Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Kropp og sinn

Kartlegging av depressive symptomer ved hjertesykdom (Sykepleien)

Betablokkere har en sentral plass i behandlingen av en rekke kardiovaskulære tilstander, inklusive hypertensjon, angina pectoris, arytmier og hjertesvikt. Ill.foto: fstop123, iStockphoto
Få pasienter med hjertesykdom var deprimerte, men mange hadde milde depresjonssymptomer. Ill.foto: fstop123, iStockphoto

Hjertesykdom øker risikoen for depresjon. Hvordan kan man best fange opp deprimerte hjertepasienter?

Av Torkil Berge, Arnstein Finset, Elin Fjerstad, Lise Søvde Henriksen, Ingrid Hyldmo, Nina Lang, Jorun Vego og Erik Øie

Bakgrunn: Depresjon er forbundet med økt risiko for død ved hjertesykdom og har store konsekvenser for livskvalitet, arbeidsevne og evne til etterlevelse av medisinsk behandling. Derfor anbefaler helsemyndighetene rutiner for å kartlegge depresjon.

Hensikt: Målet med studien var å prøve ut en metode for å kartlegge depressive symptomer hos pasienter med hjertesykdom. Metode: På en hjertemedisinsk sengepost prøvde vi ut en metode ved bruk av spørreskjemaet PHQ-9 for å kartlegge depresjon hos 106 pasienter med hjerte- og karsykdom. Vanligste innleggelsesdiagnose var hjerterytmeforstyrrelse, hjertesvikt eller hjerteklaffefeil.

Resultater: Sammenliknet med tidligere studier fant vi langt færre pasienter som tilfredsstilte kriterier for depresjon og samtidig hjertesykdom. Bare seks av 106 tilfredsstilte disse kriteriene, mens en betydelig undergruppe på 33 pasienter hadde milde depressive symptomer.

Konklusjon: Pasienter med hjertesykdom er i risiko for å utvikle depresjon, og de aktuelle pasientene må identifiseres for at de skal få adekvat helsehjelp. I studien viste det seg at det på en hjertemedisinsk sengepost var mulig å implementere en metode for å kartlegge depressive symptomer ved å bruke skjemaet PHQ-9. Det kan synes for tidlig å kartlegge i en akuttmedisinsk fase av hjertesykdom. Vi gjennomfører nå en studie av kartleggingsprosedyrer under den polikliniske oppfølgingen etter utskrivelsen.

Les mer: Kartlegging av depressive symptomer ved hjertesykdom (Sykepleien)

Delir assosiert med kognitiv svekkelse seint i livet (JAMA Psychiatry)

Ill.foto: AlexRaths, iStockphoto
Delir ser ut til å virke uavhengig og forsterkende på patologiske prosesser ved demens. Ill.foto: AlexRaths, iStockphoto

JAMA Psychiatry publiserte i januar 2017 en studie av hvordan delir og de patologiske prosessene ved demens henger sammen hos eldre. Du kan lese hele artikkelen gratis på Helsebiblioteket.

Det var på forhånd kjent at delir og kognitiv svekkelse kan være assosiert med hverandre, men spørsmålet har vært hvor sterkt de er assosiert.

I en kohort med 987 dissekerte hjerner fra pasienter i 3 populasjonsbaserte kohort-studier var delir og de patologiske prosessene ved demens assosiert med kognitiv svekkelse. Men kombinasjonen av delir og de patologiske prosessene ved demens interagerte slik at de ga raskere forløp av kognitiv svekkelse.

Hos eldre pasienter med kognitiv svekkelse ser delir ut til å virke uavhengig og forsterkende på de nevropatologiske prosessene ved klassisk demens.

Les mer: Association of Delirium With Cognitive Decline in Late Life: A Neuropathologic Study of 3 Population-Based Cohort Studies (JAMA Psychiatry)

JAMA-tidsskriftene hos Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har kjøpt fri tilgang til alle JAMA-tidsskriftene (unntatt JAMA Cardiology og JAMA Oncology) for enhver med norsk IP-adresse. Uansett hvor du er i Norge har du altså gratis tilgang til: JAMA, JAMA Dermatology, JAMA Facial Plastic Surgery, JAMA Internal Medicine, JAMA Neurology, JAMA Ophthalmology, JAMA Otolaryngology – Head & Neck Surgery, JAMA Pediatrics, JAMA Psychiatry og JAMA Surgery.

 

Bokanmeldelse: Mesterlig om hjernen (Tidsskrift for Den norske legeforening)

God bok om hjernen.
Også lesere uten store forkunnskaper vil ha glede av denn boka.

Hjerneforskningen avdekker stadig flere av hjernens store og små mysterier. Men jo mer kunnskap vi får om nevroner, støtteceller, synapser og nevrotransmittere, desto mer komplekst viser dette drøyt kilotunge organet seg å være.

Anmeldt av Christian Georg Lund

Hjernen styrer alle funksjoner i kroppen og gjør oss alle til unike individer. En frisk og aktiv hjerne er en viktig forutsetning for et godt liv. For å ta vare på hjernen bør vi alle kjenne noe til hvordan den fungerer og hvordan den kan bevares best mulig opp i høy alder. Hjerneforskningen er imidlertid av natur ofte reduksjonistisk og vanskelig tilgjengelig. God forskningsformidling og popularisering om hjernen er derfor en spesielt viktig oppgave.

Les mer: Mesterlig om hjernen (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Nordengen, Kaja. Hjernen er stjernen: Ditt eneste uerstattelige organ. 208 s, ill. Oslo: Kagge Forlag, 2016. Pris NOK 399 ISBN 978-82-489-1877-6

Psykogene ikke-epileptiske anfall hos barn (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Mange unge med psykiske plager trekker seg unna istedenfor å søke hjelp. Foto: iStockphoto
Denne typen anfall er bedre kjent hos voksne enn hos barn og ungdom. Ill.foto: iStockphoto

Psykogene ikke-epileptiske anfall er anfall av epilepsilignende karakter som ikke har et hjerneorganisk korrelat. Som navnet indikerer, antar man at psykologiske prosesser spiller en rolle.

Av Morten I. Lossius, Antonia Villagran, Hilde N. Karterud, Oliver Henning og Karl O. Nakken.

Vårt inntrykk ved Spesialsykehuset for epilepsi er at forekomsten av slike anfall blant barn og unge har økt de siste årene. Psykogene ikke-epileptiske anfall, i internasjonal litteratur gjerne forkortet PNES (psychogenic non-epileptic seizures), er som den viktigste differensialdiagnosen til epilepsi godt kjent i voksennevrologien og er tidligere omtalt i Tidsskriftet. Vårt inntrykk er at slike anfall er mindre kjent blant pediatere, skoleleger og fastleger. Man antar at psykogene ikke-epileptiske anfall hovedsakelig er et symptom på en konversjonslidelse. I diagnoseklassifikasjonssystemene DSM-5 og ICD-10 blir tilstanden kategorisert som henholdsvis en konversjons- og dissosiasjonstilstand. I motsetning til i ICD-10 kreves det ikke at man har holdepunkter for en psykisk årsak for å sette diagnosen i det nylig reviderte amerikanske DSM-5. Klinisk kan det, særlig i den første utredningsfasen, være vanskelig å oppdage bakenforliggende psykiske belastninger.

Anfallene ses noe sjeldnere hos barn enn hos voksne. De er imidlertid en stor belastning ikke bare for den det gjelder, men også for familie, skole og samfunn. Barna er ofte gjenstand for gjentatte akuttinnleggelser og mange unødvendige undersøkelser. Mange får dessuten etter hvert et stort forbruk av lite virksomme legemidler. Psykogene ikke-epileptiske anfall hos barn skiller seg fra slike anfall hos voksne på flere måter, blant annet er de bakenforliggende årsakene, anfallsutformingen og prognosen noe forskjellig. Hensikten med denne artikkelen er å gi en kort oversikt over forekomst, risikofaktorer, ytringsformer, diagnostikk og behandling av slike anfall hos barn. Artikkelen er basert på søk i PubMed med søkeordet «psychogenic non-epileptic seizures» og forfatternes kliniske erfaring.

Les mer: Psykogene ikke-epileptiske anfall hos barn (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Å falle til ro (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Mindfulness- meditasjon.Ill.foto: PamelaJoeMcFarlane, iStockphoto
Utmatting kan leie til søvn, men kanskje utan at kroppen kvilar, og alarmen går i draumeland. Ill.foto: PamelaJoeMcFarlane, iStockphoto

Pulsen aukar ved når ein legg seg ned, tankane rasar når det vert stille, rastløysa buldrar i einsemda. Å vere stille, å ligge stille, gjer at ein må kjenne.

Av Øystein Verås

Ein tvingast til å kjenne i kroppen, kjenne etter, og kroppen vil fortelje. Når det ein kjenner, er uro eller kaos, er det ikkje godt å falle til ro. Ein vert engsteleg. Det er vanskeleg det her. Å lytte til kroppen, lytte til våre eigne kjensler, lytte til våre eigne behov. Om vi ikkje lyttar undervegs i kvardagen, vil kroppen rope høgare når vi forsøkjer å falle til ro, og ein kan ynskje seg vekk frå det. Ubehaget hindrar kroppen i å roe ned. Vår emosjonelle kroppstilstand lever, sjølv om vi forsøkjer å falle til ro. Også i søvne har kroppen noko den vil fortelje. Utmatting kan sjølvsagt leie til søvn, men kanskje utan at kroppen kvilar, og alarmen går i draumeland. Om vi ikkje lyttar inn vårt indre, og kva kroppen vil fortelje oss, gir vi på eit vis frå oss kontrollen. Uroa, angsten, stresset og kroppsspenningane tek over, og innskrenkar vår kapasitet til å falle til ro, vår kapasitet til å regulere oss.

Det seiast at den yogastillinga som vekkjer mest i oss, er «død manns stilling», å ligge flat på ryggen. Kva skjer i oss når vi berre ligg på ei matte, stille, utan stimuli, i kontakt med vårt indre? Kva skjer når vi kjenner kontakt med eigen kropp mot matta, vår eigen kropp si tyngde mot grunnen, tyngda av vår eigen eksistens i vaken tilstand? Ein opnar for det som elles herskar i vårt ubevisste, og det tillèt kontakt. Ein kontakt som gjer at vi kan lytte til kva kroppen vil fortelje, kva vårt ubevisste vil fortelje. Ein kan overveldast av kontakt med sin eksistens, vår eigen skjøre veren. For det er slik det kjennast, at eg er skjør, at eg er sårbar, og det vil eg ikkje kjenne på.

Les meir: Å falle til ro (Tidsskrift for norsk psykologforening)

Det meningsløse skillet mellom kropp og psyke (Dagens Medisin)

Hjerne
Hjernen (og dermed sinnet) henger nært sammen med resten av kroppen Ill.foto: mammamaart, iStockphoto

Selvfølgelig er pasienter med ME og fibromyalgi «ordentlig syke» – og trenger adekvat medisinsk behandling.

Av Lina Linnestad

ALLE HAR kjent det: Hvordan psykiske faktorer kan manifestere seg fysisk. Hvordan nakkemusklene kan stramme seg og gi sekundær hodepine etter stressende arbeidsdager. Eller hvordan blæra aktiveres slik at man må løpe på toalettet i ett sett før en eksamen. At magen blir løs eller man får sure oppstøt når det blir for mye mas rundt en. Til tross for dagligdagse eksempler på hvordan psyke og soma er uatskillelige, tviholder mange på forklaringsmodeller som kun fokuserer ett av aspektene ad gangen. Descartes (f. 1596) var blant flere filosofer som hadde en religiøs antakelse om en sjel, og forfektet altså en dualisme mellom psyke og soma som har fått fotfeste i vår kultur.

Ut ifra et naturvitenskapelig perspektiv er skillet fiktivt og uhensiktsmessig. Nyere forskning visker også delvis ut det tidligere skarpe skillet mellom arvelige og miljømessige faktorer. Epigenetikk viser hvordan ulike belastninger påvirker hvilke deler av DNA som kommer til uttrykk.

Les mer: Det meningsløse skillet mellom kropp og psyke (Dagens Medisin)

Vil ha trening inn i rusbehandlingen (rop.no)

Gåing på resept - billig og effektivt. Foto: blyjak, iStockphoto
Trening ga oppløftende resultater i et norsk prosjekt. Foto: blyjak, iStockphoto

Ruspasienter har økt risiko for å utvikle livsstilsrelaterte sykdommer, men intensiv trening kan ha stor positiv effekt på deres fysiske helse, viser et norsk forskningsprosjekt. Eksperter vil ha obligatorisk trening i rusklinikkene.

Sissel Johanne Drag

Dårlig kondis og svak muskulatur gir ruspasienter større risiko for å utvikle livsstilsrelaterte sykdommer som hjerte- og karsykdommer og kreft. Nå har norske forskere undersøkt effekten av intensiv trening hos pasientgruppen.

Konklusjonen er klar: – Trening bør bli en integrert del av rusbehandlingen, både for å bedre helsa og livskvaliteten til pasientene og for å redusere kostnadene som følger med livsstilsrelaterte sykdommer, mener forsker Grete Flemmen.

Åtte uker trening

Hun har undersøkt den fysiske utholdenheten hos pasienter innen rusbehandlingen i Norge. Hun har også gjennomført et beinhardt treningsopplegg med en gruppe ruspasienter. Prosjektet ga svært oppløftende resultater.

– I løpet av åtte uker med trening greide deltakerne å heve fysisk utholdenhetskapasitet og muskelstyrke nært opp til gjennomsnittet for den friske befolkningen, sier forskeren.

Les mer: Vil ha trening inn i rusbehandlingen (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Klinisk helsepsykologi i sykehusets organisasjon (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Kjønn og alder kan påvirke farmakokinetikken av psykofarmaka. Ill.foto: CREATISTA, iStockphoto
Klinisk helsepsykologi kan fremme mestring. Ill.foto: CREATISTA, iStockphoto

Hvordan skal vi innpasse klinisk helsepsykologi i sykehusets organisasjon og tjenestetilbud?

Av Torkil Berge, Petter Ekern, Elin Fjerstad, Ingrid Hyldmo, Nina Lang og Morten Skjørshammer 

Helsevesenet er fortsatt organisert i to separate systemer, ett for soma og ett for psyken, med forskjellig lovgivning og ulik finansiering. Samtidig har psykologiske forhold stor betydning for somatisk lidelse og omvendt (Baum et al., 2012; Fisher & Dickinson, 2014).

Selv om dette er anerkjent kunnskap, er erfaringer både nasjonalt og internasjonalt at det mangler en integrert, samtidig tilnærming. Klinisk helsepsykologi kan være en nødvendig brobygger for bedre integrering av psyke og soma i helsevesenet. I klinisk helsepsykologi anvendes psykologisk kunnskap og kliniske ferdigheter for å fremme mestring av sykdom, enten det er i behandling, rehabilitering eller palliasjon.

Sykdom og helse forstås i en biopsykososial ramme, og pasientens pårørende inkluderes ofte i behandlingen. Behovet for en slik tilnærming er økende. Dagens sykdomsbilde handler ikke lenger om de store epidemiene, men om livsstilssykdommer og kroniske sykdommer (Donaldson, 2001).

Våre besteforeldre slet med å overleve sykdom, mens vår utfordring er å leve med sykdom. I 2012–2013 fikk vi midler fra Helsedirektoratet og ExtraStiftelsen til et pilotprosjekt for implementering av klinisk helsepsykologi i et somatisk sykehus. Prosjektet resulterte i at Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken ved Diakonhjemmet Sykehus kom i ordinær drift 1. januar 2014.

I en tidligere artikkel har vi beskrevet kjennetegn ved klinisk helsepsykologi, og gitt eksempler på arbeidsoppgaver og metoder (Berge & Lang, 2011). Vi vil nå beskrive våre erfaringer med å iverksette klinisk helsepsykologi som del av sykehusets tjenestetilbud, dets organisasjon og kultur. Vi vil drøfte barrierer og suksessfaktorer slik at andre som er interessert i å utvikle liknende tilbud, kan høste av våre erfaringer. Selv om vi tar for oss spesialisthelsetjenesten, har våre erfaringer relevans også for implementering i primærhelsetjenesten.

Les mer: Supplere, ikke konkurrere (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: