Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Kropp og sinn

Stemningsstabilisatorer og risiko for hjerneslag hos personer med bipolar lidelse

Iskemis hjerneslag, scan
Karbamazepin var assosiert med iskemisk hjerneslag. Ill.foto: Colourbox.

Det er begrenset med forskning på risiko for hjerneslag ved bruk av stemningsstabiliserende legemidler. British Journal of Psychiatry har nettopp publisert en stor retrospektiv kohortstudie av slagrisiko hos denne pasientgruppen.

Forskerne samlet inn data for 19433 pasienter med bipolar lidelse og 609 pasienter som hadde fått hjerneslag i perioden 1999-2012. Dataene ble hentet fra Taiwans nasjonale helseforsikrings forskningsdatabase. De brukte en case crossover design der de vurderte den akutte eksponeringen av forskjellige stemningsstabiliserende legemidler med hensyn til risiko for hjerneslag hos pasienter med bipolar lidelse. Hjerneslag måtte ha inntruffet inntil 14 dager etter bruken av legemiddelet for at det skulle regnes som sammenfallende med bruk av legemiddelet.

Resultater

Stemningsstabiliserende legemidler som gruppe ble signifikant assosiert med økt risiko for hjerneslag hos pasienter med bipolar lidelse. Av de enkelte stemningsstabilisatorene hadde karbamezipin høyest slagrisiko, særlig risiko for iskemisk hjerneslag. I tillegg ga akutt eksponering for valproinsyre økt risiko for hemoragisk hjerneslag. Derimot ga ikke eksponering for litium eller lamotrigin signifikant økning i noen type hjerneslag.

Konklusjoner

Forskerne konkluderte med at bruk av karbamazepin og valproinsyre (valproat), men ikke litium eller lamotrigin, er assosiert med økt risiko for hjerneslag hos pasienter med bipolar lidelse.

Les engelsk sammendrag: Mood stabilisers and risk of stroke in bipolar disorder (Br J of Psychiatry).

Relevante søkeord: risiko for hjerneslag, stemningsstabiliserende legemidler, bipolar lidelse

 

Psykiske lidelser har i stor grad felles genetiske sårbarhetsfaktorer (FHI)

trist eldre dame
Psykiske lidelser har mange felles genetiske sårbarhetsfaktorer. Ill.foto: colourbox

De samme genetiske faktorene øker i stor grad sårbarheten for ulike typer psykiske lidelser. Dagens diagnostiske kategorier fanger ikke opp denne likheten.

Det viser en studie Folkehelseinstituttet har bidratt til. Psykiske lidelser som schizofreni og bipolar lidelse går ofte igjen i familier, og tidligere studier har vist at dette hovedsakelig skyldes genetiske faktorer.

I et nytt, stort, internasjonalt samarbeid har forskere fra en rekke land undersøkt sammenhengen mellom de genetiske sårbarhetsfaktorene for vanlige psykiske lidelser, og for nevrologiske sykdommer som Parkinson, Alzheimer og multippel sklerose. Datamaterialet er vesentlig større enn ved tidligere studier.

Forskergruppen fant at psykiske lidelser hadde mange felles genetiske sårbarhetsfaktorer (mønster av DNA-kombinasjoner), mens nevrologiske sykdommer ser ut til å ha genetiske risikofaktorer som er mer spesifikke for hver enkelt lidelse. Studien, som er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Science, er den hittil mest omfattende undersøkelsen av hvordan genetisk variasjon henger sammen med sykdommer og forstyrrelser i hjernefunksjonen. Resultatene viser at psykiske lidelser ser ut til å ha viktige likhetspunkter når det gjelder genetisk sårbarhet, som ikke fanges opp av vårt nåværende diagnosesystem.

Les mer: Psykiske lidelser har i stor grad felles genetiske sårbarhetsfaktorer (FHI)

Tips for utredning ved mistanke om kronisk utmattelsessyndrom (ME)

ung, sliten kvinne med stryketøy
Hvis hverdagslige gjøremål føles uoverstigelige, er ME en mulig årsak. Ill.foto: Colourbox.

Skåringsverktøy for kronisk utmattelsessyndrom (ME) kan gi en nyttig første pekepinn, men gir ikke noe endelig svar på hva som feiler pasienten.

For å stille diagnosen kronisk utmattelsessyndrom må pasienten ha vært plaget av vedvarende utmattelse og andre symptomer som muskel- og skjelettsmerter, søvnvansker og svekket hukommelse, i minst seks måneder. Søvn, hvile og redusert aktivitet bedrer ikke symptomene.

Les mer om diagnostikk i BMJ Best Practice.

Det kan være nyttig å bruke en av testene på de psykiske symptomene først. Anerkjente psykologiske tester er Chalder Fatigue Scale og Flinders Fatigue Scale. De er lagt ut på internett av Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer – SOVno. Tjenesten holder til på Haukeland Universitetssykehus.

Helsedirektoratet har utarbeidet en nasjonal veileder:

Pasienter med CFS/ME: Utredning, diagnostikk, behandling, rehabilitering, pleie og omsorg. Denne bygger på rapporten Diagnostisering og behandling av kronisk utmattelsessyndrom fra Kunnskapssenteret.

Utmattelse kan skyldes andre ting enn kronisk utmattelsessyndrom. Oppslagsverket BMJ Best Practice, som er fritt tilgjengelig i Norge og kunnskapsbasert, nevner borreliose (Lyme disease), mononukleose, hypotyroidisme og depresjon. Helsedirektoratets retningslinje minner i tillegg om å utelukke Addisons sykdom før ME-diagnosen stilles.

BMJ Best Practice har en lang liste over laboratorietester som bør gjennomføres ved mistanke om kronisk utmattelsessyndrom.

Aktuelle lenker:

Skåringsverktøy for kropp og sinn

BMJ Best Practice om kronisk utmattelsesyndrom

SOVno.no

Artikkelen har tidligere vært publisert i nyhetsbloggen PsykNytt.
Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Les mer om kropp og sinn og skåringsverktøy, eller gå til siste nummer av PsykNytt.

Tvil om studiefunn ved kronisk utmattelsessyndrom (Tidsskrift for Den norske legeforening)

mann som går
Gradert trening har kanskje ikke den effekten en har trodd. Ill.foto: Colourbox.

Dataene fra PACE-studien er analysert på nytt. Det gir andre resultater enn de tidligere publiserte.

Av Øyvind Stople Sivertsen

Resultatene fra den såkalte PACE-studien ble publisert i tidsskriftet The Lancet i 2011. Dette var historiens største undersøkelse av behandling av kronisk utmattelsessyndrom, ofte forkortet CFS/ME. Konklusjonen den gang var at pasientene hadde effekt av både kognitiv atferdsterapi og gradert treningsterapi. Det kom etter hvert mye kritikk mot studiens design og andre metodologiske svakheter.

Spesielt ble det påpekt at de primære endepunkter var endret fra den opprinnelige studieprotokollen. I en studie som nylig er publisert i BMC Psychology, er data fra PACE-studien analysert på nytt, denne gang med primære endepunkter som angitt i studieprotokollen. Resultatene viste nå færre effekter av kognitiv atferdsterapi og gradert treningsterapi enn det som ble beskrevet i den første artikkelen.

Forfatteren trekker i tvil grunnlaget for konklusjonen, altså at noen pasienter med kronisk utmattelsessyndrom har en positiv, varig effekt av kognitiv atferdsterapi eller gradert treningsterapi.

Les mer: Tvil om studiefunn ved kronisk utmattelsessyndrom (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Hjelper trening ved alvorlige psykiske lidelser? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

jogging på asfalt
Forskerne fant bare to systematiske oversikter av høy kvalitet om virkningen av trening ved alvorlige psykiske lidelser. Ill.foto: Colourbox.

Forskning gir i liten grad svar på om fysisk trening er bra for personer med alvorlige psykiske lidelser. Det er gjort for få studier av høy metodisk kvalitet.

Av Vigdis Underland, Hilde H. Holte og Gunn Elisabeth Vist

Folkehelseinstituttet har på oppdrag fra Rådet for psykisk helse utarbeidet en kunnskapsoppsummering om effekten av fysisk trening for personer med alvorlige psykiske lidelser. Et systematisk litteratursøk ga 3 696 referanser, hvorav 61 artikler ble lest i fulltekst. Kun to systematiske oversikter av høy metodisk kvalitet ble vurdert med vår sjekkliste og inkludert i vår oversikt. Disse så på effekten fysisk trening hadde for voksne med alvorlig psykisk lidelse når det gjaldt både psykisk og fysisk helse og kognitive funksjoner. Vi har oppsummert disse to oversiktene hver for seg. For hvert av utfallene i oversiktene har vi vurdert vår tillit til dokumentasjonen i henhold til GRADE-kriteriene. De to oversiktene brukte Hedges g og standardized mean difference (SMD) som effektestimater i sine metaanalyser. Vår tolkning av estimatene er: 0,2 en «liten effekt», 0,5 en «moderat effekt» og 0,8 en «stor effekt».

Les mer: Hjelper trening ved alvorlige psykiske lidelser? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Kronikk: Mange med alvorlige psykiske lidelser får ikke hjelp for livsstilssykdommer (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

sigarettrøyking

Røyking er en av årsakene til kort forventet levealder. Ill.foto: Colourbox.

Framtidens helsetjenester til personer med alvorlig psykisk sykdom må inkludere tiltak for både somatisk og psykisk helse.

Marianne Storm

Blant personer med alvorlige psykisk lidelser, for eksempel schizofreni, schizoaffektiv- og bipolarlidelse eller alvorlig depresjon, er det flere som dør tidligere. De har ofte somatisk sykdom og behov for å gjennomføre krevende livsstilsendringer. I USA er det utviklet tiltak som fokuserer på både psykisk og somatisk sykdom, vektlegger støtte fra likepersoner og tar i bruk e-helseteknologi. Dette er løsninger framtidens helsetjenester til personer med alvorlig psykisk sykdom i Norge også bør vurdere.

Levekårsstudier de siste årene viser at personer som har en alvorlig psykisk lidelse, har høyere dødelighet og en forventet levealder som er 10-25 år kortere enn befolkningen som helhet.

Store helseutfordringer

Særlig middelaldrende personer i aldersgruppen 54-65 år har fire ganger så stor sannsynlighet for å dø sammenlignet med personer som ikke har alvorlig psykisk lidelse. Hjertekarsykdom er den mest vanlige årsaken til tidlig død. Forklaringene er flere. Personer med alvorlig psykisk lidelse har oftere diabetes type 2, høyt blodtrykk og kolesterol, hjerte- karsykdom, kronisk astma og lungeemfysem. De har også fysiske helseutfordringer som kan knyttes til overvekt, lite fysisk aktivitet, usunt kosthold, røyking, bivirkninger av legemiddelbruk og rusmiddelbruk.

Les mer: Mange med alvorlige psykiske lidelser får ikke hjelp for livsstilssykdommer (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

Legemidler til vektreduksjon – mer til besvær enn til glede (RELIS)

ung kvinne på badevekt
Flere legemidler for vektreduksjon har blitt trukket fra markedet. Ill.foto: Colourbox.

RELIS har nylig omtalt tidsskriftet Prescrire sin 2018-liste over legemidler som har en negativ skade-nytte-balanse. Et av eksemplene som nevnes, er legemidler til vektreduksjon.

I denne artikkelen ønsker vi å utdype informasjonen vedrørende de legemidler til vektreduksjon som finnes på det norske markedet, samt kommentere bruk av kosttilskudd for vektreduksjon.

Bruk av legemidler til vektreduksjon i Norge

I Norge er det per i dag markedsført to legemidler i ATC-gruppen Midler mot fedme: orlistat (Xenical), som virker perifert, og et nytt kombinasjonspreparat med bupropion og naltrekson (Mysimba), som er sentraltvirkende. Sibutramin (Reductil) og rimonabant (Acomplia) har tidligere vært registrert i denne gruppen. Begge disse ble trukket fra markedet på grunn av negativ skade-nytte-balanse. Indikasjonen for bruk er lik for både orlistat og bupropion/naltrekson: Som tillegg til kalorifattig diett og økt fysisk aktivitet for vektreduksjon hos voksne med innledende kroppsmasseindeks (BMI/KMI) på ≥30 kg/m2 eller på ≥27 kg/m2, samt én eller flere vektrelaterte risikofaktorer. Behandlingen bør seponeres etter 12 uker (orlistat) eller 16 uker (bupropion/naltrekson) hvis pasienten ikke har mistet minst 5% av innledende kroppsvekt. Data fra reseptregisteret viser at det i 2017 var 263 brukere av bupropion/naltrekson, og dette var første året at dette preparatet var i bruk. For orlistat var det 6014 brukere i 2017. Trenden for orlistat er at bruken går ned, og i fjor var det kun ca 1/3 av antallet brukere sammenlignet med i starten av 2000-tallet .

Les mer: Legemidler til vektreduksjon – mer til besvær enn til glede (RELIS)

Publisert hos RELIS: 29.05.2018

Tar inn psykisk helse i fedmebehandlingen (Dagens Medisin)

overvektig mann i T-skjorte
I Trøndelag vil en gi pilotbehandling til pasienter med overspisningslidelser, som er sterkt forbundet med fedme. Ill.foto: Colourbox.

Til vinteren vil Helse Nord-Trøndelag og St. Olavs Hospital starte opp et nytt pilotprosjekt for fedmepasienter. Trine Tetlie Eik-Nes er initiativtaker.

I det nye pilotprosjektet vil psykisk helse integreres i den tradisjonelle fedmebehandlingen. Prosjektet er kalt the MHOBY study, som står for Mental Health & Obesity.

– Dette er et bredt nasjonalt og internasjonalt samarbeid mellom somatikk og psykiatri, sier forsker Trine Tetlie Eik-Nes ved Klinikk for psykisk helse og avhengighet i Helse Nord-Trøndelag.

Bedre tilbud

Sammen med overlege Bård Kulseng ved Fedmepoliklinikken på St. Olav har hun jobbet for et bedre og mer integrert tilbud for pasienter med sykelig overvekt og psykiske lidelser i Helse Midt-Norge. Hun ville undersøke muligheten for å tilby et behandlingstilbud til pasienter med overspisningslidelser, en type spiseforstyrrelse som er sterkt forbundet med fedme.

Les mer: Tar inn psykisk helse i fedmebehandlingen (Dagens Medisin)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: