Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Kropp og sinn

Tester for området «Kropp og sinn» hos Helsebiblioteket

Mediterende unge mennesker
Mange somatiske plager kan avhjelpes med en psykologisk tilnærming. Ill.foto: Colourbox.

Under overskriften «kropp og sinn» har Helsebiblioteket samlet skåringsverktøy for psykosomatikk, subjektive helseplager og andre temaer som kan ha både en somatisk og psykisk side.

Sidene og testene er fritt tilgjengelig for alle og inkluderer blant annet:

Skåringsverktøy kan gi en nyttig pekepinn, men skal brukes i tråd med instruksjonsmateriell for den enkelte test for ikke å gi et misvisende resultat. Det er utarbeidet retningslinjer for bruk av tester.

Helsebibliotekets samling av skåringsverktøy inkluderer norskspråklige verktøy som er fritt tilgjengelige på nettet.

Aktuelle lenker:

Tester for kropp og sinn hos Helsebiblioteket

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som tidligere har stått i PsykNytt 26.10.2015.

Nøytropeni ved behandling med antipsykotika (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Pasient som tar tabletter
Pasienter som tar klozapin, skal få sine blodverdier overvåket. Ill.foto: Colourbox.

Nøytropeni og agranulocytose hører til de mest alvorlige og fryktede bivirkningene av antipsykotika. Hos pasienter som rammes, er det risiko for både infeksjon og forverring av den psykotiske grunnlidelsen, da nøytropeni og agranulocytose ofte krever seponering av den antipsykotiske behandlingen.

Av Henrik Andreas Torp og Bjarte Nystøyl

Årsaken er trolig multifaktoriell. Når pasienter som behandles med antipsykotika får feber eller andre infeksjonssymptomer, bør nøytropeni vurderes som differensialdiagnose. Hematologiske bivirkninger kan forekomme ved bruk av en rekke legemidler, og er også velkjente ved bruk av antipsykotika. I 1974, kort tid etter at klozapin ble introdusert på det europeiske markedet, døde åtte klozapinbehandlede pasienter i Finland etter at de utviklet agranulocytose. Dette førte til at legemidlet raskt ble trukket fra markedet.

Takket være klozapins terapeutiske overlegenhet sammenlignet med andre antipsykotika ble det reintrodusert mot slutten av 1980-årene, under forutsetning av at pasienter som skulle behandles med klozapin, ble underlagt rutinemessig monitorering av hematologiske verdier. Siden den gang har fokuset på hematologiske bivirkninger økt, og det har blitt publisert kasuistikker og oversiktsartikler som beskriver tilfeller av nøytropeni og agranulocytose ved behandling med så vel første- som annengenerasjons antipsykotika.

Formålet med denne artikkelen er å gi en oversikt over forekomsten av og mekanismene bak nøytropeni som oppstår ved behandling med antipsykotika, og å skissere noen strategier for forebygging og håndtering av denne potensielt livstruende bivirkningen. Kunnskapsgrunnlaget for artikkelen er forfatternes egne erfaringer fra klinisk praksis og farmakologisk rådgivning til klinikere, samt usystematiske søk i medisinske litteraturdatabaser som Medline og Embase.

Les mer: Nøytropeni ved behandling med antipsykotika (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Hva vet vi egentlig om behandling med cannabinoider? (RELIS)

cannabisplante
Mange av de forhåpningene pasienter kan få ved å lese om behandling med cannabis-produkter på nettet har ikke rot i vitenskapelige funn. Ill.foto: Colourbox.

RELIS har fått mange henvendelser vedrørende behandling med cannabispreparater på ulike indikasjoner, og om det finnes dokumentasjon for slik bruk. Her gis en kort oversikt over hva som finnes av dokumentasjon og lenker til noe av litteraturen på området.

Et cannabinoid er en kjemisk substans som virker på cannabinoidreseptorer. Cannabinoider kan være endogene, plantebaserte (fra Cannabis sativa – primært cannabidiol (CDB) og tetrahydrocannabinol (THC)), eller syntetiske (dronabinol – Marinol (syntetisk THC) og nabilon – Cesamet). Ruseffekten er knyttet til innholdet av THC, mens CBD ikke har psykoaktive egenskaper.

Det er svært stor interesse for behandling av en rekke tilstander med cannabinoider, men for de fleste foreslåtte indikasjoner er dokumentasjonen sparsom eller fraværende. Et nettsøk viser at det er flere klinikker i Storbritannia og USA som lanserer behandlingstilbud med cannabinoider mot en rekke tilstander, selv om behandling verken er godkjent eller dokumentert. I en artikkel i JAMA beskrives situasjonen som «Ville Vesten møter Wall Street» og forfatteren skriver at markedet ligger flere lysår foran vitenskapen. Dermed kan man legge til grunn at mye av de forhåpninger pasienter kan få ved å lese om cannabinoidbehandling på nettet ikke har rot i vitenskapelige funn.

Les mer: Hva vet vi egentlig om behandling med cannabinoider? (RELIS)

Større risiko for personer med ROP-lidelser under koronapandemien (ROP)

heroinbruker liggende på gulvet
Covid-19 gir særlige utfordringer for pasienter med ROP-lidelser. Ill.foto: Colourbox

Forskere diskuterer i en artikkel i The Journal of Clinical Psychiatry hvordan koronapandemien påvirker personer med ROP-lidelser.

Av Heidi Hurlen Solbakken 12. MAI 2020

I sin gjennomgang påpeker forskerne at personer med ROP-lidelse som blir akutt syke av grunnlidelsen sin kan ha vanskeligheter med å følge opp smitteverntiltak og andre retningslinjer i forbindelse med pandemien. Videre kan det være vanskeligere for denne gruppen å omsette helseinformasjon til helsefremmende handlinger. Ekstra utfordrende blir det når retningslinjene stadig endres.

ROP-pasienter har oftere ustabile boforhold eller er bostedsløse. Dette gjør det vanskelig å etterleve kravet om å holde seg hjemme og holde avstand til andre. Et annet moment er at psykiatriske avdelinger er innredet med tanke på å fremme kontakt, og dermed ikke er tilrettelagt for smittevern. Dette øker sannsynligheten for at viruset raskere kan spre seg innad på avdelingene.

Sannsynlighet for dårligere utfall av covid-19 infeksjon

Hjerte- karlidelser og diabetes er blant de underliggende sykdommene som ser ut til å kunne medføre alvorlige forløp av covid-19-infeksjon. ROP-pasienter har i utgangspunktet en 3,7 ganger så høy mortalitetsrate som den generelle befolkningen. Denne overdødeligheten skyldes i hovedsak komplikasjoner knyttet til diabetes og hjerte-karlidelser.  Forekomst av lungebetennelse er allerede økt hos personer med schizofreni, og er assosiert med antipsykotisk medikasjon og røyking. Klozapin undertrykker immunresponsen, og gir økt mottakelighet for infeksjoner som for eksempel lungebetennelser. Videre tenderer ROP-pasienter til å komme til behandling sent i sykdomsforløp.

Vanskeligheter med å gjenkjenne og rapportere fysiske symptomer på grunn av redusert smertefølsomhet, mindre oppmerksomhet rundt sykdom, kognitive vansker og problemer med motivasjon, vrangforestillinger om kroppen og /eller fornektelse kan være medvirkende til dette. Dette gir økt fare for alvorlig eller fatale forløp.

Les mer: Større risiko for personer med ROP-lidelser (ROP)

Slik kan du støtte medarbeidere og kolleger under covid-19 pandemien (Helsedirektoratet)

mor og barn med ansiktsmasker spritvasker hendene
Også de som støtter andre, kan trenge støtte. Ill.foto: Mostphotos.

Covid-19 pandemien er krevende for mange. Helsedirektoratet har med innspill fra eksperter og kompetansemiljøer laget en veileder til hvordan ledere, medarbeidere, tillitsvalgte og verneombud kan ta vare på seg selv, medarbeidere og kolleger.

Veilederen inneholder råd til ledere, team, tillitsvalgte og vernombud, og råd for egenmestring under covid-19 pandemien.

  • Råd til hvordan ledere kan gi psykososial støtte til sine medarbeidere
  • Råd til hvordan kolleger kan samarbeide godt
  • Råd for egenmestring
  • Råd til tillitsvalgte og vernombud

Les mer: Slik kan du støtte medarbeidere og kolleger under covid-19 pandemien (Helsedirektoratet)

Debatt: Covid-19 på lukka psykiatriske sengepostar (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Eldre mann med munnbind
Covid-19 kan påverke tilgangen på psykiatri-plassar. Ill.foto: Colourbox.

Det må leggast ein plan for handtering av covid-19-smitte innan psykisk helsevern. Covid-19-pandemien påverker alle.

Av Jeanette Bjørke-Bertheussen og Melissa Weibell

I samfunnet vil arbeidsløysa auke, me får kvardagen endra, og mangelen på struktur vil for mange ha konsekvensar i lang tid framover.

Folk med eksisterande lidingar kan få ei forverring grunna begrensa behandlingstilbod som følgje av smittevernstiltak, og me kan forvente ein auke i nyoppståtte lidingar hos folk som er sårbare for dei drastiske strukturelle samfunnsendringane me no erfarer.

I spesialisthelsetenesta er det fokus på korleis ein skal handtere ein forventa stor straum av akutte medisinske pasientar med alvorlege luftvegssymptom. Korleis er stoda på lukka psykiatriske sengepostar?

Les meir: Covid-19 på lukka psykiatriske sengepostar (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Telemedisinsk behandling kan være godt alternativ for psykisk helse-feltet

mann med headset
Koronapandemien har gjort det mer aktuelt med digitale konsultasjoner.

Telemedisinsk behandling kan være et godt alternativ når man ikke kan treffe pasientene personlig. Covid-19-epidemien har gjort dette spesielt aktuelt. 

Klinikk psykisk helse og avhengighet, ved Oslo universitetssykehus, har samlet kunnskap om telemedisin siden det ikke var mulig med fysiske konsultasjoner på poliklinikkene. På kort tid har Forsknings- og innovasjonsavdelingen (FIA) samlet relevante publikasjoner som omhandler telemedisin (avstandsbehandling) på psykisk helse og rusavhengighet i ett dokument.

Formålet var å samle tilgjengelig evidens for avstandsbehandling av psykiske lidelser, som del av et beslutningsgrunnlag og som hjelp til å utvikle tilbudet. Les hele litteraturlisten her.

Petter Andreas Ringen, leder av Forsknings – og innovasjonsavdelingen i Klinikk PHA, forteller på OUS sine nettsider:

– I Forsknings- og innovasjonsavdelingen er det flere miljøer som har forholdt seg aktivt til dette feltet i lengre tid. Vi samlet inn publikasjoner fra disse miljøene som var vurdert som nyttige, dette ble så organisert tematisk.innovasjonsavdelingen i Klinikk PHA.

Les mer hos OUS: Telemedisinsk behandling: Et godt alternativ

Relevante søkeord: koronavirus, covid-19, psykisk helse, telemedisin, digital konsultasjon, forskning, oppsummert forskning

 

 

Bokanmeldelse om den interaktive hjernen hos barn og unge (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Boka beskriiv eit vidt spekter av kliniske diagnosar, som cerebral parese, adhd, rusmiddelavhenge, lærevanskar, traume og dissosiative tilstandar.

Boka er ifølge forlaget egna som lærebok for fleire utdanningar, frå medisin og psykologi til pedagogikk og miljøterapi.

Anmeldt av Knut Asbjørn Ulstein

Fleire erfarne forfattarar knytta til ulike fagmiljø og profesjonar har bidratt i boka. Boka er bygd opp av to hovuddeler, ein generell og ein klinisk del, med 33 enkeltkapittel som femner om dei fleste synsvinklar på barn og unges utvikling. Vi får oppdatert kunnskap om hjernen sin oppbygning og plastisitet, oppsummering av utredningsmetoder og behandlingsformer.

Siste 200 sider er sette av til eit vidt spekter av kliniske diagnosar, som cerebral parese, adhd, rusmiddelavhenge, lærevanskar, traume og dissosiative tilstandar. Innhaldsoversikta er på 14 sider og bidrar til at boka fungerer som eit oppslagsverk.

Les meir: Ei etterlengta oppslagsbok (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Anne-Grethe Urnes, red. Den interaktive hjernen hos barn og unge Forståing og tiltak ved nevroutviklingsforstyrrelser og nevropsykiatriske tilstander. 394 s. Oslo: Gyldendal, 2018. Pris NOK 519 ISBN 978-82-05-51093-7

Fysisk aktivitet og sunt kosthald påverkar både psykisk og fysisk helse (FHI)

tre personer som løper i parken
Ein ny studie kastar lys over helsefremmande tiltak ved depresjon, angstlidingar, schizofreni, bipolar liding og andre psykiske lidingar.. Ill.foto: Mostphoto.

Hos personar med psykiske lidingar kan fysisk aktivitet og andre helsefremmande tiltak betre livskvaliteten og redusere symptom på depresjon, viser ein studie frå Folkehelseinstituttet.

Samanlikna med den allmenne befolkninga har personar med psykiske lidingar omtrent dobbelt så stor risiko for død av alle årsaker. Tapte leveår har hovudsakleg samanheng med hjarte- og karsjukdommar, diabetes type 2, kreft og kols (kronisk obstruktiv lungesjukdom).

På oppdrag frå Kreftforeninga har forskarar ved Folkehelseinstituttet utarbeidd ei oversikt over forsking på helsefremmande tiltak hos personar som har depresjon, angstlidingar, schizofreni, bipolar liding eller andre psykiske lidingar.

Tiltaka vart gitt som individuell behandling, gruppebehandling eller via internett. Ulike tiltak var samanlikna med ingen behandling eller ulike behandlingsmetodar.

Betre livskvalitet og betring av symptom på depresjon

Eit av hovudfunna var at helsefremmande tiltak for å førebygge kroppslege sjukdommar kanskje gir betre livskvalitet og betring av symptom på depresjon.

– Derimot har vi ikkje funne forsking som viser om helsefremmande tiltak kan redusere sjukelegheit og dødelegheit hos personar med psykiske lidingar, seier Eva Denison, seniorforskar ved Folkehelseinstituttet.

Les meir: Fysisk aktivitet og sunt kosthald påverkar både psykisk og fysisk helse (FHI)

Rapporten: Helsefremmende tiltak for å forebygge somatiske sykdommer hos personer med psykiske lidelser. Oversikt over systematiske oversikter Dei helsefremmande tiltaka var hovudsakleg tiltak for å fremme sunt kosthald og fysisk aktivitet.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: