Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

IKT

Mental Elf: 83 prosent med schizofreni fulgte opp behandlingen med app

Ung jente som bruker mobiltelefon.
Mobilapper har gjort behandling mer tilgjengelig. Ill.foto: Colourbox.

Gjennomsnittlig 83 prosent av pasienter med diagnose i schizofreni-spekteret fulgte opp behandling når de brukte en app, viser en forskningsoversikt. Et fortsatt tynt forskningsgrunnlag tyder på at yngre menn kan være de som dårligst følger opp.

En ny systematisk oversikt så på om apper som gir pasienten psykoedukasjon, terapeutisk overvåking, selvhjelp eller symptomsjekk. Spørsmålet var om bestemte karakteristika ved pasienten kunne predikere pasientens etterlevelse av tiltaket på appen.

Av de 2639 studiene som opprinnelig ble identifisert, endte forskerne opp med å inkludere 20 studier i analysen. De andre ble ekskludert fordi de ikke var klinisk relevante, hadde irrelevante forskningsdesign eller fordi de ikke inkluderte de relevante utfallsmålene. De inkluderte studiene omfattet 656 personer, alle i alderen 20-48 år.

Funn

De viktigste funnene i oversikten var:

  • Alder og kjønn hadde ingen betydning for frafall i de fleste studiene
  • Symptomer hadde ingen betydning for frafall i de fleste studiene
  • Mobilapper økte etterlevelse sammenlignet med rene tekstmeldinger
  • Graden av sosial støtte økte etterlevelse
  • Brukerens involvering i design av appen økte etterlevelse

Forskerne tar forbehold om at de ikke vet noe om dem som takket nei til tiltakene eller dem som falt fra studien underveis.

Les mer: Predictors of adherence to digital interventions for psychosis

Aktuelle søkeord: psykose, etterlevelse, compliance, apper, mobil-apper, prediktorer, behandling, terapi, psykiske lidelser, forskning

E-læringskurs om forskrivning av vanedannende legemidler

Ill.foto: AlexRaths, iStockphoto
Kurset tar opp praksisnære dilemmaer. Ill.foto: AlexRaths, iStockphoto

Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (N-ROP) og Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) har, i samarbeid med Helsekompetanse.no, utviklet et e-læringskurs i forskrivning av vanedannende legemidler.

Kurset bygger på Helsedirektoratets Nasjonal faglig veileder vanedannende legemidler, og den viktigste målgruppen er fastleger, selv om alle helsepersonellgrupper kan ha nytte av det.

Kurset presenterer reelle, praksisnære dilemmaer og oppfordrer til refleksjon og diskusjon rundt når man skal starte, slutte eller la være å forskrive vanedannende legemidler. Det tar 4-7 timer å gjennomføre kurset, som er gratis.

Det er søkt om at kurset skal være poenggivende (5 timer) innen spesialitetene allmennmedisin, rus og avhengighetsmedisin, samt psykiatri. Kurset er godkjent av Den norske legeforening med 6 valgfrie kurspoeng til videre- og etterutdanning i allmennmedisin,  samt 4 timer som valgfritt kurs for leger i spesialisering og for spesialistenes etterutdanning i rus- og avhengighetsmedisin. For å få kurset tellende er man avhengig av å ta kursprøven.

Ta kurset

 

 

E-læringskurs i vurdering av selvmordsrisiko

Ung mann på veibro.
Kurset gjør deg i bedre stand til å vurdere selvmordsrisiko. Ill.foto: Colourbox

Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging har utviklet et e-læringskurs i vurdering av selvmordsrisiko. Kurset retter seg mot leger og psykologer i primærhelsetjenesten.

Kurset er godkjent av legeforeningen som valgfritt kurs (3 timer).

Målet med kurset er å styrke helsepersonells kompetanse i å fange opp pasienter som viser tegn på økt selvmordsrisiko. Kurset gir en innføring i hvordan du kan vurdere selvmordsrisiko og sette i gang behandlingstiltak.

Du må registrere deg for å ta kurset; dette er gratis.

Kurset er tilgjengelig fra http://www.selvmordsrisikovurdering.no.

Fritt tilgjengelige nettkurs i psykiatri

Ill.foto: mattjeacock, iStockphoto
Du kan lære mye hjemmefra. Ill.foto: mattjeacock, iStockphoto

Legeforeningen har utviklet kurs for psykiatere som er fritt tilgjengelige på nettet.

Vil du gjerne lære mer, men har ikke tid eller penger til å reise på kurs? Det finnes mange kurs du kan ta fra sofakroken uten å betale noe.

Legeforeningen har utviklet en rekke kurs som er gratis å ta, og som du kan ta hjemmefra. Det er først hvis du vil ta eksamen eller vil ha kursbevis at det koster deg noen kroner.

Her finner du kurs som «Doping blant ungdom» og «Overvekt, fedme og overvektkirurgi» og mange flere. For å ta et av kursene: Gå til http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-psykiatrisk-forening/Nettkurs-for-psykiatere/ og klikk på «Som medlem» hvis du er medlem av Legeforeningen og «Ikke-medlem» hvis du ikke er medlem i foreningen. Du finner obligatoriske kurs som for eksempel:

  • Emnekurs i gruppepsykoterapi
  • Emnekurs i psykodynamisk psykoterapi
  • Kurs i sakkyndig arbeid

Blant de valgfrie kursene finner du for eksempel:

  • Barn som pårørende
  • Allmennlegens møte med utviklingshemmede
  • Allmennlegen og barnevern

Du må registrere deg som bruker for å få tilgang til kursene, men dette er gratis og uten forpliktelser.

Helsebiblioteket har en side med oversikt over kurs og konferanser: http://www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse/kurs

Cochrane Collaboration oppretter pris for reduksjon av sløsing i forskning

Cochrane Collaborations logo
Cochrane-samarbeidet lager, samler og publiserer systematiske oversikter.

En ny pris skal bidra til å få ned sløsingen med forskning – slik at den forskningen som gjøres blir mer relevant og holder høy nok kvalitet.

Mye forskning i medisinen er bortkastet fordi resultatene ikke kan brukes, ble det påpekt i en artikkel i Lancet i 2009.

Cochrane Collaborations nye REWARD vil framheve både tiltak for å komme sløsingen til livs og behovet for å investere i forskning for å identifisere og løse problemene. Cochrane Collaboration ber nå om nominasjoner til prisen for 2017.

Sløsingen i forskning skjer på fire stadier, ifølge en artikkel (Chalmers og Glasziou) i Lancet:

  • Er spørsmålene relevante for klinikere og pasienter?
  • Riktig design og metoder?
  • Tilgjengelig fullstendig publisering?
  • Balansert og brukbar rapportering?

På hvert av de tre siste stadiene er det bare for rundt halvparten av studiene man kan svare ja på disse spørsmålene, ifølge artikkelen. Siden forskning må passere gjennom alle disse stadiene, er effekten kumulativ. Dermed blir «svinnet» 1-(0,5*0,5*0,5) prosent eller over 85 prosent.

I en analyse av 334 studier samsvarte forskernes prioriteringer med klinikeres og pasienters prioriteringer i bare ni tilfeller. Innen psykiatrien har det vært mye forskning på effekten av legemidler. For legemiddelindustrien er dette den forskningen som er mest interessant å finansiere siden de kan tjene penger på den.

Men for mange pasienter er det et poeng å klare seg uten legemidler, og disse kan ha interesse av forskning på andre metoder. Forskning på beslutningsstøtteverktøy for å veie fordeler og ulemper av medisinering opp mot hverandre kan for eksempel være interessant for pasienter. Spørsmål som «hva er viktig for deg» kan gi overraskende svar både for klinikere og forskere.

Dessuten er publiseringen av legemidler skjev. Det er for det meste de studiene som gir gunstige resultater for legemidlene, som blir publisert.

Chalmers og Glasziou anbefaler en rekke tiltak, blant annet:

  • Økt involvering av pasienter og klinikere i utforming av forskningsagenda og -spørsmål
  • Legg vekt på opplæring i kritisk vurdering og oppsummering av forskning.
  • Forskningsinstitusjonene bør kreve av prosjektsøknader at de bygger på systematiske oversikter.
  • Tidsskriftredaktører bør kreve at nye studier settes i konteksten av systematiske oversikter av relaterte studier. Registrering og publisering av protokoller bør kreves.
  • Open access-publisering bør støttes
  • Peer review bør supplementeres med metode-spesialister i tillegg til fagspesialister

Du kan sende inn ditt forslag til hvem som bør få prisen til Sylvia Dehaan hos Cochrane før 28. februar 2017. Nærmere opplysninger finner du i dette dokumentet: The Cochrane REWARD for reducing waste in research.

Aktuelle lenker:

Cochranes annonsering av prisen: Cochrane announces the Cochrane-REWARD prize for reducing waste in research

Les Lancet-artikkelen her:  Chalmers I, Glasziou P. Avoidable waste in the production and reporting of research evidence. Lancet. 2009 Jul 4;374(9683):86-9. Artikkelen er tilgjengelig gjennom Helsebiblioteket.

Elektronisk tilgang til psykiatrisk journal for pasienter (Tidsskrift for Den norske legeforening)

 hender og tastatur
Elektronisk tilgang blir begrunnet med at man ønsker å legge til rette for pasientens helsetjeneste. Ill.foto: konglinguang, iStockphoto

Teknologi gir nye muligheter for pasientene, for eksempel elektronisk tilgang til journal. Pasientens innsyn er ment å gi bedre kvalitet, og vi støtter initiativet. 

Av Jeanette Bjørke-Bertheussen og Melissa Weibell  

Samtidig er det en rekke utfordringer knyttet til slik tilgang. Pasienter har hatt rett til innsyn i egen journal siden 1977. Vi har sett på hvordan ordningen fungerer i de regionale helseforetakene Helse Vest og Helse Nord.

I Helse Vest kan pasienter be om innsyn ved en skriftlig anmodning. I pasientrettighetsloven §5-1 lister man opp de situasjonene hvor man kan unnta dokumenter fra innsyn. Det gjelder situasjoner der det er fare for liv eller alvorlig helseskade for pasienten selv, eller der innsyn er klart utilrådelig av hensyn til personer som står vedkommende nær. Disse unntakene er snevre og ligger tett opptil nødrettsbetraktninger. Faglig ansvarlig vurderer journalen i henhold til §5-1 før den leveres til pasienten.

I Helse Nord har pasienter hatt digital tilgang til sin somatiske og psykiatriske journal siden desember 2015. I Helse Vest fikk pasienter innen somatikk tilgang 22. mai 2016, mens iverksettelsen innen rus og psykisk helse er utsatt til 19. september 2016. På nettsidene til Helse Vest begrunnes elektronisk tilgang med at man ønsker å legge til rette for pasientens helsetjeneste. Ved å forenkle innsynsretten ønsker Helse Vest at kommunikasjonen mellom pasient og helsetjeneste bedres, og at pasienter lettere kan være delaktige i egen helse og behandling. Helseministeren har visjoner om «Pasientens helsevesen» og «En innbygger – en journal». Er umiddelbar elektronisk tilgang til pasientjournalen svaret?

Les mer: Elektronisk tilgang til psykiatrisk journal for pasienter | Tidsskrift for Den norske legeforening

Ny app skal hjelpe hasjbrukere (Dagens Medisin)

Cannabis og kjøring - farlig i trafikken.Ill.foto: theprint, iStockphoto
Aktiviteter som hjelper mot suget, er en viktig del av den nye appen. Ill.foto: theprint, iStockphoto

RUStelefonen og Uteseksjonen lanserer en app som skal være et lavterskel motivasjonsprogram for personer som opplever at bruk av cannabis har blitt et problem.

Lisbeth Nilsen

RUStelefonen opplever pågang fra unge mennesker som har et problem med cannabisbruken sin, og Uteseksjonen i Oslo har hatt en økning i antall personer som har fått hjelp med hasjavvenning de siste årene.

Det er bakgrunnen for at RUStelefonen i samarbeid med Uteseksjonen lanserer en ny app for dem som ønsker å redusere forbruket, eller slutte helt med cannabis.

– Appen er inspirert av suksess-appen Slutta, som har hjulpet tusenvis av nordmenn med å kutte ut sigarettrøyking eller snusing, uttaler seksjonsleder i RUStelefonen, Sturla K. Naas Johansen i en pressemelding. HAP er navnet på appen som tar utgangspunkt i Hasjavvenningsprogrammet.

Appen er utformet i tett samarbeid med fagkonsulenter som jobber med dette programmet ved Uteseksjonen i Oslo.

Les mer:  Ny app skal hjelpe hasjbrukere – (Dagens Medisin)

Oppdaterte danske retningslinjer innen psykisk helse og rus

Helsebiblioteket har samlet retningslinjer ett sted. Ill.foto: HelleM, iStockphoto
Nye danske retningslinjer bruker norsk app. Ill.foto: HelleM, iStockphoto

Den danske Sundhedsstyrelsen har det siste året publisert en rekke nye retningslinjer innen psykisk helse og rus og avhengighet.

De nye danske retningslinjene er laget ved hjelp av det norsk-initierte forfatterverktøyet MAGIC app. Dette verktøyet gir mer kortfattede, kunnskapsbaserte retningslinjer som er lettere å bruke.

De ferdige retningslinjene som er lagt ut foreløpig, er:

I tillegg er en høringsversjon av National klinisk retningslinje for behandling af angst hos børn og unge tilgjengelig, og Aarhus Universitetshospital har lagt ut en retningslinje for effekt av behandling for spillavhengighet, eller  Effekten af behandlingsmetoder indenfor ludomani som det heter på dansk.

MAGIC app er et non profit forskningsinitiativ fra norske leger for å lage mer konsise retningslinjer, og akronymet MAGIC står for «MAking Grade an Irrestible Choice». Grade er et system for å vurdere evidens. I dag har MAGIC-prosjektet medarbeidere i en rekke land. MAGIC-prosjektet ledes av den norske legen Per Olav Vandvik.

Aktuell lenker:

MAGIC project

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: