Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Psykisk helsearbeid

Bokanmeldelse: Praktisk og nyttig om helsepedagogikk (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Batchelorstudenter innen helsefag er den viktigste målgruppen.

Både spesialisthelsetjenesten og de kommunale helsetjenestene er i lovs form pålagt å drive opplæring av pasienter og pårørende. Boka Helsepedagogiske metoder har som siktemål å være en kunnskapsbasert og praktisk lærebok i hvordan helsepersonell kan legge til rette for slik opplæring.

Anmeldt av Jan Henrik Lund

Bachelorstudenter i helsefaglig grunnutdanning er angitt som bokas primære målgruppe, men forfatterne mener at den kan være aktuell for enhver fagperson som arbeider med lærings- og mestringsvirksomhet og i tillegg kan gi nyttig innsikt til brukerrepresentanter og ledere i helse- og omsorgstjenesten.

Boka er inndelt i ti kapitler. Innholdsfortegnelsen er oversiktlig, med forklarende overskrifter og undertitler som gjør det lett å finne frem. I tillegg gis det i innledningskapitlet et kort sammendrag av alle kapitlenes emner og innhold, noe som gir leseren en rask oversikt over stoffet.

André Vågan, red. Helsepedagogiske metoder Teori og praksis. 240 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal, 2020. Pris NOK 339 ISBN 978-82-05-52373-9

Les mer: Praktisk og nyttig om helsepedagogikk (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bokanmeldelse: Klokt om organisering av helsetjenesten (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Boken handler om behandlingskvalitet og utbrenthet hos helsepersonell.

20 års erfaring fra klinikk, forskning og lederskap ligger til grunn for denne kloke og nyttige boken om hvordan skape arbeidsplasser som er helsefremmende, både for pasienter og helsepersonell.

Anmeldt av Karin Isaksson Rø

Parallelt med klinisk praksis har to nestorer fra Mayo Clinic fordypet seg i henholdsvis behandlingskvalitet og utbrenthet blant helsepersonell.

Det har resultert i en bok som viser hvordan helseledere og helsepersonell i fellesskap kan engasjere seg for å identifisere organisasjonsutfordringer og utvikle strategier for å «hjelpe pasienter … ved å hjelpe profesjonelle».

Les mer: Klokt om organisering av helsetjenesten (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Stephen Swensen, Tait Shanafelt Mayo Clinic Strategies to Reduce Burnout 12 Actions to Create the Ideal Workplace. 336 s, tab, ill. Oxford: Oxford University Press, 2019. Pris GBP 23 ISBN 978-0-19-084896-5

Svak vekst i antall årsverk innen psykisk helse- og rusarbeid i kommunene fra 2019-2020 (Helsedirektoratet)

deprimert ung jente hos helsesykepleier
For barn og unge stod helsestasjons- og skolehelsetjenesten for nesten halvparten av årsverkene. Illustrasjonsfoto: Colourbox.

Antall årsverk innen psykisk helse- og rusarbeid i kommunene økte med 1 prosent fra 2019 til 2020. Tilbudet til barn og unge utgjorde 32 årsverk per 10 000 innbyggere yngre enn 18 år, mens for voksne var kapasiteten på 31 årsverk per 10 000 voksne innbyggere.

Dette fremkommer i SINTEF-rapporten Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid 2020 (PDF). For barn og unge var årsverkene fordelt på helsestasjons- og skolehelsetjenesten (46 %), behandling, oppfølging, rehabilitering og miljøarbeid (46 %) og aktivitet, kultur og fritidstiltak (8 %). Økningen fra 2019 var knyttet til helsestasjons- og skolehelsetjeneste.

De fleste årsverkene i tilbudet til voksne var rettet mot boliger med fast personell (40 %), tjenester til hjemmeboende personer (20 %) og behandling, oppfølging og koordinering (27 %), og for alle disse tre områdene var det en økning i antall årsverk det siste året. Årsverk rettet mot aktivitetssentra og kommunalt tilrettelagte arbeidstiltak utgjorde 12 % av årsverkene og det har blitt noen færre årsverk til disse områdene siden 2019.

Les mer: Svak vekst i antall årsverk innen psykisk helse- og rusarbeid i kommunene fra 2019-2020 – Helsedirektoratet

Her finner du lover og regelverk for psykisk helsevern

Dommer med lovbok og klubbe
Alle helseforetak skal gjøre lovverket tilgjengelig for personalet. Ill.foto: Mostphotos.

Helsebiblioteket har samlet lover og regelverk for psykisk helsevern på én nettside. 

Aktuelle lenker:

Helseforetakene er pålagt å gjøre lov- og regelverk tilgjengelig for helsepersonell, og lovsiden hos Helsebiblioteket skal gjøre det enklere å imøtekomme dette kravet.

Den viktigste loven for ansatte innen psykisk helsevern er Psykisk helsevernloven. Helsedirektoratet har laget en oversikt med Psykisk helsevernloven og kommentarer. Helsedirektoratet har laget tilsvarende oversikter for Helse- og omsorgstjenesteloven.

Regelsamlingen for psykisk helsevern favner vidt, og Helsebibliotekets side er derfor oppdelt tematisk. Du finner alle lover som gjelder arbeidsforhold, barn, flyktninger og innvandrere, kriminalomsorg, rus, trygd og så videre, samlet. Temaet velger du i rullnedmenyen øverst på siden. For å få opp alle opplysninger Helsebiblioteket har om en lov, klikk på Detaljer-lenken.

Helsebiblioteket har laget en oversikt over regelsamlinger. Hos Helsetilsynet finner du en oversikt over deres tolkningsuttalelser om helse- og omsorgstjenester.

Helsebibliotekets lovside er delt opp i temaer. Hvis du for eksempel er interessert i Lov om familievernkontorer og andre lover som har med barn og foreldre å gjøre, kan du gå til Barn og unge. Lenkene på lovsiden går til eksterne kilder som Lovdata, Regjeringen.no, NAV, Statens Helsetilsyn, Helsedirektoratet og Regelhjelp.no, så Helsebibliotekets rolle her har kun vært å samle stoffet.

Skulle du savne noe, eller synes noe er overflødig, kan du sende en e-post til nettredaktøren.

Aktuelle lenker:

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 20.11.2017

Relevante søkeord: lover, regelverk, regler, forskrifter, rundskriv, psykisk helse

Kontaktskapende tiltak kan hindre stigmatisering (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

eldre som drikker te sammen
De som ikke kjenner noen med psykiske lidelser bør bli kjent med noen som har det, konkluderer forskerne. Ill.foto: Mostphotos.

Personer som ikke kjenner noen med psykiske helseplager, kan bidra mer til stigmatisering enn andre. Nå anbefales tiltak som kan øke kjennskapen.

Av Turid Møller Olsø

Kan du gjør noe helt konkret for å hindre stigmatisering der du er? Sjekk ut, i din jobb, ditt nabolag og din familie. Er det noe som kan gjøres? I en forskningsoppsummering fra 2019, som er gjort av amerikanske forskere, inngår 26 studier om statistiske sammenhenger mellom stigmatisering og graden av kjennskap til noen som har en psykisk lidelse.

Formålet med forskningen var å utvikle kunnskap om hvordan man kan innrette antistigmaprogrammer og tiltak.

Kan frarøve folk muligheter

Stigmatisering og diskriminering kan hindre mange i å få den hjelpen de har behov for, eller miste muligheter for utdanning, jobb og et selvstendig liv. Stigmatisering kan komme til utrykk både gjennom stereotypiske holdninger, fordommer som bekrefter stereotypiene eller diskriminerende handlinger. For eksempel kan arbeidsgivere la være å ansette noen som har psykiske helseproblemer fordi man ikke tror det er mulig å ha en ordinær jobb hvis man har en psykisk lidelse.

Relatert til manglende erfaring med psykiske lidelser

Studien viste, som antatt på forhånd, at det var sterke statistiske sammenhenger mellom å ikke kjenne noen som har en psykisk lidelse og økt stigmatisering. Man så mindre stigmatisering blant storfamilie, venner, kollegaer og bekjente, men mer blant personer som ikke hadde direkte kjennskap til noen som har psykiske lidelser.

På bakgrunn av disse funnene, anbefaler forskerne at det utvikles ulike former for tiltak som gjør at de som ikke kjenner noen med psykiske lidelser lettere kan bli mer kjent med noen som har egne erfaringer med dette.

Les mer: Kontaktskapende tiltak kan hindre stigmatisering (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

IMR-metoden legger vekt på menneskets ressurser (Sykepleien)

Lege som støtter pasient
Behandlingen benytter pedagogiske prinsipper. Ill.foto: Mostphotos.

Brukere og ansatte har sammen funnet ut av hvordan metoden Individuell mestring og tilfriskning (IMR) skal brukes i behandlingen på Seksjon for tidlig psykosebehandling ved Oslo universitetssykehus. 

Av Andreas Seierstad og Ann Levin

På Seksjon for tidlig psykosebehandling ved Oslo universitetssykehus (OUS) tilbyr vi et standardisert kunnskapsbasert behandlingsprogram som legger vekt på individuell mestring og tilfriskning (IMR). Behandlingen benytter pedagogiske prinsipper (psykoedukativ) i intervensjonene for at brukerne skal bli friskere. Tiltakene blir iverksatt i tett samarbeid mellom hjelpere, brukere og ledere.

Over 200 sesjoner har blitt gjennomført ved seksjonen siden oppstarten høsten 2018. Implementeringsprosessen har vært preget av «bottom up»-tenkning der utøverne av metoden er aktivt deltakende i hvordan metoden blir tatt i bruk. Og der vi legger vekt på brukerens og hjelperens autonomi. I denne artikkelen deler vi erfaringer fra dette arbeidet.

Behandlingen skal gi bedre livskvalitet

Individuell mestring og tilfriskning, fra engelsk «Illness management and recovery» (IMR), er en strukturert og evidensbasert metode for mestring av alvorlige psykiske lidelser. IMR-behandlingen er basert på opplæring i flere kunnskapsbaserte metoder, som skal bidra til å gi håp og økt livskvalitet ved å fremme mestring og redusere tilbakefall.

Behandlingen tar utgangspunkt i brukernes egne mål og mestringsstrategier, for å fremme den enkeltes tilfriskning. Manualen for IMR, oversatt til norsk, er gjort tilgjengelig av IMR-nettverket i Norge.

Metoden kombinerer ulike arbeidsformer

Metoden er basert på en gjennomgang av 40 ulike randomiserte kontrollerte studier på mestring av sykdom hos mennesker med alvorlige psykiske lidelser, gjennomført av Mueser og medarbeidere. Studien fant fem virksomme komponenter for sykdomsmestring hos mennesker med alvorlig psykisk lidelse: psykoedukasjon, hjelp til hensiktsmessig medisinbruk, tilbakefallsforebygging, symptommestring og sosial trening.

Metoden følger en fast struktur med moduler for ulike temaer og kombinerer ulike arbeidsformer som undervisning, felles refleksjon, avkrysningsoppgaver og hjemmeoppgaver. IMR kan gis individuelt eller i grupper. En sesjon varer vanligvis en time.

Les mer: IMR-metoden legger vekt på menneskets ressurser

Fant flere gevinster med å ha psykolog på fastlegekontoret (Dagens Medisin)

psykolog i samtale med pasient
Psykologene gav legene avlastning fordi de kunne ta selvstendige beslutninger. Ill.foto: Colourbox.

Med en psykolog til stede på fastlegekontoret får pasientene raskere hjelp, fastlegene skriver bedre henvisninger til DPS og psykologene får større forståelse for fastlegenes travle hverdag.

Av Siri Gulliksen Tømmerbakke

Det viser fastlegenes egne erfaringer fra utprøving av en samarbeidsmodell med psykolog lokalisert på fastlegekontoret, summert opp i en artikkel i BMC Health Service Research.

Førsteforfatter Jorun Rugkåsa, professor ved Senter for omsorgsforskning, Universitetet i Sør-Øst Norge og seniorforsker ved Avdeling for helsetjenesteforskning, Akershus universitetssykehus (Ahus) har intervjuet både leger, psykologer og pasienter om erfaringene med denne nye samarbeidsmodellen:

– Fastlegene sa at modellen var ekstremt nyttig og ga dem en reell avlastning fordi psykologspesialistene kunne ta egne avgjørelser og sette i gang utredning og behandling allerede fra første eller andre konsultasjon, forteller Rugkåsa til Forskningsnytt ved Allmennmedisinsk forskningsfond (AMFF). Noen fastleger fortalte at psykologene også bidro til at henvisningene til DPS ble bedre.

Les mer: Fant flere gevinster med å ha psykolog på fastlegekontoret (Dagens Medisin)

Ut av faglig isolasjon med digitale praksisfellesskap (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

nettmøte
Praksisfellesskap over nett kan gi en opplevelse av profesjonell samhørighet. Ill.foto: Mostphotos.

Oppsummert forskning viser til at digitale praksisfelleskap motvirker isoalsjon og styrker den profesjonelle tilhøringheten. I tillegg kan det være både tidseffektivt, og lede til samarbeid og ny kunnskap.

Av Turid Møller Olsø

Praksisfellesskap eller communities of practice (CoP) ble først beskrevet av Lave og Wenger i 1991. Etterhvert er det blitt et begrep, og svært relevant for kompetanseutvikling i psykisk helsearbeid. I Canada for eksempel, er praksisfelleskap etablert som et ledd i implementering av Recovery.

En gruppe forskere i Storbritannia og Irland har sett på forskning som er gjort på digitale praksisfellesskap for helsepersonell. Deres oppsummerte forskning er publisert av National Library of Medicine – National Center for Biotechnology i 2017.

Dette beskriver de blant annet:

  • Opplevelse av profesjonell samhørighet
  • Deling av kunnskap og erfaringer i digitale praksisfellesskap kan minske opplevelsen av profesjonell isolasjon.

Dette gjelder særlig de som jobber i mye alene i mindre sentrale strøk.  Mange kan også oppleve mer fellesskap og faglig tilhørighet innenfor et praksisfellesskap enn i egen organisasjon. Gjennom å delta i praksisfellesskap kan man lettere fange opp, ta i bruk og videreutvikle kunnskap sammen med andre som er en del av det faglige fellesskapet. Det er også en effektiv måte å samarbeide og utveksle kunnskap på. Gruppene lærer og forbedrer seg sammen og man utvikler felles, kollektiv kunnskap gjennom å ha hyppig kontakt.

Les mer: Ut av faglig isolasjon med digitale praksisfellesskap (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: