Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Diagnostikk og utredning

Her finner du skåringsverktøy for ADHD-utredning

Klasserom med elever som rekker opp hånden
Rundt fem prosent av alle barn har ADHD, ifølge oppslagsverket BMJ Best Practice. Ill.foto: Mostphotos.

Helsebiblioteket har samlet fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy, til bruk ved utredning og oppfølging av ADHD. Du finner lenker til verktøyene nederst i denne artikkelen.

Dersom du utreder en pasient for ADHD, kan testene vi har samlet for ADHD-området være til hjelp. Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene på Helsebibliotekets sider.

Ved spørsmål om ADHD skal det gjøres en bred kartlegging av utviklingshistorie, ulike symptomer, funksjonsvansker, belastninger i pasientens liv, somatisk helse, og andre relevante forhold, ifølge Legemiddelhåndboken. Det er altså ingen spesifikke tester som alene kan gi diagnosen ADHD. Diagnosen må bygge på atferdsobservasjon over tid. Det finnes flere intervju- og spørreskjemaer basert på de diagnostiske kriteriene. Oppslagsverket BMJ Best Practice har en grei oversikt over kriterier for å stille diagnosen hos barn og hos voksne. Ifølge BMJ Best Practice har rundt fem prosent av alle barn, eller omtrent en i hver klasse, ADHD.

Verktøyene du kan bruke for pasienter med ADHD omfatter blant annet:

For barn: SNAP-IV (Swanson, Nolan andPelham questionnaire), Kiddie-SADS

For voksne: ASRS VI.I (et selvrapporteringsskjema for voksne), DIVA (intervjuskjema for voksne), WURS (et selvrapporteringsskjema), og M.I.N.I plus (et generelt skåringsverktøy som også omfatter ADHD).

Les mer:

Skåringsverktøy for ADHD

Hele Helsebibliotekets samling av skåringsverktøy

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Denne artikkelen er en oppdatert versjon av en tidligere artikkel på PsykNytt publisert 28.05.2018.

Relevante søkeord: ADHD, skåringsverktøy, tester, atferdsforstyrrelser, hyperaktivitet, barn, diagnostikk, utredning

Personlighetsforstyrrelser i ICD-11 (ROP)

skjemautfylling lege med pasient
I løpet av 2020 vil et nytt diagnostisk intervju for ICD-11 bli ferdigstilt. Ill.foto: Colourbox.

Kriteriene for personlighetsforstyrrelser er blitt revidert i ICD-11. Nå er kategoriene erstattet med dimensjoner av alvorlighetsgrad og dysfunksjonelle personlighetstrekk.

Av Tore Willy Lie

I mai 2019 godkjente Verdens helseorganisasjon (WHO) en ny versjon av ICD-kodeverket. Blant de store endringene i ICD-11 er retningslinjer for diagnostikk av personlighetsforstyrrelser i kapittelet om psykiske lidelser.

Se videoer om personlighetsforstyrrelser i ICD-11: Bakgrunn og diagnostiske retningslinjer og Klinisk rasjonale og diagnostikk

I ICD-11 har man gått bort fra kategoriene som ble brukt i ICD-10 (og DSM-5). I den nye diagnosemanualen skal man vurdere alvorlighetsgrad (mild, moderat, alvorlig) og hvilke personlighetstrekk som er dysfunksjonelle. De som er kjent med DSM-5, vil se noen likheter med den alternative modellen for personlighetsforstyrrelser som er oppgitt i seksjon 3, for videre utforsking.

Nytt oppsett i ICD-11

Gradering av personlighetsproblemer:

  • Ingen personlighetsproblemer.
  • Noen personlighetsproblemer. Kun i enkelte sosiale og mellommenneskelige kontekster, men ikke omfattende nok til å sette en diagnose. Imidlertid kan man i ICD-11 kode at dette er av klinisk betydning.
  • Mild personlighetsforstyrrelse: Problemer/funksjonssvikt på noen områder av personlighetsfungering.
  • Moderat personlighetsforstyrrelse: Omfattende funksjonssvikt på flere områder.
  • Alvorlig personlighetsforstyrrelse: Ute at stand til å fungere i relasjoner til venner og familie eller jobb.

Trekkene vurderes innenfor disse domenene:

  • Negativ affektivitet
  • Sosial tilbaketrukket
  • Mangelfull hemming
  • Dyssosial (antisosial)
  • Anankastisk

I tillegg til trekkene kan man kode «Borderline mønster», som i praksis er borderline personlighetsforstyrrelse. Det var mye diskusjon blant flere internasjonale fagmiljøer både om inkluderingen av dette punktet og endringene av oppsettet fra ICD-10 til ICD-11. For å få mer innsikt i denne prosessen anbefales det å lese en utfyllende artikkel av Tyrer et al (2019).

Individuell trekkprofil

Det nye oppsettet vil gi hver enkelt pasient en individuell trekkprofil. Profilen vil gi et inntrykk av hva personlighetsproblemene dreier seg om, noe som igjen kan gi et bedre utgangspunkt for å tilpasse behandlingen. Utredning av alvorlighetsgrad er det viktigste, fordi det kan si noe om hvor omfattende (mengde og varighet) behandling det er behov for.  Les mer om hvordan bruke det nye oppsettet i klinisk praksis: Bach & First, 2018.

Nytt diagnostisk intervju

Det vil i løpet av 2020 bli ferdigstilt et diagnostisk intervju for ICD-11 psykiske lidelser kalt SCII-11 (Structured Clinical Interview for ICD-11). I SCII-11 er personlighetsforstyrrelser ikke inkludert, men det planlegges å utvikle et eget intervju for personlighetsforstyrrelser.  Per i dag er det mest relevante diagnostiske intervjuet som er tilgjengelig på norsk SCID-5-AMPD. Dette intervjuet er knyttet til den alternative modellen i DSM-5, og er blant annet brukt i  NorAMPD-prosjektet. Det er også oversatt et par andre verktøy som kun er brukt i forskning så langt i Norge, blant annet SASPD for å vurdere alvorlighetsgrad og PID-5 (DSM-5) for å vurdere personlighetstrekk. Det er ikke bestemt når ICD-11 skal tas i bruk i Norge. Direktoratet for e-helse har ansvaret for utvikling og forvaltning av helsefaglige kodeverk i Norge.

Les mer: Personlighetsforstyrrelser i ICD-11 (ROP)

Smittevernfaglig veileder for psykologer er klar

mann med ansiktsmaske
Dersom en pasient utvikler symptomer på akutt luftveisinfeksjon under behandling skal pasienten få på seg munnbind og behandling avsluttes. Ill.foto: Mostphotos.

Helsedirektoratet har publisert en veileder for smittevernfaglig forsvarlig drift i helsevirksomheter med en-til-en kontakt. Denne gjelder blant annet psykologer.

Veilederen er førende for innholdet i de grunnleggende kravene til smittevern som gjelder for virksomheter inkludert i § 16 i Covid-19-forskriften:

  • fysioterapeuter, herunder manuellterapeuter
  • kiropraktorer
  • optikere
  • fotterapeuter
  • logopeder
  • psykologer
  • virksomheter som tilbyr alternativ behandling
  • andre virksomheter utenfor spesialisthelsetjenesten som tilbyr tjenester som ikke anses som nødvendig helsehjelp

Veilederen gjelder også for tannhelsepersonell, og her er det i tillegg utarbeidet egne anbefalinger for tannhelsetjenesten, publisert i koronavirus-veilederen.

Veilederen stiller krav til ledere og gir råd om:

  • oppmøte og avstand i lokalene.
  • personlig hygiene og fysisk kontakt
  • venterom
  • rengjøring
  • bruk av beskyttelsesutstyr
  • behandlere som selv er i risikogruppe

Les mer: Smittevernfaglig forsvarlig drift i helsevirksomheter med en-til-en kontakt covid-19 (Helsedirektoratet)

Relevante søkeord: koronavirus, covid-19, smittevern, psykologer, fysioterapeuter

Bokanmeldelse: Forfatterne gjør både psykoanalysen og uforståelige barn begripelige (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

bokforside
Fullspekket med forskning og klinisk praksis, men også historie og filosofi.

Siden studietida har jeg lidd av moderat lesevegring, og jeg leser i grunnen kun det jeg virkelig må.

Da jeg gikk ut i barselpermisjon fra jobben min i BUP, fikk jeg imidlertid plutselig for meg at jeg ville titte på den relativt nye boka Det uforståelige barnet – kanskje forståelig nok.

Som kommende mamma var jo tittelen i seg selv appellerende. Boka viste seg å være en høydare! Den er fullspekket med forskning og klinisk praksis, men også historie og filosofi. Boka har intet mindre enn 13 kapitler, og retter seg mot både foreldre og oss som jobber med barn. Jeg likte at de gjennomgående holder oppe en undring rundt barnets indre opplevelse.

Anders Flækøy Landmark og Line Indrevoll Stänicke: «Det uforståelig barnet»

Les mer: Forfatterne gjør både psykoanalysen og uforståelige barn begripelige (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Nye diagnosekriterier for insomni og sammenhengen mellom insomni, angst og depresjon (Tidsskrift for Den norske legeforening)

søvnløshet
Sammenhengen mellom insomni, depresjon og angst forsterkes med de nye diagnosekriteriene. Ill.foto: Colourbox.

I klassifikasjonssystemet Diagnostic Statistical Manual of Mental Disorders, versjon 5 (DSM-5) er diagnosekriteriene for insomni endret. De samme endringene ventes i International Classification of Diseases, versjon 11 (ICD-11).

Av Inger Sofie Olufsen, Marie E. Sørensen, Bjørn Bjorvatn

I denne studien ser vi på hvilken effekt endringene i diagnosekriteriene for insomni har på sammenhengen mellom insomni, angst og depresjon.

Materiale og metode

Studien er basert på en spørreundersøkelse med 68 spørsmål som ligger på hjemmesiden til Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer. Undersøkelsen åpnet i 2012, våre data ble hentet ut i 2016. Undersøkelsen inkluderte validerte spørreskjema for insomni, angst og depresjon: Bergen insomniskala og Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS).

Resultater

48 932 deltakere fylte kriteriene for insomni basert på DSM-IV. Av disse fylte 42 873 (87,6 %) kriteriene for insomni også i DSM-5, de resterende 6 059 (12,4 %) fylte ikke de nye kriteriene. Blant deltakere som fylte kriteriene for insomni i henhold til DSM-IV, var det 46 704 som også svarte på spørsmålene om angst og depresjon. Forekomsten av mulig angst (HADS-A ≥ 8) blant dem som fylte de nye kriteriene var 25 708 (62,9 %), mens forekomsten av mulig depresjon (HADS-D ≥ 8) var 15 591 (38,1 %). Blant deltakere som ikke fylte de nye kriteriene, var forekomsten signifikant lavere: mulig angst 2 791 (48,1 %) og mulig depresjon 1 763 (30,4 %) (begge p < 0,001).

Fortolkning

Studien indikerer at de nye diagnosekriteriene for insomni forsterket sammenhengen mellom insomni, angst og depresjon. Dette betyr trolig at flere pasienter med insomni vil ha komorbid psykisk lidelse med de nye diagnosekriteriene.

Les mer: Nye diagnosekriterier for insomni og sammenhengen mellom insomni, angst og depresjon (Tidsskrift for Den norske legeforening)

– Språkanalyse må erstatte empirisk forskning (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

par som leser i parken
Empirisk forskning er ikke den eneste veien til innsikt. Ill.foto: Colourbox.

Overvurderingen av det empiriske og undervurderingen av det selvfølgelige har ført oss inn i teoretiske og metodiske blindgater og til en praktisk lite anvendbar psykologi.

Av Jan Smedslund

Et yrkesliv som akademiker og praktiker har fått meg til å undre over hvor mye og på hvilken måte psykologers reelle viten og ferdigheter har økt de siste hundre årene. Særlig er jeg i tvil om det enorme og stadig stigende antallet empiriske studier gir forventet resultat.

Hvis resultatet faktisk har uteblitt, hvordan kan dette forklares, og hvorfor fortsetter forskningen allikevel i det samme, tilsynelatende ufruktbare sporet? Jeg tror at innsamlingen av data blir holdt ved like av et sosialt belønningssystem (grader og stillinger) og fortsetter fordi man ikke har gjort en tilstrekkelig grundig vurdering av holdbarheten av de forutsetninger man implisitt bygger på, og som ikke tar i betraktning særegne trekk ved psykologiske fenomener.

Den ensidige vektleggingen av empirisk forskning går også parallelt med en manglende erkjennelse av hvor mye som er nødvendig sant i psykologien, og av at det ikke er mulig å finne noe prinsipielt nytt i faget. Psykologi handler om oss selv, og kanskje kan vi ikke oppdage noe grunnleggende nytt om oss selv da vi ikke kan se oss selv utenfra. En analogi er at man ikke kan blåse opp en ballong innenfra.

Les mer: Språkanalyse må erstatte empirisk forskning (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Her finner du skåringsverktøy for schizofreni og psykose

trist mann i silhuett
Personer som viser symptomer på mulig psykoseutvikling, trenger hjelp så tidlig som mulig. Ill.foto: Colourbox.

Mistenker du at pasienten kan ha en psykotisk tilstand? Da kan du ha nytte av skåringsverktøy og tester på Helsebiblioteket.

Flere fritt tilgjengelige tester kan bidra til å avdekke schizofreni og evaluere graden av tilstanden. Du finner du lenker til norskspråklige tester på Helsebibliotekets sider for psykisk helse. Samlingen av skåringsverktøy er blant de best besøkte sidene på hele Helsebiblioteket.

BPRSBrief Psychiatric Rating Scale blir ansett som et godt hjelpemiddel for å kartlegge symptomer hos personer med schizofreni eller andre psykotiske tilstander. Den totale poengskåren angir grad av sykdom. Skalaen er mye brukt i studier av psykoser. Her er bare de spørsmålene som gjelder på psykose, gjengitt.

CDSSThe Calgary Depression Scale for Schizophrenia er copyrightbelagt, men kan brukes gratis av non-profit-organisasjoner som offentlig helsevesen. Tillatelse til å bruke dette skåringsverktøyet kan innhentes ved å sende en mail til Dr. Donald Addington ved Universitetet i Calgary.

M.I.N.I. Mini Internasjonalt Nevropsykiatrisk Intervju er et generelt skåringsverktøy som også omfatter psykotiske lidelser.

HONOSHealth Of the Nation Outcome Scale er også et generelt skåringsverktøy som også omfatter psykotiske lidelser.

AUDIT Alcohol Use Disorder Identification Test. Psykotiske tilstander forekommer ofte sammen med rusmisbruk. Derfor har vi også tatt med en vanlig test for rusmisbruk i denne listen.

Aktuelle lenker:

Skåringsverktøy for schizofreni og psykose hos Helsebiblioteket

Helsebibliotekets sider om schizofreni og psykose

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 30.09.2013.

Relevante søkeord: skåringsverktøy, psykose, schizofreni, tester, psykotisk, diagnostikk

Gratis nettkurs i kartleggingsverktøy (ROP)

skjemautfylling lege med pasient
Bruk av kartleggingsverktøy anbefales. Ill.foto: Colourbox.

Helsetilsynet har avdekket mangelfull kartlegging av ROP-brukere. Nå tilbys gratis nettkurs i sentrale kartleggingsverktøy på ROP-feltet.

Av Frøy Lode Wiig

Nettkurset i kartleggingsverktøy er initiert av Drangedal kommune og utarbeidet i et samarbeid mellom KoRus Sør og Borgestadklinikken. Kurset tar for seg sentrale kartleggingsverktøy på rus- og psykisk helse feltet. Verktøyene som det gis opplæring i er: AUDIT, Alkohol-E, DUDIT, DUDIT-E, SCL-10 og Miniscreen.

Mangelfull kartlegging I det landsomfattende tilsynet av tjenester til mennesker med psykisk lidelse og samtidig rusmiddelproblem, var konklusjonen at «det hadde sviktet i tjenestene i det store flertallet av kommuner og helseforetak.» Ett av funnene som gikk igjen var mangelfull kartlegging og utredning av pasienter. «De som tilbyr tjenester, må sammen med pasientene og brukerne få et mest mulig komplett bilde av den enkeltes samlede lidelser, problemer, livsutfordringer og ressurser, for å kunne gi et helhetlig tilbud,» understreker Helsetilsynet i rapporten. Bruk av kartleggingsverktøy anbefales.

Les mer: Gratis nettkurs i kartleggingsverktøy (ROP)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: