Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Flyktninger og innvandrere

Ny tolkningsuttalelse om rett til helsehjelp for personer uten fast opphold i Norge

Personer uten lovlig opphold har rett til enkelte helsetjenester. Ill.foto: PeskyMonkey, iStockphoto

Lovavdelingen til Helse- og omsorgsdepartementet avgav i juli 2017 en tolkningsuttalelse om rett til helsehjelp til folk uten fast opphold i landet.

Kun personer som har lovlig opphold i riket, og som oppfyller ett av tre alternative vilkår, har fulle rettigheter etter Pasient- og brukerrettighetsloven.

Men personer som ikke har lovlig opphold i Norge, har likevel rett til vurdering fra spesialisthelsetjenesten, øyeblikkelig hjelp, helsehjelp som ikke kan vente, nødvendig helsehjelp før og etter en fødsel, svangerskapsavbrudd, smittevernhjelp og helsehjelp som ikke bør vente til frihetsberøvelse som nevnt i Folketrygdlovens paragraf 2-17 har opphørt. 

Personer som ikke har lovlig opphold og som ikke kan dra omsorg for seg selv, har etter forskriften paragraf 6 annet ledd rett til nødvendige omsorgstjenester, men kun frem til personen har plikt til å forlate landet.

Barn (personer under 18 år) har mer vidtgående rettigheter enn voksne. Barn har i tillegg rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen og til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Pasient- og brukerrettighetsloven paragraf 2-3 om rett til fornyet vurdering, paragraf 2-4 om rett til valg av sykehus og paragraf 2-5 om rett til individuell plan gjelder også.

Les hele uttalelsen

Aktuell lenke:

Helsebibliotekets sider for lover og regler for helsepersonell

 

 

Å reise alene (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Fysisk aktivitet kan gi bedre psykisk helse. Ill.foto: blyjak, iStockphoto
Vi vet lite om barn som kommer til landet alene. Ill.foto: blyjak, iStockphoto

Snart får du besøk av en enslig mindreårig asylsøker på kontoret ditt, om han ikke sitter der i stolen allerede.

Av Vilde Bjørlo Øien, Hanne Rosten og Silje Frivold

Du er psykolog, og jobber med ungdom og unge voksne. Han er ung, alene, fra en annen kultur, har en fortid med mange vonde opplevelser og en ukjent fremtid. Hvor skal du begynne? Hvilken terapiretning har svaret?

De sammensatte behovene til enslige mindreårige asylsøkere gjør at vi som psykologer ikke kan jobbe kun med traumer eller ressurser, kun med kultur eller integrering, eller kun med individualterapi eller inkludering i lokalsamfunnet. Vi mener at det som nytter, er helhetlig hjelp som tar inn over seg flere sider ved den psykologiske opplevelsen av det å være asylsøker og flyktning, og som ser betydningen av kompetente omsorgsgivere. Barn i asyltilværelsens transittfase lever med en utrygg fortid, en krevende nåtid og en uavklart fremtid. Hverdagen på omsorgssenteret bærer preg av venting og usikkerhet, og svar på asylsøknad, avklaring av bosetting og eventuell retur tar mye av oppmerksomheten til barna og personalet (Eide & Lidén, 2012).

Når fremtiden er uviss, er det vanskelig å etablere et nytt liv og skape nye relasjoner. Likevel må vi ikke glemme de positive mulighetene dette nye livet kan gi.

Å være asylsøker gir få mestringsarenaer

Mange enslige mindreårige asylsøkere har opplevd flere potensielt traumatiserende hendelser, og de har flere psykiske plager sammenliknet med andre ungdommer i Norge både med og uten innvandrerbakgrunn. De vanligste psykiske plagene er posttraumatisk stress, depresjon, søvnvansker og opplevelse av sorg, savn, ensomhet og bekymring. Plagene er til stede selv etter at ungdommene har vært bosatt i landet i flere år (Oppedal, Seglem, Jensen, & Haukeland, 2013; Jensen, Skårdalsmoe, & Fjermestad, 2014).

Det finnes oppsiktsvekkende få studier som har undersøkt hvilken behandling som hjelper denne gruppen barn (Dittmann & Jensen, 2010; Pacione, Measham, & Rousseau, 2013). Siden 2009 har vi i Enhet for psykologressurser gitt psykologisk oppfølging til alle enslige mindreårige asylsøkere under 15 år fra ankomst til Norge frem til bosetting eller retur. Vi vil gjennom et kasus beskrive det direkte arbeidet med barna og det indirekte arbeidet med å styrke miljøpersonalet. Basert på erfaringer med arbeidet i enheten har vi utviklet en arbeidsbeskrivelse som gjengir de sentrale elementene i oppfølgingen vår.

Les mer: Å reise alene (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Behandling av PTSD hos flyktningbarn (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Redd jente som sitter på bakken inntil en vegg. Ill.foto: Blue_Cutler, iStockphoto
Artikkelen gir en oversikt over publiserte studier av PTSD-behandling hos flyktningbarn. Ill.foto: Blue_Cutler, iStockphoto

En trygg relasjon og en fasetilnærming kan gi et godt rammeverk for behandling av flyktningbarn med PTSD.

Av Ragnhild B. Lygre

I løpet av 2015 tok Norge imot over 31 000 asylsøkere (UDI, 2016). Som flyktninger og asylsøkere er barn spesielt sårbare. Helsevesenet vårt må være klar til å ta imot dem som trenger hjelp til å bearbeide sterke opplevelser fra både hjemland og flukt. Arbeid med traumatiserte flyktninger kan være utfordrende som følge av uavklart asylstatus, bekymring for familie og hjemland, dårlige boforhold, økonomiske vansker og kulturforskjeller. Flere påpeker at en ikke bør behandle flyktninger uten også å arbeide med deres rammebetingelser (Ehntholt & Yule, 2006). Med god kunnskap om flyktningbarn, anbefalt behandling og spesielle hensyn, kan flere behandlere jobbe med denne gruppen. Artikkelen gir en oversikt over publiserte studier av PTSD-behandling hos flyktningbarn.

Flyktninger og asylsøkere

En flyktning er en person som «har flyktet fra sitt land og har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk overbevisning eller medlemskap i en bestemt sosial gruppe, og som ikke er i stand til eller på grunn av slik frykt ikke villig til å påberope seg sitt lands beskyttelse» (FN, 1951). En asylsøker er en person som ankommer et annet land, og som normalt søker om asyl ved ankomst eller kort tid etter ankomst (Flyktninghjelpen, 2015). Om lag 59,5 millioner mennesker er nå på flukt i verden; 21,3 millioner utenfor eget land (Flyktninghjelpen, 2015). I løpet av 2015 fikk 9696 personer flyktningstatus eller opphold på humanitært grunnlag i Norge, flesteparten fra Syria, Eritrea og Afghanistan (UDI, 2016). I februar i år bodde det totalt 27602 personer på norske asylmottak; 8630 av disse er barn under 18 år (UDI, 2016). Videre i teksten vil begrepet «flyktning» også omfatte asylsøkere, da utvalgene i de følgende studiene består av både flyktninger og asylsøkere.

Cirka 11 % av studerte flyktningbarn tilfredsstilte kriteriene for PTSD

PTSD

Symptomer på PTSD skal vanligvis oppstå innen seks måneder etter en uvanlig alvorlig traumatisk hendelse (WHO, 1992). Hovedsymptomet er gjentatt og påtrengende erindring eller gjenopplevelse av traumatiske hendelser i individets hukommelse eller drømmer. Påfallende emosjonell distanse, følelseskulde, autonom hyperaktivering, vaktsomhet, søvnløshet og unngåelse av stimuli som kan føre til gjenopplevelse av traumet, er vanlig, men ikke nødvendig for å stille diagnosen. En norsk undersøkelse av 93 enslige mindreårige (EM) asylsøkere mellom 10 og 16 år viser at 37 % av disse tilfredsstiller kriteriene for PTSD (Jensen, Fjermestad, Granly & Wilhelmsen, 2015). En gjennomgang av forskning på flyktninger i vestlige land tyder på at cirka 11 % av studerte flyktningbarn tilfredsstilte kriteriene for PTSD (Fazel, Wheeler & Danesh, 2005). Samlet sett var det cirka ti ganger så stor sannsynlighet for at en flyktning fikk diagnosen, sammenliknet med en alderssvarende amerikansk populasjon (Fazel et al., 2005). Studier fra både Norge og Tyskland tyder på at symptomer på PTSD, depresjon, angst og eksternaliserende problemer i stor grad vedvarer over år uten behandling (Jensen, Skårdalsmo & Fjermestad, 2014; Ruf et al., 2010).

Problemstilling

Hvordan kan vi hjelpe flyktningbarn med PTSD? Denne artikkelen gir en oversikt over studerte behandlingsmetoder for flyktningbarn med PTSD-symptomer, og eventuelle likheter og ulikheter mellom dem.

Les mer: Behandling av PTSD hos flyktningbarn (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Flyktninger har økt risiko for psykose (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Panikklidelse er vanligere hos kvinner enn hos menn. Ill.foto: ThinkDeep, iStockphoto.
Flyktninger hadde økt risiko for psykose sammenliknet med både svenskfødte og migranter som ikke var flyktninger. Ill.foto: ThinkDeep, iStockphoto.

Flyktninger har 3 – 4 ganger høyere risiko for å utvikle psykose enn personer født i Sverige. Dette viser en ny studie.

Ketil Slagstad

Flyktninger har økt risiko for posttraumatisk stressyndrom, og flere studier har vist at innvandrere er mer utsatt for å utvikle schizofreni og andre psykotiske lidelser enn de «innfødte». Men det har vært uklart om flyktninger som undergruppe er enda mer utsatt for psykoselidelser. I en svensk retrospektiv kohortstudie ble over tre millioner mennesker fulgt fra 14. leveår eller fra det tidspunkt de ankom Sverige og frem til tidspunktet for diagnostisert ikke-affektiv psykose, død, emigrasjon eller studiens avslutning.

Personer uten oppholdstillatelse ble ekskludert. Over 3 700 tilfeller av ikke-affektiv psykotisk lidelse ble identifisert over rundt 8,9 millioner personår. Insidensen per 100 000 personår var rundt 39 hos svenskfødte personer med to svenskfødte foreldre, 80 hos migranter som ikke var flyktninger og 126 hos flyktninger.

Les mer: Flyktninger har økt risiko for psykose (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Flyktningers og asylsøkeres traumenarrativ (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Det har vært forsket lite på hva som kan hjelpe for folk som har opplevd krig. Ill.foto: Runar Eggen
Det har vært forsket lite på hva som kan hjelpe for folk som har opplevd krig. Ill.foto: Runar Eggen

Bør flyktninger og asylsøkere tilbys traumerettet behandling på tross av en ustabil livssituasjon? Et doktorgradsprosjekt indikerer «ja».

Av Håkon Inge Stenmark

HVA HJELPER? Mange flyktninger og asylsøkere har traumatiske opplevelser med seg i bagasjen når de kommer til Norge. Allikevel vet man lite om hva som hjelper for denne gruppen.

I takt med det økende antallet flyktninger og asylsøkere som kommer til Norge, er det også et større behov for gode psykologiske behandlingstiltak. Det har imidlertid lenge vært usikkert i hvilken grad det er mulig å hjelpe flyktninger og asylsøkere med posttraumatiske plager. Flere studier av torturoverlevere har indikert at disse menneskene ikke blir bedre etter terapi (Carlson et al., 2005; Birck, 2001).

Den ustabile situasjonen til asylsøkere har ført til at forskere og klinikere har tvilt på om denne gruppen i det hele tatt er mottakelig for behandling. Denne situasjonen burde ført til mye forskning på dette området, men samtidig som det har vært en stor økning i forskning på behandling av posttraumatiske plager generelt, har det paradoksalt nok blitt forsket svært lite på effekt av behandling for flyktninger og asylsøkere spesielt. Dette på tross av at flyktninger og asylsøkere er av de mest traumatiserte gruppene vi har.

Etter at jeg som psykolog hadde jobbet med disse gruppene i mange år, ble jeg derfor motivert til å finne ut: Kan vi hjelpe traumatiserte flyktninger og asylsøkere, og hvilke behandlingstiltak kan anbefales?

Les mer: Flyktningers og asylsøkeres traumenarrativ (Tidsskrift for Norsk psykokologforening)

Vi psykiatere kan for lite om kulturelle forskjeller (Dagens Medisin)

Innvandrere går sjeldnere til lege med psykiske plager. Ill.foto: istockphoto
Innvandrere går sjeldnere til lege med psykiske plager. Ill.foto: istockphoto

Når vi forsøker å hjelpe migranter som kommer til Norge, er det viktig at vi har kunnskap om kultur.

Av Lars Lien

MIGRASJON PÅVIRKER psykisk helse og kulturelle forskjeller har mye å si for hvordan vi forstår psykisk sykdom. Det var sentrale temaer under den store europeiske konferansen om migrasjonshelse i Oslo nylig. Flere av innleggene presenterte ny forskning på disse områdene.

Et godt eksempel er en norsk kvalitativ studie av kvinnelige migranter fra Filipinene. Forskerne undersøkte hva som kan være årsaken til et lavere forbruk av psykiske helsetjenester blant immigranter. Et av svarene de fikk var at mange av kvinnene så på depresjon som noe håndterbart som de kunne komme igjennom uten profesjonell hjelp.

Stigma og mangel på kjennskap og tilgjengelighet av psykisk helsetjeneste på Filippinene bidro til motvilje mot å søke hjelp i Norge. Informantene opplevde også en rekke strukturelle barrierer til helsetjenester som er relatert til deres posisjon som innvandrere og kvinner.

Les mer: Vi psykiatere kan for lite om kulturelle forskjeller (Dagens Medisin)

Egen ressurssamling for deg som arbeider med flyktninger og innvandrere

Ill.foto: jurgenfr, iStockphoto
Mange flyktninger sliter med traumer. Ill.foto: jurgenfr, iStockphoto

Klikk deg inn på Flyktninger og innvandrere-sidene på Helsebiblioteket – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med barn og unge. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Flyktninger og innvandrere finner du blant annet retningslinjer som

Mange flyktninger sliter med ettervirkninger av traumer, så på flyktningesidene vil det være noe overlapp med sidene for traumer, stress og overgrep.

En god del flyktningebarn har vært utsatt for vold og overgrep. Gode råd om hvordan helsepersonell bør forholde seg til dette finner du her:

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har utarbeidet retningslinjer for hvordan helsepersonell skal forholde seg til innvandrerkvinner som har blitt utsatt for vold og andre overgrep.

Helsebiblioteket har også lenket opp til en del utenlandske retningslinjer, i hovedsak fra Storbritannia, Sverige og Danmark. Sidene holdes løpende oppdatert.

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy finner du blant annet:

I tillegg finner du noen vanlige generelle verktøy som:

Tidsskrifter

Det finnes flere spesialtidsskrifter om flyktningers og innvandreres psykiske helse og forhold til storsamfunnet, men du vil også kunne finne artikler om dette i generelle psykologi- og psykiatri-tidsskrifter.  Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:
Helsebiblioteket abonnerer på over 30 tidsskrifter fra den amerikanske psykologforeningen APA (PsycARTICLES).

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter.  Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til pediatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverket BMJ Best Practice har ikke stoff spesielt beregnet på psykisk og fysisk helse hos flyktninger, men UpToDate har noe stoff spesielt rettet mot denne gruppen.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: flyktninger, innvandrere, asylsøkere, innvandrerkvinner, omskjæring, psykisk helse, traumer, ptsd, posttraumatisk stresslidelse, vold, overgrep

Migrasjon øker risiko for alvorlig psykisk lidelse (rop.no)

Behandlere og fagpersoner i helsevesenet, og særlig innen psykisk helsevern, mener at de mangler basiskunnskap om pasienter med flyktningbakgrunn og deres livssituasjon i Norge. Ill.foto: PeskyMonkey, iStockphoto
Det kan ta flere år å utvikle alvorlig psykisk lidelse i forbindelse med migrasjon. Ill.foto: PeskyMonkey, iStockphoto

Minoritetsstatus, diskriminering og sosialt nederlag øker risikoen for alvorlig psykisk lidelse, sa forsker Akiah Ottesen Berg på Verdensdagen mot selvskading.

Siden 1800-tallet har forskere interessert seg for sammenhengen mellom migrasjon og psykose. Blant annet studerte den norske psykiateren Ørnulf Ødegård forekomsten av alvorlig psykisk lidelse blant norske emigranter til Amerika. Han fant at norske utvandrere til USA hadde markant økt risiko for å utvikle psykose – men ikke med en gang. Latenstiden var 12 år. Flere senere studier har vist samme trend.

Migrasjon øker risikoen for å utvikle alvorlig psykisk lidelse – på sikt. Latenstiden kan være flere år. Det tyder på at risikoen for psykose henger sammen med hva som skjer i migrantens nye hjemland, påpekte Akiah Ottesen Berg, forsker ved Norsk senter for forskning på mentale lidelser (NORMENT).

Les hele saken her: Migrasjon øker risiko for alvorlig psykisk lidelse (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: