Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Legemidler

Psykiatriske konsekvenser av somatiske sykdommer (UpToDate)

mann med munnbind
Vi vet foreløpig lite om COVID-19s betydning for psykiske lidelser. Ill.foto: Mostphotos.

Tjenesten What’s New hos oppslagsverket UpToDate publiserte nylig to oppdateringer om psykiatriske konsekvenser av somatiske sykdommer.

What’s New-spalten hos UpToDate gir en kortfattet oppsummering av faglige nyvinninger, og gir mulighet til å følge med i vesentlige nyheter. Her er to saker fra oktober 2020 om psykiske konsekvenser av somatisk sykdom:

Hvor trygt er det å bruke antidepressiva ved akutt koronarsyndrom? (oktober 2020)

Depresjon hos pasienter med koronar hjertesykdom øker dødeligheten, risikoen for selvmord og hjertesykdom. Men leger kan være nølende med å foreskrive antidepressiva, på grunn av bekymringer rundt hjerteinfarkt og andre hjerte-«hendelser». Spørsmålet er om denne bekymringen er godt begrunnet, og her er det kommet ny kunnskap.

UpToDate viser til en metaanalyse med seks randomiserte studier, der forskere sammenlignet en selektiv serotonin-reopptakshemmer (SSRI) med placebo eller ingen intervensjon. Legemidlet ble brukt av mer enn 1000 deprimerte pasienter med stabil koronar sykdom eller akutt koronarsyndrom (ACS). Konklusjonen var at SSRI-bruken ikke økte, men tvert imot reduserte risikoen for hjerteinfarkt.

Dødelighet av alle årsaker var lik i gruppene, og det var også risikoen for angina, hjertesvikt og hjerneslag. For pasienter med unipolar, alvorlig depresjon etter akutt koronarsyndrom, foreslår UpToDate psykoterapi sammen med et antidepressivt middel. Tjenesten anfører at psykoterapi alene eller legemiddel alene også kan være fornuftig, avhengig av pasientens individuelle preferanser, kliniske faktorer og tilgjengelighet. (Se «Psychosocial factors in acute coronary syndrome», avsnitt ‘Overview’.)

COVID-19 og psykiske lidelser (mai 2020)

Det fins så langt sparsomme data om forekomsten av psykiatrisk sykdom hos pasienter med COVID-19. Studier av andre koronavirus-epidemier gjør det likevel rimelig å anta at mange innlagte pasienter vil ha vedvarende psykiatriske symptomer og lidelser. UpToDate viser som et eksempel til en systematisk oversikt om pasienter som var innlagt på sykehus på grunn av alvorlig akutt respiratorisk syndrom eller MERS. Forekomsten av angstlidelser, depressive lidelser og posttraumatisk stresslidelse viste seg å være henholdsvis 15, 15 og 32 prosent.

For pasienter med COVID-19 viser upubliserte data fra en liten studie delir og uro hos to av tre pasientene på intensivavdeling. En av tre hadde et dyseksekutivt syndrom ved utskrivelse. Dyseksekutivt syndrom er en gruppe symptomer der pasienten har problemer med blant annet planlegging, abstrakt tenkning, fleksibilitet og atferdskontroll. Oppfølging av eventuelle psykiske lidelser etter utskrivning fra sykehus er viktig, skriver forfatterne. (Se «Coronavirus disease 2019 (COVID-19): Psychiatric illness», avsnitt ‘Course of illness’).

Relevante søkeord: COVID-19, MERS, akutt koronarsyndrom, antidepressiver, SSRI, hjerteinfarkt, risiko

Siste nytt om depresjonsbehandling (UpToDate)

Gravid mage
Duloksetin øker sannsynligvis ikke risikoen for misdannelser hos fosteret. Ill.foto: Colourbox.

Oppslagsverket UpToDate har flere nyheter om depresjonsbehandling denne høsten. Du finner dem i spalten What’s new

To av nyhetene synes å være relevante for depresjonsbehandling i Norge.

Esketamin ved unipolar depresjon

Esketamin er et preparat med misbrukspotensiale som fikk markedsføringstillatelse for behandlingsresistent depresjon i Norge i januar 2020. Det gis som nesespray, og kan gi effekt allerede etter en til to dager.

FDA, som er ansvarlig for godkjenning av legemidler i USA, godkjente tidligere i år esketamin for behandling av akutte selvmordstanker eller suicidal atferd, hos voksne med unipolar alvorlig depresjon.

UpToDate skrev i august at selv om om det beslektede stoffet ketamin har dokumentert effekt for å lindre selvmordstanker, er forskningen som støtter bruk av esketamin blandet, der én studie har vist enkelte positive resultater for selvmordstanker mens to større studier ikke har vist noen fordel. På grunn av bekymringer rundt sikkerhet, inkludert misbruk og at midlet kan komme ut på det illegale markedet, skal esketamin typisk være reservert for pasienter med behandlingsresistent, unipolar, alvorlig depresjon uten psykotiske symptomer. Dersom selvmordstankene forbedres etter en startdose med esketamin, så bør pasienten fortsatt vurderes med tanke på om sykehusinnleggelse er klinisk berettiget.

Les mer: Suicidal ideation and behavior in adults, avsnitt ‘Pharmacotherapy (UpToDate)

Duloksetin og fosterskader

Duloksetin kan i Norge brukes ved depresjon og ved generalisert angstlidelse. Legemidlet er et SNRI, som hemmer reopptaket av serotonin og noradrenalin. Det fins begrenset dokumentasjon for at duloksetin gitt under svangerskapet sannsynligvis ikke øker risikoen for alvorlige, medfødte misdannelser.

UpToDate beskrev i mai 2020 en ny studie publisert i BMJ, der forskere benyttet et datasett fra mer enn 2500 gravide som ble behandlet med duloksetin under første trimester, og 1,2 millioner som ikke ble behandlet. Risikoen for store, medfødte misdannelser var lik for begge grupper, etter å ha justert for bakenforliggende faktorer (confounders). For gravide kvinner med unipolar alvorlig depresjon som foretrekker farmakoterapi, og som ikke responderer på selektive serotonin-reopptakshemmere, er duloksetin et fornuftig neste trinn i behandlingen, mener UpToDate.

Les mer: «Antenatal use of antidepressants and risks of teratogenicity and adverse pregnancy outcomes: Drugs other than selective serotonin reuptake inhibitors», avsnittet om ‘Teratogenicity’.)

Relevante søkeord: samarbeidspleie, diabetes, depresjon, selvmordstanker, suicidal atferd, esketamin, duloksetin, fosterutvikling, svangerskap

Kronikk: Kvetiapinmisbruk – myte eller realitet? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

sovende eldre kvinne
Kvetiapin forskrives også som sovemiddel. Ill.foto: Mostphotos.

Kvetiapin blir i økende grad brukt som beroligende og søvngivende middel, særlig innen behandling av ruslidelser. Enkelte har advart mot slik praksis. En gjennomgang av forskningslitteraturen gir imidlertid liten støtte til advarslene.

Av Helge Waal, Jørn Henrik Vold og Svetlana Ondrasova Skurtveit 

Avhengighetsfare begrenser bruken av sedativer og hypnotika, særlig til sårbare pasienter. Antihistaminer, antidepressiver og antipsykotiske midler forskrives derfor ofte i stedet, men bivirkninger begrenser nytteverdien. Annengenerasjons antipsykotika har vesentlig mindre parkinsonistiske bivirkninger og har fått en økende bruk. Dette gjelder særlig kvetiapin. En rekke artikler i Tidsskriftet advarer mot denne økningen. Midlene er godkjent for behandling av stemningslidelser og psykoser, men doseringene indikerer bruk mot insomni og andre søvnvansker. Vi har en ønsket nedgang i forskrivningen av antipsykotika, særlig til eldre, men forskrivningen av kvetiapin øker. Det er kommet rapporter som gir mistanke om at økningen kan skyldes at pasienter krever eller ønsker slik forskrivning.

Kvetiapin i rusbehandling

Pasienter med ruslidelser har en høy forekomst av uro, angst, depresjon og ikke minst søvnvansker. Komorbide lidelser som angstlidelser og depresjoner er hyppige, både på grunn av genetiske forhold og på grunn av ulike belastninger. Benzodiazepiner og z-hypnotika forsterker imidlertid ruseffektene og kan gi tenning og økt rusbrukstendens. Dessuten øker komplikasjonsfaren, inklusive faren for overdosedødsfall. Mange pasienter vegrer seg mot å bruke midler uten misbrukspotensiale, blant annet på grunn av bivirkninger. Nyere antipsykotiske midler aksepteres generelt bedre av pasientene, og de senere årene er det særlig kvetiapin som er blitt forskrevet.

Misbruksfare?

Rapporter fra flere land viser at bruken av kvetiapin øker, og at en betydelig del av forskrivningen skjer utenfor godkjent indikasjon («off label»). Spørsmålet er hva dette er uttrykk for, og hvordan det bør vurderes. Termer som abuse og misuse brukes i stor grad i denne litteraturen. En rapport bruker betegnelsen recreational abuse. Evoy og medarbeidere bruker termen abuse related events. Termene defineres imidlertid ikke med diagnostiske kriterier for ruslidelse, men bygger enten på bruk utenfor godkjent indikasjon eller på ulike kriterier for innleggelser på grunn av forgiftninger og andre kriser. Rustilstander og avvenningsproblemer beskrives lite eller ikke. Enkeltstående rapporter beskriver knusing av tabletter til sniffing eller injeksjon, og noen kasuistikker beskriver dosestigning og seponeringsvansker hvor det er vanskelig å avgjøre om dette skyldes problemutvikling eller utilstrekkelig effekt. Evidensen for misbruksfare ved kvetiapin er samlet sett nokså svak sett i lys av at dypt avhengige rusmiddelbrukere har tendens til å prøve bruk av mange typer midler. Seponeringsvansker er dessuten vanlig ved bruk av alle typer psykofarmaka som antidepressiver og antipsykotika.

Sentralt står derfor spørsmålet om atypiske antipsykotiske midler er ettertraktet for sine euforiserende virkninger. Klinisk beskrives dette sjelden eller ikke, og den farmakologiske profilen til kvetiapin gjør det lite sannsynlig. Rapportene diskuterer mulige mekanismer med referanse til virkningsmekanismene og metaboliseringen av kvetiapin. Dette bærer preg av teoretiseringer som ikke er bekreftet i dyre- eller menneskestudier. Vi står derfor overfor antakelser som i realiteten synes å være begrunnet i bekymring for økt bruk. Artiklene skiller utilstrekkelig mellom bruk utenfor godkjent indikasjon og misbruk. Dersom bruken og eventuell doseøkning er begrunnet i en reduksjon av vansker og plager, er dette ikke i seg selv misbruk.

Les mer: Kvetiapinmisbruk – myte eller realitet? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Økt bruk av sterke smertestillende medisiner med opioider (FHI)

mann som holder en tablett mellom fingrene
Det er usikkert hvor god effekt langvarig behandling med opioider har på smertelindring. Ill.foto: Colourbox.

Flere og flere får sterke smertestillende med opioider på blå resept i Norge. Bekymringsfullt, mener forskere. Nesten halvparten av pasientene som får opioider på blå resept mot kroniske smerter, blir langvarige brukere. Flere pasienter får høyere doser enn anbefalt. Det viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet. 

Buprenorfin, tramadol og oksykodon – kjenner du igjen navnene? Dette er sterke smertestillende medisiner som inneholder opioider. Opioider påvirker sentralnervesystemet, blant annet lindrer de smerte. De kan enten være stoffer som finnes naturlig i opium, som morfin og heroin, eller kunstig fremstilt, slik som kodein. I 2008 ble blåreseptordningen endret for at alle pasienter med langvarige kraftige smerter kunne få forskrevet opioider på blå resept.

Nå viser en ny studie at antall pasienter som får dette, har økt etter endringen i 2008 – og mange av pasientene går på opioidene år etter år.

Økt langtidsbruk

Av de som startet med opioider på blå resept i 2009, fortsatte nesten halvparten med behandlingen i ni år. Flere fikk også høyere doser enn hva blåreseptordningen tillater. Andelen som brukte opioider økte med alderen, og dobbelt så mange kvinner som menn brukte opioider mot langvarige smerter.

– Det er usikkert hvor god effekt langvarig behandling med opioider har på smertelindring. Samtidig vet vi at langvarig opioidbruk kan gi økt risiko for blant annet avhengighet, fallskader og nedsatt kognitiv funksjon. Derfor er det foruroligende at så mange blir langtidsbrukere av opioider, sier en av forskerne bak studien, Svetlana Skurtveit ved FHI.

Les mer: Økt bruk av sterke smertestillende medisiner med opioider (FHI)

Å slutte med legemidler mot ADHD reduserer ikke livskvalitet hos voksne

breakdansende ung gutt
Forekomsten av ADHD er fem til åtte prosent blant barn og unge, mot to til fem prosent blant voksne, i de fleste kulturer. Ill.foto: Colourbox.

Livskvaliteten går ikke sikkert ned hos voksne med ADHD som slutter med legemidler mot lidelsen. Hos barn går livskvaliteten litt ned. Det er konklusjonene i en stor metaanalyse som er fritt tilgjengelig.

Undersøkelsen hadde som mål å sammenligne effekten på livskvalitet hos pasienter med ADHD som enten fortsatte med eller avsluttet medisinering.

Forskerne søkte etter enkeltstudier i de store databasene PubMed, Cochrane Library og Embase-database, for å kunne samle og summere resultatene fra studier med tilstrekkelig kvalitet. De satt igjen med fem studier som målte livskvalitet, og som alle var randomiserte og der en kontrollerte mot placebo. Studiene inkluderte pasienter som hadde respondert positivt på legemidler.

De fant en liten, men statistisk sikker nedgang i livskvaliteten hos barn, men ikke hos voksne. Forskjellene som ble funnet, var på gruppenivå.  Forskerne poengterer at livskvalitet kan brukes til å vurdere om en skal videreføre eller seponere legemidler i individualisert behandling ved ADHD.

Les mer: Effect of Continuing and Discontinuing Medications on Quality of Life After Symptomatic Remission in Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder: A Systematic Review and Meta-Analysis (The Journal of Clinical Psychiatry)

Relevante søkeord: ADHD, legemidler, metylfenidat, seponering, avmedisinering, livskvalitet, meta-analyse, systematisk oversikt

Antipsykotika – fordeler og ulemper (ROP)

rød og blå pille, en i hver hånd.
Artikkelen oppsummerer fordeler og ulemper med antipsykotika og antidepressiva. Ill.foto: Colourbox.

Bruk av antipsykotiske medikamenter øker risikoen for alvorlig fysisk sykdom, men reduserer samtidig den totale dødeligheten hos personer med alvorlige psykiske lidelser, konkluderer Lancet-kommisjonen.

Av Sissel Drag

Lancet-rapporten fra 2019 oppsummerer den nyeste og tilgjengelige forskningen på sammenhengen mellom psykiatriske medikamenter og fysisk helse. Den gir en oversikt over de viktigste bivirkningene ved bruk av de vanligste legemidlene, og hvilke risikoer for den fysiske helsen slik bruk kan ha.

I tillegg gir Lancet-kommisjonen retningslinjer og forslag til hvordan dette kompliserte forholdet kan og bør håndteres.  Denne artikkelen oppsummerer Lancet-kommisjonens funn når det gjelder fordeler og ulemper knyttet til (i) antipsykotika og (ii) antidepressiva.

Les mer: Antipsykotika – fordeler og ulemper (ROP)

Tabletter og kapsler med 3 mg melatonin på negativlisten (Legemiddelverket)

apoteker leverer ut medisiner
Apoteket kan ekspedere legemidlene på negativlisten før Legemiddelverket har vurdert søknad om godkjenningsfritak. Ill.foto: Colourbox.

Melatonin Orifarm (tablett 3 mg) er godkjent i Norge. Uregistrerte tabletter og kapsler med 3 mg melatonin settes på negativlisten fra 1. september.

Melatonin har lenge vært det mest brukte uregistrerte legemidlet i Norge. I 2019 ble det solgt 15 millioner definerte døgndoser (DDD) gjennom ordningen med godkjenningsfritak. Melatonin Orifarm (3 mg tablett) kom på det norske markedet sommeren 2019. Likevel er salget av uregistrerte tabletter og kapsler med 3 mg melatonin fortsatt betydelig. For å sikre rask overgang til det markedsførte produktet, har Legemiddelverket satt uregistrerte produkter med melatonin 3 mg (kapsel og tablett) på negativlisten fra 1. september. Dette innebærer at apoteket ikke kan ekspedere disse legemidlene før Legemiddelverket har vurdert søknad om godkjenningsfritak. Søknader fra før 1. september som ikke er vurdert av Legemiddelverket er ikke lenger gyldige.

Søknader om godkjenningsfritak for melatonin 3 mg (tablett og kapsel) blir bare godkjent når legen bekrefter at pasienten har forsøkt Melatonin Orifarm 3 mg og at det er medisinske grunner til at det godkjente legemidlet ikke kan brukes, eller legen bekrefter at pasienten har en tilstand som gjør at markedsført produkt ikke kan brukes

Dersom pasienten har vedtak om individuell stønad fra HELFO for uregistrerte tabletter eller kapsler med 3 mg melatonin, vil disse vedtakene også gjelde for Melatonin Orifarm.

Kilde: Tabletter og kapsler med 3 mg melatonin på negativlisten (Legemiddelverket)

Bokessay: Arbeid og ekstase (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

bokforside
Psykedelika utgjør en slags farmakologisk bro til dybdepsykologiske landskap, mener forfatteren.

Nye studier viser at flere tusen doser psykedelika ikke har ført til alvorlige bivirkninger. Kan vi ha kastet sårt tiltrengte verktøy ut med hippienes tilsmussede badevann?

Tekst: Ivar W. Goksøyr

«I believe that if people would learn to use LSD more wisely, under suitable conditions, in medical practice and in conjunction with meditation, then in the future this problem child could become a wonderchild»

Albert Hofmann i selvbiografien LSD: My problem child, 1980, s. 5.

I sin nye bok Psykedelisk renessanse har den respekterte sakprosaforfatteren og journalistikkprofessoren Michael Pollan latt seg forbløffe av moderne forskningseksperimenter med psykedelika. Studiene viser blant annet hvordan eksistensiell angst ble transformert ved livstruende sykdom, og at to tredjedeler av friske frivillige rangerte den psykedeliske opplevelsen på en topp-fem-liste over meningsfylte livsopplevelser, selv ett år etter. Hvordan er noe slikt mulig i et laboratorium?

Som journalist forsøker Pollan, kjent for bøker som In Defense of Food (2008) og The Omnivore’s Dilemma (2006), å ligge rett i forkant av samfunnstrender. Nå er en ketamin-nesespray mot depresjon med psykedeliske effekter godkjent i Norge. Amerikanske legemiddelmyndigheter har gitt MDMA- og psilocybin-terapi reguleringsmessig status som gjennombruddsterapier, det vil si at de vurderes å kunne ha vesentlige fordeler sammenlignet med behandlingsalternativene. De siste store studiene før eventuell legemiddelgodkjenning er i gang, og både USA og Israel har godkjent prøveprosjekter med MDMA-assistert psykoterapi i klinisk praksis. Pollan gir oss derfor en perfekt timet fremstilling av alle paradokser og uavklarte muligheter som preger dette fagfeltet.

Fra ett perspektiv er virkningen av psykedelika som medisin et enkelt empirisk spørsmål. Samtidig reiser Pollans bok mange andre spørsmål om hvordan vi kan forstå psykedelika – spørsmål som befinner seg i skjæringspunktene mellom tusenårige psykedeliske helingstradisjoner, den motkulturelle bagasjen fra hippietiden og moderne psykiatri. For psykedelika utgjør en slags farmakologisk bro til dybdepsykologiske landskap, med virkninger som kan beskrives med et farmakologisk, psykologisk og åndelig språk. Pollan vier et helt kapittel i boka til behandling av psykisk lidelse, men anlegger for det meste et bredere perspektiv. Jeg vil bruke dette essayet til å utdype noen problemstillinger Pollan tar opp, og som jeg mener er særlig relevante for vårt fag i møte med den pågående psykedeliske renessansen. Hvordan virker psykedelika, og hva er det som gjør folk så begeistret? Var psykedelika som medisin dømt til å mislykkes som nok et crazy påfunn fra våre lett hjelpeløse fagforfedre i en tid mellom trepanering og primalterapi?

Les hele essayet her: Arbeid og ekstase (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

BOK Psykedelisk  renessanse  FORFATTER  Michael Pollan  FORLAG Flux forlag  ÅR 2019  SIDER 469

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: