Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Nytt nummer

Nye dilemmafilmer fra Akan (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

spillkort og whisky
Bør arbeidsgiver og kolleger bry seg hvis spilling og drikking ikke går utover jobben? Ill.foto: Colourbox.

Til hjelp for ledere og arbeidsgivere har Akan laget filmer om dilemma knyttet til pengespill, narkotika og medikamenter.

Av Frøy Lode Wiig

Fra før har Akan kompetansesenter laget ni filmer om dilemmaer knyttet til alkohol i ulike arbeidssammenhenger. Nå har Akan laget ytterligere tre dilemmafilmer om pengespill, narkotika og medikamenter.

Filmene egner seg som utgangspunkt for refleksjoner og diskusjoner internt i virksomheter, med påfølgende tips om hvordan virksomheten kan forebygge og håndtere dilemmaer. Akan oppfordrer ledere til å bruke filmene i møter med ansatte. Spørsmål til diskusjon er blant annet om leder og kollegaer skal bry seg så lenge rusbruk/spilling ikke går ut over arbeidet? Og hva slags kjøreregler skal bedriften ha?

Filmene er tilgjengelig på YouTube eller på egen nettside for dilemmaverktøy.

Les mer: Nye dilemmafilmer fra Akan (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

En vei ut av kaos (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Fyrlykt
Metodikk for prosessevaluering (MPE) imøtekommer ROP-retningslinjenes anbefalinger og kan vise vei når problemene tårner seg opp. Ill.foto: Runar Eggen.

Når problemene tårner seg opp og ivrige hjelpere vil vise vei, kan det være lett å gå seg vill i en skog full av opplyste stier. Metodikk for prosessevaluering kan gjøre det lettere å finne veien.

Tekst: Tina Gravdal og Hans Aleksander Bjerke

Pasienter med både rusproblemer og psykiske lidelser (ROP-lidelser) har ofte omfattende utfordringer på flere livsområder.

Når rusen lindrer den utålelige psykiske smerten, men samtidig skyver familien bort, ødelegger økonomien, frarøver personen bolig og arbeidsmuligheter og svekker helsa, vil et ensidig fokus på enten ruslidelsen, de psykiske lidelsene eller de praktiske utfordringene sjelden føre frem. Situasjonen kan i tillegg bli uoversiktlig når hjelperne er fra ulike systemer og utfordringene påvirker hverandre gjensidig.

Les mer: En vei ut av kaos (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Avhandling om forløp av depresjon hos eldre (Tidsskrift for Den norske legeforening)

trist eldre dame
Debut av depresjon før fylte 60 år var en negativ prognostisk faktor. Ill.foto: colourbox

For eldre, deprimerte pasienter er tidligere depresjoner i livet, dårligere fysisk helse og demens negative prognostiske faktorer for forløpet av depresjon.

Depresjon og depressive symptomer er vanlig blant eldre og kan ha alvorlige konsekvenser for den enkelte pasient og for samfunnet. Det foreligger få systematiske undersøkelser om eldre og depresjon i Norge. I min avhandling undersøkte vi forløpet og prognostiske faktorer ved depresjon hos eldre i to forskjellige pasientutvalg – eldre deprimerte pasienter innlagt i spesialisthelsetjenesten i alderspsykiatri og et vilkårlig utvalg av sykehjemsbeboere. Demensdiagnose, dårligere fysisk helse og tidligere depressive episoder var negative prognostiske faktorer for forløpet av depresjon i løpet av innleggelse i alderspsykiatrisk avdeling.

Les mer: Forløp av depresjon hos eldre (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Selvhenvisning øker brukerinvolvering, men lite annet (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Økt  brukerstyring kan være bra for brukerne, selv om det ikke gir økonomisk gevinst. Ill.foto: Colourbox.

Å kunne henvise seg selv til innleggelse i psykisk helsevern øker brukernes autonomi, men har ingen effekt på omfanget av bruken av sykehustjenester, viser ny, norsk undersøkelse.

Sissel Johanne Drag

– Positivt for brukerne, selv om det ikke gir økonomisk gevinst, mener erfaringskonsulent Morten Brodahl.

Flere steder i landet kan personer med psykisk sykdom henvise seg selv til sykehusinnleggelse når det røyner på. Formålet med ordningen med selvhenvisning er å sørge for at terskelen er lav for kortvarige sykehusinnleggelser, og for at brukerne skal være mer involvert i avgjørelser om egen behandling.

En gruppe forskere knyttet til St. Olavs hospital i Trondheim har sett på effekten av selvhenvisning for personer med alvorlige psykiske lidelser. I den nylig publiserte studien A randomized controlled trial comparing selfreferral to inpatient treatment and treatment as usual in patients with severe mental disorders sammenlignet de selvhenvisning med vanlige henvisnings- og behandlingsrutiner. Ifølge forfatterne er dette den første randomiserte, kontrollerte undersøkelsen som er gjort på effekten av selvhenvisning til sykehusinnleggelser for personer med alvorlig psykisk sykdom.

Deltakerne

Studien hadde 54 deltakere, som alle hadde alvorlige psykiske lidelser. Deltakerne i selvhenvisningsgruppa kunne legge seg inn på sykehus i opptil fem dager med minst to ukers pause mellom innleggelsene. De fikk ingen tilleggsbehandling utover det som vanligvis ble tilbudt ved sykehuset. Kontrollgruppa mottok vanlig behandling, og ble tilbudt muligheten til selvhenvisning da studieperioden var over. Alle deltakerne sto fritt til å følge vanlige henvisnings- og behandlingsrutiner, uansett hvilken gruppe de var anvist til.

Funnene

Av de 26 deltakerne i selvhenvisningsgruppa, benyttet 20 se av muligheten til selvhenvisning, med et gjennomsnitt på 1,5 innleggelser og fem dager på sykehus. Det var ingen forskjell mellom gruppene når det gjaldt antall innleggelsesdager, antall innleggelser eller bruk av tvang. Å gi personer med alvorlig psykisk lidelse muligheten til selvhenvisning endret ikke noe på bruken av sykehustjenester, konkluderer forfatterne.

Les mer: Selvhenvisning øker brukerinvolvering, men lite annet (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Å skille rus og psykopatologi (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

deprimert kvinne med whiskyflaske
De fleste som søker hjelp for rusproblemer, trenger også hjelp med psykiske problemer, ifølge norsk forskning. Ill.foto: Colourbox

Rusproblemer og psykiske vansker forekommer ofte samtidig. Diagnoseintervjuet PRISM kan belyse hvilken av tilstandene som best forklarer pasientens plager.

Tekst: Eline Borger, Peter Krajci ,Tore Willy Lie, Lars Linderoth, Lars Lien, Jørgen G. Bramness og Anne Signe Landheim

Vi regner med at omkring halvparten av de som i løpet av livet har hatt en ruslidelse, også har hatt en eller flere psykiske lidelser, og motsatt: at omkring halvparten av de som i løpet av livet har hatt en psykisk lidelse, også har hatt en eller flere ruslidelser (Kessler et al., 1996; Regier et al., 1990). I norske undersøkelser er det vist at to tredjedeler av de som kommer til behandling for rusavhengighet, også trenger behandling for psykiske lidelser (Landheim, Bakken, & Vaglum, 2002), og at ubehandlede psykiske lidelser predikerer tilbakefall til rus (Landheim, Bakken, & Vaglum, 2006).

Les mer: Å skille rus og psykopatologi (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Metakognisjoner og symptomer på kroppsdysmorfisk lidelse (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

mann som ser seg i speilet
Overdreven opptatthet av egne minimale defekter er ett av fire diagnosekriterier. Ill.foto: Colourbox.

Metakognisjoner kan være en viktig opprettholdende faktor i psykiske lidelser. Denne studien tyder på at metakognisjoner, unngåelse og sikringsatferd er sentralt ved kroppsdysmorfisk lidelse.

Stine Reiersen, Stian Solem, Roger Hagen

Kroppsdysmorfisk lidelse (BDD) er en psykisk lidelse karakterisert ved en overdreven opptatthet og overdrivelse av en ikke-eksisterende, eventuelt minimal fysisk defekt ved eget utseende. I DSM-5 (APA, 2013) er det fire diagnostiske kriterier for BDD: 1) Personen er overopptatt med en eller flere opplevde defekter/feil i fysisk utseendet som ikke er fremtredende, eller som virker ubetydelig for andre. 2) At personen har utført repeterende atferd i respons til tankene om utseendet. Dette kan være sjekking i speil, overdreven sminking/stell, hudplukking og at man søker beroligelse fra andre. Det kan også være mentale handlinger som at man sammenligner eget utseendet med andres. 3) Fokuset på utseende skaper tydelig ubehag og forstyrrelser. 4) Lidelsen er ikke bedre forklart av bekymringer rundt vekt eller spiseforstyrrelser.

Videre spesifiserer DSM-5 hvorvidt lidelsen er preget av muskeldysmorfi (fokus på at man ikke har store nok muskler), og hvor god innsikt man har.

Les mer: Metakognisjoner og symptomer på kroppsdysmorfisk lidelse (Norsk psykologtidsskrift)

Bokanmeldelse: Hvordan håndtere smerte psykologisk (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

bokforside
Det fins mange psykologiske behandlinger mot smerte.

En ny bok drøfter hvordan man kan forstå og håndtere smerte utfra et psykologisk perspektiv. 

Anmeldt av Frøy Lode Wiig

Professorene Egil A. Fors og Tore C. Stiles er redaktører av den nye læreboken Smertepsykologi. Fors er spesialist i psykiatri og leder Norsk Atferdsmedisinsk forening, mens Stiles er professor i klinisk psykologi. Boken består av to deler.

Del én inneholder kapitler som forklarer grunnlaget for smertepsykologi. Ett kapittel er viet smertepsykologiens historie, ett annet tar for seg prevalens, forløp og konsekvenser av smerte i befolkningen. Nevrobiologiske, nevropsykologiske og psykososiale aspekter ved smerte er også viet egne kapitler.

Ulike behandlingsformer

Bokens andre del fokuserer på klinisk smertepsykologi. Her fins kapitler om kommunikasjon med smertepasienter og adferd og smerte. Denne delen tar også for seg ulike behandlingsformer, som kognitiv adferdsterapi, mindfulnessbasert stressreduksjon (MBSR), aksept og forpliktelsesterapi (ACT) og intensiv dynamisk korttidsterapi (ISTDP). Boken er skrevet for leger og psykologer som arbeider innenfor psykisk helsevern, sammensatt smerteproblematikk, med rehablitering og fysikalsk medisin, og for studenter i medisin, psykologi og sykepleie.

Egil A. Fors og Tore C. Stiles (red.), Smertepsykologi, Universitetsforlaget, 256 s.

Les mer: Hvordan håndtere smerte psykologisk (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Mest ADHD-legemidler blant desember-barna (FHI)

Mønsteret er det samme for både jenter og gutter. Ill.foto: dzigns, iStockphoto.

Barn født på slutten av året får oftere ADHD-legemidler eller ADHD-diagnose enn barn født tidlig på året – og hyppigst er det blant barna født i oktober-desember. Det viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet.

Forskere ved Folkehelseinstituttet har undersøkt ADHD-diagnoser og bruk av legemidler ved ADHD blant 510 000 norske barn i alderen 6–14 år (født i perioden 1998–2006). Analysene viser at både medisinering og diagnostisering av ADHD er mer utbredt blant barn født på slutten av kalenderåret enn blant barn født tidlig på året.

Sammenhengen med fødselsmåned vedvarte gjennom barndommen og inn i ungdomsårene. I niende klassetrinn fikk 3,6 prosent av guttene født i januar til mars ADHD-legemidler.

– Medisineringen økte med fødselsmåned. Blant niendeklassegutter født i oktober til desember fikk 5,1 prosent slike legemidler, sier Kari Furu, forsker ved Folkehelseinstituttet.

– For jenter fant vi det samme mønsteret. Blant niendeklassejenter født i januar til mars fikk 1,1 prosent ADHD-legemidler, mens blant de som er født i oktober til desember fikk 2,1 prosent slike legemidler. Sannsynligheten for å få ADHD-legemidler eller diagnose var 1,4 ganger høyere for gutter født sent på året enn de født tidlig på året. Tilsvarende tall for jenter var 1,8.

Les mer: Mest ADHD-legemidler blant desember-barna (FHI)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: