Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Psykisk helsearbeid

Medikamentfrie behandlingstilbud i psykisk helsevern (Erfaringskompetanse.no)

Bilde: Hund på strand
Fysisk aktivitet er en av behandlingsformene som tilbys. Ill.foto: Runar Eggen

I den siste tiden har vi presentert ulike tilbud under betegnelsen «Medisinfrie behandlingstilbud».

Av Eskil Skjeldal

Det har blitt vist et spekter av ulike terapeutiske tilnærminger, og vi har presentert noen av medikamentfrie tilbudene som er opprettet med bakgrunn i oppdragsbrev til de regionale helseforetakene fra Helse- og omsorgsdepartementet 2015.

Målet med denne serien har vært å vise frem noe av det mangfoldet av tilbud som finnes for behandling av psykiske helseplager for både pasienter, pårørende, behandlere og andre interesserte.

Les mer: Medikamentfrie behandlingstilbud i psykisk helsevern – en oppsummering (Erfaringskompetanse.no)

Bedre omsorg, færre selvmord? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Hender fulle av piller
Overdose med legemidler er en vanlig metode blant kvinner. Ill.foto: Colourbox.

Arbeidet med å forebygge selvmord i psykisk helsevern i dag handler mer om å implementere formelle og instrumentelle prosedyrer enn å legge til rette for best mulig omsorg for pasientene.

Av Julia Hagen, Heidi Hjelmeland, Kristin Espeland og Birthe Loa Knizek

Mange tar sitt eget liv eller gjør selvmordsforsøk mens de er innlagt i psykiatriske døgnavdelinger. Legger vi for liten vekt på å gi god omsorg til selvmordsutsatte pasienter?

I november 2017 publiserte Helsedirektoratet et læringsnotat fra direktoratets meldeordning hvor det fremkom at de i 2015 og 2016 mottok 283 meldinger om selvmord fra spesialisthelsetjenesten. 58 av selvmordene skjedde under innleggelse i psykiatrisk døgnenhet. Læringsnotatet peker på svikt i beskyttelsestiltak (f.eks. at pasienten hadde tilgang på legemidler og farlige gjenstander), mangler i forbindelse med selvmordsrisikovurdering (f.eks. manglende utført og dokumentert selvmordsrisikovurdering eller manglende oppfølging i etterkant av vurderingen) samt ressursproblemer (f.eks. mangel på lege/psykolog og personell med helsefaglig utdanning som kjenner pasienten).

Vi savner mer oppmerksomhet omkring kvaliteten ved den omsorgen som ytes til selvmordstruede pasienter.

Les mer: Bedre omsorg, færre selvmord? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Her finner du lovkommentarer og fortolkninger av helselovgivningen

Dommer med juridiske dokumenter
Lovkommentarer og fortolkninger er spredt på flere nettsteder. Ill.foto: Colourbox.

Alle lover og forskrifter finnes oppdatert til enhver tid på Lovdatas åpne nettsted. Men lovkommentarer og fortolkninger vil du finne flere steder.

Spesielt viktige er nettstedene til Helsedirektoratet og Helsetilsynet. Hos Helsedirektoratet vil du finne lovfortolkninger, brev og uttalelser for lovene som Helsedirektoratet forvalter.

Hos Helsetilsynet finner du et utvalg av relevant regelverk om sosiale tjenester, barnevern-, helse- og omsorgstjenester er samlet i denne regelverksmenyen.

Men Helsedirektoratet og Helsetilsynet er ikke alene om lovkommentarer. På Regjeringen.no ligger departementenes lovkommentarer og fortolkninger ordnet etter tema. Ett av temaene er helse- og sosialrett.

Her er de viktigste lovkommentarsidene for deg som arbeider i helsevesenet:

Arbeider du innen psykisk helsefeltet, finner du det viktigste her:

Hos Lovdata finner du lover, forskrifter og høyesterettsavgjørelser, men også Statens Personalhåndbok. Det finnes også flere nettsteder der du kan finne fortolkninger og lovkommentarer, men denne oversikten bør kunne gi deg et fornuftig sted å starte letingen.

Samhandling undersøkt i ny studie – hva er viktig for recovery? (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

sammen er vi sterke
Etablering av relasjoner er bra for recovery. Ill.foto: Colourbox..

Kontinuitet, fleksibilitet og medbestemmelse fremheves som viktig i en ny norsk studie. Personer med brukererfaring har delt sine erfaringer, og gir råd om samhandling som støtter bedringsprosessen.

Turid Møller Olsø

Ti personer i alderen 18-54 år har deltatt i den kvalitative utforskende studien, som er presentert i den vitenskapelige artikkelen Continuity of care as experienced by mental health service users – a qualitative study (av Eva Biringer, Miriam Hartveit, Bengt Sundfør, Torleif Ruud og Marit Borg, publisert i BMC Health Service Research i 2017).

Deltagerne i studien hadde erfaringer med bruk av ulike helse- og sosialtjenester på grunn av ulike former for psykisk helse- og/eller rusproblemer.  Til sammen peker fem områder seg ut som viktige i recoveryorientert samhandling: Relasjoner, timing, gjensidighet, valgmuligheter og informasjon.

Positivt med samme kontaktperson over tid

Kontakten med hjelperne ble fremhevet som særlig positiv når kontaktpersonen var den samme over tid. Derimot, når mulighetene for å kontakte noen man tidligere har fått god hjelp av, men som arbeidet i en annen del av systemet er små, ble dette til hinder for bedringsprosessen. For noen medførte dette tilleggsbelastninger, som økt angst, frustrasjon og en følelse av å bli avvist. Det å måtte fortelle sin historie gjentatte ganger til stadig nye behandlere/kontaktpersoner, samt gjennomgå de samme testene mange ganger kunne også oppleves som en tilleggsbelastning.

Hjelp til riktig tid

Det er viktig at man får hjelp når man trenger det, for å unngå å bli verre. Blant deltagerne i studien var det kun en som ikke hadde erfart å måtte vente på behandling. I ventetiden opplevdes det strevsomt å håndtere hverdagen og det var stor spenning knyttet til den behandlingen man ventet på. Mange mente de kunne unngått «stopp» i bedringsprosessen, hvis tjenestene hadde vært mer tilgjengelige når de trengte det. De ville også følt seg tryggere på hva de selv kunne gjøre for å bli bedre, hvis de hadde blitt bedre informert om planlagt behandling.

Gjensidig kontakt

Deltagerne opplevde det slitsomt og krevende når det kun var opp til dem selv å ta kontakt med tjenestene. Mange manglet energi, og følte seg utslitt på grunn av problemene de hadde. De mistet tillit til fagpersoner som ikke holdt avtaler, og ble skuffet når dette skjedde. Når derimot behandlere på eget initiativ tok kontakt utenom avtaletidene, opplevde de dette veldig positivt.

Mulighet til å velge

Der de selv hadde fått mulighet til å delta i beslutninger om behandling og behandlingssted, var dette recoverystøttende. Det bidro til behandling nært der de bodde, nært familie og andre støttepersoner, og dette fikk stor betydning for bedringsprosessen. De aller fleste hadde gode erfaringer med å få ta del i beslutningen om når behandlingen skulle avsluttes. Det satte de veldig pris på.

Recoverystøttende tjenester

Å ikke få tilgang til tjenestene når de trengte det, opplevdes som en risiko for å bli verre. Hyppige «brudd» i kontakten med hjelpere ble til hinder for bedring. I studien etterlyses organisatoriske endringer som i større grad enn i dag setter et likeverdig forhold mellom den som trenger hjelp og den som skal hjelpe i sentrum.

Mer informasjon

Noen opplevde også å ha for lite kunnskap om planlagt behandling, og var på grunn av dette veldig utrygge i rollen som bruker/pasient. De etterlyste kommunikasjonsverktøy som kunne gjøre det lettere for brukerne og tjenesteutøverne å kommunisere med hverandre.

Råd til tjenestene

På bakgrunn av sine erfaringer gir studiedeltagerne følgende konkrete råd til tjenester som ønsker å støtte recovery bedre:

  • Snakk mer sammen på tvers av ulike tjenestetilbud Involver brukere og pårørende mer
  • La kontinuitet og personlige relasjoner få større betydning, også på tvers av tjenestetilbud
  • Gjør tjenestetilbudene mer fleksible

Les mer: Samhandling undersøkt i ny studie – hva er viktig for recovery? (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

Her kan kommuner søke om tilskudd til arbeid med psykisk utviklingshemming

gutt med Downs syndrom
Kommunene kan få ganske store tilskudd. Ill.foto: Colourbox.

Helsedirektoratet gir tilskudd til kommuners arbeid med psykisk utviklingshemmede. Tilskuddet er blant annet avhengig av hvor mange personer med utviklingshemming (utviklingsforstyrrelser) som kommunen er ansvarlig for.

Antall personer med psykisk utviklingshemming danner grunnlag for utregning av rammetilskudd i kommunen. Kommunene kan søke om tilskudd til særlig krevende tjenester.

Fristen for å søke om tilskudd er 04.04.2018.

Aktuelle lenker:

Helsedirektoratets side om psykisk utviklingshemming

Helsebibliotekets sider om psykisk utviklingshemming

Musikk kan lindre depresjon (Dagens Medisin)

musikkelever
Musikkterapi kombinert med standard behandling var mer effektivt enn standard behandling alene. Ill.foto: Colourbox.

Musikkterapi i kombinasjon med standard behandling for depresjon gir en klinisk relevant forskjell i effekt, mener forskerne bak en ny Cochrane-rapport.

Av Lisbeth Nilsen

Forsker Christian Gold ved, Griegakademiets senter for musikkterapiforsking, Uni Research Helse er sisteforfatter av en oppdatert Cochrane-oversikt på musikkterapi som behandling ved depresjon. Konklusjonen er at musikkterapi kan lette symptomer på depresjon og angst og bidra til at deprimerte fungerer bedre i hverdagen. Det skriver Uni Research Helse.

Klinisk relevant

Studiene har sammenlignet effekten av musikkterapi med vanlig behandling, som kan være en kombinasjon av for eksempel terapi og medisiner, samt med kun psykologisk behandling og kun medisiner. Mens det var signifikant bedre effekt av musikkterapi i kombinasjon med standard behandling, var det ingen forskjell på musikkterapi sammenlignet med kun psykologisk behandling eller bare legemiddelbehandling.

For legerapportert depresjon tilsvarte forskjellen i effekt 9,8 poeng på Hamilton Rating Scale for Depression (HAM-D). Også for selvrapportert depresjon var det en klar forskjell, målt som 8,5 poeng på Beck Depression Inventory (BDI). Forskerne mener forskjellene er klinisk relevante.

Les mer: Musikk kan lindre depresjon (Dagens Medisin)

Økt livskvalitet gjennom økologisk tilpasning (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Mann som føres bort med tvang
Utfordrende atferd avtar ofte ved åpnere omsorgsformer. Ill.foto: Colourbox

Reduksjon i bruk av tvang og makt overfor en person med utviklingshemning og autisme

Av Leif Hugo Stubrud,  Lene Bredesen, Vegard Roaldkvam Larsen, Camilla Svennevik og Simen Wehler

Utviklingshemnings- og autismefeltet har lenge vært dominert av tilnærminger som vektlegger ferdigheter og atferd. Den økologiske modellen inkluderer brukerens omgivelser og retter seg mot å øke livskvaliteten. Lovgivningen åpner for bruk av tvang og makt overfor personer med utviklingshemning for å avgrense og hindre atferd som utfordrer omgivelsene. Dette innebærer at det kan brukes fysisk kraft og/eller påvirkning og regulering mot personens vilje.

Fagmiljøer har en lovfestet plikt til å tilrettelegge for minst mulig bruk av tvang og makt gjennom å finne andre løsninger (Helse- og omsorgstjenesteloven, 2011, kapittel 9). I en oversikt fra Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemning (NAKU) (NAKU, 2017) vedrørende forskning om bruk av tvang og makt er det oppført 41 publikasjoner fra 1992 til 2016. De fleste omhandler juridiske, rettssikkerhetsmessige og forvaltningsmessige spørsmål. Under 10 omhandler mer direkte spørsmål om forekomst av utfordrende atferd og tilrettelegging for mindre tvang og makt gjennom intervensjoner og utvikling av andre løsninger. NAKU påpeker i oversikten at det er gjennomført lite forskning, og det er et betydelig behov for mer systematisk kunnskap om andre løsninger.

I denne studien skal vi følge en mann med utviklingshemning og autisme, med atferd som i stor grad utfordrer sine omgivelser. Vi vil vise hvordan intervensjonene overfor ham endret seg fra omfattende fysiske intervensjoner overfor atferden, til vektlegging av hjelp til regulering av emosjoner og opplevd subjektivt velvære.

Hos personer med utviklingshemning er omsorgsmotstand, selvskading og skade mot andre de hyppigst forekommende atferdsformene som fører til bruk av tvang. Dette kom fram i to undersøkelser fra Sør-Trøndelag og Østfold. Omtrent 70 % av personene i undersøkelsene hadde en eller flere psykiske lidelser (Nøttestad & Revis, 2006; Stubrud, 2015). Tvangstiltakene delte seg i to typer, fysisk makt og begrensninger, og forekom totalt sett i likt antall. Det ble imidlertid brukt mer fysisk makt overfor de med alvorlig og dyp utviklingshemning, og mer begrensninger overfor de med lett og moderat utviklingshemning (Stubrud, 2015). Blant mennesker med utviklingshemning og samtidig psykisk lidelse er forekomsten av atferd som utfordrer, på mellom 6 % og opp til 40 % (Buitelaar, 1993; Harris, 1992; Quershi & Alborz, 1992), viser internasjonale studier. I en norsk studie fant Myrbakk (2008) at 20 % av personer med utviklingshemning og samtidige psykiske lidelser hadde alvorlig utfordrende atferd. I denne studien skal vi følge en mann med utviklingshemning og autisme med atferd som i stor grad utfordrer sine omgivelser.

Alle former for psykiske lidelser kan forekomme hos personer med utviklingshemning (Cooper et al., 2007; Deb et al., 2001; Halvorsen et al., 2014; Smiley et al., 2007). Forholdet mellom utfordrende atferd og psykiske lidelser er sammensatt (Myrbakk & Tetzchner, 2008). I klinisk praksis må man forholde seg til begge størrelser (Nøttestad & Revis, 2006). Atferd som utfordrer, vil alltid påvirke og være påvirket av måten tjenestetilbudene er utformet på. Uoversiktlige personalgrupper, inkonsistente regler, ignorering av brukernes behov og for store krav om å utføre bestemte handlinger kan føre til at personer med utviklingshemning får større vansker med å kommunisere og forstå (Jacobsen, Bjerkan & Sørlie, 2009, Tetzchner, 2003, The British Psychological Society & The Royal College of Psychiatrists, 2015).

Studier av atferd som utfordrer, viser at forekomsten i institusjoner er betydelig høyere enn i åpne omsorgsformer. Dette gjelder også omsorgsmiljøer utenfor institusjoner som har de samme kjennetegnene som institusjoner. Slike kjennetegn er mangel på meningsfylte aktiviteter, liten sosial støtte, høy forekomst av fysiske intervensjoner eller tiltak, og lav omsorgsgrad (Carr et al., 2002). The British Psychological Society og The Royal College of Psychiatrists (2015) benevner denne typen av omgivelser utfordrende miljø («challenging environment»), mens omgivelser som bygger på det motsatte, kalles tilpasset miljø («capable environment»). Tilpassede miljøer er nær forbundet med positiv støtte, utviklingsorientering, ikke-fysiske intervensjoner eller tiltak og orientering mot livskvalitet.

Les mer: Økt livskvalitet gjennom økologisk tilpasning (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Musikkterapi og traumebevisst omsorg i barnevernet (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

ungdommer som spiller bongotrommer
Deltakelse i musikkterapi kan gi trivsel og opplevelse av tilhørighet. Ill.foto: Colourbox.

Miljøterapeuter, fosterforeldre og saksbehandlere forteller at musikkterapi virker som en form for traumebevisst omsorg og sikrer deltakelsesfremmende praksis i barnevernets arbeid.

Av Viggo Krüger, Dag Ø. Nordanger og Brynjulf Stige

Mange barn og unge under barnevernets omsorgstiltak sliter med psykisk helseutfordringer. Kayed og kolleger (2014) fant at hele 70 prosent av ungdommer i barnevernsinstitusjoner oppfylte kriteriene for en psykisk lidelse, mens Lehmann og kolleger (2013) fant at det samme gjaldt for over 50 prosent av fosterbarn i alderen 0–12 år. Traumebelastningen i disse gruppene er høy. Rundt 70 prosent av ungdommene i institusjoner hadde opplevd relasjonelle traumer i sin oppvekst, og det samme gjaldt for over 50 prosent av fosterbarna (Kayed et al., 2014; Lehmann et al., 2013).

I Norge er musikkterapi tatt i bruk av barnevernsinstitusjoner og i fosterhjemstjenesten i noen av landets kommuner (Krüger & Strandbu, 2015). Tilbudene har hatt som utgangspunkt at barn og unge under omsorg av barnevernet har rettigheter forankret i Barnekonvensjonen, der musikkterapitilbudene i særlig grad har hatt barns rett til deltakelse i fokus. Det vil si barns rett til å bli sett, hørt og forstått i spørsmål om fritid, skole og beslutningsprosesser. Funn fra studier som har sett på disse tilbudene, indikerer at deltakelse i musikkterapi kan skape trivsel og følelsesmessig påkobling, strukturer for læring og deltakelse, opplevelse av tilhørighet i et fellesskap samt mulighet til å si fra og bli hørt som gruppe (Krüger, 2012; Krüger & Stige, 2014; Krüger et al., 2014).

Les mer: Musikkterapi og traumebevisst omsorg i barnevernet (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: