Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Legemidler

Bruk av sentralstimulerende medikamenter til rusavhengige med ADHD (relis.no)

Marihuanarøyking
Det er uklart om sentralstimulerende midler bør gis for ADHD hos rusavhengige, ifølge RELIS. Ill.foto: Cabezonication, istockphoto.

Relis har nylig fått spørsmål om bruk av sentralstimulerende legemidler til rusavhengige pasienter med ADHD. Kan denne pasientgruppen behandles med sentralstimulerende legemidler eller ikke?

Det er mye som ikke er avklart når det gjelder behandling av pasienter med ADHD som også bruker rusmidler («persons with substance use disorder»). I utgangspunktet bør disse pasientene ikke behandles med sentralstimulerende legemidler, blant annet fordi flere av dem har et misbrukspotensiale og er uheldige å bruke i kombinasjon med annet misbruk. Selv om atomoksetin er foretrukket førstevalg til denne pasientgruppen, behandles likevel flere av pasientene med sentralstimulerende medikamenter. Ofte er dette fordi andre gode alternativer ikke foreligger. Ved bruk av sentralstimulerende midler bør hjertefunksjonen monitoreres jevnlig, dette er spesielt viktig der det i tillegg foreligger sidemisbruk med andre stoffer som kan påvirke hjertet.

Les hele artikkelen her: Bruk av sentralstimulerende medikamenter til rusavhengige med ADHD (relis.no)

Langvarig paracetamol hos gravide kan øke ADHD-risiko (fhi.no)

Gravid kvinne som tar en tablett
Det er helt greit å ta paracetamol et par dager, ifølge Eivind Ystrøm ved FHI. Ill.foto: Colourbox.

Bruk av det smertestillende legemiddelet paracetamol i 29 dager eller mer i svangerskapet dobler risikoen for at barnet blir diagnostisert med ADHD, viser ny studie.

En forskergruppe ved Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo har undersøkt sammenhengen mellom paracetamolbruk i svangerskapet og ADHD-diagnoser blant 112 973 barn i Den norske mor og barn-undersøkelsen, inkludert 2 246 barn med ADHD-diagnose.

Gruppen fant at korttidsbruk av paracetamol ved for eksempel feber i svangerskapet, er ufarlig. Men barn som var blitt eksponert for paracetamol i mors mage i 29 dager eller mer, fikk ADHD-diagnose dobbelt så ofte som barn som ikke var blitt utsatt for dette legemidlet.

Eivind Ystrøm er forsker ved Folkehelseinstituttet. Han forteller at rundt halvparten av de gravide i studien hadde brukt paracetamol 1-7 dager i svangerskapet. Dette mener han er fornuftig og ufarlig bruk.

– Vi fant at det var trygt å bruke paracetamol et par dager, for eksempel dersom man har feber. Det kan til og med være bra, fordi det reduserer perioden fosteret blir utsatt for høy temperatur, sier Ystrøm.

For bruk i mer enn 7 dager, viste studien at risikoen for at barnet blir diagnostisert med ADHD øker jo lengre det er utsatt for paracetamol.

Rundt 4 prosent av norske 13-åringer er diagnostisert med ADHD. Blant barna i studien som var blitt eksponert for paracetamol i 29 dager eller mer, hadde rundt 8 prosent diagnosen.

– Gravide som trenger smertelindring over lengre perioder i svangerskapet bør gjøre det i samråd med lege, sier Ystrøm.

Dersom man for eksempel har migrene og tenker å bruke paracetamol over lengre perioder, bør man snakke med legen sin om dette, mener forskeren.

Les hele artikkelen her: Langtidsbruk av paracetamol i svangerskapet kan øke risikoen for at barnet får ADHD (fhi.no)

Oppslagsverk om behandling av eldre med psykisk sykdom

Eldre som trener, har mindre risiko for Alzheimers. Ill.foto: lisafx, istockphoto.
Helsebibliotekets oppslagsverk gir råd for hvordan hjelpe eldre til bedre psykisk helse. Ill.foto: lisafx, istockphoto.

Bruk Helsebibliotekets ressurser og bli bedre til å hjelpe eldre mennesker. 

Helsebiblioteket abonnerer på oppslagsverk, og har også samlet åpent tilgjengelige oppslagsverk slik at det skal bli enkelt for helsepersonell å finne fram.

Generelle oppslagsverk som Up To Date har egne kapitler som handler om geriatri. Demenskapitlene finner du her under nevrologic disease.

BMJ BestPractice har også egne kapitler om geriatri. Der finner du alt fra forstoppelse til demens og overgrep mot eldre.

Eldre mennesker står ofte på mange medisiner, noen ganger flere enn de behøver. Sjekklister for legemidler er derfor viktige. På Helsebiblioteket finner du blant annet NORGEP, START og STOP. Det er også laget en sjekkliste for legemiddelgjennomgang som automatisk søker opp preparatene i Felleskatalogen. Den er basert på ATC-listen og virker slik at ved å klikke på et virkestoff får du opp alle preparatene med samme virkestoff.

Til utredning av demens vil du antakelig trenge skåringsverktøy. Disse er samlet under Psykisk helse -> Alderspsykiatri -> Skåringsverktøy

I 2015 kom Metodebok for sykehjemsleger. Den er utviklet av Bergen kommune og er et gratis oppslagsverk for leger som arbeider i sykehjem. Sykehjemspasienter er en variert gruppe, og den omfatter alt fra relativt friske og unge rehabiliteringspasienter, til folk på korttidsavdeling som ofte skal hjem igjen, og langtidsbeboere med alvorlig somatisk sykdom eller kognitiv svikt. I Metodebok for sykehjemsleger er demens og kognitiv svikt viet stor plass, men hjerte-karsykdommer og infeksjoner er også grundig beskrevet.

 

Aktuelle søkeord: oppslagsverk, eldre, alderspsykiatri, aldring, sykehjemsmedisin, geriatri, demens

Dette er en oppdatert versjon av en artikkel som stod i PsykNytt 12.12.2016.

Cochrane Library: SSRIer kan være nyttige ved sosial angstlidelse

Sosial angst
Konklusjonen om behandling av sosial angst er endret i den nye systematiske oversikten. Ill.foto: Colourbox.

En ny systematisk oversikt vurderer effekten av legemidler i behandlingen av sosial angst hos voksne, og identifiserer faktorer som kan forutsi respons på behandling.

Utvalget ble begrenset til randomiserte, kontrollerte forsøk (RCTer), der legemidler ble sammenliknet med placebo. Ialt 66 studier, med i alt 11597 deltakere, slapp gjennom nåløyet. Evidensen ble vurdert til å være av svært lav til moderat kvalitet.

For endepunktet effekt av behandlingen fant forskerne effekt for SSRIer (selektive serotonin reopptaksinhibitorer) og MAOer (monoaminoksidase-inhibitorer). Disse studiene var av svært lav kvalitet. Også for RIMA-er (reversible inhibitorer av monoaminoksidase) og benzodiazepiner fant forskerne effekt, men også disse studiene var av lav kvalitet.

SSRIer var de eneste legemidlene som ble vist å redusere tilbakefall (middels kvalitet på studiene).

SSRIer gav mer bivirkninger enn placebo, men antallet pasienter som falt ut, var generelt lavt i studiene.

Les mer: Pharmacotherapy for social anxiety disorder (Cochrane Library)

Her er behandlingsanbefalinger for sosial angst i kunnskapsbaserte oppslagsverk på Helsebiblioteket:

Behandling av sosial angstlidelse i BMJ Best Practice

Tilnærming til behandling av sosial angstlidelse i UpToDate

Aktuelle søkeord: Sosial angst, sosial angstlidelse, angstlidelser, agorafobi, fobier, SSRI, legemidler

Bruk av sovemedisiner til barn (ROP.no)

Sovende barn
Færre foreldre sier barnet deres har fått sovemedisin enn de som har fått forskrevet det til barn. Ill.foto: Colourbox.

Rundt 1,5 prosent av norske barn under 1,5 år får minst én resept på sovemedisin. Men mindre enn én prosent av mødrene rapporterer at barnet har brukt medisinen.

Av Frøy Lode Wiig

I en ny undersøkelse om bruk av sovemedisiner hos barn har en forskergruppe fra Universitetet i Oslo, Nasjonalt folkehelseinstitutt og Nasjonal kompetansetjeneste ROP studert bruken av legemiddelet Vallergan. Vallergan ble tidligere brukt som allergimedisin, men brukes i dag mest på grunn av sine egenskaper til å indusere søvn.

Studien Hypnotics use in children 0–18 months: moderate agreement between mother-reported survey data and prescription registry data viser at antall norske småbarn som får resept på Vallergan er høy: Rundt 1,5 prosent av barn under 18 måneder får minst én resept på sovemedisinen. Likevel rapporterer mødrene at bare halvparten så mange av barna – rundt 0,7 prosent – har brukt middelet.

Henter ut, men bruker ikke?

Hva skyldes forskjellen i antall resepter og antall barn som oppgis å ha fått medisinen? Forskerne mener det kan komme av at selv om foreldrene har fått resept og hentet medisinen, blir medisinen ikke brukt. Det kan skyldes sterke fordommer mot bruk av sovemedisiner til barn i Norge. En alternativ forklaring er at det kan være vanskelig å huske medisiner som bare har vært brukt noen få ganger.

Undersøkelsen er publisert i tidsskriftet Journal of Pharmaceutical Policy and Practice og er basert på tall fra Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa) og Reseptregistert.

Stipendiat Ingvild Holdø fra UiO er førsteforfatter av studien, som inngår i hennes doktorgradsarbeid. Holdø har tidligere vist at foreldre som selv bruker sovemedisin i større grad gir slik medisin til barna, sammenlignet med foreldre som ikke bruker sovemedisin. Seniorforsker Jørgen G. Bramness fra N-ROP er Holdøs hovedveileder.

Les mer: Bruk av sovemedisiner til barn (rop.no)

Bokanmeldelse: Lærebok i bruk av angst- og sovemedisiner (Tidsskriftet)

forsidebilde

Balansert og nyansert framstilling. Presentasjonen av forfatterne bringer leseren rett inn i problemkomplekset: Jørgen Bramness er psykiater og epidemiolog.

Anmeldt av Trine Bjørner

Hans utgangspunkt er at benzodiazepiner og z-hypnotika, brukt på riktig måte, er gode og effektive medisiner. Tom Vøyvik har mangeårig erfaring med personer som har en problematisk bruk av medisinene. Det er mellom disse to ståstedene forskrivende leger arbeider.

Benzodiazepiner er effektive, gode og formålstjenlige medikamenter brukt på riktig indikasjon. Samtidig skjer feilbruk, og både legalt foreskrevne og illegalt omsatte medisiner brukes som rusmidler. Kortvarig bruk presenteres som effektiv og trygg medisinering. Forfatterne advarer mot langtidsbruk, men med individuelle tilpasninger – all langvarig bruk er ikke feil.

Mangelen på evidens i den rikholdige benzodiazepinlitteraturen påpekes. Det finnes mye klinisk kunnskap, men man savner systematiske studier. Boken har som formål å forene tilgjengelig klinisk og teoretisk kunnskap og erfaring. Det gjøres i en såkalt usystematisk oversikt. Dette er uten tvil det beste av det som er tilgjengelig kunnskap på feltet.

Les mer: Lærebok i bruk av angst og sovemedisiner (Tidsskrift for den norske legeforening)

Jørgen G. Bramness, Tom Vøyvik. Rasjonell bruk av angst- og sovemedisiner. 208 s, tab, ill. Oslo: Universitetsforlaget, 2017. Pris NOK 349. ISBN 978-82-15-02628-2

Reservasjonsrett i psykiatrien nå! (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Pasienter ønsker svar på hvor Norsk psykiatrisk forening står i spørsmålet om reservasjonsrett. Ill.foto: elusivemuse, iStockphoto

I den siste tiden har man i flere medieoppslag avdekket lemfeldig bruk av tvang i psykisk helsevern. Vi som utsettes for tvang har snakket om dette i årtier, uten å få gehør.

Av Merete Nesset og Anne Grethe Teien  

Det er på tide at vi slutter å krenke psykiatriske pasienters rettigheter. Vi krever reservasjonsrett mot tvangsmedisinering nå! Psykiatere og Norsk psykiatrisk forening, er dere med oss? Kravet om juridisk rett til å takke nei til psykiatrisk tvangsbehandling er ikke nytt. I årtier har mennesker med egenerfaring fra psykisk helsevern fremmet et berettiget krav om reservasjonsrett, tidligere også kalt psykiatrisk testamente, uten å ha fått gehør. Vi opplever å bli møtt med taushet fra de fleste hold. Vi vil derfor oppfordre fagfolk til å sette seg grundig inn i problemstillingen og formidle til offentligheten hva de mener. I lengre tid har vi forsøkt å få et klart svar fra Norsk psykiatrisk forening om hvor de står i reservasjonsrettsspørsmålet. Vi vet fremdeles ikke hva de mener. Taushet er også et svar – og en holdning. Vi ber om at nåværende leder for foreningen, Ulrik Malt, gir oss et konkret svar.

Les mer: Reservasjonsrett i psykiatrien nå! (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Tvangsmedisinering og tvangsmiddelbruk ved psykoser (Tidsskrift for Den norske legeforening)

All behandling skal som grunnregel være basert på informert samtykke, mener forfatteren. Ill.foto: Istockphoto.

I artikkelen «Reservasjonsrett i psykiatrien nå!» reiser Merete Nesset & Anne Grethe Teien krav om juridisk rett til å takke nei til psykiatrisk tvangsbehandling gjennom forhåndserklæringer.

Av Ulrik Fredrik Malt

Nesset & Teien spør hvilke holdninger Norsk psykiatrisk forening har til kravet om reservasjonsrett mot tvangsmedisinering av pasienter med psykiske lidelser, underforstått akutte og kroniske psykoser. De tar også opp bruk av antipsykotika som et nødrettsbegrunnet tvangsmiddel.

Norsk psykiatrisk forening mener at enhver pasient, innen både somatisk og psykisk helse, har rett til å reservere seg mot en bestemt type behandling. Det gjelder også dersom pasienten ved å nekte behandlingen øker sannsynligheten for å bli varig ufør eller i verste fall dø. All behandling, inkludert bruk av antipsykotika, skal derfor som en grunnregel være basert på informert samtykke. Men å ta avgjørelser som kan ha alvorlige konsekvenser for fremtidig helse og funksjon krever at pasienten er orientert om fordeler og ulemper knyttet til valgene, både på kort og lang sikt. Pasienten må gis oppdatert kunnskap om hvilke behandlingstilbud som er tilgjengelige og deres effekter. Heri inngår orientering om psykoedukasjon og psykososiale intervensjoner, gjennomgang av antipsykotikas effekter, mulige bivirkninger og hvordan disse kan håndteres.

Les mer: Tvangsmedisinering og tvangsmiddelbruk ved psykoser (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: