Selvhenvisning øker brukerinvolvering, men lite annet (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Økt  brukerstyring kan være bra for brukerne, selv om det ikke gir økonomisk gevinst. Ill.foto: Colourbox.

Å kunne henvise seg selv til innleggelse i psykisk helsevern øker brukernes autonomi, men har ingen effekt på omfanget av bruken av sykehustjenester, viser ny, norsk undersøkelse.

Sissel Johanne Drag

– Positivt for brukerne, selv om det ikke gir økonomisk gevinst, mener erfaringskonsulent Morten Brodahl.

Flere steder i landet kan personer med psykisk sykdom henvise seg selv til sykehusinnleggelse når det røyner på. Formålet med ordningen med selvhenvisning er å sørge for at terskelen er lav for kortvarige sykehusinnleggelser, og for at brukerne skal være mer involvert i avgjørelser om egen behandling.

En gruppe forskere knyttet til St. Olavs hospital i Trondheim har sett på effekten av selvhenvisning for personer med alvorlige psykiske lidelser. I den nylig publiserte studien A randomized controlled trial comparing selfreferral to inpatient treatment and treatment as usual in patients with severe mental disorders sammenlignet de selvhenvisning med vanlige henvisnings- og behandlingsrutiner. Ifølge forfatterne er dette den første randomiserte, kontrollerte undersøkelsen som er gjort på effekten av selvhenvisning til sykehusinnleggelser for personer med alvorlig psykisk sykdom.

Deltakerne

Studien hadde 54 deltakere, som alle hadde alvorlige psykiske lidelser. Deltakerne i selvhenvisningsgruppa kunne legge seg inn på sykehus i opptil fem dager med minst to ukers pause mellom innleggelsene. De fikk ingen tilleggsbehandling utover det som vanligvis ble tilbudt ved sykehuset. Kontrollgruppa mottok vanlig behandling, og ble tilbudt muligheten til selvhenvisning da studieperioden var over. Alle deltakerne sto fritt til å følge vanlige henvisnings- og behandlingsrutiner, uansett hvilken gruppe de var anvist til.

Funnene

Av de 26 deltakerne i selvhenvisningsgruppa, benyttet 20 se av muligheten til selvhenvisning, med et gjennomsnitt på 1,5 innleggelser og fem dager på sykehus. Det var ingen forskjell mellom gruppene når det gjaldt antall innleggelsesdager, antall innleggelser eller bruk av tvang. Å gi personer med alvorlig psykisk lidelse muligheten til selvhenvisning endret ikke noe på bruken av sykehustjenester, konkluderer forfatterne.

Les mer: Selvhenvisning øker brukerinvolvering, men lite annet (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Slår et slag for psykofarmakologiske avdelinger (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Forsker vil ha bedre legemiddelbruk. Foto: subtik, iStockphoto

Forsker Jørgen Bramness’ vil ikke ha medisinfrie avdelinger. I siste nummer av Psykisk helse etterlyser han avdelinger hvor medisiner brukes bedre.

Av Frøy Lode Wiig  

– Hvis man virkelig skulle gjøre noe, skulle man opprette avdelinger der legemidlene sto helt sentralt. Ikke fordi det skulle brukes mer legemidler, men bedre. Der kunne man innenfor trygge rammer finne de optimale dosene og de optimale legemidlene for hver enkelt, sier psykiater og forsker ved Nasjonal kompetansetjeneste ROP, Jørgen Bramness, i et intervju med bladet Psykisk helse.

Han mener det er for lite kunnskap om farmakologi blant leger og psykiatere, og understreker at legemidler som har effekt, som regel også har bivirkninger. Men mange bivirkninger oppdages ikke av legen eller brukeren. Det kan være fordi de er så like plagen selv, eller fordi man mistolker dem for nye sykdommer, sier Bramness.

Les mer: Slår et slag for psykofarmakologiske avdelinger (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Barn og unge i psykisk helsevern venter lengre enn før (Dagens Medisin)

Median ventetid for barn har gått opp. Ill.foto: Colorbox

Mens ventetiden gikk ned for voksne i psykisk helsevern, økte median ventetid for barn og unge fra 2015 til i fjor.

Lisbeth Nilsen 

Nylig kom Helsedirektoratet/Norsk pasientregister (NPR) med ventetids-tall i spesialisthelsetjenesten for 2016. Dataene viser at i gjennomsnitt ventet barn og unge i psykisk helsevern (PHBU) like lenge på oppstart av helsehjelp i fjor som året før.

Gjennomsnittlig ventetid var 50 dager. Samtidig økte median ventetid fra 46 til 48 dager, ifølge rapporten. For såkalt ordinært avviklede pasienter, det vil si ikke øyeblikkelig hjelp-pasienter, kontroller eller timer som er utsatt av pasienten eller av medisinske årsaker, gikk median ventetid for utredning opp fra 45 til 48 dager. Ventetiden for behandling gikk opp fra 47 til 50 dager. Det er med andre ord ingen bedring i ventetiden for barn og unge i psykisk helsevern (BUP).

Les mer: Barn og unge i psykisk helsevern venter lengre enn før (Dagens Medisin)

– La folk henvise seg selv (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Uten fastlegen som portvokter ville et mer representativt utvalg av befolkningen oppsøkt psykisk helsevern, mener artikkelforfatteren. Ill.foto:iStockphoto.

Offentlig helsehjelp anses som et knapphetsgode, og tilgangen må derfor reguleres. Det gjelder også psykiske helsetjenester, der tilgangen ikke minst forvaltes av fastlegene.

Av Bjørnar Olsen

Samtidig ligger det et demokratisk problem innbakt i denne praksisen. For det er knappest et representativt snitt av befolkningen som anvender tilbudet.

Vi bør gjøre inngangen til psykiske helsetjenester enklere ved å åpne for selvhenvisning Innvandrere rapporterer for eksempel om flere psykiske helseplager enn i befolkningen ellers, men oppsøker sjeldnere hjelp for sine plager.

Og eldre er underrepresentert i psykologiske helsetjenester, samtidig som de er storforbrukere av psykofarmaka, ifølge undersøkelsen til Anette Ræder Brunvold og Linn-Heidi Lunde (se Psykologtidsskriftet, 2/2014). De konkluderte med at «gitt et ideelt tilbud ville fastlegene […] ha henvist 245 eldre i løpet av det siste året, ikke 86 slik de gjorde.»

I England forteller erfaringer fra lavterskeltilbudet Improving Access to Psychological Treatmens (IAPT) om et mottiltak mot dette skjeve forbruket av et offentlig gode. De kuttet det tradisjonelle henvisningsløpet via legekontoret, og lot folk henvise seg selv. Det førte til at tjenestene brukes av en langt mer representativ del av befolkningen, fortalte David Murphy fra Oxford Institute of Clinical Psychology Training på den internasjonale psykologikongressen i Yokohama. Enkelte vil innvende at vi trenger en portvokterfunksjon slik at det kun er personer med reelle helseplager som får hjelp av det offentlige, og at vi må ha en funksjon som prioriterer dem med størst behov for hjelp. Men innenfor IAPT-systemet har personene som henviste seg selv, omtrent det samme lidelsestrykket som de som ble henvist fra lege. Samtidig fant de at så mange som en tredjedel av dem som tok kontakt, aldri hadde oppsøkt legen for sine psykiske plager. Når lidelsestrykket er omtrent det samme og man i tillegg når store befolkningsgrupper som ellers ikke oppsøker psykisk helsehjelp de vil ha nytte av, bør vi gjøre inngangen til psykiske helsetjenester enklere ved å åpne for selvhenvisning. Det er i hvert fall ingen god løsning å opprettholde et system som innebærer at vi behandler folk så ulikt som i dag.

Les mer:  – La folk henvise seg selv (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Pasientstyrt innlegging i psykiatri (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Studien viste ingen forskjell i antal opphaldsdøger med pasientstyrt innlegging. Ill.foto: Runar Eggen

Korleis verkar pasientstyrt innlegging på bruken av helsetenester i psykisk helsevern? Meir pasientautonomi er ei målsetting i psykisk helsevern.

Kan dette føre til mindre bruk av helsetenester? I ein ny norsk studie, publisert i Nordic Journal of Psychiatry, blei 54 pasientar randomisert til anten sjølv å kunne styre innlegging i sengepost eller til vanleg oppfølging. Dei fleste hadde anten diagnosen schizofreni eller bipolar liding, og alle hadde hatt mykje kontakt med psykisk helsevern.

Pasientstyrt innlegging fann stad på dagtid i vekedagane i inntil fem dagar, med ein pause på minst to veker mellom to innleggingar. Studien var ikkje blinda. Etter eitt år var det ingen skilnad i opphaldsdøger i sengepost. Talet på opphaldsdøger i intervensjonsgruppa fall frå 119 til 40 og i kontrollgruppa frå 55 til 33. Pasientane vart ikkje spurt om korleis dei sjølv opplevde tilbodet.

Les meir: Pasientstyrt innlegging i psykiatri (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Opplever å bli fratatt kontroll over eget liv (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

Den opplevde tvangen var sterkere enn den formelle tvangen, ifølge brukerundersøkelsen. Ill.foto: Colourbox.

Pasienter underlagt tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold opplever å bli fratatt kontroll over eget liv, og beskriver høy grad av opplevd tvang, viser ny Bruker spør bruker-undersøkelse.

Av Ellen Hoxmark og Roald Lund Fleiner

Rapporten er resultatet av en BSB evaluering gjort i regi av  KBT Midt-Norge, og er gjort på oppdrag av Tromsø kommune, Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN), og Psykisk helsevern i forbindelse med det såkalte TUD-prosjektet i Tromsø.

En del av prosjektet handler om å få vite mer om hvordan mennesker underlagt tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold (TUD) erfarer behandlingen og tjenestene som er involvert.

12 brukere spurt

Rapporten Jeg er redd jeg aldri skal komme meg ut av dette baserer seg på intervjuer og fokusgrupper med til sammen 12 informanter, som alle hadde pasienterfaringer med TUD. Rapporten er skrevet av Astrid Weber, Annika Alexandersen og Dagfinn Bjørgen.

Les mer: Opplever å bli fratatt kontroll over eget liv (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

Fortsatt vekst ved de distriktspsykiatriske sentrene (Helsedirektoratet)

Økningen har vært kraftigere ved DPS-ene enn ved sykehusene. Ill.foto: Runar Eggen

De distriktspsykiatriske sentrene (DPS) har blitt vesentlig styrket de siste 15 årene, og det psykiske helsevernet for voksne har blitt dreid fra døgntilbud til polikliniske og ambulante tjenester.

Dette er noen av funnene i rapporten Distriktspsykiatriske tjenester 2015 fra Helsedirektoratet. Innen det psykiske helsevernet for voksne har det i mange år vært en målsetting å forskyve virksomheten fra sykehus til DPS, og fra døgnvirksomhet til poliklinisk og ambulant tjenester. For perioden 1998-2015 sett under ett har en langt på vei lyktes i å oppnå en slik forskyvning, men etter 2008 har overføring av ressurser fra sykehus til DPS langt på vei stoppet opp.

Les mer: Fortsatt vekst ved de distriktspsykiatriske sentrene (Helsedirektoratet)

Tidsskrift for Norsk psykologforening: Recovery og medisinfritt i praksis

Det handler ikke om å være for eller mot medisiner. Ill.foto: subtik, iStockphoto

De bruker minst mulig medisiner og gir brukerne mye medbestemmelse i terapien. Psykologtidsskriftet har utforsket recoverybehandling i praksis.

Av Nina Strand

– Så du innlegget om medisinfrie alternativer i Aftenposten i dag? Jeg har knapt rukket å sette meg i besøksstolen på John Vegard Leinslies kontor før han spør. Psykologen, som er fagdirektør ved Hurdalsjøen Recoverysenter, er irritert. Han sikter til et debattinnlegg i Aftenposten med tittelen «Medisinfrie alternativer – et udokumentert sjansespill?».

Jan Ivar Røssberg, professor og overlege ved Universitetet i Oslo, kritiserer Bent Høies krav om at alle regionale helseforetak skal ha et medisinfritt behandlingstilbud for personer med alvorlige psykiske lidelser. «Det stemmer ikke, som Høie flere ganger har hevdet, at det finnes veldokumenterte behandlingsmetoder uten bruk av medikamenter for personer med psykotiske lidelser», skriver Røssberg (14.6.16).

– Dette er en polarisering av debatten, sukker Leinslie. – Det handler ikke om å være for eller imot medisiner. Poenget er måten vi bruker medisinene på. Diskusjonen handler om riktig bruk av medisiner. Og om at folk som går på medisiner over lang tid, har det veldig dårlig. Samtidig vet vi som har lang erfaring i psykisk helsevern for folk med psykoser, at medisiner kan være både riktig og viktig i behandlingen.

– Brukerne, og kanskje særlig brukerorganisasjonene, er mer skeptiske til medikamenter?

– Ja. Og jeg er enig: Feilmedisinering er et problem. Men vi må ikke låse oss fast i posisjoner. Jeg er redd for at hele prosjektet med å få ned medisinbruken skal strande fordi debatten blir så polarisert. Det tjener ikke noen. Sannheten ligger ikke i ytterpunktene. Jeg synes det er forkastelig av denne professoren å fremstille det som at det ikke finnes evidensbasert behandling uten medisiner. Vi vet at andre typer behandling virker, sier psykologen. Riktig bruk av medisiner. Det er her han mener Recoverysenteret skal være. Senteret er altså ikke et rent medisinfritt behandlingssted, slik man kan få inntrykk av fra omtaler i presse og sosiale medier.

Les mer: Attraktivt og utenfor (Tidsskrift for Norsk psykologforening)