Debatt: DPS-funksjoner i psykisk helsevern: Bør kommunene overta? (Dagens Medisin)

En ny studie viste at betydelige beløp kan spares ved at kommunene utfører etterbehandling. Årsaken til besparelsen var færre sykehusdøgn. Ill.foto: Colourbox.

Det er betimelig å diskutere om det er hensiktsmessig å omgjøre hele eller deler av DPS til en kommunal virksomhet – eller opprettholde dagens organisering.

Av Eirik Roos og Aslak Steinsbekk

Som i flere andre land har det i Norge vært en overføring av oppgaver fra spesialisthelsetjenestene til primærhelsetjenesten – og tiltak for å styrke samarbeidet. Reduksjon i døgnbehandling ved sykehus, styrket poliklinisk virksomhet samt opptrapping av kommunalt psykisk helsearbeid, har vært en ønsket utvikling.

De siste årene har kommuner styrket kompetansen med psykologer og tilbud om kurs og opplæring for brukere og pårørende, aktivitetstilbud, tilrettelagte boliger, ambulante team og akutte døgnplasser (KAD) for personer med psykiske lidelser og eller rusmiddelproblematikk.

Hensiktsmessig?

I dokumentet «Forsøksordning hvor kommuner kan få ansvar for å drifte distriktspsykiatriske sentre (DPS)» beskriver Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) hvordan det kan tilrettelegges for en forsøksordning som innebærer at et begrenset antall kommuner (30) kan få ansvar for å drifte DPS på vegne av et regionalt helseforetak.

Det er derfor betimelig med en debatt om det er hensiktsmessig å omgjøre hele eller deler av DPS til en kommunal virksomhet – eller opprettholde dagens organisering?

I 2009 opprettet Trondheim kommune ti heldøgns etterbehandlingsplasser for utskrivingsklare pasienter fra psykisk helsevern, to brukerstyrte plasser for kjente pasienter og to akutte kriseplasser. Tiltaket var gjenstand for et forskningsprosjekt som resulterte i en nylig doktoravhandling (Eirik Roos, NTNU, 2018:298).

Effekt

En randomisert studie undersøkte effekten på forbruk av helsetjenester og kostnader ved å overføre utskrivingsklare pasienter med alvorlig psykisk lidelse til kommunal etterbehandling sammenlignet med standard etterbehandling; utskriving til hjemmet eller til DPS. De som ble randomisert til kommunal etterbehandling, hadde i gjennomsnitt nesten 40 prosent mindre kostnader knyttet til forbruk av spesialist- og kommunale helsetjenester i løpet av tolv måneder. Årsaken til besparelsen var at de hadde færre innlagte døgn i psykiatriske sykehus.

Les mer: DPS-funksjoner i psykisk helsevern: Bør kommunene overta? (Dagens Medisin)

Pasopp-rapport: Pakkeforløp for psykisk helse og rus. Resultater fra en spørreskjemaundersøkelse i befolkningen (FHI)

Målet var å undersøke hvordan befolkningen vurderte helsetjenestetilbudet innenfor psykisk helsevern og rusbehandling før pakketilbudene ble innført. Ill.foto: Colourbox.

Folkehelseinstituttet gjennomførte høsten 2018 en befolkningsundersøkelse i forbindelse med innføringen av pakkeforløp for psykisk helse og rus.

Målet var å undersøke hvordan befolkningen vurderte ulike forhold og utfordringer rundt helsetjenestetilbudet pasienter innenfor psykisk helsevern og rusbehandling får før implementeringen av Pakkeforløpene.

Folkehelseinstituttet gjennomførte høsten 2018 en befolkningsundersøkelse i forbindelse med innføringen av pakkeforløp for psykisk helse og rus. Målet var å undersøke hvordan befolkningen vurderte ulike forhold og utfordringer rundt helsetjenestetilbudet pasienter innenfor psykisk helsevern og rusbehandling får før implementeringen av pakkeforløpene.

Temaer som ble vektlagt, var kvaliteten på tjenestene, inkludert vurderinger av tilgjengelighet, fokus i behandlingen og informasjon. På mange av spørsmålene plasserte store andeler av galluppanelet seg i midtkategorien.

Helsetjenestetilbudet til pasienter med psykiske lidelser/plager

• 33 prosent svarte at kjennskapen de har til helsetjenestetilbudet til denne pasientgruppen er «svært god» eller «ganske god»
• 76 prosent har inntrykk av at helsetjenestetilbudet er «veldig dårlig», «ganske dårlig» eller «både og»

Les mer: Pasopp-rapport: Pakkeforløp for psykisk helse og rus. Resultater fra en spørreskjemaundersøkelse i befolkningen (FHI)

Debatt: – Ventetider ikke den beste indikatoren på kvalitet (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Tett samarbeid kan være et like godt kvalitetsmål som ventetid. Ill.foto: Colourbox.

– Ventetider er ikke lenger den beste indikatoren på hva som er god kvalitet innenfor rus- og psykisk helsefeltet, mener forskningsleder Sverre Nesvåg i Korfor. Les flere reaksjoner på helseministerens årlige sykehustale.

Det er helt andre sider ved behandlingstilbudet som har mye større betydning for resultatet enn om man har ventet 35 dager.

Det sier forskningsleder Sverre Nesvåg ved Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (Korfor) til Psykologtidsskriftet.

Konkrete krav

Helseminister Bent Høie sa i sin sykehustale på Rikshospitalet i Oslo 15. januar at det ikke har vært konkrete mål for ventetider for psykisk helse og rus. Det kommer nå i 2019. Fagdirektør Henrik Sandbu i Helse Midt-Norge RHF opplyser til Psykologtidsskriftet at de allerede har innført differensierte mål for ventetid og satt egne krav for somatikk, rus, psykisk helsevern voksne og psykisk helsevern barn og unge.

– Dette har gitt oss utgangspunkt for konkret oppfølging og dialog med våre helseforetak. Fortsatt er det variasjon i resultatoppnåelse, og dette blir fulgt opp. Vi har iverksatt tiltak for et tettere samarbeid. Vi har sett at det er mye å hente ved erfaringsoverføring og tettere faglig samarbeid mellom helseforetakene. Dette vil bli videreført, forteller Sandbu i Helse Midt-Norge.

Les mer:  – Ventetider ikke den beste indikatoren på kvalitet (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

 

E-læringskurs i pakkeforløp innen psykisk helse (Kompetansebroen)

E-læringskurs kan du ta hjemme. Ill.foto: Colourbox.

Vestre Viken HF har i samarbeid med blant andre Ahus utarbeidet flere e-læringskurs som omhandler pakkeforløpene.

Det første grunnleggende kurset er publisert på Kompetansebroen. Kurset gir en grunnleggende innføring i pakkeforløp og er beregnet på alle medarbeidere innen psykisk helse og rus.

Klikk her for å gå til E-læringskurset (Kompetansebroen)

Sykehustalen: Innfører ventetidsmål for psykisk helse og rus (Dagens medisin)

Det skal bli under 45 dager for psykisk helsevern for voksne. Ill.foto: Colourbox.

Helseminister Bent Høie vektla raskere endring, kutt i behandling som ikke virker og fortsatt fokus på psykisk helse i sin årlige sykehustale. Skjerpede ventetider er et av kravene.

Av Julie Kalveland

Rikshospitalet:Tirsdag tok helseminister Bent Høie seg en pause fra regjeringsforhandlingene på Hadeland, og kom til Oslo for å holde sin årlige tale til helseledere på alle nivåer i spesialisthelsetjenesten, ledere for profesjonsforeningene og pasientorganisasjoner, og andre aktører i Helse-Norge.

Helseministeren holder fast på samme styringsmål som tidligere år om å redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen, prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling og oppnå bedre kvalitet og pasientsikkerhet.

– Grunnen til at jeg gjentar målene, er ikke fordi jeg er lite oppfinnsom. Styringsmålene er stødige mål som krever langsiktig arbeid. Det er helt nødvendig at vi fortsetter å ha oppmerksomhet på disse områdene, sa Høie i sin tale.

Les mer: Sykehustalen: Innfører ventetidsmål for psykisk helse og rus (Dagens medisin)

Gitar eller glattcelle (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Balansegangen mellom sikkerhet og verdig, god behandling kan være vanskelig. Ill.foto: Colourbox.

I vår felles samtale om selvmord forsvinner ofte nyansene, mener fagfolk ved Sykehuset Innlandet, der en 14 år gammel jente tok sitt eget liv.

Av Øystein Helmikstøl

Hun har fått klarsignal fra avdelingslederen til å vise journalist og fotograf rundt i avdelingen, og låser opp døren til hobbyrommet. Her står det en gitar på gulvet, ei bunke malerpensler i en kopp og et keyboard på stativ.

– Før kunne enkelte pasienter være på hobbyrommet uten kontinuerlig tilsyn, men nå skal det være ansatte der hele tiden, forklarer Gine Maren Sollien, psykologspesialist ved barne- og ungdomspsykiatrisk seksjon Sanderud, som har låst opp for Psykologtidsskriftet. Psykologspesialist og kollega Eldri Kjørren står også ved den åpne døren.

– Det er heller ikke lov lenger for pasienter å oppholde seg på TV-stua uten personale, sier hun.

Det er et «før» og «etter» på barne- og ungdomspsykiatrisk døgnavdeling, enhet for akutt Sanderud ved Sykehuset Innlandet. En 14 år gammel jente tok sitt eget liv under innleggelse her i fjor. Statens helsetilsyn konkluderte i en rapport høsten 2018 med at Sykehuset Innlandet ikke ga pasienten forsvarlig helsehjelp. I tilsynsrapporten kommer Helsetilsynet med generelle læringspunkter, og det er disse psykologspesialistene ved BUP døgnavdeling på Sanderud er kritiske til. Den konkrete saken ønsker de ikke å si noe om.

Les mer: Gitar eller glattcelle (Tidsskrift for Norsk psykologforenng)

Her finner du retningslinjer for distriktspsykiatriske sentre (DPS)

Hovedgrepet i utbyggingen av en desentralisert spesialisthelsetjeneste var å etablere distriktspsykiatriske
sentre. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har samlet gjeldende retningslinjer for opprettelse og drift av distriktspsykiatriske sentre.

Helsebiblioteket prioriterer å gi enkel tilgang til sentrale retningslinjer innenfor psykisk helse. Her er de viktigste retningslinjene for DPS:

• DPS – med blikket vendt mot kommunene og spesialiserte sykehusfunksjoner i ryggen
• Organisering og praksis i ambulante akuttjenester ved DPS

Mange steder er BUP og DPS samlokalisert. I arbeid med å lage gode rutiner for samhandling kan følgende veileder være til nytte:

• Veileder for poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge

Du finner også lenker til engelskspråklige retningslinjer på Helsebibliotekets psykisk helsesider. Fram til nylig har retningslinjer gjerne vært publisert som store pdf-filer der det har vært vanskelig å finne den nødvendige  informasjonen. Helsebiblioteket arbeider sammen med Helsedirektoratet for at retningslinjene skal bli bedre egnet for publisering på nett.

Aktuelle lenker:

• Retningslinjer distriktspsykiatriske sentre
• Alle retningslinjer psykisk helse
• Somatiske retningslinjer

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto. Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som tidligere har stått i PsykNytt 21.05.2013.

Relevante søkeord: retningslinjer, DPS, ambulante team, distriktspsykiatrisk senter

Slik klarte DPS-poliklinikken å få ned andelen avviste pasienter (Dagens Medisin)

De aller fleste pasienter tas tidlig inn til en vurderingssamtale. Ill.foto: Colourbox.

Halden DPS poliklinikk, som får mer enn 600 henvisninger i året, har jobbet mye med å få ned antallet avviste henvisninger og er nå langt fra «bunnplasseringen» på nasjonalt nivå.

Av Lisbeth Nilsen

I august i fjor hadde Halden Sarpsborg DPS høyest andel avviste henvisningerer i psykisk helsevern for voksne, med 46,6 prosent. Landsgjennomsnittet var på cirka 30 prosent, og andelen avviste varierte fra null til over 46 prosent, ifølge tall fra Helsedirektoratet. Siden da har Halden DPS poliklinikk, som får mer enn 600 henvisninger i året, jobbet mye med å få ned antallet avviste henvisninger.

– Nå har vi redusert andelen avviste henvisninger til mellom 10 og 15 prosent, sier seksjonsleder Jarle E. Refnin til Dagens Medisin.

Dedikerte behandlere

Det er først og fremst en annen måte å jobbe på og organisere seg på som har bidratt til den store reduksjonen.

– Vi avviser nå kun de pasientene som åpenbart ikke hører hjemme hos oss, ut fra prioriteringsveilederen, eller fordi de av ulike grunner er feilhenvist fra fastlegene. Ved henvisninger som er sendt feil, sender vi disse videre til rett instans. Nå opererer vi ikke lenger med noe grenseland. «Alle», det vil si de som ikke er feilhenvist eller der vi klart kan konkludere med at pasienten ikke har rettigheter, tar vi inn til en vurderingssamtale.

– En uke før timen innkalles de til helsesekretær for å fylle ut en utredningsmappe bestående av en rekke selvutfyllingsskjemaer, for at vi skal få et bedre grunnlag å vurdere ut fra. Dette legges inn i journal og er tilgjengelig for klinikeren før selve vurderingssamtalen. Det er én psykiater, to psykologspesialister og to erfarne psykologer som har ansvar for å gjennomføre vurderingssamtalene.

– Vi mener det er en klar suksessfaktor at det er dedikerte personer som er vurderingsansvarlige, bemerker Refnin.

Les mer: Slik klarte DPS-poliklinikken å få ned andelen avviste pasienter (Dagens Medisin)