Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Psykisk helsearbeid

Fysisk aktivitet hos eldre (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Eldre par som sykler
Trening påvirker hjernen gjennom flere mekanismer og anses generelt som gunstig for å unngå sykdom. Ill.foto: Colourbox.

Fysisk aktivitet anbefales ofte for eldre, men det er usikkert hvilke effekter treningen har. Artikkelen sammenfatter et utvalg studier av fysisk aktivitet, hjernens aldring og demens.

Tekst Kolbjørn Brønnick

Den norske befolkningen blir gradvis eldre. Andelen mennesker som er over 80 år, vil ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) trolig stige fra 4 % i 2014 til omtrent 10 % i 2060 (Tønnessen & Syse, 2014). Aldring er assosiert med markert forhøyet risiko for mange former for somatisk sykdom og er den største risikofaktoren for demens (Prince et al., 2013), definert som ervervet, varig og fremadskridende hjernesykdom som medfører kognitiv svikt og sviktende funksjonsevne i dagliglivet (ICD-10: psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser: kliniske beskrivelser og diagnostiske retningslinjer, 1999).

Det finnes ikke systematiserte oppdaterte empiriske data om forekomsten av demens i Norge, men forekomsten i Vest-Europa er ca. 1,6 % for aldersgruppen 60–64 år og stiger til ca. 21,7 % for dem mellom 85 og 89 år og 43,1 % for dem over 90 (Prince et al., 2013). En relativ økning i andelen mennesker over 80 år, som estimert av SSB, vil med andre ord trolig føre til vesentlig økt forekomst av demens. Dette er et folkehelseproblem av stor betydning, siden demens medfører høye samfunnskostnader og redusert livskvalitet for pasienter og pårørende (Winblad et al., 2016). Demens utvikles vanligvis snikende og gradvis, og den vanligste årsaken til demens er Alzheimers sykdom, som står for ca. 60 % av alle demenstilfeller (Kalaria et al., 2008). Oftest har pasienter hatt milde kognitive problemer før demens blir diagnostisert, men uten markant svikt i dagliglivets fungering, og derfor lar ikke diagnosen demens seg stille i denne fasen. Imidlertid brukes gjerne betegnelsen «mild cognitive impairment» (MCI) om en tilstand der pasientens kognisjon er svekket slik at den ligger vesentlig under forventet nivå ut fra utdanningsnivå og alder (Gauthier et al., 2006).

Dette betraktes som en risikofaktor for demens, men mange som har MCI, utvikler ikke en demenstilstand. Normal aldring er dessuten i seg selv assosiert med fremadskridende nevrokognitiv svekkelse, allerede fra man er i 20-årene (Park & Reuter-Lorenz, 2009). Spesielt stor svekkelse ser man for prosesseringshastighet og for kognitive variabler der prosesseringshastighet influerer (Salthouse, 2010). Imidlertid ser man at «krystallisert intelligens», kunnskap og vokabular utvikles positivt gjennom livsløpet – i alle fall til 60-årene (Salthouse, 2010). Den funksjonelle betydningen av dette lar seg ikke enkelt fastslå fordi den vil påvirkes av en rekke faktorer, men for fleksibel tilpasning til nye kognitive utfordringer er det vist at eksekutive funksjoner har stor betydning for funksjonsnivå (Royall, Palmer, Chiodo, & Polk, 2004), også for «normal» aldring.

Les mer:  Vidunderpillen (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Én av ti konsultasjoner gjelder psykiske plager (Dagens Medisin)

Eldre kvinne hos legen
Psykiske problemer er den vanligste enkeltårsak til legebesøk. Ill.foto: AnnettVauteck, iStockphoto

I fjor tok fastleger og legevakt i Norge hånd om over 1,4 millioner konsultasjoner som gjaldt psykiske lidelser.

Lisbeth Nilsen

Det viser nye tall for allmennhelsetjenesten fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Antallet innrapporterte konsultasjoner fra fastlegene og legevaktene i 2016 var på over 14,1 millioner. Syv av ti i Norges befolkning gikk minst én gang til fastlegen i fjor, mens 17 prosent hadde vært på legevakten. I gjennomsnitt oppsøkte folk fastlegen 2,7 ganger. Ikke overraskende hadde eldre flere besøk, med over 5 i gjennomsnitt for 80-åringene og drøyt 4 for dem i alderen 67-79 år. Psykiske plager eller psykisk sykdom var den hyppigste årsaken til at folk oppsøkte legevakt eller fastlege.

Les mer: Én av ti konsultasjoner gjelder psykiske plager (Dagens Medisin)

Her finner du kunnskap om å redusere tvangsbehandling

Det er usikkert hvilke tiltak som virker for å redusere bruken av tvangsbehandling. Ill.foto: Casarsa, iStockphoto

Hvordan kan helsepersonell og helsevesen redusere bruken av tvang? Vi har samlet kunnskapsressurser fra inn- og utland om aktuelle tiltak.

Tvang i psykiatrien er vanskelig, blant annet fordi hensynet til pårørende, samfunnet og pasienten kan stå i strid med hverandre.

Balansegangen mellom ulike hensyn er beskrevet i NOU 2011.9. Det finnes mange eksempler på at tvangsbehandling har blitt opplevd som krenkende av pasienter. Andre ganger har pasienter i ettertid vært positive til at tvang ble anvendt.

Likevel er det et uttrykt politisk og faglig mål at bruken av tvangsbehandling skal reduseres. Et informasjonshefte fra Erfaringskompetanse.no ser tvangsbehandlingen fra pasientenes side.

Psykisk helsevernlovens paragraf 3-3 regulerer muligheten for bruk av tvang, og det er flere vilkår som skal være oppfylt.

Bruken av tvang holder seg nokså konstant i Norge. Helsedirektoratet utga i 2015 en rapport som viste at bruken av tvangsbehandling hadde gått litt ned siden året før, mens antallet klager på tvangsbruk hadde gått noe opp.

Kunnskapssenteret publiserte i 2012 en systematisk oversikt om effekten av tiltak for å redusere bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne. Kunnskapssenterets konklusjon var at de inkluderte studiene hadde for lav kvalitet til at en kunne trekke noen konklusjoner. Hvis du vil ha en oppdatert oversikt over forskning på området, kan du søke i PubMed.

NOU 2011:9, kap. 15.2 sier: Den norske diskusjonen om tvang innenfor psykisk helsevern har tradisjonelt vært fokusert på rettssikkerhetsproblemene ved etablering og opprettholdelse av tvungent vern. Inngrep «under oppholdet» – herunder tvangsmedisineringsproblematikken – har blitt viet mindre oppmerksomhet.

Ett av målene med Samhandlingsreformen er å gi grunnlag for mestring fremfor plastring. Forebygging, habilitering og rehabilitering skulle redusere bruken av tvungent psykisk helsevern.

Forskning

Det finnes en god del forskning på tvangsbehandling, men den kan være vanskelig å finne. Du kan søke i PubMed på coercion psychiatry reduction.

Et eksempel er forskning er om tvungen dagpasient-behandling reduserer innleggelser eller gir færre arrestasjoner av mennesker med alvorlige sinnslidelser. En systematisk oversikt fra Cochrane Library viser at tvungen poliklinisk behandling ikke hadde stor effekt på innleggelser, sosial fungering eller tilfredshet med behandlingen. Det finnes også en systematisk oversikt om pasientens egne, forhåndsregistrerte preferanser, som tar høyde for at han eller hun skulle bli ute av stand til å ta avgjørelser seinere.

Sverige og Danmark

Også i nabolandene våre er det interesse for å redusere tvang i psykiatrien. I Sverige har Socialstyrelsen en samleside om tvang. Socialstyrelsen utgav i 2013 rapporten Bättre vård – mindre tvång? en vurdering av avtalen om å forbedre behandlingen på sengeavdelinger. I 2009 kom rapporten Innehållet i den psykiatriska tvångsvården.

I Danmark er de også opptatt av å få ned tvangsbruken. Sundhed.dk har en samleside for tvang i psykiatrien.

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 06.05.2014.

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Aktuelle søkeord: tvangsbehandling, tvang, reduksjon av tvang

 

Bokanmeldelse: Klassiker om forebyggende helsearbeid (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Boka er godt forankra i fagkunnskap.

Denne læreboka i førebyggjande helsearbeid kom ut første gongen i 1999. No er det den fjerde utgåva som kjem på marknaden.

Anmeldt av Geir Sverre Braut

Det er ikkje så vanleg at norske lærebøker innanfor medisinske emne kjem ut gong etter gong. Det tilseier at vi etter kvart kan kalle boka ein klassikar. Forfattaren gir ei innføring i det medisinske og helsefaglege grunnlaget for førebyggjande helsearbeid og korleis dette blir praktisert her til lands. Språket er folkeleg, men likevel så presist at faglege nyansar ikkje blir borte. Terminologien som blir brukt er gjennomtenkt og konsistent gjennom heile boka.

Forfattaren presenterer grunnfjellet i folkehelsearbeidet på ein trygg måte, med godt ankerfeste i oppdatert fagkunnskap. Referansane er trauste og velprøvde, og viser såleis til litteratur som den ihuga lesaren kan gå til for å kome djupare inn i stoffet. Boka eignar seg derfor godt som ei lærebok i alle typar utdanningar der ein treng ein samlande innføringstekst i førebyggjande og helsefremjande arbeid.

Les meir: Ein klassikar i ny utgåve (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Mæland, John Gunnar Forebyggende helsearbeid Folkehelsearbeid i teori og praksis. 4. utg. 245 s., ill. Oslo: Universitetsforlaget, 2016. Pris: NOK 459 ISBN 978-82-15-02616-9

Selvhenvisning øker brukerinvolvering, men lite annet (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Økt  brukerstyring kan være bra for brukerne, selv om det ikke gir økonomisk gevinst. Ill.foto: Colourbox.

Å kunne henvise seg selv til innleggelse i psykisk helsevern øker brukernes autonomi, men har ingen effekt på omfanget av bruken av sykehustjenester, viser ny, norsk undersøkelse.

Sissel Johanne Drag

– Positivt for brukerne, selv om det ikke gir økonomisk gevinst, mener erfaringskonsulent Morten Brodahl.

Flere steder i landet kan personer med psykisk sykdom henvise seg selv til sykehusinnleggelse når det røyner på. Formålet med ordningen med selvhenvisning er å sørge for at terskelen er lav for kortvarige sykehusinnleggelser, og for at brukerne skal være mer involvert i avgjørelser om egen behandling.

En gruppe forskere knyttet til St. Olavs hospital i Trondheim har sett på effekten av selvhenvisning for personer med alvorlige psykiske lidelser. I den nylig publiserte studien A randomized controlled trial comparing selfreferral to inpatient treatment and treatment as usual in patients with severe mental disorders sammenlignet de selvhenvisning med vanlige henvisnings- og behandlingsrutiner. Ifølge forfatterne er dette den første randomiserte, kontrollerte undersøkelsen som er gjort på effekten av selvhenvisning til sykehusinnleggelser for personer med alvorlig psykisk sykdom.

Deltakerne

Studien hadde 54 deltakere, som alle hadde alvorlige psykiske lidelser. Deltakerne i selvhenvisningsgruppa kunne legge seg inn på sykehus i opptil fem dager med minst to ukers pause mellom innleggelsene. De fikk ingen tilleggsbehandling utover det som vanligvis ble tilbudt ved sykehuset. Kontrollgruppa mottok vanlig behandling, og ble tilbudt muligheten til selvhenvisning da studieperioden var over. Alle deltakerne sto fritt til å følge vanlige henvisnings- og behandlingsrutiner, uansett hvilken gruppe de var anvist til.

Funnene

Av de 26 deltakerne i selvhenvisningsgruppa, benyttet 20 se av muligheten til selvhenvisning, med et gjennomsnitt på 1,5 innleggelser og fem dager på sykehus. Det var ingen forskjell mellom gruppene når det gjaldt antall innleggelsesdager, antall innleggelser eller bruk av tvang. Å gi personer med alvorlig psykisk lidelse muligheten til selvhenvisning endret ikke noe på bruken av sykehustjenester, konkluderer forfatterne.

Les mer: Selvhenvisning øker brukerinvolvering, men lite annet (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Mellom to stoler (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Ung mann på madrass med røyk og glass
En god diagnose og behandling avhenger av at man forstår hvordan ruslidelser og psykiske lidelser påvirker hverandre. Ill.foto: Katarina Sundelin, Colourbox

Rusbehandling og psykologisk behandling er organisert hver for seg. Dette skaper problemer for pasienter med begge typer utfordringer.

Tekst Hanne Jacobsen Lillevold

Mye tyder på at en stor andel av pasienter med ruslidelse har en samtidig psykisk lidelse. Rusbruk kan fungere kamuflerende og villedende på et eventuelt underliggende symptombilde, og symptomer som følger med en ruslidelse, kan forveksles med symptomer på en psykisk lidelse. Det kan således være vanskelig og tidkrevende å få et tydelig og helhetlig diagnostisk bilde i møte med pasienter med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse, ofte samlet under begrepet ROP-lidelse.

Bildet kan være sammensatt, og det kan være behov for behandling av begge lidelser samtidig. Dette utfordrer et behandlingssystem som bygger på en inndeling i separate og spesialiserte enheter, der feltene rus og psykisk helsevern anses som to forskjellige felter med egen avdelings- eller divisjonstilhørighet.

Denne organiseringen forutsetter at det på henvisningstidspunktet er tydelig hvilken avdelingstilhørighet pasienten skal ha. I denne artikkelen vil jeg gjennomgå et utvalg av studier av sammenhenger mellom ruslidelser og psykiske lidelser som belyser ulike utfordringer og funn knyttet til det å skille symptomer som følge av en ruslidelse fra symptomer på en psykisk lidelse. I lys av disse funnene vil jeg diskutere anbefalt behandling for pasienter med ROP-lidelser, og stille spørsmål ved hvorvidt ROP-pasientgruppen egentlig får et hensiktsmessig og godt behandlingstilbud under dagens delte organisering av fagfeltene rus og psykisk helse.

Les mer: Mellom to stoler (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Pakkeforløp for psykoselidelser: Må ha likt tilbud over hele landet (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Psykiske lidelser diagnostiseres oftest i tjueårsalderen. Ill.foto: Yuri_Arcurs, iStockphoto.

– Vi må bort fra at hva slags behandling brukere får avhenger av lokale tilbud og lokale kjepphester, sa Jan Olav Johannessen da han presenterte pakkeforløpet for psykoselidelser på Helsedirektoratets rådslag. 

Av Frøy Lode Wiig

Frem mot 2020 skal helsemyndighetene utvikle og iverksette flere pakkeforløp innen psykisk helse og rus. Hittil i år har Helsedirektoratet arrangert flere rådslag for å diskutere utkast til pakkeforløp innen utredning ved psykiske lidelser og behandling i tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

I slutten av april var det rådslag om pakkeforløpet for psykoselidelser. Professor Jan Olav Johannessen fra Stavanger universitetssykehus er fagansvarlig i arbeidsgruppen. Han understrekte at pakkeforløpet bygger på nasjonal faglig retningslinje for psykoselidelser – og at retningslinjen fremdeles gjelder med hensyn til hva som er god behandling. Imidlertid mener Johannesen at ambisjonene ikke er høye nok.

Les mer: Må ha likt tilbud over hele landet (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Slik skal selvmord forebygges blant samer (Dagens Medisin)

Innsatsen vil bli konsentrert om samiske menn. Ill.foto: profeta, iStockphoto

Den første planen for selvmordsforebygging som retter seg spesielt mot samer, er klar. 

Målfrid Bordvik

Planen inneholder 11 strategier som skal forbedre samers psykiske helse og forhindre selvmord. Planen retter seg mot samer både i Norge, Sverige og Finland. Man vet lite om omfanget av selvmord blant samer, men forskning tyder på at risikoen for selvmord er høyere blant samiske menn enn majoritetsbefolkningen. For kvinner er risikoen på nivå med befolkningen for øvrig.

Les mer: Slik skal selvmord forebygges blant samer (Dagens Medisin)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: