Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Psykisk helsearbeid

Korona-krisen og psykisk helsearbeid (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

tom restaurant
Stenging av serveringssteder er ett av de mange tiltakene som kan øke sosial isolasjon. Ill.foto: Mostphotos.

Koronavirus-epidemien og tiltakene for å stoppe spredning får konsekvenser for de med psykisk helse og rusutfordringer. NAPHA har opprettet en temaside om situasjonen for de kommunale psykisk helse og rustjenestene. Denne oppdateres daglig.

NAPHA vil bidra til godt psykisk helsearbeid i kommuene i unntakstilstanden vi alle er i. På denne siden samler vi informasjon som kan være nyttig for tjenestene akkurat nå.

Helsedirektoratets anbefalinger

Følg med på informasjon fra Helsedirektoratet, som har oppdaterte anbefalinger og informasjonsmateriell for helsepersonell og andre offentlige aktører.

Søndag 15. mars kom retningslinjer for å ivareta personer med rus- og psykiske lidelser i kommunene. Disse har vi omtalt på napha.no.

NAPHA heier på dere i de kommunale psykisk helse- og rustjenestene. Vi vil synligjøre situasjonen brukere av tjenestene, pårørende og dere står i i disse dager. Vi vil undersøke og forstå konsekvenser, og fange opp gode tiltak.

Brukere av tjenestene

Krisen innebærer en ny usikkerhet for mange brukere av tilbud og behandling i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Solveig Kjus, medforsker i NAPHA, skriver om dette i innlegget Jeg kjenner på en snikende redsel.

Les mer: Korona-krisen og psykisk helsearbeid (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

6 av 10 friske med rask psykisk helsehjelp (FHI)

Tvillinger i vinterlandskap
Rask hjelp gjorde flere friske. Ill.foto: Colourbox

6 av 10 personer med lett eller moderat angst eller depresjon ble friske gjennom det kommunale tilbudet «Rask psykisk helsehjelp». Det viser en studie ledet av Folkehelseinstituttet.

Resultatene fra studien ble nylig publisert i «Psychotherapy & Psychosomatics», et av de ledende vitenskapelige tidsskriftene på feltet. 3 av 10 ble friske i kontrollgruppen.

– Til sammenligning ble 32 prosent av klientene i kontrollgruppen regnet som friske etter seks måneder, sier Robert Smith, forsker ved Folkehelseinstituttet. Kontrollgruppen fikk normal kommunal oppfølging, for eksempel fra fastlege eller psykolog, andre tilbud i kommunen eller ingen behandling.

Les mer: 6 av 10 friske med rask psykisk helsehjelp (FHI)

Bruken av tvang i psykisk helsevern er ikke vesentlig redusert (Helsedirektoratet)

Tvang
Manglende samtykkekompetanse er et vilkår for å bruke tvang. Ill.foto: Colourbox.

Bruken av tvang i psykisk helsevern er ikke vesentlig redusert etter at vilkårene for bruk av tvang ble innskjerpet i 2017. Det viser en analyse som Helsedirektoratet har gjort på oppdrag for Helse- og omsorgsdepartementet.

Fravær av nedgang kan skyldes større oppmerksomhet på at det skal fattes vedtak hvis pasienten mangler samtykkekompetanse.

Fra 1. september 2017 ble manglende samtykkekompetanse innført som vilkår for å bruke tvungent vern og tvungen behandling i det psykiske helsevernet. Vilkåret gjelder alle pasienter som ikke utgjør en fare for eget liv eller andres liv eller helse. Det var forventet at lovendringen ville redusere spesielt varigheten av tvungent vern og tvangsbehandling som vedlikeholdsbehandling.

Les hele saken: Bruken av tvang i psykisk helsevern er ikke vesentlig redusert (Helsedirektoratet)

Koronavirus og psykisk helse: råd til helsepersonell, befolkning og andre fra WHO

Koronavirus
De strenge smitteverntiltakene mot koronaviruset gjør det svært viktig også å ta vare på den mentale helsen. Ill.foto: Mostphotos.

WHO utga 12. mars 31 råd om koronavirus og psykisk helse. Rådene gjelder pasienter, helsepersonell, ledere, omsorgspersoner til barn, eldre, pasienter med underliggende sykdom og personer i isolasjon. 

Her er noen av anbefalingene:

  • Helsepersonell må få nok hvile, mosjon og ernæring, og opprettholde kontakt med familie og venner.
  • Befolkningen forøvrig anbefales å innhente informasjon en eller to ganger daglig for å unngå for mye bekymring.
  • Ledere må sikre at kolleger har mulighet for å gi hverandre sosial støtte.
  • Omsorgspersoner for barn anbefales å opprettholde familiens daglige rutiner så mye som mulig, eller finne nye rutiner.
  • Eldre og personer med underliggende sykdom anbefales enkel, daglig fysisk trening for å opprettholde mobilitet og forebygge kjedsomhet.

Du finner alle rådene her: Mental Health and Psychosocial Considerations During COVID-19 Outbreak

Relevante søkeord: coronavirus, koronavirus, COVID-19, COVID19, psykisk helse

 

Pakkeforløp for psykisk helse får stryk i ny rapport (Dagens Medisin)

Venting i kø
Pakkeforløp stiller krav til hvor lang ventetiden maksimalt kan være. Ill.foto: Colourbox.

– Innføring av pakkeforløp ser ikke ut til å gi nevneverdig utslag på tid brukt på samhandling, verken med henviser eller kommunen, heter det i den første evalueringen av pakkeforløp for psykisk helse og rus. – Alvorlig, mener Psykologforeningen.

Pakkeforløp for psykisk helse og rusbehandling ble formelt innført for ett år siden. Den første evalueringen, utført av Sintef, offentliggjøres fredag. Den tar for seg fagfolks erfaringer etter det første året: De ansatte er svært kritiske til hvordan det hele fungerer, viser den.

Blant annet oppgir 68 prosent av de spurte, at pakkeforløpet i liten grad, eller ikke i det hele tatt, har bidratt til mer sammenhengende og koordinerte forløp. Å bedre dette var poenget med at man innførte pakkeforløpene.

Les hele artikkelen her: Pakkeforløp for psykisk helse får stryk i ny rapport (Dagens Medisin)

– Språkanalyse må erstatte empirisk forskning (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

par som leser i parken
Empirisk forskning er ikke den eneste veien til innsikt. Ill.foto: Colourbox.

Overvurderingen av det empiriske og undervurderingen av det selvfølgelige har ført oss inn i teoretiske og metodiske blindgater og til en praktisk lite anvendbar psykologi.

Av Jan Smedslund

Et yrkesliv som akademiker og praktiker har fått meg til å undre over hvor mye og på hvilken måte psykologers reelle viten og ferdigheter har økt de siste hundre årene. Særlig er jeg i tvil om det enorme og stadig stigende antallet empiriske studier gir forventet resultat.

Hvis resultatet faktisk har uteblitt, hvordan kan dette forklares, og hvorfor fortsetter forskningen allikevel i det samme, tilsynelatende ufruktbare sporet? Jeg tror at innsamlingen av data blir holdt ved like av et sosialt belønningssystem (grader og stillinger) og fortsetter fordi man ikke har gjort en tilstrekkelig grundig vurdering av holdbarheten av de forutsetninger man implisitt bygger på, og som ikke tar i betraktning særegne trekk ved psykologiske fenomener.

Den ensidige vektleggingen av empirisk forskning går også parallelt med en manglende erkjennelse av hvor mye som er nødvendig sant i psykologien, og av at det ikke er mulig å finne noe prinsipielt nytt i faget. Psykologi handler om oss selv, og kanskje kan vi ikke oppdage noe grunnleggende nytt om oss selv da vi ikke kan se oss selv utenfra. En analogi er at man ikke kan blåse opp en ballong innenfra.

Les mer: Språkanalyse må erstatte empirisk forskning (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Kva typar mellom­menneskelege situasjonar opplever norske psykologar oftast og som mest krevjande? (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Deprimert ung mann på bro
Selvmordstankar hos pasientar er blant dei vanskelegaste problema psykologar må handtere. Ill.foto: Colourbox.

Kva typar mellom­menneskelege situasjonar opplever norske psykologar oftast og som mest krevjande? Målet var å kunne nytte resultata for å utvikle eit videomateriale som gjer det mogleg for psykologstudentar å trene på relevante, krevjande mellommenneskelege situasjonar.

Av Signe Hjelen Stige, Ingrid Dundas, Elisabeth Schanche og Aslak Hjeltnes

Måten terapeuten løyser krevjande mellommenneskelege situasjonar på, er avgjerande for den helsehjelpa som blir gitt. Kva type krevjande situasjonar psykologar oftast møter i sitt virke, og kva situasjonar dei opplever som mest krevjande, er i mindre grad utforska.

Som klinisk personale står psykologar og anna helsepersonell dagleg i krevjande situasjonar, der dei både skal løyse faglege oppgåver innanfor gitt regelverk og ressursrammer og samstundes ivareta klienten dei har framføre seg, på det mellommenneskelege plan (Søreide, 2017). Dette stiller ofte store krav til psykologen eller terapeuten si evne til å forstå og handtere desse reaksjonane i klienten og seg sjølv på en konstruktiv og ivaretakande måte (Moltu, Binder & Nielsen, 2010; Smith, Kleijn, & Hutschemaekers, 2007).

Les mer: Kva typar mellom­menneskelege situasjonar opplever norske psykologar oftast og som mest krevjande? (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Kronikk: Riktig å bruke ressurser til psykiaterne i ACT-teamene (Dagens Medisin)

ung kvinne og eldre mann møtes i døråpning
ACT-teamene er spesialistteam for en avgrenset gruppe pasienter med alvorlig psykisk lidelse. Ill.foto: Colourbox.

Vi mener at Assertive Community Treatment (ACT) er den beste tilnærmingen til målgruppen til ACT-teamene, og at ressursbruken til psykiaterne i disse teamene er riktig og viktig for å gi pasientene et helhetlig tjenestetilbud.

Av Rasoul Izadi og Ida Mørk Snopestad

I ACT GJØR vi det som er nødvendig for å løse pasientens utfordringer der hvor pasienten befinner seg, uavhengig av stilling eller profesjon. Vi er bevisste på rollene våre, og den eneste begrensningen er naturligvis vår faglige kompetanse. ACT-teamene er spesialistteam på en avgrenset målgruppe av pasienter med alvorlig psykisk lidelse innen schizofreni- eller bipolar affektiv lidelse med betydelig tilleggsproblematikk. Hovedkjennetegnet er at et tradisjonelt tjenestetilbud ikke har nådd disse menneskene (Aakerholt, 2013). De mangler det grunnleggende velferdsgodet det er å kunne leve et godt liv og være godt innlemmet i samfunnet de er en del av.

Les mer: Riktig å bruke ressurser til psykiaterne i ACT-teamene (Dagens Medisin)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: