Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Legemidler

Bør barn med ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse ha ferie fra sentralstimulerende behandling? (RELIS)

gutt som stuper
Pauser fra behandling er vanlig i klinisk praksis. Ill.foto: Colourbox.

På engelsk brukes begrepet «drug holiday» om midlertid seponering av sentralstimulerende legemidler mot ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse. Konseptet inkluderer både kortvarig seponering, som i helger, og lengre pause som skoleferien om sommeren.

Slike pauser fra behandlingen er utbredt i klinisk praksis. Hvilken dokumentasjon finnes for drug holidays og har man retningslinjer eller råd for praktisk gjennomføring av disse? RELIS får jevnlig henvendelser om bruk av sentralstimulerende legemidler til barn og ungdom med ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse. Blant problemstillingene som dukker opp, er behov for opp- og nedtrapping av dose og praktisk gjennomføring av kort eller langvarig pause i medikamentell behandling.

For å best mulig kunne håndtere slike problemstillinger kreves både kjennskap til sykdomsbildet hos den enkelte pasient, og kunnskap om de farmakologiske egenskapene til legemidlene. ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse er karakterisert ved et atferdsmønster med konsentrasjonsproblemer, hyperaktivitet og/eller impulsivitet. Symptomene er tilstede over tid i ulike situasjoner, og kan utvikle seg forskjellig fra person til person.

Hos den enkelte pasient kan symptomene være tilstede i varierende grad. Symptomene er vanligvis til stede fra førskolealder, men kan hos noen først bli tydelig i sen barnealder. Det finnes ikke noen objektiv markør for sykdommen, og diagnosen kan ikke stilles på basis av en test, en blodprøve eller en undersøkelse med CT, MR eller liknende. Diagnosen stilles på bakgrunn av en grundig utredning som inkluderer ulike spørreskjemaer, psykiatriske intervjuer, normerte sjekklister, tester og observasjon i forskjellige situasjoner.

En stor andel av pasientene har tilleggslidelser, som gjerne kommer senere, og etter at diagnosen ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse er satt. Hovedgrupper av differensialdiagnostiske sykdommer og tilleggstilstander er blant annet somatiske sykdommer som ulike typer epilepsi og nevrologiske sykdommer, søvnproblemer, utviklingsforstyrrelser og lærevansker, psykiske lidelser av alle typer og ytre belastninger som for eksempel traumer og mobbing.

Les mer: Bør barn med ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse ha ferie fra sentralstimulerende behandling?

Publisert hos RELIS 20.08.2018

Antipsykotika og akutt hyperglykemi (RELIS)

ung trist kvinne som tar tablett
Det er store forskjeller i risiko for metabolske bivirkninger innenfor gruppen annengenerasjons antipsykotika. Ill.foto: Colourbox.

Antipsykotika, spesielt annengenerasjons antipsykotika, er kjent for å kunne gi metabolske bivirkninger over tid. Mindre kjent er kanskje akutt hyperglykemi.

Vi ser i denne saken nærmere mulig patofysiologi og risikofaktorer for denne bivirkningen.

Budskap

Akutt hyperglykemi er rapportert kort tid etter oppstart med antipsykotika. Symptomer på dette kan være polyuri (økt vannlatning, polydipsi (økt tørste) generell svakhet. Uoppdaget kan hyperglykemi utløse diabetisk ketoacidose (DKA), en potensiell fatal konsekvens av akutt forstyrrelse av glukosemetabolismen.

Metabolske bivirkninger av antipsykotika

Annengenerasjons antipsykotika er assosiert med metabolsk syndrom, med bivirkninger som vektoppgang, diabetes/hyperglykemi og dyslipidemi. Dette gir igjen risiko for utvikling av kardiovaskulær sykdom, samt DKA. Mekanismen bak metabolsk syndrom er ikke fullt ut kartlagt, men det er i litteraturen evidens både for at økt appetitt og endringer i biokjemisk metabolsk kontroll medvirker. Pasienter med pre-eksisterende metabolske forstyrrelser slik overvekt, ugunstig lipidprofil, hyperglykemi eller diabetes er mer utsatt for slike bivirkninger. I tillegg er schizofrene pasienter mer sårbare for slike forstyrrelser. Ettersom antipsykotika ofte benyttes ved behandling av schizofreni, er tett oppfølging indisert.

Nedsatt glukosetoleranse

Det er store forskjeller i risiko for metabolske bivirkninger innenfor gruppen annengenerasjons antipsykotika. Selv om ingen legemidler er helt uten risiko, er særlig olanzapin og klozapin assosiert med høyere risiko sammenlignet med andre enkeltsubstanser. Potensialet for morbiditet relatert til metabolske bivirkninger gjør at rutinemessig overvåkning av biokjemiske parametre, deriblant fastende blodsukker, på kort og lengre sikt er påkrevet. Dette bør gjøres både før og etter oppstart av behandling, spesielt hos dem med høyest risiko . Preparatomtalene til både olanzapin og klozapin angir at fastende blodsukker både ved baseline og under behandling bør måles. For olanzapin er det foreslått måling før oppstart og etter 12 uker, deretter årlig. Pasienter bør observeres for tegn og symptomer som polydipsi, polyuri, polyfagi (økt sult) samt svakhet. Hos pasienter med diabetes eller risiko for diabetes er regelmessig (ikke nærmere spesifisert) overvåkning av blodglukose anbefalt både for både olanzapin og klozapin.

Les mer: Antipsykotika og akutt hyperglykemi

Publisert hos RELIS: 07.06.2018 Kilde: Nilsen T, Forsdahl S. Antipsykotika og akutt hyperglykemi. Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2018 (5): 2-3.

Langt flere tenåringer bruker antidepressiva (Dagens Medisin)

ung jente som tar piller
Spesielt unge jenter tar mer antidepressiva nå enn før. Ill.foto: Colourbox.

Ingen andre aldersgrupper har de siste ti årene hatt så stor økning i bruken av antidepressiva som tenåringer i aldersgruppen 15-19 år.

Av Lisbeth Nilsen

Tall fra Folkehelseinstituttets nasjonale reseptregister viser at det ikke har vært noen nevneverdig økning i befolkningens bruk av antidepressive de siste ti årene. I 2008 var det 288.414 personer som hentet ut minst én resept på antidepressiva. I fjor økte antallet til 332.053 brukere. Regnet i bruk per tusen innbyggere, er økningen på fire prosent.

I samme periode har derimot bruken av antidepressiva økt betraktelig blant eldre tenåringer, ifølge tallene fra Reseptregisteret. I aldersgruppen 15-19 år var økningen, justert for endring i antallet innbyggere, på hele 48 prosent.

Les mer: Langt flere tenåringer bruker antidepressiva (Dagens Medisin)

Endring i ordningen med varseltrekant (Legemiddelverket)

eldre par som kjører bil
Det er viktig at lege og pasient snakker sammen om hvordan medisinene påvirker evnen til å kjøre bil. Ill.foto: Colourbox.

Legemiddelverket har, på oppdrag fra Helse og- omsorgsdepartementet, samkjørt merking av legemidler med varseltrekant og førerkortforskriftens liste over legemidler der det er gitt detaljerte regler for bilkjøring. Resultatet er varseltrekantlisten.

Varseltrekantlisten er en oversikt over hvilke virkestoff som skal ha varseltrekant (rød trekant). Alle legemidler som inneholder ett av disse virkestoffene skal merkes. Målet er en harmonisering mellom ordningen med varseltrekant og førerkortforskriftens vedlegg 1, kap.14 § 36.

Viktig med dialog

Det er ikke mulig å skille skarpt mellom trafikkfarlige og trafikktrygge legemidler. Varseltrekanten kan virker som en påminnelse om å vurdere kjøreevnen ved bruk av et legemiddel.

– Legemidler med varseltrekant kan i mange tilfeller brukes ved bilkjøring. Samtidig kan legemidler uten varseltrekant gjøre en pasient uegnet til å kjøre bil. Det er derfor svært viktig at lege og pasient snakker sammen om hvordan legemidlet og sykdommen påvirker kjøreevnen, understreker Sigurd Hortemo, overlege ved Statens Legemiddelverk.  Legen må: i de fleste tilfeller gjøre en individuell vurdering basert på kjennskap til pasienten og medisinsk og farmakologisk kunnskap. vite at for noen legemiddelgrupper (vedlegg 1, § 36 til førerkortforskriften) har Helsedirektoratet beskrevet i detalj hvilken bruk som er forenlig med ulike typer førerkort.

Hvilke legemidler skal ha varseltrekant?

Førerkortforskriften har en liste over legemidler der det er gitt detaljerte regler for bilkjøring. Denne er på virkestoffnivå. Varseltrekantlisten er basert på denne lista. Alle legemidler som inneholder ett eller flere av disse virkestoffene skal ha varseltrekant på emballasjen.  Varseltrekant er et nasjonalt «Blue box» element og er gjeldende for alle prosedyrer. Endringer skal utføres innen 1.7.2019. Det betyr at det vil ta tid før alle pakninger er oppdatert.

Les mer: Endring i ordningen med varseltrekant (Legemiddelverket)

Legemidler til vektreduksjon – mer til besvær enn til glede (RELIS)

ung kvinne på badevekt
Flere legemidler for vektreduksjon har blitt trukket fra markedet. Ill.foto: Colourbox.

RELIS har nylig omtalt tidsskriftet Prescrire sin 2018-liste over legemidler som har en negativ skade-nytte-balanse. Et av eksemplene som nevnes, er legemidler til vektreduksjon.

I denne artikkelen ønsker vi å utdype informasjonen vedrørende de legemidler til vektreduksjon som finnes på det norske markedet, samt kommentere bruk av kosttilskudd for vektreduksjon.

Bruk av legemidler til vektreduksjon i Norge

I Norge er det per i dag markedsført to legemidler i ATC-gruppen Midler mot fedme: orlistat (Xenical), som virker perifert, og et nytt kombinasjonspreparat med bupropion og naltrekson (Mysimba), som er sentraltvirkende. Sibutramin (Reductil) og rimonabant (Acomplia) har tidligere vært registrert i denne gruppen. Begge disse ble trukket fra markedet på grunn av negativ skade-nytte-balanse. Indikasjonen for bruk er lik for både orlistat og bupropion/naltrekson: Som tillegg til kalorifattig diett og økt fysisk aktivitet for vektreduksjon hos voksne med innledende kroppsmasseindeks (BMI/KMI) på ≥30 kg/m2 eller på ≥27 kg/m2, samt én eller flere vektrelaterte risikofaktorer. Behandlingen bør seponeres etter 12 uker (orlistat) eller 16 uker (bupropion/naltrekson) hvis pasienten ikke har mistet minst 5% av innledende kroppsvekt. Data fra reseptregisteret viser at det i 2017 var 263 brukere av bupropion/naltrekson, og dette var første året at dette preparatet var i bruk. For orlistat var det 6014 brukere i 2017. Trenden for orlistat er at bruken går ned, og i fjor var det kun ca 1/3 av antallet brukere sammenlignet med i starten av 2000-tallet .

Les mer: Legemidler til vektreduksjon – mer til besvær enn til glede (RELIS)

Publisert hos RELIS: 29.05.2018

Legemidler og førerkort (Relis.no)

hender på ratt
Leger har et ansvar for å vurdere om pasientene deres fyller helsekravene for å kjøre bil. Ill.foto: Colourbox.

Bilkjøring og betjening av maskiner er et fast punkt i legemidlers preparatomtaler (punkt 4.7).

For svært mange legemidler oppgis det at substansene kan påvirke evnen til å kjøre bil og betjene maskiner. Eksempelvis vil vi i preparatomtalen til det antiepileptiske medikamentet valproat (Orfiril) finne at: «Valproat kan påvirke evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner. Forsiktighet må utvises inntil pasientenes reaksjon på midlet er klarlagt».

Leger er tillagt et særlig ansvar for å vurdere om en person fyller helsekravene for å inneha førerkort, og har ifølge lovverket plikt til å varsle offentlige myndigheter dersom kravene ikke fylles. Er det angitt noe sted hvilke doser eller serumkonsentrasjoner av ulike legemidler som er forenlige med å kjøre bil? Finnes det noen enkle regler leger kan benytte i vurderingen av om helsekravene er oppfylt?

Les hele artikkelen her: Legemidler og førerkort

Pregabalin (Lyrica) flyttes til reseptgruppe B (Legemiddelverket)

Lege trøster tenåringsjente.
Pregabalin brukes ved nevropatisk smerte, epilepsi og generell angstlidelse. Ill.foto: Colourbox

Legemiddelverket flytter pregabalin fra reseptgruppe C til reseptgruppe B fra 1. juni 2018. Hensikten er å minne leger om risikoen for avhengighet ved bruk av pregabalin.

Allerede i 2007 var det 21 000 pasienter som brukte pregabalin. Antall brukere har siden vært stabilt.

Godkjente indikasjoner:

  • Perifer og sentral nevropatisk smerte hos voksne.
  • Tilleggsbehandling ved epilepsi hos voksne med partielle anfall med eller uten sekundær generalisering.
  • Generalisert angstlidelse (GAD) hos voksne.

I Legemiddelhåndboken står det: «Pregabalin er en GABA-analog uten direkte GABA‑erg effekt. Den virker ved å binde seg til en komponent av spenningsavhengige kalsiumkanaler i CNS. Det er påvist effekt ved fokale anfall med eller uten generalisering og ved nevrogen smerte. Effekt er også dokumentert ved angsttilstander» . Virkestoffet ble satt på overvåkingslisten i 2010 på grunn av rapporter om avhengighet, misbruk og seponeringseaksjoner. Etter en omfattende utredning har Legemiddelverket bestemt at pregabalin nå flyttes til reseptgruppe B.

Pregabalin på hvit resept

Når pregabalin blir «B-preparat» innebærer det at legen ikke lenger kan reiterere hvite resepter på legemidlet. Som en overgangsordning er det bestemt at reiterering av resepter på pregabalin utstedt før 1. juni likevel er gyldig.

Les mer: Pregabalin (Lyrica) flyttes til reseptgruppe B (Legemiddelverket)

Litium – et metall til glede og besvær? (Relis.no)

deprimert ung mann
Litium kan forebygge mani bedre enn depresjon. Ill.foto: Colourbox.

RELIS hadde i 2017 vel femti henvendelser om litium fra helsepersonell, i hovedsak fra leger. Spørsmålene dreide seg om valg av dose, endring av dosering (morgen og kveld eller bare én gang om dagen), formulering (depot versus konvensjonell), interaksjoner med andre legemidler, maraton(!) og dehydrering, bivirkninger også videre.

I denne artikkelen gjør vi en gjennomgang av et utvalg av egenskaper ved dette unike alkalimetallet samt noen prinsipper som kan være greit å ha kunnskap om i forbindelse med doseendring og monitorering av effekt/bivirkninger.

Egenskaper ved litium

Litium gis i form av et salt; litiumkarbonat, -sitrat eller -sulfat. Det har både antimanisk, antidepressiv og stemningsstabiliserende effekt. I tillegg forsterker litium virkningen av antidepressiva og kan virke antisuicidalt. Litium påvirker omsetningen av intracellulære «budbringere» slik som inositolfosfat, som igjen er involvert i signalkaskaden til eksempelvis serotonin. Hvordan dette konkret gir den farmakoterapeutiske effekten er ukjent (1-3).

Indikasjon

Primær indikasjon for litium er profylakse mot bipolar affektiv sykdom hvor litium reduserer både antall og alvorlighetsgrad av tilbakefall. Litium er mer effektivt i å forebygge tilbakefall av manisk versus depressiv sykdom. Litium brukes også i noen tilfeller i akutt behandling av mani, men denne indikasjonen begrenses av at det kan ta inntil én uke å oppnå respons, noe som delvis skyldes at det tar tid å oppnå terapeutisk nivå i serum (og CNS). I tillegg kan det være vanskelig å monitorere serumkonsentrasjon med tanke på toksisitet hos en pasient som i mindre grad samarbeider. Som nevnt benyttes litium også ved unipolar depresjon, særlig som augmentering av andre antidepressiva hvor monoterapi ikke har gitt tilfredsstillende klinisk effekt (3-4).

Les mer: Litium – et metall til glede og besvær?

Kilde: Nilsen T, Nordmo E, Årnes L. Litium – et metall til glede og bevær. Utposten 2018 (1): 44-6.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: