Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Kurs og utdanning

E-læringskurs i bruk av skåringsverktøyet HoNOS

skjemautfylling lege med pasient
HoNOS er et enkelt skjema å fylle ut og dekker mange problemområder. Ill.foto: Colourbox.

Helse SørØst har utviklet et e-læringskurs i bruk av HoNOS som måleverktøy i psykisk helsevern. Dette e-kurset gjøres nå tilgjengelig for alle helseregioner, helseforetak, kommuner og andre ved de to lenkene nedenfor.

HoNOS (Health of the Nation Outcome Scales) er et skåringsskjema med 12 skalaer for skåring av alvorlighetsgrad innen sentrale problemområder ved psykiske lidelser. Det er et av de mest brukte måleverktøy for rutinemessig bruk ved utredning og behandling for psykiske plager. Her i Norge har det i flere år vært tilgjengelig fra Helsebiblioteket. Det tar noen få minutter å skåre HoNOS når en kjenner pasientens tilstand. E-kurset tar omtrent 45 minutter.

Lenke til HoNOS e-læringskurs for ansatte i helseforetak: HoNOS – Innføring i skåringsverktøy

Lenke til HoNOS e-læringskurs for ansatte i kommuner og for alle andre interesserte: HoNOS hos Kompetansebroen

 

Her finner du kurs i migrasjonshelse (FHI)

undervisning av voksne
FHIs kurs er godkjent av Legeforeningen, Tannlegeforeningen og Sykepleierforbundet. Ill.foto: Colourbox.

Enhet for migrasjonshelse ved FHI (tidligere NAKMI) har flere godkjente innføringskurs innen migrasjonshelse og tema du kan bestille undervisning om. Kursene er i hovedsak utviklet for helsepersonell, men er også åpnet for andre som arbeider med migranter.

Innføringskursene kan gå over en dag (seks timer) eller to dager. Her er en beskrivelse av todagerskurset.

Innføringskurs i migrasjon og helse (over to dager)

Målet med kurset er å gi helsepersonell kunnskap og verktøy til å håndtere utfordringene de møter med en mangfoldig pasientgruppe. Kurset er en innføring i fagfeltet migrasjonshelse, og er et av de faste kursene som enhet for migrasjonshelse arrangerer flere ganger i året.

Kurset er primært beregnet på helsepersonell i klinisk praksis, men alle som arbeider med migrasjonshelse er velkomne. Kurset kan bestilles til din arbeidsplass eller kommune.

Godkjenninger

Kurset er godkjent av Den norske legeforening (Allmenn- og samfunnsmedisin) som emnekurs med 15 timer, Norsk Tannlegeforening og Norsk sykepleierforbund, med 12 timer.

Kursinnhold

  • Innvandring i Norge og levekår blant innvandrere
  • Migrasjon og somatisk helse
  • Migrasjon og psykisk helse
  • Likeverdig tilgang til helsetjenester
  • Ulik forståelse av helse, sykdom og behandling
  • Språkbarrierer og kommunikasjon
  • Kommunikasjon via tolk
  • Helseundersøkelse av nyankomne asylsøkere og flyktninger
  • Fordommer og diskriminering

Les mer: Kurs og undervisning i migrasjonshelse

Relevante søkeord: flyktninger, innvandrere, flyktninghelse, migrasjonshelse, migrasjon, innvandring, kurs, opplæring

Dette skal alle legespesialistar læra seg (Helsedirektoratet)

ill.foto: Colourbox
Framtidas spesialistar skal ha betre kompetanse i å kommunisere med pasientar. ill.foto: Colourbox

Fyrste del av ny spesialistutdanning for legar trer i kraft 1. mars 2017. I den nye ordninga er det «læringsmål» som definerer det legane skal forstå, kunne og være i stand til å gjere som ferdige spesialistar.

Helsedirektoratet har no vedteke læringsmåla som til saman dekker det grunnleggande sett av kompetansar alle legar må ha for å verte spesialistar. Læringsmåla er utarbeidd i dialog med relevante fagmiljø, og har vore på høyring hos alle aktuelle partar. Frå 1. mars er det mogleg å søke om opptak til fyrste del av den nye utdanningaer.

Les meir og sjå alle læringsmåla her: Ny spesialistutdanning for legar – læringsmål vedtekne (Helsedirektoratet)

E-læringskurs i vurdering av selvmordsrisiko

Ung mann på veibro.
Kurset gjør deg i bedre stand til å vurdere selvmordsrisiko. Ill.foto: Colourbox

Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging har utviklet et e-læringskurs i vurdering av selvmordsrisiko. Kurset retter seg mot leger og psykologer i primærhelsetjenesten.

Kurset er godkjent av legeforeningen som valgfritt kurs (3 timer).

Målet med kurset er å styrke helsepersonells kompetanse i å fange opp pasienter som viser tegn på økt selvmordsrisiko. Kurset gir en innføring i hvordan du kan vurdere selvmordsrisiko og sette i gang behandlingstiltak.

Du må registrere deg for å ta kurset; dette er gratis.

Kurset er tilgjengelig fra http://www.selvmordsrisikovurdering.no.

Fritt tilgjengelige nettkurs i psykiatri

Ill.foto: mattjeacock, iStockphoto
Du kan lære mye hjemmefra. Ill.foto: mattjeacock, iStockphoto

Legeforeningen har utviklet kurs for psykiatere som er fritt tilgjengelige på nettet.

Vil du gjerne lære mer, men har ikke tid eller penger til å reise på kurs? Det finnes mange kurs du kan ta fra sofakroken uten å betale noe.

Legeforeningen har utviklet en rekke kurs som er gratis å ta, og som du kan ta hjemmefra. Det er først hvis du vil ta eksamen eller vil ha kursbevis at det koster deg noen kroner.

Her finner du kurs som «Doping blant ungdom» og «Overvekt, fedme og overvektkirurgi» og mange flere. For å ta et av kursene: Gå til http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-psykiatrisk-forening/Nettkurs-for-psykiatere/ og klikk på «Som medlem» hvis du er medlem av Legeforeningen og «Ikke-medlem» hvis du ikke er medlem i foreningen. Du finner obligatoriske kurs som for eksempel:

  • Emnekurs i gruppepsykoterapi
  • Emnekurs i psykodynamisk psykoterapi
  • Kurs i sakkyndig arbeid

Blant de valgfrie kursene finner du for eksempel:

  • Barn som pårørende
  • Allmennlegens møte med utviklingshemmede
  • Allmennlegen og barnevern

Du må registrere deg som bruker for å få tilgang til kursene, men dette er gratis og uten forpliktelser.

Helsebiblioteket har en side med oversikt over kurs og konferanser: http://www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse/kurs

Kurs i depresjonsmestring – til nytte for hvem? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

På Helsebiblioteket kan du finne kurs som passer for deg. Ill.foto: Colourbox
Problemløsning og KID-kurs ser ut til å være like effektive. Ill.foto: Colourbox

Kurs i depresjonsmestring (KID-kurs) er et populært kommunalt tilbud mot depresjon. Men effekten er uklar, og man kan spørre seg for hvem kurset er utviklet.

Av Stian Solem

KID-kursene er blitt et utbredt kommunalt tilbud mot depresjon, og Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid beskriver disse kursene som «veien til et friskere liv». Dette virker veldig positivt, men hvor effektive er egentlig disse kursene? Kursene er inspirert av Lewinsohns Coping with depression fra 1984, som er basert på kognitive og atferdsmessige prinsipper.

I innledningen beskriver Lewinsohn at hele 80 % av kursdeltagerne ikke lenger var deprimert etter å ha fullført kurset. Et større europeisk prosjekt ble igangsatt for å teste effekten mer systematisk. Kursene ble sammenlignet med seks timers problemløsning. Problemløsningsintervensjonen ble faktisk beskrevet som mer akseptabel for deltagerne enn kursene. Det var et fåtall som opplevde klinisk signifikant bedring, og det var mange som droppet ut av kursene (56 %).

Konklusjonen i rapporten var imidlertid at begge disse intervensjonene kunne anbefales for behandling av depresjon. I metaanalyser støtter man også opp under denne konklusjonen og hevder at slike kurs har en effekt som er sammenlignbar med øvrig psykoterapi.

Les mer: Kurs i depresjonsmestring – til nytte for hvem? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Fengselspsykiatri som områdefunksjon (Dagens Medisin)

. Ill.foto: Colourbox.
I juni starter Norges første kurs i fengselspsykiatri for leger og psykologer. Ill.foto: Colourbox.

Fengselsinnsatte har andre psykiske helseproblemer enn resten av befolkningen. De trenger et spisset helsetilbud – med kvalifiserte behandlere som har erfaring med fengselspsykiatri.

Av Randi Rosenqvist, psykiater ved Ila fengsel

DET ER CIRKA 13.000 mennesker som er i fengsel hvert år. De aller fleste soner korte dommer, men en mindre gruppe er mange år i fengsel. Fengselshelsetjenesten er bygget opp slik at fengselsinnsatte skal ha samme rett til helsehjelp som resten av befolkningen. Den lokale primærhelsetjenesten og det lokale DPS behandler innsatte i fengsler etter «importmodellen». Det eneste problemet med dette er at fengselsinnsatte har andre psykiske helseproblemer enn resten av befolkningen. Mens det i normalbefolkningen kanskje er ti prosent med personlighetsforstyrrelser, er det over sytti prosent i fengsler. Psykoser, angst, depresjon, fobier og somatisering er også vanlig. De aller fleste har eller har hatt et rusproblem, og atferdsforstyrrelser er hyppige. Hodeskader er vanlige.

FENGSELSPSYKIATRI

Denne fengselspopulasjonen trenger et spisset helsetilbud; de er i behov av kvalifiserte behandlere som er vant til å behandle personer med slik problematikk. I begynnelsen av juni starter for første gang i Norge et kurs i fengselspsykiatri for leger og psykologer (SIFER). Fagfolk trenger å kunne diskutere hvorfor og hvordan vi behandler innsatte i fengsler. Er det for å lette de plagene som soningen måtte påføre dem? Eller skal man benytte tiden i fengsel til å fange opp behandlingsbehov som pasienten ellers har, men som den innsatte er for ustrukturert til å få hjelp til når vedkommende er på frifot? Eller, er det en forventning til behandling at den innsatte skal behandles for sin kriminalitet?

Les hele saken her: Fengselspsykiatri som områdefunksjon (Dagens Medisin)

E-læringskurs om selvmordsrisiko og traumeforståelse tilgjengelig (rop.no)

E-læringskurs kan hjelpe. Ill.foto: profeta, iStockphoto
Mange selvmord skjer uten at omverdenen har oppfattet noen risiko. Ill.foto: profeta, iStockphoto

Nå kan du ta kurs på nett i hvordan forstå traumer og hvordan vurdere selvmordsrisiko.

Nylig ble to nye e-læringskurs lansert. Nasjonalt senter for selvmordsforskning og –forebygging (NSFF) står bak e-læringskurset i selvmordsrisikovurdering. Målet med kurset er å hjelpe fastleger og psykologer ansatt i kommunene få bedre kompetanse i å fange opp pasienter som viser tegn på økt selvmordsrisiko.

Selvmordsstatistikken i Norge er dyster: Årlig tar mer enn 500 personer hvert år sitt eget liv.  – Mange har vært i kontakt med fastlegen eller andre i primærhelsetjenesten i tiden før selvmordet, men uten at selvmordsrisikoen ble fanget opp, sier Lars Mehlum, leder for NSFF, til Napha.  Les også: Intervju om e-læringskurset med Lars Mehlum (NAPHAs nettsider) Se også: E-læringskurset i selvmordsrisikovurdering E-kurs i traumeforståelse Det nettbaserte opplæringsprogrammet «Stø Kurs» skal gi miljøpersonell og behandlere økt forståelse av psykiske traumer. Det er  RVTS Nord i Tromsø som har utarbeidet e-læringskurset, som blant annet tilbyr en rekke fagartikler om emnet. Se også: E-læringskurset «Stø Kurs – Traumeforståelse og behandling»

Kilde: Nye e-læringskurs tilgjengelig / Aktuelt – Nasjonal kompetansetjeneste ROP

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: