Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

IKT

Teknologi som kan hjelpe eldre

eldre kvinne som holder alarmknapp i hendene

Velferdsteknologi må være enkel å bruke. Ill.foto: Mostphotos.[/caption]

Velferdsteknologi har de siste årene vært et kraftig vekstområde, og tilfanget av produkter spenner fra GPS-sporing til brannsikring og hjelpemidler til å huske. Helsedirektoratet gir kommunene anbefalinger om å ta i bruk flere av teknologiene.

Det finnes gode nettsider for å orientere seg, som Oslo kommunes side hvakanhjelpe.no.

Hvakanhjelpe.no viser fram noen av de hjelpemidlene man normalt kan teste ut i visningsleiligheten Almas hus – huset tar på grunn av covid-19 nå bare tar i mot små, forhåndsanmeldte grupper. Nedenfor har vi listet opp produkttyper fra hvakanhjelpe.no.

Holde kontakt med venner og familie

Mange eldre synes det er vanskelig å håndtere små taster og kompliserte mobiler. Hos Hvakanhjelpe.no finner bruker og pårørende enkle mobiler og hjelp til å gjøre den mobilen en har enklere å bruke. Til og med Windows kan man gjøre enklere å bruke.

Huske tid og sted

Det finnes apper som kan hjelpe med å huske tid og sted, og enkelte pasientgrupper kan søke NAV om støtte til slike. Personer som skal ta medisiner til faste tider, vil kunne ha glede av medisindispensere. GPS-teknologi kan være til nytte, både for sykehjemmet som vil vite hvor beboeren er, men også for den eldre selv som har vanskelig for å finne fram. Enkelte produkter er en kombinasjon av dette: Når brukeren trykker på alarmknappen, vil den nøyaktige posisjonen sendes til en forhåndsvalgt kontaktperson.

Trening

Det finnes en rekke treningsapper som er tilpasset eldre. 

Brannsikkerhet

Flere produkter skal bedre brannsikkerhet. Noen er enkle varmesensorer som varsler brukeren, eventuelt alarmsentral, eller skrur av komfyren hvis den blir for varm. Andre er kombinasjoner av komfyrvakt, røykdetektor og bevegelsessensor sammenkoblet. 

Varsling ved bevegelse eller fall

Fall er ofte begynnelsen på en uheldig utvikling for eldre. Fall er derfor viktig å unngå, men også å få hjelp raskt hvis man skulle falle. Fall- og bevegelsessensorer er av mange forskjellige typer

Helsedirektoratet gir anbefalinger

Helsedirektoratet gir anbefalinger om bruk av velferdsteknologi. Der skriver de at gevinstene er tydelige ved bruk av velferdsteknologi i kommunene. Direktoratet lister også opp en rekke teknologier som de anbefaler. Stortinget etablerte i 2013  «Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknolog 2014-2020». Helsedirektoratet skriver om gevinstene ved bruk av velferdsteknologi i en Første gevinstrealiseringsrapport fra 2015 og Andre gevinstrealiseringsrapport fra 2017.

Forskning på velferdsteknologi

Du finner noe, først og fremst norsk, forskning om velferdsteknologi på Omsorgsbiblioteket. Omsorgsbiblioteket er et nettbibliotek om kommunale helse- og omsorgstjenester, redigert av Senter for omsorgsforskning. Omsorgsbiblioteket har også laget en oversikt om velferdsteknologi.

Tidsskriftet Sykepleien hadde i 2019 en artikkel: Hvordan lykkes med velferdsteknologi. Der understreker forskerne viktigheten av samarbeid mellom utvikler, produsent og bruker.  Helsebibliotekets søketjeneste gjorde i 2015 et søk Gir bruk av velferdsteknologi i kommunale tjenester effekt i form av for eksempel økt brukermedvirkning og kostnadseffektivitet. Der vil du kunne finne nyttig informasjon i oppslagsverk, retningslinjer og oppsummert forskning.

Relevante søkeord: velferdsteknologi, alarmer, gps, eldre, demens

 

 

Video- og netthjelp til pårørende til personer med psykose (NAPHA)

ung mann med pc
E-læringskurs kan man ta hjemme. Ill.foto: Mostphotos.

– Et svært viktig tilbud til en gruppe som ofte overses, men har et stort behov for støtte.

Av Roald Lund Fleiner

– Det å forstå hva psykose er og hvordan det arter seg, gir ofte en stor forbedring i kommunikasjonen i mange familier. REACT-NOR hjelper pårørende til å forstå og kommunisere rundt psykose. Dette tilbudet gir individuelt tilpasset hjelp til de pårørende, slik at de kan relatere det direkte til sin situasjon, sier Kristin Lie Romm.

16 ukers tilbud

Hun er spesialist i psykiatri ved TIPS Sør-Øst, og er en av de som står bak det nettbaserte støtteprogrammet REACT-NOR, som nå er lansert med mulighet for ukentlige videosamtaler mellom pårørende og erfarne familieterapeuter. Tilbudet består av en nettside som fungerer som et opplæringsprogram.

De pårørende jobber med  moduler i dette, i forkant av samtalene. Her er det også oppgaver som skal hjelpe dem å sette kunnskapen i relasjon til egen situasjon. I samtalen med terapeuten kan de få hjelp til å bruke dette aktivt.

Les mer: Video- og netthjelp til pårørende til personer med psykose (NAPHA)

Telemedisinsk behandling kan være godt alternativ for psykisk helse-feltet

mann med headset
Koronapandemien har gjort det mer aktuelt med digitale konsultasjoner.

Telemedisinsk behandling kan være et godt alternativ når man ikke kan treffe pasientene personlig. Covid-19-epidemien har gjort dette spesielt aktuelt. 

Klinikk psykisk helse og avhengighet, ved Oslo universitetssykehus, har samlet kunnskap om telemedisin siden det ikke var mulig med fysiske konsultasjoner på poliklinikkene. På kort tid har Forsknings- og innovasjonsavdelingen (FIA) samlet relevante publikasjoner som omhandler telemedisin (avstandsbehandling) på psykisk helse og rusavhengighet i ett dokument.

Formålet var å samle tilgjengelig evidens for avstandsbehandling av psykiske lidelser, som del av et beslutningsgrunnlag og som hjelp til å utvikle tilbudet. Les hele litteraturlisten her.

Petter Andreas Ringen, leder av Forsknings – og innovasjonsavdelingen i Klinikk PHA, forteller på OUS sine nettsider:

– I Forsknings- og innovasjonsavdelingen er det flere miljøer som har forholdt seg aktivt til dette feltet i lengre tid. Vi samlet inn publikasjoner fra disse miljøene som var vurdert som nyttige, dette ble så organisert tematisk.innovasjonsavdelingen i Klinikk PHA.

Les mer hos OUS: Telemedisinsk behandling: Et godt alternativ

Relevante søkeord: koronavirus, covid-19, psykisk helse, telemedisin, digital konsultasjon, forskning, oppsummert forskning

 

 

Korona: Slik kommer du i gang med videokonsultasjon (E-helsedirektoratet)

kvinne med headset
Det finnes egne løsninger for forskjellige yrkesgrupper. Ill.foto: Colourbox.

Direktoratets hovedanbefaling er at du som helsepersonell benytter deg av en videoløsning som allerede er i bruk i helsesektoren.

Løsninger for ulike helsepersonellgrupper

Som hjelp på veien har direktoratet satt opp en oversikt over løsninger som allerede er i bruk i helsesektoren og som tilbyr video, enten fra EPJ-systemet eller frittstående.

Ta kontakt med leverandøren av videoløsningen, så hjelper de deg i gang.

Du kan også kontakte EPJ-leverandøren din for hjelp til å finne en egnet videoløsning. Enkelte leverandører tilbyr integrasjon med Helsenorge, tilrettelegging for fristilte videoløsninger og utvidet pasientplattform som inkluderer videokonsultasjon.

Merk: Denne artikkelen er ment som en veiledning for å hjelpe helsepersonell i gang med video og listen over videoløsninger under er ikke nødvendigvis uttømmende. Oversikten oppdateres fortløpende.

Les mer: Korona: Slik kommer du i gang med videokonsultasjon (Ehelsedirektoratet)

Nytt e-læringskurs om barn som er pårørende (Helsedirektoratet)

Barn med syk far
BarnsBeste har på oppdrag fra Helsedirektoratet laget et nytt e-læringskurs om barn som pårørende. Ill.foto: Colourbox.

Det er utviklet et nytt e-læringskurs som skal gi ansatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten bedre kompetanse på å følge opp barn som pårørende.

– Vi vet at mange barn strever når foreldre eller søsken er alvorlig syke eller rusavhengige. For at disse barna skal fanges opp og få informasjon og oppfølging trenger helse- og omsorgspersonell økt kompetanse, sier avdelingsdirektør i Helsedirektoratet Helga Katharina Haug. BarnsBeste har på oppdrag fra Helsedirektoratet laget et nytt e-læringskurs om barn som pårørende.

Det korte kurset kan brukes i kompetanseheving og utvikling av ferdigheter hos de ansatte i helse- og omsorgstjenestene i kommunen. Kurset gir en innføring i temaet, eksempler, quiz-oppgaver og refleksjonsoppgaver.

– For å oppnå et felles kompetanseløft i tjenesten, bør leder sørge for at de ansatte tar kurset omtrent på samme tid, sier Helga Katharina Haug. Hun oppfordrer også ledelsen til å sørge for felles refleksjon rundt eksemplene der barn er pårørende og helse- og omsorgspersonellet har en viktig rolle.

Les mer: Nytt e-læringskurs om barn som er pårørende (Helsedirektoratet)

Slik kan du finne open access-artikler i PubMed

PubMed-søk
I venstremargen kan du velge artikler med gratis fulltekst. Du kan også velge å se bare oversiktsartikler.

Selv om Norge nylig har undertegnet avtaler de fire største forskningsforlagene om open access-publisering, er det langt fram til alle forskningsartikler blir fritt tilgjengelige. Her er et tre «triks» for å finne det som faktisk er fritt tilgjengelig. 

Av Runar Eggen

Bakgrunn

Norge undertegnet nylig avtaler med de fire største forskningsforlagene om open access-publisering. De fire er Elsevier, Wiley, Springer Nature og Taylor & Francis.

Det betyr at forskningsartikler med norsk førsteforfatter, altså som norske forskningsinstitusjoner har betalt for, blir fritt tilgjengelige for alle i hele verden å lese. Mange av de største tidsskriftene inneholder nå en blanding av open access-artikler og artikler man må betale for. Det er imidlertid langt fram til at alle forskningsartikler blir fritt tilgjengelige. Men etter hvert som flere land får tilsvarende avtaler, vil mange nye artikler bli tilgjengelige for alle.

I mellomtiden finnes det noen enkle tricks du kan bruke.

Første triks – open access

Velg PubMed – fulltekst fra Helsebibliotekets forside. I eksempelet vårt søker vi på depresjon. Vi kan selvfølgelig gjøre et mer presist søk, men siden dette er et eksempel for å illustrere framgangsmåten, holder vi det enkelt. Etter å ha søkt på depresjon, klikker vi på Free fulltext i venstremargen. Vi får da se kun de artiklene som er gratis å lese.

Andre triks – oversiktsartikler

Siden ikke all forskning er av høy kvalitet, kan det være nyttig å begrense søket til oversiktsartikler. Vi klikker derfor på Reviews i venstremargen. Da får vi oversiktsartikler om depresjon, og alle artiklene er fritt tilgjengelige.

PubMed har flere filtre som man kan bruke. I tillegg til filtrene for artikkeltyper, tilgjengelighet, publiseringsdato, og art (mennesket/andre arter), kan man velge Show additional filters.

Tredje triks – Helsebibliotek-metoden

Velg PubMed – fulltekst fra Helsebibliotekets forside. I eksempelet vårt søker vi fortsatt på depresjon. Etter å ha søkt på depresjon, klikker vi på teksten The Norwegian Electronic Health Library (Helsebiblioteket). Da får vi opp artikler fra de tidsskriftene som Helsebiblioteket har kjøpt fri for lesere i Norge, samt open access-artikler.

Relevante søkeord: artikkelsøk, litteratursøk, PubMed, databaser, Helsebiblioteket

 

Krav om lenke til Legemiddelverkets informasjonsside om netthandel (Legemiddelverket)

Apoteker med kunde
Det er ikke bare på apoteket folk kjøper legemidler. Ill.foto: Colorbox

Nettsteder som selger legemidler skal inneholde en lenke til Statens legemiddelverks informasjonsside på Internett om salg av legemidler over Internett, jf. apotekforskriften (§42, andre punkt b) og av LUA-forskriften (§10a, andre punkt b).

Legemiddelverket har utarbeidet en side med publikumsinformasjon om netthandel: https://helsenorge.no/legemidler/kjop-av-medisiner-pa-internett. Lenke til denne siden skal være godt synlig på alle nettsteder som tilbyr netthandel med legemidler. Det er tilstrekkelig at lenken er godt synlig på en enkeltstående side på nettstedet som omtaler hvilke tjenester virksomheten tilbyr når det gjelder netthandel med legemidler.​

I tillegg stiller forskriften krav om at nettstedet skal ha en egen logo med lenke til oversikt over godkjente utsalgssteder.

Les mer: Krav om lenke til Legemiddelverkets informasjonsside om netthandel (Legemiddelverket)

Nasjonalt kartleggingssystem for selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (Helsedirektoratet)

Ung mann som står i jernbanespor.
Helsedirektoratet ønsker økt kunnskap om omstendighetene rundt selvmord, og dermed mer målrettede forebyggingstiltak. Ill.foto: Colourbox.

Årlig registreres rundt 600 selvmord i Norge. En ny rapport viser at i underkant av halvparten av personene som dør i selvmord har hatt kontakt med psykisk helsevern og/eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling året før dødsfallet.

Årsakene til selvmord er sammensatte og komplekse, men psykiske lidelser er en stor risikofaktor.

– Selvmordsforebygging er allerede en sentral oppgave innen helsetjenesten, men det er behov for mer kunnskap om tiltak som kan redusere antall selvmord, sier avdelingsdirektør Torunn Janbu. Nå lanseres et nytt kartleggingssystem som vil gi bedre oversikt og mer informasjon om hva slags oppfølging pasientene har fått fra helsetjenesten i perioden forut for selvmordene.

– Vi har forventninger om å få økt kunnskap om omstendighetene rundt selvmord, og på bakgrunn at dette kunne definere mer målrettede forebyggingstiltak enn vi har i dag, sier Janbu. Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF) ved Universitetet i Oslo har på oppdrag fra Helsedirektoratet etablert et nasjonalt kartleggingssystem for selvmord etter en modell fra Storbritannia. Hensikten er å få en løpende oversikt over alle selvmord under og inntil 12 måneder etter kontakt med psykisk helsevern eller tverrfaglig spesialisert behandling. Ved å samle inn opplysninger fra enkelttilfeller på en systematisk måte, kan analyser på gruppenivå bidra til å identifisere nye områder for forebygging av selvmord i tjenestene samt evaluere effekten av slike tiltak. NSSF har ansvaret for utvikling, drift og rapportering fra Kartleggingssystemet. De har utarbeidet en nettside med detaljert beskrivelse, instruksjon om registrering og håndtering av innsyn mv. Kartleggingssystemet har også ansvar for å betjene eventuelle direkte henvendelser fra tjenestene.

Les mer: Nasjonalt kartleggingssystem for selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (Helsedirektoratet)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: