Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Nytt nummer

Her finner du tester og skåringsverktøy for eldres helse

eldre mann som ser lei seg ut
Mange tester for eldre er gratis tilgjengelige på nettet. Ill.foto: Colourbox.

Norsk geriatrisk forening og Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse har samlet et stort antall psykologiske tester for eldre pasienter.

Det er endel overlapp mellom testene til de to nettstedene. Helsebiblioteket har samlet mange av hjelpemidlene, men langt fra alle, på sine sider for alderspsykiatri.

Norsk geriatrisk forening har også et stort antall ferdighetstester og tester for fysisk fungering. Her finner du tester som Bergs balanseskala og NORGEP (en liste over 36 eksplisitte kriterier over farmakologisk uhensiktsmessige forskrivninger til eldre pasienter). Du finner også et skjema for pårørendes vurdering av kjøreferdigheter her. Functional Reach er et nyttig skjema som du finner på nettstedet fysio.no.

Hos Aldring og helse finner du flest skåringsverktøy om psykiske aspekter. Testene kan brukes både i kommunal helsetjeneste og i spesialisthelsetjenesten.

Aktuelle lenker:

Tester hos Norsk Geriatrisk forening

Tester hos Aldring og helse

Skåringsverktøy for alderspsykiatri hos Helsebiblioteket

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 06.10.2014

Relevante søkeord: skåringsverktøy, tester, eldre, demens, kjøreferdigheter, bilkjøring, balanse, legemidler, NORGEP

Ønsker at flere skal tilby hypnose (ROP)

engstelig eldre mann hos legen
Seriøse hypnoterapeuter er mangelvare i Norge. Ill.foto: Colourbox.

Allmennlege og psykiater Irene Shestopal ønsker seg flere seriøse hypnoterapeuter. Hun har undersøkt effekten av hypnose i behandling av alkoholbrukslidelser.

Av Frøy Lode Wiig

− Dessverre er hypnoterapeut ikke en beskyttet tittel i Norge. Hvem som helst kan si at de utfører hypnose. Vi trenger flere seriøse hypnoterapeuter, understreker allmennlege og psykiater Irene Shestopal. Det er mer enn ti år siden Shestopal selv fikk øynene opp for hypnose. Hun begynte å bruke hypnose i sin behandling av pasienter, og hennes kliniske erfaring var at hypnose hadde god effekt.

Så begeistret ble Shestopal at hun ønsket å gjennomføre et forskningsprosjekt for å bevise effekten av behandlingsformen.

Det skulle ta mange år, men nå har Shestopal gjennomført og publisert en studie hvor hun sammenligner effekten av hypnose og motiverende intervju i behandling av alkoholbrukslidelser. Hun har samarbeidet tett med NKROPs seniorforsker, Jørgen Bramness, som er medforfatter av studien. Les studien: Effect of Hypnotherapy in Alcohol Use Disorder Compared to Motivational Interviewing: A Randomised Controlled Trial

Les mer: Ønsker at flere skal tilby hypnose (ROP)

Andre medisiner kan påvirke effekten av metadon (ROP)

mann som holder en tablett mellom fingrene
Kjønn og bruk av andre medikamenter kan påvirke konsentrasjonen av metadon i blodet. Ill.foto: Colourbox.

Enkelte medisiner fører til at man bør justere metadondosen dersom man går på substitusjonsbehandling, er hovedfunnet i en ny studie fra NKROP seniorforsker Jørgen Bramness og kollegaer.

Av Frøy Lode Wiig

Studien Methadone serum concentrations and influencing factors: A naturalistic observational study er nylig publisert  tidsskriftet Psychopharmacology. I studien har førsteforfatter Fatemeh Chalabianloo og hans kollegaer, blant annet NKROP seniorforsker Jørgen Bramness, undersøkt om og hvordan alder, kjønn og bruk av andre medikamenter kan påvirke konsentrasjonen av metadon i serum.

Forskerne har undersøkt 4425 prøver tatt i tidsrommet 1999 til 2017 fra rundt 1700 brukere som gikk på substitusjonsbehandling. Resultatene viser at både kjønn og medisinbruk har betydning for konsentrasjonen av metadon. Det betyr at klinikere bør være påpasselig med å justere metadondosen for å sikre god behandlingseffekt og unngå bivirkninger, skriver forskerne.

Les mer: Andre medisiner kan påvirke effekten av metadon (ROP)

Fylkesvise forskjeller i forskrivning av klozapin (Tidsskrift for Den norske legeforening)

kart over Norge
En mulig forklaring på de geografiske forskjellene er ulik grad av implementering av nasjonale retningslinjer. Ill.: Colourbox.

Nasjonale retningslinjer anbefaler å tilby klozapin til pasienter med schizofreni etter to mislykkede forsøk med andre antipsykotiske legemidler.

Av Morten Brix Schou, Ole Kristian Drange, Sverre Georg Sæther

En av hovedmålsettingene med innføringen av pakkeforløp i psykisk helsevern er å gi et likeverdig tilbud til pasienter uavhengig av hvor i landet de bor. Vi ønsket å undersøke forskrivningen av klozapin i ulike fylker i Norge.

Materiale og metode

Vi hentet aggregerte data fra Reseptregisteret, Norsk pasientregister og Statistisk sentralbyrå på forskrivning av klozapin, antall pasienter i kontakt med spesialisthelsetjenesten under diagnosen schizofreni og befolkningstall for året 2016.

Resultater

I 2016 var det på landsbasis 50 (95 % KI 48–52) brukere av klozapin per 100 000 innbyggere. Antallet var høyest i Troms (76 (95 % KI 63–89) per 100 000 innbyggere) og lavest i Akershus (38 (95 % KI 33–43) per 100 000 innbyggere). Vi fant ingen signifikant korrelasjon mellom forskrivningsraten av klozapin og andelen av befolkningen i fylket under behandling for schizofreni i spesialisthelsetjenesten.

Fortolkning

Forskrivningen av klozapin varierer mellom norske fylker og er ikke korrelert med andelen av befolkningen under behandling for schizofreni i spesialisthelsetjenesten. En mulig forklaring på de geografiske forskjellene er ulik grad av implementering av nasjonale retningslinjer.

Les mer: Fylkesvise forskjeller i forskrivning av klozapin (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bokanmeldelse: Utviklingspsykologi – Holder mer enn den lover (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

barn som maler
Boka er forfriskende og utfordrende. Leserne må selv ta stilling. Ill.foto: Colourbox.

Boka gir ikke bare en innføring, men behandler også grunnleggende spørsmål i utviklingspsykologisk tenkning og forståelse.

Anmeldt av Karl Jacobsen

Det som gjør boka spesiell og svært nyttig for folk som trenger innføring i utviklingspsykologi, og for psykologer som trenger å presse sin egen forståelse, er at forfatteren gjennomgående gjennom hele boka tar stilling og plasserer seg faglig i forhold til de spørsmålene som stilles innenfor utviklingspsykologien.

Dette gjør boka svært forfriskende og utfordrende, fordi leseren hele tiden må konferere med sin egen forståelse og hvor den står i forhold til forfatterens standpunkter. Dette er en uvanlig form i en innføringsbok, som vanligvis er mye mer refererende, men en mye bedre og mer appetittvekkende form. Forfatterens standpunkter er alltid empirinære, og bygger på langvarig refleksjon rundt problemstillingene. Man blir faktisk i godt humør på grunn av de klare standpunktene forfatteren tar. Det er også litt hyggelig å ikke slippe unna.

Her får nok psykologer som har jobbet lenge med barn eller innenfor utviklingspsykologi, brynt seg, mens de som har behov for innføring, får dette, pluss grunnleggende empiribasert forståelse.

Les mer: Holder mer enn den lover (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Lars Smith. En kort introduksjon til utviklingspsykologi, Fagbokforlaget, 2018. 153 sider.

Håndbok for ambulante akutteam (ROP)

ung mann som ringer på dørklokke
Ambulante team arbeider på pasientenes hjemmebane. Ill.foto: Colourbox.

Liv Jerven, enhetsleder for ambulant akuttenhet, DPS Elverum-Hamar, har skrevet en ny håndbok for ambulante akutteam.

Av Frøy Lode Wiig

Håndboken er ment som en veileder i praktisk kompetanse for arbeid i ambulante akutteam.  Det er en grundig og omfattende veileder med hele 26 kapitler. Tema som tas opp spenner fra nasjonale føringer for ambulante akutteam via møter med pasientene til samarbeid med førstelinjetjenester og øvrig spesialisthelsetjeneste.

Blant teamene som vies særlig oppmerksomhet er suicidrisikovurdering (SVR). Håndboken har også et eget kapittel om organisering og ledelse av ambulante akutteam. Håndboken heter «Akuttpsykiatri på hjemmebane – pasientens» og er ført i pennen av Liv Jerven, enhetsleder for ambulant akuttenhet, DPS Elverum-Hamar.

Les mer: Håndbok for ambulante akutteam (ROP)

Hjelp til å endre vaner og livsstil (ROP)

Det er vanskelig å endre levevaner. Ill.foto: Colourbox.

Helsedirektoratets nye kampanje «Bare du» inneholder digitale verktøy som kan støtte endring av levevaner. Mange har tatt oppfordringen om å bruke verktøyet Audit til å sjekke alkoholkonsumet.

Av Frøy Lode Wiig

– Folk vet utmerket godt at de har godt av å trene, spise sunt, slutte å røyke og være forsiktige med alkohol. Problemet er at det er vanskelig å lykkes. Vi må ta på alvor at det er krevende å gjøre de «riktige» tingene og bli bedre på å støtte folk i endringsprosesser, sier helsedirektør Bjørn Guldvog i en pressemelding. Derfor har Helsedirektoratet nylig lansert en ny stor kampanjesatsing – Bare Du – hvor folks vaner når det gjelder fysisk aktivitet, psykisk helse, kosthold, tobakk og alkohol ses i sammenheng.

Les mer: Hjelp til å endre vaner og livsstil (ROP)

Utenfor rekkevidde (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

bekymret tenåringsjente
Det er vanskelig å få hjelpetrengende ungdom til å oppsøke hjelpen. Ill.foto: Colourbox.

Helsevesenets hjelpsøkingsmodell fungerer dårlig for ungdom med psykiske plager. Våre erfaringer forteller både om mulige forklaringer på hvorfor det er slik, og om grep som kan gjøre at flere unge får hjelp.

Av Thormod Idsøe, Serap Keles, Görel Bringedal, Trygve Børve og Terje Ogden 

Denne artikkelen tar opp spørsmålet om hvorfor helsetjenester i liten grad når ut til ungdom med psykiske plager (Helland & Mathiesen, 2009). Resultater fra Ungdata 2017-undersøkelsen viser en økning i selvrapporterte psykiske helseplager blant ungdom, og særlig blant jenter (Bakken, 2017).

Dette er en indikasjon på at det kan være behov for kunnskapsbaserte hjelpetiltak for denne gruppen, der de fleste er i skolealder, og særlig i videregående skole. Det norske helsevesenet jobber hovedsakelig etter en «reaktiv» eller hjelpsøkingsmodell der den som søker hjelp, må erkjenne å ha et problem og deretter søke om hjelp. Denne modellen synes å fungere dårlig for ungdom og fører til at langt færre av de med begynnende psykiske helseproblemer søker og får et tilbud de kan ha utbytte av (Gulliver, Griffiths, & Christensen, 2010; Zachrisson, Rödje, & Mykletun, 2006).

Dette ble en tankevekker for oss som arbeidet med programmet «Depresjonsmestring for ungdom», og i denne artikkelen drøfter vi noen mulige forklaringer, men også løsningsforslag som kan bidra til at flere ungdommer får hjelp.

Les mer: Utenfor rekkevidde (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: