Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Psykisk helsearbeid

Ny doktorgrad: Hva fremmer personlig vekst? (ROP.no)

Bokforside
Lauvengs doktorgradsprosjekt er en kvalitativ studie hvor hun har intervjuet 75 studenter, pasienter, lærere og helsearbeidere i Danmark og Norge. (Foto: Frøy Lode Wiig)

I sin doktorgrad har Arnhild Lauveng undersøkt hvilken rolle miljøet kan spille for personlig vekst hos mennesker med alvorlig psykisk sykdom.

Av Frøy Lode Wiig

– Mye av forskningen på alvorlige psykiske lidelser, som psykose, handler om årsak, symptomer, behandling, medisinering og genetikk. Jeg ønsket å utforske om andre tiltak enn tradisjonell psykiatrisk behandling kan ha effekt for denne pasientgruppen, sa Arnhild Lauveng da hun disputerte i slutten av august.

Lauvengs doktorgradsavhandling heter Growing as a person. The possibility of personal development for adults in treatment and education. Lauvengs forskning er en kvalitativ studie hvor hun har sammenlignet to ulike tilbud til mennesker med alvorlige, sammensatte og langvarige psykiske lidelser.

Sammenligner DPS og folkehøyskoler

Det første er behandlingstilbudet ved to ulike distriktspsykiatriske senter (DPS) i Norge. Det andre er tilbudet ved to forskjellige Dagfolkehøyskoler i Danmark. Dette er skoler for voksne med psykiske helseproblemer, som tilbyr et variert undervisningstilbud i både teoretiske og praktiske fag, og «ligner tradisjonelle norske folkehøyskoler,» ifølge Lauveng.

I alt har forskeren gjennomført 75 intervjuer, jevnt fordelt mellom pasienter (14) og helsepersonell (14) ved DPS og studenter (15) og lærere (15) i Danmark.

Samme diagnose, ulike liv

Lauvengs doktorgadsavhandling består av tre forskningsartikler. Den første artikkelen, Same diagnosis, different lives, undersøker hvordan studentene og pasientene beskriver miljøet og egen deltakelse i miljøet på henholdsvis Dagfolkehøyskolene og DPS’ene.

Studentene beskrev et nærende miljø, hvor de følte seg vel og hvor de lærte mye. Undervisningstilbudet ved skolene varierte fra matlaging til poesi. Pasientene, på sin side, beskrev en «kronisk diskontinuitet» mellom oppholdet på avdelingen, som opplevdes godt og trygt, og hjemmet.

– Et av mine aller viktigste funn er at pasientene ved DPS og studentene ved Dagfolkehøyskolene har lignende diagnoser, men helt forskjellige liv. I Danmark er studentene del av et støttende miljø, mens i Norge bruker helsevesenet mye ressurser på at pasientene skal kunne klare seg selv. Jeg tror vi har glemt hvor viktig omgivelsene er når vi snakker om personlig recovery, sa Lauveng.

Hun fortalte også at hun opplevde pasientene ved DPS som friskere da de var på avdelingen og sykere da «de var friske nok til å være hjemme.»

Les mer: Ny doktorgrad: Hva fremmer personlig vekst (ROP)

 

Bokanmeldelse: Tankevekkjande om livet som psykiater (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bokforside
Skildringane av lovstridig og krenkande bruk av tvang er skakande lesnad.

Dette er ei bok som mange vil late seg rive med av, ei engasjerande og lettlesen skildring av dei faglege og etiske vanskane som pregar faget.

Anmeldt av Trond F. Aarre  

Ho rettar seg mot eit vidt publikum og vil vere av interesse for alle som er opptekne av rolla til psykiatrien i samfunnet. Mjaaland skriv yrkesautobiografi. Ettersom alle personar er anonymiserte, er det uråd å etterprøve det ho skriv. Ho gjer det klårt at målet hennar er attkjenning på systemnivå, ikkje på individnivå. Lesaren har ikkje anna val enn å ta henne på ordet og tru på det ho skriv. Det trur eg vi kan gjere.

Ho byr oss den djupt personlege, subjektive sanninga. Boka skildrar psykiatrien i samtida og den nære fortida, slik forfattaren møtte den i arbeid ved Lier sjukehus (del 1), Blakstad sjukehus (del 2) og Drammen DPS (del 3). Framstillinga kretsar i stor grad kring velkjende dilemma som bruk av tvang og spenninga mellom kontroll og tillit. Mjaaland er svært oppteken av faglege hierarki, dominans og makt mellom kollegaer. Skildringane, særleg frå Lier og Blakstad, er nifse og skulle helst ha vore vitnemål frå ei fjern fortid.

Dersom makta gjev seg slike utslag for ein som sjølv er med på å utøve henne, kan me berre lure på korleis makteslause pasientar må oppleve det. Skildringane av lovstridig og krenkande bruk av tvang er skakande lesnad som byggjer opp under kritikken mot tvangsbruken i norsk psykiatri. Ho viser korleis inngripande tiltak vert vedtekne som institusjonell policy utan den individuelle vurderinga som lova krev. Mjaaland verkar desillusjonert over både faget og institusjonane. Ho peikar på at det er i somatikken at den medisinske logikken har gjeve oss mirakel, ikkje i psykisk helsevern.

Les meir: Tankevekkjande om livet som psykiater (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Marianne Mjaaland Tvang og tvil En innsideberetning fra norsk psykiatri. 351 s. Oslo: Kagge forlag, 2017. Pris NOK 399 ISBN 978-82-489-1969-8

Bokanmeldelse: Grundig og nyansert om medikalisering (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Livets inngang og utgang skjer i sykehus og sykehjem, og ikke der vi lever.

Dette er en antologi, og redaktørene er alle ansatt ved Universitetet i Oslo. Det er 13 andre bidragsytere fra Norge, Sverige og Danmark, bl.a. Bjørn Hofmann.

Anmeldt av  Gisle Roksund

Målgruppen er ikke eksplisitt formulert, men boken er etter min oppfatning interessant for alle som er opptatt av medikalisering og overdiagnostikk i et bredt perspektiv.

Antologien består av 12 artikler, alle skrevet av personer med tilknytning til universiteter i Norge, Sverige og Danmark. Temaene spenner over en rekke områder, som medikalisering i et sosiokulturelt perspektiv, AD/HD, håndtering av vold i skolen, psykiske lidelser hos ungdom, bruk av antidepressiver, kosthold, gentesting og terminal pleie.

Les mer: Grundig og nyansert om medikalisering | Tidsskrift for Den norske legeforening

Hilde Bondevik, Ole Jacob Madsen, Kari Nyheim Solbrækkered. Snart er vi alle pasienter Medikalisering i Norden. 384 s, tab. Oslo: Spartacus forlag/Scandinavian Academic Press, 2017. Pris NOK 399 ISBN 978-82-304-0185-9

Reservasjonsrett i psykiatrien nå! (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Pasienter ønsker svar på hvor Norsk psykiatrisk forening står i spørsmålet om reservasjonsrett. Ill.foto: elusivemuse, iStockphoto

I den siste tiden har man i flere medieoppslag avdekket lemfeldig bruk av tvang i psykisk helsevern. Vi som utsettes for tvang har snakket om dette i årtier, uten å få gehør.

Av Merete Nesset og Anne Grethe Teien  

Det er på tide at vi slutter å krenke psykiatriske pasienters rettigheter. Vi krever reservasjonsrett mot tvangsmedisinering nå! Psykiatere og Norsk psykiatrisk forening, er dere med oss? Kravet om juridisk rett til å takke nei til psykiatrisk tvangsbehandling er ikke nytt. I årtier har mennesker med egenerfaring fra psykisk helsevern fremmet et berettiget krav om reservasjonsrett, tidligere også kalt psykiatrisk testamente, uten å ha fått gehør. Vi opplever å bli møtt med taushet fra de fleste hold. Vi vil derfor oppfordre fagfolk til å sette seg grundig inn i problemstillingen og formidle til offentligheten hva de mener. I lengre tid har vi forsøkt å få et klart svar fra Norsk psykiatrisk forening om hvor de står i reservasjonsrettsspørsmålet. Vi vet fremdeles ikke hva de mener. Taushet er også et svar – og en holdning. Vi ber om at nåværende leder for foreningen, Ulrik Malt, gir oss et konkret svar.

Les mer: Reservasjonsrett i psykiatrien nå! (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Verdens beste tidsskrifter om skole og psykologi – gratis tilgjengelige for deg

Bilde: Skolegutt kaster papirfly mot læreren.
Ikke alle barn finner seg like godt til rette på skolen. Ill.foto: JBryson, iStockphoto

Helsebiblioteket har en rekke tidsskrifter som kan være aktuelle for deg som arbeider med barn og skoleungdom. Flere av de er blant de internasjonalt mest anerkjente publikasjonene.

Skolen har nettopp startet igjen, og ulike problemer og utfordringer hos barna kommer til syne. Helsebiblioteket har tidsskrifter som kan hjelpe deg til å forstå og handle.

Noen barn har begynt på ny skole, andre har vanskelig for å finne seg til rette i klassen eller i læringssituasjonen. Mange har kanskje ikke fått den skoleplassen de ønsket seg.

Hos den amerikanske psykologforeningen APA abonnerer vi på tidsskriftene:

Fra andre leverandører abonnerer vi på:

Du må være logget inn på Helsebiblioteket for å lese disse tidsskriftene.

I tillegg kommer BMC Psychology som er fritt tilgjengelig for alle.

Aktuelle lenker:

Helsebibliotekets tidsskrifter om psykisk helse

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Cochrane: Tiltak for å få alvorlig psykisk syke i arbeid

Støttet sysselsetting er et effektivt tiltak for å få folk ut i vanlig arbeid. Ill.foto: DZM, iStockphoto

En grundig analyse publisert innen Cochrane-samarbeidet konkluderer med at visse arbeidstiltak for folk med alvorlig psykisk sykdom er mer effektive enn andre.

Personer med alvorlig psykisk sykdom har hatt høy sannsynlighet for arbeidsledighet og uførhet. Mange har imidlertid ofte et ønske om arbeid.

Personer med alvorlig psykisk sykdom ble tidligere ofte plassert på vernede arbeidsplasser og fikk forhåndstrening som forberedelse til å gå over til vanlig arbeid.

Nå er det også tiltak som fokuserer på rask søking etter ordinært arbeid, med støtte for å beholde jobben, såkalt støttet sysselsetting. I det siste har det vært en voksende interesse i å kombinere støttet sysselsetting med andre arbeidstiltak eller psykiatriske tiltak.

Utvalg

Forskerne inkluderte 48 randomiserte, kontrollerte forsøk som til sammen involverte 8743 pasienter. Av disse studerte 30 støttet sysselsetting, 13 forsterket støttet sysselsetting, 17 forberedelser til yrkeslivet og 6 sysselsetting i overgangsjobber. Psykiatrisk behandling alene var kontrollgruppen for 13 studier.

Funn

Gjennom en direkte sammenlikning og en indirekte sammenlikning vurderte forskerne forskjellen i effekt mellom alle tiltakene og rangerte dem i henhold til dette.

Støttet sysselsetting og forsterket støttet sysselsetting viste seg å være mer effektive enn yrkesforberedende trening, overgangs-sysselsetting eller psykiatrisk behandling alene. Forsterket støttet sysselsetting er litt mer effektivt enn støttet sysselsetting.

Funnene gjaldt både ved direkte sammenlikning (metaanalyse) og ved indirekte sammenlikning (nettverks-metaanalyse).

Nettverks metaanalyse er metaanalyse med indirekte sammenlikning mellom tiltak. For eksempel: Hvis tiltak A er bedre enn tiltak B, og tiltak B er bedre enn tiltak C, vil A være bedre enn C.

Aktuelle lenker:

Les mer:

Interventions for obtaining and maintaining employment in adults with severe mental illness, a network meta-analysis (Cochrane Library)

Hva er metaanalyse (Wikipedia)

E-helse gir høyere trivsel og færre akuttiltak (ROP)

Behandling levert på mobilen kan gi økt trivsel og fleksibilitet for både behandler og pasient. Ill.foto: Geber86, iStockphoto

Det viser tall fra Nederland. De benytter e-helsetiltak mot depresjon, avhengighet, angstlidelser og stress, og tiltakene omfatter både forebygging, behandling og ettervern for å forhindre tilbakefall.

Av Silje Mack

Nederland regnes som ledende i Europa innenfor forskning og utvikling av e-helsetiltak. I 2013 gikk de store aktørene innenfor psykisk helsevern sammen for å utarbeide en analyserapport som tok for seg de forventede kostnadene og utbyttepotensialet ved å implementere teknologiske verktøy i etablerte behandlingsmodeller.

Resultatene viste høy sannsynlighet for økt produktivitet og effektivitet, høyere trivsel og fleksibilitet blant behandlere så vel som pasienter, lavere grad av drastiske akuttiltak og bedre treffsikkerhet på behandlingen som tilbys.

E-helse gir økt kvalitet på behandlingen

E-helse er betydelig mer kostnadseffektivt enn «tradisjonell behandling» ansikt til ansikt i fysiske lokaler, men per i dag benyttes det kun som et supplement til det eksisterende behandlingstilbudet, og altså ikke som en erstatning for menneskelig kontakt. Bransjen kaller dette fenomenet «blended care», eller «kombinert behandling» «Blended care» gir økt selvtillit gjennom bevisstgjøring av egen problematikk ved å tilby verktøy som lar pasienten reflektere rundt og jobbe med seg selv på egenhånd, for eksempel ved å loggføre atferds- eller tankemønstre i en app eller ved å utføre øvelser på nett. På sikt kan disse ferdighetene bidra til en reduksjon i uønsket atferd eller tilbakefall, ettersom pasienten kan forutse risiko på et tidligere tidspunkt. For behandlere vil denne informasjonen gjøre det enklere å skreddersy den videre behandlingen til pasientens aktuelle situasjon og sinnstilstand, og det vil bidra til å optimalisere kontorsamtalene.

Les mer: E-helse gir høyere trivsel og færre akuttiltak (ROP)

Usikker nytte av samhandlingstiltak

Det er relativt lite forskning på effekten av samhandlingstiltak. Ill.foto: AlexMax, iStockphoto

Cochrane Library har nylig publisert en systematisk oversikt over hvor mye samhandling betyr for effektene av helsetjenester.

Formålet med den systematiske oversikten var å vurdere hvor stor virkning praksisbaserte tiltak for å forbedre tverrfaglig samarbeid mellom helse- og sosialtjenesteytere. Tiltakene ble sammenliknet med vanlig praksis og et alternativt tiltak på minst ett av disse utfallene: pasienthelse, kliniske prosesser eller effektivitet.

Forskerne søkte i databasene CENTRAL, MEDLINE, CINAHL, ClinicalTrials.gov og WHO International Clinical Trials Registry Platform og håndsøkte relevante tverrfaglige tidsskrifter fram til november 2015, og de gjennomgikk referanselistene i de inkluderte artiklene. De inkluderte randomiserte, kontrollerte studier, og fant i alt ni studier med i alt 6450 deltakere som tilfredsstilte kriteriene. Det var for få studier til å gjennomføre en meta-analyse.

Flere av studiene hadde høy risiko for bias, og kvaliteten på dataene ble generelt vurdert som lav til svært lav. Det er ikke nok data til å trekke bastante konklusjoner, men forskerne kommenterer at det er gledelig at det har kommet flere studier på området etter at deres datainnsamling ble avsluttet. Mens dette feltet er under utvikling, er det behov for flere stringente studier med varierte metoder, konkluderte forskerne. 

Denne systematiske oversikten ble vurdert som viktig av McMaster PLUS, en tjeneste som kvalitetsvurderer medisinske forskningsartikler.

Les mer: Interprofessional collaboration to improve professional practice and healthcare outcomes.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: