Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Flyktninger og innvandrere

Bokanmeldelse: Praktisk håndbok for møter mellom mennesker (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
En praktisk bok med vekt på styrkende faktorer, skriver anmelderen. Ill.foto: Colourbox.

Fire prosent av Norges befolkning har flyktningbakgrunn. I årene 2015–16 økte andelen av syriske flyktninger i Norge, mange av dem var enslige mindreårige asylsøkere.

Anmeldt av Hanne Heszlein-Lossius 

De som har nådd våre grenser i nord, er ressurssterke mennesker. Men både motstandsevne og menneskelige ressurser kan påvirkes av flukt og etablering i et nytt hjemland. Hvordan kan vi best tilrettelegge for egenmestring hos dem som kommer hit?

Siden 2015 har mange nordmenn vært involvert i mottak og integrering av mennesker med flyktningbakgrunn i Norge: noen i sitt daglige arbeid, andre som frivillige. Forfatternes mål har derfor vært å samle og systematisere tilgjengelig kunnskap og erfaringer fra nettopp dette arbeidet. Resultatet er en praktisk bok som ikke bare omhandler flyktningers og asylsøkeres psykiske helse, men som i tillegg vektlegger de styrkende faktorene som finnes i møter mellom mennesker.

Les mer: Praktisk håndbok for møter mellom mennesker (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Lars Lien, Ragnhild Dybdal, Harald Siem et al., red. Asylsøkere og flyktninger – Psykisk helse og livsmestring. 322 s. Oslo: Universitetsforlaget, 2019. Pris NOK 449 ISBN 978-82-15-03151-4

Kompleks post-traumatisk stresslidelse (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Middelaldrende mann som ikke husker
PTSD-begrepet defineres ulikt i diagnosesystemene. Ill.foto: Colourbox.

En tradisjonell forståelse av kompleks PTSD innebærer at symptomer betraktes som en konsekvens av diagnosen. I en nettverksforståelse ses kompleks PTSD som et kausalt nettverk av observerbare variabler.

Av Sverre Urnes Johnson Miriam Sinkerud Johnson Peter Sele Asle Hoffart

Begrepet kompleks PTSD har siden 1990-tallet blitt anvendt i kliniske fagmiljøer og i faglitteraturen som en enhetlig, diagnostisk kategori. Imidlertid var det først i 2018 at kompleks PTSD ble anerkjent som en egen diagnose i The International Classification of Diseases (ICD-11) (Maercker et al., 2013b). ICD-11 definerer kompleks PTSD som en ensartet diagnose som er relatert til, men allikevel distinkt forskjellig fra post-traumatisk stresslidelse (PTSD) (Cloitre, Garvert, Brewin, Bryant & Maercker, 2013; Maercker et al., 2013a; 2013b). DSM-5 (American Psychiatric Association, 2013) har på sin side landet på en mer vidtfavnende PTSD-diagnose, der kompleks PTSD foreløpig ikke anses som en egenartet diagnostisk kategori (Resick et al., 2012).

Ulik forståelse av kompleks PTSD er følgelig nær knyttet til at PTSD-begrepet defineres forskjellig i diagnosesystemene. Videre vil valg av forståelsesramme ha betydning for forståelsen av psykiske lidelser som for eksempel PTSD og kompleks PTSD (Borsboom, 2017). Psykologiske diagnoser, som PTSD, er abstrakte fenomener som ikke er direkte observerbare og målbare. Å gjøre slike begreper målbare fordrer at begrepene postuleres som hypotetiske enheter som forårsaker observerbare tanker, følelser og atferd (Borsboom, 2017; Borsboom et al., 2016).

En slik tilnærming til forståelse av psykiske lidelser omtales som en reflektiv målemodell. Nettverksperspektivet tilbyr en alternativ tilnærming til forståelsen og konseptualiseringen av symptomenes rolle i psykiske lidelser (Borsboom, 2017). I henhold til nettverksperspektivet oppstår psykiske lidelser som en følge av samspillet mellom ulike komponenter (symptomer) i et nettverk. I dette nettverket står symptomer i et gjensidig påvirkningsforhold til hverandre, snarere enn at en underliggende lidelse forårsaker symptomer.

Vi vil i denne artikkelen redegjøre for begrepet kompleks PTSD og diskutere ulike differensialdiagnostiske utfordringer ved å henvise til relevant forskning på feltet. Dernest vil vi drøfte begrensninger ved forståelsen av kompleks PTSD som en underliggende lidelse, og presentere nettverksperspektivet som en alternativ forståelsesramme. Den kliniske nytteverdien av nettverksperspektivet drøftes med utgangspunkt i en kasusbeskrivelse.

Les mer: Kompleks post-traumatisk stresslidelse (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Her finner du pasientinformasjon om demens og delir

Eldre dame som ser oppmerksomt på noe
Informasjon til pasient og omsorgsperson er viktig. Ill.foto Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har oversatt og tilpasset en pasientbrosjyre fra oppslagsverket BMJ Best Practice for demens.

BMJ Best Practice er i stor grad kunnskapsbasert, det vil si at konklusjonene bygger på den best tilgjengelige forskningen. Oversettelsen ble gjort i regi av Helsebiblioteket, og alle oversettelsene ble kvalitetssjekket av fagspesialister.

Alzheimers og andre typer demens (oversatt fra BMJ Best Practice)

Eldre mennesker er spesielt utsatt for akutt forvirring etter operasjoner, som følge av medisinering, eller etter infeksjoner. Dette blir også kalt akutt delir eller konfusjon. Delir er ikke noen egen sykdom, men et symptom på annen akutt sykdom.

Ofte vil det være behov for brosjyrer om en sykdom på andre språk enn norsk. En god kilde for pasientbrosjyrer på flere språk kan være amerikanske MedlinePlus som utgis av National Library of Medicine, men samlingen der er ikke komplett.

Utviklingssenter for sykehjemstjenester i Oslo har laget brosjyrer på noen få forskjellige språk. Hos svenske Vårdgivare Skåne finner du brosjyrer på flere språk.

Pasienter og pårørende som har spørsmål, kan ringe Demenslinjen 81533032.

Eldre kan være utsatt for overgrep. Det finnes en egen kontakttelefon for dette: 800 30 196. For pårørende kan det være mye nyttig informasjon å hente fra retningslinjer.

Aktuell lenke:

Helsebibliotekets sider for pasientinformasjon

Relevante søkeord: demens, delir, pasientinformasjon, alderspsykiatri

 

Retningslinjer for arbeid med asylsøkere, flyktninger og innvandrere

undervisning av voksne
Helsebiblioteket har både norske og utenlandske retningslinjer for arbeid med innvandrere og flyktninger. Ill.foto: Colourbox.

Her finner du retningslinjer om arbeid med asylsøkere, flyktninger og innvandrere.

Helsebibliotekets samling av retningslinjer inneholder flest norskspråklige retningslinjer, men for psykisk helse-feltet har vi inkludert enkelte retningslinjer på skandinaviske språk eller engelsk. Samlesiden for arbeid med flyktninger og immigranter finner du under emnebibliotek for psykisk helse. Det er laget egne retningslinjer for barn og for voksne.

Blant retningslinjene finner du:

Aktuelle lenker:

Retningslinjer for flyktninger og innvandrere hos Helsebiblioteket

Aktuelle søkeord: asylsøkere, immigranter, flyktninger, asylanter, innvandrere, retningslinjer

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som sist stod i PsykNytt 23.10.2017

Her finner du skåringsverktøy for traumer, stress og overgrep

ung jente med tape foran munnen
Det kan være krevende å få barn til å snakke om vanskelige ting. Ill.foto: Colourbox.

Det fins flere fritt tilgjengelige skåringsverktøy til bruk i utredning og behandling av mennesker som har vært utsatt for traumer, stress og overgrep. Helsebiblioteket har samlet de norskspråklige testene.

Det kan være vanskelig å avdekke psykiske plager som skyldes traumer og overgrep. I arbeid med flyktninger kan traumebehandling være av stor betydning for hvor bra det går seinere.

Helsebiblioteket har samlet alle fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy (tester). Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet.

I samlingen finner du blant annet følgende – alle på tross av sine engelskspråklige navn i norsk oversettelse:

  • M.I.N.I. Mini Internasjonalt Nevropsykiatrisk Intervju
  • M.I.N.I. Screen
  • SDQ-20 Somatoform Dissociation Questionnaire
  • TEC Traumatic Experiences Checklist

Du finner testene under Traumer, stress og overgrep på Emnebibliotek for psykisk helse.

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 09.10.2015.

 

Psykoanalytisk forståelse av radikale islamister (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

mann i finlandshette og militæruniform
11. september og hendelser i kjølvannet av angrepene da bidro til framvekst av fundamentalistisk islam. Ill.foto: Colourbox.

Det vi med et psykoanalytisk blikk ser hos de radikaliserte, minner oss på at også vi selv er i fare for å bli radikalisert.

Av Shahram Shaygani

Det er ingen tvil om at 11. september står som en milepæl for oppblomstring av radikal islam. Et uklokt angrep på Afghanistan og en invasjon av Irak ledet av amerikanske styrker fulgte av terrorhandlingen, og begge bidro til å skape grobunn for vekst av fundamentalistisk islam, samtidig som regionen ble destabilisert økonomisk og politisk. Vi så også at en sekterisk konflikt mellom sjia- og sunni-muslimer blomstret opp, spesielt i Irak og Syria.

Etter at de lokale diktatorene ble fjernet, oppsto det raskt et maktvakuum, og islamistiske terrororganisasjoner som Al-Qaida og etter hvert IS (Den islamske staten) fikk økt innflytelse i regionen. Også en svekkelse av middelklassen, ødeleggelse av infrastrukturen (inkludert akademia) og generell økende frustrasjon og utrygghet blant den lokale befolkningen bidro til vekst av fundamentalistiske tolkninger av islam.

Les mer: Psykoanalytisk forståelse av radikale islamister (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Røyking, overvekt og opplevd diskriminering: ny rapport fra FHI om innvandreres levekår og helse

Innvandrermann som røyker
Andelen menn som røyker er høy blant innvandrere med lite sosialt nettverk. Ill.foto: Colourbox.

Innvandrere i Norge er en sammensatt gruppe, både med hensyn til hvilke land de kommer fra og hvilke sosiale grupper de tilhører.

Folkehelseinstituttet har nettopp utgitt en rapport om levekår og helse blant innvandrerne i Norge. Vest-europeiske land var ikke representert i utvalget, men Polen, Kosovo og Bosnia-Hercegovina var med. I tillegg er innvandrere fra Tyrkia, Irak, Iran, Pakistan, Afghanistan, Vietnam, Sri-Lanka, Eritrea og Somalia med.

Rapporten bygger på selvrapportering. Siden gruppen er så sammensatt, er deres selvrapporterte helseproblemer svært forskjellige, men enkelte funn går det an å trekke ut:

  • Innvandrermenn røyker mer enn den øvrige befolkningen. Få innvandrerkvinner røyker.
  • Overvekt forekommer betydelig oftere blant innvandrerkvinner enn blant kvinner generelt og blant innvandrermenn.
  • Diabetes type 2 er vanligere blant innvandrerkvinner fra Sør-Asia enn blant kvinner generelt og blant innvandrermenn.
  • Innvandrere som kom til Norge da de var 19 år eller yngre, likner mer på den øvrige befolkningen.
  • Røyking er vanligere blant dem med lite sosialt nettverk, mens drikking av alkohol er vanligere blant dem med større sosialt nettverk.
  • Det er en sammenheng mellom opplevd diskriminering og psykiske helseplager, men rapporten gir ikke grunnlag for å si noe om årsakssammenheng. Psykiske helseplager er ikke det samme som psykiatriske diagnoser.
  • Det er en sammenheng mellom dårlige norskkunnskaper, psykiske helseplager og opplevd diskriminering, men rapporten gir ikke grunnlag for å si noe om årsakssammenheng.

Les mer: Helse blant innvandrere i Norge. Levekårsundersøkelse blant innvandrere 2016

 

Fant sammenheng mellom opplevd diskriminering og psykisk helse (FHI)

Forekomsten av psykiske helseproblemer var dobbelt så høy blant innvandrere som føler seg diskriminert. Ill.foto: istockphoto

En fjerdedel av innvandrerne opplever å bli forskjellsbehandlet på grunn av sin innvandrerbakgrunn. I denne fjerdedelen er mengden psykiske plager over dobbelt så stor som blant innvandrere ellers, viser en studie fra Folkehelseinstituttet.

I en spørreundersøkelse fra 2016 sammenlignet Statistisk sentralbyrå (SSB) forekomsten av psykiske plager blant 4000 innvandrere fra 12 ulike land med forekomsten av psykiske plager i befolkningen som helhet. SSB fant at 12 prosent av innvandrerne rapporterte om psykiske plager. Dette var dobbelt så høyt som det man fant i befolkningen som helhet. Funnet stemmer godt med funn fra internasjonale studier, og forskere har lenge hatt mistanke om at overhyppigheten av psykiske problemer blant innvandrere kan ha sammenheng med opplevd diskriminering.  Nå har en studie utført ved FHI, ved bruk av samme tallmateriale, vist at det faktisk er en klar sammenheng mellom opplevd diskriminering og psykisk helse. Studien fant at godt over en fjerdedel av innvandrerne opplever seg forskjellsbehandlet rett og slett på grunn av sin innvandrerbakgrunn. Blant denne fjerdedelen er forekomsten av psykiske plager over dobbelt så stor som blant dem som ikke opplever å bli diskriminert. Selv om forskerne fant denne sammenhengen, kan de likevel ikke slå fast at opplevd diskriminering fører til psykiske plager, altså at det finnes en årsakssammenheng. Men internasjonal forskning peker mot at sammenhengen går i denne retningen.

– Vi trenger norske studier som kan følge opp deltagere over tid. Slik kan vi finne ut om opplevd diskriminering påvirker psykisk helse og generell helsetilstand, og eventuelt hvordan det skjer, sier Melanie Straiton, forsker ved Folkehelseinstituttet.

Les mer:  Fant sammenheng mellom opplevd diskriminering og psykisk helse (FHI)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: