Én av tre pasienter i psykiatrisk døgnbehandling har et risikofylt rusmiddelbruk (ROP)

Ulike former for misbruk er vanlig blant døgnpasienter i psykisk helsevern. Ill.foto: Mostphotos.

Over 25.000 pasienter i døgnbehandling og poliklinisk behandling har deltatt i studien. Dette er den første europeiske studien av denne typen. Resultatene viser at 32,4 prosent av pasientene i døgnbehandling har et betydelig rusmiddelbruk.

Av Marte Frimand

– Vi har sett  både på pasienter som mottar poliklinisk behandling og døgnbehandling. Tidligere studier har vært avgrenset til pasienter i døgnenheten. Disse pasientene har de mest alvorlige lidelsene som psykoser, schizofreni og bipolar lidelse. Ved å ta med pasienter fra poliklinikkene, får vi med hele bredden i populasjonen, sier Helle Wessel Andersson, forskningsrådgiver ved KoRus Midt, St. Olavs hospital.

Studien er basert på en undersøkelse som SINTEF har gjennomført på oppdrag for Helsedirektoratet. Alle behandlingsenhetene innen psykisk helsevern ble invitert til å delta. Hovedbehandlerne fylte ut et kartleggingsskjema for pasientene. I poliklinikkene, gjaldt det alle pasientene som mottok behandling over en fjortendagersperiode våren 2013. I døgnavdelingene, kartla de pasientene som var innlagt på en gitt dato i 2012.

Les mer: Én av tre pasienter i psykiatrisk døgnbehandling har et risikofylt rusmiddelbruk (ROP)

Stabile pasient-tall i det psykiske helsevernet fortsatt vekst i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) (Helsedirektoratet)

56000 personer var i kontakt med institusjoner og poliklinikker i fjor. Ill.foto: Runar Eggen

Antall pasienter i det psykiske helsevernet har vært stabilt i perioden 2015 – 2019, mens stadig flere får tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

Dette fremkommer i Helsedirektoratets rapport Tjenester i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling TSB 2015-2019.

I 2019 var totalt 56 000 personer i kontakt med institusjoner og poliklinikker innen det psykiske helsevernet for barn og unge, 154 000 personer var i kontakt med institusjoner og poliklinikker for voksne, mens 52 000 personer var i kontakt med en avtalespesialist i psykiatri eller psykologi. Totalt var 252 000 personer i kontakt med tjenestene, mot 248 000 fem år tidligere. Dette tilsvarer 4,6 prosent av befolkningen. I løpet av 2019 fikk om lag 33 000 voksne pasienter behandling innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Dette var en økning på 2 prosent i løpet av det siste året.

I løpet av perioden fra 2015 til 2019 var det en samlet vekst i antall pasienter i TSB på 4 prosent og veksten var i samme størrelsesorden for både døgnpasienter og pasienter som kun var i poliklinisk behandling. I alt 0,8 prosent av befolkningen var i rusbehandling i 2019.

Les mer: Stabile pasient-tall i det psykiske helsevernet fortsatt vekst i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) (Helsedirektoratet)

Debatt: Covid-19 på lukka psykiatriske sengepostar (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Covid-19 kan påverke tilgangen på psykiatri-plassar. Ill.foto: Colourbox.

Det må leggast ein plan for handtering av covid-19-smitte innan psykisk helsevern. Covid-19-pandemien påverker alle.

Av Jeanette Bjørke-Bertheussen og Melissa Weibell

I samfunnet vil arbeidsløysa auke, me får kvardagen endra, og mangelen på struktur vil for mange ha konsekvensar i lang tid framover.

Folk med eksisterande lidingar kan få ei forverring grunna begrensa behandlingstilbod som følgje av smittevernstiltak, og me kan forvente ein auke i nyoppståtte lidingar hos folk som er sårbare for dei drastiske strukturelle samfunnsendringane me no erfarer.

I spesialisthelsetenesta er det fokus på korleis ein skal handtere ein forventa stor straum av akutte medisinske pasientar med alvorlege luftvegssymptom. Korleis er stoda på lukka psykiatriske sengepostar?

Les meir: Covid-19 på lukka psykiatriske sengepostar (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Kriterier for tvangsinnleggelse – endringer fra 1848 til i dag (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Hvis tvangsbegrensningsloven blir vedtatt, vil tvungent psykisk helsevern ikke lenger reguleres i et separat lovverk. Ill.foto: Colourbox.

BAKGRUNN Tvang og tvangsinnleggelse i psykiatrien har de siste årene blitt gjenstand for stor debatt. Sommeren 2019 kom det forslag til en ny lov, tvangsbegrensningsloven, som skal samle all lovgivning om tvang under én lov.

Av Marie-Therese Da Silva Øvregard, Anne Kveim Lie

Blir loven vedtatt, vil det bli et likt rammeverk for bruk av tvang både i somatikken og i psykiatrien. På bakgrunn av dette ønsket vi å undersøke hvordan tvangsinnleggelse har blitt problematisert, debattert og lovfestet tidligere.

Materiale og metode

Vi har sett på de tre sentrale lovene (og forarbeidene til disse) som er vedtatt innen psykisk helsevern i Norge. Særskilt har vi tatt for oss kriteriene for tvangsinnleggelse, som vi har prøvd å forstå i lys av sin samtid.

Resultater og fortolkning

Selve tvangslovgivningen beholdt mange grunnleggende trekk fra 1848 via 1961 til 1999, selv om holdningene til tvang endret seg. Lovendringen fra 2017 viser imidlertid en betydelig endring i synet på tvang i psykisk helsevern. Hvis tvangsbegrensningsloven blir vedtatt, vil tvungent psykisk helsevern ikke lenger reguleres i et separat lovverk.

Les mer: Kriterier for tvangsinnleggelse – endringer fra 1848 til i dag  (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Smittevernfaglig veileder for psykologer er klar

Dersom en pasient utvikler symptomer på akutt luftveisinfeksjon under behandling skal pasienten få på seg munnbind og behandling avsluttes. Ill.foto: Mostphotos.

Helsedirektoratet har publisert en veileder for smittevernfaglig forsvarlig drift i helsevirksomheter med en-til-en kontakt. Denne gjelder blant annet psykologer.

Veilederen er førende for innholdet i de grunnleggende kravene til smittevern som gjelder for virksomheter inkludert i § 16 i Covid-19-forskriften:

• fysioterapeuter, herunder manuellterapeuter
• kiropraktorer
• optikere
• fotterapeuter
• logopeder
• psykologer
• virksomheter som tilbyr alternativ behandling
• andre virksomheter utenfor spesialisthelsetjenesten som tilbyr tjenester som ikke anses som nødvendig helsehjelp

Veilederen gjelder også for tannhelsepersonell, og her er det i tillegg utarbeidet egne anbefalinger for tannhelsetjenesten, publisert i koronavirus-veilederen.

Veilederen stiller krav til ledere og gir råd om:

• oppmøte og avstand i lokalene.
• personlig hygiene og fysisk kontakt
• venterom
• rengjøring
• bruk av beskyttelsesutstyr
• behandlere som selv er i risikogruppe

Les mer: Smittevernfaglig forsvarlig drift i helsevirksomheter med en-til-en kontakt covid-19 (Helsedirektoratet)

Relevante søkeord: koronavirus, covid-19, smittevern, psykologer, fysioterapeuter

Bruk av tvang går ikke vesentlig ned (ROP)

Tvang var like mye brukt i 2018 som i 2016. Ill.foto: Colourbox.

 I 2017 ble vilkårene for tvangsbruk skjerpet. Men siden den gang har bruken av tvang i psykisk helsevern ikke gått nevneverdig ned, viser nye tall fra Helsedirektoratet.

Av Frøy Lode Wiig

Fra 1. september 2017 ble manglende samtykkekompetanse innført som vilkår for å bruke tvungent vern og tvungen behandling i psykisk helsevern. Vilkåret gjelder alle pasienter som ikke utgjør en fare for eget liv eller andres liv eller helse. Det var forventet at lovendringen ville redusere spesielt varigheten av tvungent vern og tvangsbehandling som vedlikeholdsbehandling.

Status etter lovendringene

Nå viser nye tall fra Helsedirektoratet at bruken av tvang i psykisk helsevern ikke har gått nevneverdig ned. Tallene er presentert i rapporten Tvang i psykisk helsevern – status etter lovendringene i 2017. Rapporten viser at det ikke har vært vesentlige endringer i antall henvisninger til tvungent vern etter lovendringen.  I 2018 ble det gjort nærmere 12 000 henvisninger til tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern. Dette er samme antall henvisninger som i 2016, året før lovendringene trådde i kraft.

Les mer: Bruk av tvang går ikke vesentlig ned (ROP)

Bruken av tvang i psykisk helsevern er ikke vesentlig redusert (Helsedirektoratet)

Manglende samtykkekompetanse er et vilkår for å bruke tvang. Ill.foto: Colourbox.

Bruken av tvang i psykisk helsevern er ikke vesentlig redusert etter at vilkårene for bruk av tvang ble innskjerpet i 2017. Det viser en analyse som Helsedirektoratet har gjort på oppdrag for Helse- og omsorgsdepartementet.

Fravær av nedgang kan skyldes større oppmerksomhet på at det skal fattes vedtak hvis pasienten mangler samtykkekompetanse.

Fra 1. september 2017 ble manglende samtykkekompetanse innført som vilkår for å bruke tvungent vern og tvungen behandling i det psykiske helsevernet. Vilkåret gjelder alle pasienter som ikke utgjør en fare for eget liv eller andres liv eller helse. Det var forventet at lovendringen ville redusere spesielt varigheten av tvungent vern og tvangsbehandling som vedlikeholdsbehandling.

Les hele saken: Bruken av tvang i psykisk helsevern er ikke vesentlig redusert (Helsedirektoratet)

Pakkeforløp for psykisk helse får stryk i ny rapport (Dagens Medisin)

Pakkeforløp stiller krav til hvor lang ventetiden maksimalt kan være. Ill.foto: Colourbox.

– Innføring av pakkeforløp ser ikke ut til å gi nevneverdig utslag på tid brukt på samhandling, verken med henviser eller kommunen, heter det i den første evalueringen av pakkeforløp for psykisk helse og rus. – Alvorlig, mener Psykologforeningen.

Pakkeforløp for psykisk helse og rusbehandling ble formelt innført for ett år siden. Den første evalueringen, utført av Sintef, offentliggjøres fredag. Den tar for seg fagfolks erfaringer etter det første året: De ansatte er svært kritiske til hvordan det hele fungerer, viser den.

Blant annet oppgir 68 prosent av de spurte, at pakkeforløpet i liten grad, eller ikke i det hele tatt, har bidratt til mer sammenhengende og koordinerte forløp. Å bedre dette var poenget med at man innførte pakkeforløpene.

Les hele artikkelen her: Pakkeforløp for psykisk helse får stryk i ny rapport (Dagens Medisin)