Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Oppsummert forskning

McMaster: Svak virkning av psykologiske og edukasjonstiltak i primærhelsetjenesten for å forebygge depresjon

Forebygging av depresjon hos primærlegen har en liten effekt. Ill.foto: AnnettVauteck, iStockphoto

Annals of Family Medicine publiserte nylig en systematisk oversikt med meta-analyse av studier som undersøker forebygging av depresjon i primærhelsetjenesten med psykologiske tiltak eller opplysningstiltak.

Psykologiske tiltak for å forebygge depresjon har blitt vist å være effektive, men foreløpig har ikke tiltak i primærhelsetjenesten vært nok undersøkt. Forskerne ønsket derfor å finne ut om slike tiltak var effektive når levert i primærhelsetjenesten.

Forskerne inkluderte 14 studier med i alt 7365 pasienter i forskjellige aldre, i den systematiske oversikten. Pasientene var ikke deprimerte da forsøket startet. Det ble ikke avdekket noen bias (skjevhet) i utvalg eller publisering. Effekten var større når man sammenliknet med «usual treatment» enn når man sammenliknet med «placebo».

Effekten av tiltakene ble ansett som liten, men likevel statistisk signifikant.

McMaster Plus

Studien ble vurdert både som klinisk relevant og nyhetsverdig av McMaster Plus, en tjeneste som vurderer forskningsartikler. McMaster Plus leveres av det kanadiske McMaster-universitetet. McMaster Plus-nettverket består av rundt 2 000 praktiserende klinikere fra hele verden som plukker ut artikler og vurderer dem ut fra pålitelighet, klinisk relevans og nyhetsverdi. Artiklene plukkes ut fra de mest anerkjente tidsskriftene innen medisin og helsefag, samt fra databasen Cochrane Library. Ved å abonnere på McMaster PLUS får du nyhetene rett i e-postkassen. Du velger selv tema og hvor ofte du vil motta nyheter.

Les hele artikkelen: Effectiveness of Psychological and Educational Interventions to Prevent Depression in Primary Care: A Systematic Review and Meta-Analysis. (Open access, Annals of Family Medicine)

Valbenazin kan hjelpe mot tardiv dyskinesi (American Journal of Psychiatry)

Både lave og høye doser bedret symptomene. Ill.foto: subtik, iStockphoto

American Journal of Psychiatry, som Helsebiblioteket har frikjøpt for alle i Norge, publiserte nylig en fase 3-studie av valbenazin til behandling av tardiv dyskinesi. Artikkelen ble høyt vurdert av McMaster Plus, en tjeneste som vurderer medisinske forskningsartikler.

Tardiv dyskinesi er en persisterende bevegelsesforstyrrelse som induseres av dopamin reseptorblokkere, inklusive antipsykotika.  Valbenazin (NBI-98854) er et nytt, svært selektiv vesikulær monoamin transporter 2-hemmer som har vist lovende resultater i fase 2-studier.

Forskerne gjennomførte et 6 ukers randomisert kontrollert forsøk med 225 deltakere (205 fullførte behandlingen). Deltakerne ble fordelt på 40 mg/dag, 80 mg/dag og placebo. 65 prosent av deltakerne hadde schizofreni eller schizoaffektiv lidelse, og 85,5 prosent var medisinert med antipsykotika.

Både i 40 mg-gruppen og i 80 mg-gruppen var det reduserte dyskinesi-symptomer. Forskerne konkluderte med at valbenazin kan være nyttig for tardiv kinesi. Forsøk over lengre tid er nødvendige for å forstå langtidsvirkningen av valbenazin hos pasienter med tardiv dyskinesi.

Les abstract (PubMed)

Les hele artikkelen: KINECT 3: A Phase 3 Randomized, Double-Blind, Placebo-Controlled Trial of Valbenazine for Tardive Dyskinesia (American Journal of Psychiatry)

Hvordan finner jeg systematiske oversikter for behandling av psykiske lidelser?

Ung mann med bøker
Cochrane Library har de systematiske oversiktene. Ill.foto: lisegagne, iStockphoto

Helsebiblioteket har samlet systematiske oversikter på sine nettsider. I denne artikkelen viser vi deg hvordan du kan finne dem raskt. 

Kronisk utmattelsessyndrom (ME) er et eksempel på en tilstand der de lærde strides. Både UpToDate og BMJ Best Practice har egne kapitler om ME, men dersom man vil ha tak i resultatene fra nyere forskning, kan det være en ide å gå til systematiske oversikter. De oppsummerer den beste forskningen og danner således kunnskapsgrunnlaget for artiklene i oppslagsverkene.

Du finner systematiske oversikter om psykisk helse i Cochrane Library, som er en internasjonal database for oppsummert forsking innen medisin.

Helsebiblioteket har kjøpt fri Cochrane Library slik at alle i Norge (med norsk IP-adresse) fritt kan bruke basen. Du kan enkelt se hvilke systematiske oversikter som finnes innen psykisk helse ved å klikke deg inn på Mental health. Går du inn der, finner du at det finnes en fersk systematisk oversikt om ME. I denne ukes PsykNytt finner du en norsk omtale av denne oversikten.

Cochrane Library har også en egen avdeling for tobakk, narkotika og alkohol. På Helsebiblioteket har vi oversatt titlene til de systematiske oversiktene fra Cochrane slik at de skal bli lettere for nordmenn å finne.

Aktuelle lenker:

Systematiske oversikter om psykisk helse (Helsebiblioteket)

Søk etter emne i Cochrane Library

 

 

 

Cochrane Library: Fysisk trening kan være nyttig for folk med ME

Forskerne fant liten forskjell i effekt mellom treningsterapi og CBT. Ill.foto: nyul, iStockphoto

Cochrane Library har nylig publisert en systematisk oversikt om trening som behandling for ME (kronisk utmattelsessyndrom). Hva fant de?

Kronisk utmattelsessyndrom (ME) karakteriseres av vedvarende, medisinsk uforklart utmattelse, sammen med symptomer som muskel- og skjelettsmerter, søvnvansker, hodepine og nedsatt konsentrasjon og korttidshukommelse. ME er et vanlig, svekkende og alvorlig helseproblem. Behandling kan inkludere fysiske tiltak, som treningsterapi. Denne behandlingen ble sist gjennomgått av Cochrane Library i 2004.

Formål

Formålet med denne systematiske oversikten var å bestemme effektene av treningsterapi for pasienter med ME, sammenliknet med andre tiltak eller kontrollgrupper.

  • Treningsterapi sammenliknet med «passiv kontroll» (vanlig behandling, venteliste, avslapning, fleksibilitet)
  • Treningsterapi sammenliknet med annen aktiv behandling (for eksempel kognitiv atferdsterapi (CBT), kognitiv behandling, støtteterapi, «pacing», legemidler som for eksempel antidepressiver)
  • Treningsterapi i kombinasjon med andre spesifiserte behandlingsstrategier, sammenliknet med andre spesifiserte behandlingsstrategier (for eksempel trening kombinert med legemidler, sammenliknet med legemidler alene)

Utvalgskriterier

Forskerne søkte i flere databaser etter randomiserte kontrollerte forsøk som involverte voksne med en primær ME-diagnose som var i stand til å delta i treningsterapi. Studiene måtte sammenlikne treningsterapi med «passiv kontroll», psykoterapi, tilpasset «pacing» eller legemiddelbehandling.
To oppsummerere gjorde utvalg av studier, datauttrekk og vurdering av bias-risiko uavhengig av hverandre.

Funn

Oversikten omfattet åtte randomiserte kontrollerte studier som inkluderte 1518 deltakere. Treningsterapi varte fra 12 til 26 uker. Sju studier brukte varianter av aerob trening som gange, sykling, svømming eller dans, levert med blandet intensitet. Sju studier viste konsistent en reduksjon i utmattelse ved endt behandling. Alvorlige bivirkninger var sjeldne.I sammenlikning med «passiv» kontroll ble det observert små bedringer i søvn, fysisk fungering, depresjon, angst og selvopplevde endringer i generell helsetilstand.I sammenlikning med CBT ble det funnet liten eller ingen endring med hensyn til utmattelse. Heller ikke for fysisk fungering, depresjon, angst eller søvn ble det funnet noen klar forskjell mellom trening og CBT. Forskerne kunne ikke trekke noen konklusjoner med hensyn til smerte, selvopplevde endringer i generell helsetilstand, bruk av helseressurser eller frafall. De tilgjengelige dataene var for sparsomme til å trekke konklusjoner om legemiddelbehandling.

Konklusjoner

Pasienter med ME kan generelt ha nytte av treningsterapi. Det finnes ingen dokumentasjon for at treningsterapi forverrer utfall.  En positiv effekt med hensyn til søvn, fysisk fungering og selvoppfattet generell helse har blitt observert, men ingen konklusjoner kan trekkes for smerte, livskvalitet, angst, depresjon, frafall eller benyttelse av helsetjenester. Effekten av treningsterapi synes å være større enn for «pacing», men nokså lik effekten av CBT. Randomiserte forsøk med lav risiko for bias trengs for å utforske type, varighet og intensitet for det mest nyttige tiltaket.
Les mer: Exercise therapy for chronic fatigue syndrome (Cochrane Library)

 

Standard tobakksinnpakning kan gi lavere tobakksbruk (Cochrane Library)

Røyking skal miste appell. Ill.foto: winterling, iStockphoto.

Cochrane Library har nettopp publisert en systematisk oversikt om standardiserte pakningers påvirkning av folks røykevaner.Tobakksbruk er den viktigste enkeltårsak til sykdom og død som enkelt kan unngås. 

Standardiserte tobakkspakninger er et tiltak for å gjøre tobakk mindre fristende. Standardiserte pakninger kan ha samme farge, form og størrelse, og kan være uten logo.

Australia var i 2012 det første landet som innførte standard tobakkspakninger. Frankrike innførte standard pakninger i 2017, og flere andre land planlegger innføring av standard pakninger.

Forskerne fant 51 studier som inkluderte rundt 800 000 deltakere. Studiene varierte betraktelig,

Funnene tilsier at standardiserte pakninger kan redusere forekomst (prevalens) av røyking. Bare ett land hadde innført standardiserte pakninger da studien ble gjennomført, så dataene kommer fra én stor observasjonsstudie som gir dokumentasjon for denne effekten.  En reduksjon i røyking støttes av rutinemessig innsamlede data fra australske myndigheter.

Data om effekt av standardiserte pakninger på utfall som ikke er direkte atferd, som for eksempel røykpakkenes appell er klarere og sannsynliggjør en effekt som tilsvarer den observerte nedgangen i forekomst av røyking. I de inkluderte studiene mente forsøkspersonene at standardiserte pakninger var mindre tiltalende enn merkevarepakninger. Ingen av funnene tydet på at standardiserte pakninger ville øke tobakksbruk.

Les mer: Tobacco packaging design for reducing tobacco use 

Cochrane Library: Buprenorfin kan hjelpe ved opioidavvenning

sprøytenarkoman
Buprenorfin kan være mer effektivt enn andre midler til å håndtere abstinens, ifølge Cochrane Library. Ill.foto: Kuzma, iStockphoto

Cochrane Library har nylig publisert en oppdatert rapport om buprenorfin til opioidavvenning. Konklusjonene er endret i forhold til tidligere Cochrane-rapporter.

Formålet med studien var å vurdere effekten av buprenorfin mot avtagende doser med metadon, alfa-adrenerge agonister, symptombehandling eller placebo, eller forskjellige buprenorfin-regimer for å håndtere opioidavvenning, med hensyn til intensitet i opplevd abstinens, varighet og fullføring av behandling, samt bivirkninger.

Metoder

Forskerne søkte etter RCTer (randomiserte, kontrollerte forsøk) i Cochranes database over kontrollerte forsøk, MEDLINE, Embase og håndsøkte referanselistene i de studiene de fant.

Resultater

Forskerne valgte ut studier etter Cochrane Librarys vanlige metoder og inkluderte 27 studier med ialt 3048 deltakere. 14 av studiene sammenliknet med buprenorfin med klonidin eller lofeksidin. Seks studier sammenliknet bubrenorfin med metadon. Fire studier sammenliknet forskjellige hastigheter av gradvis reduksjon av buprenorfin-doser.

Meta-analyse var ikke mulig for sammenlikning av intensitet i abstinens og bivirkninger for buprenorfin og metadon i avtagende doser. Men de individuelle studiene rapporterte at de to legemidlene gav samme mulighet for å lette symptomene på abstinens uten klinisk å øke bivirkninger.

Sammenliknet med klonidin eller lofeksidin var buprenorfin assosiert med mindre frafall (noe som indikerer mindre alvorlig abstinens) i behandlingsperioden. Denne forskjellen var liten til moderat. Pasienter som fikk buprenorfin, ble lenger i behandling.

Forskernes konklusjon

Buprenorfin kan være mer effektivt enn klonidin eller lofeksidin for avvenning, med hensyn til å redusere abstinens, frafall og sannsynlighet for fullføring av behandlingen. Studiene som sammenliknet forskjellige hastigheter i reduksjon av buprenorfin-doser, var av lav kvalitet, og det forblir uklart hvor fort dosene bør reduseres.

De fleste av deltakerne i studien var menn. Ingen av studiene rapporterte utfall på grunnlag av kjønn, noe som bør følges opp i videre studier. Forskerne anbefaler også at det forskes på bruk av buprenorfin for å støtte overgang til naltrekson-behandling.

Les mer: Buprenorphine for managing opioid withdrawal (Cochrane Library)

Usikkert hva som hjelper mot depresjon hos barn og unge (FHI)

Antidepressiva sammenlignet med psykoterapi er bare forsket på hos barn mellom 11 og 18 år. Ill.foto: Colourbox.

Flere tiltak mot depresjon kan ha effekt, men det råder stor usikkerhet om hvilke som er best for barn og unge. Det viser en ny systematisk oversikt fra Folkehelseinstituttet.

Anslagsvis ett av 20 barn opplever å få depresjon, og det er viktig å sette inn dokumentert effektive tiltak. Folkehelseinstituttet har derfor undersøkt hvilken forskning som finnes om dette, og vurdert kvaliteten på forskningen

– Forskningen har betydelige svakheter

Forskerne fant ingen tydelige effektforskjeller da de gjennomgikk forskningsgrunnlaget som har sammenlignet ulike tiltak mot depresjon hos barn og unge.

– Problemet er at forskningen har betydelige svakheter, og at vi dermed har svært liten tillit til effektestimatene, sier prosjektleder Therese Kristine Dalsbø ved Folkehelseinstituttet.

Usikkert hva som er best for de minste

Antidepressiva sammenlignet med psykologisk terapi er bare forsket på hos barn mellom 11 og 18 år. Det er derfor usikkert hva som er best for de minste barna.

– Alle resultatene vi kom fram til må tolkes med forsiktighet, ettersom eventuell ny forskning vil kunne gi oss mer sikre konklusjoner, avslutter Therese Kristine Dalsbø. Denne systematiske oversikten er utarbeidet på oppdrag fra Helsedirektoratet. Oppdraget gikk ut på å oppdatere en Cochrane-oversikt fra 2014.

Les mer: Usikkert hva som hjelper mot depresjon (FHI)

Psykososiale tiltak for røykeslutt kan hjelpe gravide og barnet (Cochrane Library)

Depresjon under graviditet kan ha uheldige konsekvenser. Ill.foto: dcdr, iStockphoto
Andelen for tidlig fødte barn kan reduseres med psykososiale tiltak mot røyking. Ill.foto: dcdr, iStockphoto

Tiltak mot røyking kan øke andelen kvinner som slutter å røyke seint i svangerskapet, og redusere andelen barn født før termin eller med lav fødselsvekt.

Cochrane Library har nylig oppdatert sin systematiske oversikt for psykososiale tiltak for å hjelpe gravide med å slutte å røyke.

Formålet med studiene var å finne ut om tiltakene var effektive for å få kvinner til å slutte å røyke og om tiltakene hadde gunstige perinatale helseutfall.

Forskerne gjennomgikk studier registrert i Cochrane Pregnancy and Childbirth Group’s studieregister, sjekket litteraturlistene og kontaktet forfatterne for å finne fram til studier som ikke var inkludert i tidligere systematiske oversikter. Denne systematiske oversikten har blitt oppdatert fire ganger før.

Randomiserte, kontrollerte forsøk (RCTer),  clusterrandomiserte studier, randomiserte crossover-studier og kvasi-randomiserte studier ble inkludert. I alt ble 86 studier inkludert i oversikten, hvorav 77 studier (med over 29 000 kvinner) gav data om røykeslutt i siste del av svangerskapet.

Forskerne konkluderte med at tiltakene kan øke andelen kvinner som slutter å røyke seint i svangerskapet, og at de kunne redusere andelen barn født før termin eller med lav fødselsvekt. Tiltak som inkluderte incentiver, var mest effektive for å få kvinner til å slutte å røyke.

Les mer: Psychosocial interventions for supporting women to stop smoking in pregnancy (Cochrane Library)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: