Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Psykisk helsearbeid

Hjelp til å endre vaner og livsstil (ROP)

Det er vanskelig å endre levevaner. Ill.foto: Colourbox.

Helsedirektoratets nye kampanje «Bare du» inneholder digitale verktøy som kan støtte endring av levevaner. Mange har tatt oppfordringen om å bruke verktøyet Audit til å sjekke alkoholkonsumet.

Av Frøy Lode Wiig

– Folk vet utmerket godt at de har godt av å trene, spise sunt, slutte å røyke og være forsiktige med alkohol. Problemet er at det er vanskelig å lykkes. Vi må ta på alvor at det er krevende å gjøre de «riktige» tingene og bli bedre på å støtte folk i endringsprosesser, sier helsedirektør Bjørn Guldvog i en pressemelding. Derfor har Helsedirektoratet nylig lansert en ny stor kampanjesatsing – Bare Du – hvor folks vaner når det gjelder fysisk aktivitet, psykisk helse, kosthold, tobakk og alkohol ses i sammenheng.

Les mer: Hjelp til å endre vaner og livsstil (ROP)

Utenfor rekkevidde (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

bekymret tenåringsjente
Det er vanskelig å få hjelpetrengende ungdom til å oppsøke hjelpen. Ill.foto: Colourbox.

Helsevesenets hjelpsøkingsmodell fungerer dårlig for ungdom med psykiske plager. Våre erfaringer forteller både om mulige forklaringer på hvorfor det er slik, og om grep som kan gjøre at flere unge får hjelp.

Av Thormod Idsøe, Serap Keles, Görel Bringedal, Trygve Børve og Terje Ogden 

Denne artikkelen tar opp spørsmålet om hvorfor helsetjenester i liten grad når ut til ungdom med psykiske plager (Helland & Mathiesen, 2009). Resultater fra Ungdata 2017-undersøkelsen viser en økning i selvrapporterte psykiske helseplager blant ungdom, og særlig blant jenter (Bakken, 2017).

Dette er en indikasjon på at det kan være behov for kunnskapsbaserte hjelpetiltak for denne gruppen, der de fleste er i skolealder, og særlig i videregående skole. Det norske helsevesenet jobber hovedsakelig etter en «reaktiv» eller hjelpsøkingsmodell der den som søker hjelp, må erkjenne å ha et problem og deretter søke om hjelp. Denne modellen synes å fungere dårlig for ungdom og fører til at langt færre av de med begynnende psykiske helseproblemer søker og får et tilbud de kan ha utbytte av (Gulliver, Griffiths, & Christensen, 2010; Zachrisson, Rödje, & Mykletun, 2006).

Dette ble en tankevekker for oss som arbeidet med programmet «Depresjonsmestring for ungdom», og i denne artikkelen drøfter vi noen mulige forklaringer, men også løsningsforslag som kan bidra til at flere ungdommer får hjelp.

Les mer: Utenfor rekkevidde (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Nytt innen psykiatri i oppslagsverket UpToDate

ung mann som leser på kafé
Det elektroniske oppslagsverket UpToDate gir deg både veletablert praksis og de siste forskningsresultatene. Ill.foto: Colourbox.

Oppslagsverket UpToDate har en nyhetstjeneste som du kanskje ikke har hørt om: «What’s new in psychiatry» tar for seg nye forskningsresultater viktige for psykiatri-faget. 

Av Runar Eggen

https://www.uptodate.com/contents/whats-new-in-psychiatry#H195_120896

Hvis du synes det blir mange oppdateringer, kan du lese bare de med størst betydning for praksis: Practice changing updates.

UpToDate brukes mye av sykehusleger, og er fritt tilgjengelig for alle i Norge (med norsk IP-adresse). Det er Helsebiblioteket som har kjøpt denne tilgangen.

Aktuelle lenker:

What’s new in psychiatry (UpToDate)

Practice changing updates (UpToDate)

Relevante oppslagsord: oppslagsverk, uptodate, nyheter, medisin, psykisk helse, psykiatri, helsebiblioteket

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som har stått tidligere i PsykNytt

Her finner du lovkommentarer og fortolkninger av helselovgivningen

Dommer med juridiske dokumenter
Lovkommentarer og fortolkninger er spredt på flere nettsteder. Ill.foto: Colourbox.

Alle lover og forskrifter finnes oppdatert til enhver tid på Lovdatas åpne nettsted. Men lovkommentarer og fortolkninger vil du finne flere steder – her er oversikten.

Spesielt viktige er nettstedene til Helsedirektoratet og Helsetilsynet. Hos Helsedirektoratet vil du finne lovfortolkninger, brev og uttalelser for lovene som Helsedirektoratet forvalter.

Hos Helsetilsynet finner du et utvalg av relevant regelverk om sosiale tjenester, barnevern-, helse- og omsorgstjenester er samlet i denne regelverksmenyen.

Men Helsedirektoratet og Helsetilsynet er ikke alene om lovkommentarer. På Regjeringen.no ligger departementenes lovkommentarer og fortolkninger ordnet etter tema. Ett av temaene er helse- og sosialrett.

Her er de viktigste lovkommentarsidene for deg som arbeider i helsevesenet:

Arbeider du innen psykisk helsefeltet, finner du det viktigste her:

Hos Lovdata finner du lover, forskrifter og høyesterettsavgjørelser, men også Statens Personalhåndbok. Det finnes også flere nettsteder der du kan finne fortolkninger og lovkommentarer, men denne oversikten bør kunne gi deg et fornuftig sted å starte letingen.

Relevante søkeord: lover, lovkommentarer, regelverk

Dette er en revidert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 12.03.2018.

Nytt verktøy for å måle skjerming i psykisk helsevern (ROP)

skjemautfylling lege med pasient
Håpet er at måleverktøyet skal gi bedre praksis. Ill.foto: Colourbox.

Ambisjonen er at et nytt måleskjema om skjerming skal bidra til økt kunnskap om praksis ved døgnposter i psykisk helsevern. Måleskjema er utviklet i regi av Akuttnettverket.

Av Frøy Lode Wiig

I 2013 startet Akuttnettverket prosjektet «Hva er skjerming?  Utvikling av kunnskapsbasert og pålitelig måling av skjerming i døgnavdelinger i psykisk helsevern».

Bakgrunnen for prosjektet var at det er til dels store variasjoner i forståelse og bruk av skjerming i psykisk helsevern. Det fins heller ikke pålitelige data blant annet fordi det er mangelfull rapportering. Etter flere års arbeid har prosjektgruppen nå lansert sluttresultatet: «Måleskjema om skjerming». Ambisjonen er at måleverktøyet skal bidra til økt kunnskap og bedre praksis.

Les mer:  Nytt verktøy for å måle skjerming i psykisk helsevern (ROP)

Her finner du riktig blankett for henvisninger, bekymringsmelding og refusjon

Hold orden på pulten med Helsebibliotekets "virtuelle kontor". Foto: SilviaJansen, iStockphoto
Hold orden på pulten med Helsebibliotekets «virtuelle kontor». Ill.foto: SilviaJansen, iStockphoto

Leter du ofte etter riktig skjema? Her er en oversikt som kan spare tid.

Helsebiblioteket har samlet skjemaer som leger og andre helsearbeidere tradisjonelt har hatt i nærheten av skrivebordet sitt. Et slikt “virtuelt kontor” finnes på Emnebibliotek psykisk helse. Der finner du, på én arbeidsflate, både skåringsverktøy, skjemaer, regelverk og retningslinjer.

Trenger du å skrive ut en legeerklæring om tvungent psykisk helsevern, finner du det her. Ønsker du å henvise en pasient til BUP, er dette skjemaet lett tilgjengelig.

Ønsker du å sende en bekymringsmelding for et barn finner du lenke til det hos Helsebiblioteket.

Tanken bak samlingen er rett og slett å gjøre det daglige arbeidet litt enklere og skrivebordet litt ryddigere. Samlingen inneholder alt fra skjema for oppfølging av antipsykotika til Krav om grunnstønad.

Med Helsebibliotekets samling av blanketter og skjemaer er skjemaene aldri mer enn noen museklikk unna. Oppdager du lenker som ikke virker,  skjemaer som er vanskelige å forstå, eller vet du om skjemaer på nett vi burde lenke til, så ta gjerne kontakt med nettredaktøren. Er det skåringsverktøy du er ute etter, har Helsebiblioteket en stor samling.

Aktuelle lenker:

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som ble publisert i PsykNytt 14.11.2017.

Relevante søkeord: skjemaer, blanketter, skjema, Helsebiblioteket

Cochrane: Effekt av samvalgsverktøy

psykolog i samtale med pasient
Pasienter som får samvalgsverktøy, føler seg mer informerte. Ill.foto: Colourbox.

Samvalgsverktøy er verktøy pasienter kan bruke for å ta informerte beslutninger, for eksempel om hvilket behandlingsalternativ de mener er best for seg.

Av Therese Dalsbø og Marita Fønhus

Samvalgsverktøy bidrar til økt kunnskapsnivå blant pasientene og til at de føler seg mer informerte. De får også en klarere bevissthet rundt egne preferanser og verdier. Samvalgsverktøy bidrar trolig til at flere deltar i beslutninger om behandlingsvalg og til en riktigere risikoforståelse av valg som tas. Det viser en Cochrane-oversikt.

Hva sier forskningen?

I systematiske oversikter samles tilgjengelig forskning. I denne systematiske oversikten har forfatterne samlet forskning om og vurdert effekt av samvalgsverktøy sammenlignet med tradisjonell beslutningsprosess hos personer som står ovenfor en beslutning om valg av helsetiltak.

Resultatene viser at personer som får samvalgsverktøy:

  • får mer kunnskap om behandlingsalternativene (stor tillit til resultatet)
  • føler seg mer informerte (stor tillit til resultatet)
  • får en klarere bevissthet om egne preferanser og verdier (stor tillit til resultatet)
  • trolig deltar mer i beslutninger om behandlingsvalg  (middels tillit til resultatet)
  • trolig får en riktigere forståelse av risikoen knyttet til behandlingsalternativene (middels tillit til resultatet)
  • muligens oppnår bedre samsvar mellom  egne verdier og valg av behandling (liten tillit til resultatet)

Resultattabell 1. Hva slags effekt har samvalgsverktøy?

Resultater: hva skjer? Tradisjonell beslutnings-prosess  Samvalgs-verktøy Tillit til resultatet1
Kunnskap

Samvalgsverktøy øker kunnskap om behandlingsalternativene

Kunnskapsnivået var på 56,9 %

(varierte fra 27 % til
85,2 %)

Kunnskaps-nivået var 13,27 % høyere

(fra 11,32 % til 15,23 % høyere)*

 Stor

⊕⊕⊕⊕

Informerte beslutninger

Samvalgsverktøy gjør at man føler seg mer informert

Hvor uinformert man følte seg varierte fra
11,1 % til 61,1 %
Hvor uinformert man følte seg var 9,28 % lavere

(fra 12,2 % til 6,36 % lavere)*

 Stor

⊕⊕⊕⊕

Klargjøring av egne verdier og preferanser

Samvalgsverktøy gjør at man får en klarere bevissthet rundt egne preferanser og verdier

Uklarhet om egne preferanser og verdier varierte fra 15,5 % til
53,2 %
Uklarhet om egne preferanser og verdier var 8,81 % lavere

(fra 11,99 % til 5,63 % lavere)*

 Stor

⊕⊕⊕⊕

* Tallene i parentes viser feilmarginen (95 % konfidensintervall) – et mål på hvor usikkert resultatet er på grunn av tilfeldigheter. 1 Tilliten til resultatet angir hvor sannsynlig det er at forskningsresultatet ligger nær den sanne effekt. Jo større tillit, desto sikrere kan vi være på at resultatet ligger nær den sanne effekt.

Resultattabell 2. Hva slags effekt har samvalgsverktøy?

Resultater: hva skjer? Tradisjonell beslutnings-prosess  Samvalgs-verktøy Tillit til resultatet1
Deltakelse i beslutningsprosessen

Samvalgsverktøy fører trolig til at færre beslutninger styres av helsepersonell

228 per 1000 155 per 1000

(125 til 189 per 1000)*

 Middels

⊕⊕⊕◯

Korrekt risikoforståelse

Samvalgsverktøy fører trolig til at flere har en riktigere forståelse av risikoen knyttet til behandlingsalternativene

269 per 1000 565 per 1000

(447 til 716 per 1000)*

 Middels

⊕⊕⊕◯

Samsvar mellom valg og verdier

Samvalgsverktøy fører muligens til bedre samsvar mellom egne verdier og valgt behandling

289 per 1000 595 per 1000

(422 til 841 per 1000)*

 Liten

⊕⊕◯◯

* Tallene i parentes viser feilmarginen (95 % konfidensintervall) – et mål på hvor usikkert resultatet er på grunn av tilfeldigheter. 1 Tilliten til resultatet angir hvor sannsynlig det er at forskningsresultatet ligger nær den sanne effekt. Jo større tillit, desto sikrere kan vi være på at resultatet ligger nær den sanne effekt.

Bakgrunn

Samvalg handler om å la pasienten ta informerte beslutninger om utredning, behandling og oppfølging i samråd med helsepersonell. Ofte finnes det flere ulike undersøkelser og behandlinger å velge blant, og samvalg innebærer at pasientens verdier og følelser om hva som er viktigst å oppnå inngår i beslutningsprosessen.

Mange beslutninger i helsetjenesten gjøres ut fra en faglig og medisinsk vurdering. Utgangspunktet for samvalg er å veie fordeler og ulemper ved ulike helsetiltak opp mot hverandre. Hvordan hver enkelt pasient avveier fordeler og ulemper varierer.

Samvalgsverktøy er verktøy pasienter kan bruke for å ta informerte beslutninger om hva som er best for vedkommende. Slike verktøy skal bidra til at pasientene får relevant og pålitelig informasjon om sitt helseproblem, og om aktuelle behandlings- eller oppfølgingsalternativ. Det finnes samvalgsverktøy på norsk https://helsenorge.no/samvalg.

Hva er denne informasjonen basert på?

Forfatterne av Cochrane-oversikten gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser i april 2015, og fant 105 studier som de inkluderte i oversikten. Over 31 000 personer deltok. Studiene omfattet 50 forskjellige typer beslutninger. De vanligste beslutningene var innen kirurgi, screening, genetisk testing og medikamentell behandling. Personene i kontrollgruppene fikk vanlig oppfølging med generell eller ingen informasjon. Det var 89 studier som så på effekten av å la pasienter bruke samvalgsverktøy i forberedelse til et møte med helsepersonell, mens i de resterende 16 studiene var pasientene sammen med helsepersonell når de brukte samvalgsverktøyet. Deltakerne i studiene inkluderte blant annet gravide, personer med psykiske lidelser, personer med kreft og personer uten spesielle helseproblemer (personer som skulle velge om de ville delta i screening for eksempel). Studiene var utført hovedsakelig i USA (50 studier). Ellers kom studiene fra Storbritannia (16), Canada (15), Australia (10), Tyskland (6), Finland (2), Nederland (2), Spania (1), Sverige (1), Kina (1) og en studie utført både i Australia og Canada. Studiene var utført både i primær- og i spesialisthelsetjenesten.

Kilde

Stacey D, Légaré F, Lewis K, Barry MJ, Bennett CL, Eden KB, Holmes-Rovner M, Llewellyn-Thomas H, Lyddiatt A, Thomson R, Trevena L. Decision aids for people facing health treatment or screening decisions. Cochrane Database of Systematic Reviews 2017, Issue 4. Art. No.: CD001431. DOI: 10.1002/14651858.CD001431.pub5.

Denne artikkelen har tidligere vært publisert på FHI.no og hos Sykepleien forskning.

Relevante søkeord: Cochrane kort oppsummert, samvalg, samvalgsverktøy

Bokanmeldelse: Praktisk psykiatri (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Brukermedvirkning og Samhandlingsreformen har fått stor plass.

Praktisk psykiatri kom for første gang ut i 2012 og var ifølge redaktørene Aarre og Dahl beregnet på medisinstudenter, ferdige leger og studenter i helse- og sosialfag.

Anmeldt av Jan Ivar Røssberg

I denne reviderte utgaven er fokuset i større grad blitt rettet mot studenter i helse- og sosialfag. Denne utgaven, lik den forrige, ønsker å ta hensyn til endringene som har skjedd i psykiatrien de siste årene, spesielt med tanke på økt brukermedvirkning, samhandlingsreformen og at primærhelsetjenesten har fått en mer fremtredende rolle i behandlingen av psykiske lidelser.

Trond F. Aarre, Alv A. Dahl, red. Praktisk psykiatri 2 utg. 645 s, tab, ill. Bergen: Fagbokforlaget, 2018 Pris NOK 799 ISBN 978-82-450-2657-3

Les mer: Ustabilt om psykiske lidelser (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: