Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

IKT

Slik kan du finne open access-artikler i PubMed

PubMed-søk
I venstremargen kan du velge artikler med gratis fulltekst. Du kan også velge å se bare oversiktsartikler.

Selv om Norge nylig har undertegnet avtaler de fire største forskningsforlagene om open access-publisering, er det langt fram til alle forskningsartikler blir fritt tilgjengelige. Her er et tre «triks» for å finne det som faktisk er fritt tilgjengelig. 

Av Runar Eggen

Bakgrunn

Norge undertegnet nylig avtaler med de fire største forskningsforlagene om open access-publisering. De fire er Elsevier, Wiley, Springer Nature og Taylor & Francis.

Det betyr at forskningsartikler med norsk førsteforfatter, altså som norske forskningsinstitusjoner har betalt for, blir fritt tilgjengelige for alle i hele verden å lese. Mange av de største tidsskriftene inneholder nå en blanding av open access-artikler og artikler man må betale for. Det er imidlertid langt fram til at alle forskningsartikler blir fritt tilgjengelige. Men etter hvert som flere land får tilsvarende avtaler, vil mange nye artikler bli tilgjengelige for alle.

I mellomtiden finnes det noen enkle tricks du kan bruke.

Første triks – open access

Velg PubMed – fulltekst fra Helsebibliotekets forside. I eksempelet vårt søker vi på depresjon. Vi kan selvfølgelig gjøre et mer presist søk, men siden dette er et eksempel for å illustrere framgangsmåten, holder vi det enkelt. Etter å ha søkt på depresjon, klikker vi på Free fulltext i venstremargen. Vi får da se kun de artiklene som er gratis å lese.

Andre triks – oversiktsartikler

Siden ikke all forskning er av høy kvalitet, kan det være nyttig å begrense søket til oversiktsartikler. Vi klikker derfor på Reviews i venstremargen. Da får vi oversiktsartikler om depresjon, og alle artiklene er fritt tilgjengelige.

PubMed har flere filtre som man kan bruke. I tillegg til filtrene for artikkeltyper, tilgjengelighet, publiseringsdato, og art (mennesket/andre arter), kan man velge Show additional filters.

Tredje triks – Helsebibliotek-metoden

Velg PubMed – fulltekst fra Helsebibliotekets forside. I eksempelet vårt søker vi fortsatt på depresjon. Etter å ha søkt på depresjon, klikker vi på teksten The Norwegian Electronic Health Library (Helsebiblioteket). Da får vi opp artikler fra de tidsskriftene som Helsebiblioteket har kjøpt fri for lesere i Norge, samt open access-artikler.

Relevante søkeord: artikkelsøk, litteratursøk, PubMed, databaser, Helsebiblioteket

 

Krav om lenke til Legemiddelverkets informasjonsside om netthandel (Legemiddelverket)

Apoteker med kunde
Det er ikke bare på apoteket folk kjøper legemidler. Ill.foto: Colorbox

Nettsteder som selger legemidler skal inneholde en lenke til Statens legemiddelverks informasjonsside på Internett om salg av legemidler over Internett, jf. apotekforskriften (§42, andre punkt b) og av LUA-forskriften (§10a, andre punkt b).

Legemiddelverket har utarbeidet en side med publikumsinformasjon om netthandel: https://helsenorge.no/legemidler/kjop-av-medisiner-pa-internett. Lenke til denne siden skal være godt synlig på alle nettsteder som tilbyr netthandel med legemidler. Det er tilstrekkelig at lenken er godt synlig på en enkeltstående side på nettstedet som omtaler hvilke tjenester virksomheten tilbyr når det gjelder netthandel med legemidler.​

I tillegg stiller forskriften krav om at nettstedet skal ha en egen logo med lenke til oversikt over godkjente utsalgssteder.

Les mer: Krav om lenke til Legemiddelverkets informasjonsside om netthandel (Legemiddelverket)

Nasjonalt kartleggingssystem for selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (Helsedirektoratet)

Ung mann som står i jernbanespor.
Helsedirektoratet ønsker økt kunnskap om omstendighetene rundt selvmord, og dermed mer målrettede forebyggingstiltak. Ill.foto: Colourbox.

Årlig registreres rundt 600 selvmord i Norge. En ny rapport viser at i underkant av halvparten av personene som dør i selvmord har hatt kontakt med psykisk helsevern og/eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling året før dødsfallet.

Årsakene til selvmord er sammensatte og komplekse, men psykiske lidelser er en stor risikofaktor.

– Selvmordsforebygging er allerede en sentral oppgave innen helsetjenesten, men det er behov for mer kunnskap om tiltak som kan redusere antall selvmord, sier avdelingsdirektør Torunn Janbu. Nå lanseres et nytt kartleggingssystem som vil gi bedre oversikt og mer informasjon om hva slags oppfølging pasientene har fått fra helsetjenesten i perioden forut for selvmordene.

– Vi har forventninger om å få økt kunnskap om omstendighetene rundt selvmord, og på bakgrunn at dette kunne definere mer målrettede forebyggingstiltak enn vi har i dag, sier Janbu. Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF) ved Universitetet i Oslo har på oppdrag fra Helsedirektoratet etablert et nasjonalt kartleggingssystem for selvmord etter en modell fra Storbritannia. Hensikten er å få en løpende oversikt over alle selvmord under og inntil 12 måneder etter kontakt med psykisk helsevern eller tverrfaglig spesialisert behandling. Ved å samle inn opplysninger fra enkelttilfeller på en systematisk måte, kan analyser på gruppenivå bidra til å identifisere nye områder for forebygging av selvmord i tjenestene samt evaluere effekten av slike tiltak. NSSF har ansvaret for utvikling, drift og rapportering fra Kartleggingssystemet. De har utarbeidet en nettside med detaljert beskrivelse, instruksjon om registrering og håndtering av innsyn mv. Kartleggingssystemet har også ansvar for å betjene eventuelle direkte henvendelser fra tjenestene.

Les mer: Nasjonalt kartleggingssystem for selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (Helsedirektoratet)

Debatt: Kan appen skade meg? (Dagens medisin)

Ung jente som bruker mobiltelefon.
Mobilapper for psykisk helse-feltet bør inneholde mer enn bare informasjon. Ill.foto: Colourbox.

Det finnes en app for alt. Men det er ikke sikkert at pasienten burde bruke den.

Av Ole Kristian Losvik

THOMAS BJELLA OG medforfattere spør om doktoren har en app å anbefale mot depresjon. De peker på en rekke sentrale utfordringer med en jungel av digitale verktøy.

For en drøy måned siden slapp vi første versjon av en nasjonal verktøykatalog. Den skal hjelpe innbygger og helsepersonell med å finne kvalitetssikrede digitale verktøy. Vi er inspirert av Apps Library i Storbritannia. Vi og Helsedirektoratet har diskutert med innbyggere, fagfolk og myndigheter om hvordan vi kan starte på dette i Norge.

KRAV TIL APPENE. Det er forholdsvis enkelt å stille krav til universell utforming, personvern og sikkerhet. Det går ofte greit å se på om innholdet er i tråd med retningslinjer og god praksis. Disse kravene må være på plass før man kan starte med utprøving. Men disse kravene forteller ikke om appen er nyttig.

Når referansegruppen for digitale verktøy innen psykisk helse møtes igjen, handler temaet om hvordan innbyggere, fagfolk, leverandører og myndigheter sammen kan lage en ordning for vurdering av verktøy innen psykisk helse. Det må bli en smidig ordning, for vi har ikke tid å vente lenger.

Les mer: Kan appen skade meg? (Dagens medisin)

Nyhetstjeneste om psykiatri i oppslagsverket UpToDate

ungdom som ser gjennom avisa
Oppslagsverket UpToDate gir deg både veletablert praksis og de siste forskningsresultatene. Ill. foto: Colourbox.

Oppslagsverket UpToDate har en nyhetstjeneste som du kanskje ikke har hørt om. «What’s new in psychiatry» tar for seg nye forskningsresultater som har fått eller er i ferd med å få betydning for psykiatri-faget. 

What’s new in psychiatry er delt opp etter psykiske lidelser. Under depressive disorders kan du for eksempel lese at ECT ikke fører til demens eller at det har kommet en ny metode for transkraniell stimulering.

Det finnes tilsvarende tjenester for allmennmedisin, dermatologi, pediatri og over 20 andre medisinske spesialiteter.

Hvis du synes det blir mange oppdateringer, kan du lese bare det aller nødvendigste: Practice changing updates.

UpToDate brukes mye av sykehusleger, og er fritt tilgjengelig for alle i Norge (med norsk IP-adresse). Det er Helsebiblioteket som har kjøpt denne tilgangen.

Aktuelle lenker:

What’s new in psychiatry (UpToDate)

Practice changing updates (UpToDate)

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 4.4.2016.

 

Uviss verdi av ehelse-tiltak ved angst og depresjon hos barn og unge med fysisk sykdom

barn i sykehusseng blir undersøkt med stetoskop
Barn med kroniske luftveissykdommer var en av gruppene som deltok i studien. Ill.foto: Colourbox.

Langvarig somatisk sykdom rammer 10-12 prosent av barn og ungdommer i verden. Disse har større risiko for å utvikle psykiske problemer, spesielt angst og depresjon. 

Bakgrunn

Fysisk tilgang til psykologisk hjelp for slike problemer er ofte svært begrenset, og tilgjengelige tiltak har ofte ikke blitt testet på denne befolkningsgruppen. Stadig bedre teknologi har muliggjort e-helse-tiltak som muligens kan oppfylle  behovene denne gruppen unge mennesker har for psykologisk hjelp.

Formål

Formålet med denne systematiske oversikten var å vurdere effekten av ehelsetiltak sammenliknet med placebo, vanlig behandling, venteliste-kontrollgruppe, eller ikke-psykologisk behandling for å behandle angst og depresjon hos barn og ungdom med langvarig somatisk sykdom.

Søkemetoder

Forskerne søkte i databasene Cochrane Common Mental Disorders Group’s Controlled Trials Register (CCMDTR, Cochrane Central Register of Controlled Trials (CENTRAL) Web of Science og Ovid MEDLINE, Embase, PsycINFO. De håndsøkte relevante konferansepublikasjoner, referanselister i inkluderte artikler og grå litteratur. De søkte også i internasjonale registre for å identifisere upubliserete eller pågående studier.

Resultater

Forskerne inkluderte fem studier av tre tiltak (Breathe Easier Online, Web‐MAP og multimodal kognitiv atferdsterapi (CBT)). Studiene inkluderte 463 deltakere i alderen 10 til 18 år. Studiene involverte barn og ungdommer med langvarige sykdommer som kronisk hodepine, andre kroniske smertetilstander, kroniske luftveissykdommer (som astma, cystisk fibrose mm.) og symptomer på angst eller depresjon. Deltakerne ble rekruttert blant dagpasienter og innlagte pasienter i høyinntektsland.

Dokumentasjonen av effekt, både for depresjons- og angstsymptomer var av svært lav kvalitet. Dokumentasjonen av effekt for livskvalitet var også av svært lav kvalitet. Ingen bivirkninger ble rapportert.

Forskernes konklusjoner

Dette feltet er foreløpig lite utforsket, og dette sammen med den lave kvaliteten på dokumentasjonen gjør at effekten av ehelse-tiltak er uviss, spesielt for barn under ti år.

Selv om det er for tidlig å anbefale ehelsetiltak for denne gruppen barn og unge, synes det å være rom for utvikling og evaluering av akseptable og effektive teknologibaserte behandlinger for barn og unge med langvarig sykdom.

Les mer: E-Health interventions for anxiety and depression in children and adolescents with long-term physical conditions.

McMaster Plus

Studien ble vurdert både som klinisk relevant og nyhetsverdig av McMaster Plus, en tjeneste som vurderer forskningsartikler. McMaster Plus leveres av det kanadiske McMaster-universitetet. McMaster Plus-nettverket består av rundt 2 000 praktiserende klinikere fra hele verden som plukker ut artikler og vurderer dem ut fra pålitelighet, klinisk relevans og nyhetsverdi. Artiklene plukkes ut fra de mest anerkjente tidsskriftene innen medisin og helsefag, samt fra databasen Cochrane Library. Ved å abonnere på McMaster PLUS får du nyhetene rett i e-postkassen. Du velger selv tema og hvor ofte du vil motta nyheter.

Relevante søkeord: ehelsetiltak, psykoterapi, depresjon, angst, ungdom, barn, unge

App for å forebygge selvmord blant tenåringer etter utskrivning (American Journal of Psychiatry)

Ung mann som planlegger å henge seg i skogen
Selvmord er en av de vanligste dødsårsakene hos unge mennesker. Ill.foto: Colourbox.

En pilotstudie av et tiltak for innlagte tenåringer med selvmordstanker, As Safe As Possible (ASAP), ble støttet av en mobil-app (BRITE) for å redusere selvmordsforsøk etter utskrivning.

Metode:

På to sykehus var 66 tenåringer innlagt for selvmordstanker (N=26) eller et nylig selvmordsforsøk ble tilfeldig fordelt på ASAP tiltaksprogrammet pluss vanlig behandling eller vanlig behandling alene. ASAP, som fokuserer på følelsesregulering og sikkerhetsplanlegging, er et 3-timers tiltak som leveres på avdelingen. BRITE-appen minnet daglig deltakerne på å vurdere deres nivå av emosjonelt ubehag og gav personifiserte strategier for følelsesregulering og sikkerhetsplanlegging. En blindet, uavhengig vurderer vurderte selvmordsforsøk og selvmordstanker  4, 12 og 24 uker etter utskriving.

Resultater

ASAP-tiltaket hadde ikke en statistisk signifikant effekt på selvmordsforsøk, selv om funnene gikk i retning av en slik effekt. En tidligere historie med et selvmordsforsøk var en signifikant moderator av behandlingsutfall. Det var ingen effekt på selvmordstanker. Flertallet av deltakerne brukte BRITE-appen (median bruk 19 ganger). Deltakerne rapporterte høy grad av tilfredsstillelse både med tiltaket og appen.

Konklusjoner

ASAP tiltaket viser lovende takter i å redusere forekomsten av selvmordsforsøk etter utskrivning for tenåringer innlagt for suicidalitet og fortjener videre forskning.

Les sammendrag:  As Safe as Possible (ASAP): A Brief App-Supported Inpatient Intervention to Prevent Postdischarge Suicidal Behavior in Hospitalized, Suicidal Adolescents. (AM J Psychiatry)

Bli god til å søke på 1-2-3

Kvinne som søker på PC
Med raske svar på vanskelige spørsmål kan du imponere kollegene. Ill.foto: Colourbox.

På Psykisk helse-sidene finner du en liste over diagnoser og problemstillinger som gir deg gode treff i oppslagsverk, retningslinjer og andre viktige kilder.

Slik går du fram for å få gode og raske svar:

  1. Gå til helsebiblioteket.no/psykisk-helse. Der finner du Psykisk helse A-Å.
  2. Klikk deg inn på Psykisk helse A-Å. Du vil da få se en alfabetisk liste over diagnoser og problemstillinger.
  3. Velger du en av dem, for eksempel Bipolar lidelse hos voksne, får du utført et søk i oppslagsverkene, retningslinjer og Helsebibliotekets nettsider.

Helsebibliotekets søkemotor søker i rundt 20 gode kilder samtidig. Som du ser, finner søkemotoren både engelske og norske artikler. Med Helsebibliotekets søkemotor kan du raskt finne svar som det ellers ville ta lang tid å få.

Søkemotoren søker ikke i tidsskriftartikler. Hvis du vil ha tak i tidsskriftartikler, kan du gå til referansedatabasen PubMed fra Helsebibliotekets forside. Husk å logge inn på Helsebiblioteket hvis du gjør dette hjemmefra. Du vil da se med en gang hvilke av artiklene som er tilgjengelige online gjennom Helsebiblioteket.

Relevante søkeord: Helsebiblioteket, søkemotor, PubMed, oppslagsverk, retningslinjer, tidsskriftartikler

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: