Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Psykisk helsearbeid

Egen ressursside for psykisk helsearbeid

psykolog med pasient
På Helsebiblioteket finner du blant annet skåringsverktøy. Ill.foto: Colourbox.

Klikk deg inn på psykisk helsearbeid-sidene på Helsebiblioteket. Her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som driver med psykisk helsearbeid. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Psykisk helsearbeid-sidene tar opp temaer som er mer generelle enn sidene for diagnosegrupper (angst, depresjon, personlighetsforstyrrelser osv.). De kan være aktuelle for flere yrkesgrupper, fra helsesøstre og familierådgivere til miljøarbeidere og psykiatere.

Retningslinjer

Vi lenker til norske retningslinjer når de finnes:

Der det mangler norske retningslinjer, har vi lenket til engelske, svenske og danske retningslinjer.

Oppsummert forskning

Under Oppsummert forskning finner du systematiske oversikter, først og fremst fra Cochrane Library. Eksempler:

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy-sidene for psykisk helsearbeid finner du verktøy både for screening og vurdering av alvorlighetsgrad. Her er noen eksempler:

Tidsskrifter

Det finnes mange spesialtidsskrifter om psykisk helsearbeid. Oversikten over tidsskrifter om psykisk helsarbeid omfatter over 20 titler. Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, så gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter. Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til Medisin eller Psykiatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice er begge omfattende, kunnskapsbaserte oppslagsverk som også har relevant innhold.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: psykisk helsearbeid, familierådgiving, sosialt arbeid, psykososiale tiltak, botilbud, forebygging, skolepsykologi, helsesøster, helsesøstre, helsesykepleier, helsesykepleiere.

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som tidligere har stått i PsykNytt 12.09.16.

Nye bøker: Barn som pårørende, resiliens og mindre medisin (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

kvinne som ligger på sofa og snakker med psykolog
– Vi bør nærme oss psykiske lidelser fra en annen synsvinkel enn den medisinske, mener en av forfatterne. Ill.foto: Colourbox.

Trond Aarre ønsker en mindre medisinsk psykiatri, Anne Kristine Bergem gir råd for å hjelpe barn av foreldre som sliter, og Anne Borge skriver om å greie seg bra tross risiko og stress.

Anmeldt av Roald Lund

– Det er ikke i molekylene det gjør vondt, det er mellom mennesker, skriver psykiater Trond Aarre i sin nye bok En mindre medisinsk psykiatri.

– Lite treffende

Aarre mener innføringen av diagnosemanualen DSM 3 på 1980-tallet førte til blant annet en omfattende diagnostisering av plager som tidligere ikke ble oppfattet som uttrykk for psykiske lidelser, og mer bruk av legemidler.

– Vi bør nærme oss psykiske lidelser fra en annen synsvinkel enn den medisinske. De viktigste argumentene for dette er at den den medisinske sykdomsmodellen er lite treffende for de fleste problemene vi møter i psykisk helsevern, at diagnostikken ikke gir oss den samme veiledningen som ellers i medisinen, at sykdomsmodellen ikke fører til spesielt effektive tiltak, og at tjenester som er organisert ut fra den medisinske modellen blir sentraliserte, lite tjenlige og svært kostbare, skriver han i boka.

– Kontekstuell modell bedre

Han mener det han kaller en kontekstuell modell er et bedre alternativ. Det vil si å jobbe med de omkringliggende faktorene som er med på å skape de psykiske problemene. Som eksempel bruker han depresjon og angst.

– For eksempel kan personen leve i uløselige konflikter eller være uten tilgang til det som gir livet innhold og mening for de fleste, som for eksempel ektefelle, arbeid og venner. Det kan hende at helsefremmende tiltak, for eksempel sysselsetting og mer sosial omgang, er like nyttig som medisiner eller samtaleterapi rettet inn mot depresjonssymptomene, mener Aarre. Boka er en oppfølger til Manifest for psykisk helsevern, som kom ut i 2010.

Les mer: Nye bøker: Barn som pårørende, resiliens og mindre medisin (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

Cochrane Library: De mest effektive tiltakene for å redusere sammensatt risikoatferd hos ungdom

Tenåringer som drikker alkohol
Skolebaserte tiltak kan ha effekt på flere typer uønsket atferd. Ill.foto: Colourbox.

Cochrane Library har nylig publisert en systematisk oversikt over de mest effektive tiltakene for å redusere flere typer risikoatferd hos unge mennesker.

Risikoatferd kan ha en uheldig påvirkning av helse i tenårene, men også seinere i livet. Likevel er lite kjent om effekt av tiltak rettet mot flere typer risikoatferd hos barn og ungdommer, eller om forskjellen i virkning mellom generelle eller målrettede tilnærminger. Funn fra systematiske oversikter hittil har vært blandet, og effektene av disse tiltakene har ikke blitt estimert kvantitativt tidligere.

Formål

Formålet med denne systematiske oversikten var  å undersøke effektene av tiltak satt i verk for personer opp til 18 års alder med hensyn til primær- og sekundær-forebygging av sammensatt risikoatferd.

Søkemetoder

Forskerne søkte i 11 databaser og gjorde i tillegg håndsøk i referanselister, kontaktet eksperter på området, gjorde søk etter siteringer og gjennomsøkte relevante organisasjoners nettsteder.

Utvalgskriterier

Forskerne inkluderte randomiserte kontrollerte forsøk (RCTer), inkludert cluster RCTer, som forsøkte å redusere minst to typer risikoatferd. Deltakere var barn og ungdom opp til 18 og/eller deres foresatte.

Resultater

Totalt 34 680 artikler ble identifisert, men bare 70  ble inkludert i oversikten. En stor andel av disse var generelle skolebaserte studier. Atferd som hyppigst ble forsøkt redusert, var:

  • alkoholbruk
  • narkotikabruk
  • tobakksrøyking
  • antisosial oppførsel

Ingen av studiene forsøkte å forhindre selvskading eller gambling sammen med annen atferd.

Forskningen antyder at generelle skolebaserte tiltak var nyttige for å redusere tobakksrøyking og alkoholbruk, og at slike tiltak kan være effektive for å forebygge narkotikabruk og deltakelse i antisosial oppførsel, samt for å stimulere til fysisk aktivitet. Forskningen antyder at enkelte skolebaserte programmer har en positiv påvirkning på mer enn én type atferd.

Dokumentasjonen var mindre sikker for effekten av slike multippel risiko-tiltak for cannabis-bruk, seksuell risikoatferd og usunne matvaner.

Konklusjon

Tilgjengelig dokumentasjon av effekt er sterkest for generelle skolebaserte tiltak som er rettet mot multippel risikoatferd. Tiltakene kan være effektive mot røyking, drikking, narkotikabruk og antisosial atferd. De kan også stimulere til økt fysisk aktivitet.

Forskerne peker på lav kvalitet i dokumentasjonen og ønsker seg mer forskning av høy kvalitet på feltet.

Les mer: Individual‐, family‐, and school‐level interventions targeting multiple risk behaviours in young people

Relevante søkeord: Risikoatferd, atferdsproblemer, atferdsforstyrrelser, ungdom

Ferdige pakkeforløp for psykisk helse

Venting i kø
Pakkeforløp stiller krav til hvor lang ventetiden maksimalt kan være. Ill.foto: Colourbox.

Flere pakkeforløp for psykisk helse- og rusfeltet er nå ferdige. Lanseringsseminarer er planlagt for alle deler av landet. 

Begrepet pakkeforløp kommer fra Danmark. Pakkeforløp er:

  • Et standard forløp for behandlingen av en bestemt sykdom
  • Undersøkelser og behandlinger er bestemt og beskrevet på forhånd
  • De enkelte delene av behandlingen er tilrettelagt etter faste forløpstider

Pakkeforløp skal gi bedre forutsigbarhet og trygghet for pasienter og pårørende. De omfatter utredning, behandling, oppfølging og eventuell behandling av tilbakefall.

Alle virksomheter innen spesialisthelsetjenesten som utreder og behandler pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, skal utpeke forløpskoordinatorer. Forløpskoordinatorene skal ha delegert ansvar for, og myndighet til, å sikre sammenhengende pasientforløp og oppfølging uten unødig ventetid.

De følgende pakkeforløpene er ferdige:

De første pakkeforløpene tas i bruk fra 1. januar 2019. Flere pakkeforløp er planlagt. Blant de planlagte pakkeforløpene finner vi:

Det finnes en overordnet plan for pakkeforløp innen psykisk helse og rus for perioden 2018-2020.

Helsedirektør Bjørn Guldvog sier i et intervju til Dagens medisin at et pakkeforløp starter når henvisningen mottas i spesialisthelsetjenesten. Der vurderes det om pasienten har rett til helsehjelp. Pakkeforløpene er et rammeverk, men pasienter har ulike behov, og forløpene skal tilpasses den enkelte pasient.

Du finner mer informasjon på Helsedirektoratet: Pakkeforløp for psykisk helse og rus

Relevante søkeord: pakkeforløp, psykisk lidelse, psykiske lidelser, rusmisbruk, helse, rusmiddelproblemer, rusomsorg, rusbehandling, rus

Bokanmeldelse: Meget god lærebok i psykiatri (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Pensum for studenter er tydelig markert.

Bogen udgives som den fjerde udgave af Lærebok i psykiatri, men både redaktion, forfatterpanel og indhold har gennemgået en omfattende forandring siden den sidste udgaven blev udgivet i 2012.

Anmeldt av Merete Nordentoft

Målgruppen er først og fremmest medicin- og psykologistuderende, alment praktiserende læger og psykologer, der skal beskæftige sig med psykiatri på specialistniveau. Bogen er opbygget af 32 kapitler, som dækker et bredt spektrum inden for psykiatrien. For at tydeliggøre at ikke alt forventes at være pensum for studenterne er dele af stoffet trykt med mindre skrift, men selv det der er trykt med stor skrift er ganske omfattende og udtryk for et højt fagligt niveau og ambitiøse mål for, hvad studenterne skal kunne.

Bogen indledes med en række kapitler, som ikke er sygdomsspecifikke. Kapitlerne om psykiatriens historie, og molekylærgenetik og neurobiologi er indholdsmættede og forbilledligt klare.

Les mer:  Meget god lærebok i psykiatri (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Ulrik Frederik Malt Ole A. Andreassen Eva Albertsen Malt et al. red. Lærebok i psykiatri 4. utg., 1 064 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2018. Pris NOK 1 049 ISBN 978-82-05-49463-3

Diagnose eller ikke diagnose – det er spørsmålet (ROP)

utfylling av skjema
De fleste brukere foretrekker å få en diagnose fordi det bekrefter deres egen opplevelse. Ill.foto: Colourbox.

Hvordan opplever brukere, leger og pårørende å få og gi en diagnose på psykisk lidelse? Engelske forskere har forsøkt å gi svar i en ny, omfattende oversikt.

Av Sissel Drag

Mange klinikere mener at brukerne har rett til en diagnose, men de er samtidig bekymret for at diagnostisering skal gjøre skade. De fleste brukere, derimot, foretrekker å få en diagnose fordi dette bekrefter deres egen opplevelse. Dette er blant hovedfunnene i en ny systematisk oversikt om hvordan utredningsprosessen oppleves av brukere, klinikere og pårørende.

Studien er utarbeidet av britiske forskere og ernylig publisert i det anerkjente tidsskriftet The Lancet: Experiencing mental health diagnosis: a systematic review of service user, clinician, and carer perspectives across clinical settings Tidligere forskning og erfaring har vist at det er uklart hvilken effekt det å få en diagnose kan ha for brukeren, og diagnostisering er heller ikke entydig positivt for helsepersonale.

Utviklet modell for utredning

Forfatterne søkte i fem databaser etter relevant litteratur og inkluderte 78 studier i oversikten. Litteraturen kom fra 13 ulike land og det totale antallet deltakere var 2228. Diagnosene omfattet psykotiske lidelser, depresjon, personlighetsforstyrrelser, bipolar lidelse, angst, spiseforstyrrelser og blandingsdiagnose.

På bakgrunn av funnene har forfatterne utarbeidet en modell som viser hvilke tema som er viktige å ta hensyn til i en utredningsprosess:

  • deling av og tilgang til informasjon
  • samarbeid
  • timing
  • stigma
  • den funksjonelle verdien av en diagnose for tilfriskning

Forskerne tenker seg at denne modellen kan fungere som en støtte både for den som skal utrede og den som skal utredes.

Les mer: Diagnose eller ikke diagnose – det er spørsmålet (ROP)

Helsesøstre har blitt helsesykepleiere

deprimert ung jente hos helsesøster
Helsesykepleierne har arbeidet grundig med navneendringen. Illustrasjonsfoto: Colourbox.

Helseminister Bent Høie og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland kunngjorde 12. september at helsesøstre fra nå av skal hete helsesykepleiere.

Det er lenge siden sykesøstre ble sykepleiere, og etter tittelendringen ble det vanligere for menn å bli sykepleiere. Det har hittil vært få menn som har valgt  å bli helsesøstre, men rekrutteringen av menn håper man skal endre seg når tittelen endres. Helsesøstrene har arbeidet grundig med navneendringen, og det er en omfattende prosess bak NSFs forslag.

Landsgruppen for helsesøstre har diskutert tittelen på sine generalforsamlinger siden 60-tallet. På NSFs Landsmøte i 2015 ble det vedtatt at man skulle få kjønnsnøytrale titler for spesialsykepleiere. Forbundsstyret nedsatte i september 2017 en bredt sammensatt arbeidsgruppe som skulle vurdere helsesøstertittelen.

Ikke alle vet at helsesøstre er sykepleiere

Mange er uvitende om hvor omfattende utdanning helsesøstre har. Helsesøstre er ikke bare sykepleiere, men har et års videreutdanning på toppen av dette. Endringen av yrkestittelen kan dermed være med å øke yrkets anseelse.

Les mer hos Sykepleierforbundet

Relevante søkeord: sykepleiere, helsesykepleiere, helsesøstre, helsebrødre, skolehelsetjeneste, ungdom, helsesøster, helsebror, helsesykepleier

 

Nye pakkeforløp for psykisk helse og rus: Bedre behandling og mer forutsigbarhet (Regjeringen.no)

kalender
Pakkeforløpene setter klare frister for når pasienten skal få time i spesialisthelsetjenesten. Ill.foto: Colourbox.

Nå innføres pakkeforløp for psykisk helse og rus i helsetjenesten. Fra 1. januar 2019 kan pasienter henvises til de tre første pakkeforløpene.

– Vi trenger trygghet og forutsigbarhet når sykdom rammer. Å ikke vite hva som skjer gjør det tyngre å være syk. I 2015 innførte regjeringen pakkeforløp for kreft. Det har ført til at kreftpasientene har fått bedre behandling og føler seg tryggere. Nå skal pasienter med psykiske lidelser og rusproblemer få den samme tryggheten og forutsigbarheten, sier helseminister Bent Høie.

Pakkeforløp innebærer at pasienten skal få vite hva som skal skje – når det skal skje – og hvem som har ansvaret. Hver pasient får sin egen koordinator, som skal være pasienten og pårørendes kontaktperson. Koordinatoren skal sørge for at pasienten unngår unødvendig venting og at det blir kontinuitet i behandlingen.

Raskere utredning og behandling

Pasientene skal få raskere utredning og behandling. På samme måte som i pakkeforløpene for kreft innføres noen forløpstider. Utredning skal gjennomføres innen seks uker. For personer som henvises til pakkeforløp innen rusbehandling, skal det ikke være opphold mellom avrusning og behandling. For lidelser som psykoser og alvorlige spiseforstyrrelser anbefales det at ventetiden er maksimalt sju dager fra henvisningen er mottatt til første samtale i spesialisthelsetjenesten.

Brukermedvirkning

Brukermedvirkning er helt sentralt i pakkeforløpene. Pasienten skal involveres i å lage behandlingsplan og skal kunne gi tilbakemelding underveis, slik at behandlingen kan justeres om nødvendig.

– Pasienten skal ha medvirkning i alle avgjørelser om sin egen behandling og oppfølging. Hans eller hennes pårørende skal også involveres der det er hensiktsmessig. Det er brukerne som er eksperter på eget liv, og bedre involvering av pasienten og pårørende vil gi bedre behandling, sier Høie.

Les mer: Nye pakkeforløp for psykisk helse og rus: Bedre behandling og mer forutsigbarhet (regjeringen.no)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: