Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Nytt nummer

Nytt fra UpToDate: Depresjon og risiko for hjertesykdom

kvinne med smerte i brystet
Data fra over en halv million personer ble analysert. Ill.foto: Mostphotos.

Depresjon ser ut til å være en risikofaktor for hjerte- og karsykdommer og dødelighet hos ellers friske personer. Det går fram av en oppdatering i oppslagsverket UpToDates tjeneste What’s New in Psychiatry.

En nylig studie analyserte prospektivt innsamlede, individuelle data fra 160 000 deltakere i Emerging Risk Factors Collaboration og 400 000 fra UK Biobank. Deltakerne hadde ikke tidligere hatt kardiovaskulær sykdom. De hadde heller ikke selvrapporterte depressive symptomer, målt med validerte instrumenter. Forfatterne fant at økende depresjonsskår var assosiert med små økninger i senere risiko for dødelig eller ikke-dødelig koronar hjertesykdom og hjerneslag, selv etter justering for andre risikofaktorer. Selv om det ikke er kjent om depresjonsscreening og behandling reduserer risikoen for framtidig hjertesykdom, støtter andre data screening av voksne for depresjon når symptomer er tilstede, for å sikre riktig diagnose og behandling. (Se «Psychosocial factors in acute coronary syndrome», section on ‘Depression’.)

Trenger du hjelp til å tilgang til UpToDate, se Tilgang til UpToDate fra 1.mai 2020.

Her finner du nyhetstjenesten: What’s New in Psychiatry (UpToDate)

Relevante søkeord: kardiovaskulær sykdom, hjerte- og karsykdommer, hjertesykdommer, angina pectoris, depresjon

Undervisning i psykisk helse, blant unge: Psykiske helseplager fortsatte å øke (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

ungdomsskoleelever i klasserommet
Det ble ikke påvist noen effekt av undervisning om psykisk helse. Ill.foto: Mostphotos.

De lærte seg teknikker for å minske stresset, men undervisningsopplegget UPS forhindret ikke en økning i psykisk uhelse blant ungdomsskoleelevene.

Av Per Halvorsen

25 ukers undervisning i psykisk helse blant niendeklassinger i Trondheim resulterte ikke i signifikante endringer, verken når det gjaldt skoletrivsel, vennskap, sosial støtte eller selvfølelse. Det viser en evaluering av det trondheimsbaserte programmet «Utdanning i psykisk helse», UPS, fra 2018.

Ansvarlig for evalueringen, førsteamanuensis i pedagogisk psykologi ved NTNU, Anne Torhild Klomsten, forteller at elevene skåret høyere på psykiske plager etter undervisningen i psykisk helse. Blant guttene var økningen signifikant.

– Tyder ikke dette på at undervisning i psykisk helse gir elevene tilgang til et sykdomsspråk som vil gjøre det enklere å oppfatte seg selv som syk?

Individuelle mestringsstrategier er svært viktige beskyttelsesfaktorer for psykisk helse Anne Thorild Klomsten – Vi kan ikke utelukke at undervisningen bidrar til at elevene i større grad enn før begynner å «se» etter tegn på depresjon hos seg selv. En alternativ tolkning er at et skoleår med UPS ikke har klart å forhindre den gradvise økningen i psykiske plager som skjer i denne aldersgruppen, fordi andre påvirkningsfaktorer enn de som dekkes av undervisningen, også spiller inn, sier Klomsten.

Les hele saken: Psykiske helseplager fortsatte å øke (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Predikerer alkoholbruk insomni? (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

trist kvinne som drikker rødvin alene
Søvnproblemer predikerer alkoholbruk, men predikerer alkoholbruk søvnproblemer? Ill.foto: Mostphotos.

Resultatene av en litteraturgjennomgang indikerer at alkoholbruk ikke predikerer utvikling av insomni i den generelle befolkningen, i motsetning til kliniske populasjoner med alkoholavhengighet.

Av Hanne Martine Dahlberg Ida Grindahl

Insomni regnes som den vanligste søvnlidelsen (Singareddy et al., 2012). Symptom på lidelsen er problemer med innsovning, å holde seg sovende, og/eller tidlig oppvåkning (Stein & Friedmann, 2005). På grunnlag av undersøkelser fra flere land er det estimert at utbredelsen av insomni blant den voksne delen av befolkningen er på mellom 10 og 15 prosent (Bjorvatn, 2017). Negative følger av insomni er, blant annet, nedsatt sosial og yrkesmessig fungering, psykiske plager, økt behov for helsetjenester og høyere risiko for ulykker (Singareddy et al., 2012). På grunn av den høye utbredelsen og de negative konsekvensene av lidelsen er det viktig å identifisere risikofaktorer for insomni.

Et stort antall studier har undersøkt sammenhengen mellom generelt alkoholbruk og alkoholmisbruk (misbruk definert som inntak av 3-5 dl ren alkohol per dag/gjennomsnittlig alkoholinntaksdager 18 av 30) og insomni (Brower, 2001; Hartwell, Bujarski, Glasner-Edwards & Ray, 2015; Johnson & Breslau, 2001; Pieters, Burk, Var der Vorst, Dahl, Wiers & Engels, 2015). Studiene finner en klar sammenheng, der økt frekvens (antall dager med alkoholkonsum) og økt inntak (større mengder alkohol) er positivt assosiert med forekomst av insomni.

Studier som har undersøkt mulige årsaksforhold, har for det meste fokusert på hvorvidt insomni predikerer alkoholbruk. Denne sammenhengen er blitt bekreftet i flere studier (Bootzin & Stevens, 2005; Brower, 2001; Taylor, Lichstein & Durrence, 2003; Wong, Brower, Fitzgerald & Zucker, 2004).

På den annen side er det få longitudinelle studier som har undersøkt om alkoholbruk predikerer insomni i den generelle befolkningen. I faglitteraturen råder det likevel en oppfatning om at det finnes et slikt årsaksforhold (Bootzin & Stevens, 2005; Wallen et al., 2014).

Les hele saken her: Predikerer alkoholbruk insomni? (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Dårlig samarbeid ved fengslenes rusenheter gir redusert tilbud til innsatte (ROP)

voksne som sitter på stoler og snakker sammen
Styringsformen i fengslene trekkes fram som en årsak til samarbeidsproblemene. Ill.foto: Colourbox.

De forskjellige yrkesgruppene som jobber ved rusmestringsenhetene i fengselet, har store problemer med å samarbeide med hverandre.

Noe av grunnen er fengselets rigide styringsform. Dette går ut over innsattes koordinerte behandlings- og rehabiliteringstilbud som de både ønsker seg, og lovmessig har krav på.

– I tillegg til fengselsbetjentene, jobber også miljøterapeuter og psykologer i fengslene. Noen av disse yrkesgruppene er ansatt i det ordinære tjenesteapparatet utenfor og leverer sine tjenester inn til de innsatte i fengslene, også kalt importmodellen, sier Janne Henriette Ingarsdotter Helgesen. Hun er leder av to seksjoner for politiledelse og sivile gjøremål ved EVU-avdelingen på Politihøgskolen i Oslo. Helgesen har forsket på rus og fangebehandling gjennom Phd-avhandlingen «Straff og velferd i fangebehandling av rusmiddelbrukere – en kvalitativ analyse av empowerment og samarbeid i norske rusmestringsenheter».

Les hele saken her:  Dårlig samarbeid ved fengslenes rusenheter gir redusert tilbud til innsatte (ROP)

Bokanmeldelse: Kvass diagnose – veik kur (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

bokforside
Boka er også en profesjonskritikk.

Er det smart å gjøre sosiale fenomener til psykisk sykdom og løse dem med biokjemiske midler? 

Anmeldt av Bjørn Hofmann

Ikke om du skal tro forfatterne av denne boka. Redaktørene har samlet et knippe kompetente forfattere som ut fra sine ulike faglige perspektiver leverer en kraftfull kritikk av det å gjøre samfunnsmessige og kulturelle utfordringer til individuelle problemer og løse dem med medikamenter. Dermed blir boka Medikalisering av psykososiale problemer både en systemkritikk, rasjonalitetskritikk og profesjonskritikk.

Redaktørene bruker medikaliseringsbegrepet for å beskrive «at problemer som primært er sosiale, relasjonelle, eller eksistensielle, behandles med medikamenter (psykofarmaka) som påvirker hjernens funksjon og struktur samt den biologiske kroppen som helhet, som om problemene eller lidelsene var biologiske eller medisinske» (s. 10). De skiller dermed tilsynelatende skarpt mellom det biologiske og det sosiale. Boka går grundig til verks i å belyse dette kategoriske mistaket fra et historisk, kunnskapsmessig, epidemiologisk, praktisk og personlig perspektiv.

Les hele anmeldelsen: Kvass diagnose – veik kur (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Medikalisering av psykososiale problemer, REDAKTØRER Arnulf Kolstad og Ragnfrid Kogstad,  2019, Abstrakt forlag, 284 s.

Her ser du hva oppslagsverkene skriver om behandling av depresjon

Kvinne som går i regnet med paraply
Depresjon kan ramme folk i alle aldersgrupper. Ill.foto: Colourbox.

Kortfattet, relevant og pålitelig: Helsebiblioteket abonnerer på kunnskapsbaserte oppslagsverk som gir råd om hvordan psykiske lidelser bør behandles. Alle i Norge kan bruke oppslagsverkene gratis – les hva de skriver om depresjon.

De omfattende kunnskapskildene BMJ Best Practice og UpToDate kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for faglige oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende. Helsebiblioteket abonnerer også på den norske Legevakthåndboken.

Selv om de alle bygger på den beste og mest oppdaterte forskningen, kan de tre kildene av og til gi forskjellige svar. Dette er fordi faglige anbefalinger handler like mye om preferanser som kunnskap.

BMJ Best Practice

BMJ Best Practice har et oversiktskapittel der de skiller mellom depresjon hos voksne og barn, dystymi (persistent depressive disorder), PMS, fødselsdepresjon, vinterdepresjon og bipolar lidelse. Differensialdiagnostikk-kapitlet er ganske detaljert og nevner også tester som kan skille mellom de forskjellige lidelsene.

For pasienter med selvmordstanker eller som er psykotiske, anbefaler Best Practice innleggelse, henvisning til psykiater og behandling med antidepressiver.

Egne anbefalinger gis for behandling av depresjon hos barn. I behandlingen av barn er førstevalget støttende terapi og aktiv observasjon. Medikamentell behandling blir kun nevnt som tredjevalg ved milde symptomer og som andrevalg for barn med middels til alvorlige symptomer. Hvis barn er psykotiske eller står i fare for å skade seg selv eller andre, anbefales akuttinnleggelse og psykiatrisk utredning.

I behandlingen av voksne uten psykotiske symptomer eller psykomotorisk retardasjon, og som ikke er suicidale, anbefales nyere antidepressiver som førstevalg, med tillegg av psykoterapi.

Pasientbrosjyrene til BMJ Best Practice er oversatt til norsk på Helsebiblioteket.

UpToDate

UpToDate skiller også mellom ulike pasientgrupper. UpToDate understreker hvor viktig det er å oppdage eventuelle selvmordstanker. I likhet med Best Practice legger de stor vekt på differensialdiagnostikk, å skille depresjon fra bipolar lidelse, sorgreaksjon, alkoholforbruk og andre fenomener som kan gi depresjonsliknende symptomer.

UpToDate sidestiller psykoterapi med antidepressiver som førstevalg for mild til moderat depresjon. Pasienter med alvorlig, kronisk eller tilbakevendende depresjon bør ifølge UpTodate behandles med en kombinasjon av antidepressiver og psykoterapi.

Legevakt

Helsebiblioteket har kjøpt fri Legevakthåndboken for alle i Norge (med norsk IP-adresse). For den som vil ha en kort beskrivelse på norsk av hva man bør gjøre, kan Legevakthåndbokens kapittel om depresjon være nyttig. Oslo Universitetssykehus’ Psykiatrisk legevakthåndbok kan også være til stor hjelp.

Helsebibliotekets søk

Helsebibliotekets søkemotor søker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverk framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket. Når du søker i Helsebiblioteket på depresjon, vil du oppdage at det finnes en norsk retningslinje for diagnostisering og behandling av depresjon. Behandler du barn, vil Veileder i barne og ungdomspsykiatri være aktuell.

Voldelige psykiatriske pasienter er ofte selv voldsofre (Sifer.no)

gutt som klypes i øret
Det har hittil vært forsket lite på vold og traumer i oppveksten til voldelige sikkerhetspasienter. Ill.foto: Colourbox.

Det bekrefter ny forskning fra Sikkerhetsseksjonen ved Psykiatrisk avdeling Blakstad. Forskningen er basert på et større samarbeidsprosjekt mellom Vestre Viken og Regionalt kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri (SIFER Sør-Øst).

Sikkerhetsseksjonen er for pasienter med alvorlig psykisk lidelse der faren for voldsbruk er overhengende. Så godt som alle pasientene her har utøvd vold mot andre. Men hva er egentlig bakgrunnen til denne spesielle pasientgruppa med denne voldshistorikken?

Det ønsket forskere og klinikere ved Klinikk for psykisk helse og rus å utforske nærmere. De gikk derfor inn for å undersøke om de med mest voldsatferd var de som selv hadde vært utsatt for mest vold og traumer i oppveksten.

Det er naturlig å tenke seg at slike sammenhenger finnes. Likevel har det vært forsket lite på vold og traumer i oppveksten til voldelige sikkerhetspasienter. Det har også hatt lite fokus i behandlingen som tilbys i sikkerhetspsykiatrien.

Det vi har visst er at vold i familien i en generasjon gjerne følges av vold også i den neste generasjonen («cycle of violence»). Vi har også sett at ved psykoselidelser, som er vanlig blant sikkerhetspasientene, forekommer traumer hyppigere enn i befolkningen generelt.

For å fylle kunnskapshullet som er her har forskerteamet studert historikken til 52 mannlige pasienter ved Sikkerhetsavdelingen. De så på omfanget av vold utøvd mot andre mennesker i samfunnet før innleggelse. Og de så på omfanget av relasjonstraumer og omsorgssvikt i oppveksten.

De fant at nesten alle pasientene hadde utøvd vold mot andre. De hadde vel og merke oftere utøvd vold hvis de selv hadde vært utsatt for enten fysiske overgrep, emosjonelle overgrep, fysisk eller emosjonell neglisjering, eller mobbing. I tillegg fant de at jo flere former for traumer pasientene hadde vært utsatt for i oppveksten, jo oftere hadde de selv utøvd vold mot andre.

Les mer: Voldelige psykiatriske pasienter er ofte selv voldsofre (Sifer)

Barn og unge har mer kontakt med psykiske helsetjenester i 2020 (Helsedirektoratet)

barn mobiltelefon
Polikliniske konsultasjoner for barn og unge i psykisk helsevern gikk opp 7 prosent i 2020. Ill.foto: Mostphotos.

Antall polikliniske konsultasjoner og døgnopphold innen psykisk helsevern for barn og unge økte i 2020 sammenlignet med året før. Det var også flere barn og unge som kontaktet fastlegen for psykiske problemer i siste halvdel av 2020 enn i samme periode i 2019.

Antall polikliniske konsultasjoner innen psykisk helsevern for voksne økte også, men her gikk antall døgnopphold noe ned.

Dette fremkommer i rapporten Aktivitetsutvikling 2020 per desember – Foreløpige tall (pdf)

Flere polikliniske konsultasjoner og flere øyeblikkelig-hjelpsopphold i psykisk helsevern for barn og unge

Det ble utført syv prosent flere  polikliniske konsultasjoner for barn og unge i psykisk helsevern i 2020 sammenlignet med 2019. Totalt ble det utført nær 900 000 slike konsultasjoner i 2020. Tallene for november og desember understøtter det bildet.

Antall døgnopphold har også vært høyere i 2020 enn i 2019. I november og desember var det henholdsvis 28 og 6 prosent flere døgnopphold enn i tilsvarende periode året før.

Samlet for 2020 var antallet døgnopphold åtte prosent høyere enn i 2019, og dette var i hovedsak knyttet til flere døgnopphold som øyeblikkelig hjelp i andre halvår.

Les mer: Barn og unge har mer kontakt med psykiske helsetjenester i 2020 (Helsedirektoratet)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: