Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Psykisk helsearbeid

Bokanmeldelse: Meget god lærebok i psykiatri (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Pensum for studenter er tydelig markert.

Bogen udgives som den fjerde udgave af Lærebok i psykiatri, men både redaktion, forfatterpanel og indhold har gennemgået en omfattende forandring siden den sidste udgaven blev udgivet i 2012.

Anmeldt av Merete Nordentoft

Målgruppen er først og fremmest medicin- og psykologistuderende, alment praktiserende læger og psykologer, der skal beskæftige sig med psykiatri på specialistniveau. Bogen er opbygget af 32 kapitler, som dækker et bredt spektrum inden for psykiatrien. For at tydeliggøre at ikke alt forventes at være pensum for studenterne er dele af stoffet trykt med mindre skrift, men selv det der er trykt med stor skrift er ganske omfattende og udtryk for et højt fagligt niveau og ambitiøse mål for, hvad studenterne skal kunne.

Bogen indledes med en række kapitler, som ikke er sygdomsspecifikke. Kapitlerne om psykiatriens historie, og molekylærgenetik og neurobiologi er indholdsmættede og forbilledligt klare.

Les mer:  Meget god lærebok i psykiatri (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Ulrik Frederik Malt Ole A. Andreassen Eva Albertsen Malt et al. red. Lærebok i psykiatri 4. utg., 1 064 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2018. Pris NOK 1 049 ISBN 978-82-05-49463-3

Diagnose eller ikke diagnose – det er spørsmålet (ROP)

utfylling av skjema
De fleste brukere foretrekker å få en diagnose fordi det bekrefter deres egen opplevelse. Ill.foto: Colourbox.

Hvordan opplever brukere, leger og pårørende å få og gi en diagnose på psykisk lidelse? Engelske forskere har forsøkt å gi svar i en ny, omfattende oversikt.

Av Sissel Drag

Mange klinikere mener at brukerne har rett til en diagnose, men de er samtidig bekymret for at diagnostisering skal gjøre skade. De fleste brukere, derimot, foretrekker å få en diagnose fordi dette bekrefter deres egen opplevelse. Dette er blant hovedfunnene i en ny systematisk oversikt om hvordan utredningsprosessen oppleves av brukere, klinikere og pårørende.

Studien er utarbeidet av britiske forskere og ernylig publisert i det anerkjente tidsskriftet The Lancet: Experiencing mental health diagnosis: a systematic review of service user, clinician, and carer perspectives across clinical settings Tidligere forskning og erfaring har vist at det er uklart hvilken effekt det å få en diagnose kan ha for brukeren, og diagnostisering er heller ikke entydig positivt for helsepersonale.

Utviklet modell for utredning

Forfatterne søkte i fem databaser etter relevant litteratur og inkluderte 78 studier i oversikten. Litteraturen kom fra 13 ulike land og det totale antallet deltakere var 2228. Diagnosene omfattet psykotiske lidelser, depresjon, personlighetsforstyrrelser, bipolar lidelse, angst, spiseforstyrrelser og blandingsdiagnose.

På bakgrunn av funnene har forfatterne utarbeidet en modell som viser hvilke tema som er viktige å ta hensyn til i en utredningsprosess:

  • deling av og tilgang til informasjon
  • samarbeid
  • timing
  • stigma
  • den funksjonelle verdien av en diagnose for tilfriskning

Forskerne tenker seg at denne modellen kan fungere som en støtte både for den som skal utrede og den som skal utredes.

Les mer: Diagnose eller ikke diagnose – det er spørsmålet (ROP)

Helsesøstre har blitt helsesykepleiere

deprimert ung jente hos helsesøster
Helsesykepleierne har arbeidet grundig med navneendringen. Illustrasjonsfoto: Colourbox.

Helseminister Bent Høie og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland kunngjorde 12. september at helsesøstre fra nå av skal hete helsesykepleiere.

Det er lenge siden sykesøstre ble sykepleiere, og etter tittelendringen ble det vanligere for menn å bli sykepleiere. Det har hittil vært få menn som har valgt  å bli helsesøstre, men rekrutteringen av menn håper man skal endre seg når tittelen endres. Helsesøstrene har arbeidet grundig med navneendringen, og det er en omfattende prosess bak NSFs forslag.

Landsgruppen for helsesøstre har diskutert tittelen på sine generalforsamlinger siden 60-tallet. På NSFs Landsmøte i 2015 ble det vedtatt at man skulle få kjønnsnøytrale titler for spesialsykepleiere. Forbundsstyret nedsatte i september 2017 en bredt sammensatt arbeidsgruppe som skulle vurdere helsesøstertittelen.

Ikke alle vet at helsesøstre er sykepleiere

Mange er uvitende om hvor omfattende utdanning helsesøstre har. Helsesøstre er ikke bare sykepleiere, men har et års videreutdanning på toppen av dette. Endringen av yrkestittelen kan dermed være med å øke yrkets anseelse.

Les mer hos Sykepleierforbundet

Relevante søkeord: sykepleiere, helsesykepleiere, helsesøstre, helsebrødre, skolehelsetjeneste, ungdom, helsesøster, helsebror, helsesykepleier

 

Nye pakkeforløp for psykisk helse og rus: Bedre behandling og mer forutsigbarhet (Regjeringen.no)

kalender
Pakkeforløpene setter klare frister for når pasienten skal få time i spesialisthelsetjenesten. Ill.foto: Colourbox.

Nå innføres pakkeforløp for psykisk helse og rus i helsetjenesten. Fra 1. januar 2019 kan pasienter henvises til de tre første pakkeforløpene.

– Vi trenger trygghet og forutsigbarhet når sykdom rammer. Å ikke vite hva som skjer gjør det tyngre å være syk. I 2015 innførte regjeringen pakkeforløp for kreft. Det har ført til at kreftpasientene har fått bedre behandling og føler seg tryggere. Nå skal pasienter med psykiske lidelser og rusproblemer få den samme tryggheten og forutsigbarheten, sier helseminister Bent Høie.

Pakkeforløp innebærer at pasienten skal få vite hva som skal skje – når det skal skje – og hvem som har ansvaret. Hver pasient får sin egen koordinator, som skal være pasienten og pårørendes kontaktperson. Koordinatoren skal sørge for at pasienten unngår unødvendig venting og at det blir kontinuitet i behandlingen.

Raskere utredning og behandling

Pasientene skal få raskere utredning og behandling. På samme måte som i pakkeforløpene for kreft innføres noen forløpstider. Utredning skal gjennomføres innen seks uker. For personer som henvises til pakkeforløp innen rusbehandling, skal det ikke være opphold mellom avrusning og behandling. For lidelser som psykoser og alvorlige spiseforstyrrelser anbefales det at ventetiden er maksimalt sju dager fra henvisningen er mottatt til første samtale i spesialisthelsetjenesten.

Brukermedvirkning

Brukermedvirkning er helt sentralt i pakkeforløpene. Pasienten skal involveres i å lage behandlingsplan og skal kunne gi tilbakemelding underveis, slik at behandlingen kan justeres om nødvendig.

– Pasienten skal ha medvirkning i alle avgjørelser om sin egen behandling og oppfølging. Hans eller hennes pårørende skal også involveres der det er hensiktsmessig. Det er brukerne som er eksperter på eget liv, og bedre involvering av pasienten og pårørende vil gi bedre behandling, sier Høie.

Les mer: Nye pakkeforløp for psykisk helse og rus: Bedre behandling og mer forutsigbarhet (regjeringen.no)

En av Helsebibliotekets tidsskriftspakker går ut fra nyttår

psykolog i samtale med pasient

Kuttet i tidsskrifttilbudet fra Helsebiblioteket gjelder også deg som jobber i psykisk helse-feltet. Ill.foto: Colourbox.

Fra 1. januar 2019 går Taylor & Francis-pakken ut av Helsebibliotekets tidsskrifttilbud. Det betyr blant annet at flere psykiatri- og psykologitidsskrifter ikke kan leses i fulltekst via Helsebiblioteket lenger.

Bakgrunnen er innsparinger.

Blant abonnementene som går ut, er:

  • Alcoholism Treatment Quarterly
  • Behavioral Sleep Medicine
  • International Journal of Psychiatry in Clinical Practice
  • International Review of Psychiatry
  • Journal Of Addictive Diseases
  • Journal Of Child & Adolescent Substance Abuse
  • Journal Of Dual Diagnosis
  • Journal Of Ethnicity In Substance Abuse
  • Journal of Psychoactive Drugs
  • Nordic Journal of Psychiatry
  • Psychiatry: Interpersonal and Biological Processes
  • Psychology, Health & Medicine
  • Substance Abuse
  • The Neurodiagnostic Journal
  • World Journal of Biological Psychiatry

En rekke andre tidsskrifter er fortsatt tilgjengelige.

Les mer: Kutt i tidsskrifttilbudet på Helsebiblioteket

 

Store forskjeller i holdninger til tvang blant fagfolk i psykiatrien (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Avvisende kvinne
Formålet med studien var å bidra til kunnskap om etiske problemer ved bruk av tvang og håndtering av dem. Ill.foto: Colourbox.

Blant fagfolk i psykisk helsevern avdekker en spørreundersøkelse med tenkte kasuistikker at psykiatere mye oftere ville ha brukt tvang enn psykologer. Mange fagfolk ville bryte loven.

Av Olaf Gjerløw Aasland, Tonje Lossius Husum, Reidun Førde, Reidar Pedersen

Som et ledd i myndighetenes forsøk på å redusere bruk av tvang i psykisk helsevern fikk Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo i 2011 midler til et bredt anlagt prosjekt. Formålet var å bidra til mer kunnskap om etiske utfordringer ved bruk av tvang og hvordan slike best kan håndteres.

Et sentralt delprosjekt for å redusere tvangsbruk var å prøve ut og evaluere etiske refleksjonsgrupper på avdelingsnivå. I samarbeid med Legeforskningsinstituttet (LEFO) var et annet delprosjekt å gjennomføre en nasjonal spørreundersøkelse blant de fem vanligste yrkesgruppene i psykisk helsevern og rusvern; psykiatere, psykologer, sykepleiere, andre fagutdannede og hjelpeyrker, bl.a. for å kartlegge yrkesmessige forskjeller. Et av målene var å undersøke holdninger til tvang.

Den første artikkelen fra dette delprosjektet er nylig publisert , og vi ønsker her å dele resultatene med en bredere offentlighet. Via aktuelle fagorganisasjoner ble det sendt elektroniske spørreskjemaer til alle medlemmer som arbeidet med psykisk helse eller rus, til sammen 15 576 i hele landet. Med denne indirekte utsendelsen var det ikke mulig å purre, og svarprosenten var 7,5 (1 160/15 576).

I spørreskjemaet var det seks kliniske situasjoner hvor bruk av tvang kunne være aktuelt (ramme 1). I hver vignett var det foreslått 3–5 handlingsalternativer, der minst ett innebar bruk av tvang. På to av vignettene (D og E) var noen av alternativene ulovlige, men dette var ikke nevnt i spørreskjemaet.

Les resten av artikkelen her: Store forskjeller i holdninger til tvang blant fagfolk i psykiatrien (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Det blir til mellom oss (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

et barns hånd holder fast i en voksen hånd
Når to mennesker møtes, skapes noe nytt. Ill.foto: Colourbox

Ingen blir til uten i samspill med andre. Utviklingsrettet, intersubjektiv terapi vektlegger hvordan selve relasjonen er endringsskapende.

Av Gry Sannem Hustad

Fra første stund er mennesket sosialt og vendt mot andre. Utvikling av selvet og utvikling av relasjoner er to sider av samme sak (Johnsen, Sundet & Torsteinsson, 2000). Beskrivelsen diktet gir av å være alene, gjør intuitivt vondt. Å være i kontakt, bli forstått og føle tilhørighet er helt grunnleggende, og kanskje de viktigste elementene i menneskers psykiske helse – og uhelse. Definisjonen av intersubjektivitet ligger i ordet. Det handler om det som skjer mellom subjekter som møtes. Intersubjektivitet kan defineres som samspillet mellom to ulike subjektive verdener (Benjamin, 1990), eller som et opplevelsesfellesskap mellom to (Hansen, 2012). Når to mennesker møtes, oppstår det noe nytt mellom dem, som er samskapt og noe mer enn individene hver for seg.

Spedbarnsforskningen har gitt empirisk grunnlag for å si at en slik intersubjektiv deling skjer fra det øyeblikket barnet fødes (Stern, 2003). Barn har en medfødt kapasitet til å inngå i samspill, være oppmerksomme på andre og regulere seg i relasjon til andre menneskers intensjoner og følelser. Det er et samspill som handler om gjensidig utveksling og påvirkning av hverandre over tid (Svendsen & Johns, 2016). Perspektivet har i økende grad fått støtte gjennom nevrobiologisk forskning (Hart & Kæreby, 2009). I terapi med barn i et intersubjektivt perspektiv bruker terapeuten kunnskap fra blant annet spedbarnsforskningen som utgangspunkt for å forstå grunnleggende psykologiske og relasjonelle prosesser og hvordan man kan legge til rette for utvikling (se f.eks. Hansen, 2012; Stern, 2003). I terapi søker man å støtte barns utvikling gjennom et fortettet, systematisk og målrettet samspill, med den hensikt å utvikle grunnfunksjoner som selvregulering. Med selvregulering menes å ha kontroll over egne emosjonelle, kognitive, oppmerksomhets-, fysiologiske og relasjonelle prosesser (Braarud & Nordanger, 2011).

Fenomener som synkronisering, imitasjon, affektiv inntoning og felles oppmerksomhet er noe av det som synes å ha effekt for utvikling av selvet og selvregulering både i barns normalutvikling og i terapi (Stern, 2003). Den affektive dialogen tenkes å være av avgjørende betydning for barnets og klientens utvikling (Hansen, 1996). Det er altså ikke først og fremst samtale, lek og det man observerer av aktiviteter, som har virkning. Det er i mikroprosessene som oppstår her og nå i terapirommet, at utviklingen og endringen skjer, i det som Stern (2004) kaller «møte-øyeblikk».

Les mer: Det blir til mellom oss (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Her finner du fagprosedyrer innen psykisk helse

Helsebibliotekets prosedyrer kan gjøre arbeidet litt enklere. Ill.foto: SilviaJansen, iStockphoto

Helsebiblioteket har publisert en rekke fagprosedyrer innenfor psykisk helse. Prosedyrene er utarbeidet i spesialisthelsetjenesten.

Fagprosedyrene er kunnskapsbaserte, laget etter en fast «oppskrift», og skal være lette å finne fram i. For hver prosedyre finner du:

  • Hensikt og omfang
  • Fremgangsmåte
  • Vedlegg
  • Referanser
  • Utarbeidelse

Du finner fagprosedyrene for psykisk helse ved å gå til www.fagprosedyrer.no og så til «Psykisk helse».

Blant psykisk helse-prosedyrene finner du:

Relevante søkeord: fagprosedyrer, psykisk helse, autisme, demens med lewylegemer, lewylegeme, demens, individuell plan, mishandling, barnemishandling, koordinator, psykoedukasjon, psykososial støtte, selvmord, studentpraksis, tvang

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: