Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Diagnostikk og utredning

Nye markører for påvisning av alkoholbruk (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Sjåfør som drikker
Noen av  de nye markørene kan brukes i førerkortsaker. Ill.foto: Colourbox.

Alkoholmisbruk har betydelige medisinske, sosiale og samfunnsøkonomiske konsekvenser. Alkoholmarkører kan være et nyttig hjelpemiddel for å identifisere individer med overforbruk av alkohol, både i rent medisinske og i medisinsk-juridiske (sanksjonære) sammenhenger.

Av Rachel Aakerøy, Ragnhild Bergene Skråstad, Arne Helland, Thor Hilberg, Trond Aamo, Roar Dyrkorn og Olav Spigset

Et høyt alkoholkonsum er en risikofaktor for å utvikle en rekke psykiske og somatiske sykdommer, for å bli utsatt for ulykker og for å begå og bli rammet av kriminelle handlinger. Hvor grensen går mellom et ufarlig forbruk og et forbruk som disponerer for skadevirkninger og avhengighet, vet man ikke sikkert. Helsedirektoratet anbefaler at alkoholinntaket ikke overstiger 10 g per dag for kvinner og 20 g per dag for menn. Alkoholinntak måles gjerne i alkoholenheter, der én enhet etter norsk definisjon tilsvarer 12,8 g etanol.

De mest brukte biomarkørene for alkoholinntak og deres viktigste egenskaper presenteres i tabell 1. Noen av disse kan brukes til å identifisere et skadelig forhøyet alkoholkonsum over tid, andre indikerer at alkohol nylig er inntatt. Disse er derfor egnet for hyppige kontroller av at en avtale om totalavhold overholdes. Alkoholmarkører kan brukes i medisinsk øyemed, for eksempel i forbindelse med diagnostikk og oppfølging av alkoholavhengighet og alkoholrelaterte lidelser.

En stor andel av dem som har psykiske og somatiske sykdommer som følge av et skadelig høyt alkoholinntak, vil ikke gi nøyaktige opplysninger om sitt konsum. Da er objektive mål som alkoholmarkører nyttig. I behandling av alkoholavhengighet og alkoholrelaterte lidelser er reduksjon eller avhold sentralt, og dette kan monitoreres med alkoholmarkørmåling. Alkoholmarkører kan også brukes i medisinsk-juridiske sammenhenger, for eksempel i førerkortsaker eller omsorgssaker. I disse tilfellene tas prøven etter egne retningslinjer for å sikre beviskjeden, og et eventuelt positivt svar bekreftes med en ekstra analyse. Slike prøver kalles gjerne sanksjonære.

Hensikten med denne artikkelen er å presentere de nyeste og mest aktuelle biomarkørene for etanolinntak som er tilgjengelige som rutineanalyser i Norge: karbohydratfattig transferrin (carbohydrate deficient transferrin, CDT), etylglukuronid (EtG), etylsulfat (EtS) og fosfatidyletanol (PEth). Vi kommer med anbefalinger om hvordan disse best kan benyttes til diagnostikk og behandling samt i medisinsk-juridisk sammenheng. Artikkelen bygger på litteratursøk i PubMed samt forfatternes egne erfaringer med analysene.

Les mer: Nye markører for påvisning av alkoholbruk (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Overgang til vintertid gir flere depresjoner (Dagens Medisin)

Høsten kan være vakker, men seinhøstes øker forekomsten av depresjon. Ill.foto: Runar Eggen
Høsten kan være vakker, men seinhøstes øker forekomsten av depresjon. Ill.foto: Runar Eggen

Overgangen fra sommertid til vintertid øker risikoen for å utvikle depresjon, viser ny forskning.

I helgen stilte vi klokken én time tilbake som markerte overgangen til vintertid. En ny, stor dansk registerstudie viser nå at antallet mennesker som får diagnosen depresjon ved landets psykiatriske sykehus, stiger med åtte prosent i måneden etter overgang til vintertid.

– Det er alminnelig kjent at noen mennesker får såkalt vinterdepresjon i løpet av vinteren, men at det skjer et hopp i antallet depresjoner etter overgang til vintertid, er ny viten. Skiftet har simpelthen i seg selv en innvirkning på risikoen for depresjon, sier Søren D. Østergaard ved Aarhus Universitetshospital, til danske Dagens Medicin.

Les mer: Overgang til vintertid gir flere depresjoner (Dagens Medisin)

Hvor godt predikerer to spørsmål barns risiko for problematferd? (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

 Ill.foto: Renphoto, iStockphoto
Foreldres trivsel i mor-/far-rollen kan være viktig for barns utvikling. Ill.foto: Renphoto, iStockphoto

Kartlegging av barns risiko for å utvikle atferdsproblemer kan begynne med to enkle spørsmål som kan stilles til alle foreldre. Svarene står i en klar sammenheng med resultatene av en mer omfattende utredning.

Av Anette Arnesen Grønlie, Anett Apeland, Elisabeth Askeland og Terje Christiansen

Mange barn som har utviklet eller som er i risiko for å utvikle atferdsproblemer, blir ikke fanget opp tidlig nok (Folkehelseinstituttet, rapport 2013:4). Tidlig kartlegging av atferdsvansker hos barn vil kunne gi store samfunnsøkonomiske og utviklingsmessige gevinster dersom kartleggingen leder til effektiv intervensjon på rett omsorgsnivå (Moffitt, Caspi, Harrington & Milne, 2002; Rambøll, 2012).

I denne studien undersøker vi om to enkle spørsmål kan predikere risiko for atferdsproblemer. Forebyggings- og behandlingsprogrammet Tidlig Innsats for Barn i Risiko (TIBIR) (Solholm, Kjøbli & Christiansen, 2013) har en flerportal kartleggingstilnærming, det vil si et kartleggingssystem der opplysninger hentes ut i ulike portaler og trinn (Walker, Small, Severson, Seeley & Feil, 2014).

Den første portalen består av to spørsmål som stilles til foreldrene: (1) «Hvordan trives du i rollen som mor/far?» og (2) «Har du noen utfordringer og/eller bekymringer i forhold til barnet i rollen som mor/far?»

Les mer: Hvor godt predikerer to spørsmål barns risiko for problematferd? (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Lager 22 pakkeforløp for psykisk helse og rus (Dagens Medisin)

Bent Høie mener pasientene får en pakke gjennom pakkeforløpene. Ill.foto: Colourbox.
Pakkeforløpene er ment å være en gavepakke til pasienter. Ill.foto: Colourbox.

OSLO/ROYAL CHRISTIANIA: Torsdag møttes deltakere i arbeidsgruppene som skal lage i alt 22 pakkeforløp for psykisk helse og rus.

Møtet markerte starten på utviklingen av de første konkrete pakkene – som er standardiserte pasientforløp. Målet er at samtlige pakkeforløp skal være iverksatt innen utgangen av 2020.  Helseminister Bent Høie (H) sier det her er pasientene som får en pakke.

– I pakken er det det som arbeidsgruppene nå skal jobbe med; Både fagfolk og pasienter og pårørende skal lage pakker ut fra det som er godt fag – men også det som gir gode pasientopplevelser. Til disse pakkeforløpene, i likhet med til kreftpakkeforløpene, vil det ikke følge ekstra penger med.

Høie sier at man også denne gangen må løse dette ved å jobbe annerledes: – Det vil kunne identifiseres både ressursmangel og flaskehalser. Men det vil være ulikt fra sted til sted, og det må håndteres av lokal ledelse. Samarbeid med kommune og kommunehelsetjeneste seiler allerede opp som en sannsynlig flaskehals. Høie mener imidlertid at pakkeforløpene vil bidra til bedre rutiner knyttet til samhandling.

Les mer: Lager 22 pakkeforløp for psykisk helse og rus (Dagens Medisin)

Tviler på emosjonell intelligens (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Enkelte svar fra skjemaene fjernes. Ill.foto: Jirsak, iStockphoto
Enkelte svar fra testene utelates fra analysene. Ill.foto: Jirsak, iStockphoto

Hallvard Føllesdal er overbevist: EQ-forskere dysser ned viktig informasjon.

Øystein Helmikstøl  

Førsteamanuensis i organisasjonspsykologi Hallvard Føllesdal tviler på at eksisterende EQ-tester måler noe annet enn generell intelligens og personlighet.

– Du har vært et år på Yale University i USA i laboratoriet til Peter Salovey, psykologen bak en av de mest kjente EQ-testene. Hva fant du ut?

– Jeg fant ut at skårene fra enkelte spørsmål i MSCEIT (Mayer-Salovey-Caruso Emotional Intelligence Test, red.anm.) blir utelatt når testen blir skåret. Da jeg spurte om årsaken, var svaret at statistiske analyser hadde vist at de bør utelates. Da er det rart at spørsmålene er med i det hele tatt. Jeg brukte mye tid på å analysere og forstå hvorfor spørsmålene ikke fungerer. De ser ut til å være like relevante som alle de andre spørsmålene i testen. For en av de fire skalaene klarte jeg å finne ut hva som var galt.

– Hva var galt?

– I skalaen persepsjon av emosjoner fant jeg at man fjerner skårene fra de få spørsmålene som tilsynelatende måler det man ønsker å måle, det vil si evne til å oppfatte følelser som blir uttrykt i ansikter. Man sitter da igjen med skårer som måler evne til å oppfatte følelser som ikke er uttrykt i ansikter, altså det motsatte av hva man ønsker å måle. Forlaget utelater også skårer fra andre skalaer basert på tilsvarende statistiske analyser. Dette er tegn på at noe er galt. Men man bør skjønne hva som er galt før man utelater skårene fra testen. Det at en rekke skårer blir utelatt, er informasjon som blir dysset ned. Du må lese litteraturen ganske grundig før du blir oppmerksom på det. Når jeg treffer forskere på konferanser i utlandet, er de ikke klar over dette. Åpenhet om det ville jo ha svekket testens troverdighet.

– Er dette juks?

Les mer: Tviler på emosjonell intelligens (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Bokanmeldelse: Tankevekkende om diagnostikk og behandling av psykiske lidelser (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bokforside
DSM-systemet har ført til en medikalisering av livserfaringer som tidligere ble oppfattet som normale livsproblemer.

 

Dette er en bok som mange burde lese! Målgruppen er fagfolk, politikere og brukere av psykiatriske helsetjenester. Forfatteren er «reader» i sosialantropologi og psykoterapi ved University of Roehampton i London og praktiserende psykoterapeut.

Anmeldt av G Roksund 

Han har doktorgrad i sosial og medisinsk antropologi. Davies beskriver hvordan den diagnostiske manualen DSM er laget. Gjennom eksklusive intervjuer med personene som skapte de ulike versjonene, beskriver han det manglende vitenskapelige grunnlaget som moderne vestlig psykiatrisk diagnostikk er basert på.

Hvorfor er psykiatrien blitt den raskest voksende medisinske spesialiteten samtidig som den har de dårligste resultatene? Hvorfor skrives det ut større mengder psykiatriske medikamenter enn nesten noen andre medisiner, til tross for tvilsom effekt? Hvorfor sykeliggjør og medisinerer psykiatrien stadig flere sider av våre liv som tidligere ble betraktet som normale uttrykk for det å være menneske?

James Davies Sammenbrudd Hvorfor psykiatri gjør mer skade enn gavn. 246 s. Oslo: Abstrakt forlag 2016. Pris NOK 345ISBN 978-82-7935-382-9

Les mer: Tankevekkende om diagnostikk og behandling av psykiske lidelser (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Pakkeforløp på dansk (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Folk som står i kø
Pakkeforløp gir større muligheter for å forske på effekt av behandling, ifølge Peter Treufeldt. Ill.foto: gemenacom, iStockphoto.

Peter Treufeldt mener pakkeforløp i behandlingen av psykiske problemer sikrer like god behandling til alle.

Av Nina Strand

SAMARBEID Pasient og behandler skal være sammen om å tilrettelegge behandlingsforløpet, og det er ikke fastlagt hvilken terapiform som skal anvendes, understreker Peter Treufeldt.

Intervjuet foregikk på e-post, og vi har valgt å trykke svarene slik de ble gitt, altså på dansk.

Kort fortalt: Hva innebærer pakkeforløp i psykisk helse?

Pakkeforløb i psykiatrien indebærer en defineret overordnet ramme, eller standard, for den behandling som vore patienter på det ikke-psykotiske område tilbydes. Sammen med mange af vore eksperter på de respektive områder udviklede vi forholdsvist detaljerede forløb, som både inkluderer kliniske retningslinjer og det mere logistiske aspekt i behandlingen.

Hva ville man i Danmark oppnå da man innførte pakkeforløp?

At sikre lige god behandling til alle de patienter, som har brug for hjælp uanset hvor de bor i landet. Der har tidligere været ganske stor forskel på, hvilken behandling man kunne forvente at få som patient. Dette blev i brede kredse anset for at være en stor barriere for en bedre standard i psykiatrisk behandling.

Hva var utfordringene med å overføre et system som ble skapt innenfor somatikken til psykisk helsevern?

Det er behov for større fleksibilitet i psykiatrien, hvilket er grunden til, at der i behandlingspakkerne er anført, at patient og behandler sammen skal tilrettelægge forløbet, ligesom det endnu heller ikke er fastlagt hvilken terapiform der skal anvendes. Men fordelene er de samme. Gennem mere og bedre planlægning har vi i Danmark formået at tilbyde betydeligt flere patienter en professionel psykoterapeutisk behandling og samtidig reducere ventetiderne markant. Med andre ord har pakkeforløbene været medvirkende til, at flere borgere har fået mulighed for ambulant behandling i hospitalspsykiatrien, hvor alternativet tidligere var tilbud for egen regning og uden sikkerhed for den faglige kvalitet.

Hva vet dere om effekten av pakkeforløp så langt?

En af de andre store fordele ved standardiserede pakkeforløb er netop, at vi nu får bedre mulighed for at forske i effekten af behandlingen. Dette har været vanskeligt hidtil. Vi mangler stadig viden om effekten af vores behandling, men jeg tror og håber, at vi med tiden vil få meget brugbart data.

Les mer: Pakkeforløp på dansk (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Hvorfor varierer tvangsbruken, og hva kan vi gjøre med det? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Elektrosjokk brukes forskjellig i forskjellige land. Ill.foto: jtyler, iStockphoto
Elektrosjokk er ikke nevnt som lovlig tvangsmiddel i Psykisk helsevernloven. Ill.foto: jtyler, iStockphoto

Både gjennomføring og dokumentasjon av bruk av tvang innen psykisk helsevern varierer i altfor stor grad. Årsakene til varierende tvangsbruk er mange, og vi mangler kunnskap.

A K Bergem

Det er gledelig at rettssikkerheten til mennesker med psykisk sykdom opptar fagpersoner utenfor klinisk virksomhet. Marie Hovland presenterer i denne utgaven av Tidsskriftet juridiske betraktninger om hvorfor tvangsbruk varierer rundt omkring i landet.

Undertegnede er invitert av Tidsskriftet til å kommentere artikkelen. Jeg vil først kommentere Hovlands punkter, før jeg diskuterer andre mulige årsaker til variasjon i tvangsbruk.

Alvorlig sinnslidelse

Hovland påpeker at psykoselidelser sidestilles med ikke-psykotiske tilstander, eksempelvis alvorlig spiseforstyrrelse og alvorlig personlighetsforstyrrelse. En persons fungering og realitetsvurdering kan være så nedsatt at tilstanden rent klinisk ligner en psykose. Ettersom klinikere må gjøre nettopp kliniske vurderinger, vil ikke pasientens tilstand nødvendigvis tilsvare det juridiske begrepet «alvorlig sinnslidelse».

Samtykkekompetanse

Hovland berører ikke hvorvidt vurdering av samtykkekompetanse virker inn på tvangsbruk. I pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4a, som regulerer tvangsbruk mot pasienter i somatisk helsetjeneste, står det at vedtak skal fattes dersom pasienten ikke er samtykkekompetent og motsetter seg intervensjoner. Hvis pasienten ikke motsetter seg intervensjoner, fattes ikke vedtak.

I psykisk helsevern er det neppe enhetlig praksis for hva man gjør når pasienten ikke motsetter seg innleggelse, men samtidig mangler samtykkekompetanse. Pasienter som er katatone eller svært forvirrede, vil kunne underkaste seg undersøkelse og innleggelse uten aktiv protest. Men vil vedkommendes rettssikkerhet være ivaretatt under en frivillig innleggelse? Praksis vil noen steder være at pasienter som ikke aktivt samtykker, tas imot under tvang for nettopp å sikre at pasientens klagemuligheter ivaretas. En juridisk betenkning rundt denne problemstillingen er ønsket.

Les mer:  Hvorfor varierer tvangsbruken, og hva kan vi gjøre med det? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Aktuelle lenker:

Psykisk helsevernloven paragraf 4.8

Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 5

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: