Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Diagnostikk og utredning

Kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati – sykdomsmekanismer, diagnostikk og behandling (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Ill.foto: nyul, iStockphoto
– I diskusjonen om ME må man ikke miste søkingen etter sannhet av syne, skriver forfatterne av denne kronikken. Ill.foto: nyul, iStockphoto

Ved kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati (CFS/ME) er det uavklarte underliggende sykdomsmekanismer og faglig uenighet om diagnosekriterier og behandlingsmetoder. Her gjennomgår vi forskningslitteraturen og kommenterer også debatten omkring tilstanden.

Av VB Wyller, SE Reme og TE Mollnes

Kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati (CFS/ME) er en alminnelig – og alvorlig – tilstand karakterisert av gjennomgripende utmattelse (spesielt i etterkant av bagatellmessige anstrengelser) og kroniske smerter samt konsentrasjons- og hukommelsesproblemer.

Sykdomsmekanismer

Arv kan predisponere for kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati. Det samme gjelder bestemte personlighetstrekk, som høy grad av perfeksjonisme. En langvarig infeksjon, for eksempel mononukleose, er en etablert utløsende faktor, men også kritiske livshendelser kan spille en rolle.

Vedlikeholdende faktorer omfatter endret kognitiv funksjon, spesielt endrede eksekutive funksjoner, økt sympatisk og redusert parasympatisk nerveaktivitet, noe som påvirker sirkulasjonsreguleringen, samt svekket responsivitet i hypothalamus-hypofyse-binyreaksen (HPA-aksen).

Les hele kronikken her: Kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati – sykdomsmekanismer, diagnostikk og behandling (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Forsvarlig testbruk (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Andelen av psykologer som benytter tester er størst blant 30–39-åringer. Ill.foto: Jirsak, iStockphoto
Psykiske tester for barn og unge blir evaluert av PsykTestBarn. Ill.foto: Jirsak, iStockphoto

Hvor ofte tenker du på om testen du bruker, er psykometrisk god nok? Det elektroniske tidsskriftet PsykTestBarn bidrar til at testbrukere i Norge kan gjøre kunnskapsbaserte valg av tester for hvert enkelt barn og hver enkelt ungdom.

Hege Kornør, Ketil Hanssen-Bauer, Thomas Jozefiak og Mari Hysing

Nær samtlige norske psykologer (99  %) i psykisk helsevern for barn og unge (BUP), og én av ti psykologer i pedagogisk/psykologisk tjeneste (PPT), bruker tester i sitt kliniske arbeid (Vaskinn, Egeland, Nielsen & Høstmælingen, 2010).

Norsk psykologforening (NPF) har lenge arbeidet for forsvarlig testbruk i Norge. «Test» står her for både tester i tradisjonell forstand, og for kliniske intervjuer, kartleggingsinstrumenter og spørreskjemaer. Retningslinjer for bruk av tester (International Test Commission, 1999) har vært NPFs standard for forsvarlig testbruk siden år 2000. Dette innebærer at testen er godt tilpasset norske forhold, at testskårene har tilfredsstillende reliabilitet, og at tolkningene er valide. Videre skal testen ha normdata fra en norsk populasjon og være administrert av kvalifisert personell.

I 2007 ble 17 kliniske og nevropsykologiske tester evaluert på oppdrag av NPF (Selvik, 2007). Konklusjonen var at bruken av flere av disse kunne karakteriseres som uforsvarlig. I samråd med NPF besluttet Helsedirektoratet i 2008 å gi Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) mandat til å «etablere et eget fagmiljø som kan kvalitetssikre utvalgte kliniske tester og kartleggingsmetoder som i dag benyttes i primærhelsetjenesten og i psykisk helsevern».

Kunnskapssenteret opprettet Testprosjektet, som senere ble til nettstedet PsykTest (www.psyktest.no). De fire regionsentrene for barn og unges psykiske helse samarbeidet med Kunnskapssenteret om barnedelen av PsykTest i to år, før vi trakk oss ut og opprettet det nåværende tidsskriftet PsykTestBarn i 2013.

Les hele artikkelen her: Forsvarlig testbruk (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Danske psykiateres erfaringer med pakkeforløp i psykiatrien (Ugeskrift for læger)

 Ill.foto: Yuri_Arcurs, iStockphoto.
– Det er lite fleksibilitet i pakkeforløpene for psykiske lidelser, skriver danske psykiatere. Ill.foto: Yuri_Arcurs, iStockphoto.

Pakkeforløp hadde vært brukt i Danmark en stund før de ble innført i Norge. Selv om det ikke har vært gjennomført noen sentral evaluering ennå, har flere danske psykiatere uttalt seg om erfaringene de har hatt.

Blant annet har Ugeskrift for læger hatt en kronikk skrevet av Torben Heinskou og Francisco Alberdi. De mener pakkeforløpene er problematiske blant annet fordi en diagnose sier svært lite om behandlingsbehovet.

Pakkene består av et visst antall timer. Pakkenes størrelse ble opprinnelig satt opp av fagfolk, men på grunn av manglende ressurser i kommunene ble antallet timer redusert. Derfor fungerer pakkene i praksis som maksimumsmål av timer til hver pasient. Kun et mindretall av pasientene får full pakke, ifølge Heinskou og Alberdi.

Standardisering av behandlingstilbudene i hele landet var ett av formålene med pakkeforløp. Tankegangen kommer fra somatisk medisin, men Heinskou og Aberdi mener den ikke uten videre lar seg overføre til psykiatrien. Dette skyldes blant annet at den forutgående vurderingen av en pasient ofte kan si mer om behandlingsbehovet enn selve diagnosen.

Heinskou og Alberdi skriver også at pakkeforløpene for psykiatri ikke har den samme fleksibiliteten i behandlingsvalgene som for eksempel pakkeforløpene for kreft.

Les artikkelen i Ugeskrift for læger.

 

Nytt samarbeidsverktøy for behandling ved bipolar på gang (Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet)

lll.foto: diane39, iStockphoto
Det nye verktøyet ser lovende ut. lll.foto: diane39, iStockphoto

Det er utviklet et nytt elektronisk verktøy som skal gjøre det lettere for pasient og behandler å ta gode beslutninger sammen. Verktøyet er prøvd ut ved bipolar lidelse, men det kan også tilpasses andre tilstander.

Dette går fram av den nye rapporten «Samvalgs- og beslutningsstøttesystem for langtidsbehandling ved bipolar lidelse», som Kunnskapssenteret har laget på oppdrag fra Helse‐ og omsorgsdepartementet (HOD).

Verktøyet er så langt testet på PC, internett og smarttelefoner. Det arbeides nå med å lage en fullversjon som er integrert i elektronisk pasientjournal, og det er også utviklet en app for smarttelefon. Den åpne versjonen av verktøyet krever ikke at pasienten legger inn sensitiv informasjon og vil bli tilgjengelig uten innlogging.

Det er laget en animasjonsfilm om verktøyet, mens e-læring gir en innføring i samvalg.

Skal bidra til mer aktive pasienter

Både Legemiddelmeldingen og andre stortingsmeldinger har trukket fram behovet for elektroniske samvalgsverktøy som kan bidra til at pasienten kan medvirke mer til egen behandling, og få støtte til å følge opp. Ved samvalg tar pasient og helsepersonell beslutninger om utredning, behandling og oppfølging sammen (se faktaboks).

Sommeren 2015 fikk Kunnskapssenteret i oppdrag fra HOD å fullføre utviklingen av en enkel versjon av et samvalg- og beslutningsstøttesystem for bipolar lidelse. Det nye planlagte samvalgsverktøyet inngår som en integrert del av et avansert beslutnings‐ og oppfølgingssystem som støtter valg av behandling, som bistår pasient og behandler i å følge opp og gjøre behandlingen best mulig over tid.

– Testing gjennomført ved Kunnskapssenteret tyder på at verktøyet er brukervennlig og vil kunne være til hjelp for å følge opp behandling. Jeg håper derfor at det nye verktøyet vil bidra til at pasienter lettere deltar i beslutninger, at de får behandling som stemmer med egne prioriteringer og at helsepersonell får støtte til å bruke et solid kunnskapsgrunnlag direkte i pasientkonsultasjonen. Det sier Øystein Eiring, spesialist i psykiatri og seniorrådgiver i Kunnskapssenteret.

Aktuell for alle typer behandling

Metodene og teknologien kan brukes ved alle typer behandling, men som pilotprosjekt valgte man langtids legemiddelbehandling ved bipolar lidelse.

– Ved denne lidelsen må pasient og helsepersonell bestemme seg for en behandling, og legemidler har som regel en viktig plass. De må revurdere behandlingen underveis og for eksempel ta stilling til doseendringer, sier Eiring, som forteller at det kan være utfordrende for mange pasienter å følge behandlingen.

Han mener derfor at pilotområdet er representativt for de krevende behandlingsvalgene som også finnes ved andre tilstander:

– Metodene og teknologien som er pilotert innen bipolar lidelse benyttes nå innen Helse Sør-Øst for å lage tilsvarende samvalgs‐ og beslutningsstøttesystem ved behandling av blant annet hiv og lungekreft.

Kan forutsi behandingsrespons

Eiring sier at systemet blant annet kan forutsi behandlingsrespons som er basert på pasientens erfaring og prioriteringer, kunnskap fra forskning og fra pasientens lege – og informasjon om behandlingsrespons via pasientens smarttelefon.

Samvalgs‐ og beslutningsstøttesystemet finnes i tre ulike versjoner:

• En fritt tilgjengelig versjon som ikke krever informasjon fra pasienten.

• En webversjon som krever innlogging. Denne versjonen skreddersyr behandlingsalternativer, behandlingsmål og hva pasienten kan forvente av behandlingene ut ifra informasjon om pasienten.

• En fullt utbygd versjon med tidslinjer for å observere og gjøre behandlingen best mulig over tid.

Pasienter sentrale under arbeidet

Under arbeidet har en rekke grupper og enkeltpersoner vært sentrale i å definere, forbedre og teste systemet. Blant annet har Bipolarforeningen vært en formell samarbeidspartner.

–Vi har bidratt med vår kompetanse og erfaringer under arbeidet, blant annet med personer til referansegruppene. Dessuten skal personer med bipolar lidelse teste verktøyet sammen med sin behandler, sier Marthe Løkken, daglig leder i foreningen.

Løkken og Eiring håper at rapporten kan få flere til å se at pasienter og helsepersonell må bruke samme plattform for å kommunisere og for å ta beslutninger ut ifra det samme kunnskapsgrunnlaget.

Dette er samvalg

Ved samvalg tar pasient og helsepersonell i fellesskap beslutninger om utredning, behandling og oppfølging, i den grad og på de måter som pasienten ønsker.

Pasienten får støtte til å vurdere valgalternativene, ut ifra beste tilgjengelige kunnskap om fordeler og ulemper.

Pasienten får også hjelp til å utforske egne verdier og preferanser, som ved mange behandlingsvalg er avgjørende for hva som er det beste valget.

Målet er at pasient og helsepersonell blir enige om, og velger, det alternativet som er mest i tråd med pasientens personlige prioriteringer, og det beste kunnskapsgrunnlaget.

Source: Nytt samarbeidsverktøy for behandling på gang – Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Bokanmeldelse: Kritisk blikk på psykiatrien (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bokforside
Forfatteren legger ikke fingrene i mellom.

Denne boken er en oppfølger av Peter Gøtzsches bok fra 2013, utgitt på dansk i Norge med tittelen Dødelig medisin og organisert kriminalitet: hvordan den farmasøytiske industri har korrumpert helsevesenet.

Anmeldt av R Johansen

I denne nye boken har Gøtzsche fokusert spesielt på psykiatrien. Boken er skrevet på dansk, men det byr ikke på noen særlige utfordringer for norske lesere.

Det er forfriskende å lese en bok hvor forfatteren kaller en spade for en spade. Både psykiatere, legemiddelprodusenter og de som kontrollerer medisinene får sine pass påskrevet. Samtidig er det en risikosport å bruke provokasjon og konfrontasjon som virkemiddel, særlig når det brukes så gjennomført som her. Boken inneholder en gjennomgang av den kliniske praksis og bruken av legemidler innenfor ulike psykiske sykdommer. Hovedbudskapet er at overdreven og ukritisk bruk av psykofarmaka er regelen snarere enn unntaket, og at det har alvorlige konsekvenser for pasienter og samfunn.

Les hele anmeldelsen her: Kritisk blikk på psykiatrien (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Peter C. Gøtzsche Dødelig psykiatri og organisert fornektelse 378 s, tab, ill. Oslo: Abstrakt forlag, 2015. Pris NOK 385 ISBN 978-82-7935-373-7

Bokanmeldelse: Sinn over kropp – den kloke nevrolog (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bokforside
Boken anbefales for alle leger.

Forfatteren er nevrolog ved National Hospital of Neurology and Neurosurgery i London og bygger sin bok på klinisk erfaring gjennom mer enn 20 år.

Anmeldt av E Kringlen 

Hun skildrer pasienter med lammelser, blindhet, krampeanfall, smerter og kronisk tretthet, der man ikke finner noen organisk årsak. Ifølge forfatteren har opp mot en tredel av pasientene i en vanlig nevrologisk avdeling uforklarlige symptomer.

Disse tilstandene har vært kjent langt tilbake og finnes i alle kulturer og har seilt under forskjellige diagnoser, fra hysteri og psykosomatisk lidelse til somatoforme forstyrrelser. Gjennom de siste par tiårene har fibromyalgi, kronisk tretthetssyndrom og myalgisk encefalopati (ME) vært i vinden. D

a nevrologien vokste frem, ble spinal irritasjon en viktig årsak. Etter 1850 kom teorien om nasal irritasjon. Kauterisering av nesens mucosa ble vanlig. Til og med Sigmund Freud (1856 – 1939) søkte hyppig slik behandling.

Les hele anmeldelsen her: Sinn over kropp – den kloke nevrolog (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Suzanne O’Sullivan. It’s all in your head True stories of imaginary illness. 326 s. London: Chatto & Windus, 2015. Pris GBP 17 ISBN 978-0-701-18926-6

Mot ny klassifikasjon av personlighetsforstyrrelser? (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Ill.foto: zigarrenschachtel, iStockphoto
Det er ikke nødvendigvis de andre det er noe galt med. Ill.foto: zigarrenschachtel, iStockphoto

Personlighetsforstyrrelser er blant de vanligste psykiske lidelsene, men går likevel ofte uoppdaget.

Av Sissel Drag

Nå foreslår forskere å tenke nytt rundt diagnostisering. Personlighetsforstyrrelser er dagligdags i norske behandlingsrom. De aller fleste klinikere vil komme borti personlighetsforstyrrelser. Likevel er det å vurdere og klassifisere personlighetsforstyrrelser en av de vanskeligste oppgavene i klinisk virksomhet.

The Lancet publiserte tidligere i år en artikkelserie med fokus på personlighetsforstyrrelser (PF). I denne saken diskuteres den første artikkelen i serien, Classification, assessment, prevalence, and effect of personality disorder,som tar for seg klassifikasjon, evaluering, forekomst og betydningen av PF. Artikkelen er skrevet av professor Peter Tyrer, som leder arbeidet med en ny ICD-11-modell for PF. Vanskelig utredning Hvorfor er det så utfordrende?

Først og fremst fordi dette er lidelser som strekker seg over et helt liv og som handler om vansker med relasjoner til andre. Det er ingen biologiske markører som kan bidra til identifiseringen av lidelsene. Dernest at mange med personlighetsforstyrrelser ofte ikke er klar over at det er de, og ikke alle andre, som har vansker i relasjoner til andre mennesker.

I tillegg til at én personlighetsforstyrrelse gjerne opptrer sammen med andre personlighetsforstyrrelser, er både rusproblemer og psykiske lidelser som depresjon og angstlidelser også ofte tilstede. Klinikeren kan altså møte en pasient med to eller flere ulike personlighetsforstyrrelser, som ruser seg, og i tillegg lider av angst og depresjon. De samtidige lidelsene kan dominere det kliniske bildet, noe som gjør det ekstra vanskelig å oppdage personlighetsforstyrrelsen.

Les hele artikkelen her: Mot ny klassifikasjon av personlighetsforstyrrelser? (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Debatt: – Pasienten er ingen pakke (Dagens Medisin)

Mennesker er ikke pakker. Ill.foto: jsmith, iStockphoto
Mennesker er ikke pakker. Ill.foto: jsmith, iStockphoto

Det kan ikke sies ofte nok: En psykiatrisk pasient må behandles som et menneske, ikke som en pakke eller en diagnose.

Skrevet av: Dag Coucheron, psykiater

ETTER HVERT foreligger det tallrike kliniske observasjoner og mengdevis av kritiske artikler vedrørende psykiatrisk diagnostikk og terapi. Overbevisende argumentasjon synes å vise at den såkalte evidensbaserte kunnskapen ikke holder mål. Mange av oss innser nå at både undersøkelser og naturvitenskapelige funn og resonnementer er heftet med så mange feil, usikkerheter og endog bløff, at vi ikke kan stole på de data som er fremkommet.

HOLDBARHETEN? Hvordan kan det da forklares at psykiatrien holder fast ved sine feilslutninger? Hvorfor står så få av de såkalte autoriteter frem og forteller allmenheten at vi ikke har hatt holdbare data eller undersøkelser, men har bygget teorier som ikke tåler kritisk naturvitenskapelig granskning? Det er fristende å stille følgende spørsmål: Er psykiatriens verktøykasse faktisk tom dersom vi slutter å stole på både psykiatriske diagnoser og pilleterapien?

Les hele debattinnlegget her: Pasienten er ingen pakke (Dagens Medisin)

Blogg på WordPress.com. | The Baskerville Theme.

opp ↑

%d bloggers like this: