Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Legemidler

Nøytropeni ved behandling med antipsykotika (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Pasient som tar tabletter
Pasienter som tar klozapin, skal få sine blodverdier overvåket. Ill.foto: Colourbox.

Nøytropeni og agranulocytose hører til de mest alvorlige og fryktede bivirkningene av antipsykotika. Hos pasienter som rammes, er det risiko for både infeksjon og forverring av den psykotiske grunnlidelsen, da nøytropeni og agranulocytose ofte krever seponering av den antipsykotiske behandlingen.

Av Henrik Andreas Torp og Bjarte Nystøyl

Årsaken er trolig multifaktoriell. Når pasienter som behandles med antipsykotika får feber eller andre infeksjonssymptomer, bør nøytropeni vurderes som differensialdiagnose. Hematologiske bivirkninger kan forekomme ved bruk av en rekke legemidler, og er også velkjente ved bruk av antipsykotika. I 1974, kort tid etter at klozapin ble introdusert på det europeiske markedet, døde åtte klozapinbehandlede pasienter i Finland etter at de utviklet agranulocytose. Dette førte til at legemidlet raskt ble trukket fra markedet.

Takket være klozapins terapeutiske overlegenhet sammenlignet med andre antipsykotika ble det reintrodusert mot slutten av 1980-årene, under forutsetning av at pasienter som skulle behandles med klozapin, ble underlagt rutinemessig monitorering av hematologiske verdier. Siden den gang har fokuset på hematologiske bivirkninger økt, og det har blitt publisert kasuistikker og oversiktsartikler som beskriver tilfeller av nøytropeni og agranulocytose ved behandling med så vel første- som annengenerasjons antipsykotika.

Formålet med denne artikkelen er å gi en oversikt over forekomsten av og mekanismene bak nøytropeni som oppstår ved behandling med antipsykotika, og å skissere noen strategier for forebygging og håndtering av denne potensielt livstruende bivirkningen. Kunnskapsgrunnlaget for artikkelen er forfatternes egne erfaringer fra klinisk praksis og farmakologisk rådgivning til klinikere, samt usystematiske søk i medisinske litteraturdatabaser som Medline og Embase.

Les mer: Nøytropeni ved behandling med antipsykotika (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Hva vet vi egentlig om behandling med cannabinoider? (RELIS)

cannabisplante
Mange av de forhåpningene pasienter kan få ved å lese om behandling med cannabis-produkter på nettet har ikke rot i vitenskapelige funn. Ill.foto: Colourbox.

RELIS har fått mange henvendelser vedrørende behandling med cannabispreparater på ulike indikasjoner, og om det finnes dokumentasjon for slik bruk. Her gis en kort oversikt over hva som finnes av dokumentasjon og lenker til noe av litteraturen på området.

Et cannabinoid er en kjemisk substans som virker på cannabinoidreseptorer. Cannabinoider kan være endogene, plantebaserte (fra Cannabis sativa – primært cannabidiol (CDB) og tetrahydrocannabinol (THC)), eller syntetiske (dronabinol – Marinol (syntetisk THC) og nabilon – Cesamet). Ruseffekten er knyttet til innholdet av THC, mens CBD ikke har psykoaktive egenskaper.

Det er svært stor interesse for behandling av en rekke tilstander med cannabinoider, men for de fleste foreslåtte indikasjoner er dokumentasjonen sparsom eller fraværende. Et nettsøk viser at det er flere klinikker i Storbritannia og USA som lanserer behandlingstilbud med cannabinoider mot en rekke tilstander, selv om behandling verken er godkjent eller dokumentert. I en artikkel i JAMA beskrives situasjonen som «Ville Vesten møter Wall Street» og forfatteren skriver at markedet ligger flere lysår foran vitenskapen. Dermed kan man legge til grunn at mye av de forhåpninger pasienter kan få ved å lese om cannabinoidbehandling på nettet ikke har rot i vitenskapelige funn.

Les mer: Hva vet vi egentlig om behandling med cannabinoider? (RELIS)

Stigma en barriere ved legemiddelassistert rehabilitering (FHI)

fortvilet mann med ansiktet i hendene
Mangelfull kunnskap og kompetanse blant helsepersonell reduserte kvaliteten på LAR. Ill.foto: Mostphotos.

Stigma – å føle seg stemplet – er en barriere for å oppsøke eller forbli i legemiddelassistert rehabilitering (LAR), viser en systematisk oversikt over kvalitativ forskning fra Folkehelseinstituttet.

Både pasienter og helsepersonell opplever videre at LAR-systemet kan bidra til ytterligere stigma, viser den systematiske oversikten: Erfaringer blant pasienter og helsepersonell med legemiddelassistert rehabilitering (LAR).

Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er et tiltak for mennesker som er avhengig av opioder, der hensikten er å skape et helhetlig rehabiliteringsløp. I LAR brukes de langtidsvirkende opioidene buprenorfin eller metadon for å erstatte bruken av illegale opioider, som heroin.

Forskerne oppsummerte 24 kvalitative studier om erfaringer som pasienter og helsepersonell har med LAR. De brukte Andersens modell for helsetjenestebruk som rammeverk i analysene. Deretter vurderte de tilliten til resultatene ved hjelp av verktøyet Grade CERQual.

Seks hovedfunn

Forskerne kom fram til seks hovedfunn etter å ha gjennomgått studiene:

  • Stigma fra personer utenfor LAR var en barriere for å oppsøke og forbli i behandling.
  • Pasienter og helsepersonell opplevde at LAR-systemet bidro til ytterligere stigma.
  • Mangelfull kunnskap og kompetanse blant helsepersonell reduserte kvaliteten på LAR, og påvirket pasientenes opplevelse av LAR og behandlingsutfall negativt.
  • Kommunikasjon og forhold mellom pasienter og personell opplevdes enten som hjelpsomt eller som barrierer for etterlevelse i LAR.
  • Pasienter hadde mange forventninger om ikke-helserelaterte individuelle utfall av LAR, for eksempel å komme seg i jobb, få bolig, og å få tilbake sosiale relasjoner.
  • Pasientene balanserte kontinuerlig positive forventninger til LAR opp mot negative utfall, spesielt utfall knyttet til stigma.

Les mer: Stigma en barriere ved legemiddelassistert rehabilitering (FHI)

Valproatbehandling av fertile kvinner (Tidsskrift for Den norske legeforening)

gravid kvinne som tar tabletter
Valproat i svangerskapet kan gi alvorlige misdannelser som nevralrørsdefekter og hjertemisdannelser. Ill.foto: Colourbox

Fertile kvinners bruk av valproat er viktig, vanskelig og aktuelt. Medikamentet er svært fosterskadelig, men noen gravide med epilepsi blir ikke anfallsfrie uten.

Av Marte Helene Bjørk, Thorsten Alfons Gerstner og Erik Taubøll   

Valproat kom på markedet i Frankrike i 1967. Det er et av de mest effektive medikamentene for generalisert epilepsi, bipolar lidelse og migrene. Ettersom dette er hyppige sykdommer hos fertile kvinner, har valproat vært det tredje mest brukte antiepileptikum under graviditeten i Norden de siste 10–20 årene.

Valproat og fosterutvikling

Ett av ti barn som utsettes for valproat i graviditeten, får misdannelser som nevralrørsdefekter, hjertemisdannelser og urinveisanomalier. Dersom moren har brukt over 1 000–1 500 mg daglig, blir mer enn én av fire rammet. I 2013 fant danske forskere at barn av mødre som hadde kjøpt valproat under svangerskapet, fem ganger oftere enn andre barn fikk autismediagnose. Samtidig viste to store studier at barn eksponert for valproat i fosterlivet, hadde ti færre IQ-poeng enn andre. Resultatene kunne ikke forklares av mors IQ eller epilepsitype og ble ikke sett ved bruk av andre epilepsimedisiner.

Valproateksponering i svangerskapet er senere assosiert med forsinket språkutvikling, ADHD og dårligere skoleprestasjoner. Det er uklart om det er tryggere å bruke valproat sent i graviditeten enn tidlig. Organogenesen foregår under første trimester, men kognitiv utvikling foregår fram til fødsel. Nylig har begrepet føtal valproatspektrumlidelse (FVSD) blitt tatt i bruk for å beskrive det sammensatte kliniske bildet av misdannelser, kognitiv reduksjon, nevropsykiatriske tilstander og dysmorfe trekk som kan ses hos valproateksponerte barn.

Les mer: Valproatbehandling av fertile kvinner (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Her finner du råd for bruk av legemidler ved psykiske lidelser

kvinne som tar tabletter
Anbefalinger om bruk av legemidler ved psykisk sykdom finner du flere steder. Ill.foto: Mostphotos.

Helsebiblioteket samler retningslinjer innen psykisk helse. Biblioteket har også omfattende sider for legemidler, med retningslinjer for bruk av legemidler ved psykiske lidelser.

Blant disse retningslinjene finner du:

Norsk psykiatrisk forening har publisert Veileder for nedtrapping av psykofarmaka (Kliniske råd for nedtrapping og seponering av antipsykotiske legemidler).

For eldre pasienter vil verktøyene START-2, STOPP-2 og NorGeP kunne være nyttige. Verktøyene forteller hvilke legemidler leger bør vurdere å begynne eller avslutte behandling med, og risiko ved bruk.

Dersom du ikke finner svar i retningslinjene, kan det hende at RELIS (regionale legemiddelinformasjonssentre) kan hjelpe. Relis har publisert over 30 000 spørsmål og svar om bruk av legemidler. Se for eksempel hva de skriver om antidepressiver. Dersom heller ikke RELIS gir svar, kan du prøve et av oppslagsverkene våre: BestPractice, UpToDate eller Micromedex.

Aktuelle lenker:

Helsebibliotekets sider for legemidler

Relevante søkeord: legemidler, psykofarmaka, psykiske lidelser, psykiatri

Bokanmeldelse: Uferdig om avmedisinering i psykiatrien (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Målgruppen for denne boka er behandlere.

Avmedisinering er både en metode og en filosofi. Som metode er det en planmessig prosess der uhensiktsmessige legemidler trappes ned og/eller seponeres for å forebygge alvorlige bivirkninger og gi bedre helse og livskvalitet.

Anmeldt av Sigrid Narum 

Den teoretiske begrunnelsen er at multimorbiditet, polyfarmasi og redusert organfunksjon kan endre legemidlers nytte–risiko-profil slik at midlene gjør mer skade enn gagn. Metoden har blitt tatt i bruk særlig innen geriatri og allmennmedisin.

Målgruppen for denne boken er først og fremst behandlere. Forfatternes hensikt er å stimulere pasienter, behandlere og omgivelser til å samtale om nedtrapping og seponering av psykofarmaka gjennom samvalg. Ønsket er å omdanne psykisk helsevern slik at det blir mer opptatt av tilfriskning og sentrert om den enkelte personen.

Swanil Gupta, Rebecca Miller, John D. Cahill Deprescribing in Psychiatry 247 s, tab, ill. Oxford: Oxford University Press, 2019. Pris GBP 33 ISBN 978-0-19-065481-8

Les mer: Uferdig om avmedisinering i psykiatrien (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Nyeste svar om legemidler ved schizofreni og psykose (RELIS)

Apoteker med kunde
Hos RELIS kan du få svar på vanskelige spørsmål om legemidler. Ill.foto: Colorbox

RELIS (REgionale LegemiddelInformasjonsSentre) er en nasjonal tjeneste som gir helsepersonell svar på spørsmål om legemidler. Her er de siste svarene om legemidler ved schizofreni og psykose. 

Les svarene fra desember til mars

Klikk på lenken over og finn ny og oppsummert kunnskap om:

  • Medikamentelle tiltak mot økt spyttproduksjon ved klozapinbehandling
  • Olanzapin mot aripiprazolutløst akatisi
  • Olanzapin som symptomatisk behandling ved aripiprazolutløst akatisi
  • Aggresjon som bivirkning av antipsykotika
  • Sinne og voldelige fantasier samtidig med bruk av antipsykotika
  • Overgang fra zuklopentiksol til annet antipsykotikum
  • Tretthet og vektøkning ved zuklopentiksol depotinjeksjoner
  • Økt utagering hos pasient med schizofreni
  • Påvirkning av oppmerksomhet og hukommelse ved bruk av lamotrigin
  • Venlafaksin, mirtazapin, kvetiapin og metoprolol hos eldre

Kliniske råd for nedtrapping av legemidler (ROP)

mann som holder en tablett mellom fingrene
Forfatterne understreker at noen pasienter vil ha behov for langvarig medisinering. Ill.foto: Colourbox.

Kliniske råd for hvordan man kan trappe ned og eventuelt seponere antipsykotiske legemidlerfor voksne, utgitt av Norsk psykiatrisk forening.

Av Frøy Lode Wiig

NKROP seniorforsker Jørgen G. Bramness har ledet arbeidsgruppen som står bak rådgiveren Kliniske råd for nedtrapping og seponering av antipsykotiske legemidler. Forfatterne understreker at antipsykotiske legemidler er en viktig og nødvendig del av behandling for pasienter med psykose og ved en rekke andre lidelser.

Data fra Reseptregisteret viser at i underkant av 125 000 nordmenn hentet ut minst én resept på antipsykotiske legemidler i 2017. Dette inkluderer også litium, som brukes i behandling av bipolar lidelse. Arbeidsgruppen har gjennomgått eksisterende forskning for å gi svar på spørsmålet: Hvordan bør nedtrapping av antipsykotiske legemidler foregå.

Forfatterne understreker at noen pasienter vil ha behov for langvarig, kanskje livslang medisinering med antipsykotiske legemidler. De kliniske rådene om nedtrapping og seponering som nå er utgitt gjelder der hvor man har bestemt at nedtrapping skal gjøres.

Les mer: Kliniske råd for nedtrapping av legemidler (ROP)

Klozapin og koronavirusinfeksjon (Relis.no)

blodprøvetaking
Hyppig blodprøvetaking kan være en risikofaktor. Ill.foto: Mostphotos.

SPØRSMÅL: Mange psykiatriske pasienter behandles med klozapin (Leponex). Agranulocytose, noe som kan redusere bakterieforsvaret, er en kjent bivirkning av klozapin.

Vil klozapin også redusere virusforsvaret? Er noe kjent om koronavirusinfeksjoner hos pasienter behandlet med klozapin? Er disse pasientene ekstra utsatt for å få viruset? Kan de få et mer alvorlig forløp? Bør eventuelt pasienter med risiko for å bli smittet avslutte behandlingen med klozapin?

Svar

En avdeling av National Health Service (NHS) i England har utgitt en kort anbefaling til pasienter som behandles med klozapin. De skriver at dersom du bruker klozapin er det viktig at du fortsetter å ta medisinen. Det er ingen konkret evidens for at det å behandles med klozapin gir større risiko for å bli smittet av koronavirus eller et mer alvorlig forløp av koronavirus-sykdom, Covid-19. Folkehelseinstituttet (FHI) angir at det er mulig at personer med nedsatt immunforsvar (også der det skyldes medikamentell behandling) har økt risiko for alvorlig forløp av Covid-19. Det er likevel ikke grunnlag for å fraråde oppstart eller stoppe pågående immunsupprimerende behandling. Dersom personer som bruker immunsupprimerende behandling blir syke, anbefales det å kontakte egen lege for råd med hensyn til medisinering, prøvetagning og undersøkelse. Oppdatert informasjon om endring av anbefalinger finnes fortløpende på FHI sine nettsider. Behov for hyppig (blod)prøvetagning kan øke smitterisiko, men dette må vurderes opp mot behov for oppfølging og tiltak som gjennomføres i forbindelse med prøvetagningen. Personer som røyker har mulig også en høyere risiko for alvorlig forløp av Covid-19 . Hos pasienter med schizofreni er andelen røykere spesielt høy, over 80 %. Et vesentlig poeng for klozapin er at behandlingen er indisert til pasienter med alvorlig sykdom, som ofte ikke har gode alternativer.

Konklusjon

Det foreligger ingen konkret evidens for at det å behandles med klozapin gir større risiko med hensyn til koronavirus. Vi kan ikke utelukke at pasienter som er immunsupprimert på grunn av medikamentindusert agranulocytose har økt risiko for å bli smittet med koronavirus eller økt risiko for et mer alvorlig forløp av Covid-19, men det er ikke grunnlag for å fraråde oppstart eller stoppe pågående behandling med klozapin. Eventuell risiko for Covid-19 eller et alvorlig forløp må veies mot risikoen for tilbakefall eller forverring av pasientens schizofreni/psykose.

Dato for henvendelse: 20.03.2020 RELIS database 2020; spm.nr. 8034, RELIS Midt-Norge

Les mer: Klozapin og koronavirusinfeksjon (RELIS)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: