Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Nytt nummer

Ressurser for deg som hjelper pasienter med rus- og avhengighetslidelser

Trist mann som ser på vinflaske

På Helsebiblioteket finner du tester for alkoholavhengighet. Ill.foto: Colourbox

Klikk deg inn på rus og avhengighet-sidene på Helsebiblioteket. Her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som hjelper folk med rus- og avhengighetsproblemer.

På sidene fins innhold om alkohol, tobakk, narkotika og spillavhengighet. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Retningslinjer

Vi lenker til norske retningslinjer der de finnes:

Der vi mangler oppdaterte norske retningslinjer, har vi lenket til engelske, svenske og danske retningslinjer.

Oppsummert forskning

Under Oppsummert forskning finner du systematiske oversikter, først og fremst fra Cochrane Library. Eksempler:

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy-sidene for rus og avhengighet finner du verktøy både for screening og vurdering av alvorlighetsgrad:

Tidsskrifter

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, så gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter. Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til Medisin eller Psykiatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Helsebibliotekets tidsskriftabonnementer har blitt sterkt redusert i år. For å få tak i tidsskriftartikler om et emne, kan du gjøre et søk i PubMed etter open access-artikler, for eksempel om rusmisbruk.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice er begge omfattende, kunnskapsbaserte oppslagsverk. Legevakthåndboken har litt om akuttbehandling av rus og forgiftning. Helsebiblioteket har kjøpt fri alle disse oppslagsverkene for helsepersonell i Norge. BMJ Best Practice og Legevakthåndboken er også åpent tilgjengelige for publikum.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Omsorgsbiblioteket

Omsorgsbiblioteket dekker kommunalt arbeid med rusproblematikk, og da spesielt forsknings- og utviklingsarbeid på feltet. Omsorgsbiblioteket utvikles av Senter for omsorgsforskning, og det er publisert på Helsebibliotekets nettsted.

Aktuelle søkeord: rus, rusmisbruk, rusomsorg, alkohol, narkotika, narkotikamisbruk, abstinens, røyking, tobakk, røykeslutt, røykeavvenning, avrusing, ROP, LAR, legemiddelassistert rusbehandling, Omsorgsbiblioteket, Helsebiblioteket

Ny ressursside: Psykososial beredskap ved kriser og katastrofer (RVTS)

psykoterapi
Sidene gir psykisk helse-arbeidere verktøy til arbeid med involverte og pårørende. Ill.foto: Colourbox.

Ressurssenter for vold og traumatisk stress (RVTS) har utviklet en verktøykasse for kriser og katastrofer, med hjelpere og ledere som målgruppe. 

Sidene er laget for ansatte som arbeider i kriseteam, på sykehus, eller på skole eller barnehage. Videoer, oppsummeringer og ulike verktøy skal støtte ansatte som står i utfordringer med å ivareta personer som er involvert eller pårørende i en krisesituasjon.

Side for hjelpere: Ressurser for hjelpere – Psykososial beredskap

Side for ledere: Ressurser for ledere – Psykososial beredskap

Ny undervisningsfilm fra Vivat viser hvordan du kan snakke med folk om selvmord (NAPHA)

Eldre mann i samtale med voksen kvinne
Filmen gir råd om hvordan man kan snakke med folk man er bekymret for. Ill.foto: Mostphotos.

Da koronaen kom, og vårens kurs ble avlyst, måtte Vivat, som driver med kurs i selvmordsforebygging, tenke nytt. Resultatet ble en undervisningsfilm som er gratis og tilgjengelig for alle.

Av Kristin Mjåset Hjertø

Den nye filmen Spørre om Selvmord gir en introduksjon til førstehjelpskunnskap i selvmordsatferd. Du får også råd om hvordan du kan snakke med en du er bekymret for. Det er Vivat, som har 20 års erfaring med kursing i selvmordsforebygging, som står bak undervisningsfilmen.

Mange kan lære seg å være hjelpere

– Vi vet at det ikke er så lett å nærme seg selvmords-tematikken, hverken for fagfolk innen psykisk helsearbeid, andre som jobber med mennesker eller for de som møter problematikken privat.

– Men vi vet også at mange kan lære seg å være hjelpere, sier Ann- Jorid Møller, leder for Vivat. Møller og Anette Seierstad Skrindo, som er spesialkonsulent med fagansvar i Vivat, forteller at de allerede tidligere i vår, før koronatiden, merket økt pågang til kursene sine.

Les mer: Ny undervisningsfilm fra Vivat viser hvordan du kan snakke med folk om selvmord (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

Nøytropeni ved behandling med antipsykotika (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Pasient som tar tabletter
Pasienter som tar klozapin, skal få sine blodverdier overvåket. Ill.foto: Colourbox.

Nøytropeni og agranulocytose hører til de mest alvorlige og fryktede bivirkningene av antipsykotika. Hos pasienter som rammes, er det risiko for både infeksjon og forverring av den psykotiske grunnlidelsen, da nøytropeni og agranulocytose ofte krever seponering av den antipsykotiske behandlingen.

Av Henrik Andreas Torp og Bjarte Nystøyl

Årsaken er trolig multifaktoriell. Når pasienter som behandles med antipsykotika får feber eller andre infeksjonssymptomer, bør nøytropeni vurderes som differensialdiagnose. Hematologiske bivirkninger kan forekomme ved bruk av en rekke legemidler, og er også velkjente ved bruk av antipsykotika. I 1974, kort tid etter at klozapin ble introdusert på det europeiske markedet, døde åtte klozapinbehandlede pasienter i Finland etter at de utviklet agranulocytose. Dette førte til at legemidlet raskt ble trukket fra markedet.

Takket være klozapins terapeutiske overlegenhet sammenlignet med andre antipsykotika ble det reintrodusert mot slutten av 1980-årene, under forutsetning av at pasienter som skulle behandles med klozapin, ble underlagt rutinemessig monitorering av hematologiske verdier. Siden den gang har fokuset på hematologiske bivirkninger økt, og det har blitt publisert kasuistikker og oversiktsartikler som beskriver tilfeller av nøytropeni og agranulocytose ved behandling med så vel første- som annengenerasjons antipsykotika.

Formålet med denne artikkelen er å gi en oversikt over forekomsten av og mekanismene bak nøytropeni som oppstår ved behandling med antipsykotika, og å skissere noen strategier for forebygging og håndtering av denne potensielt livstruende bivirkningen. Kunnskapsgrunnlaget for artikkelen er forfatternes egne erfaringer fra klinisk praksis og farmakologisk rådgivning til klinikere, samt usystematiske søk i medisinske litteraturdatabaser som Medline og Embase.

Les mer: Nøytropeni ved behandling med antipsykotika (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Kronikk: Kan vi redde flere liv? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Ung mann med selvmordstanker
Ubehandlet alvorlig depresjon har dårlig prognose, men riktig og individuelt tilpasset behandling kan bedre denne betraktelig. Ill.foto: Colourbox.

Psykotisk depresjon representerer en betydelig risiko for selvmord. Vår gjennomgang av varsler etter selvmord viser at symptomer på psykotisk depresjon ofte beskrives, men er blitt oppfattet som noe annet. Det er avgjørende at denne potensielt livstruende tilstanden oppdages og behandles.  

Av Ewa Ness, Jon Ragnar Skotte, Tore Buer Christensen, Jan Fredrik Andresen

Siden varselordningen etter spesialisthelsetjenesteloven § 3–3a ble etablert i 2010, har Statens helsetilsyn mottatt og håndtert 4 505 varsler. 2 113 kom fra psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, og over halvparten av disse ble avsluttet etter innledende undersøkelser. De fleste varsler gjelder selvmord eller selvmordsforsøk.

Det kan se ut til at det foreligger utilstrekkelig diagnostisk kompetanse på psykotisk depresjon. Det helt grunnleggende i all helsehjelp er at pasientens tilstand og behandlingsbehov avklares så raskt som mulig. Ubehandlet alvorlig depresjon har dårlig prognose. Med riktig og individuelt tilpasset behandling vil imidlertid prognosen vanligvis være vesentlig bedre. I vår gjennomgang av varsler har vi funnet en rekke eksempler på at de som har kartlagt og vurdert pasientene, tilsynelatende har manglet tilstrekkelig kunnskap om psykotisk depresjon. I noen saker fant vi at så godt som alle kjernesymptomer på psykotisk depresjon var beskrevet – uten at diagnosen ble stilt.

De sakene vi har undersøkt, fordeler seg jevnt på ulike helseforetak i hele landet. I de fleste sakene har pasienten vært behandlet av mange fagpersoner, inkludert psykiatere og psykologspesialister. Ofte har pasienten vært i behandling over flere uker, både poliklinisk og i døgnavdeling.

Les mer: Kan vi redde flere liv? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Tiltak for røykeslutt under covid-19-utbruddet

Innvandrermann som røyker
En kombinasjon av nikotinerstatning og individuell veiledning gir best sjanse for å slutte å røyke. Ill.foto: Colourbox.

Sykepleien Forskning har samlet tiltak som hjelper personer som vil slutte å røyke, på én side. 

Therese Kristine Dalsbø, 5. mai 2020

I Norge er det om lag ti prosent som røyker. Den største andelen som røyker, er i alderen 64 til 79. Før var det flere menn som røykte, men nå er kjønnsfordelingen relativt lik. Hos Helsenorge.no er det en oversikt over alle offentlig tilgjengelige røykesluttiltak. Røyking er en vesentlig risikofaktor for å få luftveisinfeksjoner. Verdens helseorganisasjon har også identifisert røyking som en risikofaktor for å utvikle covid-19. I tillegg har de som utsettes for passiv røyking, økt risiko for luftveisinfeksjoner. Verdens helseorganisasjon vil derfor at flere skal slutte å røyke for å redusere risikoen nå som vi har et aktivt utbrudd av koronavirus. Derfor har Cochrane kommet med en spesialutgave der de har samlet alle tiltak som er effektive for å slutte å røyke. Det er Cochranes gruppe om tobakk som har laget samlingen, som består av sju Cochrane-oversikter. Resultatene de fremhever, er at kombinasjonen av nikotinerstatning og individuell veiledning gir best sjanse for røykeslutt. Det finnes mange effektive tiltak som medikamenter, veiledning og gradvis nedtrapping. De understreker at ikke alle tiltakene kan være like enkle å ta i bruk nå som vi har et utbrudd av covid-19, men det finnes mange effektive tiltak som medikamenter, veiledning og gradvis nedtrapping. Flere av disse oversiktene, pluss noen andre, har Cochrane Norge laget korte oppsummeringer av på norsk. Ved å klikke på overskriftene nedenfor, kommer du rett til artiklene.

Les mer: Stump røyken under covid-19-utbruddet

Hva vet vi egentlig om behandling med cannabinoider? (RELIS)

cannabisplante
Mange av de forhåpningene pasienter kan få ved å lese om behandling med cannabis-produkter på nettet har ikke rot i vitenskapelige funn. Ill.foto: Colourbox.

RELIS har fått mange henvendelser vedrørende behandling med cannabispreparater på ulike indikasjoner, og om det finnes dokumentasjon for slik bruk. Her gis en kort oversikt over hva som finnes av dokumentasjon og lenker til noe av litteraturen på området.

Et cannabinoid er en kjemisk substans som virker på cannabinoidreseptorer. Cannabinoider kan være endogene, plantebaserte (fra Cannabis sativa – primært cannabidiol (CDB) og tetrahydrocannabinol (THC)), eller syntetiske (dronabinol – Marinol (syntetisk THC) og nabilon – Cesamet). Ruseffekten er knyttet til innholdet av THC, mens CBD ikke har psykoaktive egenskaper.

Det er svært stor interesse for behandling av en rekke tilstander med cannabinoider, men for de fleste foreslåtte indikasjoner er dokumentasjonen sparsom eller fraværende. Et nettsøk viser at det er flere klinikker i Storbritannia og USA som lanserer behandlingstilbud med cannabinoider mot en rekke tilstander, selv om behandling verken er godkjent eller dokumentert. I en artikkel i JAMA beskrives situasjonen som «Ville Vesten møter Wall Street» og forfatteren skriver at markedet ligger flere lysår foran vitenskapen. Dermed kan man legge til grunn at mye av de forhåpninger pasienter kan få ved å lese om cannabinoidbehandling på nettet ikke har rot i vitenskapelige funn.

Les mer: Hva vet vi egentlig om behandling med cannabinoider? (RELIS)

Vis med kroppen at du forestiller deg meg (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

lykkelige foreldre med baby
Kroppsspråk er viktig for å kommunisere med spedbarn. Ill.foto: Mostphotos.

Mye av kommunikasjonen mellom spedbarn og forelder foregår som en kroppslig dialog. Likevel bruker vi stort sett verbal aktivitet for å måle foreldres evne til å forestille seg babyens indre. Kan denne foreldrementaliseringen i stedet undersøkes i den kroppslige dialogen, og betyr det noe for barns tilknytningstrygghet?

Av Hedvig Svendsrud, Anne Karin Ullebø og Ingeborg Ulltveit-Moe Eikenæs

Foreldrementalisering kan defineres som forelderens evne til å forestille seg barnets opplevelser og hvordan barnets atferd er motivert av disse opplevelsene (Slade, 2005). En omsorgsgiver som mentaliserer godt, vil implisitt både anerkjenne barnets sinn som separat fra sitt eget sinn, og at begges opplevelser og handlinger påvirker hverandre gjensidig (Slade, Grienenberger, Bernbach, Levy & Locker, 2005). Ofte vil et barn som har en mentaliserende forelder føle seg forstått, og det vil erfare at forelderen klarer å reparere relasjonelle misforståelser som naturlig oppstår i samspillet deres (Fonagy, Jurist & Target, 2002; Byrne et al., 2018).

Barnet kan slik erfare at det er mulig å ha delte opplevelser med andre, og at det gjennom å dele med andre både kan oppleve at det vonde kan avta i styrke, og at gode opplevelser kan kjennes enda bedre. Slike samspillserfaringer antas å fremme opplevelsen av samhørighet med omsorgspersonen, og de er også en kilde til regulering og vitalisering. En forelders måte å tenke og føle om barnet, seg selv og relasjonen med barnet er delvis påvirket av egne omsorgserfaringer (Stacks et al., 2014). God foreldrementalisering har vist seg å kunne være en resiliensfaktor i utvikling av trygg tilknytning hos barnet, selv der forelderen har opplevd omsorgssvikt i egen oppvekst (Fonagy, Steele, & Steele, 1991). Trygge tilknytingsrelasjoner antas å være sentrale i etableringen av en form for interpersonlig kunnskap, kalt epistemisk tillit (Fonagy & Allison, 2014). Epistemisk tillitt beskrives som en opplevelse hos barnet av å føle seg forstått og ha påvirkningskraft på omsorgspersonen. Slik utvikles tillit hos barnet til at svarene fra omsorgspersonen er relevante, til å stole på, og at de kan generaliseres til andre relasjoner og situasjoner. Dette medvirker til at barnet utvikler evne til å lytte til kunnskap fra andre, og å lære fra relasjoner (Fonagy, Campbell, & Bateman, 2017).

Barn som lever i utrygge, traumatiserende omsorgsrelasjoner der de føler seg lite forstått, kan derimot utvikle en mistillit til viktige andre. Dette kan hindre barnet i å være åpen for, lytte til og bruke relasjonskunnskap (Fonagy & Campbell, 2017). En litteraturgjennomgang ved Camoirano (2017) kom frem til at foreldres mentaliseringsevne når den uttrykkes gjennom ord – målt ved skalaen for «Foreldres Reflekterende Fungering» – har betydning for omsorgskvaliteten, samspillet med barnet og barnets tilknytningstrygghet (Camoirano, 2017). Foreldrementalisering anses derfor for å være et viktig område for intervensjoner der det er risiko for samspillsproblemer og nedbrytende omsorgsatferd (Byrne et al., 2018).

Les hele artikkelen: Vis med kroppen at du forestiller deg meg  (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Teambasert og intensivert utredning av ADHD hos barn og unge (FHI)

kolleger som diskuterer
Det er uvisst om komprimert, teambasert utredning er bedre enn andre utredningsmodeller. Ill.foto: Colourbox

Helsedirektoratet ba oss utarbeide en forenklet kunnskapsoppsummering om teambasert og intensivert ADHD-utredning.

Hovedbudskap: Vi inkluderte tre studier som alle undersøkte erfaringer med utredningsmodeller som ligner på Namsos-modellen, det vil si med intensiverte utredninger utført av team med medlemmer fra ulike yrkesgrupper.

Efron 2010 kartla resultatene av utredningene, og viste at bare 67 % av de som henvises med mistanke om ADHD ender opp med å få en ADHD-diagnose. I tillegg viste studien at mange av barna som fikk ADHD-diagnoser også hadde andre komorbide psykiske lidelser. Forfatterne brukte denne kompleksiteten som argument for at utredningen bør utføres av et team.

Kat 1999 var en pilotstudie som undersøkte de praktiske erfaringene med komprimert utredning i team. Formålet med studien var å evaluere de ulike utredningsaktivitetene for å finne ut hvilke som var nødvendige og hvilke som kunne tas ut.

McGonnell 2009 undersøkte tilfredsheten med utredningsmodellen blant både de ansatte og brukerne av tjenesten. Som brukere definerte de foreldre, allmennpraktiserende leger og lærere. Tilfredsheten med modellen var høy blant både de ansatte og brukerne.   Ingen av studiene sammenlignet utredningsmodellene med andre modeller hvor utredningene ikke ble utført i team, eller hvor utredningene varte over lengre tid. Det var heller ingen av dem som sammenlignet kvaliteten på diagnostikken med ADHD-diagnoser stilt i andre typer utredninger. Det var kun McGonnell 2009 som undersøkte brukertilfredshet.

Som følge av disse manglene, gir studiene ikke grunnlag for å fastslå at komprimerte utredninger i team er å foretrekke fremfor andre utredningsmodeller. Studiene beskriver riktignok mange positive erfaringer med utredningsmodellene, men dette er ikke nok så lenge det ikke er gjort sammenligninger med andre modeller.

Les mer: Teambasert og intensivert utredning av ADHD hos barn og unge (FHI)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: