Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Kropp og sinn

Flere sliter med ensomhet og psykiske plager, men framtidsoptimismen er høy (FHI)

sliten kvinnelig student
En av tre studenter er ensomme, ifølge undersøkelsen. Ill.foto: Colourbox.

Flere sliter med ensomhet og psykiske plager. Unge og aleneboende sliter mest. En av tre studenter er ensomme. Men framtidsoptimismen er likevel høy, viser en spørreundersøkelse fra fire fylker i november-desember i år.

– Psykisk helse og livskvalitet preges av smitteverntiltakene. Men framtidsoptimismen er høy, sannsynligvis fordi folk vet at situasjonen er midlertidig, og de gleder seg til det blir bedre, sier seniorforsker Ragnhild Bang Nes ved Folkehelseinstituttet.

I perioden 18 november – 4 desember ble vel 58 000 voksne i aldersgruppen 18 år og over invitert til en omfattende spørreundersøkelse om smitteverntiltak, livskvalitet og psykisk helse. Undersøkelsen ble gjennomført i Oslo, Agder, Nordland og Vestland. Over 26 000 har svart på undersøkelsen. Dette tilsvarer en svarprosent på 44 prosent. En del av deltakerne deltok også i folkehelseundersøkelser det siste året før koronapandemien. Derfor var det mulig å følge endringer i livskvalitet og psykisk helse for de samme personene fra året før pandemien kom og fram til november-desember 2020.

Resultater

Resultatene viser at:

  • Flere sliter med ensomhet og psykiske plager, unge og aleneboende sliter mest.
  • 1 av 4 er ikke fornøyd med livet.
  • 1 av 3 studenter er ensomme.

Den psykiske belastningen er størst i Bergen og Oslo hvor smitteverntiltakene har vært mest omfattende.

Les mer: Flere sliter med ensomhet og psykiske plager, men framtidsoptimismen er høy (FHI)

Nesten hver femte covid-pasient fikk psykiatrisk diagnose innen tre måneder

covid-19-test
Mange covid-pasienter utviklet angst. Ill.foto: Mostphotos.

En stor studie publisert i Lancet og omtalt i BMJ nylig konkluderer med at nesten hver femte pasient med covid-19 i USA får en psykiatrisk diagnose i tillegg i løpet av tre måneder fra covid-diagnosen ble stilt.

Denne hyppigheten av psykiatriske diagnoser er tydelig høyere enn det man finner etter andre  seks andre sykdommer.

Forskere fra University of Oxford, Storbritannia, og helseforskningsnettverket TriNetX undersøkte anonymiserte pasientjournaler for drøyt 62 000 personer med covid-19 diagnostisert fra 20. januar til 1. august 2020. Samlet sett fikk 18,1% av pasientene en psykiatrisk diagnose i løpet av 14 til 90 dager etter at covid-19 ble bekreftet. For en av fire pasienter var det første gang de fikk psykiatrisk diagnose.

Kontrollert mot andre sykdommer

Studien rapporterte at hos pasienter uten tidligere psykiatriske tilstander, var det å få diagnosen covid-19 assosiert med en økt forekomst av psykiatrisk diagnose sammenlignet med seks andre helsehendelser: influensa, andre luftveisinfeksjoner, hudinfeksjon, gallestein, nyrestein og beinbrudd.

Angst

Angst var den psykiske lidelsen som var vanligst blant covid-pasientene. Blant personer over 65 år var det også økt risiko for utvikling av demens, sammenliknet med pasienter som hadde hatt de seks kontrolltilstandene (influensa, andre luftveisinfeksjoner, hudinfeksjon, gallestein, nyrestein og beinbrudd)

Studien påviste ikke at Covid 19-infeksjon var årsak til den økte hyppigheten.

Les mer: 

Covid-19: Nearly 20% of patients receive psychiatric diagnosis within three months of covid, study finds (BMJ) Frikjøpt av Helsebiblioteket

Bidirectional associations between covid-19 and psychiatric disorder: retrospective cohort studies of 62 354 covid-19 cases in the USA. (Lancet Psychiatry) Open access under pandemien

Relevante søkeord: covid-19, angst, demens, sekveler, psykiske lidelser

Fant flere gevinster med å ha psykolog på fastlegekontoret (Dagens Medisin)

psykolog i samtale med pasient
Psykologene gav legene avlastning fordi de kunne ta selvstendige beslutninger. Ill.foto: Colourbox.

Med en psykolog til stede på fastlegekontoret får pasientene raskere hjelp, fastlegene skriver bedre henvisninger til DPS og psykologene får større forståelse for fastlegenes travle hverdag.

Av Siri Gulliksen Tømmerbakke

Det viser fastlegenes egne erfaringer fra utprøving av en samarbeidsmodell med psykolog lokalisert på fastlegekontoret, summert opp i en artikkel i BMC Health Service Research.

Førsteforfatter Jorun Rugkåsa, professor ved Senter for omsorgsforskning, Universitetet i Sør-Øst Norge og seniorforsker ved Avdeling for helsetjenesteforskning, Akershus universitetssykehus (Ahus) har intervjuet både leger, psykologer og pasienter om erfaringene med denne nye samarbeidsmodellen:

– Fastlegene sa at modellen var ekstremt nyttig og ga dem en reell avlastning fordi psykologspesialistene kunne ta egne avgjørelser og sette i gang utredning og behandling allerede fra første eller andre konsultasjon, forteller Rugkåsa til Forskningsnytt ved Allmennmedisinsk forskningsfond (AMFF). Noen fastleger fortalte at psykologene også bidro til at henvisningene til DPS ble bedre.

Les mer: Fant flere gevinster med å ha psykolog på fastlegekontoret (Dagens Medisin)

Veileder for smittevern i kollektivtransport gjelder nå også for transport av pasienter/brukere (Helsedirektoratet)

to unge busspassasjerer med munnbind
Pasienter har et selvstendig ansvar for å følge gjeldende smittevernråd. Ill.foto: Mostphotos.

Veilederen for smittevern i kollektivtransport (buss, tog, trikk mv.) gjelder nå også for transport av pasienter/brukere og er oppdatert med råd for gjennomføring av slik transport.

Transportselskapet skal etablere rutiner for hvordan transport skal foregå. De skal videre sikre at alle ansatte er kjent med disse rutinene og har fått opplæring i gjeldende rutiner. Den enkelte sjåfør skal selv sørge for å gjøre seg kjent med gjeldende rutiner for transport av pasienter/brukere under covid-19 pandemien. Sjåføren skal bistå passasjerer slik at de kan etterleve smittevernrådene.

Pasienten/brukeren har et selvstendig ansvar for å følge gjeldende smittevernråd angitt av transportselskapet under hele transporten. Alle råd for transport av pasienter/brukere finner du i Veileder for smittevern i kollektivtransport (buss, tog, trikk mv.) (covid-19)

Veileder for smittevern i kollektivtransport er laget i fellesskap av Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet, der Folkehelseinstituttet har hovedansvar for det smittevernfaglige innholdet. Helsedirektoratet er utgiver. Få varsel om endringer i veilederne Nederst på forsiden i hver veileder fra Helsedirektoratet kan du legge inn e-post adresse og få varsel hver gang vi oppdaterer eller legger inn nytt innhold i den aktuelle veilederen.

Les mer: Veileder for smittevern i kollektivtransport gjelder nå også for transport av pasienter/brukere (Helsedirektoratet)

Psykiatriske konsekvenser av somatiske sykdommer (UpToDate)

mann med munnbind
Vi vet foreløpig lite om COVID-19s betydning for psykiske lidelser. Ill.foto: Mostphotos.

Tjenesten What’s New hos oppslagsverket UpToDate publiserte nylig to oppdateringer om psykiatriske konsekvenser av somatiske sykdommer.

What’s New-spalten hos UpToDate gir en kortfattet oppsummering av faglige nyvinninger, og gir mulighet til å følge med i vesentlige nyheter. Her er to saker fra oktober 2020 om psykiske konsekvenser av somatisk sykdom:

Hvor trygt er det å bruke antidepressiva ved akutt koronarsyndrom? (oktober 2020)

Depresjon hos pasienter med koronar hjertesykdom øker dødeligheten, risikoen for selvmord og hjertesykdom. Men leger kan være nølende med å foreskrive antidepressiva, på grunn av bekymringer rundt hjerteinfarkt og andre hjerte-«hendelser». Spørsmålet er om denne bekymringen er godt begrunnet, og her er det kommet ny kunnskap.

UpToDate viser til en metaanalyse med seks randomiserte studier, der forskere sammenlignet en selektiv serotonin-reopptakshemmer (SSRI) med placebo eller ingen intervensjon. Legemidlet ble brukt av mer enn 1000 deprimerte pasienter med stabil koronar sykdom eller akutt koronarsyndrom (ACS). Konklusjonen var at SSRI-bruken ikke økte, men tvert imot reduserte risikoen for hjerteinfarkt.

Dødelighet av alle årsaker var lik i gruppene, og det var også risikoen for angina, hjertesvikt og hjerneslag. For pasienter med unipolar, alvorlig depresjon etter akutt koronarsyndrom, foreslår UpToDate psykoterapi sammen med et antidepressivt middel. Tjenesten anfører at psykoterapi alene eller legemiddel alene også kan være fornuftig, avhengig av pasientens individuelle preferanser, kliniske faktorer og tilgjengelighet. (Se «Psychosocial factors in acute coronary syndrome», avsnitt ‘Overview’.)

COVID-19 og psykiske lidelser (mai 2020)

Det fins så langt sparsomme data om forekomsten av psykiatrisk sykdom hos pasienter med COVID-19. Studier av andre koronavirus-epidemier gjør det likevel rimelig å anta at mange innlagte pasienter vil ha vedvarende psykiatriske symptomer og lidelser. UpToDate viser som et eksempel til en systematisk oversikt om pasienter som var innlagt på sykehus på grunn av alvorlig akutt respiratorisk syndrom eller MERS. Forekomsten av angstlidelser, depressive lidelser og posttraumatisk stresslidelse viste seg å være henholdsvis 15, 15 og 32 prosent.

For pasienter med COVID-19 viser upubliserte data fra en liten studie delir og uro hos to av tre pasientene på intensivavdeling. En av tre hadde et dyseksekutivt syndrom ved utskrivelse. Dyseksekutivt syndrom er en gruppe symptomer der pasienten har problemer med blant annet planlegging, abstrakt tenkning, fleksibilitet og atferdskontroll. Oppfølging av eventuelle psykiske lidelser etter utskrivning fra sykehus er viktig, skriver forfatterne. (Se «Coronavirus disease 2019 (COVID-19): Psychiatric illness», avsnitt ‘Course of illness’).

Relevante søkeord: COVID-19, MERS, akutt koronarsyndrom, antidepressiver, SSRI, hjerteinfarkt, risiko

Siste nytt om depresjonsbehandling (UpToDate)

Gravid mage
Duloksetin øker sannsynligvis ikke risikoen for misdannelser hos fosteret. Ill.foto: Colourbox.

Oppslagsverket UpToDate har flere nyheter om depresjonsbehandling denne høsten. Du finner dem i spalten What’s new

To av nyhetene synes å være relevante for depresjonsbehandling i Norge.

Esketamin ved unipolar depresjon

Esketamin er et preparat med misbrukspotensiale som fikk markedsføringstillatelse for behandlingsresistent depresjon i Norge i januar 2020. Det gis som nesespray, og kan gi effekt allerede etter en til to dager.

FDA, som er ansvarlig for godkjenning av legemidler i USA, godkjente tidligere i år esketamin for behandling av akutte selvmordstanker eller suicidal atferd, hos voksne med unipolar alvorlig depresjon.

UpToDate skrev i august at selv om om det beslektede stoffet ketamin har dokumentert effekt for å lindre selvmordstanker, er forskningen som støtter bruk av esketamin blandet, der én studie har vist enkelte positive resultater for selvmordstanker mens to større studier ikke har vist noen fordel. På grunn av bekymringer rundt sikkerhet, inkludert misbruk og at midlet kan komme ut på det illegale markedet, skal esketamin typisk være reservert for pasienter med behandlingsresistent, unipolar, alvorlig depresjon uten psykotiske symptomer. Dersom selvmordstankene forbedres etter en startdose med esketamin, så bør pasienten fortsatt vurderes med tanke på om sykehusinnleggelse er klinisk berettiget.

Les mer: Suicidal ideation and behavior in adults, avsnitt ‘Pharmacotherapy (UpToDate)

Duloksetin og fosterskader

Duloksetin kan i Norge brukes ved depresjon og ved generalisert angstlidelse. Legemidlet er et SNRI, som hemmer reopptaket av serotonin og noradrenalin. Det fins begrenset dokumentasjon for at duloksetin gitt under svangerskapet sannsynligvis ikke øker risikoen for alvorlige, medfødte misdannelser.

UpToDate beskrev i mai 2020 en ny studie publisert i BMJ, der forskere benyttet et datasett fra mer enn 2500 gravide som ble behandlet med duloksetin under første trimester, og 1,2 millioner som ikke ble behandlet. Risikoen for store, medfødte misdannelser var lik for begge grupper, etter å ha justert for bakenforliggende faktorer (confounders). For gravide kvinner med unipolar alvorlig depresjon som foretrekker farmakoterapi, og som ikke responderer på selektive serotonin-reopptakshemmere, er duloksetin et fornuftig neste trinn i behandlingen, mener UpToDate.

Les mer: «Antenatal use of antidepressants and risks of teratogenicity and adverse pregnancy outcomes: Drugs other than selective serotonin reuptake inhibitors», avsnittet om ‘Teratogenicity’.)

Relevante søkeord: samarbeidspleie, diabetes, depresjon, selvmordstanker, suicidal atferd, esketamin, duloksetin, fosterutvikling, svangerskap

Antipsykotika – fordeler og ulemper (ROP)

rød og blå pille, en i hver hånd.
Artikkelen oppsummerer fordeler og ulemper med antipsykotika og antidepressiva. Ill.foto: Colourbox.

Bruk av antipsykotiske medikamenter øker risikoen for alvorlig fysisk sykdom, men reduserer samtidig den totale dødeligheten hos personer med alvorlige psykiske lidelser, konkluderer Lancet-kommisjonen.

Av Sissel Drag

Lancet-rapporten fra 2019 oppsummerer den nyeste og tilgjengelige forskningen på sammenhengen mellom psykiatriske medikamenter og fysisk helse. Den gir en oversikt over de viktigste bivirkningene ved bruk av de vanligste legemidlene, og hvilke risikoer for den fysiske helsen slik bruk kan ha.

I tillegg gir Lancet-kommisjonen retningslinjer og forslag til hvordan dette kompliserte forholdet kan og bør håndteres.  Denne artikkelen oppsummerer Lancet-kommisjonens funn når det gjelder fordeler og ulemper knyttet til (i) antipsykotika og (ii) antidepressiva.

Les mer: Antipsykotika – fordeler og ulemper (ROP)

Kan vi snakke om livsenergi? (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

blid og energisk middelaldrende kvinne
Folk flest snakker om at de har energi, men psykologer bruker ikke begrepet faglig. Ill.foto: Mostphotos.

I dagligtalen bruker vi energi som et uttrykk for vårt velbefinnende, men vi trenger også et psykologisk fagspråk som innbefatter studiet av livsenergi.

Av Arild Hafstad

Mennesker som møtes, spør gjerne «Hvordan har du det?». Svaret kan være et «jo takk, det går bra, kjenner jeg har mye energi om dagen» eller «nei, vet du hva, i høst har jeg vært tom for energi». I dagligtalen bruker vi energi som et uttrykk for vårt velbefinnende: Vi har energi-boost, er livlige, kjenner oss unge som foler eller er yre som kviger på grønnbeite. Eller motsatt: energiløse, utladede, har flatt batteri, er på felgen, drar bena etter oss, eller kroppen er blytung.

Slike ord og uttrykk har til felles at de formidler noe vesentlig til andre om hvordan vi opplever vår livstilstand. De andre forstår oss gjerne med letthet. Vi har altså en felles anelse av hvordan det står til med vår livsenergi, og vi har et rikt språk om dette – trolig fordi det føles personlig viktig.

Les mer: Kan vi snakke om livsenergi? (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: