Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Personlighetsforstyrr.

Personer med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse diskrimineres (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Personer med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse søker ofte hjelp. Ill.foto: Colourbox

Det finnes veldokumenterte behandlingsmetoder for pasienter med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Pasienter som bor i distriktene, mottar ikke dette tilbudet.

Av Sigmund Karterud

Helsedirektoratet må ta diskrimineringen av disse pasientene på alvor. Emosjonelt ustabil («borderline») personlighetsforstyrrelse er en alvorlig psykisk lidelse med høy mortalitet, selvskading og selvdestruktiv atferd. Tilstanden er forbundet med en lang rekke negative livshendelser, som tidlig uførhet, familieproblemer, inngripen fra barnevern, vold, ulykker, rusmisbruk, høy frekvens av andre psykiske lidelser, sosial mistilpasning, lav livskvalitet og redusert livslengde.

Personer med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse er ofte hjelpesøkende, og de kontakter gjerne fastleger, psykiatrisk legevakt og allmenn legevakt i forbindelse med kriser, gjerne av suicidal art. Av samme grunn er de ofte innlagt i psykiatriske akuttavdelinger eller avlastningsavdelinger ved distriktspsykiatriske sentre (DPS). Det er mer omstridt om de drar nytte av lengre tids psykiatrisk døgnbehandling.

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse var tidligere ansett for å være svært vanskelig å behandle, men prognosen har bedret seg de senere årene, takket være utvikling av nye og mer effektive behandlingsmetoder. Det er ingen psykofarmaka som kan kurere tilstanden.

Internasjonalt er det konsensus om at riktig behandling er psykoterapi. Behandlingen bør være langvarig, strukturert, sammenhengende, teoretisk velbegrunnet og gjerne basert på teamarbeid med tett samarbeidende terapeuter. Flere spesifikke behandlingsmetoder har vist god effekt: mentaliseringsbasert terapi (MBT), dialektisk atferdsterapi (DBT), skjematerapi, overføringsbasert psykoterapi, kognitiv analytisk terapi m.fl.

Les mer: Personer med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse diskrimineres (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bokanmeldelse: Lettlest tungvekter om personlighet (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Godt språk og gjennomarbeidet bok.

I forordet definerer forfatteren sitt prosjekt på følgende måte: «Formålet med denne boken er å utlegge en moderne og overordnet personlighetsteori som kan reorganisere mye av den kunnskapen vi allerede har og formulere dette i et språk som er forståelig og anvendelig for den opplyste allmennhet.»

Anmeldt av Hans Ole Korsgaard

Det er således ingen liten oppgave han tar på seg. Forfatteren presenterer en aktuell og relevant personlighetsteori som bygger på de tre hovedkomponentene temperament (primære emosjoner), tilknytning og mentalisering (selvbevissthet). Dette er en forståelse av personlighetsbegrepet som ligger i tiden, og som er godt forskningsmessig dokumentert.

Les mer: Lettlest tungvekter om personlighet (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Sigmund Karterud. Personlighet 239 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2017. Pris NOK 399. ISBN 978-82-05-50099-0

Å nyte andres smerte (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

kvinne med bundne hender
Sadistisk personlighetsforstyrrelse holdt på å bli en diagnose i DSM-IV. . Ill.foto: Colourbox.

Ifølge Svenn Torgersen har mange sadister svært gode tilpasningsevner og kan oppføre seg eksemplarisk innenfor strenge rammer.

Av Adriane Lilleskare Lunde

Helt siden den franske forfatteren Marquis de Sade gav opphav til begrepet sadisme, har kjernen i fenomenet vært å kjenne glede og tilfredsstillelse av å påføre andre ubehag og smerte. Smerten kan være både psykisk og fysisk. Ofre kan være både mennesker og dyr.

Svenn Torgersen har forsket på personlighetsforstyrrelser og psykopatologi i mange år. Helt siden 1986 har han vært professor ved Universitetet i Oslo. Siden den gang har han bidratt med en rekke betydningsfulle studier og publikasjoner. I tillegg var han involvert i utviklingen og innføringen av diagnosemanualen ICD-9 i Norge. Tilblivelsen av de ulike DSM-variantene har han også fulgt tett. Han forklarer at sadistisk personlighetsforstyrrelse var like ved å bli en egen diagnose i DSM-IV. Komiteen som utredet et nytt diagnosesystem, hadde bestemt at de ville ha inn en diagnose for ofre i parforhold: selvutslettende personlighetsforstyrrelse.

Store politiske protester skulle imidlertid sette en stopper for dette. Særlig var feministbevegelsen sterkt uenig og kritiske til den nye merkelappen. Det hjalp ikke at komiteen også hadde et forslag til overgriperen – sadistisk personlighetsforstyrrelse. Protestene ville ikke gi seg. – Det glapp i siste liten, sier Torgersen. I dagens diagnosesystem vil sadisme havne innunder antisosial personlighetsforstyrrelse, eller dyssosial, som den kalles i ICD-10. Denne personlighetsforstyrrelsen kjennetegnes blant annet av langvarig likegyldighet og krenking av andres rettigheter. Normer og regler brytes i den grad at det skaper problemer både for individet selv og andre.

Les mer: Å nyte andres smerte (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Må tørre å gi borderlinediagnose til unge (rop.no)

ungdom som sitter alene
En diagnose vil gjøre det lettere å hjelpe, ifølge Carla Sharp. Ill.foto: Colourbox.

– Vi svikter våre unge pasienter hvis vi ikke tør gi dem borderlinediagnosen når de oppfyller kriteriene. Med riktig diagnose kan de få riktig behandling, fastslår professor Carla Sharp.

Er borderline personlighetsforstyrrelse (BPD) hos ungdom lidelsen «som ikke våger si sitt navn», undret Carla Sharp, psykologiprofessor ved Universitetet i Texas, da hun deltok på Schizofrenidagene i Stavanger i november.

Mye kan tyde på det. Flere studier har vist at borderline underdiagnostiseres hos tenåringer. En nederlandsk undersøkelse blant nesten 600 psykologer viste at rundt 60 prosent av psykologene mente at personlighetsforstyrrelser kan opptre hos unge. Likevel var det kun 8,7 prosent som hadde diagnostisert personlighetsforstyrrelser hos sine unge pasienter. En amerikansk studie har vist at blant ungdom i psykiatrisk behandling hadde kun 28 prosent av ungdommen fått diagnosen BPD, mens hele 75 prosent møtte diagnosekriteriene.

Da professor Sharp tok en (svært) uhøytidelig kartlegging av villigheten blant de mange hundre deltakerne på Schizofrenidagene til å gi BPD-diagnosen til ungdom, viste håndsopprekkingen tydelig at dét er noe man kvier seg for. Hvorfor?

Les hele artikkelen her: Må tørre å gi borderlinediagnose til unge (rop.no)

Nyttig med psykoedukasjon, ifølge ROP-pasienter med antisosial personlighetsforstyrrelse (rop.no)

sprøytenarkoman
Psykoedukasjonen i studien var blant annet ment å skulle øke bevisstheten om egen atferd. Ill.foto: Kuzma, iStockphoto

Deltakerne i en ny, dansk studie oppga at et kortvarig tiltak med psykoedukasjon hjalp dem å håndtere rusen bedre.

Av Sissel Drag

Danske forskere har undersøkt om et kortvarig psykoedukativt program kunne endre ROP-pasienters opplevelse av å få hjelp for antisosial personlighetsforstyrrelse (ASPD).

Artikkelen Did you get any help? A post-hoc secondary analysis of a randomized controlled trial of psychoeducation for patients with antisocial personality disorder in outpatient substance abuse treatment programs viser at tiltaket hadde noe effekt på rusen, men ikke på personlighetsforstyrrelsen.

Impulsive Lifestyle Counselling

175 personer deltok i studien, hvorav flesteparten var menn (156 menn og 29 kvinner). Gjennomsnittsalderen var 32 år. 38 prosent av deltakerne fikk legemiddelassistert behandling da studien startet.

Alle deltakerne fikk vanlig behandling for ROP-lidelser. Det omfattet blant annet tilbud om legemiddelassistert behandling, psykososial støtte i form av terapi og rådgivning, og henvisning til innleggelse ved rehabiliteringssentre der det var nødvendig.

Deltakerne ble randomisert til enten vanlig behandling eller vanlig behandling og psykoedukasjon (rådgivning av impulsiv livsstil, på engelsk Impulsive Lifestyle Counselling, ILC).

ILC-tiltaket besto av seks enkelttimer med psykoedukasjon. Hovedformålene med ILC er å oppmuntre pasienten til økt bevissthet om egen atferd, å ta ansvar for atferdsproblemer og motivere til å endre livsstil. Programmet fokuserer på opplæring og samarbeid, og er ment å hjelpe pasienten til å delta mer aktivt i videre behandling.

Deltakerne ble kontaktet ved oppfølging ved 3, 9 og 15 måneder. Ved oppfølgingssamtalen ved 15 måneder, ble 61 prosent av det opprinnelige antallet deltakere intervjuet.

Les mer: Nyttig med psykoedukasjon ifølge rop-pasienter med antisosial personlighetsforstyrrelse (rop.no)

 

Bokanmeldelse: Personlighetspsykiatri – noe nytt under solen? (Tidsskrift for den norske legeforening)

bokforside
Boka er oversiktlig og logisk inndelt i temaer.

Ordet «personlighet» (gresk: persona) var betegnelsen på masken skuespillerne i de greske tragedier brukte på scenen. Siden da har personlighetsbegrepet utviklet seg i tråd med økende kunnskap, både om normalitet og patologi.

Anmeldt av Tore Gude

Forfatterne har arbeidet med temaet i flere tiår, og nå foreligger en ny utgave. Den forrige ble utgitt i 2010. Denne utgaven er oppgradert med akkumulert forskningsbasert kunnskap de siste 6 – 7 årene. Her har forfatterne lagt betydelig vekt på evolusjonsteori og har formulert sin egen modell for personlighet og personlighetspatologi bygd på de tre bærebjelkene: temperament (primære emosjoner), tilknytning og mentalisering (selvutvikling). Begrepet «personlighetspsykiatri» er systematisk brukt i teksten, i forordet satt opp mot «personlighetspsykologi» som har sterkere vinkling mot normalpsykologi. Personlighetspsykiatri rommer også personlighetspatologi som grunnlag for diagnostikk og behandling.

Anmeldelser – Sigmund Karterud, Theresa Wilberg, Øivind Urnes Personlighetspsykiatri 2. utg. 533 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2017. Pris NOK 799. ISBN 978-82-05-49462-6

Les mer: Personlighetspsykiatri – noe nytt under solen? (Tidsskrift for den norske legeforening)

Klar sammenheng mellom borderline og antisosial personlighetsforstyrrelse og alkoholmisbruk (ROP.no)

Tvillinger i vinterlandskap
Deltakerne i studien var norske tvillinger som ble vurdert i to omganger. Ill.foto: Colourbox

Ny forskning basert på norsk tvillingstudie viser at borderline og antisosial personlighetsforstyrrelse er klare prediktorer for problematisk alkoholbruk.

Av Sissel Drag

Ifølge forfatterne er dette første gang noen har forsøkt å kartlegge sammenhengen mellom alkoholmisbruk og alle ti typer personlighetsforstyrrelser, som definert i DSM-5.

Hensikten med studien var å kartlegge hvilke av de ti personlighetsforstyrrelsene som var de sterkeste prediktorene for å utvikle problematisk alkoholbruk. En annen ambisjon var å undersøke om personlighetsforstyrrelser og alkoholmisbruk har de samme genetiske eller miljømessige risikofaktorene.

Forskerne ville også se om forbindelsen mellom alkoholmisbruk og personlighetsforstyrrelser vedvarte over tid.

Tvillingstudien

Deltakerne i studien var norske tvillinger som ble vurdert i to omganger.

I første omgang samlet forskerne inn data om 2801 tvillingpar gjennom intervjuer gjennomført i tidsrommet 1999-2004. Tvillingene ble vurdert etter DSM-IV-kriteriene for ti personlighetsforstyrrelser og for alkohollidelser.

I andre omgang ble 2393 av tvillingparene som ble intervjuet i første runde, vurdert for seks av de ti personlighetsforstyrrelsene og for alkohollidelser. Data ble innhentet gjennom oppfølgingssamtaler på telefon i tidsrommet 2010-2011.

Forskerne brukte ulike statistiske utregninger og beregninger av det innsamlede datamaterialet.

Ny kunnskap om personlighetsforstyrrelser (Tidsskrift for Den norske legeforening)

sint mann
Det var sterk korrelasjon mellom personlighetsforstyrrelser og rus, uavhengig av kjønn og alder. Ill.foto: Colourbox

Personlighetsforstyrrelser kan diagnostiseres hos ungdom, og langtidsprognosen kan bedres gjennom tidlig intervensjon og forebygging av komorbide lidelser.

Av Hans Ole Korsgaard

Personlighetsforstyrrelser er blant våre vanligste psykiske lidelser, med en forekomst på 10–15 % i voksen normalbefolkning. Forekomsten blant ungdom er ikke så godt kartlagt. I mitt doktorgradsarbeid har jeg undersøkt forekomsten av personlighetsforstyrrelser hos ungdom (14–17 år) henvist til poliklinisk behandling i barne- og ungdomspsykiatrien. 21,6 % av ungdommene hadde minst én personlighetsforstyrrelse. Jeg fant samme fordeling mellom ulike typer personlighetsforstyrrelser som hos voksne, og det var samme forhold mellom opplevd livskvalitet og grad av symptombelastning.

Det var sterk korrelasjon mellom personlighetsforstyrrelser og rus, og dette forholdet var uavhengig av kjønn, alder og samtidig forekomst av andre lidelser. Det var også sterk korrelasjon mellom personlighetsforstyrrelser og AD/HD, uavhengig av kjønn. For jenter var det dessuten en signifikant sammenheng mellom rus og emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, atferdsforstyrrelse og AD/HD.

Les mer: Ny kunnskap om personlighetsforstyrrelser (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: