Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Psykisk helsearbeid

Psykisk helse og rus: Flere årsverk i kommunene (Helsedirektoratet)

Ill.foto: Kuzma, iStockphoto
Kommunene har gode erfaringer med oppsøkende team. Ill.foto: Kuzma, iStockphoto

Kommunene bruker flere årsverk til arbeid med psykisk helse og rus. Fra 2015 til 2016 har slike årsverk økt med 5,2 prosent.

Dette er blant funnene i rapporten «Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid 2016: Årsverk, kompetanse og innhold i tjenestene» som SINTEF har laget på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Total økning i årsverk rettet mot voksne er 4,7 prosent. Når det gjelder psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene rettet mot voksne har antall årsverk økt med 41 prosent fra 2015 til 2016. De siste årene har kommunene kunnet søke ulike tilskuddsordninger innen rus og psykisk helse, for eksempel rask psykisk helsehjelp og rekrutteringstilskudd for ansettelse av psykologer i kommunen.

Det har også blitt bevilget midler til kommunene for å styrke skolehelsetjenesten, og i 2016 skulle 400 millioner kroner av veksten i kommunenes frie inntekter gå til arbeid innen rusfeltet. Flere kommuner vurderer tjenestetilbudene sine som gode i 2016 enn i 2015.

Les mer: Psykisk helse og rus: Flere årsverk i kommunene (Helsedirektoratet)

Helsepersonell må fremlegge politiattest (Helsetilsynet)

Skålvekt og dommerklubbe
Alle helseforetak skal gjøre lovverket tilgjengelig for personalet. Foto: jgroup, iStockphoto

Fra nyttår 2017 trår en del endringer i lovverket for helsetjenesten i kraft. Det er blant annet innført krav om politiattest for flere yrkesgrupper.

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helsetjenesten er endret. Les mer

I Sosialtjenesteloven er det innført aktivitetsplikt for unge mottakere av stønad til livsopphold (§20, ny §20 a). Les mer

Helse- og omsorgstjenesteloven er oppdatert med endring – krav om framlegging av politiattest for personell som yter kommunale helse- og omsorgstjenester (§ 5-4, ny § 5-4 a).  Les mer

Helsepersonelloven er oppdatert med endringer – krav om framlegging av politiattest for personell som yter spesialisthelsetjenester, tannhelsetjenester og kommunale helse- og omsorgstjenester (§ 20 a). Les mer

Å fungere praktisk og sosialt viktigst for livskvaliteten til ACT-brukere (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Kognitiv terapi for antisosial personlighetsforstyrrelse var ett av tilbudene. Ill.foto iStockphoto.
Ensomhet er et stort problem for mange med psykiske lidelser. Ill.foto iStockphoto.

Evaluering av ACT-teamene i Norge viser at å fungere praktisk og sosialt er viktigere for livskvaliteten blant ACT-brukerne enn å redusere psykosesymptomer.

Av Sissel Drag

I forbindelse med evalueringen av aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT-team) i Norge, har doktorgradsstipendiat Hanne Clausen og medforfatterne publisert resultatene av evalueringen i en artikkelserie. Det første ACT-teamet i Norge ble opprettet i 2009. I artikkelen Associations Between Quality of Life and Functioning in an Assertive Community Treatment Population undersøkte forfatterne sammenhengen mellom livskvalitet og fungering blant ACT-brukere i Norge.

De 149 deltakerne i evalueringen oppga at de var mest fornøyd med personlig sikkerhet, forholdet til familien og bolig. Minst fornøyd var deltakerne med arbeidsliv, økonomi og sexliv. Les også: Antall døgnopphold halvert med ACT-team

Les mer: Å fungere praktisk og sosialt viktigst for livskvaliteten til ACT-brukere (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Skole og jobb på resept i Stavanger

Helsebiblioteket har også et tilbud til deg som er interessert i arbeidspsykologi. Ill.foto: DZM, iStockphoto
Deltakerne får reell erfaring fra  bedrifter. Ill.foto: DZM, iStockphoto

I Stavanger-området blir arbeid og skole foreskrevet som et tilbud tidlig i behandlingen for ungdom mellom 16 og 30.

Å falle utenfor jobb og skole er en risikofaktor for den psykiske helsen, og i Stavanger har de tatt konsekvensen av dette i behandlingen av psykisk syke. Hver enkelt får hjelp til reell arbeidserfaring i ordinære bedrifter gjennom Skole- og Jobbresept-prosjektet. Alle unge har rett til å delta i Jobbresept-prosjektet, og deltakerne blir fulgt opp underveis.

Prosjektet er et samarbeid mellom helsevesenet, NAV, skolen og bedrifter. Helsevesenet gir helsefaglig veiledning til skoler og bedrifter og følger opp deltakerne. Skole- og jobbresept startet i Stavanger i 2007, og ble utvidet til Nord-Rogaland (Haugalandet) i 2012. Prosjektet har vært en suksess, og ifølge NAPHA (2015) har over 380 unge fått hjelp.

Du finner mer informasjon om prosjektet på Helse Stavangers nettsider

 

Angstbehandling spres til utlandet (Dagens Medisin)

Bilde av engstelig kvinne
I Bergen er det utviklet en ny behandling for tvangslidelse. Ill.foto: Don89, istockphoto

Her er nederlandske psykologer i Bergen for å lære om behandlingen som kan kurere tvangstanker på fire dager. Nå spres behandlingsopplegget til andre sykdommer og utover Norges grenser.

Av Målfrid Bordvik

BERGEN: Fem pasienter og fem psykologer ved Kronstad distriktspsykiatriske senter (DPS) i Bergen sitter sammen i et rom.

Alle pasientene sliter med tvangstanker, det vil si påtrengende tanker som tar overhånd og som kan føre til angst og ubehag, som pasienten forsøker å dempe med tvangshandlinger. Mange av pasientene har slitt i årevis og prøvd ulike behandlinger uten å bli friske. Nå er de kommet til professor Gerd Kvale, leder av OCD-teamet i Helse Bergen og psykolog Bjarne Hansen, som sammen har utviklet et konsentrert format for behandling av Obsessive Compulsive Disorder (OCD).

Les mer: Angstbehandling spres til utlandet (Dagens Medisin)

Bokanmeldelse: Kommunikasjon med og uten alternativ (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bokforside
Godt formulert og kortfattet bok.

Du kan trygt lese videre, selv om boken er skrevet for alternativmedisinere.

Anmeldt av Edvin Schei 

Selv om eksemplene er fra terapeutiske tradisjoner som «vi» verken kjenner eller har tro på, er den rik på verktøy for å forstå mennesker og lykkes i hjelperrelasjoner.

Boken er kortfattet, stort sett godt formulert, og forfatteren presenterer leseren for ideer og metoder som kan anvendes i en hvilken som helst klinisk hverdag. Hvis leger hadde mer av den kunnskapen som formidles her, ville kvaliteten vært høyere i helsevesenet, fordi god klinisk kommunikasjon øker legers diagnostiske og terapeutiske kraft.

De to avgjørende oppgavene i pasientkommunikasjon er de samme for alle helbredere, og like vanskelige i alle tradisjoner: å bygge en tillitsfull relasjon og å forstå hvem pasienten er og hva han eller hun faktisk har erfart, vil oppnå og føler og tenker i sakens anledning.

Les mer: Kommunikasjon med og uten alternativ | Tidsskrift for Den norske legeforening

Aalberg, Thore K. Kunsten å kommunisere med pasienter 220 s, ill. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 2016. Pris NOK 369 ISBN 978-82-02-52718-1

Tidsskrift for Norsk psykologforening: Recovery og medisinfritt i praksis

Ill.foto: subtik, iStockphoto
Det handler ikke om å være for eller mot medisiner. Ill.foto: subtik, iStockphoto

De bruker minst mulig medisiner og gir brukerne mye medbestemmelse i terapien. Psykologtidsskriftet har utforsket recoverybehandling i praksis.

Av Nina Strand

– Så du innlegget om medisinfrie alternativer i Aftenposten i dag? Jeg har knapt rukket å sette meg i besøksstolen på John Vegard Leinslies kontor før han spør. Psykologen, som er fagdirektør ved Hurdalsjøen Recoverysenter, er irritert. Han sikter til et debattinnlegg i Aftenposten med tittelen «Medisinfrie alternativer – et udokumentert sjansespill?».

Jan Ivar Røssberg, professor og overlege ved Universitetet i Oslo, kritiserer Bent Høies krav om at alle regionale helseforetak skal ha et medisinfritt behandlingstilbud for personer med alvorlige psykiske lidelser. «Det stemmer ikke, som Høie flere ganger har hevdet, at det finnes veldokumenterte behandlingsmetoder uten bruk av medikamenter for personer med psykotiske lidelser», skriver Røssberg (14.6.16).

– Dette er en polarisering av debatten, sukker Leinslie. – Det handler ikke om å være for eller imot medisiner. Poenget er måten vi bruker medisinene på. Diskusjonen handler om riktig bruk av medisiner. Og om at folk som går på medisiner over lang tid, har det veldig dårlig. Samtidig vet vi som har lang erfaring i psykisk helsevern for folk med psykoser, at medisiner kan være både riktig og viktig i behandlingen.

– Brukerne, og kanskje særlig brukerorganisasjonene, er mer skeptiske til medikamenter?

– Ja. Og jeg er enig: Feilmedisinering er et problem. Men vi må ikke låse oss fast i posisjoner. Jeg er redd for at hele prosjektet med å få ned medisinbruken skal strande fordi debatten blir så polarisert. Det tjener ikke noen. Sannheten ligger ikke i ytterpunktene. Jeg synes det er forkastelig av denne professoren å fremstille det som at det ikke finnes evidensbasert behandling uten medisiner. Vi vet at andre typer behandling virker, sier psykologen. Riktig bruk av medisiner. Det er her han mener Recoverysenteret skal være. Senteret er altså ikke et rent medisinfritt behandlingssted, slik man kan få inntrykk av fra omtaler i presse og sosiale medier.

Les mer: Attraktivt og utenfor (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Relasjonens betydning i psykoterapi (Tidsskrift for Den norske legeforening)

I Europa har Freuds tanker om psykoterapi vært viktige. Ill.foto: Colourbox.
I Europa har Freuds tanker om psykoterapi vært viktige. Ill.foto: Colourbox.

Hvordan den terapeutiske relasjonen skal brukes i psykoterapi, er et hett tema både i Norge og internasjonalt. Relasjonens betydning er vektlagt forskjellig i de forskjellige psykologiske teorier og innen terapifeltet.

Av Espen Bjerke

Den terapeutiske relasjonen inneholder rasjonelle og irrasjonelle elementer. I kognitiv, relasjonell og psykodynamisk terapi forstås og vektlegges relasjonens betydning i samtalebehandlingen forskjellig.

Det blir ofte hevdet at Sigmund Freud (1856 – 1939) bygde opp en énpersonspsykologi der individets drifter og driftshåndtering var det viktigste og der relasjonene kom i annen rekke. Harry Stack Sullivan (1892 – 1949) regnes som grunnleggeren av interpersonlig teori. Han var preget av nyere vitenskapsteoretiske strømninger som positivisme, pragmatisme og operasjonalisme, det vil si at det er det sansbare, det praktisk anvendelige og operasjonaliserbare som gjelder også innen psykologi og psykiatri.

Disse strømningene, som sto sterkt i USA, sto i motsetning til europeisk forankret metafysikk, som innbefattet Freuds ideer om det intrapsykiske. Sullivan kritiserte Freuds definisjon av det individuelle sinn som den grunnenheten som skulle studeres og lanserte en annen modell for hvordan menneskene er skrudd sammen. Først og fremst hevdet han at mennesket av natur er dyadisk, i kontinuerlig samhandling med andre.

Les mer: Relasjonens betydning i psykoterapi (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: