Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Personlighetsforstyrr.

Nytt verktøy for å utrede patologiske personlighetstrekk (ROP)

ung kvinne med flere ansiktsuttrykk
Verktøyet kan ikke brukes alene for å stille diagnose. Ill.foto: Colourbox.

Selvrapporteringsskjemaet PID5BF+ M måler de 6 trekkdomenene i DSM-5 AMPD og ICD-11.

Av Tore Willy Lie

The Personality Inventory for DSM-5 and ICD-11 – Brief Form Modified (PID5BF+ M) er i praksis en kortversjon (36 utsagn) av originalen Personality Inventory for DSM-5 (PID-5) (American Psychiatric Association) med 220 utsagn. Verktøyet er en modifisert utgave av et annet verktøy med nesten helt likt navn, PID5BF+ av Kerber et al, 2019. PID-5 ble oversatt til norsk i 2014 av Øyvind Urnes, Geir Pedersen, Merete Johansen, Sigmund Karterud, Theresa Wilberg, og Elfrida H. Kvarstein.

Oversettelsen ble brukt i en norsk studie om en kortversjon av PID-5 (Thimm, Jordan & Bach, 2016).  Last ned gratis: PID5BF+ M (PDF)

Trekkdomenene i PID5BF+ M er negativ affektivitet, distansering, antagonisme, disinhibisjon, anankasti og psykotisisme – og er dermed egnet til utredning av de seks domenene kombinert fra DSM-5 AMPD og ICD-11. Verktøyet kan være nyttig i forbindelse med henvisning til spesialisthelsetjenesten, tidlig i en utredning (basis pakkeforløp) eller i forbindelse med å tilpasse behandling med tanke på aktuelle trekkfasetter. Det kan også være at kommunalt ansatte med kompetanse på personlighetsproblematikk kan ha nytte av PID5PF+ M i oppfølgingen de gir. For eksempel for å utforske og få en bedre forståelse av selv- og interpersonlig fungering, som kan være av betydning for å gi mer tilpasset oppfølging. Se også: Crosswalk ICD-10 PF-kategorier og ICD-11 trekkdomener (Bach & First, 2018) Samtidig er det viktig å være klar over at selvrapporteringsskjemaer kan ha sine begrensninger (se for eksempel Oltmanns & Turkheimer, 2006). Flere faktorer kan spille inn under utfyllingen. I en utredning er det derfor nødvendig å innhente informasjon fra andre kilder, blant annet komparentopplysninger, observasjoner og diagnostisk intervju. Skal man gjøre diagnostikk av personlighetsforstyrrelser bør SCID-5-PF benyttes, i hvertfall inntil det foreligger et diagnotisk intervju for ICD-11. PID5BF+ M kan derfor ikke benyttes alene som grunnlag for å sette en personlighetsforstyrrelse-diagnose, men kan gi nyttige indikasjoner med tanke på videre utforsking av personlighetsproblematikk.

Les mer: Nytt verktøy for å utrede patologiske personlighetstrekk (ROP)

Personlighetsforstyrrelser i ICD-11 (ROP)

skjemautfylling lege med pasient
I løpet av 2020 vil et nytt diagnostisk intervju for ICD-11 bli ferdigstilt. Ill.foto: Colourbox.

Kriteriene for personlighetsforstyrrelser er blitt revidert i ICD-11. Nå er kategoriene erstattet med dimensjoner av alvorlighetsgrad og dysfunksjonelle personlighetstrekk.

Av Tore Willy Lie

I mai 2019 godkjente Verdens helseorganisasjon (WHO) en ny versjon av ICD-kodeverket. Blant de store endringene i ICD-11 er retningslinjer for diagnostikk av personlighetsforstyrrelser i kapittelet om psykiske lidelser.

Se videoer om personlighetsforstyrrelser i ICD-11: Bakgrunn og diagnostiske retningslinjer og Klinisk rasjonale og diagnostikk

I ICD-11 har man gått bort fra kategoriene som ble brukt i ICD-10 (og DSM-5). I den nye diagnosemanualen skal man vurdere alvorlighetsgrad (mild, moderat, alvorlig) og hvilke personlighetstrekk som er dysfunksjonelle. De som er kjent med DSM-5, vil se noen likheter med den alternative modellen for personlighetsforstyrrelser som er oppgitt i seksjon 3, for videre utforsking.

Nytt oppsett i ICD-11

Gradering av personlighetsproblemer:

  • Ingen personlighetsproblemer.
  • Noen personlighetsproblemer. Kun i enkelte sosiale og mellommenneskelige kontekster, men ikke omfattende nok til å sette en diagnose. Imidlertid kan man i ICD-11 kode at dette er av klinisk betydning.
  • Mild personlighetsforstyrrelse: Problemer/funksjonssvikt på noen områder av personlighetsfungering.
  • Moderat personlighetsforstyrrelse: Omfattende funksjonssvikt på flere områder.
  • Alvorlig personlighetsforstyrrelse: Ute at stand til å fungere i relasjoner til venner og familie eller jobb.

Trekkene vurderes innenfor disse domenene:

  • Negativ affektivitet
  • Sosial tilbaketrukket
  • Mangelfull hemming
  • Dyssosial (antisosial)
  • Anankastisk

I tillegg til trekkene kan man kode «Borderline mønster», som i praksis er borderline personlighetsforstyrrelse. Det var mye diskusjon blant flere internasjonale fagmiljøer både om inkluderingen av dette punktet og endringene av oppsettet fra ICD-10 til ICD-11. For å få mer innsikt i denne prosessen anbefales det å lese en utfyllende artikkel av Tyrer et al (2019).

Individuell trekkprofil

Det nye oppsettet vil gi hver enkelt pasient en individuell trekkprofil. Profilen vil gi et inntrykk av hva personlighetsproblemene dreier seg om, noe som igjen kan gi et bedre utgangspunkt for å tilpasse behandlingen. Utredning av alvorlighetsgrad er det viktigste, fordi det kan si noe om hvor omfattende (mengde og varighet) behandling det er behov for.  Les mer om hvordan bruke det nye oppsettet i klinisk praksis: Bach & First, 2018.

Nytt diagnostisk intervju

Det vil i løpet av 2020 bli ferdigstilt et diagnostisk intervju for ICD-11 psykiske lidelser kalt SCII-11 (Structured Clinical Interview for ICD-11). I SCII-11 er personlighetsforstyrrelser ikke inkludert, men det planlegges å utvikle et eget intervju for personlighetsforstyrrelser.  Per i dag er det mest relevante diagnostiske intervjuet som er tilgjengelig på norsk SCID-5-AMPD. Dette intervjuet er knyttet til den alternative modellen i DSM-5, og er blant annet brukt i  NorAMPD-prosjektet. Det er også oversatt et par andre verktøy som kun er brukt i forskning så langt i Norge, blant annet SASPD for å vurdere alvorlighetsgrad og PID-5 (DSM-5) for å vurdere personlighetstrekk. Det er ikke bestemt når ICD-11 skal tas i bruk i Norge. Direktoratet for e-helse har ansvaret for utvikling og forvaltning av helsefaglige kodeverk i Norge.

Les mer: Personlighetsforstyrrelser i ICD-11 (ROP)

Behandling av mennesker med personlighetsforstyrrelse i en ekstraordinær tid (NAPP)

mann med headset
Koronapandemien har flyttet mange pasientsamtaler over på telefon eller videomøter.

I en tid preget av mye usikkerhet, er det viktig å ivareta så mye forutsigbarhet som mulig i behandling av mennesker med personlighetsforstyrrelser.  

​Individual- og gruppeterapi er for flere med personlighetsforstyrrelser en viktig del av den ukentlige rutinen. Da strengere tiltak for smittevern ble iverksatt, opplevde mange at behandlingsopplegget endret seg over natta. Møtet med behandleren ble flyttet over til telefon- eller video, mens gruppeterapi ble satt på vent med umiddelbar virkning.

Hvordan bevare forutsigbarhet? Vi vet at mennesker med personlighetsforstyrrelser er ekstra sårbare i denne tiden med mange og raske endringer. Forutsigbarhet, struktur og klare rammer er et grunnleggende prinsipp i all behandling for personlighetsforstyrrelser.

Avklar behandlingstilbud: Pasienten bør i den grad det lar seg gjøre, informeres i god tid før endringer innføres og ha klarhet i hvordan behandlingstilbudet ser ut fremover. Gruppeterapi bør ikke avlyses en uke av gangen – det kan gi forhåpninger som gjentatte ganger blir brutt. Dette kan medføre en ekstra byrde for pasienten, med økt risiko for tilbakefall og drop-out.

Faste tidspunkt for telefon- eller videosamtaler: Det kan være en fordel å ha faste tidspunkt for telefon- eller videosamtaler. Her kan det kanskje være bedre med 30 minutter to ganger i uka, enn 45 minutters samtale en gang i uken. Forberedelse: Det kan være nyttig at pasienten setter av tid til å forberede seg,– f.eks. å ta en 15 minutters tur ut før samtalen og tenke igjennom hva en har behov for å snakke om. Likeledes kan en tur ut i etterkant bidra til at samtalen tas inn og fordøyes mentalt sett.

Struktur:  Bli enig med pasienten om agenda for samtalen og fokus. Ha tid til spørsmål og en tydelig avslutningsfase for timen der en f.eks kan oppsummere og avrunde, samt repetere tidspunkt for neste time.

Noe behandling er bedre enn ingen

Aktuelle målsetninger i denne perioden vil i hovedsak være å stabilisere og hindre tilbakefall. Tilbakefall kan innebære selvskading, rusmisbruk, pågang på legevaktene og innleggelser. Det kan være pasienter som opplever bedring i en tid som dette, men det er usikkert hvorvidt vi kan forvente fremgang under slike forhold. Gruppe- og individualterapi har alene også vist god effekt for behandling av personlighetsforstyrrelse. Kombinasjonsbehandlingen synes mest optimal, spesielt for de dårligst fungerende pasientene med personlighetsforstyrrelse. I mangel av randomiserte studier som sammenlikner de ulike modalitetene, er det usikkert hvor stor betydningen hver av disse har i kombinasjonsbehandling.

Les mer: Behandling av mennesker med personlighetsforstyrrelse i en ekstraordinær tid (Oslo universitetssykehus)

Retningslinjer for personlighetsforstyrrelser – oppdatert samling på Helsebiblioteket

amerikanske veiskilt
Vi mangler norske retningslinjer for behandling av personlighetsforstyrrelser hos voksne, men vi har lenket til gode utenlandske. Ill.foto: Runar Eggen

Helsebiblioteket har samlet norske, danske svenske og engelskspråklige retningslinjer innen psykisk helse.

Det mangler en norsk, nasjonal retningslinje for personlighetsforstyrrelser, men Helsebiblioteket har lenket til aktuelle utenlandske retningslinjer. Flere av dem er omtalt i denne artikkelen: European guidelines for personality disorders: past, present and future

Denne artikkelen konkluderer med:

  • En mer systematisk tilnærming for å få tak i synspunkter og verdier hos pasienter og omsorgspersoner trengs i utviklingen av nye retningslinjer. Dette vil gjøre retningslinjene mer relevante og mer brukt.
  • Retningslinjer så langt har fokusert nesten utelukkende på borderline personlighetsforstyrrelse. Det er behov for at framtidige retningslinjer inkluderer de andre personlighetsforstyrrelsene.
  • Framtidige retningslinjer vil trenge et sterkere fokus på hvordan deres anbefalinger vil bli mottatt og implementert.
  • Spørsmålet om alvorlighetsgrad blir generelt neglisjert i eksisterende retningslinjer, og det er behov for å ta dette i betraktning og ta hensyn til ICD-11.

Helsebibliotekets samling inkluderer danske, svenske og engelskspråklige retningslinjer for behandling av mennesker med emosjonelt ustabil og antisosial personlighetsforstyrrelse, i tillegg til bredere anbefalinger.

Her er noen av de retningslinjene for personlighetsforstyrrelser som vi på Helsebiblioteket har lenket til:

Barn:

Voksne:

Se hele samlingen:

Helsebibliotekets side for retningslinjer for personlighetsforstyrrelser

Aktuelle søkeord: personlighetsforstyrrelser, retningslinjer, personlighetsforstyrrelse, retningslinje, borderline

Kronikk: Pasienter med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse trenger tilpasset akuttbehandling (Tidsskrift for Den norske legeforening)

sint mann
Pasienter med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse bør få mulighet til å bli litt lenger på sykehus, mener forfatterne. Ill.foto: Colourbox

Det har vært mye pessimisme knyttet til behandlingspotensialet ved emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, men det er nå økende evidens for at tilpasset behandling har god effekt.

Av Øivind Ekeberg, Elfrida Hartveit Kvarstein, Øyvind Urnes, Ingeborg Ulltveit-Moe Eikenæs, Erlend Hem

Pasienter med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse oppfattes gjerne som utakknemlige og vanskelige å behandle. Stigma knyttet til personlighetsforstyrrelser generelt er velkjent, og det hevdes at mennesker med slike diagnoser er den mest stigmatiserte gruppen med psykisk lidelse.

En del pasienter som innleggende lege vurderer som akutt suicidale, blir nektet innleggelse i psykiatrisk avdeling eller skrevet raskt ut. Som omtalt i en annen artikkel i dette nummeret av Tidsskriftet mener vi at en slik praksis uttrykker en unyansert holdning og manglende individuell vurdering.

Erfaringer fra brukergruppen ved Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri viser mange eksempler på uheldige utsagn fra behandlere i psykisk helsevern, som at «sånne som deg har ikke godt av å være i akuttavdelingen». Pasientene kan bli møtt med press om tidligst mulig utskrivning før man har tatt stilling til hva som kan være til hjelp for dem. Pasienter forteller også at holdningen fra personalet forandret seg radikalt hvis diagnosen ble endret til f.eks. bipolar lidelse eller kompleks posttraumatisk stresslidelse. Da ble de lyttet til og fikk hjelp til krisen som de selv ikke mestret.

Tilsvarende erfaringer finnes også fra somatiske avdelinger, der pasienter er blitt innlagt etter alvorlig selvmordsforsøk kort tid etter utskrivning fra psykiatrisk avdeling. Mange som blir innlagt i somatiske avdelinger etter selvmordsforsøk, får bli en dag eller to etter at den somatiske behandlingen er avsluttet, for å få stabilisert seg psykisk før de reiser hjem. Det er ikke grunnlag for å mene at slik kortvarig ivaretagelse fremmer regresjon eller medfører mer selvmordsatferd.

Det framstår derfor nærmest uforståelig for kolleger i somatikken at pasienter med et stort lidelsestrykk ikke skal kunne ivaretas i en psykiatrisk akuttavdeling i en krisesituasjon. Poenget kan illustreres med en parallell fra somatisk medisin: Pasienter med kols vil ikke nektes innleggelse i medisinsk avdeling dersom de har en forverring av lungefunksjonen med henvisning til at lungelidelsen er kronisk. Når selvmordsfaren er akutt, må det iverksettes tilstrekkelig beskyttelse.

Les mer: Pasienter med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse trenger tilpasset akuttbehandling (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Kunnskapsressurser for deg som arbeider med folk med personlighetsforstyrrelser

ung kvinne med flere ansiktsuttrykk
På Helsebiblioteket.no finner du omfattende stoff om de fleste emner innen psykisk helsefeltet. Ill.foto: Colourbox.

Klikk deg inn på personlighetsforstyrrelse-sidene på Helsebiblioteket. Her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser. Sidene er laget for deg som jobber med pasienter med personlighetsforstyrrelser. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Retningslinjer

Der vi mangler norske retningslinjer, har vi lenket til engelske, svenske og danske retningslinjer. For eksempel:

Hvis du selv vil søke etter internasjonale retningslinjer, er G-I-N Guidelines International Network et godt utgangspunkt.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice er begge omfattende, kunnskapsbaserte oppslagsverk, og begge har gode artikler om personlighetsforstyrrelser. Psykiatrisk legevakthåndbok har et eget kapittel om ustabil personlighetsforstyrrelse.

Oppsummert forskning

Under Oppsummert forskning finner du systematiske oversikter, først og fremst fra Cochrane Library. Eksempler:

Cochrane Library er frikjøpt for alle i Norge (med norsk IP-adresse) av Helsebiblioteket.

 Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy-sidene for personlighetsforstyrrelser finner du verktøy både for screening og vurdering av alvorlighetsgrad:

Tidsskrifter

Det finnes noen få spesialtidsskrifter om personlighetsforstyrrelser. Oversikten over tidsskrifter om personlighetsforstyrrelser har mindre enn ti titler. Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, så gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter.  Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til Medisin eller Psykiatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Helsebiblioteket.no

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: personlighetsforstyrrelse, personlighetsforstyrrelser

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som ble publisert på PsykNytt 29.10.2018.

Terapeuter som våger, gjør det best (ROP)

bekymret mann på komfortabel sofa med psykolog
Det kan være nyttigere å utfordre problematiske mønstre enn å opprettholde en god stemning. Ill.foto: Colourbox.

Terapeuter som dytter pasienten ut av komfortsonen og som våger å stå i ubehagelige situasjoner, gjør en bedre jobb enn terapeuter som vegrer seg for å utfordre pasienten, ifølge en ny, skandinavisk studie.

Av Sissel Drag

Skandinaviske forskere presenterte nylig en næranalyse av fire økter med mentaliseringsbasert terapi (MBT) med pasienter med dårlig fungering i studien Battles of the Comfort Zone: Modelling Therapeutic Strategy, Alliance, and Epistemic Trust—A Qualitative Study of Mentalization-Based Therapy for Borderline Personality Disorder (Journal of contemporary psychotherapy).

Målet med studien var å utforske den terapeutiske dialogen, for eksempel ved å se på terapeutens evne til å skape og holde seg til en strategi for terapiøkten, tegn på tillit til terapeuten hos pasienten og den terapeutiske alliansen.

Metode og funn

Forskerne valgte ut fire av 108 terapiøkter med høye og lave skår i henhold til retningslinjene for behandling med MBT, og så på hva som påvirket terapeutene under øktene. De analyserte hvordan terapeutene navigerte de ulike temaene, hvordan de håndterte vanskelige følelser, mulige overføringer og motoverføringer, og hvor sterk den terapeutiske alliansen var.

Forskerne skriver at terapeutene som skåret høyest, var villige til å tre ut av komfortsonen og utfordre pasienten. De maktet også å ha en fokusert strategi for terapiøkten og ta opp problemer som oppsto underveis.

Terapeutene som skåret lavt, prøvde derimot å vise pasienten støtte og opprettholde en god stemning, og viste tydelig ubehag i konfronterende situasjoner. Disse terapeutene hadde en svak strategi, kombinert med liten tillit og mangel på allianse med pasienten.

Skaper allianse ved å utfordre

– Det kan se ut til at det er viktigere å vinne tillit gjennom å utfordre pasientens problematiske mønstre enn å forsøke å opprettholde en god stemning, sier førsteforfatter Espen Folmo, psykolog og daglig leder ved Kvalitetslaboratorium for psykoterapi (psykoterapilab.no), i en kommentar til den kvalitative studien.

Han forteller at funnene delvis er i tråd med teorier der man mener at terapeuter oppnår en ubevisst allianse ved å peke på og utfordre pasientens forsvar.

Les mer: Terapeuter som våger, gjør det best (ROP)

Tester for personlighetsforstyrrelser samlet hos Helsebiblioteket

person som tar selfie med solnedgang som bakgrunn
Narsissistisk personlighetsforstyrrelse interesserer mange. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har samlet alle fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy om personlighetsforstyrrelser. Du finner testene her: Skåringsverktøy for personlighetsforstyrrelser.

Utredning og behandling av personlighetsforstyrrelser byr på utfordringer, og skåringsverktøy kan være til hjelp.

Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet.

SIPP er ett av de vanligste verktøyene.

Global funksjonsskåring er ett av verktøyene som brukes. Helsebiblioteket har også lenket til screeningverktøyet IPDS-Iowa.

Du finner alle verktøyene samlet under: Personlighetsforstyrrelser – Skåringsverktøy på Helsebibliotekets sider om psykisk helse.

Dersom du kjenner til skåringsverktøy som er fritt tilgjengelige på norsk, og som Helsebiblioteket ikke har med i samlingen, så send gjerne en e-post til nettredaktøren.

Aktuelle lenker:

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 2.11.2015.

Relevante søkeord: skåringsverktøy, tester, personlighetsforstyrrelse, personlighetsforstyrrelser

To skåringsverktøy som kan brukes for å vurdere generell fungering

ung kvinne som gjør husarbeid fra rullestol
WHODAS måler hvor sterkt sykdom hindrer en person i daglige aktiviteter. Ill.foto: Colourbox.

WHODAS (WHO Disability Assessment Schedule) og GFS (Global Funksjonsskåring) kan brukes for å vurdere generell fungering.

WHODAS er World Health Organizations vurdering av grad av uførhet. Mens de fleste andre skåringsverktøy måler i hvor stor grad en person oppfyller vilkårene for en bestemt lidelse eller diagnose, måler WHODAS hvor sterkt lidelsen påvirker dagliglivet og hvor godt personen fungerer i dagliglivet. WHODAS kan brukes istedenfor GAF.

WHODAS finnes i en kortversjon (12 spørsmål) og en lengre versjon (36 spørsmål).

Du kan hente begge versjoner av skåringsverktøyet og skåringsmanualen her: WHODAS 2.0

GFS (Global Funksjonsskåring) brukes for angivelse av en persons generelle funksjonsnivå. Det tas hensyn til psykologisk, sosial og yrkesmessig fungering. GFS fylles ut av intervjueren/terapeuten. Både skåringsverktøy , skåringsmanual og veiledning er lagt ut på Helsebibliotekets nettsider. GFS kan brukes istedenfor GAF.

Helsebiblioteket har en stor samling av skåringsverktøy på psykisk helse-sidene.

Relevante søkeord: tester, psykometri, psykiske tester, skåringsverktøy, scoringsverktøy, fungering, funksjonsnivå, handikap, handicap

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: