Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Flyktninger og innvandrere

Psykoanalytisk forståelse av radikale islamister (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

mann i finlandshette og militæruniform
11. september og hendelser i kjølvannet av angrepene da bidro til framvekst av fundamentalistisk islam. Ill.foto: Colourbox.

Det vi med et psykoanalytisk blikk ser hos de radikaliserte, minner oss på at også vi selv er i fare for å bli radikalisert.

Av Shahram Shaygani

Det er ingen tvil om at 11. september står som en milepæl for oppblomstring av radikal islam. Et uklokt angrep på Afghanistan og en invasjon av Irak ledet av amerikanske styrker fulgte av terrorhandlingen, og begge bidro til å skape grobunn for vekst av fundamentalistisk islam, samtidig som regionen ble destabilisert økonomisk og politisk. Vi så også at en sekterisk konflikt mellom sjia- og sunni-muslimer blomstret opp, spesielt i Irak og Syria.

Etter at de lokale diktatorene ble fjernet, oppsto det raskt et maktvakuum, og islamistiske terrororganisasjoner som Al-Qaida og etter hvert IS (Den islamske staten) fikk økt innflytelse i regionen. Også en svekkelse av middelklassen, ødeleggelse av infrastrukturen (inkludert akademia) og generell økende frustrasjon og utrygghet blant den lokale befolkningen bidro til vekst av fundamentalistiske tolkninger av islam.

Les mer: Psykoanalytisk forståelse av radikale islamister (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Røyking, overvekt og opplevd diskriminering: ny rapport fra FHI om innvandreres levekår og helse

Innvandrermann som røyker
Andelen menn som røyker er høy blant innvandrere med lite sosialt nettverk. Ill.foto: Colourbox.

Innvandrere i Norge er en sammensatt gruppe, både med hensyn til hvilke land de kommer fra og hvilke sosiale grupper de tilhører.

Folkehelseinstituttet har nettopp utgitt en rapport om levekår og helse blant innvandrerne i Norge. Vest-europeiske land var ikke representert i utvalget, men Polen, Kosovo og Bosnia-Hercegovina var med. I tillegg er innvandrere fra Tyrkia, Irak, Iran, Pakistan, Afghanistan, Vietnam, Sri-Lanka, Eritrea og Somalia med.

Rapporten bygger på selvrapportering. Siden gruppen er så sammensatt, er deres selvrapporterte helseproblemer svært forskjellige, men enkelte funn går det an å trekke ut:

  • Innvandrermenn røyker mer enn den øvrige befolkningen. Få innvandrerkvinner røyker.
  • Overvekt forekommer betydelig oftere blant innvandrerkvinner enn blant kvinner generelt og blant innvandrermenn.
  • Diabetes type 2 er vanligere blant innvandrerkvinner fra Sør-Asia enn blant kvinner generelt og blant innvandrermenn.
  • Innvandrere som kom til Norge da de var 19 år eller yngre, likner mer på den øvrige befolkningen.
  • Røyking er vanligere blant dem med lite sosialt nettverk, mens drikking av alkohol er vanligere blant dem med større sosialt nettverk.
  • Det er en sammenheng mellom opplevd diskriminering og psykiske helseplager, men rapporten gir ikke grunnlag for å si noe om årsakssammenheng. Psykiske helseplager er ikke det samme som psykiatriske diagnoser.
  • Det er en sammenheng mellom dårlige norskkunnskaper, psykiske helseplager og opplevd diskriminering, men rapporten gir ikke grunnlag for å si noe om årsakssammenheng.

Les mer: Helse blant innvandrere i Norge. Levekårsundersøkelse blant innvandrere 2016

 

Fant sammenheng mellom opplevd diskriminering og psykisk helse (FHI)

Forekomsten av psykiske helseproblemer var dobbelt så høy blant innvandrere som føler seg diskriminert. Ill.foto: istockphoto

En fjerdedel av innvandrerne opplever å bli forskjellsbehandlet på grunn av sin innvandrerbakgrunn. I denne fjerdedelen er mengden psykiske plager over dobbelt så stor som blant innvandrere ellers, viser en studie fra Folkehelseinstituttet.

I en spørreundersøkelse fra 2016 sammenlignet Statistisk sentralbyrå (SSB) forekomsten av psykiske plager blant 4000 innvandrere fra 12 ulike land med forekomsten av psykiske plager i befolkningen som helhet. SSB fant at 12 prosent av innvandrerne rapporterte om psykiske plager. Dette var dobbelt så høyt som det man fant i befolkningen som helhet. Funnet stemmer godt med funn fra internasjonale studier, og forskere har lenge hatt mistanke om at overhyppigheten av psykiske problemer blant innvandrere kan ha sammenheng med opplevd diskriminering.  Nå har en studie utført ved FHI, ved bruk av samme tallmateriale, vist at det faktisk er en klar sammenheng mellom opplevd diskriminering og psykisk helse. Studien fant at godt over en fjerdedel av innvandrerne opplever seg forskjellsbehandlet rett og slett på grunn av sin innvandrerbakgrunn. Blant denne fjerdedelen er forekomsten av psykiske plager over dobbelt så stor som blant dem som ikke opplever å bli diskriminert. Selv om forskerne fant denne sammenhengen, kan de likevel ikke slå fast at opplevd diskriminering fører til psykiske plager, altså at det finnes en årsakssammenheng. Men internasjonal forskning peker mot at sammenhengen går i denne retningen.

– Vi trenger norske studier som kan følge opp deltagere over tid. Slik kan vi finne ut om opplevd diskriminering påvirker psykisk helse og generell helsetilstand, og eventuelt hvordan det skjer, sier Melanie Straiton, forsker ved Folkehelseinstituttet.

Les mer:  Fant sammenheng mellom opplevd diskriminering og psykisk helse (FHI)

Noen thaikvinner utvikler stressrelaterte helseproblemer over tid (FHI)

Thailandske kvinner er en av de største gruppene innvandrerkvinner i Norge. Ill.foto: Colourbox.

En blanding av kultursjokk, sysselsettingsproblemer, transnasjonale bånd og ekteskapsforhold påvirker helse og velferd til noen thailandske kvinner bosatt i Norge. Dette viser en studie fra Folkehelseinstituttet.

– Over tid bidro disse forholdene til kronisk stress og forverret helse for noen av de thailandske kvinnene vi intervjuet, forteller forsker Melanie Straiton ved Folkehelseinstituttet. Thailandske kvinner utgjør en av de de største gruppene innvandrerkvinner fra land utenfor EU. Til tross for at det bor mange thaikvinner i Norge, har vi visst lite om hvordan de har det. Tidligere forskning på thailandske kvinner har fokusert på kvinnenes sårbarhet for utnyttelse og misbruk i deres posisjon som innvandrerhustruer. Formålet med denne studien var derimot å undersøke helse og velferd hos thailandske innvandrerkvinner i transnasjonale ekteskap.

– Ut fra denne studien med kun 13 kvinner kan vi ikke si at «mange» thailandske kvinner opplever stressrelaterte helseproblemer. Men noen kvinner i utvalget opplevde blant annet å ha høyt blodtrykk, mageproblemer, hodepine, svimmelhet, lite matlyst og muskel- og skjelettplager. De ga uttrykk for at dette var knyttet til stress eller bekymringer, sier Straiton.

Les mer: Noen thaikvinner utvikler stressrelaterte helseproblemer over tid (FHI)

Her finner du pasientinformasjon om traumer, stress og overgrep

bombet motorveibro
Helsebiblioteket har nyttig informasjon for folk som har levd med langvarig frykt for krigshandlinger.  Ill.foto: Runar Eggen

Personer som har vært involvert i, eller vitne til, livstruende eller svært dramatiske hendelser, plages ofte med det etterpå. Selve hendelsene kan være svært forskjellige, fra krigsopplevelser til vold i hjemmet eller seksuelle overgrep. 

Spesielt hvis slike alvorlige påkjenninger har foregått over lengre tid, kan de resultere i posttraumatisk stresslidelse (PTSD), som er en alvorlig angstlidelse. Det finnes behandling for lidelsen.

Helsebiblioteket har en egen side med pasientinformasjon for mennesker som har opplevd traumer og overgrep. Der finner du adresser til flere organisasjoner som arbeider for personer som har opplevd traumer.

På denne siden finner du blant annet pasientbrosjyrer. Helsebiblioteket har oversatt pasientbrosjyrer fra det anerkjente oppslagsverket BMJ Best Practice, og tilpasset dem til norske forhold. Denne pasientinformasjonen bygger på den beste tilgjengelige forskningen. Helsebiblioteket har oversatt en brosjyre om PTSD (posttraumatisk stresslidelse).

Helsebiblioteket har samlet ganske mye informasjon om seksuelle overgrep. På Helsebiblioteket finner du også informasjon til foresatte om traumer hos barn eller overgrep mot barn.

Helsebiblioteket har vært med på å redigere den norske Wikipediaartikkelen om PTSD.

Den offentlige pasientportalen Helsenorge.no inneholder omfattende informasjon om vold og overgrep og hvor man kan få hjelp.

Amerikanske MedlinePlus har informasjon om vold og overgrep på engelsk og spansk. Hvis du leter etter pasientinformasjon på et annet språk, kan du for eksempel gå til den engelske Wikipedia-artikkelen om PTSD og følge på språklenkene i venstremargen. Engelske Wikipedia holder et høyt nivå på medisinske artikler, mens informasjonkvaliteten på andre språk varierer.

PsykNytt har en egen artikkel om pasientinformasjon om psykisk helse på fremmedspråk.

 

Her finner du pasientbrosjyrer om kjønn, seksualitet og psykisk helse

To par føtter i seng
Du kan trygt bruke pasient-brosjyrene fra Helsebiblioteket. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har samlet pasientinformasjon som tematiserer kvinner og menns psykiske og seksuelle helse. Brosjyrene handler om temaer som fødselsdepresjon, seksuelle problemer og overgrep.

Her finner du blant annet brosjyrer om:

Noen av brosjyrene er oversatt og tilpasset pasientbrosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice. Anbefalinger og innhold i denne nettbaserte tjenesten bygger på systematisk innhentet kunnskap fra forskning. Alle oversettelsene ble kvalitetssjekket av fagspesialister.

Ofte vil det være behov for brosjyrer om en sykdom på andre språk enn norsk. En god kilde for dette kan være amerikanske MedlinePlus som utgis av National Library of Medicine.

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Relevante søkeord: seksualitet, kjønn, pasientinformasjon, gutter, jenter

Her finner du kurs i migrasjonshelse (FHI)

undervisning av voksne
FHIs kurs er godkjent av Legeforeningen, Tannlegeforeningen og Sykepleierforbundet. Ill.foto: Colourbox.

Enhet for migrasjonshelse ved FHI (tidligere NAKMI) har flere godkjente innføringskurs innen migrasjonshelse og tema du kan bestille undervisning om. Kursene er i hovedsak utviklet for helsepersonell, men er også åpnet for andre som arbeider med migranter.

Innføringskursene kan gå over en dag (seks timer) eller to dager. Her er en beskrivelse av todagerskurset.

Innføringskurs i migrasjon og helse (over to dager)

Målet med kurset er å gi helsepersonell kunnskap og verktøy til å håndtere utfordringene de møter med en mangfoldig pasientgruppe. Kurset er en innføring i fagfeltet migrasjonshelse, og er et av de faste kursene som enhet for migrasjonshelse arrangerer flere ganger i året.

Kurset er primært beregnet på helsepersonell i klinisk praksis, men alle som arbeider med migrasjonshelse er velkomne. Kurset kan bestilles til din arbeidsplass eller kommune.

Godkjenninger

Kurset er godkjent av Den norske legeforening (Allmenn- og samfunnsmedisin) som emnekurs med 15 timer, Norsk Tannlegeforening og Norsk sykepleierforbund, med 12 timer.

Kursinnhold

  • Innvandring i Norge og levekår blant innvandrere
  • Migrasjon og somatisk helse
  • Migrasjon og psykisk helse
  • Likeverdig tilgang til helsetjenester
  • Ulik forståelse av helse, sykdom og behandling
  • Språkbarrierer og kommunikasjon
  • Kommunikasjon via tolk
  • Helseundersøkelse av nyankomne asylsøkere og flyktninger
  • Fordommer og diskriminering

Les mer: Kurs og undervisning i migrasjonshelse

Relevante søkeord: flyktninger, innvandrere, flyktninghelse, migrasjonshelse, migrasjon, innvandring, kurs, opplæring

Bokanmeldelse: Nyttig om flyktninger (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Dette er en lærebok til alle som gjennom sitt arbeid møter flyktninger i Norge.

Ved starten av 2018 var 68,5 millioner mennesker på flukt, det høyeste antallet siden andre verdenskrig. Kun et fåtall av flyktningene når Europa, og enda færre Norge. Ifølge Utlendingsdirektoratet (UDI) har 1 912 mennesker søkt beskyttelse i Norge hittil i 2018.

Anmeldt av Hanne Edøy Heszlein-Lossius

Hvordan møter vi menneskene som har flyktet til landet vårt? På Nav-kontoret, på asylmottaket, på fastlegekontoret eller på helsestasjonen? Hvordan ivareta og optimalisere relasjonsarbeid med pasienter som bærer med seg krigsopplevelser, traumer og store tap?

Forfatteren av Flyktningers psykiske helse, psykiater Sverre Varvin, har lang erfaring i dette feltet. Dette er en lærebok til alle som i kraft av sitt arbeid møter flyktninger i Norge – med andre ord en bruksbok som er ment å favne bredt. Språket flyter lett, og er stort sett fritt for tung fagterminologi. Boken starter med en forklaring av hva det vil si å være flyktning, etterfulgt av en drøfting av potensielle problemer overlevende fra krigsområder kan slite med. Sentrale tema som bruk av tolketjeneste, traumer, kjønnsbetingede forhold og resiliens er viet egne kapitler. Forfatteren avliver myten om flyktninger som «tikkende bomber» ved å referere til forskningen som viser det motsatte.

Les mer: Nyttig om flyktninger (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Sverre Varvin. Flyktningers psykiske helse 239 s. Oslo: Universitetsforlaget, 2018. Pris NOK 399. ISBN 978-82-15-02948-1

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: