Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Legemidler

Reservasjonsrett i psykiatrien nå! (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Pasienter ønsker svar på hvor Norsk psykiatrisk forening står i spørsmålet om reservasjonsrett. Ill.foto: elusivemuse, iStockphoto

I den siste tiden har man i flere medieoppslag avdekket lemfeldig bruk av tvang i psykisk helsevern. Vi som utsettes for tvang har snakket om dette i årtier, uten å få gehør.

Av Merete Nesset og Anne Grethe Teien  

Det er på tide at vi slutter å krenke psykiatriske pasienters rettigheter. Vi krever reservasjonsrett mot tvangsmedisinering nå! Psykiatere og Norsk psykiatrisk forening, er dere med oss? Kravet om juridisk rett til å takke nei til psykiatrisk tvangsbehandling er ikke nytt. I årtier har mennesker med egenerfaring fra psykisk helsevern fremmet et berettiget krav om reservasjonsrett, tidligere også kalt psykiatrisk testamente, uten å ha fått gehør. Vi opplever å bli møtt med taushet fra de fleste hold. Vi vil derfor oppfordre fagfolk til å sette seg grundig inn i problemstillingen og formidle til offentligheten hva de mener. I lengre tid har vi forsøkt å få et klart svar fra Norsk psykiatrisk forening om hvor de står i reservasjonsrettsspørsmålet. Vi vet fremdeles ikke hva de mener. Taushet er også et svar – og en holdning. Vi ber om at nåværende leder for foreningen, Ulrik Malt, gir oss et konkret svar.

Les mer: Reservasjonsrett i psykiatrien nå! (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Tvangsmedisinering og tvangsmiddelbruk ved psykoser (Tidsskrift for Den norske legeforening)

All behandling skal som grunnregel være basert på informert samtykke, mener forfatteren. Ill.foto: Istockphoto.

I artikkelen «Reservasjonsrett i psykiatrien nå!» reiser Merete Nesset & Anne Grethe Teien krav om juridisk rett til å takke nei til psykiatrisk tvangsbehandling gjennom forhåndserklæringer.

Av Ulrik Fredrik Malt

Nesset & Teien spør hvilke holdninger Norsk psykiatrisk forening har til kravet om reservasjonsrett mot tvangsmedisinering av pasienter med psykiske lidelser, underforstått akutte og kroniske psykoser. De tar også opp bruk av antipsykotika som et nødrettsbegrunnet tvangsmiddel.

Norsk psykiatrisk forening mener at enhver pasient, innen både somatisk og psykisk helse, har rett til å reservere seg mot en bestemt type behandling. Det gjelder også dersom pasienten ved å nekte behandlingen øker sannsynligheten for å bli varig ufør eller i verste fall dø. All behandling, inkludert bruk av antipsykotika, skal derfor som en grunnregel være basert på informert samtykke. Men å ta avgjørelser som kan ha alvorlige konsekvenser for fremtidig helse og funksjon krever at pasienten er orientert om fordeler og ulemper knyttet til valgene, både på kort og lang sikt. Pasienten må gis oppdatert kunnskap om hvilke behandlingstilbud som er tilgjengelige og deres effekter. Heri inngår orientering om psykoedukasjon og psykososiale intervensjoner, gjennomgang av antipsykotikas effekter, mulige bivirkninger og hvordan disse kan håndteres.

Les mer: Tvangsmedisinering og tvangsmiddelbruk ved psykoser (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Tvangsmedisinering i psykisk helsevern (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Det er store mangler i rapporteringen av tvangsbruk. Ill.foto: Colourbox

Det finnes lite kunnskap om virkninger og opplevelser av tvangsmedisinering i psykisk helsevern. Denne studien er et første skritt i å kartlegge konsekvensene av medisinering ved tvang.

Av Marthe Kirkesæther Brun, Tonje Lossius Husum og Reidar Pedersen

Ifølge norsk helselovgivning skal all helsehjelp i utgangspunktet gis på et frivillig grunnlag. Tvangsmedisinering kan imidlertid gjennomføres for pasienter under tvungent psykisk helsevern, og omfatter behandling med legemidler og ernæring (Behandling – phvl §4–4) (Helse- og omsorgsdepartementet, 1999). Bruk av korttidsvirkende legemidler kan i tillegg anvendes som tvangsmiddel.

Tvungent psykisk helsevern kan videre gjennomføres med eller uten døgnopphold (TUD). Omfanget av vedtak om tvangsbehandling i psykisk helsevern er usikkert. Det er store mangler i rapporteringen fra enkeltinstitusjoner til Norsk pasientregister (NPR), og heller ikke kontrollkommisjonens årsrapporter er komplette (Bremnes, Lilleeng, Pedersen, Cederkvist, & Vesterheim, 2013).

I 2014 ble det rapportert 2362 vedtak om tvangsbehandling med legemidler fordelt på 1502 pasienter, og det ble rapportert om 1080 tvangsmiddelvedtak med korttidsvirkende legemidler fordelt på 564 pasienter. Samme år behandlet fylkesmannen 1058 klager om behandling uten eget samtykke (Bremnes et al., 2016). Det ble også innrapportert 2422 pasienter på TUD dette året, hvilket var en økning fra 2192 året før. Når det gjelder TUD, presiseres det at man må ta forbehold om mangelfull rapportering og dårlig kvalitet på tallene (TvangsForsk, 2016). Det er også store forskjeller mellom foretaksområdene i antall fattede vedtak om tvang og tvangsmedisinering (Bremnes et al., 2013, 2016). Dette kan skyldes ulikheter i hvordan psykisk helsevernloven praktiseres. Geografisk variasjon i bruk av tvangsmedisinering i psykiske helsetjenester antyder at dette er et område der det hersker liten konsensus om når tvangsmedisinering bør brukes (Diseth & Høglend, 2014; Husum, Bjørngaard, Finset, & Ruud, 2010). Geografisk variasjon i bruk av tvangsmedisinering i psykiske helsetjenester antyder at dette er et område der det hersker liten konsensus om når tvangsmedisinering bør brukes.

Hensikten med denne oversiktsartikkelen er å gjennomgå kunnskapsgrunnlaget for tvangsmedisinering gjennom en systematisk litteraturgjennomgang av foreliggende litteratur. Med kunnskapsgrunnlaget mener vi studier (spesifiserer mer i metodedelen) som spesielt tar for seg effekter av tvangsmedisinering, og ikke effekt av medisiner per se, samt brukeres og ansattes opplevelser av tvangsmedisinering. Vårt forskningsspørsmål var: Hva er de positive og negative virkningene og opplevelsene av tvangsmedisinering, slik disse fremkommer i den forskningen som foreligger? Studiene har forskjellige utfallsmål, noe som kommer frem i gjennomgangen av studiene.

Les mer: Tvangsmedisinering i psykisk helsevern (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Usikker effekt av antipsykotikafri behandling ved aktiv psykose

Uklart bilde av mann
Det er vanskelig å drive forskning på behandling av aktiv psykose. Ill.foto: 1001nights, iStockphoto

Folkehelseinstituttet har nylig utgitt to systematiske oversikter om legemiddelfri behandling, sammenliknet med antipsykotika-behandling av aktiv psykose. Ingen av oversiktene fant relevant forskning på temaene.

Forskerne skriver: «Etter gjen­nomgang av referanser og antatt rele­vante full­tekst artikler, fant vi ingen studier som hadde evaluert effekt av psyko­sosial behandling uten bruk av anti­psyko­tika sammenlignet med psyko­sosial behand­ling der pasienter med aktiv psy­kose samtidig får anti­psykotika».

Den ene oversikten dekker psykososiale tiltak gitt alene og psykosiale tiltak gitt sammen med antipsykotika.

Den andre oversikten dekker fysisk aktivitet alene og trening gitt sammen med antipsykotika.

Les mer: Psykososial behandling av psykose, med og uten antipsykotika

Les mer: Fysisk aktivitet i behandling av psykose, med og uten antipsykotika

Legevaktkontakter på grunn av forgiftning i Norge 2006 – 15 (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Full mann lent over bordet, kvinne står bak
Overdoser og akutt alkoholmisbruk ble regnet med som forgiftning. Ill.foto: Colourbox.

Forgiftninger er et alvorlig helseproblem i Norge. Målet med studien var å analysere forgiftningstilfeller på legevakt og eventuelle endringer over en tiårsperiode.

Av Hogne Sandvik og Steinar Hunskår

Materiale og metode

Materialet består av regningskort fra alle legevaktleger i Norge i perioden 2006-15. Forgiftning ble definert som ICPC-diagnosekode A84 (legemiddelforgiftning), A86 (toksisk virkning stoff) eller P16 (akutt alkoholmisbruk).

Resultater

Kontaktraten på grunn av forgiftninger økte fra 221 per 100 000 innbyggere i 2006 til 297 per 100 000 innbyggere i 2015. For aldersgruppen 1-2 år avtok kontaktraten per 100 000 innbyggere fra 469 til 223, for aldersgruppen 15-25 år økte den fra 523 til 719, og for aldersgruppen 53-59 økte den fra 178 til 339. Høyest kontaktrate i 2015 hadde kvinner i alderen 15-25 (785 per 100 000 innbyggere). Denne gruppen hadde også høyest kontaktrate på grunn av legemiddelforgiftning (238 per 100 000 innbyggere). I aldersgruppen 15-25 år fant 63 % av forgiftningstilfellene sted om natten.

Fortolkning

Kontakt med legevakt på grunn av forgiftning viser en økende tendens totalt sett, men det har vært en sterk nedgang hos små barn. Ungdom, særlig unge kvinner, peker seg ut med mange forgiftningstilfeller.

Les mer: Legevaktkontakter på grunn av forgiftning i Norge 2006 – 15 (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Depotbehandling gir færre reinnleggelser (Dagens Medisin)

Depot må vurderes istedenfor tabletter ved psykoser, mener professor. Ill.foto: art-4-art, iStockphoto

En stor register-studie fra Sverige har sammenlignet ulike typer antipsykotika hos personer med schizofreni.

Av Lisbeth Nilsen

Legemidler med virkestoffet klozapin (i tablettform) og langtidsvirkende injeksjoner, såkalt depotbehandling, er forbundet med færre reinnleggelser på sykehus enn andre former for antipsykotiske legemidler. Det viser en registerstudie fra Karolinska Institutet.

Sine egne kontroller

Studien, som er publisert i JAMA Psychiatry, omfatter 29.823 pasienter i alderen 16 til 64 år som fikk en schizofreni-diagnose i perioden fra 2006 til 2013. Pasientene har vært sine egne kontroller i studien. Risikoen for at pasientene ble reinnlagt var cirka 20-30 prosent lavere hos pasienter som fikk langtidsvirkende injeksjoner med antipsykotika, sammenlignet med dem som fikk samme type medisin i tablettform. Forskjellen var særlig uttalt for dem som hadde sin første sykdomsepisode.

«Må vurderes ved psykoser»

Størst sannsynlighet for å nå frem med behandlingen ble sett hos pasienter som fikk klozapin eller depotbehandling, uavhengig av type injeksjonslegemiddel, sammenlignet med olanzapin i tablettform.

– JAMA-studien viser at depotbehandling er noe som må vurderes i behandlingen av psykoser. Klinikerne tenker at pasientene ikke vil ha injeksjonslegemidler, ofte i større grad enn motstanden fra pasientene selv. En studie har blant annet vist at jo lengre pasienter hadde brukt langtidsvirkende injeksjonsbehandling dess mer fornøyd var de med behandlingen, sier UiO-professor og overlege ved OUS Ullevål, Jan Ivar Røssberg til Dagens Medisin.

Les mer: Depotbehandling gir færre reinnleggelser (Dagens Medisin)

Legemiddelfri behandling i psykiatrien

Pasienters rett til medvirkning er lovfestet. Ill.foto: Colourbox.

Bruken av legemidler i psykiatrien er mye diskutert, og det er tatt til orde for helt medisinfri behandling av psykiatriske pasienter.

Helsedirektoratet har laget en nettside for legemiddelfri behandling. Tipsene der er beregnet på vedlikeholdsbehandling og ikke akuttbehandling.

Helse Sør-Øst anbefaler at disse rådene følges:

  • Alle pasienter skal så langt det er mulig og forsvarlig, kunne velge mellom ulike behandlingsalternativer, også medisinfri behandling.
  • Medikalisering av normale livsproblemer bør unngås.
  • Psykofarmaka skal bare forskrives på god indikasjon, og seponeres dersom effekten uteblir.
  • Dersom doseringen overskrider WHOs anbefalinger (definerte døgndoser), må dette begrunnes.
  • Bivirkninger skal monitoreres systematisk.
  • Leger plikter å holde seg oppdatert innenfor psykofarmakologi.
  • Psykofarmakabruk bør registreres ved det enkelte sykehus og sammenliknes med andre sykehus.

Helse- og omsorgsdepartementet ga i et brev til de regionale helseforetakene (RHF) den 26.11 2015  (Regjeringen.no) helseforetakene frist til 1.juni 2016 med å etablere tilbud om medikamentfri behandling/nedtrapping av medikamentell behandling.

Flere sykehus har nå startet tilbud om legemiddelfri behandling. Blant annet har Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo, Telemark sykehus, Sykehuset Vestfold og Ahus etablert slike tilbud, ifølge Fellesaksjonen for medisinfrie tilbud. Fellesaksjonen ble startet av flere brukerorganisasjoner i 2010.

Aktuelle lenker

Hvorfor egne enheter? Artikkel i Dagens medisin.

Medisinfrie behandlingstilbud i en akuttfase – forsvarlig politikk? Artikkel i Dagens medisin.

Kunnskapssenteret gjennomførte i 2015 et systematisk litteratursøk etter Forskning om behandling med musikkterapi uten samtidig behandling med antipsykotiske legemidler (legemiddelfri behandling) hos pasienter med psykoselidelser.

Medisinfrie behandlingstilbud. Artikkel på nettstedet psykosebipolar.no

I Danmark er det utarbeidet en retningslinje for behandling av unipolar depresjon uten medikamenter.

Aktuelle søkeord: legemiddelfri behandling, psykiatri, psykofarmaka

Vortioksetin mot angst (RELIS)

redd mann
Det er ingen dokumentasjon for at vortioteksetin er effektivt mot angst. Ill.foto: Colourbox.

RELIS (Regionale legemiddelinformasjonssentre) har publisert et stort antall spørsmål og svar på legemiddelspørsmål. Nylig fikk de dette spørsmålet:

SPØRSMÅL: RELIS har tidligere skrevet at effekten av vortioksetin (Brintelix) mot depresjon er lik med andre antidepressiva, eller at det virker mindre. Hvordan er det med effekten av vortioksetin på angst? Det står mye forskjellig på forum på nettet. Det merkelige er at det står ulikt på indikasjon i Felleskatalogen og pasientutgaven der. I pasientutgaven står det at den virker mot angst, men det står kun depressive symptom i den utgaven som helsepersonell bruker.

SVAR: RELIS skrev i 2014 en vurdering av vortioksetin, som da var et nytt legemiddel mot depresjon. Vi konkluderte da med at det ikke er dokumentert at vortioksetin har like god eller bedre effekt mot depresjon sammenlignet med andre antidepressiva på markedet. Effekt på angst ble ikke vurdert i denne artikkelen, da vortioksetin ikke hadde godkjent indikasjon for behandling av angst. Vortioksetin er fortsatt ikke godkjent til behandling av angst, men har indikasjon behandling av depressive episoder hos voksne. I Felleskatalogens pasientutgave står det også at Brintellix er til behandling av depressive episoder hos voksne, men blant typiske symptomer på depresjon som er listet opp er også indre spenninger (angst) nevnt. Det finnes enkelte kliniske studier som har undersøkt effekten av vortioksetin på generalisert angstlidelse (GAD). En metaanalyse publisert i 2016 identifiserte fire kliniske studier, og har sammenfattet funnene i disse. Metaanalysen viste ingen signifikant bedring i GAD ved bruk av vortioksetin, uavhengig av dose (2,5, 5 eller 10 mg daglig), og forfatterne konkluderte med at tilgjengelig dokumentasjon ikke støtter bruk av vortioksetin i behandling av generalisert angstlidelse. Vi har ved oppdaterte litteratursøk ikke lyktes å identifisere kliniske studier publisert etter at denne metaanalysen ble gjennomført.

KONKLUSJON: Angst kan være en del av symptombildet ved depresjon. Vortioksetin har kun godkjent indikasjon til behandling av depresjon, og ikke angst isolert. Kliniske studier har heller ikke vist at vortioksetin har gunstig effekt på behandling av generalisert angstlidelse.

Les mer: Vortioksetin mot angst

Dato for henvendelse: 09.05.2017 RELIS database 2017; spm.nr. 6570, RELIS Midt-Norge

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: