Rapporten viser resultat for heile landet, men òg for dei einskilde regionale helseforetaka. Ill.foto: Colourbox.
Foreldre og andre føresette har gode erfaringar med behandlarane, men dei er mindre fornøgde med behandlingsresultatet. Det viser ei brukarundersøking som Folkehelseinstituttet har gjort om barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikkar (BUP).
Tilbodet ved barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikkar får både positive og negative vurderingar frå føresette til barn og unge som får eit tilbod ved ein barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk. Resultata går fram av denne rapporten frå Folkehelseinstituttet: Resultater fra nasjonal brukererfaringsundersøkelse blant foresatte til barn og unge innen psykisk helsevern (BUP) i 2017. Rapporten viser resultata for landet samla. Det er også laga eigne rapportar for dei regionale helseføretaka (RHF), helseføretak (HF) og kvar enkelt poliklinikk.
Å lytte til brukerne er viktig for å kunne forbedre tjenestene. Ill.foto: Colourbox.
Et nytt spørreskjema skal gjøre det lettere å lytte til og bruke barn og unges erfaringer i barne- og ungdomspsykiatriens forbedringsarbeid.
Brukererfaringer er viktige for å måle kvaliteten på helsetjenestene. Det nye spørreskjemaet som Folkehelseinstituttet har utviklet, skal måle hvordan barn og unge har opplevd tjenestene ved de barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikkene.
– Prosjektet er utført på oppdrag fra Helsedirektoratet. Skjemaet består av 28 spørsmål og har både tekst og smilefjes som svaralternativer, sier prosjektleder og forsker Mona Haugum ved Folkehelseinstituttet. I utviklingsarbeidet er det brukt faglitteratur, referansegruppe og kvalitative intervjuer. Skjemaet er testet på ungdommer i alderen 12-18 år som har erfaringer med barne- og ungdomspsykiatriske tjenester. Arbeidet med spørreskjemaet er beskrevet i rapporten Utvikling av spørreskjema for å måle barn og unges erfaringer med barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker
– Skjemaet er utviklet til bruk i nasjonale undersøkelser, men kan enkelt tilpasses lokale undersøkelser dersom poliklinikker ønsker å undersøke hva brukerne synes er bra, og om det er noe som kan forbedres, sier Haugum. Spørreskjemaet er ment for barn som er 12 år og eldre.
Ambulante team arbeider på pasientenes hjemmebane. Ill.foto: Colourbox.
Liv Jerven, enhetsleder for ambulant akuttenhet, DPS Elverum-Hamar, har skrevet en ny håndbok for ambulante akutteam.
Av Frøy Lode Wiig
Håndboken er ment som en veileder i praktisk kompetanse for arbeid i ambulante akutteam. Det er en grundig og omfattende veileder med hele 26 kapitler. Tema som tas opp spenner fra nasjonale føringer for ambulante akutteam via møter med pasientene til samarbeid med førstelinjetjenester og øvrig spesialisthelsetjeneste.
Blant teamene som vies særlig oppmerksomhet er suicidrisikovurdering (SVR). Håndboken har også et eget kapittel om organisering og ledelse av ambulante akutteam. Håndboken heter «Akuttpsykiatri på hjemmebane – pasientens» og er ført i pennen av Liv Jerven, enhetsleder for ambulant akuttenhet, DPS Elverum-Hamar.
Mange er skeptiske til kvaliteten i psykisk helsevern. Ill.foto: Colourbox.
Det er viktig å nyansere debatten om tilstanden i psykisk helsevern og rusbehandling blant både fagfolk og brukerorganisasjoner.
Av Lars Lien og Anne-Grethe Terjesen
Det har de siste årene vært et omfattende fokus på psykisk helse, og flere kritikkverdige forhold har kommet frem. Blant annet har VG avslørt bruk av tvang og manglende dokumentasjon. Helsetilsynet har på sin side gjennomført tilsyn tilknyttet de mest alvorlig syke pasientene og finner avvik både i kommune- og spesialisthelsetjenesten.
De siste månedene har dystre selvmordstall blitt dokumentert. Over 50 prosent av dem som har begått selvmord, har vært i kontakt med psykisk helsevern. NRK har fortalt historier om mennesker som tar sitt eget liv også mens de er i behandling. Og stadig kommer stemmer fra brukere og pårørende som forteller hjerteskjærende om hvordan de har opplevd behandlingen innenfor det psykiske helsefeltet.
Det er et mål at behandling skjer på DPS istedenfor på sykehus. Ill.foto: Johan Anda Aronsen, Tøyen DPS
De siste ti-årene har det skjedd store endringer i det psykiske helsevernet for voksne. Siden 1998 har behandlingskapasiteten i poliklinisk og ambulant virksomhet blitt tredoblet, mens døgnkapasiteten har blitt halvert.
Dette er noen av resultatene som fremkommer i rapporten Distriktspsykiatriske tjenester 2017 fra Helsedirektoratet.
– Det er en målsetting å forskyve aktiviteten fra sykehus til DPS, og fra døgnavdelinger til poliklinisk og ambulant virksomhet, sier Mette Garvoll, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet. Det fremkommer i rapporten at utbyggingen av poliklinisk og ambulant virksomhet særlig har kommet ved de distriktspsykiatriske sentrene (DPS), men at overføring av døgnbehandling fra sykehus til DPS derimot har stoppet opp. Det fortsatt er store geografiske forskjeller i døgntilbudet ved DPS-ene.
Polikliniske og ambulante tjenester
Korrigert for befolkningsvekst økte antall konsultasjoner med 41 prosent fra 2008 til 2017. I de senere årene har en særlig hatt en økning i ressursinnsatsen til ambulante tjenester.
Tvangsinnleggelser målt som rate av voksenbefolkningen sank betraktelig fra 2010 til 2017. Ill.foto: Colourbox.
I en tidligere studie ble det påvist en sterk økning i antall akuttinnleggelser i Østfold fra 2000 til 2010, mens antall tvangsinnleggelser var uendret. Dette betød en nedgang i den prosentvise andelen av tvangsinnleggelser.
Av Espen Bjerke, Kari Gjelstad, Torleif Ruud
Tvangsinnleggelsesraten, dvs. antall tvangsinnleggelser i forhold til folketallet, var derimot uendret. Denne artikkelen tar for seg forholdet mellom de to indikatorene for måling av tvangsinnleggelser de siste årene.
Materiale og metode
I denne artikkelen presenteres tvangsinnleggelsesdata fra 2017 og sammenlignes med tilsvarende tidsrom i 2010. Materialet er samlet inn i perioden 1. september–30. november i 2017. Vi så på andel (av alle innleggelser) og rate (i forhold til folketallet) av tvangsinnleggelser, slik dette har vært definert i Helsedirektoratets nasjonale kvalitetsindikatorer for tvang innen psykisk helsevern.
Resultater
Andel tvangsinnleggelser i forhold til totalt antall innleggelser var 27 % og nærmest uendret fra 2010. Tvangsinnleggelsesraten var 1,66 per 1 000 voksne innbyggere per år, en sterk nedgang fra 2010 (p < 0,001).
Fortolkning
Andel tvangsinnleggelser i forhold til innleggelser totalt var uendret fra 2010 til 2017. Tvangsinnleggelser målt som rate av voksenbefolkningen sank betraktelig. Helsetilsynets kvalitetsindikator på tvangsinnleggelser i psykisk helsevern bør primært måle rate og ikke andel.
– Vi ser ein tendens til at tida pasientane er under tvungent psykisk helsevern vert korta ned. Færre vert og overført til tvang utan døgnopphald, og tal frå kontrollkommisjonane sine kontrollar av tvungent psykisk helsevern etter tre månader og eitt år viser nedgang i talet på pasientar som har vore lenge under tvangsvern, seier avdelingsdirektør Torunn Janbu i Helsedirektoratet.
– I tillegg vart færre pasientar behandla med legemiddel utan sjølv å ha samtykt. – Dette er ei positiv utvikling, seier Janbu.
For bruk av tvangsmiddel viser tala ei dreiing mot auka bruk av kortvarig fasthalding og isolasjon, medan færre pasientar vart behandla med mekaniske tvangsmiddel og korttidsverkande legemiddel i 2017 enn i 2016 .
En ny studie viste at betydelige beløp kan spares ved at kommunene utfører etterbehandling. Årsaken til besparelsen var færre sykehusdøgn. Ill.foto: Colourbox.
Det er betimelig å diskutere om det er hensiktsmessig å omgjøre hele eller deler av DPS til en kommunal virksomhet – eller opprettholde dagens organisering.
Av Eirik Roos og Aslak Steinsbekk
Som i flere andre land har det i Norge vært en overføring av oppgaver fra spesialisthelsetjenestene til primærhelsetjenesten – og tiltak for å styrke samarbeidet. Reduksjon i døgnbehandling ved sykehus, styrket poliklinisk virksomhet samt opptrapping av kommunalt psykisk helsearbeid, har vært en ønsket utvikling.
De siste årene har kommuner styrket kompetansen med psykologer og tilbud om kurs og opplæring for brukere og pårørende, aktivitetstilbud, tilrettelagte boliger, ambulante team og akutte døgnplasser (KAD) for personer med psykiske lidelser og eller rusmiddelproblematikk.
Hensiktsmessig?
I dokumentet «Forsøksordning hvor kommuner kan få ansvar for å drifte distriktspsykiatriske sentre (DPS)» beskriver Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) hvordan det kan tilrettelegges for en forsøksordning som innebærer at et begrenset antall kommuner (30) kan få ansvar for å drifte DPS på vegne av et regionalt helseforetak.
Det er derfor betimelig med en debatt om det er hensiktsmessig å omgjøre hele eller deler av DPS til en kommunal virksomhet – eller opprettholde dagens organisering?
I 2009 opprettet Trondheim kommune ti heldøgns etterbehandlingsplasser for utskrivingsklare pasienter fra psykisk helsevern, to brukerstyrte plasser for kjente pasienter og to akutte kriseplasser. Tiltaket var gjenstand for et forskningsprosjekt som resulterte i en nylig doktoravhandling (Eirik Roos, NTNU, 2018:298).
Effekt
En randomisert studie undersøkte effekten på forbruk av helsetjenester og kostnader ved å overføre utskrivingsklare pasienter med alvorlig psykisk lidelse til kommunal etterbehandling sammenlignet med standard etterbehandling; utskriving til hjemmet eller til DPS. De som ble randomisert til kommunal etterbehandling, hadde i gjennomsnitt nesten 40 prosent mindre kostnader knyttet til forbruk av spesialist- og kommunale helsetjenester i løpet av tolv måneder. Årsaken til besparelsen var at de hadde færre innlagte døgn i psykiatriske sykehus.
