Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Nytt nummer

Nytt spørreskjema for pasientopplevelser ved alderspsykiatriske avdelinger

sykepleier som snakker med sengeliggende eldre pasient
Skjemaet ble utviklet fordi det ikke fantes gode spørreskjemaer for denne gruppen fra før. Ill.foto: Mostphotos.

Akershus universitetssykehus (Ahus) har utviklet et spørreskjema for pasienters opplevelser ved opphold i alderspsykiatriske avdelinger.

Bakgrunnen var at ledelse og ansatte ved alderspsykiatrisk døgnavdeling ønsket å utvikle et pålitelig intervjuskjema, da de eksisterende skjemaene ikke fungerte godt for målgruppen. Ved litteratursøk fant de ikke noe skjema for pasienterfaringer ved alderspsykiatriske avdelinger.

Avdelingen valgte derfor å utvikle et eget skjema for pasienter ved alderspsykiatriske avdelinger. De utviklet et spørreskjema på bakgrunn av litteraturgjennomgang, erfaringene fra utprøvingen av de to eksisterende skjemaene for voksne, diskusjoner i en referansegruppe, samt kunnskap og egne erfaringer med utvikling av spørreskjema/intervjuskjema.

Skjemaet er utviklet av Ingrid Kyte Fjellestad i samarbeid med Torleif Ruud, begge ved Akershus universitetssykehus. Det er gjort tilgjengelig med Creative Commons lisens (lenke nederst på skjemaet) og kan brukes fritt så lenge utvikleren krediteres, at skjemaet ikke distribueres i endret form, og at det ikke brukes kommersielt.

Se skjemaet Pasienters erfaringer fra psykiatriske døgnavdelinger for eldre (PDF)

Les mer: Rapport om utviklingen av skjemaet

 

Video- og netthjelp til pårørende til personer med psykose (NAPHA)

ung mann med pc
E-læringskurs kan man ta hjemme. Ill.foto: Mostphotos.

– Et svært viktig tilbud til en gruppe som ofte overses, men har et stort behov for støtte.

Av Roald Lund Fleiner

– Det å forstå hva psykose er og hvordan det arter seg, gir ofte en stor forbedring i kommunikasjonen i mange familier. REACT-NOR hjelper pårørende til å forstå og kommunisere rundt psykose. Dette tilbudet gir individuelt tilpasset hjelp til de pårørende, slik at de kan relatere det direkte til sin situasjon, sier Kristin Lie Romm.

16 ukers tilbud

Hun er spesialist i psykiatri ved TIPS Sør-Øst, og er en av de som står bak det nettbaserte støtteprogrammet REACT-NOR, som nå er lansert med mulighet for ukentlige videosamtaler mellom pårørende og erfarne familieterapeuter. Tilbudet består av en nettside som fungerer som et opplæringsprogram.

De pårørende jobber med  moduler i dette, i forkant av samtalene. Her er det også oppgaver som skal hjelpe dem å sette kunnskapen i relasjon til egen situasjon. I samtalen med terapeuten kan de få hjelp til å bruke dette aktivt.

Les mer: Video- og netthjelp til pårørende til personer med psykose (NAPHA)

Nettbasert tjeneste skal forebygge seksuelle overgrep mot barn (Helsedirektoratet)

To personer på kanten av et stup
«Det finnes hjelp» er ment for voksne som er i fare for å begå overgrep.

Helsedirektoratet har sammen med nasjonale og internasjonale fagmiljøer utviklet en nettbasert lavterskeltjeneste og behandling i poliklinikk for voksne som står i fare for å begå seksuelle overgrep mot barn. Tilbudet har fått navnet Det finnes hjelp.

Det finnes hjelp er et tilbud til voksne som har seksuell interesse for barn og som ønsker hjelp til å unngå å handle på denne interessen.

– Målet med tjenesten er å forebygge seksuelle overgrep mot barn. I denne tjenesten senkes terskelen for å søke hjelp og motta behandling for de som har seksuell interesse for barn eller som står i fare for å begå seksuelle overgrep, sier helsedirektør Bjørn Guldvog og legger til: – Vi må gjøre det vi kan for å hindre at overgrep skjer. Hjelpetilbud til mennesker med seksuell interesse for barn er et viktig tiltak for å hindre overgrep.

Det finnes hjelp er utviklet av Helsedirektoraet i samarbeid med nasjonale og internasjonale fagmiljøer og består av en nettbasert lavterskeltjeneste på Detfinneshjelp.no og et behandlingstilbud i poliklinikk.

Les mer: Skal forebygge seksuelle overgrep mot barn (Helsedirektoratet)

Akutt forgiftning ved rusrelatert bruk av benzodiazepiner (Tidsskrift for Den norske legeforening)

ung kvinne med mobiltelefon i senga
Benzodiazepiner er angstdempende og antiepileptiske. Ill.foto: Mostphotos.

BAKGRUNN Benzodiazepiner brukes også som rusmidler. Dette kan være farlig, særlig ved blandingsrus.

Av Jon Andreas Andersson, Mette Brekke, Odd Martin Vallersnes

Vi beskriver akutte forgiftninger ved rusrelatert bruk av benzodiazepiner hos pasienter på Legevakten i Oslo.

Materiale og metode

Vi inkluderte alle pasienter behandlet for rusrelatert forgiftning med benzodiazepiner og/eller z-hypnotika ved Legevakten i Oslo fra 1.10.2013 til 30.9.2015. Pasientene ble funnet ved retrospektiv gjennomgang av Legevaktens innskrivingslister. Data ble registrert fra journal. Diagnostikk av forgiftningsagens var basert på behandlende leges journalførte kliniske vurdering.

Resultater

Blant 1 037 tilfeller var 787 (76 %) menn. Median alder var 36 år (interkvartilområde 28–46, spenn 14–78). Klonazepam (Rivotril) var det hyppigst forekommende medikamentet med 575 (55 %) tilfeller, fulgt av diazepam (Stesolid, Valium, Vival) 158 (15 %), alprazolam (Xanor) 125 (12 %) og oksazepam (Sobril) 94 (9 %). Zopiklon (Imovane, Zopitin) og zolpidem (Stilnoct) forekom sjelden, henholdsvis i 25 (2 %) og 11 (1 %) tilfeller. Benzodiazepiner var kombinert med andre rusmidler i 936 (90 %) tilfeller, hyppigst heroin 484 (47 %), etanol 321 (31 %) og amfetamin 199 (19 %).

Fortolkning

Ved rusrelatert forgiftning var benzodiazepiner oftest kombinert med andre rusmidler, hyppigst opioider, etanol og/eller amfetamin.

Les mer: Akutt forgiftning ved rusrelatert bruk av benzodiazepiner (Tidsskrift for Den norske legeforening)

«Den splitta personleg­domen» (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Ung kvinne med mange uttrykk
Den folkelege tydinga er splitta personlegdom. Ill.foto: Mostphotos.

Den metaforiske bruken av schizofrenitermane ser ut til å vera både veletablert og variert, og den metaforiske tydinga er truleg på veg inn i norske ordbøker.

Av Helga Mannsåker

Bruken av schizofrenitermane utanfor det psykiatriske fagfeltet fordeler seg på to distinkt ulike tydingar: I den eine tydinga refererer termane til diagnosen schizofreni, der den diagnostiserte som regel treng behandling av spesialisthelsetenesta. I den andre tydinga er termane brukte metaforisk for å referera til ulike former for ambivalens, inkonsistens og sjølvmotseiing.

Den metaforiske tydingsvarianten reflekterer den bokstavelege tydinga til termane og bidreg til den utbreidde misoppfatninga av schizofreni som «splitta sinn» eller «splitta personlegdom». Fagtermar brukte innanfor psykisk helsevern fangar ofte interessa til lekfolk og vert importerte til daglegtalen. Samanlikna med fagfolk har lekfolk gjerne andre assosiasjonar til termane og mindre grad av forståing av det fenomenet som termane refererer til (Meyer & MacIntosh, 2000; Nordahl-Hansen, Tøndevold, Øien & Fletcher-Watson, 2018). Og termane kan i folkeleg bruk bli brukte metaforisk om saker som på ingen måte høyrer inn under psykisk helsevern. Den folkelege bruken av termane kan bidra til forming, utbreiing og sementering av feilaktige eller unyanserte førestillingar om psykiske lidingar. Bruken av termane schizofreni og schizofren er truleg det beste eksempelet på dette.

Les meir: «Den splitta personleg­domen» (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Covid-19: Helsepersonell vil heller ha hvile og beskyttelsesutstyr enn psykologhjelp

lege med munnbind, ansiktsskjold og hansker
PPE var mer etterspurt enn psykologhjelp. Ill.foto: Mostphotos.

Forskere ved FHI har nylig publisert en systematisk hurtigoversikt over covid-19-pandemiens virkning på helsepersonell og tiltak for å hjelpe dem. Hurtigoversikten er publisert i tidsskriftet Psychiatric Research.

59 studier ble inkludert, inkludert 40 undersøkelser fra Kina, 4 fra Europa og 3 fra USA. Nesten ingen av studiene sammenlignet psykisk helse hos helsepersonell før covid med psykisk helse under corona, men svært mange beskrev nåværende psykisk helse-plager, preferanser, samt faktorer som hang sammen med plager.

Tiltakene for å hjelpe helsepersonell ser ikke ut til å samsvare hva de egentlig trenger eller ønsker. De fleste faktorer som hang sammen med angst, stress, depresjon og søvnproblemer, var av jobbmessig art. Eksempler var nok personlig beskyttelsesutstyr, å måtte jobbe lange vakter eller ikke å ha fått tilstrekkelig opplæring om smittevern.

Kun to tiltak var av organisatorisk art. Disse tiltakene var:

  • Tilgang til et hotell der helsepersonell kunne bo mens de jobbet, slik at de slapp å risikere å smitte familien hjemme.
  • Færre arbeidstimer per uke eller færre sammenhengende arbeidstimer

Les mer: The mental health impact of the covid-19 pandemic on healthcare workers, and interventions to help them: A rapid systematic review (Psychiatric Research)

Relevante søkeord: covid-19, beskyttelsesutstyr, munnbind, PPE, personal protective equipment, psykoterapi, arbeidsforhold, helsepersonell

 

 

Nytt verktøy for å utrede patologiske personlighetstrekk (ROP)

ung kvinne med flere ansiktsuttrykk
Verktøyet kan ikke brukes alene for å stille diagnose. Ill.foto: Colourbox.

Selvrapporteringsskjemaet PID5BF+ M måler de 6 trekkdomenene i DSM-5 AMPD og ICD-11.

Av Tore Willy Lie

The Personality Inventory for DSM-5 and ICD-11 – Brief Form Modified (PID5BF+ M) er i praksis en kortversjon (36 utsagn) av originalen Personality Inventory for DSM-5 (PID-5) (American Psychiatric Association) med 220 utsagn. Verktøyet er en modifisert utgave av et annet verktøy med nesten helt likt navn, PID5BF+ av Kerber et al, 2019. PID-5 ble oversatt til norsk i 2014 av Øyvind Urnes, Geir Pedersen, Merete Johansen, Sigmund Karterud, Theresa Wilberg, og Elfrida H. Kvarstein.

Oversettelsen ble brukt i en norsk studie om en kortversjon av PID-5 (Thimm, Jordan & Bach, 2016).  Last ned gratis: PID5BF+ M (PDF)

Trekkdomenene i PID5BF+ M er negativ affektivitet, distansering, antagonisme, disinhibisjon, anankasti og psykotisisme – og er dermed egnet til utredning av de seks domenene kombinert fra DSM-5 AMPD og ICD-11. Verktøyet kan være nyttig i forbindelse med henvisning til spesialisthelsetjenesten, tidlig i en utredning (basis pakkeforløp) eller i forbindelse med å tilpasse behandling med tanke på aktuelle trekkfasetter. Det kan også være at kommunalt ansatte med kompetanse på personlighetsproblematikk kan ha nytte av PID5PF+ M i oppfølgingen de gir. For eksempel for å utforske og få en bedre forståelse av selv- og interpersonlig fungering, som kan være av betydning for å gi mer tilpasset oppfølging. Se også: Crosswalk ICD-10 PF-kategorier og ICD-11 trekkdomener (Bach & First, 2018) Samtidig er det viktig å være klar over at selvrapporteringsskjemaer kan ha sine begrensninger (se for eksempel Oltmanns & Turkheimer, 2006). Flere faktorer kan spille inn under utfyllingen. I en utredning er det derfor nødvendig å innhente informasjon fra andre kilder, blant annet komparentopplysninger, observasjoner og diagnostisk intervju. Skal man gjøre diagnostikk av personlighetsforstyrrelser bør SCID-5-PF benyttes, i hvertfall inntil det foreligger et diagnotisk intervju for ICD-11. PID5BF+ M kan derfor ikke benyttes alene som grunnlag for å sette en personlighetsforstyrrelse-diagnose, men kan gi nyttige indikasjoner med tanke på videre utforsking av personlighetsproblematikk.

Les mer: Nytt verktøy for å utrede patologiske personlighetstrekk (ROP)

Paradoksal terapi (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Paradoksal terapi innebærer å oppfordre pasienten til det motsatte av det man ønsker å oppnå. Ill.foto: Johan Anda Aronsen, Tøyen DPS.

Kanskje er det slik at paradoksale elementer inngår i all virksom terapi.

Av Sissel Reichelt Jan Skjerve

Vi har tidligere beskrevet hvordan atferdsanalysen, mot slutten av 1960-årene, skapte et grunnlag for terapeutiske intervensjoner som tok utgangspunkt i å endre problemer her og nå, heller enn ved å fokusere på deres opprinnelse og utvikling (Skjerve & Reichelt, 2019). Et kortfattet credo: «Det er atferden som er problemet.»

I denne artikkelen vil vi rette blikket mot en versjon av paradoksal psykoterapi som ble svært populær i Norge omtrent på samme tid, med credo: «Det er løsningen som er problemet». Den ble introdusert av Paul Watzlawick og medarbeidere, som var knyttet til Mental Research Institute (MRI) i Palo Alto, USA (Watzlawick, Beavin & Jackson, 1967; Watzlawick, Weakland & Fisch, 1974).

Les mer: Paradoksal terapi (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Nesespray med esketamin skal kun utleveres fra sykehus og DPS (Dagens Medisin)

Eldre kvinne som bruker nesespray
Esketamin brukes mot behandlingsresistent klinisk depresjon. Ill.foto: Mostphotos.

Statens legemiddelverk (SLV) har vedtatt at kun sykehus og distriktspsykiatriske senter (DPS) skal kunne rekvirere og utlevere esketamin (Spravato).

Av Lasse Moe

Bakgrunnen for avgjørelsen er at administrasjonen skal overvåkes, og at legemiddelet har misbrukspotensial, skriver SLV om vedtaket.

Esketamin er et legemiddel som er godkjent i Europa for behandlingsresistent klinisk depresjon. Legemiddelet er klassifisert som et A-preparat, noe som tilsier at legemiddelet er sterkt vanedannende og å betrakte som narkotika.

Gjennomførte høring

Legemiddelmyndigheten EMA hadde i sin markedsføringsgodkjenning av medikamentet en forutsetning om at pasientene må overvåkes av helsepersonell når de inntar nesesprayen.

Det var imidlertid opp til enkelte land å finne ut hvordan dette skulle løses praktisk, og SLV gjennomførte derfor en høring.

Les mer: Nesespray med esketamin skal kun utleveres fra sykehus og DPS (Dagens Medisin)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: