Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Oppslagsverk

Tips for utredning ved mistanke om kronisk utmattelsessyndrom (ME)

ung, sliten kvinne med stryketøy
Hvis hverdagslige gjøremål føles uoverstigelige, er ME en mulig årsak. Ill.foto: Colourbox.

Skåringsverktøy for kronisk utmattelsessyndrom (ME) kan gi en nyttig første pekepinn, men gir ikke noe endelig svar på hva som feiler pasienten.

For å stille diagnosen kronisk utmattelsessyndrom må pasienten ha vært plaget av vedvarende utmattelse og andre symptomer som muskel- og skjelettsmerter, søvnvansker og svekket hukommelse, i minst seks måneder. Søvn, hvile og redusert aktivitet bedrer ikke symptomene.

Les mer om diagnostikk i BMJ Best Practice.

Det kan være nyttig å bruke en av testene på de psykiske symptomene først. Anerkjente psykologiske tester er Chalder Fatigue Scale og Flinders Fatigue Scale. De er lagt ut på internett av Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer – SOVno. Tjenesten holder til på Haukeland Universitetssykehus.

Helsedirektoratet har utarbeidet en nasjonal veileder:

Pasienter med CFS/ME: Utredning, diagnostikk, behandling, rehabilitering, pleie og omsorg. Denne bygger på rapporten Diagnostisering og behandling av kronisk utmattelsessyndrom fra Kunnskapssenteret.

Utmattelse kan skyldes andre ting enn kronisk utmattelsessyndrom. Oppslagsverket BMJ Best Practice, som er fritt tilgjengelig i Norge og kunnskapsbasert, nevner borreliose (Lyme disease), mononukleose, hypotyroidisme og depresjon. Helsedirektoratets retningslinje minner i tillegg om å utelukke Addisons sykdom før ME-diagnosen stilles.

BMJ Best Practice har en lang liste over laboratorietester som bør gjennomføres ved mistanke om kronisk utmattelsessyndrom.

Aktuelle lenker:

Skåringsverktøy for kropp og sinn

BMJ Best Practice om kronisk utmattelsesyndrom

SOVno.no

Artikkelen har tidligere vært publisert i nyhetsbloggen PsykNytt.
Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Les mer om kropp og sinn og skåringsverktøy, eller gå til siste nummer av PsykNytt.

Nyhetstjeneste om psykiatri i oppslagsverket UpToDate

ungdom som ser gjennom avisa
Oppslagsverket UpToDate gir deg både veletablert praksis og de siste forskningsresultatene. Ill. foto: Colourbox.

Oppslagsverket UpToDate har en nyhetstjeneste som du kanskje ikke har hørt om. «What’s new in psychiatry» tar for seg nye forskningsresultater som har fått eller er i ferd med å få betydning for psykiatri-faget. 

What’s new in psychiatry er delt opp etter psykiske lidelser. Under depressive disorders kan du for eksempel lese at ECT ikke fører til demens eller at det har kommet en ny metode for transkraniell stimulering.

Det finnes tilsvarende tjenester for allmennmedisin, dermatologi, pediatri og over 20 andre medisinske spesialiteter.

Hvis du synes det blir mange oppdateringer, kan du lese bare det aller nødvendigste: Practice changing updates.

UpToDate brukes mye av sykehusleger, og er fritt tilgjengelig for alle i Norge (med norsk IP-adresse). Det er Helsebiblioteket som har kjøpt denne tilgangen.

Aktuelle lenker:

What’s new in psychiatry (UpToDate)

Practice changing updates (UpToDate)

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 4.4.2016.

 

Dette sier oppslagsverkene om personlighetsforstyrrelser

fortvilet mann
På Helsebiblioteket kan du finne ut hvilken behandling som bør brukes. Ill.foto: Colourbox,

Les hvilke behandlinger som bør brukes i Helsebibliotekets oppslagsverk for folk med personlighetsforstyrrelser.

BMJ Best Practice

Oppslagsverket BMJ Best Practice har egne kapitler for forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging ved personlighetsforstyrrelser. Tjenesten har et eget kapittel om differensialdiagnostikk. Oppslagsverket gir også en trinn-for-trinn-beskrivelser av diagnostikk. Angstlidelser, stemningslidelser og psykotiske lidelser kan alle gi liknende symptomer som ved personlighetsforstyrrelser. Det samme kan stoffmisbruk, hodeskader, endokrine lidelser eller sykdommer som rammer sentralnervestystemet.

Behandlingen avhenger av type personlighetsforstyrrelse.

UpToDate

UpToDate har forskjellige kapitler for diagnostikk av forskjellige personlighetsforstyrrelser. Oppslagsverket bruker DSM-IV-kriteriene for å definere personlighetsforstyrrelser.

De ulike personlighetsforstyrrelsene sorteres i tre grupper eller “clustere”:

  • Cluster A kjennetegnes av at pasienten kan virke merkelig eller eksentrisk.
  • Cluster B kjennetegnes av at pasienten ofte virker dramatisk, emosjonell eller feilreagerer emosjonelt eller i handlinger.
  • Cluster C kjennetegnes av at pasienten ofte virker engstelig eller fryktsom.

Pasienter med personlighetsforstyrrelser kan være vanskelige og tidkrevende å behandle, og UpToDate anbefaler henvisning til spesialist.

Helsebibliotekets søk

Helsebibliotekets søkemotor leter i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverkene framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket. Når du søker i Helsebiblioteket på personlighetsforstyrrelse, vil du ved siden av treffene fra Best Practice og UpToDate se at det finnes skåringsverktøy, SIPP og IPDS, som du kan bruke gratis. Dessuten får du treff i RELIS-databasen, som registrerer spørsmål om behandling av virkelige pasienter.

Aktuelle lenker:

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Dette er en revidert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 09.06.2014

Aktuelle oppslagsord: personlighetsforstyrrelser, borderline personlighetsforstyrrelse, asosial personlighetsforstyrrelse, narsissistisk personlighetsforstyrrelse, oppslagsverk

BMJ Best Practice oppdatert om bulimi

Ung kvinne som kaster opp
Bulimi-pasienter vil ofte kompensere for overspising ved å kaste opp. Ill.foto: Colourbox.

Oppslagsverket BMJ Best Practice har nylig oppdatert sin artikkel om bulimi. Bulimi er en spiseforstyrrelse, karakterisert ved alvorlig bekymring om vekt og kroppsfasong. Lidelsen inkluderer gjentatte episoder av overspising med kompenserende tiltak som selvutløst oppkast for å unngå vektøkning. 

Mens anoreksi-pasienter gjerne kan oppdages ved at de er svært undervektige, vil bulimi-pasienter vanligvis ha normal kroppsvekt. Bulimipasienter vil imidlertid ofte ha dårlige tenner fordi tennene ofte utsettes for magesyre ved hyppig oppkast. Mange vil også ha dårlig selvtillit og depressive tanker.

Les mer: Bulimia nervosa (BMJ Best Practice) 

BMJ er et omfattende engelskspråklig oppslagsverk som Helsebiblioteket har kjøpt fri for alle med norsk IP-adresse. Du behøver ikke logge inn for å lese BMJ Best Practice. Det er lett å finne fram i Best Practice, da alle sykdommer er beskrevet med den samme kapittelinndelingen.

Relevante søkeord: spiseforstyrrelser, bulimi, bulimia nervosa, oppslagsverk, BMJ Best Practice

Gode råd om behandling av panikkangst og andre angstlidelser

Generalised anxiety disorder is a chronic or relapsing condition characterised by persistent and pervasive worrying and tension. Foto: mattjeacock, iStockphoto
Panikkangst kan være lammende. Ill.foto: mattjeacock, iStockphoto

Helsebiblioteket har samlet retningslinjer for angstlidelser fra Norge, Sverige og Danmark

Panikklidelse kjennetegnes av anfall med angst og hjertebank, pustebesvær, svimmelhet og andre somatiske symptomer. Pasienter kan tolke dette som symptomer på kroppslig sykdom, og oppsøker det somatiske helsevesenet. Rundt 5 prosent av alle kvinner og 2 prosent av alle menn får en gang i løpet av livet panikkangst. Omtrent halvparten av disse har i tillegg agorafobi. Panikkangst debuterer vanligvis mellom 13 og 40 års alder.

Dette ifølge den norske retningslinjen for angstlidelser, som ikke er oppdatert etter 1999. Et av kapitlene handler om panikkangst. Den svenske retningslinjen Behandlingsrekommendation vid depresjon, ångestsyndrom och tvångssyndrom hos barn och vuxna utgitt i 2016 og det danske Referenceprogram for angstlidelser hos voksne fra 2007 har også kapitler om panikkangst. Angstlidelser hos barn og unge er beskrevet i Veileder for barne- og ungdomspsykiatri.

Siden de skandinaviske retningslinjene er såpass gamle, kan det være klokt å sjekke et av oppslagsverkene våre for å finne oppdatert behandling for angst. BMJ Best Practice har et eget kapittel om panikkangst  og andre angstlidelser. Best Practice har også gode kapitler om diagnostikk. Både diagnostikk- og behandlingskapitlene er delt inn trinn-for-trinn. Behandlingskapitlet skiller mellom behandling av angstlidelsen alene og panikkangst med andre lidelser i tillegg. Best Practice er rask og lett å finne fram i og kan være et naturlig førstevalg.

Aktuelle lenker:

Panikkangst hos Best Practice

Helsebibliotekets retningslinjer for angstlidelser

Retningslinjer for angstlidelser hos barn og unge

Psykiatri hos Best Practice

Dette er en revidert utgave av en artikkel som tidligere har stått i PsykNytt 07.10.2013.

Forskningsnyheter i oppslagsverket UpToDate

ung mann som leser på kafé
Det elektroniske oppslagsverket UpToDate gir deg både veletablert praksis og de siste forskningsresultatene. Ill.foto: Colourbox.

Oppslagsverket UpToDate har en nyhetstjeneste som du kanskje ikke har hørt om: «What’s new in psychiatry» tar for seg nye forskningsresultater viktige for psykiatri-faget. 

What’s new in psychiatry er delt opp etter psykiske lidelser. Under bipolar lidelse kan du for eksempel lese om mulige nye behandlingsformer.

Det finnes tilsvarende tjenester for allmennmedisin, dermatologi, pediatri og over 20 andre medisinske spesialiteter.

Går du inn på What’s new in psychiatry, ser du at det har skjedd en del den siste tiden. Innen alle disse områdene har det kommet oppdateringer i løpet av 2018:

Hvis du synes det blir mange oppdateringer, kan du lese bare de med størst betydning for praksis: Practice changing updates.

UpToDate brukes mye av sykehusleger, og er fritt tilgjengelig for alle i Norge (med norsk IP-adresse). Det er Helsebiblioteket som har kjøpt denne tilgangen.

Aktuelle lenker:

What’s new in psychiatry (UpToDate)

Practice changing updates (UpToDate)

Relevante oppslagsord: oppslagsverk, uptodate, nyheter, medisin, psykisk helse, psykiatri, helsebiblioteket

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som har stått tidligere i PsykNytt

Egen fagside for stemningslidelser

Deprimert mann
På Helsebiblioteket finner du kunnskap om hva som kan hjelpe ved depresjon. Ill.foto: Colourbox.

Klikk deg inn på Depresjon og mani-sidene på Helsebiblioteket – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med barn og unge. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Depresjon og mani-sidene finner du blant annet retningslinjer som Nasjonal faglig retningslinje for utredning og behandling av bipolar lidelse og Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten

Gode råd om depresjon og bipolar lidelse hos barn finner du her:

Helsebiblioteket har også lenket opp til en del utenlandske retningslinjer, i hovedsak fra Storbritannia, Sverige og Danmark. Sidene holdes løpende oppdatert.

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy finner du blant annet:

Tidsskrifter

Det finnes ikke så mange spesialtidsskrifter om depresjon og bipolar lidelse, men dette er så vanlige lidelser at de generelle psykologi- og psykiatri-tidsskriftene har mye stoff om det.  Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:

Helsebiblioteket abonnerer på over 30 tidsskrifter fra den amerikanske psykologforeningen APA (PsycARTICLES).

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter.  Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til pediatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene BMJ Best Practice og UpToDate har begge mye stoff om depresjon og bipolar lidelse.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: depresjon, depresjon hos barn, depresjon hos voksne, bipolar lidelse, mani

Dette er en revidert utgave av en artikkel som tidligere har stått i PsykNytt 06.06.2016.

Hva sier oppslagsverkene om søvnforstyrrelser?

eldre mann som ikke får sove
Søvnløshet kan være forbundet med annen sykdom, men regnes også som sykdom alene. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket abonnerer på kunnskapsbaserte oppslagsverk som beskriver hvordan psykiske lidelser bør behandles. Les hva de skriver om søvnforstyrrelser.

De omfattende kunnskapskildene BMJ Best Practice og UpToDate kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for faglige oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende.

Selv om de alle bygger på den beste og mest oppdaterte forskningen, kan kildene av og til gi forskjellige svar.

BMJ Best Practice

Søvnløshet (insomni) er ifølge Best Practice en søvnforstyrrelse som må ha pågått i minst en måned. Pasienten kan ha problemer med innsovning eller med å forbli sovende. Insomni kan også preges av dårlig søvn, søvn som ikke gjør en uthvilt. Søvnløshet kan forekomme alene, eller den kan opptre sammen med andre sykdommer. Primær insomni skyldes ikke andre medisinske eller psykiatriske tilstander eller rusmidler. I BMJ Best Practice er det oversiktlige kapitler for diagnostikk, behandling og oppfølging. BMJ Best Practice har dessuten egne kapitler for søvnproblemer hos barn.

Differensialdiagnostikk-kapitlet om søvnløshet er ganske detaljert. Insomni må skilles fra andre tilstander som «restless legs», periodisk bevegelse av armer og bein, obstruktiv søvnapné og døgnrytmeforstyrrelser. Det finnes en rekke tester som kan brukes for å analysere søvnproblemer. Disse finner du hos Sovno.no.

Best Practice gir samme behandlingsanbefalinger for akutt insomni og vedvarende insomni. Kognitiv atferdsterapi, søvnhygiene og sovemidler angis som likeverdige førstevalg. For pasienter med komorbid angst anbefales anxiolytika som tilleggsbehandling, og for pasienter med komorbid depresjon anbefales antidepressiver som tilleggsbehandling.

Helsebiblioteket har oversatt en pasientbrosjyre om søvnløshet fra Best Practice.

UpToDate

UpToDate har et oversiktskapittel for insomni, samt egne kapitler for diagnostikk og behandling. Det finnes et separat kapittel for vurdering av søvnforstyrrelser hos barn. Søvnløshet ble tidligere ansett for å være et forbigående fenomen og sekundært til andre lidelser, men ses nå også som en selvstendig tilstand.

UpToDate skriver at eventuelt underliggende sykdom som kan forårsake eller forverre søvnløshet bør behandles, og at de som eventuelt fortsatt har søvnproblemer etter behandling, kan få atferdsterapi, medikamenter eller begge deler. Mens underliggende sykdom behandles, bør pasientene få råd om søvnhygiene og stimuluskontroll. UpToDate advarer mot bruk av langtidsvirkende benzodiazepiner til eldre på grunn av fare for bivirkninger.

Det kan være litt vanskeligere å finne fram i UpToDate enn i Best Practice, til gjengjeld er innholdet mer omfattende.

Helsebibliotekets søk

Helsebibliotekets søkemotor søker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverkene framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket.

Aktuelle lenker:

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Relevante søkeord: søvnforstyrrelser, søvnproblemer, insomni, dyssomni, søvnhygiene

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: