Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Diagnostikk og utredning

Bokanmeldelse: Tankevekkende om diagnostikk og behandling av psykiske lidelser (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bokforside
DSM-systemet har ført til en medikalisering av livserfaringer som tidligere ble oppfattet som normale livsproblemer.

 

Dette er en bok som mange burde lese! Målgruppen er fagfolk, politikere og brukere av psykiatriske helsetjenester. Forfatteren er «reader» i sosialantropologi og psykoterapi ved University of Roehampton i London og praktiserende psykoterapeut.

Anmeldt av G Roksund 

Han har doktorgrad i sosial og medisinsk antropologi. Davies beskriver hvordan den diagnostiske manualen DSM er laget. Gjennom eksklusive intervjuer med personene som skapte de ulike versjonene, beskriver han det manglende vitenskapelige grunnlaget som moderne vestlig psykiatrisk diagnostikk er basert på.

Hvorfor er psykiatrien blitt den raskest voksende medisinske spesialiteten samtidig som den har de dårligste resultatene? Hvorfor skrives det ut større mengder psykiatriske medikamenter enn nesten noen andre medisiner, til tross for tvilsom effekt? Hvorfor sykeliggjør og medisinerer psykiatrien stadig flere sider av våre liv som tidligere ble betraktet som normale uttrykk for det å være menneske?

James Davies Sammenbrudd Hvorfor psykiatri gjør mer skade enn gavn. 246 s. Oslo: Abstrakt forlag 2016. Pris NOK 345ISBN 978-82-7935-382-9

Les mer: Tankevekkende om diagnostikk og behandling av psykiske lidelser (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Pakkeforløp på dansk (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Folk som står i kø
Pakkeforløp gir større muligheter for å forske på effekt av behandling, ifølge Peter Treufeldt. Ill.foto: gemenacom, iStockphoto.

Peter Treufeldt mener pakkeforløp i behandlingen av psykiske problemer sikrer like god behandling til alle.

Av Nina Strand

SAMARBEID Pasient og behandler skal være sammen om å tilrettelegge behandlingsforløpet, og det er ikke fastlagt hvilken terapiform som skal anvendes, understreker Peter Treufeldt.

Intervjuet foregikk på e-post, og vi har valgt å trykke svarene slik de ble gitt, altså på dansk.

Kort fortalt: Hva innebærer pakkeforløp i psykisk helse?

Pakkeforløb i psykiatrien indebærer en defineret overordnet ramme, eller standard, for den behandling som vore patienter på det ikke-psykotiske område tilbydes. Sammen med mange af vore eksperter på de respektive områder udviklede vi forholdsvist detaljerede forløb, som både inkluderer kliniske retningslinjer og det mere logistiske aspekt i behandlingen.

Hva ville man i Danmark oppnå da man innførte pakkeforløp?

At sikre lige god behandling til alle de patienter, som har brug for hjælp uanset hvor de bor i landet. Der har tidligere været ganske stor forskel på, hvilken behandling man kunne forvente at få som patient. Dette blev i brede kredse anset for at være en stor barriere for en bedre standard i psykiatrisk behandling.

Hva var utfordringene med å overføre et system som ble skapt innenfor somatikken til psykisk helsevern?

Det er behov for større fleksibilitet i psykiatrien, hvilket er grunden til, at der i behandlingspakkerne er anført, at patient og behandler sammen skal tilrettelægge forløbet, ligesom det endnu heller ikke er fastlagt hvilken terapiform der skal anvendes. Men fordelene er de samme. Gennem mere og bedre planlægning har vi i Danmark formået at tilbyde betydeligt flere patienter en professionel psykoterapeutisk behandling og samtidig reducere ventetiderne markant. Med andre ord har pakkeforløbene været medvirkende til, at flere borgere har fået mulighed for ambulant behandling i hospitalspsykiatrien, hvor alternativet tidligere var tilbud for egen regning og uden sikkerhed for den faglige kvalitet.

Hva vet dere om effekten av pakkeforløp så langt?

En af de andre store fordele ved standardiserede pakkeforløb er netop, at vi nu får bedre mulighed for at forske i effekten af behandlingen. Dette har været vanskeligt hidtil. Vi mangler stadig viden om effekten af vores behandling, men jeg tror og håber, at vi med tiden vil få meget brugbart data.

Les mer: Pakkeforløp på dansk (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Hvorfor varierer tvangsbruken, og hva kan vi gjøre med det? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Elektrosjokk brukes forskjellig i forskjellige land. Ill.foto: jtyler, iStockphoto
Elektrosjokk er ikke nevnt som lovlig tvangsmiddel i Psykisk helsevernloven. Ill.foto: jtyler, iStockphoto

Både gjennomføring og dokumentasjon av bruk av tvang innen psykisk helsevern varierer i altfor stor grad. Årsakene til varierende tvangsbruk er mange, og vi mangler kunnskap.

A K Bergem

Det er gledelig at rettssikkerheten til mennesker med psykisk sykdom opptar fagpersoner utenfor klinisk virksomhet. Marie Hovland presenterer i denne utgaven av Tidsskriftet juridiske betraktninger om hvorfor tvangsbruk varierer rundt omkring i landet.

Undertegnede er invitert av Tidsskriftet til å kommentere artikkelen. Jeg vil først kommentere Hovlands punkter, før jeg diskuterer andre mulige årsaker til variasjon i tvangsbruk.

Alvorlig sinnslidelse

Hovland påpeker at psykoselidelser sidestilles med ikke-psykotiske tilstander, eksempelvis alvorlig spiseforstyrrelse og alvorlig personlighetsforstyrrelse. En persons fungering og realitetsvurdering kan være så nedsatt at tilstanden rent klinisk ligner en psykose. Ettersom klinikere må gjøre nettopp kliniske vurderinger, vil ikke pasientens tilstand nødvendigvis tilsvare det juridiske begrepet «alvorlig sinnslidelse».

Samtykkekompetanse

Hovland berører ikke hvorvidt vurdering av samtykkekompetanse virker inn på tvangsbruk. I pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4a, som regulerer tvangsbruk mot pasienter i somatisk helsetjeneste, står det at vedtak skal fattes dersom pasienten ikke er samtykkekompetent og motsetter seg intervensjoner. Hvis pasienten ikke motsetter seg intervensjoner, fattes ikke vedtak.

I psykisk helsevern er det neppe enhetlig praksis for hva man gjør når pasienten ikke motsetter seg innleggelse, men samtidig mangler samtykkekompetanse. Pasienter som er katatone eller svært forvirrede, vil kunne underkaste seg undersøkelse og innleggelse uten aktiv protest. Men vil vedkommendes rettssikkerhet være ivaretatt under en frivillig innleggelse? Praksis vil noen steder være at pasienter som ikke aktivt samtykker, tas imot under tvang for nettopp å sikre at pasientens klagemuligheter ivaretas. En juridisk betenkning rundt denne problemstillingen er ønsket.

Les mer:  Hvorfor varierer tvangsbruken, og hva kan vi gjøre med det? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Aktuelle lenker:

Psykisk helsevernloven paragraf 4.8

Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 5

Flere pasienter i psykiatrien blir satt i utrednings-kø (Dagens Medisin)

Retningslinjene for barn og unge sier noe om akseptabel ventetid . Ill.foto: jsmith, iStockphoto
Færre i kø til behandling, men flere i kø til utredning. Ill.foto: jsmith, iStockphoto

I 2015 var det halvparten så mange som ble satt i kø til behandling, som i 2011. Helseministeren sier han vil be Helsedirektoratet se på saken.

I 2011 ble syv av ti psykiatripasienter plassert i kø for behandling. Fire år senere står syv av ti i kø for utredning.

Tallene snudde

I 2011 ble det henvist 64910 pasienter til voksenpsykiatrien (VOP). Av disse ble 70 prosent satt i kø til behandling, og 30 prosent til utredning. Dette forholdstallet holder seg stabilt til og med 2014. Da er snus situasjonen på hodet: I 2015 blir kun 30 prosent satt i kø til behandling – og 70 prosent i kø til utredning. Det viser tall som Norsk pasientregister (NPR) har utarbeidet for Dagens Medisin.

Som vi nylig skrev, vurderes færre til sykehusbehandling, og flere blir satt i kø til utredning. En liknende endring ser man altså også innen psykisk helsevern for voksne.

Les mer: Flere psykiatripasienter blir satt i utrednings-kø (Dagens Medisin)

Bokanmeldelse: Enkelt om funksjonelle lidelser (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Funktionelle lidelser kan også være nyttig for pårørende, som kan innse at pasienten er ekte lidende.
Funktionelle lidelser kan også være nyttig for pårørende, som kan innse at pasienten er ekte lidende.

Dette er en beskrivelse av behandlingsopplegget ved Avdeling for funktionelle lidelser ved Aarhus Universitetshospital, utviklet under ledelse av professor Per Fink. Forfatteren er overlege ved avdelingen.

Anmeldt av I Wilhelmsen

Hensikten er å gi en stemme til dem som enten har en funksjonell lidelse eller er pårørende. Man bruker «bodily distress syndrome» som diagnose. Pasientene har mange uforklarlige fysiske symptomer og sterk funksjonsnedsettelse. Diagnosen finnes ikke i DSM- eller ICD-systemene, men brukes i forskning og omfatter somatisering, kronisk tretthetssyndrom, irritabel tarm, fibromyalgi etc. Formålet med utgivelsen er at pasienter skal kjenne seg igjen og at helsevesenet skal møte dem på en måte som gjør tilstanden håndterbar for både behandler og pasient. Avdelingen har for øvrig en utmerket hjemmeside (www.funktionellelidelser.dk).

Les hele anmeldelsen her: Enkelt om funksjonelle lidelser (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Lene H. S. Toscano Funktionelle lidelser 196 s, ill. København: FADL’s Forlag, 2015. Pris DKK 350 ISBN 978-87-7749-853-4

En modell for bedre samarbeid mellom fastlege og psykiater (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Påminnelse fra Statens legemiddelverk. Foto: iStockphoto
Allmennleger etterspør mer veiledning fra psykiater. Foto: iStockphoto

Omfanget av psykiske plager og lidelser i samfunnet er stort. Det fører til redusert livskvalitet og uførhet for store grupper. 

Av I M Dahlbom

Hver tredje pasient oppsøker allmennlegen på grunn av psykiske problemer, og det kan være vanskelig å sortere ut dem som trenger behandling av spesialist. Ett tiltak kan være felleskonsultasjon med psykiater og fastlege – det kan gi bedre veiledning av fastlegene, riktigere henvisningspraksis og bedre behandling av pasientene.

Fastlegen er gjerne pasientens første kontakt med helsevesenet, og det er fastlegen som avgjør om pasienten har behov for spesialistbehandling. I Prioriteringsveileder – psykisk helsevern for voksne er det definert hvilke pasienter som har rett til behandling i spesialisthelsetjenesten. Men allmennlegene opplever at pasienter de henviser, blir avvist ved distriktspsykiatrisk senter (DPS). Ved uklare henvisninger har senteret plikt til å innhente supplerende opplysninger for å belyse saken bedre. De har også ansvar for å veilede fastlegen i oppfølging av pasienten.

Allmennleger over hele landet etterspør mer veiledning fra psykiater. En undersøkelse blant 100 fastleger i Bergen fra 2010 illustrerer behovet for kontakt med spesialister i psykiatri og mer samarbeid mellom nivåene. Allmennlegene er villige til å ta større behandlingsansvar hvis de har tilgang til veiledning fra psykiater.

Veiledningsbehovet bekreftes i Kunnskapssenterets rapporter om fastlegenes tilfredshet med de distriktspsykiatriske sentrene i perioden 2006 – 14. Fastlegenes vurdering av kvaliteten på disse er blitt en del av det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet. Allmennlegene er gjennomgående minst fornøyd med veiledningen de får. De er mest fornøyd med de sentrene som gir et undervisningstilbud lokalt.

Les hele saken her: En modell for bedre samarbeid mellom fastlege og psykiater (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bokanmeldelse: Dette gikk galt hos legen (Dagens Medisin)

Boken er særlig rettet mot legestudenter som en del av opplæringen i pasientkommunikasjon, men også annet helsepersonell. Ill.foto: Cimmerian, iStockphoto
Boken er særlig rettet mot legestudenter, men også annet helsepersonell. Ill.foto: Cimmerian, iStockphoto

Psykiater Brit Haver har i en bok samlet 90 historier som viser hva som ofte går galt i dialogen mellom lege og pasient.

I boken «Hva gikk galt hos legen? Når dialogen svikter» formidler forfatteren 90 pasienthistorier om hvordan dialogen mellom lege og pasient ikke skal foregå.

– Ideen til boken kom da jeg var på en konferanse på Hawai sammen med kvinnelige kolleger. Alle hadde vi opplevd veldig merkelige konsultasjoner, og da tenkte jeg at dette ikke kunne være noen sjeldenhet, sier Brit Haver, som har vært psykiater i 40 år og er professor emeritus ved Universitetet i Bergen.

Håper leger kan lære

– Det som vanligvis blir publisert, er de gode historiene. Men forskning viser at leger ikke er spesielt gode til å kommunisere. De aller fleste vil ha nytte av å forbedre sine kommunikative evner, ikke bare i studietiden, men også videre i legetilværelsen, sier Haver, som understreker at hun tror dagens leger er flinkere på dette enn den forrige generasjonen.

I boken presenteres anonyme pasienthistorier om hva som gikk galt i legebesøket, samtidig som den rommer forslag til alternative måter å håndtere de ulike situasjonene på. Med seg til å bedømme konsultasjonene har hun hatt professor Pål Gulbrandsen, LIS-lege Line Iden Berge og gynekolog Yngvild Skåtun Hannestad.

Les hele saken her: Dette gikk galt hos legen (Dagens Medisin)

Nytt verktøy for å ta lærdom av selvmord blant barn og ungdom

Kommunene har mulighet for å forhindre unges problemer fra å eskalere. Ill.foto: diane39, iStockphoto
Kommunehelsetjenesten kan ha mulighet for å forhindre at unge menneskers problemer eskalerer. Ill.foto: diane39, iStockphoto

Analyse av hendelsene forut for et selvmord kan være til hjelp for å forhindre at andre pasienter tar sitt eget liv.

Folkhälsomyndigheten og Socialstyrelsen i Sverige står bak støttemateriale for kommuner som vil analysere hendelsene rundt selvmord. Støttematerialet hjelper til å skaffe innsikt i selvmordsrisiko blant barn og ungdom, og kan være til hjelp for å avdekke områder der det trengs forbedringer.

Hendelseanalyse kan være til hjelp for pårørende, personalgruppen og andre som har mistet noen i selvmord. Støttematerialet henvender seg i første rekke til beslutningstakere i  kommunale virksomheter.

Les hele rapporten her: Att utreda självmord bland barn och unga genom händelseanalyser.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: