Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Psykisk helsearbeid

Ny rapport: Boligens betydning for annen velferd (Institutt for samfunnsforskning)

lav boligblokk
Det har stor betydning om man eier boligen selv. Ill.foto: Colourbox.

Institutt for samfunnsforskning utga nylig en gjennomgang av norsk og internasjonal forskning om boligens betydning for trivsel og helse. Rapporten konkluderer med at eie er bedre enn å leie, samt at boligens kvalitet og naboforhold påvirker psykisk helse og skoleprestasjoner.

Selv om de fleste bor trygt og godt i Norge i dag, gjelder ikke dette alle. Tall fra 2015 viser at rundt 177 000 personer kan regnes som vanskeligstilte på det norske boligmarkedet.

Gode og trygge boforhold er viktig for å kunne realisere effekter på andre velferdsområder, som utdanning, helse og arbeidsmarkedstilknytning. Mens sammenhengene mellom utdanning, helse og arbeidsmarked er godt dokumentert, er det mindre kunnskap om boligens rolle i velferdspolitikken.

I denne rapporten oppsummerer og evaluerer forskerne litteraturen om hvordan boforhold påvirker folks utdanning, arbeidsmarkedstilknytning og helse. Forskerne var særlig interessert i denne sammenhengen for vanskeligstilte grupper, som lavinntektsfamilier, barn, nyankomme flyktninger og personer med fysiske eller psykiske helseproblemer. De konsentrerte seg om tre sentrale temaer som berører effektene av boforhold på velferdsutfall:

  • disposisjonsform (eie/leie etc.)
  • boligens fysiske kvalitet
  • nabolag

Forskningen finner stort sett en positiv sammenheng mellom det å eie bolig og velferdsutfall. Det ser ut til at dette ofte ikke skyldes selve eierskapet, men at eierskap gir bedre bostabilitet og nabolagseffekter. Boligens fysiske kvalitet ser ut til å påvirke særlig helsen, og barns utdanningsutfall.

 

– Ikke glem tennene (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Tannlege med pasient
Du bør informere pasienter om muligheten for økonomisk stønad til dekning av utgifter til tannbehandling. Ill.foto: Colourbox.

Pasienter med alvorlig psykisk lidelse har dårligere tannhelse enn befolkningen for øvrig. Med enkle grep kan tannhelsetilbudet for denne gruppen styrkes.

Av Tordis Sørensen Høifødt, Elisabeth Lund-Stenvold, Anne Høye

Den norske befolknings tannhelse er blitt klart bedre de siste 30–40 årene, hovedsakelig på grunn av fluorinntak, bedret daglig munnhygiene og økt generell levestandard. Samtidig er det slik at enkelte grupper fortsatt har større behov for tannhelsetjenester enn resten av befolkningen. Dette inkluderer barn og voksne med funksjonshemning, kreftpasienter og pasienter med alvorlig psykisk lidelse eller rusavhengighet. De vanligste tilstandene som affiserer tannhelsen, er karies og periodontitt.

Store forskjeller

Det foreligger få undersøkelser av tannhelse hos alvorlig psykisk syke i Norge, men Haugbo og medarbeidere startet i 2006 et prosjekt ved Lovisenberg Diakonale Sykehus der 260 pasienter med rusavhengighet og psykisk lidelse ble undersøkt og behandlet i løpet av tre år. Nesten halvparten av pasientene anga sterk tannbehandlingsfrykt tidlig i behandlingsforløpet, og ingen hadde gått jevnlig til tannlege. Forekomsten av karies og manglende tenner var høy. Pasienter i aldersgruppen 30–39 år hadde i gjennomsnitt 7,6 tenner med karies. Tilsvarende tall hos friske i aldersgruppen 35–44 år er funnet å være 0,8. Pasientene ved Lovisenberg manglet i gjennomsnitt 3,4 tenner, mens tilsvarende hos friske er funnet å være 1,2. Det er gjort liknende funn i flere internasjonale studier. En metaanalyse viste 2,8 ganger økt risiko for tannløshet hos pasienter med alvorlig psykisk lidelse sammenliknet med resten av befolkningen, og signifikant flere manglende tenner og fyllinger. En studie fra Danmark viste at kun 43 % av pasienter med schizofreni hadde vært hos tannlegen siste år, mot 68 % i den danske befolkningen for øvrig.

Tannhelse er en viktig del av den fysiske helsen, og dårlig tannhelse er relatert til økt forekomst av hjerte- og karsykdom, diabetes, kreft og luftveissykdommer. I tillegg kan dårlig tannstatus påvirke tyggefunksjon og tale og bidra til dårlig selvbilde, som igjen kan begrense sosial fungering. I en kvalitativ undersøkelse fra Sverige fortalte pasienter med alvorlig psykisk lidelse om skam over å ha dårlig tannstatus, belastende erfaring fra tannbehandling og vanskeligheter med å følge opp egen tannhygiene.

Les mer: Ikke glem tennene (Tidsskrift for Den norske legeforening)

E-læringskurs i pakkeforløp innen psykisk helse (Kompetansebroen)

mor og barn i sofaen med pc og nettbrett
E-læringskurs kan du ta hjemme. Ill.foto: Colourbox.

Vestre Viken HF har i samarbeid med blant andre Ahus utarbeidet flere e-læringskurs som omhandler pakkeforløpene.

Det første grunnleggende kurset er publisert på Kompetansebroen. Kurset gir en grunnleggende innføring i pakkeforløp og er beregnet på alle medarbeidere innen psykisk helse og rus.

Klikk her for å gå til E-læringskurset (Kompetansebroen)

Sykehustalen: Innfører ventetidsmål for psykisk helse og rus (Dagens medisin)

venting
Det skal bli under 45 dager for psykisk helsevern for voksne. Ill.foto: Colourbox.

Helseminister Bent Høie vektla raskere endring, kutt i behandling som ikke virker og fortsatt fokus på psykisk helse i sin årlige sykehustale. Skjerpede ventetider er et av kravene.

Av Julie Kalveland

Rikshospitalet:Tirsdag tok helseminister Bent Høie seg en pause fra regjeringsforhandlingene på Hadeland, og kom til Oslo for å holde sin årlige tale til helseledere på alle nivåer i spesialisthelsetjenesten, ledere for profesjonsforeningene og pasientorganisasjoner, og andre aktører i Helse-Norge.

Helseministeren holder fast på samme styringsmål som tidligere år om å redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen, prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling og oppnå bedre kvalitet og pasientsikkerhet.

– Grunnen til at jeg gjentar målene, er ikke fordi jeg er lite oppfinnsom. Styringsmålene er stødige mål som krever langsiktig arbeid. Det er helt nødvendig at vi fortsetter å ha oppmerksomhet på disse områdene, sa Høie i sin tale.

Les mer: Sykehustalen: Innfører ventetidsmål for psykisk helse og rus (Dagens medisin)

Britiske leger vil ha samfunnsutvikling som fremmer psykisk helse

barn på byggeplass
Oppvekstmiljø har betydning for både fysisk og mental helse. Ill.foto: Colourbox.

Den britiske legeforeningen (BMA) vil ha en «Helse i all politikk»-tilnærming, det vil si at det skal være obligatorisk for alle myndighetsorganer å vurdere virkningen av politiske vedtak på helse. Dette går fram av en rapport publisert nylig. 

Legene er bekymret for utbredelsen av psykisk helse-problemer i Storbritannia og for at behovet for psykiatriske helsetjenester skal vokse fortere enn ressursene til å håndtere behovet.

Likevel er mange av faktorene som påvirker folks psykiske helse utenfor legenes daglige innflytelse. Disse faktorene omfatter blant annet oppvekstforhold, levekår, boforhold, arbeidsforhold og hvordan det er å bli gammel i samfunnet. Å støtte forbedring i mental helse krever derfor en omfattende samfunnsmedisinsk tilnærming som forhindrer utvikling av framtidige psykisk helse-problemer, reduserer stigmatisering rundt psykisk sykdom og støtter tilfriskning fra psykisk sykdom.

The British Medical Association går inn for  ‘health in all policies’, altså å gjøre det pålagt for alle myndigheter å foreta en vurdering av virkningen av alle nye politiske planer og policy-endringer på psykisk helse.

Les mer: Tackling the causes: Promoting public mental health and investing in prevention (British Medical Association)

Relevante søkeord: psykisk helse, politikk, oppvekstforhold, levekår, miljø, folkehelse

Bokanmeldelse: Viktig bok om psykiske plager (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Forfatteren vil gjerne ha en mer likeverdig psykiatri. Ill.foto: Colourbox.

Denne boken er oppfølger til utgivelsen Manifest for psykisk helsevern som kom i 2010.

Anmeldt av Gisle Roksund

Forfatteren er avdelingssjef ved Nordfjord psykiatrisenter, fagsjef i Psykisk helsevern, Helse Førde, og spesialist i psykiatri og rus- og avhengighetsmedisin. Målgruppen er fagfolk, studenter og andre som er interessert i psykiske lidelser og rusproblemer. Forfatteren ønsker å fremme en utvikling i psykisk helsevern og rusbehandlingen som går fra paternalisme til likeverd, fra ekspertløsninger til tiltak som bygger på pasientens premisser.

Hovedspørsmålet er hvordan psykiske lidelser og rusproblemer best kan forstås og behandles, og hvem som er best egnet til det. Boken er full av observasjoner og refleksjoner som er formet gjennom et langt liv i klinikken.

Trond F. Aarre En mindre medisinsk psykiatri 196 s. Oslo: Universitetsforlaget, 2018. Pris NOK 399 ISBN 978-82-15-03070-8

Les mer:  Viktig bok om psykiske plager (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bokanmeldelse: Helhetlig kunnskap om demensomsorg (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Skrevet for leger og psykologer, men andre helsearbeidere vil også ha glede av denne boken.

Dette er en lærebok skrevet for helsepersonell, psykologer og leger, men som er til nytte og motivasjon for alle som jobber med personer med demens.

Anmeldt av Tora M. Zimmer Stensvold

Innholdet bygger på den femte utgaven av læreboken Demens – Fakta og utfordringer fra 2009, men er revidert og oppdatert med en bredere faglig og praksisnær tilnærming.

Engedal og Haugen, nestorer innen fagområdet, er redaktører med bakgrunn fra klinisk pasientarbeid, forskning og formidling av kunnskap. Medforfatterne har solid faglig forankring og spisskompetanse. Boken vil bidra til en faglig god demensomsorg gjennom hele sykdomsforløpet.

Knut Engedal, Per Kristian Haugen, red. Demens Sykdommer, diagnostikk og behandling. 398 s, tab, ill. Tønsberg: Forlaget aldring og helse, 2018. Pris NOK 480 ISBN 978-82-8061-339-4

Les mer: Helhetlig kunnskap om demensomsorg (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bokanmeldelse: Om etikk i psykiatrien (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Boken peker på nye handlingsmuligheter.

Etik i psykiatrien er primært en lærebok som henvender seg til studenter og helsepersonell i de psykiske helsetjenestene.

Anmeldt av Reidar Pedersen

Boken kan også være av interesse for dem som jobber med psykisk helse på andre måter, f.eks. ledere, undervisere og brukerorganisasjoner. Boken er skrevet av den danske psykologen og filosofen Jacob Birkler som bl.a. har vært leder for Det Etiske Råd. Forfatterens intensjon er å identifisere og beskrive ulike etiske dilemmaer som helsepersonell møter f.eks. ved bruk av tvang, involvering av pårørende, og håndteringen av taushetsplikten i ulike deler av de psykiske helsetjenestene.

Et hovedmål for forfatteren er å skjerpe den enkelte ansattes blikk for pasienten og å peke på nye handlingsmuligheter.

Jacob Birkler Etik i psykiatrien 215 s, ill. København: Munksgaard, 2018. Pris DKK 275 ISBN 978-87-628-1799-9

Les mer: Om etikk i psykiatrien (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: