalg. For pasienter med komorbid depresjon anbefaler Best Practice antidepressiver og at psykiater kontaktes. Best Practice har en veldig tydelig inndeling av alle kapitler, slik at det for eksempel er lett å komme inn på differensialdiagnostikkprognose og så videre.

Pasientbrosjyrene til BMJ Best Practice er oversatt til norsk på Helsebiblioteket.

UpToDate

UpToDate  skiller ikke like klart mellom ulike pasientgrupper som Best Practice gjør. Dette oppslagsverket sidestiller medikamentell behandling og psykoterapi. De minner om at generalisert angstlidelse kan være vanskelig å diagnostisere fordi klinikeren må skille mellom angst som normal følelse, angst som er en komponent av andre psykiske lidelser og som del av en generalisert angstlidelse. Generalisert angstlidelse forekommer ofte sammen med andre psykiatriske eller somatiske lidelser. UpToDate angir selektive serotoninreopptakshemmere (SSRIer) og serotonin-noradrenalinreopptakshemmere (SNRIer) som førstelinjebehandling av generalisert angstlidelse.

Legevakthåndboken

For deg som vil ha kortfattet hjelp til akutt behandling ved, kan Legevakthåndboken være et godt alternativ. Helsebiblioteket abonnerer både på online-utgaven og mobilappen av Legevakthåndboken. Dette oppslagsverket er mye brukt, både online og som app.

Helsebibliotekets søk

Helsebibliotekets søkemotor søker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverkene framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket. I tillegg til å søke i oppslagsverkene som Helsebiblioteket abonnerer på, søker Helsebibliotekets søkemotor også i viktige kilder som er gratis tilgjengelige på norsk, som Legemiddelhåndboken, norske retningslinjer og RELIS.

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 04.02.2019.

Relevante søkeord: angst, angstlidelser, oppslagsverk, Helsebiblioteket

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: