Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Kropp og sinn

To skåringsverktøy som kan brukes for å vurdere generell fungering

ung kvinne som gjør husarbeid fra rullestol
WHODAS måler hvor sterkt sykdom hindrer en person i daglige aktiviteter. Ill.foto: Colourbox.

WHODAS (WHO Disability Assessment Schedule) og GFS (Global Funksjonsskåring) kan brukes for å vurdere generell fungering.

WHODAS er World Health Organizations vurdering av grad av uførhet. Mens de fleste andre skåringsverktøy måler i hvor stor grad en person oppfyller vilkårene for en bestemt lidelse eller diagnose, måler WHODAS hvor sterkt lidelsen påvirker dagliglivet og hvor godt personen fungerer i dagliglivet. WHODAS kan brukes istedenfor GAF.

WHODAS finnes i en kortversjon (12 spørsmål) og en lengre versjon (36 spørsmål).

Du kan hente begge versjoner av skåringsverktøyet og skåringsmanualen her: WHODAS 2.0

GFS (Global Funksjonsskåring) brukes for angivelse av en persons generelle funksjonsnivå. Det tas hensyn til psykologisk, sosial og yrkesmessig fungering. GFS fylles ut av intervjueren/terapeuten. Både skåringsverktøy , skåringsmanual og veiledning er lagt ut på Helsebibliotekets nettsider. GFS kan brukes istedenfor GAF.

Helsebiblioteket har en stor samling av skåringsverktøy på psykisk helse-sidene.

Relevante søkeord: tester, psykometri, psykiske tester, skåringsverktøy, scoringsverktøy, fungering, funksjonsnivå, handikap, handicap

Psykoterapi for behandling av depresjon hos KOLS-pasienter (Cochrane Library)

Eldre par, hun med oksygenmaske.
Det er ganske vanlig at KOLS-pasienter er deprimerte. Ill.foto: Colourbox.

Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) omfatter to tilstander: emfysem og kronisk bronkitt. Det har blitt anerkjent som et alvorlig helseproblem og er en av de fremste dødsårsakene i verden.

Verdens Helseorganisasjon  (WHO) forteller at KOLS fortsetter å vokse i omfang og at i  2030 vil KOLS være den tredje viktigste årsak til død. Mange mennesker med KOLS har også depresjon. Studier viser at opp til 80 % av pasientene med alvorlig KOLS kan ha symptomer på depresjon. Andre funn viser at pasienter med KOLS har fire ganger så høy risiko for å ha depresjon som personer uten KOLS.

Hvorfor er denne systematiske oversikten viktig?

Antallet person som lever med KOLS, øker. Depresjon i denne befolkningsgruppen blir ofte oversett, og pasienter får sjelden adekvat behandling. Ubehandlet depresjon øker faren for dødsfall, sykehusinnleggelse og kostnader for helsevesenet. Det er i dag ingen sterk dokumentasjon som viser at psykoterapi er mest effektivt for pasienter med KOLS og depresjon.

Hvem har interesse av denne oversikten?

Personer som har KOLS og depresjon, leger og sykepleiere som arbeider med luftveissykdommer, helsepersonell som arbeider med psykisk helse, samt policy makers.

Hvilke spørsmål prøver denne oversikten å besvare?

Which psychological therapy (if any) is effective in reducing symptoms of depression in patients with COPD?

Hvilke studier ble inkludert i denne oversikten?

Denne oversikten inkluderte randomiserte, kontrollerte studier (RCTer), med deltakere som hadde diagnosen KOLS.

Hva forteller dokumentasjonen fra oversikten oss?

Denne oversikten inkluderte 13  RCTer med 1500 deltakere. Hovedresultatet viser at kognitiv atferdsterapi (CBT) kan være effektivt i å redusere depresjonssymptomer hos pasienter med KOLS. Kvaliteten på denne dokumentasjonen er imidlertid svært lav på grunn av begrensninger i hvordan studiene ble gjennomført.

Hva bør gjøres videre?

Flere eksperimentelle studier med mange deltakere trengs for å  avgjøre om det er nytteefekt av CBT for pasienter KOLs-relatert depresjon. Framtidige studier må gi dokumentasjon av bedre kvalitet  og måle uheldige hendelser/bivirkninger og andre viktige utfall som livskvalitet og kostnadseffektivitet.

Les mer: Psychological therapies for the treatment of depression in chronic obstructive pulmonary disease (Cochrane Library)

Relevante søkeord: KOLS, depresjon, CBT, kognitiv atferdsterapi, psykoterapi

Delirium og kognitiv svikt blant eldre i norske akuttmottak (Tidsskrift for Den norske legeforening)

eldre kvinne i sykehusseng
Eldre pasienter i ti norske akuttmottak ble undersøkt. Ill.foto: Colourbox.

Delirium er vanlig og underdiagnostisert blant pasienter på sykehus og er assosiert med komplikasjoner, økt dødelighet, demensutvikling og behov for sykehjemsplass. Kognitiv svikt av andre årsaker er også vanlig blant sykehusinnlagte eldre og er en viktig risikofaktor for delirium.

Av Sigurd Evensen, Ingvild Saltvedt, Anette Hylen Ranhoff, Marius Myrstad, Christian Myrstad, Marte Mellingsæter, Marte Sofie Wang-Hansen, Bjørn Erik Neerland

Da det ikke er gjort kartlegging av tilstandene i norske sykehus, undersøkte vi forekomsten av delirium og kognitiv svikt blant eldre pasienter i norske akuttmottak på World Delirium Awareness Day 14.3.2018.

Materiale og metode

Vi inkluderte pasienter ≥ 75 år som ankom ti norske akuttmottak mellom kl 8 og 22 denne dagen. Vi undersøkte delirium og kognitiv svikt ved hjelp av screeningverktøyet «4AT» og registrerte alder, kjønn, innleggelsessykehus og innleggelsesavdeling (indremedisin, kirurgi, ortopedi, «andre»).

Resultater

Av 118 inkluderte pasienter hadde 20 (17 %) tegn til delirium og 36 (30 %) tegn til annen kognitiv svikt. Alle sykehus og alle kategorier avdelinger mottok pasienter med slike tegn.

Fortolkning

Både delirium og andre former for kognitiv svikt er vanlig blant eldre pasienter i norske akuttmottak. Våre tall tyder på at alle sykehusavdelinger som behandler eldre pasienter regelmessig ser disse problemstillingene. Alle avdelinger bør derfor ha rutiner for å identifisere og håndtere pasienter med delirium og kognitiv svikt.

Les mer: Delirium og kognitiv svikt blant eldre i norske akuttmottak (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Antidepressiva og warfarin (RELIS)

lege med middelaldrende kvinnelig pasient
Flere studier viser at blødningsrisikoen øker ved samtidig bruk av SSRI og warfarin. Ill.foto: Colourbox

SPØRSMÅL: Lege vurderer oppstart med antidepressiva, helst venlafaksin (Efexor) eller eventuelt escitalopram (Cipralex) hos marevanisert pasient. Lege spør om pasienten bør gå litt ned i warfarindose ved oppstart.

SVAR: Oppsummering/vurdering RELIS kan ikke gi noen klar anbefaling om eventuell doseendring av warfarin hos enkeltpasienter når vi har begrenset bakgrunnsinformasjon. Det er viktig å være klar over at den mulige platehemmende effekten av SSRI/SNRI ikke beskytter mot tromboser på samme måte som antikoagulasjonsbehandling med warfarin. En eventuell reduksjon i warfarindose vil derfor kunne føre til økt tromboserisiko, selv om pasienten samtidig bruker et SSRI/SNRI.

Noen studier, men ikke alle, tyder på at blødningsrisikoen er økt ved samtidig bruk av SSRI og warfarin. Pasienter bør derfor gjøres oppmerksom på tidlige tegn på blødninger, som neseblødning og blåmerker, ved kombinasjon av disse medikamentene. Dersom det skal gjøres endringer i warfarindoseringen ved oppstart av SSRI/SNRI hos denne pasienten, må dette gjøres i samråd med behandlende kardiolog. Nedenfor oppsummeres informasjonen som ligger til grunn for vår vurdering. SSRI/SNRI, warfarin og økt blødningsrisiko RELIS har tidligere omtalt interaksjonen mellom SSRI/SNRI og warfarin og økt blødningsrisiko (1-3). Det er antatt at selv terapeutiske doser av SSRI kan gi økt blødningstendens ved å hemme serotoninopptaket og føre til serotoninmangel i blodplater, som igjen fører til nedsatt serotoninmediert trombocyttaggregasjon. Det antas at også SNRI kan påvirke blødningsrisikoen via tilsvarende mekanismer. En eventuell platehemming i kombinasjon med antikoagulasjonsmidler vil kunne gi en økt blødningsrisiko (1-3). Noen studier, men ikke alle, tyder på at blødningsrisikoen er økt ved samtidig bruk av SSRI og warfarin (4). Det er spekulert i om risikoen for blødning øker med økende dose og grad av serotoninhemming. Av de ulike SSRI-preparatene har fluoksetin, paroksetin og sertralin sterkest serotoninhemming. Fluvoksamin, citalopram og escitalopram har intermediær serotoninhemming. Av andre antidepressiva har klomipramin høyest serotoninhemming, venlafaksin, amitriptylin og imipramin intermediær serotoninhemming og mirtazapin, mianserin, bupropion, nortriptylin og desipramin lavest serotoninhemming (1-3).

Les mer: Antidepressiva og warfarin RELIS

Dato for henvendelse: 15.02.2019 RELIS database 2019; spm.nr. 11150, RELIS Sør-Øst

Debatt: Mellom hjerneforskning og nevrobabbel (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

hode med tannhjul inni
Nevrovitenskapen gir inntrykk av å være mye mere konkret og basal enn psykologiske begreper. Ill.foto: Colourbox.

Når psykoanalysen ikler seg nevrovitenskapens moderne drakt, kan dens sjel gå tapt.

Av Helge Sletvold

Årene 1990–1999 ble av president George H.W. Bush utropt til hjernens tiår i USA, og raskt ble det et globalt prosjekt med stor suksess, der nye undersøkelsesmetoder og nye medisiner så dagens lys. Men det holdt ikke med ett tiår. Vi er nå langt inne i et tredje, som også i høy grad kan sies å være hjernens.

I underholdningsprogrammer på TV, tabloidpresse og radio sier man ikke lenger at «jeg gjør det», men «hjernen min gjør det». Psykolog Aksel Sinding skriver i VG 6. januar 2017: «Hjernen er lettere å lure enn du tror.» Det er altså ikke lenger vi som blir lurt, men hjernen. Vi har fått bøker med titler som Hjernen er stjernen og Vår utrolige hjerne. Og da den hederskronede fotballtreneren Nils Arne Eggen fylte 75 år i forfjor, var overskriften i lokalavisa Sør-Trøndelag: «Godfoten eldre – hjernen like ung». Bare tull, selvsagt. Bortsett fra noen internevroner og dendritter i nucleus dentatus, striatum og nucleus accumbens er nok Eggens hjerne like gammel som ham selv. Hadde de enda skrevet at sinnet var like ungt. Men det høres vel for gammelmodig ut. Da er det bedre med litt nevrobabling.

Les mer: Mellom hjerneforskning og nevrobabbel (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Risiko for misbruk av opioider etter operasjon

Operasjon
Rundt 0,6 prosent av dem som hadde gjennomgått en operasjon og fått opioider, utviklet avhengighet. Ill.foto: Colourbox

Tidsskrift for Den norske legeforening hadde i 2018 en artikkel om risiko for misbruk av opioider etter kirurgi. Artikkelen omhandlet en stor amerikansk studie som konkluderte med at 0,6 prosent av alle opererte pasienter som har fått opioider,  utvikler et misbruk.

Risikoen for å utvikle avhengighet øker hver gang man fornyer en resept på et opioid legemiddel etter et kirurgisk inngrep. Tidsskriftets artikkel referer til en amerikansk registerstudie, publisert i tidsskriftet BMJ, som omfattet over en million mennesker som hadde gjennomgått en operasjon.

I oppfølgingsperioden på median 2,7 år hadde rundt 0,6 % av alle som gjennomgikk et kirurgisk inngrep, utviklet et misbruk. Risikoen for misbruk var doblet hos dem som hadde fått fornyet resepten én gang. Faren for misbruk var assosiert med lengden på den postoperative smertebehandlingen, og hver reseptfornyelse økte risikoen for misbruk. Samtidig bruk av benzodiazepiner eller forskriving av hydromorfon eller oksykodon økte også risikoen.

I Norge har vi hatt føringer på at forskrivning av vanedannende legemidler skal være restriktiv. Spesielt overfor mennesker med rusproblemer har det vært ansett som viktig å holde igjen på sedativer og sovemidler. Om denne forskrivningspraksisen er i endring, diskuteres av Jørg Mørland og Helge Waal i kronikken Hele Felleskatalogen i behandling av rusmiddellidelser i Tidsskrift for Den norske legeforening.

Mørland og Waal beskriver videre hvordan det i Danmark i dag skjer flere dødsfall knyttet til metadon enn til heroin. Folkehelseinstituttets statistikk for 2016 og 2017 viser at det nå også i Norge er flere som dør av metadon og andre opioider  enn av heroin.

Oppslagsverket UpToDate skriver at leger som forskriver opioider har en viktig rolle i å forebygge, identifisere og håndtere problemer relatert til misbruk av forskrevne legemidler.

For å unngå avhengighet, er det viktig å trappe ned dosene av opioider relativt raskt, og å ha en plan for nedtrapping. Gode råd om nedtrapping av opioider får du fra RELIS: Nedtrapping av opiater,  men det aller mest nyttige finner du kanskje i Legemiddelhåndboken.

I Legemiddelhåndboken, Generelle kapitler 27.10.2 finner du en tabell: G27.10.2 Tabell 2: Forslag til nedtrappingsskjema for sterke opioider. Bruker du Internet Explorer, er det mulig at du må bruke Legemiddelhåndbokens gamle utgave.

Legemiddelhåndbokens Generelle kapittel 27 heter Avmedisinering, og er relevant også for andre legemidler.

Aktuelle lenker:

Risiko for opioidmisbruk etter kirurgi (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Hele Felleskatalogen i behandlig av rusmiddellidelser

Behandling av postoperativ smerte i sykehus (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Meld misbruk av legemidler som bivirkning (RELIS)

– Ikke glem tennene (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Tannlege med pasient
Du bør informere pasienter om muligheten for økonomisk stønad til dekning av utgifter til tannbehandling. Ill.foto: Colourbox.

Pasienter med alvorlig psykisk lidelse har dårligere tannhelse enn befolkningen for øvrig. Med enkle grep kan tannhelsetilbudet for denne gruppen styrkes.

Av Tordis Sørensen Høifødt, Elisabeth Lund-Stenvold, Anne Høye

Den norske befolknings tannhelse er blitt klart bedre de siste 30–40 årene, hovedsakelig på grunn av fluorinntak, bedret daglig munnhygiene og økt generell levestandard. Samtidig er det slik at enkelte grupper fortsatt har større behov for tannhelsetjenester enn resten av befolkningen. Dette inkluderer barn og voksne med funksjonshemning, kreftpasienter og pasienter med alvorlig psykisk lidelse eller rusavhengighet. De vanligste tilstandene som affiserer tannhelsen, er karies og periodontitt.

Store forskjeller

Det foreligger få undersøkelser av tannhelse hos alvorlig psykisk syke i Norge, men Haugbo og medarbeidere startet i 2006 et prosjekt ved Lovisenberg Diakonale Sykehus der 260 pasienter med rusavhengighet og psykisk lidelse ble undersøkt og behandlet i løpet av tre år. Nesten halvparten av pasientene anga sterk tannbehandlingsfrykt tidlig i behandlingsforløpet, og ingen hadde gått jevnlig til tannlege. Forekomsten av karies og manglende tenner var høy. Pasienter i aldersgruppen 30–39 år hadde i gjennomsnitt 7,6 tenner med karies. Tilsvarende tall hos friske i aldersgruppen 35–44 år er funnet å være 0,8. Pasientene ved Lovisenberg manglet i gjennomsnitt 3,4 tenner, mens tilsvarende hos friske er funnet å være 1,2. Det er gjort liknende funn i flere internasjonale studier. En metaanalyse viste 2,8 ganger økt risiko for tannløshet hos pasienter med alvorlig psykisk lidelse sammenliknet med resten av befolkningen, og signifikant flere manglende tenner og fyllinger. En studie fra Danmark viste at kun 43 % av pasienter med schizofreni hadde vært hos tannlegen siste år, mot 68 % i den danske befolkningen for øvrig.

Tannhelse er en viktig del av den fysiske helsen, og dårlig tannhelse er relatert til økt forekomst av hjerte- og karsykdom, diabetes, kreft og luftveissykdommer. I tillegg kan dårlig tannstatus påvirke tyggefunksjon og tale og bidra til dårlig selvbilde, som igjen kan begrense sosial fungering. I en kvalitativ undersøkelse fra Sverige fortalte pasienter med alvorlig psykisk lidelse om skam over å ha dårlig tannstatus, belastende erfaring fra tannbehandling og vanskeligheter med å følge opp egen tannhygiene.

Les mer: Ikke glem tennene (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Les hva oppslagsverkene sier om behandling av tics og Tourettes syndrom

Ung kvinne som undertrykker impulser
Tics kan undertrykkes en viss tid. Ill.foto: Colourbox

Motoriske tics er plutselige, ufrivillige, gjentatte og ikke-rytmiske og formålsløse bevegelser i bestemte muskelgrupper. Vokale tics involverer muskulatur i luftveier, svelg eller nese. Kombinasjonen av vokale og motoriske tics kalles Tourettes syndrom, ifølge Legemiddelhåndboken.

Tics debuterer oftest i 5-7 årsalderen, det topper seg gjerne i 10-12 årsalderen, og tics er vanligvis mindre plagsomt hos voksne. Årsaken til tics er fortsatt ukjent, men arv antas å ha en stor betydning. De fleste med Tourettes syndrom har andre plager i tillegg.

Tics kan undertrykkes med vilje for en stund, og Oslo universitetssykehus har startet behandling som utnytter dette. Der har de startet med gruppetrening mot tics. Gruppetreningen går i korthet ut på at man gjør en bevegelse som er uforenlig med å gjennomføre et aktuelt tics. Hvis  ticset er å skyte armen i været, kan den andre bevegelsen (konkurrerende respons) være å klemme lett rundt låret. Denne metoden krever at man har en form for forutanelse om at ticset kommer. Barn kan også ha en slik forutanelse.

Legemiddelhåndboken anbefaler at tics-kontrollerende behandling (Habit Reversal Training) forsøkes først, siden legemidlene som kan hjelpe, kan ha alvorlige bivirkninger. Les mer i Legemiddelhåndboken.

Oslo universitetssykehus har pasientinformasjon som gir en god innføring i Tourettes syndrom.

BMJ Best Practice

BMJ Best Practice har separate kapitler om tics og Tourettes syndrom . Best Practice beskriver tics som enten primære (arv eller uten kjent årsak) eller en følge av andre tilstander (som hjerneskade eller encefalitt). Også Best Practice anbefaler atferdsterapi og rådgivning som førstevalg både ved tics og ved Tourettes syndrom. Mange pasienter med Tourettes syndrom har andre lidelser som ADHD eller tvangslidelse (obsessiv-kompulsiv lidelse). For disse pasientene anbefaler Best Practice behandling av disse tilstandene, med eventuell tillegsbehandling for tics-lidelsene.

UpToDate

UpToDate beskriver hyperkinetiske og bradykinetiske bevegelsesforstyrrelser. Dette oppslagsverket beskriver også transient tic disorder som en tilstand der ticsene har vært uttalte mindre enn et år. UpToDate har flere kapitler som handler om tics og Tourettes syndrom. Også Tourettes anbefaler informasjon og atferdsterapi som behandling. Les mer: Søk på tics i UpToDate.

Relevante søkeord: tics, Tourettes syndrom, oppslagsverk, konkurrerende respons, habit reversal training

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: