Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Nytt nummer

Rask lysendring om våren ga tidligere bipolar debut (Dagens Medisin)

soloppgang over vann
Raskt skifte i lys kan ha betydning for debut av bipolar lidelse. Ill.foto: Runar Eggen.

Et raskt skifte fra mørke til mye lys om våren, kan medføre at første episode av bipolar lidelse inntreffer tidligere, viser ny, verdensomspennende studie.

Av: Mari Rian Hanger

Det ble innsamlet data fra 5.536 pasienter i 32 land. Forskerne så at det var en signifikant sammenheng mellom økningen i lysmengde om våren, og hvor unge personene med bipolar lidelse var da sykdommen debuterte. Jo raskere endring i lyseksponeringen, jo yngre var personene, viser studien som er publisert i Acta Psychiatrica Scandinavia.

– Slår ut tidligere

– Her i nord får man ofte mer energi og mindre søvnbehov om sommeren, og vi har lange sommerdager med mye lys. Vi tenkte derfor at endring av lysmengde kan være en faktor som gjør at sykdommen slår ut tidligere. Studien viser at det stemmer, forteller psykiater Ole A. Andreassen ved Oslo universitetssykehus, som har deltatt i studien. Effekten var størst hos personer som hadde en familiehistorie med stemningslidelser.

Nord-Norge typisk område

– Nord-Norge, eller land i Sør-Amerika, kan være typiske områder med rask lysendring om våren. Men det er flere ting som spiller inn på lyseksponering enn breddegrad, for eksempel antall soltimer og regndager. Så vi er ikke garantert mye lys om sommeren selv om vi bor i Norge, sier Andreassen. Personer som bor ved kysten kan også være mer utsatt for raske lysendringer. Det er allerede kjent at overbelastning på arbeid eller privat, rusmisbruk, skiftarbeid eller søvnproblemer kan utløse bipolar lidelse hos personer som har en medfødt sårbarhet.

Les mer: Rask lysendring om våren ga tidligere bipolar debut (Dagens Medisin)

Sykehusene sviktet Høies løfte til psykisk syke (Dagens Medisin)

Psykisk helse-feltet får prosentvis mindre enn somatikken. Ill.foto: mediaphotos, iStockphoto

Regjeringen lovet å prioritere psykisk helsevern høyere enn somatikk. Ingen av de regionale helseforetakene har greid dette.

Av Anne Grete Storvik

Ingen av de regionale helseforetakene har greid å nå målet om at psykisk helsevern skal prioriteres mer enn sykehusbehandling.

Legger frem strategi for psykisk helse

Den gylne regel var ment å skulle legge til rette for at rusbehandling og psykisk helsevern hver for seg skal ha en årlig vekst som er høyere enn vanlig sykehusbehandling. – Det er ingen av de regionale helseforetakene som har full måloppnåelse for både psykisk helsevern og rusbehandling, konkluderer Helsedirektoratet i en rapport torsdag. Dette utgjør, sammen med at hver tredje henvisning avvises i psykisk helsevern, bakteppet når regjeringen fredag legger frem sin nye strategi for psykisk helse. Statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H) i Helse- og omsorgsdepartementet, fastslår at dette ikke er godt nok. Se hele hennes svar nederst i saken.

I oktober innrømmet helseminister Bent Høie overfor Dagens Medisin at løftet om den gyldne regel ikke var innfridd: Mens somatikken hadde en økning i kostnadene fra 2014 til 2015, ble kostnadene redusert innen psykisk helsevern.

– Det er riktig at man innen psykisk helsevern har en prosentvis nedgang, sa Høie.

Les mer: Sykehusene sviktet Høies løfte til psykisk syke (Dagens Medisin)

Reservasjonsrett i psykiatrien nå! (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Pasienter ønsker svar på hvor Norsk psykiatrisk forening står i spørsmålet om reservasjonsrett. Ill.foto: elusivemuse, iStockphoto

I den siste tiden har man i flere medieoppslag avdekket lemfeldig bruk av tvang i psykisk helsevern. Vi som utsettes for tvang har snakket om dette i årtier, uten å få gehør.

Av Merete Nesset og Anne Grethe Teien  

Det er på tide at vi slutter å krenke psykiatriske pasienters rettigheter. Vi krever reservasjonsrett mot tvangsmedisinering nå! Psykiatere og Norsk psykiatrisk forening, er dere med oss? Kravet om juridisk rett til å takke nei til psykiatrisk tvangsbehandling er ikke nytt. I årtier har mennesker med egenerfaring fra psykisk helsevern fremmet et berettiget krav om reservasjonsrett, tidligere også kalt psykiatrisk testamente, uten å ha fått gehør. Vi opplever å bli møtt med taushet fra de fleste hold. Vi vil derfor oppfordre fagfolk til å sette seg grundig inn i problemstillingen og formidle til offentligheten hva de mener. I lengre tid har vi forsøkt å få et klart svar fra Norsk psykiatrisk forening om hvor de står i reservasjonsrettsspørsmålet. Vi vet fremdeles ikke hva de mener. Taushet er også et svar – og en holdning. Vi ber om at nåværende leder for foreningen, Ulrik Malt, gir oss et konkret svar.

Les mer: Reservasjonsrett i psykiatrien nå! (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Tvangsmedisinering og tvangsmiddelbruk ved psykoser (Tidsskrift for Den norske legeforening)

All behandling skal som grunnregel være basert på informert samtykke, mener forfatteren. Ill.foto: Istockphoto.

I artikkelen «Reservasjonsrett i psykiatrien nå!» reiser Merete Nesset & Anne Grethe Teien krav om juridisk rett til å takke nei til psykiatrisk tvangsbehandling gjennom forhåndserklæringer.

Av Ulrik Fredrik Malt

Nesset & Teien spør hvilke holdninger Norsk psykiatrisk forening har til kravet om reservasjonsrett mot tvangsmedisinering av pasienter med psykiske lidelser, underforstått akutte og kroniske psykoser. De tar også opp bruk av antipsykotika som et nødrettsbegrunnet tvangsmiddel.

Norsk psykiatrisk forening mener at enhver pasient, innen både somatisk og psykisk helse, har rett til å reservere seg mot en bestemt type behandling. Det gjelder også dersom pasienten ved å nekte behandlingen øker sannsynligheten for å bli varig ufør eller i verste fall dø. All behandling, inkludert bruk av antipsykotika, skal derfor som en grunnregel være basert på informert samtykke. Men å ta avgjørelser som kan ha alvorlige konsekvenser for fremtidig helse og funksjon krever at pasienten er orientert om fordeler og ulemper knyttet til valgene, både på kort og lang sikt. Pasienten må gis oppdatert kunnskap om hvilke behandlingstilbud som er tilgjengelige og deres effekter. Heri inngår orientering om psykoedukasjon og psykososiale intervensjoner, gjennomgang av antipsykotikas effekter, mulige bivirkninger og hvordan disse kan håndteres.

Les mer: Tvangsmedisinering og tvangsmiddelbruk ved psykoser (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Psykiaterne: – Systemsvikt (Dagens Medisin)

Psykiatere har ikke samme mulighet for å henvise videre som leger i somatikken har. Ill.foto: AlexRaths, iStockphoto

En historie i media om en pasient som holder på å dø på grunn av en alvorlig psykisk lidelse og hvor det mangler spesialister i psykiatri, utløser ikke midler, sier leder av Norsk psykiatrisk forening.

Av Anne Grete Storvik og Lisbeth Nilsen

Tall fra Helsedirektoratet viser at 30 prosent av henvisningene til behandling av voksne i psykisk helsevern for voksne blir avvist – og det er store geografiske forskjeller fra 46,6 prosent, til 2 prosent andel som avvises uten at pasientene er blitt undersøkt. Leder av Norsk psykiatrisk forening, Ulrik Fredrik Malt, sier samspillet mellom den psykiatriske helsetjenesten og fastleger kan forbedres, men viser også til at leger i psykisk helsevern ikke har samme muligheter for henvise videre, som leger i somatikken har.

Ressursmangel

– Ideelt sett skulle alle pasienter som vurderes å trenge psykiatrisk behandling bli vurdert av det psykiske helsevern. Det lar seg ikke gjøre med dagens ressurser, mener Ulrik Fr. Malt, leder av Norsk psykiatrisk forening.

– Vanlige psykiatriske poliklinikker sitter med endel svært vanskelige pasienter over lang tid uten mulighet til viderehenvisning til høyspesialiserte enheter som kunne avlaste poliklinikkene – slik det er muligheter for innen somatisk medisin, sier Malt til Dagens Medisin.

Ikke som i somatikken

Han viser til flere forskjeller mellom psykisk helsevern og somatikken: – Én historie i media om en kreftpasient i terminal fase som ikke tilbys ekstremt dyr medisin kan være nok til å utløse millioner av kroner. Derimot vil én historie om en pasient som holder på å dø på grunn av en alvorlig psykisk lidelse og hvor det er mangel på superspesialister i psykiatri, ikke utløse midler i det hele tatt, sier psykiaterlederen og legger til: – Det er også mangel på leger i psykiatrien. Det medfører at biologiske årsaker til psykiske lidelser kan forbli uoppdaget og behandling kan bli suboptimal eller endog feil. Det er systemsvikt. Det står i kontrast til politikeres utsagn om at man ønsker å prioritere kvalitativ god psykiatri.

Les hele saken her: Psykiaterne: – Systemsvikt (Dagens Medisin)

Mer enn doblet risiko for uførhet hos kvinner (Dagens Medisin)

Kvinne som har blitt slått
Traumatisk hendelse rettet direkte mot en selv viste høyere risiko for uførhet. Foto: RapidEye iStockphoto

En norsk studie finner kjønnsforskjeller i uførhetsrisiko og andelen som får en posttraumatisk stresslidelse (PTSD) etter å ha vært utsatt for en traumatisk hendelse.

Av Lisbeth Nilsen

Det var ingen signifikante kjønnsforskjeller ved sammenhengen mellom eksponering for traume og innvilget uføretrygd. Derimot hadde flere kvinner som hadde opplevd en personrettet traumatisk hendelse blitt uføretrygdet, og flere kvinner enn menn hadde fått en PTSD-diagnose.

– Vi fant at hos kvinner var det stor forskjell på risikoen for å bli uføretrygdet etter tilfeldige hendelser og hendelser som er direkte rettet mot deg som person. Tilfeldig vold, som å ha blitt slått ned i taxikø, hadde ikke like stor betydning for uførhetsrisikoen, sier SINTEF-forsker Eva Lassemo til Dagens Medisin. Kvinner som hadde opplevd en traumatisk hendelse rettet spesielt mot seg selv, hadde 2,5 ganger høyere risiko for å bli uføretrygdet enn ikke-traumeeksponerte kvinner.

Les mer: Mer enn doblet risiko for uførhet hos kvinner (Dagens Medisin)

Delt bosted – hva sier forskningen? (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Det er fortsatt uenighet om delt bosted for skilsmissebarn. Ill.foto: Deklofenak, istockphoto

Forskningen gir verken grunnlag for å hevde at delt bosted er skadelig for små barn, at delt bosted er best for barn, eller at ordningen virker konfliktreduserende. Da bør de faglige begrunnelsene og de politiske beslutningene preges av mindre skråsikkerhet.

Av Agnes Andenæs, Peder Kjøs og Odd Arne Tjersland

Bør delt bosted være den foretrukne ordningen for barna når foreldrene deres flytter fra hverandre? Mens dagens barnelov gir foreldre full avtalefrihet og pålegger dem å finne fram til den ordningen som er best for akkurat deres barn, sendte Barne- og likestillingsdepartementet i 2015 ut forslag til endringer i barneloven, med to alternative forslag om delt bosted: at delt bosted enten skulle framheves eller være hovedregel.

I høringsrunden møtte forslaget om delt bosted som lovens hovedregel sterk motstand, og forslaget som ble sendt til Stortinget i september 2016 (Prop. 161 L (2015–2016)), går ut på at delt bosted skal framheves ved å bli nevnt aller først i oversikten over mulige samværsordninger. Liknende forslag har vært tatt opp flere ganger de siste 20 årene, og vekker hver gang stor debatt. Innleggene i debatten om delt bosted viser i stor grad til psykologisk forskning. For eksempel blir det hevdet at forskningen viser at det går bedre med barn som lever med denne ordningen, og at den motvirker konflikter mellom foreldre. Bakgrunnen for dette fagessayet er at vi stiller oss undrende til hvordan argumentet «forskning viser» blir brukt.

Vi vil drøfte påstanden om at psykologisk empiri og teori tilsier at delt bosted bør lovfestes som foretrukken løsning etter brudd, og tar for oss noen bidrag som har fått særlig stor plass i den norske debatten. Deretter vil vi problematisere grunnlaget for og nytteverdien av at fagfolk har introdusert veiledende aldersnormer for delt bosted (se FOSAP, 2014). Diskusjonen illustrerer et generelt poeng: hvor viktig det er å legge omtanke i hvordan forskning og teori formidles. Forskere og fagfolk må være nøye med å vise hvordan kunnskapen de viser til, har framkommet, hva forskningen faktisk sier noe om, og hvor kunnskapen er gyldig.

Les mer: Delt bosted – hva sier forskningen? (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

PhD: Kort motiverende intervju og langvarig rusreduksjon (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Motiverende intervju. Ill.foto: Colourbox.
Motiverende intervju reduserte rusbruk mer på lang sikt. Ill.foto: Colourbox.

I akuttpsykiatrisk avdeling kan en kort intervensjon med 1–2 intervju gi redusert rusbruk to år etter innleggelse.

Av Gunnhild Irene Bagøien  

Rusbruk hos psykiatriske pasienter er assosiert med dårligere prognose. I akuttpsykiatriske avdelinger er forekomsten av rusbruk blant pasientene høy, og pasienter med rusbruk er ofte innlagt i kortere tid enn pasienter som ikke bruker rus.

I mitt doktorgradsarbeid undersøkte vi effekten av to motiverende intervjuer på antall selvrapporterte dager med rusbruk i to år etter innleggelse i akuttpsykiatrisk avdeling. 135 pasienter med rusbruksproblemer ble randomisert til motiverende intervju og vanlig behandling eller til vanlig behandling alene. Resultatene tyder på at begge gruppene reduserte rusbruken det første året. Etter to år hadde gruppen som fikk motiverende intervju fortsatt redusert rusbruk, mens de som kun fikk vanlig behandling hadde økt bruken igjen. Differansen mellom gruppene var 7,3 dager rusbruk per måned i intervensjonsgruppens favør.

Les mer: Kort motiverende intervju og langvarig rusreduksjon (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: