Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Personlighetsforstyrr.

Bokanmeldelse: Gåten psykopati (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Alle innleggene berører hva som er kjernen i psykopati.

Denne utgivelsen er basert på innleggene ved en konferanse som fant sted i Bergen i 2011 – 2. Bergen Conference on the Treatment of Psychopathy. Dette bærer den også preg av.

Anmeldt av Svenn Torgersen  

Kapitlene er delvis overlappende, man fornemmer alternative innlegg på en konferanse knyttet opp mot de samme problemstillingene. Dette har også ført til at kapitlene hyppig refererer til hverandre. Redaktørgruppen har tydeligvis vært aktiv og står også for flere av disse. Psykopati er ingen offisiell diagnose, begrepet er bare nevnt under “antisosial” i DSM-5 og ICD-10. Likevel bruker forfatterne betegnelsen «diagnosen psykopati».

Åpningskapitlet, Gåten psykopati, er først og fremst et innlegg om hva som bør prioriteres innenfor forskning på psykisk helse. Forfatteren, Stephen D. Hart, mener det er urimelig at så lite ressurser går til forskning knyttet til psykopati i forhold til forskning på schizofreni. Derimot er det «nok forskning som fokuserer på kausale faktorer ved psykopati – etiologiske faktorer som distale, statistiske og biologiske». I stedet bør man konsentrere seg om «proksimale, dynamiske, og miljømessige årsaker for psykopati» og ikke minst behandlingsforskning, som vil gi «kritisk innsikt i årsaksmekanismer ut fra et grunnvitenskapelig perspektiv». Det siste er en spenstig uttalelse.

Les mer: Gåten psykopati (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Mette K.F. Kreis, Helge Andreas Hoff, Henrik Belfrage et al. red. Psykopati 222 s, ill. Bergen: Fagbokforlaget 2016. Pris NOK 379 ISBN: ISBN 978-82-450-2003-8

Les hva oppslagsverkene sier om behandling av personlighetsforstyrrelser

På Helsebiblioteket.no får du enkel tilgang til god informasjon om behandling. Ill.foto: Richardno, iStockphoto

Kortfattet, relevant og pålitelig: Les hva Helsebibliotekets oppslagsverker anbefaler for folk med personlighetsforstyrrelser.

BMJ Best Practice

BMJ Best Practice har egne kapitler for forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging av personlighetsforstyrrelse. Tjenesten inneholder et eget kapittel om differensialdiagnostikk. Oppslagsverket gir også en trinn-for-trinn-beskrivelse av diagnostikken. Angstlidelser, stemningslidelser og psykotiske lidelser kan alle gi liknende symptomer som personlighetsforstyrrelser. Det samme kan stoffmisbruk, hodeskader, endokrine lidelser eller sykdommer som rammer sentralnervestystemet.

Behandlingen avhenger av type personlighetsforstyrrelse.

UpToDate

UpToDate har separate kapitler for diagnostikk av forskjellige personlighetsforstyrrelser. Oppslagsverket bruker DSM-IV-kriteriene for å definere personlighetsforstyrrelser.

De ulike personlighetsforstyrrelsene sorteres i tre grupper eller “clustere”:

  • Cluster A kjennetegnes av at pasienten kan virke merkelig eller eksentrisk.
  • Cluster B kjennetegnes av at pasienten ofte virker dramatisk, emosjonell eller feilreagerer emosjonelt eller i handlinger.
  • Cluster C kjennetegnes av at pasienten ofte virker engstelig eller fryktsom.

Det kan være litt vanskeligere å finne fram i UpToDate enn i Best Practice, til gjengjeld er innholdet mer omfattende. Pasienter med personlighetsforstyrrelser kan være vanskelige og tidkrevende å behandle, og UpToDate anbefaler henvisning til spesialist.

Helsebibliotekets søk

Helsebibliotekets søkemotor søker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverkene framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket. Når du søker i Helsebiblioteket på personlighetsforstyrrelse, vil du ved siden av treffene fra Best Practice og UpToDate se at det finnes skåringsverktøy, SIPP og IPDS, som du kan bruke gratis. Dessuten får du treff i RELIS-databasen, som registrerer spørsmål om behandling av virkelige pasienter.

Aktuelle lenker:

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Dette er en revidert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 09.06.2014

Aktuelle oppslagsord: personlighetsforstyrrelser, borderline personlighetsforstyrrelse, asosial personlighetsforstyrrelse, narsissistisk personlighetsforstyrrelse, oppslagsverk

Bokanmeldelse: «Personlighetspsykiatri» i ny utgave (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

bokforside
Boken tar også opp personlighetspatologi ved andre psykiske og somatiske problemer.

Den andre utgaven av læreboka Personlighetspsykiatri sammenfatter ny kunnskap om personlighetsutvikling og personlighetsproblemer. 

Anmeldt av Frøy Lode Wiig

I 2010 utga Sigmund Karterud, Theresa Wilberg og Øyvind Urnes Personlighetspsykiatri, den første læreboken i sitt slag på norsk. Syv år senere foreligger boka i ny og oppdatert utgave. Men ambisjonen er den samme: Å sammenfatte ny kunnskap og teori og personlighetsutvikling og personlighetsproblemer i lys av evolusjon, temperament, tilknytning, selvutvikling, mentalisering, sosialisering og nevrobiologi.

Bokas oppbygging

Boka består av fem deler:

  • Del 1 – drøfter det biopsykososiale grunnlaget for personlighetspatologi, og redegjør for en personlighetsteori som bygger på temperament, tilknytning og mentalisering/selvbevissthet.
  • Del 2 –  gjennomgår de forskjellige personlighetsforstyrrelsene i henhold til diagnosesystemene DSM-5 og ICD-10. Begrepet personlighetsforstyrrelser problematiseres.
  • Del 3 –  handler om personlighetspatologi ved andre tilgrensende psykiske lidelser: somatisk sykdom eller hodeskader, Aspergers syndrom, ADHD, schizofreni, bipolar lidelse, spiseforstyrrelser, rusmiddellidelser, PTSD, sosial fobi og dystymi.
  • Del 4 –  tar for seg prinsipper og anbefalinger for klinisk personlighetsutredning. De illustreres ved fire lengre kasuistikker.
  • Del 5 –  omhandler behandling av pasienter med personlighetsforstyrrelser. Den tar for seg «offisielle» retningslinjer, rammebetingelser og nivå i helsetjenesten, medikamentell behandling og virksomme psykoterapier.

Les mer: «Personlighetspsykiatri» i ny utgave (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Sigmund Karterud, Theresa Wilberg og Øyvind Urnes. Personlighetspsykiatri, Gyldendal, 2017.2. utgave. Bokmål. ISBN/EAN: 9788205494626. Pris 799 kr.

Personlighetsforstyrrelser fanges ikke opp hos tenåringer (Dagens Medisin)

Ill.foto: eyecrave, iStockphoto
Personlighetsforstyrrelser kan fanges opp tidlig. Ill.foto: eyecrave, iStockphoto

– Problemet i dag er at de skrives ut ved 18-årsalder med diagnoser som angst og depresjon. For å kunne gi riktig behandling, er det viktig at vi kaller det for det som det er, sier psykiater Hans Ole Korsgaard.

Av Lisbeth Nilsen 

– Ved å unnlate å gi en diagnose, risikerer vi at de som sliter med slike problemer, ikke får behandling, sier Øyvind Urnes, leder av Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, OUS.

Avdelingsoverlege Hans Ole Korsgaard ved Nic Waals Institutt, Lovisenberg Diakonale Sykehus, har gjennomført en undersøkelse omfatter et utvalg av 153 unge i alderen 14–17 år som var henvist til barne- og ungdomspsykiatrisk (BUP) poliklinikk. Hovedfunnene er publisert i BMC Psychiatry.

Den erfarne psykiateren mener det viktigste kliniske budskapet i studien er at det er mulig å fange opp personlighetsforstyrrelser hos både gutter og jenter tidlig.

Les mer: – Underdiagnostiseres hos tenåringer (Dagens Medisin)

Retningslinjer for personlighetsforstyrrelser – oppdatert samling på Helsebiblioteket

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse kjennetegnes av et varig mønster med høy intensitet og høy grad av ustabilitet i følelseslivet. Ill.foto: AngiePhotos, iStockphoto
Vi mangler norske retningslinjer for behandling av personlighetsforstyrrelser hos voksne. Ill.foto: AngiePhotos, iStockphoto

Helsebiblioteket har samlet norske, danske svenske og engelskspråklige retningslinjer innen psykisk helse.

Det mangler en norsk, nasjonal retningslinje for personlighetsforstyrrelser, men Helsebiblioteket har lenket til aktuelle utenlandske retningslinjer.

Helsebibliotekets samling inkluderer danske, svenske og engelskspråklige retningslinjer for behandling av mennesker med emosjonelt ustabil og antisosial personlighetsforstyrrelse, i tillegg til bredere anbefalinger.

Her er noen av de retningslinjene for personlighetsforstyrrelser som vi på Helsebiblioteket har lenket til:

Barn:

Voksne:

Se hele samlingen:

Helsebibliotekets side for retningslinjer for personlighetsforstyrrelser

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Bokanmeldelse: Bok med personlighet (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Vellykket bok oversatt til norsk.
Vellykket bok oversatt til norsk.

Moderne personlighetspsykologi kom for første gang ut på dansk i 2014 og er nå oversatt til norsk.

Anmeldt av Jan Ivar Røssberg

Redaktørene Høgh-Olesen, Dalsgaard og Skårderud har samlet en rekke dyktige fagfolk med den hensikt å integrere de ulike teoriene innen personlighetspsykologi. Dette lykkes de med.

Forfatterne tar for seg spørsmål som: Hva vil det si å være en person? Hvilke ulike personlighetstyper har vi? Hvem er jeg i virkeligheten? I tillegg blir ulike aspekter vedrørende personlighetens psykodynamikk og menneskets frihet tatt opp.

Høgh-Olesen, Henrik Dalsgaard, Thomas Skårderud, Finn. Moderne personlighetspsykologi 336 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2016. Pris NOK 539 ISBN 978-82-05-48549-5

Les mer: Bok med personlighet (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Tviler på emosjonell intelligens (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Enkelte svar fra skjemaene fjernes. Ill.foto: Jirsak, iStockphoto
Enkelte svar fra testene utelates fra analysene. Ill.foto: Jirsak, iStockphoto

Hallvard Føllesdal er overbevist: EQ-forskere dysser ned viktig informasjon.

Øystein Helmikstøl  

Førsteamanuensis i organisasjonspsykologi Hallvard Føllesdal tviler på at eksisterende EQ-tester måler noe annet enn generell intelligens og personlighet.

– Du har vært et år på Yale University i USA i laboratoriet til Peter Salovey, psykologen bak en av de mest kjente EQ-testene. Hva fant du ut?

– Jeg fant ut at skårene fra enkelte spørsmål i MSCEIT (Mayer-Salovey-Caruso Emotional Intelligence Test, red.anm.) blir utelatt når testen blir skåret. Da jeg spurte om årsaken, var svaret at statistiske analyser hadde vist at de bør utelates. Da er det rart at spørsmålene er med i det hele tatt. Jeg brukte mye tid på å analysere og forstå hvorfor spørsmålene ikke fungerer. De ser ut til å være like relevante som alle de andre spørsmålene i testen. For en av de fire skalaene klarte jeg å finne ut hva som var galt.

– Hva var galt?

– I skalaen persepsjon av emosjoner fant jeg at man fjerner skårene fra de få spørsmålene som tilsynelatende måler det man ønsker å måle, det vil si evne til å oppfatte følelser som blir uttrykt i ansikter. Man sitter da igjen med skårer som måler evne til å oppfatte følelser som ikke er uttrykt i ansikter, altså det motsatte av hva man ønsker å måle. Forlaget utelater også skårer fra andre skalaer basert på tilsvarende statistiske analyser. Dette er tegn på at noe er galt. Men man bør skjønne hva som er galt før man utelater skårene fra testen. Det at en rekke skårer blir utelatt, er informasjon som blir dysset ned. Du må lese litteraturen ganske grundig før du blir oppmerksom på det. Når jeg treffer forskere på konferanser i utlandet, er de ikke klar over dette. Åpenhet om det ville jo ha svekket testens troverdighet.

– Er dette juks?

Les mer: Tviler på emosjonell intelligens (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Er emosjonell intelligens viktig i arbeidslivet? (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Ill.foto: zigarrenschachtel, iStockphoto
Personlighet, generell intelligens eller emosjonell intelligens? Ill.foto: zigarrenschachtel, iStockphoto

Forskning gjennom 25 år har ikke kunnet overbevise om at emosjonell intelligens er en egen type intelligens. Personlighet og generell intelligens har større betydning i arbeidslivet enn de evnene emosjonell intelligens-testene måler.

 Hallvard Føllesdal

For 25 år siden ble begrepet emosjonell intelligens (EI) for første gang definert i et psykologisk fagtidsskrift (Salovey & Mayer, 1990). Begrepet ble raskt populært, og enkelte har hevdet at EI er fire ganger så viktig som generell intelligens for å lykkes i karrieren, samt at EI er avgjørende for å være en god leder (Goleman, 1998a).

Boken Emotional Intelligence (Goleman, 1995) ble en bestselger og er ifølge magasinet Time en av de 25 mest innflytelsesrike bøkene på ledelsesfeltet (Sachs, 2011). I dag forskes det mye på EI, og hvert år utgis det 200–300 vitenskapelige arbeider relatert til EI. Det har lenge vært en utbredt oppfatning at EI er viktig i arbeidslivet, og mye av forskningen foregår da også innenfor feltet arbeids- og organisasjonspsykologi (Caruso & Salovey, 2004; Côté, 2014; George, 2000; Goleman, 1998a, 1998b; Lopes, Côté, & Salovey, 2006).

Hva kan så 25 års forskning si oss om betydningen av EI? Har man klart å dokumentere at EI finnes? Og stemmer det at EI er så viktig i arbeidslivet som det er hevdet? Denne artikkelen vil forsøke å vise to ting: For det første er det lite støtte for at EI er en egen type intelligens som omhandler emosjoner. For det andre er det lite støtte for at det som måles med EI-tester, er av større betydning enn velkjente egenskaper som generell intelligens og personlighetstrekk.

Les mer:  Er emosjonell intelligens viktig i arbeidslivet? (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: