Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Legemidler

Les om angst i UpToDate, BMJ Best Practice og andre oppslagsverk

Lege trøster tenåringsjente.
I Helsebibliotekets oppslagsverk får du gode råd om behandling av angst. Ill.foto: Colourbox

Alle i Norge kan bruke Helsebibliotekets oppslagsverk gratis – les her hva de skriver om angst.

Helsebiblioteket abonnerer på kunnskapsbaserte oppslagsverk som gir råd for hvordan psykiske lidelser bør behandles. De to største oppslagsverkene er UpToDate og BMJ Best Practice. Begge er på grunn av Helsebibliotekets innkjøp fritt tilgjengelige for helsepersonell i Norge, men etter 01.05.2020 krever UpToDate innlogging med personlig bruker. Hvordan man lager en personlig bruker er beskrevet i Tilgang til UpToDate fra 01.5.2020.

De største oppslagsverkene

Både BMJ Best Practice og UpToDate har god dekning av psykisk helse. Disse omfattende kunnskapskildene kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for faglige oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende. Selv om begge disse oppslagsverkene bygger på den beste og mest oppdaterte forskningen, kan de av og til gi forskjellige svar. Det gjelder også angstlidelser. Oppslagsverkene skiller gjerne mellom generalisert angstlidelse, fobier og panikklidelse.

BMJ Best Practice

For lidelsen generalisert angstlidelse skiller BMJ Best Practice mellom pasienter som oppfyller DSM5-kriteriene for generalisert angstlidelse og de som ikke gjør det, og mellom gravide og ikke-gravide pasienter. For ikke-gravide, voksne pasienter som oppfyller DSM-kriteriene, og som ikke samtidig har depresjon, sidestiller Best Practice kognitiv atferdsterapi med medikamenter.

For gravide anbefales kognitiv atferdsterapi. Kognitiv atferdsterapi anbefales med anvendt avslapning, trening eller meditasjon som tilleggsbehandling. For barn anbefaler Best Practice kognitiv atferdsterapi som førstevalg. For pasienter med komorbid depresjon anbefaler Best Practice antidepressiver og at psykiater kontaktes. Best Practice har en veldig tydelig inndeling av alle kapitler, slik at det for eksempel er lett å komme inn på differensialdiagnostikkprognose og så videre.

Pasientbrosjyrene til BMJ Best Practice er oversatt til norsk på Helsebiblioteket.

UpToDate

UpToDate  skiller ikke like klart mellom ulike pasientgrupper som Best Practice gjør. Dette oppslagsverket sidestiller medikamentell behandling og psykoterapi. De minner om at generalisert angstlidelse kan være vanskelig å diagnostisere fordi klinikeren må skille mellom angst som normal følelse, angst som er en komponent av andre psykiske lidelser og som del av en generalisert angstlidelse. Generalisert angstlidelse forekommer ofte sammen med andre psykiatriske eller somatiske lidelser. UpToDate angir selektive serotoninreopptakshemmere (SSRIer) og serotonin-noradrenalinreopptakshemmere (SNRIer) som førstelinjebehandling av generalisert angstlidelse.

Legevakthåndboken

For deg som vil ha kortfattet hjelp til akutt behandling ved, kan Legevakthåndboken være et godt alternativ. Helsebiblioteket abonnerer både på online-utgaven og mobilappen av Legevakthåndboken. Dette oppslagsverket er mye brukt, både online og som app.

Helsebibliotekets søk

Helsebibliotekets søkemotor søker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverkene framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket. I tillegg til å søke i oppslagsverkene som Helsebiblioteket abonnerer på, søker Helsebibliotekets søkemotor også i viktige kilder som er gratis tilgjengelige på norsk, som Legemiddelhåndboken, norske retningslinjer og RELIS.

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 04.02.2019.

Relevante søkeord: angst, angstlidelser, oppslagsverk, Helsebiblioteket

Nesespray med esketamin skal kun utleveres fra sykehus og DPS (Dagens Medisin)

Eldre kvinne som bruker nesespray
Esketamin brukes mot behandlingsresistent klinisk depresjon. Ill.foto: Mostphotos.

Statens legemiddelverk (SLV) har vedtatt at kun sykehus og distriktspsykiatriske senter (DPS) skal kunne rekvirere og utlevere esketamin (Spravato).

Av Lasse Moe

Bakgrunnen for avgjørelsen er at administrasjonen skal overvåkes, og at legemiddelet har misbrukspotensial, skriver SLV om vedtaket.

Esketamin er et legemiddel som er godkjent i Europa for behandlingsresistent klinisk depresjon. Legemiddelet er klassifisert som et A-preparat, noe som tilsier at legemiddelet er sterkt vanedannende og å betrakte som narkotika.

Gjennomførte høring

Legemiddelmyndigheten EMA hadde i sin markedsføringsgodkjenning av medikamentet en forutsetning om at pasientene må overvåkes av helsepersonell når de inntar nesesprayen.

Det var imidlertid opp til enkelte land å finne ut hvordan dette skulle løses praktisk, og SLV gjennomførte derfor en høring.

Les mer: Nesespray med esketamin skal kun utleveres fra sykehus og DPS (Dagens Medisin)

Nøytropeni ved behandling med antipsykotika (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Pasient som tar tabletter
Pasienter som tar klozapin, skal få sine blodverdier overvåket. Ill.foto: Colourbox.

Nøytropeni og agranulocytose hører til de mest alvorlige og fryktede bivirkningene av antipsykotika. Hos pasienter som rammes, er det risiko for både infeksjon og forverring av den psykotiske grunnlidelsen, da nøytropeni og agranulocytose ofte krever seponering av den antipsykotiske behandlingen.

Av Henrik Andreas Torp og Bjarte Nystøyl

Årsaken er trolig multifaktoriell. Når pasienter som behandles med antipsykotika får feber eller andre infeksjonssymptomer, bør nøytropeni vurderes som differensialdiagnose. Hematologiske bivirkninger kan forekomme ved bruk av en rekke legemidler, og er også velkjente ved bruk av antipsykotika. I 1974, kort tid etter at klozapin ble introdusert på det europeiske markedet, døde åtte klozapinbehandlede pasienter i Finland etter at de utviklet agranulocytose. Dette førte til at legemidlet raskt ble trukket fra markedet.

Takket være klozapins terapeutiske overlegenhet sammenlignet med andre antipsykotika ble det reintrodusert mot slutten av 1980-årene, under forutsetning av at pasienter som skulle behandles med klozapin, ble underlagt rutinemessig monitorering av hematologiske verdier. Siden den gang har fokuset på hematologiske bivirkninger økt, og det har blitt publisert kasuistikker og oversiktsartikler som beskriver tilfeller av nøytropeni og agranulocytose ved behandling med så vel første- som annengenerasjons antipsykotika.

Formålet med denne artikkelen er å gi en oversikt over forekomsten av og mekanismene bak nøytropeni som oppstår ved behandling med antipsykotika, og å skissere noen strategier for forebygging og håndtering av denne potensielt livstruende bivirkningen. Kunnskapsgrunnlaget for artikkelen er forfatternes egne erfaringer fra klinisk praksis og farmakologisk rådgivning til klinikere, samt usystematiske søk i medisinske litteraturdatabaser som Medline og Embase.

Les mer: Nøytropeni ved behandling med antipsykotika (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Hva vet vi egentlig om behandling med cannabinoider? (RELIS)

cannabisplante
Mange av de forhåpningene pasienter kan få ved å lese om behandling med cannabis-produkter på nettet har ikke rot i vitenskapelige funn. Ill.foto: Colourbox.

RELIS har fått mange henvendelser vedrørende behandling med cannabispreparater på ulike indikasjoner, og om det finnes dokumentasjon for slik bruk. Her gis en kort oversikt over hva som finnes av dokumentasjon og lenker til noe av litteraturen på området.

Et cannabinoid er en kjemisk substans som virker på cannabinoidreseptorer. Cannabinoider kan være endogene, plantebaserte (fra Cannabis sativa – primært cannabidiol (CDB) og tetrahydrocannabinol (THC)), eller syntetiske (dronabinol – Marinol (syntetisk THC) og nabilon – Cesamet). Ruseffekten er knyttet til innholdet av THC, mens CBD ikke har psykoaktive egenskaper.

Det er svært stor interesse for behandling av en rekke tilstander med cannabinoider, men for de fleste foreslåtte indikasjoner er dokumentasjonen sparsom eller fraværende. Et nettsøk viser at det er flere klinikker i Storbritannia og USA som lanserer behandlingstilbud med cannabinoider mot en rekke tilstander, selv om behandling verken er godkjent eller dokumentert. I en artikkel i JAMA beskrives situasjonen som «Ville Vesten møter Wall Street» og forfatteren skriver at markedet ligger flere lysår foran vitenskapen. Dermed kan man legge til grunn at mye av de forhåpninger pasienter kan få ved å lese om cannabinoidbehandling på nettet ikke har rot i vitenskapelige funn.

Les mer: Hva vet vi egentlig om behandling med cannabinoider? (RELIS)

Stigma en barriere ved legemiddelassistert rehabilitering (FHI)

fortvilet mann med ansiktet i hendene
Mangelfull kunnskap og kompetanse blant helsepersonell reduserte kvaliteten på LAR. Ill.foto: Mostphotos.

Stigma – å føle seg stemplet – er en barriere for å oppsøke eller forbli i legemiddelassistert rehabilitering (LAR), viser en systematisk oversikt over kvalitativ forskning fra Folkehelseinstituttet.

Både pasienter og helsepersonell opplever videre at LAR-systemet kan bidra til ytterligere stigma, viser den systematiske oversikten: Erfaringer blant pasienter og helsepersonell med legemiddelassistert rehabilitering (LAR).

Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er et tiltak for mennesker som er avhengig av opioder, der hensikten er å skape et helhetlig rehabiliteringsløp. I LAR brukes de langtidsvirkende opioidene buprenorfin eller metadon for å erstatte bruken av illegale opioider, som heroin.

Forskerne oppsummerte 24 kvalitative studier om erfaringer som pasienter og helsepersonell har med LAR. De brukte Andersens modell for helsetjenestebruk som rammeverk i analysene. Deretter vurderte de tilliten til resultatene ved hjelp av verktøyet Grade CERQual.

Seks hovedfunn

Forskerne kom fram til seks hovedfunn etter å ha gjennomgått studiene:

  • Stigma fra personer utenfor LAR var en barriere for å oppsøke og forbli i behandling.
  • Pasienter og helsepersonell opplevde at LAR-systemet bidro til ytterligere stigma.
  • Mangelfull kunnskap og kompetanse blant helsepersonell reduserte kvaliteten på LAR, og påvirket pasientenes opplevelse av LAR og behandlingsutfall negativt.
  • Kommunikasjon og forhold mellom pasienter og personell opplevdes enten som hjelpsomt eller som barrierer for etterlevelse i LAR.
  • Pasienter hadde mange forventninger om ikke-helserelaterte individuelle utfall av LAR, for eksempel å komme seg i jobb, få bolig, og å få tilbake sosiale relasjoner.
  • Pasientene balanserte kontinuerlig positive forventninger til LAR opp mot negative utfall, spesielt utfall knyttet til stigma.

Les mer: Stigma en barriere ved legemiddelassistert rehabilitering (FHI)

Valproatbehandling av fertile kvinner (Tidsskrift for Den norske legeforening)

gravid kvinne som tar tabletter
Valproat i svangerskapet kan gi alvorlige misdannelser som nevralrørsdefekter og hjertemisdannelser. Ill.foto: Colourbox

Fertile kvinners bruk av valproat er viktig, vanskelig og aktuelt. Medikamentet er svært fosterskadelig, men noen gravide med epilepsi blir ikke anfallsfrie uten.

Av Marte Helene Bjørk, Thorsten Alfons Gerstner og Erik Taubøll   

Valproat kom på markedet i Frankrike i 1967. Det er et av de mest effektive medikamentene for generalisert epilepsi, bipolar lidelse og migrene. Ettersom dette er hyppige sykdommer hos fertile kvinner, har valproat vært det tredje mest brukte antiepileptikum under graviditeten i Norden de siste 10–20 årene.

Valproat og fosterutvikling

Ett av ti barn som utsettes for valproat i graviditeten, får misdannelser som nevralrørsdefekter, hjertemisdannelser og urinveisanomalier. Dersom moren har brukt over 1 000–1 500 mg daglig, blir mer enn én av fire rammet. I 2013 fant danske forskere at barn av mødre som hadde kjøpt valproat under svangerskapet, fem ganger oftere enn andre barn fikk autismediagnose. Samtidig viste to store studier at barn eksponert for valproat i fosterlivet, hadde ti færre IQ-poeng enn andre. Resultatene kunne ikke forklares av mors IQ eller epilepsitype og ble ikke sett ved bruk av andre epilepsimedisiner.

Valproateksponering i svangerskapet er senere assosiert med forsinket språkutvikling, ADHD og dårligere skoleprestasjoner. Det er uklart om det er tryggere å bruke valproat sent i graviditeten enn tidlig. Organogenesen foregår under første trimester, men kognitiv utvikling foregår fram til fødsel. Nylig har begrepet føtal valproatspektrumlidelse (FVSD) blitt tatt i bruk for å beskrive det sammensatte kliniske bildet av misdannelser, kognitiv reduksjon, nevropsykiatriske tilstander og dysmorfe trekk som kan ses hos valproateksponerte barn.

Les mer: Valproatbehandling av fertile kvinner (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Her finner du råd for bruk av legemidler ved psykiske lidelser

kvinne som tar tabletter
Anbefalinger om bruk av legemidler ved psykisk sykdom finner du flere steder. Ill.foto: Mostphotos.

Helsebiblioteket samler retningslinjer innen psykisk helse. Biblioteket har også omfattende sider for legemidler, med retningslinjer for bruk av legemidler ved psykiske lidelser.

Blant disse retningslinjene finner du:

Norsk psykiatrisk forening har publisert Veileder for nedtrapping av psykofarmaka (Kliniske råd for nedtrapping og seponering av antipsykotiske legemidler).

For eldre pasienter vil verktøyene START-2, STOPP-2 og NorGeP kunne være nyttige. Verktøyene forteller hvilke legemidler leger bør vurdere å begynne eller avslutte behandling med, og risiko ved bruk.

Dersom du ikke finner svar i retningslinjene, kan det hende at RELIS (regionale legemiddelinformasjonssentre) kan hjelpe. Relis har publisert over 30 000 spørsmål og svar om bruk av legemidler. Se for eksempel hva de skriver om antidepressiver. Dersom heller ikke RELIS gir svar, kan du prøve et av oppslagsverkene våre: BestPractice, UpToDate eller Micromedex.

Aktuelle lenker:

Helsebibliotekets sider for legemidler

Relevante søkeord: legemidler, psykofarmaka, psykiske lidelser, psykiatri

Bokanmeldelse: Uferdig om avmedisinering i psykiatrien (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Målgruppen for denne boka er behandlere.

Avmedisinering er både en metode og en filosofi. Som metode er det en planmessig prosess der uhensiktsmessige legemidler trappes ned og/eller seponeres for å forebygge alvorlige bivirkninger og gi bedre helse og livskvalitet.

Anmeldt av Sigrid Narum 

Den teoretiske begrunnelsen er at multimorbiditet, polyfarmasi og redusert organfunksjon kan endre legemidlers nytte–risiko-profil slik at midlene gjør mer skade enn gagn. Metoden har blitt tatt i bruk særlig innen geriatri og allmennmedisin.

Målgruppen for denne boken er først og fremst behandlere. Forfatternes hensikt er å stimulere pasienter, behandlere og omgivelser til å samtale om nedtrapping og seponering av psykofarmaka gjennom samvalg. Ønsket er å omdanne psykisk helsevern slik at det blir mer opptatt av tilfriskning og sentrert om den enkelte personen.

Swanil Gupta, Rebecca Miller, John D. Cahill Deprescribing in Psychiatry 247 s, tab, ill. Oxford: Oxford University Press, 2019. Pris GBP 33 ISBN 978-0-19-065481-8

Les mer: Uferdig om avmedisinering i psykiatrien (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Nyeste svar om legemidler ved schizofreni og psykose (RELIS)

Apoteker med kunde
Hos RELIS kan du få svar på vanskelige spørsmål om legemidler. Ill.foto: Colorbox

RELIS (REgionale LegemiddelInformasjonsSentre) er en nasjonal tjeneste som gir helsepersonell svar på spørsmål om legemidler. Her er de siste svarene om legemidler ved schizofreni og psykose. 

Les svarene fra desember til mars

Klikk på lenken over og finn ny og oppsummert kunnskap om:

  • Medikamentelle tiltak mot økt spyttproduksjon ved klozapinbehandling
  • Olanzapin mot aripiprazolutløst akatisi
  • Olanzapin som symptomatisk behandling ved aripiprazolutløst akatisi
  • Aggresjon som bivirkning av antipsykotika
  • Sinne og voldelige fantasier samtidig med bruk av antipsykotika
  • Overgang fra zuklopentiksol til annet antipsykotikum
  • Tretthet og vektøkning ved zuklopentiksol depotinjeksjoner
  • Økt utagering hos pasient med schizofreni
  • Påvirkning av oppmerksomhet og hukommelse ved bruk av lamotrigin
  • Venlafaksin, mirtazapin, kvetiapin og metoprolol hos eldre

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: