Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Oppsummert forskning

Mental Elf: 83 prosent med schizofreni fulgte opp behandlingen med app

Ung jente som bruker mobiltelefon.
Mobilapper har gjort behandling mer tilgjengelig. Ill.foto: Colourbox.

Gjennomsnittlig 83 prosent av pasienter med diagnose i schizofreni-spekteret fulgte opp behandling når de brukte en app, viser en forskningsoversikt. Et fortsatt tynt forskningsgrunnlag tyder på at yngre menn kan være de som dårligst følger opp.

En ny systematisk oversikt så på om apper som gir pasienten psykoedukasjon, terapeutisk overvåking, selvhjelp eller symptomsjekk. Spørsmålet var om bestemte karakteristika ved pasienten kunne predikere pasientens etterlevelse av tiltaket på appen.

Av de 2639 studiene som opprinnelig ble identifisert, endte forskerne opp med å inkludere 20 studier i analysen. De andre ble ekskludert fordi de ikke var klinisk relevante, hadde irrelevante forskningsdesign eller fordi de ikke inkluderte de relevante utfallsmålene. De inkluderte studiene omfattet 656 personer, alle i alderen 20-48 år.

Funn

De viktigste funnene i oversikten var:

  • Alder og kjønn hadde ingen betydning for frafall i de fleste studiene
  • Symptomer hadde ingen betydning for frafall i de fleste studiene
  • Mobilapper økte etterlevelse sammenlignet med rene tekstmeldinger
  • Graden av sosial støtte økte etterlevelse
  • Brukerens involvering i design av appen økte etterlevelse

Forskerne tar forbehold om at de ikke vet noe om dem som takket nei til tiltakene eller dem som falt fra studien underveis.

Les mer: Predictors of adherence to digital interventions for psychosis

Aktuelle søkeord: psykose, etterlevelse, compliance, apper, mobil-apper, prediktorer, behandling, terapi, psykiske lidelser, forskning

Cochrane: Tiltak for å få alvorlig psykisk syke i arbeid

Støttet sysselsetting er et effektivt tiltak for å få folk ut i vanlig arbeid. Ill.foto: DZM, iStockphoto

En grundig analyse publisert innen Cochrane-samarbeidet konkluderer med at visse arbeidstiltak for folk med alvorlig psykisk sykdom er mer effektive enn andre.

Personer med alvorlig psykisk sykdom har hatt høy sannsynlighet for arbeidsledighet og uførhet. Mange har imidlertid ofte et ønske om arbeid.

Personer med alvorlig psykisk sykdom ble tidligere ofte plassert på vernede arbeidsplasser og fikk forhåndstrening som forberedelse til å gå over til vanlig arbeid.

Nå er det også tiltak som fokuserer på rask søking etter ordinært arbeid, med støtte for å beholde jobben, såkalt støttet sysselsetting. I det siste har det vært en voksende interesse i å kombinere støttet sysselsetting med andre arbeidstiltak eller psykiatriske tiltak.

Utvalg

Forskerne inkluderte 48 randomiserte, kontrollerte forsøk som til sammen involverte 8743 pasienter. Av disse studerte 30 støttet sysselsetting, 13 forsterket støttet sysselsetting, 17 forberedelser til yrkeslivet og 6 sysselsetting i overgangsjobber. Psykiatrisk behandling alene var kontrollgruppen for 13 studier.

Funn

Gjennom en direkte sammenlikning og en indirekte sammenlikning vurderte forskerne forskjellen i effekt mellom alle tiltakene og rangerte dem i henhold til dette.

Støttet sysselsetting og forsterket støttet sysselsetting viste seg å være mer effektive enn yrkesforberedende trening, overgangs-sysselsetting eller psykiatrisk behandling alene. Forsterket støttet sysselsetting er litt mer effektivt enn støttet sysselsetting.

Funnene gjaldt både ved direkte sammenlikning (metaanalyse) og ved indirekte sammenlikning (nettverks-metaanalyse).

Nettverks metaanalyse er metaanalyse med indirekte sammenlikning mellom tiltak. For eksempel: Hvis tiltak A er bedre enn tiltak B, og tiltak B er bedre enn tiltak C, vil A være bedre enn C.

Aktuelle lenker:

Les mer:

Interventions for obtaining and maintaining employment in adults with severe mental illness, a network meta-analysis (Cochrane Library)

Hva er metaanalyse (Wikipedia)

Usikker nytte av samhandlingstiltak

Det er relativt lite forskning på effekten av samhandlingstiltak. Ill.foto: AlexMax, iStockphoto

Cochrane Library har nylig publisert en systematisk oversikt over hvor mye samhandling betyr for effektene av helsetjenester.

Formålet med den systematiske oversikten var å vurdere hvor stor virkning praksisbaserte tiltak for å forbedre tverrfaglig samarbeid mellom helse- og sosialtjenesteytere. Tiltakene ble sammenliknet med vanlig praksis og et alternativt tiltak på minst ett av disse utfallene: pasienthelse, kliniske prosesser eller effektivitet.

Forskerne søkte i databasene CENTRAL, MEDLINE, CINAHL, ClinicalTrials.gov og WHO International Clinical Trials Registry Platform og håndsøkte relevante tverrfaglige tidsskrifter fram til november 2015, og de gjennomgikk referanselistene i de inkluderte artiklene. De inkluderte randomiserte, kontrollerte studier, og fant i alt ni studier med i alt 6450 deltakere som tilfredsstilte kriteriene. Det var for få studier til å gjennomføre en meta-analyse.

Flere av studiene hadde høy risiko for bias, og kvaliteten på dataene ble generelt vurdert som lav til svært lav. Det er ikke nok data til å trekke bastante konklusjoner, men forskerne kommenterer at det er gledelig at det har kommet flere studier på området etter at deres datainnsamling ble avsluttet. Mens dette feltet er under utvikling, er det behov for flere stringente studier med varierte metoder, konkluderte forskerne. 

Denne systematiske oversikten ble vurdert som viktig av McMaster PLUS, en tjeneste som kvalitetsvurderer medisinske forskningsartikler.

Les mer: Interprofessional collaboration to improve professional practice and healthcare outcomes.

Cochrane Clinical Answers – finn svar fra oppsummert forskning

to studenter på gressplen
Clinical Answers gir forståelige svar på vanskelige spørsmål. Ill.foto: Colourbox.

Cochrane Library har en tjeneste som heter Clinical Answers, der konkrete kliniske spørsmål blir forsøkt besvart ved hjelp av oppsummert forskning.

Spørsmål som blir besvart, er for eksempel:

Svarene er skrevet i relativt enkelt språk, så de er greie å forstå også uten mye kunnskap om statistikk og forskningsmetode. Svarene er basert på systematiske oversikter fra Cochrane Collaboration, men er kortere og mer oppsummert enn i selve oversiktene.

Svarene er skrevet slik at de skal kunne brukes til å ta beslutninger i praktisk arbeid med pasienter. Hvert Cochrane Clinical Answer inneholder et klinisk spørsmål, et kort svar og en mulighet for å drille seg ned i dokumentasjonen (forskningsresultatene).

Cochrane Library er den viktigste databasen for oppsummert forskning innen medisin og helsefag. Du har gratis tilgang til Cochrane Library gjennom Helsebiblioteket, som har frikjøpt databasen for alle i Norge (med norsk IP-adresse)

Aktuelle lenker:

Cochrane Clinical Answers for psykisk helse

Les omtale

Aktuelle søkeord: spørsmål-svar-tjeneste, Cochrane Library, psykisk helse, oppsummert forskning

 

McMaster: Svak virkning av psykologiske og edukasjonstiltak i primærhelsetjenesten for å forebygge depresjon

Forebygging av depresjon hos primærlegen har en liten effekt. Ill.foto: AnnettVauteck, iStockphoto

Annals of Family Medicine publiserte nylig en systematisk oversikt med meta-analyse av studier som undersøker forebygging av depresjon i primærhelsetjenesten med psykologiske tiltak eller opplysningstiltak.

Psykologiske tiltak for å forebygge depresjon har blitt vist å være effektive, men foreløpig har ikke tiltak i primærhelsetjenesten vært nok undersøkt. Forskerne ønsket derfor å finne ut om slike tiltak var effektive når levert i primærhelsetjenesten.

Forskerne inkluderte 14 studier med i alt 7365 pasienter i forskjellige aldre, i den systematiske oversikten. Pasientene var ikke deprimerte da forsøket startet. Det ble ikke avdekket noen bias (skjevhet) i utvalg eller publisering. Effekten var større når man sammenliknet med «usual treatment» enn når man sammenliknet med «placebo».

Effekten av tiltakene ble ansett som liten, men likevel statistisk signifikant.

McMaster Plus

Studien ble vurdert både som klinisk relevant og nyhetsverdig av McMaster Plus, en tjeneste som vurderer forskningsartikler. McMaster Plus leveres av det kanadiske McMaster-universitetet. McMaster Plus-nettverket består av rundt 2 000 praktiserende klinikere fra hele verden som plukker ut artikler og vurderer dem ut fra pålitelighet, klinisk relevans og nyhetsverdi. Artiklene plukkes ut fra de mest anerkjente tidsskriftene innen medisin og helsefag, samt fra databasen Cochrane Library. Ved å abonnere på McMaster PLUS får du nyhetene rett i e-postkassen. Du velger selv tema og hvor ofte du vil motta nyheter.

Les hele artikkelen: Effectiveness of Psychological and Educational Interventions to Prevent Depression in Primary Care: A Systematic Review and Meta-Analysis. (Open access, Annals of Family Medicine)

Valbenazin kan hjelpe mot tardiv dyskinesi (American Journal of Psychiatry)

Både lave og høye doser bedret symptomene. Ill.foto: subtik, iStockphoto

American Journal of Psychiatry, som Helsebiblioteket har frikjøpt for alle i Norge, publiserte nylig en fase 3-studie av valbenazin til behandling av tardiv dyskinesi. Artikkelen ble høyt vurdert av McMaster Plus, en tjeneste som vurderer medisinske forskningsartikler.

Tardiv dyskinesi er en persisterende bevegelsesforstyrrelse som induseres av dopamin reseptorblokkere, inklusive antipsykotika.  Valbenazin (NBI-98854) er et nytt, svært selektiv vesikulær monoamin transporter 2-hemmer som har vist lovende resultater i fase 2-studier.

Forskerne gjennomførte et 6 ukers randomisert kontrollert forsøk med 225 deltakere (205 fullførte behandlingen). Deltakerne ble fordelt på 40 mg/dag, 80 mg/dag og placebo. 65 prosent av deltakerne hadde schizofreni eller schizoaffektiv lidelse, og 85,5 prosent var medisinert med antipsykotika.

Både i 40 mg-gruppen og i 80 mg-gruppen var det reduserte dyskinesi-symptomer. Forskerne konkluderte med at valbenazin kan være nyttig for tardiv kinesi. Forsøk over lengre tid er nødvendige for å forstå langtidsvirkningen av valbenazin hos pasienter med tardiv dyskinesi.

Les abstract (PubMed)

Les hele artikkelen: KINECT 3: A Phase 3 Randomized, Double-Blind, Placebo-Controlled Trial of Valbenazine for Tardive Dyskinesia (American Journal of Psychiatry)

Hvordan finner jeg systematiske oversikter for behandling av psykiske lidelser?

Ung mann med bøker
Cochrane Library har de systematiske oversiktene. Ill.foto: lisegagne, iStockphoto

Helsebiblioteket har samlet systematiske oversikter på sine nettsider. I denne artikkelen viser vi deg hvordan du kan finne dem raskt. 

Kronisk utmattelsessyndrom (ME) er et eksempel på en tilstand der de lærde strides. Både UpToDate og BMJ Best Practice har egne kapitler om ME, men dersom man vil ha tak i resultatene fra nyere forskning, kan det være en ide å gå til systematiske oversikter. De oppsummerer den beste forskningen og danner således kunnskapsgrunnlaget for artiklene i oppslagsverkene.

Du finner systematiske oversikter om psykisk helse i Cochrane Library, som er en internasjonal database for oppsummert forsking innen medisin.

Helsebiblioteket har kjøpt fri Cochrane Library slik at alle i Norge (med norsk IP-adresse) fritt kan bruke basen. Du kan enkelt se hvilke systematiske oversikter som finnes innen psykisk helse ved å klikke deg inn på Mental health. Går du inn der, finner du at det finnes en fersk systematisk oversikt om ME. I denne ukes PsykNytt finner du en norsk omtale av denne oversikten.

Cochrane Library har også en egen avdeling for tobakk, narkotika og alkohol. På Helsebiblioteket har vi oversatt titlene til de systematiske oversiktene fra Cochrane slik at de skal bli lettere for nordmenn å finne.

Aktuelle lenker:

Systematiske oversikter om psykisk helse (Helsebiblioteket)

Søk etter emne i Cochrane Library

 

 

 

Cochrane Library: Fysisk trening kan være nyttig for folk med ME

Forskerne fant liten forskjell i effekt mellom treningsterapi og CBT. Ill.foto: nyul, iStockphoto

Cochrane Library har nylig publisert en systematisk oversikt om trening som behandling for ME (kronisk utmattelsessyndrom). Hva fant de?

Kronisk utmattelsessyndrom (ME) karakteriseres av vedvarende, medisinsk uforklart utmattelse, sammen med symptomer som muskel- og skjelettsmerter, søvnvansker, hodepine og nedsatt konsentrasjon og korttidshukommelse. ME er et vanlig, svekkende og alvorlig helseproblem. Behandling kan inkludere fysiske tiltak, som treningsterapi. Denne behandlingen ble sist gjennomgått av Cochrane Library i 2004.

Formål

Formålet med denne systematiske oversikten var å bestemme effektene av treningsterapi for pasienter med ME, sammenliknet med andre tiltak eller kontrollgrupper.

  • Treningsterapi sammenliknet med «passiv kontroll» (vanlig behandling, venteliste, avslapning, fleksibilitet)
  • Treningsterapi sammenliknet med annen aktiv behandling (for eksempel kognitiv atferdsterapi (CBT), kognitiv behandling, støtteterapi, «pacing», legemidler som for eksempel antidepressiver)
  • Treningsterapi i kombinasjon med andre spesifiserte behandlingsstrategier, sammenliknet med andre spesifiserte behandlingsstrategier (for eksempel trening kombinert med legemidler, sammenliknet med legemidler alene)

Utvalgskriterier

Forskerne søkte i flere databaser etter randomiserte kontrollerte forsøk som involverte voksne med en primær ME-diagnose som var i stand til å delta i treningsterapi. Studiene måtte sammenlikne treningsterapi med «passiv kontroll», psykoterapi, tilpasset «pacing» eller legemiddelbehandling.
To oppsummerere gjorde utvalg av studier, datauttrekk og vurdering av bias-risiko uavhengig av hverandre.

Funn

Oversikten omfattet åtte randomiserte kontrollerte studier som inkluderte 1518 deltakere. Treningsterapi varte fra 12 til 26 uker. Sju studier brukte varianter av aerob trening som gange, sykling, svømming eller dans, levert med blandet intensitet. Sju studier viste konsistent en reduksjon i utmattelse ved endt behandling. Alvorlige bivirkninger var sjeldne.I sammenlikning med «passiv» kontroll ble det observert små bedringer i søvn, fysisk fungering, depresjon, angst og selvopplevde endringer i generell helsetilstand.I sammenlikning med CBT ble det funnet liten eller ingen endring med hensyn til utmattelse. Heller ikke for fysisk fungering, depresjon, angst eller søvn ble det funnet noen klar forskjell mellom trening og CBT. Forskerne kunne ikke trekke noen konklusjoner med hensyn til smerte, selvopplevde endringer i generell helsetilstand, bruk av helseressurser eller frafall. De tilgjengelige dataene var for sparsomme til å trekke konklusjoner om legemiddelbehandling.

Konklusjoner

Pasienter med ME kan generelt ha nytte av treningsterapi. Det finnes ingen dokumentasjon for at treningsterapi forverrer utfall.  En positiv effekt med hensyn til søvn, fysisk fungering og selvoppfattet generell helse har blitt observert, men ingen konklusjoner kan trekkes for smerte, livskvalitet, angst, depresjon, frafall eller benyttelse av helsetjenester. Effekten av treningsterapi synes å være større enn for «pacing», men nokså lik effekten av CBT. Randomiserte forsøk med lav risiko for bias trengs for å utforske type, varighet og intensitet for det mest nyttige tiltaket.
Les mer: Exercise therapy for chronic fatigue syndrome (Cochrane Library)

 

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: