Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Oppsummert forskning

Forsvarlig testbruk (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Andelen av psykologer som benytter tester er størst blant 30–39-åringer. Ill.foto: Jirsak, iStockphoto
Psykiske tester for barn og unge blir evaluert av PsykTestBarn. Ill.foto: Jirsak, iStockphoto

Hvor ofte tenker du på om testen du bruker, er psykometrisk god nok? Det elektroniske tidsskriftet PsykTestBarn bidrar til at testbrukere i Norge kan gjøre kunnskapsbaserte valg av tester for hvert enkelt barn og hver enkelt ungdom.

Hege Kornør, Ketil Hanssen-Bauer, Thomas Jozefiak og Mari Hysing

Nær samtlige norske psykologer (99  %) i psykisk helsevern for barn og unge (BUP), og én av ti psykologer i pedagogisk/psykologisk tjeneste (PPT), bruker tester i sitt kliniske arbeid (Vaskinn, Egeland, Nielsen & Høstmælingen, 2010).

Norsk psykologforening (NPF) har lenge arbeidet for forsvarlig testbruk i Norge. «Test» står her for både tester i tradisjonell forstand, og for kliniske intervjuer, kartleggingsinstrumenter og spørreskjemaer. Retningslinjer for bruk av tester (International Test Commission, 1999) har vært NPFs standard for forsvarlig testbruk siden år 2000. Dette innebærer at testen er godt tilpasset norske forhold, at testskårene har tilfredsstillende reliabilitet, og at tolkningene er valide. Videre skal testen ha normdata fra en norsk populasjon og være administrert av kvalifisert personell.

I 2007 ble 17 kliniske og nevropsykologiske tester evaluert på oppdrag av NPF (Selvik, 2007). Konklusjonen var at bruken av flere av disse kunne karakteriseres som uforsvarlig. I samråd med NPF besluttet Helsedirektoratet i 2008 å gi Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) mandat til å «etablere et eget fagmiljø som kan kvalitetssikre utvalgte kliniske tester og kartleggingsmetoder som i dag benyttes i primærhelsetjenesten og i psykisk helsevern».

Kunnskapssenteret opprettet Testprosjektet, som senere ble til nettstedet PsykTest (www.psyktest.no). De fire regionsentrene for barn og unges psykiske helse samarbeidet med Kunnskapssenteret om barnedelen av PsykTest i to år, før vi trakk oss ut og opprettet det nåværende tidsskriftet PsykTestBarn i 2013.

Les hele artikkelen her: Forsvarlig testbruk (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Behandling av dataspillavhengighet – en systematisk oversikt (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Ill.foto: mattjeacock, iStockphoto
Internettbasert dataspillavhengighet er foreslått som diagnose i DSM-5. Ill.foto: mattjeacock, iStockphoto

Dataspillavhengighet har fått økende oppmerksomhet fra både klinikere og forskere. Fremdeles vet en lite om hvordan dette problemet bør behandles.

Av Ståle Pallesen, Helge Molde, Bjørn Bjorvatn Institutt , Rune Mentzoni, Daniel Hanss, Kristin Huang og Cecilie Schou Andreassen

Overdreven bruk av dataspill ble første gang beskrevet i den vitenskapelige litteraturen i 1982 og omhandlet tre tilfeller av «Space Invaders Obsession» (Ross, Finestone, & Lavin, 1982). Det er likevel først det siste tiåret at forskningsinnsatsen vedrørende dette temaet virkelig har tiltatt.

Fenomenet omtales ofte med begreper som dataspillavhengighet, dataspillproblemer og internettbasert dataspillidelse. I den femte og siste utgaven av Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM-5) (American Psychiatric Association, 2013) er «internettbasert dataspillidelse» (Internet Gaming Disorder) inkludert som en tentativ lidelse (klassifisert under tilstander en trenger mer forskning på). De foreslåtte kriteriene for lidelsen er vist i tabell 1.

I moderne psykiatriske diagnosesystemer er pengespillidelse den eneste ikke-kjemiske avhengigheten som så langt er anerkjent som en distinkt diagnose (American Psychiatric Association, 2013; World Health Organization, 1992). Pengespillidelse har vært kjent som fenomen i mange hundre år, mens dataspillidelse er et nytt fenomen. De økonomiske konsekvensene synes også langt større for pengespillidelse enn for dataspillidelse.

De to tilstandene deler imidlertid mange trekk som mentalt fokus på spilling, abstinenssymptomer, toleranseutvikling, mislykkede forsøk på å redusere spillingen, at en spiller for å flykte fra negative følelser og lyver til andre om hvor mye en har spilt, samt skader relasjoner til andre grunnet spilling (American Psychiatric Association, 2013).

Les hele artikkelen her: Tidsskrift for Norsk Psykologforening – Behandling av dataspillavhengighet – en systematisk oversikt

Hvem dør av overdoser? (ROP.no)

Ill.foto: melhi, iStockphoto
Også folk i arbeid dør av overdoser. Ill.foto: melhi, iStockphoto

Overdosedødsfall er ikke forbeholdt sprøytenarkomane uten jobb og bolig. Én av tre overdoser i Norge skjer blant folk med tilknytning til arbeidslivet, viser ny studie.

Frøy Lode Wiig

– Vår studie har avdekket to nye grupper som har behov for forebygging. Vi skal ikke glemme de «synlige» misbrukerne, men vi må huske at én av tre overdoser skjer blant personer med et høyere utdanningsnivå og flere år med inntektsgivende arbeid, sa Ellen J. Amundsen, forsker ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS), da hun deltok på Overdosekonferansen i Bergen.

Om konferansen

Overdosekonferansen ble arrangert i Bergen på verdens overdosedag, 31. august. Arrangørene var SERAF, Bergen Kommune,  Helsedirektoratet og Forskningsrådet. Amundsen har undersøkt 1600 narkotikautløste dødsfall fra 2003 til 2009 og kartlagt de avdødes sosioøkonomiske situasjon i årene før dødsfallet. Studien ble publisert i Scandinavian Journal of Public Health tidligere i år.

Les hele artikkelen her: Hvem dør av overdoser? (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Hva kan hjelpe pårørende? (ROP.no)

Ill.foto: JodiJacobson, iStockphoto
Forskerne mener at nærmeste pårørende bør få et tilbud. Ill.foto: JodiJacobson, iStockphoto

Støttegrupper, kurs og opplæring kan ha stor effekt på pårørendes livssituasjon, viser ny systematisk oversikt.

Av Frøy Lode Wiig

Forskerne anbefaler at pårørende til pasienter med alvorlig psykisk lidelse får eget behandlingstilbud. En systematisk oversikt som nylig ble publisert i British Journal of Psychiatry, har gjennomgått all tilgjengelig forskning på tiltak/intervensjoner rettet mot pårørende av pasienter med alvorlig psykisk lidelse. Oversikten inkluderer 20 ulike studier fra forskningsmiljø over hele verden.

Den systematiske oversikten konkluderer med at både støttegrupper og psykoedukasjon kan ha stor positiv effekt på pårørendes opplevelse av å være omsorgspersoner og redusere psykisk stress. Imidlertid er kvaliteten på dataene lav, blant annet fordi de 20 studiene er svært ulike og vanskelig å sammenligne.

Likevel mener forskerne at de positive effektene er så store at helsetjenesten bør gi et tilbud til alle nærmeste pårørende av pasienter med alvorlig psykisk lidelse.

Se ROP-TV: ROP og pårørendeperspektivet (forelesning)

Les hele artikkelen her: Hva kan hjelpe pårørende? / artikler – Nasjonal kompetansetjeneste ROP

Schizofreni er en nevrokognitiv forstyrrelse (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

En hjerneblødning er en blodansamling i hjernevevet. Ill.foto: mammamaart, iStockphoto
Det er forsinkelser i verbal resonnering og motoriske ferdigheter før psykosen har debutert. . Ill.foto: mammamaart, iStockphoto

Det er grundig dokumentert at kognitive forstyrrelser er et helt sentralt trekk ved schizofreni, og sentrale forskere omtaler nå lidelsen som en nevrokognitiv sykdom. Det foregår stadig mer forskning om schizofreni og kognisjon.

Bjørn Rishovd Rund

Et PubMed-søk med de to søkeordene identifiserte ca. 9000 artikler, nær 7000 av dem var publisert etter årtusenskiftet. Gjennom de siste to decennier er det grundig dokumentert at kognitive forstyrrelser er et helt sentralt trekk ved schizofreni. I langtidsstudier har vi fått solid evidens for at de kognitive forstyrrelsene er relativt stabile i lang tid etter sykdomsdebut. Vi har dertil godt forskningsmessig belegg for at kognitive forstyrrelser er til stede i prodromalfasen, om enn noe svakere enn etter at psykosen har debutert. Og vi vet i tillegg at det er noen forsinkelser i kognitive (særlig verbal resonnering) og nevromotoriske ferdigheter allerede i barndommen hos dem som senere utvikler schizofreni. Dette til sammen danner grunnlaget for å hevde at schizofreni er en nevrokognitiv forstyrrelse.

Noen av de mest sentrale forskerne i feltet (Heinrichs, 2005; Insel, 2014; Kahn & Keefe, 2013) benevner nå schizofreni som en (nevro)kognitiv sykdom. Den nevrokognitive forskningen representerer et viktig gjennombrudd i forståelsen av schizofrenienes patogenese og har klare implikasjoner for behandling.

Ved å skifte fokus fra sykdomsklassfikasjon etter symptomer til dimensjoner av observerbar adferd (nevrokognisjon) og nevrobiologiske mål (hjernestrukturer og -kretser), er det å se på schizofreni som en nevrokognitiv forstyrrelse også i tråd med den nye strategiske planen til The National Institute of Mental Health (NIMH), kalt RDoC (Research Domain Criteria Project), som ble lansert i 2008 (Cuthbert, 2014).

Les hele artikkelen her: Schizofreni er en nevrokognitiv forstyrrelse (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Behind the Headlines – verdt å se nærmere på

Med det nye tidsskriftsystemet slipper du brutte lenker. Illustrasjonsfoto: iStockphoto
Nyheter om forskning fenger. Illustrasjonsfoto: iStockphoto

Tjenesten «Behind the headlines» fra britiske National Health Service (NHS) analyserer  helsenyheter hentet fra massemediene kritisk. Nyhetsoppslagene forklares på en balansert måte og  settes inn i sammenheng.

«Behind the Headlines» forsøker:

  • å forklare fakta og forskning bak helsenyheter
  • å være en pålitelig kunnskapsressurs for helsepersonell og pasienter
  • å være en troverdig kilde for journalister

Et eksempel: Avisen The Guardian skrev nylig at britiske kvinner har den nest laveste forventede levealder i Europa, og at unge europeere drikker, røyker og spiser så mye at de risikerer å dø i yngre alder enn deres besteforeldre gjorde. Reportasjene bygger på en WHO-rapport. Historien om at forventet levealder kan gå ned ble også slått opp i Dagbladet 24.09.2015.

Men hos «Behind the Headlines»  kan vi se at kvinner i Russland og på Balkan har mye lavere forventet levealder enn i Storbritannia. Oppslaget i The Guardian sammenliknet britiske kvinner kun med kvinner i 14 andre vesteuropeiske land. Avisen plukket altså ut de fakta som passet historien deres best. Tjenesten «Behind the Headlines» forteller oss at til tross for tonen i nyhetsoppslagene, beskriver rapporten overveiende en positiv utvikling, og den største utviklingen skjedde i land som på forhånd hadde lav forventet levealder.

«Behind the Headlines» forteller at WHO-rapporten advarer mot høy forekomst av fedme og et svært høyt alkohol- og tobakksforbruk i Europa, og at et resultat kan være at forventet levealder synker.

«Behind the Headlines» gjør en evidensbasert analyse av helsenyheter. Dette gjøres ved å belyse disse spørsmålene:

  • Hvor kommer nyheten fra, hvor ble studien gjennomført og hvor ble den publisert?
  • Hva slags design og metode har blitt brukt i studien?
  • Hva er resultatene av studien?
  • Hvilke konklusjoner trekker forskerne?
  • Hva er NHS’ helhetlige vurdering av studien?

«Behind the Headlines» publiseres daglig, og en god del av oppslagene gjelder nyheter om psykisk helse.

Aktuelle lenker:

Britiske kvinner har nest laveste forventede levealder i Europa (Behind the Headlines, NHS)

Behind the Headlines

Cochrane-oversikt: Usikkert om legemidler hjelper mot selvskading

En norsk app mot selvskading er nå tilgjengelig. Ill.foto: Mirusiek, iStockphoto
Det er for lite forskningsgrunnlag til å konkludere med at legemidler er effektive tiltak mot selvskading. Ill.foto: Mirusiek, iStockphoto

En oppdatert systematisk oversikt publisert av Cochrane Library i juli finner lite forskning som viser effekt av legemidler brukt mot selvskading.

Forskerne inkluderte 7 primærstudier med til sammen 546 pasienter. PsykNytts britiske søsterblogg Mental Elf skriver om denne systematiske oversikten at den var godt gjennomført, og at Cochrane Collaborations gruppe for depresjon, angst og nevrose vil gjennomføre en tilsvarende systematisk oversikt for psykososiale tiltak mot selvskading med det første.

Det er høy forekomst av andre psykiske problemer som depresjon, angst og borderline personlighetsforstyrrelse hos folk som skader seg selv. Det er derfor naturlig å undersøke om noen av de eksisterende behandlingene for disse lidelsene kan ha effekt på gjentakelse av selvskading.

Noen av de behandlingene som ble vurdert, var:

  • antidepressiver
  • lav-dose antipsykotika
  • stemningsstabilisatorer
  • naturprodukter

Les Mental Elf-artikkelen her:

Medication for self-harm: new Cochrane review finds very limited evidence to support its use

Les den systematiske oversikten fra Cochrane Library her:

Pharmacological interventions for self-harm in adults

Cochrane Library er en internasjonal database for oppsummert forskning innen medisin og helsefag. Siden enkeltstudier ofte kommer fram til forskjellige svar på de samme spørsmålene, er det et stort behov for å oppsummere medisinsk forskning. Den viktigste organisasjonen for slik oppsummering er The Cochrane Collaboration som utgir The Cochrane Library. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har kjøpt fri tilgang til Cochrane Library for alle med norsk IP-adresse.

Psykoterapi gir små forbedringer hos veteraner med PTSD (JAMA)

Mange soldater får psykiske seinskader etter oppdrag. Foto: fotorobs, iStockphoto
Mange soldater får psykiske seinskader etter oppdrag. Ill.foto: fotorobs, iStockphoto

JAMA (Journal of the American Medical Association) har nettopp publisert en systematisk oversikt om effekten av psykoterapi for posttraumatisk stresslidelse hos soldater og veteraner. Alle i Norge kan lese oversikten gratis.

Forskerne søkte etter randomiserte, kontrollerte forsøk (RCT) i databasene PubMed, PsycINFO og PILOTS. De fant 891 artikler, men bare 36 tilfredsstilte kriteriene og ble inkludert i oversikten. 

To traumefokuserte terapier har fått mye oppmerksomhet i fagtidsskriftene:  cognitive processing therapy (CPT) og prolonged exposure. Blant dem som mottok disse behandlingene, var det 49 til 70 prosent som hadde betydelig reduksjon av symptomer.

Men selv med disse spesialiserte terapiene var det rundt to tredeler av pasientene som beholdt PTSD-diagnosen etter behandling.

Forskerne konkluderte med at terapiene CPT og prolonged exposure har vist meningsfylt forbedring for mange pasienter, men forskjellene var små fra aktive kontrollgrupper. Det er et behov for forbedring av eksisterende PTSD-behandling.

Les hele artikkelen her

Helsebibliotekets tidsskrifter

JAMA-tidsskriftene er tilgjengelige for alle med norsk IP-adresse. Det er ikke nødvendig å logge inn for å lese disse. Det samme gjelder de store tidsskriftene BMJ, New England Journal of Medicine, Lancet og Annals of Internal Medicine. Helsebiblioteket abonnerer dessuten på rundt 3000 tidsskrifter som du har tilgang til etter har logget inn på Helsebiblioteket heller har blitt gjenkjent på IP-adresse. Er du på jobben, vil Helsebiblioteket sannsynligvis kjenne igjen IP-adressen din. Emnebibliotek psykisk helse har lenket direkte til de tidsskriftene som er mest aktuelle innenfor hvert enkelt emne, for eksempel Traumer, stress og overgrep.

Blogg på WordPress.com. | The Baskerville Theme.

opp ↑

%d bloggers like this: