Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Psykisk helsearbeid

Seks av ti er fornøyde med kommunale rustjenester (Helsedirektoratet)

deprimert ung mann som sitter i trappen hjemme
Opptur for opptrappingsplanen: Brukerne sier at de får hjelp som er mer i samsvar med behovene. Ill.foto: Colourbox.

En ny evalueringsrapport av opptrappingsplanen for rusfeltet viser at brukerne av tjenestetilbudene i kommunene gir positive vurderinger av ansatte i tjenesten, der relasjonene er preget av tillit, forståelse og respekt. Men det etterlyses mer involvering av og støtte til pårørende.

KORUS Midt har på oppdrag for Helsedirektoratet gjennomført den andre av totalt tre kartlegginger av brukertilfredshet som et ledd i evalueringen av opptrappingsplanen for rusfeltet. Høsten 2019 svarte 1336 brukere i 45 kommuner på spørsmål om deres rusproblemer og erfaring med tjenestetilbudet i kommunen. Første kartlegging ble gjennomført i 2017 (der var det svar fra 491 brukere i 20 utvalgte kommuner). Den siste vil bli gjennomført i 2021.

Sammenlignet med kartleggingen i 2017, viser kartleggingen fra 2019 bedring på flere områder. Brukerne rapporterer mer innflytelse på tjenestene de mottar, at de i større grad får hjelp i samsvar med behovene de har, hjelp til å mestre boforhold og økonomi, og til å komme i gang med meningsfulle fritidsaktiviteter. Brukerne gir også bedre vurderinger av oppfølging fra kommunen i etterkant av døgnopphold/rusbehandling.

– Dette er oppmuntrende funn, sier Linda Granlund, divisjonsdirektør for folkehelse og forebygging i Helsedirektoratet.

– De kommunale tjenestene har klart å bli bedre på prioriterte områder som blant annet brukermedvirkning og hjelp til livsmestring. Det har stor verdi for brukerne. De viktigste funnene er at brukerne gjennomgående gir positive vurderinger av ansatte i tjenesten, der relasjonene er preget av tillit, forståelse og respekt. Flertallet av de spurte brukerne har fått informasjon om tjenestene på en måte som de forstår, og opplever at de får hjelpen de trenger til rett tid. Men det etterlyses mer involvering av og støtte til pårørende. Videre er jobb og utdanning, samt fysisk trening og ernæring/kosthold, områder hvor mange brukere har fått for lite hjelp. Det samme angår hjelp til å etablere sosialt nettverk.

– Rapportene er nyttige fordi de forteller oss om hvilke områder som kan forbedres, og gir oss viktig innsikt i hva som bør jobbes mer systematisk med, sier Granlund. Les hele rapporten Brukertilfredshetssevaluering 2020 – kommunale tjenester rus – delrapport 1 (kvantitativ rapport)

Les mer: Seks av ti er fornøyde med kommunale rustjenester (Helsedirektoratet)

Ny undervisningsfilm fra Vivat viser hvordan du kan snakke med folk om selvmord (NAPHA)

Eldre mann i samtale med voksen kvinne
Filmen gir råd om hvordan man kan snakke med folk man er bekymret for. Ill.foto: Mostphotos.

Da koronaen kom, og vårens kurs ble avlyst, måtte Vivat, som driver med kurs i selvmordsforebygging, tenke nytt. Resultatet ble en undervisningsfilm som er gratis og tilgjengelig for alle.

Av Kristin Mjåset Hjertø

Den nye filmen Spørre om Selvmord gir en introduksjon til førstehjelpskunnskap i selvmordsatferd. Du får også råd om hvordan du kan snakke med en du er bekymret for. Det er Vivat, som har 20 års erfaring med kursing i selvmordsforebygging, som står bak undervisningsfilmen.

Mange kan lære seg å være hjelpere

– Vi vet at det ikke er så lett å nærme seg selvmords-tematikken, hverken for fagfolk innen psykisk helsearbeid, andre som jobber med mennesker eller for de som møter problematikken privat.

– Men vi vet også at mange kan lære seg å være hjelpere, sier Ann- Jorid Møller, leder for Vivat. Møller og Anette Seierstad Skrindo, som er spesialkonsulent med fagansvar i Vivat, forteller at de allerede tidligere i vår, før koronatiden, merket økt pågang til kursene sine.

Les mer: Ny undervisningsfilm fra Vivat viser hvordan du kan snakke med folk om selvmord (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

Egne ressurssider for psykisk helsearbeid

psykolog med pasient
På Helsebiblioteket finner du blant annet skåringsverktøy. Ill.foto: Colourbox.

Klikk deg inn på psykisk helsearbeid-sidene på Helsebiblioteket. Her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som driver med psykisk helsearbeid. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Psykisk helsearbeid-sidene tar opp temaer som er mer generelle enn sidene for diagnosegrupper (angst, depresjon, personlighetsforstyrrelser osv.). De kan være aktuelle for flere yrkesgrupper, fra helsesøstre og familierådgivere til miljøarbeidere og psykiatere.

Retningslinjer

Vi lenker til norske retningslinjer:

Der det mangler norske retningslinjer, har vi lenket til engelske, svenske og danske retningslinjer.

Oppsummert forskning

Under Oppsummert forskning finner du systematiske oversikter, først og fremst fra Cochrane Library. Eksempler:

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy-sidene for psykisk helse finner du verktøy både for screening og vurdering av alvorlighetsgrad. Her er noen eksempler:

Tidsskrifter

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift du ønsker å lese, så gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter. Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til Medisin eller Psykiatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på arbeid blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice er begge omfattende, kunnskapsbaserte oppslagsverk som også har relevant innhold. Også Legevakthåndboka har kapitler som er aktuelle for psykisk helsearbeid.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Omsorgsbiblioteket

Helsebiblioteket er vertskap for Omsorgsbiblioteket. Der finner du omfattende informasjon om psykisk helsearbeid i kommunene. Omsorgsbiblioteket redigeres av Senter for omsorgsforskning. De registrerer forskning og utviklingsarbeid i kommunene og sammenfatter kunnskap. Det finnes en oppsummering om Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid og en om Pasientforløp for personer med samtidig rusmiddellidelse og psykisk lidelse. Omsorgsbiblioteket utvides kontinuerlig, og er en god kilde for kommunalt helsearbeid.

Aktuelle søkeord: psykisk helsearbeid, familierådgiving, sosialt arbeid, psykososiale tiltak, botilbud, forebygging, skolepsykologi, helsesøster, helsesøstre, helsesykepleier, helsesykepleiere, kommunehelsetjeneste.

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som tidligere stod i PsykNytt 27.11.2018.

Slik kan du støtte medarbeidere og kolleger under covid-19 pandemien (Helsedirektoratet)

mor og barn med ansiktsmasker spritvasker hendene
Også de som støtter andre, kan trenge støtte. Ill.foto: Mostphotos.

Covid-19 pandemien er krevende for mange. Helsedirektoratet har med innspill fra eksperter og kompetansemiljøer laget en veileder til hvordan ledere, medarbeidere, tillitsvalgte og verneombud kan ta vare på seg selv, medarbeidere og kolleger.

Veilederen inneholder råd til ledere, team, tillitsvalgte og vernombud, og råd for egenmestring under covid-19 pandemien.

  • Råd til hvordan ledere kan gi psykososial støtte til sine medarbeidere
  • Råd til hvordan kolleger kan samarbeide godt
  • Råd for egenmestring
  • Råd til tillitsvalgte og vernombud

Les mer: Slik kan du støtte medarbeidere og kolleger under covid-19 pandemien (Helsedirektoratet)

FACT-team nær halverer tvangsbruken (Dagens Medisin)

kvinne som ringer på dørklokke
FACT-team gir oppsøkende hjelp. Ill.foto: Mostphotos.

Oppsøkende team nær halverte tvangsbruken hos brukerne, viser en ny evaluering. Men ulike lovverk, journal- og kommunikasjonssystemer er en barriere for samhandling. 

Evalueringen av FACT-team (Flexible Assertive Community Treatment) viser svært gode resultater, skriver Helse og omsorgsdepartementet i en pressemelding. Et FACT-team gir oppsøkende hjelp til personer med psykiske lidelser og omfattende rusproblemer og har vært et av helse- og omsorgsminister Bent Høies flaggskip innen psykisk helsevern. Teamene har ansatte fra både kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten.

Har fulgt brukere i to år

Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP), har følgeevaluert de syv første FACT-teamene i Norge. Det første teamet ble etablert i 2013 og det siste teamet som ble inkludert i evalueringen startet opp i 2016. Brukerne er fulgt i to år. NKROP finner ingen endring i antallet innleggelser i psykisk helsevern etter inntak i FACT, men innleggelser og oppholdsdøgn på tvang ble nesten halvert sammenlignet med to år før inntak.

Les hele saken her: Evaluering: FACT-team nær halverer tvangsbruken – Spesialisthelsetjeneste, Psykisk helse – Dagens Medisin

 

Brukermedvirkning i samhandling i psykisk helsearbeid (Sykepleien)

kvinne hos psykolog
Forskerne gjennomførte tolv individuelle intervjuer med helsepersonell ansatt i et DPS og fire samarbeidende kommuner. Ill.foto: Colourbox.

Bakgrunn: Politiske og juridiske føringer vektlegger brukermedvirkning i samhandlingen mellom distriktspsykiatrisk senter (DPS) og kommuner i psykisk helsearbeid.

Av Jorunn Nærland Skjærpe, Margareth Kristoffersen og Marianne Storm

Studien innhenter kunnskap om brukermedvirkning i samhandlingen rundt personer med alvorlige psykiske lidelser som mottar helsetjenester fra DPS og kommune.

Hensikt:

Å beskrive hvordan helsepersonell ivaretar brukermedvirkning i sin samhandling og hvilke utfordringer de står overfor når personer med alvorlige psykiske lidelser har behov for helsetjenester fra DPS og samarbeidende kommuner.

Metode:

Studien har et kvalitativt design. Vi gjennomførte tolv individuelle intervjuer med helsepersonell ansatt i et DPS og fire samarbeidende kommuner. Intervjudeltakerne var involvert i samhandlingen om personer med alvorlige psykiske lidelser. Datamaterialet ble analysert med kvalitativ innholdsanalyse.

Resultat:

Helsepersonell samhandler om og ivaretar brukermedvirkning for personer med alvorlige psykiske lidelser ved at brukerne involveres i innleggelser i DPS-et, i samhandlingsmøter under og etter innleggelser og ved utskrivning til hjemmet. Brukermedvirkningen i samhandling utfordres når helsepersonell fra kommunene og brukeren ikke blir involvert i å vurdere innleggelsesgrunnlag og behandlingsbehov ved akutte innleggelser. Utfordringer oppstår også når brukeren ikke deltar på samhandlingsmøter, eller når det er uenighet blant helsepersonellet om ansvarsfordeling og tiltak. Utskrivning til hjemmet ble utfordret når DPS-et og kommunen var uenige om hvorvidt brukeren var utskrivningsklar, dersom brukeren ikke ville ta imot tjenester, eller når det manglet egnet tjenestetilbud i kommunene.

Konklusjon:

Helsepersonell ivaretar brukermedvirkningen i overføringer, samhandlingsmøter og tjenestetilbud når brukeren er hjemme. Brukermedvirkning i samhandling vanskeliggjøres når helsepersonell tar beslutninger om innleggelsesgrunnlag og behandlingsbehov, når brukeren ikke deltar i samhandlingsmøter, eller når helsepersonell fra DPS-et og kommunene er uenige om ansvarsfordeling og tiltak.

Les mer: Brukermedvirkning i samhandling i psykisk helsearbeid (Sykepleien)

Anmeldelse: Podkurs i motiverende intervju (Tidsskrift for Den norske legeforening)

 

engstelig eldre mann hos legen
Podkurset passer for alle som skal samtale med pasienter og klienter om endring. Ill.foto: Colourbox.

Podkasten tilbyr et lynkurs i samtalemetoden motiverende intervju (MI) i et format som særlig er egnet for den travle praktiker eller student som liker å få faglig påfyll i ledige stunder.

Av Thomas Mildestvedt

Kurset er utgitt av Helsedirektoratet, etter initiativ av en engasjert kollega, Herman Egenberg. Sammen med den erfarne gestaltterapeut og underviser av metoden, Solveig Høgh-Krohn ved Helsedirektoratet, utgjør de et dynamisk programlederpar. I fire episoder på 32‒64 minutter tar de lytterne gjennom en introduksjon til MI.

Metoden presenteres gjennom pasientsamtaler og rollespill som gir utgangspunkt for tilbakemeldinger og refleksjoner. Egenberg tar rollen som elev, slik at metoden presenteres gjennom refleksjon rundt hans egen endringsprosess og pasientsamtalene. Podkurset har mål om at tilhøreren skal lære MI og samtaleteknikker. Det er nok en ambisiøs målsetting for en fire timers lytteøvelse.

De skal likevel ha ros for å introdusere komplekse samtaleteknikker på en lettfattelig og inspirerende måte. Vi blir mest motivert av oppmuntringer, aksept og fokus på det som går bra. Vi liker samtaler preget av vennlighet og respekt. Ved å fremme en god relasjon, modellerer podkurslederne holdninger fra MI og blir forbilder for oss som veiledere av pasienter eller studenter. Det som faktisk virker i MI, er ikke samtaleteknikkene alene, men veilederens holdninger til egen rolle, og pasientens eierskap til endringsprosessen er vel så viktig.

Tiltaksfasen i de fleste konsultasjoner inviterer pasientene til å gjøre endringer i eget liv. Selv det å ta en medisin, avlaste en skade, tilpasse aktiviteter eller komme til avtalt oppfølging krever tilpasninger som pasientene ofte ikke klarer å iverksette i sine liv. Leger må ta med mulighet for å gjennomføre tiltak sammen med behandlingsplanen.

Podkurset passer for alle som skal samtale med pasienter og klienter om endring, og som har behov for å snakke med noen om å få til en endring. Jeg kan vanskelig se for meg noen som ikke vil kunne ha nytte av å lære mer om disse prinsippene for å hjelpe mennesker til å ta ansvar for egen endring. Podkurset egner seg godt som pensum i grunnutdannelsen og for de fleste spesialiteter. Dersom dette kan knyttes til veiledede øvelser, vil læringseffekten bli stor. Anmelder bidrar i utviklingen av et e-læringskurs i livsstilsarbeid for Legeforeningen med fokus på kost og mosjon. Dette kurset vil bruke Podkurset som pensum med en praktisk kursdel med øvelser i motivasjonssamtaler.

Les mer: Klar for endring? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Korona: Slik kommer du i gang med videokonsultasjon (E-helsedirektoratet)

kvinne med headset
Det finnes egne løsninger for forskjellige yrkesgrupper. Ill.foto: Colourbox.

Direktoratets hovedanbefaling er at du som helsepersonell benytter deg av en videoløsning som allerede er i bruk i helsesektoren.

Løsninger for ulike helsepersonellgrupper

Som hjelp på veien har direktoratet satt opp en oversikt over løsninger som allerede er i bruk i helsesektoren og som tilbyr video, enten fra EPJ-systemet eller frittstående.

Ta kontakt med leverandøren av videoløsningen, så hjelper de deg i gang.

Du kan også kontakte EPJ-leverandøren din for hjelp til å finne en egnet videoløsning. Enkelte leverandører tilbyr integrasjon med Helsenorge, tilrettelegging for fristilte videoløsninger og utvidet pasientplattform som inkluderer videokonsultasjon.

Merk: Denne artikkelen er ment som en veiledning for å hjelpe helsepersonell i gang med video og listen over videoløsninger under er ikke nødvendigvis uttømmende. Oversikten oppdateres fortløpende.

Les mer: Korona: Slik kommer du i gang med videokonsultasjon (Ehelsedirektoratet)

Smittevernfaglig veileder for psykologer er klar

mann med ansiktsmaske
Dersom en pasient utvikler symptomer på akutt luftveisinfeksjon under behandling skal pasienten få på seg munnbind og behandling avsluttes. Ill.foto: Mostphotos.

Helsedirektoratet har publisert en veileder for smittevernfaglig forsvarlig drift i helsevirksomheter med en-til-en kontakt. Denne gjelder blant annet psykologer.

Veilederen er førende for innholdet i de grunnleggende kravene til smittevern som gjelder for virksomheter inkludert i § 16 i Covid-19-forskriften:

  • fysioterapeuter, herunder manuellterapeuter
  • kiropraktorer
  • optikere
  • fotterapeuter
  • logopeder
  • psykologer
  • virksomheter som tilbyr alternativ behandling
  • andre virksomheter utenfor spesialisthelsetjenesten som tilbyr tjenester som ikke anses som nødvendig helsehjelp

Veilederen gjelder også for tannhelsepersonell, og her er det i tillegg utarbeidet egne anbefalinger for tannhelsetjenesten, publisert i koronavirus-veilederen.

Veilederen stiller krav til ledere og gir råd om:

  • oppmøte og avstand i lokalene.
  • personlig hygiene og fysisk kontakt
  • venterom
  • rengjøring
  • bruk av beskyttelsesutstyr
  • behandlere som selv er i risikogruppe

Les mer: Smittevernfaglig forsvarlig drift i helsevirksomheter med en-til-en kontakt covid-19 (Helsedirektoratet)

Relevante søkeord: koronavirus, covid-19, smittevern, psykologer, fysioterapeuter

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: