Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Oppsummert forskning

Usikkert om lysterapi hjelper eldre med demens (FHI)

Eldre dame som ser oppmerksomt på noe
Oppsummeringen er basert på 11 randomiserte kontrollerte studier med til sammen 465 personer med demens. Ill.foto: Colourbox.

Lysterapi har muligens liten eller ingen effekt på agitasjon, depresjonssymptomer, søvn og kognisjon hos personer med demens. Det viser en Cochrane-oversikt.

Omtalt av Kristin Thuve Dahm og Lillebeth Larun, område for helsetjenester, Folkehelseinstituttet.

Hva sier forskningen?

I systematiske oversikter samles og vurderes tilgjengelig forskning. I denne systematiske oversikten har forfatterne samlet forskning om effekten av ulike belysningstiltak for personer med demens.

Resultatene viser at sammenlignet med vanlig behandling vil lysterapi:

  • muligens ha liten eller ingen effekt på agitasjon
  • muligens ha liten eller ingen effekt på grad av depresjonssymptomer
  • muligens ha liten eller ingen effekt på søvnlengde
  • muligens ha liten eller ingen effekt på kognisjon
Resultater: hva skjer? Hvor stor forskjell? Tillit til resultatet1 Tallene bak
Agitasjon

Lysterapi har muligens liten eller ingen effekt på agitasjon.

Liten eller ingen  Liten

 

-0,01 SMD2 mindre agitasjon

(-0,31 til +0,29)*

Depresjonssymptomer

Lysterapi har muligens liten eller ingen effekt på grad av depresjonssymptomer.

Liten eller ingen  Liten

 

0,09 SMD2 økt grad av depresjonssymptomer

(-0,54 til 0,73)*

Søvn

Lysterapi har muligens liten eller ingen effekt på søvnlengde.

Målt i antall minutter nattesøvn over en periode fra 10 dager til 10 uker.

Liten eller ingen  Liten

 

-1,07 minutt kortere nattesøvn

(-35,47 til 33,33)*

Kognisjon

Lysterapi har muligens liten eller ingen effekt på kognisjon.

Målt på en skala fra 0 til 30, der høyere betyr bedre kognisjon.

Liten eller ingen  Liten

 

1,24 poeng bedre kognisjon

(-0,81 til +3,28)*

* Tallene i parentes viser feilmarginen (95 % konfidensintervall) – et mål på hvor usikkert resultatet er på grunn av tilfeldigheter. 1 Tilliten til resultatet angir hvor sannsynlig det er at forskningsresultatet ligger nær den sanne effekten. Jo større tillit, desto sikrere kan vi være på at resultatet ligger nær den sanne effekten.
2 Forfatterne laget metaanalyser av effekt og brukte Standardised Mean Difference (SMD). Når vi forenkler tolkningen av SMD er 0,2 en «liten effekt», 0,5 er en «moderat effekt» og 0,8 er en «stor effekt».

Bakgrunn

Forekomsten av demens øker i takt med den økende andelen eldre i befolkningen. Det er omlag 80 000 il 100 000 personer som lever med demens i Norge i dag. Demens er en progredierende sykdom og personer med demens utgjør en stor brukergruppe i omsorgstjenesten. Undersøkelser viser at i overkant av 80 % av beboerne på sykehjem har en demenslidelse og at over 40 % av dem over 70 år som mottar hjemmetjenester, har demens.

Mange med demens er plaget med agitasjon, depresjon, søvnproblemer og kognitiv svikt. Søvnrytmen endres vanligvis med alderen og kan føre til mindre sammenhengende nattesøvn og vanskeligheter med å holde seg våken om dagen. Noe som igjen kan føre til irritasjon, forvirring og ubehag. Døgnrytmen er fleksibel og er følsom overfor lys. Lyseksponering før sengetid kan forskyve døgnrytmen fremover og føre til at personen sover lengre om morgenen. Motsatt vil lyseksponering før oppvåkning kunne føre til at man våkner tidligere. Pasienter på sykehjem er ofte lite ute og blir mindre eksponert for dagslys. Lysterapi kan foregå på ulike måter, men oftest ved at lyskilden plasseres i nærheten av pasienten i høyde med hodet. Lyset kan også brukes til å simulere naturlig utelys kalt «dawn dusk». Studiene i oversikten benyttet forskjellige belysningstiltak.

Lysterapi er ikke foreslått som tilbud for behandling av demens og/eller atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens i den norske nasjonale retningslinjen Det er usikkert i hvor stor grad sykehjem i Norge tilbyr lysterapi. Vi kjenner til at det har vært gjennomført en studie ved åtte kommunale sykehjem i Bergen. Sterkt lys ble montert i taket for å simulere dagslys, i dagligstuene på sykehjemmene. Studien hadde ingen kontrollgruppe og foregikk i en seksmånedersperiode med lite dagslys.

Hva er denne informasjonen basert på?

Forfatterne av Cochrane-oversikten gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser i januar 2014 og fant 11 randomiserte kontrollerte studier med til sammen 465 personer med demens. Denne oversikten var en oppdatering av en tidligere oversikt. De fant ingen nye studier og det er heller ingenting som tyder på at det pågår relevant forskning om dette lenger. Studiene undersøkte ulike belysningstiltak. Personene hadde ulik alvorlighetsgrad av demens og alle bodde på sykehjem.

I åtte av studiene var en sterk lyskilde plassert i nærheten av personen med demens. De fikk lysterapi fra en til to timer om morgenen og/eller om kvelden over en periode fra ti dager til to måneder. Lysstyrken varierte fra 2500 til 10000 lux. Kontrollgruppen fikk dimmet lys (300 lux). En studie med 94 personer undersøkte effekten av sterkt lys, montert i taket i et oppholdsrom, sammenlignet med svakt lys. Studien varte i ett år, og det ble gjort målinger underveis. En annen studie med 23 personer, undersøkte effekten av sterkt lys montert på hodet til personen sammenlignet med svakt rødt lys. Den siste studien med 13 personer undersøkte effekten av sterkt lys for å simulere naturlig utelys.

Målingene ble gjort rett etter at belysningstiltaket var avsluttet. Fire studier (250 personer) målte agitasjon. Studiene brukte ulike måleinstrumenter for eksempel Cohen-Mansfield Agitation Inventory (CMAI). Tre studier (161 personer) målte grad av depresjonssymptomer og brukte blant annet Cornell Scale for Depression (CSDD). Resultatene for både agitasjon og depresjon ble rapportert som standardisert gjennomsnittsforskjell (SMD). Seks studier (221 personer) målte minutter nattesøvn over en periode fra 10 dager til 10 uker. Tre studier (156 personer) målte kognisjon og brukte Mini Mental Scale Examination (MMSE). De fleste studiene rapporterte ikke uønskede hendelser. Studiene var gjennomført i England, Nederland, Sveits, Østerrike, USA og Japan. Vi har liten tillit til resultatene fordi studiene ikke var like nok og store nok.

Systematisk oversikt

I systematiske oversikter søker man etter og oppsummerer studier som svarer på et konkret forskningsspørsmål. Studiene blir funnet, vurdert og oppsummert ved å bruke en systematisk og forhåndbeskrevet fremgangsmåte (les mer hos Cochrane Consumer Network).

Tillit til resultatet (GRADE)

Når vi oppsummerer studier og presenterer et resultat, så er det viktig å si noe om hvor mye tillit vi kan ha til dette. Det handler om hvor trygge vi kan være på at resultatet gjenspeiler virkeligheten. GRADE er et system vi bruker for å kunne bedømme tilliten til resultatet. I GRADE vurderer vi blant annet:

  • hvor godt studiene er gjennomført
  • om studiene er store nok
  • om studiene er like nok
  • hvor relevante studiene er
  • om alle relevante studier er fanget opp

KILDE

Forbes D, Blake CM, Thiessen EJ, Peacock S, Hawranik P. Light therapy for improving cognition, activities of daily living, sleep, challenging behaviour, and psychiatric disturbances in dementia. Cochrane Database Syst Rev 2014; (2):CD003946.

Les hele Cochrane-oversikten: Light therapy for improving cognition, activities of daily living, sleep, challenging behaviour, and psychiatric disturbances in dementia

Relevante søkeord: vinterdepresjon, demens, lysterapi, depresjon, kognisjon, alderspsykiatri, agitasjon

Cochranes kliniske svar – oppsummert forskning gjort anvendelig

to studenter på gressplen
Clinical Answers gir forståelige svar på vanskelige spørsmål. Ill.foto: Colourbox.

Cochrane Library har en tjeneste som heter Clinical Answers, der kliniske spørsmål blir forsøkt besvart ved hjelp av oppsummert forskning.

Spørsmål som blir besvart, er for eksempel:

Svarene er skrevet i enkelt språk, så de er greie å forstå også uten mye kunnskap om statistikk og forskningsmetode. Svarene er basert på systematiske oversikter fra anerkjente Cochrane Collaboration, men er kortere og mer oppsummert enn i selve oversiktene.

Svarene er skrevet slik at de skal kunne brukes til å ta beslutninger i praktisk arbeid med pasienter. Hvert Cochrane Clinical Answer inneholder et klinisk spørsmål, et kort svar og en mulighet for å fordype seg i forskningsresultatene.

Cochrane Library er den viktigste databasen for oppsummert forskning innen medisin og helsefag. Du har gratis tilgang til Cochrane Library gjennom Helsebiblioteket, som har frikjøpt databasen for alle i Norge. Norsk IP-adresse er nødvendig.

Aktuelle lenker:

Cochrane Clinical Answers Du kommer til mental helse-spørsmålene ved å klikke på Show more under Topics i venstremenyen.

Les omtale

Aktuelle søkeord: spørsmål-svar-tjeneste, Cochrane Library, psykisk helse, oppsummert forskning

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 28.08.2017.

Slik kan du finne open access-artikler i PubMed

PubMed-søk
I venstremargen kan du velge artikler med gratis fulltekst. Du kan også velge å se bare oversiktsartikler.

Selv om Norge nylig har undertegnet avtaler de fire største forskningsforlagene om open access-publisering, er det langt fram til alle forskningsartikler blir fritt tilgjengelige. Her er et tre «triks» for å finne det som faktisk er fritt tilgjengelig. 

Av Runar Eggen

Bakgrunn

Norge undertegnet nylig avtaler med de fire største forskningsforlagene om open access-publisering. De fire er Elsevier, Wiley, Springer Nature og Taylor & Francis.

Det betyr at forskningsartikler med norsk førsteforfatter, altså som norske forskningsinstitusjoner har betalt for, blir fritt tilgjengelige for alle i hele verden å lese. Mange av de største tidsskriftene inneholder nå en blanding av open access-artikler og artikler man må betale for. Det er imidlertid langt fram til at alle forskningsartikler blir fritt tilgjengelige. Men etter hvert som flere land får tilsvarende avtaler, vil mange nye artikler bli tilgjengelige for alle.

I mellomtiden finnes det noen enkle tricks du kan bruke.

Første triks – open access

Velg PubMed – fulltekst fra Helsebibliotekets forside. I eksempelet vårt søker vi på depresjon. Vi kan selvfølgelig gjøre et mer presist søk, men siden dette er et eksempel for å illustrere framgangsmåten, holder vi det enkelt. Etter å ha søkt på depresjon, klikker vi på Free fulltext i venstremargen. Vi får da se kun de artiklene som er gratis å lese.

Andre triks – oversiktsartikler

Siden ikke all forskning er av høy kvalitet, kan det være nyttig å begrense søket til oversiktsartikler. Vi klikker derfor på Reviews i venstremargen. Da får vi oversiktsartikler om depresjon, og alle artiklene er fritt tilgjengelige.

PubMed har flere filtre som man kan bruke. I tillegg til filtrene for artikkeltyper, tilgjengelighet, publiseringsdato, og art (mennesket/andre arter), kan man velge Show additional filters.

Tredje triks – Helsebibliotek-metoden

Velg PubMed – fulltekst fra Helsebibliotekets forside. I eksempelet vårt søker vi fortsatt på depresjon. Etter å ha søkt på depresjon, klikker vi på teksten The Norwegian Electronic Health Library (Helsebiblioteket). Da får vi opp artikler fra de tidsskriftene som Helsebiblioteket har kjøpt fri for lesere i Norge, samt open access-artikler.

Relevante søkeord: artikkelsøk, litteratursøk, PubMed, databaser, Helsebiblioteket

 

Hyppig bruk av sosiale medier påvirker unge jenters psykiske helse (Dagens Medisin)

Jente som sjekker mobiltelefonen på senga.
Hyppig bruk av sosiale medier gir økt eksponering for netthets, mindre søvn og mindre fysisk aktivitet. Ill.foto: Colourbox.

Jenter som er ofte på sosiale medier har mer psykiske plager enn jenter som ikke er så ofte på nett. Årsakene er primært nettmobbing, mindre søvn og mindre fysisk aktivitet. Det viser en ny undersøkelse.

Av Anne Hafstad

I den nye undersøkelsen, som er publisert i The Lancet Child &Adolescent Health, har forskerne fulgt mer enn 10 000 britiske ungdommer i alderen 13-16 år over tre år. Konklusjonen fra forskerne bak studien, som er den første i sitt slag, er at det er en årsakssammenheng mellom hyppig bruk av sosiale medier og psykisk helse blant unge jenter. Hyppig bruk av sosiale medier gir økt eksponering for netthets og fører også til mindre søvn og mindre fysisk aktivitet.Tidligere forskning har vist at god og tilstrekkelig søvn, samt fysisk aktivitet forebygger psykiske plager. Blant guttene finner ikke forskeren den samme sammenhengen.

Les mer: Hyppig bruk av sosiale medier påvirker unge jenters psykiske helse  (Dagens Medisin)

BUP-håndboka – et beslutningsstøtteverktøy for valg av behandling

psykolog og pasient i samtale
BUP-håndboka skal medvirke til en brukersentrert helsetjeneste. Ill.foto: Colourbox.

BUP-Håndboka er et nytt, kunnskapsbasert beslutningsstøtteverktøy som skal hjelpe terapeuter til å velge riktig behandling. For hver enkelt behandling har en undersøkt effekt og kvaliteten av forskningen som er gjort for behandlingen.

Selv om håndboka er utviklet for fagfolk, er den også åpent tilgjengelig for offentligheten. Den  kan derfor være aktuell for brukere, foreldre, lærere og andre som ønsker større innsikt i kunnskapsgrunnlaget for de enkelte behandlingsformene. Håndboka skal støtte brukerens rett til informasjon og samvalg. Dette i tråd med prinsippene som ligger til grunn for en pasientsentrert helsetjeneste.

I BUP-håndboka kan du enkelt se forskningsgrunnlaget for å bruke en bestemt behandling for en psykisk lidelse. Du ser også hvor godt forskningsgrunnlaget for behandlingen er.

Les mer: BUP-håndboka

 

Egen fagside om barn og unges psykiske helse

gruppe ungdom som holder rundt hverandres skuldre
På Helsebiblioteket finner du mye om barn og unges psykiske helse. Ill.foto: Colourbox.

Klikk deg inn på Barn og unge-sidene på Helsebiblioteket – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med barn og unge. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Barn og unge finner du blant annet retningslinjer som Veileder i barne- og ungdomspsykiatri. Veilederen inneholder egne kapitler om spesifikke lidelser som blant annet:

Det finnes ikke norske retningslinjer for alle tilstandene, så sidene om barn og unges psykiske helse peker også til utenlandske retningslinjer. Her er noen av dem:

Sidene holdes løpende oppdatert.

En rekke lover regulerer arbeid med barn.

Fagprosedyrer

Helsebiblioteket har publisert en rekke fagprosedyrer for arbeid med barn. Spesielt de prosedyrene som handler om traumer kan være aktuelle for folk som arbeider med psykisk helse.

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy finner du blant annet:

Tidsskrifter

Det finnes mange spesialtidsskrifter om barne- og ungdomspsykologi og -psykiatri,  men de kan være litt vanskelige å finne. Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:
Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter.  Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til pediatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene BMJ Best Practice og UpToDate har begge mye stoff om behandling av barn.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Dette er

Aktuelle søkeord: ungdomspsykiatri, barnepsykologi, familiepsykologi, skolepsykologi, barne- og ungdomspsykiatri, BUP.

Dataspill er uproblematisk – for de fleste (ROP.no)

Ung gutt som spiller dataspill
Forekomsten av dataspillavhengighet holdt seg stabil. Ill.foto: Colourbox.

Norske forskere har forsøkt å kartlegge sammenhengen mellom patologisk dataspilling og psykiske vansker, og avkrefter myten om at spilling skaper problemer hos barn og unge generelt. Men noen kan få problemer.

Av Sissel Drag

– Funnene våre viser at de fleste som spiller dataspill, ikke får problemer, i motsetning til hva mange frykter. Det fastslår forsker Elfrid Krossbakken, klinisk psykolog og førsteforfatter bak studien A Cross-Lagged Study of Developmental Trajectories of Video Game Engagement, Addiction, and Mental Health.

Krossbakken og hennes forskerkollegaer har undersøkt hvordan patologisk dataspilling henger sammen med andre psykiske lidelser, og har forsøkt å kartlegge hva som kommer først og hva som følger etter.

Tre delstudier

Studien besto av tre delstudier. Studie 1 viste at depresjon og ensomhet var innbyrdes knyttet til patologisk spilling. Fysisk aggresjon ble identifisert som en forløper for patologisk spilling, og angst som en konsekvens av patologisk spilling. I studie 2 delte forskerne spillerne inn i tre kategorier: avhengige spillere, problemspillere og engasjerte spillere. De fant at ensomhet og fysisk aggresjon var forløpere og depresjon en konsekvens for alle tre typer spillere. Depresjon var en forløper hos problemspillere og engasjerte spillere. Ensomhet var en konsekvens hos problemspillere, og angst en konsekvens hos avhengige spillere. Studie 3 viste at forekomsten av dataspillavhengighet holdt seg stabil, noe som antyder at engasjert spilling og problemspilling sjelden utvikler seg til å bli avhengighet. Det kan synes som at det fins et innbyrdes forhold mellom patologisk dataspilling og psykiske problemer, konkluderer forskerne.

Les mer: Dataspill er uproblematisk – for de fleste (ROP)

Systematisk oversikt: Utilstrekkelig dokumentasjon til å avgjøre hvilke familieterapi-tiltak som er best for anoreksi (Cochrane Library)

Svært tynn kvinne som jogger
Kvaliteten på studiene er en grunn til at man ikke kan trekke klare konklusjoner. Ill.foto: Colourbox.

Cochrane Library publiserte i mai en systematisk oversikt om familieterapi for pasienter med anoreksi. Konklusjonen var at det ikke var grunnlag for å si at én behandling er bedre enn andre.

Anoreksi karakteriseres ved lav kroppsvekt forårsaket av lite næringsinntak og en intens frykt for å legge på seg, eller atferd som forhindrer pasienten fra å legge på seg, eller begge deler. Lang tids prognose er dårlig, med alvorlige utviklingsmessige, medisinske og psykososiale komplikasjoner, hyppige tilakefall og høy dødelighet.

Familieterapi-tilnærminger omfatter et vidt spektrum av tilnærminger. Dette er en oppdatering av en Cochrane Review først publisert i 2010.

Formål

Å evaluere effekten av familieterapitiltak sammenliknet med standard behandling eller andre tiltak for anoreksi.

Søkemetoder

Forskerne søkte i Cochrane Common Mental Disorders Controlled Trials Register (CCMDCTR) og PsycINFO (OVID) og flere andre databaser.

Utvalgskriterier

Randomiserte kontrollerte forsøk (RCTer) av familieterapi-tilnærminger sammenliknet med andre tiltak og andre typer familieterapi-tilnærminger kunne inkluderes. Pasientenes alder eller kjønn spilte ingen rolle, så sant de hadde en primær anorexia nervosa-diagnose.

Hovedresultater
25 RCTer ble inkludert (13 fra den opprinnelige oversikten fra 2010 og 12 nye). 16 studier var av tenåringer, åtte med voksne (sju av disse unge voksne opp til 26 år gamle), og en studie inkluderte tre aldersgrupper: tenåringer, unge voksne og voksne. Rapporteringen av gjennomføringen av studiene var generelt ikke god nok, så i mange studier ble risk of bias vurdert som uviss. Selektiv rapportering var spesielt problematisk.

Forskernes konklusjon

Det er begrenset dokumentasjon for å hevde at familieterapi er mer effektiv enn standard behandling, eller om noen former for familieterapi er mer effektive enn andre. Studiene gjennomgått var av lav kvalitet. Fagområdet vil kunne profitere på store studier av høy kvalitet.Les mer: Family therapy approaches for anorexia nervosa

 

 

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: