Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Psykisk helsearbeid

Mindfulness – helsefremjande tiltak som verkar (fhi.no)

mindfulness
Mindfulness blir brukt i fleire helseforetak, i utdanning og i kriminalomsorg. Ill.foto: PamelaJoeMcFarlane, iStockphoto

Kurs i stressmeistring ved hjelp av mindfulness gjev betre psykisk helse. Det viser ein ny rapport frå Campbell-samarbeidet.

– Dette er ei systematisk oversikt som viser at kurset Mindfulness Based Stress Reduction, samanlikna med ei ventelistegruppe, har ein middels sterk effekt på psykisk helse. Effekten held seg så lenge studien varar. Oversikta viser òg tydeleg effekt på livskvalitet og mål for personleg utvikling, seier lege og PhD Michael de Vibe som har skrive rapporten.

Rapporten Mindfulness-based stress reduction (MBSR) for improving health, quality of life and social functioning in adults (Campbell Collaborations nettsider).

Rapporten inneheld ein metaanalyse av effekten på helse og livskvalitet av å trene mindfulness. Oversikta tek for seg 101 randomiserte kontrollerte studiar (med 8 100 deltakarar) av det mest kjende kursprogrammet i mindfulness (Mindfulness Based Stress Reduction, MBSR).

Studiane er gjennomført i USA, Europa inkludert Noreg og Sverige, Asia og Australia, og målgruppene har vore både pasientar med psykiske eller fysiske sjukdomar, og grupper i normalbefolkninga, som lærarar, helsepersonell, studentar og andre.

Betydeleg betre effekt på psykisk helse

Mange helseføretak i Noreg tilbyr i dag kurs i MBSR, og metoden vert brukt innan arbeid med pårørande, innan utdanning og i kriminalomsorga.  I tillegg er ei instruktørutdanning på 18 månader etablert ved NTNU-Gjøvik.

Den nye systematiske oversikta er ei oppdatering av ei Campbell-oversikt frå 2012.

– Det nye no er at oversikta inneheld 37 studiar som samanliknar MBSR med andre aktive psykososiale intervensjonar. MBSR viste ein signifikant betre effekt på psykisk helse, og like god effekt på livskvalitet, seier de Vibe.

Ein god del av dei inkluderte studiane har metodiske svakheiter, men dei nyare studiane, spesielt dei med aktive kontrollgrupper, viser høgare kvalitet.

Finn høve for vekst og meining

Mindfulness fremjar helse og velvære ved å endre måten vi møter stress og utfordringar på. Ved å skape eit mellomrom mellom seg sjølv og stresset, såkalla kognitiv desentrering, blir det lettare å få auge på nye måtar å meistra stresset på.

– Slik finn vi høve for vekst og meining i det som skjer oss. Dette styrkjer dei tre eigenskapane som vi i dag veit er sentrale for å fremja helse, nemleg forståing, handtering og meining. Ut frå det vi veit i dag, kan kursa trygt tilrådast som eit helsefremjande tilbod for både pasientar, pårørande og normalbefolkninga, avsluttar Michael de Vibe.

Les hele artikkelen her: Mindfulness – helsefremjande tiltak som verkar (fhi.no)

Bokanmeldelse: Psykiateren som leder (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bokforside
En ny dansk bok er aktuell for spesialistkandidater i psykiatri.

Denne utgivelsen er først og fremst rettet mot den som skal bli spesialist i psykiatri.
Anmeldt av Jan Ivar Røssberg

Den kompetente psykiater er ment som et supplement til den formaliserte spesialistutdanningen og tar spesielt opp hvordan feltet psykisk helse er organisert i Danmark og utfordringer knyttet til ledelse og samarbeid i helsevesenet.

Den er i fire bolker. Det hele starter med en kort introduksjon om noen enkle etiske problemstillinger. Paternalisme og autonomi med tanke på tvangsbehandling blir kort diskutert i forbindelse med pliktetikk og konsekvensetikk. Pårørendes rolle blir nevnt i et meget kort avsnitt. Alt i alt er det flere spennende aspekter her, dog blir de fleste temaene som tas opp i denne delen altfor skjematisk, kortfattet og stemoderlig behandlet. Den kunne med fordel vært mer utdypende.04

Les hele anmeldelsen: Psykiateren som leder (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Per Jørgensen, Søren Bredkjær, Jan Mainz et al. Den kompetente psykiater. Inspiration til læger under uddannelse som psykiater. 222 s, tab, ill. København: FADL’s Forlag, 2017. Pris DKK 200. ISBN 978-87-7749-923-4

Lett å finne: lover og regler for psykisk helsevern

Skålvekt og dommerklubbe
Alle helseforetak skal gjøre lovverket tilgjengelig for personalet. Foto: jgroup, iStockphoto

Helsebiblioteket har samlet lover og regler for psykisk helsevern på én nettside. Du finner lenke til siden nederst i artikkelen.

Helseforetakene er pålagt å gjøre lov- og regelverk tilgjengelig for helsepersonell, og lovsiden hos Helsebiblioteket skal gjøre det enklere å  imøtekomme dette kravet.

Den viktigste loven for ansatte innen psykisk helsevern er Psykisk helsevernloven. Helsedirektoratet har laget en oversikt med Psykisk helsevernloven og kommentarer. Helsedirektoratet har laget tilsvarende oversikter for Helse- og omsorgstjenesteloven.

Regelsamlingen for psykisk helsevern favner vidt, og Helsebibliotekets side er derfor oppdelt tematisk. Du finner alle lover som gjelder arbeidsforhold, barn, flyktninger og innvandrere, kriminalomsorg, rus, trygd og så videre, samlet. Temaet velger du i rullnedmenyen øverst på siden. For å få opp alle opplysninger Helsebiblioteket har om en lov, klikk på Detaljer-lenken.

Helsebiblioteket har laget en oversikt over regelsamlinger. Hos Helsetilsynet finner du en oversikt over deres tolkningsuttalelser om helse- og omsorgstjenester. Helsetilsynet har også en egen side for regelverk om psykiske lidelser og helsetjenesten.

Helsebibliotekets lovside er delt opp i temaer. Hvis du for eksempel er interessert i Lov om familievernkontorer og andre lover som har med barn og foreldre å gjøre, kan du gå til Barn og unge. Lenkene på lovsiden går til eksterne kilder som Lovdata, Regjeringen.no, NAV, Statens Helsetilsyn, Helsedirektoratet og Regelhjelp.no, så Helsebibliotekets rolle her har kun vært å samle stoffet.

Skulle du savne noe, eller synes noe er overflødig, kan du sende en e-post til nettredaktøren.

Aktuelle lenker:

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 4. mars 2013.

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Ny doktorgrad: Hva fremmer personlig vekst? (ROP.no)

Bokforside
Lauvengs doktorgradsprosjekt er en kvalitativ studie hvor hun har intervjuet 75 studenter, pasienter, lærere og helsearbeidere i Danmark og Norge. (Foto: Frøy Lode Wiig)

I sin doktorgrad har Arnhild Lauveng undersøkt hvilken rolle miljøet kan spille for personlig vekst hos mennesker med alvorlig psykisk sykdom.

Av Frøy Lode Wiig

– Mye av forskningen på alvorlige psykiske lidelser, som psykose, handler om årsak, symptomer, behandling, medisinering og genetikk. Jeg ønsket å utforske om andre tiltak enn tradisjonell psykiatrisk behandling kan ha effekt for denne pasientgruppen, sa Arnhild Lauveng da hun disputerte i slutten av august.

Lauvengs doktorgradsavhandling heter Growing as a person. The possibility of personal development for adults in treatment and education. Lauvengs forskning er en kvalitativ studie hvor hun har sammenlignet to ulike tilbud til mennesker med alvorlige, sammensatte og langvarige psykiske lidelser.

Sammenligner DPS og folkehøyskoler

Det første er behandlingstilbudet ved to ulike distriktspsykiatriske senter (DPS) i Norge. Det andre er tilbudet ved to forskjellige Dagfolkehøyskoler i Danmark. Dette er skoler for voksne med psykiske helseproblemer, som tilbyr et variert undervisningstilbud i både teoretiske og praktiske fag, og «ligner tradisjonelle norske folkehøyskoler,» ifølge Lauveng.

I alt har forskeren gjennomført 75 intervjuer, jevnt fordelt mellom pasienter (14) og helsepersonell (14) ved DPS og studenter (15) og lærere (15) i Danmark.

Samme diagnose, ulike liv

Lauvengs doktorgadsavhandling består av tre forskningsartikler. Den første artikkelen, Same diagnosis, different lives, undersøker hvordan studentene og pasientene beskriver miljøet og egen deltakelse i miljøet på henholdsvis Dagfolkehøyskolene og DPS’ene.

Studentene beskrev et nærende miljø, hvor de følte seg vel og hvor de lærte mye. Undervisningstilbudet ved skolene varierte fra matlaging til poesi. Pasientene, på sin side, beskrev en «kronisk diskontinuitet» mellom oppholdet på avdelingen, som opplevdes godt og trygt, og hjemmet.

– Et av mine aller viktigste funn er at pasientene ved DPS og studentene ved Dagfolkehøyskolene har lignende diagnoser, men helt forskjellige liv. I Danmark er studentene del av et støttende miljø, mens i Norge bruker helsevesenet mye ressurser på at pasientene skal kunne klare seg selv. Jeg tror vi har glemt hvor viktig omgivelsene er når vi snakker om personlig recovery, sa Lauveng.

Hun fortalte også at hun opplevde pasientene ved DPS som friskere da de var på avdelingen og sykere da «de var friske nok til å være hjemme.»

Les mer: Ny doktorgrad: Hva fremmer personlig vekst (ROP)

 

Bokanmeldelse: Tankevekkjande om livet som psykiater (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bokforside
Skildringane av lovstridig og krenkande bruk av tvang er skakande lesnad.

Dette er ei bok som mange vil late seg rive med av, ei engasjerande og lettlesen skildring av dei faglege og etiske vanskane som pregar faget.

Anmeldt av Trond F. Aarre  

Ho rettar seg mot eit vidt publikum og vil vere av interesse for alle som er opptekne av rolla til psykiatrien i samfunnet. Mjaaland skriv yrkesautobiografi. Ettersom alle personar er anonymiserte, er det uråd å etterprøve det ho skriv. Ho gjer det klårt at målet hennar er attkjenning på systemnivå, ikkje på individnivå. Lesaren har ikkje anna val enn å ta henne på ordet og tru på det ho skriv. Det trur eg vi kan gjere.

Ho byr oss den djupt personlege, subjektive sanninga. Boka skildrar psykiatrien i samtida og den nære fortida, slik forfattaren møtte den i arbeid ved Lier sjukehus (del 1), Blakstad sjukehus (del 2) og Drammen DPS (del 3). Framstillinga kretsar i stor grad kring velkjende dilemma som bruk av tvang og spenninga mellom kontroll og tillit. Mjaaland er svært oppteken av faglege hierarki, dominans og makt mellom kollegaer. Skildringane, særleg frå Lier og Blakstad, er nifse og skulle helst ha vore vitnemål frå ei fjern fortid.

Dersom makta gjev seg slike utslag for ein som sjølv er med på å utøve henne, kan me berre lure på korleis makteslause pasientar må oppleve det. Skildringane av lovstridig og krenkande bruk av tvang er skakande lesnad som byggjer opp under kritikken mot tvangsbruken i norsk psykiatri. Ho viser korleis inngripande tiltak vert vedtekne som institusjonell policy utan den individuelle vurderinga som lova krev. Mjaaland verkar desillusjonert over både faget og institusjonane. Ho peikar på at det er i somatikken at den medisinske logikken har gjeve oss mirakel, ikkje i psykisk helsevern.

Les meir: Tankevekkjande om livet som psykiater (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Marianne Mjaaland Tvang og tvil En innsideberetning fra norsk psykiatri. 351 s. Oslo: Kagge forlag, 2017. Pris NOK 399 ISBN 978-82-489-1969-8

Bokanmeldelse: Grundig og nyansert om medikalisering (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Livets inngang og utgang skjer i sykehus og sykehjem, og ikke der vi lever.

Dette er en antologi, og redaktørene er alle ansatt ved Universitetet i Oslo. Det er 13 andre bidragsytere fra Norge, Sverige og Danmark, bl.a. Bjørn Hofmann.

Anmeldt av  Gisle Roksund

Målgruppen er ikke eksplisitt formulert, men boken er etter min oppfatning interessant for alle som er opptatt av medikalisering og overdiagnostikk i et bredt perspektiv.

Antologien består av 12 artikler, alle skrevet av personer med tilknytning til universiteter i Norge, Sverige og Danmark. Temaene spenner over en rekke områder, som medikalisering i et sosiokulturelt perspektiv, AD/HD, håndtering av vold i skolen, psykiske lidelser hos ungdom, bruk av antidepressiver, kosthold, gentesting og terminal pleie.

Les mer: Grundig og nyansert om medikalisering | Tidsskrift for Den norske legeforening

Hilde Bondevik, Ole Jacob Madsen, Kari Nyheim Solbrækkered. Snart er vi alle pasienter Medikalisering i Norden. 384 s, tab. Oslo: Spartacus forlag/Scandinavian Academic Press, 2017. Pris NOK 399 ISBN 978-82-304-0185-9

Reservasjonsrett i psykiatrien nå! (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Pasienter ønsker svar på hvor Norsk psykiatrisk forening står i spørsmålet om reservasjonsrett. Ill.foto: elusivemuse, iStockphoto

I den siste tiden har man i flere medieoppslag avdekket lemfeldig bruk av tvang i psykisk helsevern. Vi som utsettes for tvang har snakket om dette i årtier, uten å få gehør.

Av Merete Nesset og Anne Grethe Teien  

Det er på tide at vi slutter å krenke psykiatriske pasienters rettigheter. Vi krever reservasjonsrett mot tvangsmedisinering nå! Psykiatere og Norsk psykiatrisk forening, er dere med oss? Kravet om juridisk rett til å takke nei til psykiatrisk tvangsbehandling er ikke nytt. I årtier har mennesker med egenerfaring fra psykisk helsevern fremmet et berettiget krav om reservasjonsrett, tidligere også kalt psykiatrisk testamente, uten å ha fått gehør. Vi opplever å bli møtt med taushet fra de fleste hold. Vi vil derfor oppfordre fagfolk til å sette seg grundig inn i problemstillingen og formidle til offentligheten hva de mener. I lengre tid har vi forsøkt å få et klart svar fra Norsk psykiatrisk forening om hvor de står i reservasjonsrettsspørsmålet. Vi vet fremdeles ikke hva de mener. Taushet er også et svar – og en holdning. Vi ber om at nåværende leder for foreningen, Ulrik Malt, gir oss et konkret svar.

Les mer: Reservasjonsrett i psykiatrien nå! (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Verdens beste tidsskrifter om skole og psykologi – gratis tilgjengelige for deg

Bilde: Skolegutt kaster papirfly mot læreren.
Ikke alle barn finner seg like godt til rette på skolen. Ill.foto: JBryson, iStockphoto

Helsebiblioteket har en rekke tidsskrifter som kan være aktuelle for deg som arbeider med barn og skoleungdom. Flere av de er blant de internasjonalt mest anerkjente publikasjonene.

Skolen har nettopp startet igjen, og ulike problemer og utfordringer hos barna kommer til syne. Helsebiblioteket har tidsskrifter som kan hjelpe deg til å forstå og handle.

Noen barn har begynt på ny skole, andre har vanskelig for å finne seg til rette i klassen eller i læringssituasjonen. Mange har kanskje ikke fått den skoleplassen de ønsket seg.

Hos den amerikanske psykologforeningen APA abonnerer vi på tidsskriftene:

Fra andre leverandører abonnerer vi på:

Du må være logget inn på Helsebiblioteket for å lese disse tidsskriftene.

I tillegg kommer BMC Psychology som er fritt tilgjengelig for alle.

Aktuelle lenker:

Helsebibliotekets tidsskrifter om psykisk helse

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: