Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Kjønn og seksualitet

Ungdom som ikke er heterofile er mer utsatt for depresjon (Dagens Medisin)

ungt lesbisk par
Gruppen inkluderer dem som identifiserer seg som lesbiske, homofile, biseksuelle, ikke utelukkende heteroseksuelle, eller ikke er sikre på sin seksuelle orientering. Ill.foto: Colurbox.

Ungdom som ikke definerer seg som heteroseksuelle kan være mer sårbare for symptomer på depresjon allerede fra 10-årsalderen, viser ny undersøkelse.

Av Anne Hafstad

Depressive symptomer er mer vanlig blant seksuell minoritets-ungdom enn heteroseksuell ungdom. Det gjelder så tidlig som ved 10-årsalder, og symptomene utvikles raskere gjennom ungdomsårene, og fortsetter i ung voksen alder. Ved 18-årsalder reduseres forskjellene mellom dem som definerer seg som seksuelle minoriteter og heterofil ungdom. Undersøkelsen, som er publisert i siste nummer av The Lancet Child & Adolescent Health Journal, er en observasjonsstudie som fulgte nesten 5000 ungdommer fra de var 10 år til de var 21 år. I undersøkelsen avdekkes det at 13 prosent av ungdommene identifiserer seg som seksuelle minoriteter. Gruppen inkluderer dem som identifiserer seg som lesbiske, homofile, biseksuelle, ikke utelukkende heteroseksuelle, eller ikke er sikre på sin seksuelle orientering. 87 prosent rapporterer at de er heterofile.

Les mer: Ungdom som ikke er heterofile er mer utsatt for depresjon (Dagens Medisin)

The Good Lives Model i behandling av personer dømt for seksuallovbrudd (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Skremt kvinne
Risk-Need-Responsivity (RNR)-prinsippene kan være en fruktbar behandlingstilnærming for personer som er dømt for seksuallovbrudd, mener forfatteren. Ill.foto: Colourbox.

Vi har lite kunnskap om hva som virker i behandlingen av personer dømt for seksuallovbrudd. Likevel må vi forsøke å jobbe mest mulig evidensbasert med gruppen for å hindre tilbakefall og heve kvaliteten i feltet.

Av Kristoffer Høiland

The Good Lives Model i kombinasjon med kunnskap fra psykoterapiforskningen kan være en farbar vei i behandlingen av disse pasientene. Seksuelle overgrep og seksuell vold er et omfattende samfunnsproblem (Steine et al., 2012). Likevel finnes det få behandlingstilbud til dem som begår seksuallovbrudd i Norge i dag.

En ny rapport fra NKVTS om behandlingstilbudet til barn og unge som begår seksuelle overgrep, viser at selv om alle helseregioner har et tilbud til gruppen, varierer innholdet og kvaliteten i behandlingen mye, og mange fagpersoner føler seg ikke kvalifisert til å jobbe med problematikken (Holt, Nilsen, Moen & Askeland, 2016). En annen rapport viser at halvparten av de spurte enhetene ikke behandler voksne som begår seksuell vold (Askeland et al., 2016). I tillegg var seksuell vold flere steder et eksklusjonskriterium for behandling.

Barne- og likestillingsdepartementets (2016) opptrappingsplan mot vold og overgrep for 2017–2021 påpeker behovet for å heve kompetansen på feltet. Det er ordinære poliklinikker i psykisk helsevern som er ansvarlige for å gi innsatte i norske fengsler et tilbud. Det gjelder også de som er dømt for seksuallovbrudd og har behov for behandling, og som har rett på oppfølging fra spesialisthelsetjenesten. I tillegg har poliklinikkene ansvar for dem som har begått seksuallovbrudd, men som ikke er dømt for det.

Denne gruppen vet ofte ikke hvor de skal henvende seg, og ofte får de ikke et tilbud. Flere tiår med forskning har ikke vist effekt av behandling av seksuallovbruddsdømte – behandling virker ikke å redusere risiko for nye lovbrudd. Likevel må vi forsøke å jobbe mest mulig evidensbasert med gruppen. Det innebærer å benytte seg av den beste forskningen som er tilgjengelig på det nåværende tidspunkt. Dette er i tråd med prinsipperklæringen for evidensbasert praksis, som sier at behandling skal baseres på beste forskningsevidens, klinisk ekspertise og pasientens egenskaper, verdier og kontekst.

I dette bidraget skal jeg vise hvordan Risk-Need-Responsivity (RNR)-prinsippene (Andrews & Bonta, 2010) og Good Lives-modellen for behandling av seksuallovbruddsdømte (Yates, Prescott & Ward, 2010; Ward & Willis, 2016) kan være en fruktbar behandlingstilnærming. I tillegg vil jeg integrere kunnskap fra psykoterapiforskningen om hva vi vet virker i terapi. For forskning på intervensjoner, terapeutisk allianse og terapeutferdigheter bør legges til grunn også i arbeidet med seksuallovbruddsdømte. Strukturerte utprøvinger av konkrete metoder som de jeg her skisserer, vil på lengre sikt kunne danne grunnlag for empiriske studier.

Les mer: The Good Lives Model i behandling av personer dømt for seksuallovbrudd (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Masochismens gåte (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

håndjern
Mange terapeuter har erfart hvordan den masochistiske dragningen kan være en sterk motkraft i arbeidet for endring og utvikling. Ill.foto: Colourbox.

Den selvpåførte smerten og ydmykelsen utfordrer både psykologien og psykoanalysen. For hvordan kan vi forstå at mennesker aktivt søker smerte, underkastelse og fornedrelse?

Av Sølvi Kristiansen

Det var den østerrikske forfatteren Leopold von Sacher-Masochs liv og fortellinger som var modell da betegnelsen masochisme ble innført av Richard von Krafft-Ebing i hans toneangivende verk om seksualitet, Psykopathia Sexualis (1886). Særlig kortromanen Venus i pels (1870/2002) har blitt stående som en litterær prototyp på den masochistiske personlighet, relasjon og seksualitet. Masochismebegrepet, som opprinnelig var avgrenset til seksuelle fantasier og handlinger, har etter hvert kommet til å bli et samlebegrep for ulike tilstander der smerte, ydmykelse og underkastelse er indre motivert og ønsket. Den selvpåførte smerten og ydmykelsen utfordrer både psykologien og psykoanalysen.

For hvordan kan vi forstå at mennesker aktivt søker smerte, underkastelse og fornedrelse? Hva motiverer flagellanten som stadig anklager seg selv for å være for dårlig, selvskaderen som påfører seg fysisk smerte, den asketiske religiøse som nekter seg all nytelse, den som aldri kan tillate seg selv å lykkes – og den seksuelle masochisten som trenger smerte og underkastelse for å kjenne seksuell lyst? Spørsmålet har ikke bare teoretisk interesse. Mange terapeuter har erfart hvordan den masochistiske dragningen kan være en sterk motkraft i arbeidet for endring og utvikling, og hvor standhaftig denne tendensen kan være. Når positive endringsprosesser, i form av bedre selvrepresentasjon og autonomi, systematisk etterfølges av selvsabotering og selvstraff, når pasienten gjentakende havner i ydmykende og underdanige posisjoner, blir spørsmålet om masochismens dynamikk både konkret og prekær.

Les mer: Masochismens gåte (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Her finner du pasientbrosjyrer om kjønn, seksualitet og psykisk helse

To par føtter i seng
Du kan trygt bruke pasient-brosjyrene fra Helsebiblioteket. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har samlet pasientinformasjon som tematiserer kvinner og menns psykiske og seksuelle helse. Brosjyrene handler om temaer som fødselsdepresjon, seksuelle problemer og overgrep.

Her finner du blant annet brosjyrer om:

Noen av brosjyrene er oversatt og tilpasset pasientbrosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice. Anbefalinger og innhold i denne nettbaserte tjenesten bygger på systematisk innhentet kunnskap fra forskning. Alle oversettelsene ble kvalitetssjekket av fagspesialister.

Ofte vil det være behov for brosjyrer om en sykdom på andre språk enn norsk. En god kilde for dette kan være amerikanske MedlinePlus som utgis av National Library of Medicine.

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Relevante søkeord: seksualitet, kjønn, pasientinformasjon, gutter, jenter

Nedtrapping av buprenorfin eller metadon for gravide i legemiddelassistert rehabilitering, LAR (FHI)

Gravid mage
Det er usikkert om det er noen forskjell i effekt mellom nedtrapping sammenliknet med uendret dose eller doseøkning. Ill.foto: Colourbox.

Vi har oppsummert forskning om effekter for mor og barn av nedtrapping av buprenorfin eller metadon sammenliknet med fortsatt vedlikeholdsbehandling under svangerskapet.

Norske fagfolk er uenige i spørsmålet om hvorvidt kvinner som blir gravide mens de er i legemiddelassistert rehabilitering (LAR), bør få trappet ned vedlikeholdsmedikamentet (metadon eller buprenorfin), eller om de bør fortsette med vedlikeholdsbehandlingen. Vi har oppsummert forskning om effekter for mor og barn av nedtrapping sammenliknet med fortsatt vedlikeholdsbehandling under svangerskapet.

  • Vi fant tre små (total N=292), kontrollerte kohortstudier av lav metodisk kvalitet
  • Studiene inkluderte utfall hos de nyfødte barna (forekomst av NAS-behandling, NAS og for tidlig fødte, behandlingsvarighet, Finnegan-skåre, Apgar-skåre, fødselsvekt, lengde, hodeomkrets og gestasjonsalder) og hos kvinnene (stoffbruk og røyking)
  • For hvert utfall fant vi et effektestimat som innebar flere sannsynlige muligheter: både en fordelaktig effekt av nedtrapping, en skadelig effekt av nedtrapping eller ingen effekt sammenliknet med uendret eller økt dose
  • Ingen av de inkluderte studiene fulgte mødrene og barna over tid.

Konklusjon:

Det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget er for usikkert til å si om det er noen forskjell i effekt mellom nedtrapping sammenliknet med uendret dose eller doseøkning på neonatale utfall hos barn eller på rusmiddelbruk og røyking blant gravide kvinner i LAR. Framtidige studier bør både ha store nok utvalg, kontrollerte og prospektive design, oppfølging av kvinner og barn over flere år og relevante utfall.

Les mer: Nedtrapping av buprenorfin eller metadon for gravide i legemiddelassistert rehabilitering, LAR (FHI)

Mors angst kan gi psykiske problemer hos barna (FHI)

mor som bærer på barn
Angst er vanlig under og etter svangerskapet. Ill.foto: Colourbox.

Mors angst når barnet er i førskolealder er mer skadelig for barnet enn mors angst under svangerskapet, viser en fersk studie fra Folkehelseinstituttet basert på data fra Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa).

Angstlidelser og symptomer på angst er vanlige under og etter svangerskapet. For om lag 5 prosent av kvinner i MoBa er disse plagene så store at de går ut over fungeringen i hverdagen. I denne studien så forskerne på mengden symptomer hos deltakerne, også de som hadde lite eller ingen symptomer.

Resultatene fra studien viser at det å leve med en mor som var engstelig da barnet var i førskolealder, har sammenheng med redusert psykisk helse hos barnet i form av noe økt risiko for emosjonelle problemer. Symptomer på emosjonelle problemer kan være angst, tristhet, bekymring, gråt og magesmerter.

Felles gener er viktig

Det viktigste aspektet ved studien var at forskerne ønsket å forstå hvorfor det er en slik sammenheng. Ved å sammenligne søsken av samme mor, men med forskjellige nivåer av angst gjennom det såkalte søskendesignet, kunne de finne ut om mors angst var knyttet til barnets psykiske problemer på grunn av faktorer som er felles for mor og barn (som felles gener) – eller på grunn av at barnet levde med en engstelig mor.

Forskerne oppdaget at når faktorer som delte gener og familiemiljø ble tatt i betraktning, var mors angst under graviditet og seks måneder etter fødselen ikke lenger knyttet til psykiske problemer hos barna. Dette er i tråd med tidligere studier om sammenhengen mellom mors angst i tiden rundt fødsel og barns adferd.

Sammenhengen mellom mors angst og barnets emosjonelle problemer i førskolealderen (5 år) var derimot likevel tilstede, selv etter at forskerne kontrollerte for disse delte faktorene.

Les mer: Mors angst kan gi psykiske problemer hos barna (FHI)

Barnas alder ved skilsmisse har betydning for bruk av antidepressiva i voksen alder (FHI)

Par som krangler med barn til stede
De yngste barna ser ut til å være mer utsatt ved skilsmisse. Ill.foto: Colourbox.

Er barna mellom 15 og 19 år når foreldrene skiller seg, er det mindre sannsynlig at de bruker antidepressiva som voksne, sammenlignet med barn som var under 4 år da foreldrene skilte seg.

Skilsmisser er vanlige i Norge. Hvis dagens årlige skilsmissefrekvenser opprettholdes, er det 40 prosent sannsynlighet for at et ekteskap blir oppløst. Samboerforhold er enda mindre stabile. Derfor er det mange barn som opplever at foreldrene går fra hverandre.

– Det er gjort svært mange analyser av hvordan brudd mellom foreldrene påvirker barna, men det er likevel svært mye vi ikke vet. I denne studien har vi undersøkt om barnas alder ved skilsmissen påvirker deres senere bruk av antidepressiva, sier førsteforfatter Øystein Kravdal. Han er forskningsleder ved Senter for fruktbarhet og helse ved Folkehelseinstituttet og professor i demografi på Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo.

Sammenligner søsken

Forskjellen på søsken, foreldrenes ressurser, holdninger og mange andre faktorer kan påvirke både barnas helse på lang sikt og sannsynligheten for at ekteskapet blir dårlig og til slutt oppløses.  Det er et stort problem i skilsmisseforskningen at det er vanskelig å få gode opplysninger om og ta hensyn til slike bakenforliggende forhold. I denne analysen sammenliknes søsken. På den måten får man i alle fall tatt hensyn til bakenforliggende forhold som er felles for søsken.

Studien viser at barn som opplever skilsmisse når de er 0-4 år, har 12 prosent høyere sannsynlighet for å bruke antidepressiva i voksen alder (20-44 år) enn barn som opplever skilsmisse når de er 15-19 år. Når 0-4-åringene sammenliknes med de som var over 20 år da foreldrene skilte seg, øker den forskjellen til 19 prosent.

Les mer: Barnas alder ved foreldrenes skilsmisse har betydning for bruk av antidepressiva i voksen alder (FHI)

Når legen går over grensen (Tidsskrift for Den norske legeforening)

mannlig lege som trøster kvinnelig pasient
Regelverket er strengere enn mange tror. Ill.foto: Colourbox.

Gro Vik Knutsen ble overrasket da hun oppdaget hvor streng Helsetilsynet er i saker der leger inngår forhold til pasienter. Studentene Nora (26) og Andreas (26) ønsker seg mer undervisning om hvilke regler som gjelder.

Av Julie Kalveland

Grove overgrepssaker og tilfeller med leger som gang på gang har tråkket over og misbrukt sin stilling, slås ofte stort opp i mediene. Få har innvendinger mot at leger som begår slike overtramp, regnes som uskikket til å være leger. Men hva med sakene hvor både lege og pasient har ønsket et forhold?

– Jeg tenker at det er ekstremt viktig at leger har en profesjonell rolle og at den er helt uforenelig med å ha et forhold til en pasient, sier Andreas Meuche Henriksen (26).

Henriksen studerer medisin på fjerde året ved Universitetet i Oslo og sitter i kantinen på Rikshospitalet klar for kollokviegruppe med medstudenter. Forhold mellom pasient og lege er ikke noe han har reflektert særlig mye over før.

Det samme gjelder medstudent Nora Ruud (26) som sitter tvers overfor ham. Men hun har gjort seg noen tanker om nærhet og distanse til pasienter. Da hun startet på studiet, var planen å bli psykiater, og hun har jobbet som pleiemedarbeider i psykiatrien.

– Der jeg jobbet, har man for eksempel en regel om at man ikke skal legge til pasienter på Facebook. Jeg vet at det finnes slike regler mange steder, men om du jobber på en plass uten, har du kanskje ikke tenkt over dette. Hvis du da avviser noen, kan du føle deg frekk.

Ville reagert som pasient

Nye datingmetoder som mobilappen Tinder kan også bidra til at man kan komme opp i vanskelige situasjoner, tror Ruud.

– Hva om du jobber på et lite sted hvor det ikke er mange på din alder og du bruker Tinder. Så har du undersøkt noen på sykehuset for et mindre problem, skal du da ikke få lov å ha kontakt med dem?

Verken Ruud eller Henriksen er helt sikre på hvilke regler som gjelder, men de er enige om at det ville vært problematisk om en lege viste interesse utover det medisinske for en pasient som vedkommende hadde hatt til behandling over lengre tid.

– Om jeg var pasient og matchet med legen min på en datingapp, ville jeg følt det som ubehagelig, siden denne personen kan vite mye om meg, sier Ruud.

– Ja, og du kan jo begynne å lure på om den interessen påvirket behandlingen du fikk, legger Henriksen til.

Over 200 innmeldte saker

I perioden 2007–17 behandlet Statens helsetilsyn 209 tilsynssaker om helsepersonell og seksuelle relasjoner til pasienter. Sakene, som inngår i kategorien «rollesammenblandingssaker» meldes vanligvis inn via fylkesmannen for eksempel av pasienten selv, legens arbeidsgiver eller en ny behandler. Fylkesmannen vurderer om saken bør sendes videre til Helsetilsynet.

– De fleste saker om rollesammenblanding er så alvorlige at de blir videresendt fra fylkesmannen. Vi vurderer om det helsepersonellet har gjort strider mot regler i helsepersonelloven, sier Vigdis Malt Marøy som er fagsjef i Avdeling for kommunale helse- og omsorgstjenester i Statens helsetilsyn.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: