Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Nytt nummer

Cochrane Library: Uviss eller ingen effekt av vitaminer eller mineraltilskudd for å forebygge demens

eldre kvinne trøster eldre mann
Vitaminer og kosttilskudd ser ikke ut til å ha effekt. Ill.foto: Colourbox.

Cochrane Library har nylig publisert to systematiske oversikter over effekten av vitaminer eller mineraltilskudd for å forebygge kognitiv svekkelse og demens.

Den ene oversikten handlet om vitaminer eller mineraltilskudd til mennesker med kognitiv svekkelse. Den andre dreide seg om vitaminer eller mineraltilskudd til friske middelaldrende eller eldre.

Vitaminer og kosttilskudd til personer med mild kognitiv svekkelse

Forskerne søkte i flere databaser etter randomiserte kontrollerte studier der deltakerne hadde mild kognitiv  svekkelse og der insidens av demens eller kognitive utfall ble vurdert. Fem studier med ialt 879 mennesker ble inkludert. Vitamin B6, B12, folsyre og vitamin E ble undersøkt. Antallet studier og deltakere var lavt, og enkelte av stoffene ble bare undersøkt i én studie. Kun kognitiv funksjon ble vurdert, de fleste studiene målte ikke forekomst av demens.

Kvaliteten på evidensen var lav. Forskerne konkluderte med at evidensen var begrenset, men at vitamin E sannsynligvis ikke ga noe bedret utfall med hensyn til utvikling av demens. For de andre vitaminene og mineraltilskuddene var det ikke god nok evidens til å trekke sikre slutninger. Det var ingen evidens for nytte med hensyn til kognisjon ved bruk av B-vitaminer.

Les mer: Vitamin and mineral supplementation for preventing dementia or delaying cognitive decline in people with mild cognitive impairment

Vitaminer og kosttilskudd til friske mennesker

Den andre oversikten handlet om vitaminer eller mineraltilskudd til friske middelaldrende eller eldre mennesker. Forskerne søkte i flere databaser etter kontrollerte studier der deltakerne var over 40 år og hadde tatt vitaminer eller mineraltilskudd de siste tre månedene. Vitaminer og mineraltilskudd ble vurdert separat, og vitaminene dreide seg stort sett om B-vitaminer, anti-oksidanter eller begge. 28 studier med ialt 83 000 deltakere ble inkludert. De fleste av studiene var kortvarige, men 10 studier gikk over mer enn fem år. De fleste deltakerne deltok i studier som ikke primært var satt opp til å vurdere kognisjon.

Forskernes konklusjon

Forskerne fant ingen god evidens for at middelaldrende eller eldre mennsker kan bevare kognitiv funksjon eller forebygge demens ved å ta vitaminer eller mineraltilskudd. Det var noen få positive resultater med langtids bruk av antioksidanter, spesielt beta-karoten og vitamin C, men effektene var små. Videre forskning kan være nyttig.

Les mer: Vitamin and mineral supplementation for maintaining cognitive function in cognitively healthy people in mid and late life

Nye pakkeforløp for psykisk helse-feltet ferdige

Barn som leker i snø
Flere av pakkeforløpene handler om barn. Ill.foto: Colourbox.

Fire pakkeforløp for psykisk helse-feltet trådte i kraft 1.1.2019. I tillegg er det utviklet nye forløp som skal tre i kraft 15. februar.

Pakkeforløp skal gi bedre forutsigbarhet og trygghet for pasienter og pårørende. De omfatter utredning, behandling, oppfølging og eventuell behandling av tilbakefall. Det finnes en overordnet plan for pakkeforløp innen psykisk helse og rus for perioden 2018-2020.

De pakkeforløpene som trådte i kraft 1. januar, er:

Fra 15. februar trer disse i kraft:

Relevante søkeord: pakkeforløp, psykisk lidelse, psykiske lidelser, rusmisbruk, helse, rusmiddelproblemer, rusomsorg, rusbehandling, rus

Korttids fokusert gruppeanalytisk psykoterapi (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

unge mennesker som diskuterer
Gruppeanalysen er tuftet på psykoanalytiske og sosialpsykologiske teorier.  Ill.foto: Colourbox

I gruppeterapien aktiveres uhensiktsmessige interpersonlige relasjonsmønstre. Arbeid med disse i «her og nå-modus» gjør endring mulig.

Av Steinar Lorentzen

En psykoanalytisk behandling er ofte både langvarig og intensiv, det vil si at den foregår med to eller flere timer pr. uke. Psykoanalysen har imidlertid også gitt opphav til andre terapiformat av kortere varighet (bl.a. for gruppe, familie, miljø og individer). Dette gjør det mulig for langt flere pasienter å dra nytte av Freuds oppdagelser, slik som ubevisst motivasjon, symptomers mening, betydningen av overføring–motoverføringsreaksjoner, eksistens av forsvarsmekanismer og motstand mot endring.

Her vil jeg beskrive en korttids gruppeanalytisk psykoterapi (KGAP), en modifisert versjon av gruppeanalytisk psykoterapi (GAP) eller gruppeanalyse (GA), som er utviklet via klinisk erfaring og systematisk forskning. Gruppeanalysen er tuftet på psykoanalytiske og sosialpsykologiske teorier og ble utviklet i England på slutten av 1930-tallet av S.H. Foulkes, en tysk emigrant, psykiater og psykoanalytiker.

Les mer: Korttids fokusert gruppeanalytisk psykoterapi (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Bokanmeldelse: Kjernekompetanse i schizofreni (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Boken beskriver selvforstyrrelsesfenomener.

Hvordan er det å se seg selv i speilet og lure på om speilbildet er den som ser? Psykiater Paul Møller har skrevet en bok om det han kaller for schizofreniens essens: opplevelsen av å mangle en kjerne, å ikke ha et samlet, samlende selv.

Anmeldt av Julie Horgen Evensen

Selvopplevelse beskrives som vår umiddelbare, ikke-tematiserte fornemmelse av oss selv. Den gir grunnlag for følelse av kontinuitet og eierskap til livshendelser, som samlet fremmer identitetsfølelse og selvforståelse.

Forfatteren beskriver hvordan det forstyrrede selvet kan kjennes fordreid, uvirkelig og fremmed, og hvordan vrangforestillinger kan oppstå i et forsøk på å forstå de underlige opplevelsene.

Les mer: Kjernekompetanse i schizofreni (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Paul Møller Schizofreni – en forstyrrelse av selvet Forståelsens betydning for klinisk virksomhet. 246 s, tab, ill. Oslo: Universitetsforlaget, 2018. Pris NOK 399 ISBN 978-82-15-02964-1

Bokanmeldelse: Psykoanalysens plass i psykisk helsevern (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Forfatteren ønsker at et psykodynamisk perspektiv får en renessanse.

Denne velskrevne, kompakte boken angis som et håndslag til dem «som ønsker å kunne arbeide mer ambisiøst og langsiktig med sine pasienter, under romsligere rammevilkår». Vi får en rapport fra behandlingsrommet med gjennomgang av det teoretiske grunnlaget for tilnærmingen.

Anmeldt av Terje Øiesvold

Forfatteren ønsker at et psykodynamisk perspektiv får sin renessanse, men han gir også rom for andre psykoterapeutiske tilnærminger. Han henviser særlig til forfattere som Freud, Bion, Klein, Meltzer og Lacan. Sentralt står begrepet «psykisk smerte», dens transport og transformasjon. Forfatteren bringer inn genetisk og nevrovitenskapelig forskning som understøtter noen av de psykologiske observasjonene. Begreper som tilknytning, mentalisering og affektbevissthet drøftes. Haugsgjerd viser til forskning om at behandlingsresultatene er de samme for psykodynamisk og kognitiv terapi. Selv er han psykoanalytiker – for han skal pasienten helst ligge på divan, og behandlingen skal foregå over flere år, i «lang, lang tid». Det er i første rekke drømmer og deres innhold han beskjeftiger seg med og tolker, det vil si «tentativt forklarer», i tillegg til overføring.

Les mer: Psykoanalysens plass i psykisk helsevern | Tidsskrift for Den norske legeforening

Svein Haugsgjerd Å møte psykisk smerte Erfaringer og refleksjoner fra behandlingsrommet. 369 s. Oslo: Gyldendal, 2018. Pris NOK 429 ISBN 978-82-05-51094-4

Psykedeliske stoffer i behandling av angst, depresjon og avhengighet (Tidsskrift for Den norske legeforening)

deprimert ung mann i skogen
Forskning rundt bruk av psykedeliske stoffer har gitt lovende resultater mot angst og depresjon ved livstruende sykdom. Ill.foto: Colourbox.

Det er økt interesse for psykedeliske stoffer til bruk i behandling av psykiske lidelser. Stoffene regnes som trygge når de gis innenfor en klinisk ramme.

Av Tor-Morten Kvam, Lowan H. Stewart, Ole A. Andreassen

Eldre studier fra før 1970 har metodologiske svakheter, men i de senere år har det kommet lovende resultater fra bruk ved unipolar depresjon, depresjon ved livstruende sykdom, angst og avhengighet. Formålet med denne litteraturgjennomgangen er å gi en oversikt over nyere resultater og disse studienes begrensninger.

Kunnskapsgrunnlag

Vi søkte i databasen PubMed etter kliniske studier fra perioden 1990–2017 med søkeordene angst, depresjon, avhengighet og psykedeliske stoffer. Kvaliteten på studiene ble så vurdert ut ifra metode og styrkeberegning.

Resultater

Søket ga 424 artikler, hvorav ni ble inkludert (fire om angst og depresjon ved livstruende sykdom, to om depresjon, to om avhengighetslidelse og én om tvangslidelse). To dobbeltblinde, randomiserte, kontrollerte fase II-studier med et moderat antall pasienter fant umiddelbar, markert og vedvarende effekt av én enkeltdose psilocybin mot angst og depresjon ved livstruende sykdom. De andre studiene hadde mer usikre resultater. Det var ingen alvorlige bivirkninger eller rapportering om avhengighet.

Fortolkning

Psykedeliske stoffer i behandling av flere psykiske lidelser har vist lovende resultater, men studiene er små og har metodologiske utfordringer. Det er behov for systematiske kliniske studier for å skaffe solid dokumentasjon for effekt og etablere rutiner for overvåkning av mulige bivirkninger.

Les mer: Psykedeliske stoffer i behandling av angst, depresjon og avhengighet (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Oppdatering om PTSD i UpToDate

Mann som får psykoterapi
Pasientens foretrukne behandling ga litt bedre resultater. Ill.foto: Colourbox

Oppslagsverket UpToDate hadde i november en oppdatering for behandling av PTSD. Selv om UpToDate mener kognitiv atferdsterapi med eksponering bør være førstevalget, skriver de at bruk av SSRIer er greit hvis pasienten foretrekker det eller hvis kognitiv atferdsterapi ikke er tilgjengelig. 

Selektive serotin reopptaksinhibitorer (SSRIer) og kognitiv atferdsterapi (CBT) med eksponering er begge effektive ved PTSD, sammenliknet med placebo eller kontrollgrupper. Et randomisert kontrollert forsøk (RCT) som direkte evaluerer de to tiltakene, sammenliknet også randomisert valg av behandling basert på hva pasientene foretrakk.

Den generelle effekten av forlenget eksponering og sertralin var stort sett lik, men på noen utfall var eksponering bedre. Det var litt bedre resultater når pasientene fikk den foretrukne behandlingen. Dette antok forskerne skyldtes bedre etterlevelse.

UpToDate anbefaler CBT med eksponering som førstelinje-behandling, men nevner SSRIer som et fornuftig alternativ.

Les mer: Treatment for PTSD: Role of patient preference (UpToDate November 2018)

UpToDate har nyhetstjeneste for flere spesialiteter. Du får den opp ved å klikke på What’s new i menyen. Helsebiblioteket har kjøpt fri UpToDate for alle i Norge, slik at du kan bruke det uten innlogging.

Relevante søkeord: post-traumatisk stresslidelse, PTSD, behandling, pasientønsker, brukermedvirkning

Effekten av psykodynamisk psykoterapi (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Tenåringsjente i terapisamtale med mannlig psykolog. Ill.foto: Colourbox.
De siste årene er det publisert mange studier som sammenlikner PDT med andre behandlinger. Ill.foto: Colourbox.

Psykodynamisk terapi innfrir de strengeste krav til evidens, men det er på tide å stille nye spørsmål. Vi trenger mer kunnskap om hvordan fellesfaktorer og terapispesifikke intervensjoner samvirker i psykoterapi.

Av Helene Amundsen Nissen-Lie

En oppfatning om at psykodynamisk terapi (PDT) mangler evidens, har over lengre tid fått fotfeste hos helsemyndigheter, akademikere og legfolk. Denne feilaktige oppfatningen har til dels fått store konsekvenser, som når den svenske Socialstyrelsen (tilsvarende det norske Helsedirektoratet) nylig gikk inn for retningslinjer i behandlingen av depresjon der PDT nevnes som en behandling med mindre eller manglende evidens. I Norge (og Danmark, Finland og Tyskland) er helsemyndighetene mer oppdatert og sidestiller ulike «strukturerte psykologiske» terapiformer, som kognitiv atferdsterapi (KAT), PDT og interpersonlig terapi i behandlingen av depresjon (se Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten, Helsedirektoratet, 2009).

Det er nok flere grunner til at PDT har fått et rykte om at den ikke er evidensbasert. En årsak kan være at det tok tid før forskere studerte effekten av PDT ved bruk av kontrollerte studier og standardiserte utfallsmål, noe som er påkrevd for å vise evidens. Dette kan bunne i at psykodynamisk orienterte forskere var skeptiske til denne forskningstradisjonen, da begrepene innenfor PDT kan være vanskelige å operasjonalisere eller måle. Selv om denne skepsisen kan synes relevant og forståelig også i dag, kan holdningen ha slått tilbake på fagfeltet, ved at man ikke gjorde en nødvendig jobb for å dokumentere effekten av psykodynamisk praksis før PDT ble ansett som en behandlingsform «uten evidens». Fagpersoner innenfor kognitiv atferdsterapi (KAT) tok derimot tidlig betydningen av å dokumentere behandlingseffekt på alvor, og kunne vise til en rekke studier som dokumenterte at KAT hadde god effekt på en rekke mentale helseproblemer (for en oversikt, se Hollon & Beck, 2013). Derfor er det per dags dato et større volum av studier som viser KATs evidens. I mange år fantes det få studier der man undersøkte effekten av PDT.

I dag har bildet forandret seg. I løpet av det siste tiåret er det publisert en rekke autoritative studier som undersøker effekten av PDT gjennom å sammenlikne PDT med ventelistekontroller, en placebobetingelse eller andre behandlinger og terapiformer. Resultatene viser at PDT fungerer for et bredt spekter av psykiske lidelser, og like godt som andre evidensbaserte behandlinger.

Les mer:  Effekten av psykodynamisk psykoterapi (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: