Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

DPS

DPS står for distriktpsykiatriske sentre.

Debatt: Covid-19 på lukka psykiatriske sengepostar (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Eldre mann med munnbind
Covid-19 kan påverke tilgangen på psykiatri-plassar. Ill.foto: Colourbox.

Det må leggast ein plan for handtering av covid-19-smitte innan psykisk helsevern. Covid-19-pandemien påverker alle.

Av Jeanette Bjørke-Bertheussen og Melissa Weibell

I samfunnet vil arbeidsløysa auke, me får kvardagen endra, og mangelen på struktur vil for mange ha konsekvensar i lang tid framover.

Folk med eksisterande lidingar kan få ei forverring grunna begrensa behandlingstilbod som følgje av smittevernstiltak, og me kan forvente ein auke i nyoppståtte lidingar hos folk som er sårbare for dei drastiske strukturelle samfunnsendringane me no erfarer.

I spesialisthelsetenesta er det fokus på korleis ein skal handtere ein forventa stor straum av akutte medisinske pasientar med alvorlege luftvegssymptom. Korleis er stoda på lukka psykiatriske sengepostar?

Les meir: Covid-19 på lukka psykiatriske sengepostar (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Kriterier for tvangsinnleggelse – endringer fra 1848 til i dag (Tidsskrift for Den norske legeforening)

lovbøker, vekt og dommerklubbe
Hvis tvangsbegrensningsloven blir vedtatt, vil tvungent psykisk helsevern ikke lenger reguleres i et separat lovverk. Ill.foto: Colourbox.

BAKGRUNN Tvang og tvangsinnleggelse i psykiatrien har de siste årene blitt gjenstand for stor debatt. Sommeren 2019 kom det forslag til en ny lov, tvangsbegrensningsloven, som skal samle all lovgivning om tvang under én lov.

Av Marie-Therese Da Silva Øvregard, Anne Kveim Lie

Blir loven vedtatt, vil det bli et likt rammeverk for bruk av tvang både i somatikken og i psykiatrien. På bakgrunn av dette ønsket vi å undersøke hvordan tvangsinnleggelse har blitt problematisert, debattert og lovfestet tidligere.

Materiale og metode

Vi har sett på de tre sentrale lovene (og forarbeidene til disse) som er vedtatt innen psykisk helsevern i Norge. Særskilt har vi tatt for oss kriteriene for tvangsinnleggelse, som vi har prøvd å forstå i lys av sin samtid.

Resultater og fortolkning

Selve tvangslovgivningen beholdt mange grunnleggende trekk fra 1848 via 1961 til 1999, selv om holdningene til tvang endret seg. Lovendringen fra 2017 viser imidlertid en betydelig endring i synet på tvang i psykisk helsevern. Hvis tvangsbegrensningsloven blir vedtatt, vil tvungent psykisk helsevern ikke lenger reguleres i et separat lovverk.

Les mer: Kriterier for tvangsinnleggelse – endringer fra 1848 til i dag  (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Smittevernfaglig veileder for psykologer er klar

mann med ansiktsmaske
Dersom en pasient utvikler symptomer på akutt luftveisinfeksjon under behandling skal pasienten få på seg munnbind og behandling avsluttes. Ill.foto: Mostphotos.

Helsedirektoratet har publisert en veileder for smittevernfaglig forsvarlig drift i helsevirksomheter med en-til-en kontakt. Denne gjelder blant annet psykologer.

Veilederen er førende for innholdet i de grunnleggende kravene til smittevern som gjelder for virksomheter inkludert i § 16 i Covid-19-forskriften:

  • fysioterapeuter, herunder manuellterapeuter
  • kiropraktorer
  • optikere
  • fotterapeuter
  • logopeder
  • psykologer
  • virksomheter som tilbyr alternativ behandling
  • andre virksomheter utenfor spesialisthelsetjenesten som tilbyr tjenester som ikke anses som nødvendig helsehjelp

Veilederen gjelder også for tannhelsepersonell, og her er det i tillegg utarbeidet egne anbefalinger for tannhelsetjenesten, publisert i koronavirus-veilederen.

Veilederen stiller krav til ledere og gir råd om:

  • oppmøte og avstand i lokalene.
  • personlig hygiene og fysisk kontakt
  • venterom
  • rengjøring
  • bruk av beskyttelsesutstyr
  • behandlere som selv er i risikogruppe

Les mer: Smittevernfaglig forsvarlig drift i helsevirksomheter med en-til-en kontakt covid-19 (Helsedirektoratet)

Relevante søkeord: koronavirus, covid-19, smittevern, psykologer, fysioterapeuter

Bruk av tvang går ikke vesentlig ned (ROP)

Avvisende kvinne
Tvang var like mye brukt i 2018 som i 2016. Ill.foto: Colourbox.

 I 2017 ble vilkårene for tvangsbruk skjerpet. Men siden den gang har bruken av tvang i psykisk helsevern ikke gått nevneverdig ned, viser nye tall fra Helsedirektoratet.

Av Frøy Lode Wiig

Fra 1. september 2017 ble manglende samtykkekompetanse innført som vilkår for å bruke tvungent vern og tvungen behandling i psykisk helsevern. Vilkåret gjelder alle pasienter som ikke utgjør en fare for eget liv eller andres liv eller helse. Det var forventet at lovendringen ville redusere spesielt varigheten av tvungent vern og tvangsbehandling som vedlikeholdsbehandling.

Status etter lovendringene

Nå viser nye tall fra Helsedirektoratet at bruken av tvang i psykisk helsevern ikke har gått nevneverdig ned. Tallene er presentert i rapporten Tvang i psykisk helsevern – status etter lovendringene i 2017. Rapporten viser at det ikke har vært vesentlige endringer i antall henvisninger til tvungent vern etter lovendringen.  I 2018 ble det gjort nærmere 12 000 henvisninger til tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern. Dette er samme antall henvisninger som i 2016, året før lovendringene trådde i kraft.

Les mer: Bruk av tvang går ikke vesentlig ned (ROP)

Bruken av tvang i psykisk helsevern er ikke vesentlig redusert (Helsedirektoratet)

Tvang
Manglende samtykkekompetanse er et vilkår for å bruke tvang. Ill.foto: Colourbox.

Bruken av tvang i psykisk helsevern er ikke vesentlig redusert etter at vilkårene for bruk av tvang ble innskjerpet i 2017. Det viser en analyse som Helsedirektoratet har gjort på oppdrag for Helse- og omsorgsdepartementet.

Fravær av nedgang kan skyldes større oppmerksomhet på at det skal fattes vedtak hvis pasienten mangler samtykkekompetanse.

Fra 1. september 2017 ble manglende samtykkekompetanse innført som vilkår for å bruke tvungent vern og tvungen behandling i det psykiske helsevernet. Vilkåret gjelder alle pasienter som ikke utgjør en fare for eget liv eller andres liv eller helse. Det var forventet at lovendringen ville redusere spesielt varigheten av tvungent vern og tvangsbehandling som vedlikeholdsbehandling.

Les hele saken: Bruken av tvang i psykisk helsevern er ikke vesentlig redusert (Helsedirektoratet)

Pakkeforløp for psykisk helse får stryk i ny rapport (Dagens Medisin)

Venting i kø
Pakkeforløp stiller krav til hvor lang ventetiden maksimalt kan være. Ill.foto: Colourbox.

– Innføring av pakkeforløp ser ikke ut til å gi nevneverdig utslag på tid brukt på samhandling, verken med henviser eller kommunen, heter det i den første evalueringen av pakkeforløp for psykisk helse og rus. – Alvorlig, mener Psykologforeningen.

Pakkeforløp for psykisk helse og rusbehandling ble formelt innført for ett år siden. Den første evalueringen, utført av Sintef, offentliggjøres fredag. Den tar for seg fagfolks erfaringer etter det første året: De ansatte er svært kritiske til hvordan det hele fungerer, viser den.

Blant annet oppgir 68 prosent av de spurte, at pakkeforløpet i liten grad, eller ikke i det hele tatt, har bidratt til mer sammenhengende og koordinerte forløp. Å bedre dette var poenget med at man innførte pakkeforløpene.

Les hele artikkelen her: Pakkeforløp for psykisk helse får stryk i ny rapport (Dagens Medisin)

Kronikk: Riktig å bruke ressurser til psykiaterne i ACT-teamene (Dagens Medisin)

ung kvinne og eldre mann møtes i døråpning
ACT-teamene er spesialistteam for en avgrenset gruppe pasienter med alvorlig psykisk lidelse. Ill.foto: Colourbox.

Vi mener at Assertive Community Treatment (ACT) er den beste tilnærmingen til målgruppen til ACT-teamene, og at ressursbruken til psykiaterne i disse teamene er riktig og viktig for å gi pasientene et helhetlig tjenestetilbud.

Av Rasoul Izadi og Ida Mørk Snopestad

I ACT GJØR vi det som er nødvendig for å løse pasientens utfordringer der hvor pasienten befinner seg, uavhengig av stilling eller profesjon. Vi er bevisste på rollene våre, og den eneste begrensningen er naturligvis vår faglige kompetanse. ACT-teamene er spesialistteam på en avgrenset målgruppe av pasienter med alvorlig psykisk lidelse innen schizofreni- eller bipolar affektiv lidelse med betydelig tilleggsproblematikk. Hovedkjennetegnet er at et tradisjonelt tjenestetilbud ikke har nådd disse menneskene (Aakerholt, 2013). De mangler det grunnleggende velferdsgodet det er å kunne leve et godt liv og være godt innlemmet i samfunnet de er en del av.

Les mer: Riktig å bruke ressurser til psykiaterne i ACT-teamene (Dagens Medisin)

Hvordan ta i bruk e-helsetjenester? (ROP)

ung mann som holder en ipad
Flere typer tiltak kan støtte implementeringen av e-helsetjenester. Ill.foto: Colourbox.

En fersk kunnskapsoppsummering undersøker hvilke strategier som er mest effektive for å få folk til å ta i bruk e-helse. Det fins ingen ‘quick fix’, er konklusjonen, men noen strategier ser lovende ut.

Av Frøy Lode Wiig

Seniorforsker Cecilie Varsi ved Oslo Universitetssykehus står bak den systematiske oppsummeringen av eksisterende kunnskap om hvordan implementere av e-helseintervensjoner. Studien er omtalt på hjemmesiden til Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning (SPS).

– Når du skal ta i bruk noe i klinisk praksis, så kan du ikke bare sette dette «noe» på et bord og tro at folk skal begynne å ta det i bruk. Du er nødt til å ha noen tiltak som hjelper helsepersonell og pasienter i gang med nyvinningene, sier Varsi i et intervju på SPS’ nettside.

Virksomme strategier for implementering

Oppsummeringen gir ingen endelig konklusjon om hvilke implementeringsstrategier som er mest effektive. Men forskerne understreker at noen strategier ser mer lovende ut enn andre. Blant annet ser det ut som om «ekstern fasilitering» kan ha god effekt. Det vil si at implementering støttes ved at det blir gitt informasjon og oppfølging underveis. Andre lovende tiltak er «audit and feedback» og opplæring. Her følger man med på hvordan det går underveis med implementeringen, henter inn resultater og gir tilbakemeldinger til de involverte i løpet av prosessen.

Les mer: Hvordan ta i bruk e-helsetjenester? (ROP)

Føresette: – Blanda erfaringar med barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikkar (FHI)

barn og foreldre leser på PC
Rapporten viser resultat for heile landet, men òg for dei einskilde regionale helseforetaka. Ill.foto: Colourbox.

Foreldre og andre føresette har gode erfaringar med behandlarane, men dei er mindre fornøgde med behandlingsresultatet. Det viser ei brukarundersøking som Folkehelseinstituttet har gjort om barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikkar (BUP).

Tilbodet ved barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikkar får både positive og negative vurderingar frå føresette til barn og unge som får eit tilbod ved ein barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk. Resultata går fram av denne rapporten frå Folkehelseinstituttet: Resultater fra nasjonal brukererfaringsundersøkelse blant foresatte til barn og unge innen psykisk helsevern (BUP) i 2017. Rapporten viser resultata for landet samla. Det er også laga eigne rapportar for dei regionale helseføretaka (RHF), helseføretak (HF) og kvar enkelt poliklinikk.

Les meir: Føresette: – Blanda erfaringar med barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikkar (FHI)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: