Færre tvangsinnleggelser i psykisk helsevern? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Tvangsinnleggelser målt som rate av voksenbefolkningen sank betraktelig fra 2010 til 2017. Ill.foto: Colourbox.

I en tidligere studie ble det påvist en sterk økning i antall akuttinnleggelser i Østfold fra 2000 til 2010, mens antall tvangsinnleggelser var uendret. Dette betød en nedgang i den prosentvise andelen av tvangsinnleggelser.

Av Espen Bjerke, Kari Gjelstad, Torleif Ruud

Tvangsinnleggelsesraten, dvs. antall tvangsinnleggelser i forhold til folketallet, var derimot uendret. Denne artikkelen tar for seg forholdet mellom de to indikatorene for måling av tvangsinnleggelser de siste årene.

Materiale og metode

I denne artikkelen presenteres tvangsinnleggelsesdata fra 2017 og sammenlignes med tilsvarende tidsrom i 2010. Materialet er samlet inn i perioden 1. september–30. november i 2017. Vi så på andel (av alle innleggelser) og rate (i forhold til folketallet) av tvangsinnleggelser, slik dette har vært definert i Helsedirektoratets nasjonale kvalitetsindikatorer for tvang innen psykisk helsevern.

Resultater

Andel tvangsinnleggelser i forhold til totalt antall innleggelser var 27 % og nærmest uendret fra 2010. Tvangsinnleggelsesraten var 1,66 per 1 000 voksne innbyggere per år, en sterk nedgang fra 2010 (p < 0,001).

Fortolkning

Andel tvangsinnleggelser i forhold til innleggelser totalt var uendret fra 2010 til 2017. Tvangsinnleggelser målt som rate av voksenbefolkningen sank betraktelig. Helsetilsynets kvalitetsindikator på tvangsinnleggelser i psykisk helsevern bør primært måle rate og ikke andel.

Les mer: Færre tvangsinnleggelser i psykisk helsevern? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Små endringar i bruk av tvang (Helsedirektoratet)

Tida pasientane er under tvungent psykisk helsevern vert korta ned. Ill.foto: Colourbox

Frå 2016 til 2017 var det ein liten nedgang i tvangsinnleggingar i psykisk helsevern. Tala viser samstundes at det er små endringar over tid.

Omfanget av tvangsinnleggingar i 2017 er om lag på same nivå som i 2013. Kontrollkommisjonane handsama fleire klagar i 2017 enn i 2016.

Dette går fram av to nye rapportar frå Helsedirektoratet – Tvang i psykisk helsevern og Kontroll av tvangsbruk 2017.

– Vi ser ein tendens til at tida pasientane er under tvungent psykisk helsevern vert korta ned. Færre vert og overført til tvang utan døgnopphald, og tal frå kontrollkommisjonane sine kontrollar av tvungent psykisk helsevern etter tre månader og eitt år viser nedgang i talet på pasientar som har vore lenge under tvangsvern, seier avdelingsdirektør Torunn Janbu i Helsedirektoratet.

– I tillegg vart færre pasientar behandla med legemiddel utan sjølv å ha samtykt. – Dette er ei positiv utvikling, seier Janbu.

For bruk av tvangsmiddel viser tala ei dreiing mot auka bruk av kortvarig fasthalding og isolasjon, medan færre pasientar vart behandla med mekaniske tvangsmiddel og korttidsverkande legemiddel i 2017 enn i 2016 .

Les meir: Små endringar i bruk av tvang (Helsedirektoratet)

Debatt: DPS-funksjoner i psykisk helsevern: Bør kommunene overta? (Dagens Medisin)

En ny studie viste at betydelige beløp kan spares ved at kommunene utfører etterbehandling. Årsaken til besparelsen var færre sykehusdøgn. Ill.foto: Colourbox.

Det er betimelig å diskutere om det er hensiktsmessig å omgjøre hele eller deler av DPS til en kommunal virksomhet – eller opprettholde dagens organisering.

Av Eirik Roos og Aslak Steinsbekk

Som i flere andre land har det i Norge vært en overføring av oppgaver fra spesialisthelsetjenestene til primærhelsetjenesten – og tiltak for å styrke samarbeidet. Reduksjon i døgnbehandling ved sykehus, styrket poliklinisk virksomhet samt opptrapping av kommunalt psykisk helsearbeid, har vært en ønsket utvikling.

De siste årene har kommuner styrket kompetansen med psykologer og tilbud om kurs og opplæring for brukere og pårørende, aktivitetstilbud, tilrettelagte boliger, ambulante team og akutte døgnplasser (KAD) for personer med psykiske lidelser og eller rusmiddelproblematikk.

Hensiktsmessig?

I dokumentet «Forsøksordning hvor kommuner kan få ansvar for å drifte distriktspsykiatriske sentre (DPS)» beskriver Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) hvordan det kan tilrettelegges for en forsøksordning som innebærer at et begrenset antall kommuner (30) kan få ansvar for å drifte DPS på vegne av et regionalt helseforetak.

Det er derfor betimelig med en debatt om det er hensiktsmessig å omgjøre hele eller deler av DPS til en kommunal virksomhet – eller opprettholde dagens organisering?

I 2009 opprettet Trondheim kommune ti heldøgns etterbehandlingsplasser for utskrivingsklare pasienter fra psykisk helsevern, to brukerstyrte plasser for kjente pasienter og to akutte kriseplasser. Tiltaket var gjenstand for et forskningsprosjekt som resulterte i en nylig doktoravhandling (Eirik Roos, NTNU, 2018:298).

Effekt

En randomisert studie undersøkte effekten på forbruk av helsetjenester og kostnader ved å overføre utskrivingsklare pasienter med alvorlig psykisk lidelse til kommunal etterbehandling sammenlignet med standard etterbehandling; utskriving til hjemmet eller til DPS. De som ble randomisert til kommunal etterbehandling, hadde i gjennomsnitt nesten 40 prosent mindre kostnader knyttet til forbruk av spesialist- og kommunale helsetjenester i løpet av tolv måneder. Årsaken til besparelsen var at de hadde færre innlagte døgn i psykiatriske sykehus.

Les mer: DPS-funksjoner i psykisk helsevern: Bør kommunene overta? (Dagens Medisin)

Pasopp-rapport: Pakkeforløp for psykisk helse og rus. Resultater fra en spørreskjemaundersøkelse i befolkningen (FHI)

Målet var å undersøke hvordan befolkningen vurderte helsetjenestetilbudet innenfor psykisk helsevern og rusbehandling før pakketilbudene ble innført. Ill.foto: Colourbox.

Folkehelseinstituttet gjennomførte høsten 2018 en befolkningsundersøkelse i forbindelse med innføringen av pakkeforløp for psykisk helse og rus.

Målet var å undersøke hvordan befolkningen vurderte ulike forhold og utfordringer rundt helsetjenestetilbudet pasienter innenfor psykisk helsevern og rusbehandling får før implementeringen av Pakkeforløpene.

Folkehelseinstituttet gjennomførte høsten 2018 en befolkningsundersøkelse i forbindelse med innføringen av pakkeforløp for psykisk helse og rus. Målet var å undersøke hvordan befolkningen vurderte ulike forhold og utfordringer rundt helsetjenestetilbudet pasienter innenfor psykisk helsevern og rusbehandling får før implementeringen av pakkeforløpene.

Temaer som ble vektlagt, var kvaliteten på tjenestene, inkludert vurderinger av tilgjengelighet, fokus i behandlingen og informasjon. På mange av spørsmålene plasserte store andeler av galluppanelet seg i midtkategorien.

Helsetjenestetilbudet til pasienter med psykiske lidelser/plager

• 33 prosent svarte at kjennskapen de har til helsetjenestetilbudet til denne pasientgruppen er «svært god» eller «ganske god»
• 76 prosent har inntrykk av at helsetjenestetilbudet er «veldig dårlig», «ganske dårlig» eller «både og»

Les mer: Pasopp-rapport: Pakkeforløp for psykisk helse og rus. Resultater fra en spørreskjemaundersøkelse i befolkningen (FHI)

Debatt: – Ventetider ikke den beste indikatoren på kvalitet (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Tett samarbeid kan være et like godt kvalitetsmål som ventetid. Ill.foto: Colourbox.

– Ventetider er ikke lenger den beste indikatoren på hva som er god kvalitet innenfor rus- og psykisk helsefeltet, mener forskningsleder Sverre Nesvåg i Korfor. Les flere reaksjoner på helseministerens årlige sykehustale.

Det er helt andre sider ved behandlingstilbudet som har mye større betydning for resultatet enn om man har ventet 35 dager.

Det sier forskningsleder Sverre Nesvåg ved Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (Korfor) til Psykologtidsskriftet.

Konkrete krav

Helseminister Bent Høie sa i sin sykehustale på Rikshospitalet i Oslo 15. januar at det ikke har vært konkrete mål for ventetider for psykisk helse og rus. Det kommer nå i 2019. Fagdirektør Henrik Sandbu i Helse Midt-Norge RHF opplyser til Psykologtidsskriftet at de allerede har innført differensierte mål for ventetid og satt egne krav for somatikk, rus, psykisk helsevern voksne og psykisk helsevern barn og unge.

– Dette har gitt oss utgangspunkt for konkret oppfølging og dialog med våre helseforetak. Fortsatt er det variasjon i resultatoppnåelse, og dette blir fulgt opp. Vi har iverksatt tiltak for et tettere samarbeid. Vi har sett at det er mye å hente ved erfaringsoverføring og tettere faglig samarbeid mellom helseforetakene. Dette vil bli videreført, forteller Sandbu i Helse Midt-Norge.

Les mer:  – Ventetider ikke den beste indikatoren på kvalitet (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

 

E-læringskurs i pakkeforløp innen psykisk helse (Kompetansebroen)

E-læringskurs kan du ta hjemme. Ill.foto: Colourbox.

Vestre Viken HF har i samarbeid med blant andre Ahus utarbeidet flere e-læringskurs som omhandler pakkeforløpene.

Det første grunnleggende kurset er publisert på Kompetansebroen. Kurset gir en grunnleggende innføring i pakkeforløp og er beregnet på alle medarbeidere innen psykisk helse og rus.

Klikk her for å gå til E-læringskurset (Kompetansebroen)

Sykehustalen: Innfører ventetidsmål for psykisk helse og rus (Dagens medisin)

Det skal bli under 45 dager for psykisk helsevern for voksne. Ill.foto: Colourbox.

Helseminister Bent Høie vektla raskere endring, kutt i behandling som ikke virker og fortsatt fokus på psykisk helse i sin årlige sykehustale. Skjerpede ventetider er et av kravene.

Av Julie Kalveland

Rikshospitalet:Tirsdag tok helseminister Bent Høie seg en pause fra regjeringsforhandlingene på Hadeland, og kom til Oslo for å holde sin årlige tale til helseledere på alle nivåer i spesialisthelsetjenesten, ledere for profesjonsforeningene og pasientorganisasjoner, og andre aktører i Helse-Norge.

Helseministeren holder fast på samme styringsmål som tidligere år om å redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen, prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling og oppnå bedre kvalitet og pasientsikkerhet.

– Grunnen til at jeg gjentar målene, er ikke fordi jeg er lite oppfinnsom. Styringsmålene er stødige mål som krever langsiktig arbeid. Det er helt nødvendig at vi fortsetter å ha oppmerksomhet på disse områdene, sa Høie i sin tale.

Les mer: Sykehustalen: Innfører ventetidsmål for psykisk helse og rus (Dagens medisin)

Gitar eller glattcelle (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Balansegangen mellom sikkerhet og verdig, god behandling kan være vanskelig. Ill.foto: Colourbox.

I vår felles samtale om selvmord forsvinner ofte nyansene, mener fagfolk ved Sykehuset Innlandet, der en 14 år gammel jente tok sitt eget liv.

Av Øystein Helmikstøl

Hun har fått klarsignal fra avdelingslederen til å vise journalist og fotograf rundt i avdelingen, og låser opp døren til hobbyrommet. Her står det en gitar på gulvet, ei bunke malerpensler i en kopp og et keyboard på stativ.

– Før kunne enkelte pasienter være på hobbyrommet uten kontinuerlig tilsyn, men nå skal det være ansatte der hele tiden, forklarer Gine Maren Sollien, psykologspesialist ved barne- og ungdomspsykiatrisk seksjon Sanderud, som har låst opp for Psykologtidsskriftet. Psykologspesialist og kollega Eldri Kjørren står også ved den åpne døren.

– Det er heller ikke lov lenger for pasienter å oppholde seg på TV-stua uten personale, sier hun.

Det er et «før» og «etter» på barne- og ungdomspsykiatrisk døgnavdeling, enhet for akutt Sanderud ved Sykehuset Innlandet. En 14 år gammel jente tok sitt eget liv under innleggelse her i fjor. Statens helsetilsyn konkluderte i en rapport høsten 2018 med at Sykehuset Innlandet ikke ga pasienten forsvarlig helsehjelp. I tilsynsrapporten kommer Helsetilsynet med generelle læringspunkter, og det er disse psykologspesialistene ved BUP døgnavdeling på Sanderud er kritiske til. Den konkrete saken ønsker de ikke å si noe om.

Les mer: Gitar eller glattcelle (Tidsskrift for Norsk psykologforenng)