Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Oppsummert forskning

Ny metaanalyse om behandling av refraktær tvangslidelse (J Neurol Neurosurg Psychiatry)

grundig håndvask
Tvangsmessig frykt for smitte og overdreven håndvask er vanlige tegn på tvangslidelse. Ill.foto: Colourbox.

Sikkerhet og effekt av nevroablasjon (ABL), sammenliknet med dyp hjernestimulering (DBS) for behandling av refraktær tvangslidelse (behandlingsresistent tvangslidelse) har ikke blitt undersøkt tidligere. Denne studien forsøkte å skape en effekt-modell for å sammenlikne disse behandlingene.

Metoder

Forskerne søkte i EMBASE og PubMed etter engelskspråklige fagfellevurderte artikler om ABL og DBS i januar 2018. Endringer i livskvalitet ble kvantifisert basert på Yale-Brown Obsessive Compulsive Scale (Y-BOCS), og virkningene av komplikasjoner på livskvalitet ble vurdert.

Funn

I 56 studier, med totalt 681 tilfeller (367 ABL og 314 DBS) viste ABL større total nytte enn DBS.

Tolkning

Generelt var nytten av ABL større enn av DBS, og ABL viste en større prosentvis bedring på Y-BOCS-skalaen enn DBS. Disse funnene bidrar til å guide terskelverdier for suksess i framtidige kliniske studier av refraktær tvangslidelse.

Les mer: Comparative effectiveness of neuroablation and deep brain stimulation for treatment-resistant obsessive-compulsive disorder: a meta-analytic study (J Neurol Neurosurg Psychiatry)

Denne artikkelen vurderes som viktig av McMaster-nettverket, som går gjennom de 120 viktigste medisinske tidsskriftene og vurderer dem med hensyn til faglig relevans og nyhetsverdi. Alle i Norge har tilgang til artikkelen i fulltekst, uten innlogging, da Helsebiblioteket har kjøpt nasjonal tilgang til Journal of neurology, neurosurgery and psychiatry.

Relevante søkeord: refraktær obsessiv-kompulsiv lidelse, dyp hjernestimulering, nerveablasjon

 

Kost-nytteefekt av buprenorfin-nalokson sammenliknet med extended release naltrekson for å forhindre tilbakefall til opioidmisbruk (Annals of Internal Medicine)

heroinavhengig mann
Behandling med extended release naltrekson krever fullstendig avrusning før behandling starter. Ill.foto: Colourbox.

Annals of Internal Medicine publiserte nylig en kostnytte-analyse av buprenorfin-nalokson sammenliknet med naltrekson til behandling av opioidmisbruk. Analysen konkluderte med at buprenorfin-nalokson var mer kostnadseffektivt siden pasientene måtte gjennom fullstendig avrusning før de kunne få depot naltrekson.

Du kan lese artikkelen i fulltekst uten innlogging, da Helsebiblioteket har frikjøpt Annals of Internal Medicine for alle i Norge (med norsk IP-adresse).

Det har til nå vært for lite dokumentasjon til å sammenlikne buprenorfin-nalokson med extended-release naltrekson i behandling av opioidmisbruk. Målsetningen med denne studien var å sammenlikne kost-nytte-effekten av buprenorfin-nalokson med extended-release naltrekson.

Design

Kost-nytte-analysen ble gjort i forbindelse med en tidligere publisert randomisert klinisk studie av 570 voksne i 8 behandlingsprogrammer for innlagte pasienter i USA. Deltakerne gjennomgikk et 24-ukers program med påfølgende 12 ukers observasjon.

Utfallsmål

Utfallsmålene var økte kostnader kombinert med økning i kvalitetsjusterte leveår (QALYs) og økning i tid uten opioid-bruk. Både kostnader for helsetjenesten og samfunnskostnader ble tatt hensyn til.

Resultater av analysen

Med en øvre grense på 100 000 dollar per QUALY var buprenorfin-nalokson å foretrekke i 97 % av tilfellene ved 24 uker og i 85 % ved 36 uker. Tilsvarende resultater ble oppnådd når tid uten opioid-bruk var utfallsmål. Extended release naltrekson var betydelig dyrere for helsetjenesten, uten at det var store forskjeller i QUALY eller store forskjeller i tid uten opioid-bruk. En grunn til at extended release naltrekson var dyrere for helsetjenesten var at pasientene måtte avruses fullstendig før de kunne få naltrekson-injeksjon.

Begrensing ved analysen

Det var relativt kort oppfølgingstid for en kronisk tilstand. En del data mangler, og det var ingen informasjon om utgifter for pasienter og sosialtjenesten.

Konklusjon

Buprenorfin-nalokson er å foretrekke framfor extended-release naltrekson som førstelinjebehandling når begge valgene er klinisk relevante og pasientene trenger avrusning før man starter extended-release naltrekson.

Les mer:  Cost-Effectiveness of Buprenorphine–Naloxone Versus Extended-Release Naltrexone to Prevent Opioid Relapse (Annals of Internal Medicine)

Relevante søkeord: opioidavhengighet, heroinavhengighet, avrusning, buprenorfin-nalokson, naltrekson, legemidler, narkomani, rusmisbruk

Ny rapport: Boligens betydning for annen velferd (Institutt for samfunnsforskning)

lav boligblokk
Det har stor betydning om man eier boligen selv. Ill.foto: Colourbox.

Institutt for samfunnsforskning utga nylig en gjennomgang av norsk og internasjonal forskning om boligens betydning for trivsel og helse. Rapporten konkluderer med at eie er bedre enn å leie, samt at boligens kvalitet og naboforhold påvirker psykisk helse og skoleprestasjoner.

Selv om de fleste bor trygt og godt i Norge i dag, gjelder ikke dette alle. Tall fra 2015 viser at rundt 177 000 personer kan regnes som vanskeligstilte på det norske boligmarkedet.

Gode og trygge boforhold er viktig for å kunne realisere effekter på andre velferdsområder, som utdanning, helse og arbeidsmarkedstilknytning. Mens sammenhengene mellom utdanning, helse og arbeidsmarked er godt dokumentert, er det mindre kunnskap om boligens rolle i velferdspolitikken.

I denne rapporten oppsummerer og evaluerer forskerne litteraturen om hvordan boforhold påvirker folks utdanning, arbeidsmarkedstilknytning og helse. Forskerne var særlig interessert i denne sammenhengen for vanskeligstilte grupper, som lavinntektsfamilier, barn, nyankomme flyktninger og personer med fysiske eller psykiske helseproblemer. De konsentrerte seg om tre sentrale temaer som berører effektene av boforhold på velferdsutfall:

  • disposisjonsform (eie/leie etc.)
  • boligens fysiske kvalitet
  • nabolag

Forskningen finner stort sett en positiv sammenheng mellom det å eie bolig og velferdsutfall. Det ser ut til at dette ofte ikke skyldes selve eierskapet, men at eierskap gir bedre bostabilitet og nabolagseffekter. Boligens fysiske kvalitet ser ut til å påvirke særlig helsen, og barns utdanningsutfall.

 

Debatt: Antipsykotika i mer enn 2 år? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

rød og blå pille, en i hver hånd.
For mange av våre legemidler er det ikke gjort placebo-kontrollerte RCTer over så lang tid som to år. Ill.foto: Colourbox.

Geir Smedslund og Camilla Stoltenberg skriver i en debattartikkel i Tidsskriftet om en kunnskapsoppsummering fra Folkehelseinstituttet om effekt og bivirkninger ved langtidsbehandling med antipsykotika. De konkluderte med at mortaliteten etter bruk av antipsykotika i mer enn to år var litt lavere, men at pasienter uten antipsykotika fungerte bedre arbeidsmessig.

Av Jørgen G. Bramness og Jan Ivar Røssberg

Resultatene for reinnleggelser og bivirkninger var det vanskeligere å tolke. Årsakssammenhenger kunne ikke fastslås.

Smedslund og Stoltenberg hevder at det siden antipsykotika ble tatt i bruk for ca. 60 år siden ikke er utført en eneste placebokontrollert studie på disse legemidlene. Vi går ut fra at dette er en skrivefeil, da det er utført svært mange slike undersøkelser som viser de positive resultatene av legemidlene. Referansen de bruker skriver riktignok at slike studier ikke er gjort i de senere årene fordi det ville være uetisk og umulig. men studien konkluderer med, og det er viktig i denne sammenheng, at det er lite støtte for negative langtidseffekter av antipsykotika.

Er det riktig å avvise effekten av et medikament etter 2 år når man vet at det er effektivt i 2 år, slik Smedslund og Stoltenberg så å si gjør? For mange av våre legemidler er det ikke gjort randomiserte kontrollerte forsøk over så lang tid, men det er jo ikke det samme som at medikamentene ikke virker etter 2 år.

Antipsykotika i mer enn 2 år? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

 

 

Effekten av psykodynamisk psykoterapi (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Tenåringsjente i terapisamtale med mannlig psykolog. Ill.foto: Colourbox.
De siste årene er det publisert mange studier som sammenlikner PDT med andre behandlinger. Ill.foto: Colourbox.

Psykodynamisk terapi innfrir de strengeste krav til evidens, men det er på tide å stille nye spørsmål. Vi trenger mer kunnskap om hvordan fellesfaktorer og terapispesifikke intervensjoner samvirker i psykoterapi.

Av Helene Amundsen Nissen-Lie

En oppfatning om at psykodynamisk terapi (PDT) mangler evidens, har over lengre tid fått fotfeste hos helsemyndigheter, akademikere og legfolk. Denne feilaktige oppfatningen har til dels fått store konsekvenser, som når den svenske Socialstyrelsen (tilsvarende det norske Helsedirektoratet) nylig gikk inn for retningslinjer i behandlingen av depresjon der PDT nevnes som en behandling med mindre eller manglende evidens. I Norge (og Danmark, Finland og Tyskland) er helsemyndighetene mer oppdatert og sidestiller ulike «strukturerte psykologiske» terapiformer, som kognitiv atferdsterapi (KAT), PDT og interpersonlig terapi i behandlingen av depresjon (se Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten, Helsedirektoratet, 2009).

Det er nok flere grunner til at PDT har fått et rykte om at den ikke er evidensbasert. En årsak kan være at det tok tid før forskere studerte effekten av PDT ved bruk av kontrollerte studier og standardiserte utfallsmål, noe som er påkrevd for å vise evidens. Dette kan bunne i at psykodynamisk orienterte forskere var skeptiske til denne forskningstradisjonen, da begrepene innenfor PDT kan være vanskelige å operasjonalisere eller måle. Selv om denne skepsisen kan synes relevant og forståelig også i dag, kan holdningen ha slått tilbake på fagfeltet, ved at man ikke gjorde en nødvendig jobb for å dokumentere effekten av psykodynamisk praksis før PDT ble ansett som en behandlingsform «uten evidens». Fagpersoner innenfor kognitiv atferdsterapi (KAT) tok derimot tidlig betydningen av å dokumentere behandlingseffekt på alvor, og kunne vise til en rekke studier som dokumenterte at KAT hadde god effekt på en rekke mentale helseproblemer (for en oversikt, se Hollon & Beck, 2013). Derfor er det per dags dato et større volum av studier som viser KATs evidens. I mange år fantes det få studier der man undersøkte effekten av PDT.

I dag har bildet forandret seg. I løpet av det siste tiåret er det publisert en rekke autoritative studier som undersøker effekten av PDT gjennom å sammenlikne PDT med ventelistekontroller, en placebobetingelse eller andre behandlinger og terapiformer. Resultatene viser at PDT fungerer for et bredt spekter av psykiske lidelser, og like godt som andre evidensbaserte behandlinger.

Les mer:  Effekten av psykodynamisk psykoterapi (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Cochrane Library: Usikker effekt av kommunikasjonstiltak hos lite verbale barn med autisme

barn som øver ferdigheter
Få studier tilfredsstilte inklusjonskriteriene. IIl.foto: Colourbox.

Cochrane Library har nylig publisert en systematisk oversikt om effekten av kommunikasjonstiltak for autismespektrumlidelser hos barn som er lite verbale.

Autismespektrumlidelser har en antatt prevalens på rundt 1,7 prosent av befolkningen. Personer med autismespektrumlidelser har ofte språkvansker, og 25 til 30 prosent av barna med autismespektrumlidelser utvikler ikke funksjonelt språk, eller de er minimalt verbale.

Tidligere har de fleste studier undersøkt kommunikasjonstiltak for verbale barn. Vi kan ikke anta at de samme tiltakene vil fungere for minimalt verbale barn med autismespektrumlidelser.

Hensikt med studien

Å vurdere effektene av kommunikasjonstiltak for autismespektrumlidelser  hos minimalt verbale barn.

Søkemetoder

Forskerne søkte i CENTRAL, MEDLINE,  Embase og 12 andre databaser, samt tre registre over studier i november 2017. De sjekket også referanselistene i alle inkluderte studier og kontaktet eksperter og forfattere.

Utvalgskriterier

Randomiserte kontrollerte forsøk (RCTer) kommunikasjonstiltak for barn under 12 år med en autismespektrumlidelse-diagnose og som hadde minimalt språk (mindre enn 30 funksjonelle ord eller ute av stand til å bruke tale alene for å kommunisere). Kommunikasjonstiltakene ble sammenliknet med ingen behandling, ventelistekontroll eller standard behandling.

Resultater

Denne oversikten inkluderer to RCTer (med 154 barn i alderen 32 måneder til 11 år). En RCT brukte et verbalt basert tiltak (focused playtime intervention; FPI) administrert av foreldre i hjemmet, mens den andre studien brukte en alternativ og forsterket kommunikasjon (AAC, Picture Exchange Communication System; PECS) administrert av lærere på skolen.

Begge de inkluderte studiene hadde høy eller uklar risk of bias. Kvaliteten på evidensen ble vurdert som lav etter GRADE-kriteriene. (små populasjoner, vide konfidensintervaller og fordi det var bare én studie av hvert tiltak).

FPI-studien fant ingen signifikant forbedring i verbal kommunikasjon. PECS-studien fant at barna hadde signifikant større sannsynlighet for å initiere verbal kommunikasjon og PECS-symbolene umiddelbart etter tiltaket, men effekten var borte 10 måneder seinere. Det var ingen dokumentasjon for at barna brukte tale oftere, fikk mer ekspressivt ordforråd eller bedre sosial kommunikasjon. Ingen av tiltakene (FPI eller PECS) resulterte i varige forbedringer i verbal eller nonverbal kommunikasjon hos de fleste barna.

Studiene rapporterte ikke om bivirkninger, andre kommunikasjonsferdigheter, livskvalitet eller atferdsutfall.

Konklusjon

Forskerne konkluderte med at det er lite evidens for effekt av kommunikasjonstiltak for denne pasientgruppen. Til tross for at det er gjort mange studier, var det bare to som tilfredsstilte inklusjonskriteriene. Kvaliteten på studiene ble vurdert som svært lav. Forskerne anbefaler at det gjøres RCTer som sammenlikner to tiltak og inkluderer en kontrollgruppe.

Les mer: Communication interventions for autism spectrum disorder in minimally verbal children (Cochrane Library)

Cochrane Library er verdens største database for oppsummert medisinsk forskning. Databasen er kjøpt fri for alle i Norge av Helsebiblioteket, slik at du kan bruke den gratis uten å logge inn.

Relevante søkeord: autisme, autismespektrum, autismespektrumlidelser, kommunikasjon, språk, språkutvikling, språktrening

Cochrane Library: Mer forskning trengs på familieterapi ved anorexia nervosa

Svært tynn kvinne som jogger
Familieterapi kan hjelpe mer enn andre tiltak, hevder noen forfattere. Ill.foto: Colourbox.

Cochrane Library har oppdatert sin systematiske oversikt om familietiltak ved anorexia nervosa, sammenliknet med andre tiltak.

Familieterapi-tilnærminger omfatter flere metoder avledet fra flere forskjellige teorier som involverer familien i behandling. Denne oversikten undersøkte om familieterapi-tilnærminger reduserer forekomsten av anorexia nervosa eller assosierte symptomer, sammenliknet med andre behandlinger.

Forskerne søkte i flere databaser etter randomiserte, kontrollerte studier gjennomført fram til april 2018. De søkte i referanselistene i alle inkluderte studier og i relevante systematiske oversikter. De inkluderte kun studier gjennomført fram til april 2016. Deltakerne i studiene kunne være i alle aldersgrupper.

Funn

25 studier ble inkludert i analysen. 13 av disse var også med i den forrige Cochrane-oversikten fra 2010, mens 12 er nye. 16 av studiene handlet om tenåringer. Familietiltak viste noe større effekt enn andre tiltak med hensyn til tilfriskning, men dette funnet er bare basert på to små studier, som begge hadde en høy risiko for bias (skjevhet).

Konklusjon

Det er begrenset dokumentasjon for at familieterapi-tilnærminger er effektivt, sammenliknet med andre behandlinger. Dokumentasjonen er av lav kvalitet. Det er utilstrekkelig dokumentasjon til å avgjøre om en type av familieterapi er mer effektiv enn en annen. Feltet ville hatt fordel av flere store, godt gjennomførte studier.

Les mer: Family therapy approaches for anorexia nervosa (Cochrane Library)

Alle i Norge har tilgang til Cochrane Library, da Helsebiblioteket har kjøpt det fri.

Relevante søkeord: spiseforstyrrelser, anoreksi, anorexia nervosa, familieterapi

Nytten av tilbakemeldinger (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

mann med notatblokk og kvinne i samtale
Vi trenger alle en trygg person å snakke med. Ill.foto: Colourbox.

Vi må vite når behandlingen vi gir til barn og unge, er virksom. Flere titalls tiltak og programmer har blitt implementert for å behandle og forebygge psykiske vansker hos barn i Norge.

Av John Kjøbli, Thomas K. Tollefsen, Sør Reidar Jakobsen, André Baraldsnes, Bjørn Brunborg og Kyrre Breivik

I kjølvannet av implementeringen av nye og effektive tiltak og programmer dukker det opp et viktig spørsmål – forvalter vi disse tiltakene og programmene på en effektiv måte? Beklageligvis er nok svaret nei. For at et tiltak skal kunne kalles evidensbasert, må det ha en dokumentert effekt gjennom en nøye planlagt studie, der tiltaket implementeres og gjennomføres i henhold til strenge krav.

Både forskning og erfaring synes dessverre å vise at man har hatt begrenset suksess med å implementere og gjennomføre forskningsbaserte tiltak i praksis og på skoler slik tiltakene opprinnelig var tenkt. I denne artikkelen vil vi beskrive en av de faktorene som kan bidra til at virksomme tiltak når ut på en tilfredsstillende måte, nemlig tilbakemeldingssystemer (heretter forkortet TS; omtales ofte som Measurement Feedback Systems [MFS] på engelsk; Bickman, 2008). Med TS mener vi systemer der man systematisk samler inn data før, under og etter en tiltaksperiode. Vi vil også gå inn på hvorfor bruken av TS kan være nyttig, samt komme med eksempler på forskjellige TS med ulike bruksområder.

Les mer: Nytten av tilbakemeldinger (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: