Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Kjønn og seksualitet

Bokanmeldelse: Kjønnskreative barn har alltid vært her (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Denne boka tar utgangspunkt i flere medisinske arkiv.

Kjønnskreative barn, dvs. barn som uttrykker kjønn på en måte som bryter samfunnets forventninger, har alltid vært her. Vi har bare ikke ønsket å åpne øynene våre for dem.

 Anmeldt av Ketil Slagstad

Det er hovedargumentet i en gripende og gjennomarbeidet historisk studie av medisinens møte med transbarn fra starten av 1900-tallet til rundt 1980. Histories of the Transgender Child tar utgangspunkt i flere medisinske arkiv, særlig Johns Hopkins og University of California (UCLA) sine arkiver. Julian Gill-Peterson viser at i stedet for å utforske barnas egne opplevelser av kjønnsidentitet og anerkjenne dem slik de var, har leger og forskere redusert transbarn til «levende laboratorier» i forsøk på å forstå hva kjønn er.

Med utgangspunkt i en vitenskapelig forestilling om barn og kjønn som formbart – det Gill-Peterson definerer som racial plasticity – har man forsvart medisinske intervensjoner hos barn som har brutt normer for kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, enten det har vært interkjønnbarn eller transbarn.

Les mer: Kjønnskreative barn har alltid vært her (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Julian Gill-Peterson. Histories of the Transgender Child 262 s. Minneapolis, MN: University of Minnesota Press, 2018. Pris USD 25 ISBN : 978-1-5179-0467-8

Menns opplevelse av å bli utsatt for seksuelt overgrep i voksen alder (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

kul ung mann med solbriller
Forskningen har i liten grad fokusert på utsatte menn. Ill.foto: Colourbox.

Internaliserte kjønnsrollenormer og myter om voldtekt kan være en særlig utfordring for menn som opplever overgrep i voksen alder. For mange står frykt for hva overgrepet sier om dem som mann, sentralt.

Menn venter i gjennomsnitt 20 år før de forteller noen at de har blitt utsatt for seksuelle overgrep (Easton, Saltzman, & Willis, 2014; O’Leary & Barber, 2008), og seksuelle overgrep mot menn tenkes å være særlig underrapportert til politiet (Kimerling, Rellini, Kelly, Judson, & Learman, 2002).

Forskning på seksuelle overgrep har i liten grad fokusert på utsatte menn (Davies, 2002), og den forskningen som har blitt gjort, har i hovedsak tatt for seg de som har blitt utsatt i barndommen (eks. Chouliara, Karatzias, & Gullone, 2014; O’Leary, Easton, & Gould, 2017). Gitt at voksne har en annen erfaringsbakgrunn enn barn (f.eks. andre seksuelle erfaringer og opplevelser av seksuell frihet), kan man anta at det å bli utsatt for et seksuelt overgrep som voksen mann oppleves annerledes enn å bli utsatt for det som barn. Det er derfor interessant å se nærmere på studier som har hentet frem førstepersonserfaringer fra mannlige overgrepsutsatte. Vi har gjort en kvalitativ metasyntese for å belyse menns unike opplevelser av det å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep i voksen alder og undersøkt hvordan disse opplevelsene kan forstås i lys av holdninger til maskulinitet og stereotypiske oppfatninger om overgrep mot menn.

Les mer: Menns opplevelse av å bli utsatt for seksuelt overgrep i voksen alder (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Seksualitet i et psykoana­lytisk perspektiv (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

ung kvinne med hår som svinger
Driften har veket plass for relasjonen til objektet for seksualiteten, i psykoanalysen, mener forfatteren. Ill.foto: Colourbox.

Når driftsperspektivet faller bort, forenkles forståelsen av pasienters seksuelle vansker og parforholdets problemer.

Av Siri Erika Gullestad

I 1995 stilte den franske psykoanalytikeren André Green spørsmålet: Has sexuality anything to do with psychoanalysis? (Green, 1995). Green mente at det psykoanalytiske fagfeltet var endret: Seksualitet hadde mistet sin posisjon som navet i den psykoanalytiske teorien. I stedet hadde objektrelasjoner rykket inn i sentrum. André Green var en nøkkelfigur i internasjonal psykoanalyse og anses av mange som psykoanalysens nestor i Frankrike. Artikkelen vakte oppsikt i det internasjonale psykoanalytiske miljøet. Greens oppfatning kan senere sies å ha blitt underbygd gjennom Peter Fonagys (2008) analyse av henvisninger til seksualitet i engelskspråklige psykoanalytiske tidsskrifter: Mellom 1925 og 2000 falt antallet referanser dramatisk. Tanken om seksualitet som den sentrale psykologiske drivkraft i menneskelivet synes å ha blitt svekket gjennom det som er blitt kalt den «relasjonelle vending». Et mål med artikkelen er å diskutere hva denne nedprioriteringen av drift betyr for teorien og for terapeutisk praksis. Har noe vesentlig gått tapt? I artikkelen drøfter jeg først forholdet mellom drift og relasjon (objektsøken). Deretter utdyper jeg hvordan menneskelig seksualitet preges av at «den andre» internaliseres som et tapt objekt som forblir gjenstand for våre ubevisste lengsler. Dette gir en bakgrunn for å forstå jakten på den eneste rette. Videre diskuteres opplevelsen av seksualitet som en endret, overskridende bevissthetstilstand – erotikkens «annethet» (otherness). Artikkelen argumenterer for at det å svekke driftsperspektivet fører med seg en mer overflatisk klinisk forståelse, for eksempel når det gjelder pasienters seksuelle vansker og parforholdets problemer. Driftstanken utgjør en motvekt mot en for stor vektlegging av relasjonens betydning.

Les mer: Seksualitet i et psykoana­lytisk perspektiv (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Hold deg oppdatert med tidsskrifter innen seksualitet og seksuell helse

Ung kvinne over mann i seng
I Helsebibliotekets tidsskrifter kan du lese om  både normalitet og vansker innen seksualitet og psykisk helse. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket abonnerer på et stort antall tidsskrifter, innen fagområdene seksualitet, kjønn og psykisk helse. 

Du finner disse tidsskriftene ved å gå inn på psykisk-helse-sidene, velge Kjønn og seksualitet og deretter Tidsskrifter. Du må være innlogget som personlig bruker eller være på en arbeidsplass som gjenkjennes på IP-adresse, for å lese disse tidsskriftene.

Her er noen eksempler på tidsskrifter som er tilgjengelige uten forsinkelse:

Noen tidsskrifter har en tolv måneders forsinkelse før de er tilgjengelige i fulltekst i Helsebiblioteket. Dette gjelder:

Relativt nylig fikk Helsebiblioteket egne fagsider for seksualitet og reproduktiv helse. Der finner du lenker til de tidsskriftene som først og fremst handler om seksuell helse. Enkelte av disse har også artikler om psykisk helse.

En fullstendig oversikt over Helsebibliotekets tidsskriftabonnementer finner du på helsebiblioteket.no/tidsskrifter.

Skal du søke etter et bestemt tidsskrift, bør du gå til Finn tidsskrift.

Dette er en oppdatert versjon av en artikkel som stod i PsykNytt 14.05.2018.

Relevante søkeord: tidsskrifter, seksualitet, reproduktiv helse, seksuell helse, helsebiblioteket

P-piller og humørsvingninger (RELIS)

ung jente som tar piller
P-piller er den mest brukte prevensjonsmetoden. Ill.foto: Colourbox.

Humørsvingninger ved bruk av kombinasjons-p-piller er et aktuelt tema, men hvor god er den vitenskapelige dokumentasjonen for denne assosiasjonen?

P-piller er den mest brukte prevensjonsmetoden, og det har vært sett økende interesse for deres effekt på blant annet kognisjon og affekt. Er det noen forskjell mellom kombinasjons-p-piller når det gjelder humørsvingninger?

Det er viktig å skille mellom begrepene humørsvingninger, nedstemthet og depresjon. Dokumentasjonen for assosiasjonen mellom kombinasjons-p-piller og humørsvingninger er ikke entydig. Det er ikke dokumentert forskjell mellom de ulike kombinasjons-p-pillers effekt på humørsvingninger. Humørsvingninger ved bruk av kombinasjons-p-piller er et aktuelt tema, men hvor god er den vitenskapelige dokumentasjonen for denne assosiasjonen? P-piller er den mest brukte prevensjonsmetoden, og det har vært sett økende interesse for deres effekt på blant annet kognisjon og affekt. Er det noen forskjell mellom kombinasjons-p-piller når det gjelder humørsvingninger?

Les mer:  P-piller og humørsvingninger (RELIS)

Publisert hos Relis: 10.04.2019 Kilde: Bandlien CL, Eriksen AK. P-piller og humørsvingninger. Nor Farmaceut Tidsskr 2019; 127(3): 31-32 (Publisert: 8. april 2019).

Alkoholbruk tidlig i svangerskap antagelig ikke årsaken til småbarns atferdsproblemer (FHI)

to unge kvinner som drikker øl eller brus på stranden.
En ny studie gir kunnskap som kan være en lettelse for mødre som drakk alkohol uten å vite at de var gravide, og som nå har barn med emosjonelle problemer eller atferdsproblemer. Ill.foto: Colourbox.

Alkoholbruk tidlig i svangerskapet er trolig ikke årsak til emosjonelle problemer eller atferdsproblemer blant barn mellom 1,5 og 5 år. Det viser en studie fra Folkehelseinstituttet, basert på Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa).

Flere tidligere studier har funnet en sammenheng mellom mors alkoholbruk de tre første månedene av svangerskapet og emosjonelle problemer eller atferdsproblemer hos barnet. Forskere har antatt at sammenhengen skyldtes mors alkoholbruk. I en ny studie, har forskere ved Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo studert sammenhengen mellom kvinners alkoholkonsum i løpet av første trimester av graviditet og emosjonelle og atferdsproblemer hos barna når de er 1,5, 3 og 5 år gamle. Funn fra den nye studien peker mot at det ikke er en årsakssammenheng mellom mors alkoholbruk i første trimester og barnas emosjonelle og atferdsproblemer.

– For mødre som opplever skyld når de tenker tilbake på at de drakk før de visste at de var gravide – og som nå har barn med emosjonelle eller atferdsproblemer – kan det være en hjelp å vite at det sannsynligvis ikke var alkoholbruken som er årsaken, sier Ingunn Olea Lund, forsker ved Folkehelseinstituttet. Lund mener dette er kunnskap som lege og helsepersonell kan formidle til mor. Samtidig understreker hun at funnene fra denne studien ikke betyr at det er trygt å drikke mens en er gravid. Forskning har vist at høyt alkoholkonsum i svangerskapet henger sammen med andre alvorlige utfall, slik som føtalt alkoholsyndrom.

Les mer: Alkoholbruk tidlig i svangerskap antagelig ikke årsaken til småbarns atferdsproblemer (FHI)

Ungdom som ikke er heterofile er mer utsatt for depresjon (Dagens Medisin)

ungt lesbisk par
Gruppen inkluderer dem som identifiserer seg som lesbiske, homofile, biseksuelle, ikke utelukkende heteroseksuelle, eller ikke er sikre på sin seksuelle orientering. Ill.foto: Colurbox.

Ungdom som ikke definerer seg som heteroseksuelle kan være mer sårbare for symptomer på depresjon allerede fra 10-årsalderen, viser ny undersøkelse.

Av Anne Hafstad

Depressive symptomer er mer vanlig blant seksuell minoritets-ungdom enn heteroseksuell ungdom. Det gjelder så tidlig som ved 10-årsalder, og symptomene utvikles raskere gjennom ungdomsårene, og fortsetter i ung voksen alder. Ved 18-årsalder reduseres forskjellene mellom dem som definerer seg som seksuelle minoriteter og heterofil ungdom. Undersøkelsen, som er publisert i siste nummer av The Lancet Child & Adolescent Health Journal, er en observasjonsstudie som fulgte nesten 5000 ungdommer fra de var 10 år til de var 21 år. I undersøkelsen avdekkes det at 13 prosent av ungdommene identifiserer seg som seksuelle minoriteter. Gruppen inkluderer dem som identifiserer seg som lesbiske, homofile, biseksuelle, ikke utelukkende heteroseksuelle, eller ikke er sikre på sin seksuelle orientering. 87 prosent rapporterer at de er heterofile.

Les mer: Ungdom som ikke er heterofile er mer utsatt for depresjon (Dagens Medisin)

The Good Lives Model i behandling av personer dømt for seksuallovbrudd (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Skremt kvinne
Risk-Need-Responsivity (RNR)-prinsippene kan være en fruktbar behandlingstilnærming for personer som er dømt for seksuallovbrudd, mener forfatteren. Ill.foto: Colourbox.

Vi har lite kunnskap om hva som virker i behandlingen av personer dømt for seksuallovbrudd. Likevel må vi forsøke å jobbe mest mulig evidensbasert med gruppen for å hindre tilbakefall og heve kvaliteten i feltet.

Av Kristoffer Høiland

The Good Lives Model i kombinasjon med kunnskap fra psykoterapiforskningen kan være en farbar vei i behandlingen av disse pasientene. Seksuelle overgrep og seksuell vold er et omfattende samfunnsproblem (Steine et al., 2012). Likevel finnes det få behandlingstilbud til dem som begår seksuallovbrudd i Norge i dag.

En ny rapport fra NKVTS om behandlingstilbudet til barn og unge som begår seksuelle overgrep, viser at selv om alle helseregioner har et tilbud til gruppen, varierer innholdet og kvaliteten i behandlingen mye, og mange fagpersoner føler seg ikke kvalifisert til å jobbe med problematikken (Holt, Nilsen, Moen & Askeland, 2016). En annen rapport viser at halvparten av de spurte enhetene ikke behandler voksne som begår seksuell vold (Askeland et al., 2016). I tillegg var seksuell vold flere steder et eksklusjonskriterium for behandling.

Barne- og likestillingsdepartementets (2016) opptrappingsplan mot vold og overgrep for 2017–2021 påpeker behovet for å heve kompetansen på feltet. Det er ordinære poliklinikker i psykisk helsevern som er ansvarlige for å gi innsatte i norske fengsler et tilbud. Det gjelder også de som er dømt for seksuallovbrudd og har behov for behandling, og som har rett på oppfølging fra spesialisthelsetjenesten. I tillegg har poliklinikkene ansvar for dem som har begått seksuallovbrudd, men som ikke er dømt for det.

Denne gruppen vet ofte ikke hvor de skal henvende seg, og ofte får de ikke et tilbud. Flere tiår med forskning har ikke vist effekt av behandling av seksuallovbruddsdømte – behandling virker ikke å redusere risiko for nye lovbrudd. Likevel må vi forsøke å jobbe mest mulig evidensbasert med gruppen. Det innebærer å benytte seg av den beste forskningen som er tilgjengelig på det nåværende tidspunkt. Dette er i tråd med prinsipperklæringen for evidensbasert praksis, som sier at behandling skal baseres på beste forskningsevidens, klinisk ekspertise og pasientens egenskaper, verdier og kontekst.

I dette bidraget skal jeg vise hvordan Risk-Need-Responsivity (RNR)-prinsippene (Andrews & Bonta, 2010) og Good Lives-modellen for behandling av seksuallovbruddsdømte (Yates, Prescott & Ward, 2010; Ward & Willis, 2016) kan være en fruktbar behandlingstilnærming. I tillegg vil jeg integrere kunnskap fra psykoterapiforskningen om hva vi vet virker i terapi. For forskning på intervensjoner, terapeutisk allianse og terapeutferdigheter bør legges til grunn også i arbeidet med seksuallovbruddsdømte. Strukturerte utprøvinger av konkrete metoder som de jeg her skisserer, vil på lengre sikt kunne danne grunnlag for empiriske studier.

Les mer: The Good Lives Model i behandling av personer dømt for seksuallovbrudd (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: