Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Oppsummert forskning

Lettere å finne psykisk helse-stoff på Helsebiblioteket

skjermdump fra helsebiblioteket.no
Nå ligger emnemenyen øverst på http://www.helsebiblioteket.no.

Psykisk helse-sidene og andre fagemner blir nå flyttet til øverst på Helsebibliotekets forside.

Etter at Helsebiblioteket ved årsskiftet la om til mobilvennlige sider, har det vært foretatt en brukertest av de nye sidene.

Et resultat av denne brukertesten er at emnemenyen blir flyttet opp på siden, mens dokumenttyper blir lagt lengre ned.  Dette skal gjøre det raskere og enklere å navigere inn på emnesidene, som for eksempel psykisk helse. Flere endringer kommer.

Helsebibliotekets redaksjon jobber kontinuerlig med å forbedre sidene, så hvis du har forslag til forbedringer, ikke nøl med å sende dem til redaksjonen.

 

Forskning om gluten og schizofreni (Dagens Medisin)

Kan glutenfri diett ha noe å si for utvikling av schizofreni?. Ill.foto: 1001nights, iStockphoto
Kan glutenfri diett ha noe å si for å hindre utvikling av schizofreni?. Ill.foto: 1001nights, iStockphoto

Det er et stort behov for å gjennomføre gode prospektive studier – for å avklare hvilken rolle gluten og kasein har ved nevropsykiatriske sykdommer.

Av Karl Ludvig Reichelt og Dag Tveiten

I SISTE UTGAVE av Minerva Gastroenterologica et Dietologica er det publisert en samleanalyse: «Mood disorders and non-celiac gluten sensitivity». Mulig sammenheng mellom non celiac gluten sensitivty (NCGS) og schizofreni, depresjon, bipolar lidelse og autisme, er beskrevet.

Noen pasienter med schizofreni kan ha en sensitivitet for proteiner fra gluten som finnes i hvete, bygg, rug og fra kasein i kumelk.

Immunrespons

Hypotesen om denne sammenhengen startet med professor Francis Curtis Dohan, som på epidemiologisk grunnlag kunne vise at nye tilfeller av schizofreni i Nederland under hungersvinteren 1944–45 sank drastisk. Dette skjedde ikke i andre land med krig, men med nok av hvete. Sammenlignes schizofreni-frekvensen i områder uten gluteninntak og områder med slikt inntak (13), vises det samme. Immigranter fra land med lavt inntak av gluten har en økning i denne sykdomsgruppen på cirka syv ganger når de kommer til land med et høyt inntak av gluten (14).

Les mer: Forskning om gluten og schizofreni (Dagens Medisin)

Cochrane Collaboration oppretter pris for reduksjon av sløsing i forskning

Cochrane Collaborations logo
Cochrane-samarbeidet lager, samler og publiserer systematiske oversikter.

En ny pris skal bidra til å få ned sløsingen med forskning – slik at den forskningen som gjøres blir mer relevant og holder høy nok kvalitet.

Mye forskning i medisinen er bortkastet fordi resultatene ikke kan brukes, ble det påpekt i en artikkel i Lancet i 2009.

Cochrane Collaborations nye REWARD vil framheve både tiltak for å komme sløsingen til livs og behovet for å investere i forskning for å identifisere og løse problemene. Cochrane Collaboration ber nå om nominasjoner til prisen for 2017.

Sløsingen i forskning skjer på fire stadier, ifølge en artikkel (Chalmers og Glasziou) i Lancet:

  • Er spørsmålene relevante for klinikere og pasienter?
  • Riktig design og metoder?
  • Tilgjengelig fullstendig publisering?
  • Balansert og brukbar rapportering?

På hvert av de tre siste stadiene er det bare for rundt halvparten av studiene man kan svare ja på disse spørsmålene, ifølge artikkelen. Siden forskning må passere gjennom alle disse stadiene, er effekten kumulativ. Dermed blir «svinnet» 1-(0,5*0,5*0,5) prosent eller over 85 prosent.

I en analyse av 334 studier samsvarte forskernes prioriteringer med klinikeres og pasienters prioriteringer i bare ni tilfeller. Innen psykiatrien har det vært mye forskning på effekten av legemidler. For legemiddelindustrien er dette den forskningen som er mest interessant å finansiere siden de kan tjene penger på den.

Men for mange pasienter er det et poeng å klare seg uten legemidler, og disse kan ha interesse av forskning på andre metoder. Forskning på beslutningsstøtteverktøy for å veie fordeler og ulemper av medisinering opp mot hverandre kan for eksempel være interessant for pasienter. Spørsmål som «hva er viktig for deg» kan gi overraskende svar både for klinikere og forskere.

Dessuten er publiseringen av legemidler skjev. Det er for det meste de studiene som gir gunstige resultater for legemidlene, som blir publisert.

Chalmers og Glasziou anbefaler en rekke tiltak, blant annet:

  • Økt involvering av pasienter og klinikere i utforming av forskningsagenda og -spørsmål
  • Legg vekt på opplæring i kritisk vurdering og oppsummering av forskning.
  • Forskningsinstitusjonene bør kreve av prosjektsøknader at de bygger på systematiske oversikter.
  • Tidsskriftredaktører bør kreve at nye studier settes i konteksten av systematiske oversikter av relaterte studier. Registrering og publisering av protokoller bør kreves.
  • Open access-publisering bør støttes
  • Peer review bør supplementeres med metode-spesialister i tillegg til fagspesialister

Du kan sende inn ditt forslag til hvem som bør få prisen til Sylvia Dehaan hos Cochrane før 28. februar 2017. Nærmere opplysninger finner du i dette dokumentet: The Cochrane REWARD for reducing waste in research.

Aktuelle lenker:

Cochranes annonsering av prisen: Cochrane announces the Cochrane-REWARD prize for reducing waste in research

Les Lancet-artikkelen her:  Chalmers I, Glasziou P. Avoidable waste in the production and reporting of research evidence. Lancet. 2009 Jul 4;374(9683):86-9. Artikkelen er tilgjengelig gjennom Helsebiblioteket.

Cochrane Library: Utilstrekkelig dokumentasjon for antidepressiver og benzodiazepiner mot panikklidelse hos voksne

Ill.foto: fstop123, iStockphoto
Panikkanfall gir ofte brystsmerter og mistolkes derfor som hjerteproblemer. Ill.foto: fstop123, iStockphoto

Cochrane Library publiserte i september en systematisk oversikt om antidepressiver og benzodiazepiner ved panikklidelse hos voksne.

Et panikkanfall er en avgrenset periode med frykt eller angst som starter plutselig, når en topp i løpet av ti minutter og der minst fire av 13 karakteristiske symptomer forekommer, deriblant høy puls, brystsmerter, svetting, skjelving, svimmelhet, rødming, kvalme, besvimelse og andpustenhet. Panikklidelse er vanlig i befolkningen, med livstids prevalens på 1-4 prosent.

Forskerne gikk gjennom 35 studier, med 6785 deltakere, der 5365 hadde fått antidepressiver, benzodiazepiner eller placebo som eneste behandling. Siden studiene gjorde mange forskjellige sammenlikninger, var det kun noen få av studiene som gav data for de primære utfallsmålene.

Forskerne konkluderte med at de identifiserte studiene ikke er tilstrekkelig til å svare uttømmende på spørsmålene i denne systematiske oversikten. De fleste studiene hadde et lite antall deltakere og gav ikke data for alle utfallene spesifisert i protokollen. Derfor var det for lite data til en sikker analyse. Den mulige rollen til antidepressiver og benzodiazepiner må vurderes av klinikeren på individuelt grunnlag. Valg av hvilket antidepressivum eller benzodiazepin kan ikke gjøres på grunnlag av denne systematiske oversikten alene.

Les mer: Antidepressants and benzodiazepines for panic disorder in adults

Cochrane Library: Forskning trengs på HIV-forebyggende råd for mennesker med alvorlig psykisk lidelse

kondom i bukselomme
Kondomer er et enkelt og effektivt tiltak for å unngå HIV-smitte. Ill.foto: Colourbox

Mennesker med alvorlig psykisk lidelse har større risiko for å få HIV enn den generelle befolkningen i det samme området. Til tross for denne økte prevalensen er ikke personer med alvorlige psykiske lidelser listet som høyrisikogruppe (i Storbritannia).

Mange med alvorlige psykiske lidelser er seksuelt aktive. Blant risikofaktorene for HIV er mange seksualpartnere, sex uten kondom og salg av sex. Forskerne mener at HIV-forebyggende råd kan forbedre fysisk og sosialt velvære for denne befolkningsgruppen.

Forskerne fant ingen randomiserte kontrollerte studier om forebyggende råd mot HIV for personer med alvorlig psykisk lidelse da de søkte etter dette i 2016.

Forskerne konkluderte med at det bør utarbeides råd for personer med alvorlig psykisk lidelse for å forebygge spredning av HIV-smitte. Det er fullt mulig at dette kan gjøres med én enkelt, godt designet, stor randomisert, kontrollert studie.

Det er ikke kjent hvordan risikoen er for HIV-smitte blant personer med alvorlig psykisk lidelse er i Norge.

Les mer: HIV prevention advice for people with serious mental illness

 

Bokanmeldelse: Nytt om kunnskapsbasert behandling (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Både lærebok og behandlingsmanual.
Både lærebok og behandlingsmanual.

Ny bok om behandlingstiltak for personer med ROP-lidelser har som mål å være både klinisk lærebok og praktisk behandlingsmanual.

Anmeldt av Frøy Lode Wiig

Rolf F. Gråwe er spesialist i klinisk psykologi ved St. Olavs Hospital og professor i rusmedisin ved NTNU. Han er også hovedredaktør av den nye boken Kombinerte behandlingstiltak for personer med samtidig rus- og psykisk lidelse.

Ambisjonen er å gi systematisert, praktisk og forskningsbasert kunnskap om behandling av rusproblemer og samtidig psykisk lidelse. De siste årene er fagfolk langt på vei enige om at et helhetlig behandlingstilbud er det beste for personer med ROP-lidelser. Den nye boka er skrevet for å være både klinisk lærebok og praktisk behandlingsmanual, og den er delt i ni ulike moduler.

Rolf W. Gråwe (red) Kombinerte behandlingstiltak for personer med samtidig rus- og psykisk lidelse, Fagbokforlaget, 257 s.

Les mer: Nytt om kunnskapsbasert behandling (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Er hvit støy nyttig for skoleelever med ADHD?

Smartnoise-appen tester konsentrasjon og hukommelse.
Smartnoise-appen tester konsentrasjon og hukommelse med og uten støy.

Støy virker distraherende for mange av oss, men for noen kan det være annerledes. Barn med ADHD kan muligens konsentrere seg bedre ved å ha «hvit støy» på øret.

Den svenske forskeren Göran Söderlund har, sammen med andre, i flere forsøk påvist en sammenheng mellom prestasjoner hos barn med ADHD og eksponering for hvit støy. Nå har han utviklet en mobil-app som gir nettopp det: hvit støy.

Appen heter Smartnoise. Den fungerer på Iphone og kan lastes ned gratis fra Appstore. Støyen kan minne om støyen på en FM-radio når den ikke fanger inn noen stasjoner.

PsykNytt har prøvd ut appen. Den tester først ut om du arbeider bedre eller dårligere med bakgrunnsstøy. Dette skjer ved en reaksjonstest og to hukommelsestester. I reaksjonstesten  skal man trykke på figurer med en bestemt farge så fort og riktig som mulig. I hukommelsestesten skal man skal først huske ord, og deretter huske hvor i på skermen fargede prikker vises. Det kan likne på en blanding av de gamle brettspillene Otello og Memory.

Hvis man arbeider bedre uten bakgrunnsstøy, har man sannsynligvis ikke nytte av appen, men hvis testen viser at man reagerer raskere og riktigere, samt husker bedre med støy, kan det være en ide å prøve ut appen videre.

Bakgrunnsstøy i forbindelse med læring har blitt beskrevet i tidsskriftene PLOS ONE og i Behavioral and Brain Functions.

Les mer:

Different Effects of Adding White Noise on Cognitive Performance of Sub-, Normal and Super-Attentive School Children (PLOS ONE)

Neuropsychological and neurophysiological benefits from white noise in children with and without ADHD (Behavioral and Brain Functions)

Elevated Background Noise in Adult Attention Deficit Hyperactivity Disorder Is Associated with Inattention (PLOS ONE)

White Noise og ADHD (Høgskulen i Sogn og Fjordane)

 

 

Er emosjonell intelligens viktig i arbeidslivet? (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Ill.foto: zigarrenschachtel, iStockphoto
Personlighet, generell intelligens eller emosjonell intelligens? Ill.foto: zigarrenschachtel, iStockphoto

Forskning gjennom 25 år har ikke kunnet overbevise om at emosjonell intelligens er en egen type intelligens. Personlighet og generell intelligens har større betydning i arbeidslivet enn de evnene emosjonell intelligens-testene måler.

 Hallvard Føllesdal

For 25 år siden ble begrepet emosjonell intelligens (EI) for første gang definert i et psykologisk fagtidsskrift (Salovey & Mayer, 1990). Begrepet ble raskt populært, og enkelte har hevdet at EI er fire ganger så viktig som generell intelligens for å lykkes i karrieren, samt at EI er avgjørende for å være en god leder (Goleman, 1998a).

Boken Emotional Intelligence (Goleman, 1995) ble en bestselger og er ifølge magasinet Time en av de 25 mest innflytelsesrike bøkene på ledelsesfeltet (Sachs, 2011). I dag forskes det mye på EI, og hvert år utgis det 200–300 vitenskapelige arbeider relatert til EI. Det har lenge vært en utbredt oppfatning at EI er viktig i arbeidslivet, og mye av forskningen foregår da også innenfor feltet arbeids- og organisasjonspsykologi (Caruso & Salovey, 2004; Côté, 2014; George, 2000; Goleman, 1998a, 1998b; Lopes, Côté, & Salovey, 2006).

Hva kan så 25 års forskning si oss om betydningen av EI? Har man klart å dokumentere at EI finnes? Og stemmer det at EI er så viktig i arbeidslivet som det er hevdet? Denne artikkelen vil forsøke å vise to ting: For det første er det lite støtte for at EI er en egen type intelligens som omhandler emosjoner. For det andre er det lite støtte for at det som måles med EI-tester, er av større betydning enn velkjente egenskaper som generell intelligens og personlighetstrekk.

Les mer:  Er emosjonell intelligens viktig i arbeidslivet? (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: