Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Kropp og sinn

Større risiko for personer med ROP-lidelser under koronapandemien (ROP)

heroinbruker liggende på gulvet
Covid-19 gir særlige utfordringer for pasienter med ROP-lidelser. Ill.foto: Colourbox

Forskere diskuterer i en artikkel i The Journal of Clinical Psychiatry hvordan koronapandemien påvirker personer med ROP-lidelser.

Av Heidi Hurlen Solbakken 12. MAI 2020

I sin gjennomgang påpeker forskerne at personer med ROP-lidelse som blir akutt syke av grunnlidelsen sin kan ha vanskeligheter med å følge opp smitteverntiltak og andre retningslinjer i forbindelse med pandemien. Videre kan det være vanskeligere for denne gruppen å omsette helseinformasjon til helsefremmende handlinger. Ekstra utfordrende blir det når retningslinjene stadig endres.

ROP-pasienter har oftere ustabile boforhold eller er bostedsløse. Dette gjør det vanskelig å etterleve kravet om å holde seg hjemme og holde avstand til andre. Et annet moment er at psykiatriske avdelinger er innredet med tanke på å fremme kontakt, og dermed ikke er tilrettelagt for smittevern. Dette øker sannsynligheten for at viruset raskere kan spre seg innad på avdelingene.

Sannsynlighet for dårligere utfall av covid-19 infeksjon

Hjerte- karlidelser og diabetes er blant de underliggende sykdommene som ser ut til å kunne medføre alvorlige forløp av covid-19-infeksjon. ROP-pasienter har i utgangspunktet en 3,7 ganger så høy mortalitetsrate som den generelle befolkningen. Denne overdødeligheten skyldes i hovedsak komplikasjoner knyttet til diabetes og hjerte-karlidelser.  Forekomst av lungebetennelse er allerede økt hos personer med schizofreni, og er assosiert med antipsykotisk medikasjon og røyking. Klozapin undertrykker immunresponsen, og gir økt mottakelighet for infeksjoner som for eksempel lungebetennelser. Videre tenderer ROP-pasienter til å komme til behandling sent i sykdomsforløp.

Vanskeligheter med å gjenkjenne og rapportere fysiske symptomer på grunn av redusert smertefølsomhet, mindre oppmerksomhet rundt sykdom, kognitive vansker og problemer med motivasjon, vrangforestillinger om kroppen og /eller fornektelse kan være medvirkende til dette. Dette gir økt fare for alvorlig eller fatale forløp.

Les mer: Større risiko for personer med ROP-lidelser (ROP)

Slik kan du støtte medarbeidere og kolleger under covid-19 pandemien (Helsedirektoratet)

mor og barn med ansiktsmasker spritvasker hendene
Også de som støtter andre, kan trenge støtte. Ill.foto: Mostphotos.

Covid-19 pandemien er krevende for mange. Helsedirektoratet har med innspill fra eksperter og kompetansemiljøer laget en veileder til hvordan ledere, medarbeidere, tillitsvalgte og verneombud kan ta vare på seg selv, medarbeidere og kolleger.

Veilederen inneholder råd til ledere, team, tillitsvalgte og vernombud, og råd for egenmestring under covid-19 pandemien.

  • Råd til hvordan ledere kan gi psykososial støtte til sine medarbeidere
  • Råd til hvordan kolleger kan samarbeide godt
  • Råd for egenmestring
  • Råd til tillitsvalgte og vernombud

Les mer: Slik kan du støtte medarbeidere og kolleger under covid-19 pandemien (Helsedirektoratet)

Debatt: Covid-19 på lukka psykiatriske sengepostar (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Eldre mann med munnbind
Covid-19 kan påverke tilgangen på psykiatri-plassar. Ill.foto: Colourbox.

Det må leggast ein plan for handtering av covid-19-smitte innan psykisk helsevern. Covid-19-pandemien påverker alle.

Av Jeanette Bjørke-Bertheussen og Melissa Weibell

I samfunnet vil arbeidsløysa auke, me får kvardagen endra, og mangelen på struktur vil for mange ha konsekvensar i lang tid framover.

Folk med eksisterande lidingar kan få ei forverring grunna begrensa behandlingstilbod som følgje av smittevernstiltak, og me kan forvente ein auke i nyoppståtte lidingar hos folk som er sårbare for dei drastiske strukturelle samfunnsendringane me no erfarer.

I spesialisthelsetenesta er det fokus på korleis ein skal handtere ein forventa stor straum av akutte medisinske pasientar med alvorlege luftvegssymptom. Korleis er stoda på lukka psykiatriske sengepostar?

Les meir: Covid-19 på lukka psykiatriske sengepostar (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Telemedisinsk behandling kan være godt alternativ for psykisk helse-feltet

mann med headset
Koronapandemien har gjort det mer aktuelt med digitale konsultasjoner.

Telemedisinsk behandling kan være et godt alternativ når man ikke kan treffe pasientene personlig. Covid-19-epidemien har gjort dette spesielt aktuelt. 

Klinikk psykisk helse og avhengighet, ved Oslo universitetssykehus, har samlet kunnskap om telemedisin siden det ikke var mulig med fysiske konsultasjoner på poliklinikkene. På kort tid har Forsknings- og innovasjonsavdelingen (FIA) samlet relevante publikasjoner som omhandler telemedisin (avstandsbehandling) på psykisk helse og rusavhengighet i ett dokument.

Formålet var å samle tilgjengelig evidens for avstandsbehandling av psykiske lidelser, som del av et beslutningsgrunnlag og som hjelp til å utvikle tilbudet. Les hele litteraturlisten her.

Petter Andreas Ringen, leder av Forsknings – og innovasjonsavdelingen i Klinikk PHA, forteller på OUS sine nettsider:

– I Forsknings- og innovasjonsavdelingen er det flere miljøer som har forholdt seg aktivt til dette feltet i lengre tid. Vi samlet inn publikasjoner fra disse miljøene som var vurdert som nyttige, dette ble så organisert tematisk.innovasjonsavdelingen i Klinikk PHA.

Les mer hos OUS: Telemedisinsk behandling: Et godt alternativ

Relevante søkeord: koronavirus, covid-19, psykisk helse, telemedisin, digital konsultasjon, forskning, oppsummert forskning

 

 

Bokanmeldelse om den interaktive hjernen hos barn og unge (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Boka beskriiv eit vidt spekter av kliniske diagnosar, som cerebral parese, adhd, rusmiddelavhenge, lærevanskar, traume og dissosiative tilstandar.

Boka er ifølge forlaget egna som lærebok for fleire utdanningar, frå medisin og psykologi til pedagogikk og miljøterapi.

Anmeldt av Knut Asbjørn Ulstein

Fleire erfarne forfattarar knytta til ulike fagmiljø og profesjonar har bidratt i boka. Boka er bygd opp av to hovuddeler, ein generell og ein klinisk del, med 33 enkeltkapittel som femner om dei fleste synsvinklar på barn og unges utvikling. Vi får oppdatert kunnskap om hjernen sin oppbygning og plastisitet, oppsummering av utredningsmetoder og behandlingsformer.

Siste 200 sider er sette av til eit vidt spekter av kliniske diagnosar, som cerebral parese, adhd, rusmiddelavhenge, lærevanskar, traume og dissosiative tilstandar. Innhaldsoversikta er på 14 sider og bidrar til at boka fungerer som eit oppslagsverk.

Les meir: Ei etterlengta oppslagsbok (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Anne-Grethe Urnes, red. Den interaktive hjernen hos barn og unge Forståing og tiltak ved nevroutviklingsforstyrrelser og nevropsykiatriske tilstander. 394 s. Oslo: Gyldendal, 2018. Pris NOK 519 ISBN 978-82-05-51093-7

Fysisk aktivitet og sunt kosthald påverkar både psykisk og fysisk helse (FHI)

tre personer som løper i parken
Ein ny studie kastar lys over helsefremmande tiltak ved depresjon, angstlidingar, schizofreni, bipolar liding og andre psykiske lidingar.. Ill.foto: Mostphoto.

Hos personar med psykiske lidingar kan fysisk aktivitet og andre helsefremmande tiltak betre livskvaliteten og redusere symptom på depresjon, viser ein studie frå Folkehelseinstituttet.

Samanlikna med den allmenne befolkninga har personar med psykiske lidingar omtrent dobbelt så stor risiko for død av alle årsaker. Tapte leveår har hovudsakleg samanheng med hjarte- og karsjukdommar, diabetes type 2, kreft og kols (kronisk obstruktiv lungesjukdom).

På oppdrag frå Kreftforeninga har forskarar ved Folkehelseinstituttet utarbeidd ei oversikt over forsking på helsefremmande tiltak hos personar som har depresjon, angstlidingar, schizofreni, bipolar liding eller andre psykiske lidingar.

Tiltaka vart gitt som individuell behandling, gruppebehandling eller via internett. Ulike tiltak var samanlikna med ingen behandling eller ulike behandlingsmetodar.

Betre livskvalitet og betring av symptom på depresjon

Eit av hovudfunna var at helsefremmande tiltak for å førebygge kroppslege sjukdommar kanskje gir betre livskvalitet og betring av symptom på depresjon.

– Derimot har vi ikkje funne forsking som viser om helsefremmande tiltak kan redusere sjukelegheit og dødelegheit hos personar med psykiske lidingar, seier Eva Denison, seniorforskar ved Folkehelseinstituttet.

Les meir: Fysisk aktivitet og sunt kosthald påverkar både psykisk og fysisk helse (FHI)

Rapporten: Helsefremmende tiltak for å forebygge somatiske sykdommer hos personer med psykiske lidelser. Oversikt over systematiske oversikter Dei helsefremmande tiltaka var hovudsakleg tiltak for å fremme sunt kosthald og fysisk aktivitet.

Koronaepidemien – en litteraturgjennomgang av psykiske helseplager og tiltak (OUS)

mor og barn med ansiktsmasker spritvasker hendene
Barn er en av de gruppene som vil kunne ha økt risiko for psykiske plager under koronapandemien. Ill.foto: Mostphotos.

Professor Petter Andreas Ringen har, sammen med spesialbibliotekar Eldbjørg Nåheim Eien, laget en litteraturgjennomgang over psykiske helseplager og psykologisk-psykiatriske tiltak ved alvorlige epidemier.

Begge er ansatt ved Forsknings- og innovasjonsavdelingen, Klinikk psykisk helse og avhengighet, Oslo universitetssykehus. Gjennomgangen gjør rede for metoden som er brukt og to typer funn: Psykiske helseplager og tiltak (intervensjoner). 

Dette ble gjort for fire grupper: 1) Befolkningen generelt, 2) personer som er smittet eller i karantene, 3) pasienter med psykiske lidelser og 4) helsepersonell i spesialisthelsetjenesten.

Noen grupper  synes å peke seg ut som spesielt utsatte for psykiske reaksjoner. Et eksempel er personer i risikogrupper for alvorlig infeksjon, som vil kunne ha reell grunn til bekymring og dermed større risiko for angstreaksjoner. Også andre grupper ser ut til å kunne ha større risiko.

I oversikten inngår også en skjønnsmessig oppsummering av funnene – forhold uten belegg i den aktuelle litteraturgjennomgangen er satt i kursiv:

Grupper med økt risiko for psykiske plager:

  • Smittede og syke
  • Pårørende til syke
  • Mennesker i risikosone for alvorlig infeksjon, spesielt eldre
  • Mennesker i karantene
  • Mennesker med psykiske lidelser
  • Migranter, mennesker uten fast bopel
  • Helsepersonell med vedvarende og omfattende eksponering for pasienter med smitte
  • Barn
  • Rusmisbrukere

Generelle tiltak (for hele befolkningen)

  • Korrekt og oppdatert kunnskapsformidling som når alle
  • Regelmessige informasjonsoppdateringer
  • Identifisering av personer i risikosone for å utvikle psykiske lidelser

Tiltak rettet mot risikogrupper

  • Screening for psykiske helseplager, eventuelt via elektroniske medier
  • Spesifikke psykologiske intervensjoner via elektroniske medier
  • Multidisiplinære psykiatriske helseteam
  • Stressmestringstiltak, konkrete mestringstiltak

Tiltak rettet mot psykiatriske pasienter

  • Kompenserende tiltak for frafall av vanlige kontaktarenaer, via digitale plattformer eller oppsøkende tjenester
  • Tilpasset og korrekt informasjon
  • Fokus på å bevare etterlevelse av eksisterende behandlingsplaner, med tydelig kommunikasjon mellom samarbeidspartnere
  • Oppmerksomhet på interaksjonsproblematikk med legemidler
  • Hyppige reevalueringer, vurdering av behov for mer behandlingsinnsats
  • Flere av pasientene vil ha somatiske tilstander som gir ekstra risiko ved smitte. Disse må følges spesielt nøye opp somatisk

Tiltak rettet mot helsearbeidere i spesialisthelsetjenesten

  • Øvelse på arbeid under epidemier, stressmestringsstrategier
  • Oppdatert smittevernberedskap, tilstrekkelig opplæring og utstyr
  • God helsemessig oppfølging
  • Enkle muligheter forå søke psykososial hjelp og støtte, hos kollegaer og hos profesjonelle
  • Tiltak rettet spesifikt mot «frontlinjearbeiderne»
  • Fokus på hvile/søvn og individuelle muligheter for avlastning og tilpasning
  • Vurdere bruk av spesifikke eksisterende programmer for psykososial støtte

Les mer: Litteraturgjennomgang ved covid-19: psykiske helseplager og psykologisk-psykiatriske intervensjoner ved alvorlige epidemier (Oslo universitetssykehus/Legeforeningen)

Ivaretakelse av personer med rus- og psykiske lidelser i kommunen under koronavirus (Helsedirektoratet)

kvinne som snakker i telefon på kontor
Vurder å ta kontakt per telefon med personer som kan ha det spesielt utfordrende nå, skriver Helsedirektoratet. Ill.foto: Mostphotos.

Spesialisthelsetjenesten må i samarbeid med kommunen ha en tydelig økt oppmerksomhet ved risiko og konsekvenser dersom pasienter skrives ut eller ikke får tilbud på bakgrunn av koronavirus-situasjonen.

Kommunen og spesialisthelsetjenesten må utarbeide tydelige rutiner for utskrivning av pasienter på bakgrunn av nåværende situasjon. Dette kan for eksempel gjøres etter modellen «trygg utskrivning» fra Pasientsikkerhetsprogrammet.

Senter for rus og avhengighetsforskning (SERAF) har utarbeidet informasjon omkring spesielle tiltak for sårbare grupper under koronavirus (uio.no)

Oversikt over pasientgruppen, vurdere risiko og prioritet og utarbeide plan

Kommunene ved rus- og psykisk helsetjeneste, må lage en oversikt over sin pasientgruppe (de som har vedtak eller er i porteføljen) og vurdere risiko og prioritet for disse.

Kommunen bør utarbeide en plan for hvordan de skal ivareta økt press på henvendelser. Det anmodes at kommunen samarbeider tett med frivillige eller andre sektorer i kommunen som kan bistå.

Kommunen må også forløpende vurdere hvilke tilbud til denne gruppen som fortsatt kan holdes åpne for å unngå økt symptomtrykk og for å redusere behov for innleggelse.

I den  utstrekning det lar seg gjøre bør tjenestene vurdere å ta kontakt per telefon med personer de er kjent med kan ha det spesielt utfordrende i denne situasjonen. Dette for å redusere ytterligere psykiske uhelse.

Les mer:  Ivaretakelse av personer med rus- og psykiske lidelser i kommunen under koronavirus – Helsedirektoratet

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: