Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

IKT

App for å forebygge selvmord blant tenåringer etter utskrivning (American Journal of Psychiatry)

Ung mann som planlegger å henge seg i skogen
Selvmord er en av de vanligste dødsårsakene hos unge mennesker. Ill.foto: Colourbox.

En pilotstudie av et tiltak for innlagte tenåringer med selvmordstanker, As Safe As Possible (ASAP), ble støttet av en mobil-app (BRITE) for å redusere selvmordsforsøk etter utskrivning.

Metode:

På to sykehus var 66 tenåringer innlagt for selvmordstanker (N=26) eller et nylig selvmordsforsøk ble tilfeldig fordelt på ASAP tiltaksprogrammet pluss vanlig behandling eller vanlig behandling alene. ASAP, som fokuserer på følelsesregulering og sikkerhetsplanlegging, er et 3-timers tiltak som leveres på avdelingen. BRITE-appen minnet daglig deltakerne på å vurdere deres nivå av emosjonelt ubehag og gav personifiserte strategier for følelsesregulering og sikkerhetsplanlegging. En blindet, uavhengig vurderer vurderte selvmordsforsøk og selvmordstanker  4, 12 og 24 uker etter utskriving.

Resultater

ASAP-tiltaket hadde ikke en statistisk signifikant effekt på selvmordsforsøk, selv om funnene gikk i retning av en slik effekt. En tidligere historie med et selvmordsforsøk var en signifikant moderator av behandlingsutfall. Det var ingen effekt på selvmordstanker. Flertallet av deltakerne brukte BRITE-appen (median bruk 19 ganger). Deltakerne rapporterte høy grad av tilfredsstillelse både med tiltaket og appen.

Konklusjoner

ASAP tiltaket viser lovende takter i å redusere forekomsten av selvmordsforsøk etter utskrivning for tenåringer innlagt for suicidalitet og fortjener videre forskning.

Les sammendrag:  As Safe as Possible (ASAP): A Brief App-Supported Inpatient Intervention to Prevent Postdischarge Suicidal Behavior in Hospitalized, Suicidal Adolescents. (AM J Psychiatry)

Bli god til å søke på 1-2-3

Kvinne som søker på PC
Med raske svar på vanskelige spørsmål kan du imponere kollegene. Ill.foto: Colourbox.

På Psykisk helse-sidene finner du en liste over diagnoser og problemstillinger som gir deg gode treff i oppslagsverk, retningslinjer og andre viktige kilder.

Slik går du fram for å få gode og raske svar:

  1. Gå til helsebiblioteket.no/psykisk-helse. Der finner du Psykisk helse A-Å.
  2. Klikk deg inn på Psykisk helse A-Å. Du vil da få se en alfabetisk liste over diagnoser og problemstillinger.
  3. Velger du en av dem, for eksempel Bipolar lidelse hos voksne, får du utført et søk i oppslagsverkene, retningslinjer og Helsebibliotekets nettsider.

Helsebibliotekets søkemotor søker i rundt 20 gode kilder samtidig. Som du ser, finner søkemotoren både engelske og norske artikler. Med Helsebibliotekets søkemotor kan du raskt finne svar som det ellers ville ta lang tid å få.

Søkemotoren søker ikke i tidsskriftartikler. Hvis du vil ha tak i tidsskriftartikler, kan du gå til referansedatabasen PubMed fra Helsebibliotekets forside. Husk å logge inn på Helsebiblioteket hvis du gjør dette hjemmefra. Du vil da se med en gang hvilke av artiklene som er tilgjengelige online gjennom Helsebiblioteket.

Relevante søkeord: Helsebiblioteket, søkemotor, PubMed, oppslagsverk, retningslinjer, tidsskriftartikler

E-læring for helsepersonell ikke mer effektivt enn annen opplæring

Voksne som studerer sammen
E-læring og tradisjonelle metoder er omtrent like effektive. Ill.foto: Colourbox.

Cochrane Library har nylig publisert en systematisk oversikt som sammenlikner e-læring med tradisjonelle læringsmetoder for helsepersonell.

Bruk av e-læring, definert som ethvert pedagogisk tiltak formidlet elektronisk via Internett, har økt jevnt blant helsepersonell over hele verden. Flere studier har forsøkt å måle effektene av e-læring i medisinsk praksis, noe som ofte har vært forbundet med store positive effekter sammenliknet med ingen tiltak og med små positive effekter sammenlignet med tradisjonell læring (uten tilgang til e-læring). Resultatene er imidlertid ikke entydige.

Formål

Målet med denne systematiske oversikten var å vurdere effekten av e-læringsprogrammer kontra tradisjonell læring for helsepersonell for å forbedre pasientens utfall eller helsepersonells oppførsel, ferdigheter og kunnskaper.

Søkemetode og utvalgskriterier

Forskerne søkte i CENTRAL, MEDLINE, Embase, fem andre databaser og tre registre fram til juli 2016, uten begrensninger basert på språk eller status for publisering.

Forskerne inkluderte randomiserte studiene som vurderer effektiviteten av e-læring versus tradisjonell læring for helsepersonell. De ekskluderte forsøk med studenter og ikke-randomiserte studier.

Datainnsamling og analyse

Forskerne inkluderte 16 randomiserte studier med 5679 lisensierte helsepersonell (4759 blandede helsepersonell, 587 sykepleiere, 300 leger og 33 barnepleiere).

Funn

Sammenliknet med tradisjonell læring ved 12 måneders oppfølging, antyder dokumentasjonen med lav grad av sikkerhet at e-læring kan gi liten eller ingen forskjell i pasientutfall. På grunn av mangel på studier og data kunne forskerne ikke undersøke forskjeller i effekter over ulike undergrupper. På grunn av dårlig rapportering kunne de ikke samle tilstrekkelig informasjon til å fullføre en meningsfylt vurdering av risiko for bias (skjevhet) for de fleste kvalitetskriteriene. Forskerne vurderte risikoen for bias som uklar for de fleste studier, men de klassifiserte den største studien som å være i lav risiko for bias. Manglende data representerte en potensiell kilde til bias i flere studier.

Forfatternes konklusjoner

I sammenlikning med tradisjonell læring kan e-læring gi liten eller ingen forskjell i pasientresultater eller helsepersonells oppførsel, ferdigheter eller kunnskaper. Selv om e-læring kan være mer vellykket enn tradisjonell læring i bestemte medisinske utdanningsinnstillinger, kan generelle påstander om det som iboende mer effektivt enn tradisjonell læring være misvisende.

Aktuell lenke: E-learning for health professionals (Cochrane Library)

Helsebiblioteket har kjøpt fri Cochrane Library for alle i Norge (med norsk IP-adresse)

Relevante søkeord: elæring, e-læring, læring, helsepersonell, pedagogikk, Cochrane Library

Tilbakemeldinger fra klienter kan gi bedre behandling (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Heather Munthe-Kaas
En systematisk undersøkelse viser at tilbakemeldingsverktøy kan gi bedre behandling, skriver Heather Munthe-Kaas ved Folkehelseinstituttet. Foto: Folkehelseinstituttet.

Feedback-informerte tjenester ser ut til å føre til bedre behandlingseffekt for personer med psykiske lidelser.

Heather Munthe-Kaas

FEEDBACK FUNGERER En systematisk undersøkelse om feedback-informerte tjenester viser at tilbakemeldingsverktøy kan gi bedre behandling, skriver Heather Munthe-Kaas ved Folkehelseinstituttet.

FEEDBACK-INFORMERTE TJENESTER er en arbeidsform som innebærer at hjelpeapparatet skaffer seg systematisk og umiddelbar tilbakemelding fra brukerne på hvordan behandlingen passer og virker. Formålet er å kunne endre og forbedre hjelpen underveis. Bruken av feedback-informerte tjenester med validerte måleinstrumenter er blitt mer vanlig de siste årene, som en følge av økt oppmerksomhet på å forbedre kvaliteten på tjenestene. Tanken er at klientenes syn og preferanser skal informere og veilede utforming av terapien.

Antall og utvalg av måleinstrumenter har økt, og det er lite enighet blant profesjonelle om hvilke av disse instrumentene som fungerer best. De som blir mest brukt i Norge, er OQ45 (Outcome Questionnaire-45) og KOR (klient- og resultatstyrt praksis). Hensikten med de fleste måleinstrumentene for tilbakemeldinger er å gi terapeutene og/eller klientene informasjon om klientens utvikling og utfall av behandlingen. På hvilken måte, og om, tilbakemeldingene forbedrer behandlingsutfall, er imidlertid fortsatt ukjent.

Teoriene «Feedback Intervention Theory» og «Self-regulation Theory» gir et utgangspunkt for å forstå bedringsmekanismene som kan ligge til grunn: Tilbakemeldinger fra klienten gjør at terapeuten og klienten blir oppmerksomme på eventuelle forskjeller mellom det som skjer her og nå i terapi, og det som er ideelt. Hvis sammenligningen mellom nå-situasjonen og den ideelle situasjonen avdekker en stor forskjell, kan terapeuten og/eller klienten bli motivert til å endre atferd, holdninger, tilnærming eller målet med terapien. Et av de viktigste målene for myndighetene er å forbedre kvaliteten på tjenestene til dem som trenger det mest. En hovedstrategi for å gjøre det er å hente inn og bruke klientenes tilbakemeldinger mens de går i terapi eller mottar andre langvarige tjenester. I Norge brukes feedback-informerte tjenester innenfor rus- og psykisk helsetjenester, kommunale tjenester og arbeidstjenester. En nylig publisert systematisk oversikt ser på effekten av feedback-informerte tjenester på behandlingsutfall, kostnadseffektivitet og samarbeid mellom klient og terapeut (Gondek, 2016).

Les mer: Tilbakemeldinger fra klienter kan gi bedre behandling (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Mental Elf: 83 prosent med schizofreni fulgte opp behandlingen med app

Ung jente som bruker mobiltelefon.
Mobilapper har gjort behandling mer tilgjengelig. Ill.foto: Colourbox.

Gjennomsnittlig 83 prosent av pasienter med diagnose i schizofreni-spekteret fulgte opp behandling når de brukte en app, viser en forskningsoversikt. Et fortsatt tynt forskningsgrunnlag tyder på at yngre menn kan være de som dårligst følger opp.

En ny systematisk oversikt så på om apper som gir pasienten psykoedukasjon, terapeutisk overvåking, selvhjelp eller symptomsjekk. Spørsmålet var om bestemte karakteristika ved pasienten kunne predikere pasientens etterlevelse av tiltaket på appen.

Av de 2639 studiene som opprinnelig ble identifisert, endte forskerne opp med å inkludere 20 studier i analysen. De andre ble ekskludert fordi de ikke var klinisk relevante, hadde irrelevante forskningsdesign eller fordi de ikke inkluderte de relevante utfallsmålene. De inkluderte studiene omfattet 656 personer, alle i alderen 20-48 år.

Funn

De viktigste funnene i oversikten var:

  • Alder og kjønn hadde ingen betydning for frafall i de fleste studiene
  • Symptomer hadde ingen betydning for frafall i de fleste studiene
  • Mobilapper økte etterlevelse sammenlignet med rene tekstmeldinger
  • Graden av sosial støtte økte etterlevelse
  • Brukerens involvering i design av appen økte etterlevelse

Forskerne tar forbehold om at de ikke vet noe om dem som takket nei til tiltakene eller dem som falt fra studien underveis.

Les mer: Predictors of adherence to digital interventions for psychosis

Aktuelle søkeord: psykose, etterlevelse, compliance, apper, mobil-apper, prediktorer, behandling, terapi, psykiske lidelser, forskning

E-læringskurs om forskrivning av vanedannende legemidler

Ill.foto: AlexRaths, iStockphoto
Kurset tar opp praksisnære dilemmaer. Ill.foto: AlexRaths, iStockphoto

Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (N-ROP) og Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) har, i samarbeid med Helsekompetanse.no, utviklet et e-læringskurs i forskrivning av vanedannende legemidler.

Kurset bygger på Helsedirektoratets Nasjonal faglig veileder vanedannende legemidler, og den viktigste målgruppen er fastleger, selv om alle helsepersonellgrupper kan ha nytte av det.

Kurset presenterer reelle, praksisnære dilemmaer og oppfordrer til refleksjon og diskusjon rundt når man skal starte, slutte eller la være å forskrive vanedannende legemidler. Det tar 4-7 timer å gjennomføre kurset, som er gratis.

Det er søkt om at kurset skal være poenggivende (5 timer) innen spesialitetene allmennmedisin, rus og avhengighetsmedisin, samt psykiatri. Kurset er godkjent av Den norske legeforening med 6 valgfrie kurspoeng til videre- og etterutdanning i allmennmedisin,  samt 4 timer som valgfritt kurs for leger i spesialisering og for spesialistenes etterutdanning i rus- og avhengighetsmedisin. For å få kurset tellende er man avhengig av å ta kursprøven.

Ta kurset

 

 

E-læringskurs i vurdering av selvmordsrisiko

Ung mann på veibro.
Kurset gjør deg i bedre stand til å vurdere selvmordsrisiko. Ill.foto: Colourbox

Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging har utviklet et e-læringskurs i vurdering av selvmordsrisiko. Kurset retter seg mot leger og psykologer i primærhelsetjenesten.

Kurset er godkjent av legeforeningen som valgfritt kurs (3 timer).

Målet med kurset er å styrke helsepersonells kompetanse i å fange opp pasienter som viser tegn på økt selvmordsrisiko. Kurset gir en innføring i hvordan du kan vurdere selvmordsrisiko og sette i gang behandlingstiltak.

Du må registrere deg for å ta kurset; dette er gratis.

Kurset er tilgjengelig fra http://www.selvmordsrisikovurdering.no.

Fritt tilgjengelige nettkurs i psykiatri

Ill.foto: mattjeacock, iStockphoto
Du kan lære mye hjemmefra. Ill.foto: mattjeacock, iStockphoto

Legeforeningen har utviklet kurs for psykiatere som er fritt tilgjengelige på nettet.

Vil du gjerne lære mer, men har ikke tid eller penger til å reise på kurs? Det finnes mange kurs du kan ta fra sofakroken uten å betale noe.

Legeforeningen har utviklet en rekke kurs som er gratis å ta, og som du kan ta hjemmefra. Det er først hvis du vil ta eksamen eller vil ha kursbevis at det koster deg noen kroner.

Her finner du kurs som «Doping blant ungdom» og «Overvekt, fedme og overvektkirurgi» og mange flere. For å ta et av kursene: Gå til http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-psykiatrisk-forening/Nettkurs-for-psykiatere/ og klikk på «Som medlem» hvis du er medlem av Legeforeningen og «Ikke-medlem» hvis du ikke er medlem i foreningen. Du finner obligatoriske kurs som for eksempel:

  • Emnekurs i gruppepsykoterapi
  • Emnekurs i psykodynamisk psykoterapi
  • Kurs i sakkyndig arbeid

Blant de valgfrie kursene finner du for eksempel:

  • Barn som pårørende
  • Allmennlegens møte med utviklingshemmede
  • Allmennlegen og barnevern

Du må registrere deg som bruker for å få tilgang til kursene, men dette er gratis og uten forpliktelser.

Helsebiblioteket har en side med oversikt over kurs og konferanser: http://www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse/kurs

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: