Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Oppsummert forskning

Psykologiske tiltak mot PTSD ved alvorlig psykisk lidelse (Cochrane Library)

ACT-team er tverrfaglige team som arbeider aktivt oppsøkende utenfor sykehus. Ill. foto: slobo, iStockphoto
Det var liten forskjell i effekt av de psykologiske tiltakene. Ill. foto: slobo, iStockphoto

Et økende antall rapporter tyder på at personer som utvikler alvorlige psykiske lidelser, også er sårbare for å utvikle posttraumatisk stresslidelse (PTSD) på grunn av økt risiko for at de har vært utsatt for traumatiske hendelser og sosialt uheldige forhold.

Effekten av traumefokuserte psykologiske tiltak (TFPI) for PTSD i den generelle befolkningen er godt etablert. TFPI omfatter identifisering og endring av uheldige oppfatninger om traumatiske erfaringer og prosessering av traumatiske minner. TFPI omfatter også utvikling av nye måter å reagere på stimuli assosiert med traumer.
Forskerne ønsket å evaluere effekten av psykologiske tiltak for PTSD-symptomer eller andre symptomer på psykologisk uro forårsaket av traumer hos mennesker med alvorlige psykiske lidelser.
Liten forskjell i effekt
Forskerne inkluderte alle relevante randomiserte, kontrollerte studier (RCT-er) fra Cochrane Library og rapporterte brukbare data. Fire studier med totalt 300 deltakere ble inkludert. Kvaliteten på studiene var gjennomgående lav (målt med GRADE).
Disse tiltakene ble studert, sammenliknet med hverandre og vanlig behandling:
  • Traume-fokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT)
  • Øyebevegelse-desensitivisering og reprosessering (Eye Movement Desensitation and Reprocessing, EMDR)
  • Kort psykoedukasjon for PTSD
De viktigste utfallene som ble studert, var PTSD-symptomer, livskvalitet, symptomer på komorbid psykose, angst-symptomer, depresjonssymptomer, uheldige hendelser og helseøkonomiske utfall.
Når dataene ble korrigert for skjevheter, var forskjellen i effekt mellom tiltakene liten. Det er gjort lite forskning på området, og forskerne konkluderte med at mer forskning er nødvendig for å trekke sikre slutninger.
Cochrane Library
Cochrane Library er en database over oppsummert medisinsk forskning som produseres gjennom et internasjonalt samarbeid, Cochrane Collaboration. Helsebiblioteket har kjøpt fri tilgang for alle med norsk IP-adresse

Risperidon virker bedre enn placebo ved schizofreni (Cochrane Library)

 Ill.foto: digi_guru, iStockphoto
Risperidon kan være gunstig, men har bivirkninger. Ill.foto: digi_guru, iStockphoto

Risperidon kan bedre pasienters psykiske tilstand, men har bivirkninger, viser en grundig gjennomgang av forskningen.

En systematisk oversikt om risperidon mot schizofreni ble publisert på Cochrane Library i desember.

Forskerne ønsket å vurdere klinisk effekt, sikkerhet og kostnadseffektivitet for behandling av schizofreni med risperidon. De fant 15 randomiserte, kontrollerte forsøk (2428 pasienter), der 8 av studiene var finansiert av legemiddelindustrien.

Forskerne konkluderte med at dokumentasjonen er av lav kvalitet, men risperidon ser ut til å være gunstig for å forbedre pasienters psykiske tilstand, sammenliknet med placebo. Samtidig gir risperidon flere bivirkninger. Den tilgjengelige dokumentasjonen er av svært lav til lav kvalitet.

Denne systematiske oversikten ble vurdert som klinisk svært relevant og middels nyhetsverdig av McMaster Plus, en tjeneste som vurderer forskningsartikler. McMaster Plus leveres av det kanadiske McMaster-universitetet. McMaster Plus-nettverket består av rundt 2 000 praktiserende klinikere fra hele verden som plukker ut artikler og vurderer dem ut fra pålitelighet, klinisk relevans og nyhetsverdi. Artiklene plukkes ut fra de mest anerkjente tidsskriftene innen medisin og helsefag, samt fra databasen Cochrane Library. Du har tilgang til McMasterPLus gjennom Helsebiblioteket.

Les mer: Risperidone versus placebo for schizophrenia

Sjekkliste for psykiske lidelser har god kvalitet (FHI)

Andelen av psykologer som benytter tester er størst blant 30–39-åringer. Ill.foto: Jirsak, iStockphoto
SCL-90 beskriver symptomnivå generelt og for enkeltlidelser som angst og depresjon. Ill.foto: Jirsak, iStockphoto

I psykisk helsevern benyttes ofte en sjekkliste med 90 spørsmål for å kartlegge symptomer på psykiske lidelser. Den norske utgaven av dette verktøyet, «Symptom Checklist-90-R», har god kvalitet og er godt tilrettelagt for bruk i Norge.

Det viser en vurdering fra Folkehelseinstituttet. Symptom Checklist-90-R (SCL-90-R) inneholder 90 spørsmål om symptomer på psykiske lidelser. Personen selv angir i hvor stor grad symptomene er til stede. Helsepersonell analyserer så personens svar.

Resultatene fra en SCL-90-R-undersøkelse kan deles inn i skalaer som beskriver symptomnivå generelt eller i skalaer knyttet til psykiske lidelser eller problemområder, for eksempel symptomer på depresjon eller ofte å føle angst i møte med andre mennesker.

Godt validert skjema

En gruppe gikk gjennom resultater fra 28 norske studier som hadde brukt skjemaet på personer både med og uten kjente psykiske lidelser og pasienter som var i behandling innen psykisk helsevern. De fant at skjemaet har god kvalitet og konkluderer med at: Den norske utgaven av Symptom Checklist-90-R (SCL-90-R) er et godt validert skjema for kartlegging av symptomer på psykiske lidelser.

– Skjemaet er godt tilrettelagt for bruk i Norge og denne vurderingen gjør oss tryggere på at symptomer som avdekkes ved bruk av SCL-90-R, gir et godt bilde på personens symptomnivå, sier seniorrådgiver Johan Siqveland ved Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet.

Les mer: Sjekkliste for psykiske lidelser har god kvalitet (FHI)

Akutt beruselse øker faren for selvmordsforsøk (Dagens Medisin)

Rusfeltet skal få mer penger. Ill.foto: Colourbox
Høy promille har sammenheng med økt risiko for selvmordsforsøk. Ill.foto: Colourbox

For første gang har forskere brukt en meta-analyse for å se på betydningen av akutt alkoholberuselse for selvmordsforsøk.

Av Lisbeth Nilsen

Akutt alkoholberuselse øker sannsynligheten for at en person forsøker å ta sitt eget liv, uavhengig av hvor høyt alkoholinntaket er. Det viser en ny meta-analyse. Data fra fire studier viser at også lavt inntak av alkohol var forbundet med høyere sannsynlighet for suicidal atferd, men særlig alkoholpåvirkning med høy promille hadde sammenheng med økt risiko for selvmordsforsøk.

Resultatene er forhåndspublisert på nett i Psychological Medicine, med norske Ingeborg Rossow som sisteforfatter.

Les mer: Akutt beruselse øker faren for selvmordsforsøk (Dagens Medisin)

McMaster: Uviss praktisk nytte av EEG theta/beta-power i ADHD-diagnostikk

Tester erstatter ikke klinisk utredning for ADHD. Ill.foto: NWphotoguy, iStockphoto
Tester erstatter ikke klinisk utredning for ADHD. Ill.foto: NWphotoguy, iStockphoto

McMaster Plus – en tjeneste som plukker ut viktige medisinske artikler – fremhever i november en artikkel i tidsskriftet Neurology som kritiserer bruken av styrkeforholdet mellom theta- og beta-bølger på EEG i utredning av  ADHD.

Forskerne ønsket å evaluere evidensen for at styrkeforholdet mellom theta og beta-bølger skulle diagnostistere eller være til hjelp i diagnostikk av ADHD.

Forskerne identifiserte relevante studier og klassifiserte dem ved hjelp av American Academy of Neurology Criteria. Vurdering av styrkeforholdet mellom theta-  og beta-bølger på EEG, og styrken til betabølger i frontallappen, diagnostiserte korrekt 166 av 185 deltakere i to studier. Begge studiene evaluerte styrkeforholdet mellom theta- og beta-bølger på EEG og styrken til betabølger i frontallappen ved mistenkt ADHD eller syndromer som vanligvis inkluderes i en ADHD differensialdiagnose.

Konklusjon

Det er uvisst om en kombinasjon av standard klinisk undersøkelse og EEG theta/beta power ratio øker diagnostisk sikkerhet, sammenliknet med klinisk undersøkelse alene.

Anbefalinger

Klinikere bør informere pasienter med mistenkt ADHD og deres familier om at kombinasjonen EEG theta/beta power ratio og frontal beta power ikke bør erstatte en
en standard klinisk evaluering. Det er fare for betydelig skade på pasienter ved en overdiagnostisering av ADHD.

Klinikere bør informere pasienter med mistenkt ADHD og deres familier om at EEG theta/beta power ratio ikke bør brukes for å bekrefte en ADHD-diagnose eller for å støtte videre testing etter en klinisk evaluering, med mindre videre testing skjer i forskningssammenheng.

McMaster

Studien skårer høyt både på nyhetsverdi og relevans hos McMaster Plus, en tjeneste levert av det kanadiske McMaster-universitetet. McMaster Plus-nettverket består av rundt 2 000 praktiserende klinikere fra hele verden som plukker ut artikler og vurderer dem ut fra pålitelighet, klinisk relevans og nyhetsverdi. Artiklene plukkes ut fra de mest anerkjente tidsskriftene innen medisin og helsefag, samt fra databasen Cochrane Library. Ved å abonnere på McMaster PLUS får du nyhetene rett i e-postkassen. Du velger selv tema og hvor ofte du vil motta nyheter.

Les hele artikkelen her: Practice advisory: The utility of EEG theta/beta power ratio in ADHD diagnosis

Les sammendrag hos PubMed 

Beta- og theta-bølger forklart i Wikipedia

Krever kvalitetsregistre innen psykisk helsevern (Dagens Medisin)

Pakkeforløp skal sikre at alle får den behandlingen de har krav på. Ill.foto: iStockphoto.
Mental helse mener nasjonale kvalitetsregistre kan være avgjørende for å sikre økt kvalitet. Ill.foto: iStockphoto.

Organisasjonen Mental Helse mener det er svært viktig å utvikle en mer systematisk og ansvarlig sikring av behandlingskvaliteten innen dette psykisk helsevern.

Lisbeth Nilsen 

På landsmøtet til medlemsorganisasjonen Mental Helse nylig ble det formulert tre resolusjoner. Én av dem var en anbefaling til myndighetene om å opprette nasjonale medisinske kvalitetsregistre innen psykisk helsevern.

Mental Helse viser til at det i dag er 54 nasjonale kvalitetsregistre, men bare ett knyttet til behandling innen psykisk helse og rus.

Avgjørende redskap

Nasjonale medisinske kvalitetsregistre kan være et avgjørende redskap for å sikre økt kvalitet på behandlingstilbudet innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, mener organisasjonen. I resolusjonen vises til at det i dag ofte benyttes betegnelser som «tilstrekkelig», «nødvendig» og «forsvarlig» om behandlingstilbud i psykisk helsevern. Mental Helse mener disse betegnelsene bygger på subjektive vurderinger som tilpasses budsjettrammene, og ikke registrering av faglige eller egenrapporterte behandlingsresultater.

Les mer: Krever kvalitetsregistre innen psykisk helsevern (Dagens Medisin)

Lettere å finne psykisk helse-stoff på Helsebiblioteket

skjermdump fra helsebiblioteket.no
Nå ligger emnemenyen øverst på http://www.helsebiblioteket.no.

Psykisk helse-sidene og andre fagemner blir nå flyttet til øverst på Helsebibliotekets forside.

Etter at Helsebiblioteket ved årsskiftet la om til mobilvennlige sider, har det vært foretatt en brukertest av de nye sidene.

Et resultat av denne brukertesten er at emnemenyen blir flyttet opp på siden, mens dokumenttyper blir lagt lengre ned.  Dette skal gjøre det raskere og enklere å navigere inn på emnesidene, som for eksempel psykisk helse. Flere endringer kommer.

Helsebibliotekets redaksjon jobber kontinuerlig med å forbedre sidene, så hvis du har forslag til forbedringer, ikke nøl med å sende dem til redaksjonen.

 

Forskning om gluten og schizofreni (Dagens Medisin)

Kan glutenfri diett ha noe å si for utvikling av schizofreni?. Ill.foto: 1001nights, iStockphoto
Kan glutenfri diett ha noe å si for å hindre utvikling av schizofreni?. Ill.foto: 1001nights, iStockphoto

Det er et stort behov for å gjennomføre gode prospektive studier – for å avklare hvilken rolle gluten og kasein har ved nevropsykiatriske sykdommer.

Av Karl Ludvig Reichelt og Dag Tveiten

I SISTE UTGAVE av Minerva Gastroenterologica et Dietologica er det publisert en samleanalyse: «Mood disorders and non-celiac gluten sensitivity». Mulig sammenheng mellom non celiac gluten sensitivty (NCGS) og schizofreni, depresjon, bipolar lidelse og autisme, er beskrevet.

Noen pasienter med schizofreni kan ha en sensitivitet for proteiner fra gluten som finnes i hvete, bygg, rug og fra kasein i kumelk.

Immunrespons

Hypotesen om denne sammenhengen startet med professor Francis Curtis Dohan, som på epidemiologisk grunnlag kunne vise at nye tilfeller av schizofreni i Nederland under hungersvinteren 1944–45 sank drastisk. Dette skjedde ikke i andre land med krig, men med nok av hvete. Sammenlignes schizofreni-frekvensen i områder uten gluteninntak og områder med slikt inntak (13), vises det samme. Immigranter fra land med lavt inntak av gluten har en økning i denne sykdomsgruppen på cirka syv ganger når de kommer til land med et høyt inntak av gluten (14).

Les mer: Forskning om gluten og schizofreni (Dagens Medisin)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: