Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Diagnostikk og utredning

Her finner du tester og skåringsverktøy for eldres helse

eldre mann som ser lei seg ut
Mange tester for eldre er gratis tilgjengelige på nettet. Ill.foto: Colourbox.

Norsk geriatrisk forening og Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse har samlet et stort antall psykologiske tester for eldre pasienter.

Det er endel overlapp mellom testene til de to nettstedene. Helsebiblioteket har samlet mange av hjelpemidlene, men langt fra alle, på sine sider for alderspsykiatri.

Norsk geriatrisk forening har også et stort antall ferdighetstester og tester for fysisk fungering. Her finner du tester som Bergs balanseskala og NORGEP (en liste over 36 eksplisitte kriterier over farmakologisk uhensiktsmessige forskrivninger til eldre pasienter). Du finner også et skjema for pårørendes vurdering av kjøreferdigheter her. Functional Reach er et nyttig skjema som du finner på nettstedet fysio.no.

Hos Aldring og helse finner du flest skåringsverktøy om psykiske aspekter. Testene kan brukes både i kommunal helsetjeneste og i spesialisthelsetjenesten.

Aktuelle lenker:

Tester hos Norsk Geriatrisk forening

Tester hos Aldring og helse

Skåringsverktøy for alderspsykiatri hos Helsebiblioteket

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 06.10.2014

Relevante søkeord: skåringsverktøy, tester, eldre, demens, kjøreferdigheter, bilkjøring, balanse, legemidler, NORGEP

Retningslinjer for angstlidelser hos barn og ungdom samlet hos Helsebiblioteket

engstelig tenåringsjente
Du som arbeider med barn og ungdom kan finne faglig støtte på Helsebiblioteket. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har bygget opp en samling av retningslinjer for angstlidelser. Du finner lenker til retningslinjene lenger nede i artikkelen.

Angstlidelser omfatter, ved siden av generell angstlidelse og fobier, også panikklidelse, tvangslidelse (obsessiv-kompulsiv lidelse), tilpasningsforstyrrelser, dissosiative lidelser, posttraumatisk stresslidelse og somatoforme lidelser.

For det meste består Helsebibliotekets retningslinjesamling av norske retningslinjer, men på psykisk helse-området er det også lagt inn lenker til utenlandske retningslinjer, og da først og fremst skandinaviske eller engelskspråklige retningslinjer.

Blant retningslinjene for angstlidelser finner du:

Du finner også lenker til en rekke engelskspråklige retningslinjer for fagområdet angst.

Aktuelle lenker:

Helsebibliotekets retningslinjer for angstlidelser

Retningslinjer for angstlidelser hos barn og unge

Helsebibliotekets sider for angstlidelser

Relevante søkeord: angst, angstlidelser, barn, ungdom, unge, retningslinjer, veiledere

 

Angrende diagnostiker (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

hånd som skriver med blyant
– Diagnoser bør skrives med blyant, sa redaktøren av DSM-4 til Psykologtidsskriftet under Schizofrenidagene i fjor. Ill.foto: Colourbox.

Da Allen Frances ledet arbeidet med diagnosemanualen DSM-4, omtalte New York Times ham som verdens mest innflytelsesrike psykiater. Som pensjonist skjøt karrieren for alvor fart da han ba om tilgivelse for dette arbeidet.

Av Kjersti Gulliksen

I kjølvannet av beklagelsene over sitt eget verk, DSM-4, har Frances også markert seg som en betydelig kritiker av den reviderte versjonen, DSM-5. En mann av små ord er han ikke. Fra sin faste spalteplass i Psychology Today beskrev han den endelige godkjenningen av DSM-5 som intet mindre enn «det tristeste øyeblikket i min 45 år lange karriere med å forske, praktisere og undervise i psykiatri» (red. overs.). Godkjenningen kom til tross for at han i flere år hadde advart mot den oppmykningen av grenser mellom normale reaksjoner og psykisk lidelse som utviklet seg i løpet av arbeidet med DSM-5. Advarslene var tuftet på egne erfaringer med at selv små oppmykninger i noen få diagnostiske kategorier i DSM-4 fikk uante og uønskede konsekvenser.

Frances mener dette særlig skyldes legemiddelindustriens intense arbeid med å utvikle, reklamere for og tjene penger på å tilby medikamentell behandling for nye lidelser. Ambisjonene med DSM-5 var store og var ment å lede til et paradigmeskifte i diagnostisering av psykisk lidelse, blant annet gjennom å etablere mer sikre biologiske markører for de enkelte lidelsene. Slik gikk det ikke, og i artikkelen «The New Crisis of Confidence in Psychiatric Diagnosis» hevder Frances at det lovede paradigmeskiftet ble erstattet av et løssluppent diagnosesystem som i verste fall kan føre til underbehandling av pasienter med reell og behandlingstrengende psykisk lidelse, til fordel for en overbehandling av normale menneskelige problemer. Etter utgivelsen av boka Saving normal: An Insider’s Look at the Epidemic of Mental Illness and How to Cure It har Allen Frances vært reisende i diagnosekritikk, og under Schizofrenidagene 2018 advarte han forsamlingen mot medikalisering og overbehandling av psykiske lidelser. Fra scenen i Stavanger foreleste han, selv svært overbevist, om farene ved enhver skråsikkerhet omkring årsaker til og behandling av psykiske lidelser. Mellom forelesningene og sine daglige twitringer tok han seg tid til en samtale med Psykologtidsskriftet.

Les mer: Angrende diagnostiker (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Nytt innen psykiatri i oppslagsverket UpToDate

ung mann som leser på kafé
Det elektroniske oppslagsverket UpToDate gir deg både veletablert praksis og de siste forskningsresultatene. Ill.foto: Colourbox.

Oppslagsverket UpToDate har en nyhetstjeneste som du kanskje ikke har hørt om: «What’s new in psychiatry» tar for seg nye forskningsresultater viktige for psykiatri-faget. 

Av Runar Eggen

https://www.uptodate.com/contents/whats-new-in-psychiatry#H195_120896

Hvis du synes det blir mange oppdateringer, kan du lese bare de med størst betydning for praksis: Practice changing updates.

UpToDate brukes mye av sykehusleger, og er fritt tilgjengelig for alle i Norge (med norsk IP-adresse). Det er Helsebiblioteket som har kjøpt denne tilgangen.

Aktuelle lenker:

What’s new in psychiatry (UpToDate)

Practice changing updates (UpToDate)

Relevante oppslagsord: oppslagsverk, uptodate, nyheter, medisin, psykisk helse, psykiatri, helsebiblioteket

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som har stått tidligere i PsykNytt

Å heller vil eg med augo sjå – Garborgs Haugtussa lest med Freud, Klein og Bion (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

alvorlig mann som leser
Både Freud, Klein og Bion beskriver hvor avgjørende det er at vi i drøm og fantasi kan gi symbolsk form til det vi opplever. Ill.foto: Colourbox.

I Haugtussa viser Arne Garborg hvordan en ung kvinne gjennom drøm og fantasi makter å integrere følelse, tanke og handling. Historien om Veslemøy er en sang om drømmen og om mennesket som drømmer.

Av Jon Morgan Stokkeland

I Haugtussa viser Arne Garborg hvordan en ung kvinne gjennom drøm og fantasi makter å integrere følelse, tanke og handling. Historien om Veslemøy er en sang om drømmen og om mennesket som drømmer. Det sterkaste i live, grunnmagti i live, er (…) elskhug; alt anna vert hjelperaadir eller hindringar for den. Arne Garborg, 1908 (som sitert i Bø, 2002). Haugtussa utkom i 1895, og vant raskt en stor plass i vår litteratur. På omtrent samme tid arbeidet Sigmund Freud (1900/1969) med sitt epokegjørende verk Drømmetydning. Det er bred enighet om at drøm spiller en sentral rolle i Haugtussa (Bø, 2000; Thesen, 1991). Imidlertid har verket sjelden – med Ellen Sandbakken (2010) som et unntak – blitt lest i et psykoanalytisk perspektiv. Jeg hevder i denne artikkelen at Garborg har et særlig blikk for hvordan drøm og fantasi spiller en avgjørende rolle for Veslemøys livtak med oppgavene hun står overfor som ung kvinne. Men diktet antyder også at drømmelivet innebærer en fristelse til å unnvike og forvrenge virkeligheten. Her finner vi en parallell i Freuds (1900/1969) arbeid med drøm. Drømmen beskrives hos ham både som å kunne innebære illusjon og flukt og som noe som kan bidra til å øke kontakten med den indre og ytre realitet. Også hos Melanie Klein (1957) settes drøm og ubevisst fantasi i sentrum av vårt psykiske liv. Wilfred Bion (1962) utdyper disse perspektivene på konflikten mellom erkjennelse og glemsel. Både Freud, Klein og Bion beskriver hvor avgjørende det er at vi i drøm og fantasi kan gi symbolsk form til det vi opplever; både for å gi farge og dybde til våre erfaringer og for å kunne utholde smerte, tap og andre av livets realiteter. Drøm spiller ikke bare en viktig rolle for handlingen i Haugtussa, dens særegne logikk (Freud, 1900/1969; Matte Blanco, 1975) strukturerer også diktsyklusens rytme, språk og atmosfære.

Les mer: Å heller vil eg med augo sjå… (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Selvmord: Terapiens bakrom (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

psykolog og pasient i samtale
Både pasientenes og terapeutenes erfaringer ble utforsket i denne studien. Ill.foto: Colourbox.

Når terapeuter blir redde for selvmord og for ikke å gjøre korrekte selvmordsrisikovurderinger, kan de miste evnen til å lytte til pasientens særegne fortelling.

Av Kristin Østlie

Hvordan påvirker pasientenes tanker om selvmord, og faren for selvmord, terapiprosesser? Og hva er det som gjør at det i noen terapier kommer endringsprosesser i gang selv om pasienten i utgangspunktet kjenner at livet er håpløst, mens andre terapier stagnerer? Som rådgiver i selvmordsforebyggende fant jeg ikke disse grunnleggende spørsmålene tematisert i forskningslitteraturen på suicidologi og psykoterapi – dermed ble en studie etablert (Østlie, 2018). Jeg rekrutterte pasienter til studien mens de var innlagt ved en psykiatrisk avdeling, og fulgte dem i ett år etter utskriving. Både pasientens og deres terapeuters erfaringer ble utforsket gjennom kvalitative intervjuer, som ga tilgang på det «personlige bakrommet» til terapien, både pasientens og terapeutens.

Les mer: Terapiens bakrom (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Essay: Originalitetsprinsippet (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

ung jente som viser fram forskjellige bilder av seg selv.
Å få det bedre handler om å bli bedre kjent med seg selv.  Ill.foto: Colourbox.

Psykoanalysen kan gi ungdommer det nødvendige rommet til å utforske egne genuine livshistorier. Terapiformen blir da et korrektiv til samtidens sykdomsspråk.

Av Per Are Løkke

I ungdomstiden dukker det eksistensielle spørsmålet «hvem er jeg?» opp. Spørsmålets åpenhet påkaller et mentalt rom der den enkelte ungdom inviteres til å lete etter seg selv. Kanskje slik forfatteren Kirsten Thorup i romanen Erindring om kærligheden (2016) beskriver en ung jentes urovekkende møte med noe ukjent i seg selv: «Jeg fikk en svimlende fornemmelse af, at jeg ikke var den jeg troede jeg var» (s. 29). Individualitet er det moderne menneskets totemmerke. Idealet om å finne seg selv springer ut fra romantikkens idé om jegets motsetningsfylte vesen, og det den engelske filosofen Charles Taylor kaller «The Age of Authenticity» (Hagerup, 2015; Taylor, 1989). Psykoanalytikeren Wilfred Bion påpekte at romantikkens kunstnere var de første psykoanalytikere (Williams, 2018).

Den psykoanalytiske behandlingsmetoden tar utgangspunkt i dette idealet nettopp ved å vise «at å få det bedre» handler om å bli bedre kjent med seg selv. Det er viktigere å hjelpe ungdommen til å finne seg selv enn å administrere effektiv symptombehandling. Å finne seg selv betyr her å stå opp for et originalitetsprinsipp: Hver og en av oss har en særegen personlighet og erfaringsverden. Forutsetningen for å forstå og hjelpe andre må ta sitt utgangspunkt i dette prinsippet.

Les mer: Originalitetsprinsippet (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Cochrane: Effekt av samvalgsverktøy

psykolog i samtale med pasient
Pasienter som får samvalgsverktøy, føler seg mer informerte. Ill.foto: Colourbox.

Samvalgsverktøy er verktøy pasienter kan bruke for å ta informerte beslutninger, for eksempel om hvilket behandlingsalternativ de mener er best for seg.

Av Therese Dalsbø og Marita Fønhus

Samvalgsverktøy bidrar til økt kunnskapsnivå blant pasientene og til at de føler seg mer informerte. De får også en klarere bevissthet rundt egne preferanser og verdier. Samvalgsverktøy bidrar trolig til at flere deltar i beslutninger om behandlingsvalg og til en riktigere risikoforståelse av valg som tas. Det viser en Cochrane-oversikt.

Hva sier forskningen?

I systematiske oversikter samles tilgjengelig forskning. I denne systematiske oversikten har forfatterne samlet forskning om og vurdert effekt av samvalgsverktøy sammenlignet med tradisjonell beslutningsprosess hos personer som står ovenfor en beslutning om valg av helsetiltak.

Resultatene viser at personer som får samvalgsverktøy:

  • får mer kunnskap om behandlingsalternativene (stor tillit til resultatet)
  • føler seg mer informerte (stor tillit til resultatet)
  • får en klarere bevissthet om egne preferanser og verdier (stor tillit til resultatet)
  • trolig deltar mer i beslutninger om behandlingsvalg  (middels tillit til resultatet)
  • trolig får en riktigere forståelse av risikoen knyttet til behandlingsalternativene (middels tillit til resultatet)
  • muligens oppnår bedre samsvar mellom  egne verdier og valg av behandling (liten tillit til resultatet)

Resultattabell 1. Hva slags effekt har samvalgsverktøy?

Resultater: hva skjer? Tradisjonell beslutnings-prosess  Samvalgs-verktøy Tillit til resultatet1
Kunnskap

Samvalgsverktøy øker kunnskap om behandlingsalternativene

Kunnskapsnivået var på 56,9 %

(varierte fra 27 % til
85,2 %)

Kunnskaps-nivået var 13,27 % høyere

(fra 11,32 % til 15,23 % høyere)*

 Stor

⊕⊕⊕⊕

Informerte beslutninger

Samvalgsverktøy gjør at man føler seg mer informert

Hvor uinformert man følte seg varierte fra
11,1 % til 61,1 %
Hvor uinformert man følte seg var 9,28 % lavere

(fra 12,2 % til 6,36 % lavere)*

 Stor

⊕⊕⊕⊕

Klargjøring av egne verdier og preferanser

Samvalgsverktøy gjør at man får en klarere bevissthet rundt egne preferanser og verdier

Uklarhet om egne preferanser og verdier varierte fra 15,5 % til
53,2 %
Uklarhet om egne preferanser og verdier var 8,81 % lavere

(fra 11,99 % til 5,63 % lavere)*

 Stor

⊕⊕⊕⊕

* Tallene i parentes viser feilmarginen (95 % konfidensintervall) – et mål på hvor usikkert resultatet er på grunn av tilfeldigheter. 1 Tilliten til resultatet angir hvor sannsynlig det er at forskningsresultatet ligger nær den sanne effekt. Jo større tillit, desto sikrere kan vi være på at resultatet ligger nær den sanne effekt.

Resultattabell 2. Hva slags effekt har samvalgsverktøy?

Resultater: hva skjer? Tradisjonell beslutnings-prosess  Samvalgs-verktøy Tillit til resultatet1
Deltakelse i beslutningsprosessen

Samvalgsverktøy fører trolig til at færre beslutninger styres av helsepersonell

228 per 1000 155 per 1000

(125 til 189 per 1000)*

 Middels

⊕⊕⊕◯

Korrekt risikoforståelse

Samvalgsverktøy fører trolig til at flere har en riktigere forståelse av risikoen knyttet til behandlingsalternativene

269 per 1000 565 per 1000

(447 til 716 per 1000)*

 Middels

⊕⊕⊕◯

Samsvar mellom valg og verdier

Samvalgsverktøy fører muligens til bedre samsvar mellom egne verdier og valgt behandling

289 per 1000 595 per 1000

(422 til 841 per 1000)*

 Liten

⊕⊕◯◯

* Tallene i parentes viser feilmarginen (95 % konfidensintervall) – et mål på hvor usikkert resultatet er på grunn av tilfeldigheter. 1 Tilliten til resultatet angir hvor sannsynlig det er at forskningsresultatet ligger nær den sanne effekt. Jo større tillit, desto sikrere kan vi være på at resultatet ligger nær den sanne effekt.

Bakgrunn

Samvalg handler om å la pasienten ta informerte beslutninger om utredning, behandling og oppfølging i samråd med helsepersonell. Ofte finnes det flere ulike undersøkelser og behandlinger å velge blant, og samvalg innebærer at pasientens verdier og følelser om hva som er viktigst å oppnå inngår i beslutningsprosessen.

Mange beslutninger i helsetjenesten gjøres ut fra en faglig og medisinsk vurdering. Utgangspunktet for samvalg er å veie fordeler og ulemper ved ulike helsetiltak opp mot hverandre. Hvordan hver enkelt pasient avveier fordeler og ulemper varierer.

Samvalgsverktøy er verktøy pasienter kan bruke for å ta informerte beslutninger om hva som er best for vedkommende. Slike verktøy skal bidra til at pasientene får relevant og pålitelig informasjon om sitt helseproblem, og om aktuelle behandlings- eller oppfølgingsalternativ. Det finnes samvalgsverktøy på norsk https://helsenorge.no/samvalg.

Hva er denne informasjonen basert på?

Forfatterne av Cochrane-oversikten gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser i april 2015, og fant 105 studier som de inkluderte i oversikten. Over 31 000 personer deltok. Studiene omfattet 50 forskjellige typer beslutninger. De vanligste beslutningene var innen kirurgi, screening, genetisk testing og medikamentell behandling. Personene i kontrollgruppene fikk vanlig oppfølging med generell eller ingen informasjon. Det var 89 studier som så på effekten av å la pasienter bruke samvalgsverktøy i forberedelse til et møte med helsepersonell, mens i de resterende 16 studiene var pasientene sammen med helsepersonell når de brukte samvalgsverktøyet. Deltakerne i studiene inkluderte blant annet gravide, personer med psykiske lidelser, personer med kreft og personer uten spesielle helseproblemer (personer som skulle velge om de ville delta i screening for eksempel). Studiene var utført hovedsakelig i USA (50 studier). Ellers kom studiene fra Storbritannia (16), Canada (15), Australia (10), Tyskland (6), Finland (2), Nederland (2), Spania (1), Sverige (1), Kina (1) og en studie utført både i Australia og Canada. Studiene var utført både i primær- og i spesialisthelsetjenesten.

Kilde

Stacey D, Légaré F, Lewis K, Barry MJ, Bennett CL, Eden KB, Holmes-Rovner M, Llewellyn-Thomas H, Lyddiatt A, Thomson R, Trevena L. Decision aids for people facing health treatment or screening decisions. Cochrane Database of Systematic Reviews 2017, Issue 4. Art. No.: CD001431. DOI: 10.1002/14651858.CD001431.pub5.

Denne artikkelen har tidligere vært publisert på FHI.no og hos Sykepleien forskning.

Relevante søkeord: Cochrane kort oppsummert, samvalg, samvalgsverktøy

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: