Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Oppsummert forskning

Psykoterapi gir små forbedringer hos veteraner med PTSD (JAMA)

Mange soldater får psykiske seinskader etter oppdrag. Foto: fotorobs, iStockphoto
Mange soldater får psykiske seinskader etter oppdrag. Ill.foto: fotorobs, iStockphoto

JAMA (Journal of the American Medical Association) har nettopp publisert en systematisk oversikt om effekten av psykoterapi for posttraumatisk stresslidelse hos soldater og veteraner. Alle i Norge kan lese oversikten gratis.

Forskerne søkte etter randomiserte, kontrollerte forsøk (RCT) i databasene PubMed, PsycINFO og PILOTS. De fant 891 artikler, men bare 36 tilfredsstilte kriteriene og ble inkludert i oversikten. 

To traumefokuserte terapier har fått mye oppmerksomhet i fagtidsskriftene:  cognitive processing therapy (CPT) og prolonged exposure. Blant dem som mottok disse behandlingene, var det 49 til 70 prosent som hadde betydelig reduksjon av symptomer.

Men selv med disse spesialiserte terapiene var det rundt to tredeler av pasientene som beholdt PTSD-diagnosen etter behandling.

Forskerne konkluderte med at terapiene CPT og prolonged exposure har vist meningsfylt forbedring for mange pasienter, men forskjellene var små fra aktive kontrollgrupper. Det er et behov for forbedring av eksisterende PTSD-behandling.

Les hele artikkelen her

Helsebibliotekets tidsskrifter

JAMA-tidsskriftene er tilgjengelige for alle med norsk IP-adresse. Det er ikke nødvendig å logge inn for å lese disse. Det samme gjelder de store tidsskriftene BMJ, New England Journal of Medicine, Lancet og Annals of Internal Medicine. Helsebiblioteket abonnerer dessuten på rundt 3000 tidsskrifter som du har tilgang til etter har logget inn på Helsebiblioteket heller har blitt gjenkjent på IP-adresse. Er du på jobben, vil Helsebiblioteket sannsynligvis kjenne igjen IP-adressen din. Emnebibliotek psykisk helse har lenket direkte til de tidsskriftene som er mest aktuelle innenfor hvert enkelt emne, for eksempel Traumer, stress og overgrep.

Psykososiale røykeslutt-tiltak kan ha effekt for personer med hjertesykdom (Cochrane)

Ill.foto: milosluz, iStockphoto
Det er lett å slutte, men vanskelig å la være å begynne igjen. Ill.foto: milosluz, iStockphoto

Psykososiale røykeslutt-tiltak, særlig atferdsterapi og telefonstøtte, kan være effektivt for å opprettholde røykeslutt hos personer med hjertesykdom. Intense tiltak har større effekt enn korte tiltak. Det ser ikke ut som denne positive effekten vedvarer over lengre tid i de få studiene som har oppfølgingstid utover ett år.

av Therese Kristine Dalsbø

Personer med hjertesykdom som får psykososiale røykeslutt-tiltak har økt sjanse for å være røykfri ett år etter tiltaket. Både atferdsterapi, selvhjelpsmaterial og telefonstøtte ser ut til å ha positiv effekt. Den positive effekten ser ikke ut til å vedvare ett år etter tiltaket annet enn hos de personene som faktisk fullfører behandlingen. Funn fra et fåtalls studier om korte røyskeslutt-tiltak viser ingen effekt. Ingen av studiene rapporterte om bivirkninger. Det er behov for mer robust forskning som måler effekten over lengre tid, det viser en nylig utgitt systematisk oversikt fra Cochrane-samarbeidet.

Forfatterne av Cochrane-oversikten gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser i januar 2013, og fant 40 randomiserte kontrollerte studier. Det var til sammen 3852 personer som fikk psykososiale røykeslutt-tiltak sammenlignet med 3830 personer som fikk standard praksis. Det var en overvekt av mannlige personer som deltok i de inkluderte studiene i oversikten. Personene som deltok i studiene, hadde hjertesykdom og var gjennomsnittlig mellom 50 og 60 år. De aller fleste hadde opplevd et hjerteinfarkt. Enkelte hadde også gjennomgått omfattende kirurgiske intervensjoner som følge av sin hjertesykdom i spesialisthelsetjenesten. Studiene var utført i flere land, med blant annet 16 studier fra Europa, inklusiv en fra Sverige, to fra Danmark og fem fra Norge. Det var også to studier fra Australia, tre fra Canada, fire fra Kina og en fra Brasil. Oppfølgingstiden i studiene varierte. I 33 studier var det bare rapportert korttidseffekt (seks måneder). Fire studier rapporterte både korttidseffekt og langtidsoppfølging. Tre studier rapporterte bare resultater fra langtidsoppfølging (over ett år). Studiene som ble inkludert, var gjennomgående dårlig rapportert noe som vanskeliggjorde bedømmingen av kvalitet.

Les den systematiske oversikten

Kilde:

Barth J, Jacob T, Daha I, et al.   Psychosocial interventions for smoking cessation in patients with coronary heart disease. Cochrane Database Syst Rev. 2015 Jul 6;7:CD006886.   (Systematic Review)   PMID: 26148115

Beslutningsstøtteverktøy nyttig for overvektige barn

Overvekt rammer mange. Ill.foto: Colourbox
Overvekt rammer mange barn. Ill.foto: Colourbox

Barn som sliter med overvekt, kan ha nytte av et elektronisk verktøy.

En clusterrandomisert studie med 549 barn publisert i JAMA Pediatrics i juni konkluderer med at et elektronisk beslutningsstøtteverktøy, og støtte for selvstyrt atferdsendring for familier, var nyttig for å redusere overvektige barns kroppsmasseindeks.

Barna var i alderen seks til tolv år og ble rekruttert fra 14 allmennpraksiser i Massacusetts, USA. De ble fulgt opp i ett år.

MacMaster

Studien skårer høyt både på nyhetsverdi og relevans hos McMaster Plus, en tjeneste levert av det kanadiske MacMaster-universitetet. McMaster Plus-nettverket består av rundt 2 000 praktiserende klinikere fra hele verden som plukker ut artikler og vurderer dem ut fra pålitelighet, klinisk relevans og nyhetsverdi. Artiklene plukkes ut fra de mest anerkjente tidsskriftene innen medisin og helsefag, samt fra databasen Cochrane Library. Ved å abonnere på McMaster PLUS får du nyhetene rett i e-postkassen. Du velger selv tema og hvor ofte du vil motta nyheter.

Helsebibliotekets tidsskrifter

Gjennom Helsebiblioteket har du løpende fullteksttilgang (uten innlogging) til JAMA Pediatrics, forutsatt at du har norsk IP-adresse. Du kan gå direkte til tidsskriftet eller du kan gå via oversikten over hvilke tidsskrifter Helsebiblioteket abonnerer på. Dersom du går til PubMed fra Helsebibliotekets nettsted, vil du i PubMed se hvilke artikler du har fullteksttilgang til gjennom Helsebiblioteket.

Aktuelle lenker:

MacMaster Plus-beskrivelse av studien

Originalartikkelen i JAMA Pediatrics

Bokanmeldelse: Om kunnskapsbasert psykoterapi (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Psykologisk behandling er lønnsomt for samfunnet.
Psykologisk behandling er lønnsomt for samfunnet.

La det være sagt med en gang, dette er et verk som bør leses. Den er aktuell for brukere, pårørende, helsepersonell flest og ikke minst for beslutningstakere innen psykisk helsevern.

Anmeldt av T Fladvad

Forfatterne er to av Englands ledende fagfolk innen henholdsvis økonomi og psykologi.

Utgangspunktet er misforholdet mellom forekomst og personlige og samfunnsmessige konsekvenser av psykiske lidelser på den ene siden og manglende tilgjengelighet på evidensbasert psykoterapi på den andre siden. En seksdel av voksne briter lider av depresjon eller angstlidelse, mens kun én av 10 får tilbud om samtaleterapi. Det hevdes at det i fremtiden vil det være en gåte hvorfor samfunnet så lenge unnlot å bygge ut behandlingstilbudet for personer med psykiske lidelser når kunnskapen om effekt av behandlingen var kjent. Det hevdes at psykologisk behandling er billig, lønnsom for samfunnet.

Les hele anmeldelsen her:

Løp og kjøp! (Tidsskrift for Den norske legeforening).

Mindfulness-terapi og antidepressiver like effektive (Lancet)

Bruken av avhengighetsskapende tabletter varierer.  Ill.foto: Deklofenak, iStockphoto
Både mindfulnessbasert kognitiv terapi og antidepressiva kan forebygge tilbakefall. Ill.foto: Deklofenak, iStockphoto

I en ny studie publisert i The Lancet i april ble personer med tilbakevendende depresjon behandlet med enten mindfulness-basert kognitiv terapi eller med vedlikeholdsdoser av antidepressiva.

Mange depresjonspasienter ønsker alternativer til medikamentell behandling med antidepressiver, og mindfulness-basert kognitiv atferdsterapi er ett slikt alternativ. I en stor, enkelt-blind, grupperandomiserte kontrollert studien ble disse to behandlingene sammenliknet. Studien rekrutterte 424 voksne pasienter som hadde hatt minst tre tidligere depressive episoder, og disse ble fulgt i 24 måneder.

Forskerne fant ikke bevis for at mindfulness-basert kognitiv atferdsterapi er mer effektivt for å forebygge tilbakefall av depresjon. Begge behandlingene var assosiert med varige positive utfall med hensyn til tilbakefall, residualsymptomer og livskvalitet.

Nyere kognitive terapimetoder har tidligere vært sammenliknet med «treatment as usual», men ikke spesifikt med antidepressiver.

Gjennom Helsebiblioteket har du fulltekstadgang til The Lancet.

Les hele artikkelen hos Lancet

Stor forskjell på hva pasienter og helsepersonell mener er viktig

ACT (assertive community treatment) er et godt tilbud Ill.foto: eyecrave, iStockphoto
Pasienter, pårørende og helsepersonell kan ha ulikt syn på hva en behandling skal gjøre for den det gjelder. Ill.foto: eyecrave, iStockphoto

En ny oversikt viser at det kan være stor forskjell på hva pasienter med psykiske lidelser vil at en behandling skal gjøre, og hva helsepersonell mener er viktig.

I studier av legemidler er det vanlig å undersøke hvordan medikamentene virker inn på symptomer og bivirkninger. Men er det dette pasienter er mest opptatt av? Forskere og behandlere bør kjenne til hva som er viktigst for pasienter, for å kunne evaluere virkningene av medisiner opp mot det som teller mest for pasienter.

Dette var utgangspunktet for en ny, systematisk oversikt om hvordan pasienter vekter ulike effekter av legemidler opp mot hverandre. Forskerne vurderte mer enn 11 000 studier, og fant frem til 16 enkeltstudier som hadde høy kvalitet og som kunne oppsummeres. Ettersom en systematisk oversikt oppsummerer mange studier, blir resultatet mer pålitelig enn i enkeltstudier.

Studiene undersøkte hvordan pasienter med schizofreni, depresjon, bipolar lidelse og ADHD vektet ulike konsekvenser av å bruke legemidler opp mot hverandre.

Studien fant blant annet at:

  • Pasienter verdsetter livet med sykdom mer enn friske forestiller seg
  • Hva som er viktig for pasienter kan være helt forskjellig fra hva psykiatere mener er viktig
  • Retningslinjer lages i regelen uten at en tar utgangspunkt i kunnskap om hva som er viktig for pasienter

Studiene om hva som er viktig for pasienter fokuserte mer på bivirkninger og symptomer, enn på livskvalitet og fungering. Pasienter med schizofreni rapporterte at alvorlig sykdom og innleggelse på sykehus var minst ønskelig. Hos pasienter med depresjon var evnen til å mestre aktiviteter viktigere enn en deprimert sinnsstemning. Det var ikke mulig å gjette seg til hva som var viktigst for pasientene, ut fra alder, kjønn eller hvor alvorlig sykdommen var.

PsykNytts redaktør var førsteforfatter for studien.

Les hele artikkelen hos BMJ Open

Lite effektforskning om elektrokonvulsiv terapi forebygger selvmord

Ill.foto: QShot, iStockphoto
Deprimerte er mest utsatt for selvmordsrisiko. Ill.foto: QShot, iStockphoto

En oppdatert oversikt fra Kunnskapssenteret viser at det fortsatt fins lite forskning om elektrokonvulsiv behandling (ECT) forebygger selvmord.

Av Terese Dalsbø

Det er en sterk sammenheng mellom å ha en psykisk lidelse og risikoen for selvmord. Personer med depressive lidelser er mest risikoutsatte.

I Kunnskapssenterets tidligere rapport 24 fra 2006 om Forebygging av selvmord ble det ikke funnet studier som kunne belyse mulige effekter av elektrokonvulsiv terapi brukt forebyggende mot selvmord. Rapporten hevder at «De sparsomme resultatene av våre litteratursøk gir ikke grunnlag for å hevde at ECT virker forebyggende på selvmordsatferd. Studier av tilstrekkelig god kvalitet mangler helt, og vi kan derfor ikke vite om ECT har eller mangler forebyggende effekt på selvmordsadferd».

På oppdrag fra Helsedirektoratet foretok Kunnskapssenteret et oppdatert systematisk litteratursøk i januar 2015 i relevante medisinsk og psykologiske databaser. Det er publisert fire systematiske oversikter og to randomiserte kontrollerte studier etter 2006. Det er altså fremdeles sparsom evidens om effekten av ECT som behandlingstiltak og forebygging av selvmord. Forskningen virker også sprikende. Hos barn og ungdom virker evidensgrunnlaget enda mer beskjedent.

Les mer: Elektrokonvulsiv behandling og selvmord (Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten)

 

Psykoterapi og sosiale tiltak kan hjelpe mot selvskading og selvmord (Mental Elf)

Fem konkrete tiltak forventes å redusere selvmordsfare. Ill.foto: diane39, iStockphoto
Psykososial terapi over ti timer kan hjelpe mot selvmord. Ill.foto: diane39, iStockphoto

En stor kohortstudie publisert i Lancet Psychiatry og gjengitt i vår engelske søster-blogg Mental Elf påviser effekt av psykoterapi og sosiale tiltak mot selvskading og selvmord.

Studien ble gjennomført i Danmark og undersøkte om folk som hadde mottatt psykososial terapi etter selvskading hadde redusert risiko for gjentatt selvskading, selvmord eller generell dødelighet (Erlangsen et al, 2014). Studien sammenliknet 5678 personer som hadde skadet seg selv med vilje og deretter mottatt psykososial terapi, med 17034 personer som hadde skadet seg med vilje og ikke mottatt psykososial terapi (standard behandling). Studien brukte data fra sju forskjellige klinikker i Danmark fra årene 1992 og 2010. Pasientene ble fulgt opp etter fem, ti og 20 år.

Behandlingen bestod av ulike typer psykoterapi og sosiale tiltak. Tiltakene var skreddersydd til å passe til personenes behov, men det generelle fokuset var på selvmordsforebygging levert over åtte til ti polikliniske timer.

Retningslinjene til NICE både for kort tids and lang tids håndtering av selvskading anbefaler at psykososiale tiltak (som er spesifikke for selvskading og skreddersydd for pasienten) skal gis til personer som har skadet seg selv med vilje.

Les mer hos The Mental Elf

Les originalartikkel hos Lancet Psychiatry

Blogg på WordPress.com. | The Baskerville Theme.

Up ↑

%d bloggers like this: