Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Kjønn og seksualitet

Fødselsdepresjon av mindre betydning for barnet (FHI)

Dataene er hentet fra den norske mor-og-barn-undersøkelsen. Ill.foto: iStockphoto

En ny studie fra Folkehelseinstituttet viser at depresjon hos mor når barnet er i førskolealder har større betydning for barnets psykiske helse enn fødselsdepresjon.

– Det har vært en utbredt oppfatning at fødselsdepresjon hos mor kan øke risikoen for atferds- og emosjonelle problemer hos barnet. Dette ser ikke ut til å stemme, sier forsker Line C. Gjerde ved Folkehelseinstituttet. Atferdsproblemer omfatter både utagerende, regelbrytende og aggressiv atferd mens emosjonelle problemer omfatter symptomer på angst, depresjon og generell tilbaketrekking hos barnet.

Studien er den grundigste som hittil er gjort på sammenhengen mellom depresjonssymptomer hos mor under og etter svangerskapet og senere problemer hos barnet. Dataene er hentet fra Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa). Forskerne har studert nesten 12 000 familier, inkludert 17 830 helsøsken. Alle barna i studien har minst ett biologisk søsken som også er med i MoBa.

Les mer: Fødselsdepresjon av mindre betydning for barnet (FHI)

Muhabbet – en samtale i kjærlighet og respekt (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Muhabbet er en samtaleform der alle skal komme til orde, og alle har en historie. Ill.foto: adl21, iStockphoto

En tyrkisk samtaleform kan brukes til å utvikle felles forståelser av seksuelle normer og grenser.

Av Kristian L. Melby, Elsa Almås, Nicklas Poulsen Viki og Esben Esther Pirelli Benestad

Mennesker fra ulike kulturer kan ha svært forskjellige oppfatninger av hva som er passende adferd og grenser i forbindelse med seksualitet. Samspillet mellom seksualkultur og utviklingen av den enkeltes seksuelle praksis er sammensatt (Simon & Gagnon, 2005). Selv i tilsynelatende åpne kulturer kan kulturelle normer kaste mørke skygger over deler av seksualiteten (Månsson, 2012). Som terapeuter ser vi hvordan mennesker kan utvikle problemer på grunnlag av feillæring og manglende kommunikasjon om seksualitet. Verdi og moralsystemer knyttet til seksualitet oppstår i kulturer (Caplan, 1987), og disse systemene er bare delvis synlige for uinvidde.

Ved møte mellom personer fra ulike kulturer kan misforståelser oppstå, for eksempel i forhold til flørting, kjønn, seksualmoral, ansvar, plikter, normer og grenser. Diskusjonene som oppstår i kjølvannet av slike uoverensstemmelser, dreier seg ofte om ulike oppfatninger og holdninger til seksualitet, og kulturelt betingede tolkninger og misforståelser (Sætre & Grytdal, 2011). Det er derfor viktig med større åpenhet mellom kulturer om seksuelle praksiser, normer og grenser.

Les mer: Muhabbet – en samtale i kjærlighet og respekt (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Psykososiale tiltak for røykeslutt kan hjelpe gravide og barnet (Cochrane Library)

Depresjon under graviditet kan ha uheldige konsekvenser. Ill.foto: dcdr, iStockphoto
Andelen for tidlig fødte barn kan reduseres med psykososiale tiltak mot røyking. Ill.foto: dcdr, iStockphoto

Tiltak mot røyking kan øke andelen kvinner som slutter å røyke seint i svangerskapet, og redusere andelen barn født før termin eller med lav fødselsvekt.

Cochrane Library har nylig oppdatert sin systematiske oversikt for psykososiale tiltak for å hjelpe gravide med å slutte å røyke.

Formålet med studiene var å finne ut om tiltakene var effektive for å få kvinner til å slutte å røyke og om tiltakene hadde gunstige perinatale helseutfall.

Forskerne gjennomgikk studier registrert i Cochrane Pregnancy and Childbirth Group’s studieregister, sjekket litteraturlistene og kontaktet forfatterne for å finne fram til studier som ikke var inkludert i tidligere systematiske oversikter. Denne systematiske oversikten har blitt oppdatert fire ganger før.

Randomiserte, kontrollerte forsøk (RCTer),  clusterrandomiserte studier, randomiserte crossover-studier og kvasi-randomiserte studier ble inkludert. I alt ble 86 studier inkludert i oversikten, hvorav 77 studier (med over 29 000 kvinner) gav data om røykeslutt i siste del av svangerskapet.

Forskerne konkluderte med at tiltakene kan øke andelen kvinner som slutter å røyke seint i svangerskapet, og at de kunne redusere andelen barn født før termin eller med lav fødselsvekt. Tiltak som inkluderte incentiver, var mest effektive for å få kvinner til å slutte å røyke.

Les mer: Psychosocial interventions for supporting women to stop smoking in pregnancy (Cochrane Library)

Bruk av litium under graviditet (Relis.no)

Depresjon under graviditet kan ha uheldige konsekvenser. Ill.foto: dcdr, iStockphoto
Kvinner med bipolar lidelse er spesielt sårbare under svangerskapet. Ill.foto: dcdr, iStockphoto

Litium brukes ofte ved behandling av bipolar lidelse hos gravide. Artikkelen oppsummerer tilgjengelig dokumentasjon, samt farmakokinetiske aspekter ved bruk av litium i svangerskapet.

Kilde: Forsdahl S, Nordmo E. Bruk av litium under graviditet. Utposten 2016; 6: 46-47

Graviditet og postpartumperiode er en tid med økt sårbarhet for kvinner med bipolar lidelse, hvor risiko for tilbakefall er høy (1). Seponering av profylaktisk behandling under svangerskapet, særlig ved brå seponering, er den viktigste risikofaktoren for en ny sykdomsepisode (2). Behandling av bipolar lidelse hos gravide kan være utfordrende. Fordelene ved medikamentell behandling må alltid vurderes opp mot risiko for eventuelle uheldige effekter på fosteret. Når profylaktisk legemiddelbehandling er indisert under svangerskapet er ifølge norske retningslinjer litium eller lamotrigin førstevalg. Ved valg av legemiddel bør det legges vekt på tidligere erfaring hos den aktuelle pasienten både i forhold til effekt og bivirkninger (3). Selv om sikkerheten ved bruk av lamotrigin under svangerskapet stort sett er betryggende, foretrekkes litium hos enkelte pasientgrupper på grunn av bedre effekt (4, 5).

Les mer: Bruk av litium under graviditet

Deprimert av p-piller? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Ill.foto: track5, iStockphoto
Alle typer p-piller gav økt risiko for depresjon. Ill.foto: track5, iStockphoto

I en ny studie har forskere påvist sammenheng mellom bruk av hormonelle prevensjonsmidler og depresjon.

Ketil Slagstad

Flere studier tyder på at hormonelle prevensjonsmidler kan øke risikoen for utvikling av depresjon. I en ny dansk studie ble rundt én million kvinner i alderen 15 – 34 år fulgt i over 14 år fra 2000. Dataene ble så koblet med det nasjonale reseptregisteret. Bruk av kombinasjons-p-piller ga økt risiko for bruk av antidepressiver sammenlignet med dem som ikke brukte slike piller (rateratio 1,23; 95 % KI 1,22 – 1,25). Det samme gjaldt for bruk av progestinpiller, p-plaster (norgestrolmin), p-ring (etonogestrel) og hormonspiral (levonorgestrel).

For alle brukere av hormonelle prevensjonsmidler sett under ett var insidensen («crude incidence rate») for førstegangs bruk av antidepressiver 2,2 per 100 personår, mens den for ikke-brukere var 1,7.

Les mer: Deprimert av p-piller? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Gutter i Norge med skadelig seksuell atferd (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Vold i hjemmet
Bildet av hvem gutter som begår seksuelle overgrep er, er ikke entydig.  Ill.foto: Colourbox.

Unge gutter som begår seksuelle overgrep kommer ofte fra familier med mange belastninger, og har vansker på flere områder.

Monica Jensen, Erling Garbo, Helle Kleive, Øystein Grov, Mari Hysing

Klinikere trenger økt kunnskap og bevissthet om unge overgripere for å kunne hjelpe guttene og deres familier. Historisk har overgrep mot barn og unge oftest vært forbundet med voksne mannlige overgripere. I de seinere tiår har det vokst frem en økende grad av klinisk bevissthet, forskning og litteratur om at også barn og ungdom selv utøver problematisk eller skadelig seksuelle handlinger mot andre barn (videre forkortet HSB for- «Harmful Sexual Behaviour»).

Dagens internasjonale tall indikerer at bortimot 20 % av alle voldtekter og 20–50 % av alle seksuelle overgrep mot barn/ungdom er gjennomført av tenåringsgutter (Barbaree & Marshall, 2006). I en svensk studie fant man 5,2 % livstidsprevalens for tenåringsgutter av utøvelse av HSB (Kjellgren, Priebe, Svedin & Långström, 2010). Barn og ungdom som utøver HSB, varierer stort med hensyn til type overgrep, bakgrunnsfaktorer og karakteristika (NKVTS, 2011).

Kunnskapen om etiologi og hvilken risiko og beskyttende faktorer som bidrar til første hendelse med HSB («onset») i barne- og ungdomsalder, er fortsatt noe uklar og fragmentert. Å være utsatt for eller vitne til fysisk vold og rusmisbruk i familien, gjengmedlemskap, suicidal atferd, tidlig seksuell debut, offer for seksuelt overgrep og bruk av pornografi er likevel fremtredende faktorer i denne forskningen (Kjellgren, 2009). Fra internasjonale studier vet vi at majoriteten i HSB-gruppen er gutter (90–95 % ), og at de er i gjennomsnitt 14 år når de utøver sitt første HSB (Långström, 2000; Priebe & Svedin, 2009; Radford, Corral, Bradley & Fisher, 2013). De fleste bor med sine foreldre. Unge som begår HSB, er ofte søsken, i slekt eller godt kjent med fornærmede, som oftest er en yngre jente (Långström, 2000; Priebe & Svedin, 2009; Radford et al., 2013). Tall fra en større deskriptivt studie i Storbritannia viser at 25 % av unge som har HSB, har IQ under 70. Tilsvarende har 45 % unge utøvere generelle eller spesifikke lærevansker. En høy andel har psykiske helseproblemer og familieproblemer (Vizard, 2013).

Les mer: Gutter i Norge med skadelig seksuell atferd (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Paracetamolbruk under svangerskapet og atferdsvansker hos barn (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Er det en sammenheng mellom barns atferdsproblemer og mødres bruk av paracetamol? Ill.foto: ssj414, iStockphoto
Er det en årsakssammenheng mellom barns atferdsproblemer og mødres bruk av paracetamol? Ill.foto: ssj414, iStockphoto

En ny britisk studie viser sammenheng mellom bruk av paracetamol under svangerskapet og senere risiko for atferdsvansker hos barna.

Av Ketil Slagstad

Paracetamol er mye brukt, også av gravide. Noen dyrestudier tyder på at midlet kan påvirke utviklingen av hjernen i fosterlivet, og i enkelte kohortstudier er det påvist sammenheng mellom paracetamolbruk i svangerskapet og senere utvikling av AD/HD hos barnet.

Et grunnleggende problem ved slike studier har vært konfunderende faktorer – hva skyldes medikamentbruken og hva skyldes andre faktorer man ikke har kontrollert for? I en studie som nylig er publisert i tidsskriftet JAMA Pediatrics ble over 14 000 kvinner spurt om bruk av paracetamol under svangerskapet og fem år etterpå.

De ble også spurt om de hadde hatt plager fra bl.a. muskel- og skjelettsystemet, infeksjoner og hodepine, men nøyaktig indikasjon for hvorfor de hadde brukt paracetamol ble ikke registrert.

Les mer: Paracetamolbruk under svangerskapet og atferdsvansker hos barn | Tidsskrift for Den norske legeforening

Originalartikkel i JAMA Pediatrics:  Association of Acetaminophen Use During Pregnancy With Behavioral Problems in Childhood (tilgjengeliggjort for alle i Norge av Helsebiblioteket)

 

Cochrane Library: Forskning trengs på HIV-forebyggende råd for mennesker med alvorlig psykisk lidelse

kondom i bukselomme
Kondomer er et enkelt og effektivt tiltak for å unngå HIV-smitte. Ill.foto: Colourbox

Mennesker med alvorlig psykisk lidelse har større risiko for å få HIV enn den generelle befolkningen i det samme området. Til tross for denne økte prevalensen er ikke personer med alvorlige psykiske lidelser listet som høyrisikogruppe (i Storbritannia).

Mange med alvorlige psykiske lidelser er seksuelt aktive. Blant risikofaktorene for HIV er mange seksualpartnere, sex uten kondom og salg av sex. Forskerne mener at HIV-forebyggende råd kan forbedre fysisk og sosialt velvære for denne befolkningsgruppen.

Forskerne fant ingen randomiserte kontrollerte studier om forebyggende råd mot HIV for personer med alvorlig psykisk lidelse da de søkte etter dette i 2016.

Forskerne konkluderte med at det bør utarbeides råd for personer med alvorlig psykisk lidelse for å forebygge spredning av HIV-smitte. Det er fullt mulig at dette kan gjøres med én enkelt, godt designet, stor randomisert, kontrollert studie.

Det er ikke kjent hvordan risikoen er for HIV-smitte blant personer med alvorlig psykisk lidelse er i Norge.

Les mer: HIV prevention advice for people with serious mental illness

 

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: