Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Kropp og sinn

Antipsykotika – fordeler og ulemper (ROP)

rød og blå pille, en i hver hånd.
Artikkelen oppsummerer fordeler og ulemper med antipsykotika og antidepressiva. Ill.foto: Colourbox.

Bruk av antipsykotiske medikamenter øker risikoen for alvorlig fysisk sykdom, men reduserer samtidig den totale dødeligheten hos personer med alvorlige psykiske lidelser, konkluderer Lancet-kommisjonen.

Av Sissel Drag

Lancet-rapporten fra 2019 oppsummerer den nyeste og tilgjengelige forskningen på sammenhengen mellom psykiatriske medikamenter og fysisk helse. Den gir en oversikt over de viktigste bivirkningene ved bruk av de vanligste legemidlene, og hvilke risikoer for den fysiske helsen slik bruk kan ha.

I tillegg gir Lancet-kommisjonen retningslinjer og forslag til hvordan dette kompliserte forholdet kan og bør håndteres.  Denne artikkelen oppsummerer Lancet-kommisjonens funn når det gjelder fordeler og ulemper knyttet til (i) antipsykotika og (ii) antidepressiva.

Les mer: Antipsykotika – fordeler og ulemper (ROP)

Kan vi snakke om livsenergi? (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

blid og energisk middelaldrende kvinne
Folk flest snakker om at de har energi, men psykologer bruker ikke begrepet faglig. Ill.foto: Mostphotos.

I dagligtalen bruker vi energi som et uttrykk for vårt velbefinnende, men vi trenger også et psykologisk fagspråk som innbefatter studiet av livsenergi.

Av Arild Hafstad

Mennesker som møtes, spør gjerne «Hvordan har du det?». Svaret kan være et «jo takk, det går bra, kjenner jeg har mye energi om dagen» eller «nei, vet du hva, i høst har jeg vært tom for energi». I dagligtalen bruker vi energi som et uttrykk for vårt velbefinnende: Vi har energi-boost, er livlige, kjenner oss unge som foler eller er yre som kviger på grønnbeite. Eller motsatt: energiløse, utladede, har flatt batteri, er på felgen, drar bena etter oss, eller kroppen er blytung.

Slike ord og uttrykk har til felles at de formidler noe vesentlig til andre om hvordan vi opplever vår livstilstand. De andre forstår oss gjerne med letthet. Vi har altså en felles anelse av hvordan det står til med vår livsenergi, og vi har et rikt språk om dette – trolig fordi det føles personlig viktig.

Les mer: Kan vi snakke om livsenergi? (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Covid-19: Helsepersonell vil heller ha hvile og beskyttelsesutstyr enn psykologhjelp

lege med munnbind, ansiktsskjold og hansker
PPE var mer etterspurt enn psykologhjelp. Ill.foto: Mostphotos.

Forskere ved FHI har nylig publisert en systematisk hurtigoversikt over covid-19-pandemiens virkning på helsepersonell og tiltak for å hjelpe dem. Hurtigoversikten er publisert i tidsskriftet Psychiatric Research.

59 studier ble inkludert, inkludert 40 undersøkelser fra Kina, 4 fra Europa og 3 fra USA. Nesten ingen av studiene sammenlignet psykisk helse hos helsepersonell før covid med psykisk helse under corona, men svært mange beskrev nåværende psykisk helse-plager, preferanser, samt faktorer som hang sammen med plager.

Tiltakene for å hjelpe helsepersonell ser ikke ut til å samsvare hva de egentlig trenger eller ønsker. De fleste faktorer som hang sammen med angst, stress, depresjon og søvnproblemer, var av jobbmessig art. Eksempler var nok personlig beskyttelsesutstyr, å måtte jobbe lange vakter eller ikke å ha fått tilstrekkelig opplæring om smittevern.

Kun to tiltak var av organisatorisk art. Disse tiltakene var:

  • Tilgang til et hotell der helsepersonell kunne bo mens de jobbet, slik at de slapp å risikere å smitte familien hjemme.
  • Færre arbeidstimer per uke eller færre sammenhengende arbeidstimer

Les mer: The mental health impact of the covid-19 pandemic on healthcare workers, and interventions to help them: A rapid systematic review (Psychiatric Research)

Relevante søkeord: covid-19, beskyttelsesutstyr, munnbind, PPE, personal protective equipment, psykoterapi, arbeidsforhold, helsepersonell

 

 

Selvhjelpsverktøy mot depresjon lagt ut gratis for alle (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

Koronavirus
Koronaviruset er en viktig årsak til at iFightDepression nå legges ut åpent for alle. Ill.foto: Mostphotos.

Det forskningsbaserte selvhjelpsverktøyet iFightDepression er nå lagt ut åpent og gratis, og kan brukes uten veiledning fra behandler.

Av Kristin Mjåset Hjertø

– Når negative tanker aktiveres i hverdagslivet, kan man gå rett inn i programmet og skrive det inn med én gang. På den måten kan man jobbe med det som er vanskelig når det oppstår, istedenfor å måtte vente til man har samtale med sin behandler slik det er i ordinær behandling. Det gir en mer aktiv deltakelse i egen behandling, sier psykolog Hanne Sofie Wernø Nilsson.

Åpnet på grunn av korona

Sammen med Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF) har hun jobbet med implementering av selvhjelpsverktøyet iFightDepression siden 2016, og har selv brukt det i behandling av pasienter ved Allmennpsykiatrisk poliklinikk ved Diakonhjemmet sykehus. Det er et gratis, nettbasert selvhjelpsverktøy for voksne og ungdommer med depresjonssymptomer. I utgangspunktet er det et veiledet selvhjelpsverktøy man kan få tilgang til via sin fastlege, psykolog eller andre helsearbeidere. Behandleren veileder da pasienten i bruken av verktøyet. På grunn av korona-situasjonen har NSSF nå åpnet for bruk uten veiledning. Dette for å nå ut til grupper som av ulike grunner ikke får helsehjelp, for eksempel på grunn av isolasjon eller avslag i helsetjenestene. Det betyr at verktøyet nå er tilgjengelig og gratis å bruke for alle.

– Verktøyet er nå gjort klart til å brukes som selvhjelpsverktøy uten veiledning fra fagperson, og det er gjort tydelig for brukerne hvilke muligheter og begrensninger det gir, sier Nilsson.

Les mer: Selvhjelpsverktøy mot depresjon lagt ut gratis for alle (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

Sykdomsskam (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

fortvilet mann med ansiktet i hendene
35 pasienter med ulike sykdommer ble intervjuet om det å leve med sykdom. Ill.foto: Mostphotos.

Skam er et dårlig utgangspunkt for å leve godt med sykdom. Kanskje det aller dårligste. 

Av Elin Fjerstad, Torkil Berge og Bente Bull-Hansen

Sykdom er ikke noe å skamme seg over. Likevel gjør mange det. Skammen kan være forbundet med opplevelsen av ikke å strekke til og ikke mestre det man før fikk til. Den kan være knyttet til tanker om å være til bry eller om å være annerledes. Skammen kan komme innenfra og ha dype røtter, men den kan også komme fra samfunnets holdninger, som stemmer utenifra.

Ved Diakonhjemmet Sykehus intervjuet vi 35 pasienter med ulike sykdommer om det å leve med sykdom, og om hva som gir medvind og motvind for mestring. Enkelte av pasientene fortalte om skamfølelse. Hos noen lå skammen å lese mellom linjene.

Skam og sykdom

Skam er intens selvbevissthet der vi føler oss dumme, små og mindre verd. Er skamfølelsen sterk, får vi behov for å skjule oss og synke i jorden. Skam spiller likevel en viktig rolle i regulering av vår relasjon til andre. Den varsler om at vår anseelse, vårt gode navn og rykte, er i fare. Mennesket er et flokkdyr, og uten flokken overlever vi ikke. Skammen gjør oss oppmerksom på at andre kan danne seg en negativ oppfatning av oss, og at vi bør foreta oss noe for ikke å bli utstøtt av flokken. Evolusjonsmessig trenger vi derfor en slik følelse for å overleve (Aakvaag, 2018), men den kan også svekke vår tilpasningsevne og livskvalitet.

Les mer: Sykdomsskam (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Bokanmeldelse: Psykologiske aspekter ved pandemier (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bokforside
Populær bok.

Boken gir en bred innføring i de psykologiske kreftene som trer inn i forbindelse med en pandemi. Målgruppen er helsepersonell, myndigheter og andre interesserte.

Anmeldt av Ewa Ness

Boken er utsolgt, men tilgjengelig på Kindle for $19,99. I pandemier spiller befolkningens psykologiske reaksjoner en viktig rolle både i spredningen og i håndteringen av sykdommen. Helsemyndighetene har i liten grad tatt det på alvor. Dette er forfatterens motivasjon for å ha skrevet boken.

Den består av 12 kapitler og favner bredt, alt fra psykologiske behandlingstilnærminger ved helseangst til konspirasjonsteorier. Forfatteren er professor, klinisk psykolog og spesialist på helseangst. Han bruker kunnskap fra flere fagområder, og boken har en meget omfattende litteraturliste.

Les mer: Psykologiske aspekter ved pandemier (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Steven Taylor. The Psychology of Pandemics Preparing for the next global outbreak of infectious disease. 178 s. Newcastle upon Tyne: Cambridge Scholars Publishing, 2019. Pris GBP 59 ISBN 978-1-5275-3959-4

Tester for området «Kropp og sinn» hos Helsebiblioteket

Mediterende unge mennesker
Mange somatiske plager kan avhjelpes med en psykologisk tilnærming. Ill.foto: Colourbox.

Under overskriften «kropp og sinn» har Helsebiblioteket samlet skåringsverktøy for psykosomatikk, subjektive helseplager og andre temaer som kan ha både en somatisk og psykisk side.

Sidene og testene er fritt tilgjengelig for alle og inkluderer blant annet:

Skåringsverktøy kan gi en nyttig pekepinn, men skal brukes i tråd med instruksjonsmateriell for den enkelte test for ikke å gi et misvisende resultat. Det er utarbeidet retningslinjer for bruk av tester.

Helsebibliotekets samling av skåringsverktøy inkluderer norskspråklige verktøy som er fritt tilgjengelige på nettet.

Aktuelle lenker:

Tester for kropp og sinn hos Helsebiblioteket

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som tidligere har stått i PsykNytt 26.10.2015.

Nøytropeni ved behandling med antipsykotika (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Pasient som tar tabletter
Pasienter som tar klozapin, skal få sine blodverdier overvåket. Ill.foto: Colourbox.

Nøytropeni og agranulocytose hører til de mest alvorlige og fryktede bivirkningene av antipsykotika. Hos pasienter som rammes, er det risiko for både infeksjon og forverring av den psykotiske grunnlidelsen, da nøytropeni og agranulocytose ofte krever seponering av den antipsykotiske behandlingen.

Av Henrik Andreas Torp og Bjarte Nystøyl

Årsaken er trolig multifaktoriell. Når pasienter som behandles med antipsykotika får feber eller andre infeksjonssymptomer, bør nøytropeni vurderes som differensialdiagnose. Hematologiske bivirkninger kan forekomme ved bruk av en rekke legemidler, og er også velkjente ved bruk av antipsykotika. I 1974, kort tid etter at klozapin ble introdusert på det europeiske markedet, døde åtte klozapinbehandlede pasienter i Finland etter at de utviklet agranulocytose. Dette førte til at legemidlet raskt ble trukket fra markedet.

Takket være klozapins terapeutiske overlegenhet sammenlignet med andre antipsykotika ble det reintrodusert mot slutten av 1980-årene, under forutsetning av at pasienter som skulle behandles med klozapin, ble underlagt rutinemessig monitorering av hematologiske verdier. Siden den gang har fokuset på hematologiske bivirkninger økt, og det har blitt publisert kasuistikker og oversiktsartikler som beskriver tilfeller av nøytropeni og agranulocytose ved behandling med så vel første- som annengenerasjons antipsykotika.

Formålet med denne artikkelen er å gi en oversikt over forekomsten av og mekanismene bak nøytropeni som oppstår ved behandling med antipsykotika, og å skissere noen strategier for forebygging og håndtering av denne potensielt livstruende bivirkningen. Kunnskapsgrunnlaget for artikkelen er forfatternes egne erfaringer fra klinisk praksis og farmakologisk rådgivning til klinikere, samt usystematiske søk i medisinske litteraturdatabaser som Medline og Embase.

Les mer: Nøytropeni ved behandling med antipsykotika (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: