Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Diagnostikk og utredning

Psykiaterne: – Systemsvikt (Dagens Medisin)

Psykiatere har ikke samme mulighet for å henvise videre som leger i somatikken har. Ill.foto: AlexRaths, iStockphoto

En historie i media om en pasient som holder på å dø på grunn av en alvorlig psykisk lidelse og hvor det mangler spesialister i psykiatri, utløser ikke midler, sier leder av Norsk psykiatrisk forening.

Av Anne Grete Storvik og Lisbeth Nilsen

Tall fra Helsedirektoratet viser at 30 prosent av henvisningene til behandling av voksne i psykisk helsevern for voksne blir avvist – og det er store geografiske forskjeller fra 46,6 prosent, til 2 prosent andel som avvises uten at pasientene er blitt undersøkt. Leder av Norsk psykiatrisk forening, Ulrik Fredrik Malt, sier samspillet mellom den psykiatriske helsetjenesten og fastleger kan forbedres, men viser også til at leger i psykisk helsevern ikke har samme muligheter for henvise videre, som leger i somatikken har.

Ressursmangel

– Ideelt sett skulle alle pasienter som vurderes å trenge psykiatrisk behandling bli vurdert av det psykiske helsevern. Det lar seg ikke gjøre med dagens ressurser, mener Ulrik Fr. Malt, leder av Norsk psykiatrisk forening.

– Vanlige psykiatriske poliklinikker sitter med endel svært vanskelige pasienter over lang tid uten mulighet til viderehenvisning til høyspesialiserte enheter som kunne avlaste poliklinikkene – slik det er muligheter for innen somatisk medisin, sier Malt til Dagens Medisin.

Ikke som i somatikken

Han viser til flere forskjeller mellom psykisk helsevern og somatikken: – Én historie i media om en kreftpasient i terminal fase som ikke tilbys ekstremt dyr medisin kan være nok til å utløse millioner av kroner. Derimot vil én historie om en pasient som holder på å dø på grunn av en alvorlig psykisk lidelse og hvor det er mangel på superspesialister i psykiatri, ikke utløse midler i det hele tatt, sier psykiaterlederen og legger til: – Det er også mangel på leger i psykiatrien. Det medfører at biologiske årsaker til psykiske lidelser kan forbli uoppdaget og behandling kan bli suboptimal eller endog feil. Det er systemsvikt. Det står i kontrast til politikeres utsagn om at man ønsker å prioritere kvalitativ god psykiatri.

Les hele saken her: Psykiaterne: – Systemsvikt (Dagens Medisin)

Her finner du spesialtidsskrifter om utredning og diagnostikk

Kvinne som leser på lesebrett.
Helsebibliotekets tidsskrifter kan du lese både hjemme og på jobben. Ill.foto: Colourbox

Helsebiblioteket abonnerer på et stort antall psykologiske og psykiatriske tidsskrifter. Du kan lese dem gratis, enten du er på jobb eller hjemme.

Tidsskrifter om psykiatrisk utredning og diagnostikk finner du ved å gå inn på Diagnostikk og utredning og deretter på Tidsskrifter. Helsebiblioteket abonnerer på blant annet:

Hvis du ikke er på jobben, må du logge på Helsebiblioteket for å lese disse tidsskriftene. Dersom du ikke finner tidsskriftet du er ute etter, kan du gå inn på søkesiden for tidsskrifter.

Aktuelle søkeord: tidsskrifter, psykologisk utredning, psykiatrisk utredning, diagnostikk

Verdens beste tidsskrifter om skole og psykologi – gratis tilgjengelige for deg

Bilde: Skolegutt kaster papirfly mot læreren.
Ikke alle barn finner seg like godt til rette på skolen. Ill.foto: JBryson, iStockphoto

Helsebiblioteket har en rekke tidsskrifter som kan være aktuelle for deg som arbeider med barn og skoleungdom. Flere av de er blant de internasjonalt mest anerkjente publikasjonene.

Skolen har nettopp startet igjen, og ulike problemer og utfordringer hos barna kommer til syne. Helsebiblioteket har tidsskrifter som kan hjelpe deg til å forstå og handle.

Noen barn har begynt på ny skole, andre har vanskelig for å finne seg til rette i klassen eller i læringssituasjonen. Mange har kanskje ikke fått den skoleplassen de ønsket seg.

Hos den amerikanske psykologforeningen APA abonnerer vi på tidsskriftene:

Fra andre leverandører abonnerer vi på:

Du må være logget inn på Helsebiblioteket for å lese disse tidsskriftene.

I tillegg kommer BMC Psychology som er fritt tilgjengelig for alle.

Aktuelle lenker:

Helsebibliotekets tidsskrifter om psykisk helse

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Én av ti konsultasjoner gjelder psykiske plager (Dagens Medisin)

Eldre kvinne hos legen
Psykiske problemer er den vanligste enkeltårsak til legebesøk. Ill.foto: AnnettVauteck, iStockphoto

I fjor tok fastleger og legevakt i Norge hånd om over 1,4 millioner konsultasjoner som gjaldt psykiske lidelser.

Lisbeth Nilsen

Det viser nye tall for allmennhelsetjenesten fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Antallet innrapporterte konsultasjoner fra fastlegene og legevaktene i 2016 var på over 14,1 millioner. Syv av ti i Norges befolkning gikk minst én gang til fastlegen i fjor, mens 17 prosent hadde vært på legevakten. I gjennomsnitt oppsøkte folk fastlegen 2,7 ganger. Ikke overraskende hadde eldre flere besøk, med over 5 i gjennomsnitt for 80-åringene og drøyt 4 for dem i alderen 67-79 år. Psykiske plager eller psykisk sykdom var den hyppigste årsaken til at folk oppsøkte legevakt eller fastlege.

Les mer: Én av ti konsultasjoner gjelder psykiske plager (Dagens Medisin)

Egen ressursside for deg som arbeider med ADHD

Ill.foto: istockphoto
På Helsebiblioteket kan du finne det du trenger om ADHD. Ill.foto: istockphoto

Klikk deg inn på ADHD-sidene på Helsebiblioteket – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med pasienter som har ADHD. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

ADHD finner du blant annet ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse – Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging

Under skåringsverktøy finner du blant annet:

Helsebiblioteket abonnerer på spesialtidsskrifter som:

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først.

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice har begge egne kapitler om ADHD.

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Hvert av disse underemnene gir deg tilgang til viktige faglige ressurser.

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice har gode artikler om psykiske lidelser og behandlingen av dem. Tidsskriftene JAMA Psychiatry og The Journal of nervous and mental disease bringer siste nytt innen faget. Helsebiblioteket abonnerer dessuten på tidsskriftene til den amerikanske psykologforeningen: PsycARTICLES.

Å skille rus og psykopatologi (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

deprimert kvinne med whiskyflaske
De fleste som søker hjelp for rusproblemer, trenger også hjelp med psykiske problemer, ifølge norsk forskning. Ill.foto: Colourbox

Rusproblemer og psykiske vansker forekommer ofte samtidig. Diagnoseintervjuet PRISM kan belyse hvilken av tilstandene som best forklarer pasientens plager.

Tekst: Eline Borger, Peter Krajci ,Tore Willy Lie, Lars Linderoth, Lars Lien, Jørgen G. Bramness og Anne Signe Landheim

Vi regner med at omkring halvparten av de som i løpet av livet har hatt en ruslidelse, også har hatt en eller flere psykiske lidelser, og motsatt: at omkring halvparten av de som i løpet av livet har hatt en psykisk lidelse, også har hatt en eller flere ruslidelser (Kessler et al., 1996; Regier et al., 1990). I norske undersøkelser er det vist at to tredjedeler av de som kommer til behandling for rusavhengighet, også trenger behandling for psykiske lidelser (Landheim, Bakken, & Vaglum, 2002), og at ubehandlede psykiske lidelser predikerer tilbakefall til rus (Landheim, Bakken, & Vaglum, 2006).

Les mer: Å skille rus og psykopatologi (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Metakognisjoner og symptomer på kroppsdysmorfisk lidelse (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

mann som ser seg i speilet
Overdreven opptatthet av egne minimale defekter er ett av fire diagnosekriterier. Ill.foto: Colourbox.

Metakognisjoner kan være en viktig opprettholdende faktor i psykiske lidelser. Denne studien tyder på at metakognisjoner, unngåelse og sikringsatferd er sentralt ved kroppsdysmorfisk lidelse.

Stine Reiersen, Stian Solem, Roger Hagen

Kroppsdysmorfisk lidelse (BDD) er en psykisk lidelse karakterisert ved en overdreven opptatthet og overdrivelse av en ikke-eksisterende, eventuelt minimal fysisk defekt ved eget utseende. I DSM-5 (APA, 2013) er det fire diagnostiske kriterier for BDD: 1) Personen er overopptatt med en eller flere opplevde defekter/feil i fysisk utseendet som ikke er fremtredende, eller som virker ubetydelig for andre. 2) At personen har utført repeterende atferd i respons til tankene om utseendet. Dette kan være sjekking i speil, overdreven sminking/stell, hudplukking og at man søker beroligelse fra andre. Det kan også være mentale handlinger som at man sammenligner eget utseendet med andres. 3) Fokuset på utseende skaper tydelig ubehag og forstyrrelser. 4) Lidelsen er ikke bedre forklart av bekymringer rundt vekt eller spiseforstyrrelser.

Videre spesifiserer DSM-5 hvorvidt lidelsen er preget av muskeldysmorfi (fokus på at man ikke har store nok muskler), og hvor god innsikt man har.

Les mer: Metakognisjoner og symptomer på kroppsdysmorfisk lidelse (Norsk psykologtidsskrift)

British Journal of Psychiatry: Skåringsverktøy av liten verdi for å forutsi selvskading

Pasienter og behandlere er bedre til å vurdere risiko enn skåringsverktøyene. Ill.foto: Colourbox.

En studie publisert i British Journal of Psychiatry nylig er kritisk til bruken av skåringsverktøy for å vurdere faren for gjentatt selvskading. Studien vurderes høyt av McMaster Plus, en tjeneste som vurderer forskningsartikler.

Skåringsverktøy brukes ofte i psykiatriske vurderinger etter selvskading. Robust dokumentasjon for verktøyenes diagnostiske verdi har manglet.

Metode

Forskerne studerte i en multisenter prospektiv kohortstudie hvor korrekte verktøyene Manchester Self-Harm Rule, ReACT Self-Harm Rule, SAD PERSONS scale, Modified SAD PERSONS scale og Barratt Impulsiveness Scale var i å forutsi gjentatt selvskading de neste 6 månedene. Skåringsverktøyene ble sammenliknet med pasientenes og behandlernes vurderinger.

Funn

483 episoder med selvskading ble inkludert, og 30 prosent av disse gjentok selvskading i løpet av 6 måneder. Sensitiviteten varierte fra 1 prosent for SAD Persons Scale til 97 prosent for Manchester Self-Harm Rule. Positiv prediktiv verdi rangerte fra 13 prosent for Modified SAD PERSONS Scale til 47 prosent for behandlerens vurdering av risiko.

Konklusjon

Sensitivitet og evne til å forutsi selvskading varierte sterkt, men de fleste testene hadde begrenset brukbarhet og var betydelig mindre presise enn klinikernes og pasientenes vurderinger. Risikoskalaer bør ikke brukes for å vurdere risiko for selvskading.

Les hele artikkelen: Predictive accuracy of risk scales following self-harm: multicentre, prospective cohort study (British Journal of Psychiatry)

Sammendrag i PubMed

Aktuelle søkeord: Skåringsverktøy, screening, selvmordsrisiko, selvskading, selvmordsforebygging, selvmord

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: