Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Oppsummert forskning

Slik kan du finne open access-artikler i PubMed

PubMed-søk
I venstremargen kan du velge artikler med gratis fulltekst. Du kan også velge å se bare oversiktsartikler.

Selv om Norge nylig har undertegnet avtaler de fire største forskningsforlagene om open access-publisering, er det langt fram til alle forskningsartikler blir fritt tilgjengelige. Her er et tre «triks» for å finne det som faktisk er fritt tilgjengelig. 

Av Runar Eggen

Bakgrunn

Norge undertegnet nylig avtaler med de fire største forskningsforlagene om open access-publisering. De fire er Elsevier, Wiley, Springer Nature og Taylor & Francis.

Det betyr at forskningsartikler med norsk førsteforfatter, altså som norske forskningsinstitusjoner har betalt for, blir fritt tilgjengelige for alle i hele verden å lese. Mange av de største tidsskriftene inneholder nå en blanding av open access-artikler og artikler man må betale for. Det er imidlertid langt fram til at alle forskningsartikler blir fritt tilgjengelige. Men etter hvert som flere land får tilsvarende avtaler, vil mange nye artikler bli tilgjengelige for alle.

I mellomtiden finnes det noen enkle tricks du kan bruke.

Første triks – open access

Velg PubMed – fulltekst fra Helsebibliotekets forside. I eksempelet vårt søker vi på depresjon. Vi kan selvfølgelig gjøre et mer presist søk, men siden dette er et eksempel for å illustrere framgangsmåten, holder vi det enkelt. Etter å ha søkt på depresjon, klikker vi på Free fulltext i venstremargen. Vi får da se kun de artiklene som er gratis å lese.

Andre triks – oversiktsartikler

Siden ikke all forskning er av høy kvalitet, kan det være nyttig å begrense søket til oversiktsartikler. Vi klikker derfor på Reviews i venstremargen. Da får vi oversiktsartikler om depresjon, og alle artiklene er fritt tilgjengelige.

PubMed har flere filtre som man kan bruke. I tillegg til filtrene for artikkeltyper, tilgjengelighet, publiseringsdato, og art (mennesket/andre arter), kan man velge Show additional filters.

Tredje triks – Helsebibliotek-metoden

Velg PubMed – fulltekst fra Helsebibliotekets forside. I eksempelet vårt søker vi fortsatt på depresjon. Etter å ha søkt på depresjon, klikker vi på teksten The Norwegian Electronic Health Library (Helsebiblioteket). Da får vi opp artikler fra de tidsskriftene som Helsebiblioteket har kjøpt fri for lesere i Norge, samt open access-artikler.

Relevante søkeord: artikkelsøk, litteratursøk, PubMed, databaser, Helsebiblioteket

 

Hyppig bruk av sosiale medier påvirker unge jenters psykiske helse (Dagens Medisin)

Jente som sjekker mobiltelefonen på senga.
Hyppig bruk av sosiale medier gir økt eksponering for netthets, mindre søvn og mindre fysisk aktivitet. Ill.foto: Colourbox.

Jenter som er ofte på sosiale medier har mer psykiske plager enn jenter som ikke er så ofte på nett. Årsakene er primært nettmobbing, mindre søvn og mindre fysisk aktivitet. Det viser en ny undersøkelse.

Av Anne Hafstad

I den nye undersøkelsen, som er publisert i The Lancet Child &Adolescent Health, har forskerne fulgt mer enn 10 000 britiske ungdommer i alderen 13-16 år over tre år. Konklusjonen fra forskerne bak studien, som er den første i sitt slag, er at det er en årsakssammenheng mellom hyppig bruk av sosiale medier og psykisk helse blant unge jenter. Hyppig bruk av sosiale medier gir økt eksponering for netthets og fører også til mindre søvn og mindre fysisk aktivitet.Tidligere forskning har vist at god og tilstrekkelig søvn, samt fysisk aktivitet forebygger psykiske plager. Blant guttene finner ikke forskeren den samme sammenhengen.

Les mer: Hyppig bruk av sosiale medier påvirker unge jenters psykiske helse  (Dagens Medisin)

BUP-håndboka – et beslutningsstøtteverktøy for valg av behandling

psykolog og pasient i samtale
BUP-håndboka skal medvirke til en brukersentrert helsetjeneste. Ill.foto: Colourbox.

BUP-Håndboka er et nytt, kunnskapsbasert beslutningsstøtteverktøy som skal hjelpe terapeuter til å velge riktig behandling. For hver enkelt behandling har en undersøkt effekt og kvaliteten av forskningen som er gjort for behandlingen.

Selv om håndboka er utviklet for fagfolk, er den også åpent tilgjengelig for offentligheten. Den  kan derfor være aktuell for brukere, foreldre, lærere og andre som ønsker større innsikt i kunnskapsgrunnlaget for de enkelte behandlingsformene. Håndboka skal støtte brukerens rett til informasjon og samvalg. Dette i tråd med prinsippene som ligger til grunn for en pasientsentrert helsetjeneste.

I BUP-håndboka kan du enkelt se forskningsgrunnlaget for å bruke en bestemt behandling for en psykisk lidelse. Du ser også hvor godt forskningsgrunnlaget for behandlingen er.

Les mer: BUP-håndboka

 

Egen fagside om barn og unges psykiske helse

gruppe ungdom som holder rundt hverandres skuldre
På Helsebiblioteket finner du mye om barn og unges psykiske helse. Ill.foto: Colourbox.

Klikk deg inn på Barn og unge-sidene på Helsebiblioteket – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med barn og unge. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Barn og unge finner du blant annet retningslinjer som Veileder i barne- og ungdomspsykiatri. Veilederen inneholder egne kapitler om spesifikke lidelser som blant annet:

Det finnes ikke norske retningslinjer for alle tilstandene, så sidene om barn og unges psykiske helse peker også til utenlandske retningslinjer. Her er noen av dem:

Sidene holdes løpende oppdatert.

En rekke lover regulerer arbeid med barn.

Fagprosedyrer

Helsebiblioteket har publisert en rekke fagprosedyrer for arbeid med barn. Spesielt de prosedyrene som handler om traumer kan være aktuelle for folk som arbeider med psykisk helse.

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy finner du blant annet:

Tidsskrifter

Det finnes mange spesialtidsskrifter om barne- og ungdomspsykologi og -psykiatri,  men de kan være litt vanskelige å finne. Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:
Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter.  Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til pediatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene BMJ Best Practice og UpToDate har begge mye stoff om behandling av barn.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Dette er

Aktuelle søkeord: ungdomspsykiatri, barnepsykologi, familiepsykologi, skolepsykologi, barne- og ungdomspsykiatri, BUP.

Dataspill er uproblematisk – for de fleste (ROP.no)

Ung gutt som spiller dataspill
Forekomsten av dataspillavhengighet holdt seg stabil. Ill.foto: Colourbox.

Norske forskere har forsøkt å kartlegge sammenhengen mellom patologisk dataspilling og psykiske vansker, og avkrefter myten om at spilling skaper problemer hos barn og unge generelt. Men noen kan få problemer.

Av Sissel Drag

– Funnene våre viser at de fleste som spiller dataspill, ikke får problemer, i motsetning til hva mange frykter. Det fastslår forsker Elfrid Krossbakken, klinisk psykolog og førsteforfatter bak studien A Cross-Lagged Study of Developmental Trajectories of Video Game Engagement, Addiction, and Mental Health.

Krossbakken og hennes forskerkollegaer har undersøkt hvordan patologisk dataspilling henger sammen med andre psykiske lidelser, og har forsøkt å kartlegge hva som kommer først og hva som følger etter.

Tre delstudier

Studien besto av tre delstudier. Studie 1 viste at depresjon og ensomhet var innbyrdes knyttet til patologisk spilling. Fysisk aggresjon ble identifisert som en forløper for patologisk spilling, og angst som en konsekvens av patologisk spilling. I studie 2 delte forskerne spillerne inn i tre kategorier: avhengige spillere, problemspillere og engasjerte spillere. De fant at ensomhet og fysisk aggresjon var forløpere og depresjon en konsekvens for alle tre typer spillere. Depresjon var en forløper hos problemspillere og engasjerte spillere. Ensomhet var en konsekvens hos problemspillere, og angst en konsekvens hos avhengige spillere. Studie 3 viste at forekomsten av dataspillavhengighet holdt seg stabil, noe som antyder at engasjert spilling og problemspilling sjelden utvikler seg til å bli avhengighet. Det kan synes som at det fins et innbyrdes forhold mellom patologisk dataspilling og psykiske problemer, konkluderer forskerne.

Les mer: Dataspill er uproblematisk – for de fleste (ROP)

Systematisk oversikt: Utilstrekkelig dokumentasjon til å avgjøre hvilke familieterapi-tiltak som er best for anoreksi (Cochrane Library)

Svært tynn kvinne som jogger
Kvaliteten på studiene er en grunn til at man ikke kan trekke klare konklusjoner. Ill.foto: Colourbox.

Cochrane Library publiserte i mai en systematisk oversikt om familieterapi for pasienter med anoreksi. Konklusjonen var at det ikke var grunnlag for å si at én behandling er bedre enn andre.

Anoreksi karakteriseres ved lav kroppsvekt forårsaket av lite næringsinntak og en intens frykt for å legge på seg, eller atferd som forhindrer pasienten fra å legge på seg, eller begge deler. Lang tids prognose er dårlig, med alvorlige utviklingsmessige, medisinske og psykososiale komplikasjoner, hyppige tilakefall og høy dødelighet.

Familieterapi-tilnærminger omfatter et vidt spektrum av tilnærminger. Dette er en oppdatering av en Cochrane Review først publisert i 2010.

Formål

Å evaluere effekten av familieterapitiltak sammenliknet med standard behandling eller andre tiltak for anoreksi.

Søkemetoder

Forskerne søkte i Cochrane Common Mental Disorders Controlled Trials Register (CCMDCTR) og PsycINFO (OVID) og flere andre databaser.

Utvalgskriterier

Randomiserte kontrollerte forsøk (RCTer) av familieterapi-tilnærminger sammenliknet med andre tiltak og andre typer familieterapi-tilnærminger kunne inkluderes. Pasientenes alder eller kjønn spilte ingen rolle, så sant de hadde en primær anorexia nervosa-diagnose.

Hovedresultater
25 RCTer ble inkludert (13 fra den opprinnelige oversikten fra 2010 og 12 nye). 16 studier var av tenåringer, åtte med voksne (sju av disse unge voksne opp til 26 år gamle), og en studie inkluderte tre aldersgrupper: tenåringer, unge voksne og voksne. Rapporteringen av gjennomføringen av studiene var generelt ikke god nok, så i mange studier ble risk of bias vurdert som uviss. Selektiv rapportering var spesielt problematisk.

Forskernes konklusjon

Det er begrenset dokumentasjon for å hevde at familieterapi er mer effektiv enn standard behandling, eller om noen former for familieterapi er mer effektive enn andre. Studiene gjennomgått var av lav kvalitet. Fagområdet vil kunne profitere på store studier av høy kvalitet.Les mer: Family therapy approaches for anorexia nervosa

 

 

Psykoterapi for behandling av depresjon hos KOLS-pasienter (Cochrane Library)

Eldre par, hun med oksygenmaske.
Det er ganske vanlig at KOLS-pasienter er deprimerte. Ill.foto: Colourbox.

Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) omfatter to tilstander: emfysem og kronisk bronkitt. Det har blitt anerkjent som et alvorlig helseproblem og er en av de fremste dødsårsakene i verden.

Verdens Helseorganisasjon  (WHO) forteller at KOLS fortsetter å vokse i omfang og at i  2030 vil KOLS være den tredje viktigste årsak til død. Mange mennesker med KOLS har også depresjon. Studier viser at opp til 80 % av pasientene med alvorlig KOLS kan ha symptomer på depresjon. Andre funn viser at pasienter med KOLS har fire ganger så høy risiko for å ha depresjon som personer uten KOLS.

Hvorfor er denne systematiske oversikten viktig?

Antallet person som lever med KOLS, øker. Depresjon i denne befolkningsgruppen blir ofte oversett, og pasienter får sjelden adekvat behandling. Ubehandlet depresjon øker faren for dødsfall, sykehusinnleggelse og kostnader for helsevesenet. Det er i dag ingen sterk dokumentasjon som viser at psykoterapi er mest effektivt for pasienter med KOLS og depresjon.

Hvem har interesse av denne oversikten?

Personer som har KOLS og depresjon, leger og sykepleiere som arbeider med luftveissykdommer, helsepersonell som arbeider med psykisk helse, samt policy makers.

Hvilke spørsmål prøver denne oversikten å besvare?

Which psychological therapy (if any) is effective in reducing symptoms of depression in patients with COPD?

Hvilke studier ble inkludert i denne oversikten?

Denne oversikten inkluderte randomiserte, kontrollerte studier (RCTer), med deltakere som hadde diagnosen KOLS.

Hva forteller dokumentasjonen fra oversikten oss?

Denne oversikten inkluderte 13  RCTer med 1500 deltakere. Hovedresultatet viser at kognitiv atferdsterapi (CBT) kan være effektivt i å redusere depresjonssymptomer hos pasienter med KOLS. Kvaliteten på denne dokumentasjonen er imidlertid svært lav på grunn av begrensninger i hvordan studiene ble gjennomført.

Hva bør gjøres videre?

Flere eksperimentelle studier med mange deltakere trengs for å  avgjøre om det er nytteefekt av CBT for pasienter KOLs-relatert depresjon. Framtidige studier må gi dokumentasjon av bedre kvalitet  og måle uheldige hendelser/bivirkninger og andre viktige utfall som livskvalitet og kostnadseffektivitet.

Les mer: Psychological therapies for the treatment of depression in chronic obstructive pulmonary disease (Cochrane Library)

Relevante søkeord: KOLS, depresjon, CBT, kognitiv atferdsterapi, psykoterapi

Skåringsverktøyet AD-8 for å oppdage demens (Cochrane Library)

AD-8 gir mange falske positive svar. Ill.foto: Colourbox.

Hvor nøyaktig er skåringsverktøyet AD-8 for å diagnostisere demens i alle helsetjeneste-settinger? Cochrane Library publiserte nylig en systematisk oversikt som undersøkte dette.

Mange mennesker lever med demens, men har aldri fått diagnosen. Å ikke få stilt diagnosen demens når man har sykdommen, kan forhindre at man får tilgang til sosial støtte, legemidler og finansiell bistand. Det forhindrer også den enkelte og dennes familie i å planlegge for framtiden. En feilaktig demensdiagnose kan forårsake frykt og lede til videre undersøkelser som er unødvendige.

Hva er formålet med denne oversikten?

Formålet med denne oversikten var å finne ut hvor nøyaktig skåringsverktøyet AD-8 er for å oppdage demens i alle helsetjeneste-sammenhenger. Forskerne inkluderte 10 studier for å besvare dette spørsmålet, hvorav 9 rapporterte tall som kunne brukes.

Hva ble undersøkt i denne oversikten?

Skåringsverktøyet AD-8 inneholder åtte ja-nei-spørsmål som skal besvares av noen som kjenner personen som skal undersøkes. Dette kan for eksempel være en slektning, en omsorgsperson eller nær venn (noen ganger beskrevet som en informant). Spørsmålene dreier seg om hvorvidt informanten har lagt merke til en endring i pasientens hukommelse og tankeevne over de siste årene.

Et poeng gis for hvert svar hvor informanten mener at pasientens ferdigheter har endret seg. Det gis høyere poengsum jo flere endringer som informanten har merket seg.

AD-8 blir vanligvis ikke brukt for å gi en endelig demensdiagnose, men verktøyet hjelper til å identifisere dem som trenger ytterligere vurdering.

Hva er hovedfunnene i denne oversikten?

Oversikten inkluderte data fra ni relevante studier, med i alt 4045 deltakere.

Sju av studiene brukte en score på to eller flere for å indikere demens. En score på to er den anbefalte cut-off-verdien for AD-8. Resultatene av disse studiene indikerer at, i teorien, hvis AD-8 skulle bli brukt for å diagnostisere demens i en gruppe på 1000 personer, og det er 280 (28 %) av disse som har demens, vil antakelig 517 ha en AD-8-score som indikerer at de har demens. Av disse vil 259 (50 %) ikke ha demens. Av de 483 som har en score som indikerer at de ikke har demens, vil 22 (5 %) likevel ha demens.

Det er mulig at AD-8 fungerer forskjellig i forskjellige situasjoner, for eksempel i sykehus eller hos fastlegen. I spesialisthelsetjenesten gir AD-8 flere falske positive resultater enn når det brukes på fastlegekontorer eller andre lokale kontorer.

Hvor pålitelige er resultatene av studiene i denne oversikten?

I de inkluderte studiene ble diagnosen demens satt ved å vurdere alle pasientene i en detaljert klinisk vurdering. I disse studiene var detaljert klinisk vurdering gullstandarden som AD-8 ble sammenliknet med. Dette er sannsynligvis en pålitelig metode for å vurdere om pasientene virkelig hadde demens.

Det er imidlertid noen problemer med hvordan studiene ble gjennomført. Dette kan ha resultert i at AD-8 ser mer presist ut enn det virkelig er. Tallene som er beskrevet, er et gjennomsnitt på tvers av alle studiene i oversikten. Siden estimatene fra enkeltstudier varierte, kan vi ikke være sikre på at AD-8 alltid vil gi disse resultatene.

Hvem gjelder resultatene av denne oversikten for?

Studiene som ble inkludert i denne oversikten, ble utført i Brasil, Kina, Japan, Singapore, Taiwan, Storbritannia og USA. Studiene inkluderte dem som kom til primær- og spesialisthelsetjenesten og eldre i lokalsamfunnene. Fem av studiene brukte den engelskspråklige utgaven av AD‐8. Prosentandelen av personer med en endelig demensdiagnose var mellom 12 % og 90 % (gjennomsnittlig 38 %).

Hva er implikasjonene av denne oversikten?

De inkluderte studiene i denne oversikten antyder at  AD‐8 kan identifisere voksne som kan ha demens, som ville ha nytte av en spesialistvurdering og diagnose.

Hvis AD‐8 hadde blitt brukt alene for å diagnostisere demens, ville sjansen for feildiagnose ha vært høy (50 %). Dette gjør AD‐8 uegnet som diagnostisk test siden det vil kunne skape angst og ubehag. Sjansen for å gå glipp av en eksisterende demens er mye lavere (5 %). Denne gruppen (falske negative) vil gå glipp av sjanser til å planlegge framtidig behandling. Disse funnene bør bli tatt med når man skal vurdere om man skal bruke AD‐8 til å teste for demens.

Hvor oppdatert er denne oversikten?

Forskerne søkte etter studier publisert inntil juni 2018.

Les mer: AD‐8 for detection of dementia across a variety of healthcare settings (Cochrane Library)

 

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: