Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Nytt nummer

– Du har hjernevasket meg (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Kynisme kan være en godt kamuflert frykt. Ill.foto: stacey_newman, iStockphoto
EMDR er mer enn øyebevegelser. Ill.foto: stacey_newman, iStockphoto

Første gangen jeg møtte Gunnar, var han sint og avvisende. Siste gangen jeg så ham, mente han at jeg hadde hjernevasket ham – på en god måte.

Av Kjersti Berge Evensen 

EMDR-terapi (Eye Movement Desensitization Reprocessing) med en gutt med Aspergers syndrom viste seg virksomt. Barn med Aspergers syndrom har ofte vansker med å dra nytte av tradisjonell psykoterapi. En årsak kan være vansker med å sette ord på følelser.

Dette er historien om hvordan EMDR-terapi kan fungere som et nyttig alternativ for denne pasientgruppen.

Gunnar

Gunnar (13) ble henvist til BUP av fastlegen sin med ønske om utredning av Aspergers syndrom og behandling av en mulig posttraumatisk lidelse (PTSL) etter langvarig mobbing på skolen. Gunnar var ikke selv klar over mistanken om Aspergers syndrom, han trodde han var henvist til BUP for å få hjelp til å håndtere de vonde minnene etter mobbingen.

Foreldrene fortalte i inntakssamtalen at Gunnar alltid hadde hatt sosiale vansker; han hadde hatt vansker med å forstå sosiale koder og situasjoner. Han forsto ikke ironi, og utviste i svært vekslende grad empatiske evner. Han hadde alltid blitt opplevd som litt annerledes av omgivelsene; han var veslevoksen, søkte aldri trøst hos voksne, avviste nærkontakt og søkte alltid mye oppmerksomhet uten å vurdere om den var positiv eller negativ. Han ble opplevd som rigid og kunne være helt fastlåst i situasjoner som plutselig endret seg. Han hadde få venner.

Han hadde også et veldig voksent språk, og foreldrene beskrev ham som litt professoraktig, samtidig som de var usikre på om det han sa, var forankret i en genuin forståelse av det han pratet om.

Les mer: – Du har hjernevasket meg (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Kartlegging av depressive symptomer ved hjertesykdom (Sykepleien)

Betablokkere har en sentral plass i behandlingen av en rekke kardiovaskulære tilstander, inklusive hypertensjon, angina pectoris, arytmier og hjertesvikt. Ill.foto: fstop123, iStockphoto
Få pasienter med hjertesykdom var deprimerte, men mange hadde milde depresjonssymptomer. Ill.foto: fstop123, iStockphoto

Hjertesykdom øker risikoen for depresjon. Hvordan kan man best fange opp deprimerte hjertepasienter?

Av Torkil Berge, Arnstein Finset, Elin Fjerstad, Lise Søvde Henriksen, Ingrid Hyldmo, Nina Lang, Jorun Vego og Erik Øie

Bakgrunn: Depresjon er forbundet med økt risiko for død ved hjertesykdom og har store konsekvenser for livskvalitet, arbeidsevne og evne til etterlevelse av medisinsk behandling. Derfor anbefaler helsemyndighetene rutiner for å kartlegge depresjon.

Hensikt: Målet med studien var å prøve ut en metode for å kartlegge depressive symptomer hos pasienter med hjertesykdom. Metode: På en hjertemedisinsk sengepost prøvde vi ut en metode ved bruk av spørreskjemaet PHQ-9 for å kartlegge depresjon hos 106 pasienter med hjerte- og karsykdom. Vanligste innleggelsesdiagnose var hjerterytmeforstyrrelse, hjertesvikt eller hjerteklaffefeil.

Resultater: Sammenliknet med tidligere studier fant vi langt færre pasienter som tilfredsstilte kriterier for depresjon og samtidig hjertesykdom. Bare seks av 106 tilfredsstilte disse kriteriene, mens en betydelig undergruppe på 33 pasienter hadde milde depressive symptomer.

Konklusjon: Pasienter med hjertesykdom er i risiko for å utvikle depresjon, og de aktuelle pasientene må identifiseres for at de skal få adekvat helsehjelp. I studien viste det seg at det på en hjertemedisinsk sengepost var mulig å implementere en metode for å kartlegge depressive symptomer ved å bruke skjemaet PHQ-9. Det kan synes for tidlig å kartlegge i en akuttmedisinsk fase av hjertesykdom. Vi gjennomfører nå en studie av kartleggingsprosedyrer under den polikliniske oppfølgingen etter utskrivelsen.

Les mer: Kartlegging av depressive symptomer ved hjertesykdom (Sykepleien)

Alkoholsalget noe ned siden 2008 (FHI)

Kvinners drikking før svangerskapet har sammenheng med barnets problemer seinere. Ill.foto: Colourbox.
Fra 1995 har vinomsetningen vært høyere enn brennevinsomsetningen målt i liter ren alkohol. Ill.foto: Colourbox.

Innenlands omsetning av alkohol per innbygger nådde en topp i 2008 med 6,8 liter ren alkohol. Omsetningen er gradvis redusert til 6,0 liter i 2015.

Det viser Folkehelseinstituttets statistikkrapport Rusmidler i Norge 2016. Vinmonopolet står for rundt halvparten av denne omsetningen, mens dagligvare- og utelivsbransjen står for resten. I tillegg kommer alkoholforbruk i form av hjemmeprodusert alkohol, smuglervarer og turistimport (taxfree).

Les mer: Alkoholsalget noe ned siden 2008 (FHI)

Bokanmeldelse: Hvordan fange opp narkotikabruk? (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Bokforside
Oppdatert om nye rusmidler.

Tegn og symptom er en arbeidsteknikk brukt av politiet for å avdekke og forebygge bruk av narkotika.

Av Frøy Lode Wiig

En nyutgitt bok presenterer metoden. Arbeidsteknikken «Tegn og symptom» kan brukes for å ivareta egen eller publikums sikkerhet og i forbindelse med forebyggende arbeid.

Teknikken brukes blant annet i etterforskning og i trafikkovervåkning og kontroll, men er også aktuell for ansatte i kriminalomsorgen, tollvesenet, Forsvaret, helsevesenet, skolen og sjåføropplæringen.

Les mer: Hvordan fange opp narkotikabruk? (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Tiltak for røykeslutt hos personer i behandling for stoffmisbruk (Cochrane Library)

Den vanligste inntaksmåten av syntetiske cannabinoider er røyking. Ill.foto: theprint, iStockphoto
Røykeslutt-tiltak forverrrer ikke resultatene av rusavvenning. Ill.foto: theprint, iStockphoto

Hjelper røykesluttiltak som gis under rusavvenning eller under rekonvalesens røykere til å slutte? Dette er temaet for en systematisk oversikt publisert i  databasen Cochrane Library i november 2016.

Tobakksbruk er en viktig og unngåelig årsak til dødsfall i hele verden, og utbredelsen av røyking er spesielt høy blant folk som er avhengige av alkohol eller narkotika. Folk som behandles for slik avhengighet, har vanligvis ikke blitt tilbudt behandling for å slutte å røyke samtidig.

Det har vært bekymring for at å prøve å slutte å røyke kan gjøre det mindre sannsynlig at folk i avhengighetsbehandling klarer å komme seg ut av rusavhengigheten.

Metode

Forskerne så etter studier som inkluderte røykere som enten var i behandling eller hadde fullført behandling for stoffmisbruk, på sykehus, som dagpasienter eller i primærhelsetjenesten, og randomiserte dem til enten røykesluttbehandling eller en kontrollgruppe. De fant 34 studier. Røykesluttbehandlinger inkluderte rådgiving, atferdsterapi, legemidler, eller en kombinasjon av rådgivning og legemidler. Personene i kontrollgruppen mottok standard behandling, kortfattet råd om røykeslutt, eller ble satt på en venteliste for å få behandling seinere.

De fleste studiene vurderte antallet personer som hadde sluttet å røyke minst seks måneder etter at de begynte behandlingen, men også studier som gikk over kortere tid, ble inkludert.

Resultater

Elleve studier med 1808 personer testet effekten av forskjellige typer legemidler. Det ble funnet dokumentasjon for at folk som hadde mottatt legemidler, hadde hatt større suksess i å slutte å røyke.

Tolv studier med 2229 personer testet behandlinger som kombinerte legemidler og rådgivning. Det ble funnet dokumentasjon for at folk som hadde fått kombinert behandling hadde hatt større suksess i å slutte å røyke.

Elleve studier med 1759 personer testet effekten av rådgivning sammenliknet med vanlig behandling. Det ble ikke funnet noen effekt av rådgivning alene.

Elleve studier med 2231 personer rapporterte om folk hadde klart å holde seg unna alkohol og narkotika. Røykeslutt-tiltak så ikke ut til å ha fått deltakerne til å vende tilbake til alkohol- eller annet rusmisbruk.

Forskerne fant ingen dokumentasjon for at det utgjorde noen forskjell om folk ble gitt røykesluttbehandling samtidig som de startet rusavvenning eller at de var i remisjon.

Resultatene var de samme enten folk ble behandlet for alkoholavhengighet eller andre stoffer som heroin.

Studiekvalitet

Forskerne anslo kvaliteten på studiene til å være lav. Mange studier gav ikke nok detaljer om metodene de brukte. Studiene så på svært forskjellige typer behandling, noe som gjorde sammenlikninger vanskelige.

Cochrane Library

Cochrane Library er en database over oppsummert medisinsk forskning som produseres gjennom et internasjonalt samarbeid, Cochrane Collaboration. Helsebiblioteket har kjøpt fri tilgang for alle med norsk IP-adresse

Les mer: Interventions for tobacco use cessation in people in treatment for or recovery from substance use disorders

Dette skal alle legespesialistar læra seg (Helsedirektoratet)

ill.foto: Colourbox
Framtidas spesialistar skal ha betre kompetanse i å kommunisere med pasientar. ill.foto: Colourbox

Fyrste del av ny spesialistutdanning for legar trer i kraft 1. mars 2017. I den nye ordninga er det «læringsmål» som definerer det legane skal forstå, kunne og være i stand til å gjere som ferdige spesialistar.

Helsedirektoratet har no vedteke læringsmåla som til saman dekker det grunnleggande sett av kompetansar alle legar må ha for å verte spesialistar. Læringsmåla er utarbeidd i dialog med relevante fagmiljø, og har vore på høyring hos alle aktuelle partar. Frå 1. mars er det mogleg å søke om opptak til fyrste del av den nye utdanningaer.

Les meir og sjå alle læringsmåla her: Ny spesialistutdanning for legar – læringsmål vedtekne (Helsedirektoratet)

Psykisk helse hos pårørende til mennesker med ruslidelse (Sykepleien)

Full mann lent over bordet, kvinne står bak
En ny studie viser at pårørende til rusmisbrukere ofte har psykiske helseplager. Ill.foto: Colourbox.

Det kan være svært belastende å være pårørende til rusmisbrukere. Helsepersonell kan hjelpe pårørende med å finne strategier som ivaretar og bedrer deres psykiske helse.

Av Tone Larsen Hoel og Amy Østertun Geirdal  

Bakgrunn: Rusmisbruk kan være svært belastende for rusmisbrukerens pårørende.

Hensikt: Studiens hensikt var å undersøke grad av belastning, bruk av mestringsstrategier og psykisk helse, og sammenhengen mellom disse variablene, hos pårørende til rusmisbrukere.

Metode: Vi gjennomførte den kvantitative tverrsnittsstudien høsten 2014. For å rekruttere pårørende kontaktet vi hjelpeinstanser og mestringstilbud i Telemark. Spørreskjema inneholdt spørsmål om demografiske og rusrelaterte forhold, belastning (The Burden Assessment Schedule 20), psykisk helse (The General Health Questionnaire 12) og mestring (The Brief Coping Orientation to Problems). Resultat: Førtifire kvinner og tre menn (n = 47) deltok i studien. Gjennomsnittsalder og gjennomsnittlig antall år i pårørenderollen var henholdsvis 50 og 15 år. De pårørende viste en betydelig grad av belastning og psykiske symptomer. De rapporterte at de brukte både problem- og emosjonsfokuserte mestringsstrategier for å håndtere situasjonen som pårørende. Økt belastning viste en sammenheng med økte psykiske symptomer og mer planlegging, mens en større grad av akseptering hadde sammenheng med færre psykiske plager.

Konklusjon: Pårørende til rusmisbrukere har store belastninger og psykiske helseplager og anvender både problem- og emosjonsfokuserte strategier for å mestre utfordringene. Når hjelpeapparatet møter de pårørende, bør de fokusere på å gi støtte og bistand til at de pårørende kan ta bevisste valg av hensiktsmessige mestringsstrategier.

Les mer: Belastning, mestring og psykisk helse hos pårørende til mennesker med ruslidelse ( Sykepleien)

Mest tenåringsdrikking i lavere sosiale lag (FHI)

Tenåringer som drikker alkohol
Lav sosial status var også forbundet med større aksept for tenåringsdrikking fra foreldrenes side. Ill.foto: Colourbox.

Ungdom i lavere sosiale lag drikker mer enn andre. Forskjeller i foreldrenes oppdragelsesstil og alkoholvaner er mulige forklaringer på sammenhengen, ifølge en studie som nylig ble publisert i tidsskriftet Addiction.

Studien bygger på en spørreundersøkelse av snaut 18.000 ungdommer i alderen 13-18 år. Deltakerne var elever ved 82 forskjellige skoler, fordelt på 16 norske kommuner i ulike landsdeler.

– Vi fant et tydelig mønster: Tenåringer med lavt utdannede foreldre drakk alkohol hyppigere og var langt oftere fulle enn andre. De hadde også en tidligere alkoholdebut, sier Hilde Pape, forsker ved Folkehelseinstituttet. Det samme gjaldt tenåringer med arbeidsledige eller trygdede foreldre. I studien som Pape har utført sammen med Thor Norström (Stockholms universitet/Folkehelseinstituttet) og Ingeborg Rossow (Folkehelseinstituttet), ble også kjennetegn ved foreldre i ulike sosiale lag kartlagt.

– Vi fokuserte på foreldrenes generelle og alkohol-relaterte oppdragelsesstil, og på det å være beruset i nærvær av egne tenåringsbarn, sier Pape. Hensikten var å finne mulige forklaringer på de sosiale forskjellene i de unges bruk av alkohol.

Les mer: Mest tenåringsdrikking i lavere sosiale lag (FHI)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: