Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Personlighetsforstyrr.

Nyttig med psykoedukasjon, ifølge ROP-pasienter med antisosial personlighetsforstyrrelse (rop.no)

sprøytenarkoman
Psykoedukasjonen i studien var blant annet ment å skulle øke bevisstheten om egen atferd. Ill.foto: Kuzma, iStockphoto

Deltakerne i en ny, dansk studie oppga at et kortvarig tiltak med psykoedukasjon hjalp dem å håndtere rusen bedre.

Av Sissel Drag

Danske forskere har undersøkt om et kortvarig psykoedukativt program kunne endre ROP-pasienters opplevelse av å få hjelp for antisosial personlighetsforstyrrelse (ASPD).

Artikkelen Did you get any help? A post-hoc secondary analysis of a randomized controlled trial of psychoeducation for patients with antisocial personality disorder in outpatient substance abuse treatment programs viser at tiltaket hadde noe effekt på rusen, men ikke på personlighetsforstyrrelsen.

Impulsive Lifestyle Counselling

175 personer deltok i studien, hvorav flesteparten var menn (156 menn og 29 kvinner). Gjennomsnittsalderen var 32 år. 38 prosent av deltakerne fikk legemiddelassistert behandling da studien startet.

Alle deltakerne fikk vanlig behandling for ROP-lidelser. Det omfattet blant annet tilbud om legemiddelassistert behandling, psykososial støtte i form av terapi og rådgivning, og henvisning til innleggelse ved rehabiliteringssentre der det var nødvendig.

Deltakerne ble randomisert til enten vanlig behandling eller vanlig behandling og psykoedukasjon (rådgivning av impulsiv livsstil, på engelsk Impulsive Lifestyle Counselling, ILC).

ILC-tiltaket besto av seks enkelttimer med psykoedukasjon. Hovedformålene med ILC er å oppmuntre pasienten til økt bevissthet om egen atferd, å ta ansvar for atferdsproblemer og motivere til å endre livsstil. Programmet fokuserer på opplæring og samarbeid, og er ment å hjelpe pasienten til å delta mer aktivt i videre behandling.

Deltakerne ble kontaktet ved oppfølging ved 3, 9 og 15 måneder. Ved oppfølgingssamtalen ved 15 måneder, ble 61 prosent av det opprinnelige antallet deltakere intervjuet.

Les mer: Nyttig med psykoedukasjon ifølge rop-pasienter med antisosial personlighetsforstyrrelse (rop.no)

 

Bokanmeldelse: Personlighetspsykiatri – noe nytt under solen? (Tidsskrift for den norske legeforening)

bokforside
Boka er oversiktlig og logisk inndelt i temaer.

Ordet «personlighet» (gresk: persona) var betegnelsen på masken skuespillerne i de greske tragedier brukte på scenen. Siden da har personlighetsbegrepet utviklet seg i tråd med økende kunnskap, både om normalitet og patologi.

Anmeldt av Tore Gude

Forfatterne har arbeidet med temaet i flere tiår, og nå foreligger en ny utgave. Den forrige ble utgitt i 2010. Denne utgaven er oppgradert med akkumulert forskningsbasert kunnskap de siste 6 – 7 årene. Her har forfatterne lagt betydelig vekt på evolusjonsteori og har formulert sin egen modell for personlighet og personlighetspatologi bygd på de tre bærebjelkene: temperament (primære emosjoner), tilknytning og mentalisering (selvutvikling). Begrepet «personlighetspsykiatri» er systematisk brukt i teksten, i forordet satt opp mot «personlighetspsykologi» som har sterkere vinkling mot normalpsykologi. Personlighetspsykiatri rommer også personlighetspatologi som grunnlag for diagnostikk og behandling.

Anmeldelser – Sigmund Karterud, Theresa Wilberg, Øivind Urnes Personlighetspsykiatri 2. utg. 533 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2017. Pris NOK 799. ISBN 978-82-05-49462-6

Les mer: Personlighetspsykiatri – noe nytt under solen? (Tidsskrift for den norske legeforening)

Klar sammenheng mellom borderline og antisosial personlighetsforstyrrelse og alkoholmisbruk (ROP.no)

Tvillinger i vinterlandskap
Deltakerne i studien var norske tvillinger som ble vurdert i to omganger. Ill.foto: Colourbox

Ny forskning basert på norsk tvillingstudie viser at borderline og antisosial personlighetsforstyrrelse er klare prediktorer for problematisk alkoholbruk.

Av Sissel Drag

Ifølge forfatterne er dette første gang noen har forsøkt å kartlegge sammenhengen mellom alkoholmisbruk og alle ti typer personlighetsforstyrrelser, som definert i DSM-5.

Hensikten med studien var å kartlegge hvilke av de ti personlighetsforstyrrelsene som var de sterkeste prediktorene for å utvikle problematisk alkoholbruk. En annen ambisjon var å undersøke om personlighetsforstyrrelser og alkoholmisbruk har de samme genetiske eller miljømessige risikofaktorene.

Forskerne ville også se om forbindelsen mellom alkoholmisbruk og personlighetsforstyrrelser vedvarte over tid.

Tvillingstudien

Deltakerne i studien var norske tvillinger som ble vurdert i to omganger.

I første omgang samlet forskerne inn data om 2801 tvillingpar gjennom intervjuer gjennomført i tidsrommet 1999-2004. Tvillingene ble vurdert etter DSM-IV-kriteriene for ti personlighetsforstyrrelser og for alkohollidelser.

I andre omgang ble 2393 av tvillingparene som ble intervjuet i første runde, vurdert for seks av de ti personlighetsforstyrrelsene og for alkohollidelser. Data ble innhentet gjennom oppfølgingssamtaler på telefon i tidsrommet 2010-2011.

Forskerne brukte ulike statistiske utregninger og beregninger av det innsamlede datamaterialet.

Ny kunnskap om personlighetsforstyrrelser (Tidsskrift for Den norske legeforening)

sint mann
Det var sterk korrelasjon mellom personlighetsforstyrrelser og rus, uavhengig av kjønn og alder. Ill.foto: Colourbox

Personlighetsforstyrrelser kan diagnostiseres hos ungdom, og langtidsprognosen kan bedres gjennom tidlig intervensjon og forebygging av komorbide lidelser.

Av Hans Ole Korsgaard

Personlighetsforstyrrelser er blant våre vanligste psykiske lidelser, med en forekomst på 10–15 % i voksen normalbefolkning. Forekomsten blant ungdom er ikke så godt kartlagt. I mitt doktorgradsarbeid har jeg undersøkt forekomsten av personlighetsforstyrrelser hos ungdom (14–17 år) henvist til poliklinisk behandling i barne- og ungdomspsykiatrien. 21,6 % av ungdommene hadde minst én personlighetsforstyrrelse. Jeg fant samme fordeling mellom ulike typer personlighetsforstyrrelser som hos voksne, og det var samme forhold mellom opplevd livskvalitet og grad av symptombelastning.

Det var sterk korrelasjon mellom personlighetsforstyrrelser og rus, og dette forholdet var uavhengig av kjønn, alder og samtidig forekomst av andre lidelser. Det var også sterk korrelasjon mellom personlighetsforstyrrelser og AD/HD, uavhengig av kjønn. For jenter var det dessuten en signifikant sammenheng mellom rus og emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, atferdsforstyrrelse og AD/HD.

Les mer: Ny kunnskap om personlighetsforstyrrelser (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bokanmeldelse: Gåten psykopati (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Alle innleggene berører hva som er kjernen i psykopati.

Denne utgivelsen er basert på innleggene ved en konferanse som fant sted i Bergen i 2011 – 2. Bergen Conference on the Treatment of Psychopathy. Dette bærer den også preg av.

Anmeldt av Svenn Torgersen  

Kapitlene er delvis overlappende, man fornemmer alternative innlegg på en konferanse knyttet opp mot de samme problemstillingene. Dette har også ført til at kapitlene hyppig refererer til hverandre. Redaktørgruppen har tydeligvis vært aktiv og står også for flere av disse. Psykopati er ingen offisiell diagnose, begrepet er bare nevnt under “antisosial” i DSM-5 og ICD-10. Likevel bruker forfatterne betegnelsen «diagnosen psykopati».

Åpningskapitlet, Gåten psykopati, er først og fremst et innlegg om hva som bør prioriteres innenfor forskning på psykisk helse. Forfatteren, Stephen D. Hart, mener det er urimelig at så lite ressurser går til forskning knyttet til psykopati i forhold til forskning på schizofreni. Derimot er det «nok forskning som fokuserer på kausale faktorer ved psykopati – etiologiske faktorer som distale, statistiske og biologiske». I stedet bør man konsentrere seg om «proksimale, dynamiske, og miljømessige årsaker for psykopati» og ikke minst behandlingsforskning, som vil gi «kritisk innsikt i årsaksmekanismer ut fra et grunnvitenskapelig perspektiv». Det siste er en spenstig uttalelse.

Les mer: Gåten psykopati (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Mette K.F. Kreis, Helge Andreas Hoff, Henrik Belfrage et al. red. Psykopati 222 s, ill. Bergen: Fagbokforlaget 2016. Pris NOK 379 ISBN: ISBN 978-82-450-2003-8

Les hva oppslagsverkene sier om behandling av personlighetsforstyrrelser

På Helsebiblioteket.no får du enkel tilgang til god informasjon om behandling. Ill.foto: Richardno, iStockphoto

Kortfattet, relevant og pålitelig: Les hva Helsebibliotekets oppslagsverker anbefaler for folk med personlighetsforstyrrelser.

BMJ Best Practice

BMJ Best Practice har egne kapitler for forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging av personlighetsforstyrrelse. Tjenesten inneholder et eget kapittel om differensialdiagnostikk. Oppslagsverket gir også en trinn-for-trinn-beskrivelse av diagnostikken. Angstlidelser, stemningslidelser og psykotiske lidelser kan alle gi liknende symptomer som personlighetsforstyrrelser. Det samme kan stoffmisbruk, hodeskader, endokrine lidelser eller sykdommer som rammer sentralnervestystemet.

Behandlingen avhenger av type personlighetsforstyrrelse.

UpToDate

UpToDate har separate kapitler for diagnostikk av forskjellige personlighetsforstyrrelser. Oppslagsverket bruker DSM-IV-kriteriene for å definere personlighetsforstyrrelser.

De ulike personlighetsforstyrrelsene sorteres i tre grupper eller “clustere”:

  • Cluster A kjennetegnes av at pasienten kan virke merkelig eller eksentrisk.
  • Cluster B kjennetegnes av at pasienten ofte virker dramatisk, emosjonell eller feilreagerer emosjonelt eller i handlinger.
  • Cluster C kjennetegnes av at pasienten ofte virker engstelig eller fryktsom.

Det kan være litt vanskeligere å finne fram i UpToDate enn i Best Practice, til gjengjeld er innholdet mer omfattende. Pasienter med personlighetsforstyrrelser kan være vanskelige og tidkrevende å behandle, og UpToDate anbefaler henvisning til spesialist.

Helsebibliotekets søk

Helsebibliotekets søkemotor søker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverkene framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket. Når du søker i Helsebiblioteket på personlighetsforstyrrelse, vil du ved siden av treffene fra Best Practice og UpToDate se at det finnes skåringsverktøy, SIPP og IPDS, som du kan bruke gratis. Dessuten får du treff i RELIS-databasen, som registrerer spørsmål om behandling av virkelige pasienter.

Aktuelle lenker:

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Dette er en revidert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 09.06.2014

Aktuelle oppslagsord: personlighetsforstyrrelser, borderline personlighetsforstyrrelse, asosial personlighetsforstyrrelse, narsissistisk personlighetsforstyrrelse, oppslagsverk

Bokanmeldelse: «Personlighetspsykiatri» i ny utgave (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

bokforside
Boken tar også opp personlighetspatologi ved andre psykiske og somatiske problemer.

Den andre utgaven av læreboka Personlighetspsykiatri sammenfatter ny kunnskap om personlighetsutvikling og personlighetsproblemer. 

Anmeldt av Frøy Lode Wiig

I 2010 utga Sigmund Karterud, Theresa Wilberg og Øyvind Urnes Personlighetspsykiatri, den første læreboken i sitt slag på norsk. Syv år senere foreligger boka i ny og oppdatert utgave. Men ambisjonen er den samme: Å sammenfatte ny kunnskap og teori og personlighetsutvikling og personlighetsproblemer i lys av evolusjon, temperament, tilknytning, selvutvikling, mentalisering, sosialisering og nevrobiologi.

Bokas oppbygging

Boka består av fem deler:

  • Del 1 – drøfter det biopsykososiale grunnlaget for personlighetspatologi, og redegjør for en personlighetsteori som bygger på temperament, tilknytning og mentalisering/selvbevissthet.
  • Del 2 –  gjennomgår de forskjellige personlighetsforstyrrelsene i henhold til diagnosesystemene DSM-5 og ICD-10. Begrepet personlighetsforstyrrelser problematiseres.
  • Del 3 –  handler om personlighetspatologi ved andre tilgrensende psykiske lidelser: somatisk sykdom eller hodeskader, Aspergers syndrom, ADHD, schizofreni, bipolar lidelse, spiseforstyrrelser, rusmiddellidelser, PTSD, sosial fobi og dystymi.
  • Del 4 –  tar for seg prinsipper og anbefalinger for klinisk personlighetsutredning. De illustreres ved fire lengre kasuistikker.
  • Del 5 –  omhandler behandling av pasienter med personlighetsforstyrrelser. Den tar for seg «offisielle» retningslinjer, rammebetingelser og nivå i helsetjenesten, medikamentell behandling og virksomme psykoterapier.

Les mer: «Personlighetspsykiatri» i ny utgave (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Sigmund Karterud, Theresa Wilberg og Øyvind Urnes. Personlighetspsykiatri, Gyldendal, 2017.2. utgave. Bokmål. ISBN/EAN: 9788205494626. Pris 799 kr.

Personlighetsforstyrrelser fanges ikke opp hos tenåringer (Dagens Medisin)

Ill.foto: eyecrave, iStockphoto
Personlighetsforstyrrelser kan fanges opp tidlig. Ill.foto: eyecrave, iStockphoto

– Problemet i dag er at de skrives ut ved 18-årsalder med diagnoser som angst og depresjon. For å kunne gi riktig behandling, er det viktig at vi kaller det for det som det er, sier psykiater Hans Ole Korsgaard.

Av Lisbeth Nilsen 

– Ved å unnlate å gi en diagnose, risikerer vi at de som sliter med slike problemer, ikke får behandling, sier Øyvind Urnes, leder av Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, OUS.

Avdelingsoverlege Hans Ole Korsgaard ved Nic Waals Institutt, Lovisenberg Diakonale Sykehus, har gjennomført en undersøkelse omfatter et utvalg av 153 unge i alderen 14–17 år som var henvist til barne- og ungdomspsykiatrisk (BUP) poliklinikk. Hovedfunnene er publisert i BMC Psychiatry.

Den erfarne psykiateren mener det viktigste kliniske budskapet i studien er at det er mulig å fange opp personlighetsforstyrrelser hos både gutter og jenter tidlig.

Les mer: – Underdiagnostiseres hos tenåringer (Dagens Medisin)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: