Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Psykisk helsearbeid

Cochrane: Effekt av samvalgsverktøy

psykolog i samtale med pasient
Pasienter som får samvalgsverktøy, føler seg mer informerte. Ill.foto: Colourbox.

Samvalgsverktøy er verktøy pasienter kan bruke for å ta informerte beslutninger, for eksempel om hvilket behandlingsalternativ de mener er best for seg.

Av Therese Dalsbø og Marita Fønhus

Samvalgsverktøy bidrar til økt kunnskapsnivå blant pasientene og til at de føler seg mer informerte. De får også en klarere bevissthet rundt egne preferanser og verdier. Samvalgsverktøy bidrar trolig til at flere deltar i beslutninger om behandlingsvalg og til en riktigere risikoforståelse av valg som tas. Det viser en Cochrane-oversikt.

Hva sier forskningen?

I systematiske oversikter samles tilgjengelig forskning. I denne systematiske oversikten har forfatterne samlet forskning om og vurdert effekt av samvalgsverktøy sammenlignet med tradisjonell beslutningsprosess hos personer som står ovenfor en beslutning om valg av helsetiltak.

Resultatene viser at personer som får samvalgsverktøy:

  • får mer kunnskap om behandlingsalternativene (stor tillit til resultatet)
  • føler seg mer informerte (stor tillit til resultatet)
  • får en klarere bevissthet om egne preferanser og verdier (stor tillit til resultatet)
  • trolig deltar mer i beslutninger om behandlingsvalg  (middels tillit til resultatet)
  • trolig får en riktigere forståelse av risikoen knyttet til behandlingsalternativene (middels tillit til resultatet)
  • muligens oppnår bedre samsvar mellom  egne verdier og valg av behandling (liten tillit til resultatet)

Resultattabell 1. Hva slags effekt har samvalgsverktøy?

Resultater: hva skjer? Tradisjonell beslutnings-prosess  Samvalgs-verktøy Tillit til resultatet1
Kunnskap

Samvalgsverktøy øker kunnskap om behandlingsalternativene

Kunnskapsnivået var på 56,9 %

(varierte fra 27 % til
85,2 %)

Kunnskaps-nivået var 13,27 % høyere

(fra 11,32 % til 15,23 % høyere)*

 Stor

⊕⊕⊕⊕

Informerte beslutninger

Samvalgsverktøy gjør at man føler seg mer informert

Hvor uinformert man følte seg varierte fra
11,1 % til 61,1 %
Hvor uinformert man følte seg var 9,28 % lavere

(fra 12,2 % til 6,36 % lavere)*

 Stor

⊕⊕⊕⊕

Klargjøring av egne verdier og preferanser

Samvalgsverktøy gjør at man får en klarere bevissthet rundt egne preferanser og verdier

Uklarhet om egne preferanser og verdier varierte fra 15,5 % til
53,2 %
Uklarhet om egne preferanser og verdier var 8,81 % lavere

(fra 11,99 % til 5,63 % lavere)*

 Stor

⊕⊕⊕⊕

* Tallene i parentes viser feilmarginen (95 % konfidensintervall) – et mål på hvor usikkert resultatet er på grunn av tilfeldigheter. 1 Tilliten til resultatet angir hvor sannsynlig det er at forskningsresultatet ligger nær den sanne effekt. Jo større tillit, desto sikrere kan vi være på at resultatet ligger nær den sanne effekt.

Resultattabell 2. Hva slags effekt har samvalgsverktøy?

Resultater: hva skjer? Tradisjonell beslutnings-prosess  Samvalgs-verktøy Tillit til resultatet1
Deltakelse i beslutningsprosessen

Samvalgsverktøy fører trolig til at færre beslutninger styres av helsepersonell

228 per 1000 155 per 1000

(125 til 189 per 1000)*

 Middels

⊕⊕⊕◯

Korrekt risikoforståelse

Samvalgsverktøy fører trolig til at flere har en riktigere forståelse av risikoen knyttet til behandlingsalternativene

269 per 1000 565 per 1000

(447 til 716 per 1000)*

 Middels

⊕⊕⊕◯

Samsvar mellom valg og verdier

Samvalgsverktøy fører muligens til bedre samsvar mellom egne verdier og valgt behandling

289 per 1000 595 per 1000

(422 til 841 per 1000)*

 Liten

⊕⊕◯◯

* Tallene i parentes viser feilmarginen (95 % konfidensintervall) – et mål på hvor usikkert resultatet er på grunn av tilfeldigheter. 1 Tilliten til resultatet angir hvor sannsynlig det er at forskningsresultatet ligger nær den sanne effekt. Jo større tillit, desto sikrere kan vi være på at resultatet ligger nær den sanne effekt.

Bakgrunn

Samvalg handler om å la pasienten ta informerte beslutninger om utredning, behandling og oppfølging i samråd med helsepersonell. Ofte finnes det flere ulike undersøkelser og behandlinger å velge blant, og samvalg innebærer at pasientens verdier og følelser om hva som er viktigst å oppnå inngår i beslutningsprosessen.

Mange beslutninger i helsetjenesten gjøres ut fra en faglig og medisinsk vurdering. Utgangspunktet for samvalg er å veie fordeler og ulemper ved ulike helsetiltak opp mot hverandre. Hvordan hver enkelt pasient avveier fordeler og ulemper varierer.

Samvalgsverktøy er verktøy pasienter kan bruke for å ta informerte beslutninger om hva som er best for vedkommende. Slike verktøy skal bidra til at pasientene får relevant og pålitelig informasjon om sitt helseproblem, og om aktuelle behandlings- eller oppfølgingsalternativ. Det finnes samvalgsverktøy på norsk https://helsenorge.no/samvalg.

Hva er denne informasjonen basert på?

Forfatterne av Cochrane-oversikten gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser i april 2015, og fant 105 studier som de inkluderte i oversikten. Over 31 000 personer deltok. Studiene omfattet 50 forskjellige typer beslutninger. De vanligste beslutningene var innen kirurgi, screening, genetisk testing og medikamentell behandling. Personene i kontrollgruppene fikk vanlig oppfølging med generell eller ingen informasjon. Det var 89 studier som så på effekten av å la pasienter bruke samvalgsverktøy i forberedelse til et møte med helsepersonell, mens i de resterende 16 studiene var pasientene sammen med helsepersonell når de brukte samvalgsverktøyet. Deltakerne i studiene inkluderte blant annet gravide, personer med psykiske lidelser, personer med kreft og personer uten spesielle helseproblemer (personer som skulle velge om de ville delta i screening for eksempel). Studiene var utført hovedsakelig i USA (50 studier). Ellers kom studiene fra Storbritannia (16), Canada (15), Australia (10), Tyskland (6), Finland (2), Nederland (2), Spania (1), Sverige (1), Kina (1) og en studie utført både i Australia og Canada. Studiene var utført både i primær- og i spesialisthelsetjenesten.

Kilde

Stacey D, Légaré F, Lewis K, Barry MJ, Bennett CL, Eden KB, Holmes-Rovner M, Llewellyn-Thomas H, Lyddiatt A, Thomson R, Trevena L. Decision aids for people facing health treatment or screening decisions. Cochrane Database of Systematic Reviews 2017, Issue 4. Art. No.: CD001431. DOI: 10.1002/14651858.CD001431.pub5.

Denne artikkelen har tidligere vært publisert på FHI.no og hos Sykepleien forskning.

Relevante søkeord: Cochrane kort oppsummert, samvalg, samvalgsverktøy

Bokanmeldelse: Praktisk psykiatri (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Brukermedvirkning og Samhandlingsreformen har fått stor plass.

Praktisk psykiatri kom for første gang ut i 2012 og var ifølge redaktørene Aarre og Dahl beregnet på medisinstudenter, ferdige leger og studenter i helse- og sosialfag.

Anmeldt av Jan Ivar Røssberg

I denne reviderte utgaven er fokuset i større grad blitt rettet mot studenter i helse- og sosialfag. Denne utgaven, lik den forrige, ønsker å ta hensyn til endringene som har skjedd i psykiatrien de siste årene, spesielt med tanke på økt brukermedvirkning, samhandlingsreformen og at primærhelsetjenesten har fått en mer fremtredende rolle i behandlingen av psykiske lidelser.

Trond F. Aarre, Alv A. Dahl, red. Praktisk psykiatri 2 utg. 645 s, tab, ill. Bergen: Fagbokforlaget, 2018 Pris NOK 799 ISBN 978-82-450-2657-3

Les mer: Ustabilt om psykiske lidelser (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Medisinsk simulering nyttig i psykisk helsevern (ROP)

førstehjelpsøvelse
Det er viktig for læring er at deltakerne oppfatter treningssituasjonen som trygg. Ill.foto: Colourbox.

Medisinsk simulering oppleves som nyttig for å forbedre kliniske ferdigheter, viser ny undersøkelse.

av Frøy Lode Wiig

NKROP-forsker Bjørn Stensrud har sammen med miljøterapeut Nina Therese Øversveen Svamo (førsteforfatter) og stipendiat Ann-Mari Lofthus undersøkt erfaringer med medisinsk simulering ved tre akuttenheter i psykisk helsevern. Artikkelen «Medisinsk simulering som metode i psykisk helsevern – en kvalitativ studie av psykisk helsearbeideres erfaringer med simuleringstrening» ble publisert i Tidsskrift for psykisk helsearbeid i mars 2019.

Nyttig metode

Forskerne har brukt fokusgruppeintervju til å undersøke ansattes erfaringer med simuleringstrening. Resultatene viser at medisinsk simulering erfares nyttig for å forbedre kliniske ferdigheter. Samtidig avhenger læring av at treningssituasjonen oppleves som trygg, og at treningen har faglig kvalitet og kan utfordre deltagerne på deres handlingsmønstre.

Flest miljøterapeuter

Deltagere i treningen er oftest miljøterapeuter, bare unntaksvis deltar leger og psykologer. Noen deltagere problematiserte dette fordi idealet er en tverrfaglig praksis. Andre opplevde seg friere i treningssituasjonen når leger og psykologer ikke deltok. Brukererfaringer var lite integrert i simuleringstreningen. Studiens konklusjon er at det som regnes som «best practice» må utfordre klinisk arbeid og utvide ansattes kompetanse hvis medisinsk simulering skal bedre pasienters behandlingstilbud. I dette arbeidet har leder et hovedansvar.

Les mer: Medisinsk simulering nyttig i psykisk helsevern (ROP)

Debatt: Er psykisk helse og rusbehandling i krise? (Dagens Medisin)

Kvinnelig psykolog med mannlig pasent
Mange er skeptiske til kvaliteten i psykisk helsevern. Ill.foto: Colourbox.

Det er viktig å nyansere debatten om tilstanden i psykisk helsevern og rusbehandling blant både fagfolk og brukerorganisasjoner.

Av Lars Lien og Anne-Grethe Terjesen

Det har de siste årene vært et omfattende fokus på psykisk helse, og flere kritikkverdige forhold har kommet frem. Blant annet har VG avslørt bruk av tvang og manglende dokumentasjon. Helsetilsynet har på sin side gjennomført tilsyn tilknyttet de mest alvorlig syke pasientene og finner avvik både i kommune- og spesialisthelsetjenesten.

De siste månedene har dystre selvmordstall blitt dokumentert. Over 50 prosent av dem som har begått selvmord, har vært i kontakt med psykisk helsevern. NRK har fortalt historier om mennesker som tar sitt eget liv også mens de er i behandling. Og stadig kommer stemmer fra brukere og pårørende som forteller hjerteskjærende om hvordan de har opplevd behandlingen innenfor det psykiske helsefeltet.

Les artikkelen her: Er psykisk helse og rusbehandling i krise? (Dagens Medisin)

WHODAS 2.0 på norsk (ROP.no)

skjemautfylling lege med pasient
WHODAS er et godt alternativ til GAF, ifølge ROP.no. Ill.foto: Colourbox.

To gratis versjoner av WHODAS 2.0, et verktøy som måler begrensninger av helse og funksjon, er nå tilgjengelig på norsk.

av Frøy Lode Wiig 

WHODAS 2.0 er Verdens helseorganisasjon (WHO) sitt måleinstrument på helse- og funksjonsbegrensning. Verktøyet gir en generell oversikt over funksjonsnivå basert på opplevelsen av fungering på seks sentrale livsområder: kognitiv fungering, mobilitet, egenomsorg, sosial fungering, delta i aktiviteter, og samfunnsdeltagelse.

− Verktøyet har brukspotensiale i mange ulike typer helsetjenester, både kommunalt og i spesialisthelsetjenesten, sier faglig rådgiver i NKROP, Tore Willy Lie.

Alternativ til GAF

Verktøyet kan være et alternativ til den norske versjonen av Global funksjonsskåring (GAF). Det har vært spørsmål om norske GAF bryter åndsverkloven, påpeker Lie. Den amerikanske psykiatriforeningen, APA, anbefaler at man tar i bruk WHODAS 2.0 som en mulig erstatning for GAF.

− WHODAS er et godt verktøy som bør få stor utbredelse i norsk helsevesen. Det er mer presist og er enklere å bruke enn GAF og vil derfor ha større verdi som mål for forbedring, anbefaler NKROP leder Lars Lien. Les mer: WHODAS 2.0

Les mer: WHODAS 2.0 på norsk (ROP)

Store endringer i behandlingstilbudet i psykisk helsevern (Helsedirektoratet)

psykoterapi hos Tøyen DPS, psykolog Gine Mekjan
Det er et mål at behandling skjer på DPS istedenfor på sykehus. Ill.foto: Johan Anda Aronsen, Tøyen DPS

De siste ti-årene har det skjedd store endringer i det psykiske helsevernet for voksne. Siden 1998 har behandlingskapasiteten i poliklinisk og ambulant virksomhet blitt tredoblet, mens døgnkapasiteten har blitt halvert.

Dette er noen av resultatene som fremkommer i rapporten Distriktspsykiatriske tjenester 2017 fra Helsedirektoratet.

– Det er en målsetting å forskyve aktiviteten fra sykehus til DPS, og fra døgnavdelinger til poliklinisk og ambulant virksomhet, sier Mette Garvoll, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet.  Det fremkommer i rapporten at utbyggingen av poliklinisk og ambulant virksomhet særlig har kommet ved de distriktspsykiatriske sentrene (DPS), men at overføring av døgnbehandling fra sykehus til DPS derimot har stoppet opp. Det fortsatt er store geografiske forskjeller i døgntilbudet ved DPS-ene.

Polikliniske og ambulante tjenester

Korrigert for befolkningsvekst økte antall konsultasjoner med 41 prosent fra 2008 til 2017. I de senere årene har en særlig hatt en økning i ressursinnsatsen til ambulante tjenester.

Les mer: Store endringer i behandlingstilbudet i psykisk helsevern (Helsedirektoratet)

Kraftig økning i antall psykologer i kommunene (regjeringen.no)

psykolog med pasient
Ansatte i kommunene mener at psykologene har styrket kvalitet og kompetanse i de kommunale tjenestene. Ill.foto: Colourbox.

Antall psykologer i kommunene har økt betraktelig, med nærmere 400 siden 2013.

En ny rapport fra SINTEF viser at tilskuddsordningen til psykologer i kommunene har vært avgjørende for den store økningen. Ved utgangen av 2018 ble det gitt tilskudd til om lag 550 psykologstillinger. Tilsvarende tall i 2013 var 179 psykologstillinger.

– De aller fleste som får psykiske helseproblemer, får det i ungdomsårene. Det er med på å bidra til sosiale helseforskjeller som varer livet ut. For å redusere forskjellene er det avgjørende at vi klarer å jobbe mer forebyggende og komme tidligere inn når noen har det vanskelig. Regjeringen har prioritert å styrke psykologkompetansen i kommunene, og jeg er glad for at tilskuddsordningen har gitt resultater, sier helseminister Bent Høie. 

Rapporten viser at ansatte i kommunene mener at psykologene har styrket kvalitet og kompetanse i de kommunale tjenestene. Psykologene bidrar både til å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet, og i oppbyggingen av lavterskel behandlingstilbud. Ansatte i kommunene beskriver psykologkompetansen som særlig nyttig når psykologene samarbeider med og veileder andre yrkesgrupper i kommunen. 

Les mer: Kraftig økning i antall psykologer i kommunene (regjeringen.no)

 

Åpent kurs i volds- og overgrepshåndtering

ung mann med blåveis
Unge menn er den gruppen som oftest behandles på legevakt for skader som skyldes vold. Ill.foto: Colourbox.

Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin  har på oppdrag fra Helsedirektoratet laget et åpent e-læringskurs i volds- og overgrepshåndtering. Det er obligatorisk for leger og annet helsepersonell som arbeider på legevakt, å ta et slikt kurs. 

For å få godkjent kurset må du logge inn og betale administrasjonsavgiften på 250 kr slik at du får dokumentasjon på gjennomført kurs. De som er pålagt å ta kurset, kan kreve kursavgiften tilbakebetalt fra kommunen. Kommunene kan søke om tilskudd for å finansiere kravene i forskriften her.

Ønsker du dokumentasjon, må du:

  1. Logge deg inn med knappen øverst til høyre
  2. Følge lenken til «Hjem» til forsiden eller klikke Oppvakt-logoen
  3. Følge kurslenken til den lukkede versjonen av kurset: «Akuttmedisin»
  4. Betale for påmelding til kurset

Bare i den lukkede versjonen husker kurset til neste gang hva du svarer i modulene og hvilken side du er på om du går ut av en modul. Du får også tilgang til kursprøven og diskusjonsforum. Om du ønsker kursdokumentasjon, bør du derfor melde deg på den lukkede versjonen fra starten.

Kursgodkjenninger dokumentert med kursbevis gir:

  • Den norske legeforening: 7 timer for alle spesialiteter som valgfritt kurs for leger i spesialisering og for spesialistenes etterutdanning.
  • Norsk sykepleierforbund: 7 timer som meritterende for godkjenning i klinisk spesialist i sykepleie/spesialsykepleie.
  • Helsesekretærforbundet: 7 timers tellende kurs til klinisk fagstige for autoriserte helsesekretærer.

Akuttmedisinforskriften krever at leger og annet helsepersonell som arbeider på legevakt, skal ha gjennomført kurs i akuttmedisin og kurs i volds- og overgrepshåndtering innen 01.05.2021.

Ta kurset: Volds- og overgrepshåndtering (Åpent kurs)

 

 

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: