Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Psykisk helsearbeid

Selvhenvisning øker brukerinvolvering, men lite annet (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Økt  brukerstyring kan være bra for brukerne, selv om det ikke gir økonomisk gevinst. Ill.foto: Colourbox.

Å kunne henvise seg selv til innleggelse i psykisk helsevern øker brukernes autonomi, men har ingen effekt på omfanget av bruken av sykehustjenester, viser ny, norsk undersøkelse.

Sissel Johanne Drag

– Positivt for brukerne, selv om det ikke gir økonomisk gevinst, mener erfaringskonsulent Morten Brodahl.

Flere steder i landet kan personer med psykisk sykdom henvise seg selv til sykehusinnleggelse når det røyner på. Formålet med ordningen med selvhenvisning er å sørge for at terskelen er lav for kortvarige sykehusinnleggelser, og for at brukerne skal være mer involvert i avgjørelser om egen behandling.

En gruppe forskere knyttet til St. Olavs hospital i Trondheim har sett på effekten av selvhenvisning for personer med alvorlige psykiske lidelser. I den nylig publiserte studien A randomized controlled trial comparing selfreferral to inpatient treatment and treatment as usual in patients with severe mental disorders sammenlignet de selvhenvisning med vanlige henvisnings- og behandlingsrutiner. Ifølge forfatterne er dette den første randomiserte, kontrollerte undersøkelsen som er gjort på effekten av selvhenvisning til sykehusinnleggelser for personer med alvorlig psykisk sykdom.

Deltakerne

Studien hadde 54 deltakere, som alle hadde alvorlige psykiske lidelser. Deltakerne i selvhenvisningsgruppa kunne legge seg inn på sykehus i opptil fem dager med minst to ukers pause mellom innleggelsene. De fikk ingen tilleggsbehandling utover det som vanligvis ble tilbudt ved sykehuset. Kontrollgruppa mottok vanlig behandling, og ble tilbudt muligheten til selvhenvisning da studieperioden var over. Alle deltakerne sto fritt til å følge vanlige henvisnings- og behandlingsrutiner, uansett hvilken gruppe de var anvist til.

Funnene

Av de 26 deltakerne i selvhenvisningsgruppa, benyttet 20 se av muligheten til selvhenvisning, med et gjennomsnitt på 1,5 innleggelser og fem dager på sykehus. Det var ingen forskjell mellom gruppene når det gjaldt antall innleggelsesdager, antall innleggelser eller bruk av tvang. Å gi personer med alvorlig psykisk lidelse muligheten til selvhenvisning endret ikke noe på bruken av sykehustjenester, konkluderer forfatterne.

Les mer: Selvhenvisning øker brukerinvolvering, men lite annet (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Mellom to stoler (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Ung mann på madrass med røyk og glass
En god diagnose og behandling avhenger av at man forstår hvordan ruslidelser og psykiske lidelser påvirker hverandre. Ill.foto: Katarina Sundelin, Colourbox

Rusbehandling og psykologisk behandling er organisert hver for seg. Dette skaper problemer for pasienter med begge typer utfordringer.

Tekst Hanne Jacobsen Lillevold

Mye tyder på at en stor andel av pasienter med ruslidelse har en samtidig psykisk lidelse. Rusbruk kan fungere kamuflerende og villedende på et eventuelt underliggende symptombilde, og symptomer som følger med en ruslidelse, kan forveksles med symptomer på en psykisk lidelse. Det kan således være vanskelig og tidkrevende å få et tydelig og helhetlig diagnostisk bilde i møte med pasienter med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse, ofte samlet under begrepet ROP-lidelse.

Bildet kan være sammensatt, og det kan være behov for behandling av begge lidelser samtidig. Dette utfordrer et behandlingssystem som bygger på en inndeling i separate og spesialiserte enheter, der feltene rus og psykisk helsevern anses som to forskjellige felter med egen avdelings- eller divisjonstilhørighet.

Denne organiseringen forutsetter at det på henvisningstidspunktet er tydelig hvilken avdelingstilhørighet pasienten skal ha. I denne artikkelen vil jeg gjennomgå et utvalg av studier av sammenhenger mellom ruslidelser og psykiske lidelser som belyser ulike utfordringer og funn knyttet til det å skille symptomer som følge av en ruslidelse fra symptomer på en psykisk lidelse. I lys av disse funnene vil jeg diskutere anbefalt behandling for pasienter med ROP-lidelser, og stille spørsmål ved hvorvidt ROP-pasientgruppen egentlig får et hensiktsmessig og godt behandlingstilbud under dagens delte organisering av fagfeltene rus og psykisk helse.

Les mer: Mellom to stoler (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Pakkeforløp for psykoselidelser: Må ha likt tilbud over hele landet (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Psykiske lidelser diagnostiseres oftest i tjueårsalderen. Ill.foto: Yuri_Arcurs, iStockphoto.

– Vi må bort fra at hva slags behandling brukere får avhenger av lokale tilbud og lokale kjepphester, sa Jan Olav Johannessen da han presenterte pakkeforløpet for psykoselidelser på Helsedirektoratets rådslag. 

Av Frøy Lode Wiig

Frem mot 2020 skal helsemyndighetene utvikle og iverksette flere pakkeforløp innen psykisk helse og rus. Hittil i år har Helsedirektoratet arrangert flere rådslag for å diskutere utkast til pakkeforløp innen utredning ved psykiske lidelser og behandling i tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

I slutten av april var det rådslag om pakkeforløpet for psykoselidelser. Professor Jan Olav Johannessen fra Stavanger universitetssykehus er fagansvarlig i arbeidsgruppen. Han understrekte at pakkeforløpet bygger på nasjonal faglig retningslinje for psykoselidelser – og at retningslinjen fremdeles gjelder med hensyn til hva som er god behandling. Imidlertid mener Johannesen at ambisjonene ikke er høye nok.

Les mer: Må ha likt tilbud over hele landet (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Slik skal selvmord forebygges blant samer (Dagens Medisin)

Innsatsen vil bli konsentrert om samiske menn. Ill.foto: profeta, iStockphoto

Den første planen for selvmordsforebygging som retter seg spesielt mot samer, er klar. 

Målfrid Bordvik

Planen inneholder 11 strategier som skal forbedre samers psykiske helse og forhindre selvmord. Planen retter seg mot samer både i Norge, Sverige og Finland. Man vet lite om omfanget av selvmord blant samer, men forskning tyder på at risikoen for selvmord er høyere blant samiske menn enn majoritetsbefolkningen. For kvinner er risikoen på nivå med befolkningen for øvrig.

Les mer: Slik skal selvmord forebygges blant samer (Dagens Medisin)

Bokanmeldelse: Ny bok om psykisk helsearbeid (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

bokforside
Boken er beregnet på studenter innen psykisk helsearbeid og øvrige helse- og sosialfag.

Arbeidet med å bedre psykiske vansker, må skje gjennom mellommenneskelige møter, mener forfatterne av ny bok om psykisk helsearbeid. 

Anmeldt av: Frøy Lode Wiig

Tore Dag Bøe og Arne Thomassen er forfattere av boka Psykisk helsearbeid – Å skape rom for hverandre, nå utgitt i tredje utgave. Bøe og Thomassen legger vekt på at psykiske vansker henger i stor grad sammen med mellommenneskelige forhold, eller mangel på mellommenneskelige relasjoner. Derfor mener de at arbeidet med å finne veier ut av psykiske vansker må skje gjennom nye mellommenneskelige møter og nye mellommenneskelige erfaringer.

Bokas oppbygging

Boken består av tre deler. Del 1 «Dialogisk eksistens – å bli til gjennom samspill» drøfter noen grunnleggende spørsmål knyttet til hva det vil si å eksistere og bli til som menneske. I del 2 «Dialogisk kunnskap – å finne ord for virkeligheten sammen» går forfatterne nærmere inn på hva kunnskap er, hvordan kunnskap blir til og hvilke kunnskaper som blir viktige i psykisk helsearbeid. I del 3 «Dialogisk praksis – å finne en fremtid sammen» forsøker forfatterne å se på muligheter i psykisk helsearbeids praksis.

Boken bygger på forfatternes utgivelse Fra psykiatri til psykisk helsearbeid som kom i 2007, og er skrevet for studenter innen psykisk helsearbeid og øvrig helse- og sosialfag.

Om forfatterne

Tore Dag Bøe er sosionom, og arbeider som førsteamanuensis ved Institutt for psykososial helse ved Universitetet i Agder. Bøe tok sin doktorgrad i mars 2016 om endringsprosesser i psykisk helsearbeid ved Universitetet i Agder, Fakultet for helse og idrettsvitenskap. Arne Thomassen er psykiatrisk sykepleier, Avdelingssjef DPS Strømme Klinikk for psykisk helse, Sørlandet sykehus HF.

Tore Dag Bøe og Arne Thomassen. Psykisk helsearbeid – Å skape rom for hverandre, Universitetsforlaget, 224 s.

Les mer: Ny bok om psykisk helsearbeid (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Regulering av emosjoner og atferd hos personer med utviklingshemning (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Omsorgsmotstand, selvskading og skade mot andre var viktige årsaker til bruk av tvang. Ill.foto: iStockphoto

Bruk av tvang overfor personer med psykisk utviklingshemning skyldes ofte trekk ved omsorgsmiljøet. Artikkelen presenterer en økologisk modell for redusert bruk av tvang.

Leif Hugo Stubrud  

Det registreres stadig mer bruk av tvang og makt overfor personer med utviklingshemning (Helsetilsynet, 2008; 2014). Bruk av tvang og makt er definert som «… tiltak som brukeren eller pasienten motsetter seg, eller som er så inngripende at de uansett motstand må regnes som tvang eller makt» (helse- og omsorgstjenesteloven, 2011, § 9–2). Å tilrettelegge for minst mulig bruk av tvang og makt gjennom andre løsninger er en lovfestet plikt for helsetjenestene (helse- og omsorgstjenesteloven, 2011, § 9–1).

Hos personer med utviklingshemning som ble utsatt for tvang, hadde omtrent 70 % en eller flere psykiske lidelser. Omsorgsmotstand, selvskading og skade mot andre var de hyppigst forekommende atferdsformene som førte til bruk av tvang (Nøttestad & Revis, 2006; Stubrud, 2015a).

Les mer: Regulering av emosjoner og atferd hos personer med utviklingshemning (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Cochrane Library: Ingen god dokumentasjon for effekt av danseterapi ved demens

Eldre par som danser
Det trengs bedre forskning for å si hvor stor effekt dans har. Ill.foto: Colourbox.

The Cochrane Library publiserte i februar 2017 en rapport der de hadde gått gjennom studier av danseterapi for personer med demens.

Demens er en samlebetegnelse for forskjellige degenerative hjernesyndromer som rammer svært mange mennesker. Det finnes en økende mengde faglitteratur som anerkjenner kompleksiteten i sykdomsbildet og fremmer helhetlig behandling av pasientene, inkludert deres fysiske, emosjonelle, sosiale og sosiale prosesser. Danseterapi er et tiltak som kan påvirke flere av disse prosessene, men effekten av slik behandling er uklar.

Forskerne søkte i 2016 gjennom relevante databaser og andre kilder etter randomiserte, kontrollerte studier, inkludert cross-over-studier og cluster-randomiserte studier. Et annet inklusjonskriterium var at danseterapien skulle være utført av en utøver som hadde gått gjennom opplæring som danseterapi eller var ansett for å være kvalifisert i landet der studien ble gjennomført.

Forskerne fant bare tre studier der danseterapi var nevnt, men ikke i noen av dem var danseterapien levert av en kvalifisert danseterapeut. Forskerne konkluderte med at det trengs studier av høy metodisk kvalitet, store utvalg og klar beskrivelse av tiltakene for å vurdere om danseterapi er et effektivt tiltak ved demens.

Helsebiblioteket og The Cochrane Library

The Cochrane Library regnes som den mest ansette databasen for systematiske oversikter innen medisinske fag. Cochrane Library lages av den internasjonale organisasjonen Cochrane Collaboration. Helsebiblioteket har kjøpt fri Cochrane Library for alle med norsk IP-adresse.

Les mer: Dance movement therapy for dementia (Cochrane Library)

Kritiserer henvisningsplikt til akutt-team (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

fortvilet mann
Ekspertrådet ønsker å understreke at det er pasienten som har definisjonsretten til eget problem. Ill.foto: JonGorr, iStockphoto

– Henvisningsplikten til ambulante akutt-team er uheldig, mener Ekspertrådet i Kompetansetjenesten ROP.

Av Frøy Lode Wiig

Ambulante team skal være et reelt alternativ til innleggelse for mennesker i krise. Henvisningsplikten og krav om egenandel blir til hinder for dette, skriver Ekspertrådet i Kompetansetjenesten ROP i en uttalelse på NAPHAs nettsider. Artikkelen er skrevet av Liv Jerven, enhetsleder i Sykehuset Innlandet, Morten Brodahl, erfaringskonsulent i Kompetansetjenesten ROP og Harald Aasen fra Norsk Psykologforening på vegne av Kompetansetjenesten ROPs ekspertråd.

Her er uttalelsen i sin helhet:   «Ambulante akutt-team innenfor psykisk helse skal, som navnet tilsier, gi akutt hjelp til mennesker i krise. Det er snakk om pasienter som er så dårlige at det vil være fare for liv og helse om de ikke får den hjelpen de trenger der og da. I tillegg har den det gjelder ofte en kaotisk hverdag og dårlig økonomi. Ekspertrådet i Nasjonal kompetansetjeneste ROP mener at henvisningsplikt til akutt-teamet og krav om egenandel for behandling fra teamet svekker helsetilbudet til en svært sårbar gruppe.

Les mer: Kritiserer henvisningsplikt til akutt-team (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: