Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Kropp og sinn

Kodein (Paralgin Forte) og bilkjøring (RELIS)

Samtidig bruk av flere legemidler vil gi innvirkning på kjøreevnen også i lavere doser enn de doser som gir trafikkfare for ett enkelt legemiddel. Ill.foto: Colourbox.

RELIS (Regionale legemiddelinformasjonssentre) har publisert et stort antall spørsmål og svar på legemiddelspørsmål. Nylig fikk de dette spørsmålet:

SPØRSMÅL: En pasient i 30-årene med smerteproblematikk behandles regelmessig med paracetamol/kodein (Paralgin Forte) gjennomsnittlig fire tabletter/dag. Kan hun kjøre bil?

SVAR: I Helsedirektoratets «Veileder ved behandling av førerkortsaker» angis at ved oppstart av behandling med opioider og ved hver doseøkning vil føreretten ikke være oppfylt i minst to uker. Legen har derfor plikt til å gjøre pasienten oppmerksom på dette. Hvis medikamentet brukes over tid i fast døgndose som tilsvarer inntil 300 mg morfinekvivalenter peroralt, og på klar medisinsk indikasjon, vil tilvenning skje slik at førerkortforskriftens helsekrav er oppfylt. Fylkesmennene gir råd og veiledning om helsekravene i førerkortsaker og kan også gi dispensasjon etter søknad i enkelte tilfeller selv om helsekravene ikke er oppfylt.

På grunn av farmakokinetiske forskjeller (primært CYP2D6-polymorfisme) finnes det individuelle forskjeller i ekvipotens mellom kodein og morfin, men normalt forventer man at 18-20 mg kodein tilført peroralt tilsvarer 3-4 mg morfin (2-4). I dette aktuelle tilfellet vil da 30 mg kodein (per tablett) tilsvare omtrent 5 mg morfin, og følgelig 20 mg morfinekvivalenter/døgn. Fast dosering av vanlige doser med paracetamol/kodein vil altså ikke komme opp i doser som overstiger 300 morfinekvivalenter/døgn. Ved behovsforskrivning av beroligende, bedøvende og stimulerende midler kan uheldige effekter relevante for bilkjøring inntre selv ved lave doser, og helsekravene er da ofte ikke oppfylt. Variabel dosering vil i prinsipp bety doseøkninger på de dager man bruker mer enn foregående dag og i så måte vil helsekravene ikke være oppfylt i de neste to uker. I slike tilfeller kan pasienten søke fylkesmannen om dispensasjon og behandlende lege fyller ut en helseattest som følger en slik søknad.

Samtidig bruk av flere legemidler vil gi innvirkning på kjøreevnen også i lavere doser enn de doser som er vurdert å kunne gi trafikkfare for ett enkelt legemiddel. Dispensasjon ved de legemiddeldoser som gir trafikkfare, skal bare gis når det er godtgjort at legemiddelpåvirkningen ikke har uakseptable innvirkninger på kjøreevnen i den aktuelle saken. Særlig ved kombinasjoner av legemidler skal det vises forsiktighet med å gi dispensasjon. Vanligvis må veiledende doser for de legemidlene som er angitt å kunne redusere årvåkenhet eller kjøreevne halveres dersom pasienten bruker to slike legemidler samtidig for å oppfylle helsekravene (1).

Påvirkningsgraden av legemidler er avhengig av blant annet vekt, alder, sykdom, omfanget av legemiddelbruken, om smertestillende behandling står i forhold til smertene som behandles, og andre individuelle forhold. Personer med samme legemiddeldose kan være påvirket i svært ulik grad. Legen bør derfor informere om maksimale døgndoser av legemidler forenlig med bilkjøring til den enkelte pasient (1). Nye helsekrav til førerrett trer i kraft fra 1. juli 2016. Det forventes at de nye helsekravene vil innebære en innstramming i muligheten til å kunne kjøre bil ved bruk av vanedannende legemidler (5).

Vurdering
For opioider (som kodein som omdannes til morfin i kroppen) i fast, relativt lav dosering er det vurdert at man over tid vil ha en tilvenning slik at helsekravene vil være oppfylt, men også dette forutsetter at man ikke samtidig bruker andre legemidler som påvirker kjøreevnen. Slik regelverket er utformet per i dag er det i prinsipp slik at variabel døgndose av opioider kan tolkes som sporadiske doseøkninger, noe som vil medføre at helsekravene kan vurderes som ikke oppfylt i to uker etter hver gang. En generell regel er likevel at det endelige ansvaret for om man bør kjøre bil eller ikke ligger hos pasienten og dersom man opplever at man har redusert årvåkenhet eller kjøreevne skal man ikke kjøre bil. Pasienten kan søke fylkesmannen om dispensasjon med helseattest utstedt av behandlende lege.

Aktuelle lenker:

Søk på bilkjøring i RELIS https://relis.no/sok/#?query=bilkj%C3%B8ring

Kodein og bilkjøring: https://relis.no/sporsmal_og_svar/4-5895?source=relisdb

 

Metakognisjoner og symptomer på kroppsdysmorfisk lidelse (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

mann som ser seg i speilet
Overdreven opptatthet av egne minimale defekter er ett av fire diagnosekriterier. Ill.foto: Colourbox.

Metakognisjoner kan være en viktig opprettholdende faktor i psykiske lidelser. Denne studien tyder på at metakognisjoner, unngåelse og sikringsatferd er sentralt ved kroppsdysmorfisk lidelse.

Stine Reiersen, Stian Solem, Roger Hagen

Kroppsdysmorfisk lidelse (BDD) er en psykisk lidelse karakterisert ved en overdreven opptatthet og overdrivelse av en ikke-eksisterende, eventuelt minimal fysisk defekt ved eget utseende. I DSM-5 (APA, 2013) er det fire diagnostiske kriterier for BDD: 1) Personen er overopptatt med en eller flere opplevde defekter/feil i fysisk utseendet som ikke er fremtredende, eller som virker ubetydelig for andre. 2) At personen har utført repeterende atferd i respons til tankene om utseendet. Dette kan være sjekking i speil, overdreven sminking/stell, hudplukking og at man søker beroligelse fra andre. Det kan også være mentale handlinger som at man sammenligner eget utseendet med andres. 3) Fokuset på utseende skaper tydelig ubehag og forstyrrelser. 4) Lidelsen er ikke bedre forklart av bekymringer rundt vekt eller spiseforstyrrelser.

Videre spesifiserer DSM-5 hvorvidt lidelsen er preget av muskeldysmorfi (fokus på at man ikke har store nok muskler), og hvor god innsikt man har.

Les mer: Metakognisjoner og symptomer på kroppsdysmorfisk lidelse (Norsk psykologtidsskrift)

Bokanmeldelse: Hvordan håndtere smerte psykologisk (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

bokforside
Det fins mange psykologiske behandlinger mot smerte.

En ny bok drøfter hvordan man kan forstå og håndtere smerte utfra et psykologisk perspektiv. 

Anmeldt av Frøy Lode Wiig

Professorene Egil A. Fors og Tore C. Stiles er redaktører av den nye læreboken Smertepsykologi. Fors er spesialist i psykiatri og leder Norsk Atferdsmedisinsk forening, mens Stiles er professor i klinisk psykologi. Boken består av to deler.

Del én inneholder kapitler som forklarer grunnlaget for smertepsykologi. Ett kapittel er viet smertepsykologiens historie, ett annet tar for seg prevalens, forløp og konsekvenser av smerte i befolkningen. Nevrobiologiske, nevropsykologiske og psykososiale aspekter ved smerte er også viet egne kapitler.

Ulike behandlingsformer

Bokens andre del fokuserer på klinisk smertepsykologi. Her fins kapitler om kommunikasjon med smertepasienter og adferd og smerte. Denne delen tar også for seg ulike behandlingsformer, som kognitiv adferdsterapi, mindfulnessbasert stressreduksjon (MBSR), aksept og forpliktelsesterapi (ACT) og intensiv dynamisk korttidsterapi (ISTDP). Boken er skrevet for leger og psykologer som arbeider innenfor psykisk helsevern, sammensatt smerteproblematikk, med rehablitering og fysikalsk medisin, og for studenter i medisin, psykologi og sykepleie.

Egil A. Fors og Tore C. Stiles (red.), Smertepsykologi, Universitetsforlaget, 256 s.

Les mer: Hvordan håndtere smerte psykologisk (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Helse og bilkjøring – her er reglene

Å bli fratatt førerkortet kan ha store konsekvenser for enkeltpersonen. Foto: ImageegamI, iStockphoto

Her er viktige kunnskapsressurser om bilkjøring og helse. 

Den nye førerkortveiederen ble gjort gjeldende fra 1.10.2016. Alle som skal søke om førerkort, må fylle ut en egenerklæring om helse på trafikkstasjonen.

Hvis man har en sykdom eller tilstand som kan virke inn på kjøreevnen, må man i tillegg få helseattest fra lege. Dette gjelder blant annet diabetes, hjerte- og karsykdommer, samt søvnforstyrrelser som søvnapné og narkolepsi. Psykiske lidelser som bipolar lidelse og schizofreni vil også kreve helseattest fra lege. Førerkortveilederen gir bestemmelser om hver enkelt sykdom. Førerkortveilederen bygger på bestemmelsene i Førerkortforskriften, som ble endret 1.10.2016. Gangen i søknad om førerkort er gjort rede for i Helsedirektoratets flytskjema for saksgangen.

Rusmidler, sovemidler og doping

Hvor lenge etter at man har tatt bestemte typer legemidler eller rusmidler, må man være forsiktig med å kjøre bil? Oslo Universitetssykehus har lagt ut en oversikt over hvor lenge forskjellige rusmidler fortsatt er i kroppen. Mens promillegrensen for alkohol er ganske velkjent (0,2 promille for bilkjøring), er det ikke så mange som kjenner «promillegrensene» for andre rusmidler. Disse finner du i listen som OUS har lagt ut.

Legemidler

En rekke legemidler kan ha uheldig innvirkning på evnen til å kjøre bil. RELIS (Regionale legemiddelinformasjonssentre) har behandlet mange spørsmål om bilkjøring og legemidler. NHI.no har lagt ut nyttig informasjon om legemidler en tabell over legemidler med innvirkning på evnen til å kjøre bil.

Aktuelle lenker:

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/forerkortveilederen (Førerkortveilederen)

https://helsedirektoratet.no/forerkort (Helsekrav til førerkort)

Aktuelle søkeord: sertifikat, legemidler, narkotika, bilkjøring, førerkort, førerkortvurdering

 

 

Hvordan finner jeg systematiske oversikter for behandling av psykiske lidelser?

Ung mann med bøker
Cochrane Library har de systematiske oversiktene. Ill.foto: lisegagne, iStockphoto

Helsebiblioteket har samlet systematiske oversikter på sine nettsider. I denne artikkelen viser vi deg hvordan du kan finne dem raskt. 

Kronisk utmattelsessyndrom (ME) er et eksempel på en tilstand der de lærde strides. Både UpToDate og BMJ Best Practice har egne kapitler om ME, men dersom man vil ha tak i resultatene fra nyere forskning, kan det være en ide å gå til systematiske oversikter. De oppsummerer den beste forskningen og danner således kunnskapsgrunnlaget for artiklene i oppslagsverkene.

Du finner systematiske oversikter om psykisk helse i Cochrane Library, som er en internasjonal database for oppsummert forsking innen medisin.

Helsebiblioteket har kjøpt fri Cochrane Library slik at alle i Norge (med norsk IP-adresse) fritt kan bruke basen. Du kan enkelt se hvilke systematiske oversikter som finnes innen psykisk helse ved å klikke deg inn på Mental health. Går du inn der, finner du at det finnes en fersk systematisk oversikt om ME. I denne ukes PsykNytt finner du en norsk omtale av denne oversikten.

Cochrane Library har også en egen avdeling for tobakk, narkotika og alkohol. På Helsebiblioteket har vi oversatt titlene til de systematiske oversiktene fra Cochrane slik at de skal bli lettere for nordmenn å finne.

Aktuelle lenker:

Systematiske oversikter om psykisk helse (Helsebiblioteket)

Søk etter emne i Cochrane Library

 

 

 

Cochrane Library: Fysisk trening kan være nyttig for folk med ME

Forskerne fant liten forskjell i effekt mellom treningsterapi og CBT. Ill.foto: nyul, iStockphoto

Cochrane Library har nylig publisert en systematisk oversikt om trening som behandling for ME (kronisk utmattelsessyndrom). Hva fant de?

Kronisk utmattelsessyndrom (ME) karakteriseres av vedvarende, medisinsk uforklart utmattelse, sammen med symptomer som muskel- og skjelettsmerter, søvnvansker, hodepine og nedsatt konsentrasjon og korttidshukommelse. ME er et vanlig, svekkende og alvorlig helseproblem. Behandling kan inkludere fysiske tiltak, som treningsterapi. Denne behandlingen ble sist gjennomgått av Cochrane Library i 2004.

Formål

Formålet med denne systematiske oversikten var å bestemme effektene av treningsterapi for pasienter med ME, sammenliknet med andre tiltak eller kontrollgrupper.

  • Treningsterapi sammenliknet med «passiv kontroll» (vanlig behandling, venteliste, avslapning, fleksibilitet)
  • Treningsterapi sammenliknet med annen aktiv behandling (for eksempel kognitiv atferdsterapi (CBT), kognitiv behandling, støtteterapi, «pacing», legemidler som for eksempel antidepressiver)
  • Treningsterapi i kombinasjon med andre spesifiserte behandlingsstrategier, sammenliknet med andre spesifiserte behandlingsstrategier (for eksempel trening kombinert med legemidler, sammenliknet med legemidler alene)

Utvalgskriterier

Forskerne søkte i flere databaser etter randomiserte kontrollerte forsøk som involverte voksne med en primær ME-diagnose som var i stand til å delta i treningsterapi. Studiene måtte sammenlikne treningsterapi med «passiv kontroll», psykoterapi, tilpasset «pacing» eller legemiddelbehandling.
To oppsummerere gjorde utvalg av studier, datauttrekk og vurdering av bias-risiko uavhengig av hverandre.

Funn

Oversikten omfattet åtte randomiserte kontrollerte studier som inkluderte 1518 deltakere. Treningsterapi varte fra 12 til 26 uker. Sju studier brukte varianter av aerob trening som gange, sykling, svømming eller dans, levert med blandet intensitet. Sju studier viste konsistent en reduksjon i utmattelse ved endt behandling. Alvorlige bivirkninger var sjeldne.I sammenlikning med «passiv» kontroll ble det observert små bedringer i søvn, fysisk fungering, depresjon, angst og selvopplevde endringer i generell helsetilstand.I sammenlikning med CBT ble det funnet liten eller ingen endring med hensyn til utmattelse. Heller ikke for fysisk fungering, depresjon, angst eller søvn ble det funnet noen klar forskjell mellom trening og CBT. Forskerne kunne ikke trekke noen konklusjoner med hensyn til smerte, selvopplevde endringer i generell helsetilstand, bruk av helseressurser eller frafall. De tilgjengelige dataene var for sparsomme til å trekke konklusjoner om legemiddelbehandling.

Konklusjoner

Pasienter med ME kan generelt ha nytte av treningsterapi. Det finnes ingen dokumentasjon for at treningsterapi forverrer utfall.  En positiv effekt med hensyn til søvn, fysisk fungering og selvoppfattet generell helse har blitt observert, men ingen konklusjoner kan trekkes for smerte, livskvalitet, angst, depresjon, frafall eller benyttelse av helsetjenester. Effekten av treningsterapi synes å være større enn for «pacing», men nokså lik effekten av CBT. Randomiserte forsøk med lav risiko for bias trengs for å utforske type, varighet og intensitet for det mest nyttige tiltaket.
Les mer: Exercise therapy for chronic fatigue syndrome (Cochrane Library)

 

Gruppebasert kognitiv og somatisk intervensjon (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Flere kom tilbake i jobb etter tiltakene. Ill.foto: DZM, iStockphoto

Personer med muskel-skjelettlidelser, depresjon og angst fikk økt arbeidsdeltagelse og bedret helserelatert livskvalitet etter gjennomført gruppebaserte «Raskere tilbake»-tiltak.

Av Karine Bokerød Hansen,  Gro Killi Haugstad, Solveig Grenness, Birgitta Erixon Halck, Arve Opheim og Tor S. Haugstad.

I Norge omfattes omtrent 600 000 personer i arbeidsfør alder av ordningene sykemelding, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Flertallet av disse har diagnoser innenfor muskel-skjelettlidelser og psykiske lidelser (NAV, 2015). «Raskere tilbake»-tiltak har som mål å redusere sykefravær, og det er bevilget betydelige offentlig midler til disse tiltakene siden oppstarten i 2007 (Holmås & Kjerstad, 2010). Det foreligger imidlertid til nå kun tre studier som ser på effekten av tverrfaglige «Raskere tilbake»-tiltak (Andersen & Repål, 2016; Brendbekken, Harris, Ursin, Eriksen, & Tangen 2016; Grotle, Klokk, & Kopperstad, 2016). Tverrfaglige intervensjoner har tidligere vist en positiv effekt på arbeidsgrad (Lærum et al., 2007; Hoefsmit, Houkes, & Nijhuis, 2012) og symptomlette (Scascighini, Toma, Dober-Spielmann, & Sprott, 2008) hos personer med langvarig smerte. Samtidig viste en dansk studie (Netterstrøm, Friebel, & Ladegaard, 2012) at gruppeprogram for behandling av stress hadde bedre effekt på arbeidsgrad enn individuell konsultasjon hos psykolog, mens begge intervensjonene reduserte depresjon.

Poliklinikken «Raskere tilbake» under Sunnaas sykehus er en tverrfaglig poliklinikk der målgruppen er personer som er sykmeldt eller står i fare for å bli sykmeldt grunnet muskel-skjelettlidelser og psykiske symptomer. Poliklinikken har tatt utgangspunkt i et bio-psyko-sosialt perspektiv på sykdom og helse der biologiske, psykiske og sosiale faktorer er tett sammenvevd og påvirker hverandre gjensidig (Malterud, 2010).

Les mer: Gruppebasert kognitiv og somatisk intervensjon (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Kronisk utmattelsessyndrom og affektbevissthet hos ungdom (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Diagnosen ME stilles ikke ut fra objektive funn, men ut fra symptomer, funksjonssvikt og etter å ha utelukket andre sykdommer. Ill.foto: VikaValter, iStockphoto

Stadig flere ungdommer rammes av kronisk utmattelsessyndrom. Forskning på stress og affektbevissthet kan utvide forståelsen av tilstanden.

Av Linn Rødevand og Henrik Børsting Jacobsen

Kronisk utmattelsessyndrom (CFS) eller myalgisk encefalopati (ME) er en omstridt betegnelse på langvarig og funksjonsnedsettende utmattelse (Clayton, 2015). Det diskuteres stadig om CFS/ME er en fysisk eller psykisk lidelse (Stubhaug, 2008), og denne diskusjonen gir ofte inntrykk av at fysiske og mentale prosesser er to atskilte størrelser.

En slik dualistisk forståelse bestrides av forskning som viser hvor tett forbundet mentale og kroppslige prosesser er. Som eksempler nevnes viktigheten av forventning for opplevelsen av smerte (Beauregard, 2007) og at posttraumatisk stress øker betennelsesreaksjoner (Passos et al., 2015). Dette misforståtte skillet mellom kropp og psyke hindrer en god forståelse av CFS/ME (Marshall, 1999).

I tillegg til uklare årsaksforhold diskuteres det hvordan CFS/ME best kan diagnostiseres. Det finnes per nå ingen objektive funn som kan brukes til diagnostisering. Derfor stilles diagnosen på bakgrunn av symptomer, funksjonssvikt og utelukkelse av andre sykdommer (Norsk helseinformatikk, 2015). Det finnes flere ulike kriteriesett for å diagnostisere CFS/ME, men vi mangler et vitenskapelig grunnlag for å hevde at noen kriteriesett er mer presise enn andre (Brurberg, Fønhus, Larun, Flottorp, & Malterud, 2014; Institute of Medicine, 2015).

Les mer: Kronisk utmattelsessyndrom og affektbevissthet hos ungdom (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: