Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Kurs og utdanning

Dette skal alle legespesialistar læra seg (Helsedirektoratet)

ill.foto: Colourbox
Framtidas spesialistar skal ha betre kompetanse i å kommunisere med pasientar. ill.foto: Colourbox

Fyrste del av ny spesialistutdanning for legar trer i kraft 1. mars 2017. I den nye ordninga er det «læringsmål» som definerer det legane skal forstå, kunne og være i stand til å gjere som ferdige spesialistar.

Helsedirektoratet har no vedteke læringsmåla som til saman dekker det grunnleggande sett av kompetansar alle legar må ha for å verte spesialistar. Læringsmåla er utarbeidd i dialog med relevante fagmiljø, og har vore på høyring hos alle aktuelle partar. Frå 1. mars er det mogleg å søke om opptak til fyrste del av den nye utdanningaer.

Les meir og sjå alle læringsmåla her: Ny spesialistutdanning for legar – læringsmål vedtekne (Helsedirektoratet)

E-læringskurs i vurdering av selvmordsrisiko

Ung mann på veibro.
Kurset gjør deg i bedre stand til å vurdere selvmordsrisiko. Ill.foto: Colourbox

Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging har utviklet et e-læringskurs i vurdering av selvmordsrisiko. Kurset retter seg mot leger og psykologer i primærhelsetjenesten.

Kurset er godkjent av legeforeningen som valgfritt kurs (3 timer).

Målet med kurset er å styrke helsepersonells kompetanse i å fange opp pasienter som viser tegn på økt selvmordsrisiko. Kurset gir en innføring i hvordan du kan vurdere selvmordsrisiko og sette i gang behandlingstiltak.

Du må registrere deg for å ta kurset; dette er gratis.

Kurset er tilgjengelig fra http://www.selvmordsrisikovurdering.no.

Fritt tilgjengelige nettkurs i psykiatri

Ill.foto: mattjeacock, iStockphoto
Du kan lære mye hjemmefra. Ill.foto: mattjeacock, iStockphoto

Legeforeningen har utviklet kurs for psykiatere som er fritt tilgjengelige på nettet.

Vil du gjerne lære mer, men har ikke tid eller penger til å reise på kurs? Det finnes mange kurs du kan ta fra sofakroken uten å betale noe.

Legeforeningen har utviklet en rekke kurs som er gratis å ta, og som du kan ta hjemmefra. Det er først hvis du vil ta eksamen eller vil ha kursbevis at det koster deg noen kroner.

Her finner du kurs som «Doping blant ungdom» og «Overvekt, fedme og overvektkirurgi» og mange flere. For å ta et av kursene: Gå til http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-psykiatrisk-forening/Nettkurs-for-psykiatere/ og klikk på «Som medlem» hvis du er medlem av Legeforeningen og «Ikke-medlem» hvis du ikke er medlem i foreningen. Du finner obligatoriske kurs som for eksempel:

  • Emnekurs i gruppepsykoterapi
  • Emnekurs i psykodynamisk psykoterapi
  • Kurs i sakkyndig arbeid

Blant de valgfrie kursene finner du for eksempel:

  • Barn som pårørende
  • Allmennlegens møte med utviklingshemmede
  • Allmennlegen og barnevern

Du må registrere deg som bruker for å få tilgang til kursene, men dette er gratis og uten forpliktelser.

Helsebiblioteket har en side med oversikt over kurs og konferanser: http://www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse/kurs

Kurs i depresjonsmestring – til nytte for hvem? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

På Helsebiblioteket kan du finne kurs som passer for deg. Ill.foto: Colourbox
Problemløsning og KID-kurs ser ut til å være like effektive. Ill.foto: Colourbox

Kurs i depresjonsmestring (KID-kurs) er et populært kommunalt tilbud mot depresjon. Men effekten er uklar, og man kan spørre seg for hvem kurset er utviklet.

Av Stian Solem

KID-kursene er blitt et utbredt kommunalt tilbud mot depresjon, og Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid beskriver disse kursene som «veien til et friskere liv». Dette virker veldig positivt, men hvor effektive er egentlig disse kursene? Kursene er inspirert av Lewinsohns Coping with depression fra 1984, som er basert på kognitive og atferdsmessige prinsipper.

I innledningen beskriver Lewinsohn at hele 80 % av kursdeltagerne ikke lenger var deprimert etter å ha fullført kurset. Et større europeisk prosjekt ble igangsatt for å teste effekten mer systematisk. Kursene ble sammenlignet med seks timers problemløsning. Problemløsningsintervensjonen ble faktisk beskrevet som mer akseptabel for deltagerne enn kursene. Det var et fåtall som opplevde klinisk signifikant bedring, og det var mange som droppet ut av kursene (56 %).

Konklusjonen i rapporten var imidlertid at begge disse intervensjonene kunne anbefales for behandling av depresjon. I metaanalyser støtter man også opp under denne konklusjonen og hevder at slike kurs har en effekt som er sammenlignbar med øvrig psykoterapi.

Les mer: Kurs i depresjonsmestring – til nytte for hvem? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Fengselspsykiatri som områdefunksjon (Dagens Medisin)

. Ill.foto: Colourbox.
I juni starter Norges første kurs i fengselspsykiatri for leger og psykologer. Ill.foto: Colourbox.

Fengselsinnsatte har andre psykiske helseproblemer enn resten av befolkningen. De trenger et spisset helsetilbud – med kvalifiserte behandlere som har erfaring med fengselspsykiatri.

Av Randi Rosenqvist, psykiater ved Ila fengsel

DET ER CIRKA 13.000 mennesker som er i fengsel hvert år. De aller fleste soner korte dommer, men en mindre gruppe er mange år i fengsel. Fengselshelsetjenesten er bygget opp slik at fengselsinnsatte skal ha samme rett til helsehjelp som resten av befolkningen. Den lokale primærhelsetjenesten og det lokale DPS behandler innsatte i fengsler etter «importmodellen». Det eneste problemet med dette er at fengselsinnsatte har andre psykiske helseproblemer enn resten av befolkningen. Mens det i normalbefolkningen kanskje er ti prosent med personlighetsforstyrrelser, er det over sytti prosent i fengsler. Psykoser, angst, depresjon, fobier og somatisering er også vanlig. De aller fleste har eller har hatt et rusproblem, og atferdsforstyrrelser er hyppige. Hodeskader er vanlige.

FENGSELSPSYKIATRI

Denne fengselspopulasjonen trenger et spisset helsetilbud; de er i behov av kvalifiserte behandlere som er vant til å behandle personer med slik problematikk. I begynnelsen av juni starter for første gang i Norge et kurs i fengselspsykiatri for leger og psykologer (SIFER). Fagfolk trenger å kunne diskutere hvorfor og hvordan vi behandler innsatte i fengsler. Er det for å lette de plagene som soningen måtte påføre dem? Eller skal man benytte tiden i fengsel til å fange opp behandlingsbehov som pasienten ellers har, men som den innsatte er for ustrukturert til å få hjelp til når vedkommende er på frifot? Eller, er det en forventning til behandling at den innsatte skal behandles for sin kriminalitet?

Les hele saken her: Fengselspsykiatri som områdefunksjon (Dagens Medisin)

E-læringskurs om selvmordsrisiko og traumeforståelse tilgjengelig (rop.no)

E-læringskurs kan hjelpe. Ill.foto: profeta, iStockphoto
Mange selvmord skjer uten at omverdenen har oppfattet noen risiko. Ill.foto: profeta, iStockphoto

Nå kan du ta kurs på nett i hvordan forstå traumer og hvordan vurdere selvmordsrisiko.

Nylig ble to nye e-læringskurs lansert. Nasjonalt senter for selvmordsforskning og –forebygging (NSFF) står bak e-læringskurset i selvmordsrisikovurdering. Målet med kurset er å hjelpe fastleger og psykologer ansatt i kommunene få bedre kompetanse i å fange opp pasienter som viser tegn på økt selvmordsrisiko.

Selvmordsstatistikken i Norge er dyster: Årlig tar mer enn 500 personer hvert år sitt eget liv.  – Mange har vært i kontakt med fastlegen eller andre i primærhelsetjenesten i tiden før selvmordet, men uten at selvmordsrisikoen ble fanget opp, sier Lars Mehlum, leder for NSFF, til Napha.  Les også: Intervju om e-læringskurset med Lars Mehlum (NAPHAs nettsider) Se også: E-læringskurset i selvmordsrisikovurdering E-kurs i traumeforståelse Det nettbaserte opplæringsprogrammet «Stø Kurs» skal gi miljøpersonell og behandlere økt forståelse av psykiske traumer. Det er  RVTS Nord i Tromsø som har utarbeidet e-læringskurset, som blant annet tilbyr en rekke fagartikler om emnet. Se også: E-læringskurset «Stø Kurs – Traumeforståelse og behandling»

Kilde: Nye e-læringskurs tilgjengelig / Aktuelt – Nasjonal kompetansetjeneste ROP

E-læringskurs om samvalg

Ill.foto: AlexRaths, iStockphoto
Pasienten har rett til å bli tatt med på råd. Ill.foto: AlexRaths, iStockphoto

Regional kompetansetjeneste for pasient- og pårørendeopplæring har laget et e-læringskurs om samvalg. Samvalg betyr at pasient og behandler treffer viktige beslutninger sammen, gjennom en systematisk metode.

Samvalg kan være aktuelt i situasjoner som disse:

– Skal jeg ta medisiner for å forebygge hjerte-karlidelser? Hvor stor er risikoen for å bli syk i løpet av de nærmeste årene, og hvor stor er sjansen for at medisiner vil hjelpe meg slik at jeg ikke får hjerteinfarkt, får hjerneslag eller dør?

– Skal jeg ta medisiner for min bipolare lidelse, eller kan jeg og familien min leve med svingningene? Er effekten av medisinene større enn bivirkningene?

Legemidler er ikke alltid så effektive som folk tror, og det kan derfor være nyttig både for lege og pasient å gå gjennom fordelene og ulempene med behandling. Pasientene har krav på informasjon om egen helsetilstand og behandling. De har også krav på å medvirke i behandlingen og rett til å samtykke eller la være.

Kurset viser konkrete pasienter som vurderer behandlinger eller undersøkelser. En kvinne på 40 som har fått brystkreft, en gutt på 17 med avrevet akillessene og en mann på 50 som lurer på om han skal teste seg for prostatakreft, veier for og i mot forskjellige behandlinger og undersøkelser.

E-læringskurset kan brukes både innen psykisk helse-feltet og innen somatisk helse.

Aktuelle lenker:

Animasjonsfilm om samvalgsverktøy

E-læringskurs som gir en innføring i samvalg.

Animasjonsfilm om samvalgsverktøy

Animasjon om samvalg
Filmen viser på en enkel måte avveininger som pasient og behandler bør gjøre. Klikk på bildet for å starte filmen.

Samvalgsverktøy er verktøy som kan hjelpe pasient og behandler til å ta vanskelige beslutninger sammen. Regional kompetansetjeneste for pasient- og pårørendeopplæring ved Sykehuset Sørlandet har laget en kort animasjonsfilm som forklarer hvordan et slikt verktøy fungerer.

Samvalg kan være aktuelt i situasjoner som disse:

– Skal jeg ta medisiner for å forebygge hjerte-karlidelser? Hvor stor er risikoen for å bli syk i løpet av de nærmeste årene, og hvor stor er sjansen for at medisiner vil hjelpe meg slik at jeg ikke får hjerteinfarkt, får hjerneslag eller dør?

– Skal jeg ta medisiner for min bipolare lidelse, eller kan jeg og familien min leve med svingningene? Er effekten av medisinene viktigere enn bivirkningene?

Legemidler er ikke alltid så effektive som folk tror, og det kan derfor være nyttig både for lege og pasient å gå gjennom fordelene og ulempene med behandling. Pasientene har krav på informasjon om egen helsetilstand og behandling. De har også krav på å medvirke i behandlingen og rett til å samtykke eller la være.

Filmen varer i to minutter og gir en grei innføring i samvalg og samvalgsverktøy.

Aktuelle lenker:

Animasjonsfilm om samvalgsverktøy

E-læringskurs som gir en innføring i samvalg.

Liste over engelskspråklige samvalgsverktøy

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: