Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Personlighetsforstyrr.

Retningslinjer for personlighetsforstyrrelser – oppdatert samling på Helsebiblioteket

amerikanske veiskilt
Vi mangler norske retningslinjer for behandling av personlighetsforstyrrelser hos voksne, men vi har lenket til gode utenlandske. Ill.foto: Runar Eggen

Helsebiblioteket har samlet norske, danske svenske og engelskspråklige retningslinjer innen psykisk helse.

Det mangler en norsk, nasjonal retningslinje for personlighetsforstyrrelser, men Helsebiblioteket har lenket til aktuelle utenlandske retningslinjer. Flere av dem er omtalt i denne artikkelen: European guidelines for personality disorders: past, present and future

Denne artikkelen konkluderer med:

  • En mer systematisk tilnærming for å få tak i synspunkter og verdier hos pasienter og omsorgspersoner trengs i utviklingen av nye retningslinjer. Dette vil gjøre retningslinjene mer relevante og mer brukt.
  • Retningslinjer så langt har fokusert nesten utelukkende på borderline personlighetsforstyrrelse. Det er behov for at framtidige retningslinjer inkluderer de andre personlighetsforstyrrelsene.
  • Framtidige retningslinjer vil trenge et sterkere fokus på hvordan deres anbefalinger vil bli mottatt og implementert.
  • Spørsmålet om alvorlighetsgrad blir generelt neglisjert i eksisterende retningslinjer, og det er behov for å ta dette i betraktning og ta hensyn til ICD-11.

Helsebibliotekets samling inkluderer danske, svenske og engelskspråklige retningslinjer for behandling av mennesker med emosjonelt ustabil og antisosial personlighetsforstyrrelse, i tillegg til bredere anbefalinger.

Her er noen av de retningslinjene for personlighetsforstyrrelser som vi på Helsebiblioteket har lenket til:

Barn:

Voksne:

Se hele samlingen:

Helsebibliotekets side for retningslinjer for personlighetsforstyrrelser

Aktuelle søkeord: personlighetsforstyrrelser, retningslinjer, personlighetsforstyrrelse, retningslinje, borderline

Kronikk: Pasienter med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse trenger tilpasset akuttbehandling (Tidsskrift for Den norske legeforening)

sint mann
Pasienter med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse bør få mulighet til å bli litt lenger på sykehus, mener forfatterne. Ill.foto: Colourbox

Det har vært mye pessimisme knyttet til behandlingspotensialet ved emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, men det er nå økende evidens for at tilpasset behandling har god effekt.

Av Øivind Ekeberg, Elfrida Hartveit Kvarstein, Øyvind Urnes, Ingeborg Ulltveit-Moe Eikenæs, Erlend Hem

Pasienter med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse oppfattes gjerne som utakknemlige og vanskelige å behandle. Stigma knyttet til personlighetsforstyrrelser generelt er velkjent, og det hevdes at mennesker med slike diagnoser er den mest stigmatiserte gruppen med psykisk lidelse.

En del pasienter som innleggende lege vurderer som akutt suicidale, blir nektet innleggelse i psykiatrisk avdeling eller skrevet raskt ut. Som omtalt i en annen artikkel i dette nummeret av Tidsskriftet mener vi at en slik praksis uttrykker en unyansert holdning og manglende individuell vurdering.

Erfaringer fra brukergruppen ved Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri viser mange eksempler på uheldige utsagn fra behandlere i psykisk helsevern, som at «sånne som deg har ikke godt av å være i akuttavdelingen». Pasientene kan bli møtt med press om tidligst mulig utskrivning før man har tatt stilling til hva som kan være til hjelp for dem. Pasienter forteller også at holdningen fra personalet forandret seg radikalt hvis diagnosen ble endret til f.eks. bipolar lidelse eller kompleks posttraumatisk stresslidelse. Da ble de lyttet til og fikk hjelp til krisen som de selv ikke mestret.

Tilsvarende erfaringer finnes også fra somatiske avdelinger, der pasienter er blitt innlagt etter alvorlig selvmordsforsøk kort tid etter utskrivning fra psykiatrisk avdeling. Mange som blir innlagt i somatiske avdelinger etter selvmordsforsøk, får bli en dag eller to etter at den somatiske behandlingen er avsluttet, for å få stabilisert seg psykisk før de reiser hjem. Det er ikke grunnlag for å mene at slik kortvarig ivaretagelse fremmer regresjon eller medfører mer selvmordsatferd.

Det framstår derfor nærmest uforståelig for kolleger i somatikken at pasienter med et stort lidelsestrykk ikke skal kunne ivaretas i en psykiatrisk akuttavdeling i en krisesituasjon. Poenget kan illustreres med en parallell fra somatisk medisin: Pasienter med kols vil ikke nektes innleggelse i medisinsk avdeling dersom de har en forverring av lungefunksjonen med henvisning til at lungelidelsen er kronisk. Når selvmordsfaren er akutt, må det iverksettes tilstrekkelig beskyttelse.

Les mer: Pasienter med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse trenger tilpasset akuttbehandling (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Kunnskapsressurser for deg som arbeider med folk med personlighetsforstyrrelser

ung kvinne med flere ansiktsuttrykk
På Helsebiblioteket.no finner du omfattende stoff om de fleste emner innen psykisk helsefeltet. Ill.foto: Colourbox.

Klikk deg inn på personlighetsforstyrrelse-sidene på Helsebiblioteket. Her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser. Sidene er laget for deg som jobber med pasienter med personlighetsforstyrrelser. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Retningslinjer

Der vi mangler norske retningslinjer, har vi lenket til engelske, svenske og danske retningslinjer. For eksempel:

Hvis du selv vil søke etter internasjonale retningslinjer, er G-I-N Guidelines International Network et godt utgangspunkt.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice er begge omfattende, kunnskapsbaserte oppslagsverk, og begge har gode artikler om personlighetsforstyrrelser. Psykiatrisk legevakthåndbok har et eget kapittel om ustabil personlighetsforstyrrelse.

Oppsummert forskning

Under Oppsummert forskning finner du systematiske oversikter, først og fremst fra Cochrane Library. Eksempler:

Cochrane Library er frikjøpt for alle i Norge (med norsk IP-adresse) av Helsebiblioteket.

 Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy-sidene for personlighetsforstyrrelser finner du verktøy både for screening og vurdering av alvorlighetsgrad:

Tidsskrifter

Det finnes noen få spesialtidsskrifter om personlighetsforstyrrelser. Oversikten over tidsskrifter om personlighetsforstyrrelser har mindre enn ti titler. Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, så gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter.  Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til Medisin eller Psykiatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Helsebiblioteket.no

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: personlighetsforstyrrelse, personlighetsforstyrrelser

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som ble publisert på PsykNytt 29.10.2018.

Terapeuter som våger, gjør det best (ROP)

bekymret mann på komfortabel sofa med psykolog
Det kan være nyttigere å utfordre problematiske mønstre enn å opprettholde en god stemning. Ill.foto: Colourbox.

Terapeuter som dytter pasienten ut av komfortsonen og som våger å stå i ubehagelige situasjoner, gjør en bedre jobb enn terapeuter som vegrer seg for å utfordre pasienten, ifølge en ny, skandinavisk studie.

Av Sissel Drag

Skandinaviske forskere presenterte nylig en næranalyse av fire økter med mentaliseringsbasert terapi (MBT) med pasienter med dårlig fungering i studien Battles of the Comfort Zone: Modelling Therapeutic Strategy, Alliance, and Epistemic Trust—A Qualitative Study of Mentalization-Based Therapy for Borderline Personality Disorder (Journal of contemporary psychotherapy).

Målet med studien var å utforske den terapeutiske dialogen, for eksempel ved å se på terapeutens evne til å skape og holde seg til en strategi for terapiøkten, tegn på tillit til terapeuten hos pasienten og den terapeutiske alliansen.

Metode og funn

Forskerne valgte ut fire av 108 terapiøkter med høye og lave skår i henhold til retningslinjene for behandling med MBT, og så på hva som påvirket terapeutene under øktene. De analyserte hvordan terapeutene navigerte de ulike temaene, hvordan de håndterte vanskelige følelser, mulige overføringer og motoverføringer, og hvor sterk den terapeutiske alliansen var.

Forskerne skriver at terapeutene som skåret høyest, var villige til å tre ut av komfortsonen og utfordre pasienten. De maktet også å ha en fokusert strategi for terapiøkten og ta opp problemer som oppsto underveis.

Terapeutene som skåret lavt, prøvde derimot å vise pasienten støtte og opprettholde en god stemning, og viste tydelig ubehag i konfronterende situasjoner. Disse terapeutene hadde en svak strategi, kombinert med liten tillit og mangel på allianse med pasienten.

Skaper allianse ved å utfordre

– Det kan se ut til at det er viktigere å vinne tillit gjennom å utfordre pasientens problematiske mønstre enn å forsøke å opprettholde en god stemning, sier førsteforfatter Espen Folmo, psykolog og daglig leder ved Kvalitetslaboratorium for psykoterapi (psykoterapilab.no), i en kommentar til den kvalitative studien.

Han forteller at funnene delvis er i tråd med teorier der man mener at terapeuter oppnår en ubevisst allianse ved å peke på og utfordre pasientens forsvar.

Les mer: Terapeuter som våger, gjør det best (ROP)

Tester for personlighetsforstyrrelser samlet hos Helsebiblioteket

person som tar selfie med solnedgang som bakgrunn
Narsissistisk personlighetsforstyrrelse interesserer mange. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har samlet alle fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy om personlighetsforstyrrelser. Du finner testene her: Skåringsverktøy for personlighetsforstyrrelser.

Utredning og behandling av personlighetsforstyrrelser byr på utfordringer, og skåringsverktøy kan være til hjelp.

Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet.

SIPP er ett av de vanligste verktøyene.

Global funksjonsskåring er ett av verktøyene som brukes. Helsebiblioteket har også lenket til screeningverktøyet IPDS-Iowa.

Du finner alle verktøyene samlet under: Personlighetsforstyrrelser – Skåringsverktøy på Helsebibliotekets sider om psykisk helse.

Dersom du kjenner til skåringsverktøy som er fritt tilgjengelige på norsk, og som Helsebiblioteket ikke har med i samlingen, så send gjerne en e-post til nettredaktøren.

Aktuelle lenker:

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 2.11.2015.

Relevante søkeord: skåringsverktøy, tester, personlighetsforstyrrelse, personlighetsforstyrrelser

To skåringsverktøy som kan brukes for å vurdere generell fungering

ung kvinne som gjør husarbeid fra rullestol
WHODAS måler hvor sterkt sykdom hindrer en person i daglige aktiviteter. Ill.foto: Colourbox.

WHODAS (WHO Disability Assessment Schedule) og GFS (Global Funksjonsskåring) kan brukes for å vurdere generell fungering.

WHODAS er World Health Organizations vurdering av grad av uførhet. Mens de fleste andre skåringsverktøy måler i hvor stor grad en person oppfyller vilkårene for en bestemt lidelse eller diagnose, måler WHODAS hvor sterkt lidelsen påvirker dagliglivet og hvor godt personen fungerer i dagliglivet. WHODAS kan brukes istedenfor GAF.

WHODAS finnes i en kortversjon (12 spørsmål) og en lengre versjon (36 spørsmål).

Du kan hente begge versjoner av skåringsverktøyet og skåringsmanualen her: WHODAS 2.0

GFS (Global Funksjonsskåring) brukes for angivelse av en persons generelle funksjonsnivå. Det tas hensyn til psykologisk, sosial og yrkesmessig fungering. GFS fylles ut av intervjueren/terapeuten. Både skåringsverktøy , skåringsmanual og veiledning er lagt ut på Helsebibliotekets nettsider. GFS kan brukes istedenfor GAF.

Helsebiblioteket har en stor samling av skåringsverktøy på psykisk helse-sidene.

Relevante søkeord: tester, psykometri, psykiske tester, skåringsverktøy, scoringsverktøy, fungering, funksjonsnivå, handikap, handicap

Ny doktorgrad: Bruk av mentaliseringsbasert terapi i rusfeltet (rop.no)

narkoman kvinne ved WC
Fram til nå har vi visst lite om behandling av personer med både personlighetsforstyrrelser og rusproblemer. Ill.foto: Colourbox.

En gruppe kvinner med alvorlige personlighetsforstyrrelser og samtidige ruslidelser hadde godt utbytte av mentaliseringsbasert terapi (MBT), viser Katharina Morken i sin nylig avlagte doktorgrad.

Av Frøy Lode Wiig

Mange med personlighetsforstyrrelser har også en ruslidelse, og rundt halvparten av pasienter med ruslidelse har en personlighetsforstyrrelse i tillegg. Pasienter med både ruslidelse og personlighetsforstyrrelse kan være en stor utfordring for hjelpeapparatet. Studier viser at denne gruppen har et mer risikabelt rusbruk, fungerer dårligere i hverdagen og har høyere risiko for å droppe ut av behandling enn pasienter som bare har én av diagnosene.

Likevel vet man lite om behandling av denne pasientgruppen. Det kunnskapshullet ønsket psykologspesialist Katharine Morken ved Bergensklinikkene å gjøre noe med. Morken har samarbeidet særlig tett med tidligere fagdirektør Kari Lossius og psykologspesialist Nina Arefjord. I høst forsvarte hun sin doktorgradsavhandling ‘Mentalization-based treatment of female patients with severe personality disorder and substance use disorder’.

Formålet med studien var å undersøke hvordan 18 kvinnelige pasienter opplevde mentaliseringsbasert terapi (MBT) over en treårsperiode. Studien skulle også utforske om det er mulig å gjennomføre et slikt forskningsprosjekt i større skala.

Les mer: Ny doktorgrad: Bruk av mentaliseringsbasert terapi i rusfeltet (rop.no)

Hva er mentaliseringsbasert terapi?

 

 

Mye nytt i ICD-11

Forlenget sorgreaksjon har nå blitt en diagnose i ICD-systemet. Ill.foto: Runar Eggen

Den engelske versjonen av den internasjonale sykdomsklassifikasjonen ICD-11 ble presentert i juni 2018 (final draft). Det er første gang på over 20 år at en ny versjon publiseres, og det er mye nytt for psykisk helse-feltet. 

Personlighetsforstyrrelser blir i ICD-11 vurdert med en kontinuerlig alvorlighetsskala basert på personlighetstrekk. Undergruppene er fjernet og erstattet av alvorlighetsgrad. Denne endringen har fått mye oppmerksomhet. En oversikt gis i artikkelen Application of the ICD-11 classification of personality disorders i BMC Psychiatry.

Den nye klassifikasjonen hjelper forståelse og behandling, sa Peter Tyrer på Schizofrenidagene 2018.

Forlenget sorgreaksjon blir diagnose

Forlenget sorgreaksjon er en forstyrrelse der man har mistet noen som stod en nær. Det er snakk om en vedvarende og gjennomgripende sorgreaksjon karakterisert ved å lengte etter den avdøde eller vedvarende å være opptatt av den avdøde, ledsaget av intens følelsesmessig smerte (for eksempel tristhet, sinne, fornektelse, bebreidelse, vansker med å akseptere dødsfallet, emosjonell nummenhet eller vansker med å delta i aktiviteter), i unormalt lang tid etter tapet. Tilstanden må vedvare minst seks måneder etter tapet og klart overskride det som forventes ut fra sosiale, kulturelle eller religiøse normer. Du finner en diskusjon av begrepet i artikkelen Prolonged grief disorder for ICD-11: the primacy of clinical utility and international applicability (BMC Psychiatry, open access). Det er skrevet flere artikler om emnet, og et enkelt søk i PubMed vil gi deg referansene.

Dataspill

Avhengighet av dataspill blir diagnose i ICD11 under navnet gaming disorder. Diagnosen blir plassert blant impulskontrollidelser, en gruppe sykdommer som også omfatter pyromani og kleptomani.

Inkludering av dataspillavhengighet i ICD-11 har vært omdiskutert, men et flertall av dem som har deltatt i diskusjonen har landet på at dataspillavhengighet bør inkluderes. Du kan lese om det i denne artikkelen: Including gaming disorder in the ICD-11: The need to do so from a clinical and public health perspective.

Hvis du vil ha en oversikt over diskusjonen, kan du gjøre et enkelt søk i PubMed.

Sexavhengighet

Sexavhengighet (compulsive sexual behavior disorder) har også blitt plassert blant impulskontrollidelser. Det har vært omdiskutert om sexavhengighet skulle være en psykisk lidelse, men nå er den altså offisielt kommet inn i ICD. Du kan lese mer om i denne artikkelen: Compulsive sexual behaviour disorder in the ICD‐11 (World Psychiatry, open access)

Hvis du vil ha en oversikt over diskusjonen, kan du gjøre et enkelt søk i PubMed.

Kjønnsidentitetsforstyrrelse flyttes

Kjønnsidentitetsforstyrrelse (gender incongruence) er ikke lenger klassifisert som en psykisk lidelse, men har blitt flyttet til tilstander relatert til seksualitet.

PTSD-diagnosen innsnevres

Diagnosekriteriene for posttraumatisk stresslidelse (PTSD) har blitt supplert med en ny diagnose, complex PTSD. Flere forskere har skrevet om differensiering mellom PTSD og complex PTSD.

Offisiell godkjenning av ICD-11 er planlagt til WHOs World Health Assembly i 2019.

Aktuelle lenker:

Engelsk ICD11 hos WHO

Relevante søkeord: ICD-11, ICD-10, sykdomsklassifikasjon, International Classification of Diseasec, koding, psykisk helse

 

 

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: