Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Pasientinformasjon

Flere dårlige pasienterfaringer i Norge enn i andre land (FHI)

Pasient og behandler
Pasientopplevelser ble sammenliknet i elleve land.  Ill.foto: track5, iStockphoto

Folk flest i Norge mener at det er mye bra i vår helsetjeneste, men de har likevel dårligere erfaringer med flere tjenester enn befolkningen i andre land. Dette kommer frem i Folkehelseinstituttets norske delrapport fra en større internasjonal sammenliknende undersøkelse.

Den nye rapporten er et resultat av at Norge har deltatt i en større internasjonal undersøkelse i regi av stiftelsen The Commonwealth Fund. Stiftelsen sammenligner befolkningens erfaringer med ulike sider av helsetjenestene i elleve land, som hvor fornøyde de er med helsepersonell, sykehus og samarbeid mellom ulike tjenester.

De internasjonale resultatene ble presentert under et møte i Washington den 17. november på ettermiddagen norsk tid. Statssekretær Lisbeth Normann i Helse- og omsorgsdepartementet la da fram de norske delresultatene. De er nedfelt i en norsk rapport fra Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet. Også en av forfatterne av den norske rapporten, direktør Magne Nylenna i Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet, deltok i arrangementet i USA.

Les mer: Flere dårlige pasienterfaringer i Norge enn i andre land (FHI)

Norske leger skeptiske til å gi pasienter full journaltilgang (Dagens Medisin)

Leger og pasienter er uenige om tilgang til journal. Ill.foto: AnnettVauteck, iStockphoto
Leger og pasienter er uenige om tilgang til journal. Ill.foto: AnnettVauteck, iStockphoto

Mens 84 prosent av pasientene ønsker full tilgang til elektronisk journal, er tallet bare 26 prosent blant legene, viser ny spørreundersøkelse.

Øyvind Bosnes Engen

En spørreundersøkelse utført av konsulentbyrået Accenture konkluderer med at et stort flertall av pasientene ønsker full tilgang til elektroniske pasientjournaler. Samtidig er legene langt mer skeptiske, viser undersøkelsen, som blant annet er gjennomført i Norge.

Full tilgang, mener 84 prosent Mens 84 prosent av de norske pasientene som har deltatt i undersøkelsen mener pasienter bør ha full tilgang til elektronisk pasientjournal, er tallet bare 26 prosent blant norske leger. Samtidig mener 61 prosent av de norske legene at pasienter bør få begrenset tilgang til journalen. Til sammenligning mener bare 14 prosent av pasientene det samme. Og mens bare to prosent av pasientene mener at pasienter ikke bør ha tilgang til elektronisk pasientjournal overhodet, er tallet 13 prosent blant legene, viser undersøkelsen.

Les mer: Norske leger skeptiske til å gi pasienter full journaltilgang (Dagens Medisin)

Elektronisk tilgang til psykiatrisk journal for pasienter (Tidsskrift for Den norske legeforening)

 hender og tastatur
Elektronisk tilgang blir begrunnet med at man ønsker å legge til rette for pasientens helsetjeneste. Ill.foto: konglinguang, iStockphoto

Teknologi gir nye muligheter for pasientene, for eksempel elektronisk tilgang til journal. Pasientens innsyn er ment å gi bedre kvalitet, og vi støtter initiativet. 

Av Jeanette Bjørke-Bertheussen og Melissa Weibell  

Samtidig er det en rekke utfordringer knyttet til slik tilgang. Pasienter har hatt rett til innsyn i egen journal siden 1977. Vi har sett på hvordan ordningen fungerer i de regionale helseforetakene Helse Vest og Helse Nord.

I Helse Vest kan pasienter be om innsyn ved en skriftlig anmodning. I pasientrettighetsloven §5-1 lister man opp de situasjonene hvor man kan unnta dokumenter fra innsyn. Det gjelder situasjoner der det er fare for liv eller alvorlig helseskade for pasienten selv, eller der innsyn er klart utilrådelig av hensyn til personer som står vedkommende nær. Disse unntakene er snevre og ligger tett opptil nødrettsbetraktninger. Faglig ansvarlig vurderer journalen i henhold til §5-1 før den leveres til pasienten.

I Helse Nord har pasienter hatt digital tilgang til sin somatiske og psykiatriske journal siden desember 2015. I Helse Vest fikk pasienter innen somatikk tilgang 22. mai 2016, mens iverksettelsen innen rus og psykisk helse er utsatt til 19. september 2016. På nettsidene til Helse Vest begrunnes elektronisk tilgang med at man ønsker å legge til rette for pasientens helsetjeneste. Ved å forenkle innsynsretten ønsker Helse Vest at kommunikasjonen mellom pasient og helsetjeneste bedres, og at pasienter lettere kan være delaktige i egen helse og behandling. Helseministeren har visjoner om «Pasientens helsevesen» og «En innbygger – en journal». Er umiddelbar elektronisk tilgang til pasientjournalen svaret?

Les mer: Elektronisk tilgang til psykiatrisk journal for pasienter | Tidsskrift for Den norske legeforening

Din utvei – hjelp for folk som vil ut av en overgrepssituasjon

Din vei ut kan være til hjelp for den som vil ut av et skadelig forhold. Ill. foto: RushOnPhotography, iStockphoto
Å komme seg ut av et skadelig forhold kan oppleves som svært vanskelig. Ill. foto: RushOnPhotography, iStockphoto

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har laget nettportalen dinutvei.no, som skal være til hjelp for ofre og utøvere av vold og overgrep slik at de kan komme seg ut av situasjonen.

Oppdraget med å lage portalen kom fra Justis- og beredskapsdepartementet. Portalen er laget i responsivt og innbydende design. Det er lett å finne fram.

Søker man for eksempel på «voldtekt», får man opp hjelpetilbud der overgrepsmottak i nærheten blir markert på kartet. Man får også opp telefonnumre man kan ringe.

Nettsiden er bygget opp rundt spørsmålene

Velger du det første spørsmålet, får du informasjon om hva som regnes som voldtekt, hvilke rettsregler som gjelder, vanlige psykiske reaksjoner og så videre.

Din utvei har en spørsmål-og-svar-tjeneste der brukerne kan sende inn spørsmål som blir besvart av fagfolk så snart som mulig, og seinest innen sju dager.

Spørsmålene varierer mye. I den korte tiden portalen har vært åpen, har det vært kommet inn spørsmål fra

  • eks-samboere som er bekymret for at barnet må være sammen med den andre foreldren
  • barn som er bekymret for foreldre som lever i forhold med vold
  • folk som strever med langtidsfølger av egen barndom med vold

Både nettstedet og spørsmål-og-svar-tjenesten skal fungere som en veiviser til hjelpetilbudet for folk som trenger å komme ut av en vanskelig situasjon. Fagfolk kan også finne nyttig informasjon her.

Aktuelle lenker:

Se portalen på www.dinutvei.no

 

Slik kan brukere klage på sosiale tjenester

Ill.foto: zigarrenschachtel, iStockphoto
Klager bør helst være skriftlige. Ill.foto: zigarrenschachtel, iStockphoto

Helsetilsynet har lagt ut en oversikt over når og  hvordan man kan klage på sosiale tjenester.

Klager på sosiale tjenester rettes til Fylkesmannen, som vurderer om en person har fått de tjenester som hun har krav på etter loven. Hvis fylkesmannen mener at klageren har rettigheter som ikke har blitt oppfylt, treffes vedtak om dette, og NAV-kontoret må da innrette seg etter dette vedtaket. Hvis fylkesmannen mener klageren ikke har rettigheter, eller har fått det hun har krav på, blir den påklagde avgjørelsen opprettholdt.

Klagen skal sendes til den som man ønsker å klage på, det vil si NAV-kontoret som man har fått vedtaket fra. Grunnen til at klagen skal sendes dit, er at NAV-kontoret skal få mulighet til å gjøre om avgjørelsen sin etter å ha lest innvendingene fra brukeren.

Hvis NAV-kontoret fortsatt er uenig med brukeren og ikke endrer vedtaket, skal de raskt sende klagen videre til Fylkesmannen som da starter med selve klagebehandlingen. Dette gjelder også hvis NAV-kontoret er delvis uenig med klageren, og bare har endret deler av vedtaket.

Man kan klage på en rekke tjenester eller manglende oppfyllelse av rettigheter:

Reglene på området er omfattende, og Helsetilsynets oversikt gir en god innføring i hvordan man kan gå fram og hvor man bør henvende seg.

Aktuelle lenker:

Helsetilsynets oversikt over klagemuligheter, klagebehandling og rettigheter

 

Bokanmeldelse: Hvordan snakke med barn – om det vi ikke snakker om (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Helsevesenet har ikke alltid evnet å se barna.
Helsevesenet har ikke alltid evnet å se barna.

«Når man er vokst opp i et hjem med psykisk sykdom eller rus er man nærmest ‘trent i’ å være taus», skriver Maja Michelsen i en kronikk om sin barndomserfaring med en alvorlig syk mor.

Anmeldt av B P Mjølstad 

Maja lærte seg tidlig ordene «suicidal», «manisk», «ECT» og «litium». Om møtet med helsepersonell sier hun følgende: «Som barn ble jeg ofte møtt av standardfraser som jeg følte var mer innøvd enn tegn på ekte engasjement og medfølelse. En slik hyppig brukt frase var: ‘Du behøver ikke å ha dårlig samvittighet.’.»

Les hele anmeldelsen her: Hvordan snakke med barn – om det vi ikke snakker om (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Nina Lien Osen, Marit Hegstad Relling, Marit Overvik et al. Barne- og familiesamtaler i psykisk helsevern for voksne. En praktisk håndbok for helsepersonell og barneansvarlig. 191 s, ill. Oslo: Kommuneforlaget, 2015. Pris NOK 388 ISBN 978-82-446-2242-4

Lunken tilbakemelding om brukermedvirkning i praksis (ROP.no)

E-sigaretter har kanskje blitt litt for kult. Ill.foto: Colourbox.
Brukerne er ikke helt fornøyde med hva de får. Ill.foto: Colourbox.

Brukere av psykiske helsetjenester gir tjenestene halvlunkent skussmål når det gjelder brukermedvirkning i en ny, systematisk oversikt.

Sissel Drag

Brukermedvirkning ser bra ut på papiret, men fungerer ikke alltid like godt i praksis. Det kommer fram i en fersk oversikt fra Irland. Ifølge oversikten Mental health service users’ experiences of mentalhealth care: an integrative literature review er brukere av psykiske helsetjenester bare middels fornøyde med tilbudet. Den irske analysen viser at forholdet mellom den som bruker og den som tilbyr psykiske helsetjenester, er avgjørende for hvordan brukerne opplever å være delaktig i egen behandling.

Se ROP-TV: ROP-retningslinjen kapittel 5: Brukermedvirkning

Les hele artikkelen her: Lunken tilbakemelding om brukermedvirkning i praksis (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Her finner du nyttig informasjon til pasienter

Det finnes flere gode kilder til pasientinformasjon. ill.foto.: iStockphoto.
Det finnes flere gode kilder til pasientinformasjon. ill.foto.: iStockphoto.

Faglig informasjon til pasientene – på norsk – er en etterspurt ressurs på Helsebiblioteket. Mange aktører bidrar med slik informasjon. Her er en oversikt.

Den viktigste formidleren av slik informasjon er Helsenorge.no, som er det offentliges store satsing innenfor informasjon til pasienter. På nettstedet finner pasienter brosjyrer om mange tilstander, også psykiske lidelser og rus og avhengighet.

Helsebiblioteket leverer en del av pasientbrosjyrene til Helsenorge. Vi har oversatt pasientbrosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice og gjort enkle tilpasninger til norske forhold. Helsebiblioteket har også egne, generelle pasientinformasjonssider der du blant annet finner videofilmer om psykisk helse.

Innvandrere

Mange som har innvandrere som pasienter, har ønsket seg brosjyrer som pasientene kan forstå. Brosjyrene ligger på flere nettsteder. Helsebiblioteket har sider for flyktninger og innvandrere. Her finner du en egen underside for pasientinformasjon. Helsebiblioteket holder ikke selv ved like en stor samling brosjyrer for mennesker med innvandrerbakgrunn, men lenker til andre portaler. Et godt nettsted for å finne pasientbrosjyrer er Mighealthnet. Mighealthnet er et europeisk nettverk, og kontaktorganisasjonen i Norge er Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI). Helsenorge.no har et et utvalg brosjyrer på engelsk, arabisk, tamil, tyrkisk, urdu og vietnamesisk. På amerikanske MedlinePlus finner du mange flere, men informasjonen her er naturlig nok ikke tilpasset norske forhold. Oppslagsverkene BestPractice og UpToDate, som er tilgjengelige for alle i Norge gjennom Helsebiblioteket, har pasientinformasjon på engelsk.

Hvis disse lenkene ikke fører fram, kan stjernemerkede artiker i Wikipedia være en mulighet. Vær oppmerksom på at norskspråklige Wikipedia har ujevn kvalitet.

Aktuelle lenker:

Helsebiblioteket har ikke kvalitetssjekket innholdet i de fremmedspråklige ressursene.

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: