Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Personlighetsforstyrr.

Tester for personlighetsforstyrrelser samlet hos Helsebiblioteket

person som tar selfie med solnedgang som bakgrunn
Narsissistisk personlighetsforstyrrelse interesserer mange. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har samlet alle fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy om personlighetsforstyrrelser. Du finner testene her: Skåringsverktøy for personlighetsforstyrrelser.

Utredning og behandling av personlighetsforstyrrelser byr på utfordringer, og skåringsverktøy kan være til hjelp.

Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet.

SIPP er ett av de vanligste verktøyene.

Global funksjonsskåring er ett av verktøyene som brukes. Helsebiblioteket har også lenket til screeningverktøyet IPDS-Iowa.

Du finner alle verktøyene samlet under: Personlighetsforstyrrelser – Skåringsverktøy på Helsebibliotekets sider om psykisk helse.

Dersom du kjenner til skåringsverktøy som er fritt tilgjengelige på norsk, og som Helsebiblioteket ikke har med i samlingen, så send gjerne en e-post til nettredaktøren.

Aktuelle lenker:

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 2.11.2015.

Relevante søkeord: skåringsverktøy, tester, personlighetsforstyrrelse, personlighetsforstyrrelser

To skåringsverktøy som kan brukes for å vurdere generell fungering

ung kvinne som gjør husarbeid fra rullestol
WHODAS måler hvor sterkt sykdom hindrer en person i daglige aktiviteter. Ill.foto: Colourbox.

WHODAS (WHO Disability Assessment Schedule) og GFS (Global Funksjonsskåring) kan brukes for å vurdere generell fungering.

WHODAS er World Health Organizations vurdering av grad av uførhet. Mens de fleste andre skåringsverktøy måler i hvor stor grad en person oppfyller vilkårene for en bestemt lidelse eller diagnose, måler WHODAS hvor sterkt lidelsen påvirker dagliglivet og hvor godt personen fungerer i dagliglivet. WHODAS kan brukes istedenfor GAF.

WHODAS finnes i en kortversjon (12 spørsmål) og en lengre versjon (36 spørsmål).

Du kan hente begge versjoner av skåringsverktøyet og skåringsmanualen her: WHODAS 2.0

GFS (Global Funksjonsskåring) brukes for angivelse av en persons generelle funksjonsnivå. Det tas hensyn til psykologisk, sosial og yrkesmessig fungering. GFS fylles ut av intervjueren/terapeuten. Både skåringsverktøy , skåringsmanual og veiledning er lagt ut på Helsebibliotekets nettsider. GFS kan brukes istedenfor GAF.

Helsebiblioteket har en stor samling av skåringsverktøy på psykisk helse-sidene.

Relevante søkeord: tester, psykometri, psykiske tester, skåringsverktøy, scoringsverktøy, fungering, funksjonsnivå, handikap, handicap

Ny doktorgrad: Bruk av mentaliseringsbasert terapi i rusfeltet (rop.no)

narkoman kvinne ved WC
Fram til nå har vi visst lite om behandling av personer med både personlighetsforstyrrelser og rusproblemer. Ill.foto: Colourbox.

En gruppe kvinner med alvorlige personlighetsforstyrrelser og samtidige ruslidelser hadde godt utbytte av mentaliseringsbasert terapi (MBT), viser Katharina Morken i sin nylig avlagte doktorgrad.

Av Frøy Lode Wiig

Mange med personlighetsforstyrrelser har også en ruslidelse, og rundt halvparten av pasienter med ruslidelse har en personlighetsforstyrrelse i tillegg. Pasienter med både ruslidelse og personlighetsforstyrrelse kan være en stor utfordring for hjelpeapparatet. Studier viser at denne gruppen har et mer risikabelt rusbruk, fungerer dårligere i hverdagen og har høyere risiko for å droppe ut av behandling enn pasienter som bare har én av diagnosene.

Likevel vet man lite om behandling av denne pasientgruppen. Det kunnskapshullet ønsket psykologspesialist Katharine Morken ved Bergensklinikkene å gjøre noe med. Morken har samarbeidet særlig tett med tidligere fagdirektør Kari Lossius og psykologspesialist Nina Arefjord. I høst forsvarte hun sin doktorgradsavhandling ‘Mentalization-based treatment of female patients with severe personality disorder and substance use disorder’.

Formålet med studien var å undersøke hvordan 18 kvinnelige pasienter opplevde mentaliseringsbasert terapi (MBT) over en treårsperiode. Studien skulle også utforske om det er mulig å gjennomføre et slikt forskningsprosjekt i større skala.

Les mer: Ny doktorgrad: Bruk av mentaliseringsbasert terapi i rusfeltet (rop.no)

Hva er mentaliseringsbasert terapi?

 

 

Mye nytt i ICD-11

Forlenget sorgreaksjon har nå blitt en diagnose i ICD-systemet. Ill.foto: Runar Eggen

Den engelske versjonen av den internasjonale sykdomsklassifikasjonen ICD-11 ble presentert i juni 2018 (final draft). Det er første gang på over 20 år at en ny versjon publiseres, og det er mye nytt for psykisk helse-feltet. 

Personlighetsforstyrrelser blir i ICD-11 vurdert med en kontinuerlig alvorlighetsskala basert på personlighetstrekk. Undergruppene er fjernet og erstattet av alvorlighetsgrad. Denne endringen har fått mye oppmerksomhet. En oversikt gis i artikkelen Application of the ICD-11 classification of personality disorders i BMC Psychiatry.

Den nye klassifikasjonen hjelper forståelse og behandling, sa Peter Tyrer på Schizofrenidagene 2018.

Forlenget sorgreaksjon blir diagnose

Forlenget sorgreaksjon er en forstyrrelse der man har mistet noen som stod en nær. Det er snakk om en vedvarende og gjennomgripende sorgreaksjon karakterisert ved å lengte etter den avdøde eller vedvarende å være opptatt av den avdøde, ledsaget av intens følelsesmessig smerte (for eksempel tristhet, sinne, fornektelse, bebreidelse, vansker med å akseptere dødsfallet, emosjonell nummenhet eller vansker med å delta i aktiviteter), i unormalt lang tid etter tapet. Tilstanden må vedvare minst seks måneder etter tapet og klart overskride det som forventes ut fra sosiale, kulturelle eller religiøse normer. Du finner en diskusjon av begrepet i artikkelen Prolonged grief disorder for ICD-11: the primacy of clinical utility and international applicability (BMC Psychiatry, open access). Det er skrevet flere artikler om emnet, og et enkelt søk i PubMed vil gi deg referansene.

Dataspill

Avhengighet av dataspill blir diagnose i ICD11 under navnet gaming disorder. Diagnosen blir plassert blant impulskontrollidelser, en gruppe sykdommer som også omfatter pyromani og kleptomani.

Inkludering av dataspillavhengighet i ICD-11 har vært omdiskutert, men et flertall av dem som har deltatt i diskusjonen har landet på at dataspillavhengighet bør inkluderes. Du kan lese om det i denne artikkelen: Including gaming disorder in the ICD-11: The need to do so from a clinical and public health perspective.

Hvis du vil ha en oversikt over diskusjonen, kan du gjøre et enkelt søk i PubMed.

Sexavhengighet

Sexavhengighet (compulsive sexual behavior disorder) har også blitt plassert blant impulskontrollidelser. Det har vært omdiskutert om sexavhengighet skulle være en psykisk lidelse, men nå er den altså offisielt kommet inn i ICD. Du kan lese mer om i denne artikkelen: Compulsive sexual behaviour disorder in the ICD‐11 (World Psychiatry, open access)

Hvis du vil ha en oversikt over diskusjonen, kan du gjøre et enkelt søk i PubMed.

Kjønnsidentitetsforstyrrelse flyttes

Kjønnsidentitetsforstyrrelse (gender incongruence) er ikke lenger klassifisert som en psykisk lidelse, men har blitt flyttet til tilstander relatert til seksualitet.

PTSD-diagnosen innsnevres

Diagnosekriteriene for posttraumatisk stresslidelse (PTSD) har blitt supplert med en ny diagnose, complex PTSD. Flere forskere har skrevet om differensiering mellom PTSD og complex PTSD.

Offisiell godkjenning av ICD-11 er planlagt til WHOs World Health Assembly i 2019.

Aktuelle lenker:

Engelsk ICD11 hos WHO

Relevante søkeord: ICD-11, ICD-10, sykdomsklassifikasjon, International Classification of Diseasec, koding, psykisk helse

 

 

Forskningsintervju: Mens vi venter på ICD-11 (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Sigmund Karterud
Professor Sigmund Karterud har vært tett på det innledende komitéarbeidet om personlighetsforstyrrelser i ICD-11. Foto: Privat

Personlighetsforstyrrelser er prototyper, ikke sykdomskategorier, argumenterer Sigmund Karterud. I løpet av 2018 kommer ICD-11, og diskusjonen om diagnostisering av personlighetsforstyrrelser fortsetter.

Tekst Kjersti Gulliksen

De to internasjonale diagnosesystemene som brukes i forskning, utredning og behandling av psykiske lidelser, har begge vært gjenstand for utvikling og revidering over tid. Både det ferdigstilte revideringsarbeidet av DSM-4, som foregikk i mer enn 20 år, og det pågående arbeidet med å revidere ICD-10 har utløst omfattende debatter. Felles for debattene er spørsmålet om hvor skillet skal gå mellom hva som er normal og unormal atferd, hva som skal kjennetegnes som sykt eller friskt, og hvorvidt en kategorisk eller dimensjonal forståelse bør ligge til grunn for beskrivelsen av psykiske lidelser.

I en kategorisk modell, slik som i DSM-4 og ICD-10, er diagnoser separate og distinkt adskilte tilstander. Det er imidlertid uklare grenser mellom kategoriene, og mange uttrykk for psykisk lidelse lar seg ikke like godt plassere innenfor slike avgrensede kategorier. Et alternativ til den kategoriske tenkningen er en mer dimensjonal forståelse, der psykiske lidelser befinner seg på et kontinuum av en underliggende sårbarhet, og der overgangene mellom de enkelte diagnosene er mer glidende enn absolutte. Ved revideringen av kapitlene om personlighetsforstyrrelser i DSM-5 og i ICD-11 ble spørsmålet om dimensjoner eller kategorier særlig heftig debattert, og i en vitenskapelig artikkel i denne utgaven (se side 262) beskriver Tor Erik Nysæter og kolleger personlighetsforstyrrelser som et «diagnostisk problembarn».

Professor i psykiatri Sigmund Karterud har forsket på personlighet og personlighetsforstyrrelser i en årrekke, og vært tett på det innledende komitéarbeidet om personlighetsforstyrrelser i ICD-11, som lanseres i løpet av inneværende år. Karterud har lest artikkelen til Nysæter og kolleger, og i en e-post fra skiferie i Alpene sier han seg enig i at personlighetsforstyrrelser representerer en diagnostisk utfordring. – Ja, mange har nok oppfattet personlighetsforstyrrelser som et «diagnostisk problembarn», sier Karterud. Han forteller at det etter hvert kom massiv kritikk mot systematiseringen av personlighetsforstyrrelser i separate kategorier, som emosjonelt ustabil og unnvikende personlighetsforstyrrelse.

Les mer: Mens vi venter på ICD-11 (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Egen ressursside for deg som arbeider med folk med personlighetsforstyrrelser

narsissisme
Narsissistisk personlighetsforstyrrelse er oppkalt etter Narkissos, som var forelsket i sitt eget speilbilde. Ill.foto: Colourbox.

Klikk deg inn på personlighetsforstyrrelse-sidene på Helsebiblioteket. Her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser. Sidene er laget for deg som jobber med pasienter med personlighetsforstyrrelser. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Retningslinjer

Der vi mangler norske retningslinjer, har vi lenket til engelske, svenske og danske retningslinjer. For eksempel:

Hvis du selv vil søke etter internasjonale retningslinjer, er G-I-N Guidelines International Network et godt utgangspunkt.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice er begge omfattende, kunnskapsbaserte oppslagsverk, og begge har gode artikler om personlighetsforstyrrelser. Psykiatrisk legevakthåndbok har et eget kapittel om ustabil personlighetsforstyrrelse.

Oppsummert forskning

Under Oppsummert forskning finner du systematiske oversikter, først og fremst fra Cochrane Library. Eksempler:

Cochrane Library er frikjøpt for alle i Norge (med norsk IP-adresse) av Helsebiblioteket.

 Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy-sidene for personlighetsforstyrrelser finner du verktøy både for screening og vurdering av alvorlighetsgrad:

Tidsskrifter

Det finnes noen få spesialtidsskrifter om personlighetsforstyrrelser. Oversikten over tidsskrifter om personlighetsforstyrrelser har mindre enn ti titler. Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, så gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter.  Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til Medisin eller Psykiatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Helsebiblioteket.no

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: personlighetsforstyrrelse, personlighetsforstyrrelser

Trikotillomani (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Ung mann som river seg i håret
Vanligvis gror håret ut igjen. Ill.foto: Colourbox.

Trikotillomani, eller hårnappingslidelse, er en psykisk lidelse som typisk rammer i ungdomsårene og har et kronisk forløp. Tilstanden er ofte ledsaget av betydelige begrensninger i livsutfoldelsen.

Shirin Olga Eskeland, Erna Moen, Benjamin Hummelen

Komorbiditet med depresjon og angstlidelser er vanlig. Hårtap som følge av trikotillomani er som oftest reversibelt. Denne kvinnen hadde nappet i over ti år og fikk bare delvis håret tilbake i dette området etter vellykket terapi. I slike tilfeller hører det hjemme med undersøkelse hos hudlege for å utelukke komorbid hudlidelse og andre former for alopecia areata. For øvrig er trikotillomani en diagnose som kan stilles hos fastlegen.

Sammenlignet med atferdsterapi har medikamenter beskjeden effekt på denne lidelsen. De fleste pasientene responderer på atferdsterapi, hvor over halvparten oppnår remisjon. Mange helsearbeidere er uvitende om hårnappingslidelse, både når det gjelder forekomst og behandlingsmuligheter. Trikotillomani (gresk for thrix: hår, tillein: plukke og mania: galskap/entusiasme) er beskrevet i litteraturen allerede før den franske dermatologen François Henri Hallopeau (1842–1919) i 1889 ga navn til tilstanden. En mer moderne betegnelse er hårnappingslidelse (hair pulling disorder), som benyttes i det amerikanske diagnosesystemet Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM-5). Hårnappingslidelse i DSM-5 samsvarer i stor grad med diagnosen trikotillomani i den tiende utgave av International Classification of Disease (ICD-10): «Lidelse kjennetegnet av merkbart hårtap som følge av gjentatt manglende kontroll over impulsen til å nappe ut hår.»

Les mer: Trikotillomani (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Dette sier oppslagsverkene om personlighetsforstyrrelser

fortvilet mann
På Helsebiblioteket kan du finne ut hvilken behandling som bør brukes. Ill.foto: Colourbox,

Les hvilke behandlinger som bør brukes i Helsebibliotekets oppslagsverk for folk med personlighetsforstyrrelser.

BMJ Best Practice

Oppslagsverket BMJ Best Practice har egne kapitler for forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging ved personlighetsforstyrrelser. Tjenesten har et eget kapittel om differensialdiagnostikk. Oppslagsverket gir også en trinn-for-trinn-beskrivelser av diagnostikk. Angstlidelser, stemningslidelser og psykotiske lidelser kan alle gi liknende symptomer som ved personlighetsforstyrrelser. Det samme kan stoffmisbruk, hodeskader, endokrine lidelser eller sykdommer som rammer sentralnervestystemet.

Behandlingen avhenger av type personlighetsforstyrrelse.

UpToDate

UpToDate har forskjellige kapitler for diagnostikk av forskjellige personlighetsforstyrrelser. Oppslagsverket bruker DSM-IV-kriteriene for å definere personlighetsforstyrrelser.

De ulike personlighetsforstyrrelsene sorteres i tre grupper eller “clustere”:

  • Cluster A kjennetegnes av at pasienten kan virke merkelig eller eksentrisk.
  • Cluster B kjennetegnes av at pasienten ofte virker dramatisk, emosjonell eller feilreagerer emosjonelt eller i handlinger.
  • Cluster C kjennetegnes av at pasienten ofte virker engstelig eller fryktsom.

Pasienter med personlighetsforstyrrelser kan være vanskelige og tidkrevende å behandle, og UpToDate anbefaler henvisning til spesialist.

Helsebibliotekets søk

Helsebibliotekets søkemotor leter i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverkene framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket. Når du søker i Helsebiblioteket på personlighetsforstyrrelse, vil du ved siden av treffene fra Best Practice og UpToDate se at det finnes skåringsverktøy, SIPP og IPDS, som du kan bruke gratis. Dessuten får du treff i RELIS-databasen, som registrerer spørsmål om behandling av virkelige pasienter.

Aktuelle lenker:

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Dette er en revidert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 09.06.2014

Aktuelle oppslagsord: personlighetsforstyrrelser, borderline personlighetsforstyrrelse, asosial personlighetsforstyrrelse, narsissistisk personlighetsforstyrrelse, oppslagsverk

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: