Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Legemidler

Andre medisiner kan påvirke effekten av metadon (ROP)

mann som holder en tablett mellom fingrene
Kjønn og bruk av andre medikamenter kan påvirke konsentrasjonen av metadon i blodet. Ill.foto: Colourbox.

Enkelte medisiner fører til at man bør justere metadondosen dersom man går på substitusjonsbehandling, er hovedfunnet i en ny studie fra NKROP seniorforsker Jørgen Bramness og kollegaer.

Av Frøy Lode Wiig

Studien Methadone serum concentrations and influencing factors: A naturalistic observational study er nylig publisert  tidsskriftet Psychopharmacology. I studien har førsteforfatter Fatemeh Chalabianloo og hans kollegaer, blant annet NKROP seniorforsker Jørgen Bramness, undersøkt om og hvordan alder, kjønn og bruk av andre medikamenter kan påvirke konsentrasjonen av metadon i serum.

Forskerne har undersøkt 4425 prøver tatt i tidsrommet 1999 til 2017 fra rundt 1700 brukere som gikk på substitusjonsbehandling. Resultatene viser at både kjønn og medisinbruk har betydning for konsentrasjonen av metadon. Det betyr at klinikere bør være påpasselig med å justere metadondosen for å sikre god behandlingseffekt og unngå bivirkninger, skriver forskerne.

Les mer: Andre medisiner kan påvirke effekten av metadon (ROP)

Fylkesvise forskjeller i forskrivning av klozapin (Tidsskrift for Den norske legeforening)

kart over Norge
En mulig forklaring på de geografiske forskjellene er ulik grad av implementering av nasjonale retningslinjer. Ill.: Colourbox.

Nasjonale retningslinjer anbefaler å tilby klozapin til pasienter med schizofreni etter to mislykkede forsøk med andre antipsykotiske legemidler.

Av Morten Brix Schou, Ole Kristian Drange, Sverre Georg Sæther

En av hovedmålsettingene med innføringen av pakkeforløp i psykisk helsevern er å gi et likeverdig tilbud til pasienter uavhengig av hvor i landet de bor. Vi ønsket å undersøke forskrivningen av klozapin i ulike fylker i Norge.

Materiale og metode

Vi hentet aggregerte data fra Reseptregisteret, Norsk pasientregister og Statistisk sentralbyrå på forskrivning av klozapin, antall pasienter i kontakt med spesialisthelsetjenesten under diagnosen schizofreni og befolkningstall for året 2016.

Resultater

I 2016 var det på landsbasis 50 (95 % KI 48–52) brukere av klozapin per 100 000 innbyggere. Antallet var høyest i Troms (76 (95 % KI 63–89) per 100 000 innbyggere) og lavest i Akershus (38 (95 % KI 33–43) per 100 000 innbyggere). Vi fant ingen signifikant korrelasjon mellom forskrivningsraten av klozapin og andelen av befolkningen i fylket under behandling for schizofreni i spesialisthelsetjenesten.

Fortolkning

Forskrivningen av klozapin varierer mellom norske fylker og er ikke korrelert med andelen av befolkningen under behandling for schizofreni i spesialisthelsetjenesten. En mulig forklaring på de geografiske forskjellene er ulik grad av implementering av nasjonale retningslinjer.

Les mer: Fylkesvise forskjeller i forskrivning av klozapin (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Skåringsverktøyet DIEPPS for vurdering av ekstrapyramidale bivirkninger oversatt til norsk

skjemautfylling lege med pasient
Det kreves en del kunnskaper for å bruke DIEPPS. Ill.foto: Colourbox.

DIEPPS, et skåringsverktøy for ekstrapyramidale symptomer som kan oppstå som bivirkning av behandling med antipsykotika, har blitt oversatt til norsk. ROP, Nasjonalt kompetansesenter for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse, har lagt det ut fritt tilgjengelig på Internett.

Skåringsverktøyet vurderer alvorligheten av medikamentinduserte ekstrapyramidale symptomer.

For å bruke skalaen, bør man ha klinisk erfaring og tilstrekkelig kunnskap om vurdering av nevrologiske symptomer, og man skal også ha tilstrekkelig opplæring og kunnskap i hvordan skalaen skal brukes for å kunne sikre sammenlignbare data. Skalaen er fritt tilgjengelig for ikke-kommersiell bruk.

Skåringsverktøyet ble oversatt i forbindelse med studien Drug-Induced Extrapyramidal Symptoms Scale of the Norwegian version: inter-rater and test–retest reliability

Les mer: DIEPPS skala og bruksanvisning

Relevante søkeord: skåringsverktøy, ekstrapyramidale symptomer, bivirkninger, antipsykotika

Nye legemidler tilgjengelige i LAR (ROP)

ung narkoman mann
Levometadon kan være et alternativ for pasienter som ikke tåler vanlig metadon. Ill.foto: Colourbox.

Legemidlene Levometadon og langtidsvirkende buprenorfin er nå godkjent til behandling av voksne med opioidavhengighet.

Av Frøy Lode Wiig

Denne måneden godkjente helsemyndighetene bruk av Levometadon (Levopidon) i legemiddelassistert rehabilitering (LAR). I sommer ble også langtidsvirkende buprenorfin (depot) tilgjengelig for pasienter i LAR.

Levometadon er et alternativ for pasienter som ikke tåler vanlig metadon, eller pasienter som har fått eller står i fare for å få hjertebivirkninger av vanlig metadon. Levometadon tas som mikstur, vanligvis en gang daglig på samme måte som vanlig metadon. Utfordringen er at Levometadon er mer potent enn metadon, og det har vært bekymring i fagmiljøet for feildoseringer og forvekslinger, og dermed fare for overdoser. Levometadon ble godkjent av Beslutningsforum for nye metoder den 23. september.

Les mer: Nye legemidler tilgjengelige i LAR (ROP)

Kognitiv atferds­behandling av generalisert angstlidelse og depresjon hos eldre (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

engstelig eldre mann hos legen
Medikamentell behandling ved angst og depresjon hos eldre har beskjeden effekt over tid. Ill.foto: Colourbox.

På tide å teste ut nye metoder? Helsekostnadene assosiert med angst og depresjon hos eldre er høye, mens vellykket behandling bedrer funksjon og reduserer mortalitet.

Av Stian Solem Roger Hagen, Leif Edward Ottesen og Kennair Odin Hjemdal

Metakognitiv terapi kan være et godt alternativ i behandling av generalisert angst og depresjon hos eldre. Forekomst av angst og depresjon øker med alder (Stordal et al., 2001), og verdens befolkning blir stadig eldre. Angst hos eldre (60+) er gjerne kronisk og assosiert med redusert livskvalitet, høy grad av velferdsytelser, redusert funksjonsnivå, økt bruk av medisiner, økt risiko for kognitiv svikt og demens samt økt selvmordsrate (DeLuca et al., 2005; Goncalves, Pachana, & Byrne, 2011; Lenze et al., 2000; Voshar, 2013).

Samtidig ser vi at fysiske sykdommer og psykiske lidelser påvirker hverandre. For eksempel vil hjerteproblemer kunne gi større fare for depresjon og vice versa (Lenze et al., 2001). Helsekostnadene assosiert med angst og depresjon hos eldre er høye (Vasiliadis et al., 2013), mens vellykket behandling bedrer funksjon og reduserer mortalitet (Gallo et al., 2013).

I denne artikkelen vil vi vise til noen sentrale utfordringer ved eksisterende og anbefalte behandlinger for disse tilstandene, peke ut en mulig retning for bedre forståelse og behandling samt gi anbefalinger for videre forskning. Anbefalt behandling for generalisert angstlidelse (GAD) og depresjon er gjerne selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) og kognitiv atferdsterapi (KAT). Medikamentell behandling er mer effektiv enn placebo hos eldre, men effektene er imidlertid beskjedne og varierte (Nelson, Delucchi, & Schneider, 2008). Samtidig er det også utfordringer med KAT, da forskning viser at kun en av tre er kvitt sin depresjon ved 18 måneders oppfølging (Dimidjian et al., 2006), og man finner lignende tall for GAD (Fisher & Durham, 1999). Det er med andre ord behov for å videreutvikle psykoterapeutiske intervensjoner sett i lys av de moderate effektene av medikamentell behandling og KAT.

Les mer: Kognitiv atferds­behandling av generalisert angstlidelse og depresjon hos eldre (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Nye anbefalinger ved serumkonsentrasjonsmålinger av sentralstimulerende legemidler (Tidsskrift for Den norske legeforening)

kvinne som studerer
Det har vært store forskjeller i referanseområdene for sentralstimulerende midler i behandlingen av ADHD. Ill.foto: colourbox

Sentralstimulerende legemidler brukes i økende grad innen behandling av ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse i Norge. Måling av serumkonsentrasjonen kan være aktuelt for å evaluere terapieffekter, etterlevelse og eventuelt misbruk.

Av Joachim Frost, Jean-Paul Bernard, Erik Sveberg Dietrichs, Kari Kjeldstadli, Bettina Riedel, Ragnhild Bergene Skråstad, Merete Vevelstad, Arne Helland

Det er nå kommet nye nasjonale referanseområder for de hyppigst brukte ADHD-midlene. Terapeutisk legemiddelmonitorering benyttes som beslutningsstøtte for dosering av en rekke legemidler. Ulike analyselaboratorier i Norge opererer tidvis med forskjellige referanseområder for legemidlers konsentrasjonsnivå. Innen gruppene sentralstimulerende legemidler/ADHD-midler har det vært store forskjeller i og uklart grunnlag for referanseområdene.

Norsk forening for klinisk farmakologi lanserte i februar 2015 Farmakologiportalen som en felles nasjonal nettportal for farmakologiske og toksikologiske analyser. Laboratoriene som er representert i portalen, bør bruke de samme referanseområdene. En slik harmonisering sikrer en mer entydig og faglig kvalitetssikret tilbakemelding til rekvirentene, uavhengig av hvor analysen er utført. Felles nasjonale referanseområder er så langt blitt etablert for antiepileptika, antikoagulantia, benzodiazepiner, z-hypnotika og opioider (2–4). I 2017 opprettet Norsk forening for klinisk farmakologi en arbeidsgruppe som skulle utarbeide forslag til felles referanseområder for de hyppigst brukte sentralstimulerende legemidlene ved behandling av ADHD, det vil si metylfenidat, amfetamin og atomoksetin. Arbeidsgruppen har nå ferdigstilt sin sluttrapport.

Les mer: Nye anbefalinger ved serumkonsentrasjonsmålinger av sentralstimulerende legemidler (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bruk av avhengighetsskapende opioider øker raskt i Norden (ROP)

mann som har brystsmerter
Forskrivning i Danmark, Norge og Sverige har blitt kartlagt. Ill.foto: Colourbox. Ill.foto: Colourbox.

Forskrivning av den smertestillende medisinen oksykodon har økt kraftig i Norden de siste 12 årene. Norske forskere advarer mot utviklingen.

Av Sissel Drag

Den betydelige økningen i forskrivning av oksykodon, som er ekstremt avhengighetsskapende, er overraskende og bekymringsfullt. Dette er noe myndighetene bør holde et øye med, noe de heldigvis viser at de gjør i den nye overdosestrategien, sier forsker Ashley Muller, tidligere ved SERAF og i dag ansatt ved Folkehelseinstituttet.

Hun har nylig publisert studien Prescribed opioid analgesic use developments in three Nordic countries, 2006–2017 i tidsskriftet Scandinavian Journal of Pain. I studien har Muller og kollegaer kartlagt forekomsten av forskrivning av opioider for kronisk smerte i løpet av de siste 12 årene i Danmark, Norge og Sverige.

Les mer: Bruk av avhengighetsskapende opioider øker raskt i Norden (ROP)

Krav om lenke til Legemiddelverkets informasjonsside om netthandel (Legemiddelverket)

Apoteker med kunde
Det er ikke bare på apoteket folk kjøper legemidler. Ill.foto: Colorbox

Nettsteder som selger legemidler skal inneholde en lenke til Statens legemiddelverks informasjonsside på Internett om salg av legemidler over Internett, jf. apotekforskriften (§42, andre punkt b) og av LUA-forskriften (§10a, andre punkt b).

Legemiddelverket har utarbeidet en side med publikumsinformasjon om netthandel: https://helsenorge.no/legemidler/kjop-av-medisiner-pa-internett. Lenke til denne siden skal være godt synlig på alle nettsteder som tilbyr netthandel med legemidler. Det er tilstrekkelig at lenken er godt synlig på en enkeltstående side på nettstedet som omtaler hvilke tjenester virksomheten tilbyr når det gjelder netthandel med legemidler.​

I tillegg stiller forskriften krav om at nettstedet skal ha en egen logo med lenke til oversikt over godkjente utsalgssteder.

Les mer: Krav om lenke til Legemiddelverkets informasjonsside om netthandel (Legemiddelverket)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: