Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Diagnostikk og utredning

Egen ressursside for deg som arbeider med ADHD

Ill.foto: istockphoto
På Helsebiblioteket kan du finne det du trenger om ADHD. Ill.foto: istockphoto

Klikk deg inn på ADHD-sidene på Helsebiblioteket – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med pasienter som har ADHD. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

ADHD finner du blant annet ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse – Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging

Under skåringsverktøy finner du blant annet:

Helsebiblioteket abonnerer på spesialtidsskrifter som:

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først.

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice har begge egne kapitler om ADHD.

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Hvert av disse underemnene gir deg tilgang til viktige faglige ressurser.

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice har gode artikler om psykiske lidelser og behandlingen av dem. Tidsskriftene JAMA Psychiatry og The Journal of nervous and mental disease bringer siste nytt innen faget. Helsebiblioteket abonnerer dessuten på tidsskriftene til den amerikanske psykologforeningen: PsycARTICLES.

Å skille rus og psykopatologi (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

deprimert kvinne med whiskyflaske
De fleste som søker hjelp for rusproblemer, trenger også hjelp med psykiske problemer, ifølge norsk forskning. Ill.foto: Colourbox

Rusproblemer og psykiske vansker forekommer ofte samtidig. Diagnoseintervjuet PRISM kan belyse hvilken av tilstandene som best forklarer pasientens plager.

Tekst: Eline Borger, Peter Krajci ,Tore Willy Lie, Lars Linderoth, Lars Lien, Jørgen G. Bramness og Anne Signe Landheim

Vi regner med at omkring halvparten av de som i løpet av livet har hatt en ruslidelse, også har hatt en eller flere psykiske lidelser, og motsatt: at omkring halvparten av de som i løpet av livet har hatt en psykisk lidelse, også har hatt en eller flere ruslidelser (Kessler et al., 1996; Regier et al., 1990). I norske undersøkelser er det vist at to tredjedeler av de som kommer til behandling for rusavhengighet, også trenger behandling for psykiske lidelser (Landheim, Bakken, & Vaglum, 2002), og at ubehandlede psykiske lidelser predikerer tilbakefall til rus (Landheim, Bakken, & Vaglum, 2006).

Les mer: Å skille rus og psykopatologi (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Metakognisjoner og symptomer på kroppsdysmorfisk lidelse (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

mann som ser seg i speilet
Overdreven opptatthet av egne minimale defekter er ett av fire diagnosekriterier. Ill.foto: Colourbox.

Metakognisjoner kan være en viktig opprettholdende faktor i psykiske lidelser. Denne studien tyder på at metakognisjoner, unngåelse og sikringsatferd er sentralt ved kroppsdysmorfisk lidelse.

Stine Reiersen, Stian Solem, Roger Hagen

Kroppsdysmorfisk lidelse (BDD) er en psykisk lidelse karakterisert ved en overdreven opptatthet og overdrivelse av en ikke-eksisterende, eventuelt minimal fysisk defekt ved eget utseende. I DSM-5 (APA, 2013) er det fire diagnostiske kriterier for BDD: 1) Personen er overopptatt med en eller flere opplevde defekter/feil i fysisk utseendet som ikke er fremtredende, eller som virker ubetydelig for andre. 2) At personen har utført repeterende atferd i respons til tankene om utseendet. Dette kan være sjekking i speil, overdreven sminking/stell, hudplukking og at man søker beroligelse fra andre. Det kan også være mentale handlinger som at man sammenligner eget utseendet med andres. 3) Fokuset på utseende skaper tydelig ubehag og forstyrrelser. 4) Lidelsen er ikke bedre forklart av bekymringer rundt vekt eller spiseforstyrrelser.

Videre spesifiserer DSM-5 hvorvidt lidelsen er preget av muskeldysmorfi (fokus på at man ikke har store nok muskler), og hvor god innsikt man har.

Les mer: Metakognisjoner og symptomer på kroppsdysmorfisk lidelse (Norsk psykologtidsskrift)

British Journal of Psychiatry: Skåringsverktøy av liten verdi for å forutsi selvskading

Pasienter og behandlere er bedre til å vurdere risiko enn skåringsverktøyene. Ill.foto: Colourbox.

En studie publisert i British Journal of Psychiatry nylig er kritisk til bruken av skåringsverktøy for å vurdere faren for gjentatt selvskading. Studien vurderes høyt av McMaster Plus, en tjeneste som vurderer forskningsartikler.

Skåringsverktøy brukes ofte i psykiatriske vurderinger etter selvskading. Robust dokumentasjon for verktøyenes diagnostiske verdi har manglet.

Metode

Forskerne studerte i en multisenter prospektiv kohortstudie hvor korrekte verktøyene Manchester Self-Harm Rule, ReACT Self-Harm Rule, SAD PERSONS scale, Modified SAD PERSONS scale og Barratt Impulsiveness Scale var i å forutsi gjentatt selvskading de neste 6 månedene. Skåringsverktøyene ble sammenliknet med pasientenes og behandlernes vurderinger.

Funn

483 episoder med selvskading ble inkludert, og 30 prosent av disse gjentok selvskading i løpet av 6 måneder. Sensitiviteten varierte fra 1 prosent for SAD Persons Scale til 97 prosent for Manchester Self-Harm Rule. Positiv prediktiv verdi rangerte fra 13 prosent for Modified SAD PERSONS Scale til 47 prosent for behandlerens vurdering av risiko.

Konklusjon

Sensitivitet og evne til å forutsi selvskading varierte sterkt, men de fleste testene hadde begrenset brukbarhet og var betydelig mindre presise enn klinikernes og pasientenes vurderinger. Risikoskalaer bør ikke brukes for å vurdere risiko for selvskading.

Les hele artikkelen: Predictive accuracy of risk scales following self-harm: multicentre, prospective cohort study (British Journal of Psychiatry)

Sammendrag i PubMed

Aktuelle søkeord: Skåringsverktøy, screening, selvmordsrisiko, selvskading, selvmordsforebygging, selvmord

Symptomet stemmer (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Forskerne forklarer hvordan hørselshallusinasjoner oppstår i hjernen. Ill.foto: mediaphotos, iStockphoto

Ved å fokusere på enkeltsymptomet hørselshallusinasjoner framfor diagnosen schizofreni, har forskere i Bergen avdekket en todelt kognitivt svikt involvert i stemmehøring.

Tekst Kenneth Hugdahl

Diagnosen schizofreni karakteriseres av høy grad av heterogenitet i symptomtrykk og undergrupperinger av lidelsen. Underliggende mekanismer for schizofreni er i liten, om enn i noen, grad kjent. Mangelfull forståelse av utløsende og opprettholdende årsaker medfører at medisinering og behandling blir preget av en prøve og feile-tilnærming.

For å bedre forstå de enkelte mekanismene tilknyttet schizofrenidiagnosen tok forskningsgruppen vår det uvanlige skritt å konsentrere forskningen om ett enkeltsymptom, nemlig hørselshallusinasjoner, heller enn å ta for oss schizofrenidiagnosen som sådan. Ved å fokusere på ett enkeltsymptom har vi i dag klart å opparbeide oss en god forståelse av hvor og hvordan hørselshallusinasjoner oppstår i hjernen.

Forklaringsnivåer

Enhver psykologisk prosess eller mental tilstand kan forstås og studeres ut fra ulike forklaringsnivåer. Hørselshallusinasjoner manifesterer seg på flere nivåer, fra det kulturelle til det genetiske. Innhold i «stemmene» varierer fra en kultur til en annen og mellom ulike religioner, og samfunnets toleranse for hallusinatorisk atferd varierer i ulike kulturer. Hørselshallusinasjoner har også sine unike kliniske, kognitive, nevronale, og trolig også genetiske, markører slik at de manifesterer seg på alle forklaringsnivåene. Figur 1 illustrerer tanken om forklaringsnivåer.

Les mer: Symptomet stemmer (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Kartleggingsverktøy for rus som mobil-app

skjermdump av appen
Kjente og mye brukte kartleggingsverktøy har blitt samlet i en app.

Skåringsverktøyene AUDIT, AUDIT-C, DUDIT, TWEAK, CAGE og SCL-10 har blitt utgitt som én mobil-app av Snakk om rus.

AUDIT (Alcohol Use Disorder Identification Test) er et mye brukt kartleggingsverktøy for alkoholbruk, AUDIT-C er kortversjonen av AUDIT. DUDIT måler andre rusmidler enn alkohol. TWEAK måler bruk av alkohol hos gravide. CAGE (Cut down Annoyed Guilty og Eye opener) er et kartleggingsverktøy for alkohol med litt andre spørsmål enn AUDIT. SCL-10 (Symptom Checklist) er et spørreskjema med ti spørsmål om opplevd angst og psykisk stress.

Appen finnes for Iphone og Android-telefoner. Iphone-appen lastes ned fra Appstore, mens Android-appen lastes ned fra Google Play.

De samme verktøyene kan også fylles ut på PC. Du finner lenker til dem og flere verktøy på Helsebibliotekets sider for skåringsverktøy innen rus og avhengighet.

Barn og unge i psykisk helsevern venter lengre enn før (Dagens Medisin)

venterom med voksne og barn
Median ventetid for barn har gått opp. Ill.foto: Colorbox

Mens ventetiden gikk ned for voksne i psykisk helsevern, økte median ventetid for barn og unge fra 2015 til i fjor.

Lisbeth Nilsen 

Nylig kom Helsedirektoratet/Norsk pasientregister (NPR) med ventetids-tall i spesialisthelsetjenesten for 2016. Dataene viser at i gjennomsnitt ventet barn og unge i psykisk helsevern (PHBU) like lenge på oppstart av helsehjelp i fjor som året før.

Gjennomsnittlig ventetid var 50 dager. Samtidig økte median ventetid fra 46 til 48 dager, ifølge rapporten. For såkalt ordinært avviklede pasienter, det vil si ikke øyeblikkelig hjelp-pasienter, kontroller eller timer som er utsatt av pasienten eller av medisinske årsaker, gikk median ventetid for utredning opp fra 45 til 48 dager. Ventetiden for behandling gikk opp fra 47 til 50 dager. Det er med andre ord ingen bedring i ventetiden for barn og unge i psykisk helsevern (BUP).

Les mer: Barn og unge i psykisk helsevern venter lengre enn før (Dagens Medisin)

Hva skiller forlenget sorg-forstyrrelse fra depresjon? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

trist eldre dame
Sorg går ofte i bølger som avtar med tiden. Ill.foto: colourbox

Forlenget sorg-forstyrrelse, som er foreslått som ny diagnose i ICD-11, og depresjon har noen likhetstrekk, men det er også flere sentrale forskjeller.

Pål Kristensen, Kari Dyregrov, Atle Dyregrov 

For å kunne gi riktig hjelp og behandling er det viktig for leger å kunne fastslå om pasienten strever med forlenget sorg eller er blitt deprimert etter tapet av en kjær person. Tapet av en nær og kjær ved død anses som en av livets mest stressfylte hendelser. Likevel klarer de fleste med tiden å takle den smerten tapet medfører og tilpasse seg en ny hverdag uten avdøde.

Noen utvikler imidlertid psykiske vansker som en følge av tapet. Blant de vanligste er forlenget sorg-forstyrrelse (i fortsettelsen kalt forlenget sorg) og depresjon. Studier har vist at forlenget sorg og depresjon har noen likhetstrekk, men at det også erflere sentrale forskjeller. Av diagnostiske og behandlingsmessige grunner er det viktig å kunne skille de to tilstandene.

Formålet med denne artikkelen er således å gi en detaljert oversikt over de viktigste forskjellene mellom forlenget sorg og depresjon. Kunnskapsgrunnlaget er basert på litteratursøk i PubMed og PsychInfo og forfatternes egne erfaringer i arbeid med etterlatte. Artikkelen er begrenset til sorg og depresjon etter dødsfall. Med begrepet «depresjon» refereres det først og fremst til de vanligste typene (depressiv episode/tilbakevendende depressiv lidelse).

Les mer: Hva skiller forlenget sorg-forstyrrelse fra depresjon? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: