Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Nytt nummer

Les BMJs mange tidsskrifter

Kvinne som leser på lesebrett.
Helsebibliotekets tidsskrifter kan du lese både hjemme og på jobben. Ill.foto: Colourbox

De fleste forbinder BMJ med British Medical Journal og oppslagsverket BMJ Best Practice. Men BMJ er mer enn disse to gode tjenestene.

BMJ publiserer en rekke andre tidsskrifter enn British Medical Journal, og Helsebiblioteket abonnerer på mange av disse. Du kan lese dem uten innlogging og passord. Du finner tidsskriftene på http://journals.bmj.com/content/journals . Flere av tidsskriftene er open access-tidsskrifter, det vil si at de er åpne for alle.

Innenfor psykisk helse vil du blant annet finne:

Innenfor rus og avhengighet vil du blant annet finne:

I alt publiserer BMJ over 60 kvalitetstidsskrifter. De dekker mange fagområder, fra nyfødtmedisin til revmatisme og oftalmologi. Blant BMJ-tidsskriftene som du kan lese uten passord, finner du de kjente Evidence Based-tidsskriftene:

 

Utsatte barn får ikke hjelp (Helsedirektoratet.no)

bekymret tenåringsjente
Mange av barna er redde for at foreldrene skal oppdage at de forteller om problemene. Ill.foto: Colourbox.

Enkelte barn av foreldre med alvorlige rusproblemer blir utsatt for svært grove krenkelser og overgrep uten å få hjelp. – Helsevesenet, skolen og barnevernet må se på hva vi kan gjøre for hjelpe dem, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.

I forskningsstudier har det frem til nå vært vanskelig å nå barn som har de mest utfordrende livssituasjonene, noe som kan føre til at forskning kan gi et skjevt eller forskjønnet bilde av barn og unge som er utsatt for traumatiske hendelser og lever i vanskelige livssituasjoner.

I Norge har om lag 30 000 barn og unge mellom 8 og 18 år foreldre med klart alvorlig rusproblem, mens ytterligere 40 000 barn har foreldre med moderat rusproblem. En ny studie – «Når lyset knapt slipper inn» – basert på ca 750 anonyme chat-logger fra tjenesten BARsnakk.no viser at mange av disse barna ikke blir oppdaget eller får hjelp.

Barna beskriver en hverdag preget av fysisk vold, seksuelle overgrep og mobbing. Forskerne sammenlikner det med å leve i fangenskap. Flere skriver at det hadde vært bedre om de hadde vært døde.

– Dette er svært alvorlig. Disse barna må vite at vi er der for dem, sier helsedirektøren.

Les hele rapporten: Når lyset knapt slipper inn

Høyere CRP etter barndomstraumer (dagensmedisin.no)

Jo flere traumer i barndommen, desto høyre CRP hos personer med schizofreni. Ill.foto: VikaValter, iStockphoto

Schizofrenipasienter som hadde opplevd traumer i barndommen, hadde høyere CRP enn de som ikke hadde barndomstraumer.

Studien besto av 483 deltakere. 148 hadde schizofreni, 123 hadde bipolar lidelse og 212 var friske kontroller.

– Studien viste at pasienter som hadde vært utsatt for barndomstraumer, hadde høyere lavgradig CRP enn de som ikke hadde vært utsatt for dette, sier førsteforfatter Monica Aas.

Antall episoder påvirket CRP
CRP-verdier (c-reaktivt protein) over 20 mg/L ble ekskludert for å unngå at en akutt infeksjon skulle påvirke analysene.

– Jo flere traumeopplevelser pasientene hadde vært utsatt for, jo høyere var CRP. Her så vi en klar sammenheng, sier Aas.

Barndomstraumer ble definert som å ha blitt utsatt for seksuelt misbruk, fysisk vold eller psykisk vold. Dette er den største studien som har sett på CRP ved bipolar lidelse og schizofreni.

Les hele artikkelen her: Høyere CRP etter barndomstraumer

Mindfulness – helsefremjande tiltak som verkar (fhi.no)

mindfulness
Mindfulness blir brukt i fleire helseforetak, i utdanning og i kriminalomsorg. Ill.foto: PamelaJoeMcFarlane, iStockphoto

Kurs i stressmeistring ved hjelp av mindfulness gjev betre psykisk helse. Det viser ein ny rapport frå Campbell-samarbeidet.

– Dette er ei systematisk oversikt som viser at kurset Mindfulness Based Stress Reduction, samanlikna med ei ventelistegruppe, har ein middels sterk effekt på psykisk helse. Effekten held seg så lenge studien varar. Oversikta viser òg tydeleg effekt på livskvalitet og mål for personleg utvikling, seier lege og PhD Michael de Vibe som har skrive rapporten.

Rapporten Mindfulness-based stress reduction (MBSR) for improving health, quality of life and social functioning in adults (Campbell Collaborations nettsider).

Rapporten inneheld ein metaanalyse av effekten på helse og livskvalitet av å trene mindfulness. Oversikta tek for seg 101 randomiserte kontrollerte studiar (med 8 100 deltakarar) av det mest kjende kursprogrammet i mindfulness (Mindfulness Based Stress Reduction, MBSR).

Studiane er gjennomført i USA, Europa inkludert Noreg og Sverige, Asia og Australia, og målgruppene har vore både pasientar med psykiske eller fysiske sjukdomar, og grupper i normalbefolkninga, som lærarar, helsepersonell, studentar og andre.

Betydeleg betre effekt på psykisk helse

Mange helseføretak i Noreg tilbyr i dag kurs i MBSR, og metoden vert brukt innan arbeid med pårørande, innan utdanning og i kriminalomsorga.  I tillegg er ei instruktørutdanning på 18 månader etablert ved NTNU-Gjøvik.

Den nye systematiske oversikta er ei oppdatering av ei Campbell-oversikt frå 2012.

– Det nye no er at oversikta inneheld 37 studiar som samanliknar MBSR med andre aktive psykososiale intervensjonar. MBSR viste ein signifikant betre effekt på psykisk helse, og like god effekt på livskvalitet, seier de Vibe.

Ein god del av dei inkluderte studiane har metodiske svakheiter, men dei nyare studiane, spesielt dei med aktive kontrollgrupper, viser høgare kvalitet.

Finn høve for vekst og meining

Mindfulness fremjar helse og velvære ved å endre måten vi møter stress og utfordringar på. Ved å skape eit mellomrom mellom seg sjølv og stresset, såkalla kognitiv desentrering, blir det lettare å få auge på nye måtar å meistra stresset på.

– Slik finn vi høve for vekst og meining i det som skjer oss. Dette styrkjer dei tre eigenskapane som vi i dag veit er sentrale for å fremja helse, nemleg forståing, handtering og meining. Ut frå det vi veit i dag, kan kursa trygt tilrådast som eit helsefremjande tilbod for både pasientar, pårørande og normalbefolkninga, avsluttar Michael de Vibe.

Les hele artikkelen her: Mindfulness – helsefremjande tiltak som verkar (fhi.no)

Effekter av cannabis varer lenger enn antatt (Tidsskrift for Den norske legeforening) 

cannabis-røyking
Bruksmønsteret er viktig når retten til å kjøre bil skal vurderes. Ill.foto: theprint, iStockphoto

Etter jevnlig bruk av mye cannabis kan man gjenfinne den psykoaktive substansen THC i blodet i mange dager. Dette kan ha konsekvenser for cannabisbruk og bilkjøring, enten cannabis brukes medisinsk eller i rushensikt.

Av Jørg Mørland, Jørgen G. Bramness

Rusmidler kan påvirke psykomotoriske ferdigheter så lenge de finnes i kroppen. Ny innsikt i farmakokinetikken til den viktigste psykoaktive substansen i cannabis, Δ9-tetrahydrocannabinol (THC), har endret vårt syn på hvor lenge cannabis kan ha en virkning. Dette kan ha betydning blant annet ved behandling av cannabisavhengighet og ved medisinsk bruk av cannabis. Hva slags råd skal leger gi pasienter om hvor lenge virkningene henger i? I forhold til å kjøre bil er spørsmålet relevant med tanke på edruelighetsbestemmelsen i vegtrafikkloven (§ 34) knyttet til førerkort og helsekravene i førerkortforskriften (§§ 35 og 36).

Den viktigste substansen med hensyn til psykoaktiv påvirkning i cannabis er THC. De kognitive virkningene av cannabis som oppstår kort tid etter inntak, er større jo høyere THC-konsentrasjonen i blodet er. Dette taler for at THC-konsentrasjonen i blodet reflekterer konsentrasjonen i hjernen, i alle fall i den akutte fasen, selv om man i noen studier antyder at THC-nivået kan være høyere og påvises lenger i hjernen enn i blodet.

Les hele artikkelen her: Effekter av cannabis varer lenger enn antatt (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bokanmeldelse: Innsyn i et spiseforstyrret helvete (Tidsskrift for Den norske legeforening)

 bokforside

Boka gir behandlere innsikt.

Ingeborg Senneset er journalist i Aftenposten og har utgitt en bok som består av egne dagboksnotater og blogginnlegg fra en treårsperiode da hun var alvorlig rammet av anoreksi og tvangslidelse.

Anmeldt av Øyvind Rø

Hovedvekten er på dagboksopptegnelser fra tre sykehusinnleggelser. De to første innleggelsene varte noen måneder, mens den siste innleggelsen hadde en varighet på tre år. Hun «skriver for å gi behandlere, pårørende, berørte og synsere et verktøy» og hun understreker at hun opplevde sin spiseforstyrrelse som løsningen på ulike personlige vansker. Atferden ga henne mening på tross av all dens destruktivitet. 28 bilder viser en svært avmagret forfatter i ulike situasjoner og boken avsluttes med at hun som normalvektig spør «Var dette alt?».

Les hele anmeldelsen her: Innsyn i et spiseforstyrret helvete (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Ingeborg Senneset. Anorektisk. 303 s, ill. Oslo: Cappelen Damm, 2017. Pris NOK 379. 
ISBN 978-82-02-48601-3

Helse og omsorg: Ny veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov (helsedirektoratet.no)

​- De som yter tjenester til pasienter og brukere med store og sammensatte behov må ta utgangspunkt i hva den det gjelder opplever som viktig i sitt liv, og legge vekt på funksjon fremfor diagnose, sier divisjonsdirektør Svein Lie i Helsedirektoratet.

Veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov

Stadig flere pasienter og brukere av kommunale helse- og omsorgstjenester har flere sykdommer samtidig, nedsatt funksjon knyttet til flere livs- og funksjonsområder, og har et omfattende behov for bistand. Den nye veilederen skal bidra til at disse gruppene får strukturert og tverrfaglig oppfølging som ivaretar det helhetlige behovet uavhengig av hvilken diagnose og hvilket funksjonsnivå de har.

For at tilbudet skal bli best mulig er det viktig å identifisere behovet tidlig. Pasienter og brukere skal alltid involveres i utformingen av tilbudet. Ledelse, kompetanse, tverrfaglig arbeid i team og koordinering av tjenestene er sentrale temaer i veilederen.

Veilederen er ett av tiltakene i oppfølgingen av stortingsmeldingen om primærhelsetjenestene, «Fremtidens primærhelsetjeneste». Oppdraget ble gitt til Helsedirektoratet fra Helse- og omsorgsdepartementet i 2016.
Veilederen retter seg til ledere på alle nivåer i virksomheter som yter tjenester til personer med store og sammensatte behov. Hele bredden av helse- og velferdstjenester både i kommunene og spesialisthelsetjenesten kan ta veilederen i bruk, og den kan også være til nytte for andre sektorer.

Les mer: Helse og omsorg: Ny veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov

Nyttig med psykoedukasjon, ifølge ROP-pasienter med antisosial personlighetsforstyrrelse (rop.no)

sprøytenarkoman
Psykoedukasjonen i studien var blant annet ment å skulle øke bevisstheten om egen atferd. Ill.foto: Kuzma, iStockphoto

Deltakerne i en ny, dansk studie oppga at et kortvarig tiltak med psykoedukasjon hjalp dem å håndtere rusen bedre.

Av Sissel Drag

Danske forskere har undersøkt om et kortvarig psykoedukativt program kunne endre ROP-pasienters opplevelse av å få hjelp for antisosial personlighetsforstyrrelse (ASPD).

Artikkelen Did you get any help? A post-hoc secondary analysis of a randomized controlled trial of psychoeducation for patients with antisocial personality disorder in outpatient substance abuse treatment programs viser at tiltaket hadde noe effekt på rusen, men ikke på personlighetsforstyrrelsen.

Impulsive Lifestyle Counselling

175 personer deltok i studien, hvorav flesteparten var menn (156 menn og 29 kvinner). Gjennomsnittsalderen var 32 år. 38 prosent av deltakerne fikk legemiddelassistert behandling da studien startet.

Alle deltakerne fikk vanlig behandling for ROP-lidelser. Det omfattet blant annet tilbud om legemiddelassistert behandling, psykososial støtte i form av terapi og rådgivning, og henvisning til innleggelse ved rehabiliteringssentre der det var nødvendig.

Deltakerne ble randomisert til enten vanlig behandling eller vanlig behandling og psykoedukasjon (rådgivning av impulsiv livsstil, på engelsk Impulsive Lifestyle Counselling, ILC).

ILC-tiltaket besto av seks enkelttimer med psykoedukasjon. Hovedformålene med ILC er å oppmuntre pasienten til økt bevissthet om egen atferd, å ta ansvar for atferdsproblemer og motivere til å endre livsstil. Programmet fokuserer på opplæring og samarbeid, og er ment å hjelpe pasienten til å delta mer aktivt i videre behandling.

Deltakerne ble kontaktet ved oppfølging ved 3, 9 og 15 måneder. Ved oppfølgingssamtalen ved 15 måneder, ble 61 prosent av det opprinnelige antallet deltakere intervjuet.

Les mer: Nyttig med psykoedukasjon ifølge rop-pasienter med antisosial personlighetsforstyrrelse (rop.no)

 

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: