Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Oppsummert forskning

Bokanmeldelse: Om kunnskapsbasert psykoterapi (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Psykologisk behandling er lønnsomt for samfunnet.
Psykologisk behandling er lønnsomt for samfunnet.

La det være sagt med en gang, dette er et verk som bør leses. Den er aktuell for brukere, pårørende, helsepersonell flest og ikke minst for beslutningstakere innen psykisk helsevern.

Anmeldt av T Fladvad

Forfatterne er to av Englands ledende fagfolk innen henholdsvis økonomi og psykologi.

Utgangspunktet er misforholdet mellom forekomst og personlige og samfunnsmessige konsekvenser av psykiske lidelser på den ene siden og manglende tilgjengelighet på evidensbasert psykoterapi på den andre siden. En seksdel av voksne briter lider av depresjon eller angstlidelse, mens kun én av 10 får tilbud om samtaleterapi. Det hevdes at det i fremtiden vil det være en gåte hvorfor samfunnet så lenge unnlot å bygge ut behandlingstilbudet for personer med psykiske lidelser når kunnskapen om effekt av behandlingen var kjent. Det hevdes at psykologisk behandling er billig, lønnsom for samfunnet.

Les hele anmeldelsen her:

Løp og kjøp! (Tidsskrift for Den norske legeforening).

Mindfulness-terapi og antidepressiver like effektive (Lancet)

Bruken av avhengighetsskapende tabletter varierer.  Ill.foto: Deklofenak, iStockphoto
Både mindfulnessbasert kognitiv terapi og antidepressiva kan forebygge tilbakefall. Ill.foto: Deklofenak, iStockphoto

I en ny studie publisert i The Lancet i april ble personer med tilbakevendende depresjon behandlet med enten mindfulness-basert kognitiv terapi eller med vedlikeholdsdoser av antidepressiva.

Mange depresjonspasienter ønsker alternativer til medikamentell behandling med antidepressiver, og mindfulness-basert kognitiv atferdsterapi er ett slikt alternativ. I en stor, enkelt-blind, grupperandomiserte kontrollert studien ble disse to behandlingene sammenliknet. Studien rekrutterte 424 voksne pasienter som hadde hatt minst tre tidligere depressive episoder, og disse ble fulgt i 24 måneder.

Forskerne fant ikke bevis for at mindfulness-basert kognitiv atferdsterapi er mer effektivt for å forebygge tilbakefall av depresjon. Begge behandlingene var assosiert med varige positive utfall med hensyn til tilbakefall, residualsymptomer og livskvalitet.

Nyere kognitive terapimetoder har tidligere vært sammenliknet med «treatment as usual», men ikke spesifikt med antidepressiver.

Gjennom Helsebiblioteket har du fulltekstadgang til The Lancet.

Les hele artikkelen hos Lancet

Stor forskjell på hva pasienter og helsepersonell mener er viktig

ACT (assertive community treatment) er et godt tilbud Ill.foto: eyecrave, iStockphoto
Pasienter, pårørende og helsepersonell kan ha ulikt syn på hva en behandling skal gjøre for den det gjelder. Ill.foto: eyecrave, iStockphoto

En ny oversikt viser at det kan være stor forskjell på hva pasienter med psykiske lidelser vil at en behandling skal gjøre, og hva helsepersonell mener er viktig.

I studier av legemidler er det vanlig å undersøke hvordan medikamentene virker inn på symptomer og bivirkninger. Men er det dette pasienter er mest opptatt av? Forskere og behandlere bør kjenne til hva som er viktigst for pasienter, for å kunne evaluere virkningene av medisiner opp mot det som teller mest for pasienter.

Dette var utgangspunktet for en ny, systematisk oversikt om hvordan pasienter vekter ulike effekter av legemidler opp mot hverandre. Forskerne vurderte mer enn 11 000 studier, og fant frem til 16 enkeltstudier som hadde høy kvalitet og som kunne oppsummeres. Ettersom en systematisk oversikt oppsummerer mange studier, blir resultatet mer pålitelig enn i enkeltstudier.

Studiene undersøkte hvordan pasienter med schizofreni, depresjon, bipolar lidelse og ADHD vektet ulike konsekvenser av å bruke legemidler opp mot hverandre.

Studien fant blant annet at:

  • Pasienter verdsetter livet med sykdom mer enn friske forestiller seg
  • Hva som er viktig for pasienter kan være helt forskjellig fra hva psykiatere mener er viktig
  • Retningslinjer lages i regelen uten at en tar utgangspunkt i kunnskap om hva som er viktig for pasienter

Studiene om hva som er viktig for pasienter fokuserte mer på bivirkninger og symptomer, enn på livskvalitet og fungering. Pasienter med schizofreni rapporterte at alvorlig sykdom og innleggelse på sykehus var minst ønskelig. Hos pasienter med depresjon var evnen til å mestre aktiviteter viktigere enn en deprimert sinnsstemning. Det var ikke mulig å gjette seg til hva som var viktigst for pasientene, ut fra alder, kjønn eller hvor alvorlig sykdommen var.

PsykNytts redaktør var førsteforfatter for studien.

Les hele artikkelen hos BMJ Open

Lite effektforskning om elektrokonvulsiv terapi forebygger selvmord

Ill.foto: QShot, iStockphoto
Deprimerte er mest utsatt for selvmordsrisiko. Ill.foto: QShot, iStockphoto

En oppdatert oversikt fra Kunnskapssenteret viser at det fortsatt fins lite forskning om elektrokonvulsiv behandling (ECT) forebygger selvmord.

Av Terese Dalsbø

Det er en sterk sammenheng mellom å ha en psykisk lidelse og risikoen for selvmord. Personer med depressive lidelser er mest risikoutsatte.

I Kunnskapssenterets tidligere rapport 24 fra 2006 om Forebygging av selvmord ble det ikke funnet studier som kunne belyse mulige effekter av elektrokonvulsiv terapi brukt forebyggende mot selvmord. Rapporten hevder at «De sparsomme resultatene av våre litteratursøk gir ikke grunnlag for å hevde at ECT virker forebyggende på selvmordsatferd. Studier av tilstrekkelig god kvalitet mangler helt, og vi kan derfor ikke vite om ECT har eller mangler forebyggende effekt på selvmordsadferd».

På oppdrag fra Helsedirektoratet foretok Kunnskapssenteret et oppdatert systematisk litteratursøk i januar 2015 i relevante medisinsk og psykologiske databaser. Det er publisert fire systematiske oversikter og to randomiserte kontrollerte studier etter 2006. Det er altså fremdeles sparsom evidens om effekten av ECT som behandlingstiltak og forebygging av selvmord. Forskningen virker også sprikende. Hos barn og ungdom virker evidensgrunnlaget enda mer beskjedent.

Les mer: Elektrokonvulsiv behandling og selvmord (Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten)

 

Psykoterapi og sosiale tiltak kan hjelpe mot selvskading og selvmord (Mental Elf)

Fem konkrete tiltak forventes å redusere selvmordsfare. Ill.foto: diane39, iStockphoto
Psykososial terapi over ti timer kan hjelpe mot selvmord. Ill.foto: diane39, iStockphoto

En stor kohortstudie publisert i Lancet Psychiatry og gjengitt i vår engelske søster-blogg Mental Elf påviser effekt av psykoterapi og sosiale tiltak mot selvskading og selvmord.

Studien ble gjennomført i Danmark og undersøkte om folk som hadde mottatt psykososial terapi etter selvskading hadde redusert risiko for gjentatt selvskading, selvmord eller generell dødelighet (Erlangsen et al, 2014). Studien sammenliknet 5678 personer som hadde skadet seg selv med vilje og deretter mottatt psykososial terapi, med 17034 personer som hadde skadet seg med vilje og ikke mottatt psykososial terapi (standard behandling). Studien brukte data fra sju forskjellige klinikker i Danmark fra årene 1992 og 2010. Pasientene ble fulgt opp etter fem, ti og 20 år.

Behandlingen bestod av ulike typer psykoterapi og sosiale tiltak. Tiltakene var skreddersydd til å passe til personenes behov, men det generelle fokuset var på selvmordsforebygging levert over åtte til ti polikliniske timer.

Retningslinjene til NICE både for kort tids and lang tids håndtering av selvskading anbefaler at psykososiale tiltak (som er spesifikke for selvskading og skreddersydd for pasienten) skal gis til personer som har skadet seg selv med vilje.

Les mer hos The Mental Elf

Les originalartikkel hos Lancet Psychiatry

Røykeslutt før operasjon reduserer risiko for komplikasjoner etter operasjon (Kunnskapssenteret)

Røyking tar mange liv. Ill.foto: milosluz, iStockphoto
Det er mange gode grunner til å stumpe røyken. Ill.foto: milosluz, iStockphoto

Rådgivning om røykeslutt før operasjon kan føre til at personer slutter å røyke og dermed redusere postoperative komplikasjoner. Det viser en ny Cochrane-oversikt.

I systematiske oversikter samles tilgjengelig forskning. I denne systematiske oversikten har forfatterne samlet forskning om og vurdert effekt av røykeslutt-tiltak forpersoner som skal gjennomgå en operasjon. Tiltakene bestod av rådgivning med eller uten tilbud om nikotin-erstatningspreparater. Langvarig rådgivning ble definert som ukentlig rådgivning i opptil åtte uker før operasjon mens kortvarig rådgivning ble definert som ett til to rådgivningsmøter. Resultatene av rådgivningen ble sammenlignet med resultatene for personer i en kontrollgruppe som fikk standard informasjon om risiko for postoperative komplikasjoner ved røyking.

Les mer hos Kunnskapssenteret

Foreslår fem tiltak mot vold og aggresjon i helsetjenesten (Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten)

jsmith, istockphoto
Når voldsepisoden er over, vil utøveren ofte oppleve det som negativt å ha utøvd vold. Ill.foto: jsmith, istockphoto

Meldeordningen mener det er viktig å forebygge vold og aggresjon, ikke bare av hensyn til medpasienter og personale, men også av hensyn til den som utøver vold.

Helsepersonell har varslet om 385 tilfeller av vold og aggresjon i spesialisthelsetjenesten. Meldeordningen peker på fem forbedringsområder og foreslår fem tiltak som kan øke sikkerheten for medpasienter og personale.

Dette kommer frem i et nytt læringsnotat fra Kunnskapssenteret, «Meldinger om vold og aggresjon i spesialisthelsetjenesten – et pasientsikkerhetsperspektiv», som 21. april ble sendt til aktuelle spesialisthelsetjenester innen somatisk og psykisk helsevern. Med sendingen fulgte også plakaten «Når aggresjon og vold utfordrer helsetjenesten».

– Vi er opptatt av hvordan systemet kan forbedres for å hindre at pasienter og personale blir utsatt for vold eller trusler. Det er dessuten mye å spare på å unngå alvorlige voldsepisoder, både personlig og materielt, sier seksjonsleder Øystein Flesland i Kunnskapssenteret.

Trekker frem fem forbedringsområder

Meldeordningen har identifisert fem områder som kan forbedres: Ressurser og bemanning. Samarbeid. Rutiner, retningslinjer og utstyr. Erfaring og kompetanse. Informasjon og kommunikasjon.

– Noen forbedringer vil være omfattende og kostnadskrevende, for eksempel økt bemanning. Andre kan gjennomføres raskt, slik som undervisning, trening med simulering og innføring av strategier for risikovurdering, sier seksjonslederen.

I læringsnotatet blir det pekt på følgende tiltak som muligens kan redusere omfanget av vold og aggresjon:

  • Vurdere inntakskriterier, triage* og risiko
  • Identifisere risikopasienter og -situasjoner
  • Undervise og utføre simuleringstrening
  • Lage sjekklister for kontroll av utstyr
  • Informere om aggresjon i henvisning

Viktig å forebygge uønskede hendelser

Meldeordningen mener det er viktig å forebygge vold og aggresjon, ikke bare av hensyn til medpasienter og personale, men også av hensyn til den som utøver vold.

– Når voldsepisoden er over, vil pasienten selv også ofte oppleve det som negativt å ha utøvd vold eller kommet med trusler, sier Flesland.

Foreslår fem tiltak mot vold og aggresjon i helsetjenesten (Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten).

Usikkert om eldre stigmatiserer psykisk syke mer (Mental Elf)

Ill.foto: Alina555, iStockphoto
Holdninger endrer seg over tid. Ill.foto: Alina555, iStockphoto

Holdninger har alltid vært et hett tema for forskere på grunn av den direkte innflytelsen de har på våre handlinger. Stigmatiserende holdninger mot mennesker med psykiske lidelser har blitt mye undersøkt de siste årene.

Noen studier viser at disse holdningene endrer seg med alderen, men endringen er ikke den samme for forskjellige typer psykiske sykdommer. For eksempel viser ny forskning at holdninger til mennesker med schizofreni blir mer negative med alderen, mens holdninger til folk med depresjon er stabile (Angermeyer et al., 2013).

Når man tar i betraktning det globale fenomenet med aldrende befolkning i alle samfunn, må vi være oppmerksomme på at holdningene til eldre individer blir stadig mer dominerende. Stigmatiserende holdninger overfor mennesker med psykisk sykdom vil øke som en direkte følge av den økte andelen av gamle. Studier viser at høy grad av stigmatisering er assosiert med høye selvmordsrater og liten grad hjelpesøkende atferd (Reynders et al., 2014).

Les hele artikkelen hos Mental Elf

Blogg på WordPress.com. | The Baskerville Theme.

Up ↑

%d bloggers like this: