Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Legemidler

Antidepressiver mot akutt depresjon (Tidsskrift for Den norske legeforening)

rød og blå pille, en i hver hånd.
Flere av studiene var placebokontrollerte. Ill.foto: Colourbox.

Antidepressive legemidler ved depresjon er mer effektive enn placebo, hevder forfatterne av en ny, stor studie. Men hva er den kliniske betydningen?

Av Ketil Slagstad

Effekten av antidepressive legemidler har lenge vært omdiskutert. En ny megastudie som nylig er publisert i tidsskriftet The Lancet, viste at antidepressiver er mer effektive enn placebo. Internasjonalt har dette ført til en rekke medieoppslag der man mener at debatten om legemidlenes effekt nå kan legges død. Stemmer det? 522 studier fra perioden 1979–2016 med flere enn 116 000 pasienter og 21 ulike antidepressive legemidler ble inkludert, alle randomiserte, dobbeltblinde studier med monoterapi (med og uten placebo) for behandling av akutt moderat til alvorlig depresjon. Data fra upubliserte og pågående studier og upublisert informasjon fra legemiddelfirmaer ble innhentet i halvparten av studiene. Tilleggsmedisinering ved behov, for eksempel med benzodiazepiner og sovemedisiner, var tillatt i om lag en tredel av studiene. Nesten 80 % av studiene var finansiert av legemiddelindustrien.

Alle de 21 antidepressive legemidlene var mer effektive enn placebo, vurdert som minst 50 % reduksjon av totalskår på en observatørvurdert skala åtte uker etter behandlingsstart. Oddsratio for effekt varierte fra 1,15 til 1,55 og for tolererbarhet fra 0,64 til 0,83, men med vide konfidensintervaller. Frafall pga. bivirkninger var høyere for legemidlene enn ved placebo (oddsratio 1,64–4,44). Forskjellene mellom legemidlene var større der to legemidler ble sammenlignet mot hverandre (head-to-head-studier) enn i placebokontrollerte studier. Effektstørrelsene var mindre i de nye, store placebokontrollerte studiene enn i eldre og mindre studier. Risiko for seleksjonsskjevhet ble vurdert som høy i 9 % og moderat i 73 % av studiene. Evidensvurdering (GRADE) for amitriptylin, bupropion og venlafaksin var lav eller veldig lav, men moderat for escitalopram og mirtazapin.

Les mer: Antidepressiver mot akutt depresjon (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Cochrane Clinical Answers: Hva er effekt og bivirkninger av vortioksetin?

deprimert ung mann i skogen
Forskningen som støtter bruk av vortioksetin mot depresjon, er av lav kvalitet. Ill.foto: Colourbox.

Det antidepressive midlet vortioksetin har sammenlignbar effekt med andre SNRI-antidepressiva, og muligvis færre bivirkninger, konkluderer Cochrane Clinical Answers. 

Cochrane Clinical Answers er en tjeneste som tar mål av seg å gi en leservennlig, forståelig, klinisk fokusert inngang til forskning av høy kvalitet oppsummert av Cochrane-samarbeidet i systematiske oversikter.

Spørsmål: Hva er fordelene og ulempene ved bruk av vortioksetin til voksne med depresjon?

Klinisk svar: Vortioksetin og serotonin-norepinefrin reopptaksinhibitorer (SNRI-er) kan ha lik effekt i å bedre behandlingsutfall for voksne med depresjon. Evidensen fra randomiserte, kontrollerte forsøk er imidlertid av svært lav kvalitet, og Cochrane-forskerne er usikre på forskningsfunnene.

Sammenliknet med SNRI-er for personer med depresjon viste vortioksetin ingen åpenbare forskjeller i respons, remisjon, depressive symptomer, aksept eller frafall på grunn av bivirkninger eller manglende effekt. Forskningsgrunnlaget som støtter disse resultatene, er av svært lav kvalitet, konkluderer de.

Vortioksetin ser samtidig ut til å kunne forårsake færre bivirkninger enn SNRI-er (gjennomsnittlig 621 mot 691 per 1000; lav kvalitets evidens)

Original engelsk tekst: What are the benefits and harms of vortioxetine for adults with depression?

Om Cochrane Clinical Answers

Clinical Answers er en tjeneste fra Cochrane Library, der konkrete kliniske spørsmål blir forsøkt besvart ved hjelp av oppsummert forskning. Svarene er skrevet slik at de skal kunne brukes til å ta beslutninger i praktisk arbeid med pasienter. Hvert Cochrane Clinical Answer inneholder et klinisk spørsmål, et kort svar og en mulighet for å «bore seg ned» i dokumentasjonen (forskningsresultatene). Svarene er laget for at det skal gå an å handle ut fra dem og for å informere beslutninger der de blir tatt sammen med pasienten.

Cochrane Library er den viktigste databasen for oppsummert forskning innen medisin og helsefag. Du har gratis tilgang til Cochrane Library gjennom Helsebiblioteket, som har frikjøpt databasen for alle i Norge (med norsk IP-adresse).

Relevante søkeord: Cochrane Clinical Answers, vortioksetin, vortioxetine, depresjon, antidepressiva

Medisinfri etter basal eksponeringsterapi (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Hånd med tabletter
Flere av dem som sluttet med psykofarmaka, var i arbeid etter fem år. Ill.foto: Colourbox.

Vestre Viken tilbyr basal eksponeringsterapi til døgnpasienter med alvorlige sammensatte psykiske lidelser og lavt funksjonsnivå. I behandlingen kan de som ønsker det, få hjelp til å bli medisinfrie.

Av Jan Hammer, Didrik Heggdal, Arne Lillelien, Peggy Lilleby, Roar Fosse

Det sentrale behandlingselementet er eksponering for uønskede indre opplevelser, betegnet som eksistensiell katastrofeangst. Vi undersøkte pasientenes psykososiale fungering etter minst to år etter avsluttet døgnbehandling.

Materiale og metode

Det var tilgjengelige data for 33 av 36 utskrevne pasienter. Vi registrerte psykofarmakabruk, symptom- og funksjonsnivå (Global Assessment of Functioning, GAF), utdanningsnivå, arbeidsevne og boevne ved inntaks- og oppfølgingstidspunktet samt innleggelser året før inntak og oppfølging. Grad av eksponering ble skåret ved utskrivning.

Resultater

Ved oppfølgingstidspunktet (i gjennomsnitt 5,3 år) var 16 personer medisinfrie, mens 17 fremdeles brukte psykofarmaka. Gjennomsnittlig GAF-skår i den medisinfrie gruppen var ca. 65, noe som tilsvarer milde symptomer og lettere sosiale utfordringer. I psykofarmakagruppen var gjennomgjennomsnittlig GAF-skår ca. 41, noe som indikerer alvorlige problemer og behandlingsbehov. Fire av de medisinfrie og 13 av dem som brukte psykofarmaka, var blitt reinnlagt året før oppfølgingen, og henholdsvis ni og én var i minst 50 % arbeid. Medisinfrie pasienter med høy grad av eksponering hadde best psykososial fungering. De syv som oppnådde full tilfriskning, var alle medisinfrie.

Fortolkning

De pasientene som i basal eksponeringsterapi valgte å eksponere seg, trappet ned psykofarmakabruken og etter hvert ble medisinfrie, viste ved langtidsoppfølgingen bedre psykososial fungering enn de som fortsatt brukte psykofarmaka.

Les mer: Medisinfri etter basal eksponeringsterapi (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Lippincott-tidsskrifter om legemidler og psykisk helse tilgjengelige igjen på Helsebiblioteket

par som leser i parken
Avtalen gjør mange sentrale tidsskrifter tilgjengelige for Helsebibliotekets lesere. Ill.foto: Colourbox.

Da oljeprisen og kronekursen falt, måtte Helsebiblioteket kutte i tidsskrifttilbudet for å spare penger. Det førte til at mange av våre beste tidsskrifter forsvant.

Nå har vi fått til et spleiselag med helseforetak og undervisningsinstitusjoner for å finansiere abonnement på disse tidsskriftene igjen. De aller fleste institusjonene ble med på spleiselaget, og det betyr at disse tidsskriftene er tilgjengelige fra 01.01.2018. For legemiddel-feltet gjelder dette blant annet følgende tidsskrifter:

Du må være innlogget eller gjenkjent på IP-adresse for å lese disse tidsskriftene. Tilgang gjelder kun for de institusjoner som er med på å betale for avtalen.

Aktuell lenke:

Flere tidsskrifter fra Lippincott

Relevante søkeord: tidsskrifter, Helsebiblioteket, tidsskriftavtaler, avtaler, psykisk helse, psykiatri, legemidler

Legemidler og bilkjøring

Skjermbilde fra Felleskatalogen
Rød trekant betyr at legemiddelet ikke bør kombineres med bilkjøring. Ill.: Felleskatalogen.

Akkurat som enkelte sykdommer er uforenlige med bilkjøring, er det en del legemidler som kan være farlige å ta dersom man har tenkt å kjøre bil eller bruke maskiner etterpå. 

I Felleskatalogen er disse legemidlene merket med en rød trekant.

Førerkortveilederen fra Helsedirektoratet har informasjon om en rekke typer legemidler og bilkjøring. Bilkjøring for pasienter som bruker opioider til behandling av smerte er også beskrevet av Helsedirektoratet. Oslo Universitetssykehus har publisert en liste over «promillegrenser» for legemidler, altså konsentrasjoner av bestemte legemidler i blodet som medfører straff. Også NHI har laget en oversikt over legemidler og deres betydning for evnen til å kjøre bil.

Her kan du lese mer om legemidler og bilkjøring:

Helsekrav til førerkort. I Førerkortveilederen (Helsedirektoratet)

Bilkjøring. I: Nasjonal faglig veileder om bruk av opioider ved langvarige, ikke-kreftrlaterte smerter (Helsedirektoratet)

Rusmiddelgrenser i trafikken (OUS)

Førerkort medisintabell (NHI)

Relevante søkeord: legemidler, førerkort, bilkjøring, sertifikat, medisiner

 

Tiltak ved kortvarig effekt av sentralstimulerende medikamenter (Relis.no)

Skoleelev som snur seg.
Mange barn medisineres for ADHD, og RELIS får mange spørsmål om dette. Ill.foto: Colourbox.

RELIS har den siste tiden fått flere spørsmål angående bruk av metylfenidat og lisdeksamfetamin mot ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse hos både barn og voksne, der effekten av medikamentene har vært god, men har avtatt flere timer før forventet.

Spørsmålene har omhandlet forslag til laboratorieprøver og/eller aktuelle medikamentelle tiltak i slike situasjoner. Teksten under er ment som en oppsummering av de råd RELIS har gitt rundt denne problemstillingen.

Behandling av ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse

I den nasjonale faglige retningslinjen for behandling av ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse er det oppgitt at dersom det er indikasjon for utprøving av legemiddelbehandling ved ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse, bør sentralstimulerende legemidler være førstevalget, med mindre ulike forhold tilsier utprøving med annet legemiddel. Ved en klar bedring av symptomer og funksjoner i hverdagen anbefales fortsatt behandling med sentralstimulerende legemidler etter utprøvingsperioden. Ved bivirkninger og/eller manglende nytte seponeres behandlingen og andre behandlingsalternativer vurderes. Av sentralstimulerende medikamenter finnes legemidler inneholdende virkestoffet metylfenidat og ulike amfetamin-preparater.

Teksten under baserer seg på spørsmål RELIS har mottatt som gjelder lisdeksamfetamin og metylfenidat, og det er derfor hovedsakelig disse medikamentene som omtales. Det finnes imidlertid også annen aktuell medikamentell behandling mot ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse, som ikke nevnes her. Det er kun Ritalin (metylfenidat) kapsler som er forhåndsgodkjent til bruk hos voksne med ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse i Norge, men i praksis brukes de fleste av de nevnte sentralstimulerende medikamentene i ulik grad hos både voksne og barn.

Metylfenidat

Metylfenidat finnes både som vanlige tabletter, kapsler med modifisert frisetting og depottabletter. Ved bruk av korttidsvirkende metylfenidat (Ritalin tabletter) oppnås maksimal plasmakonsentrasjon etter ca. 1-2 timer, og virketiden er på 3-4 timer. Ritalin kapsler med modifisert frisetting er bygget opp slik at det hurtigvirkende granulatet oppløses raskt og gir en initial maksimal plasmakonsentrasjon innen 1-2 timer. Det modifiserte granulatet løses opp etter noen timer og gir en ny topp i plasmakonsentrasjon 5-7 timer etter administrering. Virketiden for disse kapslene er 6-8 timer. Et annet depotpreparat av metylfenidat (Concerta) har antatt effekt som varer i inntil 12 timer. Det finnes også flere andre varianter av de ulike formuleringene av metylfenidat fra forskjellige produsenter. For å få den forventede virketiden av depotpreparatene, må medikamentene tas som anbefalt. En eventuell knusing eller tygging av depottablettene kan teoretisk føre til at en større andel av legemiddelet absorberes på kortere tid.

Les mer: Tiltak ved kortvarig effekt av sentralstimulerende medikamenter

Helsebibliotekets tidsskrifter om psykofarmakologi

Bruken av avhengighetsskapende tabletter varierer. Ill.foto: Deklofenak, iStockphoto
Hold deg oppdatert om psykofarmakologi med Helsebibliotekets tidsskrifter! Ill.foto: Deklofenak, iStockphoto

Helsebiblioteket abonnerer på et stort antall psykofarmakologi-tidsskrifter. Tidsskriftene utgis av forskjellige forlag, og abonnementene kan ha noe forskjellig grad av fullstendighet. 

Enkelte tidsskriftabonnementer har en innebygd forsinkelse (embargo). Her er noen eksempler på tidsskrifter som Helsebiblioteket tilbyr løpende og uten forsinkelser:

Du må være innlogget på Helsebiblioteket eller gjenkjent på IP-adresse for å lese disse tidsskriftene. Er du på jobben, blir pcen din sannsynligvis gjenkjent på IP-adresse.

Aktuelle lenker:

Alle Helsebibliotekets tidsskrifter om psykofarmakologi

Dette er en oppdatert artikkel som tidligere har stått i PsykNytt 09.02.2015.

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Smertebehandling hos kreftpasienter i legemiddelassistert rehabilitering (Tidsskrift for Den norske legeforening)

drypp
Jo kortere forventet levetid, jo mer bør smertelindring prioriteres. Ill.foto: Colourbox.

Et stadig høyere antall pasienter i legemiddelassistert rehabilitering dør av somatiske sykdommer, inkludert kreftsykdom. I det palliative sykdomsforløpet er særlig smertebehandlingen utfordrende.

Av Olav Magnus Fredheim

Målet er todelt: å oppnå god smertelindring og å unngå iatrogen rus. Jo kortere forventet levetid pasienten har, desto høyere bør god smertelindring prioriteres, selv om det kan innebære iatrogen rus. Ved utgangen av 2015 var knapt 7 500 pasienter i legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Av disse var 22 % fra 51 til 60 år og 3 % fra 61 år og oppover. Dødsstatistikken for pasienter i LAR-behandling for 2015 viste at 53 av 90 dødsfall var på grunn av somatisk sykdom, inkludert kreft. De resterende dødsfallene var overdoser, drap, selvmord og ulykker. Fordi alderen på LAR-pasienter er økende, vil antallet som dør av somatiske sykdommer, også øke. I den nasjonale retningslinjen for LAR-behandling gir man retningslinjer for behandlingen, men den inneholder ikke konkrete anbefalinger for behandling av kreftsmerter hos LAR-pasienter.

Les mer: Smertebehandling hos kreftpasienter i legemiddelassistert rehabilitering (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: