Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Kjønn og seksualitet

Masochismens gåte (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

håndjern
Mange terapeuter har erfart hvordan den masochistiske dragningen kan være en sterk motkraft i arbeidet for endring og utvikling. Ill.foto: Colourbox.

Den selvpåførte smerten og ydmykelsen utfordrer både psykologien og psykoanalysen. For hvordan kan vi forstå at mennesker aktivt søker smerte, underkastelse og fornedrelse?

Av Sølvi Kristiansen

Det var den østerrikske forfatteren Leopold von Sacher-Masochs liv og fortellinger som var modell da betegnelsen masochisme ble innført av Richard von Krafft-Ebing i hans toneangivende verk om seksualitet, Psykopathia Sexualis (1886). Særlig kortromanen Venus i pels (1870/2002) har blitt stående som en litterær prototyp på den masochistiske personlighet, relasjon og seksualitet. Masochismebegrepet, som opprinnelig var avgrenset til seksuelle fantasier og handlinger, har etter hvert kommet til å bli et samlebegrep for ulike tilstander der smerte, ydmykelse og underkastelse er indre motivert og ønsket. Den selvpåførte smerten og ydmykelsen utfordrer både psykologien og psykoanalysen.

For hvordan kan vi forstå at mennesker aktivt søker smerte, underkastelse og fornedrelse? Hva motiverer flagellanten som stadig anklager seg selv for å være for dårlig, selvskaderen som påfører seg fysisk smerte, den asketiske religiøse som nekter seg all nytelse, den som aldri kan tillate seg selv å lykkes – og den seksuelle masochisten som trenger smerte og underkastelse for å kjenne seksuell lyst? Spørsmålet har ikke bare teoretisk interesse. Mange terapeuter har erfart hvordan den masochistiske dragningen kan være en sterk motkraft i arbeidet for endring og utvikling, og hvor standhaftig denne tendensen kan være. Når positive endringsprosesser, i form av bedre selvrepresentasjon og autonomi, systematisk etterfølges av selvsabotering og selvstraff, når pasienten gjentakende havner i ydmykende og underdanige posisjoner, blir spørsmålet om masochismens dynamikk både konkret og prekær.

Les mer: Masochismens gåte (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Her finner du pasientbrosjyrer om kjønn, seksualitet og psykisk helse

To par føtter i seng
Du kan trygt bruke pasient-brosjyrene fra Helsebiblioteket. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har samlet pasientinformasjon som tematiserer kvinner og menns psykiske og seksuelle helse. Brosjyrene handler om temaer som fødselsdepresjon, seksuelle problemer og overgrep.

Her finner du blant annet brosjyrer om:

Noen av brosjyrene er oversatt og tilpasset pasientbrosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice. Anbefalinger og innhold i denne nettbaserte tjenesten bygger på systematisk innhentet kunnskap fra forskning. Alle oversettelsene ble kvalitetssjekket av fagspesialister.

Ofte vil det være behov for brosjyrer om en sykdom på andre språk enn norsk. En god kilde for dette kan være amerikanske MedlinePlus som utgis av National Library of Medicine.

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Relevante søkeord: seksualitet, kjønn, pasientinformasjon, gutter, jenter

Nedtrapping av buprenorfin eller metadon for gravide i legemiddelassistert rehabilitering, LAR (FHI)

Gravid mage
Det er usikkert om det er noen forskjell i effekt mellom nedtrapping sammenliknet med uendret dose eller doseøkning. Ill.foto: Colourbox.

Vi har oppsummert forskning om effekter for mor og barn av nedtrapping av buprenorfin eller metadon sammenliknet med fortsatt vedlikeholdsbehandling under svangerskapet.

Norske fagfolk er uenige i spørsmålet om hvorvidt kvinner som blir gravide mens de er i legemiddelassistert rehabilitering (LAR), bør få trappet ned vedlikeholdsmedikamentet (metadon eller buprenorfin), eller om de bør fortsette med vedlikeholdsbehandlingen. Vi har oppsummert forskning om effekter for mor og barn av nedtrapping sammenliknet med fortsatt vedlikeholdsbehandling under svangerskapet.

  • Vi fant tre små (total N=292), kontrollerte kohortstudier av lav metodisk kvalitet
  • Studiene inkluderte utfall hos de nyfødte barna (forekomst av NAS-behandling, NAS og for tidlig fødte, behandlingsvarighet, Finnegan-skåre, Apgar-skåre, fødselsvekt, lengde, hodeomkrets og gestasjonsalder) og hos kvinnene (stoffbruk og røyking)
  • For hvert utfall fant vi et effektestimat som innebar flere sannsynlige muligheter: både en fordelaktig effekt av nedtrapping, en skadelig effekt av nedtrapping eller ingen effekt sammenliknet med uendret eller økt dose
  • Ingen av de inkluderte studiene fulgte mødrene og barna over tid.

Konklusjon:

Det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget er for usikkert til å si om det er noen forskjell i effekt mellom nedtrapping sammenliknet med uendret dose eller doseøkning på neonatale utfall hos barn eller på rusmiddelbruk og røyking blant gravide kvinner i LAR. Framtidige studier bør både ha store nok utvalg, kontrollerte og prospektive design, oppfølging av kvinner og barn over flere år og relevante utfall.

Les mer: Nedtrapping av buprenorfin eller metadon for gravide i legemiddelassistert rehabilitering, LAR (FHI)

Mors angst kan gi psykiske problemer hos barna (FHI)

mor som bærer på barn
Angst er vanlig under og etter svangerskapet. Ill.foto: Colourbox.

Mors angst når barnet er i førskolealder er mer skadelig for barnet enn mors angst under svangerskapet, viser en fersk studie fra Folkehelseinstituttet basert på data fra Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa).

Angstlidelser og symptomer på angst er vanlige under og etter svangerskapet. For om lag 5 prosent av kvinner i MoBa er disse plagene så store at de går ut over fungeringen i hverdagen. I denne studien så forskerne på mengden symptomer hos deltakerne, også de som hadde lite eller ingen symptomer.

Resultatene fra studien viser at det å leve med en mor som var engstelig da barnet var i førskolealder, har sammenheng med redusert psykisk helse hos barnet i form av noe økt risiko for emosjonelle problemer. Symptomer på emosjonelle problemer kan være angst, tristhet, bekymring, gråt og magesmerter.

Felles gener er viktig

Det viktigste aspektet ved studien var at forskerne ønsket å forstå hvorfor det er en slik sammenheng. Ved å sammenligne søsken av samme mor, men med forskjellige nivåer av angst gjennom det såkalte søskendesignet, kunne de finne ut om mors angst var knyttet til barnets psykiske problemer på grunn av faktorer som er felles for mor og barn (som felles gener) – eller på grunn av at barnet levde med en engstelig mor.

Forskerne oppdaget at når faktorer som delte gener og familiemiljø ble tatt i betraktning, var mors angst under graviditet og seks måneder etter fødselen ikke lenger knyttet til psykiske problemer hos barna. Dette er i tråd med tidligere studier om sammenhengen mellom mors angst i tiden rundt fødsel og barns adferd.

Sammenhengen mellom mors angst og barnets emosjonelle problemer i førskolealderen (5 år) var derimot likevel tilstede, selv etter at forskerne kontrollerte for disse delte faktorene.

Les mer: Mors angst kan gi psykiske problemer hos barna (FHI)

Barnas alder ved skilsmisse har betydning for bruk av antidepressiva i voksen alder (FHI)

Par som krangler med barn til stede
De yngste barna ser ut til å være mer utsatt ved skilsmisse. Ill.foto: Colourbox.

Er barna mellom 15 og 19 år når foreldrene skiller seg, er det mindre sannsynlig at de bruker antidepressiva som voksne, sammenlignet med barn som var under 4 år da foreldrene skilte seg.

Skilsmisser er vanlige i Norge. Hvis dagens årlige skilsmissefrekvenser opprettholdes, er det 40 prosent sannsynlighet for at et ekteskap blir oppløst. Samboerforhold er enda mindre stabile. Derfor er det mange barn som opplever at foreldrene går fra hverandre.

– Det er gjort svært mange analyser av hvordan brudd mellom foreldrene påvirker barna, men det er likevel svært mye vi ikke vet. I denne studien har vi undersøkt om barnas alder ved skilsmissen påvirker deres senere bruk av antidepressiva, sier førsteforfatter Øystein Kravdal. Han er forskningsleder ved Senter for fruktbarhet og helse ved Folkehelseinstituttet og professor i demografi på Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo.

Sammenligner søsken

Forskjellen på søsken, foreldrenes ressurser, holdninger og mange andre faktorer kan påvirke både barnas helse på lang sikt og sannsynligheten for at ekteskapet blir dårlig og til slutt oppløses.  Det er et stort problem i skilsmisseforskningen at det er vanskelig å få gode opplysninger om og ta hensyn til slike bakenforliggende forhold. I denne analysen sammenliknes søsken. På den måten får man i alle fall tatt hensyn til bakenforliggende forhold som er felles for søsken.

Studien viser at barn som opplever skilsmisse når de er 0-4 år, har 12 prosent høyere sannsynlighet for å bruke antidepressiva i voksen alder (20-44 år) enn barn som opplever skilsmisse når de er 15-19 år. Når 0-4-åringene sammenliknes med de som var over 20 år da foreldrene skilte seg, øker den forskjellen til 19 prosent.

Les mer: Barnas alder ved foreldrenes skilsmisse har betydning for bruk av antidepressiva i voksen alder (FHI)

Når legen går over grensen (Tidsskrift for Den norske legeforening)

mannlig lege som trøster kvinnelig pasient
Regelverket er strengere enn mange tror. Ill.foto: Colourbox.

Gro Vik Knutsen ble overrasket da hun oppdaget hvor streng Helsetilsynet er i saker der leger inngår forhold til pasienter. Studentene Nora (26) og Andreas (26) ønsker seg mer undervisning om hvilke regler som gjelder.

Av Julie Kalveland

Grove overgrepssaker og tilfeller med leger som gang på gang har tråkket over og misbrukt sin stilling, slås ofte stort opp i mediene. Få har innvendinger mot at leger som begår slike overtramp, regnes som uskikket til å være leger. Men hva med sakene hvor både lege og pasient har ønsket et forhold?

– Jeg tenker at det er ekstremt viktig at leger har en profesjonell rolle og at den er helt uforenelig med å ha et forhold til en pasient, sier Andreas Meuche Henriksen (26).

Henriksen studerer medisin på fjerde året ved Universitetet i Oslo og sitter i kantinen på Rikshospitalet klar for kollokviegruppe med medstudenter. Forhold mellom pasient og lege er ikke noe han har reflektert særlig mye over før.

Det samme gjelder medstudent Nora Ruud (26) som sitter tvers overfor ham. Men hun har gjort seg noen tanker om nærhet og distanse til pasienter. Da hun startet på studiet, var planen å bli psykiater, og hun har jobbet som pleiemedarbeider i psykiatrien.

– Der jeg jobbet, har man for eksempel en regel om at man ikke skal legge til pasienter på Facebook. Jeg vet at det finnes slike regler mange steder, men om du jobber på en plass uten, har du kanskje ikke tenkt over dette. Hvis du da avviser noen, kan du føle deg frekk.

Ville reagert som pasient

Nye datingmetoder som mobilappen Tinder kan også bidra til at man kan komme opp i vanskelige situasjoner, tror Ruud.

– Hva om du jobber på et lite sted hvor det ikke er mange på din alder og du bruker Tinder. Så har du undersøkt noen på sykehuset for et mindre problem, skal du da ikke få lov å ha kontakt med dem?

Verken Ruud eller Henriksen er helt sikre på hvilke regler som gjelder, men de er enige om at det ville vært problematisk om en lege viste interesse utover det medisinske for en pasient som vedkommende hadde hatt til behandling over lengre tid.

– Om jeg var pasient og matchet med legen min på en datingapp, ville jeg følt det som ubehagelig, siden denne personen kan vite mye om meg, sier Ruud.

– Ja, og du kan jo begynne å lure på om den interessen påvirket behandlingen du fikk, legger Henriksen til.

Over 200 innmeldte saker

I perioden 2007–17 behandlet Statens helsetilsyn 209 tilsynssaker om helsepersonell og seksuelle relasjoner til pasienter. Sakene, som inngår i kategorien «rollesammenblandingssaker» meldes vanligvis inn via fylkesmannen for eksempel av pasienten selv, legens arbeidsgiver eller en ny behandler. Fylkesmannen vurderer om saken bør sendes videre til Helsetilsynet.

– De fleste saker om rollesammenblanding er så alvorlige at de blir videresendt fra fylkesmannen. Vi vurderer om det helsepersonellet har gjort strider mot regler i helsepersonelloven, sier Vigdis Malt Marøy som er fagsjef i Avdeling for kommunale helse- og omsorgstjenester i Statens helsetilsyn.

Hormonell prevensjon og risiko for selvmord

p-piller
Risikoen var forskjellig mellom forskjellige typer preparater. Ill.foto: Colourbox.

American Journal of Psychiatry publiserte nylig en studie av risiko for selvmord blant kvinner som bruker hormonell prevensjon. Studien viste en sammenheng mellom bruk av hormonell prevensjon og selvmordsforsøk. 

Av Runar Eggen og Alexander Wahl

Formålet med studien var å vurdere den relative risikoen for selvmordsforsøk og selvmord hos brukere av hormonell prevensjon.

Metode

Forfatterne evaluerte assosiasjoner mellom hormonelle prevensjonsmidler og selvmord og selvmordsforsøk i en nasjonal prospektiv kohortstudie av alle kvinner i Danmark som:

  • ikke hadde psykiatriske diagnoser
  • ikke brukte antidepressiver
  • ikke brukte hormonelle prevensjonsmidler før de fylte 15
  • fylte 15 år i studieperioden, som strakte seg fra 1996 til og med 2013

Nasjonale registre ga individuelt oppdatert informasjon om bruk av hormonell prevensjon, selvmordsforsøk, selvmord og potensielle konfunderende variabler. Psykiatriske diagnoser eller bruk av antidepressiva ble ansett som potensielle mediatorer mellom hormonelle prevensjonsmidler og risiko for selvmordsforsøk. Tilpasset risiko (hazard ratio) for selvmordsforsøk og selvmord for brukere av hormonelle prevensjonsmidler ble sammenliknet med risiko for dem som aldri brukte hormonell prevensjon.

Resultater

Blant rundt en halv million kvinner som ble fulgt i gjennomsnitt 8,3 år (3,9 person-år), med en median alder på 21 år ble det identifisert 6999 førstegangs selvmordsforsøk og 71 fullførte selvmord. Den relative risikoen for selvmordsforsøk var nesten dobbelt så høy blant dem som brukte hormonell prevensjon, som blant dem som dem som aldri hadde brukt det. For gjennomførte selvmord var den relative risikoen hele tre ganger så høy.

Risikoen varierte med type prevensjonsmiddel, lavest for p-piller, noe høyere for p-ring og høyest for p-plaster. Risikoen toppet seg etter to måneders bruk.

Diskusjon

Bruk av hormonell prevensjon var positivt assosiert med påfølgende selvmordsforsøk og fullført selvmord. Tenåringsjenter hadde høyest risiko.

Artikkelen ble vurdert av McMaster Plus til å ha høy relevans og stor nyhetsverdi. 

Vår tolkning: Sammendraget av studien sa imidlertid ingenting om hvilke forskjeller det ellers var mellom dem som hadde brukt hormonell prevensjon og dem som aldri hadde brukt det. Kan det for eksempel tenkes at de som ikke hadde brukt hormonell prevensjon, var religiøse, og at dette virker beskyttende i forhold til selvmordsforsøk? Studien er interessant fordi den sammenlikner risiko ved forskjellige hormonelle prevensjonsmidler. P-piller kom best ut av de undersøkte hormonelle prevensjonsmidlene.

Les engelsk sammendrag:  Association of Hormonal Contraception With Suicide Attempts and Suicides

Relevante søkeord: p-piller, hormonell prevensjon, selvmord, selvmordsrisiko, selvmordsforsøk

Ikke begge. Alle kjønn. (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Kvinne som ser seg i speilet og ser en mann
Økende genetisk innsikt har slått hull i tokjønnsmodellen. Ill.foto: Colourbox.

Biologisk sett befinner vi oss alle på et spekter av kjønn, der mann og kvinne er ytterpunktene. Autoritære statsledere fornekter biologisk kunnskap for å tekkes religiøse og konservative velgere.

Av Ketil Slagstad

Kjønnsforskere og historikere har lenge argumentert for hvordan kjønn er historiske, kulturelle og sosiale konstruksjoner. Kjønn har til ulike tider blitt definert ut fra navn, sosiale roller, seksualitet, ytre genitalia, indre genitalia, kromosomer og gener – for å nevne noen markører. I over 100 år har medisinen diagnostisert kjønnsvarianter som avvik. Leger har gjennom diagnostisering, utredning og behandling av transpersoner trukket opp kjønnsnormalitetens grenser – hva som er en mann og hva som er en kvinne.

Da man i det første tiåret av 1900-tallet stadfestet at X- og Y‑kromosomene fordeles ved befruktningen, la man samtidig grunnlaget for moderne forståelse av kromosomer som den avgjørende faktoren for kjønnsutvikling. Oppdagelsen av SRY-genet (sex-determining region Y) på Y-kromosomet i 1990, genet som koder for testisdeterminerende faktor, ble avgjørende for en genetisk forståelse av hvordan gonadeutviklingen medieres gjennom kromosomene.

Økende genetisk innsikt i kjønnsutviklingens biologi har i de senere år slått sprekker i tokjønnsmodellen på flere plan. For det første vet vi nå at gonadeutviklingen ikke styres av SRY-genet alene, men snarere gjennom flere gener og molekylære mekanismer i et nettverk som inkluderer epigenetiske mekanismer.. Utviklingen av gonader og genitalia er altså ikke et spørsmål om tilstedeværelsen av ett spesielt gen, men et resultat av en balanse mellom ulike faktorer. For det andre forekommer intersex- og kjønnsutviklingsvarianter (differences of sex development, DSD) – der det ikke er vanlig samsvar mellom kromosomer, gonader og genitalia – hyppigere enn antatt: i sin videste definisjon hos 1 av 100. For det tredje er det vist at DNA og celler gjennom fosterlivet blir utvekslet mellom mor og foster begge veier over placenta. DNA og celler kan siden vedvare hos både barn og voksne (såkalt mikrokimerisme). DNA og celler fra mor kan påvises hos menn, og celler fra guttefostre hos mor. Mannlig kimerisme er påvist i hjernen til kvinner. Det er uklart i hvilken grad slik kimerisme spiller en rolle i sykdomsutvikling. Muligens vil vi i fremtiden bedre skjønne sammenhenger mellom biologisk kjønnsvariasjon, sykdom og tilpasset medisinsk behandling. Uansett foreligger det en økende mengde kunnskap om kjønnenes biologiske kompleksitet og bevis for at tokjønnsmodellen ikke finner støtte i biologien.

Les mer: Ikke begge. Alle kjønn. (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: