Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Oppsummert forskning

Usikkert hva som hjelper mot depresjon hos barn og unge (FHI)

Antidepressiva sammenlignet med psykoterapi er bare forsket på hos barn mellom 11 og 18 år. Ill.foto: Colourbox.

Flere tiltak mot depresjon kan ha effekt, men det råder stor usikkerhet om hvilke som er best for barn og unge. Det viser en ny systematisk oversikt fra Folkehelseinstituttet.

Anslagsvis ett av 20 barn opplever å få depresjon, og det er viktig å sette inn dokumentert effektive tiltak. Folkehelseinstituttet har derfor undersøkt hvilken forskning som finnes om dette, og vurdert kvaliteten på forskningen

– Forskningen har betydelige svakheter

Forskerne fant ingen tydelige effektforskjeller da de gjennomgikk forskningsgrunnlaget som har sammenlignet ulike tiltak mot depresjon hos barn og unge.

– Problemet er at forskningen har betydelige svakheter, og at vi dermed har svært liten tillit til effektestimatene, sier prosjektleder Therese Kristine Dalsbø ved Folkehelseinstituttet.

Usikkert hva som er best for de minste

Antidepressiva sammenlignet med psykologisk terapi er bare forsket på hos barn mellom 11 og 18 år. Det er derfor usikkert hva som er best for de minste barna.

– Alle resultatene vi kom fram til må tolkes med forsiktighet, ettersom eventuell ny forskning vil kunne gi oss mer sikre konklusjoner, avslutter Therese Kristine Dalsbø. Denne systematiske oversikten er utarbeidet på oppdrag fra Helsedirektoratet. Oppdraget gikk ut på å oppdatere en Cochrane-oversikt fra 2014.

Les mer: Usikkert hva som hjelper mot depresjon (FHI)

Psykososiale tiltak for røykeslutt kan hjelpe gravide og barnet (Cochrane Library)

Depresjon under graviditet kan ha uheldige konsekvenser. Ill.foto: dcdr, iStockphoto
Andelen for tidlig fødte barn kan reduseres med psykososiale tiltak mot røyking. Ill.foto: dcdr, iStockphoto

Tiltak mot røyking kan øke andelen kvinner som slutter å røyke seint i svangerskapet, og redusere andelen barn født før termin eller med lav fødselsvekt.

Cochrane Library har nylig oppdatert sin systematiske oversikt for psykososiale tiltak for å hjelpe gravide med å slutte å røyke.

Formålet med studiene var å finne ut om tiltakene var effektive for å få kvinner til å slutte å røyke og om tiltakene hadde gunstige perinatale helseutfall.

Forskerne gjennomgikk studier registrert i Cochrane Pregnancy and Childbirth Group’s studieregister, sjekket litteraturlistene og kontaktet forfatterne for å finne fram til studier som ikke var inkludert i tidligere systematiske oversikter. Denne systematiske oversikten har blitt oppdatert fire ganger før.

Randomiserte, kontrollerte forsøk (RCTer),  clusterrandomiserte studier, randomiserte crossover-studier og kvasi-randomiserte studier ble inkludert. I alt ble 86 studier inkludert i oversikten, hvorav 77 studier (med over 29 000 kvinner) gav data om røykeslutt i siste del av svangerskapet.

Forskerne konkluderte med at tiltakene kan øke andelen kvinner som slutter å røyke seint i svangerskapet, og at de kunne redusere andelen barn født før termin eller med lav fødselsvekt. Tiltak som inkluderte incentiver, var mest effektive for å få kvinner til å slutte å røyke.

Les mer: Psychosocial interventions for supporting women to stop smoking in pregnancy (Cochrane Library)

Virtuell virkelighet virker mot sosial angstlidelse (British Journal of Psychiatry)

mikrofon og forsamling
Det er enklere å simulere tale til en stor forsamling enn å gjøre det i virkeligheten. Ill.foto: Colourbox

Virtuell virkelighet ser ut til å kunne virke like godt som virkelig virkelighet.

British Journal of Psychiatry publiserte i desember 2016 en randomisert, kontrollert studie der spørsmålet var om eksponering i en virtuell virkelighet-applikasjon (VR) kan være like effektivt som eksponering i virkeligheten (in vivo).

Bakgrunn

Folk med sosial angstlidelse (SAD) er redde for sosial interaksjon og kan være tilbakeholdne med å søke behandling som innebærer eksponering for sosiale situasjoner. Sosial eksponering i virtuell virkelighet (VR) som del av individuell kognitiv atferdsterapi (CBT) kan være en løsning.

Formål med studien

For å vise at å gjennomføre VR-eksponering i CBT for SAD er effektiv og mer praktisk for terapeuter enn å gjennomføre eksponering i det virkelige liv.

Metode

Deltakerne ble randomisert til å motta enten VR eksponering (n=17), in vivo-eksponering (n=22) eller venteliste (n=20). Deltakerne i de aktive armene mottok indivudell CBT i 14 ukentlige konsultasjoner, og utfall ble målt med spørreskjemaer og en test på unnvikende atferd.

Resultater

Forbedringer ble funnet på det primære utfallsmålet (Liebowitz Social Anxiety Scale) og alle fem sekundære utfallsmål i begge CBT-gruppene, sammenliknet med ventelistegruppen. Å gjennomføre eksponering i VR var mer effektivt enn in vivo på det primære utfallsmålet og på et sekundærmål. Forbedringer ble opprettholdt ved 6-måneders oppfølging  VR var signifikant mer praktisk for terapeutene enn in vivo-eksponering.

Konklusjoner

Å bruke VR kan være mer fordelaktig enn standard CBT som en løsning for unnvikelse av behandling og som en effektiv, kostnadseffektiv og praktisk eksponeringsmetode.

McMaster Plus

Studien ble vurdert både som klinisk svært relevant og nyhetsverdig av McMaster Plus, en tjeneste som vurderer forskningsartikler. McMaster Plus leveres av det kanadiske McMaster-universitetet. McMaster Plus-nettverket består av rundt 2 000 praktiserende klinikere fra hele verden som plukker ut artikler og vurderer dem ut fra pålitelighet, klinisk relevans og nyhetsverdi. Artiklene plukkes ut fra de mest anerkjente tidsskriftene innen medisin og helsefag, samt fra databasen Cochrane Library. Ved å abonnere på McMaster PLUS får du nyhetene rett i e-postkassen. Du velger selv tema og hvor ofte du vil motta nyheter.

Artikkelforfatterne er konsulenter og deleiere i et selskap som utvikler virtuell virkelighet-applikasjoner, men dette selskapet var ikke involvert i programvaren som ble brukt i denne studien.

Les sammendrag av artikkelen: Virtual reality compared with in vivo exposure in the treatment of social anxiety disorder: a three-arm randomised controlled trial.

 

Cochrane Library: Ingen legemidler har dokumentert effekt mot antipsykotika-relatert forstoppelse

Det er stor forskjell mellom landsdelene. Ill.foto: subtik, iStockphoto
Det mangler dokumentasjon for sikker og effektiv behandling. Ill.foto: subtik, iStockphoto

Cochrane Library publiserte nylig en systematisk oversikt om bruk av legemidler ved antipsykotika-relatert forstoppelse.

Forstoppelse er en vanlig og alvorlig bivirkning av antipsykotika, spesielt for folk som tar klozapin. Klozapin har blitt påvist å hindre tarmbevegelser, noe som leder til forstoppelse, og forstoppelse har blitt påvist hos opp til 60 prosent av pasientene som tar klozapin.

Riktige avføringsmidler bør foreskrives for forstoppelse, men det har manglet anbefalinger om effekt og bivirkninger for denne populasjonen. Forståelse av effekt og sikkerhet ved behandling av antipsykotikarelatert forstoppelse er viktig både for lege og pasient.

Forskerne fra Cochrane Library identifiserte kun to studier av temaet, begge kinesiske og av dårlig kvalitet.

Cochrane Library konkluderte med at det ikke finnes god dokumentasjon for bruk av legemidler mot antipsykotika-relatert forstoppelse.

Les mer: Pharmacological treatment for antipsychotic-related constipation (Cochrane Library)

Psykologiske tiltak mot PTSD ved alvorlig psykisk lidelse (Cochrane Library)

ACT-team er tverrfaglige team som arbeider aktivt oppsøkende utenfor sykehus. Ill. foto: slobo, iStockphoto
Det var liten forskjell i effekt av de psykologiske tiltakene. Ill. foto: slobo, iStockphoto

Et økende antall rapporter tyder på at personer som utvikler alvorlige psykiske lidelser, også er sårbare for å utvikle posttraumatisk stresslidelse (PTSD) på grunn av økt risiko for at de har vært utsatt for traumatiske hendelser og sosialt uheldige forhold.

Effekten av traumefokuserte psykologiske tiltak (TFPI) for PTSD i den generelle befolkningen er godt etablert. TFPI omfatter identifisering og endring av uheldige oppfatninger om traumatiske erfaringer og prosessering av traumatiske minner. TFPI omfatter også utvikling av nye måter å reagere på stimuli assosiert med traumer.
Forskerne ønsket å evaluere effekten av psykologiske tiltak for PTSD-symptomer eller andre symptomer på psykologisk uro forårsaket av traumer hos mennesker med alvorlige psykiske lidelser.
Liten forskjell i effekt
Forskerne inkluderte alle relevante randomiserte, kontrollerte studier (RCT-er) fra Cochrane Library og rapporterte brukbare data. Fire studier med totalt 300 deltakere ble inkludert. Kvaliteten på studiene var gjennomgående lav (målt med GRADE).
Disse tiltakene ble studert, sammenliknet med hverandre og vanlig behandling:
  • Traume-fokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT)
  • Øyebevegelse-desensitivisering og reprosessering (Eye Movement Desensitation and Reprocessing, EMDR)
  • Kort psykoedukasjon for PTSD
De viktigste utfallene som ble studert, var PTSD-symptomer, livskvalitet, symptomer på komorbid psykose, angst-symptomer, depresjonssymptomer, uheldige hendelser og helseøkonomiske utfall.
Når dataene ble korrigert for skjevheter, var forskjellen i effekt mellom tiltakene liten. Det er gjort lite forskning på området, og forskerne konkluderte med at mer forskning er nødvendig for å trekke sikre slutninger.
Cochrane Library
Cochrane Library er en database over oppsummert medisinsk forskning som produseres gjennom et internasjonalt samarbeid, Cochrane Collaboration. Helsebiblioteket har kjøpt fri tilgang for alle med norsk IP-adresse

Risperidon virker bedre enn placebo ved schizofreni (Cochrane Library)

 Ill.foto: digi_guru, iStockphoto
Risperidon kan være gunstig, men har bivirkninger. Ill.foto: digi_guru, iStockphoto

Risperidon kan bedre pasienters psykiske tilstand, men har bivirkninger, viser en grundig gjennomgang av forskningen.

En systematisk oversikt om risperidon mot schizofreni ble publisert på Cochrane Library i desember.

Forskerne ønsket å vurdere klinisk effekt, sikkerhet og kostnadseffektivitet for behandling av schizofreni med risperidon. De fant 15 randomiserte, kontrollerte forsøk (2428 pasienter), der 8 av studiene var finansiert av legemiddelindustrien.

Forskerne konkluderte med at dokumentasjonen er av lav kvalitet, men risperidon ser ut til å være gunstig for å forbedre pasienters psykiske tilstand, sammenliknet med placebo. Samtidig gir risperidon flere bivirkninger. Den tilgjengelige dokumentasjonen er av svært lav til lav kvalitet.

Denne systematiske oversikten ble vurdert som klinisk svært relevant og middels nyhetsverdig av McMaster Plus, en tjeneste som vurderer forskningsartikler. McMaster Plus leveres av det kanadiske McMaster-universitetet. McMaster Plus-nettverket består av rundt 2 000 praktiserende klinikere fra hele verden som plukker ut artikler og vurderer dem ut fra pålitelighet, klinisk relevans og nyhetsverdi. Artiklene plukkes ut fra de mest anerkjente tidsskriftene innen medisin og helsefag, samt fra databasen Cochrane Library. Du har tilgang til McMasterPLus gjennom Helsebiblioteket.

Les mer: Risperidone versus placebo for schizophrenia

Sjekkliste for psykiske lidelser har god kvalitet (FHI)

Andelen av psykologer som benytter tester er størst blant 30–39-åringer. Ill.foto: Jirsak, iStockphoto
SCL-90 beskriver symptomnivå generelt og for enkeltlidelser som angst og depresjon. Ill.foto: Jirsak, iStockphoto

I psykisk helsevern benyttes ofte en sjekkliste med 90 spørsmål for å kartlegge symptomer på psykiske lidelser. Den norske utgaven av dette verktøyet, «Symptom Checklist-90-R», har god kvalitet og er godt tilrettelagt for bruk i Norge.

Det viser en vurdering fra Folkehelseinstituttet. Symptom Checklist-90-R (SCL-90-R) inneholder 90 spørsmål om symptomer på psykiske lidelser. Personen selv angir i hvor stor grad symptomene er til stede. Helsepersonell analyserer så personens svar.

Resultatene fra en SCL-90-R-undersøkelse kan deles inn i skalaer som beskriver symptomnivå generelt eller i skalaer knyttet til psykiske lidelser eller problemområder, for eksempel symptomer på depresjon eller ofte å føle angst i møte med andre mennesker.

Godt validert skjema

En gruppe gikk gjennom resultater fra 28 norske studier som hadde brukt skjemaet på personer både med og uten kjente psykiske lidelser og pasienter som var i behandling innen psykisk helsevern. De fant at skjemaet har god kvalitet og konkluderer med at: Den norske utgaven av Symptom Checklist-90-R (SCL-90-R) er et godt validert skjema for kartlegging av symptomer på psykiske lidelser.

– Skjemaet er godt tilrettelagt for bruk i Norge og denne vurderingen gjør oss tryggere på at symptomer som avdekkes ved bruk av SCL-90-R, gir et godt bilde på personens symptomnivå, sier seniorrådgiver Johan Siqveland ved Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet.

Les mer: Sjekkliste for psykiske lidelser har god kvalitet (FHI)

Akutt beruselse øker faren for selvmordsforsøk (Dagens Medisin)

Rusfeltet skal få mer penger. Ill.foto: Colourbox
Høy promille har sammenheng med økt risiko for selvmordsforsøk. Ill.foto: Colourbox

For første gang har forskere brukt en meta-analyse for å se på betydningen av akutt alkoholberuselse for selvmordsforsøk.

Av Lisbeth Nilsen

Akutt alkoholberuselse øker sannsynligheten for at en person forsøker å ta sitt eget liv, uavhengig av hvor høyt alkoholinntaket er. Det viser en ny meta-analyse. Data fra fire studier viser at også lavt inntak av alkohol var forbundet med høyere sannsynlighet for suicidal atferd, men særlig alkoholpåvirkning med høy promille hadde sammenheng med økt risiko for selvmordsforsøk.

Resultatene er forhåndspublisert på nett i Psychological Medicine, med norske Ingeborg Rossow som sisteforfatter.

Les mer: Akutt beruselse øker faren for selvmordsforsøk (Dagens Medisin)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: