Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Psykisk helsearbeid

Pakkeforløp for psykoselidelser: Må ha likt tilbud over hele landet (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Psykiske lidelser diagnostiseres oftest i tjueårsalderen. Ill.foto: Yuri_Arcurs, iStockphoto.

– Vi må bort fra at hva slags behandling brukere får avhenger av lokale tilbud og lokale kjepphester, sa Jan Olav Johannessen da han presenterte pakkeforløpet for psykoselidelser på Helsedirektoratets rådslag. 

Av Frøy Lode Wiig

Frem mot 2020 skal helsemyndighetene utvikle og iverksette flere pakkeforløp innen psykisk helse og rus. Hittil i år har Helsedirektoratet arrangert flere rådslag for å diskutere utkast til pakkeforløp innen utredning ved psykiske lidelser og behandling i tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

I slutten av april var det rådslag om pakkeforløpet for psykoselidelser. Professor Jan Olav Johannessen fra Stavanger universitetssykehus er fagansvarlig i arbeidsgruppen. Han understrekte at pakkeforløpet bygger på nasjonal faglig retningslinje for psykoselidelser – og at retningslinjen fremdeles gjelder med hensyn til hva som er god behandling. Imidlertid mener Johannesen at ambisjonene ikke er høye nok.

Les mer: Må ha likt tilbud over hele landet (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Slik skal selvmord forebygges blant samer (Dagens Medisin)

Innsatsen vil bli konsentrert om samiske menn. Ill.foto: profeta, iStockphoto

Den første planen for selvmordsforebygging som retter seg spesielt mot samer, er klar. 

Målfrid Bordvik

Planen inneholder 11 strategier som skal forbedre samers psykiske helse og forhindre selvmord. Planen retter seg mot samer både i Norge, Sverige og Finland. Man vet lite om omfanget av selvmord blant samer, men forskning tyder på at risikoen for selvmord er høyere blant samiske menn enn majoritetsbefolkningen. For kvinner er risikoen på nivå med befolkningen for øvrig.

Les mer: Slik skal selvmord forebygges blant samer (Dagens Medisin)

Bokanmeldelse: Ny bok om psykisk helsearbeid (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

bokforside
Boken er beregnet på studenter innen psykisk helsearbeid og øvrige helse- og sosialfag.

Arbeidet med å bedre psykiske vansker, må skje gjennom mellommenneskelige møter, mener forfatterne av ny bok om psykisk helsearbeid. 

Anmeldt av: Frøy Lode Wiig

Tore Dag Bøe og Arne Thomassen er forfattere av boka Psykisk helsearbeid – Å skape rom for hverandre, nå utgitt i tredje utgave. Bøe og Thomassen legger vekt på at psykiske vansker henger i stor grad sammen med mellommenneskelige forhold, eller mangel på mellommenneskelige relasjoner. Derfor mener de at arbeidet med å finne veier ut av psykiske vansker må skje gjennom nye mellommenneskelige møter og nye mellommenneskelige erfaringer.

Bokas oppbygging

Boken består av tre deler. Del 1 «Dialogisk eksistens – å bli til gjennom samspill» drøfter noen grunnleggende spørsmål knyttet til hva det vil si å eksistere og bli til som menneske. I del 2 «Dialogisk kunnskap – å finne ord for virkeligheten sammen» går forfatterne nærmere inn på hva kunnskap er, hvordan kunnskap blir til og hvilke kunnskaper som blir viktige i psykisk helsearbeid. I del 3 «Dialogisk praksis – å finne en fremtid sammen» forsøker forfatterne å se på muligheter i psykisk helsearbeids praksis.

Boken bygger på forfatternes utgivelse Fra psykiatri til psykisk helsearbeid som kom i 2007, og er skrevet for studenter innen psykisk helsearbeid og øvrig helse- og sosialfag.

Om forfatterne

Tore Dag Bøe er sosionom, og arbeider som førsteamanuensis ved Institutt for psykososial helse ved Universitetet i Agder. Bøe tok sin doktorgrad i mars 2016 om endringsprosesser i psykisk helsearbeid ved Universitetet i Agder, Fakultet for helse og idrettsvitenskap. Arne Thomassen er psykiatrisk sykepleier, Avdelingssjef DPS Strømme Klinikk for psykisk helse, Sørlandet sykehus HF.

Tore Dag Bøe og Arne Thomassen. Psykisk helsearbeid – Å skape rom for hverandre, Universitetsforlaget, 224 s.

Les mer: Ny bok om psykisk helsearbeid (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Regulering av emosjoner og atferd hos personer med utviklingshemning (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Omsorgsmotstand, selvskading og skade mot andre var viktige årsaker til bruk av tvang. Ill.foto: iStockphoto

Bruk av tvang overfor personer med psykisk utviklingshemning skyldes ofte trekk ved omsorgsmiljøet. Artikkelen presenterer en økologisk modell for redusert bruk av tvang.

Leif Hugo Stubrud  

Det registreres stadig mer bruk av tvang og makt overfor personer med utviklingshemning (Helsetilsynet, 2008; 2014). Bruk av tvang og makt er definert som «… tiltak som brukeren eller pasienten motsetter seg, eller som er så inngripende at de uansett motstand må regnes som tvang eller makt» (helse- og omsorgstjenesteloven, 2011, § 9–2). Å tilrettelegge for minst mulig bruk av tvang og makt gjennom andre løsninger er en lovfestet plikt for helsetjenestene (helse- og omsorgstjenesteloven, 2011, § 9–1).

Hos personer med utviklingshemning som ble utsatt for tvang, hadde omtrent 70 % en eller flere psykiske lidelser. Omsorgsmotstand, selvskading og skade mot andre var de hyppigst forekommende atferdsformene som førte til bruk av tvang (Nøttestad & Revis, 2006; Stubrud, 2015a).

Les mer: Regulering av emosjoner og atferd hos personer med utviklingshemning (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Cochrane Library: Ingen god dokumentasjon for effekt av danseterapi ved demens

Eldre par som danser
Det trengs bedre forskning for å si hvor stor effekt dans har. Ill.foto: Colourbox.

The Cochrane Library publiserte i februar 2017 en rapport der de hadde gått gjennom studier av danseterapi for personer med demens.

Demens er en samlebetegnelse for forskjellige degenerative hjernesyndromer som rammer svært mange mennesker. Det finnes en økende mengde faglitteratur som anerkjenner kompleksiteten i sykdomsbildet og fremmer helhetlig behandling av pasientene, inkludert deres fysiske, emosjonelle, sosiale og sosiale prosesser. Danseterapi er et tiltak som kan påvirke flere av disse prosessene, men effekten av slik behandling er uklar.

Forskerne søkte i 2016 gjennom relevante databaser og andre kilder etter randomiserte, kontrollerte studier, inkludert cross-over-studier og cluster-randomiserte studier. Et annet inklusjonskriterium var at danseterapien skulle være utført av en utøver som hadde gått gjennom opplæring som danseterapi eller var ansett for å være kvalifisert i landet der studien ble gjennomført.

Forskerne fant bare tre studier der danseterapi var nevnt, men ikke i noen av dem var danseterapien levert av en kvalifisert danseterapeut. Forskerne konkluderte med at det trengs studier av høy metodisk kvalitet, store utvalg og klar beskrivelse av tiltakene for å vurdere om danseterapi er et effektivt tiltak ved demens.

Helsebiblioteket og The Cochrane Library

The Cochrane Library regnes som den mest ansette databasen for systematiske oversikter innen medisinske fag. Cochrane Library lages av den internasjonale organisasjonen Cochrane Collaboration. Helsebiblioteket har kjøpt fri Cochrane Library for alle med norsk IP-adresse.

Les mer: Dance movement therapy for dementia (Cochrane Library)

Kritiserer henvisningsplikt til akutt-team (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

fortvilet mann
Ekspertrådet ønsker å understreke at det er pasienten som har definisjonsretten til eget problem. Ill.foto: JonGorr, iStockphoto

– Henvisningsplikten til ambulante akutt-team er uheldig, mener Ekspertrådet i Kompetansetjenesten ROP.

Av Frøy Lode Wiig

Ambulante team skal være et reelt alternativ til innleggelse for mennesker i krise. Henvisningsplikten og krav om egenandel blir til hinder for dette, skriver Ekspertrådet i Kompetansetjenesten ROP i en uttalelse på NAPHAs nettsider. Artikkelen er skrevet av Liv Jerven, enhetsleder i Sykehuset Innlandet, Morten Brodahl, erfaringskonsulent i Kompetansetjenesten ROP og Harald Aasen fra Norsk Psykologforening på vegne av Kompetansetjenesten ROPs ekspertråd.

Her er uttalelsen i sin helhet:   «Ambulante akutt-team innenfor psykisk helse skal, som navnet tilsier, gi akutt hjelp til mennesker i krise. Det er snakk om pasienter som er så dårlige at det vil være fare for liv og helse om de ikke får den hjelpen de trenger der og da. I tillegg har den det gjelder ofte en kaotisk hverdag og dårlig økonomi. Ekspertrådet i Nasjonal kompetansetjeneste ROP mener at henvisningsplikt til akutt-teamet og krav om egenandel for behandling fra teamet svekker helsetilbudet til en svært sårbar gruppe.

Les mer: Kritiserer henvisningsplikt til akutt-team (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Slår alarm om rus- og psykiatritjenestene (Dagens Medisin)

Ung mann på madrass med røyk og glass
Det er vanskelig å få orden på livet uten et trygt sted å bo. Ill.foto: Colourbox

Manglende botilbud og integrert behandling. Mangelfull utredning av somatisk og psykisk sykdom og rusavhengighet. Dette er risikoutsatte områder slik fagfolk beskriver tjenestene til personer med samtidig rus- og psykisk lidelse (ROP).

Av Lisbeth Nilsen

Høsten 2015 gjennomførte Helsetilsynet en risikovurdering av tjenestene til pasienter med samtidig rus- og psykiatrilidelse (ROP-lidelse). Rapporten var klar tidligere i år. Guri Spilhaug, leder av Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin (NFRAM), mener situasjonen er alvorlig, men ikke overraskende.

– Det er alvorlig at disse områdene fremdeles betraktes som særlig risikoutsatte og kan svikte både i spesialisthelsetjenesten og i kommunale tjenester. Vi vår har ikke noen egen oversikt over hvordan tjenestene til ROP-pasienter fungerer på landsbasis men funnene i rapporten er dessverre ikke overraskende, men gjenkjennbare, sier Guri Spilhaug til Dagens Medisin.

Les mer: Slår alarm om rus- og psykiatritjenestene (Dagens Medisin)

Bokanmeldelse: En milepæl i musikkterapi og eldreomsorg (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Helhetlig bok selv om den er skrevet av mange bidragsytere.

Brynjulf Stige og Hanne Mette Ridder er ledende skikkelser i musikkterapifaget. Denne fagoversikten inneholder tekster fra flere av de fremste forskerne og utøverne innen musikkterapi og eldreomsorg i Norge og Danmark.

Anmeldt av Audun Myskja 

Bidrag fra profilerte medisinere som Knut Engedal, Are Brean og Geir Olve Skeie illustrerer at bokens målgruppe går utover musikkterapifaget. Jeg har selv vært med på flere antologier innen tilgrensende fagområder. Slike oversikter med ulike kapittelforfattere er ofte belemret med sprikende tilnærminger og ujevn kvalitet.

Denne samlingen gir derimot fra første stund et helhetlig inntrykk. Den første delen belyser grunnlaget for å bruke musikk, både i et nevrobiologisk og et sosiokulturelt perspektiv. Del 2 viser bruken av musikk i samvær- og hverdagspraksis. Del 3 gir innblikk i musikkterapeutisk praksis tilpasset kliniske problemstillinger. Del 4 tar for seg tverrfaglig samarbeid og fagutvikling. De fire delene belyser hverandre gjensidig, og tar faget musikkterapi ut av et ensidig profesjonsfokus og inn i en større økologisk sammenheng i helsevesen og samfunn.

Stige, Brynjulf Ridder, Hanne Mette Musikkterapi og eldrehelse 280 s, tab, ill. Oslo: Universitetsforlaget, 2016. Pris NOK 399 ISBN 978-82-15-02463-9

Les hele anmeldelsen her: En milepæl i musikkterapi og eldreomsorg (Tidsskrift for Den norske legeforening)

 

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: