Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Oppsummert forskning

Flyktningers og asylsøkeres traumenarrativ (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Det har vært forsket lite på hva som kan hjelpe for folk som har opplevd krig. Ill.foto: Runar Eggen
Det har vært forsket lite på hva som kan hjelpe for folk som har opplevd krig. Ill.foto: Runar Eggen

Bør flyktninger og asylsøkere tilbys traumerettet behandling på tross av en ustabil livssituasjon? Et doktorgradsprosjekt indikerer «ja».

Av Håkon Inge Stenmark

HVA HJELPER? Mange flyktninger og asylsøkere har traumatiske opplevelser med seg i bagasjen når de kommer til Norge. Allikevel vet man lite om hva som hjelper for denne gruppen.

I takt med det økende antallet flyktninger og asylsøkere som kommer til Norge, er det også et større behov for gode psykologiske behandlingstiltak. Det har imidlertid lenge vært usikkert i hvilken grad det er mulig å hjelpe flyktninger og asylsøkere med posttraumatiske plager. Flere studier av torturoverlevere har indikert at disse menneskene ikke blir bedre etter terapi (Carlson et al., 2005; Birck, 2001).

Den ustabile situasjonen til asylsøkere har ført til at forskere og klinikere har tvilt på om denne gruppen i det hele tatt er mottakelig for behandling. Denne situasjonen burde ført til mye forskning på dette området, men samtidig som det har vært en stor økning i forskning på behandling av posttraumatiske plager generelt, har det paradoksalt nok blitt forsket svært lite på effekt av behandling for flyktninger og asylsøkere spesielt. Dette på tross av at flyktninger og asylsøkere er av de mest traumatiserte gruppene vi har.

Etter at jeg som psykolog hadde jobbet med disse gruppene i mange år, ble jeg derfor motivert til å finne ut: Kan vi hjelpe traumatiserte flyktninger og asylsøkere, og hvilke behandlingstiltak kan anbefales?

Les mer: Flyktningers og asylsøkeres traumenarrativ (Tidsskrift for Norsk psykokologforening)

Egen ressurssamling for psykisk helsearbeid

Psykiske lidelser etter hjerneslag blir ofte oversett. Foto: iStockphoto
På Helsebiblioteket finner du skåringsverktøy som brukes mye. Ill.foto: iStockphoto

Klikk deg inn på psykisk helsearbeid-sidene på Helsebiblioteket. Her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som driver med psykisk helsearbeid. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Psykisk helsearbeid-sidene tar opp temaer som er mer generelle enn sidene for diagnosegrupper (angst, depresjon, personlighetsforstyrrelser osv.). De kan være aktuelle for flere yrkesgrupper, fra helsesøstre og familierådgivere til miljøarbeidere og psykiatere.

Retningslinjer

Vi lenker til norske retningslinjer når de finnes:

Der det mangler norske retningslinjer, har vi lenket til engelske, svenske og danske retningslinjer.

Oppsummert forskning

Under Oppsummert forskning finner du systematiske oversikter, først og fremst fra Cochrane Library. Eksempler:

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy-sidene for psykisk helsearbeid finner du verktøy både for screening og vurdering av alvorlighetsgrad. Her er noen eksempler:

Tidsskrifter

Det finnes mange spesialtidsskrifter om psykisk helsearbeid. Oversikten over tidsskrifter om psykisk helsarbeid omfatter over 20 titler. Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, så gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter. Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til Medisin eller Psykiatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice er begge omfattende, kunnskapsbaserte oppslagsverk som også har relevant innhold.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: psykisk helsearbeid, familierådgiving, sosialt arbeid, psykososiale tiltak, botilbud, forebygging, skolepsykologi, helsesøster.

Noe økning av fysisk aktivitet med kognitiv terapi (Folkehelseinstituttet)

Tilpasset treningsbehandling kan gi mindre utmattelse hos pasienter med kronisk utmattelsessyndrom Foto: RonfromYork, iStockphoto
Kognitive terapi blir i økende grad blitt benyttet for å støtte endring av levevaner. Ill.foto: RonfromYork, iStockphoto

Det kan være tungt å komme i gang med mosjon og fysisk aktivitet. Det gjelder både i rehabilitering av pasienter og i forebygging. Kognitiv terapi kan hjelpe, viser en systematisk forskningsoversikt fra Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet.

Hovedkonklusjonen i oversikten er at kognitiv terapi trolig gir en liten til moderat økning av fysisk aktivitet hos voksne. Dette gjelder når kognitive terapier sammenlignes med ingen eller vanlig behandling, og når de gis som tillegg til trenings- eller rehabiliteringsprogrammer. Resultatene viste også at kognitive terapier muligens kan ha en lignende effekt på fysisk aktivitet som undervisning om helse. Forskerne fant ikke studier som direkte sammenlignet kognitive terapier med trenings- eller rehabiliteringsprogrammer.

Tiltak mot villet egenskade kan ha effekt (FHI)

Selvskading Ill.foto: Colourbox.
Problemløsningsterapi kan redusere selvskading. Ill.foto: Colourbox.

Flere sekundærforebyggende tiltak mot villet egenskade kan ha effekt, men det råder stor usikkerhet. Det viser en ny forskningsoversikt fra Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet.

Anslagsvis en av ti unge mennesker har skadet seg selv, og mange av disse har forsøkt å ta livet av seg. Det er viktig å forhindre gjentakelse av selvskading og selvmordsforsøk. Folkehelseinstituttet har derfor undersøkt effekten av tiltak for å hindre gjentakelse.

Aktiv kontakt og oppfølging

– Ved gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget for flere tiltak for å hindre gjentakelse fant vi at aktiv kontakt og oppfølging i akuttmottak trolig reduserer antall nye selvmordsforsøk, sier prosjektleder og seniorforsker Geir Smedslund ved Folkehelseinstituttet.

– Problemløsningsterapi kan redusere ny villet egenskade og psykiatriske symptomer, fortsetter han. Tiltak som psykodynamisk interpersonlig terapi, intensiv oppfølging og oppsøking kan muligens også ha effekt.

Les mer: Tiltak mot villet egenskade kan ha effekt (FHI)

Oppdatert Cochrane-oversikt: Psykososiale tiltak ved selvskading hos voksne

Ill.foto: Mirusiek, iStockphoto
Selvskading er vanlig og blir ofte gjentatt. Ill.foto: Mirusiek, iStockphoto

Kognitiv atferdsterapi kan føre til at færre gjentar selvskading, viser en oppdatert Cochrane-oversikt. 

Kvaliteten på studiene som ble inkludert i denne systematiske oversikten, er imidlertid middels eller lav når man bedømmer den med GRADE-kriteriene.

Dialektisk atferdsterapi for personer som har hatt gjentatte episoder med selvskading og sannsynlig personlighetsforstyrrelse, kan føre til en reduksjon i hyppigheten av selvskading, men dette funnet er basert på dokumentasjon av lav kvalitet.

Case management og behandling over internett eller telefon synes ikke å ha hatt noen virkning med hensyn til å redusere gjentakelse av selvskading.

Andre terapeutiske tilnærminger ble for det meste vurdert i enkeltstudier av moderat til svært lav kvalitet, slik at det ikke kan trekkes slutninger med hensyn til disse tiltakene.

Les hele Cochrane-oversikten Psychosocial interventions for self-harm in adults

Ikke lett å redusere digital mobbing (FHI.no)

Psykologspesialist Svein Øverland har laget flere mobilapper. Foto: privat.
Psykologspesialist Svein Øverland har ledet forskergruppen som skrev rapporten om digital mobbing. Foto: privat.

Tiltak mot digital mobbing har gitt liten reduksjon i mobbingen. Det viser en gjennomgang av internasjonal forskning på effekter av tiltak mot digital mobbing. Ingen norske tiltak er evaluert.

– Ingen av de 17 tiltakene som var blitt evaluert, kunne vise til overbevisende resultater på reduksjon i digital mobbing. Studiene som rapporterte sterkest effekt, var også beheftet med høy risiko for systematiske skjevheter, sier Simon Øverland, forsker ved Folkehelseinstittutet.

Øverland leder en forskningsgruppe som har skrevet rapporten «Digital mobbing – kunnskapsoversikt over forskning på effekter av tiltak». Rapporten inneholder en systematisk oversikt over evalueringer av eksisterende tiltak rettet mot digital mobbing, og en vurdering av kvaliteten på evalueringene. Målet er å gi en oversikt over kunnskapsgrunnlaget for eksisterende tiltak mot digital mobbing (mobbing på nett og mobil).

Les hele saken her:: Ikke lett å redusere digital mobbing (FHI)

Egen ressurssamling for deg som arbeider med angst

Helsebiblioteket har en del forskning om angstlidelser. Foto: Don89, istockphoto
Helsebiblioteket følger med på hva Cochrane Library publiserer om angstlidelser. Foto: Don89, istockphoto

Klikk deg inn på Angst-sidene på Helsebiblioteket – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med pasienter som har angstlidelser. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Angst finner du blant annet retningslinjer. Den norske retningslinjen for angstlidelser: Angstlidelser – kliniske retningslinjer for utredning og behandling er svært gammel (fra 2000), men det finnes ferskere dokumenter. Legemiddelhåndbokas kapittel om angst er antakelig bedre å bruke (oppdatert 2015).

For barn har Veileder i barne- og ungdomspsykiatri (2011) egne kapitler om:

Dette er bare noen smakebiter av hva du finner sidene med retningslinjer for angstlidelser.

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy finner du blant annet:

Tidsskrifter

Det er ikke så mange spesialtidsskrifter om angst, men de store generelle tidsskriftene har gjerne mye om angstlidelser. Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Unntak: JAMA Psychiatry og de andre JAMA-tidsskriftene er fritt tilgjengelige for alle i Norge (med norsk IP-adresse).

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice har begge egne kapitler om angstlidelser.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Hvert av disse underemnene gir deg tilgang til viktige faglige ressurser.

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice har gode artikler om psykiske lidelser og behandlingen av dem. Tidsskriftene JAMA Psychiatry og The Journal of nervous and mental disease bringer siste nytt innen faget. Helsebiblioteket abonnerer dessuten på tidsskriftene til den amerikanske psykologforeningen: PsycARTICLES.

Aktuelle søkeord: angstlidelse, angstlidelser, panikklidelse, tvangslidelse, tourettes, tics, obsessiv-kompulsiv lidelse, panikkangst.

Egen ressurssamling for deg som jobber med ADHD

Ill.foto: istockphoto
På Helsebiblioteket kan du finne det du trenger om ADHD. Ill.foto: istockphoto

Klikk deg inn på ADHD-sidene på Helsebiblioteket – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med pasienter som har ADHD. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

ADHD finner du blant annet ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse – Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging

Under skåringsverktøy finner du blant annet:

Helsebiblioteket abonnerer på spesialtidsskrifter som:

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først.

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice har begge egne kapitler om ADHD.

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Hvert av disse underemnene gir deg tilgang til viktige faglige ressurser.

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice har gode artikler om psykiske lidelser og behandlingen av dem. Tidsskriftene JAMA Psychiatry og The Journal of nervous and mental disease bringer siste nytt innen faget. Helsebiblioteket abonnerer dessuten på tidsskriftene til den amerikanske psykologforeningen: PsycARTICLES.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: