Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Legemidler

Hormonell prevensjon og risiko for selvmord

p-piller
Risikoen var forskjellig mellom forskjellige typer preparater. Ill.foto: Colourbox.

American Journal of Psychiatry publiserte nylig en studie av risiko for selvmord blant kvinner som bruker hormonell prevensjon. Studien viste en sammenheng mellom bruk av hormonell prevensjon og selvmordsforsøk. 

Av Runar Eggen og Alexander Wahl

Formålet med studien var å vurdere den relative risikoen for selvmordsforsøk og selvmord hos brukere av hormonell prevensjon.

Metode

Forfatterne evaluerte assosiasjoner mellom hormonelle prevensjonsmidler og selvmord og selvmordsforsøk i en nasjonal prospektiv kohortstudie av alle kvinner i Danmark som:

  • ikke hadde psykiatriske diagnoser
  • ikke brukte antidepressiver
  • ikke brukte hormonelle prevensjonsmidler før de fylte 15
  • fylte 15 år i studieperioden, som strakte seg fra 1996 til og med 2013

Nasjonale registre ga individuelt oppdatert informasjon om bruk av hormonell prevensjon, selvmordsforsøk, selvmord og potensielle konfunderende variabler. Psykiatriske diagnoser eller bruk av antidepressiva ble ansett som potensielle mediatorer mellom hormonelle prevensjonsmidler og risiko for selvmordsforsøk. Tilpasset risiko (hazard ratio) for selvmordsforsøk og selvmord for brukere av hormonelle prevensjonsmidler ble sammenliknet med risiko for dem som aldri brukte hormonell prevensjon.

Resultater

Blant rundt en halv million kvinner som ble fulgt i gjennomsnitt 8,3 år (3,9 person-år), med en median alder på 21 år ble det identifisert 6999 førstegangs selvmordsforsøk og 71 fullførte selvmord. Den relative risikoen for selvmordsforsøk var nesten dobbelt så høy blant dem som brukte hormonell prevensjon, som blant dem som dem som aldri hadde brukt det. For gjennomførte selvmord var den relative risikoen hele tre ganger så høy.

Risikoen varierte med type prevensjonsmiddel, lavest for p-piller, noe høyere for p-ring og høyest for p-plaster. Risikoen toppet seg etter to måneders bruk.

Diskusjon

Bruk av hormonell prevensjon var positivt assosiert med påfølgende selvmordsforsøk og fullført selvmord. Tenåringsjenter hadde høyest risiko.

Artikkelen ble vurdert av McMaster Plus til å ha høy relevans og stor nyhetsverdi. 

Vår tolkning: Sammendraget av studien sa imidlertid ingenting om hvilke forskjeller det ellers var mellom dem som hadde brukt hormonell prevensjon og dem som aldri hadde brukt det. Kan det for eksempel tenkes at de som ikke hadde brukt hormonell prevensjon, var religiøse, og at dette virker beskyttende i forhold til selvmordsforsøk? Studien er interessant fordi den sammenlikner risiko ved forskjellige hormonelle prevensjonsmidler. P-piller kom best ut av de undersøkte hormonelle prevensjonsmidlene.

Les engelsk sammendrag:  Association of Hormonal Contraception With Suicide Attempts and Suicides

Relevante søkeord: p-piller, hormonell prevensjon, selvmord, selvmordsrisiko, selvmordsforsøk

Debatt: Antipsykotika i mer enn 2 år? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

rød og blå pille, en i hver hånd.
For mange av våre legemidler er det ikke gjort placebo-kontrollerte RCTer over så lang tid som to år. Ill.foto: Colourbox.

Geir Smedslund og Camilla Stoltenberg skriver i en debattartikkel i Tidsskriftet om en kunnskapsoppsummering fra Folkehelseinstituttet om effekt og bivirkninger ved langtidsbehandling med antipsykotika. De konkluderte med at mortaliteten etter bruk av antipsykotika i mer enn to år var litt lavere, men at pasienter uten antipsykotika fungerte bedre arbeidsmessig.

Av Jørgen G. Bramness og Jan Ivar Røssberg

Resultatene for reinnleggelser og bivirkninger var det vanskeligere å tolke. Årsakssammenhenger kunne ikke fastslås.

Smedslund og Stoltenberg hevder at det siden antipsykotika ble tatt i bruk for ca. 60 år siden ikke er utført en eneste placebokontrollert studie på disse legemidlene. Vi går ut fra at dette er en skrivefeil, da det er utført svært mange slike undersøkelser som viser de positive resultatene av legemidlene. Referansen de bruker skriver riktignok at slike studier ikke er gjort i de senere årene fordi det ville være uetisk og umulig. men studien konkluderer med, og det er viktig i denne sammenheng, at det er lite støtte for negative langtidseffekter av antipsykotika.

Er det riktig å avvise effekten av et medikament etter 2 år når man vet at det er effektivt i 2 år, slik Smedslund og Stoltenberg så å si gjør? For mange av våre legemidler er det ikke gjort randomiserte kontrollerte forsøk over så lang tid, men det er jo ikke det samme som at medikamentene ikke virker etter 2 år.

Antipsykotika i mer enn 2 år? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

 

 

Psykedeliske stoffer i behandling av angst, depresjon og avhengighet (Tidsskrift for Den norske legeforening)

deprimert ung mann i skogen
Forskning rundt bruk av psykedeliske stoffer har gitt lovende resultater mot angst og depresjon ved livstruende sykdom. Ill.foto: Colourbox.

Det er økt interesse for psykedeliske stoffer til bruk i behandling av psykiske lidelser. Stoffene regnes som trygge når de gis innenfor en klinisk ramme.

Av Tor-Morten Kvam, Lowan H. Stewart, Ole A. Andreassen

Eldre studier fra før 1970 har metodologiske svakheter, men i de senere år har det kommet lovende resultater fra bruk ved unipolar depresjon, depresjon ved livstruende sykdom, angst og avhengighet. Formålet med denne litteraturgjennomgangen er å gi en oversikt over nyere resultater og disse studienes begrensninger.

Kunnskapsgrunnlag

Vi søkte i databasen PubMed etter kliniske studier fra perioden 1990–2017 med søkeordene angst, depresjon, avhengighet og psykedeliske stoffer. Kvaliteten på studiene ble så vurdert ut ifra metode og styrkeberegning.

Resultater

Søket ga 424 artikler, hvorav ni ble inkludert (fire om angst og depresjon ved livstruende sykdom, to om depresjon, to om avhengighetslidelse og én om tvangslidelse). To dobbeltblinde, randomiserte, kontrollerte fase II-studier med et moderat antall pasienter fant umiddelbar, markert og vedvarende effekt av én enkeltdose psilocybin mot angst og depresjon ved livstruende sykdom. De andre studiene hadde mer usikre resultater. Det var ingen alvorlige bivirkninger eller rapportering om avhengighet.

Fortolkning

Psykedeliske stoffer i behandling av flere psykiske lidelser har vist lovende resultater, men studiene er små og har metodologiske utfordringer. Det er behov for systematiske kliniske studier for å skaffe solid dokumentasjon for effekt og etablere rutiner for overvåkning av mulige bivirkninger.

Les mer: Psykedeliske stoffer i behandling av angst, depresjon og avhengighet (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Les hva oppslagsverkene sier om behandling av tics og Tourettes syndrom

Ung kvinne som undertrykker impulser
Tics kan undertrykkes en viss tid. Ill.foto: Colourbox

Motoriske tics er plutselige, ufrivillige, gjentatte og ikke-rytmiske og formålsløse bevegelser i bestemte muskelgrupper. Vokale tics involverer muskulatur i luftveier, svelg eller nese. Kombinasjonen av vokale og motoriske tics kalles Tourettes syndrom, ifølge Legemiddelhåndboken.

Tics debuterer oftest i 5-7 årsalderen, det topper seg gjerne i 10-12 årsalderen, og tics er vanligvis mindre plagsomt hos voksne. Årsaken til tics er fortsatt ukjent, men arv antas å ha en stor betydning. De fleste med Tourettes syndrom har andre plager i tillegg.

Tics kan undertrykkes med vilje for en stund, og Oslo universitetssykehus har startet behandling som utnytter dette. Der har de startet med gruppetrening mot tics. Gruppetreningen går i korthet ut på at man gjør en bevegelse som er uforenlig med å gjennomføre et aktuelt tics. Hvis  ticset er å skyte armen i været, kan den andre bevegelsen (konkurrerende respons) være å klemme lett rundt låret. Denne metoden krever at man har en form for forutanelse om at ticset kommer. Barn kan også ha en slik forutanelse.

Legemiddelhåndboken anbefaler at tics-kontrollerende behandling (Habit Reversal Training) forsøkes først, siden legemidlene som kan hjelpe, kan ha alvorlige bivirkninger. Les mer i Legemiddelhåndboken.

Oslo universitetssykehus har pasientinformasjon som gir en god innføring i Tourettes syndrom.

BMJ Best Practice

BMJ Best Practice har separate kapitler om tics og Tourettes syndrom . Best Practice beskriver tics som enten primære (arv eller uten kjent årsak) eller en følge av andre tilstander (som hjerneskade eller encefalitt). Også Best Practice anbefaler atferdsterapi og rådgivning som førstevalg både ved tics og ved Tourettes syndrom. Mange pasienter med Tourettes syndrom har andre lidelser som ADHD eller tvangslidelse (obsessiv-kompulsiv lidelse). For disse pasientene anbefaler Best Practice behandling av disse tilstandene, med eventuell tillegsbehandling for tics-lidelsene.

UpToDate

UpToDate beskriver hyperkinetiske og bradykinetiske bevegelsesforstyrrelser. Dette oppslagsverket beskriver også transient tic disorder som en tilstand der ticsene har vært uttalte mindre enn et år. UpToDate har flere kapitler som handler om tics og Tourettes syndrom. Også Tourettes anbefaler informasjon og atferdsterapi som behandling. Les mer: Søk på tics i UpToDate.

Relevante søkeord: tics, Tourettes syndrom, oppslagsverk, konkurrerende respons, habit reversal training

Bruk av medikamenter for alkoholbrukslidelser i Norge 2004–16 (Tidsskrift for Den norske legeforening)

eldre par som drikker rødvin
Prevalensen øker mest hos dem over 55 år. Ill.foto: Colourbox.

Alkoholbrukslidelser forårsaker alvorlig sykelighet og tidlig død. Livstidsprevalens estimeres til 7–10 % i den norske befolkningen.

Av Anne Taraldsen Heldal, Svetlana Skurtveit, Philipp Paul Koren Lobmaier, John-Kåre Vederhus, Jørgen G. Bramness

Mange pasienter kommer ikke inn i behandlingsapparatet, og det antas at få av dem som kommer i behandling får medikamentell behandling. På markedet er det flere medikamenter som kan hjelpe til med å redusere mengde inntatt alkohol og å opprettholde avhold fra alkohol. Vi ønsket å få innsikt i disse medikamentenes forskrivningsforekomst og -praksis.

Materiale og metode

Vi hentet krypterte data fra Nasjonalt reseptbasert legemiddelregister om alle som fikk medikamenter for alkoholbrukslidelse i perioden 2004–16. De inkluderte legemidlene var disulfiram, akamprosat, naltrekson 50 mg og nalmefen.

Resultater

Årsprevalensen for forskrivning økte fra 0,85 til 1,13 per 1 000 innbyggere i observasjonstiden. Halvparten av alle pasientene hadde kun én ekspedert resept. Disulfiram var det hyppigst forskrevne medikamentet. Det var en svak økning i prevalens i aldersgrupper til og med 55 år og en betydelig økning for de over 55 år.

Konklusjon

Det har vært en svak økning i prevalens i forskrivning i observasjonstiden. Disulfiram var det mest forskrevne medikamentet. Økningen i forskrivning var størst blant kvinner og i gruppen over 55 år.

Les mer: Bruk av medikamenter for alkoholbrukslidelser i Norge 2004–16 (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Stemningsstabilisatorer og risiko for hjerneslag hos personer med bipolar lidelse

Iskemis hjerneslag, scan
Karbamazepin var assosiert med iskemisk hjerneslag. Ill.foto: Colourbox.

Det er begrenset med forskning på risiko for hjerneslag ved bruk av stemningsstabiliserende legemidler. British Journal of Psychiatry har nettopp publisert en stor retrospektiv kohortstudie av slagrisiko hos denne pasientgruppen.

Forskerne samlet inn data for 19433 pasienter med bipolar lidelse og 609 pasienter som hadde fått hjerneslag i perioden 1999-2012. Dataene ble hentet fra Taiwans nasjonale helseforsikrings forskningsdatabase. De brukte en case crossover design der de vurderte den akutte eksponeringen av forskjellige stemningsstabiliserende legemidler med hensyn til risiko for hjerneslag hos pasienter med bipolar lidelse. Hjerneslag måtte ha inntruffet inntil 14 dager etter bruken av legemiddelet for at det skulle regnes som sammenfallende med bruk av legemiddelet.

Resultater

Stemningsstabiliserende legemidler som gruppe ble signifikant assosiert med økt risiko for hjerneslag hos pasienter med bipolar lidelse. Av de enkelte stemningsstabilisatorene hadde karbamezipin høyest slagrisiko, særlig risiko for iskemisk hjerneslag. I tillegg ga akutt eksponering for valproinsyre økt risiko for hemoragisk hjerneslag. Derimot ga ikke eksponering for litium eller lamotrigin signifikant økning i noen type hjerneslag.

Konklusjoner

Forskerne konkluderte med at bruk av karbamazepin og valproinsyre (valproat), men ikke litium eller lamotrigin, er assosiert med økt risiko for hjerneslag hos pasienter med bipolar lidelse.

Les engelsk sammendrag: Mood stabilisers and risk of stroke in bipolar disorder (Br J of Psychiatry).

Relevante søkeord: risiko for hjerneslag, stemningsstabiliserende legemidler, bipolar lidelse

 

Debatt: Kvetiapin brukes for mye (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Kvetiapin har alvorlige bivirkninger og anbefales ikke til barn og ungdom under 18 år. Ill.foto: art-4-art, iStockphoto.

Antall brukere av det antipsykotiske medikamentet kvetiapin øker dramatisk. Det brukes nærmest utelukkende på andre indikasjoner enn behandling av psykoser.

Av Pål Gjerden, Jørgen G. Bramness, Lars Slørdal

Kvetiapin ble lansert i Norge med salgsnavnet Seroquel i 2003. Mens salget av alle andre antipsykotiske medikamenter har vært stabilt, øker salget av kvetiapin, og midlet kan bli markedsledende i antipsykotikagruppen allerede inneværende år. Økningen skyldes at stadig flere pasienter får forskrevet stadig lavere doser, mest sannsynlig på andre indikasjoner enn psykose. Siden disse funnene ble publisert, har antall brukere av kvetiapin økt ytterligere.

Les mer: Kvetiapin brukes for mye (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bør barn med ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse ha ferie fra sentralstimulerende behandling? (RELIS)

gutt som stuper
Pauser fra behandling er vanlig i klinisk praksis. Ill.foto: Colourbox.

På engelsk brukes begrepet «drug holiday» om midlertid seponering av sentralstimulerende legemidler mot ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse. Konseptet inkluderer både kortvarig seponering, som i helger, og lengre pause som skoleferien om sommeren.

Slike pauser fra behandlingen er utbredt i klinisk praksis. Hvilken dokumentasjon finnes for drug holidays og har man retningslinjer eller råd for praktisk gjennomføring av disse? RELIS får jevnlig henvendelser om bruk av sentralstimulerende legemidler til barn og ungdom med ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse. Blant problemstillingene som dukker opp, er behov for opp- og nedtrapping av dose og praktisk gjennomføring av kort eller langvarig pause i medikamentell behandling.

For å best mulig kunne håndtere slike problemstillinger kreves både kjennskap til sykdomsbildet hos den enkelte pasient, og kunnskap om de farmakologiske egenskapene til legemidlene. ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse er karakterisert ved et atferdsmønster med konsentrasjonsproblemer, hyperaktivitet og/eller impulsivitet. Symptomene er tilstede over tid i ulike situasjoner, og kan utvikle seg forskjellig fra person til person.

Hos den enkelte pasient kan symptomene være tilstede i varierende grad. Symptomene er vanligvis til stede fra førskolealder, men kan hos noen først bli tydelig i sen barnealder. Det finnes ikke noen objektiv markør for sykdommen, og diagnosen kan ikke stilles på basis av en test, en blodprøve eller en undersøkelse med CT, MR eller liknende. Diagnosen stilles på bakgrunn av en grundig utredning som inkluderer ulike spørreskjemaer, psykiatriske intervjuer, normerte sjekklister, tester og observasjon i forskjellige situasjoner.

En stor andel av pasientene har tilleggslidelser, som gjerne kommer senere, og etter at diagnosen ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse er satt. Hovedgrupper av differensialdiagnostiske sykdommer og tilleggstilstander er blant annet somatiske sykdommer som ulike typer epilepsi og nevrologiske sykdommer, søvnproblemer, utviklingsforstyrrelser og lærevansker, psykiske lidelser av alle typer og ytre belastninger som for eksempel traumer og mobbing.

Les mer: Bør barn med ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse ha ferie fra sentralstimulerende behandling?

Publisert hos RELIS 20.08.2018

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: