Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Oppsummert forskning

Egen ressursside for deg som jobber med schizofreni og psykose

Ill.foto: digi_guru, iStockphoto
Helsebiblioteket gir en strukturert innføring i vanskelige psykologiske og psykiatriske emner. Ill.foto: digi_guru, iStockphoto

 

Klikk deg inn på schizofreni og psykose – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og mange andre ressurser for deg som jobber med pasienter med schizofreni eller psykose.

schizofreni og psykose finner du blant annet Nasjonal retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser og en rekke andre retningslinjer.

Blant skåringsverktøyene finner du

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Hvert av disse underemnene gir deg tilgang til viktige faglige ressurser.

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice har gode artikler om psykiske lidelser og behandlingen av dem. Tidsskriftene JAMA Psychiatry og The Journal of nervous and mental disease bringer siste nytt innen faget. Helsebiblioteket abonnerer dessuten på tidsskriftene til den amerikanske psykologforeningen: PsycARTICLES.

Angst og depresjon blant Norges mest belastende sykdommer (fhi.no)

Bilde: Forsiden av rapporten
Rapporten benytter i hovedsak fire mål på sykdomsbyrde: antall dødsfall, tapte leveår, helsetap, samt helsetapsjusterte leveår (DALY).

Norges sykdomsbyrde er kartlagt. Selvmord, ruslidelser, Alzheimer, angstlidelser og depresjoner ligger høyt opp på lista.

Folkehelseinstituttet presenterer for første gang en samlet og detaljert oversikt over hvilke sykdommer den norske befolkningen lider av og hva vi dør av i en egen sykdomsbyrderapport.

Den nye rapporten inneholder data om 306 sykdommer (inkludert skader), og betydningen av 79 ulike risikofaktorer, og bygger på tall fra et globalt samarbeidsprosjekt som kartlegger omfang og mønster av sykdom og død i 188 land (Global Burden of Disease Study).

– Den norske sykdomsbyrderapporten gir en helhetlig og detaljert oversikt over sykdom, død og risikofaktorer i Norge. Den er basert på en metode som gjør det mulig å sammenligne det som ikke lar seg sammenligne umiddelbart: Byrden av at en ung kvinne lider av depresjon sammenlignet med byrden av at en eldre kvinne dør av demens, eller byrden av å spise usunt med byrden av å være skadet i trafikken, sier Camilla Stoltenberg, direktør i Folkehelseinstituttet.

Les hele saken: Norges sykdomsbyrde er kartlagt (FHI)

Ny viten om sammenhenger mellom schizofreni og mors alder (JAMA Psychiatry)

Mødre yngre enn 25 og eldre enn 29 har større risiko. Ill.foto: loskutnikov, iStockphoto
Mødre yngre enn 25 og eldre enn 29 har større risiko. Ill.foto: loskutnikov, iStockphoto

En nylig publisert studie viste at økt risiko for schizofreni hos barnet var assosiert med både spesielt lav og spesielt høy alder hos moren. Risikoen følger en U-formet kurve.

Det er uklart om risikoen for barnet skyldes psykososiale faktorer eller om mødre med høyere risiko for schizofreni tenderer til å få barn seint.

Studien omfattet 18957 personer med schizofreni og en kontrollgruppe på 22673 personer i Estland, Nederland, Sverige og Storbritannia.

Les hele artikkelen her: D. Meta et al. Evidence for Genetic Overlap Between Schizophrenia and Age at First Birth in Women. JAMA Psychiatry. March 23, 2016. 

Helsebiblioteket har frikjøpt JAMA Psychiatry for alle i Norge (med norsk IP-adresse). Det betyr at du kan lese dette og andre JAMA-tidsskrifter uten å logge inn.

Ikke nok forskning om klozapin

Pågående forskning: Spiller inflammasjoner en rolle ved utviklingen av schizofreni? Ill.foto: 1001nights, iStockphoto
Behandling av resistent schizofreni er vanskelig. Ill.foto: 1001nights, iStockphoto

En stor nettverks-metaanalyse publisert i JAMA Psychiatry i mars konkluderer med at det er utilstrekkelig dokumentasjon for ut fra forskning å si hvilket antipsykotikum som er mest effektivt for pasienter med behandlingsresistent schizofreni. 

Klozapin er vanlig å anbefale ved behandlingsresistent schizofreni. Legemidlet kan i noen tilfeller gi alvorlige bivirkninger, så alle pasienter som bruker klozapin må følges opp på en god måte.

I en ny nettverks meta-analyse er konklusjonen at det ikke fins nok dokumentasjon fra forskning til å si hvilket medikament som er mest effektivt ved behandlingsresistent schizofreni.

 

Nettverks-metaanalysen blir trukket fram av McMaster Plus-tjenesten som en viktig studie. Men flere av McMasters kliniske vurderere av studien har innvendinger mot konklusjonene i analysen. Her er ankepunktene:

  • Nettverks-metaanalysen valgte å bare se på blindede studier, og det utelukket en del viktige studier. Det er derfor fare for at konklusjonene er gale, bortsett fra slutningen om at flere studier trengs.
  • «Jeg håper at det kan bli gjort et godt gjennomtenkt forsøk med klozapin, olanzapin, risperidon og haloperidol for å avgjøre dette. I min erfaring er klozapin fortsatt effektivt for å behandle resistent schizofreni, men blodprøvene som trengs, får mange pasienter og familiene deres til å trekke seg», skriver en av anmelderne.

En nettverks-metaanalyse er en direkte og indirekte sammenlikning, sammensatt av flere forsøk. Hvis forsøk 1 har sammenliknet effekten av legemiddel A og B, og forsøk 2 har sammenliknet legemiddel B og C, vil en nettverks-metaanalyse kunne si noe om hvor god effekten av legemiddel A er i forhold til legemiddel C.

Et av standardverkene som anbefaler klozapin er UpToDate: «For patients with schizophrenia who experience persistent and clinically significant positive symptoms of schizophrenia after two antipsychotic drugs at the maximally tolerated dose within the therapeutic range in trials lasting at least six weeks, we recommend clozapine rather than other antipsychotics (Grade 1A)».

Du kan lese hele artikkelen hos JAMA Psychiatry (tidligere Archives of Psychiatry). Dette er et tidsskrift fra AMA (American Medical Association).  Blant de andre tidsskriftene fra denne foreningen finner du JAMA, JAMA Cardiology, JAMA Dermatology, JAMA Facial Plastic Surgery, JAMA Internal Medicine, JAMA Neurology, JAMA Oncology, JAMA Opthalmology, JAMA Otolaryngology, JAMA Pediatrics, JAMA Surgery og Archives of Neurology & Psychiatry.

Alle disse tidsskriftene har du gratis tilgjengelig fra Helsebiblioteket uten passord.

Aktuelle lenker:

Les hele artikkelen hos JAMA Psychiatry

McMaster Plus-nettverkets vurdering

Kortvarige alkoholtiltak er ikke effektivt (rop.no)

Rusfeltet skal få mer penger. Ill.foto: Colourbox
Folk oppsøkte ikke profesjonell hjelp for alkoholproblemet sitt etter å ha blitt oppfordret til det. Ill.foto: Colourbox

En ny metaanalyse har dårlige nyheter til alle som tror at korte, forebyggende tiltak kan få flere til å søke videre behandling.

Forskningsleder Sverre Nesvåg mener man må revurdere screeningtiltak.

− Vi finner ikke noe kunnskapsgrunnlag for antakelsen om at kortvarige tiltak ved alkoholproblemer fører til at flere får effektiv hjelp, oppsummerer forfatterne bak oversikten og metaanalysen «Specialty substance use disorder services following brief alcohol intervention: a meta-analysis of randomized controlled trials».

Formålet med oversikten var å se om kortvarige alkohol-tiltak i primærhelsetjenester førte til at pasientene ble henvist til videre behandlingstilbud. I de aller fleste studiene besto tiltaket av en kort seanse med rådgivning eller motiverende intervju. I noen av undersøkelsene fikk pasientene tilbud om ytterligere samtaleterapi eller oppfriskningstimer (”booster intervention sessions”). I én studie besto tiltaket av et brev sendt til deltakerne der de ble oppfordret til å oppsøke spesialist. I tillegg undersøkte forfatterne om disse kortvarige intervensjonene hadde effekt på alkoholforbruket til deltakerne.

Les hele saken: Kortvarige alko-intervensjoner har liten effekt (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Terapeutisk effekt av kognitiv terapi halvert (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Ill.foto: ClarkandCompany, iStockphoto
Kognitiv atferdsterapi har lenge vært en populær behandling for depresjon. Ill.foto: ClarkandCompany, iStockphoto

En nylig publisert metaanalyse viser at effekten av kognitiv atferdsterapi mot depresjon er halvert de siste 30–40 årene.

Av Tom J. Johnsen og Oddgeir Friborg

Tallenes tale er klar: Effekten av kognitiv atferdsterapi (KAT) faller. Siden de første behandlingsstudiene kom på slutten av 70-tallet, har effekten falt med rundt 50 prosent. Dette er hovedfunnet i en nylig publisert oppsummeringsartikkel i det anerkjente tidsskriftet Psychological Bulletin (Johnsen og Friborg, 2015). Fallet utgjør ett helt standardavvik for studiene samlet, fra en opprinnelig effekt på 2,3 til 1,2 (regnet som Hedge’s g1). For de randomiserte kliniske studiene isolert (17 studier) har effekten falt fra 1,9 til 1,0. Dermed er behandlingseffekten bortimot halvert. Effekten kan fortsatt regnes som god, men fallet er betydelig og ikke uten konsekvenser. Denne konklusjonen kommer fra en metaanalyse av alle tilgjengelige KAT-studier siden den første i 1977 og frem til i dag – totalt 70 kliniske terapistudier. Effektstørrelsen er kalkulert i henhold til Beck’s Depression Inventory (BDI) som endring i symptomtrykk, det vil si differansen fra pretest (før behandling) til posttest (etter behandling). BDI er svært godt egnet for denne type sammenlignende oppsummeringer, da nær sagt alle studiene anvendte dette målet. Effektstørrelsene viser et lineært stabilt fall over tid (se figur). 34 studier inkluderte Hamilton Rating Scale for Depression (HRSD), som er terapeutens vurdering av pasientens bedring. Disse studiene viste et tilsvarende fall, likeså analysene av prosentandelen av pasientene som oppnår remisjon.

Les hele artikkelen her: Terapeutisk effekt avtar (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Antiglukokortikoide legemider ikke effektive mot psykose

Personer som viser symptomer på mulig psykoseutvikling, trenger hjelp så tidlig som mulig. Ill.foto: Richardno, iStockphoto
Flere studier trengs for å få et enhetlig bilde. Ill.foto: Richardno, iStockphoto

En ny systematisk oversikt fra Cochrane Library finner ikke holdepunkter for at antiglukokortikoide legemidler er effektiv behandling for psykose.

I oversikten er det enkelte funn som tyder på en fordelaktig effekt for mifepriston, mens enkelte bivirkningsfunn peker på placebo som bedre enn dette midlet, som er i bruk i enkelte deler av verden som abortmiddel. Flere store randomiserte, kontrollerte forsøk trengs, ifølge forskerne, for å underbygge funnene.

Cochrane Library er et internasjonalt samarbeid for å lage og publisere systematiske oversikter.

Dersom du vil ha slike systematiske oversikter og viktige medisinske artikler av høy kvalitet tilsendt på e-post, kan du registrere deg som bruker av McMaster-universitetets McMaster Plus-tjeneste. Denne tjenesten består i at et par tusen fagfolk finleser 130 av de viktigste tidsskriftene og plukker ut det de mener er viktig for hver fagdisiplin. Viktigheten er basert på om artikkelen er faglig relevant og om den er nyhetsverdig. Helsebiblioteket har gjort McMasters tjenester tilgjengelig for alle i Norge, mens Kunnskapssenteret har frikjøpt Cochrane Library.

Aktuelle lenker:

Les hele den systematiske oversikten hos Cochrane Library

McMaster Plus-tjenesten

McMasters Pyramidesøk

Hvorfor misforstås forskning om selvmord? (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Narkotikabruk er en risikofaktor for sykdom, ulykker og forkortet levealder. Ill.foto: mariusFM77, iStockphoto
En bør unngå forenklede slutninger om årsaker til selvmord. Ill.foto: mariusFM77, iStockphoto

Forskningen om selvmord har gitt oss et overveldende statistisk materiale. Det kan man bli klok av – om statistikken forstås rett.

Av Kim Larsen og Karl Halvor Teigen

Selvmord som fenomen er like mangfoldig som det er sjeldent. Det er ingen enkelt grunn til selvmord. Årsakene finnes i spekteret fra genetikk og biologi, via psykologi og sosiologi, til kultur og filosofi.

Det betyr at en bør sky forenklede årsaksslutninger og faglig dogmatikk. Selvmord er (heldigvis) også et lavfrekvent fenomen. Begge disse kjerneegenskaper gjør selvmord særdeles vanskelig å forske på. Samtidig er det lett å trekke forhastede slutninger når en leser faglitteratur om selvmord, og når suicidologisk forskning refereres i media. Disse kan gi næring til hardnakkede myter om selvmord og komme i veien for forebyggende tiltak.

Hensikten med denne teksten er å gjøre oppmerksom på noen av hovedgrunnene til slike feiltolkninger og misforståelser som lett oppstår blant menigmann og noen ganger også blant profesjonelle. Selvmord er paradoksalt nok så lavfrekvent at man i lengden vil oppnå flest treff ved å predikere at de aldri inntreffer, selv i populasjoner hvor mange risikofaktorer er til stede.

Les hele artikkelen her:  – Hvorfor misforstås forskning om selvmord? Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Blogg på WordPress.com. | The Baskerville Theme.

opp ↑

%d bloggers like this: