Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Legemidler

Risiko for intoksikasjon av hydroksyzin hos alkoholmisbruker (RELIS)

Apoteker med kunde
Apoteket kan instrueres om å bare levere ut  en del av pakningen av gangen. Ill.foto: Colorbox.

SPØRSMÅL: Lege spør om en alkoholmisbruker kan intoksikere seg på hydroksyzin (Atarax) 10 mg 100 tabletter slik at det er fare for livet? Legen ser i Felleskatalogen at det bare finnes 100-pakninger.

SVAR: Maksimal daglig terapeutisk dose av hydroksyzin er 100 mg (1). I avsnittet om forgiftninger i Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell er det angitt at inntak av 1–1,5 g hydroksyzin hos voksne har gitt lett forgiftning og 1,5–2,5 g moderat forgiftning (2). Samtidig inntak av alkohol forsterker effekten av hydroksyzin (1).

Symptomer som er observert etter en betydelig overdose av hydroksyzin er hovedsakelig knyttet til kraftig antikolinerg virkning, CNS-depresjon eller paradoksal CNS-stimulering (1).

Ved mild til moderat forgiftning med hydroksyzin er følgende symptomer rapportert: somnolens, antikolinerge effekter (blant annet forstyrret pupillerefleks, feber, munntørrhet), takykardi, mild hypertensjon, kvalme og oppkast. Agitasjon, forvirring og hallusinasjoner kan forekomme ved moderat forgiftning. Alvorlig forgiftning inkluderer delir, psykose, kramper, koma, hypotensjon og hjerterytmeforstyrrelser. Rhabdomyolyse og nyresvikt kan i sjeldne tilfeller utvikles hos pasienter med forlenget tilstand av agitasjon, koma eller kramper (3, 4). 
Behandling av hydroksyzinoverdose kan inkludere ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Behandlingen er symptomatisk (2, 4).

Vi har ved litteratursøk ikke funnet spesifikt omtalt risiko for forgiftning ved overdose av hydroksyzin hos alkoholmisbruker. Som spørsmålsstiller er kjent med er 100 tabletter eneste pakningsstørrelse som er tilgjengelig for hydroksyzin 10 mg tabletter. Ved inntak av en hel pakke vil dosen bli 1 g hydroksyzin, og dette er innenfor nivået som kan gi lett forgiftning. Det synes likevel ikke å være en direkte sammenheng med livsfare, såfremt ikke andre stoffer inntas i tillegg eller andre risikofaktorer foreligger.

Vi vil også tipse om at apoteket har anledning til delutlevering av pakninger etter legens instrukser. Dette kan være en måte å redusere mengden tabletter som den aktuelle pasienten har tilgang til.

Les mer: Risiko for intoksikasjon av hydroksyzin hos alkoholmisbruker (RELIS)

Publisert hos RELIS database 2018; spm.nr. 12701, RELIS Vest

Mangel på Sobril tabletter (Legemiddelverket)

sovende kvinne
Det finnes alternative virkestoffer som er tilgjengelige. Ill.foto: Colourbox.

Det er forventet mangel på Sobril tabletter «Pfizer» på grunn av begrenset tilgang på virkestoff.

Sobril inneholder virkestoffet oksazepam og er et angstdempende og muskelavslappende legemiddel. Det brukes ved for eksempel angst, uro og spenningstilstander, samt ved søvnvansker.​

Leverandøren melder at de vil gå tom for alle styrker og pakningsstørrelser innen kort tid. Sobril leveres i pakninger med 25, 49 og 100 tabletter i styrkene 10 mg, 15 mg og 25 mg. Ny forsyning ventes mot slutten av mars.

Andre benzodiazepiner slik som diazepam (Stesolid, Vival, Valium) er tilgjengelig.

Legemiddelverket har bestemt at apotek inntil videre kan levere ut oksazepam 10 mg, 15 mg og 25 mg tabletter i utenlandske pakninger fra EU-/EØS-land. Vedtaket er gyldig inntil norske pakninger med Sobril igjen kan leveres, foreløpig satt til 01.05.2019.

Les mer: Mangel på Sobril tabletter (Legemiddelverket)

Her ser du hva oppslagsverkene skriver om angst

Lege trøster tenåringsjente.
I Helsebibliotekets oppslagsverk får du gode råd om behandling av angst. Ill.foto: Colourbox

Alle i Norge kan bruke Helsebibliotekets oppslagsverk gratis – les her hva de skriver om angst.

Kortfattet, relevant og pålitelig: Helsebiblioteket abonnerer på kunnskapsbaserte oppslagsverk som gir råd for hvordan psykiske lidelser bør behandles.

Legevakthåndboken

For deg som bare vil ha kortfattet hjelp til akutt behandling, kan Legevakthåndboken være et godt alternativ.  Helsebiblioteket abonnerer både på online-utgaven og mobilappen av Legevakthåndboken. Dette oppslagsverket er mye brukt, både online og som app.

Dersom du vil ha en litt grundigere innføring, er BMJ Best Practice og UpToDate ofte bedre. Disse omfattende kunnskapskildene kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for faglige oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende. Selv om alle disse oppslagsverkene bygger på den beste og mest oppdaterte forskningen, kan de av og til gi forskjellige svar. Det gjelder også angstlidelser. Oppslagsverkene skiller gjerne mellom generalisert angstlidelse, fobier og panikklidelse.

BMJ Best Practice

BMJ Best Practice skiller mellom pasienter som oppfyller DSM5-kriteriene for generalisert angstlidelse og de som ikke gjør det, og mellom gravide og ikke-gravide pasienter. For ikke-gravide, voksne pasienter som oppfyller DSM-kriteriene, og som ikke samtidig har depresjon, sidestiller Best Practice kognitiv atferdsterapi med medikamenter.

For gravide anbefales kognitiv atferdsterapi. Kognitiv atferdsterapi anbefales med anvendt avslapning, trening eller meditasjon som tilleggsbehandling. For barn anbefaler Best Practice kognitiv atferdsterapi som førstevalg. For pasienter med komorbid depresjon anbefaler Best Practice antidepressiver og at psykiater kontaktes. Best Practice har en veldig tydelig inndeling av alle kapitler, slik at det for eksempel er lett å komme inn på differensialdiagnostikk, prognose og så videre.

Pasientbrosjyrene til BMJ Best Practice er oversatt til norsk på Helsebiblioteket.

UpToDate

UpToDate  skiller ikke like klart mellom ulike pasientgrupper som Best Practice gjør. Tjenesten sidestiller medikamentell behandling og psykoterapi, men lister opp medikamentell behandling først. De minner om at generalisert angstlidelse kan være vanskelig å diagnostisere fordi klinikeren må skille mellom angst som normal følelse, angst som er en komponent av andre psykiske lidelser og som del av en generalisert angstlidelse. Generalisert angstlidelse forekommer ofte sammen med andre psykiatriske eller somatiske lidelser. UpToDate angir selektive serotoninreopptakshemmere (SSRIer) og serotonin-noradrenalinreopptakshemmere (SNRIer) som førstelinjebehandling av generalisert angstlidelse.

Helsebibliotekets søk

Helsebibliotekets søkemotor søker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverkene framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket. I tillegg til å søke i oppslagsverkene som Helsebiblioteket abonnerer på, søker Helsebibliotekets søkemotor også i viktige kilder som er gratis tilgjengelige på norsk, som Legemiddelhåndboken, norske retningslinjer og RELIS.

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 06.01.2015.

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Relevante søkeord: angst, angstlidelser, oppslagsverk, Helsebiblioteket

Patologer advarer mot klozapin-dødsfall (BMJ)

uklart bilde av løpende mann

Mange er ikke klar over virkningen av klozapin, spesielt ved tegn på forverring. Ill.foto: Colourbox.

BMJ skriver at patologer har varslet Englands helse- og sosialminister om to dødsfall av bivirkninger av det antipsykotiske legemiddelet klozapin og spurt ham hvilke tiltak han vil iverksette for å unngå framtidige dødsfall. 

To patologer har sendt brev til helse- og sosialministeren og to helseforetak etter at to pasienter døde, der de uttrykker bekymring for at helsepersonell ikke er tilstrekkelig klar over klozapins alvorlige bivirkninger.

Patologer i Storbritannia har plikt til å sende slike brev hvis det kommer fram informasjon som kan bli bruk til å forhindre framtidige dødsfall blant pasienter.

Patologene skriver til helse- og sosialministeren at det virker som om mange helsearbeidere ikke er klar over virkningen av dette legemiddelet, spesielt ved vurdering av potensielle bivirkninger og tegn på forverring.

Klozapin er et atypisk antipsykotikum som hovedsakelig brukes til å behandle schizofreni hos pasienter som ikke responderer på andre antipsykotika. Sjeldne bivirkninger inkluderer agranulocytose, kramper, myokarditt og alvorlig, også fatal, forstoppelse. Plutselig røykeslutt kan øke plasmakonsentrasjonen av klozapin.

Les mer:  Coroners warn health secretary of clozapine deaths (BMJ)

Les om klozapin i Legemiddelhåndboken

Les om klozapin i Felleskatalogen

Les om klozapin i UpToDate

Debatt: Behandling med nye langtidsvirkende antipsykotika uten samtykke (Tidsskrift for Den norske legeforening)

lege med sprøyte
De siste årene har det kommet depotpreparater med betydelig lengre halveringstid på markedet. Ill.foto: Colourbox.

Nye antipsykotika i depotformulering har lengre virketid enn hittil kjent. Helsedirektoratet har vurdert at slike antipsykotika som hovedregel ikke kan benyttes uten pasientens samtykke. I denne artikkelen, som bygger på et fortolkningsbrev fra Helsedirektoratet, gjør vi rede for vurderingene.

Av Hanne Skui, Vårin Hellevik, Torhild Torjussen Hovdal og Anne Louise Valle

Helsedirektoratet har i fortolkningsbrev av 4. juni 2018 vurdert hvilke rettslige konsekvenser lengre halveringstid får for bruken av nye langtidsvirkende antipsykotika i tvungent psykisk helsevern. Inntil nylig har halveringstiden for antipsykotika i depotform vært opp mot 49 dager, for eksempel for depotinjeksjon av paliperidon markedsført som Xeplion.

De siste årene har det kommet depotpreparater med betydelig lengre halveringstid på markedet. Et slikt preparat er allerede registrert av Legemiddelverket og tatt i bruk i Norge: Trevicta er en ny depotformulering av paliperidoninjeksjon til vedlikeholdsbehandling av schizofreni hos voksne pasienter som er klinisk stabile på Xeplion. Formuleringen muliggjør dosering hver tredje måned. Trevicta frisetter virkestoff i 18 måneder, og halveringstiden er oppgitt å være 118–139 dager. Til sammenlikning har Xeplion en oppgitt halveringstid på 25–49 dager. En pasient som opplever forverring tre til fire måneder etter seponering av Xeplion, vil kunne oppleve forverring først etter ni til tolv måneder dersom vedkommende i stedet blir medisinert med Trevicta.

Helsedirektoratet har i fortolkningsbrev av 4. juni 2018 vurdert hvilke rettslige konsekvenser lengre halveringstid får for bruken av nye langtidsvirkende antipsykotika i tvungent psykisk helsevern. Inntil nylig har halveringstiden for antipsykotika i depotform vært opp mot 49 dager, for eksempel for depotinjeksjon av paliperidon markedsført som Xeplion. De siste årene har det kommet depotpreparater med betydelig lengre halveringstid på markedet.

Et slikt preparat er allerede registrert av Legemiddelverket og tatt i bruk i Norge: Trevicta er en ny depotformulering av paliperidoninjeksjon til vedlikeholdsbehandling av schizofreni hos voksne pasienter som er klinisk stabile på Xeplion. Formuleringen muliggjør dosering hver tredje måned. Trevicta frisetter virkestoff i 18 måneder, og halveringstiden er oppgitt å være 118–139 dager. Til sammenlikning har Xeplion en oppgitt halveringstid på 25–49 dager. En pasient som opplever forverring tre til fire måneder etter seponering av Xeplion, vil kunne oppleve forverring først etter ni til tolv måneder dersom vedkommende i stedet blir medisinert med Trevicta.

Les mer: Behandling med nye langtidsvirkende antipsykotika uten samtykke (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Hormonell prevensjon og risiko for selvmord

p-piller
Risikoen var forskjellig mellom forskjellige typer preparater. Ill.foto: Colourbox.

American Journal of Psychiatry publiserte nylig en studie av risiko for selvmord blant kvinner som bruker hormonell prevensjon. Studien viste en sammenheng mellom bruk av hormonell prevensjon og selvmordsforsøk. 

Av Runar Eggen og Alexander Wahl

Formålet med studien var å vurdere den relative risikoen for selvmordsforsøk og selvmord hos brukere av hormonell prevensjon.

Metode

Forfatterne evaluerte assosiasjoner mellom hormonelle prevensjonsmidler og selvmord og selvmordsforsøk i en nasjonal prospektiv kohortstudie av alle kvinner i Danmark som:

  • ikke hadde psykiatriske diagnoser
  • ikke brukte antidepressiver
  • ikke brukte hormonelle prevensjonsmidler før de fylte 15
  • fylte 15 år i studieperioden, som strakte seg fra 1996 til og med 2013

Nasjonale registre ga individuelt oppdatert informasjon om bruk av hormonell prevensjon, selvmordsforsøk, selvmord og potensielle konfunderende variabler. Psykiatriske diagnoser eller bruk av antidepressiva ble ansett som potensielle mediatorer mellom hormonelle prevensjonsmidler og risiko for selvmordsforsøk. Tilpasset risiko (hazard ratio) for selvmordsforsøk og selvmord for brukere av hormonelle prevensjonsmidler ble sammenliknet med risiko for dem som aldri brukte hormonell prevensjon.

Resultater

Blant rundt en halv million kvinner som ble fulgt i gjennomsnitt 8,3 år (3,9 person-år), med en median alder på 21 år ble det identifisert 6999 førstegangs selvmordsforsøk og 71 fullførte selvmord. Den relative risikoen for selvmordsforsøk var nesten dobbelt så høy blant dem som brukte hormonell prevensjon, som blant dem som dem som aldri hadde brukt det. For gjennomførte selvmord var den relative risikoen hele tre ganger så høy.

Risikoen varierte med type prevensjonsmiddel, lavest for p-piller, noe høyere for p-ring og høyest for p-plaster. Risikoen toppet seg etter to måneders bruk.

Diskusjon

Bruk av hormonell prevensjon var positivt assosiert med påfølgende selvmordsforsøk og fullført selvmord. Tenåringsjenter hadde høyest risiko.

Artikkelen ble vurdert av McMaster Plus til å ha høy relevans og stor nyhetsverdi. 

Vår tolkning: Sammendraget av studien sa imidlertid ingenting om hvilke forskjeller det ellers var mellom dem som hadde brukt hormonell prevensjon og dem som aldri hadde brukt det. Kan det for eksempel tenkes at de som ikke hadde brukt hormonell prevensjon, var religiøse, og at dette virker beskyttende i forhold til selvmordsforsøk? Studien er interessant fordi den sammenlikner risiko ved forskjellige hormonelle prevensjonsmidler. P-piller kom best ut av de undersøkte hormonelle prevensjonsmidlene.

Les engelsk sammendrag:  Association of Hormonal Contraception With Suicide Attempts and Suicides

Relevante søkeord: p-piller, hormonell prevensjon, selvmord, selvmordsrisiko, selvmordsforsøk

Debatt: Antipsykotika i mer enn 2 år? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

rød og blå pille, en i hver hånd.
For mange av våre legemidler er det ikke gjort placebo-kontrollerte RCTer over så lang tid som to år. Ill.foto: Colourbox.

Geir Smedslund og Camilla Stoltenberg skriver i en debattartikkel i Tidsskriftet om en kunnskapsoppsummering fra Folkehelseinstituttet om effekt og bivirkninger ved langtidsbehandling med antipsykotika. De konkluderte med at mortaliteten etter bruk av antipsykotika i mer enn to år var litt lavere, men at pasienter uten antipsykotika fungerte bedre arbeidsmessig.

Av Jørgen G. Bramness og Jan Ivar Røssberg

Resultatene for reinnleggelser og bivirkninger var det vanskeligere å tolke. Årsakssammenhenger kunne ikke fastslås.

Smedslund og Stoltenberg hevder at det siden antipsykotika ble tatt i bruk for ca. 60 år siden ikke er utført en eneste placebokontrollert studie på disse legemidlene. Vi går ut fra at dette er en skrivefeil, da det er utført svært mange slike undersøkelser som viser de positive resultatene av legemidlene. Referansen de bruker skriver riktignok at slike studier ikke er gjort i de senere årene fordi det ville være uetisk og umulig. men studien konkluderer med, og det er viktig i denne sammenheng, at det er lite støtte for negative langtidseffekter av antipsykotika.

Er det riktig å avvise effekten av et medikament etter 2 år når man vet at det er effektivt i 2 år, slik Smedslund og Stoltenberg så å si gjør? For mange av våre legemidler er det ikke gjort randomiserte kontrollerte forsøk over så lang tid, men det er jo ikke det samme som at medikamentene ikke virker etter 2 år.

Antipsykotika i mer enn 2 år? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

 

 

Psykedeliske stoffer i behandling av angst, depresjon og avhengighet (Tidsskrift for Den norske legeforening)

deprimert ung mann i skogen
Forskning rundt bruk av psykedeliske stoffer har gitt lovende resultater mot angst og depresjon ved livstruende sykdom. Ill.foto: Colourbox.

Det er økt interesse for psykedeliske stoffer til bruk i behandling av psykiske lidelser. Stoffene regnes som trygge når de gis innenfor en klinisk ramme.

Av Tor-Morten Kvam, Lowan H. Stewart, Ole A. Andreassen

Eldre studier fra før 1970 har metodologiske svakheter, men i de senere år har det kommet lovende resultater fra bruk ved unipolar depresjon, depresjon ved livstruende sykdom, angst og avhengighet. Formålet med denne litteraturgjennomgangen er å gi en oversikt over nyere resultater og disse studienes begrensninger.

Kunnskapsgrunnlag

Vi søkte i databasen PubMed etter kliniske studier fra perioden 1990–2017 med søkeordene angst, depresjon, avhengighet og psykedeliske stoffer. Kvaliteten på studiene ble så vurdert ut ifra metode og styrkeberegning.

Resultater

Søket ga 424 artikler, hvorav ni ble inkludert (fire om angst og depresjon ved livstruende sykdom, to om depresjon, to om avhengighetslidelse og én om tvangslidelse). To dobbeltblinde, randomiserte, kontrollerte fase II-studier med et moderat antall pasienter fant umiddelbar, markert og vedvarende effekt av én enkeltdose psilocybin mot angst og depresjon ved livstruende sykdom. De andre studiene hadde mer usikre resultater. Det var ingen alvorlige bivirkninger eller rapportering om avhengighet.

Fortolkning

Psykedeliske stoffer i behandling av flere psykiske lidelser har vist lovende resultater, men studiene er små og har metodologiske utfordringer. Det er behov for systematiske kliniske studier for å skaffe solid dokumentasjon for effekt og etablere rutiner for overvåkning av mulige bivirkninger.

Les mer: Psykedeliske stoffer i behandling av angst, depresjon og avhengighet (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: