Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Legemidler

Følg med i Helsebibliotekets tidsskrifter om legemidler mot psykiske lidelser!

Bruken av avhengighetsskapende tabletter varierer. Ill.foto: Deklofenak, iStockphoto
Du må være innlogget for å lese Helsebibliotekets psykofarmakologi-tidsskrifter. Ill.foto: Deklofenak, iStockphoto

Helsebiblioteket abonnerer på et stort antall psykofarmakologi-tidsskrifter. Tidsskriftene utgis av forskjellige forlag, og abonnementene kan ha noe forskjellig grad av fullstendighet.

Enkelte tidsskriftabonnementer har en innebygd forsinkelse (embargo). Her er noen eksempler på tidsskrifter som Helsebiblioteket tilbyr løpende og uten forsinkelser:

 

Du må være innlogget på Helsebiblioteket eller gjenkjent på IP-adresse for å lese disse tidsskriftene. Er du på jobben, blir pc´en din sannsynligvis gjenkjent på IP-adresse.

Aktuelle lenker:

Alle Helsebibliotekets tidsskrifter om psykofarmakologi

Dette er en revidert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 26.01.2015. Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

SSRIer ved alvorlig depresjon kan ha liten effekt (BMC Psychiatry)

En ny systematisk oversikt kaster nytt lys over effektene av SSRIer. (Ill.foto: iStockphoto)

En stor systematisk oversikt og metaanalyse publisert i BMC Psychiatry nylig viste liten effekt av SSRI og at bivirkningene oppveide mulig positiv effekt.

Effekten av selektive serotonin reopptaks-hemmere mot alvorlig depresjon har vært omdiskutert.

Formål

Formålet med studien var å gjennomføre en systematisk oversikt som vurderte virkningen av SSRIer sammenliknet med placebo, «aktiv» placebo eller ingen tiltak hos voksne deltakere med alvorlig depresjon. Det ble søkt etter kliniske studier i The Cochrane Library, PubMed, EMBASE, PsycLIT, PsycINFO, Science Citation Index Expanded, clinical trial registers of Europe and USA, farmasøytiske selskapers nettsteder, the U.S. Food and Drug Administration (FDA) og Det europeiske legemiddelkontoret (EMA) fram til januar 2016.

Resultater

Totalt 131 randomiserte, placebo-kontrollerte studier med i alt 27 422 deltakere ble inkludert. Ingen av studiene brukte «aktiv» placebo eller ingen tiltak som kontrolltiltak. Alle studiene hadde høy risiko for skjevhet. SSRIer reduserte signifikant Hamilton Depression Rating Scale (HDRS)-score med 1,94 poeng ved avslutning av behandlingen. Effektestimatet var imidlertid under den forhåndsdefinerte terskelen for klinisk relevans (3 HDRS-poeng).

SSRIer økte signifikant risiko for alvorlige uønskede hendelser og mindre alvorlige uønskede hendelser. Det var nesten ingen data om suicidalitet, livskvalitet eller langtids effekt.

Konklusjon

SSRIer kan ha statistisk signifikant effekt på depresjonssymptomer, men alle studiene hadde høy risiko for skjevhet, og den kliniske signifikansen synes diskutabel. SSRIer øker signifikant risiko for både alvorlige og ikke-alvorlige bivirkninger. Den potensielt lille nytten ser ut til å bli oppveid av skadevirkninger.

Les mer: Selective serotonin reuptake inhibitors versus placebo in patients with major depressive disorder. A systematic review with meta-analysis and Trial Sequential Analysis

 

Psykedelika-forsker skaper bølger (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Presentasjon av MDMA/Ecstacy som behandling er omdiskutert. Foto: subtik, iStockphoto

Psykolog som ønsker MDMA og psykedelika i behandling av psykiske lidelser, løftes frem på psykologikongress. Det kan Psykologforeningen tjene på, ifølge omdømmeekspert.

Av Øystein Helmikstøl  

– Kliniske studier og erfaring tyder på at MDMA kan ha potensial i behandling av for eksempel posttraumatisk angst, sosial angst, autismespektrum-lidelser og i parterapi. Psykedelika kan ha potensial i behandling av blant annet rusproblematikk, tvangslidelser, depresjoner, dødsangst og i selvutvikling. Det sier psykolog Pål-Ørjan Johansen til Psykologtidsskriftet. Han er også kjent og omdiskutert som forsker på MDMA og psykedelika og med i den politiske organisasjonen EmmaSofia, som ønsker en ny ruspolitikk i Norge.

Johansen og medisinskfaglig rådgiver og overlege Lowan H. Stewart ved EmmaSofia Klinikk ble invitert til å holde et symposium på Psykologforeningens årlige psykologikongress i år.

Les mer: Psykedelika-forsker skaper bølger (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

E-læringskurs om forskrivning av vanedannende legemidler

Ill.foto: AlexRaths, iStockphoto
Kurset tar opp praksisnære dilemmaer. Ill.foto: AlexRaths, iStockphoto

Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (N-ROP) og Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) har, i samarbeid med Helsekompetanse.no, utviklet et e-læringskurs i forskrivning av vanedannende legemidler.

Kurset bygger på Helsedirektoratets Nasjonal faglig veileder vanedannende legemidler, og den viktigste målgruppen er fastleger, selv om alle helsepersonellgrupper kan ha nytte av det.

Kurset presenterer reelle, praksisnære dilemmaer og oppfordrer til refleksjon og diskusjon rundt når man skal starte, slutte eller la være å forskrive vanedannende legemidler. Det tar 4-7 timer å gjennomføre kurset, som er gratis.

Det er søkt om at kurset skal være poenggivende (5 timer) innen spesialitetene allmennmedisin, rus og avhengighetsmedisin, samt psykiatri. Kurset er godkjent av Den norske legeforening med 6 valgfrie kurspoeng til videre- og etterutdanning i allmennmedisin,  samt 4 timer som valgfritt kurs for leger i spesialisering og for spesialistenes etterutdanning i rus- og avhengighetsmedisin. For å få kurset tellende er man avhengig av å ta kursprøven.

Ta kurset

 

 

– Tvangsmedisinering må forbys (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Pasienter må få nekte å ta medisiner, mener forfatteren. Ill.foto: Colourbox.

Dagens praksis med omfattende tvangsmedisinering av pasienter innen psykisk helsevern kan ut fra gjeldende kunnskapsgrunnlag ikke forsvares rettslig. Praksisen er i strid med loven og menneskerettighetene.

Av Ketil Lund

For den psykisk syke pasienten er det en fundamental mangel på rettssikkerhet. Fra antipsykotiske midler ble introdusert i første halvdel av 1950-årene og frem til begynnelsen av 1980-årene da det – etter Reitgjerdet-skandalen – ble gitt lovhjemmel og tilknyttede forskrifter om tvangsmedisinering, var dette uregulert og underlagt overlegens faglige skjønn.

Forskriftene fastsatte vilkår for tvangsmedisinering som i hovedsak samsvarer med dem som gjelder i dag. I gjeldende lov om psykisk helsevern er adgangen til tvangsmedisinering regulert i § 4-4. Vilkårene er blant annet at det er forsøkt å oppnå samtykke fra pasienten eller dette er åpenbart nytteløst, at behandlingen med stor sannsynlighet kan føre til helbredelse eller vesentlig bedring eller at pasienten unngår en vesentlig forverring, og at den positive virkningen klart oppveier eventuelle bivirkninger. Lovforarbeidene postulerer som utvilsomt at antipsykotiske midler generelt har overveiende positive effekter i behandlingen av psykotiske tilstander. Det er ikke gjennomført noen drøfting av prinsipielle spørsmål knyttet til tvangsmedisinering.

Av lovproposisjonen fremgår det at det sentrale vilkåret om stor sannsynlighet for positiv behandlingseffekt for den individuelle pasient, tar sikte på å bringe bestemmelsen i overensstemmelse med artikkel 3 i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), som forbyr tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling. Tvangsbehandlingsvedtak kan påklages til fylkesmannen, i realiteten fylkeslegen.

Les mer: Tvangsmedisinering må forbys (Tidsskrift for Den norske legeforening)

McMaster: Sykelighet hos nyfødte etter eksponering for antidepressiver

Risiko for sykdom var noe forhøyet for barn av mødre som tok SSRI. Ill.foto: Colourbox.
Risiko for sykdom var noe forhøyet for barn av mødre som tok SSRI. Ill.foto: Colourbox.

En stor svensk studie publisert i Pediatrics viser økt sykelighet hos spedbarn når mødrene hadde tatt SSRIer under svangerskapet. Den absolutte risikoen for alvorlig sykdom var imidlertid lav.

Formålet med studien var å anslå hyppigheten av innleggelser på nyfødtmedisinsk avdeling, spedbarnets sykelighet og inngrep etter eksponering for antidepressiver i mors liv.

Metoder

Data om svangerskap, fødsler, forskrevne legemidler og helsetilstand for nyfødte barn ble innhentet fra det svenske fødselsregisteret, legemiddelregisteret og det svenske nyfødtmedisinske kvalitetsregisteret. 741 040 barn født mellom 1.juli 2006 og 31. desember 2012 ble inkludert.

2,4 prosent av barna hadde mødre som brukte SSRI i løpet av svangerskapet. Spedbarn som ble eksponert for SSRI, ble sammenliknet med barn som ikke hadde blitt eksponert. Barn som bare ble eksponert tidlig i svangerskapet ble sammenliknet med barn som ble eksponert seint i svangerskapet. Resultatene ble analysert med logistisk regresjonsanalyse.

Resultater

13,7 prosent av barna som ble eksponert for SSRI ble innlagt på nyfødtmedisinsk avdeling, sammenliknet med  8,2 prosent i hele populasjonen. Blant dem som var blitt eksponert seint i svangerskapet var det 16,5 prosent som ble innlagt, mot 10,8 prosent av dem som bare ble eksponert for SSRI tidlig i svangerskapet.

Respirasjonsproblemer, sykdommer i sentralnervesystemet og hypoglykemi var vanligere etter at mødrene hadde brukt SSRI.

Konklusjoner

Mødres bruk av antidepressiva under svangerskapet var assosiert med økt sykelighet og høyere andel som ble lagt inn på nyfødtavdelinger. Absolutt risiko for alvorlig sykdom var imidlertid lav.

McMaster Plus

Studien ble vurdert både som klinisk svært relevant og nyhetsverdig av McMaster Plus, en tjeneste som vurderer forskningsartikler. McMaster Plus leveres av det kanadiske McMaster-universitetet. McMaster Plus-nettverket består av rundt 2 000 praktiserende klinikere fra hele verden som plukker ut artikler og vurderer dem ut fra pålitelighet, klinisk relevans og nyhetsverdi. Artiklene plukkes ut fra de mest anerkjente tidsskriftene innen medisin og helsefag, samt fra databasen Cochrane Library. Ved å abonnere på McMaster PLUS får du nyhetene rett i e-postkassen. Du velger selv tema og hvor ofte du vil motta nyheter.

Les sammendrag i PubMed

Les hele artikkelen i Pediatrics

Innhenter erfaringer om medisinfri behandling (Dagens Medisin)

Motiverende intervju. Ill.foto: Colourbox.
Det fins lite forskning om medikamentfri behandling av alvorlige psykiske lidelser. Ill.foto: Colourbox.

De regionale helseforetakene har fått 250.000 kroner i støtte fra Helsedirektoratet til nettverkssamlinger for de kliniske fagmiljøene og forskerne som arbeider med evalueringen av medikamentfri behandling i psykisk helsevern.

Lisbeth Nilsen

Alle regionale helseforetak (RHF) skulle innen 1. juni i fjor ha etablert tilbud om medikamentfri behandling for pasienter innen psykisk helsevern. Nå samles erfaringene fra de ulike tilbudene i landet. RHF-ene har fått 250.000 kroner i støtte fra Helsedirektoratet for å arrangere tre nettverkssamlinger for de kliniske fagmiljøene og forskerne som arbeider med evalueringen.

– Helseregionene har valgt å løse oppdraget svært ulikt. Det er begrenset med erfaring med medikamentfri behandling av alvorlig psykisk lidelse og det har derfor vært stor interesse for å møtes på tvers av regionene for å utveksle erfaringer, sier psykologspesialist og seksjonsleder for psykisk helse og rus i Helse Nord, Jon Tomas Finnsson til Dagens Medisin.

Les mer: Innhenter erfaringer om medisinfri behandling (Dagens Medisin)

Risperidon virker bedre enn placebo ved schizofreni (Cochrane Library)

 Ill.foto: digi_guru, iStockphoto
Risperidon kan være gunstig, men har bivirkninger. Ill.foto: digi_guru, iStockphoto

Risperidon kan bedre pasienters psykiske tilstand, men har bivirkninger, viser en grundig gjennomgang av forskningen.

En systematisk oversikt om risperidon mot schizofreni ble publisert på Cochrane Library i desember.

Forskerne ønsket å vurdere klinisk effekt, sikkerhet og kostnadseffektivitet for behandling av schizofreni med risperidon. De fant 15 randomiserte, kontrollerte forsøk (2428 pasienter), der 8 av studiene var finansiert av legemiddelindustrien.

Forskerne konkluderte med at dokumentasjonen er av lav kvalitet, men risperidon ser ut til å være gunstig for å forbedre pasienters psykiske tilstand, sammenliknet med placebo. Samtidig gir risperidon flere bivirkninger. Den tilgjengelige dokumentasjonen er av svært lav til lav kvalitet.

Denne systematiske oversikten ble vurdert som klinisk svært relevant og middels nyhetsverdig av McMaster Plus, en tjeneste som vurderer forskningsartikler. McMaster Plus leveres av det kanadiske McMaster-universitetet. McMaster Plus-nettverket består av rundt 2 000 praktiserende klinikere fra hele verden som plukker ut artikler og vurderer dem ut fra pålitelighet, klinisk relevans og nyhetsverdi. Artiklene plukkes ut fra de mest anerkjente tidsskriftene innen medisin og helsefag, samt fra databasen Cochrane Library. Du har tilgang til McMasterPLus gjennom Helsebiblioteket.

Les mer: Risperidone versus placebo for schizophrenia

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: