Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Kropp og sinn

Korona-krisen og psykisk helsearbeid (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

tom restaurant
Stenging av serveringssteder er ett av de mange tiltakene som kan øke sosial isolasjon. Ill.foto: Mostphotos.

Koronavirus-epidemien og tiltakene for å stoppe spredning får konsekvenser for de med psykisk helse og rusutfordringer. NAPHA har opprettet en temaside om situasjonen for de kommunale psykisk helse og rustjenestene. Denne oppdateres daglig.

NAPHA vil bidra til godt psykisk helsearbeid i kommuene i unntakstilstanden vi alle er i. På denne siden samler vi informasjon som kan være nyttig for tjenestene akkurat nå.

Helsedirektoratets anbefalinger

Følg med på informasjon fra Helsedirektoratet, som har oppdaterte anbefalinger og informasjonsmateriell for helsepersonell og andre offentlige aktører.

Søndag 15. mars kom retningslinjer for å ivareta personer med rus- og psykiske lidelser i kommunene. Disse har vi omtalt på napha.no.

NAPHA heier på dere i de kommunale psykisk helse- og rustjenestene. Vi vil synligjøre situasjonen brukere av tjenestene, pårørende og dere står i i disse dager. Vi vil undersøke og forstå konsekvenser, og fange opp gode tiltak.

Brukere av tjenestene

Krisen innebærer en ny usikkerhet for mange brukere av tilbud og behandling i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Solveig Kjus, medforsker i NAPHA, skriver om dette i innlegget Jeg kjenner på en snikende redsel.

Les mer: Korona-krisen og psykisk helsearbeid (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

Klozapin og koronavirusinfeksjon (Relis.no)

blodprøvetaking
Hyppig blodprøvetaking kan være en risikofaktor. Ill.foto: Mostphotos.

SPØRSMÅL: Mange psykiatriske pasienter behandles med klozapin (Leponex). Agranulocytose, noe som kan redusere bakterieforsvaret, er en kjent bivirkning av klozapin.

Vil klozapin også redusere virusforsvaret? Er noe kjent om koronavirusinfeksjoner hos pasienter behandlet med klozapin? Er disse pasientene ekstra utsatt for å få viruset? Kan de få et mer alvorlig forløp? Bør eventuelt pasienter med risiko for å bli smittet avslutte behandlingen med klozapin?

Svar

En avdeling av National Health Service (NHS) i England har utgitt en kort anbefaling til pasienter som behandles med klozapin. De skriver at dersom du bruker klozapin er det viktig at du fortsetter å ta medisinen. Det er ingen konkret evidens for at det å behandles med klozapin gir større risiko for å bli smittet av koronavirus eller et mer alvorlig forløp av koronavirus-sykdom, Covid-19. Folkehelseinstituttet (FHI) angir at det er mulig at personer med nedsatt immunforsvar (også der det skyldes medikamentell behandling) har økt risiko for alvorlig forløp av Covid-19. Det er likevel ikke grunnlag for å fraråde oppstart eller stoppe pågående immunsupprimerende behandling. Dersom personer som bruker immunsupprimerende behandling blir syke, anbefales det å kontakte egen lege for råd med hensyn til medisinering, prøvetagning og undersøkelse. Oppdatert informasjon om endring av anbefalinger finnes fortløpende på FHI sine nettsider. Behov for hyppig (blod)prøvetagning kan øke smitterisiko, men dette må vurderes opp mot behov for oppfølging og tiltak som gjennomføres i forbindelse med prøvetagningen. Personer som røyker har mulig også en høyere risiko for alvorlig forløp av Covid-19 . Hos pasienter med schizofreni er andelen røykere spesielt høy, over 80 %. Et vesentlig poeng for klozapin er at behandlingen er indisert til pasienter med alvorlig sykdom, som ofte ikke har gode alternativer.

Konklusjon

Det foreligger ingen konkret evidens for at det å behandles med klozapin gir større risiko med hensyn til koronavirus. Vi kan ikke utelukke at pasienter som er immunsupprimert på grunn av medikamentindusert agranulocytose har økt risiko for å bli smittet med koronavirus eller økt risiko for et mer alvorlig forløp av Covid-19, men det er ikke grunnlag for å fraråde oppstart eller stoppe pågående behandling med klozapin. Eventuell risiko for Covid-19 eller et alvorlig forløp må veies mot risikoen for tilbakefall eller forverring av pasientens schizofreni/psykose.

Dato for henvendelse: 20.03.2020 RELIS database 2020; spm.nr. 8034, RELIS Midt-Norge

Les mer: Klozapin og koronavirusinfeksjon (RELIS)

Koronavirus og psykisk helse: råd til helsepersonell, befolkning og andre fra WHO

Koronavirus
De strenge smitteverntiltakene mot koronaviruset gjør det svært viktig også å ta vare på den mentale helsen. Ill.foto: Mostphotos.

WHO utga 12. mars 31 råd om koronavirus og psykisk helse. Rådene gjelder pasienter, helsepersonell, ledere, omsorgspersoner til barn, eldre, pasienter med underliggende sykdom og personer i isolasjon. 

Her er noen av anbefalingene:

  • Helsepersonell må få nok hvile, mosjon og ernæring, og opprettholde kontakt med familie og venner.
  • Befolkningen forøvrig anbefales å innhente informasjon en eller to ganger daglig for å unngå for mye bekymring.
  • Ledere må sikre at kolleger har mulighet for å gi hverandre sosial støtte.
  • Omsorgspersoner for barn anbefales å opprettholde familiens daglige rutiner så mye som mulig, eller finne nye rutiner.
  • Eldre og personer med underliggende sykdom anbefales enkel, daglig fysisk trening for å opprettholde mobilitet og forebygge kjedsomhet.

Du finner alle rådene her: Mental Health and Psychosocial Considerations During COVID-19 Outbreak

Relevante søkeord: coronavirus, koronavirus, COVID-19, COVID19, psykisk helse

 

Personer med hjerneslag får trolig noe bedre hukommelse med kognitiv rehabilitering (FHI)

pleier og eldre kvinnelig pasient ved bord, med nettbrett
Bra på kort sikt, men mer usikker effekt på lenger sikt. Ill.foto: Colourbox.

Kognitiv rehabilitering kan gi noe bedre hukommelse på kort sikt for personer som har hatt hjerneslag.

Kognitiv rehabilitering har trolig liten eller ingen effekt på hukommelse på lang sikt eller på opplevd livskvalitet. Det viser en Cochrane-oversikt.

Hva sier forskningen? I systematiske oversikter samles og vurderes tilgjengelig forskning. I denne systematiske oversikten har forfatterne samlet forskning om effekt av kognitiv rehabilitering hos personer med hjerneslag sammenlignet med ingen behandling. Resultatene viser at, sammenlignet med vanlig behandling, vil kognitiv rehabilitering:

  • trolig føre til noe bedre hukommelse på kort sikt
  • muligens ha liten eller ingen effekt på hukommelse på lang sikt

Les mer: Personer med hjerneslag får trolig noe bedre hukommelse med kognitiv rehabilitering (FHI)

Cochrane spesialsamling om hjernehelse: Komorbiditet psykisk helse og nevrologi

MRI-bilder av hjerne
En ny samling kunnskapsressurser presenterer hva vi vet om tiltak mot blant annet rus og kognitiv svikt . Ill.foto: Colourbox.

Verdens Helseorganisasjon (WHO) har hevdet at for tidlige dødsfall og sykdom kan reduseres hvis man vier komorbiditet (samsykelighet) større oppmerksomhet.

En spesialsamling om dette temaet ble derfor laget til Verdens psykisk helse-dag i 2019.

Samlingen omfatter systematiske oversikter om:

  • rus og avhengighet
  • epilepsi
  • hjerneslag og traumatiske hjerneskader
  • barn og ungdom med langvarig sykdom
  • demens og kognitiv svikt

The Mental Health and Neuroscience Group har laget denne spesialsamlingen som tverrfaglig ressurs for mennesker som bruker nevrologiske og psykiatritjenester og for klinikere og beslutningstakere. Denne spesialsamlingen er den første til å sammenstille de siste Cochrane-oversiktene over tiltak hos mennesker som levere med komorbide tilstander som affiserer hjernen, nervesystemet eller sinnet. Samlingen har til hensikt å sette søkelyset på tilgjengelig dokumentasjon for håndtering av samsykelighet og potensielle hull i denne dokumentasjonen.

Les mer:  Reflecting on comorbidity in mental health and neuroscience (Cochrane Library)

Screening for symptomer på depresjon og angst ved en hjertemedisinsk avdeling (Tidsskrift for Den norske legeforening)

hjertepasient
57 av 232 pasienter sa at de hadde angst- eller depresjonsproblemer. Ill.foto: Colourbox.

Depresjon og angst er utbredt hos pasienter med hjertesykdom og predikerer dårligere prognose, økt dødelighet og redusert etterlevelse av behandling. I nasjonale og internasjonale retningslinjer anbefales rutiner for screening, men det er mangel på studier av slik praksis ved norske sykehus.

Av Torkil Berge, Bente Bull-Hansen, Erik Ekker Solberg, Else Resser Heyerdahl, Kjetil Nordbø Jørgensen, Leif Erik Vinge, Marit Aarønæs, Erik Øie, Ingrid Hyldmo

Hensikten med denne studien var å implementere en enkel metode for screening av symptomer på depresjon og angst hos pasienter med hjertesykdom.

Materiale og metode

Pasienter ved Hjerteseksjonen ved Diakonhjemmet Sykehus med hjerteklaffefeil, takyarytmi, hjerteinfarkt eller hjertesvikt ble screenet for symptomer på depresjon, angst og panikkanfall med fem spørsmål fra spørreskjemaene Patient Health Questionnaire-2 (PHQ-2), Generalized Anxiety Disorder Scale-2 (GAD-2) og Patient Health Questionnaire – Somatic, Anxiety, and Depressive Symptom Scales (PHQ-SADS). Pasientene ble rekruttert fra poliklinikk eller sengepost minimum en måned etter akutt hjertesykdom.

Resultater

I alt 57 av 232 pasienter opplyste om symptomer på depresjon eller angst ved screening. Screeningmetoden var enkel å gjennomføre, men tidspress og usikkerhet rundt rutiner for og effekt av oppfølging av pasientene ble rapportert.

Fortolkning

Det eksisterer gode verktøy og metoder for screening av symptomer på depresjon og angst ved hjertesykdom. Det trengs flere studier av nytteverdien av screening, når i sykdomsforløpet screening eventuelt bør foregå, og om den eventuelt bør være i spesialist- og/eller primærhelsetjenesten.

Les mer: Screening for symptomer på depresjon og angst ved en hjertemedisinsk avdeling (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Mindfulness-basert tilbakefalls­forebygging for rusbruks­lidelser – En litteratur­oversikt (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

unge kvinner utfører mindfulnessøvelse eller yoga
Målgruppen for MBRP er pasienter som har sluttet å ruse seg eller har stabilt lavt rusbruk. Ill.foto: Colourbox.

Nyere litteraturgjennomgang støtter Helsedirektoratets anbefaling av mindfulness-basert tilbakefallsforebygging ved rusbrukslidelser. For mer robust kunnskap om denne tilnærmingens effekt på tilbakefall trengs det imidlertid mer forskning.

Av Arvid Skjerve og Eva Amundsen

Mellom 10 og 20 prosent av befolkningen får i løpet av livet en rusbrukslidelse («substance use disorder»), det vil si skadelig bruk eller avhengighet av alkohol, stoff eller vanedannende legemidler (Folkehelseinstituttet, 2018). Mange med rusbrukslidelser har også andre psykiske lidelser. Av de som får behandling for rusbrukslidelser, er det en høy andel som har tilbakefall til rusbruk innen ett år (McLellan, Lewis, O’Brian, & Kleber, 2000; Kirshenbaum, Olsen, & Bickel, 2009).

Det er derfor viktig å få mer kunnskap om behandlingstilnærminger som kan bidra til å redusere tilbakefall.  Ett program som er spesielt utviklet for å redusere tilbakefall, er mindfulness-basert tilbakefallsforebygging («Mindfulness-based relapse prevention»; MBRP; Bowen, Chawla, & Marlatt, 2011). Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet anbefaler dette programmet (Helsedirektoratet, 2015).

Målgruppen for MBRP er pasienter som har sluttet å ruse seg eller har stabilt lavt rusbruk. Programmet holdes for grupper på seks til tolv deltakere. MBRP er et standardisert program som går over åtte uker med ukentlige samlinger à 2 timer, det vil si til sammen 16 timer. Programmet beskrives i en egen manual (Bowen, Chawla, & Marlatt, 2011). MBRP bygger på godt dokumenterte behandlingstilnærminger, og kombinerer tilbakefallsforebygging med kognitiv atferdsterapi (Relapse Prevention, RP; Marlatt & Gordon, 1985), med mindfulness-basert stressreduksjon (MBSR; Kabat-Zinn, 1990) og mindfulness-basert kognitiv terapi (MBCT; Segal, Williams & Teasdale, 2013). Mindfulness, slik begrepet brukes i MBSR og MBCT, handler om å være oppmerksom på det som skjer her og nå, i oss og omkring oss, med en bevisst og ikke-dømmende holdning (Kabat-Zinn, 1994; Vøllestad, 2018). MBRP sikter mot å øke oppmerksomheten på indre og ytre triggere for rusbruk, og å fremme toleransen for og mestring av rustrang («craving»), se tabell 1.

Les mer: Mindfulness-basert tilbakefalls­forebygging for rusbruks­lidelser – En litteratur­oversikt ( Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Oppdatert veileder for hepatitt C (ROP)

sprøytenarkoman
De fleste smittes av infiserte sprøyter. Ill.foto: Colourbox.

Det er nå kommet en ny faglig veileder for utredning og behandling av hepatitt C.

Av Frøy Lode Wiig

Kronisk hepatitt C-virus (HCV)-infeksjon er et globalt helseproblem. I Norge lever sannsynligvis 10 000 personer med kronisk hepatitt C-infeksjon. Infeksjonen smitter gjennom eksponering for infisert blod. I Norge har 80 prosent av smitteoverføringen skjedd gjennom injiserende rusmiddelbruk mens smittevei er uavklart hos 15-20 prosent av pasientene.

Nå foreligger en ny og oppdatert faglig veileder for utredning og behandling av hepatitt C. Den erstatter tidligere publiserte veiledere.

Arbeidsutvalget

Arbeidsutvalget har bestått av representanter fra Norsk forening for infeksjonsmedisin, Norsk forening for medisinsk mikrobiologi og Norsk gastroenterologisk forening i Den norske legeforening.

Les veilederen: Faglig veileder for utredning og behandling av hepatitt C hos voksne.

Les mer hos ROP.no: Oppdatert veileder for hepatitt C (ROP.no)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: