Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Oppsummert forskning

Cochrane Library: Mer forskning trengs på familieterapi ved anorexia nervosa

Svært tynn kvinne som jogger
Familieterapi kan hjelpe mer enn andre tiltak, hevder noen forfattere. Ill.foto: Colourbox.

Cochrane Library har oppdatert sin systematiske oversikt om familietiltak ved anorexia nervosa, sammenliknet med andre tiltak.

Familieterapi-tilnærminger omfatter flere metoder avledet fra flere forskjellige teorier som involverer familien i behandling. Denne oversikten undersøkte om familieterapi-tilnærminger reduserer forekomsten av anorexia nervosa eller assosierte symptomer, sammenliknet med andre behandlinger.

Forskerne søkte i flere databaser etter randomiserte, kontrollerte studier gjennomført fram til april 2018. De søkte i referanselistene i alle inkluderte studier og i relevante systematiske oversikter. De inkluderte kun studier gjennomført fram til april 2016. Deltakerne i studiene kunne være i alle aldersgrupper.

Funn

25 studier ble inkludert i analysen. 13 av disse var også med i den forrige Cochrane-oversikten fra 2010, mens 12 er nye. 16 av studiene handlet om tenåringer. Familietiltak viste noe større effekt enn andre tiltak med hensyn til tilfriskning, men dette funnet er bare basert på to små studier, som begge hadde en høy risiko for bias (skjevhet).

Konklusjon

Det er begrenset dokumentasjon for at familieterapi-tilnærminger er effektivt, sammenliknet med andre behandlinger. Dokumentasjonen er av lav kvalitet. Det er utilstrekkelig dokumentasjon til å avgjøre om en type av familieterapi er mer effektiv enn en annen. Feltet ville hatt fordel av flere store, godt gjennomførte studier.

Les mer: Family therapy approaches for anorexia nervosa (Cochrane Library)

Alle i Norge har tilgang til Cochrane Library, da Helsebiblioteket har kjøpt det fri.

Relevante søkeord: spiseforstyrrelser, anoreksi, anorexia nervosa, familieterapi

Nytten av tilbakemeldinger (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

mann med notatblokk og kvinne i samtale
Vi trenger alle en trygg person å snakke med. Ill.foto: Colourbox.

Vi må vite når behandlingen vi gir til barn og unge, er virksom. Flere titalls tiltak og programmer har blitt implementert for å behandle og forebygge psykiske vansker hos barn i Norge.

Av John Kjøbli, Thomas K. Tollefsen, Sør Reidar Jakobsen, André Baraldsnes, Bjørn Brunborg og Kyrre Breivik

I kjølvannet av implementeringen av nye og effektive tiltak og programmer dukker det opp et viktig spørsmål – forvalter vi disse tiltakene og programmene på en effektiv måte? Beklageligvis er nok svaret nei. For at et tiltak skal kunne kalles evidensbasert, må det ha en dokumentert effekt gjennom en nøye planlagt studie, der tiltaket implementeres og gjennomføres i henhold til strenge krav.

Både forskning og erfaring synes dessverre å vise at man har hatt begrenset suksess med å implementere og gjennomføre forskningsbaserte tiltak i praksis og på skoler slik tiltakene opprinnelig var tenkt. I denne artikkelen vil vi beskrive en av de faktorene som kan bidra til at virksomme tiltak når ut på en tilfredsstillende måte, nemlig tilbakemeldingssystemer (heretter forkortet TS; omtales ofte som Measurement Feedback Systems [MFS] på engelsk; Bickman, 2008). Med TS mener vi systemer der man systematisk samler inn data før, under og etter en tiltaksperiode. Vi vil også gå inn på hvorfor bruken av TS kan være nyttig, samt komme med eksempler på forskjellige TS med ulike bruksområder.

Les mer: Nytten av tilbakemeldinger (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Uviss verdi av ehelse-tiltak ved angst og depresjon hos barn og unge med fysisk sykdom

barn i sykehusseng blir undersøkt med stetoskop
Barn med kroniske luftveissykdommer var en av gruppene som deltok i studien. Ill.foto: Colourbox.

Langvarig somatisk sykdom rammer 10-12 prosent av barn og ungdommer i verden. Disse har større risiko for å utvikle psykiske problemer, spesielt angst og depresjon. 

Bakgrunn

Fysisk tilgang til psykologisk hjelp for slike problemer er ofte svært begrenset, og tilgjengelige tiltak har ofte ikke blitt testet på denne befolkningsgruppen. Stadig bedre teknologi har muliggjort e-helse-tiltak som muligens kan oppfylle  behovene denne gruppen unge mennesker har for psykologisk hjelp.

Formål

Formålet med denne systematiske oversikten var å vurdere effekten av ehelsetiltak sammenliknet med placebo, vanlig behandling, venteliste-kontrollgruppe, eller ikke-psykologisk behandling for å behandle angst og depresjon hos barn og ungdom med langvarig somatisk sykdom.

Søkemetoder

Forskerne søkte i databasene Cochrane Common Mental Disorders Group’s Controlled Trials Register (CCMDTR, Cochrane Central Register of Controlled Trials (CENTRAL) Web of Science og Ovid MEDLINE, Embase, PsycINFO. De håndsøkte relevante konferansepublikasjoner, referanselister i inkluderte artikler og grå litteratur. De søkte også i internasjonale registre for å identifisere upubliserete eller pågående studier.

Resultater

Forskerne inkluderte fem studier av tre tiltak (Breathe Easier Online, Web‐MAP og multimodal kognitiv atferdsterapi (CBT)). Studiene inkluderte 463 deltakere i alderen 10 til 18 år. Studiene involverte barn og ungdommer med langvarige sykdommer som kronisk hodepine, andre kroniske smertetilstander, kroniske luftveissykdommer (som astma, cystisk fibrose mm.) og symptomer på angst eller depresjon. Deltakerne ble rekruttert blant dagpasienter og innlagte pasienter i høyinntektsland.

Dokumentasjonen av effekt, både for depresjons- og angstsymptomer var av svært lav kvalitet. Dokumentasjonen av effekt for livskvalitet var også av svært lav kvalitet. Ingen bivirkninger ble rapportert.

Forskernes konklusjoner

Dette feltet er foreløpig lite utforsket, og dette sammen med den lave kvaliteten på dokumentasjonen gjør at effekten av ehelse-tiltak er uviss, spesielt for barn under ti år.

Selv om det er for tidlig å anbefale ehelsetiltak for denne gruppen barn og unge, synes det å være rom for utvikling og evaluering av akseptable og effektive teknologibaserte behandlinger for barn og unge med langvarig sykdom.

Les mer: E-Health interventions for anxiety and depression in children and adolescents with long-term physical conditions.

McMaster Plus

Studien ble vurdert både som klinisk relevant og nyhetsverdig av McMaster Plus, en tjeneste som vurderer forskningsartikler. McMaster Plus leveres av det kanadiske McMaster-universitetet. McMaster Plus-nettverket består av rundt 2 000 praktiserende klinikere fra hele verden som plukker ut artikler og vurderer dem ut fra pålitelighet, klinisk relevans og nyhetsverdi. Artiklene plukkes ut fra de mest anerkjente tidsskriftene innen medisin og helsefag, samt fra databasen Cochrane Library. Ved å abonnere på McMaster PLUS får du nyhetene rett i e-postkassen. Du velger selv tema og hvor ofte du vil motta nyheter.

Relevante søkeord: ehelsetiltak, psykoterapi, depresjon, angst, ungdom, barn, unge

Cochrane Library: Ikke nyttig med psykologisk debriefing for å unngå PTSD

Bilulykke
Debriefing foreslås erstattet av screening og grundigere psykologisk behandling for dem som trenger det. Ill.foto: Colourbox.

Cochrane Library har nylig publisert en systematisk oversikt som konkluderer med at det ikke er noen støtte for at debriefing reduserer faren for posttraumatisk stresslidelse etter dramatiske påkjenninger. 

De siste 15 årene har tidlig psykologisk debriefing blitt stadig mer brukt etter psykiske traumer. Selv om dette tiltaket har blitt populært, mangler det dokumentasjon for at tiltaket har effekt. Dette er den tredje oppdateringen av en oversikt for psykologisk debriefing i en enkelt sesjon. Den første publiseringen kom i 1997.

Randomiserte kontrollerte studier ble inkludert i oversikten. Forskerne undersøkte personer som i løpet av den siste måneden hadde blitt eksponert for en traumatisk hendelse. Tiltaket bestod i én enkelt sesjon, og involverte en eller annen form for følelsesmessig bearbeiding ved å oppfordre til å huske, eller gå gjennom den tragiske hendelsen, etterfulgt av normalisering av den følelsesmessige reaksjonen på hendelsen.

15 studier ble inkludert i oversikten. Den metodiske kvaliteten varierte, men mange av studiene var av lav kvalitet. Seks studier kunne ikke inkluderes i meta-analysen.

Forskerne fant at forskningen ikke tydet på at en enkel debriefing er effektiv behandling. De anbefaler at obligatorisk debriefing er noe en bør slutte med og foreslår screening og psykologisk behandling istedet.

Les mer:  Psychological debriefing for preventing post traumatic stress disorder (PTSD) (Cochrane Library)

Relevante søkeord: debriefing, psykoterapi, traumer, PTSD

Hjelper trening ved alvorlige psykiske lidelser? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

jogging på asfalt
Forskerne fant bare to systematiske oversikter av høy kvalitet om virkningen av trening ved alvorlige psykiske lidelser. Ill.foto: Colourbox.

Forskning gir i liten grad svar på om fysisk trening er bra for personer med alvorlige psykiske lidelser. Det er gjort for få studier av høy metodisk kvalitet.

Av Vigdis Underland, Hilde H. Holte og Gunn Elisabeth Vist

Folkehelseinstituttet har på oppdrag fra Rådet for psykisk helse utarbeidet en kunnskapsoppsummering om effekten av fysisk trening for personer med alvorlige psykiske lidelser. Et systematisk litteratursøk ga 3 696 referanser, hvorav 61 artikler ble lest i fulltekst. Kun to systematiske oversikter av høy metodisk kvalitet ble vurdert med vår sjekkliste og inkludert i vår oversikt. Disse så på effekten fysisk trening hadde for voksne med alvorlig psykisk lidelse når det gjaldt både psykisk og fysisk helse og kognitive funksjoner. Vi har oppsummert disse to oversiktene hver for seg. For hvert av utfallene i oversiktene har vi vurdert vår tillit til dokumentasjonen i henhold til GRADE-kriteriene. De to oversiktene brukte Hedges g og standardized mean difference (SMD) som effektestimater i sine metaanalyser. Vår tolkning av estimatene er: 0,2 en «liten effekt», 0,5 en «moderat effekt» og 0,8 en «stor effekt».

Les mer: Hjelper trening ved alvorlige psykiske lidelser? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Fann fleire moglege teikn på omsorgssvikt (FHI)

skremt gutt i jeans i senga
Forskarane fann ein mogleg samanheng mellom omsorgssvikt, låg intelligens, forsinka språkutvikling, depresjon og tenåringssvangerskap. Ill.foto: Colourbox.

Desse teikna kan være aktuelle for barnehage- og skolepersonell å sjå etter hos barn og unge for å avdekke omsorgssvikt: Låg intelligens, forsinka språkutvikling, depresjon og tenåringssvangerskap. Det viser ei kunnskapsoppsummering frå Folkehelseinstituttet.

Folkehelseinstituttet har innhenta og vurdert forsking om teikn og signal på omsorgssvikt hos barn og unge. Kunnskapsoppsummeringa resulterte i ei systematisk oversikt som baserer seg på kartlegging av 31 andre systematiske oversikter med ei grundig oppsummering av 16 av dei. Oppsummeringa av denne kunnskapen er gjort på oppdrag frå Helsedirektoratet.

– Tilsette i barnehage og i grunn- og vidaregåande skole har eit unikt høve til å oppdage tidlige teikn på omsorgssvikt fordi dei ser barna og ungdommane dagleg over tid.  Dei har også lovpålagt plikt til å melde frå når dei er bekymra, seier seniorrådgjevar Liv Merete Reinar ved Folkehelseinstituttet.

Forskarane ved Folkehelseinstituttet fann ein mogleg samanheng mellom omsorgssvikt og låg intelligens, forsinka språkutvikling hos barn, depresjon og tenåringssvangerskap.

– Dette er teikn som kan bli oppdaga eller gi grunn til bekymring hos personell i barnehage og skole, men å diagnostisere depresjon eller låg intelligens er noko andre instansar gjer, understreker Reinar. Barn med funksjonsnedsetting kan sjå ut til å vere meir utsatt for omsorgssvikt enn andre barn. Det er òg ein mogleg samanheng mellom ufrivillig avføring hos barn under tolv år og seksuelle overgrep. Eit anna funn var at gutar som sjølve var utsatt for seksuelle overgrep, oftare gjer tenåringsjenter gravide enn andre gutar.

Les meir: Fann fleire moglege teikn på omsorgssvikt (FHI)

Hva kan kunnskapsbaserte fagprosedyrer tilføre klinisk? (Dagens Medisin)

Kvinne som søker på PC
Forfatterne er opptatt av hvordan utviklingen av fagprosedyrer organiseres framover. Ill.foto: Colourbox.

Det er et stort behov for nasjonale kunnskapsbaserte retningslinjer og fagprosedyrer i norske helseforetak. Nasjonal styring og forankring er nødvendig for å sikre kvalitet og oppdatering.

Skrevet av: Ida Mykkeltveit, Elin Dysvik, Britt Sætre Hansen

Utvikling og anvendelse av kunnskapsbaserte fagprosedyrer bidrar til kunnskapsutvikling, bedre utnyttelse av ressursene og økt kvalitet i pasientomsorg og behandling. Tradisjonelt har prosedyrer blitt utviklet i helsevesenet uten formelle rutiner for deling og samarbeid. Erfaring viser at de ofte mangler referanser og synlig metodisk fremgangsmåte, noe som åpenbart svekket kvalitet og anvendbarhet.

Dersom en kvalitetssikrer fagprosedyrer sentralt, kan man redusere både arbeid og kostnader som i dag brukes på å utvikle prosedyrer ved hvert enkelt helseforetak. Nettverk for kunnskapsbaserte fagprosedyrer har eksistert fra 2009 til 2018, og har bidradd til at prosedyrer er blitt utformet lokalt i sykehus etter anerkjente kvalitetskrav med støtte fra Kunnskapssenteret/FHI og publiseres på Helsebiblioteket.

Hensikten var å sikre at pasienter i hele Norge får mest mulig lik pleie og behandling. Nettverket er midlertidig nedlagt i påvente av en eventuell regional eller nasjonal videreføring av prosedyrearbeidet. Nærmere informasjon om fagprosedyrearbeidet ligger på Helsebiblioteket.no. I mellomtiden koordineres nettsidene gjennom Oslo Universitetssykehus.

Anerkjente kvalitetskrav

Kunnskapsbaserte fagprosedyrer er prosedyrer som omhandler medisinske og helsefaglige aktiviteter og er utarbeidet etter metode og minstekrav for fagprosedyrer. Anerkjente internasjonale kvalitetskrav Agree II (Appraisal of guidelines for research & evaluation), legges til grunn under utarbeidelse. Formålet er å søke, kritisk vurdere, systematisere og rangere aktuell forskning. Deretter skal det gis konkrete anbefalinger, noe som øker tilgjengelighet til relevant forskningskunnskap i en praktisk hverdag. Som profesjonelle helsearbeidere er vi pålagt å jobbe kunnskapsbasert: Dette innebærer at vi bygger vår praksis på oppsummert forskning innen feltet, i tillegg til erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap. Tidligere la nettverk for fagprosedyrer til rette for utvikling. En tilgjengelig kontaktperson har vært nødvendig både for å bekrefte behovet for prosedyren og for å sikre kvalitet og godkjenning. Imidlertid stiller vi spørsmål om hvordan dette ansvaret vil bli ivaretatt fremover.

Les mer: Hva kan kunnskapsbaserte fagprosedyrer tilføre klinisk? (Dagens Medisin)

Ny viten om diagnostisering og evaluering av autismespektrumforstyrrelser

liten jente med nettbrett
Ett kjennetegn på autismespektrumforstyrrelse er manglende blikkontakt. Ill.foto: Colourbox.

Autismespektrumforstyrrelser (ASD) kan ha mange årsaker, og kan gi betydelig funksjonshemning gjennom hele livet. En systematisk oversikt publisert i BMJ oppsummerer ny viten om diagnostikk og evaluering. Du kan lese artikkelen gratis her.

Den systematisk oversikten beskriver ny viten om tidlige atferdsmessige og biologiske markører. Blant annet har forskerne klart å avdekke tidlige atferdsmønstre hos dem som seinere får diagnosen autismespektrumforstyrrelse.

Hos barn i første leveår fant forskerne et mønster som beskrives som en forløper til autismespektrumfortyrrelser. Mønsteret inkluderte redusert motorisk kontroll, redusert oppmerksomhet, redusert emosjonell kontroll og repetitiv atferd.

I andre leveår fant forskerne redusert reaksjon på navn, fravær innen atferd som krever felles oppmerksomhet, og mindre positive følelser.

Selv om forskerne har fått bedre forståelse for risikofaktorer for ASD, er gjennomsnittsalderen for pasienter når de får diagnosen fortsatt fire til fem år. Metoder for gode vurderinger av pasienter tilgjengelig men metodene er ressurskrevende.

Helsebiblioteket har frikjøpt BMJ, slik at alle i Norge (med norsk IP-adresse) har fri tilgang uten innlogging til dette tidsskriftet.

Les mer: Autism spectrum disorder: advances in diagnosis and evaluation (BMJ)

Relevante søkeord: autismespektrumlidelser, autismespektrumlidelser, autisme, asperger, diagnostisering, diagnostikk, diagnose, biomarkører, atferd, ASD

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: