Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Psykisk helsearbeid

Dette skal alle legespesialistar læra seg (Helsedirektoratet)

ill.foto: Colourbox
Framtidas spesialistar skal ha betre kompetanse i å kommunisere med pasientar. ill.foto: Colourbox

Fyrste del av ny spesialistutdanning for legar trer i kraft 1. mars 2017. I den nye ordninga er det «læringsmål» som definerer det legane skal forstå, kunne og være i stand til å gjere som ferdige spesialistar.

Helsedirektoratet har no vedteke læringsmåla som til saman dekker det grunnleggande sett av kompetansar alle legar må ha for å verte spesialistar. Læringsmåla er utarbeidd i dialog med relevante fagmiljø, og har vore på høyring hos alle aktuelle partar. Frå 1. mars er det mogleg å søke om opptak til fyrste del av den nye utdanningaer.

Les meir og sjå alle læringsmåla her: Ny spesialistutdanning for legar – læringsmål vedtekne (Helsedirektoratet)

Bokanmeldelse: Motiverende samtaler i eldreomsorgen (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bokforside
Motiverende samtale kan bidra til økt selvbestemmelse og bedre forståelse hos hjelperne.

Dette er en viktig bok. Målet med boken er å stimulere til bruk av motiverende samtale (Motivational Interviewing på engelsk, forkortelsen MI brukes også på norsk) som strategi for å styrke livskvalitet og mestring hos eldre i ulike deler av eldreomsorgen.

Anmeldt av Torgeir Gilje Lid 

Forfatterne, to svenske psykologer, henvender seg i innledningen til alle aktører i eldreomsorgen, inkludert pårørende og frivillige, men de glemmer legene. Men på tross av denne utelatelsen er dette en viktig bok også for leger.

Begrunnelsen for dette er at forfatterne forklarer og viser med utallige eksempler hvordan motiverende samtaler kan bidra til økt selvbestemmelse for pasientene, økt forståelse hos de ulike hjelperne og, gjennom dette, bedret livskvalitet og mestring.

Eksemplene i boken spenner vidt og omfatter blant annet livsstilsfaktorer som røyking og alkohol, deltagelse i sosialt liv og viktige beslutninger om boforhold og det å ta imot hjelp. Boken gir også gode eksempler på bruk av motiverende samtaler ved kognitiv svikt og demens.

Les mer: Motiverende samtaler i eldreomsorgen (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Ivarsson, Barbro Holm og Ortiz, Liria. MI – Motiverende samtaler:  En praktisk håndbok for eldreomsorgen. 115 s, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2016. Pris NOK 299 ISBN 978-82-05-49242-4

Innhenter erfaringer om medisinfri behandling (Dagens Medisin)

Motiverende intervju. Ill.foto: Colourbox.
Det fins lite forskning om medikamentfri behandling av alvorlige psykiske lidelser. Ill.foto: Colourbox.

De regionale helseforetakene har fått 250.000 kroner i støtte fra Helsedirektoratet til nettverkssamlinger for de kliniske fagmiljøene og forskerne som arbeider med evalueringen av medikamentfri behandling i psykisk helsevern.

Lisbeth Nilsen

Alle regionale helseforetak (RHF) skulle innen 1. juni i fjor ha etablert tilbud om medikamentfri behandling for pasienter innen psykisk helsevern. Nå samles erfaringene fra de ulike tilbudene i landet. RHF-ene har fått 250.000 kroner i støtte fra Helsedirektoratet for å arrangere tre nettverkssamlinger for de kliniske fagmiljøene og forskerne som arbeider med evalueringen.

– Helseregionene har valgt å løse oppdraget svært ulikt. Det er begrenset med erfaring med medikamentfri behandling av alvorlig psykisk lidelse og det har derfor vært stor interesse for å møtes på tvers av regionene for å utveksle erfaringer, sier psykologspesialist og seksjonsleder for psykisk helse og rus i Helse Nord, Jon Tomas Finnsson til Dagens Medisin.

Les mer: Innhenter erfaringer om medisinfri behandling (Dagens Medisin)

Én av fem opplever dårligere samhandling i psykisk helsevern (Dagens Medisin)

Ambulante team består av folk fra forskjellige yrkesgrupper. Ill.foto: AlexMax, iStockphoto
Samarbeid mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten er ikke godt nok.. Ill.foto: AlexMax, iStockphoto

Én av tre kommuner mener at samarbeidet med spesialisthelsetjenesten om pasienter i psykisk helsevern er blitt bedre, mens én av fem mener det er blitt dårligere. 

Lisbeth Nilsen

Dette kommer frem i Sintef-rapporten «Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid 2016: Årsverk, kompetanse og innhold i tjenestene», som er utarbeidet på oppdrag fra Helsedirektoratet.

– At bare halvparten av kommunene har gode erfaringer på dette feltet, er for lavt – etter en opptrappingsplan og fem år etter samhandlingsreformen. Vi skulle gjerne ha visst hva det er som gjør det slik, sier avtalespesialist og spesialrådgiver Ola Marstein i Norsk psykiatrisk forening til Dagens Medisin.

Les mer: Én av fem opplever dårligere samhandling i psykisk helsevern (Dagens Medisin)

Risikovurdering av tjenester til personer med ROP-lidelser (Helsetilsynet)

Ung mann på madrass med røyk og glass
Samtidig og integrert psykisk helsevern og tverrfaglig rusbehandling er viktig for at tjenestene skal lykkes. Ill.foto: Katarina Sundelin, Colourbox

Helsetilsynet har utarbeidet en rapport om risiko for svikt i tjenester til personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse.

Dette er en sårbar gruppe med behov for sammensatte tjenester. Svikt på ett eller flere områder kan gi svært alvorlige konsekvenser.

Risikovurderingen viste at tilbudet til personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse kan svikte innen både spesialisthelsetjeneste og kommunale helse- og sosialtjenester.

De tre mest risikoutsatte områdene er:

  • manglende samtidig og integrert behandling i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)
  • bruker/pasient får ikke tilpasset bolig (inkludert ikke tilpasset innholdet av tjenester i boligen)
  • mangelfull utredning, vurdering og diagnostisering (både somatisk og psykisk helse samt rusavhengighet)

Les hele rapporten her: Risikovurdering av tjenester til personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse

Opplever å bli fratatt kontroll over eget liv (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

Older woman refusing medication at home
Den opplevde tvangen var sterkere enn den formelle tvangen, ifølge brukerundersøkelsen. Ill.foto: Colourbox.

Pasienter underlagt tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold opplever å bli fratatt kontroll over eget liv, og beskriver høy grad av opplevd tvang, viser ny Bruker spør bruker-undersøkelse.

Av Ellen Hoxmark og Roald Lund Fleiner

Rapporten er resultatet av en BSB evaluering gjort i regi av  KBT Midt-Norge, og er gjort på oppdrag av Tromsø kommune, Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN), og Psykisk helsevern i forbindelse med det såkalte TUD-prosjektet i Tromsø.

En del av prosjektet handler om å få vite mer om hvordan mennesker underlagt tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold (TUD) erfarer behandlingen og tjenestene som er involvert.

12 brukere spurt

Rapporten Jeg er redd jeg aldri skal komme meg ut av dette baserer seg på intervjuer og fokusgrupper med til sammen 12 informanter, som alle hadde pasienterfaringer med TUD. Rapporten er skrevet av Astrid Weber, Annika Alexandersen og Dagfinn Bjørgen.

Les mer: Opplever å bli fratatt kontroll over eget liv (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

Individuell plan og egne boligprogrammer gir færre bostedsløse (FHI)

Byggearbeid
Housing First er et boprogram som ser ut til å fungere bedre enn vanlige tjenester. Ill.foto: Colourbox

Boligprogrammer som Housing First og individuelle planer skaffer trolig bolig til flere, sammenlignet med tradisjonelle tiltak. Det er blant resultatene av en ny kunnskapsoversikt fra Folkehelseinstituttet.

Personer uten fast bosted i Norge ble første gang kartlagt i 1997. Registreringer fram til nå viser at antallet bostedsløse har ligget jevnt mellom 5000 og 6500, til tross for et uttalt mål om å redusere hvor mange som ikke har et hjem å gå til. Husbanken ba Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet om å utarbeide en systematisk oversikt om effekten av boligprogrammer og individuell plan (case management). Oversikten er knyttet til bostedsløshet og boligstabilitet blant personer som er, eller står i risiko for å bli, uten fast bosted.

Bedre enn vanlige tjenester

Housing First er et botilbud uten krav til rusfrihet og uten en forventning om at beboerne holder seg unna rusmidler og alkohol.

– Programmet Housing First er trolig bedre enn ordinære tjenester når det gjelder å redusere bostedsløshet. Programmet gir bedre boligstabilitet og forlenger tiden i stabil bolig, sier forsker Heather Menzies Munthe-Kaas ved Folkehelseinstituttet.

– Individuell plan er trolig bedre enn ordinære tjenester når det gjelder å redusere antall personer som er uten fast bosted, fortsetter hun. I den systematiske oversikten sammenstilte forskerne resultater fra 43 randomiserte, kontrollerte studier.

Les mer: Individuell plan og egne boligprogrammer gir færre bostedsløse (FHI)

Psykisk helse og rus: Flere årsverk i kommunene (Helsedirektoratet)

Ill.foto: Kuzma, iStockphoto
Kommunene har gode erfaringer med oppsøkende team. Ill.foto: Kuzma, iStockphoto

Kommunene bruker flere årsverk til arbeid med psykisk helse og rus. Fra 2015 til 2016 har slike årsverk økt med 5,2 prosent.

Dette er blant funnene i rapporten «Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid 2016: Årsverk, kompetanse og innhold i tjenestene» som SINTEF har laget på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Total økning i årsverk rettet mot voksne er 4,7 prosent. Når det gjelder psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene rettet mot voksne har antall årsverk økt med 41 prosent fra 2015 til 2016. De siste årene har kommunene kunnet søke ulike tilskuddsordninger innen rus og psykisk helse, for eksempel rask psykisk helsehjelp og rekrutteringstilskudd for ansettelse av psykologer i kommunen.

Det har også blitt bevilget midler til kommunene for å styrke skolehelsetjenesten, og i 2016 skulle 400 millioner kroner av veksten i kommunenes frie inntekter gå til arbeid innen rusfeltet. Flere kommuner vurderer tjenestetilbudene sine som gode i 2016 enn i 2015.

Les mer: Psykisk helse og rus: Flere årsverk i kommunene (Helsedirektoratet)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: