Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Diagnostikk og utredning

Nytt verktøy på norsk for spiseforstyrrelser

psykolog med pasient
På Helsebiblioteket finner du skåringsverktøy for de fleste psykiske lidelser. Ill.foto: Colourbox.

EDA-5 er et verktøy til diagnostisering av spiseforstyrrelser hos personer som er 16 år og eldre. Det er basert på DSM-5 kriteriene, og det bør kun brukes av behandlere som har kompetanse til å gjøre diagnostiske vurderinger av spiseforstyrrelser.

EDA-5 er fritt tilgjengelig og har sitt eget nettsted, https://eda5.org/. Der finner du også den norske versjonen.  Dersom du vil lagre svarene på nett, på du logge inn på nettstedet.

Spørsmål om den norske versjonen av EDA-5 kan rettes til Camilla Lindvall Dahlgren ved Regional Seksjon Spiseforstyrrelser, OUS. E-post: camilla.lindvall.dahlgren@ous-hf.no

Les mer og last ned: Eating disorder Assessment for DSM-5

Relevante søkeord: skåringsverktøy, spiseforstyrrelser, anoreksi, bulimi, overspising

Her finner du retningslinjer for utredning av demens

eldre par der kvinnen hjelper mannen å spise
Tiltak skal være tilpasset personens behov, interesser og ressurser. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har samlet retningslinjer innen demensområdet. Her er en oversikt over ressursene.

I dag regner man med at det finnes 80 000 personer i Norge med demens, men mange av disse har ikke fått diagnose. Utredning og diagnostikk er nødvendig for å kunne yte god helsehjelp til en pasient med mulig demens. Selv om det ikke finnes noen kur for sykdommen, vil sykdomsforløp og livskvalitet kunne påvirkes positivt gjennom tilpassede tiltak og oppfølging rettet mot personen med demens og pårørende.

Helsedirektoratet ga i fjor ut en ny nasjonal retningslinje for demens. Det er meningen at retningslinjen skal bidra til bedre utredning og at pasienter får tilpasset oppfølging gjennom hele sykdomsforløpet.

Les retningslinjen (du må akseptere betingelsene til Magic App)

Legemiddelhåndbokas kapittel om demens gir en kortfattet medisinsk introduksjon til diagnostikk og behandling av demens.

For å sette seg inn i det praktiske arbeidet kan det være greit å starte med Demens – utredning og diagnose  (Helsedirektoratet, 2017). Dette er en oversikt der du får lenker både til demensutredningen i kommunehelsetjenesten, håndbok i etablering og drift av demensteam, samt opplysninger om spesielle rettigheter for minoritetsspråklige.

Før man begynner å bruke utredningsverktøyene, vil veilederen Demensutredning i kommunehelsetjenesten (aldringoghelse.no, 2011) være til hjelp. Den beskriver hvordan en del av utredningsverktøyene skal brukes. Selve verktøyene finner du på Utredningsverktøyets enkelte skjemaer for nedlastning, en annen av Aldring og helses sider.

På Helsebibliotekets sider om retningslinjer innen alderspsykiatri, finner du også enkelte utenlandske retningslinjer, som for eksempel Demens i allmenn praksis – klinisk veiledning (dansk, 2006). Dette er veilederen til Dansk Selskab for Almen Medicin.

Du finner også lenker til en rekke engelskspråklige retningslinjer for området alderspsykiatri på Helsebiblioteket.

Aktuelle lenker:

Dette er en oppdatert utgave av artikler som tidligere har stått i PsykNytt.

Relevante søkeord: demens, alderspsykiatri, utredning, diagnostikk, oppfølging, demensutredning

Her finner du tester og skåringsverktøy for eldres helse

eldre mann som ser lei seg ut
Mange tester for eldre er gratis tilgjengelige på nettet. Ill.foto: Colourbox.

Norsk geriatrisk forening og Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse har samlet et stort antall psykologiske tester for eldre pasienter.

Det er endel overlapp mellom testene til de to nettstedene. Helsebiblioteket har samlet mange av hjelpemidlene, men langt fra alle, på sine sider for alderspsykiatri.

Norsk geriatrisk forening har også et stort antall ferdighetstester og tester for fysisk fungering. Her finner du tester som Bergs balanseskala og NORGEP (en liste over 36 eksplisitte kriterier over farmakologisk uhensiktsmessige forskrivninger til eldre pasienter). Du finner også et skjema for pårørendes vurdering av kjøreferdigheter her. Functional Reach er et nyttig skjema som du finner på nettstedet fysio.no.

Hos Aldring og helse finner du flest skåringsverktøy om psykiske aspekter. Testene kan brukes både i kommunal helsetjeneste og i spesialisthelsetjenesten.

Aktuelle lenker:

Tester hos Norsk Geriatrisk forening

Tester hos Aldring og helse

Skåringsverktøy for alderspsykiatri hos Helsebiblioteket

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 06.10.2014

Relevante søkeord: skåringsverktøy, tester, eldre, demens, kjøreferdigheter, bilkjøring, balanse, legemidler, NORGEP

Retningslinjer for angstlidelser hos barn og ungdom samlet hos Helsebiblioteket

engstelig tenåringsjente
Du som arbeider med barn og ungdom kan finne faglig støtte på Helsebiblioteket. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har bygget opp en samling av retningslinjer for angstlidelser. Du finner lenker til retningslinjene lenger nede i artikkelen.

Angstlidelser omfatter, ved siden av generell angstlidelse og fobier, også panikklidelse, tvangslidelse (obsessiv-kompulsiv lidelse), tilpasningsforstyrrelser, dissosiative lidelser, posttraumatisk stresslidelse og somatoforme lidelser.

For det meste består Helsebibliotekets retningslinjesamling av norske retningslinjer, men på psykisk helse-området er det også lagt inn lenker til utenlandske retningslinjer, og da først og fremst skandinaviske eller engelskspråklige retningslinjer.

Blant retningslinjene for angstlidelser finner du:

Du finner også lenker til en rekke engelskspråklige retningslinjer for fagområdet angst.

Aktuelle lenker:

Helsebibliotekets retningslinjer for angstlidelser

Retningslinjer for angstlidelser hos barn og unge

Helsebibliotekets sider for angstlidelser

Relevante søkeord: angst, angstlidelser, barn, ungdom, unge, retningslinjer, veiledere

 

Angrende diagnostiker (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

hånd som skriver med blyant
– Diagnoser bør skrives med blyant, sa redaktøren av DSM-4 til Psykologtidsskriftet under Schizofrenidagene i fjor. Ill.foto: Colourbox.

Da Allen Frances ledet arbeidet med diagnosemanualen DSM-4, omtalte New York Times ham som verdens mest innflytelsesrike psykiater. Som pensjonist skjøt karrieren for alvor fart da han ba om tilgivelse for dette arbeidet.

Av Kjersti Gulliksen

I kjølvannet av beklagelsene over sitt eget verk, DSM-4, har Frances også markert seg som en betydelig kritiker av den reviderte versjonen, DSM-5. En mann av små ord er han ikke. Fra sin faste spalteplass i Psychology Today beskrev han den endelige godkjenningen av DSM-5 som intet mindre enn «det tristeste øyeblikket i min 45 år lange karriere med å forske, praktisere og undervise i psykiatri» (red. overs.). Godkjenningen kom til tross for at han i flere år hadde advart mot den oppmykningen av grenser mellom normale reaksjoner og psykisk lidelse som utviklet seg i løpet av arbeidet med DSM-5. Advarslene var tuftet på egne erfaringer med at selv små oppmykninger i noen få diagnostiske kategorier i DSM-4 fikk uante og uønskede konsekvenser.

Frances mener dette særlig skyldes legemiddelindustriens intense arbeid med å utvikle, reklamere for og tjene penger på å tilby medikamentell behandling for nye lidelser. Ambisjonene med DSM-5 var store og var ment å lede til et paradigmeskifte i diagnostisering av psykisk lidelse, blant annet gjennom å etablere mer sikre biologiske markører for de enkelte lidelsene. Slik gikk det ikke, og i artikkelen «The New Crisis of Confidence in Psychiatric Diagnosis» hevder Frances at det lovede paradigmeskiftet ble erstattet av et løssluppent diagnosesystem som i verste fall kan føre til underbehandling av pasienter med reell og behandlingstrengende psykisk lidelse, til fordel for en overbehandling av normale menneskelige problemer. Etter utgivelsen av boka Saving normal: An Insider’s Look at the Epidemic of Mental Illness and How to Cure It har Allen Frances vært reisende i diagnosekritikk, og under Schizofrenidagene 2018 advarte han forsamlingen mot medikalisering og overbehandling av psykiske lidelser. Fra scenen i Stavanger foreleste han, selv svært overbevist, om farene ved enhver skråsikkerhet omkring årsaker til og behandling av psykiske lidelser. Mellom forelesningene og sine daglige twitringer tok han seg tid til en samtale med Psykologtidsskriftet.

Les mer: Angrende diagnostiker (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Nytt innen psykiatri i oppslagsverket UpToDate

ung mann som leser på kafé
Det elektroniske oppslagsverket UpToDate gir deg både veletablert praksis og de siste forskningsresultatene. Ill.foto: Colourbox.

Oppslagsverket UpToDate har en nyhetstjeneste som du kanskje ikke har hørt om: «What’s new in psychiatry» tar for seg nye forskningsresultater viktige for psykiatri-faget. 

Av Runar Eggen

https://www.uptodate.com/contents/whats-new-in-psychiatry#H195_120896

Hvis du synes det blir mange oppdateringer, kan du lese bare de med størst betydning for praksis: Practice changing updates.

UpToDate brukes mye av sykehusleger, og er fritt tilgjengelig for alle i Norge (med norsk IP-adresse). Det er Helsebiblioteket som har kjøpt denne tilgangen.

Aktuelle lenker:

What’s new in psychiatry (UpToDate)

Practice changing updates (UpToDate)

Relevante oppslagsord: oppslagsverk, uptodate, nyheter, medisin, psykisk helse, psykiatri, helsebiblioteket

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som har stått tidligere i PsykNytt

Å heller vil eg med augo sjå – Garborgs Haugtussa lest med Freud, Klein og Bion (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

alvorlig mann som leser
Både Freud, Klein og Bion beskriver hvor avgjørende det er at vi i drøm og fantasi kan gi symbolsk form til det vi opplever. Ill.foto: Colourbox.

I Haugtussa viser Arne Garborg hvordan en ung kvinne gjennom drøm og fantasi makter å integrere følelse, tanke og handling. Historien om Veslemøy er en sang om drømmen og om mennesket som drømmer.

Av Jon Morgan Stokkeland

I Haugtussa viser Arne Garborg hvordan en ung kvinne gjennom drøm og fantasi makter å integrere følelse, tanke og handling. Historien om Veslemøy er en sang om drømmen og om mennesket som drømmer. Det sterkaste i live, grunnmagti i live, er (…) elskhug; alt anna vert hjelperaadir eller hindringar for den. Arne Garborg, 1908 (som sitert i Bø, 2002). Haugtussa utkom i 1895, og vant raskt en stor plass i vår litteratur. På omtrent samme tid arbeidet Sigmund Freud (1900/1969) med sitt epokegjørende verk Drømmetydning. Det er bred enighet om at drøm spiller en sentral rolle i Haugtussa (Bø, 2000; Thesen, 1991). Imidlertid har verket sjelden – med Ellen Sandbakken (2010) som et unntak – blitt lest i et psykoanalytisk perspektiv. Jeg hevder i denne artikkelen at Garborg har et særlig blikk for hvordan drøm og fantasi spiller en avgjørende rolle for Veslemøys livtak med oppgavene hun står overfor som ung kvinne. Men diktet antyder også at drømmelivet innebærer en fristelse til å unnvike og forvrenge virkeligheten. Her finner vi en parallell i Freuds (1900/1969) arbeid med drøm. Drømmen beskrives hos ham både som å kunne innebære illusjon og flukt og som noe som kan bidra til å øke kontakten med den indre og ytre realitet. Også hos Melanie Klein (1957) settes drøm og ubevisst fantasi i sentrum av vårt psykiske liv. Wilfred Bion (1962) utdyper disse perspektivene på konflikten mellom erkjennelse og glemsel. Både Freud, Klein og Bion beskriver hvor avgjørende det er at vi i drøm og fantasi kan gi symbolsk form til det vi opplever; både for å gi farge og dybde til våre erfaringer og for å kunne utholde smerte, tap og andre av livets realiteter. Drøm spiller ikke bare en viktig rolle for handlingen i Haugtussa, dens særegne logikk (Freud, 1900/1969; Matte Blanco, 1975) strukturerer også diktsyklusens rytme, språk og atmosfære.

Les mer: Å heller vil eg med augo sjå… (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Selvmord: Terapiens bakrom (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

psykolog og pasient i samtale
Både pasientenes og terapeutenes erfaringer ble utforsket i denne studien. Ill.foto: Colourbox.

Når terapeuter blir redde for selvmord og for ikke å gjøre korrekte selvmordsrisikovurderinger, kan de miste evnen til å lytte til pasientens særegne fortelling.

Av Kristin Østlie

Hvordan påvirker pasientenes tanker om selvmord, og faren for selvmord, terapiprosesser? Og hva er det som gjør at det i noen terapier kommer endringsprosesser i gang selv om pasienten i utgangspunktet kjenner at livet er håpløst, mens andre terapier stagnerer? Som rådgiver i selvmordsforebyggende fant jeg ikke disse grunnleggende spørsmålene tematisert i forskningslitteraturen på suicidologi og psykoterapi – dermed ble en studie etablert (Østlie, 2018). Jeg rekrutterte pasienter til studien mens de var innlagt ved en psykiatrisk avdeling, og fulgte dem i ett år etter utskriving. Både pasientens og deres terapeuters erfaringer ble utforsket gjennom kvalitative intervjuer, som ga tilgang på det «personlige bakrommet» til terapien, både pasientens og terapeutens.

Les mer: Terapiens bakrom (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: