Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Legemidler

Langtids behandling med antidepressiva gir trolig færre tilbakefall (FHI, Cochrane Library)

Folk som bruker antidepressiva har trolig lavere risiko for å få tilbakefall. Ill.foto:Johan Anda Aronsen, Tøyen DPS

Vedlikeholdsbehandling med antidepressiva fører trolig til at færre får tilbakefall til depresjon. Det er muligens liten eller ingen endring i frafall fra behandling og uønskede hendelser. Det viser en Cochrane-oversikt.

Omtalt av Therese Kristine Dalsbø og Kristin Thuve Dahm (Cochrane Norge i Folkehelseinstituttet)

Hva sier forskningen?

I systematiske oversikter samles og vurderes tilgjengelig forskning. I denne systematiske Cochrane-oversikten var spørsmålet: Hva er effekten av vedlikeholdsbehandling (opptil to år) hos personer som har klinisk depresjon sammenlignet med narrepille (placebo).

Resultatene viser at vedlikeholdsbehandling med antidepressiva:

  • trolig reduserer antall personer som får tilbakefall til depresjon igjen
  • muligens gir liten eller ingen endring i uheldige eller uønskede hendelser
  • muligens gir liten eller ingen endring i frafall fra behandlingen

 

Hva skjer? Placebo Antidepressiva Tillit til resultatet1
Tilbakefall til depresjon

Antidepressiva reduserer trolig antall personer som får tilbakefall til depresjon igjen

338 per 1000 personer 139 per 1000 personer.

(71 til 267)*

 

 

Middels

 

Uheldige/uønskede hendelser

Antidepressiva gir muligens liten eller ingen forskjell i uheldige eller uønskede hendelser

738 per 1000 personer 806 per 1000 personer

(664 til 897)*

 

 

Liten

 

Frafall

Antidepressiva gir muligens liten eller ingen forskjell i frafall fra behandlingen

255 per 1000 personer 230 per 1000 personer

(99 til 538)*

 

 

Liten

 

* Tallene i parentes viser feilmarginen (95 % konfidensintervall) – et mål på hvor usikkert resultatet er på grunn av tilfeldigheter. 1 Tilliten til resultatet handler om hvor trygge vi kan være på at resultatet gjenspeiler virkeligheten.

Bakgrunn

Depresjon kan føre til følelser som å være nedstemt mesteparten av døgnet, noen mister interesse for nesten alle aktiviteter, er trøtte og/eller mangler initiativ. Vanlige kjennetegn på depresjon er nedsatt konsentrasjon og oppmerksomhet, dårligere selvfølelse, skyldfølelse, skam og verdiløshet, dårlig nattesøvn, vektøkning eller vekttap og selvmordstanker- og handlinger. Diagnosen klinisk depresjon klassifiseres (i henhold til det internasjonale diagnosesystemet ICD-10) som mild, moderat eller alvorlig etter antall symptomer og grad av funksjonsnedsettelse https://helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/depresjon/depresjon-voksne. Vi vet ikke helt sikkert hva som er årsaken til depresjon.

Depresjon behandles vanligvis med samtaleterapi og/eller antidepressive legemidler (antidepressiva). Ved mild til moderat depresjon anbefales det i retningslinjer å tilby samtaleterapi som førstevalg, fremfor legemidler. Kombinasjonsbehandling med begge deler fungerer best for dem med alvorlig depresjon. https://helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/depresjon/depresjon-voksne Det er ikke utviklet norske samvalgsverktøy for behandling av depresjon.

Hva er denne informasjonen basert på?

Forfatterne av Cochrane-oversikten gjorde et søk i aktuelle forskningsdatabaser september 2018, og fant ti randomiserte kontrollerte studier med til sammen 840 personer med klinisk depresjon.  I resultattabellen viser vi funn fra fem studier som sammenlignet vedlikeholdsbehandling med antidepressiva og narrepille. De andre studiene sammenlignet ulike antidepressiva eller antidepressiva i kombinasjon med psykoterapi. Vedlikeholdsbehandlingen varte fra fire måneder til to år. Hovedgrunn til at tilliten er gradert ned til middels og liten er at det var risiko for systematiske skjevheter i effektestimatene.  Noen studier rapporterte også resultater om sosial fungering og alvorlighetsgrad av depresjon. Livskvalitet var ikke rapportert i noen av studiene.

Systematisk oversikt

I systematiske oversikter søker man etter og oppsummerer studier som svarer på et konkret forskningsspørsmål. Studiene blir funnet, vurdert og oppsummert ved å bruke en systematisk og forhåndbeskrevet fremgangsmåte (les mer Cochrane Consumer Network).

Tillit til resultatet (GRADE)

Når vi oppsummerer studier og presenterer et resultat, så er det viktig å si noe om hvor mye tillit vi kan ha til dette. Det handler om hvor trygge vi kan være på at resultatet gjenspeiler virkeligheten. GRADE er et system vi bruker for å kunne bedømme tilliten til resultatet. I GRADE vurderer vi blant annet:

  • hvor godt studiene er gjennomført
  • om studiene er store nok
  • om studiene er like nok
  • hvor relevante studiene er
  • om alle relevante studier er fanget opp

Les mer: Comparative effectiveness of continuation and maintenance treatments for persistent depressive disorder in adults (Cochrane Library)

Relevante søkeord: depresjon, antidepressiva, psykoterapi, vedlikeholdsbehandling, langvarig behandling

Kan lamotrigin og kvetiapin kombineres ved bipolar lidelse? (RELIS)

Deprimert mann
RELIS anbefaler å monitorere konsentrasjonen av kvetiapin i blodet og være oppmerksom på eventuelle tegn til manglende effekt av legemiddelet. Ill.foto: Colourbox.

Legemidlene lamotrigin og kvetiapin interagerer med hverandre. Kan de kombineres?

SPØRSMÅL: Spørsmålet gjelder en pasient med depresjon som utredes for bipolar lidelse. Pasienten behandles nå med Seroquel Depot (kvetiapin) 300 mg x 1 og Wellbutrin (bupropion) 300 mg x 1. Legen ønsker nå å legge et stemningsstabiliserende legemiddel til behandlingen.

Lamotrigin er foreslått, fordi valproat og litium av ulike årsaker ikke er aktuelle å bruke i behandlingen av denne pasienten. Legen har lest at det foreligger en interaksjon mellom lamotrigin og kvetiapin som medfører lavere serumkonsentrasjon av kvetiapin, og lurer derfor på om disse to legemidlene i det hele tatt lar seg kombinere. Legen lurer også på om lamotrigin gir økt QTc-tid.

SVAR: Oppsummert er det en mulig interaksjon mellom kvetiapin og lamotrigin, der serumkonsentrasjonen av kvetiapin kan reduseres ved samtidig behandling med lamotrigin. Dataene er motstridende, og det er uklart hvorvidt interaksjonen er klinisk relevant. Studiene som danner grunnlaget er gjort på laboratoriedata fra et mindre antall pasienter, og det er ikke kjent om pasientene opplevde manglende effekt av kvetiapin. Vi synes ikke det er grunnlag for å fraråde kombinasjonen dersom den er indisert, men anbefaler å monitorere serumkonsentrasjonen av kvetiapin og være oppmerksom på eventuelle tegn til manglende effekt av legemiddelet.

Ved søk i tre interaksjonsdatabaser fremkommer det at lamotrigin kan redusere serumkonsentrasjonen av kvetiapin når legemidlene brukes i kombinasjon. Litteraturgrunnlaget for dette er det samme i de tre databasene, og er basert på studier av serumkonsentrasjonsmålinger hos pasienter som behandles med begge legemidler: I en av studiene fant forfatterne en 17 % reduksjon i ratioen mellom serumkonsentrasjonen og dosen av kvetiapin (C/D-ratio) hos pasienter som også fikk lamotrigin (n = 147). Forfatterne skrev at denne effekten ikke trenger å tas hensyn til når kombinasjonsbehandling er indisert. I en annen studie undersøkte forskerne tilsvarende ratioer hos 22 pasienter som ble behandlet med begge legemidlene, og sammenliknet dem med pasienter som kun ble behandlet med kvetiapin. De fant en C/D-ratio som i gjennomsnitt var 58 % lavere hos pasientene med kombinasjonsbehandling, og diskuterte om dette kunne skyldes påvirkning av lamotrigin på glukuronideringen av kvetiapin, som dog er en mindre viktig metabolismevei for kvetiapin. I en tredje studie sammenliknet forfatterne C/D-ratioer for kvetiapin hos pasienter som i tillegg ble behandlet med lamotrigin (n = 16) og ratioer for pasienter som kun fikk kvetiapin (n = 35). De fant ingen signifikante forskjeller mellom gruppene. Det er ikke beskrevet interaksjoner mellom bupropion og lamotrigin ved søk i flere interaksjonsdatabaser. Det er ikke kjent at lamotrigin gir QTc-forlengelse.

Les mer: Interaksjon mellom kvetiapin og lamotrigin (RELIS)

Dato for henvendelse: 15.02.2019 RELIS database 2019; spm.nr. 11147, RELIS Sør-Øst

Buspiron mot angst – en behandling vi forsto for sent? (RELIS)

Engstelig mann
Angstlidelser kan behandles med buspiron, og hevdes å ikke gi avhengighetsproblemer. Ill.foto: Colourbox.

Buspiron ble syntetisert i 1968, og markedsført i USA på midten av 80-tallet. Hvorfor blir det ikke oftere brukt?

Preparatet er godkjent for symptomatisk behandling av angsttilstander av klinisk signifikant alvorlighetsgrad, kjennetegnet ved angst, agitasjon og spenning, men brukes også en del utenfor godkjent indikasjon. Forbruket i Norge er relativt lavt, og tall fra Reseptregisteret viser at om lag 2100 norske pasienter fikk forskrevet og utlevert buspiron i 2017.  I USA er situasjonen ganske annerledes, her er buspiron det 90. mest forskrevne legemidlet (2016), og av benzodiazepinene er det kun lorazepam som forskrives hyppigere. Hva skyldes det at et anxiolytikum med en farmakologisk unik profil, og hevdet uten toleranseutvikling og avhengighetsproblematikk ikke blir hyppigere brukt?

Les mer: Buspiron – en behandling vi forsto for sent? (RELIS)

Publisert hos RELIS: 07.03.2019

P-piller og humørsvingninger (RELIS)

ung jente som tar piller
P-piller er den mest brukte prevensjonsmetoden. Ill.foto: Colourbox.

Humørsvingninger ved bruk av kombinasjons-p-piller er et aktuelt tema, men hvor god er den vitenskapelige dokumentasjonen for denne assosiasjonen?

P-piller er den mest brukte prevensjonsmetoden, og det har vært sett økende interesse for deres effekt på blant annet kognisjon og affekt. Er det noen forskjell mellom kombinasjons-p-piller når det gjelder humørsvingninger?

Det er viktig å skille mellom begrepene humørsvingninger, nedstemthet og depresjon. Dokumentasjonen for assosiasjonen mellom kombinasjons-p-piller og humørsvingninger er ikke entydig. Det er ikke dokumentert forskjell mellom de ulike kombinasjons-p-pillers effekt på humørsvingninger. Humørsvingninger ved bruk av kombinasjons-p-piller er et aktuelt tema, men hvor god er den vitenskapelige dokumentasjonen for denne assosiasjonen? P-piller er den mest brukte prevensjonsmetoden, og det har vært sett økende interesse for deres effekt på blant annet kognisjon og affekt. Er det noen forskjell mellom kombinasjons-p-piller når det gjelder humørsvingninger?

Les mer:  P-piller og humørsvingninger (RELIS)

Publisert hos Relis: 10.04.2019 Kilde: Bandlien CL, Eriksen AK. P-piller og humørsvingninger. Nor Farmaceut Tidsskr 2019; 127(3): 31-32 (Publisert: 8. april 2019).

Ekstrapyramidale bivirkninger ved behandling med antidepressiva (Relis.no)

deprimert ung mann i skogen
Den konkrete virkningsmekanismen bak motoriske bivirkninger av antidepressiva er ikke kjent. Ill.foto: Colourbox.

Ekstrapyramidale bivirkninger er en fellesbetegnelse for motoriske bivirkninger som parkinsonisme, akatisi (sterk indre uro), akutt dystoni eller tardive dyskinesier. Tardive dyskinesier er ufrivillige bevegelser i ansiktet, overkropp eller ekstremiteter, der tungen og leppene spesielt ofte er involvert.

I henhold til den klassiske definisjonen av tardive dyskinesier skal behandlingen ha vart i minst tre måneder før symptomene debuterer (én måned dersom pasienten er over 60 år). Behandling med antipsykotiske medikamenter er en velkjent årsak til ekstrapyramidale bivirkninger. Antipsykotika blokkerer effektene av dopamin i sentralnervesystemet, og motoriske bivirkninger er trolig direkte relatert til denne virkningsmekanismen. Det er kanskje mindre kjent at ekstrapyramidale bivirkninger også kan forekomme ved behandling med en rekke andre legemidler, blant disse antidepressiva. Dette gjelder både monoaminoksidasehemmere  (MAO-hemmere), selektive serotoninopptakshemmere (SSRI) og selektive serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere (SNRI). De motoriske bivirkningene er trolig relatert til indirekte effekt på dopaminerge systemer, mens den konkrete mekanismen ikke er kjent.

Les mer: Ekstrapyramidale bivirkninger ved behandling med antidepressiva (RELIS.no)

Er retningslinjene evidensbaserte? En systematisk oversikt om seponering av antidepressiver (Addictive Behaviors)

ung jente som tar piller
Folk som vil slutte med antidepressiver, får informasjon som har dårlig forskningsgrunnlag. Ill.foto: Colourbox.

En ekspertgruppe skrev i et brev til tidsskriftet BMJ i mai i år at de britiske retningslinjene for å slutte med antidepressiver må oppdateres for å være i tråd med tilgjengelig kunnskap. Oppfordringen bygget på en nylig publisert systematisk oversikt du kan lese her.

Ekspertgruppen var bekymret for at kunnskapsgrunnlaget var i strid med den offisiell holdningen hos britiske NICE (UK National Institute on Health and Clinical Excellence) om seponering av antidepressiva. Forskere advarte om at hvis leger fulgte anbefalingene ville mange pasienter få mistolket symptomer som skyldtes avvenningen som tilbakefall eller manglende respons på behandlingen.

Som et resultat kunne pasienter som forsøker å slutte med antidepressiver få medisinene utskrevet på nytt, eller begynne med andre antidepressiver.

De gjeldende retningslinjene for depresjon fra NICE sier at leger skal fortelle pasienter som slutter med eller reduserer antidepressivdosen at de kan få abstinens-symptomer, som vanligvis er milde og slutter av seg selv etter rundt en uke. Leger anbefales deretter å vurdere å gjeninnføre antidepressivet med den dosen som var effektiv, eller et annet antidepressivt middel med lengre halveringstid, hvis symptomene er alvorlige.

Denne anbefalingen har samtidig blitt utfordret av to forskere som fant at den kun var basert på to små oversiktsartikler.

Antidepressant withdrawal guidance must be updated to reflect evidence (BMJ)

A systematic review into the incidence, severity and duration of antidepressant withdrawal effects: Are guidelines evidence-based? (Addictive Behaviors, open access)

Helsebiblioteket gir nasjonal tilgang uten innlogging til BMJ for alle som har norsk IP-adresse.

Forsterket innsats mot overdosedødsfall (Helsedirektoratet)

heroinavhengig mann
Det er færre overdosedødsfall nå i kommuner der nesespray ble utdelt. Ill.foto: Colourbox.

Nalokson nesespray skal bli tilgjengelig i alle kommuner med sprøytebruk og det skal lages et eget pakkeforløp for oppfølging etter ikke-dødelige overdoser.

Det er noen av tiltakene i ny nasjonal overdosestrategi som skal forsterke innsatsen mot overdosedødsfall.

– Selv om det de to siste årene har vært en nedgang i antall overdosedødsfall, er det fortsatt behov for forsterket innsats. Hvert dødsfall er ett for mye, sier avdelingsdirektør Mette Garvoll i Helsedirektoratet.

Fra 2016 til 2017 gikk antall overdosedødsfall ned med 13 prosent. Nedgangen fant sted i kommuner der det er satt inn ekstra innsats med blant annet deltagelse i læringsnettverk og utdeling av nalokson nesespray, som er en motgift mot overdose. I resten av landet var det en svak økning i overdosedødsfall. Regjeringen har styrket Nalokson-prosjektet med fem millioner i 2019 for å sikre at flere kommuner tar nesesprayen i bruk. Det er en endring i hvilke stoffer folk dør av. I 2006 skyldtes nærmere halvparten av overdosedødsfallene i Norge heroin. Ti år senere, i 2016 skyldtes et flertall av overdosedødsfallene andre opioider, blant annet sterke smertestillende medisiner som oksykodon. Antall personer som fikk forskrevet oksykodon én gang økte fra 9000 i 2005 til 56 000 personer i 2017. Om overdosedødsfallene har en sammenheng med økt forskrivning eller om det kommer av endring i bruksmønstre og det illegale markedet vil være et av områdene Helsedirektoratet vil ha fokus på fremover.

Les mer: Forsterket innsats mot overdosedødsfall (Helsedirektoratet

Debatt: Benzodiazepiner i akuttpsykiatrisk behandling (Tidsskrift for Den norske legeforening)

mann som holder en tablett mellom fingrene
Medikamentell tvangsbehandling skal kun gjennomføres når det sannsynligvis fører til bedring av sykdommen eller at pasienten unngår forverring. Ill.foto: Colourbox.

Helsedirektoratets vedtak om at benzodiazepiner ikke kan brukes i akuttpsykiatrisk behandling uten pasientens samtykke, fører til dårligere behandling for pasientene.

I et brev til fylkesmennene orienterer Helsedirektoratet om at vedtak etter psykisk helsevernloven § 4–4 ikke omfatter benzodiazepiner. For det første viser direktoratet til risiko for toleranse- og avhengighetsutvikling, for det andre at medikamentell tvangsbehandling kun kan igangsettes og gjennomføres når det med stor sannsynlighet kan føre til helbredelse, vesentlig bedring av sykdommen eller at pasienten unngår vesentlig forverring. Det kreves derfor mer enn alminnelig sannsynlighetsovervekt for positiv effekt på den alvorlige sinnslidelsen (psykosen). Helsedirektoratet har det syn at benzodiazepiner gjennomgående ikke oppfyller dette strenge kravet.

De skriver at benzodiazepiner ikke behandler psykosesymptomene direkte, men brukes mot symptomer som angst, uro, søvnvansker og agitasjon. Realiteten i en psykiatrisk hverdag er at mesteparten av pasientene legges inn med sammensatte psykiatriske tilstander. Pasientene er ofte preget av akutte livskriser komplisert av rusmiddelbruk, abstinens og polyfarmasi, og de har ofte flere psykiatriske og somatiske problemstillinger. Halvparten av pasientene som akuttinnlegges i psykiatriske avdelinger, er påvirket av flere rusmidler samtidig.

Les mer: Benzodiazepiner i akuttpsykiatrisk behandling (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: