Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

IKT

Du har fortsatt tilgang til forskningsartikler fra BMJ

ung mann med pc
Fortvil ikke: Du har fortsatt tilgang til forskningsartikler fra BMJ og mange andre tidsskrifter. Ill.foto: Mostphotos.

Selv om Helsebiblioteket ikke lenger abonnerer på British Medical Journal, kan du fortsatt lese alle forskningsartiklene fra tidsskriftet, og fra 44 undertidsskrifter. Vi viser deg hvordan.

Helsebiblioteket måtte fra 1. januar 2021 si opp abonnementet på BMJ og deres undertidsskrifter. Det betyr at vi ikke lenger kan tilby hele tidsskriftene. Den gode nyheten er at du fortsatt kan lese forskningsartiklene, ettersom BMJ legger disse ut med åpen tilgang (open access). 

Slik finner du artiklene: 

  1. Gå til http://www.bmj.com og klikk på Research. Da kommer de nyeste artiklene opp.
  2. Skroll nedover på denne siden – nederst til venstre finner du lenken Continue to all research articles.  Her ligger samtlige forskningsartikler i fulltekst – om siden først er tom så klikk på den blå knappen «Submit». 

PubMed-databasen

Å finne en bestemt artikkel på denne siden er tungvint, ettersom det mangler en god søkefunksjon. Men PubMed-databasen  (National Library of Medicine) gjør det mulig. Der kan du hente fram alle artikler fra BMJ ved å skrive inn «BMJ» [journal]. Da får du over 80 000 treff. Deretter klikker du på filteret Free Full Text. Da får du rundt 40 000 treff, nemlig alle de artiklene fra BMJ som er fritt tilgjengelige. Så kan du søke på det temaet du er interessert i, for eksempel «depression«. Standard-sorteringen er «relevans», men du kan også velge å se de nyeste først

BMJ har to spesialtidsskrifter innen psykiatri, nemlig Evidence Based Mental Health og General Psychiatry. General Psychiatry er et open access-tidsskrift i sin helhet, mens Evidence-Based Mental Health kaller seg en Plan S compliant Transformative Journal. Akkurat som for modertidsskriftet BMJ kan man gjøre pubmedsøk etter artikler i Evidence Based Mental Health og General Psychiatry i PubMed. 

Et alternativ er PubMed Central fra National Library of Medicine. Her finner du PMC Journal List der du kan hente fram open access-artikler fra svært mange tidsskrifter. Per i dag er 44 av BMJs tidsskrifter inkludert i PubMed Centrals ordning. 

Mer enn forskning

Å få tilgang til forskningsartiklene er ingen fullgod erstatning for tilgang til hele tidsskriftet, som jo også inneholder kommentarartikler, ledere, og annet som gjør tidsskrifter til god og forståelig lesning, og som gir det en egen identitet. Men å publisere all forskning fritt er et stort skritt i riktig retning.

BMJ skriver selv i en artikkel om denne publiseringsmodellen:

«All research papers in The BMJ are published with open access, and this also fulfils the requirements of the US National Institutes of Health, the UK Medical Research Council, the Wellcome Trust, and other funding bodies by making the full text of publicly funded research freely available to all on bmj.com and sending it directly to PubMed Central, the National Library of Medicine’s full text archive.»

Relevante søkeord: tidsskrifter, open access, forskning, BMJ, Helsebiblioteket

 

MAGICs retningslinjer nå inkludert i Helsebibliotekets søkemotor

Helsebiblioteket gjør MAGICs kunnskapsbaserte retningslinjer mer tilgjengelige.  Ill.foto: Colourbox.

Helsebibliotekets søkemotor har nylig inkludert engelskspråklige og skandinaviske retningslinjer fra MAGIC. Grepet gjør det lettere å finne retningslinjer som kan være relevante i norsk praksis.

MAGIC – Making Grade the Irrestible Choice er en stiftelse som lager MAGIC app for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer. MAGIC sprang i sin tid delvis ut fra miljøet rundt kunnskapsbasert praksis ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, men er nå en selvstendig internasjonal stiftelse.

Blant retningslinjene fra MAGIC finner vi blant annet danske retningslinjer for behandling av depresjon.

Også innenfor angst er det både danske og engelske retningslinjer i MAGIC-databasen. Du finner søkemotoren øverst på alle Helsebibliotekets nettsider.

Helsebibliotekets søkemotor søker nå i disse kildene:

  • BMJ Best Practice
  • E-metodebok for seksuell helse
  • Felleskatalogen
  • Folkehelseinstituttet (deler av nettstedet)
  • Frambu
  • Helsebiblioteket.no
  • Helsedirektoratet (deler av nettstedet)
  • Kunnskapsbasertpraksis.no (nå en del av Helsebiblioteket.no)
  • Legemiddelhåndboken
  • Legevakthåndboken
  • MAGIC.org (retningslinjer på engelsk og skandinaviske språk)
  • Mednytt.no (nå en del av Helsebiblioteket.no)
  • Oncolex
  • RELIS-spørsmål og -svar
  • Store medisinske leksikon
  • Tidsskrift for Den norske legeforening (kun oversiktsartikler)
  • UpToDate

Søkemotoren gir gode treff i den øvre delen av Kunnskapspyramiden. Det vil si i oppslagsverk, retningslinjer, veiledere, prosedyrer og konkrete kliniske spørsmål (RELIS og Tidsskriftet). Innenfor psykisk helse dekker søkemotoren også oppsummert forskning.

Store medisinske leksikon er inkludert for å få med definisjoner og forklaringer av medisinske forhold på norsk. Hensikten er at søkemotoren skal gi relevante svar til flere brukergrupper. Store medisinske leksikon vil kunne gi bedre svar til den som vil ha forklaringer og definisjoner av begreper. Tidsskriftets oversiktsartikler og RELIS gir klinisk relevante svar på problemstillinger.

Relevante søkeord: søkemotor, helsebiblioteket

Nye kilder i Helsebibliotekets søkemotor skal gi bedre norske svar

Søkemotoren skal nå gi gode svar til flere brukergrupper.  Ill.foto: Colourbox

Helsebibliotekets søkemotor blir utviklet fortløpende. Det siste året har motoren fått nye kilder. Dette skal gi bedre svar på spørsmål som ikke gjelder diagnoser eller legemidler.

Før vi la til nye kilder, analyserte Helsebiblioteket hva brukere søker mest på. Informasjonskilder, skåringsverktøy, psykiske problemer, diagnoser, symptomer og legemidler var som forventet vanlige søk. Her ga søkemotoren gode resultater.

Mange spørsmål gjaldt også behandlinger som ikke er legemidler, samt helseproblemer eller tiltak som vi ikke fant i de generelle engelskspråklig medisinske oppslagsverkene. Noen av søkene gjaldt også særnorske forhold. Her ga ikke søkemotoren så gode svar, og derfor valgte vi å ta med flere gode norske kilder. Disse kildene var:

  • Store medisinske leksikon
  • Oversiktsartiklene til Tidsskrift for Den norske legeforening
  • Bestemte typer dokumenter fra Helsedirektoratet.no

Dokumentene fra Helsedirektoratet omfatter:

  • Retningslinjer
  • Faglige råd
  • Pakkeforløp
  • Rapporter
  • Rundskriv
  • Statistikk
  • Veiledere

Hensikten er at søkemotoren skal gi relevante svar til flere brukergrupper. Store medisinske leksikon vil kunne gi bedre svar til den som vil ha forklaringer og definisjoner av begreper. Tidsskriftets oversiktsartikler gir klinisk relevante svar på problemstillinger.

Ettersom de aller fleste brukere av Helsebiblioteket søker på norsk, var det viktig å få inn norske kilder. Søkemotoren oversetter de enkle men ikke de kompliserte søkene til engelsk. Norskspråklige kilder vil derfor kunne gi bedre svar så lenge brukeren har søkt på norsk.

Her er noen eksempler på søk som skal gi bedre svar etter at nye kilder nå er inkludert:

Å inkludere flere kilder gir brukeren mer å velge mellom, men kan gjøre søkemotoren litt vanskeligere å bruke. Vi tror imidlertid dette oppveies av at Helsebiblioteket nå kan peke til gode svar på flere spørsmål enn før.

Relevante søkeord: søkemotor, helsebiblioteket

Debatt: Mot det digitale (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

videomøte
Forfatterne av et innlegg i Tidsskrift for Norsk psykologforening tviler på at videokonsultasjoner kan likestilles eller være bedre enn tradisjonell terapi. Ill.foto: Mostphotos.

Det eksisterer en selvinnlysende eksistensiell forskjell mellom å kommunisere nærhet, omsorg og kjærlighet mellom mennesker i samme rom og å gjøre det via en skjerm.

Av Per Are Løkke, Linda Røer-Nilsen og Julie Barrie

Svein Øverland og Kaja Asbjørnsen Betin skriver i en kronikk i Aftenposten 29. mars 2020: «Digital psykologi redder oss i motgangens tid […] vi tror at vi etter krisen vil oppdage at mange av de løsningene krisen har fått oss til å prøve ut, er like gode eller til og med bedre enn dem vi brukte før krisen.»

Vi er tre privatpraktiserende psykologer som, i likhet med mange av våre kolleger, brått ble nødt til å stenge kontoret for ordinære pasientmøter. Fra en marsdag til en annen satt terapeutene og pasientene i hvert sitt hjem og snakket sammen på nett eller i telefonen.

Vi er enige i at digital psykologi har fungert som en redning, men stiller oss generelt tvilende til at denne arbeidsmåten kan likestilles eller være enda bedre enn tradisjonell terapi. Vi vil i denne kronikken oppsummere noen av våre erfaringer, især med videokonsultasjoner.

Overgangen til skjerm

Ingen av oss hadde brukt nett i terapi tidligere. Det var umiddelbart spennende å mestre en annen og mer moderne modalitet som terapeut. Det var ikke komplisert å få tilgang, og pasientene klarte enkelt å koble seg på fra sine modaliteter (pc, mac, nettbrett, smarttelefon).

Når vi snakker med pasientene på nett, er den vanlige intersubjektive og relasjonelle kontakten opphevet En god andel pasienter sa ja til videoterapi og uttrykte at de var glad for at det var mulig å opprettholde kontakten. Mange hadde også erfaringer fra tidligere med å kommunisere på denne måten med familie og venner (Skype, FaceTime) eller kolleger (Microsoft teams, Zoom) eller med andre yrkesgrupper som eksempelvis fastlegen.  Samtidig var det også en del som ikke ønsket videokonsultasjon.

Vi erfarte at pasienter som betaler for sine terapier selv, i mye større grad har ønsket å utsette timene til vi igjen kan møtes på kontoret. Det kan gi inntrykk av at de er mer tilbakeholdne med å betale for timer når de ikke får «den ordentlige» terapien. Pasienter som går hos avtalespesialister, har gjennomgående vært mer positive til å gå over til videoterapi. Det kan selvfølgelig også først og fremst ha sammenheng med et større behov hos denne gruppen pasienter. Men også blant disse har det vært langt flere avbestillinger.

Les mer: Mot det digitale (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Ut av faglig isolasjon med digitale praksisfellesskap (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

nettmøte
Praksisfellesskap over nett kan gi en opplevelse av profesjonell samhørighet. Ill.foto: Mostphotos.

Oppsummert forskning viser til at digitale praksisfelleskap motvirker isoalsjon og styrker den profesjonelle tilhøringheten. I tillegg kan det være både tidseffektivt, og lede til samarbeid og ny kunnskap.

Av Turid Møller Olsø

Praksisfellesskap eller communities of practice (CoP) ble først beskrevet av Lave og Wenger i 1991. Etterhvert er det blitt et begrep, og svært relevant for kompetanseutvikling i psykisk helsearbeid. I Canada for eksempel, er praksisfelleskap etablert som et ledd i implementering av Recovery.

En gruppe forskere i Storbritannia og Irland har sett på forskning som er gjort på digitale praksisfellesskap for helsepersonell. Deres oppsummerte forskning er publisert av National Library of Medicine – National Center for Biotechnology i 2017.

Dette beskriver de blant annet:

  • Opplevelse av profesjonell samhørighet
  • Deling av kunnskap og erfaringer i digitale praksisfellesskap kan minske opplevelsen av profesjonell isolasjon.

Dette gjelder særlig de som jobber i mye alene i mindre sentrale strøk.  Mange kan også oppleve mer fellesskap og faglig tilhørighet innenfor et praksisfellesskap enn i egen organisasjon. Gjennom å delta i praksisfellesskap kan man lettere fange opp, ta i bruk og videreutvikle kunnskap sammen med andre som er en del av det faglige fellesskapet. Det er også en effektiv måte å samarbeide og utveksle kunnskap på. Gruppene lærer og forbedrer seg sammen og man utvikler felles, kollektiv kunnskap gjennom å ha hyppig kontakt.

Les mer: Ut av faglig isolasjon med digitale praksisfellesskap (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

Teknologi som kan hjelpe eldre

eldre kvinne som holder alarmknapp i hendene

Velferdsteknologi må være enkel å bruke. Ill.foto: Mostphotos.[/caption]

Velferdsteknologi har de siste årene vært et kraftig vekstområde, og tilfanget av produkter spenner fra GPS-sporing til brannsikring og hjelpemidler til å huske. Helsedirektoratet gir kommunene anbefalinger om å ta i bruk flere av teknologiene.

Det finnes gode nettsider for å orientere seg, som Oslo kommunes side hvakanhjelpe.no.

Hvakanhjelpe.no viser fram noen av de hjelpemidlene man normalt kan teste ut i visningsleiligheten Almas hus – huset tar på grunn av covid-19 nå bare tar i mot små, forhåndsanmeldte grupper. Nedenfor har vi listet opp produkttyper fra hvakanhjelpe.no.

Holde kontakt med venner og familie

Mange eldre synes det er vanskelig å håndtere små taster og kompliserte mobiler. Hos Hvakanhjelpe.no finner bruker og pårørende enkle mobiler og hjelp til å gjøre den mobilen en har enklere å bruke. Til og med Windows kan man gjøre enklere å bruke.

Huske tid og sted

Det finnes apper som kan hjelpe med å huske tid og sted, og enkelte pasientgrupper kan søke NAV om støtte til slike. Personer som skal ta medisiner til faste tider, vil kunne ha glede av medisindispensere. GPS-teknologi kan være til nytte, både for sykehjemmet som vil vite hvor beboeren er, men også for den eldre selv som har vanskelig for å finne fram. Enkelte produkter er en kombinasjon av dette: Når brukeren trykker på alarmknappen, vil den nøyaktige posisjonen sendes til en forhåndsvalgt kontaktperson.

Trening

Det finnes en rekke treningsapper som er tilpasset eldre. 

Brannsikkerhet

Flere produkter skal bedre brannsikkerhet. Noen er enkle varmesensorer som varsler brukeren, eventuelt alarmsentral, eller skrur av komfyren hvis den blir for varm. Andre er kombinasjoner av komfyrvakt, røykdetektor og bevegelsessensor sammenkoblet. 

Varsling ved bevegelse eller fall

Fall er ofte begynnelsen på en uheldig utvikling for eldre. Fall er derfor viktig å unngå, men også å få hjelp raskt hvis man skulle falle. Fall- og bevegelsessensorer er av mange forskjellige typer

Helsedirektoratet gir anbefalinger

Helsedirektoratet gir anbefalinger om bruk av velferdsteknologi. Der skriver de at gevinstene er tydelige ved bruk av velferdsteknologi i kommunene. Direktoratet lister også opp en rekke teknologier som de anbefaler. Stortinget etablerte i 2013  «Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknolog 2014-2020». Helsedirektoratet skriver om gevinstene ved bruk av velferdsteknologi i en Første gevinstrealiseringsrapport fra 2015 og Andre gevinstrealiseringsrapport fra 2017.

Forskning på velferdsteknologi

Du finner noe, først og fremst norsk, forskning om velferdsteknologi på Omsorgsbiblioteket. Omsorgsbiblioteket er et nettbibliotek om kommunale helse- og omsorgstjenester, redigert av Senter for omsorgsforskning. Omsorgsbiblioteket har også laget en oversikt om velferdsteknologi.

Tidsskriftet Sykepleien hadde i 2019 en artikkel: Hvordan lykkes med velferdsteknologi. Der understreker forskerne viktigheten av samarbeid mellom utvikler, produsent og bruker.  Helsebibliotekets søketjeneste gjorde i 2015 et søk Gir bruk av velferdsteknologi i kommunale tjenester effekt i form av for eksempel økt brukermedvirkning og kostnadseffektivitet. Der vil du kunne finne nyttig informasjon i oppslagsverk, retningslinjer og oppsummert forskning.

Relevante søkeord: velferdsteknologi, alarmer, gps, eldre, demens

 

 

Video- og netthjelp til pårørende til personer med psykose (NAPHA)

ung mann med pc
E-læringskurs kan man ta hjemme. Ill.foto: Mostphotos.

– Et svært viktig tilbud til en gruppe som ofte overses, men har et stort behov for støtte.

Av Roald Lund Fleiner

– Det å forstå hva psykose er og hvordan det arter seg, gir ofte en stor forbedring i kommunikasjonen i mange familier. REACT-NOR hjelper pårørende til å forstå og kommunisere rundt psykose. Dette tilbudet gir individuelt tilpasset hjelp til de pårørende, slik at de kan relatere det direkte til sin situasjon, sier Kristin Lie Romm.

16 ukers tilbud

Hun er spesialist i psykiatri ved TIPS Sør-Øst, og er en av de som står bak det nettbaserte støtteprogrammet REACT-NOR, som nå er lansert med mulighet for ukentlige videosamtaler mellom pårørende og erfarne familieterapeuter. Tilbudet består av en nettside som fungerer som et opplæringsprogram.

De pårørende jobber med  moduler i dette, i forkant av samtalene. Her er det også oppgaver som skal hjelpe dem å sette kunnskapen i relasjon til egen situasjon. I samtalen med terapeuten kan de få hjelp til å bruke dette aktivt.

Les mer: Video- og netthjelp til pårørende til personer med psykose (NAPHA)

Telemedisinsk behandling kan være godt alternativ for psykisk helse-feltet

mann med headset
Koronapandemien har gjort det mer aktuelt med digitale konsultasjoner.

Telemedisinsk behandling kan være et godt alternativ når man ikke kan treffe pasientene personlig. Covid-19-epidemien har gjort dette spesielt aktuelt. 

Klinikk psykisk helse og avhengighet, ved Oslo universitetssykehus, har samlet kunnskap om telemedisin siden det ikke var mulig med fysiske konsultasjoner på poliklinikkene. På kort tid har Forsknings- og innovasjonsavdelingen (FIA) samlet relevante publikasjoner som omhandler telemedisin (avstandsbehandling) på psykisk helse og rusavhengighet i ett dokument.

Formålet var å samle tilgjengelig evidens for avstandsbehandling av psykiske lidelser, som del av et beslutningsgrunnlag og som hjelp til å utvikle tilbudet. Les hele litteraturlisten her.

Petter Andreas Ringen, leder av Forsknings – og innovasjonsavdelingen i Klinikk PHA, forteller på OUS sine nettsider:

– I Forsknings- og innovasjonsavdelingen er det flere miljøer som har forholdt seg aktivt til dette feltet i lengre tid. Vi samlet inn publikasjoner fra disse miljøene som var vurdert som nyttige, dette ble så organisert tematisk.innovasjonsavdelingen i Klinikk PHA.

Les mer hos OUS: Telemedisinsk behandling: Et godt alternativ

Relevante søkeord: koronavirus, covid-19, psykisk helse, telemedisin, digital konsultasjon, forskning, oppsummert forskning

 

 

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: