Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Flyktninger og innvandrere

Skåringsverktøy for traumer, stress og overgrep samlet

skremt gutt
Du finner mange nyttige skåringsverktøy for traumer på Helsebiblioteket. Ill.foto: Mostphotos.

Det fins flere fritt tilgjengelige skåringsverktøy til bruk i utredning og behandling av mennesker som har vært utsatt for traumer, stress og overgrep. Helsebiblioteket har samlet de norskspråklige testene.

Det kan være vanskelig å avdekke psykiske plager som skyldes traumer og overgrep. I arbeid med flyktninger kan traumebehandling være av stor betydning for hvor bra det går seinere.

Helsebiblioteket har samlet alle fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy (tester). Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet.

I samlingen finner du blant annet følgende – alle på tross av sine engelskspråklige navn i norsk oversettelse:

  • CAPS-5 – Klinikeradministrert PTSD-skala for DSM-5
  • M.I.N.I. Mini Internasjonalt Nevropsykiatrisk Intervju
  • M.I.N.I. Screen
  • SDQ-20 Somatoform Dissociation Questionnaire
  • TEC Traumatic Experiences Checklist
  • TRAPS – Traume og PTSD-screening

Du finner testene under Traumer, stress og overgrep på Emnebibliotek for psykisk helse.

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 18.11.2019.

Relevante søkeord: traumer, stress og overgrep, PTSD, skåringsverktøy, tester, Helsebiblioteket

Her finner du pasientbrosjyrer om traumer, stress og overgrep

bombet motorveibro
Helsebiblioteket har nyttig informasjon for folk som har levd med langvarig frykt for krigshandlinger.  Ill.foto: Runar Eggen

Personer som har vært involvert i, eller vitne til, livstruende eller svært dramatiske hendelser, kan rammes av posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Helsebiblioteket har en egen side med informasjon om temaet, for pasienter.

Hendelsene kan være svært forskjellige, fra krigsopplevelser til vold i hjemmet eller seksuelle overgrep. Spesielt hvis slike alvorlige påkjenninger har foregått over lengre tid, kan det resultere i posttraumatisk stresslidelse (PTSD), som er en alvorlig angstlidelse. Det finnes behandling for lidelsen.

Helsebiblioteket har en egen side med pasientinformasjon for mennesker som har opplevd traumer og overgrep. Der finner du adresser til flere organisasjoner som arbeider for personer som har opplevd traumer, og pasientbrosjyrer. Helsebiblioteket har oversatt pasientbrosjyrer fra det anerkjente oppslagsverket BMJ Best Practice, og tilpasset disse til norske forhold. Denne pasientinformasjonen bygger på den beste tilgjengelige forskningen. Helsebiblioteket har også oversatt og tilpasset en brosjyre om PTSD (posttraumatisk stresslidelse) fra det anerkjente oppslagsverket BMJ Best Practice. På Helsebiblioteket finner du også informasjon til foresatte om traumer hos barn eller overgrep mot barn.

Den offentlige pasientportalen Helsenorge.no inneholder omfattende informasjon om vold og overgrep og hvor man kan få hjelp.

Amerikanske MedlinePlus har informasjon om vold og overgrep på engelsk og spansk. Hvis du leter etter pasientinformasjon på et annet språk, kan du for eksempel gå til den engelske Wikipedia-artikkelen om PTSD og følge på språklenkene i venstremargen.

PsykNytt har en egen artikkel om pasientinformasjon om psykisk helse på fremmedspråk.

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 18.3.2020.

Relevante søkeord: traumer, , vold, voldtekt, seksuelle overgrep, pasientinformasjon, pasientbrosjyrer

 

Kunnskapsressurser for deg som jobber med flyktninger og innvandrere

Barn i flyktningleir
Barn i flyktningeleirer kan ha vært utsatt for vold og overgrep. Ill.foto: Mostphotos.

Klikk deg inn på Flyktninger og innvandrere-sidene på Helsebiblioteket – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser. 

Viktige ressurser på sidene er blant annet:

Råd om hvordan helsepersonell bør forholde seg når flyktningebarn har vært utsatt for vold og overgrep finner du her:

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har utarbeidet retningslinjer for hvordan helsepersonell skal forholde seg til innvandrerkvinner som har blitt utsatt for vold og andre overgrep.

Helsebiblioteket har også lenket opp til en del utenlandske retningslinjer, i hovedsak fra Storbritannia, Sverige og Danmark. Sidene holdes løpende oppdatert.

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy finner du blant annet:

I tillegg finner du noen vanlige generelle verktøy som:

Tidsskrifter

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter.  Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til et bestemt tema.

Helsebibliotekets tidsskrifttilbud har blitt kraftig redusert det siste året, men det er mulig at du vil finne interessante open-access-artikler. Det kan du for eksempel gjøre i PubMed ved å klikke på Free full text i venstremargen når du har søkt opp et tema.

Oppslagsverk

Oppslagsverket BMJ Best Practice har ikke stoff spesielt beregnet på psykisk og fysisk helse hos flyktninger, men UpToDate har noe stoff spesielt rettet mot denne gruppen.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: flyktninger, innvandrere, asylsøkere, innvandrerkvinner, omskjæring, psykisk helse, traumer, ptsd, posttraumatisk stresslidelse, vold, overgrep

Dette er en oppdatert versjon av en artikkel som stod i PsykNytt 18.06.2018.

Virtuell veldedig­het (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

mann med virtual reality-briller
Virtual reality er mer virkelighetsnært enn TV-bilder. Ill.foto: Mostphotos.

Å oppleve en flyktningleir i Virtual Reality kan gjøre oss mer villige til å donere.

Se for deg følgende: Du befinner deg midt i ørkenen, i en flyktningleir i Jordan på grensen til Syria. Her møter du Sidra, en 12 år gammel jente som viser deg rundt, presenterer deg for sine nærmeste, og forteller om savnet etter hjemlandet.

Høye piggjerder omringer leiren, landskapet er flatt og øde, og store familier bor i små telt. Det bor om lag 130 000 mennesker her, de fleste er barn. Bare et fåtall av barna går på skole, og etter fylte 13 år finnes det ikke lenger noe skoletilbud for elevene.

Sidra liker å gå på skole og er fast bestemt på å bli lege når hun blir stor. Når hun forteller deg at hun snart må slutte på skolen, møter hun blikket ditt og begynner å gråte. Hvordan påvirker dette deg? Hvor langt er du villig til å strekke deg for å hjelpe henne? Scenarioet som beskrives, er hentet fra VR-filmen «Clouds over Sidra», som er blitt UNICEFs nye virkemiddel i innsamlingsaksjoner.

Les mer: Virtuell veldedig­het (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Bokanmeldelse: Praktisk håndbok for møter mellom mennesker (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
En praktisk bok med vekt på styrkende faktorer, skriver anmelderen. Ill.foto: Colourbox.

Fire prosent av Norges befolkning har flyktningbakgrunn. I årene 2015–16 økte andelen av syriske flyktninger i Norge, mange av dem var enslige mindreårige asylsøkere.

Anmeldt av Hanne Heszlein-Lossius 

De som har nådd våre grenser i nord, er ressurssterke mennesker. Men både motstandsevne og menneskelige ressurser kan påvirkes av flukt og etablering i et nytt hjemland. Hvordan kan vi best tilrettelegge for egenmestring hos dem som kommer hit?

Siden 2015 har mange nordmenn vært involvert i mottak og integrering av mennesker med flyktningbakgrunn i Norge: noen i sitt daglige arbeid, andre som frivillige. Forfatternes mål har derfor vært å samle og systematisere tilgjengelig kunnskap og erfaringer fra nettopp dette arbeidet. Resultatet er en praktisk bok som ikke bare omhandler flyktningers og asylsøkeres psykiske helse, men som i tillegg vektlegger de styrkende faktorene som finnes i møter mellom mennesker.

Les mer: Praktisk håndbok for møter mellom mennesker (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Lars Lien, Ragnhild Dybdal, Harald Siem et al., red. Asylsøkere og flyktninger – Psykisk helse og livsmestring. 322 s. Oslo: Universitetsforlaget, 2019. Pris NOK 449 ISBN 978-82-15-03151-4

Kompleks post-traumatisk stresslidelse (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Middelaldrende mann som ikke husker
PTSD-begrepet defineres ulikt i diagnosesystemene. Ill.foto: Colourbox.

En tradisjonell forståelse av kompleks PTSD innebærer at symptomer betraktes som en konsekvens av diagnosen. I en nettverksforståelse ses kompleks PTSD som et kausalt nettverk av observerbare variabler.

Av Sverre Urnes Johnson Miriam Sinkerud Johnson Peter Sele Asle Hoffart

Begrepet kompleks PTSD har siden 1990-tallet blitt anvendt i kliniske fagmiljøer og i faglitteraturen som en enhetlig, diagnostisk kategori. Imidlertid var det først i 2018 at kompleks PTSD ble anerkjent som en egen diagnose i The International Classification of Diseases (ICD-11) (Maercker et al., 2013b). ICD-11 definerer kompleks PTSD som en ensartet diagnose som er relatert til, men allikevel distinkt forskjellig fra post-traumatisk stresslidelse (PTSD) (Cloitre, Garvert, Brewin, Bryant & Maercker, 2013; Maercker et al., 2013a; 2013b). DSM-5 (American Psychiatric Association, 2013) har på sin side landet på en mer vidtfavnende PTSD-diagnose, der kompleks PTSD foreløpig ikke anses som en egenartet diagnostisk kategori (Resick et al., 2012).

Ulik forståelse av kompleks PTSD er følgelig nær knyttet til at PTSD-begrepet defineres forskjellig i diagnosesystemene. Videre vil valg av forståelsesramme ha betydning for forståelsen av psykiske lidelser som for eksempel PTSD og kompleks PTSD (Borsboom, 2017). Psykologiske diagnoser, som PTSD, er abstrakte fenomener som ikke er direkte observerbare og målbare. Å gjøre slike begreper målbare fordrer at begrepene postuleres som hypotetiske enheter som forårsaker observerbare tanker, følelser og atferd (Borsboom, 2017; Borsboom et al., 2016).

En slik tilnærming til forståelse av psykiske lidelser omtales som en reflektiv målemodell. Nettverksperspektivet tilbyr en alternativ tilnærming til forståelsen og konseptualiseringen av symptomenes rolle i psykiske lidelser (Borsboom, 2017). I henhold til nettverksperspektivet oppstår psykiske lidelser som en følge av samspillet mellom ulike komponenter (symptomer) i et nettverk. I dette nettverket står symptomer i et gjensidig påvirkningsforhold til hverandre, snarere enn at en underliggende lidelse forårsaker symptomer.

Vi vil i denne artikkelen redegjøre for begrepet kompleks PTSD og diskutere ulike differensialdiagnostiske utfordringer ved å henvise til relevant forskning på feltet. Dernest vil vi drøfte begrensninger ved forståelsen av kompleks PTSD som en underliggende lidelse, og presentere nettverksperspektivet som en alternativ forståelsesramme. Den kliniske nytteverdien av nettverksperspektivet drøftes med utgangspunkt i en kasusbeskrivelse.

Les mer: Kompleks post-traumatisk stresslidelse (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Her finner du pasientinformasjon om demens og delir

Eldre dame som ser oppmerksomt på noe
Informasjon til pasient og omsorgsperson er viktig. Ill.foto Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har oversatt og tilpasset en pasientbrosjyre fra oppslagsverket BMJ Best Practice for demens.

BMJ Best Practice er i stor grad kunnskapsbasert, det vil si at konklusjonene bygger på den best tilgjengelige forskningen. Oversettelsen ble gjort i regi av Helsebiblioteket, og alle oversettelsene ble kvalitetssjekket av fagspesialister.

Alzheimers og andre typer demens (oversatt fra BMJ Best Practice)

Eldre mennesker er spesielt utsatt for akutt forvirring etter operasjoner, som følge av medisinering, eller etter infeksjoner. Dette blir også kalt akutt delir eller konfusjon. Delir er ikke noen egen sykdom, men et symptom på annen akutt sykdom.

Ofte vil det være behov for brosjyrer om en sykdom på andre språk enn norsk. En god kilde for pasientbrosjyrer på flere språk kan være amerikanske MedlinePlus som utgis av National Library of Medicine, men samlingen der er ikke komplett.

Utviklingssenter for sykehjemstjenester i Oslo har laget brosjyrer på noen få forskjellige språk. Hos svenske Vårdgivare Skåne finner du brosjyrer på flere språk.

Pasienter og pårørende som har spørsmål, kan ringe Demenslinjen 81533032.

Eldre kan være utsatt for overgrep. Det finnes en egen kontakttelefon for dette: 800 30 196. For pårørende kan det være mye nyttig informasjon å hente fra retningslinjer.

Aktuell lenke:

Helsebibliotekets sider for pasientinformasjon

Relevante søkeord: demens, delir, pasientinformasjon, alderspsykiatri

 

Retningslinjer for arbeid med asylsøkere, flyktninger og innvandrere

undervisning av voksne
Helsebiblioteket har både norske og utenlandske retningslinjer for arbeid med innvandrere og flyktninger. Ill.foto: Colourbox.

Her finner du retningslinjer om arbeid med asylsøkere, flyktninger og innvandrere.

Helsebibliotekets samling av retningslinjer inneholder flest norskspråklige retningslinjer, men for psykisk helse-feltet har vi inkludert enkelte retningslinjer på skandinaviske språk eller engelsk. Samlesiden for arbeid med flyktninger og immigranter finner du under emnebibliotek for psykisk helse. Det er laget egne retningslinjer for barn og for voksne.

Blant retningslinjene finner du:

Aktuelle lenker:

Retningslinjer for flyktninger og innvandrere hos Helsebiblioteket

Aktuelle søkeord: asylsøkere, immigranter, flyktninger, asylanter, innvandrere, retningslinjer

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som sist stod i PsykNytt 23.10.2017

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: