Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Nytt nummer

Inn i det ukjente: Et liv uten rus (ROP.no)

heroinbruker liggende på gulvet
De fleste deltakerne hadde vært rusfrie i seks måneder. Ill.foto: Colourbox

Recovery handler like mye om å etablere en rusfri identitet i det vanlige livet som å slutte å ruse seg. Det tar tid, understreker norsk undersøkelse. Kan behandlingsapparatet bidra med støtte i denne overgangen? spør forfatterne.

Av Sissel Drag

Norske forskere har sett på tilfriskningsprosessen for mennesker med rusmiddelavhengighet i et sosiologisk perspektiv, der det relasjonelle aspektet ved recovery står sentralt.  Funnene deres er presentert i studien Into the unknown: Treatment as a social arena for drug users’ transition into a non-using life. Forfatterne ønsket å utforske brukernes subjektive erfaring med  involvering i behandlingsopplegget å forlate behandlingsinstitusjonen hverdagslivet i tidlig fase etter behandling

Dybdeintervjuer med rusavhengige

Datamaterialet er hentet fra dybdeintervjuer med 17 menn og kvinner som søkte hjelp for rusavhengighet. Deltakerne var alle over 18 år, hadde mange års aktiv rusavhengighet bak seg og kunne sies å være sosialt marginaliserte. Siden forskerne var interessert i brukernes erfaringer med recovery, var utvalget av deltakerne basert på at de var rusfri eller hadde redusert rusbruken betydelig. Med unntak av to personer, hadde alle deltakerne vært rusfri i seks måneder eller mer da intervjuene ble gjennomført. Alle var i behandling i en eller annen form, og åtte av deltakerne var også i AA eller NA.

Les mer: Inn i det ukjente: Et liv uten rus (ROP.no)

Sosial angst kan auke risikoen for alkoholmisbruk (FHI)

Tenåringer som drikker alkohol
Alkoholmisbruk er vanlegare hos personar med sosial angst enn hos personar utan slik angst. Ill.foto: Colourbox.

Personar med sosial angst har auka risiko for alkoholmisbruk. Det viser ein studie frå Folkehelseinstituttet. Mens sosial angst ofte startar i 14-årsalderen, startar alkoholproblem i 19-årsalderen.

Personar som har sosial angst, føler seg usikre i sosiale samanhengar og gruar seg ofte seg til daglegdagse situasjonar der dei skal møte ukjente menneske eller føler seg vurdert av andre. Nokre bruker alkohol for å dempe angsten.

– Med denne studien kan vi i større grad enn tidlegare slå fast at sosial angst er ei årsak til alkoholmisbruk, mens andre angstlidingar i liten grad er det, seier forskar Fartein Ask Torvik ved Folkehelseinstituttet.

Fleire studiar viser at alkoholmisbruk oftare førekjem hos personar med sosial angst enn hos personar utan slik angst. Men forskarane har vore usikre på kva som er samanhengen. Er det eigentleg noko spesielt med sosial angst, eller er det ein slags merkelapp for generelle angstproblem? Fører angst til alkoholmisbruk, eller er det omvendt – at alkoholmisbruk gir angst? Det kan også vere at sårbarheit i genetikk eller personlegdom fører til både sosial angst og alkoholmisbruk.

Les meir: Sosial angst kan auke risikoen for alkoholmisbruk (FHI)

Nasjonalt kartleggingssystem for selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (Helsedirektoratet)

Ung mann som står i jernbanespor.
Helsedirektoratet ønsker økt kunnskap om omstendighetene rundt selvmord, og dermed mer målrettede forebyggingstiltak. Ill.foto: Colourbox.

Årlig registreres rundt 600 selvmord i Norge. En ny rapport viser at i underkant av halvparten av personene som dør i selvmord har hatt kontakt med psykisk helsevern og/eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling året før dødsfallet.

Årsakene til selvmord er sammensatte og komplekse, men psykiske lidelser er en stor risikofaktor.

– Selvmordsforebygging er allerede en sentral oppgave innen helsetjenesten, men det er behov for mer kunnskap om tiltak som kan redusere antall selvmord, sier avdelingsdirektør Torunn Janbu. Nå lanseres et nytt kartleggingssystem som vil gi bedre oversikt og mer informasjon om hva slags oppfølging pasientene har fått fra helsetjenesten i perioden forut for selvmordene.

– Vi har forventninger om å få økt kunnskap om omstendighetene rundt selvmord, og på bakgrunn at dette kunne definere mer målrettede forebyggingstiltak enn vi har i dag, sier Janbu. Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF) ved Universitetet i Oslo har på oppdrag fra Helsedirektoratet etablert et nasjonalt kartleggingssystem for selvmord etter en modell fra Storbritannia. Hensikten er å få en løpende oversikt over alle selvmord under og inntil 12 måneder etter kontakt med psykisk helsevern eller tverrfaglig spesialisert behandling. Ved å samle inn opplysninger fra enkelttilfeller på en systematisk måte, kan analyser på gruppenivå bidra til å identifisere nye områder for forebygging av selvmord i tjenestene samt evaluere effekten av slike tiltak. NSSF har ansvaret for utvikling, drift og rapportering fra Kartleggingssystemet. De har utarbeidet en nettside med detaljert beskrivelse, instruksjon om registrering og håndtering av innsyn mv. Kartleggingssystemet har også ansvar for å betjene eventuelle direkte henvendelser fra tjenestene.

Les mer: Nasjonalt kartleggingssystem for selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (Helsedirektoratet)

Debatt: Hva sier ungdom selv om hvorfor de skader seg? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Forståelse er viktig for at klinikere opprettholder empati og ønske om å hjelpe. Ill.foto: Colourbox.

Systematisk gjennomgang og syntese av kvalitative studier kaster nytt lys over årsaker til at ungdom skader seg selv. Familie og helsepersonell strever ofte med å forstå hvorfor ungdommer skader seg og kan oppleve hjelpeløshet og overveldelse.

Av Line Indrevoll Stänicke

Ungdommene på sin side kan fortelle at de ofte blir misforstått når de søker hjelp. I denne artikkelen ønsker jeg å fremheve forskningsmessig kunnskap om selvskading og spesielt hvordan erfaringsbasert kunnskap om ungdommenes perspektiv bidrar til økt forståelse. Forståelse for det som ved første øyekast bare kan virke som destruktiv atferd, er viktig for klinikere for å opprettholde empati, ønske om å hjelpe og mulighet for å tilpasse behandling.

Epidemiologiske studier har vist at selvskading kan ta ulike former, men omfatter oftest det å kutte seg, skrape, stikke hull på huden eller brenne seg. Det anslås at 13–17 % av ungdommer har skadet seg i løpet av livet. Tallene varierer avhengig av om man inkluderer selvskading med selvmordsintensjon eller ikke. Selvskade ses oftere hos jenter og de med ikke-heterofil seksuell orientering, og sammen med psykososiale risikofaktorer som å ha opplevd traume eller overgrep, selvmord i familie, mobbing, selvskade blant venner eller dårlig problemløsningsevne.

Selvskading ses ved flere psykiske lidelser og øker risikoen for selvmord. Den kan ta svært ulik form og ha varierende omfang: noen skader seg et par ganger, noen i en periode, og andre fortsetter med omfattende selvskade som voksne, ofte som ledd i psykisk lidelse og personlighetsforstyrrelse. En rekke teorier har blitt lansert for å forstå selvskading som fenomen. En teori som har blitt trukket frem som best forskningsmessig underbygd, er at selvskade virker affektregulerende, dvs. handlingen fører til en følelse av lettelse, reduserer vonde og øker gode følelser. Selvskading kan også ha selvstraffende funksjon (3). Siden selvskade oftest starter i ungdomsalderen, dvs. fra 12–13 år, kan det være naturlig å forstå atferden utviklingspsykologisk. Ungdomstiden er forbundet med biologiske, kognitive, sosiale og emosjonelle bevegelser og endringer. Svingninger i følelser, impulsivitet, grenseutprøvning og risikoatferd er ikke uvanlig. I forskningslitteraturen drøftes likevel i liten grad atferden i lys av psykologiske utfordringer som økt selvfølelse, løsrivelse mot relasjonell gjensidighet, identitetsforming og autonomi.

Les mer: Hva sier ungdom selv om hvorfor de skader seg? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Egne ressurssider for deg som arbeider med ADHD

På Helsebiblioteket kan du finne det du trenger om ADHD. Ill.foto: Colourbox.

Klikk deg inn på ADHD-sidene på Helsebiblioteket – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med pasienter som har ADHD. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

ADHD finner du blant annet ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse – Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging

Under skåringsverktøy finner du blant annet:

Helsebiblioteket abonnerer på spesialtidsskrifter som:

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først.

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice har begge egne kapitler om ADHD. BMJ Best Practice har delt inn i ADHD hos barn og ADHD hos voksne.

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet. Hvert av disse underemnene gir deg tilgang til viktige faglige ressurser.

Relevante søkeord: ADHD, oppmerksomhetsforstyrrelser, atferdsforstyrrelser

Dette er en revidert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 16.04.2018.

Ungdom som ikke er heterofile er mer utsatt for depresjon (Dagens Medisin)

ungt lesbisk par
Gruppen inkluderer dem som identifiserer seg som lesbiske, homofile, biseksuelle, ikke utelukkende heteroseksuelle, eller ikke er sikre på sin seksuelle orientering. Ill.foto: Colurbox.

Ungdom som ikke definerer seg som heteroseksuelle kan være mer sårbare for symptomer på depresjon allerede fra 10-årsalderen, viser ny undersøkelse.

Av Anne Hafstad

Depressive symptomer er mer vanlig blant seksuell minoritets-ungdom enn heteroseksuell ungdom. Det gjelder så tidlig som ved 10-årsalder, og symptomene utvikles raskere gjennom ungdomsårene, og fortsetter i ung voksen alder. Ved 18-årsalder reduseres forskjellene mellom dem som definerer seg som seksuelle minoriteter og heterofil ungdom. Undersøkelsen, som er publisert i siste nummer av The Lancet Child & Adolescent Health Journal, er en observasjonsstudie som fulgte nesten 5000 ungdommer fra de var 10 år til de var 21 år. I undersøkelsen avdekkes det at 13 prosent av ungdommene identifiserer seg som seksuelle minoriteter. Gruppen inkluderer dem som identifiserer seg som lesbiske, homofile, biseksuelle, ikke utelukkende heteroseksuelle, eller ikke er sikre på sin seksuelle orientering. 87 prosent rapporterer at de er heterofile.

Les mer: Ungdom som ikke er heterofile er mer utsatt for depresjon (Dagens Medisin)

Nedtrapping av litium (Relis.no)

ung trist kvinne som tar tablett
Det foreligger likevel ingen etablerte eller velstuderte nedtrappingsregimer for litiumseponering. Ill.foto: Colourbox.

SPØRSMÅL: Lege i psykisk helsevern spør hvor raskt man kan trappe ned litium hos en pasient som har fått uholdbare bivirkninger av behandlingen. Det bemerkes at pasienten er under opptrapping med et annet stemningsstabiliserende medikament.

Svar:

Det er observert høyere insidens av tilbakefall hos pasienter med bipolar lidelse i tiden etter seponering av litium, og det synes å være noe dokumentasjon for at risikoen er større ved bråseponering sammenliknet med gradvis nedtrapping. Det foreligger likevel ingen etablerte eller velstuderte nedtrappingsregimer for litiumseponering. For å redusere risikoen for tilbakefall, anbefaler National Institute of Health and Care Excellence (NICE) i Storbritannia gradvis nedtrapping over minimum 4 uker, og ideelt sett over 3 måneder, i sine retningslinjer. Anbefalingen gjelder uavhengig av om pasienten har startet med et annet stemningsstabiliserende medikament. Hvordan en gradvis nedtrapping av litium eventuelt skal gjennomføres i praksis, kan være avhengig av hvilke styrker og legemiddelformuleringer som er tilgjengelig.

Konklusjon

Det foreligger ingen etablerte eller velstuderte nedtrappingsregimer for litiumseponering. I det aktuelle tilfellet kan bråseponering forsvares dersom alvorlighetsgraden på bivirkningene tilsier at dette er nødvendig. Eventuelt kan gradvis krysstitrering med et annet stemningsstabiliserende medikament forsøkes. Uavhengig av hvilken seponeringsstrategi man velger bør pasienten følges tett den første tiden etter dosereduksjon/seponering med tanke på utvikling av maniske og depressive symptomer.

Les mer: Nedtrapping av litium

Dato for henvendelse: 15.02.2019 RELIS database 2019; spm.nr. 13108, RELIS Vest

Hva er et godt akuttilbud for ruspasienter? (ROP.no)

Narkoman kvinne som varmer narkotika på toalett.
I storbyene er egne rusakutte tilbud i TSB vanlig, men utenfor storbyene er det annerledes. Ill.foto: Colourbox.

Siden 2007 har de regionale helseforetakene vært pålagt å sette av et nødvendig antall behandlingsplasser for pasienter med behov for akutt helsehjelp innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). 

Av Frøy Lode Wiig

Foretakene kan selv avgjøre hvor mange behandlingsplasser det er snakk om og hvordan tilbudet organiseres. Konsekvensen er at ingen tilbud er like, viser en utgivelse fra det nasjonale prosjektet ‘Akutte tjenester i TSB’. Målsettingene for prosjektet var å kartlegge dagens tilbud, samt å diskutere og formulere suksesskriterier for hva som kjennetegner et godt tilbud. Rapporten slår fast at sørge for-ansvaret praktiseres ulikt, organiseringen av tilbudet er ulikt, forskjellige behandlingstilnærminger brukes og helsetilbudet nås av ulike målgrupper.  Storbyene følger retningslinjen Nasjonal faglig retningslinje for avrusning fra rusmidlerog vanedannende legemidler anbefaler at akutt helsehjelp der «rus er dominerende i sykdomsbildet», skal gis av TSB.

I storbyene er egne rusakutte tilbud i TSB vanlig. Her er det lagt opp til at rusakuttpasientene skal få lett tilgang til nødvendig rusfaglig kompetanse, muligheter for avrusning og abstinensbehandling samt enklere vei til videre behandling i TSB. På landsbasis er det imidlertid flere som får rusrelatert øyeblikkelig hjelp i psykisk eller somatisk helsevern enn i TSB.  Diskusjonsgrunnlag Heftet ‘Akutte tjenester for rusmiddelavhengige’ inngår i Nasjonal kompetansetjeneste TSBs skriftserie. I heftet formidles erfaringene fra ansatte, pasienter og samarbeidspartnere. Håpet er at heftet kan brukes til å diskutere hvordan behov rursmiddelavhengiges behov for øyeblikkelig hjelp kan møtes på best mulig måte.

Les mer: Hva er et godt akuttilbud for ruspasienter? (ROP.no)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: