Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Oppsummert forskning

Egen ressurssamling for deg som arbeider med angst

Helsebiblioteket har en del forskning om angstlidelser. Foto: Don89, istockphoto
Helsebiblioteket følger med på hva Cochrane Library publiserer om angstlidelser. Foto: Don89, istockphoto

Klikk deg inn på Angst-sidene på Helsebiblioteket – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med pasienter som har angstlidelser. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Angst finner du blant annet retningslinjer. Den norske retningslinjen for angstlidelser: Angstlidelser – kliniske retningslinjer for utredning og behandling er svært gammel (fra 2000), men det finnes ferskere dokumenter. Legemiddelhåndbokas kapittel om angst er antakelig bedre å bruke (oppdatert 2015).

For barn har Veileder i barne- og ungdomspsykiatri (2011) egne kapitler om:

Dette er bare noen smakebiter av hva du finner sidene med retningslinjer for angstlidelser.

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy finner du blant annet:

Tidsskrifter

Det er ikke så mange spesialtidsskrifter om angst, men de store generelle tidsskriftene har gjerne mye om angstlidelser. Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Unntak: JAMA Psychiatry og de andre JAMA-tidsskriftene er fritt tilgjengelige for alle i Norge (med norsk IP-adresse).

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice har begge egne kapitler om angstlidelser.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Hvert av disse underemnene gir deg tilgang til viktige faglige ressurser.

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice har gode artikler om psykiske lidelser og behandlingen av dem. Tidsskriftene JAMA Psychiatry og The Journal of nervous and mental disease bringer siste nytt innen faget. Helsebiblioteket abonnerer dessuten på tidsskriftene til den amerikanske psykologforeningen: PsycARTICLES.

Aktuelle søkeord: angstlidelse, angstlidelser, panikklidelse, tvangslidelse, tourettes, tics, obsessiv-kompulsiv lidelse, panikkangst.

Egen ressurssamling for deg som jobber med ADHD

Ill.foto: istockphoto
På Helsebiblioteket kan du finne det du trenger om ADHD. Ill.foto: istockphoto

Klikk deg inn på ADHD-sidene på Helsebiblioteket – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med pasienter som har ADHD. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

ADHD finner du blant annet ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse – Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging

Under skåringsverktøy finner du blant annet:

Helsebiblioteket abonnerer på spesialtidsskrifter som:

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først.

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice har begge egne kapitler om ADHD.

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Hvert av disse underemnene gir deg tilgang til viktige faglige ressurser.

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice har gode artikler om psykiske lidelser og behandlingen av dem. Tidsskriftene JAMA Psychiatry og The Journal of nervous and mental disease bringer siste nytt innen faget. Helsebiblioteket abonnerer dessuten på tidsskriftene til den amerikanske psykologforeningen: PsycARTICLES.

Tverrfaglig behandling mest effektivt ved depresjon

Deprimert ung jente.
Tverrfaglig behandling hadde effekt inntil 12 måneder. Ill.foto: MrPants, iStockphoto

En fersk britisk studie viser at tverrfaglig behandling for depresjon kan være mer effektiv enn vanlig behandling. Vanlig behandling betydde her behandling hos allmennlege. Du kan lese artikkelen gratis her

I USA har tverrfaglig behandling for depresjon vist seg mer effektiv enn vanlig behandling, men inntil nylig har det vært lite dokumentasjon fra Storbritannia på at tverrfaglig behandling er mer effektivt.

Tverrfaglig behandling bedret depresjonssymptomer inntil 12 måneder etter oppstart av tiltaket, og det ble foretrukket av pasienter framfor vanlig behandling. Tiltaket gir helsegevinst for relativt lave kostnader, og det er kostnadseffektivt i forhold til vanlig behandling. Veiledning var ved kliniske spesialister og av kort varighet. Mer intens terapi kan ha forbedret utfall.

Les hele artikkelen: Clinical effectiveness and cost-effectiveness of collaborative care for depression in UK primary care (CADET): a cluster randomised controlled trial i BMJ.

Artikkelen ble nylig omtalt av McMaster Plus-nettverket som gir deg referat og omtale av de beste artiklene om psykiatri direkte i e-postkassen din. Alt du behøver å gjøre er å registrere deg. McMaster Plus er en tjeneste fra McMaster-universitetet i Canada. Et par tusen klinikere går gjennom de 130 viktigste medisinske tidsskriftene og plukker ut de beste og mest relevante artiklene. Helsebiblioteket har kjøpt fri tjenesten McMaster Plus for alle i Norge.

Egen ressursside for deg som jobber med schizofreni og psykose

Ill.foto: digi_guru, iStockphoto
Helsebiblioteket gir en strukturert innføring i vanskelige psykologiske og psykiatriske emner. Ill.foto: digi_guru, iStockphoto

 

Klikk deg inn på schizofreni og psykose – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og mange andre ressurser for deg som jobber med pasienter med schizofreni eller psykose.

schizofreni og psykose finner du blant annet Nasjonal retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser og en rekke andre retningslinjer.

Blant skåringsverktøyene finner du

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Hvert av disse underemnene gir deg tilgang til viktige faglige ressurser.

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice har gode artikler om psykiske lidelser og behandlingen av dem. Tidsskriftene JAMA Psychiatry og The Journal of nervous and mental disease bringer siste nytt innen faget. Helsebiblioteket abonnerer dessuten på tidsskriftene til den amerikanske psykologforeningen: PsycARTICLES.

Angst og depresjon blant Norges mest belastende sykdommer (fhi.no)

Bilde: Forsiden av rapporten
Rapporten benytter i hovedsak fire mål på sykdomsbyrde: antall dødsfall, tapte leveår, helsetap, samt helsetapsjusterte leveår (DALY).

Norges sykdomsbyrde er kartlagt. Selvmord, ruslidelser, Alzheimer, angstlidelser og depresjoner ligger høyt opp på lista.

Folkehelseinstituttet presenterer for første gang en samlet og detaljert oversikt over hvilke sykdommer den norske befolkningen lider av og hva vi dør av i en egen sykdomsbyrderapport.

Den nye rapporten inneholder data om 306 sykdommer (inkludert skader), og betydningen av 79 ulike risikofaktorer, og bygger på tall fra et globalt samarbeidsprosjekt som kartlegger omfang og mønster av sykdom og død i 188 land (Global Burden of Disease Study).

– Den norske sykdomsbyrderapporten gir en helhetlig og detaljert oversikt over sykdom, død og risikofaktorer i Norge. Den er basert på en metode som gjør det mulig å sammenligne det som ikke lar seg sammenligne umiddelbart: Byrden av at en ung kvinne lider av depresjon sammenlignet med byrden av at en eldre kvinne dør av demens, eller byrden av å spise usunt med byrden av å være skadet i trafikken, sier Camilla Stoltenberg, direktør i Folkehelseinstituttet.

Les hele saken: Norges sykdomsbyrde er kartlagt (FHI)

Ny viten om sammenhenger mellom schizofreni og mors alder (JAMA Psychiatry)

Mødre yngre enn 25 og eldre enn 29 har større risiko. Ill.foto: loskutnikov, iStockphoto
Mødre yngre enn 25 og eldre enn 29 har større risiko. Ill.foto: loskutnikov, iStockphoto

En nylig publisert studie viste at økt risiko for schizofreni hos barnet var assosiert med både spesielt lav og spesielt høy alder hos moren. Risikoen følger en U-formet kurve.

Det er uklart om risikoen for barnet skyldes psykososiale faktorer eller om mødre med høyere risiko for schizofreni tenderer til å få barn seint.

Studien omfattet 18957 personer med schizofreni og en kontrollgruppe på 22673 personer i Estland, Nederland, Sverige og Storbritannia.

Les hele artikkelen her: D. Meta et al. Evidence for Genetic Overlap Between Schizophrenia and Age at First Birth in Women. JAMA Psychiatry. March 23, 2016. 

Helsebiblioteket har frikjøpt JAMA Psychiatry for alle i Norge (med norsk IP-adresse). Det betyr at du kan lese dette og andre JAMA-tidsskrifter uten å logge inn.

Ikke nok forskning om klozapin

Pågående forskning: Spiller inflammasjoner en rolle ved utviklingen av schizofreni? Ill.foto: 1001nights, iStockphoto
Behandling av resistent schizofreni er vanskelig. Ill.foto: 1001nights, iStockphoto

En stor nettverks-metaanalyse publisert i JAMA Psychiatry i mars konkluderer med at det er utilstrekkelig dokumentasjon for ut fra forskning å si hvilket antipsykotikum som er mest effektivt for pasienter med behandlingsresistent schizofreni. 

Klozapin er vanlig å anbefale ved behandlingsresistent schizofreni. Legemidlet kan i noen tilfeller gi alvorlige bivirkninger, så alle pasienter som bruker klozapin må følges opp på en god måte.

I en ny nettverks meta-analyse er konklusjonen at det ikke fins nok dokumentasjon fra forskning til å si hvilket medikament som er mest effektivt ved behandlingsresistent schizofreni.

 

Nettverks-metaanalysen blir trukket fram av McMaster Plus-tjenesten som en viktig studie. Men flere av McMasters kliniske vurderere av studien har innvendinger mot konklusjonene i analysen. Her er ankepunktene:

  • Nettverks-metaanalysen valgte å bare se på blindede studier, og det utelukket en del viktige studier. Det er derfor fare for at konklusjonene er gale, bortsett fra slutningen om at flere studier trengs.
  • «Jeg håper at det kan bli gjort et godt gjennomtenkt forsøk med klozapin, olanzapin, risperidon og haloperidol for å avgjøre dette. I min erfaring er klozapin fortsatt effektivt for å behandle resistent schizofreni, men blodprøvene som trengs, får mange pasienter og familiene deres til å trekke seg», skriver en av anmelderne.

En nettverks-metaanalyse er en direkte og indirekte sammenlikning, sammensatt av flere forsøk. Hvis forsøk 1 har sammenliknet effekten av legemiddel A og B, og forsøk 2 har sammenliknet legemiddel B og C, vil en nettverks-metaanalyse kunne si noe om hvor god effekten av legemiddel A er i forhold til legemiddel C.

Et av standardverkene som anbefaler klozapin er UpToDate: «For patients with schizophrenia who experience persistent and clinically significant positive symptoms of schizophrenia after two antipsychotic drugs at the maximally tolerated dose within the therapeutic range in trials lasting at least six weeks, we recommend clozapine rather than other antipsychotics (Grade 1A)».

Du kan lese hele artikkelen hos JAMA Psychiatry (tidligere Archives of Psychiatry). Dette er et tidsskrift fra AMA (American Medical Association).  Blant de andre tidsskriftene fra denne foreningen finner du JAMA, JAMA Cardiology, JAMA Dermatology, JAMA Facial Plastic Surgery, JAMA Internal Medicine, JAMA Neurology, JAMA Oncology, JAMA Opthalmology, JAMA Otolaryngology, JAMA Pediatrics, JAMA Surgery og Archives of Neurology & Psychiatry.

Alle disse tidsskriftene har du gratis tilgjengelig fra Helsebiblioteket uten passord.

Aktuelle lenker:

Les hele artikkelen hos JAMA Psychiatry

McMaster Plus-nettverkets vurdering

Kortvarige alkoholtiltak er ikke effektivt (rop.no)

Rusfeltet skal få mer penger. Ill.foto: Colourbox
Folk oppsøkte ikke profesjonell hjelp for alkoholproblemet sitt etter å ha blitt oppfordret til det. Ill.foto: Colourbox

En ny metaanalyse har dårlige nyheter til alle som tror at korte, forebyggende tiltak kan få flere til å søke videre behandling.

Forskningsleder Sverre Nesvåg mener man må revurdere screeningtiltak.

− Vi finner ikke noe kunnskapsgrunnlag for antakelsen om at kortvarige tiltak ved alkoholproblemer fører til at flere får effektiv hjelp, oppsummerer forfatterne bak oversikten og metaanalysen «Specialty substance use disorder services following brief alcohol intervention: a meta-analysis of randomized controlled trials».

Formålet med oversikten var å se om kortvarige alkohol-tiltak i primærhelsetjenester førte til at pasientene ble henvist til videre behandlingstilbud. I de aller fleste studiene besto tiltaket av en kort seanse med rådgivning eller motiverende intervju. I noen av undersøkelsene fikk pasientene tilbud om ytterligere samtaleterapi eller oppfriskningstimer (”booster intervention sessions”). I én studie besto tiltaket av et brev sendt til deltakerne der de ble oppfordret til å oppsøke spesialist. I tillegg undersøkte forfatterne om disse kortvarige intervensjonene hadde effekt på alkoholforbruket til deltakerne.

Les hele saken: Kortvarige alko-intervensjoner har liten effekt (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Blogg på WordPress.com. | The Baskerville Theme.

opp ↑

%d bloggers like this: