Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Psykisk helsearbeid

Her finner du lover og regelverk for psykisk helsevern

Dommer med lovbok og klubbe
Alle helseforetak skal gjøre lovverket tilgjengelig for personalet. Ill.foto: Mostphotos.

Helsebiblioteket har samlet lover og regelverk for psykisk helsevern på én nettside. 

Aktuelle lenker:

Helseforetakene er pålagt å gjøre lov- og regelverk tilgjengelig for helsepersonell, og lovsiden hos Helsebiblioteket skal gjøre det enklere å imøtekomme dette kravet.

Den viktigste loven for ansatte innen psykisk helsevern er Psykisk helsevernloven. Helsedirektoratet har laget en oversikt med Psykisk helsevernloven og kommentarer. Helsedirektoratet har laget tilsvarende oversikter for Helse- og omsorgstjenesteloven.

Regelsamlingen for psykisk helsevern favner vidt, og Helsebibliotekets side er derfor oppdelt tematisk. Du finner alle lover som gjelder arbeidsforhold, barn, flyktninger og innvandrere, kriminalomsorg, rus, trygd og så videre, samlet. Temaet velger du i rullnedmenyen øverst på siden. For å få opp alle opplysninger Helsebiblioteket har om en lov, klikk på Detaljer-lenken.

Helsebiblioteket har laget en oversikt over regelsamlinger. Hos Helsetilsynet finner du en oversikt over deres tolkningsuttalelser om helse- og omsorgstjenester.

Helsebibliotekets lovside er delt opp i temaer. Hvis du for eksempel er interessert i Lov om familievernkontorer og andre lover som har med barn og foreldre å gjøre, kan du gå til Barn og unge. Lenkene på lovsiden går til eksterne kilder som Lovdata, Regjeringen.no, NAV, Statens Helsetilsyn, Helsedirektoratet og Regelhjelp.no, så Helsebibliotekets rolle her har kun vært å samle stoffet.

Skulle du savne noe, eller synes noe er overflødig, kan du sende en e-post til nettredaktøren.

Aktuelle lenker:

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 20.11.2017

Relevante søkeord: lover, regelverk, regler, forskrifter, rundskriv, psykisk helse

Kontaktskapende tiltak kan hindre stigmatisering (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

eldre som drikker te sammen
De som ikke kjenner noen med psykiske lidelser bør bli kjent med noen som har det, konkluderer forskerne. Ill.foto: Mostphotos.

Personer som ikke kjenner noen med psykiske helseplager, kan bidra mer til stigmatisering enn andre. Nå anbefales tiltak som kan øke kjennskapen.

Av Turid Møller Olsø

Kan du gjør noe helt konkret for å hindre stigmatisering der du er? Sjekk ut, i din jobb, ditt nabolag og din familie. Er det noe som kan gjøres? I en forskningsoppsummering fra 2019, som er gjort av amerikanske forskere, inngår 26 studier om statistiske sammenhenger mellom stigmatisering og graden av kjennskap til noen som har en psykisk lidelse.

Formålet med forskningen var å utvikle kunnskap om hvordan man kan innrette antistigmaprogrammer og tiltak.

Kan frarøve folk muligheter

Stigmatisering og diskriminering kan hindre mange i å få den hjelpen de har behov for, eller miste muligheter for utdanning, jobb og et selvstendig liv. Stigmatisering kan komme til utrykk både gjennom stereotypiske holdninger, fordommer som bekrefter stereotypiene eller diskriminerende handlinger. For eksempel kan arbeidsgivere la være å ansette noen som har psykiske helseproblemer fordi man ikke tror det er mulig å ha en ordinær jobb hvis man har en psykisk lidelse.

Relatert til manglende erfaring med psykiske lidelser

Studien viste, som antatt på forhånd, at det var sterke statistiske sammenhenger mellom å ikke kjenne noen som har en psykisk lidelse og økt stigmatisering. Man så mindre stigmatisering blant storfamilie, venner, kollegaer og bekjente, men mer blant personer som ikke hadde direkte kjennskap til noen som har psykiske lidelser.

På bakgrunn av disse funnene, anbefaler forskerne at det utvikles ulike former for tiltak som gjør at de som ikke kjenner noen med psykiske lidelser lettere kan bli mer kjent med noen som har egne erfaringer med dette.

Les mer: Kontaktskapende tiltak kan hindre stigmatisering (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

IMR-metoden legger vekt på menneskets ressurser (Sykepleien)

Lege som støtter pasient
Behandlingen benytter pedagogiske prinsipper. Ill.foto: Mostphotos.

Brukere og ansatte har sammen funnet ut av hvordan metoden Individuell mestring og tilfriskning (IMR) skal brukes i behandlingen på Seksjon for tidlig psykosebehandling ved Oslo universitetssykehus. 

Av Andreas Seierstad og Ann Levin

På Seksjon for tidlig psykosebehandling ved Oslo universitetssykehus (OUS) tilbyr vi et standardisert kunnskapsbasert behandlingsprogram som legger vekt på individuell mestring og tilfriskning (IMR). Behandlingen benytter pedagogiske prinsipper (psykoedukativ) i intervensjonene for at brukerne skal bli friskere. Tiltakene blir iverksatt i tett samarbeid mellom hjelpere, brukere og ledere.

Over 200 sesjoner har blitt gjennomført ved seksjonen siden oppstarten høsten 2018. Implementeringsprosessen har vært preget av «bottom up»-tenkning der utøverne av metoden er aktivt deltakende i hvordan metoden blir tatt i bruk. Og der vi legger vekt på brukerens og hjelperens autonomi. I denne artikkelen deler vi erfaringer fra dette arbeidet.

Behandlingen skal gi bedre livskvalitet

Individuell mestring og tilfriskning, fra engelsk «Illness management and recovery» (IMR), er en strukturert og evidensbasert metode for mestring av alvorlige psykiske lidelser. IMR-behandlingen er basert på opplæring i flere kunnskapsbaserte metoder, som skal bidra til å gi håp og økt livskvalitet ved å fremme mestring og redusere tilbakefall.

Behandlingen tar utgangspunkt i brukernes egne mål og mestringsstrategier, for å fremme den enkeltes tilfriskning. Manualen for IMR, oversatt til norsk, er gjort tilgjengelig av IMR-nettverket i Norge.

Metoden kombinerer ulike arbeidsformer

Metoden er basert på en gjennomgang av 40 ulike randomiserte kontrollerte studier på mestring av sykdom hos mennesker med alvorlige psykiske lidelser, gjennomført av Mueser og medarbeidere. Studien fant fem virksomme komponenter for sykdomsmestring hos mennesker med alvorlig psykisk lidelse: psykoedukasjon, hjelp til hensiktsmessig medisinbruk, tilbakefallsforebygging, symptommestring og sosial trening.

Metoden følger en fast struktur med moduler for ulike temaer og kombinerer ulike arbeidsformer som undervisning, felles refleksjon, avkrysningsoppgaver og hjemmeoppgaver. IMR kan gis individuelt eller i grupper. En sesjon varer vanligvis en time.

Les mer: IMR-metoden legger vekt på menneskets ressurser

Fant flere gevinster med å ha psykolog på fastlegekontoret (Dagens Medisin)

psykolog i samtale med pasient
Psykologene gav legene avlastning fordi de kunne ta selvstendige beslutninger. Ill.foto: Colourbox.

Med en psykolog til stede på fastlegekontoret får pasientene raskere hjelp, fastlegene skriver bedre henvisninger til DPS og psykologene får større forståelse for fastlegenes travle hverdag.

Av Siri Gulliksen Tømmerbakke

Det viser fastlegenes egne erfaringer fra utprøving av en samarbeidsmodell med psykolog lokalisert på fastlegekontoret, summert opp i en artikkel i BMC Health Service Research.

Førsteforfatter Jorun Rugkåsa, professor ved Senter for omsorgsforskning, Universitetet i Sør-Øst Norge og seniorforsker ved Avdeling for helsetjenesteforskning, Akershus universitetssykehus (Ahus) har intervjuet både leger, psykologer og pasienter om erfaringene med denne nye samarbeidsmodellen:

– Fastlegene sa at modellen var ekstremt nyttig og ga dem en reell avlastning fordi psykologspesialistene kunne ta egne avgjørelser og sette i gang utredning og behandling allerede fra første eller andre konsultasjon, forteller Rugkåsa til Forskningsnytt ved Allmennmedisinsk forskningsfond (AMFF). Noen fastleger fortalte at psykologene også bidro til at henvisningene til DPS ble bedre.

Les mer: Fant flere gevinster med å ha psykolog på fastlegekontoret (Dagens Medisin)

Ut av faglig isolasjon med digitale praksisfellesskap (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

nettmøte
Praksisfellesskap over nett kan gi en opplevelse av profesjonell samhørighet. Ill.foto: Mostphotos.

Oppsummert forskning viser til at digitale praksisfelleskap motvirker isoalsjon og styrker den profesjonelle tilhøringheten. I tillegg kan det være både tidseffektivt, og lede til samarbeid og ny kunnskap.

Av Turid Møller Olsø

Praksisfellesskap eller communities of practice (CoP) ble først beskrevet av Lave og Wenger i 1991. Etterhvert er det blitt et begrep, og svært relevant for kompetanseutvikling i psykisk helsearbeid. I Canada for eksempel, er praksisfelleskap etablert som et ledd i implementering av Recovery.

En gruppe forskere i Storbritannia og Irland har sett på forskning som er gjort på digitale praksisfellesskap for helsepersonell. Deres oppsummerte forskning er publisert av National Library of Medicine – National Center for Biotechnology i 2017.

Dette beskriver de blant annet:

  • Opplevelse av profesjonell samhørighet
  • Deling av kunnskap og erfaringer i digitale praksisfellesskap kan minske opplevelsen av profesjonell isolasjon.

Dette gjelder særlig de som jobber i mye alene i mindre sentrale strøk.  Mange kan også oppleve mer fellesskap og faglig tilhørighet innenfor et praksisfellesskap enn i egen organisasjon. Gjennom å delta i praksisfellesskap kan man lettere fange opp, ta i bruk og videreutvikle kunnskap sammen med andre som er en del av det faglige fellesskapet. Det er også en effektiv måte å samarbeide og utveksle kunnskap på. Gruppene lærer og forbedrer seg sammen og man utvikler felles, kollektiv kunnskap gjennom å ha hyppig kontakt.

Les mer: Ut av faglig isolasjon med digitale praksisfellesskap (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

Stabile pasient-tall i det psykiske helsevernet fortsatt vekst i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) (Helsedirektoratet)

Porten på Gaustad sykehus
56000 personer var i kontakt med institusjoner og poliklinikker i fjor. Ill.foto: Runar Eggen

Antall pasienter i det psykiske helsevernet har vært stabilt i perioden 2015 – 2019, mens stadig flere får tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

Dette fremkommer i Helsedirektoratets rapport Tjenester i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling TSB 2015-2019.

I 2019 var totalt 56 000 personer i kontakt med institusjoner og poliklinikker innen det psykiske helsevernet for barn og unge, 154 000 personer var i kontakt med institusjoner og poliklinikker for voksne, mens 52 000 personer var i kontakt med en avtalespesialist i psykiatri eller psykologi. Totalt var 252 000 personer i kontakt med tjenestene, mot 248 000 fem år tidligere. Dette tilsvarer 4,6 prosent av befolkningen. I løpet av 2019 fikk om lag 33 000 voksne pasienter behandling innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Dette var en økning på 2 prosent i løpet av det siste året.

I løpet av perioden fra 2015 til 2019 var det en samlet vekst i antall pasienter i TSB på 4 prosent og veksten var i samme størrelsesorden for både døgnpasienter og pasienter som kun var i poliklinisk behandling. I alt 0,8 prosent av befolkningen var i rusbehandling i 2019.

Les mer: Stabile pasient-tall i det psykiske helsevernet fortsatt vekst i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) (Helsedirektoratet)

Seks av ti er fornøyde med kommunale rustjenester (Helsedirektoratet)

deprimert ung mann som sitter i trappen hjemme
Opptur for opptrappingsplanen: Brukerne sier at de får hjelp som er mer i samsvar med behovene. Ill.foto: Colourbox.

En ny evalueringsrapport av opptrappingsplanen for rusfeltet viser at brukerne av tjenestetilbudene i kommunene gir positive vurderinger av ansatte i tjenesten, der relasjonene er preget av tillit, forståelse og respekt. Men det etterlyses mer involvering av og støtte til pårørende.

KORUS Midt har på oppdrag for Helsedirektoratet gjennomført den andre av totalt tre kartlegginger av brukertilfredshet som et ledd i evalueringen av opptrappingsplanen for rusfeltet. Høsten 2019 svarte 1336 brukere i 45 kommuner på spørsmål om deres rusproblemer og erfaring med tjenestetilbudet i kommunen. Første kartlegging ble gjennomført i 2017 (der var det svar fra 491 brukere i 20 utvalgte kommuner). Den siste vil bli gjennomført i 2021.

Sammenlignet med kartleggingen i 2017, viser kartleggingen fra 2019 bedring på flere områder. Brukerne rapporterer mer innflytelse på tjenestene de mottar, at de i større grad får hjelp i samsvar med behovene de har, hjelp til å mestre boforhold og økonomi, og til å komme i gang med meningsfulle fritidsaktiviteter. Brukerne gir også bedre vurderinger av oppfølging fra kommunen i etterkant av døgnopphold/rusbehandling.

– Dette er oppmuntrende funn, sier Linda Granlund, divisjonsdirektør for folkehelse og forebygging i Helsedirektoratet.

– De kommunale tjenestene har klart å bli bedre på prioriterte områder som blant annet brukermedvirkning og hjelp til livsmestring. Det har stor verdi for brukerne. De viktigste funnene er at brukerne gjennomgående gir positive vurderinger av ansatte i tjenesten, der relasjonene er preget av tillit, forståelse og respekt. Flertallet av de spurte brukerne har fått informasjon om tjenestene på en måte som de forstår, og opplever at de får hjelpen de trenger til rett tid. Men det etterlyses mer involvering av og støtte til pårørende. Videre er jobb og utdanning, samt fysisk trening og ernæring/kosthold, områder hvor mange brukere har fått for lite hjelp. Det samme angår hjelp til å etablere sosialt nettverk.

– Rapportene er nyttige fordi de forteller oss om hvilke områder som kan forbedres, og gir oss viktig innsikt i hva som bør jobbes mer systematisk med, sier Granlund. Les hele rapporten Brukertilfredshetssevaluering 2020 – kommunale tjenester rus – delrapport 1 (kvantitativ rapport)

Les mer: Seks av ti er fornøyde med kommunale rustjenester (Helsedirektoratet)

Ny undervisningsfilm fra Vivat viser hvordan du kan snakke med folk om selvmord (NAPHA)

Eldre mann i samtale med voksen kvinne
Filmen gir råd om hvordan man kan snakke med folk man er bekymret for. Ill.foto: Mostphotos.

Da koronaen kom, og vårens kurs ble avlyst, måtte Vivat, som driver med kurs i selvmordsforebygging, tenke nytt. Resultatet ble en undervisningsfilm som er gratis og tilgjengelig for alle.

Av Kristin Mjåset Hjertø

Den nye filmen Spørre om Selvmord gir en introduksjon til førstehjelpskunnskap i selvmordsatferd. Du får også råd om hvordan du kan snakke med en du er bekymret for. Det er Vivat, som har 20 års erfaring med kursing i selvmordsforebygging, som står bak undervisningsfilmen.

Mange kan lære seg å være hjelpere

– Vi vet at det ikke er så lett å nærme seg selvmords-tematikken, hverken for fagfolk innen psykisk helsearbeid, andre som jobber med mennesker eller for de som møter problematikken privat.

– Men vi vet også at mange kan lære seg å være hjelpere, sier Ann- Jorid Møller, leder for Vivat. Møller og Anette Seierstad Skrindo, som er spesialkonsulent med fagansvar i Vivat, forteller at de allerede tidligere i vår, før koronatiden, merket økt pågang til kursene sine.

Les mer: Ny undervisningsfilm fra Vivat viser hvordan du kan snakke med folk om selvmord (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: