Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

DPS

DPS står for distriktpsykiatriske sentre.

Pasientene mer fornøyde med miljøet enn behandlingen (fhi.no)

unge mennesker som diskuterer
Pasientene peker på flere områder som kan bli bedre. Ill.foto: Colourbox

Pasienter i psykisk helsevern er mer fornøyde med miljøet ved institusjonen enn med utbyttet av behandlingen, viser ny rapport fra Folkehelseinstituttet.

Dette er blant resultatene fra en brukererfaringsundersøkelse som Folkehelseinstituttet gjennomførte høsten 2016 blant 1683 døgnpasienter ved alle institusjonene innen psykisk helsevern. Rapporten «Pasienters erfaringer med døgnopphold innen psykisk helsevern 2016» viser resultatene på nasjonalt nivå. Det er også laget egne rapporter for hver enkelt institusjon med tanke på det lokale forbedringsarbeidet.

– Institusjonene skårer ganske bra på noen områder, men pasientene peker på flere områder som kan bli bedre, sier forsker og prosjektleder Johanne Gran Kjøllesdal i Folkehelseinstituttet.

Rapporten tar for seg tre områder (indikatorer): miljøet ved institusjonen, utbyttet av behandlingen og pasientorienteringen – blant annet i hvor stor grad behandlerne/personalet tilpasser behandlingen og informasjonen til den enkeltes situasjon. Når helseforetakene blir sammenlignet med hverandre, er det ingen signifikante forskjeller dem imellom på noen av disse områdene.

Les hele artikkelen her: Pasientene mer fornøyde med miljøet enn behandlingen (fhi.no)

Lite fokus på rus i DPS (ROP.no)

Sprøyte
Det pågår et landsomfattende tilsyn som skal sjekke om psykiatriske pasienter får integrert behandling for rusmisbruk. Ill.foto: melhi, iStockphoto

– Våre tilsyn viser at psykisk helsevern har lite rutiner for å kartlegge pasientenes rusbruk og lite integrert behandling av rus- og psykisk lidelse.

Av Tone Øiern

Det sier Erik Torjussen og Anne Stiansen som på vegne av Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder fører tilsyn med tilbudene til pasienter med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse i distriktspsykiatriske sentre (DPS).

Anne Stiansen er seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. Hun leder tilsynsteamet der også Erik Torjussen er medlem, utnevnt av avbrukerorganisasjonen A-larm. For tiden tar de del i et landsomfattende tilsyn av tilbudene om utredning og behandling av pasienter med psykisk lidelse og mulig samtidig ruslidelse. Er behandlingen helhetlig, slik lover og forskrifter anbefaler?

Risiko for helseskader

Bakgrunnen for det landsomfattende tilsynet er en risikovurdering som Helsetilsynet gjorde i 2016 . Den viser at helserisikoen hos pasientgruppen med samtidige ruslidelser og psykisk lidelse øker ved manglende samtidig og integrert behandling i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), dersom bruker/pasient ikke får tilpasset bolig (inkludert ikke tilpasset innholdet av tjenester i boligen) og dersom utredning, vurdering og diagnostisering av somatisk og psykisk helse og rusavhengighet mangler.

Høsten 2017 har foreløpig 12 kommuner, og 6 DPS-er i Norge hatt tilsyn. Tilsynet skal pågå ut året 2018 og omfatter utredning, diagnostisering, behandling og avslutning av behandling. En foreløpig oppsummering av fra fire DPS i Helse Vest (Bjørgvin DPS, Stavanger DPS, Haugaland DPS og dagklinikken til Helse Førde) konkluderer med at ledelsen ved tre av de fire behandlingsstedene ikke har lagt til rette for at pasienter med psykisk lidelse og mulig samtidig ruslidelse blir utredet og tilbudt samordnet og eller integrert behandling.

Les mer: Lite fokus på rus i dps (ROP.no)

 

Større sjanse for reinnleggelser i psykiatrien med samtidig fysisk sykdom (ROP.no)

Somatiske sykdommer og psykiske lidelser opptrer gjerne sammen. Ill.foto: MarsBars, iStockphoto

En ny vitenskapelig oversikt viser at personer med psykiske lidelser har større sjanse for gjentatte innleggelser i psykisk helsevern dersom de også har somatisk sykdom.

Av Sissel Drag

At fysisk sykdom og psykiske lidelser ofte opptrer samtidig, er ikke nytt. Forholdet mellom fysisk og psykisk sykdom er imidlertid svært sammensatt, og kunnskapen om hvordan forholdet arter seg er fortsatt mager.

En gruppe forskere ved sosialmedisinsk institutt i Ljubjana har samlet og analysert tilgjengelig forskningslitteratur om emnet, og den funnene er presentert i den systematiske oversikten Psychiatric readmissions and their association with physical comorbidity: a systematic literature review, publisert i BMC Psychiatry tidligere i år.

Bekrefter hypotese

Forfatterne søkte i en rekke databaser etter relevant litteratur utgitt i tidsrommet 1990 til 2014. Oversikten omfattet 23 studier.

De aller fleste studiene som var inkludert i analysen bekreftet hypotesen om at personer med psykiske lidelser hadde økt risiko for re-innleggelser dersom de led av samtidig fysisk sykdom.

Rus og alvorlig psykisk lidelse

Analysen viste at det er blitt forsket mest på ruslidelser og affektive lidelser i forbindelse med sammenhengen mellom fysisk sykdom og reinnleggelser.

Forfatterne fant også at visse vanlige somatiske sykdommer var assosiert med ulike kategorier av psykiske lidelser:

Blant en rekke andre medisinske diagnoser, var kroniske lungesykdommer, hepatitt C, høyt blodtrykk, hudsykdommer og mage-tarm-sykdommer knyttet til ruslidelser, mens tilstander som diabetes, fedme, hjerte- og lungesykdom og høyt kolesterol var assosiert med affektive lidelser.

Alle typer psykiske lidelser var assosiert med somatiske tilstander som KOLS, leversykdommer, cellulitt, diabetes, høyt blodtrykk, epilepsi og hjertesykdom.

Les mer: Større sjanse for reinnleggelser i psykiatrien med samtidig fysisk sykdom (ROP.no)

 

Ny doktorgrad: Hva fremmer personlig vekst? (ROP.no)

Bokforside
Lauvengs doktorgradsprosjekt er en kvalitativ studie hvor hun har intervjuet 75 studenter, pasienter, lærere og helsearbeidere i Danmark og Norge. (Foto: Frøy Lode Wiig)

I sin doktorgrad har Arnhild Lauveng undersøkt hvilken rolle miljøet kan spille for personlig vekst hos mennesker med alvorlig psykisk sykdom.

Av Frøy Lode Wiig

– Mye av forskningen på alvorlige psykiske lidelser, som psykose, handler om årsak, symptomer, behandling, medisinering og genetikk. Jeg ønsket å utforske om andre tiltak enn tradisjonell psykiatrisk behandling kan ha effekt for denne pasientgruppen, sa Arnhild Lauveng da hun disputerte i slutten av august.

Lauvengs doktorgradsavhandling heter Growing as a person. The possibility of personal development for adults in treatment and education. Lauvengs forskning er en kvalitativ studie hvor hun har sammenlignet to ulike tilbud til mennesker med alvorlige, sammensatte og langvarige psykiske lidelser.

Sammenligner DPS og folkehøyskoler

Det første er behandlingstilbudet ved to ulike distriktspsykiatriske senter (DPS) i Norge. Det andre er tilbudet ved to forskjellige Dagfolkehøyskoler i Danmark. Dette er skoler for voksne med psykiske helseproblemer, som tilbyr et variert undervisningstilbud i både teoretiske og praktiske fag, og «ligner tradisjonelle norske folkehøyskoler,» ifølge Lauveng.

I alt har forskeren gjennomført 75 intervjuer, jevnt fordelt mellom pasienter (14) og helsepersonell (14) ved DPS og studenter (15) og lærere (15) i Danmark.

Samme diagnose, ulike liv

Lauvengs doktorgadsavhandling består av tre forskningsartikler. Den første artikkelen, Same diagnosis, different lives, undersøker hvordan studentene og pasientene beskriver miljøet og egen deltakelse i miljøet på henholdsvis Dagfolkehøyskolene og DPS’ene.

Studentene beskrev et nærende miljø, hvor de følte seg vel og hvor de lærte mye. Undervisningstilbudet ved skolene varierte fra matlaging til poesi. Pasientene, på sin side, beskrev en «kronisk diskontinuitet» mellom oppholdet på avdelingen, som opplevdes godt og trygt, og hjemmet.

– Et av mine aller viktigste funn er at pasientene ved DPS og studentene ved Dagfolkehøyskolene har lignende diagnoser, men helt forskjellige liv. I Danmark er studentene del av et støttende miljø, mens i Norge bruker helsevesenet mye ressurser på at pasientene skal kunne klare seg selv. Jeg tror vi har glemt hvor viktig omgivelsene er når vi snakker om personlig recovery, sa Lauveng.

Hun fortalte også at hun opplevde pasientene ved DPS som friskere da de var på avdelingen og sykere da «de var friske nok til å være hjemme.»

Les mer: Ny doktorgrad: Hva fremmer personlig vekst (ROP)

 

Pasienter mener de får for lite informasjon (Dagens Medisin)

Porten på Gaustad sykehus
Informasjon om behandlingsmuligheter er ikke bra nok ved institusjonene, mener pasientene. Ill.foto: Runar Eggen

En ny rapport som undersøker pasienters erfaring med døgnopphold innen psykisk helsevern, viser at knapt tre av ti har positive erfaringer knyttet til informasjon om behandlingsmulighetene sine.

Av Vilde Sundstedt Baugstø

Pasientene i psykisk helsevern er mer fornøyde med miljøet ved institusjonen enn med utbyttet av behandlingen. Dette er blant resultatene fra en brukererfaringsundersøkelse som Folkehelseinstituttet gjennomførte høsten 2016 blant 1683 døgnpasienter ved alle institusjonene innen psykisk helsevern.

Rapporten «Pasienters erfaringer med døgnopphold innen psykisk helsevern 2016» viser resultatene på nasjonalt nivå.

– Institusjonene skårer ganske bra på noen områder, men pasientene peker på flere områder som kan bli bedre, sier forsker og prosjektleder Johanne Gran Kjøllesdal i Folkehelseinstituttet.

Tre indikatorer

Rapporten undersøker tre indikatorer for pasienterfaringer: Miljøet ved institusjonen, utbyttet av behandlingen og pasientorienteringen – blant annet i hvor stor grad behandlerne og personalet tilpasser behandlingen og informasjonen til den enkeltes situasjon. Når helseforetakene blir sammenlignet med hverandre, er det ingen signifikante forskjeller dem imellom på noen av disse områdene, viser rapporten.

Pasientenes svar er rangert på en skala fra 0 til 100. Høyest skår gir pasientene på de seks spørsmålene som handler om miljø: 68 poeng. Også på spørsmål om de følte seg trygge i institusjonen svarte 75 prosent «i stor grad» eller «i svært stor grad».

– Resultatene er dessverre ikke like bra på de seks spørsmålene som handlet om pasientorientering og de fem spørsmålene om utbytte av behandlingen. Pasientene peker her på flere områder som kan bli bedre, sier Kjøllesdal.

Les mer: Psykisk helsevern: Pasienter mener de får for lite informasjon (Dagens Medisin)

Tusenvis avvises i psykisk helsevern – uten undersøkelse (Dagens Medisin)

I psykisk helsevern avvises pasienter oftest uten å ha blitt undersøkt av spesialist. Ill. foto: ClarkandCompany, iStockphoto

30 prosent av henvisningene til behandling i psykisk helsevern for voksne blir avvist. Dette kommer frem i tall fra Helsedirektoratet.

Forsker ved Lovisenberg sykehus, Per Arne Holman, som har gjennomgått tallene over avviste henvisninger, viser til at det er dobbelt så stor risiko for å bli avvist i psykisk helsevern for voksne, som til ortopedisk undersøkelse. Men de fleste i ortopedien blir undersøkt av en spesialist. Ifølge Holman kan det dreie seg om opp mot 27.000 pasienter som blir avvist.

I psykisk helsevern avvises pasientene oftest uten å ha blitt undersøkt. Store ulikheter Forskjellene på andelen for avviste henvisninger er svært stor i ulike deler av landet: Ved Halden Sarpsborg DPS, avvises 46,6 av henvisingene, altså nær halvparten. Ved Nordfjord psykiatrisenter avvises kun to prosent.

Les mer: Tusenvis avvises i psykisk helsevern – uten undersøkelse (Dagens Medisin)

Disse DPS’ene avviser mest og minst (Dagens Medisin)

Nesten en tredel av henvisninger til DPS blir avvist. Ill.foto: jsmith, iStockphoto

Det er svært store variasjoner for hvor mange pasienter de ulike distrikspsykiatriske sentrene (DPS) avviser.

Av Anne Grete Storvik

Psykisk helsevern for voksne avviser 30 prosent av henvisningene de får. Det er svært store variasjoner for hvor stor andel av pasientene som de distriktspsykiatriske sentrene (DPS) avviser.

Se tabellen som viser tallene for det enkelte DPS her: Disse DPS’ene avviser mest og minst  (Dagens Medisin)

Selvhenvisning øker brukerinvolvering, men lite annet (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Økt  brukerstyring kan være bra for brukerne, selv om det ikke gir økonomisk gevinst. Ill.foto: Colourbox.

Å kunne henvise seg selv til innleggelse i psykisk helsevern øker brukernes autonomi, men har ingen effekt på omfanget av bruken av sykehustjenester, viser ny, norsk undersøkelse.

Sissel Johanne Drag

– Positivt for brukerne, selv om det ikke gir økonomisk gevinst, mener erfaringskonsulent Morten Brodahl.

Flere steder i landet kan personer med psykisk sykdom henvise seg selv til sykehusinnleggelse når det røyner på. Formålet med ordningen med selvhenvisning er å sørge for at terskelen er lav for kortvarige sykehusinnleggelser, og for at brukerne skal være mer involvert i avgjørelser om egen behandling.

En gruppe forskere knyttet til St. Olavs hospital i Trondheim har sett på effekten av selvhenvisning for personer med alvorlige psykiske lidelser. I den nylig publiserte studien A randomized controlled trial comparing selfreferral to inpatient treatment and treatment as usual in patients with severe mental disorders sammenlignet de selvhenvisning med vanlige henvisnings- og behandlingsrutiner. Ifølge forfatterne er dette den første randomiserte, kontrollerte undersøkelsen som er gjort på effekten av selvhenvisning til sykehusinnleggelser for personer med alvorlig psykisk sykdom.

Deltakerne

Studien hadde 54 deltakere, som alle hadde alvorlige psykiske lidelser. Deltakerne i selvhenvisningsgruppa kunne legge seg inn på sykehus i opptil fem dager med minst to ukers pause mellom innleggelsene. De fikk ingen tilleggsbehandling utover det som vanligvis ble tilbudt ved sykehuset. Kontrollgruppa mottok vanlig behandling, og ble tilbudt muligheten til selvhenvisning da studieperioden var over. Alle deltakerne sto fritt til å følge vanlige henvisnings- og behandlingsrutiner, uansett hvilken gruppe de var anvist til.

Funnene

Av de 26 deltakerne i selvhenvisningsgruppa, benyttet 20 se av muligheten til selvhenvisning, med et gjennomsnitt på 1,5 innleggelser og fem dager på sykehus. Det var ingen forskjell mellom gruppene når det gjaldt antall innleggelsesdager, antall innleggelser eller bruk av tvang. Å gi personer med alvorlig psykisk lidelse muligheten til selvhenvisning endret ikke noe på bruken av sykehustjenester, konkluderer forfatterne.

Les mer: Selvhenvisning øker brukerinvolvering, men lite annet (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: