Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Psykisk helsearbeid

En av Helsebibliotekets tidsskriftspakker går ut fra nyttår

psykolog i samtale med pasient

Kuttet i tidsskrifttilbudet fra Helsebiblioteket gjelder også deg som jobber i psykisk helse-feltet. Ill.foto: Colourbox.

Fra 1. januar 2019 går Taylor & Francis-pakken ut av Helsebibliotekets tidsskrifttilbud. Det betyr blant annet at flere psykiatri- og psykologitidsskrifter ikke kan leses i fulltekst via Helsebiblioteket lenger.

Bakgrunnen er innsparinger.

Blant abonnementene som går ut, er:

  • Alcoholism Treatment Quarterly
  • Behavioral Sleep Medicine
  • International Journal of Psychiatry in Clinical Practice
  • International Review of Psychiatry
  • Journal Of Addictive Diseases
  • Journal Of Child & Adolescent Substance Abuse
  • Journal Of Dual Diagnosis
  • Journal Of Ethnicity In Substance Abuse
  • Journal of Psychoactive Drugs
  • Nordic Journal of Psychiatry
  • Psychiatry: Interpersonal and Biological Processes
  • Psychology, Health & Medicine
  • Substance Abuse
  • The Neurodiagnostic Journal
  • World Journal of Biological Psychiatry

En rekke andre tidsskrifter er fortsatt tilgjengelige.

Les mer: Kutt i tidsskrifttilbudet på Helsebiblioteket

 

Store forskjeller i holdninger til tvang blant fagfolk i psykiatrien (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Avvisende kvinne
Formålet med studien var å bidra til kunnskap om etiske problemer ved bruk av tvang og håndtering av dem. Ill.foto: Colourbox.

Blant fagfolk i psykisk helsevern avdekker en spørreundersøkelse med tenkte kasuistikker at psykiatere mye oftere ville ha brukt tvang enn psykologer. Mange fagfolk ville bryte loven.

Av Olaf Gjerløw Aasland, Tonje Lossius Husum, Reidun Førde, Reidar Pedersen

Som et ledd i myndighetenes forsøk på å redusere bruk av tvang i psykisk helsevern fikk Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo i 2011 midler til et bredt anlagt prosjekt. Formålet var å bidra til mer kunnskap om etiske utfordringer ved bruk av tvang og hvordan slike best kan håndteres.

Et sentralt delprosjekt for å redusere tvangsbruk var å prøve ut og evaluere etiske refleksjonsgrupper på avdelingsnivå. I samarbeid med Legeforskningsinstituttet (LEFO) var et annet delprosjekt å gjennomføre en nasjonal spørreundersøkelse blant de fem vanligste yrkesgruppene i psykisk helsevern og rusvern; psykiatere, psykologer, sykepleiere, andre fagutdannede og hjelpeyrker, bl.a. for å kartlegge yrkesmessige forskjeller. Et av målene var å undersøke holdninger til tvang.

Den første artikkelen fra dette delprosjektet er nylig publisert , og vi ønsker her å dele resultatene med en bredere offentlighet. Via aktuelle fagorganisasjoner ble det sendt elektroniske spørreskjemaer til alle medlemmer som arbeidet med psykisk helse eller rus, til sammen 15 576 i hele landet. Med denne indirekte utsendelsen var det ikke mulig å purre, og svarprosenten var 7,5 (1 160/15 576).

I spørreskjemaet var det seks kliniske situasjoner hvor bruk av tvang kunne være aktuelt (ramme 1). I hver vignett var det foreslått 3–5 handlingsalternativer, der minst ett innebar bruk av tvang. På to av vignettene (D og E) var noen av alternativene ulovlige, men dette var ikke nevnt i spørreskjemaet.

Les resten av artikkelen her: Store forskjeller i holdninger til tvang blant fagfolk i psykiatrien (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Det blir til mellom oss (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

et barns hånd holder fast i en voksen hånd
Når to mennesker møtes, skapes noe nytt. Ill.foto: Colourbox

Ingen blir til uten i samspill med andre. Utviklingsrettet, intersubjektiv terapi vektlegger hvordan selve relasjonen er endringsskapende.

Av Gry Sannem Hustad

Fra første stund er mennesket sosialt og vendt mot andre. Utvikling av selvet og utvikling av relasjoner er to sider av samme sak (Johnsen, Sundet & Torsteinsson, 2000). Beskrivelsen diktet gir av å være alene, gjør intuitivt vondt. Å være i kontakt, bli forstått og føle tilhørighet er helt grunnleggende, og kanskje de viktigste elementene i menneskers psykiske helse – og uhelse. Definisjonen av intersubjektivitet ligger i ordet. Det handler om det som skjer mellom subjekter som møtes. Intersubjektivitet kan defineres som samspillet mellom to ulike subjektive verdener (Benjamin, 1990), eller som et opplevelsesfellesskap mellom to (Hansen, 2012). Når to mennesker møtes, oppstår det noe nytt mellom dem, som er samskapt og noe mer enn individene hver for seg.

Spedbarnsforskningen har gitt empirisk grunnlag for å si at en slik intersubjektiv deling skjer fra det øyeblikket barnet fødes (Stern, 2003). Barn har en medfødt kapasitet til å inngå i samspill, være oppmerksomme på andre og regulere seg i relasjon til andre menneskers intensjoner og følelser. Det er et samspill som handler om gjensidig utveksling og påvirkning av hverandre over tid (Svendsen & Johns, 2016). Perspektivet har i økende grad fått støtte gjennom nevrobiologisk forskning (Hart & Kæreby, 2009). I terapi med barn i et intersubjektivt perspektiv bruker terapeuten kunnskap fra blant annet spedbarnsforskningen som utgangspunkt for å forstå grunnleggende psykologiske og relasjonelle prosesser og hvordan man kan legge til rette for utvikling (se f.eks. Hansen, 2012; Stern, 2003). I terapi søker man å støtte barns utvikling gjennom et fortettet, systematisk og målrettet samspill, med den hensikt å utvikle grunnfunksjoner som selvregulering. Med selvregulering menes å ha kontroll over egne emosjonelle, kognitive, oppmerksomhets-, fysiologiske og relasjonelle prosesser (Braarud & Nordanger, 2011).

Fenomener som synkronisering, imitasjon, affektiv inntoning og felles oppmerksomhet er noe av det som synes å ha effekt for utvikling av selvet og selvregulering både i barns normalutvikling og i terapi (Stern, 2003). Den affektive dialogen tenkes å være av avgjørende betydning for barnets og klientens utvikling (Hansen, 1996). Det er altså ikke først og fremst samtale, lek og det man observerer av aktiviteter, som har virkning. Det er i mikroprosessene som oppstår her og nå i terapirommet, at utviklingen og endringen skjer, i det som Stern (2004) kaller «møte-øyeblikk».

Les mer: Det blir til mellom oss (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Her finner du fagprosedyrer innen psykisk helse

Helsebibliotekets prosedyrer kan gjøre arbeidet litt enklere. Ill.foto: SilviaJansen, iStockphoto

Helsebiblioteket har publisert en rekke fagprosedyrer innenfor psykisk helse. Prosedyrene er utarbeidet i spesialisthelsetjenesten.

Fagprosedyrene er kunnskapsbaserte, laget etter en fast «oppskrift», og skal være lette å finne fram i. For hver prosedyre finner du:

  • Hensikt og omfang
  • Fremgangsmåte
  • Vedlegg
  • Referanser
  • Utarbeidelse

Du finner fagprosedyrene for psykisk helse ved å gå til www.fagprosedyrer.no og så til «Psykisk helse».

Blant psykisk helse-prosedyrene finner du:

Relevante søkeord: fagprosedyrer, psykisk helse, autisme, demens med lewylegemer, lewylegeme, demens, individuell plan, mishandling, barnemishandling, koordinator, psykoedukasjon, psykososial støtte, selvmord, studentpraksis, tvang

Kronikk: Mange med alvorlige psykiske lidelser får ikke hjelp for livsstilssykdommer (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

sigarettrøyking

Røyking er en av årsakene til kort forventet levealder. Ill.foto: Colourbox.

Framtidens helsetjenester til personer med alvorlig psykisk sykdom må inkludere tiltak for både somatisk og psykisk helse.

Marianne Storm

Blant personer med alvorlige psykisk lidelser, for eksempel schizofreni, schizoaffektiv- og bipolarlidelse eller alvorlig depresjon, er det flere som dør tidligere. De har ofte somatisk sykdom og behov for å gjennomføre krevende livsstilsendringer. I USA er det utviklet tiltak som fokuserer på både psykisk og somatisk sykdom, vektlegger støtte fra likepersoner og tar i bruk e-helseteknologi. Dette er løsninger framtidens helsetjenester til personer med alvorlig psykisk sykdom i Norge også bør vurdere.

Levekårsstudier de siste årene viser at personer som har en alvorlig psykisk lidelse, har høyere dødelighet og en forventet levealder som er 10-25 år kortere enn befolkningen som helhet.

Store helseutfordringer

Særlig middelaldrende personer i aldersgruppen 54-65 år har fire ganger så stor sannsynlighet for å dø sammenlignet med personer som ikke har alvorlig psykisk lidelse. Hjertekarsykdom er den mest vanlige årsaken til tidlig død. Forklaringene er flere. Personer med alvorlig psykisk lidelse har oftere diabetes type 2, høyt blodtrykk og kolesterol, hjerte- karsykdom, kronisk astma og lungeemfysem. De har også fysiske helseutfordringer som kan knyttes til overvekt, lite fysisk aktivitet, usunt kosthold, røyking, bivirkninger av legemiddelbruk og rusmiddelbruk.

Les mer: Mange med alvorlige psykiske lidelser får ikke hjelp for livsstilssykdommer (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

Cochrane Library: Usikkert om tiltak for å øke samvalg virker

Lege trøster tenåringsjente.
Mange forskjellige studiedesign ble inkludert da man søkte etter samvalg-studier. Ill.foto: Colourbox

Cochrane Library har nylig oppdatert en systematisk oversikt over tiltak for å øke bruken av samvalg.

Samvalg er en prosess hvor en helsebeslutning blir tatt av pasienten i samråd med helsepersonell. Samvalg har ikke blitt tatt i utstrakt bruk i praksis, ifølge Cochrane Library.

Formål

Formålet med studien var å bestemme effektivitet av tiltak for å øke bruken av samvalg blant helsepersonell. Forskerne vurderte tiltak rettet mot pasienter, tiltak rettet mot helsepersonell og tiltak rettet mot begge gruppene.

Søkemetoder

Forskerne søkte i  CENTRAL, MEDLINE, Embase og fem andre databaser. De søkte også to databaser for kliniske forsøk og i artikler fra relevante konferanser. De sjekket også referanselister og kontaktet forfattere for å identifisere flere studier.

Utvalgskriterier

Randomiserte og ikke-randomiserte forsøk, kontrollerte før-og-etter-studier, avbrutte tidsserie-studier som evaluerte tiltak for å øke bruken av samvalg, ble inkludert. De ble evaluert med observatørbaserte eller pasient-rapporterte målemetoder.

Resultater

87 studier med til sammen 45641 pasienter og  3113 helsepersonell ble inkludert. De var for det meste utført i USA, Tyskland, Canada og Nederland. Risk of bias var høy eller uklar.

Forfatternes konklusjoner

Forfatterne konkluderte med at det er usikkert om tiltak for å øke bruken av samvalg er effektive fordi kvaliteten på dokumentasjonen er lav eller svært lav.

Les mer: Interventions for increasing the use of shared decision making by healthcare professionals

Relevante søkeord: samvalg, oppsummert forskning, systematisk oversikt

 

ACT-ansattes erfaringer med bruk av tvang (ROP)

Mann som føres bort med tvang
Antall tvangsinnleggelser og oppholdsdøgn ble redusert med 50 prosent etter at pasientene ble med i ACT-team Ill.foto: Colourbox

Ansatte og vedtaksansvarlige i norske ACT-team erfarer bruk av tvang som et «ansvar med motstridende målsettinger», viser ny studie fra NKROP forsker Hanne Kilen Stuen.

Frøy Lode Wiig

I sitt doktorgradsarbeid undersøker NKROPs Ph.d.-stipendiat Hanne Kilen Stuen hvordan bruk av tvang uten døgnopphold (TUD) i norske ACT-team erfares av pasienter, teamansatte og vedtaksansvarlige. Nylig ble den andre artikkelen fra prosjektet publisert i tidsskriftet BMC Health Services Research: «Responsibilities with conflicting priorities: a qualitative study of ACT providers’ experiences with community treatment orders».

Fakta om ACT-team

Aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT-team) er et tilbud til personer med alvorlige psykiske lidelser og andre utfordringer som ikke klarer å gjøre nytte av ordinære helsetjenester. Teamene er tverrfaglig sammensatt. Kongstanken bak ACT-modellen er at teamene skal jobbe oppsøkende og møte pasientene på pasientens egne arenaer. Den nasjonale evaluering av ACT-team viste en halvering i antall tvangsinnleggelser og oppholdsdøgn etter at pasientene ble med i ACT-team. Denne artikkelen kartlegger ansattes og vedtaksansvarliges erfaringer med TUD.

Her intervjuet Stuen åtte vedtaksansvarlige og gjennomførte fokusgruppeintervjuer med i alt tjue behandlere. Tvang og autonomi Hovedfunnet i artikkelen er at ansatte og vedtaksansvarlige opplever at de er i et landskap med konkurrerende målsettinger. Å bruke tvang samtidig som man arbeider for å styrke pasientens autonomi ble fremhevet som problematisk. Samtidig så de ansatte og vedtaksansvarlige få alternativer til bruk av tvang for å sikre behandling over tid for enkelte av pasientene i ACT-team. Deltakerne i studien sa også at de mente ACT-modellen ga dem mulighet til å tilpasse behandling og tjenester til pasientene, slik at den enkelte pasient fikk det han eller hun trengte.

Les mer: ACT-ansattes erfaringer med bruk av tvang (ROP)

Nyttig håndbok om hvordan ACT- og FACT-team kan etableres (ROP)

Mange som holder hverandre i hendene
Håndboka har blitt til som et dugnadsprosjekt. Ill.foto: Colourbox.

Skal dere starte ACT eller FACT-team? Bruk gjerne den nye digitale etableringshåndboka, som har kommet i stand etter et initiativ av NKROP og NAPHA.

Anne Kristiansen Rønning

– Hensikten med håndboka er å tydeliggjøre hva ACT- og FACT-team er i praksis og å vise fram hvordan etablerte team har løst ulike utfordringer med modellen i norsk kontekst, sier Gaute Strand, faglig rådgiver i NAPHA. Sammen med Lars Håvard Bakke i NKROP har han utarbeidet den nye håndboka for etablering av ACT- og FACT-team.

Boka har fokus på råd, tips og anbefalinger knyttet til etablering og drift av team.

Deltakerne ønsket seg en etableringshåndbok

Bakke forteller at NKROP og NAPHA har fulgt etablering av ACT og FACT-team siden 2009. Det var på en samling for etablerere og fylkesmenn, der det ble informert om modellen og tilskuddsordningen, at deltakerne kom med et ønske om en etableringshåndbok. Det ble starten på et spennende samarbeid, som resulterte i at vi i dag har en helt håndfast håndbok, sier Bakke.

Et dugnadsprosjekt

Siden det skjer mye på feltet, stadig vekk, endte man opp med at man ønsket en digital versjon, i stedet for en trykt.

– Det skjer stadig interessante endringer, som en digital versjon vil favne på en helt annen måte. Nå har vi mulighet til å gjøre endringer i håndboka underveis. Og den vil være stadig aktuell, etter hvert som tiden går, sier Strand.

Helt konkrete spørsmål

Boka består av 42 spørsmål, som er besvart. Eksempler er:

  • Hvordan tilpasse FACT-modellen ved få personer i målgruppa og lange reiseavstander?
  • Hvilken åpningstid skal teamet ha?
  • Hva er anbefalt innhold i en samhandlingsavtale?

– Vi hadde aldri klart dette uten teamene rundt om i det ganske land, som har bidratt i arbeidet. Boka er et resultat av en stor dugnad, der mange har bidratt, forklarer Bakke. Spørsmålene ble fordelt utover til teamene, og etterpå har Bakke og Strand samarbeidet om å få dem ned i en endelig tekst.

Nyttig og praksisnær håndbok

– Samarbeidet oss imellom har vært utrolig lærerikt. Lars Håvard har, med sin bakgrunn som teamleder i et ACT-team i spesialisthelsetjenesten, et annet perspektiv enn meg, som har jobbet i et FACT-lignende team med delt organisatorisk plassering (kommune og spesialisthelsetjeneste).

– At vi har ulik bakgrunn har vært verdifullt for å få frem ei nyttig og praksisnær håndbok, sier Strand.

Les mer: Nyttig håndbok om hvordan ACT- og FACT-team kan etableres (ROP)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: