Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Oppslagsverk

Hva sier oppslagsverkene om selvmordsforebygging?

Folkehelseinstituttet følger utviklingen av selvmord nøye. Ill.foto: iStockphoto

De siste 20 årene har selvmordstallene vært ganske stabile i Norge, med et snitt på 550 årlig. Menn er rundt tre ganger så utsatt som kvinner.

Årsaksforholdene kan være sammensatte og ofte ikke klare. Mange av selvmordene kan forebygges. Dette er hovedpunkter i Folkehelserapportens kapittel om selvmord. Rapporten gir en god oversikt over situasjonen når det gjelder selvmord og selvmordsforsøk i Norge.

Forebygging

Bedre psykisk helse og bedre generelle levevilkår kan virke preventivt. Det samme gjør begrensing av muligheter for å gjennomføre selvmord. Begrensinger i tilgang på våpen og gift, sikring av broer opplysningstiltak og mindre sensasjonsoppslag om selvmord, minsker risikoen, ifølge Folkehelserapporten.

Målrettede tiltak mot risikogrupper og oppfølging av disse er også viktig for å forebygge selvmord. Blant risikogruppene er også etterlatte etter selvmord.

Det engelskspråklige oppslagsverket UpToDate har egne kapitler om selvmord blant barn og ungdom og blant voksne.

Innen psykisk helsevern er selvmord et problem som blir tatt på det største alvor, og Helsedirektoratet har gitt ut en retningslinje for selvmordsforebygging i psykisk helsevern. Der står det blant annet at alle pasienter som kommer i kontakt med psykisk helsevern bør vurderes for selvmordsrisiko.

Nasjonalt senter for selvmordsforebygging har laget et e-læringskurs i selvmordsforebygging.

Aktuell lenke:

Søk på selvmord i Helsebiblioteket

Aktuelle søkeord: selvmord, selvmordsforsøk

Les hva oppslagsverkene skriver om psykoselidelser

 Ill.foto: Richardno, iStockphoto
Oppslagsverkene gir et sammensatt bilde av psykose. Ill.foto: Richardno, iStockphoto

Helsebiblioteket gir deg tilgang til flere gode oppslagsverk. Innfallsvinklene er forskjellige. Her er en kort beskrivelse av ressursene.

Legevakthåndboken er beregnet på legevaktleger, og er ganske kort i formen. Legevakthåndboken beskriver psykose slik: Psykose er en forstyrrelse i virkelighetsoppfatning kjennetegnet av patologisk tankeinnhold eller persepsjon, og/eller endret tankeform eller -hastighet. Pasienten kan også ha endret psykomotorisk tempo. Psykoser medfører høy risiko for agitasjon, aggresjon, impulsivitet og andre former for atferdsforstyrrelser. Les mer om akutt psykose i Legevakthåndboken.

Psykoser kan utløses av somatisk sykdom, traumer, legemidler, rusmidler, og giftige stoffer. Les mer hos UpToDate.

BMJ Best Practice er beregnet på allmennpraksis og legger stor vekt på å være forskningsbasert. Dette oppslagsverket er godt strukturert, slik at man enkelt kan finne definisjonen på en lidelse, undersøkelser, differensialdiagnose, behandling og prognose.  Behandlingsdelen er tydelig delt opp i førstelinjebehandling, hjelpetiltak og andrelinjebehandling. Primære psykotiske lidelser omfatter schizofreni, vrangforestillingslidelse, schizoaffektiv lidelse og kort psykotisk lidelse, ifølge BMJ Best Practice. Sekundær psykose har mange årsaker, inkludert psykoaktive stoffer og generelle medisinske tilstander. Best Practice har kapitler de kaller Vurderinger (Assessments) av vanlige symptombilder og lidelser. Les om vurderinger av psykose hos BMJ Best Practice.

UpToDate er først og fremst skrevet for sykehusleger. Beskrivelsen av psykose er ikke så forskjellig fra de andre tos beskrivelser, men legger vekt på at pasienter med psykose kan ha forhøyet risiko for opphisset og aggressiv atferd. UpToDate har et omfattende kapittel om differensialdiagnoser. Les mer hos UpToDate. UpToDate har en egen nyhetstjeneste for psykiatri.

Aktuelle lenker:

Legevakthåndboken

UpToDate

BestPractice

Aktuelle søkeord: psykoselidelser, psykoser, schizofreni, psykose, oppslagsverk, helsebiblioteket

Dette er en revidert utgave av en artikkel som har stått i PsykNytt tidligere. Bilder i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Cochrane Clinical Answers – finn svar fra oppsummert forskning

to studenter på gressplen
Clinical Answers gir forståelige svar på vanskelige spørsmål. Ill.foto: Colourbox.

Cochrane Library har en tjeneste som heter Clinical Answers, der konkrete kliniske spørsmål blir forsøkt besvart ved hjelp av oppsummert forskning.

Spørsmål som blir besvart, er for eksempel:

Svarene er skrevet i relativt enkelt språk, så de er greie å forstå også uten mye kunnskap om statistikk og forskningsmetode. Svarene er basert på systematiske oversikter fra Cochrane Collaboration, men er kortere og mer oppsummert enn i selve oversiktene.

Svarene er skrevet slik at de skal kunne brukes til å ta beslutninger i praktisk arbeid med pasienter. Hvert Cochrane Clinical Answer inneholder et klinisk spørsmål, et kort svar og en mulighet for å drille seg ned i dokumentasjonen (forskningsresultatene).

Cochrane Library er den viktigste databasen for oppsummert forskning innen medisin og helsefag. Du har gratis tilgang til Cochrane Library gjennom Helsebiblioteket, som har frikjøpt databasen for alle i Norge (med norsk IP-adresse)

Aktuelle lenker:

Cochrane Clinical Answers for psykisk helse

Les omtale

Aktuelle søkeord: spørsmål-svar-tjeneste, Cochrane Library, psykisk helse, oppsummert forskning

 

Oppslagsverket Dynamed gratis tilgjengelig i Norge ut året

skjermdump
Søkefeltet dominerer startbildet i Dynamed.

Det store engelskspråklige medisinske oppslagsverket Dynamed er gratis tilgjengelig for alle med norsk IP-adresse ut året. Dynamed gjør dette i håp om å komme inn på det norske markedet.

Dynamed er en konkurrent til UpToDate og BMJ Best Practice. Oppslagsverket har en omfattende dekning av psykiatri.

Konsist

Dynamed har korte, oversiktlige tekster, så det er ganske raskt å navigere i. Søkefeltet dominerer startsiden.

Søkehjelp

Oppslagsverket gir deg hjelp til å søke riktig. Når du for eksempel begynner å skrive inn depression, får du forslag om depresjon hos barn, hos eldre, alvorlig depresjon, fødselsdepresjon. Dette kan være til hjelp for å finne det du er ute etter raskt. Har du trykket Enter i søkefeltet, får du valg mellom å gå direkte til en artikkel med søkeordene i tittelfeltet eller å gjøre et generelt søk på ordene du har skrevet inn.

Bilder

Dynamed har en masse illustrasjoner. Søker du for eksempel på anxiety disorder, får du se PET-scan-bilder av hjernen til en person med tvangslidelse. Bildene kan være mer nyttige for somatiske sykdommer som hudlidelser eller brannskader, for eksempel.

Legemidler

Dynamed har informasjon om de enkelte legemidlene (virkestoffene), med avsnitt blant annet om dosering for voksne og barn, indikasjoner, kontraindikasjoner og interaksjoner. Søker du for eksempel på SSRI, får du en liste over forskjellige SSRI-er. Preparatnavn finnes for USA, Canada, Storbritannia og Australia.

Skåringsverktøy og kalkulatorer

Dynamed har skåringsverktøy lett tilgjengelig for de enkelte tilstandene. Søker du for eksempel på depression, har du tilgang til flere skåringsverktøy.

Oppslagsverket har generelle medisinske kalkulatorer, statistikkalkulatorer, mattekalkulator og beslutningsstøtteverktøy (beslutningstrær, algoritmer). Som en kuriositet kan nevnes at de også har en amortiseringskalkulator for studielån (hvor mye må man betale tilbake per år eller måned, gitt en viss lånesum og rente).

Blant kalkulatorene finner du også en liste over forkortelser med forklaringer.

Aktuell lenke:

http://www.dynamed.com/

Kalkulatorer i Dynamed

Aktuelle søkeord: oppslagsverk, skåringsverktøy, kalkulatorer, dynamed

 

 

 

Egen ressurssamling for deg som arbeider med schizofreni og psykose

Ill.foto: digi_guru, iStockphoto
Helsebiblioteket gir en strukturert innføring i vanskelige psykologiske og psykiatriske emner. Ill.foto: digi_guru, iStockphoto

 

Klikk deg inn på schizofreni og psykose – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og mange andre ressurser for deg som jobber med pasienter med schizofreni eller psykose.

schizofreni og psykose finner du blant annet Nasjonal retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser og en rekke andre retningslinjer.

Blant skåringsverktøyene finner du:

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Hvert av disse underemnene gir deg tilgang til viktige faglige ressurser.

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice har gode artikler om psykiske lidelser og behandlingen av dem. Tidsskriftene JAMA Psychiatry og The Journal of nervous and mental disease bringer siste nytt innen faget. Helsebiblioteket abonnerer dessuten på tidsskriftene til den amerikanske psykologforeningen: PsycARTICLES.

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 25. april 2016

Les om stemningslidelser i Helsebibliotekets oppslagsverk og retningslinjer

Depresjon rammer mange. Foto: Yuri_ArcursYuri_Arcurs, iStockphoto
Depresjon kan være en alvorlig sykdom. Ill.foto: Yuri_Arcurs, iStockphoto

Helsebiblioteket har kjøpt inn noen av verdens beste medisinske oppslagsverk og samlet norske og engelskspråklige retningslinjer for depresjon og bipolar lidelse.

Helsebiblioteket prioriterer å gi enkel tilgang til sentrale retningslinjer innenfor psykisk helse. Her er retningslinjer for depresjon og bipolar lidelse:

For voksne:
Nasjonal faglig retningslinje for bipolar lidelse (nynorsk, Helsedirektoratet 2012)
Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten (Helsedirektoratet 2009)
Legemiddelhåndbokas terapikapittel om depresjoner (Legemiddelhåndboka)
Legemiddelhåndbokas terapikapittel om bipolar lidelse (Legemiddelhåndboka)

For barn:
Faglig veileder i barne- og ungdomspsykiatri (Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening) 2012

Du finner også lenker til en rekke engelskspråklige retningslinjer for depresjon og bipolar lidelse på Helsebibliotekets sider. Fram til nylig har retningslinjer gjerne vært publisert som store pdf-filer der det har vært vanskelig å finne den nødvendige informasjonen. Helsebiblioteket arbeider sammen med Helsedirektoratet for at retningslinjene skal bli bedre egnet for publisering på nett.

Oppslagsverk

Helsebiblioteket abonnerer på noen av verdens beste oppslagsverk, og flere av dem har konsis og klinisk relevant informasjon om stemningslidelser.

BMJ Best Practice er først og fremst beregnet på allmennleger. Dette oppslagsverket er spesielt godt på differensialdiagnostikk og til å skille mellom forskjellige pasientgrupper. Best Practice har oversiktskapitler om generelle problemstilling og symptomer, for eksempel Overview of depression gir en oversikt over lidelser som dystymi, fødselsdepresjon, PMS, vinterdepresjon, bipolar lidelse, depresjon hos barn og så videre.

UpToDate er et omfattende oppslagsverk som er svært populært blant sykehusleger. Her kan du enkelt søke etter sykdommer, men du kan også gå via innholdsfortegnelsen for å finne depresjon (Contents->Psychiatry->Depressive disorders) eller bipolar lidelse (Contents->Psychiatry->Bipolar disorders).

Helsebiblioteket abonnerer også på Legevakthåndboken som har et eget kapittel om depresjon. Legevakthåndboken er også gratis tilgjengelig som app for iPhone og Android-telefoner.

Alle Helsebibliotekets oppslagsverk er åpent tilgjengelige for alle i Norge (med norsk IP-adresse). Du trenger altså ikke å logge inn eller registrere deg for å få tilgang til disse.

Aktuelle lenker:

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Les hva oppslagsverkene sier om generalisert angstlidelse

RELIS kan redusere usikkerhet om medisinering. Ill.foto: Don89, iStockphoto
I Helsebibliotekets oppslagsverk får du gode råd om behandling av angst. Ill.foto: Don89, iStockphoto

Alle i Norge kan bruke Helsebibliotekets oppslagsverk gratis – les her hva de skriver om generalisert angstlidelse.

Kortfattet, relevant og pålitelig: Helsebiblioteket abonnerer på kunnskapsbaserte oppslagsverk som gir råd for hvordan psykiske lidelser bør behandles.

For deg som bare vil ha kortfattet hjelp til akutt behandling, kan Legevakthåndboken være et godt alternativ.  Helsebiblioteket abonnerer både på online-utgaven og mobilappen av Legevakthåndboken. Dette oppslagsverket er mye brukt, både online og som app.

Dersom du vil ha en litt grundigere innføring, er BMJ Best Practice og UpToDate ofte bedre. Disse omfattende kunnskapskildene kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for faglige oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende. I tillegg har Helsebiblioteket Clinical Evidence som er en mer begrenset tjeneste som oppsummerer effekten av forskjellige behandlinger og som stiller høye krav til forskningsgrunnlaget. Selv om de alle bygger på den beste og mest oppdaterte forskningen, kan de tre kildene av og til gi forskjellige svar. Det gjelder også generalisert angstlidelse.

BMJ Best Practice

BMJ Best Practice skiller mellom pasienter som oppfyller DSM5-kriteriene og de som ikke gjør det, og mellom gravide og ikke-gravide pasienter. For ikke-gravide, voksne pasienter som oppfyller DSM-kriteriene, og som ikke samtidig har depresjon, sidestiller Best Practice kognitiv atferdsterapi med medikamenter.

For gravide anbefales kognitiv atferdsterapi. Kognitiv atferdsterapi anbefales med anvendt avslapning, trening eller meditasjon som tilleggsbehandling. For barn anbefaler Best Practice kognitiv atferdsterapi som førstevalg. For pasienter med komorbid depresjon anbefaler Best Practice antidepressiver og at psykiater kontaktes. Best Practice har en veldig tydelig inndeling av alle kapitler, slik at det for eksempel er lett å komme inn på differensialdiagnostikk, prognose og så videre. Best Practice har også som regel et kapittel om nye behandlingsmetoder, Emerging treatments.

Pasientbrosjyrene til BMJ Best Practice er oversatt til norsk på Helsebiblioteket.

UpToDate

UpToDate  skiller ikke like klart mellom ulike pasientgrupper som Best Practice gjør. Tjenesten sidestiller medikamentell behandling og psykoterapi, men lister opp medikamentell behandling først. De minner om at generalisert angstlidelse kan være vanskelig å diagnostisere fordi klinikeren må skille mellom angst som normal følelse, angst som er en komponent av andre psykiske lidelser og som del av en generalisert angstlidelse. Generalisert angstlidelse forekommer ofte sammen med andre psykiatriske eller somatiske lidelser. UpToDate angir selektive serotoninreopptakshemmere (SSRIer) og serotonin-noradrenalinreopptakshemmere (SNRIer) som førstelinjebehandling av generalisert angstlidelse.

BMJ Clinical Evidence

BMJ Clinical Evidence skiller tydelig mellom generalisert angst hos voksne og hos barn. For barn og ungdom anbefales kognitiv atferdsterapi framfor andre behandlinger.

Helsebibliotekets søk

Helsebibliotekets søkemotor søker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverkene framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket. I tillegg til å søke i oppslagsverkene som Helsebiblioteket abonnerer på, søker Helsebibliotekets søkemotor også i viktige kilder som er gratis tilgjengelige på norsk, som Legemiddelhåndboken, norske retningslinjer og RELIS.

Aktuelle lenker:

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 06.01.2015.

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Les hva oppslagsverkene sier om behandling av personlighetsforstyrrelser

På Helsebiblioteket.no får du enkel tilgang til god informasjon om behandling. Ill.foto: Richardno, iStockphoto

Kortfattet, relevant og pålitelig: Les hva Helsebibliotekets oppslagsverker anbefaler for folk med personlighetsforstyrrelser.

BMJ Best Practice

BMJ Best Practice har egne kapitler for forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging av personlighetsforstyrrelse. Tjenesten inneholder et eget kapittel om differensialdiagnostikk. Oppslagsverket gir også en trinn-for-trinn-beskrivelse av diagnostikken. Angstlidelser, stemningslidelser og psykotiske lidelser kan alle gi liknende symptomer som personlighetsforstyrrelser. Det samme kan stoffmisbruk, hodeskader, endokrine lidelser eller sykdommer som rammer sentralnervestystemet.

Behandlingen avhenger av type personlighetsforstyrrelse.

UpToDate

UpToDate har separate kapitler for diagnostikk av forskjellige personlighetsforstyrrelser. Oppslagsverket bruker DSM-IV-kriteriene for å definere personlighetsforstyrrelser.

De ulike personlighetsforstyrrelsene sorteres i tre grupper eller “clustere”:

  • Cluster A kjennetegnes av at pasienten kan virke merkelig eller eksentrisk.
  • Cluster B kjennetegnes av at pasienten ofte virker dramatisk, emosjonell eller feilreagerer emosjonelt eller i handlinger.
  • Cluster C kjennetegnes av at pasienten ofte virker engstelig eller fryktsom.

Det kan være litt vanskeligere å finne fram i UpToDate enn i Best Practice, til gjengjeld er innholdet mer omfattende. Pasienter med personlighetsforstyrrelser kan være vanskelige og tidkrevende å behandle, og UpToDate anbefaler henvisning til spesialist.

Helsebibliotekets søk

Helsebibliotekets søkemotor søker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverkene framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket. Når du søker i Helsebiblioteket på personlighetsforstyrrelse, vil du ved siden av treffene fra Best Practice og UpToDate se at det finnes skåringsverktøy, SIPP og IPDS, som du kan bruke gratis. Dessuten får du treff i RELIS-databasen, som registrerer spørsmål om behandling av virkelige pasienter.

Aktuelle lenker:

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Dette er en revidert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 09.06.2014

Aktuelle oppslagsord: personlighetsforstyrrelser, borderline personlighetsforstyrrelse, asosial personlighetsforstyrrelse, narsissistisk personlighetsforstyrrelse, oppslagsverk

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: