Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Legemidler

McMaster: Sykelighet hos nyfødte etter eksponering for antidepressiver

Risiko for sykdom var noe forhøyet for barn av mødre som tok SSRI. Ill.foto: Colourbox.
Risiko for sykdom var noe forhøyet for barn av mødre som tok SSRI. Ill.foto: Colourbox.

En stor svensk studie publisert i Pediatrics viser økt sykelighet hos spedbarn når mødrene hadde tatt SSRIer under svangerskapet. Den absolutte risikoen for alvorlig sykdom var imidlertid lav.

Formålet med studien var å anslå hyppigheten av innleggelser på nyfødtmedisinsk avdeling, spedbarnets sykelighet og inngrep etter eksponering for antidepressiver i mors liv.

Metoder

Data om svangerskap, fødsler, forskrevne legemidler og helsetilstand for nyfødte barn ble innhentet fra det svenske fødselsregisteret, legemiddelregisteret og det svenske nyfødtmedisinske kvalitetsregisteret. 741 040 barn født mellom 1.juli 2006 og 31. desember 2012 ble inkludert.

2,4 prosent av barna hadde mødre som brukte SSRI i løpet av svangerskapet. Spedbarn som ble eksponert for SSRI, ble sammenliknet med barn som ikke hadde blitt eksponert. Barn som bare ble eksponert tidlig i svangerskapet ble sammenliknet med barn som ble eksponert seint i svangerskapet. Resultatene ble analysert med logistisk regresjonsanalyse.

Resultater

13,7 prosent av barna som ble eksponert for SSRI ble innlagt på nyfødtmedisinsk avdeling, sammenliknet med  8,2 prosent i hele populasjonen. Blant dem som var blitt eksponert seint i svangerskapet var det 16,5 prosent som ble innlagt, mot 10,8 prosent av dem som bare ble eksponert for SSRI tidlig i svangerskapet.

Respirasjonsproblemer, sykdommer i sentralnervesystemet og hypoglykemi var vanligere etter at mødrene hadde brukt SSRI.

Konklusjoner

Mødres bruk av antidepressiva under svangerskapet var assosiert med økt sykelighet og høyere andel som ble lagt inn på nyfødtavdelinger. Absolutt risiko for alvorlig sykdom var imidlertid lav.

McMaster Plus

Studien ble vurdert både som klinisk svært relevant og nyhetsverdig av McMaster Plus, en tjeneste som vurderer forskningsartikler. McMaster Plus leveres av det kanadiske McMaster-universitetet. McMaster Plus-nettverket består av rundt 2 000 praktiserende klinikere fra hele verden som plukker ut artikler og vurderer dem ut fra pålitelighet, klinisk relevans og nyhetsverdi. Artiklene plukkes ut fra de mest anerkjente tidsskriftene innen medisin og helsefag, samt fra databasen Cochrane Library. Ved å abonnere på McMaster PLUS får du nyhetene rett i e-postkassen. Du velger selv tema og hvor ofte du vil motta nyheter.

Les sammendrag i PubMed

Les hele artikkelen i Pediatrics

Innhenter erfaringer om medisinfri behandling (Dagens Medisin)

Motiverende intervju. Ill.foto: Colourbox.
Det fins lite forskning om medikamentfri behandling av alvorlige psykiske lidelser. Ill.foto: Colourbox.

De regionale helseforetakene har fått 250.000 kroner i støtte fra Helsedirektoratet til nettverkssamlinger for de kliniske fagmiljøene og forskerne som arbeider med evalueringen av medikamentfri behandling i psykisk helsevern.

Lisbeth Nilsen

Alle regionale helseforetak (RHF) skulle innen 1. juni i fjor ha etablert tilbud om medikamentfri behandling for pasienter innen psykisk helsevern. Nå samles erfaringene fra de ulike tilbudene i landet. RHF-ene har fått 250.000 kroner i støtte fra Helsedirektoratet for å arrangere tre nettverkssamlinger for de kliniske fagmiljøene og forskerne som arbeider med evalueringen.

– Helseregionene har valgt å løse oppdraget svært ulikt. Det er begrenset med erfaring med medikamentfri behandling av alvorlig psykisk lidelse og det har derfor vært stor interesse for å møtes på tvers av regionene for å utveksle erfaringer, sier psykologspesialist og seksjonsleder for psykisk helse og rus i Helse Nord, Jon Tomas Finnsson til Dagens Medisin.

Les mer: Innhenter erfaringer om medisinfri behandling (Dagens Medisin)

Risperidon virker bedre enn placebo ved schizofreni (Cochrane Library)

 Ill.foto: digi_guru, iStockphoto
Risperidon kan være gunstig, men har bivirkninger. Ill.foto: digi_guru, iStockphoto

Risperidon kan bedre pasienters psykiske tilstand, men har bivirkninger, viser en grundig gjennomgang av forskningen.

En systematisk oversikt om risperidon mot schizofreni ble publisert på Cochrane Library i desember.

Forskerne ønsket å vurdere klinisk effekt, sikkerhet og kostnadseffektivitet for behandling av schizofreni med risperidon. De fant 15 randomiserte, kontrollerte forsøk (2428 pasienter), der 8 av studiene var finansiert av legemiddelindustrien.

Forskerne konkluderte med at dokumentasjonen er av lav kvalitet, men risperidon ser ut til å være gunstig for å forbedre pasienters psykiske tilstand, sammenliknet med placebo. Samtidig gir risperidon flere bivirkninger. Den tilgjengelige dokumentasjonen er av svært lav til lav kvalitet.

Denne systematiske oversikten ble vurdert som klinisk svært relevant og middels nyhetsverdig av McMaster Plus, en tjeneste som vurderer forskningsartikler. McMaster Plus leveres av det kanadiske McMaster-universitetet. McMaster Plus-nettverket består av rundt 2 000 praktiserende klinikere fra hele verden som plukker ut artikler og vurderer dem ut fra pålitelighet, klinisk relevans og nyhetsverdi. Artiklene plukkes ut fra de mest anerkjente tidsskriftene innen medisin og helsefag, samt fra databasen Cochrane Library. Du har tilgang til McMasterPLus gjennom Helsebiblioteket.

Les mer: Risperidone versus placebo for schizophrenia

McMaster: Behandling av ADHD kan gi økt risiko for mani

Nytt fra den 9. internasjonale konferansen om bipolar lidelse. Ill.foto: Alina555, iStockphoto
Før man starter behandling for ADHD, bør det vurderes om pasienten kan ha bipolar lidelse. Ill.foto: Alina555, iStockphoto

Opp til 20 prosent av bipolar-pasienter har også en ADHD-diagnose. Spørsmålet er om behandling av ADHD kan lede til maniske episoder?

En nylig publisert studie i American Journal of Psychiatry belyser saken. Forskerne forsøkte å bestemme risikoen for mani assosiert med behandling med metylfenidat (Ritalin, Concerta, Equasym, Medikinet), brukt alene eller sammen med stemningsstabiliserende hos ADHD-pasienter med samtidig bipolar lidelse.

Metode

Forskerne brukte svenske registre der 2307 pasienter ble identifisert. Kohorten ble delt i to grupper: de med og de uten stemningsstabiliserende behandling. Det ble justert for konfunderende faktorer som alvorlighet av sykdommen, genetiske forhold, tidlige miljøforhold med mere.

Funn

Pasienter som bare fikk metylfenidat, hadde en økt risiko for maniske episoder i de første tre månedene etter at behandlingen startet, og i de påfølgende månedene.  Pasienter som fikk stemningsstabiliserende medisiner sammen med metylfenidat, hadde derimot lavere risiko for maniske episoder etter at behandlingen startet.

Konklusjon

Ingen evidens for en positiv assosiering mellom metylfenidat og maniske episoder ble funnet blant pasienter som samtidig fikk stemningsstabiliserende legemidler. Dette er klinisk viktig siden opp til 20 prosent av personer med bipolar lidelse også lider av ADHD, heter det i studien. Siden det er betydelig økt risiko for maniske episoder hos bipolar-pasienter som ikke tar stemningsstabiliserende, er grundig evaluering viktig for å utelukke bipolar lidelse før man starter monoterapi med sentralstimulerende midler.

McMaster Plus

Studien ble vurdert både som klinisk svært relevant og nyhetsverdig av McMaster Plus, en tjeneste som vurderer forskningsartikler. McMaster Plus leveres av det kanadiske McMaster-universitetet. McMaster Plus-nettverket består av rundt 2 000 praktiserende klinikere fra hele verden som plukker ut artikler og vurderer dem ut fra pålitelighet, klinisk relevans og nyhetsverdi. Artiklene plukkes ut fra de mest anerkjente tidsskriftene innen medisin og helsefag, samt fra databasen Cochrane Library. Ved å abonnere på McMaster PLUS får du nyhetene rett i e-postkassen. Du velger selv tema og hvor ofte du vil motta nyheter.

Les sammendrag av artikkelen i PubMed: The Risk of Treatment-Emergent Mania With Methylphenidate in Bipolar Disorder.

 

Tidsskrift for Norsk psykologforening: Recovery og medisinfritt i praksis

Ill.foto: subtik, iStockphoto
Det handler ikke om å være for eller mot medisiner. Ill.foto: subtik, iStockphoto

De bruker minst mulig medisiner og gir brukerne mye medbestemmelse i terapien. Psykologtidsskriftet har utforsket recoverybehandling i praksis.

Av Nina Strand

– Så du innlegget om medisinfrie alternativer i Aftenposten i dag? Jeg har knapt rukket å sette meg i besøksstolen på John Vegard Leinslies kontor før han spør. Psykologen, som er fagdirektør ved Hurdalsjøen Recoverysenter, er irritert. Han sikter til et debattinnlegg i Aftenposten med tittelen «Medisinfrie alternativer – et udokumentert sjansespill?».

Jan Ivar Røssberg, professor og overlege ved Universitetet i Oslo, kritiserer Bent Høies krav om at alle regionale helseforetak skal ha et medisinfritt behandlingstilbud for personer med alvorlige psykiske lidelser. «Det stemmer ikke, som Høie flere ganger har hevdet, at det finnes veldokumenterte behandlingsmetoder uten bruk av medikamenter for personer med psykotiske lidelser», skriver Røssberg (14.6.16).

– Dette er en polarisering av debatten, sukker Leinslie. – Det handler ikke om å være for eller imot medisiner. Poenget er måten vi bruker medisinene på. Diskusjonen handler om riktig bruk av medisiner. Og om at folk som går på medisiner over lang tid, har det veldig dårlig. Samtidig vet vi som har lang erfaring i psykisk helsevern for folk med psykoser, at medisiner kan være både riktig og viktig i behandlingen.

– Brukerne, og kanskje særlig brukerorganisasjonene, er mer skeptiske til medikamenter?

– Ja. Og jeg er enig: Feilmedisinering er et problem. Men vi må ikke låse oss fast i posisjoner. Jeg er redd for at hele prosjektet med å få ned medisinbruken skal strande fordi debatten blir så polarisert. Det tjener ikke noen. Sannheten ligger ikke i ytterpunktene. Jeg synes det er forkastelig av denne professoren å fremstille det som at det ikke finnes evidensbasert behandling uten medisiner. Vi vet at andre typer behandling virker, sier psykologen. Riktig bruk av medisiner. Det er her han mener Recoverysenteret skal være. Senteret er altså ikke et rent medisinfritt behandlingssted, slik man kan få inntrykk av fra omtaler i presse og sosiale medier.

Les mer: Attraktivt og utenfor (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Oppslagsverk for deg som arbeider med eldre mennesker

Eldre som trener, har mindre risiko for Alzheimers. Ill.foto: lisafx, istockphoto.
På Helsebiblioteket finner du oppslagsverk som kan hjelpe deg til å gjøre jobben lettere og bedre. Ill.foto: lisafx, istockphoto.

Bruk ressurser på Helsebiblioteket og bli bedre til å hjelpe eldre mennesker.

Helsebiblioteket abonnerer på oppslagsverk, og har også samlet åpent tilgjengelige oppslagsverk slik at det skal bli enkelt for helsepersonell å finne fram.

I 2015 kom Metodebok for sykehjemsleger. Den er utviklet av Bergen kommune og er et gratis oppslagsverk for leger som arbeider i sykehjem. Sykehjemspasienter er en variert gruppe, og den omfatter alt fra relativt friske og unge rehabiliteringspasienter, til folk på korttidsavdeling som ofte skal hjem igjen, og langtidsbeboere med alvorlig somatisk sykdom eller kognitiv svikt. I Metodebok for sykehjemsleger er demens og kognitiv svikt viet stor plass, men hjerte-karsykdommer og infeksjoner er også grundig beskrevet.

Sjekklister for legemidler til eldre

Eldre mennesker står ofte på mange medisiner, noen ganger flere enn de behøver. Sjekklister for legemidler er derfor viktige. På Helsebiblioteket finner du blant annet NORGEP, START og STOP. Det er også laget en sjekkliste for legemiddelgjennomgang som automatisk søker opp preparatene i Felleskatalogen. Den er basert på ATC-listen og virker slik at ved å klikke på et virkestoff får du opp alle preparatene med samme virkestoff.

Generelle oppslagsverk

Generelle oppslagsverk som Up To Date har egne kapitler som handler om geriatri. Demenskapitlene finner du her under nevrologic disease.

BMJ BestPractice har også egne kapitler om geriatri. Der finner du alt fra forstoppelse til demens og overgrep mot eldre.

Skåringsverktøy til utredning

Til utredning av demens vil du antakelig trenge skåringsverktøy. Disse er samlet under Psykisk helse -> Alderspsykiatri -> Skåringsverktøy

Cochrane: Usikker effekt av tilleggsbehandling med valproat mot schizofreni

Feil dosering av lykkepiller? Foto: Deklofenak, iStockphoto
Dokumentasjonen for effekt av valproat kunne vært bedre. Foto: Deklofenak, iStockphoto

 

Mange personer med schizofreni oppnår ikke tilfredsstillende respons med vanlig antipsykotika-behandling. I disse tilfellene har forskjellige tilleggsbehandlinger blitt prøvd, og valproat er en av disse.

Forskerne ønsket derfor å finne ut

  1. om valproat alene er en effektiv behandling for schizofreni og schizoaffektive psykoser.
  2. om tillegg av valproat til antipsykotika-behandling er effektiv behandling for de samme sykdommene

Den systematiske oversikten fra Cochrane Collaboration omfatter 26 studier med i alt 2184 deltakere.

Forfatternes konklusjoner er at det finnes begrenset dokumentasjon for at tillegg av valproat kan være effektivt for generell klinisk respons og for spesifikke symptomer som agitasjon og aggresjon. Denne dokumentasjonen bestod imidlertid utelukkende av åpne RCTer (ikke-blindede, randomiserte, kontrollerte forsøk). Valproat var assosiert med sedasjon og svimmelhet. Dette var signifikant mer utbredt blant pasientene som fikk valproat enn i kontrollgruppen.

Flere randomiserte studier som er blindet trengs for å gi en tydelig anbefaling. Ideelt burde disse studiene fokusere på personer med schizofreni og aggresjon som ikke responderer på behandling og som har schizoaffektive lidelser, mener forskerne.

McMaster Plus og Cochrane Library

Denne systematiske oversikten skårer høyt på relevans og middels høyt på nyhetsverdighet hos McMaster Plus, en tjeneste som vurderer medisinske forskningsartikler.

McMaster Plus-nettverket består av rundt 2 000 praktiserende klinikere fra hele verden som plukker ut artikler og vurderer dem ut fra pålitelighet, klinisk relevans og nyhetsverdi. Artiklene plukkes ut fra de mest anerkjente tidsskriftene innen medisin og helsefag, samt fra databasen Cochrane Library. Ved å abonnere på McMaster PLUS får du nyhetene rett i e-postkassen. Du velger selv tema og hvor ofte du vil motta nyheter.

Du har tilgang til både McMaster Plus og Cochrane Library gjennom Helsebiblioteket.

Les hele studien hos Cochrane Library: Valproate for Schizophrenia

Deprimert av p-piller? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Ill.foto: track5, iStockphoto
Alle typer p-piller gav økt risiko for depresjon. Ill.foto: track5, iStockphoto

I en ny studie har forskere påvist sammenheng mellom bruk av hormonelle prevensjonsmidler og depresjon.

Ketil Slagstad

Flere studier tyder på at hormonelle prevensjonsmidler kan øke risikoen for utvikling av depresjon. I en ny dansk studie ble rundt én million kvinner i alderen 15 – 34 år fulgt i over 14 år fra 2000. Dataene ble så koblet med det nasjonale reseptregisteret. Bruk av kombinasjons-p-piller ga økt risiko for bruk av antidepressiver sammenlignet med dem som ikke brukte slike piller (rateratio 1,23; 95 % KI 1,22 – 1,25). Det samme gjaldt for bruk av progestinpiller, p-plaster (norgestrolmin), p-ring (etonogestrel) og hormonspiral (levonorgestrel).

For alle brukere av hormonelle prevensjonsmidler sett under ett var insidensen («crude incidence rate») for førstegangs bruk av antidepressiver 2,2 per 100 personår, mens den for ikke-brukere var 1,7.

Les mer: Deprimert av p-piller? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: