Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Psykisk helsearbeid

Slår alarm om rus- og psykiatritjenestene (Dagens Medisin)

Ung mann på madrass med røyk og glass
Det er vanskelig å få orden på livet uten et trygt sted å bo. Ill.foto: Colourbox

Manglende botilbud og integrert behandling. Mangelfull utredning av somatisk og psykisk sykdom og rusavhengighet. Dette er risikoutsatte områder slik fagfolk beskriver tjenestene til personer med samtidig rus- og psykisk lidelse (ROP).

Av Lisbeth Nilsen

Høsten 2015 gjennomførte Helsetilsynet en risikovurdering av tjenestene til pasienter med samtidig rus- og psykiatrilidelse (ROP-lidelse). Rapporten var klar tidligere i år. Guri Spilhaug, leder av Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin (NFRAM), mener situasjonen er alvorlig, men ikke overraskende.

– Det er alvorlig at disse områdene fremdeles betraktes som særlig risikoutsatte og kan svikte både i spesialisthelsetjenesten og i kommunale tjenester. Vi vår har ikke noen egen oversikt over hvordan tjenestene til ROP-pasienter fungerer på landsbasis men funnene i rapporten er dessverre ikke overraskende, men gjenkjennbare, sier Guri Spilhaug til Dagens Medisin.

Les mer: Slår alarm om rus- og psykiatritjenestene (Dagens Medisin)

Bokanmeldelse: En milepæl i musikkterapi og eldreomsorg (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Helhetlig bok selv om den er skrevet av mange bidragsytere.

Brynjulf Stige og Hanne Mette Ridder er ledende skikkelser i musikkterapifaget. Denne fagoversikten inneholder tekster fra flere av de fremste forskerne og utøverne innen musikkterapi og eldreomsorg i Norge og Danmark.

Anmeldt av Audun Myskja 

Bidrag fra profilerte medisinere som Knut Engedal, Are Brean og Geir Olve Skeie illustrerer at bokens målgruppe går utover musikkterapifaget. Jeg har selv vært med på flere antologier innen tilgrensende fagområder. Slike oversikter med ulike kapittelforfattere er ofte belemret med sprikende tilnærminger og ujevn kvalitet.

Denne samlingen gir derimot fra første stund et helhetlig inntrykk. Den første delen belyser grunnlaget for å bruke musikk, både i et nevrobiologisk og et sosiokulturelt perspektiv. Del 2 viser bruken av musikk i samvær- og hverdagspraksis. Del 3 gir innblikk i musikkterapeutisk praksis tilpasset kliniske problemstillinger. Del 4 tar for seg tverrfaglig samarbeid og fagutvikling. De fire delene belyser hverandre gjensidig, og tar faget musikkterapi ut av et ensidig profesjonsfokus og inn i en større økologisk sammenheng i helsevesen og samfunn.

Stige, Brynjulf Ridder, Hanne Mette Musikkterapi og eldrehelse 280 s, tab, ill. Oslo: Universitetsforlaget, 2016. Pris NOK 399 ISBN 978-82-15-02463-9

Les hele anmeldelsen her: En milepæl i musikkterapi og eldreomsorg (Tidsskrift for Den norske legeforening)

 

Muhabbet – en samtale i kjærlighet og respekt (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Muhabbet er en samtaleform der alle skal komme til orde, og alle har en historie. Ill.foto: adl21, iStockphoto

En tyrkisk samtaleform kan brukes til å utvikle felles forståelser av seksuelle normer og grenser.

Av Kristian L. Melby, Elsa Almås, Nicklas Poulsen Viki og Esben Esther Pirelli Benestad

Mennesker fra ulike kulturer kan ha svært forskjellige oppfatninger av hva som er passende adferd og grenser i forbindelse med seksualitet. Samspillet mellom seksualkultur og utviklingen av den enkeltes seksuelle praksis er sammensatt (Simon & Gagnon, 2005). Selv i tilsynelatende åpne kulturer kan kulturelle normer kaste mørke skygger over deler av seksualiteten (Månsson, 2012). Som terapeuter ser vi hvordan mennesker kan utvikle problemer på grunnlag av feillæring og manglende kommunikasjon om seksualitet. Verdi og moralsystemer knyttet til seksualitet oppstår i kulturer (Caplan, 1987), og disse systemene er bare delvis synlige for uinvidde.

Ved møte mellom personer fra ulike kulturer kan misforståelser oppstå, for eksempel i forhold til flørting, kjønn, seksualmoral, ansvar, plikter, normer og grenser. Diskusjonene som oppstår i kjølvannet av slike uoverensstemmelser, dreier seg ofte om ulike oppfatninger og holdninger til seksualitet, og kulturelt betingede tolkninger og misforståelser (Sætre & Grytdal, 2011). Det er derfor viktig med større åpenhet mellom kulturer om seksuelle praksiser, normer og grenser.

Les mer: Muhabbet – en samtale i kjærlighet og respekt (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Bokanmeldelse: Er tiden inne for å oppdatere seg på psykiske lidelser? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Oppdatert kunnskap med vid målgruppe.

Hva er en psykisk lidelse? Hvordan kan psykiske lidelser best utredes og diagnostiseres? Hvilke kunnskapsbaserte behandlinger er aktuelle?

Anmeldt av Ole Rikard Haavet

Dette er spørsmål de to redaktørene og 23 medforfatterne forsøker å besvare i bokens 14 kapitler. De to første kapitlene handler om sykdomsforståelse og utredning, og de neste handler om tradisjonelle psykiske diagnoser. De siste kapitlene tar for seg søvnlidelser, spiseforstyrrelser, seksuelle forstyrrelser, rus, demens og personlighetsforstyrrelser.

Redaktørene har som et ekstra mål å bygge ned tabuer. Bokens målgruppe er bred, fra mennesker som strever med psykiske lidelser, til forskere. En målgruppe som kan fremstå som en urealistisk spagat.

Les mer: Er tiden inne for å oppdatere seg på psykiske lidelser? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Hagen, Roger og Kennair, Leif Edward Ottesen. Psykiske lidelser. 311 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2016. Pris NOK 499 ISBN 978-82-05-49026-0

Pasientstyrt innlegging i psykiatri (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Porten på Gaustad sykehus
Studien viste ingen forskjell i antal opphaldsdøger med pasientstyrt innlegging. Ill.foto: Runar Eggen

Korleis verkar pasientstyrt innlegging på bruken av helsetenester i psykisk helsevern? Meir pasientautonomi er ei målsetting i psykisk helsevern.

Kan dette føre til mindre bruk av helsetenester? I ein ny norsk studie, publisert i Nordic Journal of Psychiatry, blei 54 pasientar randomisert til anten sjølv å kunne styre innlegging i sengepost eller til vanleg oppfølging. Dei fleste hadde anten diagnosen schizofreni eller bipolar liding, og alle hadde hatt mykje kontakt med psykisk helsevern.

Pasientstyrt innlegging fann stad på dagtid i vekedagane i inntil fem dagar, med ein pause på minst to veker mellom to innleggingar. Studien var ikkje blinda. Etter eitt år var det ingen skilnad i opphaldsdøger i sengepost. Talet på opphaldsdøger i intervensjonsgruppa fall frå 119 til 40 og i kontrollgruppa frå 55 til 33. Pasientane vart ikkje spurt om korleis dei sjølv opplevde tilbodet.

Les meir: Pasientstyrt innlegging i psykiatri (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Kortere innleggelser i psykisk helsevern med ACT (rop.no)

Undersøkelsen omfattet 142 pasienter i 12 ulike ACT-team. Ill.foto: Colourbox.
Undersøkelsen omfattet 142 pasienter i 12 ulike ACT-team. Ill.foto: Colourbox.

Personer med sammensatte psykiske lidelser, inkludert personer med ROP-lidelser, er innlagt kortere når de har oppfølging av ACT-team, konkluderer forskere.

Sissel Johanne Drag

“Funnene våre kan tyde på at ACT-team lykkes i å gi nødvendig støtte til folk med sammensatte psykiske lidelser, inkludert de med problematisk rusbruk, og dermed bidrar til å redusere varigheten av døgninnleggelser for disse pasientgruppene». Slik konkluderer forfatterne bak studien Hospitalisation of severely mentally ill patients with and without problematic substance use before and during Assertive Community Treatment: an observational cohort study.

Omfattende ACT-evaluering

Studien er en del av det store evalueringsprosjektet av ACT i Norge, ledet av Anne Landheim fra Nasjonal kompetansetjeneste ROP og Torleif Ruud fra Ahus. I denne studien undersøkte forfatterne om det var forskjeller i antall innleggelser blant pasienter med og uten ruslidelser før og etter ACT-inntak, og om problematisk rusbruk var assosiert med endringer i antall innleggelser. Undersøkelsen omfattet 142 pasienter i 12 ulike ACT-team fra hele landet. Teamene innhentet data fra pasientene ved inntak ved hjelp av kliniske spørreskjemaer og informasjon fra pasientene selv. Forfatterne hentet også data fra pasientregisteret fra de to årene før og de to årene etter inntak i ACT-teamene.

Les mer: Kortere innleggelser i psykisk helsevern med ACT (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Her er de gode nettjenestene for pårørende til folk med psykiske vansker

Older woman refusing medication at home
Demens er vanskelig for både pasient og pårørende. Ill.foto: Colourbox.

Det kan være en stor belastning å være pårørende til noen med en psykisk lidelse. Derfor er det opprettet en rekke nettjenester for å hjelpe pårørende.

For voksne er kanskje www.parorendesenteret.no det viktigste nettstedet for pårørende til mennesker med psykiske lidelser for å få snakke med fagfolk.

Pårørendesenteret.no driftes av Stiftelsen Pårørendesenteret. Stiftelsen ble etablert i Stavanger i 1998 og finansieres av offentlige tilskudd. Nettstedet er for alle voksne pårørende uansett hvor de befinner seg i landet. Man kan ta kontakt på telefon, e-post eller chat. Se www.parorendesenteret.no

Barn som pårørende

Det finnes egne tjenester for barn som pårørende. For eksempel:

Veileder om pårørende

Helsedirektoratet har utgitt en veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten. Den beskriver pårørendes rettigheter, helse- og omsorgstjenestens plikter og gir anbefalinger om god praksis. Veilederen inneholder også lenker til praktiske og nyttige verktøy, metoder og publikasjoner.

Følg med i Helsebibliotekets tidsskrifter om familiepsykologi og familieterapi!

Barn som leier en mann. Barnehånd i mannehånd
Barn er avhengige av trygg omsorg. Ill.foto: LindaYolanda, iStockphoto

Helsebiblioteket abonnerer på viktige spesialtidsskrifter innen fagområdene familiepsykologi og familieterapi – logg inn på Helsebiblioteket og les tidsskriftene gratis!

Helsebiblioteket abonnerer på rundt 60 tidsskrifter fra den amerikanske psykologforeningen (APA). Tidsskriftene dekker en rekke områder. Områdene familiepsykologi og familieterapi ligger på sidene om «psykisk helsearbeid».  Du må være innlogget på Helsebiblioteket for å lese APA-tidsskriftene.

Flere av tidsskriftene inneholder relevant fagstoff for deg som arbeider med familier:

Couple and Family Psychology: Research and Practice. Her finner du forskningsartikler om par- og familiepsykologi.

Families, Systems & Health. Her finner du artikler om den psykologiske betydningen av helseproblemer for pasienten selv og for familiemedlemmer.

Journal of Family Psychology. Her finner du artikler om familierelaterte emner som for eksempel barneoppdragelse, skilsmisse og traumatiske opplevelsers betydning for familielivet. De fleste av artiklene er oversiktsartikler og kan dermed ha interesse for mange.

Cultural Diversity and Ethnic Minority Psychology. Selv om det meste av innholdet her ikke handler om familieforhold, fins flere artikler som kan være nyttige for deg som arbeider med innvandrerfamilier.

Journal of Marital and Family Therapy. Her finner du artikler om parterapi og familieterapi. Tidsskriftet har stort opplag. Det blir levert gjennom Proquest, og er ikke en del av APA-pakken.

Work and Family Life. Artiklene handler mer om familiespørsmål enn om arbeidslivet. Tidsskriftet blir levert gjennom Proquest, og er ikke en del av APA-pakken.

Du kan søke i alle APA-tidsskriftene samlet, men husk at du må være logget inn på Helsebiblioteket. Bruker du Helsebiblioteket fra jobben, vil du sannsynligvis bli automatisk gjenkjent på IP-adresse og slipper innlogging.

Aktuelle lenker:

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Dette er en revidert utgave av en artikkel publisert i PsykNytt 1.10.2013.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: