Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Legemidler

Usikker effekt av antipsykotikafri behandling ved aktiv psykose

Uklart bilde av mann
Det er vanskelig å drive forskning på behandling av aktiv psykose. Ill.foto: 1001nights, iStockphoto

Folkehelseinstituttet har nylig utgitt to systematiske oversikter om legemiddelfri behandling, sammenliknet med antipsykotika-behandling av aktiv psykose. Ingen av oversiktene fant relevant forskning på temaene.

Forskerne skriver: «Etter gjen­nomgang av referanser og antatt rele­vante full­tekst artikler, fant vi ingen studier som hadde evaluert effekt av psyko­sosial behandling uten bruk av anti­psyko­tika sammenlignet med psyko­sosial behand­ling der pasienter med aktiv psy­kose samtidig får anti­psykotika».

Den ene oversikten dekker psykososiale tiltak gitt alene og psykosiale tiltak gitt sammen med antipsykotika.

Den andre oversikten dekker fysisk aktivitet alene og trening gitt sammen med antipsykotika.

Les mer: Psykososial behandling av psykose, med og uten antipsykotika

Les mer: Fysisk aktivitet i behandling av psykose, med og uten antipsykotika

Legevaktkontakter på grunn av forgiftning i Norge 2006 – 15 (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Full mann lent over bordet, kvinne står bak
Overdoser og akutt alkoholmisbruk ble regnet med som forgiftning. Ill.foto: Colourbox.

Forgiftninger er et alvorlig helseproblem i Norge. Målet med studien var å analysere forgiftningstilfeller på legevakt og eventuelle endringer over en tiårsperiode.

Av Hogne Sandvik og Steinar Hunskår

Materiale og metode

Materialet består av regningskort fra alle legevaktleger i Norge i perioden 2006-15. Forgiftning ble definert som ICPC-diagnosekode A84 (legemiddelforgiftning), A86 (toksisk virkning stoff) eller P16 (akutt alkoholmisbruk).

Resultater

Kontaktraten på grunn av forgiftninger økte fra 221 per 100 000 innbyggere i 2006 til 297 per 100 000 innbyggere i 2015. For aldersgruppen 1-2 år avtok kontaktraten per 100 000 innbyggere fra 469 til 223, for aldersgruppen 15-25 år økte den fra 523 til 719, og for aldersgruppen 53-59 økte den fra 178 til 339. Høyest kontaktrate i 2015 hadde kvinner i alderen 15-25 (785 per 100 000 innbyggere). Denne gruppen hadde også høyest kontaktrate på grunn av legemiddelforgiftning (238 per 100 000 innbyggere). I aldersgruppen 15-25 år fant 63 % av forgiftningstilfellene sted om natten.

Fortolkning

Kontakt med legevakt på grunn av forgiftning viser en økende tendens totalt sett, men det har vært en sterk nedgang hos små barn. Ungdom, særlig unge kvinner, peker seg ut med mange forgiftningstilfeller.

Les mer: Legevaktkontakter på grunn av forgiftning i Norge 2006 – 15 (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Depotbehandling gir færre reinnleggelser (Dagens Medisin)

Depot må vurderes istedenfor tabletter ved psykoser, mener professor. Ill.foto: art-4-art, iStockphoto

En stor register-studie fra Sverige har sammenlignet ulike typer antipsykotika hos personer med schizofreni.

Av Lisbeth Nilsen

Legemidler med virkestoffet klozapin (i tablettform) og langtidsvirkende injeksjoner, såkalt depotbehandling, er forbundet med færre reinnleggelser på sykehus enn andre former for antipsykotiske legemidler. Det viser en registerstudie fra Karolinska Institutet.

Sine egne kontroller

Studien, som er publisert i JAMA Psychiatry, omfatter 29.823 pasienter i alderen 16 til 64 år som fikk en schizofreni-diagnose i perioden fra 2006 til 2013. Pasientene har vært sine egne kontroller i studien. Risikoen for at pasientene ble reinnlagt var cirka 20-30 prosent lavere hos pasienter som fikk langtidsvirkende injeksjoner med antipsykotika, sammenlignet med dem som fikk samme type medisin i tablettform. Forskjellen var særlig uttalt for dem som hadde sin første sykdomsepisode.

«Må vurderes ved psykoser»

Størst sannsynlighet for å nå frem med behandlingen ble sett hos pasienter som fikk klozapin eller depotbehandling, uavhengig av type injeksjonslegemiddel, sammenlignet med olanzapin i tablettform.

– JAMA-studien viser at depotbehandling er noe som må vurderes i behandlingen av psykoser. Klinikerne tenker at pasientene ikke vil ha injeksjonslegemidler, ofte i større grad enn motstanden fra pasientene selv. En studie har blant annet vist at jo lengre pasienter hadde brukt langtidsvirkende injeksjonsbehandling dess mer fornøyd var de med behandlingen, sier UiO-professor og overlege ved OUS Ullevål, Jan Ivar Røssberg til Dagens Medisin.

Les mer: Depotbehandling gir færre reinnleggelser (Dagens Medisin)

Legemiddelfri behandling i psykiatrien

Pasienters rett til medvirkning er lovfestet. Ill.foto: Colourbox.

Bruken av legemidler i psykiatrien er mye diskutert, og det er tatt til orde for helt medisinfri behandling av psykiatriske pasienter.

Helsedirektoratet har laget en nettside for legemiddelfri behandling. Tipsene der er beregnet på vedlikeholdsbehandling og ikke akuttbehandling.

Helse Sør-Øst anbefaler at disse rådene følges:

  • Alle pasienter skal så langt det er mulig og forsvarlig, kunne velge mellom ulike behandlingsalternativer, også medisinfri behandling.
  • Medikalisering av normale livsproblemer bør unngås.
  • Psykofarmaka skal bare forskrives på god indikasjon, og seponeres dersom effekten uteblir.
  • Dersom doseringen overskrider WHOs anbefalinger (definerte døgndoser), må dette begrunnes.
  • Bivirkninger skal monitoreres systematisk.
  • Leger plikter å holde seg oppdatert innenfor psykofarmakologi.
  • Psykofarmakabruk bør registreres ved det enkelte sykehus og sammenliknes med andre sykehus.

Helse- og omsorgsdepartementet ga i et brev til de regionale helseforetakene (RHF) den 26.11 2015  (Regjeringen.no) helseforetakene frist til 1.juni 2016 med å etablere tilbud om medikamentfri behandling/nedtrapping av medikamentell behandling.

Flere sykehus har nå startet tilbud om legemiddelfri behandling. Blant annet har Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo, Telemark sykehus, Sykehuset Vestfold og Ahus etablert slike tilbud, ifølge Fellesaksjonen for medisinfrie tilbud. Fellesaksjonen ble startet av flere brukerorganisasjoner i 2010.

Aktuelle lenker

Hvorfor egne enheter? Artikkel i Dagens medisin.

Medisinfrie behandlingstilbud i en akuttfase – forsvarlig politikk? Artikkel i Dagens medisin.

Kunnskapssenteret gjennomførte i 2015 et systematisk litteratursøk etter Forskning om behandling med musikkterapi uten samtidig behandling med antipsykotiske legemidler (legemiddelfri behandling) hos pasienter med psykoselidelser.

Medisinfrie behandlingstilbud. Artikkel på nettstedet psykosebipolar.no

I Danmark er det utarbeidet en retningslinje for behandling av unipolar depresjon uten medikamenter.

Aktuelle søkeord: legemiddelfri behandling, psykiatri, psykofarmaka

Vortioksetin mot angst (RELIS)

redd mann
Det er ingen dokumentasjon for at vortioteksetin er effektivt mot angst. Ill.foto: Colourbox.

RELIS (Regionale legemiddelinformasjonssentre) har publisert et stort antall spørsmål og svar på legemiddelspørsmål. Nylig fikk de dette spørsmålet:

SPØRSMÅL: RELIS har tidligere skrevet at effekten av vortioksetin (Brintelix) mot depresjon er lik med andre antidepressiva, eller at det virker mindre. Hvordan er det med effekten av vortioksetin på angst? Det står mye forskjellig på forum på nettet. Det merkelige er at det står ulikt på indikasjon i Felleskatalogen og pasientutgaven der. I pasientutgaven står det at den virker mot angst, men det står kun depressive symptom i den utgaven som helsepersonell bruker.

SVAR: RELIS skrev i 2014 en vurdering av vortioksetin, som da var et nytt legemiddel mot depresjon. Vi konkluderte da med at det ikke er dokumentert at vortioksetin har like god eller bedre effekt mot depresjon sammenlignet med andre antidepressiva på markedet. Effekt på angst ble ikke vurdert i denne artikkelen, da vortioksetin ikke hadde godkjent indikasjon for behandling av angst. Vortioksetin er fortsatt ikke godkjent til behandling av angst, men har indikasjon behandling av depressive episoder hos voksne. I Felleskatalogens pasientutgave står det også at Brintellix er til behandling av depressive episoder hos voksne, men blant typiske symptomer på depresjon som er listet opp er også indre spenninger (angst) nevnt. Det finnes enkelte kliniske studier som har undersøkt effekten av vortioksetin på generalisert angstlidelse (GAD). En metaanalyse publisert i 2016 identifiserte fire kliniske studier, og har sammenfattet funnene i disse. Metaanalysen viste ingen signifikant bedring i GAD ved bruk av vortioksetin, uavhengig av dose (2,5, 5 eller 10 mg daglig), og forfatterne konkluderte med at tilgjengelig dokumentasjon ikke støtter bruk av vortioksetin i behandling av generalisert angstlidelse. Vi har ved oppdaterte litteratursøk ikke lyktes å identifisere kliniske studier publisert etter at denne metaanalysen ble gjennomført.

KONKLUSJON: Angst kan være en del av symptombildet ved depresjon. Vortioksetin har kun godkjent indikasjon til behandling av depresjon, og ikke angst isolert. Kliniske studier har heller ikke vist at vortioksetin har gunstig effekt på behandling av generalisert angstlidelse.

Les mer: Vortioksetin mot angst

Dato for henvendelse: 09.05.2017 RELIS database 2017; spm.nr. 6570, RELIS Midt-Norge

Kodein (Paralgin Forte) og bilkjøring (RELIS)

Samtidig bruk av flere legemidler vil gi innvirkning på kjøreevnen også i lavere doser enn de doser som gir trafikkfare for ett enkelt legemiddel. Ill.foto: Colourbox.

RELIS (Regionale legemiddelinformasjonssentre) har publisert et stort antall spørsmål og svar på legemiddelspørsmål. Nylig fikk de dette spørsmålet:

SPØRSMÅL: En pasient i 30-årene med smerteproblematikk behandles regelmessig med paracetamol/kodein (Paralgin Forte) gjennomsnittlig fire tabletter/dag. Kan hun kjøre bil?

SVAR: I Helsedirektoratets «Veileder ved behandling av førerkortsaker» angis at ved oppstart av behandling med opioider og ved hver doseøkning vil føreretten ikke være oppfylt i minst to uker. Legen har derfor plikt til å gjøre pasienten oppmerksom på dette. Hvis medikamentet brukes over tid i fast døgndose som tilsvarer inntil 300 mg morfinekvivalenter peroralt, og på klar medisinsk indikasjon, vil tilvenning skje slik at førerkortforskriftens helsekrav er oppfylt. Fylkesmennene gir råd og veiledning om helsekravene i førerkortsaker og kan også gi dispensasjon etter søknad i enkelte tilfeller selv om helsekravene ikke er oppfylt.

På grunn av farmakokinetiske forskjeller (primært CYP2D6-polymorfisme) finnes det individuelle forskjeller i ekvipotens mellom kodein og morfin, men normalt forventer man at 18-20 mg kodein tilført peroralt tilsvarer 3-4 mg morfin (2-4). I dette aktuelle tilfellet vil da 30 mg kodein (per tablett) tilsvare omtrent 5 mg morfin, og følgelig 20 mg morfinekvivalenter/døgn. Fast dosering av vanlige doser med paracetamol/kodein vil altså ikke komme opp i doser som overstiger 300 morfinekvivalenter/døgn. Ved behovsforskrivning av beroligende, bedøvende og stimulerende midler kan uheldige effekter relevante for bilkjøring inntre selv ved lave doser, og helsekravene er da ofte ikke oppfylt. Variabel dosering vil i prinsipp bety doseøkninger på de dager man bruker mer enn foregående dag og i så måte vil helsekravene ikke være oppfylt i de neste to uker. I slike tilfeller kan pasienten søke fylkesmannen om dispensasjon og behandlende lege fyller ut en helseattest som følger en slik søknad.

Samtidig bruk av flere legemidler vil gi innvirkning på kjøreevnen også i lavere doser enn de doser som er vurdert å kunne gi trafikkfare for ett enkelt legemiddel. Dispensasjon ved de legemiddeldoser som gir trafikkfare, skal bare gis når det er godtgjort at legemiddelpåvirkningen ikke har uakseptable innvirkninger på kjøreevnen i den aktuelle saken. Særlig ved kombinasjoner av legemidler skal det vises forsiktighet med å gi dispensasjon. Vanligvis må veiledende doser for de legemidlene som er angitt å kunne redusere årvåkenhet eller kjøreevne halveres dersom pasienten bruker to slike legemidler samtidig for å oppfylle helsekravene (1).

Påvirkningsgraden av legemidler er avhengig av blant annet vekt, alder, sykdom, omfanget av legemiddelbruken, om smertestillende behandling står i forhold til smertene som behandles, og andre individuelle forhold. Personer med samme legemiddeldose kan være påvirket i svært ulik grad. Legen bør derfor informere om maksimale døgndoser av legemidler forenlig med bilkjøring til den enkelte pasient (1). Nye helsekrav til førerrett trer i kraft fra 1. juli 2016. Det forventes at de nye helsekravene vil innebære en innstramming i muligheten til å kunne kjøre bil ved bruk av vanedannende legemidler (5).

Vurdering
For opioider (som kodein som omdannes til morfin i kroppen) i fast, relativt lav dosering er det vurdert at man over tid vil ha en tilvenning slik at helsekravene vil være oppfylt, men også dette forutsetter at man ikke samtidig bruker andre legemidler som påvirker kjøreevnen. Slik regelverket er utformet per i dag er det i prinsipp slik at variabel døgndose av opioider kan tolkes som sporadiske doseøkninger, noe som vil medføre at helsekravene kan vurderes som ikke oppfylt i to uker etter hver gang. En generell regel er likevel at det endelige ansvaret for om man bør kjøre bil eller ikke ligger hos pasienten og dersom man opplever at man har redusert årvåkenhet eller kjøreevne skal man ikke kjøre bil. Pasienten kan søke fylkesmannen om dispensasjon med helseattest utstedt av behandlende lege.

Aktuelle lenker:

Søk på bilkjøring i RELIS https://relis.no/sok/#?query=bilkj%C3%B8ring

Kodein og bilkjøring: https://relis.no/sporsmal_og_svar/4-5895?source=relisdb

 

Valbenazin kan hjelpe mot tardiv dyskinesi (American Journal of Psychiatry)

Både lave og høye doser bedret symptomene. Ill.foto: subtik, iStockphoto

American Journal of Psychiatry, som Helsebiblioteket har frikjøpt for alle i Norge, publiserte nylig en fase 3-studie av valbenazin til behandling av tardiv dyskinesi. Artikkelen ble høyt vurdert av McMaster Plus, en tjeneste som vurderer medisinske forskningsartikler.

Tardiv dyskinesi er en persisterende bevegelsesforstyrrelse som induseres av dopamin reseptorblokkere, inklusive antipsykotika.  Valbenazin (NBI-98854) er et nytt, svært selektiv vesikulær monoamin transporter 2-hemmer som har vist lovende resultater i fase 2-studier.

Forskerne gjennomførte et 6 ukers randomisert kontrollert forsøk med 225 deltakere (205 fullførte behandlingen). Deltakerne ble fordelt på 40 mg/dag, 80 mg/dag og placebo. 65 prosent av deltakerne hadde schizofreni eller schizoaffektiv lidelse, og 85,5 prosent var medisinert med antipsykotika.

Både i 40 mg-gruppen og i 80 mg-gruppen var det reduserte dyskinesi-symptomer. Forskerne konkluderte med at valbenazin kan være nyttig for tardiv kinesi. Forsøk over lengre tid er nødvendige for å forstå langtidsvirkningen av valbenazin hos pasienter med tardiv dyskinesi.

Les abstract (PubMed)

Les hele artikkelen: KINECT 3: A Phase 3 Randomized, Double-Blind, Placebo-Controlled Trial of Valbenazine for Tardive Dyskinesia (American Journal of Psychiatry)

Helse og bilkjøring – her er reglene

Å bli fratatt førerkortet kan ha store konsekvenser for enkeltpersonen. Foto: ImageegamI, iStockphoto

Her er viktige kunnskapsressurser om bilkjøring og helse. 

Den nye førerkortveiederen ble gjort gjeldende fra 1.10.2016. Alle som skal søke om førerkort, må fylle ut en egenerklæring om helse på trafikkstasjonen.

Hvis man har en sykdom eller tilstand som kan virke inn på kjøreevnen, må man i tillegg få helseattest fra lege. Dette gjelder blant annet diabetes, hjerte- og karsykdommer, samt søvnforstyrrelser som søvnapné og narkolepsi. Psykiske lidelser som bipolar lidelse og schizofreni vil også kreve helseattest fra lege. Førerkortveilederen gir bestemmelser om hver enkelt sykdom. Førerkortveilederen bygger på bestemmelsene i Førerkortforskriften, som ble endret 1.10.2016. Gangen i søknad om førerkort er gjort rede for i Helsedirektoratets flytskjema for saksgangen.

Rusmidler, sovemidler og doping

Hvor lenge etter at man har tatt bestemte typer legemidler eller rusmidler, må man være forsiktig med å kjøre bil? Oslo Universitetssykehus har lagt ut en oversikt over hvor lenge forskjellige rusmidler fortsatt er i kroppen. Mens promillegrensen for alkohol er ganske velkjent (0,2 promille for bilkjøring), er det ikke så mange som kjenner «promillegrensene» for andre rusmidler. Disse finner du i listen som OUS har lagt ut.

Legemidler

En rekke legemidler kan ha uheldig innvirkning på evnen til å kjøre bil. RELIS (Regionale legemiddelinformasjonssentre) har behandlet mange spørsmål om bilkjøring og legemidler. NHI.no har lagt ut nyttig informasjon om legemidler en tabell over legemidler med innvirkning på evnen til å kjøre bil.

Aktuelle lenker:

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/forerkortveilederen (Førerkortveilederen)

https://helsedirektoratet.no/forerkort (Helsekrav til førerkort)

Aktuelle søkeord: sertifikat, legemidler, narkotika, bilkjøring, førerkort, førerkortvurdering

 

 

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: