Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Oppsummert forskning

Oppsummert forskning innen psykisk helse oppdatert

kolleger som diskuterer
Oppsummering av forskning innebærer mange avveininger. Ill.foto: Colourbox

Helsebibliotekets samling av oppsummert forskning innen psykisk helse-feltet er oppdatert. Kildene er Cochrane Library, og norske kilder som FHI. 

Cochrane Library er, forenklet fortalt, et internasjonalt samarbeid om systematisk registrering av randomiserte, kontrollerte studier (RCT) og oppsummering av dem. Resultatet av oppsummeringene kalles systematiske oversikter, og noen av disse er også meta-analyser, som betyr at en kan gjøre et tallmessig sammendrag av studiene. Oppsummering av forskning er et omfattende samarbeid, med mange avveininger.

Vi lenker til systematiske oversikter innen alle underområdene til psykisk helse, slik at du enkelt kan finne alt som gjelder barn, alt som gjelder rus og avhengighet eller alderspsykiatri, for eksempel.

Vi oversetter engelskspråklige titler til norsk for at det skal være enklere å søke etter systematiske oversikter. Selv om nordmenn er gode til å forstå engelsk, er det ikke gitt at vi er like gode til å skrive engelsk.

For eksempel vil Inpatient versus outpatient care, partial hospitalisation and waiting list for people with eating disorders være oversatt til Innlegging sammenliknet med poliklinisk behandling, delvis innlegging og venteliste for personer med spiseforstyrrelser. Både den engelske og den norske teksten er søkbar i Helsebiblioteket.

Relevante søkeord: oppsummert forskning, psykisk helse, systematiske oversikter, metaanalyser, RCT, Helsebiblioteket

Telemedisinsk behandling kan være godt alternativ for psykisk helse-feltet

mann med headset
Koronapandemien har gjort det mer aktuelt med digitale konsultasjoner.

Telemedisinsk behandling kan være et godt alternativ når man ikke kan treffe pasientene personlig. Covid-19-epidemien har gjort dette spesielt aktuelt. 

Klinikk psykisk helse og avhengighet, ved Oslo universitetssykehus, har samlet kunnskap om telemedisin siden det ikke var mulig med fysiske konsultasjoner på poliklinikkene. På kort tid har Forsknings- og innovasjonsavdelingen (FIA) samlet relevante publikasjoner som omhandler telemedisin (avstandsbehandling) på psykisk helse og rusavhengighet i ett dokument.

Formålet var å samle tilgjengelig evidens for avstandsbehandling av psykiske lidelser, som del av et beslutningsgrunnlag og som hjelp til å utvikle tilbudet. Les hele litteraturlisten her.

Petter Andreas Ringen, leder av Forsknings – og innovasjonsavdelingen i Klinikk PHA, forteller på OUS sine nettsider:

– I Forsknings- og innovasjonsavdelingen er det flere miljøer som har forholdt seg aktivt til dette feltet i lengre tid. Vi samlet inn publikasjoner fra disse miljøene som var vurdert som nyttige, dette ble så organisert tematisk.innovasjonsavdelingen i Klinikk PHA.

Les mer hos OUS: Telemedisinsk behandling: Et godt alternativ

Relevante søkeord: koronavirus, covid-19, psykisk helse, telemedisin, digital konsultasjon, forskning, oppsummert forskning

 

 

Cochrane spesialsamling om hjernehelse: Komorbiditet psykisk helse og nevrologi

MRI-bilder av hjerne
En ny samling kunnskapsressurser presenterer hva vi vet om tiltak mot blant annet rus og kognitiv svikt . Ill.foto: Colourbox.

Verdens Helseorganisasjon (WHO) har hevdet at for tidlige dødsfall og sykdom kan reduseres hvis man vier komorbiditet (samsykelighet) større oppmerksomhet.

En spesialsamling om dette temaet ble derfor laget til Verdens psykisk helse-dag i 2019.

Samlingen omfatter systematiske oversikter om:

  • rus og avhengighet
  • epilepsi
  • hjerneslag og traumatiske hjerneskader
  • barn og ungdom med langvarig sykdom
  • demens og kognitiv svikt

The Mental Health and Neuroscience Group har laget denne spesialsamlingen som tverrfaglig ressurs for mennesker som bruker nevrologiske og psykiatritjenester og for klinikere og beslutningstakere. Denne spesialsamlingen er den første til å sammenstille de siste Cochrane-oversiktene over tiltak hos mennesker som levere med komorbide tilstander som affiserer hjernen, nervesystemet eller sinnet. Samlingen har til hensikt å sette søkelyset på tilgjengelig dokumentasjon for håndtering av samsykelighet og potensielle hull i denne dokumentasjonen.

Les mer:  Reflecting on comorbidity in mental health and neuroscience (Cochrane Library)

Positiv, men usikker effekt av sansehager for personer med demens (FHI)

eldre kvinne vanner blomster i hage
Det er ikke gjort mye forskning på sansehager for personer med demens. Ill.foto: Colourbox.

Sansehager kan gi bedre psykisk helse for personer med demens. Det viser en systematisk oversikt fra 2018.

Omtalt av Kristin Thuve Dahm og Lillebeth Larun, område for helsetjenester, Folkehelseinstituttet. Forskningsomtalen er gjort på oppdrag fra Kunnskapskommunen Helse og Omsorg Vest. 

Forfatterne av en nylig publisert systematisk oversikt konkluderte med at sansehager kan ha positiv innvirkning på psykisk helse hos personer med demens. Oversikten inkluderte få og små studier, og de fleste studiene manglet kontrollgruppe, som betyr at tilliten til resultatene blir svært liten. I en systematiske oversikt samles og vurderes tilgjengelig forskning. I denne systematiske oversikten var et av spørsmålene: Hva er effekten av sansehager for personer med demens?

Les mer: Sansehager for personer med demens (FHI)

 

Ingenting å vinne på å bruke cannabis for psyken (Dagens Medisin)

cannabisplante
Cannabidiol er et virkestoff fra cannabis-planten. Ill.foto: Colourbox.

En stor gjennomgang av forskning viser at det ikke finnes vitenskapelig belegg for at den kjemiske forbindelsen cannabidiol har en positiv effekt på mentale lidelser.

Det er australske forskere som står bak den ferske forskningsgjennomgangen som nå er publisert i The Lancet Psychiatry. Forskerne har gjennomgått studier av effekten av den kjemiske forbindelsen cannabidiol, som finnes i cannabis-preparater, på depresjon, angst-lidelser, ADHD, Tourettes sykdom, PTSD og psykose.

Forskerne bruker betegnelsen «medisinske cannabinoider» som en samlebetegnelse for medisinsk cannabis, farmasøytiske cannabinoider, THC og cannabidiol (CBD). Tidsskriftet oppgir at studien er den mest omfattende analysen av medisinske cannabionoider som har blitt gjennomført. Forskerne har gjennomgått 83 studier med 3.000 personer.

– Dette er en bunnsolid studie, hvor forskerne har brukt gode kriterier til å velge studier og gjort en grundig gjennomgang, sier Jørgen G. Bramness, spesialist i psykiatri og seniorforsker ved Folkehelseinstituttet (FHI).

Les mer: Ny samlestudie: – Ingenting å vinne på å bruke cannabis for psyken (Dagens Medisin)

Usikkert om lysterapi hjelper eldre med demens (FHI)

Eldre dame som ser oppmerksomt på noe
Oppsummeringen er basert på 11 randomiserte kontrollerte studier med til sammen 465 personer med demens. Ill.foto: Colourbox.

Lysterapi har muligens liten eller ingen effekt på agitasjon, depresjonssymptomer, søvn og kognisjon hos personer med demens. Det viser en Cochrane-oversikt.

Omtalt av Kristin Thuve Dahm og Lillebeth Larun, område for helsetjenester, Folkehelseinstituttet.

Hva sier forskningen?

I systematiske oversikter samles og vurderes tilgjengelig forskning. I denne systematiske oversikten har forfatterne samlet forskning om effekten av ulike belysningstiltak for personer med demens.

Resultatene viser at sammenlignet med vanlig behandling vil lysterapi:

  • muligens ha liten eller ingen effekt på agitasjon
  • muligens ha liten eller ingen effekt på grad av depresjonssymptomer
  • muligens ha liten eller ingen effekt på søvnlengde
  • muligens ha liten eller ingen effekt på kognisjon
Resultater: hva skjer? Hvor stor forskjell? Tillit til resultatet1 Tallene bak
Agitasjon

Lysterapi har muligens liten eller ingen effekt på agitasjon.

Liten eller ingen  Liten

 

-0,01 SMD2 mindre agitasjon

(-0,31 til +0,29)*

Depresjonssymptomer

Lysterapi har muligens liten eller ingen effekt på grad av depresjonssymptomer.

Liten eller ingen  Liten

 

0,09 SMD2 økt grad av depresjonssymptomer

(-0,54 til 0,73)*

Søvn

Lysterapi har muligens liten eller ingen effekt på søvnlengde.

Målt i antall minutter nattesøvn over en periode fra 10 dager til 10 uker.

Liten eller ingen  Liten

 

-1,07 minutt kortere nattesøvn

(-35,47 til 33,33)*

Kognisjon

Lysterapi har muligens liten eller ingen effekt på kognisjon.

Målt på en skala fra 0 til 30, der høyere betyr bedre kognisjon.

Liten eller ingen  Liten

 

1,24 poeng bedre kognisjon

(-0,81 til +3,28)*

* Tallene i parentes viser feilmarginen (95 % konfidensintervall) – et mål på hvor usikkert resultatet er på grunn av tilfeldigheter. 1 Tilliten til resultatet angir hvor sannsynlig det er at forskningsresultatet ligger nær den sanne effekten. Jo større tillit, desto sikrere kan vi være på at resultatet ligger nær den sanne effekten.
2 Forfatterne laget metaanalyser av effekt og brukte Standardised Mean Difference (SMD). Når vi forenkler tolkningen av SMD er 0,2 en «liten effekt», 0,5 er en «moderat effekt» og 0,8 er en «stor effekt».

Bakgrunn

Forekomsten av demens øker i takt med den økende andelen eldre i befolkningen. Det er omlag 80 000 il 100 000 personer som lever med demens i Norge i dag. Demens er en progredierende sykdom og personer med demens utgjør en stor brukergruppe i omsorgstjenesten. Undersøkelser viser at i overkant av 80 % av beboerne på sykehjem har en demenslidelse og at over 40 % av dem over 70 år som mottar hjemmetjenester, har demens.

Mange med demens er plaget med agitasjon, depresjon, søvnproblemer og kognitiv svikt. Søvnrytmen endres vanligvis med alderen og kan føre til mindre sammenhengende nattesøvn og vanskeligheter med å holde seg våken om dagen. Noe som igjen kan føre til irritasjon, forvirring og ubehag. Døgnrytmen er fleksibel og er følsom overfor lys. Lyseksponering før sengetid kan forskyve døgnrytmen fremover og føre til at personen sover lengre om morgenen. Motsatt vil lyseksponering før oppvåkning kunne føre til at man våkner tidligere. Pasienter på sykehjem er ofte lite ute og blir mindre eksponert for dagslys. Lysterapi kan foregå på ulike måter, men oftest ved at lyskilden plasseres i nærheten av pasienten i høyde med hodet. Lyset kan også brukes til å simulere naturlig utelys kalt «dawn dusk». Studiene i oversikten benyttet forskjellige belysningstiltak.

Lysterapi er ikke foreslått som tilbud for behandling av demens og/eller atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens i den norske nasjonale retningslinjen Det er usikkert i hvor stor grad sykehjem i Norge tilbyr lysterapi. Vi kjenner til at det har vært gjennomført en studie ved åtte kommunale sykehjem i Bergen. Sterkt lys ble montert i taket for å simulere dagslys, i dagligstuene på sykehjemmene. Studien hadde ingen kontrollgruppe og foregikk i en seksmånedersperiode med lite dagslys.

Hva er denne informasjonen basert på?

Forfatterne av Cochrane-oversikten gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser i januar 2014 og fant 11 randomiserte kontrollerte studier med til sammen 465 personer med demens. Denne oversikten var en oppdatering av en tidligere oversikt. De fant ingen nye studier og det er heller ingenting som tyder på at det pågår relevant forskning om dette lenger. Studiene undersøkte ulike belysningstiltak. Personene hadde ulik alvorlighetsgrad av demens og alle bodde på sykehjem.

I åtte av studiene var en sterk lyskilde plassert i nærheten av personen med demens. De fikk lysterapi fra en til to timer om morgenen og/eller om kvelden over en periode fra ti dager til to måneder. Lysstyrken varierte fra 2500 til 10000 lux. Kontrollgruppen fikk dimmet lys (300 lux). En studie med 94 personer undersøkte effekten av sterkt lys, montert i taket i et oppholdsrom, sammenlignet med svakt lys. Studien varte i ett år, og det ble gjort målinger underveis. En annen studie med 23 personer, undersøkte effekten av sterkt lys montert på hodet til personen sammenlignet med svakt rødt lys. Den siste studien med 13 personer undersøkte effekten av sterkt lys for å simulere naturlig utelys.

Målingene ble gjort rett etter at belysningstiltaket var avsluttet. Fire studier (250 personer) målte agitasjon. Studiene brukte ulike måleinstrumenter for eksempel Cohen-Mansfield Agitation Inventory (CMAI). Tre studier (161 personer) målte grad av depresjonssymptomer og brukte blant annet Cornell Scale for Depression (CSDD). Resultatene for både agitasjon og depresjon ble rapportert som standardisert gjennomsnittsforskjell (SMD). Seks studier (221 personer) målte minutter nattesøvn over en periode fra 10 dager til 10 uker. Tre studier (156 personer) målte kognisjon og brukte Mini Mental Scale Examination (MMSE). De fleste studiene rapporterte ikke uønskede hendelser. Studiene var gjennomført i England, Nederland, Sveits, Østerrike, USA og Japan. Vi har liten tillit til resultatene fordi studiene ikke var like nok og store nok.

Systematisk oversikt

I systematiske oversikter søker man etter og oppsummerer studier som svarer på et konkret forskningsspørsmål. Studiene blir funnet, vurdert og oppsummert ved å bruke en systematisk og forhåndbeskrevet fremgangsmåte (les mer hos Cochrane Consumer Network).

Tillit til resultatet (GRADE)

Når vi oppsummerer studier og presenterer et resultat, så er det viktig å si noe om hvor mye tillit vi kan ha til dette. Det handler om hvor trygge vi kan være på at resultatet gjenspeiler virkeligheten. GRADE er et system vi bruker for å kunne bedømme tilliten til resultatet. I GRADE vurderer vi blant annet:

  • hvor godt studiene er gjennomført
  • om studiene er store nok
  • om studiene er like nok
  • hvor relevante studiene er
  • om alle relevante studier er fanget opp

KILDE

Forbes D, Blake CM, Thiessen EJ, Peacock S, Hawranik P. Light therapy for improving cognition, activities of daily living, sleep, challenging behaviour, and psychiatric disturbances in dementia. Cochrane Database Syst Rev 2014; (2):CD003946.

Les hele Cochrane-oversikten: Light therapy for improving cognition, activities of daily living, sleep, challenging behaviour, and psychiatric disturbances in dementia

Relevante søkeord: vinterdepresjon, demens, lysterapi, depresjon, kognisjon, alderspsykiatri, agitasjon

Cochranes kliniske svar – oppsummert forskning gjort anvendelig

to studenter på gressplen
Clinical Answers gir forståelige svar på vanskelige spørsmål. Ill.foto: Colourbox.

Cochrane Library har en tjeneste som heter Clinical Answers, der kliniske spørsmål blir forsøkt besvart ved hjelp av oppsummert forskning.

Spørsmål som blir besvart, er for eksempel:

Svarene er skrevet i enkelt språk, så de er greie å forstå også uten mye kunnskap om statistikk og forskningsmetode. Svarene er basert på systematiske oversikter fra anerkjente Cochrane Collaboration, men er kortere og mer oppsummert enn i selve oversiktene.

Svarene er skrevet slik at de skal kunne brukes til å ta beslutninger i praktisk arbeid med pasienter. Hvert Cochrane Clinical Answer inneholder et klinisk spørsmål, et kort svar og en mulighet for å fordype seg i forskningsresultatene.

Cochrane Library er den viktigste databasen for oppsummert forskning innen medisin og helsefag. Du har gratis tilgang til Cochrane Library gjennom Helsebiblioteket, som har frikjøpt databasen for alle i Norge. Norsk IP-adresse er nødvendig.

Aktuelle lenker:

Cochrane Clinical Answers Du kommer til mental helse-spørsmålene ved å klikke på Show more under Topics i venstremenyen.

Les omtale

Aktuelle søkeord: spørsmål-svar-tjeneste, Cochrane Library, psykisk helse, oppsummert forskning

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 28.08.2017.

Slik kan du finne open access-artikler i PubMed

PubMed-søk
I venstremargen kan du velge artikler med gratis fulltekst. Du kan også velge å se bare oversiktsartikler.

Selv om Norge nylig har undertegnet avtaler de fire største forskningsforlagene om open access-publisering, er det langt fram til alle forskningsartikler blir fritt tilgjengelige. Her er et tre «triks» for å finne det som faktisk er fritt tilgjengelig. 

Av Runar Eggen

Bakgrunn

Norge undertegnet nylig avtaler med de fire største forskningsforlagene om open access-publisering. De fire er Elsevier, Wiley, Springer Nature og Taylor & Francis.

Det betyr at forskningsartikler med norsk førsteforfatter, altså som norske forskningsinstitusjoner har betalt for, blir fritt tilgjengelige for alle i hele verden å lese. Mange av de største tidsskriftene inneholder nå en blanding av open access-artikler og artikler man må betale for. Det er imidlertid langt fram til at alle forskningsartikler blir fritt tilgjengelige. Men etter hvert som flere land får tilsvarende avtaler, vil mange nye artikler bli tilgjengelige for alle.

I mellomtiden finnes det noen enkle tricks du kan bruke.

Første triks – open access

Velg PubMed – fulltekst fra Helsebibliotekets forside. I eksempelet vårt søker vi på depresjon. Vi kan selvfølgelig gjøre et mer presist søk, men siden dette er et eksempel for å illustrere framgangsmåten, holder vi det enkelt. Etter å ha søkt på depresjon, klikker vi på Free fulltext i venstremargen. Vi får da se kun de artiklene som er gratis å lese.

Andre triks – oversiktsartikler

Siden ikke all forskning er av høy kvalitet, kan det være nyttig å begrense søket til oversiktsartikler. Vi klikker derfor på Reviews i venstremargen. Da får vi oversiktsartikler om depresjon, og alle artiklene er fritt tilgjengelige.

PubMed har flere filtre som man kan bruke. I tillegg til filtrene for artikkeltyper, tilgjengelighet, publiseringsdato, og art (mennesket/andre arter), kan man velge Show additional filters.

Tredje triks – Helsebibliotek-metoden

Velg PubMed – fulltekst fra Helsebibliotekets forside. I eksempelet vårt søker vi fortsatt på depresjon. Etter å ha søkt på depresjon, klikker vi på teksten The Norwegian Electronic Health Library (Helsebiblioteket). Da får vi opp artikler fra de tidsskriftene som Helsebiblioteket har kjøpt fri for lesere i Norge, samt open access-artikler.

Relevante søkeord: artikkelsøk, litteratursøk, PubMed, databaser, Helsebiblioteket

 

Hyppig bruk av sosiale medier påvirker unge jenters psykiske helse (Dagens Medisin)

Jente som sjekker mobiltelefonen på senga.
Hyppig bruk av sosiale medier gir økt eksponering for netthets, mindre søvn og mindre fysisk aktivitet. Ill.foto: Colourbox.

Jenter som er ofte på sosiale medier har mer psykiske plager enn jenter som ikke er så ofte på nett. Årsakene er primært nettmobbing, mindre søvn og mindre fysisk aktivitet. Det viser en ny undersøkelse.

Av Anne Hafstad

I den nye undersøkelsen, som er publisert i The Lancet Child &Adolescent Health, har forskerne fulgt mer enn 10 000 britiske ungdommer i alderen 13-16 år over tre år. Konklusjonen fra forskerne bak studien, som er den første i sitt slag, er at det er en årsakssammenheng mellom hyppig bruk av sosiale medier og psykisk helse blant unge jenter. Hyppig bruk av sosiale medier gir økt eksponering for netthets og fører også til mindre søvn og mindre fysisk aktivitet.Tidligere forskning har vist at god og tilstrekkelig søvn, samt fysisk aktivitet forebygger psykiske plager. Blant guttene finner ikke forskeren den samme sammenhengen.

Les mer: Hyppig bruk av sosiale medier påvirker unge jenters psykiske helse  (Dagens Medisin)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: