Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Nytt nummer

Her finner du god pasientinformasjon om ADHD hos barn

to tenåringsgutter i jeans
God informasjon er viktig både for pasienten selv og for å forstå ham. Ill.foto: Colourbox.

ADHD er en diagnose stadig flere mange barn får. Lidelsen kan skape problemer for barnet på skolen og andre steder.

Det kan være vanskelig å være pårørende til folk som har ADHD. Samtidig kan pårørende være til stor hjelp for pasienten. God informasjon både til foreldre og andre som har med barnet å gjøre, er viktig.

Helsebiblioteket har oversatt to brosjyrer om ADHD: en om selve lidelsen og en om behandling for den. Denne pasientinformasjonen bygger på den beste tilgjengelige forskningen. Oversettelsen ble sist oppdatert i oktober 2017.

Den offentlige pasientportalen Helsenorge.no inneholder omfattende informasjon om ADHD.

Pasientorganisasjonen ADHD Norge har brosjyrer om ADHD hos forskjellige grupper, som for eksempel voksne, og kvinner. ADHD Norge har også brosjyrer på innvandrerspråk. Amerikanske MedlinePlus har brosjyre om ADHD på spansk. Hvis du leter etter pasientinformasjon på et annet språk, kan du gå til den engelske Wikipedia-artikkelen om ADHD og følge på språklenkene i venstremargen. Engelske Wikipedia holder et høyt nivå på medisinske artikler, mens informasjonkvaliteten på andre språk, varierer.

Nasjonalt kompetansesenter for ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi har utarbeidet en veileder for hvordan håndtere urolige småbarn.

Aktuelle lenker:

Helsenorge om ADHD

ADHD – hva er det?

Behandlinger for ADHD

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 15.04.2013

Medikamentfri psykiatrisk behandling – hva mener pasientene? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

mann som holder en tablett mellom fingrene
Litt over halvparten av 100 innlagte pasienter ønsket seg medikamentfri behandling. Ill.foto: Colourbox.

Fra og med 2016 ble alle helseregioner pålagt å etablere medikamentfrie psykiatriske behandlingstilbud. Kunnskapsgrunnlaget for slik behandling er blitt etterlyst.

Av  Stig Heskestad, Anne Martha Kalhovde, Einar Steen Jakobsen, Margrete Tytlandsvik, Laila Horpestad og Inger Karin Sletthaug Runde

Ved Jæren distriktspsykiatriske senter kartla vi derfor pasientenes ønsker om medikamentfri behandling.

Materiale og metode

100 fortløpende innlagte pasienter ble spurt om de ville ha ønsket et medisinfritt behandlingstilbud dersom det fantes. Pasientenes alder, kjønn, diagnose og sykehistorie samt deres erfaring med bruk av psykofarmaka og samtaler ble registrert.

Resultater

52 av 100 pasienter ville ha ønsket et medikamentfritt behandlingstilbud dersom det fantes. Høyest andel ble registrert blant pasienter innlagt på tvang (10 av 13 pasienter) og blant de som opplevde minst nytte av sine medisiner (17 av 25). Selv blant pasienter som oppga god nytte av sine medisiner, var det en betydelig andel som ønsket medisinfrihet (24 av 58). Majoriteten av pasientene hadde lange sykdomsforløp og høyt forbruk av psykofarmaka.

Fortolking

At en stor andel pasienter ville ha ønsket et medisinfritt behandlingstilbud dersom det fantes, kan forstås som en frustrasjon over vedvarende symptomer, bivirkninger og stort lidelsestrykk på tross av medisinbruk. En alternativ fortolkning er at pasientene hadde manglende forståelse for at de hadde behov for forebyggende behandling eller at de overhodet trengte behandling.

Les mer: Medikamentfri psykiatrisk behandling – hva mener pasientene? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Anker i normalitet – betrings­prosessar hjå menneske med rus og psykisk liding (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Ung mann på madrass med røyk og glass
Tenestene strever med å nå dei av oss som treng hjelpa mest. Ill.foto: Colourbox

Resignasjon og hjelpeløyse har av og til ført til at pasientar blir erklært «umotiverte» eller «behandlings-resistente».

Av Elisabeth Adams Kvam, Hanne Weie Oddli og Anne Landheim

Forsking på pasientar sine eigne erfaringar med å få det betre har ofte poengtert at betringsprosessar er djupt individuelle, unike prosessar. Basert på intervju med personar med samtidig rus- og psykisk liding trer det fram ei sosialt situert endringshistorie som er komplementær til ei slik individualistisk forteljing. Dei av oss som strever med rusproblem, har oftare psykiske lidingar enn andre, og menneske med psykiske lidingar strever oftare med rusproblem enn dei utan (Helsedirektoratet, 2011; Landheim, Bakken, & Vaglum, 2006). Personar med samtidig rusliding og psykisk liding, gjerne kalla dobbeltdiagnosepasientar, har ofte falle mellom fleire enn to stolar i hjelpeapparatet. Dette trass i at det å streve med rusproblem og psykiske vanskar samstundes heng saman med omfattande og langvarige problem i liva til dei det gjeld (Mueser, Linderoth, & Andersen, 2006), og dermed større hjelpebehov.

Dette paradokset – at tenestene strever med å nå dei av oss som treng hjelpa mest – speglar seg også i forskingslitteraturen, som ofte handsamar høvesvis rus og psykiske vanskar kvar for seg (Handong & Weng, 2016; Hoertel, Le Strat, Lavaud, Dubertret, & Limosin, 2013; Moberg & Humphreys, 2016). Når strukturane i hjelpeapparatet ikkje har svart til behova brukarar har, og hjelpa ikkje har ført fram, har resignasjon og hjelpeløyse av og til ført til at pasientar blir erklært «umotiverte» eller «behandlingsresistente». Eit døme på at søking etter forklaringar på vanskar med å nå fram med hjelpa ofte har fokusert på eigenskapar ved pasientane framfor eigenskapar ved behandlinga eller terapeutane, er Brorson, Arnevik, Rand-Hendriksen og Duckert (2013) si metaanalyse av studiar om dropout frå rusbehandling, som fann at 91 % av studiane fokuserte på eigenskapar ved pasientane.

Les meir: Anker i normalitet – betrings­prosessar hjå menneske med rus og psykisk liding (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Suicidale pasienter med personlighetsforstyrrelse (Tidsskrift for Den norske legeforening)

kvinne som viser stopptegn
Bruken av betegnelsen «kronisk suicidal» bør stoppes. Ill.foto: Colourbox.

En del pasienter som innleggende lege vurderer som akutt suicidale, blir nektet innleggelse i psykiatrisk avdeling eller skrevet ut etter kort tid. Begrunnelsen er gjerne at mottagende lege mener pasienten er «kronisk suicidal» og vil bli dårligere av innleggelse.

Av Øivind Ekeberg, Elfrida Hartveit Kvarstein, Øyvind Urnes, Ingeborg Ulltveit-Moe Eikenæs og Erlend Hem

Pasienter som omtales som «kronisk suicidale», har ofte diagnosen emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Dette er den eneste diagnosen hvor selvskading og selvmordsatferd er diagnostiske kriterier.

Pasienter med denne diagnosen har grunnleggende vansker med å regulere følelser og impulser og med å danne og opprettholde tillitsfulle relasjoner. Reaksjonsmåtene kan være brå, intense og unyanserte, og kan innebære drastisk atferd, konflikter og misforståelser.

Vi mener imidlertid at betegnelsen «kronisk suicidal» ikke bør brukes, fordi uttrykket ikke skiller mellom tanker og planer på den ene siden og risikofylt forberedelse og selvmordsforsøk på den andre.

Les mer: Suicidale pasienter med personlighetsforstyrrelse (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Rus med glorie (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforsider
Denne boka framhever rusens positive sider.

Øystein Skjælaaen er sosiolog med bred erfaring fra rusfeltet. Doktorgraden hans baserer seg på møter med mennesker som starter dagen med øl på puben.

Anmeldt av Fredrik Winsnes

Han har også jobbet på sprøyterom og truffet de vi kanskje anser som våre tyngste rusavhengige. I Meningen med rus har intensjonen vært å «anerkjenne at rus har verdi på mange måter, også den som ved første øyekast kan virke alt annet enn meningsfull». I første del skriver forfatteren om meningen med rus og utdyper dette i kapitlene Rus for å leve og Rus for å være. Rus for å leve er sentrert rundt de positive sidene ved rus, en søken etter å endre bevissthet som fører til ønskede overskridelser av den vanlige hverdagen («Rus er en av livets gaver»). Rus for å være berører først og fremst begreper som selvmedisinering og avhengighet, og beskriver hvordan rus demper mye av det som er vondt og vanskelig.

På denne måten får forfatteren frem at ulike mennesker bruker ulike typer rus på ulike måter og av ulike grunner. Inndelingen er relevant, selv om skillet ikke er så skarpt. Dette er noe forfatteren selv også påpeker, og siterer rusavhengige Roar: «Det er nesten tabu å snakke om, men rusen var jo av og til kjempegod». Undertegnede savner flere betraktninger om at den lystige fredagspilsen også har elementer av livssmerte i seg.

Les mer: Rus med glorie (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Øystein Skjælaaen. Meningen med rus 179 s, ill. Oslo: Res Publica, 2019. Pris NOK 349 ISBN 978-82-822-6078-7

Her er de beste rådene for å forebygge selvmord og selvskading

ung mann som har skåret over en pulsåre.
Psykologer og psykiatere møter ofte destruktive handlinger. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket samler retningslinjer innen psykisk helse, og har bygget opp en stor samling av retningslinjer for behandling av psykiske lidelser. I denne artikkelen presenterer vi retningslinjer for å forebygge selvmord og selvskading.

Hovedvekten er lagt på norske retningslinjer, men for psykisk helse er det også lagt inn lenker til utenlandske retningslinjer. For tiden arbeides det med flere retningslinjer innen psykisk helsefeltet, og alle sammen er å finne på Helsebibliotekets nettsider.

Selvmord

Helsebiblioteket har samlet retningslinjer for selvmordsforebygging på skandinaviske språk og engelsk. Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern ble utgitt av Helsedirektoratet i 2008. Hvis du vil gå litt i dybden om hva retningslinjene bygger på, bør du ta en titt på Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging sine sider. Der finner du også grunnlagsdokumentene for utarbeidelsen av de norske retningslinjene.

I 2012 ble et nummer av tidsskriftet Suicidologi viet til erfaringene med implementeringen av retningslinjene.

Selvskading

For behandling av selvskading har vi ikke i dag noen nasjonale retningslinjer i Norge, men det har vært tatt initiativ fra Helsedirektoratet for en handlingsplan. I Storbritannia finnes det en retningslinje for selvskading fra 2004 (oppdatert 2013), og selvskading er et prioritert område for kvalitetsforbedring. Selvskading forekommer ganske ofte, og Socialstyrelsen i Sverige skrev i 2012 at flere unge menn behandles for selvskading enn for vold.

Oppslagsverket UpToDate har en egen artikkel om selvskading, og BestPractice en egen artikkel på håndtering av selvmordsrisiko. I Legevakthåndboken er det en kort artikkel.

Finnes det andre gode kilder om selvskading, og helst på norsk? Mehlum og Hoelseth gir i en oversiktsartikkel i Tidsskrift for den norske legeforening konkrete anbefalinger om hva helsepersonell bør gjøre i forhold til pasienter som skader seg selv. De går også gjennom forskning på området.

Finn Skårderuds refleksjoner om selvskade i Tidsskriftet kan være til hjelp for å forstå fenomenet bedre.

Aktuelle lenker:

Relevante søkeord: selvskading, selvmord, forebygging, retningslinjer

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som tidligere har stått i PsykNytt 07.04.2015. 

Rusmidler påvirker ikke effekten av antipsykotika (ROP)

ung mann som røyker hasj
Det vanligste rusmiddelet var cannabis blant deltakerne. Ill.foto: Colourbox.

Personer som bruker illegale rusmidler, har like god effekt av antipsykotika som andre, viser ny norsk studie.

Av Sissel Drag

Det er kjent at psykose er forbundet med høy forekomst av samtidig rusmiddelbruk. Mindre kjent er det om bruk av rusmidler påvirker effekten av antipsykotiske legemidler. I studien The influence of substance use on the effectiveness of antipsychotic medication: a prospective, pragmatic study undersøkte en gruppe norske forskere med Renata Alisauskiene i spissen effekten av andregenerasjons antipsykotika hos pasienter med psykose med og uten samtidig rusmiddelbruk.

Studiens metode

Studien hadde 226 deltakere. Alle var over 18 år og hadde en psykosediagnose, ifølge kriteriene i ICD-10. Ved starten av studien ble deltakerne delt inn i grupper i henhold til rusmiddelbruk, medisinering og diagnose. Kliniske symptomer ved baseline og ved oppfølging ble målt ved hjelp av PANSS (Positive and Negative Syndrome Scale).

Ingen forskjell i effekt av antipsykotika

Omtrent 30 prosent av deltakerne brukte rusmidler ved baseline. Det vanligste rusmiddelet var cannabis, etterfulgt av metamfetamin. Rundt halvparten av deltakerne hadde ingen tidligere erfaring med antipsykotika ved starten av studien. Alisauskiene og hennes kollegaer fant ingen forskjeller i reduksjon av symptomer som følge av antipsykotika hos deltakergruppa som brukte rusmidler, sammenlignet med gruppa som ikke ruste seg. Det var imidlertid noe forskjell mellom gruppene når det gjaldt mønsteret i symptomendringene. Rusmiddelbruk var knyttet til større reduksjon av symptomer i perioden fra uke 4 til uke 27 i studien. Forfatterne konkluderte med at rusmiddelbruk alene ikke påvirket effekten av antipsykotika i dette pasientutvalget.

Les mer: Rusmidler påvirker ikke effekten av antipsykotika (ROP)

Nyttig kurs for voksne med ADHD (ROP)

voksne som sitter på stoler og snakker sammen
PEGASUS er et psykoedukativt gruppekurs. Ill.foto: Colourbox.

PEGASUS er et psykoedukativt kurs for voksne som nylig har fått ADHD-diagnose, og deres nærstående. Psykiatrisk sykepleier Merete Møller har gode erfaringer med kurset fra DPS Halden-Sarpsborg, Sykehuset i Østfold.

Av Frøy Lode Wiig

Ifølge Nasjonal faglig retningslinje for ADHD er første trinn i behandlingen at personen med ADHD skal få informasjon og opplæring om diagnosen. Da psykiatrisk sykepleier Merete Møller og hennes kollegaer ved Sykehuset i Østfold begynte å lete etter et passende kurstilbud, ble de raskt begeistret for PEGASUS, utviklet ved Karolinska Institutet i Stockholm.

PEGASUS er et psykoedukativt gruppekurs som er ment å gi generell kunnskap om ADHD og relaterte utfordringer, samt informasjon om tilgjengelig behandling og ulike støtteordninger.

− Vi ønsket et gjennomført, systematisk opplæringstilbud som i tillegg var kunnskapsbasert. Vi mente det ikke kunne være opp til den enkelte behandler hva slags informasjon og opplæring som ble gitt, forklarer Møller. PEGASUS er manualbasert. Det fins en egen kursbok for kursansvarlig og egen kursbok for deltagere. I tillegg er annet praktisk kursmateriale tilgjengelig digitalt.

Les mer: Nyttig kurs for voksne med ADHD (ROP)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: