Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Diagnostikk og utredning

CORE – fritt tilgjengelig test for vurdering av psykoterapi

utfylling av skjema
CORE kan måle effekt av psykoterapi. Ill.foto: Colourbox.

Skåringsverktøyet CORE – Clinical Outcome in Routine Evaluation – brukes for å vurdere pasientens behov for psykoterapi, hvor godt terapien virker underveis, samt resultatet ved avslutning av terapien.

Kan terapeuter som arbeider i forskjellige miljøer og med forskjellig teoretisk bakgrunn, bruke samme skåringsverktøy for å vurdere arbeidet sitt? Et slikt verktøy må måle en felles kjerne (core) i terapien.  Clinical Outcomes in Routine Evaluation (CORE) gjør nettopp det. CORE er kort og lett å bruke. Det dekker velvære, problemer, fungering i livet og risiko for pasienten selv og andre. Verktøyet måler forskjell ved begynnelsen og avslutningen av behandlingen. CORE har blitt analysert på bakgrunn av 2000 svar, og verktøyet viser god reliabilitet og validitet. Det har høy sensivitet for endring.

CORE består av tre deler: CORE Vurdering for terapi, CORE-OM (selvutfylling) og CORE Avslutning av terapi. De tre delene gir til sammen en oversikt over problemer og plager pasienten har, en skår for grad av symptomer og plager, og en oppsummering av hva slags behandling som er gitt.

CORE-OM er selvutfylling for pasienten, og hvis den brukes ved innledning og avslutning av terapien angir den grad av endring i symptomer og plager fra start til avslutning. Man får ut en totalskår, og 4 subdimensjoner: Funksjon, problem, velvære og risiko – for skade på seg selv og andre. Kort skåringsmanual er vedlagt.

CORE er gratis å bruke. CORE-OM må ikke endres, men de to andre skjemaene kan endres utfra hva som passer best for den enkelte poliklinikk. Den godkjente norske oversettelsen er gjort av prof. dr. med. Vidje Hansen, Universitetet i Tromsø.

Aktuelle lenker:

Skåringsverktøy for psykoterapi (Helsebiblioteket)

Les mer om CORE

Relevante søkeord: CORE, skåringsverktøy, psykoterapi

Dette er en oppdatert oppgave av en artikkel som tidligere har stått i Psyknytt 29.10.2013.

Her finner du skåringsverktøy for spiseforstyrrelser

Ung kvinne som kaster opp
Spiseforstyrrelser rammer som oftest unge kvinner. Ill.foto: Mostphotos.

Det fins flere fritt tilgjengelige skåringsverktøy på norsk til bruk i utredning og behandling av spiseforstyrrelser. Helsebiblioteket har samlet testene.

Mange mennesker kan ha vansker med å erkjenne et problematisk forhold til kropp og vekt, og skåringsverktøy kan være viktige i diagnostikken.

Helsebiblioteket har samlet alle fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy (tester). Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet.

I samlingen finner du blant annet følgende – alle på tross av sine engelskspråklige navn i norsk oversettelse:

  • BCQ – Spørreskjema for kroppssjekking
  • BSQ-14 Body Shape Questionnaire (short form)
  • CIA – Clinical Impairment Assessment Questionnaire (3.0)
  • ChEDE – The Eating Disorder Examination (12.0D/C.3) – Barneversjonen
  • EDE – The Eating Disorder Examination (16.0D)
  • EDE-Q – Eating Disorder Examination Questionnaire (6.0)
  • P-CAN – Fordeler og ulemper med anorexia nervosa

Du finner testene under Spiseforstyrrelser på Emnebibliotek for psykisk helse.

Deler av denne artikkelen har tidligere vært publisert i PsykNytt 18.11.2013.

Relevante søkeord: spiseforstyrrelser, anoreksi, skåringsverktøy, tester, anorexia nervosa

Les om angst i UpToDate, BMJ Best Practice og andre oppslagsverk

Lege trøster tenåringsjente.
I Helsebibliotekets oppslagsverk får du gode råd om behandling av angst. Ill.foto: Colourbox

Alle i Norge kan bruke Helsebibliotekets oppslagsverk gratis – les her hva de skriver om angst.

Helsebiblioteket abonnerer på kunnskapsbaserte oppslagsverk som gir råd for hvordan psykiske lidelser bør behandles. De to største oppslagsverkene er UpToDate og BMJ Best Practice. Begge er på grunn av Helsebibliotekets innkjøp fritt tilgjengelige for helsepersonell i Norge, men etter 01.05.2020 krever UpToDate innlogging med personlig bruker. Hvordan man lager en personlig bruker er beskrevet i Tilgang til UpToDate fra 01.5.2020.

De største oppslagsverkene

Både BMJ Best Practice og UpToDate har god dekning av psykisk helse. Disse omfattende kunnskapskildene kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for faglige oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende. Selv om begge disse oppslagsverkene bygger på den beste og mest oppdaterte forskningen, kan de av og til gi forskjellige svar. Det gjelder også angstlidelser. Oppslagsverkene skiller gjerne mellom generalisert angstlidelse, fobier og panikklidelse.

BMJ Best Practice

For lidelsen generalisert angstlidelse skiller BMJ Best Practice mellom pasienter som oppfyller DSM5-kriteriene for generalisert angstlidelse og de som ikke gjør det, og mellom gravide og ikke-gravide pasienter. For ikke-gravide, voksne pasienter som oppfyller DSM-kriteriene, og som ikke samtidig har depresjon, sidestiller Best Practice kognitiv atferdsterapi med medikamenter.

For gravide anbefales kognitiv atferdsterapi. Kognitiv atferdsterapi anbefales med anvendt avslapning, trening eller meditasjon som tilleggsbehandling. For barn anbefaler Best Practice kognitiv atferdsterapi som førstevalg. For pasienter med komorbid depresjon anbefaler Best Practice antidepressiver og at psykiater kontaktes. Best Practice har en veldig tydelig inndeling av alle kapitler, slik at det for eksempel er lett å komme inn på differensialdiagnostikkprognose og så videre.

Pasientbrosjyrene til BMJ Best Practice er oversatt til norsk på Helsebiblioteket.

UpToDate

UpToDate  skiller ikke like klart mellom ulike pasientgrupper som Best Practice gjør. Dette oppslagsverket sidestiller medikamentell behandling og psykoterapi. De minner om at generalisert angstlidelse kan være vanskelig å diagnostisere fordi klinikeren må skille mellom angst som normal følelse, angst som er en komponent av andre psykiske lidelser og som del av en generalisert angstlidelse. Generalisert angstlidelse forekommer ofte sammen med andre psykiatriske eller somatiske lidelser. UpToDate angir selektive serotoninreopptakshemmere (SSRIer) og serotonin-noradrenalinreopptakshemmere (SNRIer) som førstelinjebehandling av generalisert angstlidelse.

Legevakthåndboken

For deg som vil ha kortfattet hjelp til akutt behandling ved, kan Legevakthåndboken være et godt alternativ. Helsebiblioteket abonnerer både på online-utgaven og mobilappen av Legevakthåndboken. Dette oppslagsverket er mye brukt, både online og som app.

Helsebibliotekets søk

Helsebibliotekets søkemotor søker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverkene framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket. I tillegg til å søke i oppslagsverkene som Helsebiblioteket abonnerer på, søker Helsebibliotekets søkemotor også i viktige kilder som er gratis tilgjengelige på norsk, som Legemiddelhåndboken, norske retningslinjer og RELIS.

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 04.02.2019.

Relevante søkeord: angst, angstlidelser, oppslagsverk, Helsebiblioteket

Nytt verktøy for å utrede patologiske personlighetstrekk (ROP)

ung kvinne med flere ansiktsuttrykk
Verktøyet kan ikke brukes alene for å stille diagnose. Ill.foto: Colourbox.

Selvrapporteringsskjemaet PID5BF+ M måler de 6 trekkdomenene i DSM-5 AMPD og ICD-11.

Av Tore Willy Lie

The Personality Inventory for DSM-5 and ICD-11 – Brief Form Modified (PID5BF+ M) er i praksis en kortversjon (36 utsagn) av originalen Personality Inventory for DSM-5 (PID-5) (American Psychiatric Association) med 220 utsagn. Verktøyet er en modifisert utgave av et annet verktøy med nesten helt likt navn, PID5BF+ av Kerber et al, 2019. PID-5 ble oversatt til norsk i 2014 av Øyvind Urnes, Geir Pedersen, Merete Johansen, Sigmund Karterud, Theresa Wilberg, og Elfrida H. Kvarstein.

Oversettelsen ble brukt i en norsk studie om en kortversjon av PID-5 (Thimm, Jordan & Bach, 2016).  Last ned gratis: PID5BF+ M (PDF)

Trekkdomenene i PID5BF+ M er negativ affektivitet, distansering, antagonisme, disinhibisjon, anankasti og psykotisisme – og er dermed egnet til utredning av de seks domenene kombinert fra DSM-5 AMPD og ICD-11. Verktøyet kan være nyttig i forbindelse med henvisning til spesialisthelsetjenesten, tidlig i en utredning (basis pakkeforløp) eller i forbindelse med å tilpasse behandling med tanke på aktuelle trekkfasetter. Det kan også være at kommunalt ansatte med kompetanse på personlighetsproblematikk kan ha nytte av PID5PF+ M i oppfølgingen de gir. For eksempel for å utforske og få en bedre forståelse av selv- og interpersonlig fungering, som kan være av betydning for å gi mer tilpasset oppfølging. Se også: Crosswalk ICD-10 PF-kategorier og ICD-11 trekkdomener (Bach & First, 2018) Samtidig er det viktig å være klar over at selvrapporteringsskjemaer kan ha sine begrensninger (se for eksempel Oltmanns & Turkheimer, 2006). Flere faktorer kan spille inn under utfyllingen. I en utredning er det derfor nødvendig å innhente informasjon fra andre kilder, blant annet komparentopplysninger, observasjoner og diagnostisk intervju. Skal man gjøre diagnostikk av personlighetsforstyrrelser bør SCID-5-PF benyttes, i hvertfall inntil det foreligger et diagnotisk intervju for ICD-11. PID5BF+ M kan derfor ikke benyttes alene som grunnlag for å sette en personlighetsforstyrrelse-diagnose, men kan gi nyttige indikasjoner med tanke på videre utforsking av personlighetsproblematikk.

Les mer: Nytt verktøy for å utrede patologiske personlighetstrekk (ROP)

Foreslår å opprette en spesialitet i rettsmedisin for leger (Helsedirektoratet)

Patolog som ser i mikroskop
Mange har bekymret seg for at det er for stor variasjon i kvaliteten på rettsmedisinsk arbeid. Ill.foto: Mostphotos.

På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har Helsedirektoratet utredet status og lagt frem tiltak for å sikre tilstrekkelig tilgang til rettsmedisinsk kompetanse.

Et av tiltakene som Helsedirektoratet foreslår er å opprette en spesialitet i rettsmedisin for leger. Helsedirektoratet foreslår også å utrede etablering av et videreutdanningstilbud som omfatter rettsmedisinske oppgaver for sykepleiere og annet relevant personell.

De senere årene har helsemyndighetene fått flere henvendelser om behovet for en formell godkjenning av kompetanse i rettsmedisin for å sikre kvalitet på rettsmedisinsk sakkyndigarbeid og tilstrekkelig rekruttering til faget. Flere muligheter har vært foreslått, blant annet ny spesialitet for leger, etablering av kompetanseområde i rettsmedisin, sertifisering av rettsmedisinere og akkreditering av enheter som driver rettsmedisinske undersøkelser.

Mange har også uttrykt bekymring for rekrutteringen til fagområdet og for stor variasjon i kvaliteten på rettsmedisinsk arbeid. Konsekvensene kan bli store dersom rettsmedisinske undersøkelser og erklæringer ikke holder tilstrekkelig kvalitet til bruk i etterforskning og rettssaker knyttet til drap, vold og overgrep.

Les mer: Foreslår å opprette en spesialitet i rettsmedisin for leger (Helsedirektoratet)

Pakkeforløp for kartlegging og utredning av psykisk helse og rus hos barn og unge i barnevernet (Helsedirektoratet)

Tenåringer som drikker alkohol
Pakkeforløpet retter seg mot dem under 18 år og unge som mottar ettervern fra barnevernet fram til de er 23. Ill.foto: Colourbox.

Målet med pakkeforløpet er at barn og unge i barnevernet blir kartlagt og utredet for eventuelle psykiske vansker og rusmiddelproblemer i helsetjenesten, slik at de kan få nødvendig helsehjelp ved behov.

Pakkeforløpet retter seg mot alle barn og unge under 18 år som mottar hjelp fra barnevernet, og unge som mottar ettervern fra barnevernet inntil fylte 23 år.

Pakkeforløpet inneholder blant annet:

  • beskrivelse av ansvar, oppgaver og samarbeid mellom den kommunale barnevernstjenesten, kommunal helse- og omsorgstjeneste og spesialisthelsetjenesten for barn og unge.
  • råd til hvordan samarbeidet innrettes, slik at tjenestene sammen sikrer tidlig kartlegging og utredning av barn i barnevernet.
  • beskrivelse og aktiviteter som sikrer medvirkning og informasjon til barn og deres familier.

Pakkeforløpet er utarbeidet av Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og  Helsedirektoratet. En arbeidsgruppe med representanter fra brukerorganisasjoner, fagmiljøer og relevante tjenester innen barnevern, psykisk helse og rus har bidratt i utarbeidelsen av pakkeforløpet.

Les mer: Pakkeforløp for kartlegging og utredning av psykisk helse og rus hos barn og unge i barnevernet (Helsedirektoratet)

Takst for sårbare grupper lite brukt (Dagens Medisin)

Lege som skriver
Det er store geografiske forskjeller i hvor hyppig fastlegene bruker denne taksten. Ill.foto: Mostphotos.

Det finnes en takst for årskontroll av sårbare grupper som mange leger ikke vet om eller ikke bruker av andre årsaker. I alle fall skal vi tro fersk statistikk fra Helsedirektoratet, som viser at koden benyttes veldig sjelden og at det er store geografiske forskjeller.

Av Siri Gulliksen Tømmerbakke

Takst 660 er navnet på koden som skal benyttes ved «Merarbeid ved årlig, fullstendig undersøkelse av utviklingshemmede, demente og pasienter med kroniske psykoser som behandles med psykofarmika med behov for tverrfaglig oppfølging.

Undersøkelsen skal omfatte forhold av sosial, kognitiv og sansemessig karakter. Taksten kan brukes inntil én gang per år», ifølge Normaltariff for fastleger og legevakt 2019-2020. Men den brukes knapt og det er store geografiske forskjeller i hvor hyppig landets fastlegers benytter taksten.

Les mer: Taksten skal ivareta de mest sårbare gruppene, men nesten ingen bruker den (Dagens Medisin)

Norskspråklige tester for søvnvansker

eldre mann som sover på sofa med medisiner på salongbordet
Søvnløshet kan ha mange årsaker. Ill.foto: Colourbox.

Har du pasienter som er plaget med mareritt, søvnløshet eller søvnapné? Helsebiblioteket har samlet alle fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy om søvnforstyrrelser.

Det finnes mange skåringsverktøy på norsk for å utrede og behandle søvnvansker. Helsebiblioteket har laget en oversikt over og lenket til 35 av dem. Her er lenken til samtlige tester.

En rekke undertemaer er dekket:

  • Søvnvansker hos barn og unge
  • Døgnrytme
  • Insomni (søvnløshet)
  • Parasomnier (mareritt og annet)
  • Søvnighet

Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet.

Av de mest kjente verktøyene kan nevnes: Bendep-SRQ (benzodiazepinavhengighet), PSQI (Pittsburgh Sleep Quality Index) og UNS (Ullanlinna Narcolepsi-Skala). En del mer generelle skåringsverktøy brukes også for å avdekke søvnforstyrrelser. Du finner alle disse verktøyene samlet ett sted: Søvnforstyrrelser – Skåringsverktøy på Helsebibliotekets sider om søvnforstyrrelser.

Hvis du skulle vite om skåringsverktøy som er fritt tilgjengelige på norsk, og som Helsebiblioteket ikke har med i samlingen, send gjerne en e-post til nettredaktøren.

Aktuelle lenker:

Skåringsverktøy for søvnforstyrrelser

Relevante søkeord: søvnforstyrrelser, søvnproblemer, søvnvansker, søvnløshet, insomni, skåringsverktøy, tester

 

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: