Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

DPS

DPS står for distriktpsykiatriske sentre.

Barn og unge har mer kontakt med psykiske helsetjenester i 2020 (Helsedirektoratet)

barn mobiltelefon
Polikliniske konsultasjoner for barn og unge i psykisk helsevern gikk opp 7 prosent i 2020. Ill.foto: Mostphotos.

Antall polikliniske konsultasjoner og døgnopphold innen psykisk helsevern for barn og unge økte i 2020 sammenlignet med året før. Det var også flere barn og unge som kontaktet fastlegen for psykiske problemer i siste halvdel av 2020 enn i samme periode i 2019.

Antall polikliniske konsultasjoner innen psykisk helsevern for voksne økte også, men her gikk antall døgnopphold noe ned.

Dette fremkommer i rapporten Aktivitetsutvikling 2020 per desember – Foreløpige tall (pdf)

Flere polikliniske konsultasjoner og flere øyeblikkelig-hjelpsopphold i psykisk helsevern for barn og unge

Det ble utført syv prosent flere  polikliniske konsultasjoner for barn og unge i psykisk helsevern i 2020 sammenlignet med 2019. Totalt ble det utført nær 900 000 slike konsultasjoner i 2020. Tallene for november og desember understøtter det bildet.

Antall døgnopphold har også vært høyere i 2020 enn i 2019. I november og desember var det henholdsvis 28 og 6 prosent flere døgnopphold enn i tilsvarende periode året før.

Samlet for 2020 var antallet døgnopphold åtte prosent høyere enn i 2019, og dette var i hovedsak knyttet til flere døgnopphold som øyeblikkelig hjelp i andre halvår.

Les mer: Barn og unge har mer kontakt med psykiske helsetjenester i 2020 (Helsedirektoratet)

Bokanmeldelse: Klokt om organisering av helsetjenesten (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Boken handler om behandlingskvalitet og utbrenthet hos helsepersonell.

20 års erfaring fra klinikk, forskning og lederskap ligger til grunn for denne kloke og nyttige boken om hvordan skape arbeidsplasser som er helsefremmende, både for pasienter og helsepersonell.

Anmeldt av Karin Isaksson Rø

Parallelt med klinisk praksis har to nestorer fra Mayo Clinic fordypet seg i henholdsvis behandlingskvalitet og utbrenthet blant helsepersonell.

Det har resultert i en bok som viser hvordan helseledere og helsepersonell i fellesskap kan engasjere seg for å identifisere organisasjonsutfordringer og utvikle strategier for å «hjelpe pasienter … ved å hjelpe profesjonelle».

Les mer: Klokt om organisering av helsetjenesten (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Stephen Swensen, Tait Shanafelt Mayo Clinic Strategies to Reduce Burnout 12 Actions to Create the Ideal Workplace. 336 s, tab, ill. Oxford: Oxford University Press, 2019. Pris GBP 23 ISBN 978-0-19-084896-5

Én av tre pasienter i psykiatrisk døgnbehandling har et risikofylt rusmiddelbruk (ROP)

crack-kokain
Ulike former for misbruk er vanlig blant døgnpasienter i psykisk helsevern. Ill.foto: Mostphotos.

Over 25.000 pasienter i døgnbehandling og poliklinisk behandling har deltatt i studien. Dette er den første europeiske studien av denne typen. Resultatene viser at 32,4 prosent av pasientene i døgnbehandling har et betydelig rusmiddelbruk.

Av Marte Frimand

– Vi har sett  både på pasienter som mottar poliklinisk behandling og døgnbehandling. Tidligere studier har vært avgrenset til pasienter i døgnenheten. Disse pasientene har de mest alvorlige lidelsene som psykoser, schizofreni og bipolar lidelse. Ved å ta med pasienter fra poliklinikkene, får vi med hele bredden i populasjonen, sier Helle Wessel Andersson, forskningsrådgiver ved KoRus Midt, St. Olavs hospital.

Studien er basert på en undersøkelse som SINTEF har gjennomført på oppdrag for Helsedirektoratet. Alle behandlingsenhetene innen psykisk helsevern ble invitert til å delta. Hovedbehandlerne fylte ut et kartleggingsskjema for pasientene. I poliklinikkene, gjaldt det alle pasientene som mottok behandling over en fjortendagersperiode våren 2013. I døgnavdelingene, kartla de pasientene som var innlagt på en gitt dato i 2012.

Les mer: Én av tre pasienter i psykiatrisk døgnbehandling har et risikofylt rusmiddelbruk (ROP)

Stabile pasient-tall i det psykiske helsevernet fortsatt vekst i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) (Helsedirektoratet)

Porten på Gaustad sykehus
56000 personer var i kontakt med institusjoner og poliklinikker i fjor. Ill.foto: Runar Eggen

Antall pasienter i det psykiske helsevernet har vært stabilt i perioden 2015 – 2019, mens stadig flere får tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

Dette fremkommer i Helsedirektoratets rapport Tjenester i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling TSB 2015-2019.

I 2019 var totalt 56 000 personer i kontakt med institusjoner og poliklinikker innen det psykiske helsevernet for barn og unge, 154 000 personer var i kontakt med institusjoner og poliklinikker for voksne, mens 52 000 personer var i kontakt med en avtalespesialist i psykiatri eller psykologi. Totalt var 252 000 personer i kontakt med tjenestene, mot 248 000 fem år tidligere. Dette tilsvarer 4,6 prosent av befolkningen. I løpet av 2019 fikk om lag 33 000 voksne pasienter behandling innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Dette var en økning på 2 prosent i løpet av det siste året.

I løpet av perioden fra 2015 til 2019 var det en samlet vekst i antall pasienter i TSB på 4 prosent og veksten var i samme størrelsesorden for både døgnpasienter og pasienter som kun var i poliklinisk behandling. I alt 0,8 prosent av befolkningen var i rusbehandling i 2019.

Les mer: Stabile pasient-tall i det psykiske helsevernet fortsatt vekst i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) (Helsedirektoratet)

Debatt: Covid-19 på lukka psykiatriske sengepostar (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Eldre mann med munnbind
Covid-19 kan påverke tilgangen på psykiatri-plassar. Ill.foto: Colourbox.

Det må leggast ein plan for handtering av covid-19-smitte innan psykisk helsevern. Covid-19-pandemien påverker alle.

Av Jeanette Bjørke-Bertheussen og Melissa Weibell

I samfunnet vil arbeidsløysa auke, me får kvardagen endra, og mangelen på struktur vil for mange ha konsekvensar i lang tid framover.

Folk med eksisterande lidingar kan få ei forverring grunna begrensa behandlingstilbod som følgje av smittevernstiltak, og me kan forvente ein auke i nyoppståtte lidingar hos folk som er sårbare for dei drastiske strukturelle samfunnsendringane me no erfarer.

I spesialisthelsetenesta er det fokus på korleis ein skal handtere ein forventa stor straum av akutte medisinske pasientar med alvorlege luftvegssymptom. Korleis er stoda på lukka psykiatriske sengepostar?

Les meir: Covid-19 på lukka psykiatriske sengepostar (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Kriterier for tvangsinnleggelse – endringer fra 1848 til i dag (Tidsskrift for Den norske legeforening)

lovbøker, vekt og dommerklubbe
Hvis tvangsbegrensningsloven blir vedtatt, vil tvungent psykisk helsevern ikke lenger reguleres i et separat lovverk. Ill.foto: Colourbox.

BAKGRUNN Tvang og tvangsinnleggelse i psykiatrien har de siste årene blitt gjenstand for stor debatt. Sommeren 2019 kom det forslag til en ny lov, tvangsbegrensningsloven, som skal samle all lovgivning om tvang under én lov.

Av Marie-Therese Da Silva Øvregard, Anne Kveim Lie

Blir loven vedtatt, vil det bli et likt rammeverk for bruk av tvang både i somatikken og i psykiatrien. På bakgrunn av dette ønsket vi å undersøke hvordan tvangsinnleggelse har blitt problematisert, debattert og lovfestet tidligere.

Materiale og metode

Vi har sett på de tre sentrale lovene (og forarbeidene til disse) som er vedtatt innen psykisk helsevern i Norge. Særskilt har vi tatt for oss kriteriene for tvangsinnleggelse, som vi har prøvd å forstå i lys av sin samtid.

Resultater og fortolkning

Selve tvangslovgivningen beholdt mange grunnleggende trekk fra 1848 via 1961 til 1999, selv om holdningene til tvang endret seg. Lovendringen fra 2017 viser imidlertid en betydelig endring i synet på tvang i psykisk helsevern. Hvis tvangsbegrensningsloven blir vedtatt, vil tvungent psykisk helsevern ikke lenger reguleres i et separat lovverk.

Les mer: Kriterier for tvangsinnleggelse – endringer fra 1848 til i dag  (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Smittevernfaglig veileder for psykologer er klar

mann med ansiktsmaske
Dersom en pasient utvikler symptomer på akutt luftveisinfeksjon under behandling skal pasienten få på seg munnbind og behandling avsluttes. Ill.foto: Mostphotos.

Helsedirektoratet har publisert en veileder for smittevernfaglig forsvarlig drift i helsevirksomheter med en-til-en kontakt. Denne gjelder blant annet psykologer.

Veilederen er førende for innholdet i de grunnleggende kravene til smittevern som gjelder for virksomheter inkludert i § 16 i Covid-19-forskriften:

  • fysioterapeuter, herunder manuellterapeuter
  • kiropraktorer
  • optikere
  • fotterapeuter
  • logopeder
  • psykologer
  • virksomheter som tilbyr alternativ behandling
  • andre virksomheter utenfor spesialisthelsetjenesten som tilbyr tjenester som ikke anses som nødvendig helsehjelp

Veilederen gjelder også for tannhelsepersonell, og her er det i tillegg utarbeidet egne anbefalinger for tannhelsetjenesten, publisert i koronavirus-veilederen.

Veilederen stiller krav til ledere og gir råd om:

  • oppmøte og avstand i lokalene.
  • personlig hygiene og fysisk kontakt
  • venterom
  • rengjøring
  • bruk av beskyttelsesutstyr
  • behandlere som selv er i risikogruppe

Les mer: Smittevernfaglig forsvarlig drift i helsevirksomheter med en-til-en kontakt covid-19 (Helsedirektoratet)

Relevante søkeord: koronavirus, covid-19, smittevern, psykologer, fysioterapeuter

Bruk av tvang går ikke vesentlig ned (ROP)

Avvisende kvinne
Tvang var like mye brukt i 2018 som i 2016. Ill.foto: Colourbox.

 I 2017 ble vilkårene for tvangsbruk skjerpet. Men siden den gang har bruken av tvang i psykisk helsevern ikke gått nevneverdig ned, viser nye tall fra Helsedirektoratet.

Av Frøy Lode Wiig

Fra 1. september 2017 ble manglende samtykkekompetanse innført som vilkår for å bruke tvungent vern og tvungen behandling i psykisk helsevern. Vilkåret gjelder alle pasienter som ikke utgjør en fare for eget liv eller andres liv eller helse. Det var forventet at lovendringen ville redusere spesielt varigheten av tvungent vern og tvangsbehandling som vedlikeholdsbehandling.

Status etter lovendringene

Nå viser nye tall fra Helsedirektoratet at bruken av tvang i psykisk helsevern ikke har gått nevneverdig ned. Tallene er presentert i rapporten Tvang i psykisk helsevern – status etter lovendringene i 2017. Rapporten viser at det ikke har vært vesentlige endringer i antall henvisninger til tvungent vern etter lovendringen.  I 2018 ble det gjort nærmere 12 000 henvisninger til tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern. Dette er samme antall henvisninger som i 2016, året før lovendringene trådde i kraft.

Les mer: Bruk av tvang går ikke vesentlig ned (ROP)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: