Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Legemidler

Metylfenidat ved bipolar sykdom – finnes det dokumentasjon? (Relis.no)

Mange med ADHD har også bipolar lidelse. Ill.foto: Alina555, iStockphoto

RELIS (Regionale legemiddelinformasjonssentre) har publisert et stort antall spørsmål og svar på legemiddelspørsmål. Nylig fikk de dette spørsmålet:

SPØRSMÅL: Henvendelse fra lege: Jeg har nylig fått henvist en pasient som ønsker behandling med Concerta (metylfenidat) mot bipolar lidelse. Tidligere alvorlig depresjon og mani er angitt som kontraindikasjon for behandling med metylfenidat. Jeg lurer på om det eksisterer forskning på bruk av metylfenidat ved bipolar lidelse?

SVAR: I preparatomtalen for metylfenidat er diagnostisert eller tidligere alvorlig depresjon, anorexia nervosa/anorektiske forstyrrelser, selvmordstendenser, psykotiske symptomer, alvorlige stemningsleieforstyrrelser, mani, schizofreni og psykopatisk/borderline personlighetsforstyrrelse angitt som kontraindikasjoner. Det angis videre at dette også gjelder bipolar (affektiv) lidelse med episodisk forløp som ikke er godt kontrollert.

Bipolar sykdom og ADHD kan forekomme hos samme pasient. I nasjonal faglig retningslinje for ADHD omtales dette som et av momentene som må vurderes, da enkelte av symptomene på mani og hypomani overlapper med de diagnostiske kriteriene for ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse. Dette gjelder særlig symptomer og tegn som økt energinivå, lett distraksjon og taleflom.

Sentralstimulerende behandling hos pasienter med samtidig bipolar sykdom og ADHD
Mesteparten av dokumentasjonen for bruk av sentralstimulerende medisiner ved bipolar sykdom stammer fra pasienter med komorbiditet, slik som ADHD. Dokumentasjon for sikkerhet og effekt av slik sammenfallende behandling er basert på få studier med få pasienter, men peker i retning av at behandling med sentralstimulerende er effektivt for å kontrollere ADHD-symptomer ved bipolar sykdom. Risikoen for patologiske humørsvingninger ser ikke ut til å øke så lenge pasienten også behandles med stemningstabiliserende (som eksempelvis litium, valproat).

En nylig publisert, svensk registerstudie fant at behandling med metylfenidat er assosiert med mani hos pasienter med bipolar lidelse uten samtidig behandling med stemningsstabiliserende. Blant de som fikk behandling med stemningsstabiliserende var ikke behandling med metylfenidat assosiert med mani. (Resultatene fra denne studien, som ifølge forfatterne er den største gjennomført på risiko for mani, gir holdepunkt for at slik samtidig behandling kan gjennomføres når det er nødvendig.

Metylfenidat som monoterapi ved bipolar sykdom
Vi har ikke funnet randomiserte, kontrollerte studier hvor bruk av metylfenidat som monoterapi ved bipolar sykdom er undersøkt. I et klinisk oppslagsverk vises det ulike mulige behandlinger for bipolar depresjon, men bruk av sentralstimulerende som «forsterkende» behandling er ikke nevnt her.

Ifølge anekdotiske rapporter/kasuistikker/små studier benyttes klassiske sentralstimulerende (herunder amfetamin og metylfenidat) i noen tilfeller ved bipolar depresjon (5, 6(vedlagt)). Med bakgrunn i dette har Mcelroy og medarbeidere nylig gjennomført en randomisert, kontrollert, dobbeltblindet studie (n = 25 ) hvor lisdeksamfetamin ble forsøkt som tilleggsbehandling hos bipolare pasienter med synodromal depresjon ( til tross for optimalisert behandling med stemmingsstabiliserende). De fant ingen forskjell i effekt på depresjon evaluert med det kliniske scoringsverktøyet MADRS, men flere pasienter behandlet med lisdeksamfetamin oppga bedring av depresjon i verktøy for selvrapportering (søvnighet på dagtid, fatique). Studien er begrenset av et lite pasientgrunnlag og kort oppfølgingstid.

Når det gjelder unipolar depresjon er imidlertid ulike sentralstimulerende legemidler (metylfenidat, lisdeksamfetamin, modafinil) forsøkt både som monoterapi og som tillegg til annen behandling. Dokumentasjonen må karakteriseres som svak og motstridene, og kan i følge et oppslagsverk kanskje forsvares hos pasienter med alvorlig og langvarig depresjon.

KONKLUSJON
Vi har ikke funnet dokumentasjon for bruk av metylfenidat som monoterapi ved bipolar sykdom basert på randomiserte, dobbeltblindende studier. Sentralstimulerende behandling har imidlertid vært forsøkt både ved bipolar depresjon og unipolar depresjon hvor andre strategier ikke har ført frem. Tatt i betraktning av at inntil 20 % av pasienter med ADHD også lider av bipolar sykdom, må kontraindikasjonen ansees som relativ ved komorbiditet. Det er holdepunkt i litteraturen for at slik behandling kan gjennomføres.

Les mer: Metylfenidat ved bipolar sykdom – finnes det dokumentasjon?

Dato for henvendelse: 19.01.2017. RELIS database 2017; spm.nr. 4683, RELIS Nord-Norge

Slår et slag for psykofarmakologiske avdelinger (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Forsker vil ha bedre legemiddelbruk. Foto: subtik, iStockphoto

Forsker Jørgen Bramness’ vil ikke ha medisinfrie avdelinger. I siste nummer av Psykisk helse etterlyser han avdelinger hvor medisiner brukes bedre.

Av Frøy Lode Wiig  

– Hvis man virkelig skulle gjøre noe, skulle man opprette avdelinger der legemidlene sto helt sentralt. Ikke fordi det skulle brukes mer legemidler, men bedre. Der kunne man innenfor trygge rammer finne de optimale dosene og de optimale legemidlene for hver enkelt, sier psykiater og forsker ved Nasjonal kompetansetjeneste ROP, Jørgen Bramness, i et intervju med bladet Psykisk helse.

Han mener det er for lite kunnskap om farmakologi blant leger og psykiatere, og understreker at legemidler som har effekt, som regel også har bivirkninger. Men mange bivirkninger oppdages ikke av legen eller brukeren. Det kan være fordi de er så like plagen selv, eller fordi man mistolker dem for nye sykdommer, sier Bramness.

Les mer: Slår et slag for psykofarmakologiske avdelinger (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Medisinsk tillegg – medikamenter som del av psykologpraksis (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Bør legemiddelkonsulenter få informere om medisiner til psykologer, spør forfatteren. Ill.foto: art-4-art, iStockphoto.

Psykologers evidensbaserte praksis bør også inkludere medikamentell behandling. I hvert fall for noen lidelser og noen befolkningsgrupper. Det virker å være en godt mulig følge av Pim Cuijpers forskning.

Av Bjørnar Olsen

Den grunnleggende skepsisen til bruk av medisiner er likevel lett å forstå og forsvare. Legemiddelbransjen har ikke akkurat spilt sine kort redelig når de forteller om pillenes effekt, mens forfattere som Roger Whitaker og Peter Gøtzche dokumenterer at psykofarmaka er langt farligere – og langt mindre virksomme – enn hva vi ellers opplyses om.

Her til lands lærte vi nylig at den kraftige økningen i bruken av antidepressiva hos unge det siste tiåret ikke kan knyttes til en tilsvarende vekst i antallet unge med klinisk depresjon, et klart signal om en liberal bruk av reseptblokka. Og mange brukere ønsker medisinfrie tilbud da de heller vil leve med sine plager enn med medisinenes bivirkninger. Debatten om medikamentell behandling bør nyanseres og spesifiseres.

Les mer: Medisinsk tillegg (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Se også: Vi er ikke gode nok som terapeuter (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

SSRI har effekt (Dagens Medisin)

Motiverende intervju. Ill.foto: Colourbox.
SSRI og psykoterapi har omtrent like stor effekt, og det er derfor lite sannsynlig at ikke SSRI har effekt, mener forfatteren. Ill.foto: Colourbox.

Påstanden om manglende effekt av SSRI er underlig, tatt i betraktning av at den samlede effekten av psykoterapi og SSRI ved depresjoner på gruppebasis er ganske lik.

Skrevet av: Ulrik Fredrik Malt

En dansk analyse har sammenfattet den antidepressive effekten av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) ved å summere opp funn fra alle kontrollerte studier de har funnet. Det konkluderes med at SSRI kan ha («might have») en liten effekt. Mediene har gjengitt konklusjonen uten å lese artikkelen.

Dataene i artikkelen viser imidlertid at sjansen for at SSRI ikke har effekt på depresjoner, er mindre enn 1/1 million. Når forfatterne likevel skriver «kan», er det fordi de mener at når legemiddelfirmaer har finansiert det meste av forskningen, betyr det at vi ikke kan stole på resultatene.

Til å stole på

Ingen myndigheter vil bruke skattepengene våre til legemiddelstudier. Dette har ført til at nesten alle behandlingsstudier av sykdommer, det være seg infeksjoner, hjerte- og karsykdommer, kreftbehandling eller psykiske lidelser, er finansiert av legemiddelprodusenter. Skal man følge forfatternes logikk, betyr dette at ingen behandlinger i medisinen bygger på funn man kan stole på. Det stemmer dårlig med hva leger og pasienter opplever.

Påstanden om manglende effekt av SSRI blir også rimelig underlig, tatt i betraktning av at den samlede effekten av psykoterapi og SSRI ved depresjoner på gruppebasis er ganske lik. Forfatternes tolkning av SSRI-data skulle derfor tilsi at heller ikke psykoterapi har effekt ved depresjoner, noe som ikke passer med klinisk erfaring eller kontrollerte behandlingsstudier.

Les mer: SSRI har effekt (Dagens Medisin)

Cochrane Library: Buprenorfin kan hjelpe ved opioidavvenning

sprøytenarkoman
Buprenorfin kan være mer effektivt enn andre midler til å håndtere abstinens, ifølge Cochrane Library. Ill.foto: Kuzma, iStockphoto

Cochrane Library har nylig publisert en oppdatert rapport om buprenorfin til opioidavvenning. Konklusjonene er endret i forhold til tidligere Cochrane-rapporter.

Formålet med studien var å vurdere effekten av buprenorfin mot avtagende doser med metadon, alfa-adrenerge agonister, symptombehandling eller placebo, eller forskjellige buprenorfin-regimer for å håndtere opioidavvenning, med hensyn til intensitet i opplevd abstinens, varighet og fullføring av behandling, samt bivirkninger.

Metoder

Forskerne søkte etter RCTer (randomiserte, kontrollerte forsøk) i Cochranes database over kontrollerte forsøk, MEDLINE, Embase og håndsøkte referanselistene i de studiene de fant.

Resultater

Forskerne valgte ut studier etter Cochrane Librarys vanlige metoder og inkluderte 27 studier med ialt 3048 deltakere. 14 av studiene sammenliknet med buprenorfin med klonidin eller lofeksidin. Seks studier sammenliknet bubrenorfin med metadon. Fire studier sammenliknet forskjellige hastigheter av gradvis reduksjon av buprenorfin-doser.

Meta-analyse var ikke mulig for sammenlikning av intensitet i abstinens og bivirkninger for buprenorfin og metadon i avtagende doser. Men de individuelle studiene rapporterte at de to legemidlene gav samme mulighet for å lette symptomene på abstinens uten klinisk å øke bivirkninger.

Sammenliknet med klonidin eller lofeksidin var buprenorfin assosiert med mindre frafall (noe som indikerer mindre alvorlig abstinens) i behandlingsperioden. Denne forskjellen var liten til moderat. Pasienter som fikk buprenorfin, ble lenger i behandling.

Forskernes konklusjon

Buprenorfin kan være mer effektivt enn klonidin eller lofeksidin for avvenning, med hensyn til å redusere abstinens, frafall og sannsynlighet for fullføring av behandlingen. Studiene som sammenliknet forskjellige hastigheter i reduksjon av buprenorfin-doser, var av lav kvalitet, og det forblir uklart hvor fort dosene bør reduseres.

De fleste av deltakerne i studien var menn. Ingen av studiene rapporterte utfall på grunnlag av kjønn, noe som bør følges opp i videre studier. Forskerne anbefaler også at det forskes på bruk av buprenorfin for å støtte overgang til naltrekson-behandling.

Les mer: Buprenorphine for managing opioid withdrawal (Cochrane Library)

Medisinfrie sykehusposter – et kunnskapsløst tiltak (Tidsskrift for Den norske legeforening)

fortvilet kvinne
Hvert helseforetak oppretter nå sin versjon av medisinfrie tiltak for mennesker med psykose.  Ill.foto: AngiePhotos, iStockphoto

Det er problematisk å gi statlig garanti for at psykotiske lidelser kan behandles uten medisiner.

Av Jan Ivar Røssberg, Ole A. Andreassen og Stein Opjordsmoen Ilner

I 2015 ble de regionale helseforetakene, etter ønske fra brukerorganisasjonene, pålagt av Helse- og omsorgsdepartementet å etablere et legemiddelfritt behandlingstilbud for pasienter innen psykisk helsevern, også dem med psykotiske lidelser. Oppdraget fra helseministeren gjennomgikk ikke vanlig faglig vurdering i Helsedirektoratet og er så uklart beskrevet at det har skapt forvirring i helseforetakene.

Oppdraget gjelder sykehusavdelinger der de behandler de som er for syke til å kunne ha nytte av et poliklinisk tilbud. Det er blitt oppfattet å være et tilbud til alle pasienter hvor de skal få alt de selv ønsker av behandling – unntatt behandling med antipsykotiske legemidler. Tiltaket er i ferd med å bli en parodi, da det er stor variasjon i hva folk ønsker og ingen krav til vitenskapelig begrunnelse. Hvert enkelt helseforetak oppretter nå sin versjon av et medikamentfritt tilbud.

Psykose

Psykose er en tilstand som kjennetegnes av realitetsbrist forårsaket av vrangforestillinger, hallusinasjoner og tankeforstyrrelser. Det kan være en akutt, forbigående og godartet tilstand, men er ofte langvarig og forbundet med betydelig funksjonssvikt, nedsatt livskvalitet og selvmordsfare. Den vanligste psykoselidelsen er schizofreni. Forløpet av denne sykdommen kan være episodisk, med gjentagende tilbakefall, eller mer kontinuerlig. Schizofreni er vanligvis en stor utfordring for den som blir rammet og de pårørende.

Les mer: Medisinfrie sykehusposter – et kunnskapsløst tiltak (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Følg med i Helsebibliotekets tidsskrifter om legemidler mot psykiske lidelser!

Bruken av avhengighetsskapende tabletter varierer. Ill.foto: Deklofenak, iStockphoto
Du må være innlogget for å lese Helsebibliotekets psykofarmakologi-tidsskrifter. Ill.foto: Deklofenak, iStockphoto

Helsebiblioteket abonnerer på et stort antall psykofarmakologi-tidsskrifter. Tidsskriftene utgis av forskjellige forlag, og abonnementene kan ha noe forskjellig grad av fullstendighet.

Enkelte tidsskriftabonnementer har en innebygd forsinkelse (embargo). Her er noen eksempler på tidsskrifter som Helsebiblioteket tilbyr løpende og uten forsinkelser:

 

Du må være innlogget på Helsebiblioteket eller gjenkjent på IP-adresse for å lese disse tidsskriftene. Er du på jobben, blir pc´en din sannsynligvis gjenkjent på IP-adresse.

Aktuelle lenker:

Alle Helsebibliotekets tidsskrifter om psykofarmakologi

Dette er en revidert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 26.01.2015. Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

SSRIer ved alvorlig depresjon kan ha liten effekt (BMC Psychiatry)

En ny systematisk oversikt kaster nytt lys over effektene av SSRIer. (Ill.foto: iStockphoto)

En stor systematisk oversikt og metaanalyse publisert i BMC Psychiatry nylig viste liten effekt av SSRI og at bivirkningene oppveide mulig positiv effekt.

Effekten av selektive serotonin reopptaks-hemmere mot alvorlig depresjon har vært omdiskutert.

Formål

Formålet med studien var å gjennomføre en systematisk oversikt som vurderte virkningen av SSRIer sammenliknet med placebo, «aktiv» placebo eller ingen tiltak hos voksne deltakere med alvorlig depresjon. Det ble søkt etter kliniske studier i The Cochrane Library, PubMed, EMBASE, PsycLIT, PsycINFO, Science Citation Index Expanded, clinical trial registers of Europe and USA, farmasøytiske selskapers nettsteder, the U.S. Food and Drug Administration (FDA) og Det europeiske legemiddelkontoret (EMA) fram til januar 2016.

Resultater

Totalt 131 randomiserte, placebo-kontrollerte studier med i alt 27 422 deltakere ble inkludert. Ingen av studiene brukte «aktiv» placebo eller ingen tiltak som kontrolltiltak. Alle studiene hadde høy risiko for skjevhet. SSRIer reduserte signifikant Hamilton Depression Rating Scale (HDRS)-score med 1,94 poeng ved avslutning av behandlingen. Effektestimatet var imidlertid under den forhåndsdefinerte terskelen for klinisk relevans (3 HDRS-poeng).

SSRIer økte signifikant risiko for alvorlige uønskede hendelser og mindre alvorlige uønskede hendelser. Det var nesten ingen data om suicidalitet, livskvalitet eller langtids effekt.

Konklusjon

SSRIer kan ha statistisk signifikant effekt på depresjonssymptomer, men alle studiene hadde høy risiko for skjevhet, og den kliniske signifikansen synes diskutabel. SSRIer øker signifikant risiko for både alvorlige og ikke-alvorlige bivirkninger. Den potensielt lille nytten ser ut til å bli oppveid av skadevirkninger.

Les mer: Selective serotonin reuptake inhibitors versus placebo in patients with major depressive disorder. A systematic review with meta-analysis and Trial Sequential Analysis

 

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: