Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Kjønn og seksualitet

Hold deg oppdatert med tidsskrifter innen kjønn og seksualitet

Ung kvinne over mann i seng
Helsebiblioteket har et rikholdig utvalg av tidsskrifter om seksualitet. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket abonnerer på et stort antall tidsskrifter, også innenfor fagområdene kjønn, seksualitet og psykisk helse. 

Du finner disse tidsskriftene ved å gå inn på psykisk-helse-sidene, velge Kjønn og seksualitet og deretter Tidsskrifter. Du må være innlogget som personlig bruker eller være på en arbeidsplass som gjenkjennes på IP-adresse for å lese disse tidsskriftene.

Her er noen eksempler på tidsskrifter som er tilgjengelige uten forsinkelse:

Noen tidsskrifter har en tolv måneders forsinkelse før de er tilgjengelige i fulltekst i Helsebiblioteket. Dette gjelder:

Relativt nylig fikk Helsebiblioteket egne fagsider for seksualitet og reproduktiv helse. Der finner du lenker til de tidsskriftene som først og fremst handler om seksuell helse. Enkelte av disse har også artikler om psykisk helse.

En fullstendig oversikt over Helsebibliotekets tidsskriftabonnementer finner du på helsebiblioteket.no/tidsskrifter.

Skal du søke etter et bestemt tidsskrift, bør du gå til Finn tidsskrift.

Relevante søkeord: tidsskrifter, seksualitet, reproduktiv helse, seksuell helse, helsebiblioteket

Økt risiko for deprimert adferd hos barnet (Dagens Medisin)

gravid kvinne som tar tabletter
Antidepressiver sent i svangerskapet kan påvirke barnet, mener forskere. Ill.foto: Colourbox

Det er økt risiko for at barnet får engstelig eller deprimert adferd i femårsalderen når mor bruker antidepressiva sent i svangerskapet.

En ny studie ser på om mors bruk av antidepressiva av typen SSRI i svangerskapet påvirker barnets atferdsmessige, sosiale og følelsesmessige utvikling. Studien er publisert i Child and Adolescent Psychiatry. Forskerne finner at bruk av SSRI i svangerskapet i de aller fleste tilfeller er helt trygt, og ikke medfører noen økt risiko for adferdsproblemer eller følelsesmessige og sosiale problemer når barnet er fem år.

Engstelige femåringer

Men de finner en assosiasjon mellom bruk av SSRI sent i svangerskapet og økt risiko for engstelig eller deprimert atferd når barnet er fem år.

– Vi ser ikke denne økte risikoen når mor bruker SSRI tidligere i graviditeten. Hos de som bruker SSRI etter uke 29 er det imidlertid en økt risiko- 8 av 100 barn som ble eksponert for SSRI sent i graviditeten har økt grad av engstelig eller deprimert atferd når de er fem år gamle, sier førsteforfatter Angela Lupattelli, PhD ved Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo.

Les mer: Økt risiko for deprimert adferd hos barnet (Dagens Medisin)

Råd om seksuell helse

To ungdommer som snakker sammen
Dersom du skal undervise ungdom om sex og samliv, finnes det god hjelp å få. Ill.foto: Colourbox.

Det finnes en rekke nettsteder der du kan finne gode råd om sex og samliv for ungdom. Her er en noen av de mest sentrale.

Helsebiblioteket bygger for tiden opp en egen ressurssamling for seksuell helse. I denne artikkelen viser vi noe av innholdet.

Enkel informasjon finner du på:

Dersom du skal undervise om seksualitet, kan du få hjelp av Medisinstudentenes seksualundervisning eller Sex og samfunn. Adresser finner du på Helsebibliotekets sider for seksuell helse. Sidene er under oppbygging. Dersom du skal undervise funksjonshemmede, kan du få tips og hjelp hos Nettverk Funksjonshemmede, Samliv og Seksualitet.

Oppslagsverk

Sex og Samfunn har utgitt Emetodebok for seksuell helse. Det er et omfattende, men lettlest oppslagsverk om seksuell helse. Det er nyttig både for helsepersonell og legfolk.

Dersom du lurer på hvilke rettsregler som gjelder, vil Helsebibliotekets lovsider ha noen av de viktigste.

Aktuelle søkeord: samliv, sex, seksualitet, ungdom, unge

Langvarig paracetamol hos gravide kan øke ADHD-risiko (fhi.no)

Gravid kvinne som tar en tablett
Det er helt greit å ta paracetamol et par dager, ifølge Eivind Ystrøm ved FHI. Ill.foto: Colourbox.

Bruk av det smertestillende legemiddelet paracetamol i 29 dager eller mer i svangerskapet dobler risikoen for at barnet blir diagnostisert med ADHD, viser ny studie.

En forskergruppe ved Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo har undersøkt sammenhengen mellom paracetamolbruk i svangerskapet og ADHD-diagnoser blant 112 973 barn i Den norske mor og barn-undersøkelsen, inkludert 2 246 barn med ADHD-diagnose.

Gruppen fant at korttidsbruk av paracetamol ved for eksempel feber i svangerskapet, er ufarlig. Men barn som var blitt eksponert for paracetamol i mors mage i 29 dager eller mer, fikk ADHD-diagnose dobbelt så ofte som barn som ikke var blitt utsatt for dette legemidlet.

Eivind Ystrøm er forsker ved Folkehelseinstituttet. Han forteller at rundt halvparten av de gravide i studien hadde brukt paracetamol 1-7 dager i svangerskapet. Dette mener han er fornuftig og ufarlig bruk.

– Vi fant at det var trygt å bruke paracetamol et par dager, for eksempel dersom man har feber. Det kan til og med være bra, fordi det reduserer perioden fosteret blir utsatt for høy temperatur, sier Ystrøm.

For bruk i mer enn 7 dager, viste studien at risikoen for at barnet blir diagnostisert med ADHD øker jo lengre det er utsatt for paracetamol.

Rundt 4 prosent av norske 13-åringer er diagnostisert med ADHD. Blant barna i studien som var blitt eksponert for paracetamol i 29 dager eller mer, hadde rundt 8 prosent diagnosen.

– Gravide som trenger smertelindring over lengre perioder i svangerskapet bør gjøre det i samråd med lege, sier Ystrøm.

Dersom man for eksempel har migrene og tenker å bruke paracetamol over lengre perioder, bør man snakke med legen sin om dette, mener forskeren.

Les hele artikkelen her: Langtidsbruk av paracetamol i svangerskapet kan øke risikoen for at barnet får ADHD (fhi.no)

Kronikk: – Helsevesenet svikter transpersoner (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Kvinne som ser seg i speilet og ser en mann
Trans*delen av befolkningen er større enn tidligere antatt. Ill.foto: Colourbox.

Det foreligger nå flere statlig finansierte studier og utredninger som omhandler eller berører helsetilbudet til transpersoner. Det finnes kunnskap og gode intensjoner i direktorat og departement. Likevel går det tregt å omsette kunnskapen til politikk og praktisk helsearbeid.

Av Esben Esther P. Benestad, Janecke Thesen, Haakon Aars, Gunnar F. Olsen, Mari Bjørkman 

Flere undersøkelser bekrefter at trans*delen av befolkningen er større enn tidligere antatt, det vil si mer enn 1 % (ramme 1). Denne delen av befolkningen – også kalt de kjønnsinkongruente – har dårligere helsekvalitet enn befolkningen for øvrig. Samtidig ser vi at mange har gode liv med god helse og god livskvalitet. Det er ingen automatikk i at uvanlige menneskelige talenter fører til redusert helse og livskvalitet. Utenforliggende forhold må ligge til grunn til at det blir slik, for eksempel hvilke helsetilbud og hvilken helseprofesjonell kompetanse som foreligger og utøves.

Ramme 1 Begrepsavklaring

  • Trans* er et samleuttrykk som benyttes når vi omtaler personer som opplever manglende samsvar mellom kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk og det juridiske kjønnet som personen fikk tildelt ved fødsel. Dette er ingen ensartet gruppe, og uttrykket omfatter personer som selv beskriver seg som transperson eller transkjønnet, personer med diagnosen transseksualisme og personer som har forskjellige kjønnsuttrykk og eventuelt veksler mellom disse. Stjernen i trans* brukes for å vise til hele transspekteret og for å vise til mangfoldigheten blant mennesker som definerer seg som transpersoner

  • Kjønnsidentitet er en persons indre opplevelse av å være kvinne, mann, både kvinne og mann, transperson eller ingen av delene

  • Kjønnsinkongruens viser til opplevelsen av manglende samsvar mellom egen kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk og det kjønnet man ble tillagt ved fødselen

  • Kjønnsdysfori betegner ubehag forårsaket av manglende samsvar mellom kjønnsidentitet og det kjønnet man ble tillagt ved fødselen

  • Seksuell helse kan defineres som fysisk, mental og sosial velvære relatert til seksualitet. Seksualitet omfatter følelser, tanker og handlinger, i tillegg til det fysiologiske og fysiske

Forfatterne av denne kronikken sitter i faggruppen for lesbisk, homofil, bifil og trans (LHBT) helse i Norsk forening for allmennmedisin (NFA). Faggruppen (tidligere kalt referansegruppe) står sentralt i foreningens faglige aktiviteter. I denne kronikken fokuserer vi på de kjønnsinkongruente.

Kjønnsinkongruens erstatter «trans» som begrep og viser til opplevelsen av manglende samsvar mellom egen kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk og det kjønnet vi blir tillagt ved fødselen. Den subjektive opplevelsen av å være kvinne, mann, både kvinne og mann, noe tredje eller ingen av delene, beskrives som vår kjønnsidentitet. Når denne identiteten er inkongruent med kjønnet tillagt ved fødselen, skaper det en smerte, gjerne omtalt som kjønnsdysfori. Denne dysforien skaper uhelse og skulle dermed være et prioritert mål for ethvert helsevesen. Vi ser altfor lite til den prioriteringen. Det er til å undres over, ettersom den norske staten selv har forestått undersøkelser og rapporter, som alle påpeker dette.

Les hele kronikken her: Helsevesenet svikter transpersoner (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Her finner du retningslinjer innen seksualitet, kjønn og svangerskap

Ill.foto: elemi, iStockphoto
Depresjon kan komme både før og etter fødselen. Ill.foto: elemi, iStockphoto

Her er en oversikt over norske retningslinjer innen temaene kjønn, seksualitet og svangerskap, innen rammen av psykisk helse. Ettersom Norge er et lite land, har vi supplert noe med sentrale utenlandske kilder.

I samlingen for temaer innen og seksualitet finner du således mange britiske retningslinjer. På Helsebiblioteket.no har vi inntil nå plassert kjønn og seksualitet innenfor psykisk helse. Dette er en rent pragmatisk ordning, fordi vi her har den beste muligheten for å behandle temaet grundig.

Temaet er vidt, og favner både psykisk helse-temaer og mer sammensatte temaer som psykisk helse og graviditet, psykisk helse og HIV, samt helseomsorg for transseksuelle.

I samlingen finner du for eksempel:

Vi går jevnlig gjennom samlingen for å holde den oppdatert. Hvis du skulle oppdage nyere retningslinjer enn vi har her, eller andre retningslinjer som du mener vi burde hatt med, kan du sende en e-post til nettredaktøren.

Aktuell lenke:

Retningslinjer om kjønn, seksualitet og psykisk helse (Helsebiblioteket)

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto. Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 23.11.2015.

Små barn våkner oftere om natta hvis mor er deprimert (FHI)

Det finnes hjelp å få for depresjon og søvnproblemer. Foto: monkeybusinessphoto, iStockphoto

Barn på 1,5 år med deprimerte mødre har rundt 70 prosent større sannsynlighet for å våkne om natta enn småbarn som ikke har deprimerte mødre. Forskerne fant ikke denne sammenhengen da barna var seks måneder, viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet.

Forskere ved Folkehelseinstituttet har sammenlignet søvnmønsteret til 15 000 norske søsken som deltar i Den norske mor og barn-undersøkelsen. Analysene viser at når mor er deprimert, kan det føre til at barn som er ett og et halvt år gamle våkner oftere opp om natten sammenlignet med barn av mødre som ikke er deprimerte.

Slik er søvnmønsteret hos barn som er 1,5 år gamle:

  • 37 prosent sover gjennom natten
  • 36 prosent våkner noen få ganger per uke
  • 23 prosent våkner 1-2 ganger per natt omtrent 4 prosent våkner mer enn 3 ganger per natt

Om mor er deprimert, er sannsynligheten 73 prosent større for at barnet våkner mer enn 3 ganger per natt, sammenlignet med om mor ikke hadde vært deprimert på dette tidspunktet. Dermed vil rundt 7 prosent av barna til deprimerte mødre våkne mer enn 3 ganger per natt.

– Heldigvis finnes det gode behandlinger for både depresjon og søvnproblemer. Det er viktig at fastleger, helsestasjoner og sykehus har systemer for å fange opp de deprimerte mødrene også i småbarnsperioden, sier Eivind Ystrøm, en av forskerne bak studien.

Les mer: Små barn våkner oftere om natta hvis mor er deprimert (FHI)

Fødselsdepresjon av mindre betydning for barnet (FHI)

Dataene er hentet fra den norske mor-og-barn-undersøkelsen. Ill.foto: iStockphoto

En ny studie fra Folkehelseinstituttet viser at depresjon hos mor når barnet er i førskolealder har større betydning for barnets psykiske helse enn fødselsdepresjon.

– Det har vært en utbredt oppfatning at fødselsdepresjon hos mor kan øke risikoen for atferds- og emosjonelle problemer hos barnet. Dette ser ikke ut til å stemme, sier forsker Line C. Gjerde ved Folkehelseinstituttet. Atferdsproblemer omfatter både utagerende, regelbrytende og aggressiv atferd mens emosjonelle problemer omfatter symptomer på angst, depresjon og generell tilbaketrekking hos barnet.

Studien er den grundigste som hittil er gjort på sammenhengen mellom depresjonssymptomer hos mor under og etter svangerskapet og senere problemer hos barnet. Dataene er hentet fra Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa). Forskerne har studert nesten 12 000 familier, inkludert 17 830 helsøsken. Alle barna i studien har minst ett biologisk søsken som også er med i MoBa.

Les mer: Fødselsdepresjon av mindre betydning for barnet (FHI)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: