Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Personlighetsforstyrr.

Retningslinjer for personlighetsforstyrrelser – oppdatert samling på Helsebiblioteket

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse kjennetegnes av et varig mønster med høy intensitet og høy grad av ustabilitet i følelseslivet. Ill.foto: AngiePhotos, iStockphoto
Vi mangler norske retningslinjer for behandling av personlighetsforstyrrelser hos voksne. Ill.foto: AngiePhotos, iStockphoto

Helsebiblioteket har samlet norske, danske svenske og engelskspråklige retningslinjer innen psykisk helse.

Det mangler en norsk, nasjonal retningslinje for personlighetsforstyrrelser, men Helsebiblioteket har lenket til aktuelle utenlandske retningslinjer.

Helsebibliotekets samling inkluderer danske, svenske og engelskspråklige retningslinjer for behandling av mennesker med emosjonelt ustabil og antisosial personlighetsforstyrrelse, i tillegg til bredere anbefalinger.

Her er noen av de retningslinjene for personlighetsforstyrrelser som vi på Helsebiblioteket har lenket til:

Barn:

Voksne:

Se hele samlingen:

Helsebibliotekets side for retningslinjer for personlighetsforstyrrelser

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Bokanmeldelse: Bok med personlighet (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Vellykket bok oversatt til norsk.
Vellykket bok oversatt til norsk.

Moderne personlighetspsykologi kom for første gang ut på dansk i 2014 og er nå oversatt til norsk.

Anmeldt av Jan Ivar Røssberg

Redaktørene Høgh-Olesen, Dalsgaard og Skårderud har samlet en rekke dyktige fagfolk med den hensikt å integrere de ulike teoriene innen personlighetspsykologi. Dette lykkes de med.

Forfatterne tar for seg spørsmål som: Hva vil det si å være en person? Hvilke ulike personlighetstyper har vi? Hvem er jeg i virkeligheten? I tillegg blir ulike aspekter vedrørende personlighetens psykodynamikk og menneskets frihet tatt opp.

Høgh-Olesen, Henrik Dalsgaard, Thomas Skårderud, Finn. Moderne personlighetspsykologi 336 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2016. Pris NOK 539 ISBN 978-82-05-48549-5

Les mer: Bok med personlighet (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Tviler på emosjonell intelligens (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Enkelte svar fra skjemaene fjernes. Ill.foto: Jirsak, iStockphoto
Enkelte svar fra testene utelates fra analysene. Ill.foto: Jirsak, iStockphoto

Hallvard Føllesdal er overbevist: EQ-forskere dysser ned viktig informasjon.

Øystein Helmikstøl  

Førsteamanuensis i organisasjonspsykologi Hallvard Føllesdal tviler på at eksisterende EQ-tester måler noe annet enn generell intelligens og personlighet.

– Du har vært et år på Yale University i USA i laboratoriet til Peter Salovey, psykologen bak en av de mest kjente EQ-testene. Hva fant du ut?

– Jeg fant ut at skårene fra enkelte spørsmål i MSCEIT (Mayer-Salovey-Caruso Emotional Intelligence Test, red.anm.) blir utelatt når testen blir skåret. Da jeg spurte om årsaken, var svaret at statistiske analyser hadde vist at de bør utelates. Da er det rart at spørsmålene er med i det hele tatt. Jeg brukte mye tid på å analysere og forstå hvorfor spørsmålene ikke fungerer. De ser ut til å være like relevante som alle de andre spørsmålene i testen. For en av de fire skalaene klarte jeg å finne ut hva som var galt.

– Hva var galt?

– I skalaen persepsjon av emosjoner fant jeg at man fjerner skårene fra de få spørsmålene som tilsynelatende måler det man ønsker å måle, det vil si evne til å oppfatte følelser som blir uttrykt i ansikter. Man sitter da igjen med skårer som måler evne til å oppfatte følelser som ikke er uttrykt i ansikter, altså det motsatte av hva man ønsker å måle. Forlaget utelater også skårer fra andre skalaer basert på tilsvarende statistiske analyser. Dette er tegn på at noe er galt. Men man bør skjønne hva som er galt før man utelater skårene fra testen. Det at en rekke skårer blir utelatt, er informasjon som blir dysset ned. Du må lese litteraturen ganske grundig før du blir oppmerksom på det. Når jeg treffer forskere på konferanser i utlandet, er de ikke klar over dette. Åpenhet om det ville jo ha svekket testens troverdighet.

– Er dette juks?

Les mer: Tviler på emosjonell intelligens (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Er emosjonell intelligens viktig i arbeidslivet? (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Ill.foto: zigarrenschachtel, iStockphoto
Personlighet, generell intelligens eller emosjonell intelligens? Ill.foto: zigarrenschachtel, iStockphoto

Forskning gjennom 25 år har ikke kunnet overbevise om at emosjonell intelligens er en egen type intelligens. Personlighet og generell intelligens har større betydning i arbeidslivet enn de evnene emosjonell intelligens-testene måler.

 Hallvard Føllesdal

For 25 år siden ble begrepet emosjonell intelligens (EI) for første gang definert i et psykologisk fagtidsskrift (Salovey & Mayer, 1990). Begrepet ble raskt populært, og enkelte har hevdet at EI er fire ganger så viktig som generell intelligens for å lykkes i karrieren, samt at EI er avgjørende for å være en god leder (Goleman, 1998a).

Boken Emotional Intelligence (Goleman, 1995) ble en bestselger og er ifølge magasinet Time en av de 25 mest innflytelsesrike bøkene på ledelsesfeltet (Sachs, 2011). I dag forskes det mye på EI, og hvert år utgis det 200–300 vitenskapelige arbeider relatert til EI. Det har lenge vært en utbredt oppfatning at EI er viktig i arbeidslivet, og mye av forskningen foregår da også innenfor feltet arbeids- og organisasjonspsykologi (Caruso & Salovey, 2004; Côté, 2014; George, 2000; Goleman, 1998a, 1998b; Lopes, Côté, & Salovey, 2006).

Hva kan så 25 års forskning si oss om betydningen av EI? Har man klart å dokumentere at EI finnes? Og stemmer det at EI er så viktig i arbeidslivet som det er hevdet? Denne artikkelen vil forsøke å vise to ting: For det første er det lite støtte for at EI er en egen type intelligens som omhandler emosjoner. For det andre er det lite støtte for at det som måles med EI-tester, er av større betydning enn velkjente egenskaper som generell intelligens og personlighetstrekk.

Les mer:  Er emosjonell intelligens viktig i arbeidslivet? (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Egen ressurssamling for deg som arbeider med personlighetsforstyrrelser

Bilde av ung mann i dress som speiler seg i glassvegg
Narsissistisk personlighetsforstyrrelse er oppkalt etter Narkissos, som var forelsket i sitt eget skjermbilde. Foto: Artsiom, iStockphoto

Klikk deg inn på personlighetsforstyrrelse-sidene på Helsebiblioteket. Her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser. Sidene er laget for deg som jobber med pasienter med personlighetsforstyrrelser. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Retningslinjer

Der vi mangler norske retningslinjer, har vi lenket til engelske, svenske og danske retningslinjer. For eksempel:

Oppsummert forskning

Under Oppsummert forskning finner du systematiske oversikter, først og fremst fra Cochrane Library. Eksempler:

 Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy-sidene for personlighetsforstyrrelser finner du verktøy både for screening og vurdering av alvorlighetsgrad:

Tidsskrifter

Det finnes noen få spesialtidsskrifter om personlighetsforstyrrelser. Oversikten over tidsskrifter om personlighetsforstyrrelser har mindre enn ti titler. Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, så gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter.  Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til Medisin eller Psykiatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice er begge omfattende, kunnskapsbaserte oppslagsverk.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: personlighetsforstyrrelse, personlighetsforstyrrelser, personlighet, borderline, asosial, ustabil personlighetsforstyrrelse, sosiale normer

En snarvei i diagnostikken av personlighetsforstyrrelser? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Utfylling av skjema
Screeninginstrumenter beregnet på psykiatriske pasienter er ikke nødvendigvis egnet for screening av befolkningen. Ill.foto: Jirsak, iStockphoto

Innføring av pakkeforløp for en rekke lidelser er gjennom standardisert utredning og behandling tenkt å sikre et effektivt og likeverdig tilbud. Det kan medføre økt bruk av screeninginstrumenter i diagnostisk arbeid.

Av S G Selvik, O Kristiansen, B Hummelen og H I Solhaug

Hvilken rolle bør screeninginstrumenter spille i utredningen av komplekse og heterogene lidelser som personlighetsforstyrrelser? Personlighetsforstyrrelser omfatter vedvarende atferdsmønstre som kommer til uttrykk gjennom rigide reaksjoner på et bredt spekter av personlige og sosiale situasjoner. De representerer betydelige avvik i hvordan man opplever, tenker, føler og forholder seg til andre individer.

Forekomsten av personlighetsforstyrrelser varierer innenfor normalbefolkningen mellom 5 % og 14,8 %. Innenfor en populasjon av psykiatriske pasienter varierer forekomsten fra 45,2 % til 80 % (3, 4). Prevalensen er altså svært avhengig av populasjonen man undersøker.

Les hele saken her: En snarvei i diagnostikken av personlighetsforstyrrelser? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Integrert behandling av borderline, avhengighet og traume fungerte godt (rop.no) 

Ill.foto: VikaValter, iStockphoto
Mange klinikere er redde for å ta tak i komplekse psykiske plager. Ill.foto: VikaValter, iStockphoto

Integrert behandling av traume, borderline personlighetsforstyrrelse og avhengighet fungerte godt for deltakeren i en norsk-amerikansk kasusstudie. Forskningsansvarlig Ayna Johansen etterlyser mer case management i psykoterapien.

Av Sissel Drag

Tidligere trodde man at borderline personlighetsforstyrrelse var en kontraindikasjon for traumebehandling, og at behandling av traumet ville forverre symptomene på personlighetsforstyrrelsen.

Til tross for at det i dag tenkes annerledes rundt behandling av samtidige psykiske plager, er det mange klinikere som frykter at de forverrer personlighetslidelsen dersom de tar tak i traumer og avhengighet.

Beskriver behandlingsforløp

Forsker Ayna Johansen fra Senter for rus og avhengighetsforskning (SERAF) ved Universitetet i Oslo SERAF har i samarbeid med amerikanske kolleger beskrevet et behandlingsforløp i studien Konstruktivistisk samtidig behandling av komorbid traume og avhengighet: en kvalitativ kasusstudie, nylig presentert i tidsskriftet Qualitative Health Research.

Studien viser at samtidig behandling av traume, personlighetsforstyrrelse og avhengighet fungerer og har positiv effekt – i det minste for pasienten det dreide seg om i denne studien. Ayna Johansen og hennes medforfattere kaller studien «en sjelden beskrivelse av en samtidig behandling av borderline personlighetsforstyrrelse, traume og avhengighet basert på samspillet mellom behandleren og pasienten.»

Les hele saken: Kasusstudie av integrert behandling (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Hva bestemmer utfall av behandling for pasienter med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse? (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

For få menn får diagnosen. Ill.foto: Colourbox
Flere menn bør antakelig få diagnosen emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Ill.foto: Colourbox

Relativt få menn får diagnosen emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse.

Tor Erik Nysæter og Hans M. Nordahl

Artikkelen gir en kort innføring i forskningen på menn med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, mulige feilkilder tilknyttet diagnostisering av menn, og en oversikt over kjønnsspesifikke prognostiske faktorer for henholdsvis menn og kvinner.

Tre av fire pasienter med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (EUP) innenfor psykisk helsevern er kvinner, og denne forskjellen i forekomst har vært stabilt rapportert i kliniske utvalg i de siste 30 år (Lieb, Zanarini, Schmahl, Linehan, & Bohus, 2004). Befolkningsstudier viser derimot at EUP er mer jevnt fordelt mellom menn og kvinner i befolkningen enn man tidligere har antatt. En befolkningsstudie fra USA viser en tilnærmet lik fordeling av kvinner og menn med EUP (Grant et al., 2008), men to andre undersøkelser fra Storbritannia viser noe mer sprikende resultater. I de britiske undersøkelsene rapporteres det både om tilnærmet dobbelt så mange menn (Coid, Yang, Tyrer, Roberts, & Ullrich, 2006) som tilnærmet dobbelt så mange kvinner (Zanarini et al., 2011) med EUP i befolkningen.

Data fra Norge viser at det er ikke grunn til å anta at EUP forekommer oftere hos kvinner enn hos menn (Torgersen, Kringlen, & Cramer, 2001). Selv om disse befolkningsstudiene viser noe varierende estimater, avviker de fra observert forekomst i kliniske pasientutvalg. Et sentralt spørsmål er om EUP hos menn er underdiagnostisert, noe som kan ha implikasjoner for behandling og forståelse av prognostiske faktorer for menn med EUP, da noen behandlingsveiledere anbefaler spesifikke behandlingsmodeller for diagnosen. Det er dermed viktig å belyse hva man vet om menn med EUP, samt om det finnes kjønnsspesifikke faktorer som det er viktig å adressere i diagnostisering og behandling av EUP.

Formålet med denne artikkelen er å gi en oversikt over hvilken kunnskap som finnes om menn med EUP, og prognostiske faktorer for behandling av henholdsvis kvinnelige og mannlige pasienter med EUP. Befolkningsstudier viser at emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse er mer jevnt fordelt mellom menn og kvinner i befolkningen enn man tidligere har antatt

Les hele artikkelen her: Hva bestemmer utfall av behandling for pasienter med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse? (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: