Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

DPS

DPS står for distriktpsykiatriske sentre.

Slik klarte DPS-poliklinikken å få ned andelen avviste pasienter (Dagens Medisin)

venting
De aller fleste pasienter tas tidlig inn til en vurderingssamtale. Ill.foto: Colourbox.

Halden DPS poliklinikk, som får mer enn 600 henvisninger i året, har jobbet mye med å få ned antallet avviste henvisninger og er nå langt fra «bunnplasseringen» på nasjonalt nivå.

Av Lisbeth Nilsen

I august i fjor hadde Halden Sarpsborg DPS høyest andel avviste henvisningerer i psykisk helsevern for voksne, med 46,6 prosent. Landsgjennomsnittet var på cirka 30 prosent, og andelen avviste varierte fra null til over 46 prosent, ifølge tall fra Helsedirektoratet. Siden da har Halden DPS poliklinikk, som får mer enn 600 henvisninger i året, jobbet mye med å få ned antallet avviste henvisninger.

– Nå har vi redusert andelen avviste henvisninger til mellom 10 og 15 prosent, sier seksjonsleder Jarle E. Refnin til Dagens Medisin.

Dedikerte behandlere

Det er først og fremst en annen måte å jobbe på og organisere seg på som har bidratt til den store reduksjonen.

– Vi avviser nå kun de pasientene som åpenbart ikke hører hjemme hos oss, ut fra prioriteringsveilederen, eller fordi de av ulike grunner er feilhenvist fra fastlegene. Ved henvisninger som er sendt feil, sender vi disse videre til rett instans. Nå opererer vi ikke lenger med noe grenseland. «Alle», det vil si de som ikke er feilhenvist eller der vi klart kan konkludere med at pasienten ikke har rettigheter, tar vi inn til en vurderingssamtale.

– En uke før timen innkalles de til helsesekretær for å fylle ut en utredningsmappe bestående av en rekke selvutfyllingsskjemaer, for at vi skal få et bedre grunnlag å vurdere ut fra. Dette legges inn i journal og er tilgjengelig for klinikeren før selve vurderingssamtalen. Det er én psykiater, to psykologspesialister og to erfarne psykologer som har ansvar for å gjennomføre vurderingssamtalene.

– Vi mener det er en klar suksessfaktor at det er dedikerte personer som er vurderingsansvarlige, bemerker Refnin.

Les mer: Slik klarte DPS-poliklinikken å få ned andelen avviste pasienter (Dagens Medisin)

Ferdige pakkeforløp for psykisk helse

Venting i kø
Pakkeforløp stiller krav til hvor lang ventetiden maksimalt kan være. Ill.foto: Colourbox.

Flere pakkeforløp for psykisk helse- og rusfeltet er nå ferdige. Lanseringsseminarer er planlagt for alle deler av landet. 

Begrepet pakkeforløp kommer fra Danmark. Pakkeforløp er:

  • Et standard forløp for behandlingen av en bestemt sykdom
  • Undersøkelser og behandlinger er bestemt og beskrevet på forhånd
  • De enkelte delene av behandlingen er tilrettelagt etter faste forløpstider

Pakkeforløp skal gi bedre forutsigbarhet og trygghet for pasienter og pårørende. De omfatter utredning, behandling, oppfølging og eventuell behandling av tilbakefall.

Alle virksomheter innen spesialisthelsetjenesten som utreder og behandler pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, skal utpeke forløpskoordinatorer. Forløpskoordinatorene skal ha delegert ansvar for, og myndighet til, å sikre sammenhengende pasientforløp og oppfølging uten unødig ventetid.

De følgende pakkeforløpene er ferdige:

De første pakkeforløpene tas i bruk fra 1. januar 2019. Flere pakkeforløp er planlagt. Blant de planlagte pakkeforløpene finner vi:

Det finnes en overordnet plan for pakkeforløp innen psykisk helse og rus for perioden 2018-2020.

Helsedirektør Bjørn Guldvog sier i et intervju til Dagens medisin at et pakkeforløp starter når henvisningen mottas i spesialisthelsetjenesten. Der vurderes det om pasienten har rett til helsehjelp. Pakkeforløpene er et rammeverk, men pasienter har ulike behov, og forløpene skal tilpasses den enkelte pasient.

Du finner mer informasjon på Helsedirektoratet: Pakkeforløp for psykisk helse og rus

Relevante søkeord: pakkeforløp, psykisk lidelse, psykiske lidelser, rusmisbruk, helse, rusmiddelproblemer, rusomsorg, rusbehandling, rus

Nye pakkeforløp for psykisk helse og rus: Bedre behandling og mer forutsigbarhet (Regjeringen.no)

kalender
Pakkeforløpene setter klare frister for når pasienten skal få time i spesialisthelsetjenesten. Ill.foto: Colourbox.

Nå innføres pakkeforløp for psykisk helse og rus i helsetjenesten. Fra 1. januar 2019 kan pasienter henvises til de tre første pakkeforløpene.

– Vi trenger trygghet og forutsigbarhet når sykdom rammer. Å ikke vite hva som skjer gjør det tyngre å være syk. I 2015 innførte regjeringen pakkeforløp for kreft. Det har ført til at kreftpasientene har fått bedre behandling og føler seg tryggere. Nå skal pasienter med psykiske lidelser og rusproblemer få den samme tryggheten og forutsigbarheten, sier helseminister Bent Høie.

Pakkeforløp innebærer at pasienten skal få vite hva som skal skje – når det skal skje – og hvem som har ansvaret. Hver pasient får sin egen koordinator, som skal være pasienten og pårørendes kontaktperson. Koordinatoren skal sørge for at pasienten unngår unødvendig venting og at det blir kontinuitet i behandlingen.

Raskere utredning og behandling

Pasientene skal få raskere utredning og behandling. På samme måte som i pakkeforløpene for kreft innføres noen forløpstider. Utredning skal gjennomføres innen seks uker. For personer som henvises til pakkeforløp innen rusbehandling, skal det ikke være opphold mellom avrusning og behandling. For lidelser som psykoser og alvorlige spiseforstyrrelser anbefales det at ventetiden er maksimalt sju dager fra henvisningen er mottatt til første samtale i spesialisthelsetjenesten.

Brukermedvirkning

Brukermedvirkning er helt sentralt i pakkeforløpene. Pasienten skal involveres i å lage behandlingsplan og skal kunne gi tilbakemelding underveis, slik at behandlingen kan justeres om nødvendig.

– Pasienten skal ha medvirkning i alle avgjørelser om sin egen behandling og oppfølging. Hans eller hennes pårørende skal også involveres der det er hensiktsmessig. Det er brukerne som er eksperter på eget liv, og bedre involvering av pasienten og pårørende vil gi bedre behandling, sier Høie.

Les mer: Nye pakkeforløp for psykisk helse og rus: Bedre behandling og mer forutsigbarhet (regjeringen.no)

Flere vedtak om tvungen observasjon (Dagens Medisin)

Deprimert mann
Antall innleggelser til tvungen observasjon er stabilt, men antall vedtak har økt . Ill.foto: Colourbox.

Fra 2015 til 2016 økte vedtakene om tvungen observasjon i psykisk helsevern med 18 prosent.

Av Mari Rian Hanger

Det viser en ny rapport fra Helsedirektoratet om kontrollkommisjonenes arbeid . Kontrollkommisjonene kontrollerer alle nye vedtak om tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern.

Observasjon i inntil 10 dager

Antall registrerte vedtak om tvungen observasjon økte fra 3.543 til 4.181 fra 2015 til 2016. Tvungen observasjon kan vare i inntil 10 dager før man må ta stilling til om pasienten for eksempel skal overføres til tvungent psykisk helsevern. Helsedirektoratet sier i rapporten at de vil holde utviklingen i observasjonsinnleggelser under oppsikt.

Flere vedtak

Også antall vedtak om tvungent psykisk helsevern har gått noe opp, med 8 prosent. Men antall innleggelser til tvungent vern er stabilt – det er altså vedtak uten innleggelse som har gått opp.

Les mer: Flere vedtak om tvungen observasjon (Dagens Medisin)

Store forskjeller i holdninger til tvang blant fagfolk i psykiatrien (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Avvisende kvinne
Formålet med studien var å bidra til kunnskap om etiske problemer ved bruk av tvang og håndtering av dem. Ill.foto: Colourbox.

Blant fagfolk i psykisk helsevern avdekker en spørreundersøkelse med tenkte kasuistikker at psykiatere mye oftere ville ha brukt tvang enn psykologer. Mange fagfolk ville bryte loven.

Av Olaf Gjerløw Aasland, Tonje Lossius Husum, Reidun Førde, Reidar Pedersen

Som et ledd i myndighetenes forsøk på å redusere bruk av tvang i psykisk helsevern fikk Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo i 2011 midler til et bredt anlagt prosjekt. Formålet var å bidra til mer kunnskap om etiske utfordringer ved bruk av tvang og hvordan slike best kan håndteres.

Et sentralt delprosjekt for å redusere tvangsbruk var å prøve ut og evaluere etiske refleksjonsgrupper på avdelingsnivå. I samarbeid med Legeforskningsinstituttet (LEFO) var et annet delprosjekt å gjennomføre en nasjonal spørreundersøkelse blant de fem vanligste yrkesgruppene i psykisk helsevern og rusvern; psykiatere, psykologer, sykepleiere, andre fagutdannede og hjelpeyrker, bl.a. for å kartlegge yrkesmessige forskjeller. Et av målene var å undersøke holdninger til tvang.

Den første artikkelen fra dette delprosjektet er nylig publisert , og vi ønsker her å dele resultatene med en bredere offentlighet. Via aktuelle fagorganisasjoner ble det sendt elektroniske spørreskjemaer til alle medlemmer som arbeidet med psykisk helse eller rus, til sammen 15 576 i hele landet. Med denne indirekte utsendelsen var det ikke mulig å purre, og svarprosenten var 7,5 (1 160/15 576).

I spørreskjemaet var det seks kliniske situasjoner hvor bruk av tvang kunne være aktuelt (ramme 1). I hver vignett var det foreslått 3–5 handlingsalternativer, der minst ett innebar bruk av tvang. På to av vignettene (D og E) var noen av alternativene ulovlige, men dette var ikke nevnt i spørreskjemaet.

Les resten av artikkelen her: Store forskjeller i holdninger til tvang blant fagfolk i psykiatrien (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Pasienter med rusproblematikk reinnlegges oftere enn andre pasienter i psykisk helsevern (Helsedirektoratet)

Rusmisbruker gjør klar heroin i en skje
Det er viktig å være oppmerksom på rusproblematikk, ikke minst etter utskrivning fra døgnbehandling. Ill.foto: Colourbox

Pasienter i behandling i psykisk helsevern for voksne havner oftere raskt tilbake i behandling etter utskrivning dersom de har rusproblematikk i tillegg til den psykiske lidelsen.

Denne pasientgruppen har kortere døgnopphold, er oftere innlagt som øyeblikkelig hjelp og har oftere poliklinisk kontakt med tjenesten etter utskrivning enn pasienter som ikke har rusproblematikk. Samlet sett ble 17 prosent av de avsluttede døgnbehandlingene i psykisk helsevern for voksne etterfulgt av en øyeblikkelig hjelp-innleggelse (reinnleggelse) innen 30 dager. For pasienter i behandling for personlighetsforstyrrelser ble om lag en tredjedel av utskrivningene etterfulgt av en reinnleggelse. For disse pasientene økte omfanget av reinnleggelser fra 2012-13 til 2015-16. I 2015-2016 ble 8 prosent av utskrivningene fra psykisk helsevern for voksne etterfulgt av en ny innleggelse (ikke øyeblikkelig hjelp) innen 30 dager. Ytterligere 44 prosent hadde kontakt med en poliklinikk. Dette er en økning på 4 prosentpoeng fra 2012-2013. Når det gjelder pasienter utskrevet fra tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) har to tredjedeler av pasientene en ny kontakt med TSB eller psykisk helsevern innen 30 dager. Analysene viser at andelen med ny kontakt økte med åtte prosentpoeng fra perioden 2012-13 til årene 2015-16. Økningen gjaldt særlig poliklinisk kontakt med TSB etter utskrivning. Geografisk ser vi at det er mindre poliklinisk kontakt etter utskrivning i Helse Nord enn i de andre regionene. Dette gjelder både for psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

– Dette understreker behovet for å ha oppmerksomhet på rusproblematikk blant pasientene i psykisk helsevern; både med hensyn til å avdekke rusproblemene og ikke minst oppfølgingen av denne pasientgruppene etter utskrivning fra døgnbehandling, sier divisjonsdirektør Johan Torgersen i Helsedirektoratet.

Les mer i analysenotatene:

Forløp etter utskrivning fra tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) (Helsedirektoratet)

Forløp etter utskrivning fra psykisk helsevern for voksne (Helsedirektoratet)

Les mer: Pasienter med rusproblematikk reinnlegges oftere enn andre pasienter i psykisk helsevern

Informasjon om forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring (Helsedirektoratet.no)

deprimert ung jente hos legen
Vi må bli bedre til å lære av andres erfaringer, mener Helsedirektoratet.  Illustrasjonsfoto: Colourbox.

Ledere i helse- og omsorgstjenestene har ansvar for god kvalitet og trygge tjenester. Selv om kvaliteten i norsk helse- og omsorgstjenesten er god, er det også store forskjeller og rom for forbedringer.

– Det er av stor betydning at ledere på alle nivåer jobber systematisk med forbedring. Mye er bra, men vi må bli bedre til å lære av andres erfaringer, sier avdelingsdirektør Anne-Grete Skjellanger i Helsedirektoratet.

Forskriften beskriver hvilke plikter ledere har til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere.  Sentralt i forskriften er:

  • lederes ansvar
  • medarbeideres involvering
  • krav til brukermedvirkning
  • krav til forbedring
  • krav til kvalitet
  • system og kultur

– Gjennom tydeligere og mer tjenestetilpassede krav skal forskriften bidra til å gi den som har det overordnede ansvaret for virksomheten et godt verktøy for systematisk styring og ledelse, samt kontinuerlig forbedring, sier Skjellanger.

Standard presentasjon for å skape lik forståelse

For å bidra til at flere i helse- og omsorgssektoren skal kjenne til forskriftens innhold, har Helsedirektoratet utarbeidet veiledende materiell i form av en standard Power-Point-presentasjon. Standardpresentasjonen kan brukes av alle som skal snakke om eller jobbe med ledelse og kvalitetsforbedring. Hensikten er å gi en oversikt over intensjon og krav i forskriften til ledere og ansatte i egen organisasjon.

– Det er viktig at alle deler av helsetjenesten får den samme forståelsen for betydningen av forbedringsarbeid, sier Skjellanger, og oppfordrer alle til å ta presentasjonen i bruk i sine virksomheter.

Last ned alle vedlegg her: Informasjon om forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring

Ambulant akutteam i psykisk helsevern (Tidsskrift for Den norske legeforening)

kvinne som trøster mann
Ambulante team skal redusere tvang. Ill.foto: Colourbox

Ambulante akutteam kan senke terskelen for å oppsøke hjelp og forkorte responstiden innen psykisk helsevern. Her presenteres erfaringer fra Jæren DPS og noen forslag til grunnleggende krav til akutteam.

Av Stig Heskestad

I Norge ble de første akutteamene i psykisk helsevern etablert rundt år 2000 etter inspirasjon fra de engelske «crisis resolution team». I 2012 var det etablert i alt 61 slike team.

I Helsedirektoratets veileder er målsettingen med akutteam å redusere bruk av tvang, unngå unødvendige innleggelser og bidra til økt tilgjengelighet og brukermedvirkning. I veilederen oppfordres det til videre evaluering av akutteamenes virksomhet for å skaffe et mer solid kunnskapsgrunnlag til forbedring av driften. Her presenteres erfaringer etter ti års drift av ambulant akutteam ved Jæren distriktspsykiatriske senter (Jæren DPS). En vesentlig faglig uenighet mellom akutteamene i vårt land er spørsmålet om man skal ta imot uselekterte, direkte henvendelser fra befolkningen. I en avstemning om dette spørsmålet i en ekspertgruppe delte gruppen seg på midten.

Andre områder hvor det er betydelig sprik mellom akutteamene i Norge gjelder bruk av spesialistressurser (psykiater, psykolog) og åpningstider, noe som også berører spørsmålet om turnusarbeid.

Les mer: Ambulant akutteam i psykisk helsevern (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Veileder: Organisering og praksis i ambulante akutteam ved distriktspsykiatriske sentre (DPS) (Helsedirektoratet)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: