Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Legemidler

ADHD-legemidler og interaksjoner (Relis)

kvinne som studerer
En ny artikkel summerer svarene når 61 leger spurte klinikere om ADHD-midler og interaksjoner. Ill.foto: colourbox

Medarbeidere fra RELIS har nylig publisert en artikkel som belyser interaksjoner knyttet til legemidler brukt i behandling mot ADHD. Vår erfaring er at det hyppig er behov for beslutningsstøtte i klinikken når disse legemidlene kombineres for behandling av ADHD eller komorbide sykdommer eller symptomer.

Kilde: Schjøtt J, Heitmann K et al. Review of Questions Concerning Clinical Drug Interactions in ADHD Treatment From Physicians in Norway. Front Pharmacol 2020; 11.

Spørsmål til RELIS Vest fra de siste 10 årene ble gjennomgått for å identifisere spørsmål-svar-par som omhandlet interaksjoner med ADHD-legemidler. Interaksjonene ble klassifisert med hensyn til alvorlighetsgrad, type/grad av dokumentasjon og anbefalt håndtering i henhold til interaksjonsdatabasen Stockley’s interactions checker (SIC). I tillegg ble rådet fra RELIS sammenlignet med det gitt i SIC.

Totalt 61 spørsmål-svar-par som omhandlet 96 legemiddelkombinasjoner ble inkludert, hvorav 33 potensielle interaksjoner ble identifisert i henhold til SIC. Over 90 % av spørsmålene kom fra spesialister og omhandlet hovedsakelig voksne. Ingen av interaksjonene var kontraindisert og i 75 % av tilfellene var rådet fra RELIS i samsvar med det i SIC. Metylfenidat var det ADHD-legemidlet som oftest var involvert, og interagerende legemiddel var i nærmere 70 % av tilfellene fra ATC-gruppen N.

Hele artikkelen, som inngår i forskningstemaet «Drug Interactions in the Real World», er fritt tilgjengelig på nett.

Les mer: ADHD-legemidler og interaksjoner

Melatonin via ordningen med godkjenningsfritak (Legemiddelverket)

sovende ung mann
Melatonin kan brukes som sovemiddel. Ill.foto: Mostphotos.

Nå er flere legemidler med melatonin godkjent i Norge. Behovet for melatoninprodukter via ordningen med godkjenningsfritak er derfor mindre.

Følgende legemidler er i dag godkjent i Norge:

  • Melatonin tablett 3 mg (Melatonin Orifarm) Indikasjon: Kortvarig behandling av jetlag hos voksne.
  • Melatonin depot 2 mg (Circadin) Indikasjon: Kortvarig behandling av primær insomni hos pasienter ≥55 år.
  • Melatonin depot 1 mg og 5 mg (Slenyto) Indikasjon: Insomni hos barn 2-18 år ved autisme (ASD) og Smith-Magenis syndrom.

Leger kan bruke legemidler utenfor godkjent indikasjon. Det betyr for eksempel at det ikke er nødvendig å søke om godkjenningsfritak selv om melatonin depot 2 mg gis til en pasient som er under 55 år. Når legen søker om godkjenningsfritak for uregistrerte produkter med melatonin, må hen begrunne hvorfor pasienten trenger et produkt som ikke er godkjent i Norge. Dette kan for eksempel dreie seg om behov for annen formulering eller annen styrke.

Les mer: Melatonin via ordningen med godkjenningsfritak (Legemiddelverket)

Norsk studie: Lavt utdannede kvinner har høyere sannsynlighet for å få antidepressiva (Dagens Medisin)

deprimert kvinne med mannen hos psykolog
Norske forskere har sett på utdanningsnivå og behandling med legemidler. Ill.foto: Colourbox.

Høyt utdannede kvinner hadde signifikant større sannsynlighet for ikke å bli behandlet med medisiner mot depresjon, sammenlignet med lavt utdannede kvinner.

Av Anne Grete Storvik

Hver tredje pasient med depresjon får antidepressiva av fastlegen, og det var altså kvinner med lav utdanning som skilte seg spesielt ut da norske forskere så på utdanningsnivå og medisinering. Det er blant hovedfunnene i to studier som utgår fra Allmennmedisinsk forskningsenhet (AFE) i Bergen, NORCE Norwegian Research Centre.

Les mer: Norsk studie: Lavt utdannede kvinner har høyere sannsynlighet for å få antidepressiva (Dagens Medisin)

Antidepressiver – ikke antidepressiva (Tidsskrift for Den norske legeforening)

ung mann som skriver
Antidepressiver er forskjellige fra mange andre legemidler. Ill.foto: Mostphotos.

Ofte brukes betegnelsen antidepressiva for antidepressive legemidler, men denne skrivemåten er ikke i samsvar med norsk rettskrivning. 

Av Erlend Hem 

Antidepressivum, antidepressiva?

Mange tror nok at antidepressiver i entall er et antidepressivum. Det er ikke så rart. Det heter slik på både dansk og tysk, og også på norsk ender mange fremmedord med -um. Stort sett er dette fremmedord fra latin eller nydannelser etter latinsk mønster. En mulig bøyningsmåte av slike ord er antibiotikum – antibiotikumet – antibiotika – antibiotikaene. Antiseptikum og narkotikum bøyes på samme måte Navn på mange andre legemiddelgrupper ender også på -a, slik som antiadrenergika, antiallergika, antiarytmika, antiastmatika osv. Det er derfor nærliggende å anta at dette mønsteret også gjelder for antidepressive medikamenter, slik at antidepressivum blir antidepressiva i ubestemt flertall. Men dette er altså feil. Entallsformen som står i ordbøkene, er et antidepressiv, og derfor blir flertallsformen antidepressiver.

Les mer: Antidepressiver – ikke antidepressiva (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Her finner du oppslagsverk om behandling av eldre med psykisk sykdom

eldre par som løfter vekter
Helsebibliotekets oppslagsverk gir råd for hvordan hjelpe eldre til bedre psykisk helse. Ill.foto: Mostphotos.

Helsebibliotekets gir enkel tilgang til oppslagsverk, sjekklister og skåringsverktøy som kan benyttes for bedre utredning og behandling.

Helsebiblioteket abonnerer på oppslagsverk, og har også samlet åpent tilgjengelige oppslagsverk slik at det skal bli enkelt for helsepersonell å finne fram.

Generelle oppslagsverk som Up To Date har egne kapitler som handler om geriatri. Demenskapitlene finner du her under nevrologic disease.

BMJ BestPractice har også egne kapitler om geriatri. Der finner du alt fra forstoppelse til demens og overgrep mot eldre.

Mange eldre bruker flere legemidler, noen ganger flere enn de behøver. Sjekklister for legemidler kan være til hjelp. På Helsebiblioteket finner du blant annet NORGEP, START og STOP. Det er også laget en sjekkliste for legemiddelgjennomgang som automatisk søker opp preparatene i Felleskatalogen. Den er basert på ATC-listen og virker slik at ved å klikke på et virkestoff får du opp alle preparatene med samme virkestoff.

Til utredning av demens vil skåringsverktøy kunne være til hjelp. Disse er samlet under Psykisk helse -> Alderspsykiatri -> Skåringsverktøy

I 2015 kom Metodebok for sykehjemsleger. Den er utviklet av Bergen kommune og er et gratis oppslagsverk for leger som arbeider i sykehjem. Sykehjemspasienter er en variert gruppe, og den omfatter alt fra relativt friske og unge rehabiliteringspasienter, til folk på korttidsavdeling som ofte skal hjem igjen, og langtidsbeboere med alvorlig somatisk sykdom eller kognitiv svikt. I Metodebok for sykehjemsleger er demens og kognitiv svikt viet stor plass, men hjerte-karsykdommer og infeksjoner er også grundig beskrevet.

Aktuelle søkeord: oppslagsverk, eldre, alderspsykiatri, aldring, sykehjemsmedisin, geriatri, demens

Dette er en oppdatert versjon av en artikkel som stod i PsykNytt 04.12.2017.

Psykiatriske konsekvenser av somatiske sykdommer (UpToDate)

mann med munnbind
Vi vet foreløpig lite om COVID-19s betydning for psykiske lidelser. Ill.foto: Mostphotos.

Tjenesten What’s New hos oppslagsverket UpToDate publiserte nylig to oppdateringer om psykiatriske konsekvenser av somatiske sykdommer.

What’s New-spalten hos UpToDate gir en kortfattet oppsummering av faglige nyvinninger, og gir mulighet til å følge med i vesentlige nyheter. Her er to saker fra oktober 2020 om psykiske konsekvenser av somatisk sykdom:

Hvor trygt er det å bruke antidepressiva ved akutt koronarsyndrom? (oktober 2020)

Depresjon hos pasienter med koronar hjertesykdom øker dødeligheten, risikoen for selvmord og hjertesykdom. Men leger kan være nølende med å foreskrive antidepressiva, på grunn av bekymringer rundt hjerteinfarkt og andre hjerte-«hendelser». Spørsmålet er om denne bekymringen er godt begrunnet, og her er det kommet ny kunnskap.

UpToDate viser til en metaanalyse med seks randomiserte studier, der forskere sammenlignet en selektiv serotonin-reopptakshemmer (SSRI) med placebo eller ingen intervensjon. Legemidlet ble brukt av mer enn 1000 deprimerte pasienter med stabil koronar sykdom eller akutt koronarsyndrom (ACS). Konklusjonen var at SSRI-bruken ikke økte, men tvert imot reduserte risikoen for hjerteinfarkt.

Dødelighet av alle årsaker var lik i gruppene, og det var også risikoen for angina, hjertesvikt og hjerneslag. For pasienter med unipolar, alvorlig depresjon etter akutt koronarsyndrom, foreslår UpToDate psykoterapi sammen med et antidepressivt middel. Tjenesten anfører at psykoterapi alene eller legemiddel alene også kan være fornuftig, avhengig av pasientens individuelle preferanser, kliniske faktorer og tilgjengelighet. (Se «Psychosocial factors in acute coronary syndrome», avsnitt ‘Overview’.)

COVID-19 og psykiske lidelser (mai 2020)

Det fins så langt sparsomme data om forekomsten av psykiatrisk sykdom hos pasienter med COVID-19. Studier av andre koronavirus-epidemier gjør det likevel rimelig å anta at mange innlagte pasienter vil ha vedvarende psykiatriske symptomer og lidelser. UpToDate viser som et eksempel til en systematisk oversikt om pasienter som var innlagt på sykehus på grunn av alvorlig akutt respiratorisk syndrom eller MERS. Forekomsten av angstlidelser, depressive lidelser og posttraumatisk stresslidelse viste seg å være henholdsvis 15, 15 og 32 prosent.

For pasienter med COVID-19 viser upubliserte data fra en liten studie delir og uro hos to av tre pasientene på intensivavdeling. En av tre hadde et dyseksekutivt syndrom ved utskrivelse. Dyseksekutivt syndrom er en gruppe symptomer der pasienten har problemer med blant annet planlegging, abstrakt tenkning, fleksibilitet og atferdskontroll. Oppfølging av eventuelle psykiske lidelser etter utskrivning fra sykehus er viktig, skriver forfatterne. (Se «Coronavirus disease 2019 (COVID-19): Psychiatric illness», avsnitt ‘Course of illness’).

Relevante søkeord: COVID-19, MERS, akutt koronarsyndrom, antidepressiver, SSRI, hjerteinfarkt, risiko

Siste nytt om depresjonsbehandling (UpToDate)

Gravid mage
Duloksetin øker sannsynligvis ikke risikoen for misdannelser hos fosteret. Ill.foto: Colourbox.

Oppslagsverket UpToDate har flere nyheter om depresjonsbehandling denne høsten. Du finner dem i spalten What’s new

To av nyhetene synes å være relevante for depresjonsbehandling i Norge.

Esketamin ved unipolar depresjon

Esketamin er et preparat med misbrukspotensiale som fikk markedsføringstillatelse for behandlingsresistent depresjon i Norge i januar 2020. Det gis som nesespray, og kan gi effekt allerede etter en til to dager.

FDA, som er ansvarlig for godkjenning av legemidler i USA, godkjente tidligere i år esketamin for behandling av akutte selvmordstanker eller suicidal atferd, hos voksne med unipolar alvorlig depresjon.

UpToDate skrev i august at selv om om det beslektede stoffet ketamin har dokumentert effekt for å lindre selvmordstanker, er forskningen som støtter bruk av esketamin blandet, der én studie har vist enkelte positive resultater for selvmordstanker mens to større studier ikke har vist noen fordel. På grunn av bekymringer rundt sikkerhet, inkludert misbruk og at midlet kan komme ut på det illegale markedet, skal esketamin typisk være reservert for pasienter med behandlingsresistent, unipolar, alvorlig depresjon uten psykotiske symptomer. Dersom selvmordstankene forbedres etter en startdose med esketamin, så bør pasienten fortsatt vurderes med tanke på om sykehusinnleggelse er klinisk berettiget.

Les mer: Suicidal ideation and behavior in adults, avsnitt ‘Pharmacotherapy (UpToDate)

Duloksetin og fosterskader

Duloksetin kan i Norge brukes ved depresjon og ved generalisert angstlidelse. Legemidlet er et SNRI, som hemmer reopptaket av serotonin og noradrenalin. Det fins begrenset dokumentasjon for at duloksetin gitt under svangerskapet sannsynligvis ikke øker risikoen for alvorlige, medfødte misdannelser.

UpToDate beskrev i mai 2020 en ny studie publisert i BMJ, der forskere benyttet et datasett fra mer enn 2500 gravide som ble behandlet med duloksetin under første trimester, og 1,2 millioner som ikke ble behandlet. Risikoen for store, medfødte misdannelser var lik for begge grupper, etter å ha justert for bakenforliggende faktorer (confounders). For gravide kvinner med unipolar alvorlig depresjon som foretrekker farmakoterapi, og som ikke responderer på selektive serotonin-reopptakshemmere, er duloksetin et fornuftig neste trinn i behandlingen, mener UpToDate.

Les mer: «Antenatal use of antidepressants and risks of teratogenicity and adverse pregnancy outcomes: Drugs other than selective serotonin reuptake inhibitors», avsnittet om ‘Teratogenicity’.)

Relevante søkeord: samarbeidspleie, diabetes, depresjon, selvmordstanker, suicidal atferd, esketamin, duloksetin, fosterutvikling, svangerskap

Kronikk: Kvetiapinmisbruk – myte eller realitet? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

sovende eldre kvinne
Kvetiapin forskrives også som sovemiddel. Ill.foto: Mostphotos.

Kvetiapin blir i økende grad brukt som beroligende og søvngivende middel, særlig innen behandling av ruslidelser. Enkelte har advart mot slik praksis. En gjennomgang av forskningslitteraturen gir imidlertid liten støtte til advarslene.

Av Helge Waal, Jørn Henrik Vold og Svetlana Ondrasova Skurtveit 

Avhengighetsfare begrenser bruken av sedativer og hypnotika, særlig til sårbare pasienter. Antihistaminer, antidepressiver og antipsykotiske midler forskrives derfor ofte i stedet, men bivirkninger begrenser nytteverdien. Annengenerasjons antipsykotika har vesentlig mindre parkinsonistiske bivirkninger og har fått en økende bruk. Dette gjelder særlig kvetiapin. En rekke artikler i Tidsskriftet advarer mot denne økningen. Midlene er godkjent for behandling av stemningslidelser og psykoser, men doseringene indikerer bruk mot insomni og andre søvnvansker. Vi har en ønsket nedgang i forskrivningen av antipsykotika, særlig til eldre, men forskrivningen av kvetiapin øker. Det er kommet rapporter som gir mistanke om at økningen kan skyldes at pasienter krever eller ønsker slik forskrivning.

Kvetiapin i rusbehandling

Pasienter med ruslidelser har en høy forekomst av uro, angst, depresjon og ikke minst søvnvansker. Komorbide lidelser som angstlidelser og depresjoner er hyppige, både på grunn av genetiske forhold og på grunn av ulike belastninger. Benzodiazepiner og z-hypnotika forsterker imidlertid ruseffektene og kan gi tenning og økt rusbrukstendens. Dessuten øker komplikasjonsfaren, inklusive faren for overdosedødsfall. Mange pasienter vegrer seg mot å bruke midler uten misbrukspotensiale, blant annet på grunn av bivirkninger. Nyere antipsykotiske midler aksepteres generelt bedre av pasientene, og de senere årene er det særlig kvetiapin som er blitt forskrevet.

Misbruksfare?

Rapporter fra flere land viser at bruken av kvetiapin øker, og at en betydelig del av forskrivningen skjer utenfor godkjent indikasjon («off label»). Spørsmålet er hva dette er uttrykk for, og hvordan det bør vurderes. Termer som abuse og misuse brukes i stor grad i denne litteraturen. En rapport bruker betegnelsen recreational abuse. Evoy og medarbeidere bruker termen abuse related events. Termene defineres imidlertid ikke med diagnostiske kriterier for ruslidelse, men bygger enten på bruk utenfor godkjent indikasjon eller på ulike kriterier for innleggelser på grunn av forgiftninger og andre kriser. Rustilstander og avvenningsproblemer beskrives lite eller ikke. Enkeltstående rapporter beskriver knusing av tabletter til sniffing eller injeksjon, og noen kasuistikker beskriver dosestigning og seponeringsvansker hvor det er vanskelig å avgjøre om dette skyldes problemutvikling eller utilstrekkelig effekt. Evidensen for misbruksfare ved kvetiapin er samlet sett nokså svak sett i lys av at dypt avhengige rusmiddelbrukere har tendens til å prøve bruk av mange typer midler. Seponeringsvansker er dessuten vanlig ved bruk av alle typer psykofarmaka som antidepressiver og antipsykotika.

Sentralt står derfor spørsmålet om atypiske antipsykotiske midler er ettertraktet for sine euforiserende virkninger. Klinisk beskrives dette sjelden eller ikke, og den farmakologiske profilen til kvetiapin gjør det lite sannsynlig. Rapportene diskuterer mulige mekanismer med referanse til virkningsmekanismene og metaboliseringen av kvetiapin. Dette bærer preg av teoretiseringer som ikke er bekreftet i dyre- eller menneskestudier. Vi står derfor overfor antakelser som i realiteten synes å være begrunnet i bekymring for økt bruk. Artiklene skiller utilstrekkelig mellom bruk utenfor godkjent indikasjon og misbruk. Dersom bruken og eventuell doseøkning er begrunnet i en reduksjon av vansker og plager, er dette ikke i seg selv misbruk.

Les mer: Kvetiapinmisbruk – myte eller realitet? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: