Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Oppsummert forskning

Oppdatert Cochrane-oversikt: Psykososiale tiltak ved selvskading hos voksne

Ill.foto: Mirusiek, iStockphoto
Selvskading er vanlig og blir ofte gjentatt. Ill.foto: Mirusiek, iStockphoto

Kognitiv atferdsterapi kan føre til at færre gjentar selvskading, viser en oppdatert Cochrane-oversikt. 

Kvaliteten på studiene som ble inkludert i denne systematiske oversikten, er imidlertid middels eller lav når man bedømmer den med GRADE-kriteriene.

Dialektisk atferdsterapi for personer som har hatt gjentatte episoder med selvskading og sannsynlig personlighetsforstyrrelse, kan føre til en reduksjon i hyppigheten av selvskading, men dette funnet er basert på dokumentasjon av lav kvalitet.

Case management og behandling over internett eller telefon synes ikke å ha hatt noen virkning med hensyn til å redusere gjentakelse av selvskading.

Andre terapeutiske tilnærminger ble for det meste vurdert i enkeltstudier av moderat til svært lav kvalitet, slik at det ikke kan trekkes slutninger med hensyn til disse tiltakene.

Les hele Cochrane-oversikten Psychosocial interventions for self-harm in adults

Ikke lett å redusere digital mobbing (FHI.no)

Psykologspesialist Svein Øverland har laget flere mobilapper. Foto: privat.
Psykologspesialist Svein Øverland har ledet forskergruppen som skrev rapporten om digital mobbing. Foto: privat.

Tiltak mot digital mobbing har gitt liten reduksjon i mobbingen. Det viser en gjennomgang av internasjonal forskning på effekter av tiltak mot digital mobbing. Ingen norske tiltak er evaluert.

– Ingen av de 17 tiltakene som var blitt evaluert, kunne vise til overbevisende resultater på reduksjon i digital mobbing. Studiene som rapporterte sterkest effekt, var også beheftet med høy risiko for systematiske skjevheter, sier Simon Øverland, forsker ved Folkehelseinstittutet.

Øverland leder en forskningsgruppe som har skrevet rapporten «Digital mobbing – kunnskapsoversikt over forskning på effekter av tiltak». Rapporten inneholder en systematisk oversikt over evalueringer av eksisterende tiltak rettet mot digital mobbing, og en vurdering av kvaliteten på evalueringene. Målet er å gi en oversikt over kunnskapsgrunnlaget for eksisterende tiltak mot digital mobbing (mobbing på nett og mobil).

Les hele saken her:: Ikke lett å redusere digital mobbing (FHI)

Egen ressurssamling for deg som arbeider med angst

Helsebiblioteket har en del forskning om angstlidelser. Foto: Don89, istockphoto
Helsebiblioteket følger med på hva Cochrane Library publiserer om angstlidelser. Foto: Don89, istockphoto

Klikk deg inn på Angst-sidene på Helsebiblioteket – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med pasienter som har angstlidelser. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Angst finner du blant annet retningslinjer. Den norske retningslinjen for angstlidelser: Angstlidelser – kliniske retningslinjer for utredning og behandling er svært gammel (fra 2000), men det finnes ferskere dokumenter. Legemiddelhåndbokas kapittel om angst er antakelig bedre å bruke (oppdatert 2015).

For barn har Veileder i barne- og ungdomspsykiatri (2011) egne kapitler om:

Dette er bare noen smakebiter av hva du finner sidene med retningslinjer for angstlidelser.

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy finner du blant annet:

Tidsskrifter

Det er ikke så mange spesialtidsskrifter om angst, men de store generelle tidsskriftene har gjerne mye om angstlidelser. Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Unntak: JAMA Psychiatry og de andre JAMA-tidsskriftene er fritt tilgjengelige for alle i Norge (med norsk IP-adresse).

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice har begge egne kapitler om angstlidelser.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Hvert av disse underemnene gir deg tilgang til viktige faglige ressurser.

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice har gode artikler om psykiske lidelser og behandlingen av dem. Tidsskriftene JAMA Psychiatry og The Journal of nervous and mental disease bringer siste nytt innen faget. Helsebiblioteket abonnerer dessuten på tidsskriftene til den amerikanske psykologforeningen: PsycARTICLES.

Aktuelle søkeord: angstlidelse, angstlidelser, panikklidelse, tvangslidelse, tourettes, tics, obsessiv-kompulsiv lidelse, panikkangst.

Egen ressurssamling for deg som jobber med ADHD

Ill.foto: istockphoto
På Helsebiblioteket kan du finne det du trenger om ADHD. Ill.foto: istockphoto

Klikk deg inn på ADHD-sidene på Helsebiblioteket – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med pasienter som har ADHD. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

ADHD finner du blant annet ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse – Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging

Under skåringsverktøy finner du blant annet:

Helsebiblioteket abonnerer på spesialtidsskrifter som:

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først.

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice har begge egne kapitler om ADHD.

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Hvert av disse underemnene gir deg tilgang til viktige faglige ressurser.

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice har gode artikler om psykiske lidelser og behandlingen av dem. Tidsskriftene JAMA Psychiatry og The Journal of nervous and mental disease bringer siste nytt innen faget. Helsebiblioteket abonnerer dessuten på tidsskriftene til den amerikanske psykologforeningen: PsycARTICLES.

Tverrfaglig behandling mest effektivt ved depresjon

Deprimert ung jente.
Tverrfaglig behandling hadde effekt inntil 12 måneder. Ill.foto: MrPants, iStockphoto

En fersk britisk studie viser at tverrfaglig behandling for depresjon kan være mer effektiv enn vanlig behandling. Vanlig behandling betydde her behandling hos allmennlege. Du kan lese artikkelen gratis her

I USA har tverrfaglig behandling for depresjon vist seg mer effektiv enn vanlig behandling, men inntil nylig har det vært lite dokumentasjon fra Storbritannia på at tverrfaglig behandling er mer effektivt.

Tverrfaglig behandling bedret depresjonssymptomer inntil 12 måneder etter oppstart av tiltaket, og det ble foretrukket av pasienter framfor vanlig behandling. Tiltaket gir helsegevinst for relativt lave kostnader, og det er kostnadseffektivt i forhold til vanlig behandling. Veiledning var ved kliniske spesialister og av kort varighet. Mer intens terapi kan ha forbedret utfall.

Les hele artikkelen: Clinical effectiveness and cost-effectiveness of collaborative care for depression in UK primary care (CADET): a cluster randomised controlled trial i BMJ.

Artikkelen ble nylig omtalt av McMaster Plus-nettverket som gir deg referat og omtale av de beste artiklene om psykiatri direkte i e-postkassen din. Alt du behøver å gjøre er å registrere deg. McMaster Plus er en tjeneste fra McMaster-universitetet i Canada. Et par tusen klinikere går gjennom de 130 viktigste medisinske tidsskriftene og plukker ut de beste og mest relevante artiklene. Helsebiblioteket har kjøpt fri tjenesten McMaster Plus for alle i Norge.

Egen ressursside for deg som jobber med schizofreni og psykose

Ill.foto: digi_guru, iStockphoto
Helsebiblioteket gir en strukturert innføring i vanskelige psykologiske og psykiatriske emner. Ill.foto: digi_guru, iStockphoto

 

Klikk deg inn på schizofreni og psykose – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og mange andre ressurser for deg som jobber med pasienter med schizofreni eller psykose.

schizofreni og psykose finner du blant annet Nasjonal retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser og en rekke andre retningslinjer.

Blant skåringsverktøyene finner du

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Hvert av disse underemnene gir deg tilgang til viktige faglige ressurser.

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice har gode artikler om psykiske lidelser og behandlingen av dem. Tidsskriftene JAMA Psychiatry og The Journal of nervous and mental disease bringer siste nytt innen faget. Helsebiblioteket abonnerer dessuten på tidsskriftene til den amerikanske psykologforeningen: PsycARTICLES.

Angst og depresjon blant Norges mest belastende sykdommer (fhi.no)

Bilde: Forsiden av rapporten
Rapporten benytter i hovedsak fire mål på sykdomsbyrde: antall dødsfall, tapte leveår, helsetap, samt helsetapsjusterte leveår (DALY).

Norges sykdomsbyrde er kartlagt. Selvmord, ruslidelser, Alzheimer, angstlidelser og depresjoner ligger høyt opp på lista.

Folkehelseinstituttet presenterer for første gang en samlet og detaljert oversikt over hvilke sykdommer den norske befolkningen lider av og hva vi dør av i en egen sykdomsbyrderapport.

Den nye rapporten inneholder data om 306 sykdommer (inkludert skader), og betydningen av 79 ulike risikofaktorer, og bygger på tall fra et globalt samarbeidsprosjekt som kartlegger omfang og mønster av sykdom og død i 188 land (Global Burden of Disease Study).

– Den norske sykdomsbyrderapporten gir en helhetlig og detaljert oversikt over sykdom, død og risikofaktorer i Norge. Den er basert på en metode som gjør det mulig å sammenligne det som ikke lar seg sammenligne umiddelbart: Byrden av at en ung kvinne lider av depresjon sammenlignet med byrden av at en eldre kvinne dør av demens, eller byrden av å spise usunt med byrden av å være skadet i trafikken, sier Camilla Stoltenberg, direktør i Folkehelseinstituttet.

Les hele saken: Norges sykdomsbyrde er kartlagt (FHI)

Ny viten om sammenhenger mellom schizofreni og mors alder (JAMA Psychiatry)

Mødre yngre enn 25 og eldre enn 29 har større risiko. Ill.foto: loskutnikov, iStockphoto
Mødre yngre enn 25 og eldre enn 29 har større risiko. Ill.foto: loskutnikov, iStockphoto

En nylig publisert studie viste at økt risiko for schizofreni hos barnet var assosiert med både spesielt lav og spesielt høy alder hos moren. Risikoen følger en U-formet kurve.

Det er uklart om risikoen for barnet skyldes psykososiale faktorer eller om mødre med høyere risiko for schizofreni tenderer til å få barn seint.

Studien omfattet 18957 personer med schizofreni og en kontrollgruppe på 22673 personer i Estland, Nederland, Sverige og Storbritannia.

Les hele artikkelen her: D. Meta et al. Evidence for Genetic Overlap Between Schizophrenia and Age at First Birth in Women. JAMA Psychiatry. March 23, 2016. 

Helsebiblioteket har frikjøpt JAMA Psychiatry for alle i Norge (med norsk IP-adresse). Det betyr at du kan lese dette og andre JAMA-tidsskrifter uten å logge inn.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: