Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

DPS

DPS står for distriktpsykiatriske sentre.

Bruken av tvang i psykisk helsevern er ikke vesentlig redusert (Helsedirektoratet)

Tvang
Manglende samtykkekompetanse er et vilkår for å bruke tvang. Ill.foto: Colourbox.

Bruken av tvang i psykisk helsevern er ikke vesentlig redusert etter at vilkårene for bruk av tvang ble innskjerpet i 2017. Det viser en analyse som Helsedirektoratet har gjort på oppdrag for Helse- og omsorgsdepartementet.

Fravær av nedgang kan skyldes større oppmerksomhet på at det skal fattes vedtak hvis pasienten mangler samtykkekompetanse.

Fra 1. september 2017 ble manglende samtykkekompetanse innført som vilkår for å bruke tvungent vern og tvungen behandling i det psykiske helsevernet. Vilkåret gjelder alle pasienter som ikke utgjør en fare for eget liv eller andres liv eller helse. Det var forventet at lovendringen ville redusere spesielt varigheten av tvungent vern og tvangsbehandling som vedlikeholdsbehandling.

Les hele saken: Bruken av tvang i psykisk helsevern er ikke vesentlig redusert (Helsedirektoratet)

Pakkeforløp for psykisk helse får stryk i ny rapport (Dagens Medisin)

Venting i kø
Pakkeforløp stiller krav til hvor lang ventetiden maksimalt kan være. Ill.foto: Colourbox.

– Innføring av pakkeforløp ser ikke ut til å gi nevneverdig utslag på tid brukt på samhandling, verken med henviser eller kommunen, heter det i den første evalueringen av pakkeforløp for psykisk helse og rus. – Alvorlig, mener Psykologforeningen.

Pakkeforløp for psykisk helse og rusbehandling ble formelt innført for ett år siden. Den første evalueringen, utført av Sintef, offentliggjøres fredag. Den tar for seg fagfolks erfaringer etter det første året: De ansatte er svært kritiske til hvordan det hele fungerer, viser den.

Blant annet oppgir 68 prosent av de spurte, at pakkeforløpet i liten grad, eller ikke i det hele tatt, har bidratt til mer sammenhengende og koordinerte forløp. Å bedre dette var poenget med at man innførte pakkeforløpene.

Les hele artikkelen her: Pakkeforløp for psykisk helse får stryk i ny rapport (Dagens Medisin)

Kronikk: Riktig å bruke ressurser til psykiaterne i ACT-teamene (Dagens Medisin)

ung kvinne og eldre mann møtes i døråpning
ACT-teamene er spesialistteam for en avgrenset gruppe pasienter med alvorlig psykisk lidelse. Ill.foto: Colourbox.

Vi mener at Assertive Community Treatment (ACT) er den beste tilnærmingen til målgruppen til ACT-teamene, og at ressursbruken til psykiaterne i disse teamene er riktig og viktig for å gi pasientene et helhetlig tjenestetilbud.

Av Rasoul Izadi og Ida Mørk Snopestad

I ACT GJØR vi det som er nødvendig for å løse pasientens utfordringer der hvor pasienten befinner seg, uavhengig av stilling eller profesjon. Vi er bevisste på rollene våre, og den eneste begrensningen er naturligvis vår faglige kompetanse. ACT-teamene er spesialistteam på en avgrenset målgruppe av pasienter med alvorlig psykisk lidelse innen schizofreni- eller bipolar affektiv lidelse med betydelig tilleggsproblematikk. Hovedkjennetegnet er at et tradisjonelt tjenestetilbud ikke har nådd disse menneskene (Aakerholt, 2013). De mangler det grunnleggende velferdsgodet det er å kunne leve et godt liv og være godt innlemmet i samfunnet de er en del av.

Les mer: Riktig å bruke ressurser til psykiaterne i ACT-teamene (Dagens Medisin)

Hvordan ta i bruk e-helsetjenester? (ROP)

ung mann som holder en ipad
Flere typer tiltak kan støtte implementeringen av e-helsetjenester. Ill.foto: Colourbox.

En fersk kunnskapsoppsummering undersøker hvilke strategier som er mest effektive for å få folk til å ta i bruk e-helse. Det fins ingen ‘quick fix’, er konklusjonen, men noen strategier ser lovende ut.

Av Frøy Lode Wiig

Seniorforsker Cecilie Varsi ved Oslo Universitetssykehus står bak den systematiske oppsummeringen av eksisterende kunnskap om hvordan implementere av e-helseintervensjoner. Studien er omtalt på hjemmesiden til Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning (SPS).

– Når du skal ta i bruk noe i klinisk praksis, så kan du ikke bare sette dette «noe» på et bord og tro at folk skal begynne å ta det i bruk. Du er nødt til å ha noen tiltak som hjelper helsepersonell og pasienter i gang med nyvinningene, sier Varsi i et intervju på SPS’ nettside.

Virksomme strategier for implementering

Oppsummeringen gir ingen endelig konklusjon om hvilke implementeringsstrategier som er mest effektive. Men forskerne understreker at noen strategier ser mer lovende ut enn andre. Blant annet ser det ut som om «ekstern fasilitering» kan ha god effekt. Det vil si at implementering støttes ved at det blir gitt informasjon og oppfølging underveis. Andre lovende tiltak er «audit and feedback» og opplæring. Her følger man med på hvordan det går underveis med implementeringen, henter inn resultater og gir tilbakemeldinger til de involverte i løpet av prosessen.

Les mer: Hvordan ta i bruk e-helsetjenester? (ROP)

Føresette: – Blanda erfaringar med barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikkar (FHI)

barn og foreldre leser på PC
Rapporten viser resultat for heile landet, men òg for dei einskilde regionale helseforetaka. Ill.foto: Colourbox.

Foreldre og andre føresette har gode erfaringar med behandlarane, men dei er mindre fornøgde med behandlingsresultatet. Det viser ei brukarundersøking som Folkehelseinstituttet har gjort om barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikkar (BUP).

Tilbodet ved barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikkar får både positive og negative vurderingar frå føresette til barn og unge som får eit tilbod ved ein barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk. Resultata går fram av denne rapporten frå Folkehelseinstituttet: Resultater fra nasjonal brukererfaringsundersøkelse blant foresatte til barn og unge innen psykisk helsevern (BUP) i 2017. Rapporten viser resultata for landet samla. Det er også laga eigne rapportar for dei regionale helseføretaka (RHF), helseføretak (HF) og kvar enkelt poliklinikk.

Les meir: Føresette: – Blanda erfaringar med barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikkar (FHI)

Skal bli lettere å lytte til barn og unges erfaringer med psykiatriske tjenester (FHI)

psykolog og pasient i samtale
Å lytte til brukerne er viktig for å kunne forbedre tjenestene. Ill.foto: Colourbox.

Et nytt spørreskjema skal gjøre det lettere å lytte til og bruke barn og unges erfaringer i barne- og ungdomspsykiatriens forbedringsarbeid.

Brukererfaringer er viktige for å måle kvaliteten på helsetjenestene. Det nye spørreskjemaet som Folkehelseinstituttet har utviklet, skal måle hvordan barn og unge har opplevd tjenestene ved de barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikkene.

– Prosjektet er utført på oppdrag fra Helsedirektoratet. Skjemaet består av 28 spørsmål og har både tekst og smilefjes som svaralternativer, sier prosjektleder og forsker Mona Haugum ved Folkehelseinstituttet. I utviklingsarbeidet er det brukt faglitteratur, referansegruppe og kvalitative intervjuer. Skjemaet er testet på ungdommer i alderen 12-18 år som har erfaringer med barne- og ungdomspsykiatriske tjenester. Arbeidet med spørreskjemaet er beskrevet i rapporten Utvikling av spørreskjema for å måle barn og unges erfaringer med barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker 

– Skjemaet er utviklet til bruk i nasjonale undersøkelser, men kan enkelt tilpasses lokale undersøkelser dersom poliklinikker ønsker å undersøke hva brukerne synes er bra, og om det er noe som kan forbedres, sier Haugum. Spørreskjemaet er ment for barn som er 12 år og eldre.

Les mer: Skal bli lettere å lytte til barn og unges erfaringer med psykiatriske tjenester (FHI)

Håndbok for ambulante akutteam (ROP)

ung mann som ringer på dørklokke
Ambulante team arbeider på pasientenes hjemmebane. Ill.foto: Colourbox.

Liv Jerven, enhetsleder for ambulant akuttenhet, DPS Elverum-Hamar, har skrevet en ny håndbok for ambulante akutteam.

Av Frøy Lode Wiig

Håndboken er ment som en veileder i praktisk kompetanse for arbeid i ambulante akutteam.  Det er en grundig og omfattende veileder med hele 26 kapitler. Tema som tas opp spenner fra nasjonale føringer for ambulante akutteam via møter med pasientene til samarbeid med førstelinjetjenester og øvrig spesialisthelsetjeneste.

Blant teamene som vies særlig oppmerksomhet er suicidrisikovurdering (SVR). Håndboken har også et eget kapittel om organisering og ledelse av ambulante akutteam. Håndboken heter «Akuttpsykiatri på hjemmebane – pasientens» og er ført i pennen av Liv Jerven, enhetsleder for ambulant akuttenhet, DPS Elverum-Hamar.

Les mer: Håndbok for ambulante akutteam (ROP)

Debatt: Er psykisk helse og rusbehandling i krise? (Dagens Medisin)

Kvinnelig psykolog med mannlig pasent
Mange er skeptiske til kvaliteten i psykisk helsevern. Ill.foto: Colourbox.

Det er viktig å nyansere debatten om tilstanden i psykisk helsevern og rusbehandling blant både fagfolk og brukerorganisasjoner.

Av Lars Lien og Anne-Grethe Terjesen

Det har de siste årene vært et omfattende fokus på psykisk helse, og flere kritikkverdige forhold har kommet frem. Blant annet har VG avslørt bruk av tvang og manglende dokumentasjon. Helsetilsynet har på sin side gjennomført tilsyn tilknyttet de mest alvorlig syke pasientene og finner avvik både i kommune- og spesialisthelsetjenesten.

De siste månedene har dystre selvmordstall blitt dokumentert. Over 50 prosent av dem som har begått selvmord, har vært i kontakt med psykisk helsevern. NRK har fortalt historier om mennesker som tar sitt eget liv også mens de er i behandling. Og stadig kommer stemmer fra brukere og pårørende som forteller hjerteskjærende om hvordan de har opplevd behandlingen innenfor det psykiske helsefeltet.

Les artikkelen her: Er psykisk helse og rusbehandling i krise? (Dagens Medisin)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: