Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Psykisk helsearbeid

Anker i normalitet – betrings­prosessar hjå menneske med rus og psykisk liding (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Ung mann på madrass med røyk og glass
Tenestene strever med å nå dei av oss som treng hjelpa mest. Ill.foto: Colourbox

Resignasjon og hjelpeløyse har av og til ført til at pasientar blir erklært «umotiverte» eller «behandlings-resistente».

Av Elisabeth Adams Kvam, Hanne Weie Oddli og Anne Landheim

Forsking på pasientar sine eigne erfaringar med å få det betre har ofte poengtert at betringsprosessar er djupt individuelle, unike prosessar. Basert på intervju med personar med samtidig rus- og psykisk liding trer det fram ei sosialt situert endringshistorie som er komplementær til ei slik individualistisk forteljing. Dei av oss som strever med rusproblem, har oftare psykiske lidingar enn andre, og menneske med psykiske lidingar strever oftare med rusproblem enn dei utan (Helsedirektoratet, 2011; Landheim, Bakken, & Vaglum, 2006). Personar med samtidig rusliding og psykisk liding, gjerne kalla dobbeltdiagnosepasientar, har ofte falle mellom fleire enn to stolar i hjelpeapparatet. Dette trass i at det å streve med rusproblem og psykiske vanskar samstundes heng saman med omfattande og langvarige problem i liva til dei det gjeld (Mueser, Linderoth, & Andersen, 2006), og dermed større hjelpebehov.

Dette paradokset – at tenestene strever med å nå dei av oss som treng hjelpa mest – speglar seg også i forskingslitteraturen, som ofte handsamar høvesvis rus og psykiske vanskar kvar for seg (Handong & Weng, 2016; Hoertel, Le Strat, Lavaud, Dubertret, & Limosin, 2013; Moberg & Humphreys, 2016). Når strukturane i hjelpeapparatet ikkje har svart til behova brukarar har, og hjelpa ikkje har ført fram, har resignasjon og hjelpeløyse av og til ført til at pasientar blir erklært «umotiverte» eller «behandlingsresistente». Eit døme på at søking etter forklaringar på vanskar med å nå fram med hjelpa ofte har fokusert på eigenskapar ved pasientane framfor eigenskapar ved behandlinga eller terapeutane, er Brorson, Arnevik, Rand-Hendriksen og Duckert (2013) si metaanalyse av studiar om dropout frå rusbehandling, som fann at 91 % av studiane fokuserte på eigenskapar ved pasientane.

Les meir: Anker i normalitet – betrings­prosessar hjå menneske med rus og psykisk liding (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Nytt e-læringskurs om barn som er pårørende (Helsedirektoratet)

Barn med syk far
BarnsBeste har på oppdrag fra Helsedirektoratet laget et nytt e-læringskurs om barn som pårørende. Ill.foto: Colourbox.

Det er utviklet et nytt e-læringskurs som skal gi ansatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten bedre kompetanse på å følge opp barn som pårørende.

– Vi vet at mange barn strever når foreldre eller søsken er alvorlig syke eller rusavhengige. For at disse barna skal fanges opp og få informasjon og oppfølging trenger helse- og omsorgspersonell økt kompetanse, sier avdelingsdirektør i Helsedirektoratet Helga Katharina Haug. BarnsBeste har på oppdrag fra Helsedirektoratet laget et nytt e-læringskurs om barn som pårørende.

Det korte kurset kan brukes i kompetanseheving og utvikling av ferdigheter hos de ansatte i helse- og omsorgstjenestene i kommunen. Kurset gir en innføring i temaet, eksempler, quiz-oppgaver og refleksjonsoppgaver.

– For å oppnå et felles kompetanseløft i tjenesten, bør leder sørge for at de ansatte tar kurset omtrent på samme tid, sier Helga Katharina Haug. Hun oppfordrer også ledelsen til å sørge for felles refleksjon rundt eksemplene der barn er pårørende og helse- og omsorgspersonellet har en viktig rolle.

Les mer: Nytt e-læringskurs om barn som er pårørende (Helsedirektoratet)

Bokanmeldelse: Psykiske helsetjenester – og etikken (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Den banebrytende norske forskningen om pårørendes innsats presenteres her.

Dette er en omfattende etikklærebok særlig for dem som studerer eller arbeider innen psykiske helsetjenester.

Anmeldt av Torfinn Hynnekleiv

Redaktørene varsler at «dette er ikke en bok om grunnlagsproblemer», men Bjørn Hofmanns analyse av «psyk-dom» handler nettopp om grunnlagsproblemer der Hofmann lykkes med å vise tankefulle sammenhenger mellom teori og klinisk praksis. At dette kapitlet inneholder en spesiell feil, det står tilregnelig der det bør menes utilregnelig, kan fungere som et symbol på fagets kompleksitet – spesielt når temaet er bedømmingen av 22. juli-massemorderen.

Kapitlet om pårørende minner om det kjente faktum at pårørende er hovedleverandør av omsorgstjenester. Her synliggjøres den banebrytende norske forskningen om pårørendes innsats.

Reidar Pedersen, Per Nortvedt, red. Etikk i psykiske helsetjenester 362 s, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2017. Pris NOK 369 ISBN 978-82-05-48163-3 

Les mer: Psykiske helsetjenester – og etikken (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Skal bli lettere å lytte til barn og unges erfaringer med psykiatriske tjenester (FHI)

psykolog og pasient i samtale
Å lytte til brukerne er viktig for å kunne forbedre tjenestene. Ill.foto: Colourbox.

Et nytt spørreskjema skal gjøre det lettere å lytte til og bruke barn og unges erfaringer i barne- og ungdomspsykiatriens forbedringsarbeid.

Brukererfaringer er viktige for å måle kvaliteten på helsetjenestene. Det nye spørreskjemaet som Folkehelseinstituttet har utviklet, skal måle hvordan barn og unge har opplevd tjenestene ved de barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikkene.

– Prosjektet er utført på oppdrag fra Helsedirektoratet. Skjemaet består av 28 spørsmål og har både tekst og smilefjes som svaralternativer, sier prosjektleder og forsker Mona Haugum ved Folkehelseinstituttet. I utviklingsarbeidet er det brukt faglitteratur, referansegruppe og kvalitative intervjuer. Skjemaet er testet på ungdommer i alderen 12-18 år som har erfaringer med barne- og ungdomspsykiatriske tjenester. Arbeidet med spørreskjemaet er beskrevet i rapporten Utvikling av spørreskjema for å måle barn og unges erfaringer med barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker 

– Skjemaet er utviklet til bruk i nasjonale undersøkelser, men kan enkelt tilpasses lokale undersøkelser dersom poliklinikker ønsker å undersøke hva brukerne synes er bra, og om det er noe som kan forbedres, sier Haugum. Spørreskjemaet er ment for barn som er 12 år og eldre.

Les mer: Skal bli lettere å lytte til barn og unges erfaringer med psykiatriske tjenester (FHI)

ACT-team er god behandling for ROP-pasienter (ROP)

deprimert ung mann som sitter i trappen hjemme
Personer med psykisk lidelse og samtidig ruslidelse er en gruppe det ofte er vanskelig å nå. Ill.foto: Colourbox.

En ny, internasjonal systematisk oversikt bekrefter at ACT-modellen treffer og er nyttig for pasienter med rop-lidelser, en gruppe det ellers er vanskelig å nå for hjelpeapparatet.

Av Sissel Drag

Forskere fra Sveits, Canada og Storbritannia presenterte nylig en systematisk oversikt over tilgjengelig forskning på effekten av ACT-team (Assertive Community Treatment team) i tidsskriftet European Addiction research.

Studiens metode

Forskerne bak oversikten søkte etter randomiserte, kontrollerte studier om ACT-tiltak for ROP-pasienter i databasene PsychINFO, MEDLINE og PsychARTICLES. Elleve artikler ble inkludert i oversikten. Analysen tok utgangspunkt i utfall som bruk av rusmidler, deltakelse i behandling, antall sykehusinnleggelser, livskvalitet, boligstatus, etterlevelse av medisinering og juridiske problemer. Den internasjonale forskergruppa ønsket å undersøke om ACT-modellen, som i utgangspunktet ble utformet for å nå personer med alvorlig psykisk lidelse, også fungerer for personer med samtidig rus og psykisk lidelse.

– En kjærkommen artikkel, mener Anne Signe Landheim, forskningsleder og faglig rådgiver ved NKROP. Landheim, som leder den pågående nasjonale evalueringen av FACT-teamene i Norge, viser til at forskningen på ACT for personer med ROP er mangelfull og etterlengtet, og er derfor glad for at denne oversikten er blitt tilgjengelig: – Personer med psykisk lidelse og samtidig ruslidelse er en gruppe det er ekstra vanskelig å nå, og som ofte faller utenfor de ordinære tjenestene innen psykisk helsevern. Derfor er det viktig å få kunnskap som viser om ACT klarer å få kontakt med disse pasientene eller ikke, påpeker hun.

Les mer: ACT-team er god behandling for ROP-pasienter (ROP)

Hjelp til å endre vaner og livsstil (ROP)

Det er vanskelig å endre levevaner. Ill.foto: Colourbox.

Helsedirektoratets nye kampanje «Bare du» inneholder digitale verktøy som kan støtte endring av levevaner. Mange har tatt oppfordringen om å bruke verktøyet Audit til å sjekke alkoholkonsumet.

Av Frøy Lode Wiig

– Folk vet utmerket godt at de har godt av å trene, spise sunt, slutte å røyke og være forsiktige med alkohol. Problemet er at det er vanskelig å lykkes. Vi må ta på alvor at det er krevende å gjøre de «riktige» tingene og bli bedre på å støtte folk i endringsprosesser, sier helsedirektør Bjørn Guldvog i en pressemelding. Derfor har Helsedirektoratet nylig lansert en ny stor kampanjesatsing – Bare Du – hvor folks vaner når det gjelder fysisk aktivitet, psykisk helse, kosthold, tobakk og alkohol ses i sammenheng.

Les mer: Hjelp til å endre vaner og livsstil (ROP)

Utenfor rekkevidde (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

bekymret tenåringsjente
Det er vanskelig å få hjelpetrengende ungdom til å oppsøke hjelpen. Ill.foto: Colourbox.

Helsevesenets hjelpsøkingsmodell fungerer dårlig for ungdom med psykiske plager. Våre erfaringer forteller både om mulige forklaringer på hvorfor det er slik, og om grep som kan gjøre at flere unge får hjelp.

Av Thormod Idsøe, Serap Keles, Görel Bringedal, Trygve Børve og Terje Ogden 

Denne artikkelen tar opp spørsmålet om hvorfor helsetjenester i liten grad når ut til ungdom med psykiske plager (Helland & Mathiesen, 2009). Resultater fra Ungdata 2017-undersøkelsen viser en økning i selvrapporterte psykiske helseplager blant ungdom, og særlig blant jenter (Bakken, 2017).

Dette er en indikasjon på at det kan være behov for kunnskapsbaserte hjelpetiltak for denne gruppen, der de fleste er i skolealder, og særlig i videregående skole. Det norske helsevesenet jobber hovedsakelig etter en «reaktiv» eller hjelpsøkingsmodell der den som søker hjelp, må erkjenne å ha et problem og deretter søke om hjelp. Denne modellen synes å fungere dårlig for ungdom og fører til at langt færre av de med begynnende psykiske helseproblemer søker og får et tilbud de kan ha utbytte av (Gulliver, Griffiths, & Christensen, 2010; Zachrisson, Rödje, & Mykletun, 2006).

Dette ble en tankevekker for oss som arbeidet med programmet «Depresjonsmestring for ungdom», og i denne artikkelen drøfter vi noen mulige forklaringer, men også løsningsforslag som kan bidra til at flere ungdommer får hjelp.

Les mer: Utenfor rekkevidde (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Nytt innen psykiatri i oppslagsverket UpToDate

ung mann som leser på kafé
Det elektroniske oppslagsverket UpToDate gir deg både veletablert praksis og de siste forskningsresultatene. Ill.foto: Colourbox.

Oppslagsverket UpToDate har en nyhetstjeneste som du kanskje ikke har hørt om: «What’s new in psychiatry» tar for seg nye forskningsresultater viktige for psykiatri-faget. 

Av Runar Eggen

https://www.uptodate.com/contents/whats-new-in-psychiatry#H195_120896

Hvis du synes det blir mange oppdateringer, kan du lese bare de med størst betydning for praksis: Practice changing updates.

UpToDate brukes mye av sykehusleger, og er fritt tilgjengelig for alle i Norge (med norsk IP-adresse). Det er Helsebiblioteket som har kjøpt denne tilgangen.

Aktuelle lenker:

What’s new in psychiatry (UpToDate)

Practice changing updates (UpToDate)

Relevante oppslagsord: oppslagsverk, uptodate, nyheter, medisin, psykisk helse, psykiatri, helsebiblioteket

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som har stått tidligere i PsykNytt

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: