Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Kropp og sinn

Hvordan finner jeg systematiske oversikter for behandling av psykiske lidelser?

Ung mann med bøker
Cochrane Library har de systematiske oversiktene. Ill.foto: lisegagne, iStockphoto

Helsebiblioteket har samlet systematiske oversikter på sine nettsider. I denne artikkelen viser vi deg hvordan du kan finne dem raskt. 

Kronisk utmattelsessyndrom (ME) er et eksempel på en tilstand der de lærde strides. Både UpToDate og BMJ Best Practice har egne kapitler om ME, men dersom man vil ha tak i resultatene fra nyere forskning, kan det være en ide å gå til systematiske oversikter. De oppsummerer den beste forskningen og danner således kunnskapsgrunnlaget for artiklene i oppslagsverkene.

Du finner systematiske oversikter om psykisk helse i Cochrane Library, som er en internasjonal database for oppsummert forsking innen medisin.

Helsebiblioteket har kjøpt fri Cochrane Library slik at alle i Norge (med norsk IP-adresse) fritt kan bruke basen. Du kan enkelt se hvilke systematiske oversikter som finnes innen psykisk helse ved å klikke deg inn på Mental health. Går du inn der, finner du at det finnes en fersk systematisk oversikt om ME. I denne ukes PsykNytt finner du en norsk omtale av denne oversikten.

Cochrane Library har også en egen avdeling for tobakk, narkotika og alkohol. På Helsebiblioteket har vi oversatt titlene til de systematiske oversiktene fra Cochrane slik at de skal bli lettere for nordmenn å finne.

Aktuelle lenker:

Systematiske oversikter om psykisk helse (Helsebiblioteket)

Søk etter emne i Cochrane Library

 

 

 

Cochrane Library: Fysisk trening kan være nyttig for folk med ME

Forskerne fant liten forskjell i effekt mellom treningsterapi og CBT. Ill.foto: nyul, iStockphoto

Cochrane Library har nylig publisert en systematisk oversikt om trening som behandling for ME (kronisk utmattelsessyndrom). Hva fant de?

Kronisk utmattelsessyndrom (ME) karakteriseres av vedvarende, medisinsk uforklart utmattelse, sammen med symptomer som muskel- og skjelettsmerter, søvnvansker, hodepine og nedsatt konsentrasjon og korttidshukommelse. ME er et vanlig, svekkende og alvorlig helseproblem. Behandling kan inkludere fysiske tiltak, som treningsterapi. Denne behandlingen ble sist gjennomgått av Cochrane Library i 2004.

Formål

Formålet med denne systematiske oversikten var å bestemme effektene av treningsterapi for pasienter med ME, sammenliknet med andre tiltak eller kontrollgrupper.

  • Treningsterapi sammenliknet med «passiv kontroll» (vanlig behandling, venteliste, avslapning, fleksibilitet)
  • Treningsterapi sammenliknet med annen aktiv behandling (for eksempel kognitiv atferdsterapi (CBT), kognitiv behandling, støtteterapi, «pacing», legemidler som for eksempel antidepressiver)
  • Treningsterapi i kombinasjon med andre spesifiserte behandlingsstrategier, sammenliknet med andre spesifiserte behandlingsstrategier (for eksempel trening kombinert med legemidler, sammenliknet med legemidler alene)

Utvalgskriterier

Forskerne søkte i flere databaser etter randomiserte kontrollerte forsøk som involverte voksne med en primær ME-diagnose som var i stand til å delta i treningsterapi. Studiene måtte sammenlikne treningsterapi med «passiv kontroll», psykoterapi, tilpasset «pacing» eller legemiddelbehandling.
To oppsummerere gjorde utvalg av studier, datauttrekk og vurdering av bias-risiko uavhengig av hverandre.

Funn

Oversikten omfattet åtte randomiserte kontrollerte studier som inkluderte 1518 deltakere. Treningsterapi varte fra 12 til 26 uker. Sju studier brukte varianter av aerob trening som gange, sykling, svømming eller dans, levert med blandet intensitet. Sju studier viste konsistent en reduksjon i utmattelse ved endt behandling. Alvorlige bivirkninger var sjeldne.I sammenlikning med «passiv» kontroll ble det observert små bedringer i søvn, fysisk fungering, depresjon, angst og selvopplevde endringer i generell helsetilstand.I sammenlikning med CBT ble det funnet liten eller ingen endring med hensyn til utmattelse. Heller ikke for fysisk fungering, depresjon, angst eller søvn ble det funnet noen klar forskjell mellom trening og CBT. Forskerne kunne ikke trekke noen konklusjoner med hensyn til smerte, selvopplevde endringer i generell helsetilstand, bruk av helseressurser eller frafall. De tilgjengelige dataene var for sparsomme til å trekke konklusjoner om legemiddelbehandling.

Konklusjoner

Pasienter med ME kan generelt ha nytte av treningsterapi. Det finnes ingen dokumentasjon for at treningsterapi forverrer utfall.  En positiv effekt med hensyn til søvn, fysisk fungering og selvoppfattet generell helse har blitt observert, men ingen konklusjoner kan trekkes for smerte, livskvalitet, angst, depresjon, frafall eller benyttelse av helsetjenester. Effekten av treningsterapi synes å være større enn for «pacing», men nokså lik effekten av CBT. Randomiserte forsøk med lav risiko for bias trengs for å utforske type, varighet og intensitet for det mest nyttige tiltaket.
Les mer: Exercise therapy for chronic fatigue syndrome (Cochrane Library)

 

Gruppebasert kognitiv og somatisk intervensjon (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Flere kom tilbake i jobb etter tiltakene. Ill.foto: DZM, iStockphoto

Personer med muskel-skjelettlidelser, depresjon og angst fikk økt arbeidsdeltagelse og bedret helserelatert livskvalitet etter gjennomført gruppebaserte «Raskere tilbake»-tiltak.

Av Karine Bokerød Hansen,  Gro Killi Haugstad, Solveig Grenness, Birgitta Erixon Halck, Arve Opheim og Tor S. Haugstad.

I Norge omfattes omtrent 600 000 personer i arbeidsfør alder av ordningene sykemelding, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Flertallet av disse har diagnoser innenfor muskel-skjelettlidelser og psykiske lidelser (NAV, 2015). «Raskere tilbake»-tiltak har som mål å redusere sykefravær, og det er bevilget betydelige offentlig midler til disse tiltakene siden oppstarten i 2007 (Holmås & Kjerstad, 2010). Det foreligger imidlertid til nå kun tre studier som ser på effekten av tverrfaglige «Raskere tilbake»-tiltak (Andersen & Repål, 2016; Brendbekken, Harris, Ursin, Eriksen, & Tangen 2016; Grotle, Klokk, & Kopperstad, 2016). Tverrfaglige intervensjoner har tidligere vist en positiv effekt på arbeidsgrad (Lærum et al., 2007; Hoefsmit, Houkes, & Nijhuis, 2012) og symptomlette (Scascighini, Toma, Dober-Spielmann, & Sprott, 2008) hos personer med langvarig smerte. Samtidig viste en dansk studie (Netterstrøm, Friebel, & Ladegaard, 2012) at gruppeprogram for behandling av stress hadde bedre effekt på arbeidsgrad enn individuell konsultasjon hos psykolog, mens begge intervensjonene reduserte depresjon.

Poliklinikken «Raskere tilbake» under Sunnaas sykehus er en tverrfaglig poliklinikk der målgruppen er personer som er sykmeldt eller står i fare for å bli sykmeldt grunnet muskel-skjelettlidelser og psykiske symptomer. Poliklinikken har tatt utgangspunkt i et bio-psyko-sosialt perspektiv på sykdom og helse der biologiske, psykiske og sosiale faktorer er tett sammenvevd og påvirker hverandre gjensidig (Malterud, 2010).

Les mer: Gruppebasert kognitiv og somatisk intervensjon (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Kronisk utmattelsessyndrom og affektbevissthet hos ungdom (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Diagnosen ME stilles ikke ut fra objektive funn, men ut fra symptomer, funksjonssvikt og etter å ha utelukket andre sykdommer. Ill.foto: VikaValter, iStockphoto

Stadig flere ungdommer rammes av kronisk utmattelsessyndrom. Forskning på stress og affektbevissthet kan utvide forståelsen av tilstanden.

Av Linn Rødevand og Henrik Børsting Jacobsen

Kronisk utmattelsessyndrom (CFS) eller myalgisk encefalopati (ME) er en omstridt betegnelse på langvarig og funksjonsnedsettende utmattelse (Clayton, 2015). Det diskuteres stadig om CFS/ME er en fysisk eller psykisk lidelse (Stubhaug, 2008), og denne diskusjonen gir ofte inntrykk av at fysiske og mentale prosesser er to atskilte størrelser.

En slik dualistisk forståelse bestrides av forskning som viser hvor tett forbundet mentale og kroppslige prosesser er. Som eksempler nevnes viktigheten av forventning for opplevelsen av smerte (Beauregard, 2007) og at posttraumatisk stress øker betennelsesreaksjoner (Passos et al., 2015). Dette misforståtte skillet mellom kropp og psyke hindrer en god forståelse av CFS/ME (Marshall, 1999).

I tillegg til uklare årsaksforhold diskuteres det hvordan CFS/ME best kan diagnostiseres. Det finnes per nå ingen objektive funn som kan brukes til diagnostisering. Derfor stilles diagnosen på bakgrunn av symptomer, funksjonssvikt og utelukkelse av andre sykdommer (Norsk helseinformatikk, 2015). Det finnes flere ulike kriteriesett for å diagnostisere CFS/ME, men vi mangler et vitenskapelig grunnlag for å hevde at noen kriteriesett er mer presise enn andre (Brurberg, Fønhus, Larun, Flottorp, & Malterud, 2014; Institute of Medicine, 2015).

Les mer: Kronisk utmattelsessyndrom og affektbevissthet hos ungdom (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Cochrane Library: Ingen god dokumentasjon for effekt av danseterapi ved demens

Eldre par som danser
Det trengs bedre forskning for å si hvor stor effekt dans har. Ill.foto: Colourbox.

The Cochrane Library publiserte i februar 2017 en rapport der de hadde gått gjennom studier av danseterapi for personer med demens.

Demens er en samlebetegnelse for forskjellige degenerative hjernesyndromer som rammer svært mange mennesker. Det finnes en økende mengde faglitteratur som anerkjenner kompleksiteten i sykdomsbildet og fremmer helhetlig behandling av pasientene, inkludert deres fysiske, emosjonelle, sosiale og sosiale prosesser. Danseterapi er et tiltak som kan påvirke flere av disse prosessene, men effekten av slik behandling er uklar.

Forskerne søkte i 2016 gjennom relevante databaser og andre kilder etter randomiserte, kontrollerte studier, inkludert cross-over-studier og cluster-randomiserte studier. Et annet inklusjonskriterium var at danseterapien skulle være utført av en utøver som hadde gått gjennom opplæring som danseterapi eller var ansett for å være kvalifisert i landet der studien ble gjennomført.

Forskerne fant bare tre studier der danseterapi var nevnt, men ikke i noen av dem var danseterapien levert av en kvalifisert danseterapeut. Forskerne konkluderte med at det trengs studier av høy metodisk kvalitet, store utvalg og klar beskrivelse av tiltakene for å vurdere om danseterapi er et effektivt tiltak ved demens.

Helsebiblioteket og The Cochrane Library

The Cochrane Library regnes som den mest ansette databasen for systematiske oversikter innen medisinske fag. Cochrane Library lages av den internasjonale organisasjonen Cochrane Collaboration. Helsebiblioteket har kjøpt fri Cochrane Library for alle med norsk IP-adresse.

Les mer: Dance movement therapy for dementia (Cochrane Library)

Den blinde hjernen: plastisk og fantastisk (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Blind mann med stokk krysser vei mellom biler
Det virker som om bakhodelappen er involvert i aktiv prosessering hos både tidlig og sent blinde. Ill.foto: Colourbox.

Forskjellen mellom tidlig og sent blinde viser hvordan nervesystemet endrer seg og kompenserer for skader og tap av sanser. Kunnskap om nervesystemets plastisitet kan være nyttig for klinikere, uansett arbeidsområde.

Av Marita Hovland Evensen, Silje Segadal Fluge, Trine Skeistrand Kjoberg, Hanne Støle-Hansen og Karsten Specht

Hva skjer i hjernen når et menneske mister en av sine mest essensielle sanser? Forskning på blinde viser at hjernen har en enorm tilpasningsevne og kan reorganisere seg på tvers av sanseområder ved tap av syn.

Siegel (2001) definerer cerebral plastisitet som «hjernens evne til å forandre seg som følge av erfaring og til å restituere seg etter skade eller sykdom». Dette omfatter både struktur og funksjon. Siden mye psykologisk behandling baserer seg på endring, kan det være nyttig for klinikere å ha kunnskap om hjernens plastisitet.

I et større perspektiv kan prinsippene som kommer frem i forskning på blinde overføres til andre områder innenfor psykopatologi. I denne artikkelen tar vi for oss studier på plastisitet i sensoriske systemer og tilhørende hjernestrukturer, med fokus på endringer som følge av synsdeprivasjon. Endringer på tvers av sanser betegnes som kryssmodale.

I denne sammenheng er det nødvendig å forstå betydningen av kritiske og sensitive perioder. En kritisk periode kan defineres som et begrenset tidsvindu der miljømessig påvirkning er nødvendig for normal utvikling av visse evner og egenskaper (Berk, 2009). Uten adekvat miljømessig påvirkning i den kritiske perioden vil ikke de aktuelle evnene utvikles, og dette er ofte irreversibelt.

En sensitiv periode er et tidsvindu der man er spesielt mottagelig for påvirkning fra miljøet, og der det er mest hensiktsmessig at endringer oppstår. I motsetning til i kritiske perioder kan positiv utvikling oppnås også utenfor det optimale tidsvinduet (Berk, 2009).

Les mer: Den blinde hjernen: plastisk og fantastisk (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Kartlegging av depressive symptomer ved hjertesykdom (Sykepleien)

Betablokkere har en sentral plass i behandlingen av en rekke kardiovaskulære tilstander, inklusive hypertensjon, angina pectoris, arytmier og hjertesvikt. Ill.foto: fstop123, iStockphoto
Få pasienter med hjertesykdom var deprimerte, men mange hadde milde depresjonssymptomer. Ill.foto: fstop123, iStockphoto

Hjertesykdom øker risikoen for depresjon. Hvordan kan man best fange opp deprimerte hjertepasienter?

Av Torkil Berge, Arnstein Finset, Elin Fjerstad, Lise Søvde Henriksen, Ingrid Hyldmo, Nina Lang, Jorun Vego og Erik Øie

Bakgrunn: Depresjon er forbundet med økt risiko for død ved hjertesykdom og har store konsekvenser for livskvalitet, arbeidsevne og evne til etterlevelse av medisinsk behandling. Derfor anbefaler helsemyndighetene rutiner for å kartlegge depresjon.

Hensikt: Målet med studien var å prøve ut en metode for å kartlegge depressive symptomer hos pasienter med hjertesykdom. Metode: På en hjertemedisinsk sengepost prøvde vi ut en metode ved bruk av spørreskjemaet PHQ-9 for å kartlegge depresjon hos 106 pasienter med hjerte- og karsykdom. Vanligste innleggelsesdiagnose var hjerterytmeforstyrrelse, hjertesvikt eller hjerteklaffefeil.

Resultater: Sammenliknet med tidligere studier fant vi langt færre pasienter som tilfredsstilte kriterier for depresjon og samtidig hjertesykdom. Bare seks av 106 tilfredsstilte disse kriteriene, mens en betydelig undergruppe på 33 pasienter hadde milde depressive symptomer.

Konklusjon: Pasienter med hjertesykdom er i risiko for å utvikle depresjon, og de aktuelle pasientene må identifiseres for at de skal få adekvat helsehjelp. I studien viste det seg at det på en hjertemedisinsk sengepost var mulig å implementere en metode for å kartlegge depressive symptomer ved å bruke skjemaet PHQ-9. Det kan synes for tidlig å kartlegge i en akuttmedisinsk fase av hjertesykdom. Vi gjennomfører nå en studie av kartleggingsprosedyrer under den polikliniske oppfølgingen etter utskrivelsen.

Les mer: Kartlegging av depressive symptomer ved hjertesykdom (Sykepleien)

Delir assosiert med kognitiv svekkelse seint i livet (JAMA Psychiatry)

Ill.foto: AlexRaths, iStockphoto
Delir ser ut til å virke uavhengig og forsterkende på patologiske prosesser ved demens. Ill.foto: AlexRaths, iStockphoto

JAMA Psychiatry publiserte i januar 2017 en studie av hvordan delir og de patologiske prosessene ved demens henger sammen hos eldre. Du kan lese hele artikkelen gratis på Helsebiblioteket.

Det var på forhånd kjent at delir og kognitiv svekkelse kan være assosiert med hverandre, men spørsmålet har vært hvor sterkt de er assosiert.

I en kohort med 987 dissekerte hjerner fra pasienter i 3 populasjonsbaserte kohort-studier var delir og de patologiske prosessene ved demens assosiert med kognitiv svekkelse. Men kombinasjonen av delir og de patologiske prosessene ved demens interagerte slik at de ga raskere forløp av kognitiv svekkelse.

Hos eldre pasienter med kognitiv svekkelse ser delir ut til å virke uavhengig og forsterkende på de nevropatologiske prosessene ved klassisk demens.

Les mer: Association of Delirium With Cognitive Decline in Late Life: A Neuropathologic Study of 3 Population-Based Cohort Studies (JAMA Psychiatry)

JAMA-tidsskriftene hos Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har kjøpt fri tilgang til alle JAMA-tidsskriftene (unntatt JAMA Cardiology og JAMA Oncology) for enhver med norsk IP-adresse. Uansett hvor du er i Norge har du altså gratis tilgang til: JAMA, JAMA Dermatology, JAMA Facial Plastic Surgery, JAMA Internal Medicine, JAMA Neurology, JAMA Ophthalmology, JAMA Otolaryngology – Head & Neck Surgery, JAMA Pediatrics, JAMA Psychiatry og JAMA Surgery.

 

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: