Antall innleggelser til tvungen observasjon er stabilt, men antall vedtak har økt . Ill.foto: Colourbox.
Fra 2015 til 2016 økte vedtakene om tvungen observasjon i psykisk helsevern med 18 prosent.
Av Mari Rian Hanger
Det viser en ny rapport fra Helsedirektoratet om kontrollkommisjonenes arbeid . Kontrollkommisjonene kontrollerer alle nye vedtak om tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern.
Observasjon i inntil 10 dager
Antall registrerte vedtak om tvungen observasjon økte fra 3.543 til 4.181 fra 2015 til 2016. Tvungen observasjon kan vare i inntil 10 dager før man må ta stilling til om pasienten for eksempel skal overføres til tvungent psykisk helsevern. Helsedirektoratet sier i rapporten at de vil holde utviklingen i observasjonsinnleggelser under oppsikt.
Flere vedtak
Også antall vedtak om tvungent psykisk helsevern har gått noe opp, med 8 prosent. Men antall innleggelser til tvungent vern er stabilt – det er altså vedtak uten innleggelse som har gått opp.
Formålet med studien var å bidra til kunnskap om etiske problemer ved bruk av tvang og håndtering av dem. Ill.foto: Colourbox.
Blant fagfolk i psykisk helsevern avdekker en spørreundersøkelse med tenkte kasuistikker at psykiatere mye oftere ville ha brukt tvang enn psykologer. Mange fagfolk ville bryte loven.
Av Olaf Gjerløw Aasland, Tonje Lossius Husum, Reidun Førde, Reidar Pedersen
Som et ledd i myndighetenes forsøk på å redusere bruk av tvang i psykisk helsevern fikk Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo i 2011 midler til et bredt anlagt prosjekt. Formålet var å bidra til mer kunnskap om etiske utfordringer ved bruk av tvang og hvordan slike best kan håndteres.
Et sentralt delprosjekt for å redusere tvangsbruk var å prøve ut og evaluere etiske refleksjonsgrupper på avdelingsnivå. I samarbeid med Legeforskningsinstituttet (LEFO) var et annet delprosjekt å gjennomføre en nasjonal spørreundersøkelse blant de fem vanligste yrkesgruppene i psykisk helsevern og rusvern; psykiatere, psykologer, sykepleiere, andre fagutdannede og hjelpeyrker, bl.a. for å kartlegge yrkesmessige forskjeller. Et av målene var å undersøke holdninger til tvang.
Den første artikkelen fra dette delprosjektet er nylig publisert , og vi ønsker her å dele resultatene med en bredere offentlighet. Via aktuelle fagorganisasjoner ble det sendt elektroniske spørreskjemaer til alle medlemmer som arbeidet med psykisk helse eller rus, til sammen 15 576 i hele landet. Med denne indirekte utsendelsen var det ikke mulig å purre, og svarprosenten var 7,5 (1 160/15 576).
I spørreskjemaet var det seks kliniske situasjoner hvor bruk av tvang kunne være aktuelt (ramme 1). I hver vignett var det foreslått 3–5 handlingsalternativer, der minst ett innebar bruk av tvang. På to av vignettene (D og E) var noen av alternativene ulovlige, men dette var ikke nevnt i spørreskjemaet.
Det er viktig å være oppmerksom på rusproblematikk, ikke minst etter utskrivning fra døgnbehandling. Ill.foto: Colourbox
Pasienter i behandling i psykisk helsevern for voksne havner oftere raskt tilbake i behandling etter utskrivning dersom de har rusproblematikk i tillegg til den psykiske lidelsen.
Denne pasientgruppen har kortere døgnopphold, er oftere innlagt som øyeblikkelig hjelp og har oftere poliklinisk kontakt med tjenesten etter utskrivning enn pasienter som ikke har rusproblematikk. Samlet sett ble 17 prosent av de avsluttede døgnbehandlingene i psykisk helsevern for voksne etterfulgt av en øyeblikkelig hjelp-innleggelse (reinnleggelse) innen 30 dager. For pasienter i behandling for personlighetsforstyrrelser ble om lag en tredjedel av utskrivningene etterfulgt av en reinnleggelse. For disse pasientene økte omfanget av reinnleggelser fra 2012-13 til 2015-16. I 2015-2016 ble 8 prosent av utskrivningene fra psykisk helsevern for voksne etterfulgt av en ny innleggelse (ikke øyeblikkelig hjelp) innen 30 dager. Ytterligere 44 prosent hadde kontakt med en poliklinikk. Dette er en økning på 4 prosentpoeng fra 2012-2013. Når det gjelder pasienter utskrevet fra tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) har to tredjedeler av pasientene en ny kontakt med TSB eller psykisk helsevern innen 30 dager. Analysene viser at andelen med ny kontakt økte med åtte prosentpoeng fra perioden 2012-13 til årene 2015-16. Økningen gjaldt særlig poliklinisk kontakt med TSB etter utskrivning. Geografisk ser vi at det er mindre poliklinisk kontakt etter utskrivning i Helse Nord enn i de andre regionene. Dette gjelder både for psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.
– Dette understreker behovet for å ha oppmerksomhet på rusproblematikk blant pasientene i psykisk helsevern; både med hensyn til å avdekke rusproblemene og ikke minst oppfølgingen av denne pasientgruppene etter utskrivning fra døgnbehandling, sier divisjonsdirektør Johan Torgersen i Helsedirektoratet.
Vi må bli bedre til å lære av andres erfaringer, mener Helsedirektoratet. Illustrasjonsfoto: Colourbox.
Ledere i helse- og omsorgstjenestene har ansvar for god kvalitet og trygge tjenester. Selv om kvaliteten i norsk helse- og omsorgstjenesten er god, er det også store forskjeller og rom for forbedringer.
– Det er av stor betydning at ledere på alle nivåer jobber systematisk med forbedring. Mye er bra, men vi må bli bedre til å lære av andres erfaringer, sier avdelingsdirektør Anne-Grete Skjellanger i Helsedirektoratet.
Forskriften beskriver hvilke plikter ledere har til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere. Sentralt i forskriften er:
lederes ansvar
medarbeideres involvering
krav til brukermedvirkning
krav til forbedring
krav til kvalitet
system og kultur
– Gjennom tydeligere og mer tjenestetilpassede krav skal forskriften bidra til å gi den som har det overordnede ansvaret for virksomheten et godt verktøy for systematisk styring og ledelse, samt kontinuerlig forbedring, sier Skjellanger.
Standard presentasjon for å skape lik forståelse
For å bidra til at flere i helse- og omsorgssektoren skal kjenne til forskriftens innhold, har Helsedirektoratet utarbeidet veiledende materiell i form av en standard Power-Point-presentasjon. Standardpresentasjonen kan brukes av alle som skal snakke om eller jobbe med ledelse og kvalitetsforbedring. Hensikten er å gi en oversikt over intensjon og krav i forskriften til ledere og ansatte i egen organisasjon.
– Det er viktig at alle deler av helsetjenesten får den samme forståelsen for betydningen av forbedringsarbeid, sier Skjellanger, og oppfordrer alle til å ta presentasjonen i bruk i sine virksomheter.
Ambulante team skal redusere tvang. Ill.foto: Colourbox
Ambulante akutteam kan senke terskelen for å oppsøke hjelp og forkorte responstiden innen psykisk helsevern. Her presenteres erfaringer fra Jæren DPS og noen forslag til grunnleggende krav til akutteam.
Av Stig Heskestad
I Norge ble de første akutteamene i psykisk helsevern etablert rundt år 2000 etter inspirasjon fra de engelske «crisis resolution team». I 2012 var det etablert i alt 61 slike team.
I Helsedirektoratets veileder er målsettingen med akutteam å redusere bruk av tvang, unngå unødvendige innleggelser og bidra til økt tilgjengelighet og brukermedvirkning. I veilederen oppfordres det til videre evaluering av akutteamenes virksomhet for å skaffe et mer solid kunnskapsgrunnlag til forbedring av driften. Her presenteres erfaringer etter ti års drift av ambulant akutteam ved Jæren distriktspsykiatriske senter (Jæren DPS). En vesentlig faglig uenighet mellom akutteamene i vårt land er spørsmålet om man skal ta imot uselekterte, direkte henvendelser fra befolkningen. I en avstemning om dette spørsmålet i en ekspertgruppe delte gruppen seg på midten.
Andre områder hvor det er betydelig sprik mellom akutteamene i Norge gjelder bruk av spesialistressurser (psykiater, psykolog) og åpningstider, noe som også berører spørsmålet om turnusarbeid.
Antall døgnplasser har blitt kraftig redusert, viser statistikken i denne rapporten.
En ny rapport fra helsedirektoratet viser at det gjenstår mye før de distriktspsykiatriske sentrene (DPS) er ferdig utbygd.
Av Vilde Sundstedt
Rapporten «Distriktspsykiatriske tjenester 2016» viser også at det er store geografiske forskjeller i behandlingstilbudet. Noe av det som kommer frem i rapporten er: I mange områder dekker DPS-ene det meste av tjenestebehovet. I andre områder ligger hovedtyngden av virksomheten fortsatt på sykehusene. Det er en målsetting å styrke akutt-funksjonene ved DPS-ene. I noen foretak går likevel mer enn 90 prosent av øyeblikkelig hjelp-innleggelsene til sykehus. I andre områder står DPS-ene for over 50 prosent av disse innleggelsene. Det har også vært en målsetting å bygge ut alders-relaterte tjenester ved DPS-ene. Likevel er fortsatt alderspsykiatri i all hovedsak lokalisert ved sykehusene.
Pasientene peker på flere områder som kan bli bedre. Ill.foto: Colourbox
Pasienter i psykisk helsevern er mer fornøyde med miljøet ved institusjonen enn med utbyttet av behandlingen, viser ny rapport fra Folkehelseinstituttet.
Dette er blant resultatene fra en brukererfaringsundersøkelse som Folkehelseinstituttet gjennomførte høsten 2016 blant 1683 døgnpasienter ved alle institusjonene innen psykisk helsevern. Rapporten «Pasienters erfaringer med døgnopphold innen psykisk helsevern 2016» viser resultatene på nasjonalt nivå. Det er også laget egne rapporter for hver enkelt institusjon med tanke på det lokale forbedringsarbeidet.
– Institusjonene skårer ganske bra på noen områder, men pasientene peker på flere områder som kan bli bedre, sier forsker og prosjektleder Johanne Gran Kjøllesdal i Folkehelseinstituttet.
Rapporten tar for seg tre områder (indikatorer): miljøet ved institusjonen, utbyttet av behandlingen og pasientorienteringen – blant annet i hvor stor grad behandlerne/personalet tilpasser behandlingen og informasjonen til den enkeltes situasjon. Når helseforetakene blir sammenlignet med hverandre, er det ingen signifikante forskjeller dem imellom på noen av disse områdene.
Det pågår et landsomfattende tilsyn som skal sjekke om psykiatriske pasienter får integrert behandling for rusmisbruk. Ill.foto: melhi, iStockphoto
– Våre tilsyn viser at psykisk helsevern har lite rutiner for å kartlegge pasientenes rusbruk og lite integrert behandling av rus- og psykisk lidelse.
Av Tone Øiern
Det sier Erik Torjussen og Anne Stiansen som på vegne av Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder fører tilsyn med tilbudene til pasienter med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse i distriktspsykiatriske sentre (DPS).
Anne Stiansen er seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. Hun leder tilsynsteamet der også Erik Torjussen er medlem, utnevnt av avbrukerorganisasjonen A-larm. For tiden tar de del i et landsomfattende tilsyn av tilbudene om utredning og behandling av pasienter med psykisk lidelse og mulig samtidig ruslidelse. Er behandlingen helhetlig, slik lover og forskrifter anbefaler?
Risiko for helseskader
Bakgrunnen for det landsomfattende tilsynet er en risikovurdering som Helsetilsynet gjorde i 2016 . Den viser at helserisikoen hos pasientgruppen med samtidige ruslidelser og psykisk lidelse øker ved manglende samtidig og integrert behandling i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), dersom bruker/pasient ikke får tilpasset bolig (inkludert ikke tilpasset innholdet av tjenester i boligen) og dersom utredning, vurdering og diagnostisering av somatisk og psykisk helse og rusavhengighet mangler.
Høsten 2017 har foreløpig 12 kommuner, og 6 DPS-er i Norge hatt tilsyn. Tilsynet skal pågå ut året 2018 og omfatter utredning, diagnostisering, behandling og avslutning av behandling. En foreløpig oppsummering av fra fire DPS i Helse Vest (Bjørgvin DPS, Stavanger DPS, Haugaland DPS og dagklinikken til Helse Førde) konkluderer med at ledelsen ved tre av de fire behandlingsstedene ikke har lagt til rette for at pasienter med psykisk lidelse og mulig samtidig ruslidelse blir utredet og tilbudt samordnet og eller integrert behandling.
