Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Kropp og sinn

Tar inn psykisk helse i fedmebehandlingen (Dagens Medisin)

overvektig mann i T-skjorte
I Trøndelag vil en gi pilotbehandling til pasienter med overspisningslidelser, som er sterkt forbundet med fedme. Ill.foto: Colourbox.

Til vinteren vil Helse Nord-Trøndelag og St. Olavs Hospital starte opp et nytt pilotprosjekt for fedmepasienter. Trine Tetlie Eik-Nes er initiativtaker.

I det nye pilotprosjektet vil psykisk helse integreres i den tradisjonelle fedmebehandlingen. Prosjektet er kalt the MHOBY study, som står for Mental Health & Obesity.

– Dette er et bredt nasjonalt og internasjonalt samarbeid mellom somatikk og psykiatri, sier forsker Trine Tetlie Eik-Nes ved Klinikk for psykisk helse og avhengighet i Helse Nord-Trøndelag.

Bedre tilbud

Sammen med overlege Bård Kulseng ved Fedmepoliklinikken på St. Olav har hun jobbet for et bedre og mer integrert tilbud for pasienter med sykelig overvekt og psykiske lidelser i Helse Midt-Norge. Hun ville undersøke muligheten for å tilby et behandlingstilbud til pasienter med overspisningslidelser, en type spiseforstyrrelse som er sterkt forbundet med fedme.

Les mer: Tar inn psykisk helse i fedmebehandlingen (Dagens Medisin)

Systematisk oversikt: Psykologiske tiltak kan virke mot kronisk smerte hos eldre

Middelaldrende kvinne med smerter
For smertereduksjon ble det påvist en effekt også etter seks måneder. Ill.foto: Colourbox.

JAMA Internal Medicine publiserte nylig en systematisk oversikt som viser at psykologiske tiltak kan ha effekt mot kronisk smerte hos eldre.

Den systematiske oversikten inkluderte 22 studier med 2608 deltakere. Kognitiv atferdsterapi var assosiert med statistisk signifikant bedring i smerter og katastrofetenkning, samt at pasientene ble mer selvhjulpne med hensyn til smertehåndtering.

Bedringen var liten og den ble dokumentert ved fullføring av behandlingen. Med unntak av smertereduksjon, mangler det dokumentasjon for at effekten fortsatt er til stede etter 6 måneder eller seinere.

Gjennom Helsebiblioteket har alle i Norge tilgang til JAMA Internal Medicine uten innlogging, så du kan lese hele artikkelen her:

Association Between Psychological Interventions and Chronic Pain Outcomes in Older Adults: A Systematic Review and Meta-analysis

Kognitiv atferdsterapi reduserer ikke depresjon for de fleste epilepsipasienter

Deprimert mann
Rundt en tredel av deprimerte epilepsipasienter ble bedre av CBT. Ill.foto: Colourbox.

Psykologisk behandling blir ofte anbefalt mot depresjon og angst hos epilepsipasienter. En første systematiske oversikten evaluerer nå den kliniske relevansen av symptomendring som behandlingen gir pasienter.

Databasesøket inkluderte relevante artikler om voksne fram til mars 2017. Studiekvaliteten ble evaluert og artikkelforfatterne ble spurt om deltakernes plager før og etter behandling. Databasesøket ga 580 unike artikler, men bare 8 artikler ble funnet relevante og inkludert. Individuelle deltakerdata ble mottatt for 5 av studiene, og dette omfattet 398 pasienter (85 prosent av de 470 deltakerne).

Depresjon var primært utfallsmål i alle studiene, angst sekundært utfallsmål i én studie.

Resultatene tydet på en sannsynlig pålitelig bedring i depresjonssymtomer for pasientene som fikk kognitiv atferdsterapi, men graden av bedring var liten. Depresjonssymptomene has de fleste deltakerne (66,9 prosent) var «uendret», og 2,9 prosent ble verre. Bare 30,4 prosent ble pålitelig bedre. I kontrollgruppen hadde 10,2 prosent blitt pålitelig bedre uten behandling.

Det har vært gjort lite forskning på feltet, og forfatterne av oversikten konkluderer med at det er behov for flere store og gode studier.

Les mer:

Cognitive-behavioural therapy does not meaningfully reduce depression in most people with epilepsy: a systematic review of clinically reliable improvement. (J Neurol Neurosurg Psychiatry)

Journal of Neurology, Neurosurgery and Psychiatry utgis av BMJ. Tidsskriftet er tilgjengelig for alle i Norge uten innlogging, da Helsebiblioteket har kjøpt det fri for alle med norsk IP-adresse.

 

Pregabalin (Lyrica) flyttes til reseptgruppe B (Legemiddelverket)

Lege trøster tenåringsjente.
Pregabalin brukes ved nevropatisk smerte, epilepsi og generell angstlidelse. Ill.foto: Colourbox

Legemiddelverket flytter pregabalin fra reseptgruppe C til reseptgruppe B fra 1. juni 2018. Hensikten er å minne leger om risikoen for avhengighet ved bruk av pregabalin.

Allerede i 2007 var det 21 000 pasienter som brukte pregabalin. Antall brukere har siden vært stabilt.

Godkjente indikasjoner:

  • Perifer og sentral nevropatisk smerte hos voksne.
  • Tilleggsbehandling ved epilepsi hos voksne med partielle anfall med eller uten sekundær generalisering.
  • Generalisert angstlidelse (GAD) hos voksne.

I Legemiddelhåndboken står det: «Pregabalin er en GABA-analog uten direkte GABA‑erg effekt. Den virker ved å binde seg til en komponent av spenningsavhengige kalsiumkanaler i CNS. Det er påvist effekt ved fokale anfall med eller uten generalisering og ved nevrogen smerte. Effekt er også dokumentert ved angsttilstander» . Virkestoffet ble satt på overvåkingslisten i 2010 på grunn av rapporter om avhengighet, misbruk og seponeringseaksjoner. Etter en omfattende utredning har Legemiddelverket bestemt at pregabalin nå flyttes til reseptgruppe B.

Pregabalin på hvit resept

Når pregabalin blir «B-preparat» innebærer det at legen ikke lenger kan reiterere hvite resepter på legemidlet. Som en overgangsordning er det bestemt at reiterering av resepter på pregabalin utstedt før 1. juni likevel er gyldig.

Les mer: Pregabalin (Lyrica) flyttes til reseptgruppe B (Legemiddelverket)

Egen fagside om kjønn, seksualitet og psykisk helse

Sexavhengighet eller bare sterk seksualdrift? Foto: Stockphoto4u, iStockphoto
Helsebiblioteket har sentrale kunnskapskilder innen feltet helse og seksualitet. Foto: Stockphoto4u, iStockphoto

Klikk deg inn på kjønn og seksualitet-sidene under psykisk helse på Helsebiblioteket – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med problematikk rundt kjønn, seksualitet og psykisk helse. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Retningslinjer

På siden for kjønn og seksualitet finner du retningslinjer som Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder. Der vi mangler norske retningslinjer, har vi lenket til engelske retningslinjer. For eksempel:

Dette er noe av det du finner på sidene med retningslinjer innen kjønn og seksualitet.

Oppsummert forskning

Kunnskapssenterets rapport Effekter av seksualterapeutiske intervensjoner for seksuelle problemer går gjennom virkningen av terapi for forskjellige seksuelle problemer hos mange forskjellige pasientgrupper.

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy finner du blant annet:

Tidsskrifter

Det finnes en del spesialtidsskrifter om temaet hos eldre men de kan være litt vanskelige å finne. Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:

AIDS and behavior
Tilgjengelig: 1999-
Forsinkelse: 365 dager

Basic and clinical andrology
Tilgjengelig: 2014-

Journal of men’s studies
Tilgjengelig: 1992-

Journal of reproduction & infertility
Tilgjengelig: 2000-

Psychology of men & masculinity
Tilgjengelig: 2000 –

Psychology of sexual orientation and gender diversity
Tilgjengelig: 2013-

Sexual health
Tilgjengelig: 2014-

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter.  Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til Medisin eller Psykiatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice har begge mye stoff om seksualitet.

Helsebiblioteket

Psykisk helse er naturligvis bare ett aspekt av fagområdet kjønn og seksualitet. For spørsmål knyttet til kvinnehelse, graviditet og fødsel, kan du finne mye godt stoff på Gynekologi og fødsel-sidene. Helsebiblioteket har også egne sider for seksuell helse uavhengig av psykisk helse og fødsel. Her finner du artikler om prevensjon, sex hos eldre, funksjonshemmede og sex, ungdom og sex med mere.

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: seksualitet, seksuell helse, kjønn, sex, homoseksualitet, seksuell orientering, andrologi, gynekologi, reproduksjon, fertilitet, infertilitet, impotens, seksuell dysfunksjon.

Studenter får bedre stressmestring etter nærværstrening (FHI)

Mediterende unge mennesker
Studentene fikk et kurs i andre semester av studiet, og ble undersøkt etter at de var ferdig utdannet. Ill.foto: Colourbox.

Medisin- og psykologistudenter rapporterte om økt nærvær og bedre stressmestring seks år etter at de deltok på et 15 timers kurs i oppmerksomt nærvær (mindfulness). Det viser en studie utført av Folkehelseinstituttet og samarbeidende institusjoner.

Studien i oppmerksomt nærvær (mindfulness) som 24. april ble publisert i tidsskriftet PLOS One, ble gjennomført av forskere ved Folkehelseinstituttet, Universitetssykehuset Nord-Norge og universiteter i Oslo, Tromsø og Salt Lake City. Les hele artikkelen i PLOS One: Six-year positive effects of a mindfulness-based intervention on mindfulness, coping and well-being in medical and psychology students; results from a randomized controlled trial

Deltok i 15 timers kurs

I alt 288 medisin- og psykologistudenter fra Oslo og Tromsø deltok i studien. Halvparten ble tilfeldig trukket ut til å delta i et 15 timers kurs i oppmerksomt nærvær (trening i mindfulness) over syv uker i andre semester av studiet. Deltakerne i kontrollgruppen fortsatte studiet som vanlig uten slik nærværstrening. Før og etter kurset rapporterte studentene om mentalt stress, mestringsevne, velvære og sin evne til å være nærværende i møtet med andre mennesker. De rapporterte om det samme to, fire og seks år senere. Siste måling ble foretatt ett år etter at de var ferdig utdannet som leger og psykologer.

Les mer: Studenter får bedre stressmestring etter nærværstrening (FHI)

Epigenetiske endringer ved alvorlige psykiske lidelser (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Skremt kvinne
Psykososialt stress kan ligge til grunn for endringer i hjernen, mener forskere. Ill.foto: Colourbox.

Epigenetiske mekanismer bidrar til å regulere genuttrykket og hjernens utvikling og funksjon. En aktuell hypotese er at stressinduserte epigenetiske endringer spiller en viktig rolle ved alvorlige psykiske lidelser.

Av Roar Fosse

Psykososiale påvirkninger som oppleves å true ens velvære, helse eller liv (psykososialt stress) aktiverer en rekke systemer i hjernen og kroppen (Koolhaas et al., 2011). Sentralt er den nevroendokrine hypothalamus-hypofyse-binyre (HPA)-aksen som skiller ut stresshormoner som kortiotrofinutløsende hormon (CRH), adrenokortikotrofisk hormon (ACH) og kortisol; det autonome nervesystemet som skiller ut adrenalin og noradrenalin; samt dopaminsystemet og immunsystemet. Påvirkninger som kun er moderat stressende og knyttet til mestringsfølelse, kan være positive for ens utvikling (eustress) (Selye, 1974).

Nevrobiologisk kjennetegnes slik mestring ved at reguleringsområder i forhjernen som hippocampus og prefrontal cortex spiller tilbake på og bremser aktiviteten i stressresponssystemene. Psykososialt stress kan imidlertid bli toksisk når reguleringsområdene ikke får bremset aktiviteten i stressresponssystemene, slik som ved gjentatt eksponering for alvorlige seksuelle og fysiske overgrep, emosjonelle overgrep, emosjonell neglisjering og mobbing i oppveksten. Dette er en av mekanismene bak det Nordanger og Braarud (2017) refererer til som et svekket «reguleringssystem» hos barn og unge som er utsatt for utviklingstraumer.

Når aktiveringen av stressresponssystemene vedvarer over tid i oppveksten, ses gjerne både funksjonelle og strukturelle endringer i hjernen. HPA-stressaksen kan bli mer sensitiv for nye, potensielt truende erfaringer, men samtidig mindre reaktiv på kjente stressorer (Herman et al., 2016). Hippocampus og midtre deler av prefrontal cortex kan krympe og bli mindre, mens amygdala typisk vokser i størrelse for senere å krympe (Caspi et al., 2003; Herman et al., 2016; Pruessner, Cullen, Aas, & Walker, 2017; Read, Fosse, Moskowitz, & Perry, 2014; Teicher & Samson, 2016; Walker & Diforio, 1997). I tillegg har eksperimentell forskning på dyr avdekket en rekke detaljerte endringer etter toksisk psykososialt stress tidlig i livet.

Dette inkluderer tap av dendritter (fangarmer) på nervecellene og endrede synapseforbindelser i hippocampus og prefrontal cortex, vekst i dendrittene i amygdala og hemmet nevrogenese i hippocampus (McEwen et al., 2015). Når aktiveringen av stressresponssystemene vedvarer over tid ses gjerne både funksjonelle og strukturelle endringer i hjernen Endringene som typisk ses i hjernen etter toksisk psykososialt stress eller utviklingstraumer, sammenfaller med de som ses ved alvorlige psykiske lidelser, som (alvorlig) depresjon, bipolar lidelse og schizofreni. Dette inkluderer endret størrelse på prefrontal cortex, hippocampus og amygdala, en mer sensitiv og/eller mindre reaktiv HPA-akse og detaljerte endringer i nervecellene, som vekst eller reduksjon av dendrittrær (Read et al., 2014; Teicher & Samson, 2016). Alvorlige psykiske lidelser er også assosiert med høye forekomster av alvorlig psykososialt stress i oppveksten. Samlet støtter disse funnene hypotesen om at psykososialt stress ligger til grunn for endringene i hjernen ved disse lidelsene (Read et al., 2014; Teicher & Samson, 2016). En utfordring med denne hypotesen er imidlertid at det er uklart hvilke molekylære mekanismer som ligger til grunn for nevrobiologiske endringer etter utviklingstraumer.

De siste årene har epigenetiske mekanismer blitt lansert som en mulig forklaring, ettersom slike mekanismer både påvirkes av våre erfaringer og kan modifisere genenes aktivitetsnivå (McGowan & Szyf, 2010; Nestler, Pena, Kundakovic, Mitchell, & Akbarian, 2015). I denne artikkelen vil jeg vurdere om forskningen støtter en hypotese om at epigenetiske mekanismer er endret på samme måte ved alvorlige psykiske lidelser som etter alvorlig psykososialt stress tidlig i livet.

Les mer: Epigenetiske endringer ved alvorlige psykiske lidelser (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Psykose etter hjerneslag

Ordsky av hjerne
Hjerneslag kan gi psykiske ettervirkninger. Ill.: Colourbox.

Journal of Neurology, Neurosurgery and Psychiatry har nylig publisert en systematisk oversikt om psykose etter hjerneslag.

Nevropsykiatriske utfall etter hjerneslag er vanlige og har alvorlig innvirkning på livskvaliteten. Til tross for at dette er et viktig klinisk problem, har det ikke tidligere vært publisert systematiske oversikter om temaet.

Forskerne søkte i CINAHL, MEDLINE og PsychINFO etter studier om psykose etter slag, publisert i årene 1975-2016. De fant 76 studier som tilfredsstilte utvalgskriteriene. Det var vanlig at psykose debuterte en stund etter hjerneslaget.

Den vanligste formen for psykose var vrangforestillinger, fulgt av schizofreni-liknende psykose og stemningslidelse med psykotiske trekk. Estimert prevalens av vrangforestillinger og hallusinasjoner var cirka 5 prosent.

Psykose etter hjerneslag var assosiert med dårlige funksjonelle utfall og høyere dødelighet. Forsinket debut antyder at det finnes et mulig vindu for tidlig behandling.

Det er et sterkt behov for studier av sikkerhet og effekt av antipsykotika hos denne befolkningsgruppen.

Les mer: Poststroke psychosis: a systematic review (Journal of Neurology, Neurosurgery and Psychiatry)

Journal of Neurology, Neurosurgery and Psychiatry er en del av tidsskriftpakken som Helsebiblioteket kjøper fra BMJ. Alle tidsskriftene vi kjøper fra BMJ er tilgjengelige uten innlogging for alle i Norge (med norsk IP-adresse).

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: